Aon Raza Naqvi (red.)
Third Culture Kids Ă… vokse opp mellom kulturer
Forord Third Culture Kids (TCK) er barn og unge som vokser opp mellom kulturer. Begrepet ble først brukt av forskerne John og Ruth Useem i 1950-årene, om barna til amerikanske borgere som bodde i utlandet. Ruth Useem beskrev mennesker som opplevde ulike standarder for mellommenneskelig atferd, arbeidsrelaterte normer, koder for livsstil, perspektiver og kommunikasjon. Hun mente de erfaringene skapte en ny kulturell gruppe. Det er vanskelig å snakke for alle. Det er faktisk umulig. Men i denne boken har vi virkelig forsøkt å få med en representativ bit av det mangfoldet vi ser her til lands i dag. Kall gjerne prosjektet for «rebranding» av flerkultur i Norge. For hittil har historiene om flerkultur stort sett handlet om negative livsforhold, dødelig kulturkræsj, slang og kriminalitet. Målet med boken er å utvide narrativene som finnes om Third Culture Kids i vårt langstrakte land. Jeg håper boken vil bidra til å avlive fordommer, myter og stereotypier, og være et motargument til en ensidig fremstilling av nordmenn med litt mer melanin i huden – for kanskje er ikke alle undertrykt. Kall det en håndbok for neste generasjon, og en selvbiografi av generasjonene før dem. Kall det en plattform for viktige stemmer, der vi tar ordet selv, framfor å bli tolket eller feiltolket av andre. Hver bidragsyter er like verdifull – for alle er alt for noen. Jeg håper virkelig at alle som leser denne boken finner noen dere kan relatere til, eller finne dere selv i.
Kjære alle bidragsytere
Tusen, tusen takk for at dere deler historiene deres med oss. Bidragene vil gi håp til muslimen som føler seg utenfor i samfunnet, gi råd til utlendingen som tror at han/hun aldri vil føle seg hjemme, gi mot til dem som ønsker å bane sin egen vei, motivere den kreative som er redd for å følge drømmene sine, gi en stemningsrapport og samtidig skape et rom for å dele livserfaringer med fremtidige Third Culture Kids. Vi vil lage et motsvar til en økende aggressiv retorikk og et negativt, ensidig og generaliserende bilde av flerkulturelle, som dessverre er en økende tendens i den vestlige verden. Takk for at dere har hjulpet oss i vårt forsøk på dette! Portrettene av dere som ressurssterke, omtenksomme og hardtarbeidende mennesker, er viktigere enn noen gang nå. Som en som vokste opp på 1990- og tidlig 2000-tallet, vet jeg hvor mye jeg savnet å se opp til noen som så ut som meg. Kids trenger forbilder som ser ut som dem og som åpent reflekterer over spørsmål som er relevante for dem. Noen de kan gå i fotsporene til. Dere er de forbildene, for dere baner vei. Dere representerer det ekte mangfoldet, som verken er problemfritt eller bare kjipt. Dere er de personene jeg i oppveksten har brukt som eksempler i møte med trangsynthet og rasisme. Jeg
er veldig takknemlig for at dere er samlet i denne boken, for første gang. Shout out til Trans94 som gjorde et tilsvarende prosjekt i Sverige, og som over en lunsj sa «dere burde gjøre dette i Norge». Det var alt som skulle til for at jeg senere den uken kontaktet Gyldendal Norsk Forlag. En ekstra takk til Ali Wali som satt meg i kontakt med Trans94. Jeg vil også takke Also Known As som har laget en forbanna fin bok, med design som komplementerer hver historie, og har et stilrent, spennende uttrykk. At omslaget fanget øyet ditt, er takket være Michael Ray VC Angeles og Even Suseg sin gode smak og kompetanse. Sist, men ikke minst, vil jeg rose min medredaktør Arild Rossebø. Med sine gode, konstruktive tilbakemeldinger har han ledet hver tekst inn i mål. Takk, Arild! Med Fritt Ord, Kulturrådet og Gyldendal i ryggen er jeg både takknemlig og stolt av å kunne presentere dette arbeidet. Aon Raza Naqvi
Innholdsfortegnelse 6
Michael Angeles
10
Jonis Josef
18
Fatimah Mahdi
22
Sandeep Singh
26
Leo Ajkic
34
Kamzy Gunaratnam
40
Marta Tveit
46
Chirag Patel
50
Mohammed Fadlabi
56
ÂŤAishaÂť
64
Galvan Mehidi
70
Felipe Orellana Castro
76
Tanita Saranya Landgraf
82
Philip Emilio
90
Aon Raza Naqvi
98
Kim Thanh Ngo
104
Sarah Zahid
108
Nora Ibrahim
112
Mohamed Chakiri
120
Iselin Shumba
126
Hassan Naqvi
136
Lil Halima
144
Faten Mahdi
152
Arif Salum
162
Hamsika Premkumar
168
Andreas Haglund
176
Elnaz Gargari
182
Mona Berntsen
190
Zeshan Shakar
Third Culture Kids
9
Third Culture Kids
Navn Aon Raza Navnesen Naaqui
10
11
Third Culture Kids
Jonis Josef Navn: Jonis Josef Sted: Oslo Alder: 26 Yrke: Komiker Hvor er du fra? Rypevegen 2 D, 3743 Skien
Jonis Josef Jonis Josef Abdulle Afrah (1992). Er en norsksomalisk komiker fra Skien. Etter å ha jobbet som aksjemegler i noen år, fant Jonis Josef ut at hans store lidenskap var standup. Han hadde sin debut på scenen i 2014, og har siden 2015 jobbet fulltid som
12 komiker. Han fikk sitt gjennombrudd det følgende året, og ble nominert til «Årets Gjennombrudd» på Komiprisen i 2017, og til komikernes egen «Stå opppris» i 2018. Han er for tiden ute med serien «Kongen av Gulset» på NRK.
Jeg har en teori om at alle større byer har et «Gulset». Holmlia i Oslo, Slettheia i Kristiansand og Loddefjord i Bergen.
Verdens verste beste land
Min far kom til Norge tidlig på 1980-tallet. Han ble tvangsplassert på Notodden. Stakkars fyr. Dette var åtte år før Bluesfestivalen var et faktum. På denne tiden hadde Notodden ingenting. Ingenting! Spesielt ingen med utenlandsk opphav. Dette var en surrealistisk opplevelse for min far, og sikkert like surrealistisk for dem rundt ham. Alt var nytt og skummelt, ifølge pappa. Det var kaldt. Veldig kaldt. Ikke bare kaldt på termometeret, for det var det var det så absolutt også, men det var kald stemning – ensomt og isolert. De fleste pappa møtte på, var skeptiske til ham. Han mente det var rasisme, jeg sier meg enig, men jeg vil også tro at mye av denne rasismen heller kom fra et lite informert sted, enn fra hat, hvis dere skjønner. Han snakket ikke språket, hadde ingen
venner, hadde dårlig råd – men til tross for dette var han fornøyd og så optimistisk på fremtiden. Han kom nemlig fra Somalia. Somalia var (og er) kåret til det absolutt verste landet i verden å bo i. Norge, på den helt andre siden, var kåret til verdens beste. Sånn sett var optimismen veldig, veldig forståelig. Spol 27 år frem. Far har nå for lengst flyttet fra Notodden til Skien. Nærmere bestemt Gulset. Han har gjennom statlige programmer blitt gjenforent med min mor og min eldste bror, som levde livets glade (?) dager i Somalia. De har så fått flere barn som er født i Norge, som somaliere oftest gjør. Jeg er én av disse.