nr. 3 2012 by Arbeiderpartiet

INNHOL D

14 Gro om sitt politiske liv

06 Arbeidskraften er vår

største ressurs

07 Den norske modellen 08 – Partiet for folk flest

10 Likestillingspartiet

09 Analysen

04 Stiftelsen

12 Kulturorganisasjonen

« Den opprinnelige plakaten med de kjente

folket i arbeid» er fra 1933 (til venstre). Vi har

20 Klar for den lange valgkampen

125-årsjubileumet, med elementer som representerer den

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

18 Det er medlemmene som

slagordene «By og land hand i hand» og «Hele ønsket å lage en ny og moderne versjon av denne til

17 Partiets salt er partiet

21 Facebook-side 22 Skal bygge kunnskaps-Norge videre

politikken vi fører i dag

24 – Gratulerer med dagen!

(til høyre). Vi håper du

29 Inspirasjon

liker den!

30 Grasrot

utgis av Arbeiderpartiet Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen Redaktør: Mari Brenli Bidragsytere: Tore Sinding Bekkedal, Aslak Berg, Håvard Fossbakken, Bjørn Tore Hansen, Jo Heinum, Kristine Nordenson Kallset, Siril Kobbeltvedt Herseth, Adrian Nøttestad, Jens Stoltenberg, Bernt Sønvisen, Hadia Tajik, Jan Christian Vestre, Øyvind Wennesland, Svein Bjørn Aasnes. Tips, ris og ros: sammen@arbeiderpartiet.no E-avis: sammen.mittap.no A-post: Arbeiderpartiet Postboks 8743, Youngstorget 0028 Oslo Produksjon og administrasjon: LO Media Forsiden: Hanne Berkaak Design: Thomas Løland og Robert Mehmet Mulleng Sezer Trykk: Aktietrykkeriet as Opplag: 65 000 ISSN: 1503-6855 Facebook.com on.fb.me/jensstoltenberg on.fb.me/helgapedersen on.fb.me/raymondjohansen on.fb.me/arbeiderpartiet on.fb.me/jonasgahrstore on.fb.me/annikenhuitfeldt Twitter.com @jensstoltenberg @raymondjohansen @helgape @jonasgahrstore @AHuitfeldt @EspenBarthEide @arbeiderpartiet mittArbeiderparti.no jensstoltenberg.no grasrotpartiet.no faktabasen.no Youtube.com/ Arbeiderpartiet

Frihet i 125 år I 125 år har Arbeiderpartiet kjempet små og store kamper for at mennesker skal få leve trygge og gode liv. Vi har mye å være stolte av, og vi vet at det fortsatt er mye som er ugjort. I dette nummeret av Sammen skal vi se oss litt tilbake og feire oss selv, men aller viktigst skal vi se fremover mot nye mål. Vårt prosjekt er et frihetsprosjekt. Vårt parti ble stiftet i troen på at mennesker selv kan skape sin egen historie. Eksemplene på hva vi som drivende politisk kraft har fått til sammen med våre allierte, er mange. Fagbevegelsen, frivillig sektor, andre politiske partier og i flertallsregjering de siste syv årene. Jeg har lyst til å nevne tre eksempler på store frihetsprosjekter vår bevegelse har gått i bresjen for. Først handlet det om den historiske arbeiderklassen. Vanlige mennesker brukte styrken i politisk organisering – i et parti – til å løfte sin klasse inn til deltakelse, velferd og makt. Det var det største prosjektet i det forrige århundret. Slagene sto om helt grunnleggende faglige og sosiale rettigheter; åtte timers arbeidsdag, sykelønnsordning og alderstrygd for alle. Det sto om arbeidsfolks rett til å leve anstendige liv. Ingenting kom gratis, men vi tok opp kampen og seiret. Arbeiderkampen ble fulgt opp av et annet frihetsprosjekt; kvinnekampen. Stemmerett, rett til selvbestemt abort, utdanningsmuligheter, barnehageplass og foreldrepermisjon. Kvinnene brukte Arbeiderpartiet som sitt politiske redskap, og lyktes. Det er heller ikke tilfeldig at sosialdemokratiet er pådrivere for de homofiles rettigheter. Også det er et stort frihetsprosjekt. Det var Trygve Brattelis regjering som avkriminaliserte det å være homofil. Det var vår regjering som ga homofile rett til å gifte seg med den de elsker. Den røde tråden i vår historie, er at vi har hentet stadig nye grupper inn i det norske fellesskapet. Fortsatt er det mennesker som ikke opplever å være en del av fellesskapet. Det kan være rusmisbrukeren du ser i parken. Eller naboen som sliter med å finne seg til rette i arbeidslivet. Å stå på utsiden skaper ensomhet og urettferdighet. Å inkludere vil alltid stå sentralt for oss i Arbeiderpartiet. Derfor skal vi være et redskap for dem som i dag står utenfor fellesskapet. Arbeiderpartiet skal også i de neste 125 årene fortsette den politiske kampen for å inkludere alle. Det gjør vi i kommunene, gjennom frivillig sektor, gjennom utdanning og arbeid til alle. Det er vårt felles ansvar. Jeg håper du vil være med på å gjøre et godt land enda bedre. Jeg håper du finner frem verveblokka og spør kjente og ukjente om de kunne tenke seg å melde seg inn i Arbeiderpartiet. Jeg håper du står på stand og snakker med dem du treffer om hva som er viktig for dem. Jeg håper du vil delta i programprosessen og på samråd der ny politikk skapes. Det er vi, hver og en av oss, som utgjør Arbeiderpartiet. Og det er vi sammen som skal fortsette arbeidet for et mer rettferdig og inkluderende samfunn, også de neste 125 årene.

Flickr.com/ Arbeiderpartiet 03-2012

∆

S A MMEN

ALLE FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV

1887: Det forenede norske Arbeiderparti blir stiftet. Skifter navn til Det norske Arbeiderparti i 1891. 1898: Stemmerett for alle menn over 25 år. Arbeiderpartiet får inn i alt 20 representanter ved kommunevalget.

1901: Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 30. desember. Det var opprinnelig et forbund for foreninger i Oslo, som DNAs Kvindeforening i Kristiania (bildet), her på utflukt til Simensbråten sommeren 1896. I 1909 ble det et landsomfattende forbund.

Det forenede norske Arbeiderparti blir stiftet Fattigdommen var stor i landet. De spredte fagforeningene hadde liten makt. Venstre hadde skuffet i spørsmålet om alminnelig stemmerett. Kravet om et selvstendig arbeiderparti ble gjort til virkelighet søndag 21. august 1887 da Det forenede norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal. Marcus Thrane er den første i Norge som tar fatt på å organisere småkårsfolk på landsbygda og i byene i arbeiderforeninger. Den første stiftes i Drammen i 1848. Thranitterbevegelsen får på kort tid oppsiktsvekkende stor oppslutning, og omfatter på det største 25-30 000 medlemmer. Handelsfrihet, rettsreformer, stemmerett og bedring av husmennenes levekår er noen av bevegelsens saker. Allerede høsten 1851 går imidlertid denne bevegelsen i oppløsning, etter at Thrane selv og andre ledere blir arrestert og dømt til lange fengsels-

straffer. Men spiren er lagt for senere forsøk. Stadig flere drar nå inn til byene fra landsbygda for å arbeide i den moderne industrien som vokser fram i Norge fra 1850-tallet. I perioden fram mot århundreskiftet blir antall industriarbeidere nesten tidoblet. Fattigdommen var stor i landet. Kravet om et selvstendig arbeiderparti ble gjort til virkelighet søndag 21. august 1887, da Det forenede norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal, av 29 representanter fra 19 foreninger. Det første programmet hadde bare fire punkter; alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser. Det siste punktet forteller at sammenslutningen ikke bare skulle være et politisk parti, men også en faglig fellesorganisasjon. Det var arbeidsfolk i distriktet som tok initiativet til stiftelsen av partiet, etter at byen var rammet av krise. Partiets virkelige ledere ble imidlertid meget raskt de to hovedstadsrepresentantene Christian Holtermann Knudsen og Carl Jeppesen. Partiets organisasjon ble gradvis bygd opp. I de første årene var Arbeiderpartiet også fellesorganisasjonen for fagbevegelsen i Norge. Den alminnelige stemmeretten var ikke innført, og Arbeiderpartiet hadde derfor store vanskeligheter med å gjøre seg gjeldende ved valgene.

FØRST: Anders Andersen var Arbeiderpartiets første formann.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

I løpet av det neste tiåret skjer det mye; i 1889

STIFTET: I dette huset i Arendal ble Arbeiderpartiet stiftet 21. august 1887.

kom det store Fyrstikkarbeiderstreiken, i 1890 arrangeres det for første gang 1.maitog i Norge, og i 1898 blir det allmenn stemmerett for alle menn over 25 år, og Arbeiderpartiet får inn i alt 20 representanter ved kommunevalget. 1. april 1899 dannes Arbeidernes Faglige landsorganisasjon (senere LO). Det første stortingsvalget med «alminnelig stemmerett» ble holdt i 1900. Det norske Arbeiderparti fikk 16 % av stemmene, men på grunn av valgordningen kom det ikke en eneste sosialdemokrat inn på Stortinget. Det norske Arbeiderpartis første stortingsrepresentanter ble valgt inn i 1903, fire stykker fra Troms fylke.

1902: Arbeiderpartiet vedtar jordbruksprogram og retten til å eie egen jord.

1903: Arbeiderpartiet får sine fire første stortingsrepresentanter, alle fra NordNorge. Sogneprest Alfred Eriksen (bildet) ble ansett som den som den fremste av partiets stortingsrepresentanter. Han hadde tid-ligere vært ordfører i Karlsøy kommune i Troms.

1907: Den første landsomfattende tariffavtale.

PROGRAM: Arbeiderpartiets første program var åtte sider langt, og hadde bare fire punkter; alminnelig stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og støtte til anerkjente og berettigede arbeidsnedleggelser. ALLE FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV

i. ma ke 1 s r o o et m te n K rav . f ør s 2 t 9 e ema 8 AI: D bruk t i 1 sentralt t år. 1. M t e l e an g e ket b agen var m r e m m no rsd g je n time åtte k ene r e aim på m 03-2012

∆

S A MMEN

1913: Allmenn stemmerett for kvinner. 11. juni 1913 var dette på dagsorden i Stortinget: «§50. Stemmeberettigede ere norske Borgere, Mænd og Kvinde, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.» Ingen ba om ordet, det var ingen debatt. En etter en ble stortingsmennene ropt opp, og en etter en svarte de ja, 111 stemmer. Forslaget var enstemmig vedtatt.

1915: Første lovregulering av normalarbeidstid for voksne arbeidere. 10 timers arbeidsdag og 54 timers uke.

1920: 8-timersdagen lovfestes etter å ha blitt tariffestet året før. En ukes ferie med lønn lovfestes.

Vår viktigste sak – Arbeid er, har vært, og vil alltid være vår viktigste sak. Arbeidslivet forandrer seg, og det er viktig at politikken vår følger med slik at vi kan møte nye utfordringer på veien til at flere skal med, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen. TEKST: Mari Brenli FOTO: Bernt Sønvisen

Trettebergstuen er opptatt av at arbeid har vært partiets frihetsprosjekt. – Det handler om frihet til å kunne få lov til å være selvstendig, og å skape sitt eget liv. Hele folket i arbeid er grunnlaget for velferdsstaten. – Arbeidskraften er vår største ressurs. Derfor er det viktig å forvalte den på en riktig og god måte. Et arbeidsliv i forandring. Å være arbeidstaker i 2012 er noe helt annet enn i 1887, da Arbeiderpartiet ble stiftet. Den gang ble det først og fremst kjempet for lovfestet normalarbeidsdag, streikerett og for et arbeidsmiljø som ikke var direkte skadelig. Nå er utfordringene andre. – Min bestefar fikk jobb på Løiten Brenneri dagen etter at han ble konfirmert. Der var han til han ble pensjonert. Min nyutdanna søster møter et helt annet arbeidsliv. Det er stor usikkerhet og hard konkurranse, og hun kommer mest sannsynlig til å skifte jobb flere ganger i løpet av yrkeslivet sitt. Arbeidslivet forandrer seg, og om 40 år vil nok mange ting være annerledes enn de er i dag. Vi må tilpasse oss, og hele tiden diskutere og forsøke å forutse framtidens utfordringer og trender, sier Trettebergstuen. Hun er opptatt av at vi skal ha et arbeidsliv i verdensklasse også i årene som kommer. Inkluderende arbeidsliv. Det handler om å skape verdens mest inkluderende arbeidsliv, mener stortingsrepresentanten. Norge har rekordmange i jobb, ikke minst fordi det på 1950- og 60-tallet ble lagt til rette for å få flere kvinner inn i arbeidslivet. Nå handler det om å inkludere andre grupper.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

– Det handler blant annet om innvandrere, mennesker med nedsatt funksjonsevne – og ikke minst ungdom. Fortsatt er det altfor mange som har mulighet til å jobbe som ikke gjør det. Det er viktig å sørge for å få dem med, sier hun. Hun understreker at det er viktig for den enkelte, slik at de får bidra i samfunnet, og viktig for samfunnet, fordi det er på den måten fellesskapet finansieres. – Arbeid skal videreutvikle velferdssamfunnet. Flere må med. Jobbe lenger. Trettebergstuen har tidligere tatt til orde for at vi bør stå lenger i arbeid. – Vi utdanner oss lenger, men går av like tidlig som før. At vi lever lenger og er friskere, er

ALLE I ARBEID: Anette Trettebergstuen er opptatt av å skape verdens mest inkluderende arbeidsliv.

selvfølgelig positivt. Men det utfordrer politikken vår og velferdssystemet vårt. Pensjonssystemet var fra en annen tid. Vi må ha en politikk som legger opp til at folk bidrar lenger. Min generasjon må innfinne seg med å jobbe lenger enn vår foreldregenerasjon, sier hun. Det er de som har skapt disse ordningene som må være dem som endrer om det er nødvendig, mener hun. Trygghet for vanlige folk. For å få flere med i arbeidslivet, må det legges til rette. – Vi i Arbeiderpartiet har alltid kjempet for velferdsordninger som gir trygghet for vanlige folk, for eksempel sykelønn. Det er ekstremt viktig med beskyttelse i arbeidslivet, slik at det er mulig å bidra best mulig og lengst mulig, mener stortingsrepresentanten. Tilgang på arbeidskraft er hva som er, og har vært, viktig for Arbeiderpartiet. – Historisk sett handler alt vi har gjort, alle de store reformene, om dette. Også nå; De største reformene vi har gjennomført de siste årene handler om å få flere med i arbeidslivet, lenger, sier hun, og nevner pensjonsreformen, NAVreformen og uførereformen som eksempler. Hun mener at det i de skiftende tidene handler om å bevare det som er bunnplanken; nemlig et anstendig, godt og trygt arbeidsliv. I tillegg understreker hun også viktigheten av at alle har rett til utdanning. – Det har vært enormt viktig for å få folk til å foreta sin reise, og at hver og en får mulighet til å skape det livet man ønsker seg. Det har vært en av de største frihetsreformene, at det ikke avhenger av lommeboka om du kan ta utdanning eller ikke.

1927: Helga Karlsen, første kvinne fra Arbeiderpartiet på Stortinget. Her står hun sammen med Olav Hindahl og Trygve Bratteli som deltakere på Den internasjonale arbeiderkongressen i Genève i Sveits 1935. Her ble hennes innlegg om 40-timersuken møtt med sterkt bifall. Hun var en fremragende taler og debattant, kjent for sin friske, muntlige stil og kjappe replikk. Hun døde bare fire dager før stortingsvalget 1936, og ble bisatt på Oslo Arbeiderpartis bekostning fra et Folkets Hus fylt til siste plass.

STEMME: Stortingspresident Dag Terje Andersen er stemmen i fortellingen i den nye animasjonsfilmen «Den norske modellen».

FOTO: ADRIAN NØTTESTAD

Den norske modellen «Norge er et av verdens beste land å bo i. Resten av verden ser til oss og spør hvordan vi får det til. Svaret er ikke bare oljepenger». Slik starter stortingspresident Dag Terje Andersen fortellingen om Den norske modellen. På 125-årsdagen 21. august lanserte Arbeiderpartiet animasjonsfilmen som tegner og forklarer hvorfor Norge er et av verdens beste land å bo i. Det begrunnes blant annet med mange kvinner i arbeid, trepartssamarbeidet og gode offentlige velferdstjenester. Vil du vite mer om Den norske modellen og hvorfor vi ikke kan ta velferdssamfunnet vi lever i

som en selvfølge? Da bør du klikke deg inn på http://Arbeiderpartiet.no/DNM og bruke fire minutter på denne lettfattelige filmen. Etter ti dager hadde den allerede 23 000 visninger på YouTube, og mange har delt den med vennene sine på Facebook. Gjør det gjerne du også! FILM: Animasjonsfilmen «Den norske modellen» har blitt svært populær på kort tid. 03-2012

∆

S A MMEN

1928: Hornsrud danner Arbeiderpartiets første regjering (bildet). Den første norske arbeiderregjering ble utnevnt 21. januar 1928, og ledet av Christopher Hornsrud. Regjeringen ble felt på sin tiltredelseserklæring, og gikk av 15. februar 1928. Sittende fra v.: Forsvarsminister Fredrik Monsen, utenriksminister Edvard Bull, statsminister og finansminister Christopher Hornsrud og arbeidsminister Magnus Nilssen. Stående fra v.: Kirkeminister Olav Steinnes, justisminister Cornelius Holmbo, sosialminister Alfred Madsen, landbruksminister Johan Nygaardsvold og handelsminister A. L. Alvestad.

– Partiet for folk flest – Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO har i over hundre år vært Norges sterkeste politiske kraft, sier LO-leder Roar Flåthen. TEKST: Mari Brenli

«Vi har rodd i samme takt, og bygget Norge fra fattigdom til velferd, og skapt trygghet for vanlige folk». Sitatet er hentet fra Flåthens tale under Arbeiderpartiets 125-årsmarkering i Folkets hus. Klassisk festtale, vil noen si. Man sier jo hyggelige ting til vennene sine når de har fødselsdag. Så også LO-lederen om Arbeiderpartiet – et parti LO var sterkt delaktig i å stifte. Nå sitter han på kontoret sitt, en relativt vanlig tirsdag, og gjentar de samme ordene. Hele mannen viser at han mener dette. – Resultatet av samarbeidet vårt ser vi rundt oss daglig. Reguleringer av arbeidslivet er utrolig viktig, sier han, og fortsetter: – Det har gjort at vi har et konkurransedyktig arbeidsliv, hvor alle har forpliktelser, rettigheter og muligheter. Velferdsstaten er vårt sikkerhetssystem, slik at alle uansett blir tatt vare på. Viktig med seier neste år. Og akkurat denne velferdsstaten er han redd for at ikke kommer til å overleve, hvis den rødgrønne regjeringen ikke får styre videre etter valget neste år. Flåthen mener de rødgrønne har tatt landet gjennom finanskrisen på en utmerket måte, og synes ikke tiden er inne for eksperimenter. – Verden sliter, mens vi har klart oss godt i ei vanskelig tid. Opposisjonen ønsker en helt annen retning, men vet vi egentlig hva alternativet er? For meg framstår ikke de som troverdige. En ting er sikkert, vi ønsker oss ikke skattelettelser på bekostning av velferdsgoder, sier Flåthen.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

Han minner om at det er mye å tape på å skifte regjering, og lite å vinne. – Det er selvfølgelig fortsatt mange utfordringer i det norske samfunnet. Regjeringen må ville noe mer, kanskje spesielt når det kommer til eldreomsorg og boliger, og det oppfatter jeg at den vil. Nært fellesskap. Den politiske og faglige delen av arbeiderbevegelsen har altså levd et liv i nært fellesskap. Sammen har reformer blitt kjempet fram, som har vært viktige for arbeidsfolk. Noen ganger gikk fagbevegelsen i spissen og fikk tariffestet godene, for eksempel innføring av feriedager. Og så kom partiet etter og sørget for lovfesting og utvidelse av ordningene. Andre ganger er reformene blitt født i partiet, men vært avhengig av fagbevegelsens støtte for å bli båret fram. – Vår drivkraft er hele tida å påvirke samfunnsutviklingen. Det er en fordel for folk flest at vi har en sterk fagbevegelse. I europeisk sammenheng er vi i en særstilling. Siden vi er så store både i størrelse og i mangfold, gir det oss forhandlingsstyrke, sier Flåthen. Han tror dette skremmer opposisjonspartiene. – Vi har en dynamikk og kraft i samarbeidet vårt. Mange av våre medlemmer stemmer rødgrønt, og det gir Arbeiderpartiet et unikt utgangspunkt. Arbeiderpartiet er partiet for folk flest.

Tverrpolitisk samarbeid. Roar Flåthen har vært LO-leder siden 2007, og har mange gode minner fra disse årene. Ett av dem er hvordan finanskrisen ble håndtert gjennom høsten 2008 og 2009, hvordan man sammen klarte å finne en felles plattform for hvilke tiltak som skulle settes i kraft. Et annet er arbeidet med det nye pensjonssystemet. – Det var en utrolig interessant prosess å være med på. Det er et godt eksempel på vårt tverrpolitiske samarbeid, og som betyr at vi nå har ett av verdens beste pensjonssystem.

FEM RØDGRØNNE INITIATIVER FRA 2005-2012 ›› Reverserte Bondevik II, som kom med

forslag som ville svekket arbeidstakernes rettigheter. ›› Styrket Arbeidstilsynet med 200 millioner

kroner ›› Stansing/tvangsmulkt sosial dumping ›› Innsynsrett for tillitsvalgte ›› Likestilling av skift og turnus

MYE Å TAPE: Roar Flåthen mener det er mye å tape på å skifte regjering, og lite å vinne.

FOTO: ARBEIDERPARTIET

1. mai 1935. Plakat med Nygaardsvoldportrett og parolen: Landets regjering er en arbeiderregjering.

30-tallet: Fra 1929 rammer den økonomiske krisen hardere og hardere. Kommuner settes under administrasjon, bønder blir satt under tvangsakusjon, og tallet på arbeidsløse vokser og vokser. I 1931 kommer Norges største arbeidskonflikt. Streik, og en lockout som rammer 90 000 i fem måneder. I 1932 legger Arbeiderpartiet og LO fram kriseprogram, og krever «hele folket i arbeid». I 1935 går den borgerlige regjeringen av, og Arbeiderpartiet tar over regjeringsmakten, med Johan Nygaardsvold som statsminister. Senere på 30-tallet kommer reformene på løpende bånd: Alderstrygden blir innført, en ny skolelov blir vedtatt og sysselsettingen øker. En omfattende utbygging av landet settes i gang.

1937: Lov om arbeidsledighetstrygd vedtas.

ANALYSEN

I Love Fagbevegelsen Kristine Nordenson Kallset leder politisk avdeling på partikontoret. Hun har ansvar for meningsmålinger og velgeranalyser, som er tema i denne faste spalten. Du kan kommentere analysen på sammen.mittap.no.

70 60 50 40 30 Oppslutning AP i LO Oppslutning AP

20 10

Oppslutning. Oppslutningen om Arbeiderpartiet ved valg og oppslutningen blant LO sine medlemmer henger nøye sammen. Skal Arbeiderpartiet gjøre et godt valg, må vi gjøre et godt valg blant våre kjernevelgergrupper i LO. Ved de siste to stortingsvalgene fikk vi tilslutning fra henholdsvis 51,6 % og 53,8 % av LO sine medlemmer. Vi må opp på dette nivået igjen hvis vi skal vinne valget på nytt. Vi vet om LO-medlemmene at en del av dem bestemmer seg for hva de skal stemme ganske seint inn mot et valg. I en del forbund er det en ganske høy andel som blir sittende hjemme på valgdagen. Mobilisering er derfor et viktig stikkord. Det må oppleves viktig nok å gi uttrykk for sitt syn – og de må være sikre på at vi leverer. I dag, ett år før valget, ligger vi på i overkant av 40 % oppslutning blant LO sine medlemmer. Det er et

09 20

05 20

01 20

97 19

93 19

89 19

85 19

81 19

77 19

73 19

0 19

Sakene som mobiliserer. Det fagligpolitiske samarbeidet bygger på felles verdier og felles interesser i viktige politiske saker. LO har så mange medlemmer at man selvsagt kan si at LO-medlemmer er akkurat som alle andre folk; de er først og fremst seg selv. Ut over sentrale tillitsvalgte, ser man nok ikke på seg selv først og fremst som medlemmer av fagbevegelsen. Men verdimessig er det allikevel en stor andel av medlemmene som hører til den sosialdemokratiske familien. Og i viktige skillesaker i norsk politikk er det åpenbart at det er Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen som er på lønnstakernes side. De senere årene har vi samarbeidet om å sikre norske arbeidsplasser, styrke arbeidsmiljøloven, kampen mot sosial dumping, og for heltidsstillinger. Dette vil være viktig også inn i den kommende valgkampen. Samarbeidet med LO gjør det mulig for oss å synliggjøre disse sakene. Vi vil vise hva valget i praksis handler om, og hvorfor det er viktig for hverdagen til folk flest at vi har et velordnet arbeidsliv og trygge arbeidsplasser. Oppmerksomhet om saker som skiller oss fra høyresiden er i seg selv mobiliserende.

For 125 år siden var fagbevegelsen fødselshjelper da Arbeiderpartiet ble stiftet. Fagligpolitisk samarbeid har vært og er en viktig del av partiets virksomhet. Det er det mange årsaker til. Tilslutningen fra LO sine medlemmer er også svært viktig for partiets oppslutning.

ganske vanlig nivå i et mellomvalgår, og viser at vi har en mobiliseringsjobb å gjøre blant LO-medlemmene også denne gangen. Totalt sett ligger Arbeiderpartiet noen prosent bedre an enn på samme tid før forrige stortingsvalg. Det gjør vi selv om en del av velgerne våre fra 2009 for tiden sitter i sofaen, eller sier de ønsker å stemme på et annet parti neste gang. Vi har nemlig også vunnet mange nye velgere og tidligere hjemmesittere i løpet av de siste årene. De som har stemt på oss før, men forlatt oss, utgjør et stort potensial for å hente velgere tilbake, og bli enda større neste år. Og mange av disse finnes altså blant LO sine medlemmer. Så når vi utover høsten skal jobbe med viktige politiske saker og legge planene for valgkampen, er det vel verdt å lage seg en ekstra button; den der det står «I Love Fagbevegelsen». 03-2012

∆

S A MMEN

1940: Tysk overfall og okkupasjon, illegalt arbeid. Konge og regjering i eksil i England. Arbeiderpartiet blir forbudt.

1942:Allerede i 1942 begynner utformingen av et etterkrigsprogram for Arbeiderpartiet, som får stor betydning både for partiets arbeidsprogram etter krigen, og for fellesprogrammet som de politiske partiene stiller seg bak etter frigjøringen.

1945: Einar Gerhardsen blir statsminister. Arbeiderpartiet får rent flertall på Stortinget. Gerhardsen var statsminister i fire regjeringer; samlingsregjeringen 1945 og arbeiderpartiregjeringene 1945–51, 1955–63 og 1963–65. Regjeringen Gerhardsen fotografert utenfor Slottet 5. november 1945 (bildet), fra venstre: Reidar Carlsen, O.C. Gundersen, Kaare Fostervoll, Oscar Torp, Kristian Fjeld, Einar Gerhardsen, Jens Christian Hauge, Peder Holt, Lars Evensen, Erik Brofoss og Nils Langhelle.

Får ikke like muligheter – Arbeiderpartiet har vært et foregangsparti på likestilling. Men vi må ikke tro at jobben er gjort, sier Anniken Huitfeldt. TEKST: Siril Kobbeltvedt Herseth FOTO: Bernt Sønvisen

– Alle de store reformene som har bidratt til mer likestilling har kommet til med Arbeiderpartiet som pådriver. Ved flere tilfeller har Høyre stemt imot, enten det er snakk om stemmerett for kvinner eller full barnehagedekning, sier Anniken Huitfeldt, leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk. Kvinner er friere. Arbeiderbevegelsens kamp for prevensjon og senere selvbestemt abort handlet om kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Kampen for å gjøre det mulig å kombinere barn og jobb gjennom full barnehagedekning og SFO-ordninger handlet om muligheten til å være økonomisk selvstendig. På denne måten fikk norske kvinner langt større valgfrihet enn kvinner i mange andre land i verden. – Nå handler likestillingskampen om å legge til rette for at kvinner, og menn, kan ta denne valgfriheten i bruk. Man skal ikke måtte velge enten jobb eller barn, men si ja til begge, sier Huitfeldt. Hun forklarer hvorfor likestilling er så viktig: – Vi får ikke like muligheter uten likestilling. Jeg er opptatt av at vi ikke må tro at denne jobben er gjort en gang for alle, vi må hele tiden fortsette å telle kvinner i posisjon, og være på vakt mot negative trender. Hovedutfordringene. Dagens Norge står overfor fire hovedutfordringer når det gjelder likestilling, ifølge Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen: – For det første må vi slåss mot tilbakeslag for likestillingen. Høyresiden vil rive ned det vi har bygget opp. Blant annet vil de fjerne pappapermen.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

FOREGANGSPARTI: Det er fortsatt behov for at Arbeiderpartiet også i tida framover er et foregangsparti på likestilling.

I Danmark har antallet fedre som tar permisjon gått ned etter at landet i 2002 fjernet fedrekvoten. – For det andre må vi ta et oppgjør med useriøse arbeidsforhold innenfor blant annet hotellog restaurantnæringen, samt i renholdsbransjen. Dette går ut over kvinnene. For det tredje må vi ta mer tak i innvandrerkvinners situasjon. Det er fortsatt flere innvandrerkvinner i Norge som på ingen måte opplever at likestilling er en selvfølge. – For det fjerde har vi et godt stykke igjen å gå når det gjelder voldtekt, vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, sier Pedersen. Hun understreker at holdningsbyggende arbeid på dette feltet er viktig, og at seksualun-

dervisningen ikke bare kan handle om tekniske ting ved seksuallivet. – Det må også handle om holdninger, og ha en diskusjon om hva som er greit og ikke. Vi må få knust mytene om at jenter sier nei for å være kostbare, sier Pedersen. Fortsatt ikke i mål. Den største innenrikspolitiske løgnen vi har, er at vi allerede er likestilte, mener stortingsrepresentant Jette F. Christensen. – Menn eier fortsatt mer, tjener mer, er lettere å ansette, og har mer de skulle sagt enn kvinner. Mange av lovendringene vi trengte er på plass, men de gjenstående strukturelle utfordringene trenger også politiske løsninger for å rettes opp, sier Christensen.

1947: Statens lånekasse for studerende ungdom opprettes.

uten likestilling

1949: Norge blir medlem av NATO.

God signaleffekt – Det at vi i Norge har fått til så mye på likestilling gir en god signaleffekt ut i verden, og gjør at vi får mer tyngde til å mene noe om likestilling internasjonalt. Vi har i tillegg en regjering og politikere som våger å være tydelige i et tilspisset internasjonalt kvinnepolitisk klima, sier Gro Lindstad, daglig leder av FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål. Hun setter pris på at vi markedsfører hvor fint vi har det i Norge, men mener vi samtidig må synliggjøre at vi fortsatt har utfordringer. – Når det gjelder vold mot kvinner og kvinnesyn, har vi fremdeles en vei igjen å gå. Senest i februar i år fikk vi kritikk fra FN for å ha gjort for lite med voldtektsproblematikken i Norge, sier Linstad. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik snakker varmt om det kvinnebevegelsen har kjempet fram i årenes løp, og mener Arbeiderparti-kvinnene har bidratt til gjennomslag for en rekke viktige likestillingssaker. – Jeg bøyer meg i støvet for kvinnene som har kjempet og stått på barrikadene for likestilling. I Norge har vi blant annet klart å få til at kvinner både føder barn og er yrkesaktive, sier Ørstavik. Hun understreker at hovedutfordringene på likestillingsfeltet fremdeles er knyttet til mangel på makt, frihet og likeverd, og at likestilling bør dreie seg om at alle skal behandles likeverdig uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, hudfarge, etnisitet og religion.

Fra venstre: Jette F. Christensen, Arild Stokkan-Grande, Anniken Huitfeldt og Helga Pedersen.

Hun trekker fram Gro Harlem Brundtland som vår tids største likestillingsforbilde. – Gro skapte den norske statsfeminismen. Hun så at kampen for likestilling er en vi må ta sammen, ikke hver for oss. Hun skapte systematiserte løsninger for vårt felles problem; mangel på likestilling. Hun ga kvinner en etterlengtet plass i regjering, skapte forbilder og dro ikke opp stigen etter seg, sier Christensen. Menn må tas med. Arild Stokkan-Grande, stortingsrepresentant og tidligere leder av Mannspanelet, mener vi må utvide likestillingsbegrepet. – Fra å handle hovedsaklig om kvinner og

menn, bør det nå også handle om seksuell orientering, tilgjengelighet for de med nedsatt funksjonsevne, religion, etnisitet og bakgrunn. Jeg tror vår store oppgave som sosialdemokrater blir å skape et samfunn som fjerner de hindrene som folk av ulike grunner kan støte på, samt å bidra til alles frihet, sier StokkanGrande. Han ser behovet for å engasjere flere menn i likestillingsdebatten. – På samme måte som vi har et kvinnenettverk i Arbeiderpartiet, bør vi ha et nettverk av menn som er opptatt av likestilling. Mange menn ønsker å være med i disse diskusjonene, men får ikke nok muligheter fordi man tenker at dette er noe kvinnenettverket tar seg av.

MILEPÆLER PÅ LIKESTILLINGSFELTET ›› Kvinner fikk stemmerett i Norge i 1913. ›› I 1961 fikk kvinner rett til å kreve særskilt

ligning av egen inntekt. ›› I 1972 ble homoseksualitet avkriminalisert. ›› I 1978 fikk Norge lov om selvbestemt abort. ›› Likestillingsloven kom i 1978, da enhver

›› ›› ›› ››

forskjellsbehandling av kvinner og menn ble forbudt. I 1978 ble det opprettet eget likestillingsombud. I 1993 fikk vi partnerskapslov i Norge. Likestillings- og tilgjengelighetsloven ble innført i 2008. Felles ekteskapslov kom i 2009, og sikret homofile og lesbiske muligheten til å gifte seg.

03-2012

∆

S A MMEN

1953: Arbeiderpartiets landsmøte programfester mer elektrisk kraft til hjemmene, innlagt vann, gode og billige vaskemaskiner, dypfrysingsanlegg, kjøleskap og andre husholdningsmaskiner.

1956: Aase Bjerkholt ble første kvinnelige statsråd, da hun i Einar Gerhardsens tredje regjering fikk det øverste ansvaret for Familie- og forbrukerdepartementet. Her avbildet i 1961 som nestleder av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat. Aase Bjerkholt til høyre, i midten leder Rakel Seweriin og til høyre sekretær Bjørg Berg. 1957: Stortinget vedtar å innføre fjernsyn.

– Kultur har alltid vært en viktig del av Arbeiderpartiets organisasjon og politikk. Helt fra starten har det vært en klar oppfatning om at fordeling av goder også gjelder kultur, sier Turid Birkeland.

En levende kulturorganisasjon TEKST: Mari Brenli FOTO: Adrian Nøttestad

Som tidligere kulturminister, og nå direktør for Rikskonsertene, har Birkeland et stort hjerte for kultur og frivillighet. Hennes engasjement for kultur var også veien inn i politikken. – En av mine første opplevelser med AUF var gjennom en visegruppe. Overraskende nok var

KULTURLØFTET ›› Regjeringen har en visjon om at Norge

skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. ›› Kulturløftet er regjeringens felles priori-

teringer for norsk kulturpolitikk frem mot 2014. Kulturløftet var det første rødgrønne samarbeidet, før valget i 2005. ›› Kulturløftet har hevet kulturens status

som samfunns- og politikkområde. ›› Regjeringspartiene har blitt enige om 17

hovedprioriteringer som samlet vil gi et stort løft for norsk kulturliv. Innen 2014 skal én prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. Satsingen videreføres i neste regjeringsperiode.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

jeg ganske sjenert, og det tok litt tid før jeg turte å gå fra kultur og sang til å ta ordet i debatter, forteller hun. Formidlingstrang. Birkeland vokste opp på Stovner, i en familie med generasjoner av sosialdemokrater. Å vokse opp på Oslos nordøstkant var med på å gjøre henne mer bevisst på skillene i samfunnet, og ønsket om å engasjere seg i samfunnet var stort. – Min historie er historien om tilfeldighetene – samtidig som den ikke er det. Alt jeg har holdt på med har handlet om et grunnleggende engasjement for samfunnet, og et sterkt behov for å overbevise og formidle. Birkeland er et ekte barn av kjønnskvoteringen. Hun var med i en sosialistisk elevgruppe da hun ble kontaktet med spørsmål om å gå inn i AUF i Oslos fylkesstyre. – Jeg ble valgt fordi jeg var jente, ikke fordi jeg var spesielt lysende. Samtidig er jeg et godt eksempel på at kvotering virker. Jeg hadde en bratt læringskurve, og et par år seinere var jeg fylkessekretær. Også for arbeiderklassen. Hele Arbeiderpartiets historie er full av kultur, det har alltid vært en levende del av organisasjonen. – Kultur skulle være også for arbeiderklassen.

Utdanning og kulturpolitikk gikk hånd i hånd. Det var tydelig uttalt også i etterkrigstiden, at kultur er et gode som skal komme alle til del. Etableringen av Riksteater og Rikskonsertene er konkrete eksempler på kulturens plass i byggingen av velferdssamfunnet. Det er ikke tilfeldig at vi har det kulturlivet vi har i dag, det er et resultat av bevisste valg. Men Birkeland er opptatt av at kulturopplevelser fortsatt ikke er alle forunt. – Ikke alle har tilgang til alle sjangre. Terskelen er svært høy, det gjelder både ved at billettprisene er for høye, men også fordi det er en del tradisjoner forbundet ved noen av kulturområdene som har vist seg vanskelig å bryte, sier hun,

1960: Uføretrygd og attføringshjelp innføres.

1961: Etter 41 timers debatt vedtar Stortinget å søke om norsk medlemskap i Fellesmarkedet.

1963: Regjeringen Gerhardsen felles etter Kings Bay-ulykken. Norge får borgerlig regjering for første gang på 28 år. Gerhardsens fjerde regjering overtar etter 28 dager.

1964: Fire ukers ferie lovfestes. 1966: Oljeboringen i Nordsjøen starter.

KULTUR FOR ALLE: Tidligere kulturminister Turid Birkeland er opptatt av at kultur ikke skal være noen få forunt.

FRIVILLIGHET OG IDRETT ›› Regjeringens mål er å støtte aktivt opp

under et levende sivilsamfunn og stimulere til økt deltakelse fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonssamfunnet. Bedre rammebetingelser gjennom økt satsing, økte bevilgninger og en sterk anerkjennelse av frivilligheten har vært et kjernepunkt i regjeringens frivillighetspolitikk. Satsingen på momskompensasjon til frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillig sektor over statsbudsjettet noensinne. Ordningen tilfører friske midler til organisasjonene, og er en betraktelig styrking av rammevilkårene for frivillig sektor. Regjeringen legger nå opp til å endre tippenøkkelen, slik at det blir mer penger til idrettsanlegg rundt om i landet.

og forteller om bestefaren som var så glad i opera, men som aldri opplevde en forestilling fra salen fordi han følte det ikke var for ham. – Det er dessverre fortsatt slik at terskelen inn til noen kulturuttrykk oppleves som for høy for mange. Det er store sosiale forskjeller i publikum på kulturinstitusjonene våre. Publikum viktigst. Det er en tydelig ivrig tidligere kulturminister som snakker. Hun er ikke misunnelig på dagens kulturminister Anniken Huitfeldt. «Jeg er utrolig fornøyd med der jeg er». Men er det èn ting hun ville gjort hvis hun var kulturminister nå, nemlig å gjøre noe med de sosiale forskjellene.

– Selv etter at de rødgrønne har gitt mange penger til kulturen de siste årene, ser det ikke ut til å ha endret på mønsteret for kulturbruk. Har det blitt gjort nok for publikum? Kulturen har fått det løftet de ønsket seg og fortjente, men har vi nådd de målene vi satte oss? Hun tror ikke det er å løfte institusjonene alene som er svaret, men at hovedfokus må være på publikum. – Vi har klart det innenfor litteratur. Jeg mener Huitfeldt er på rett spor, og det er viktig for Arbeiderpartiet å jobbe videre. Kultur skal ikke være noen få forunt. Denne holdningen er en av de tingene som alltid har skilt oss fra de borgerlige partiene.

Selv er Birkeland en representant for en institusjon i fornyelse. – Rikskonsertene må, som alle andre kulturinstitusjoner, finne sin rolle i dagens samfunn. Det er vårt privilegium og ansvar å formidle kulturopplevelser til barn og ungdom over hele landet. For meg er det helt naturlig at der det kommer penger, kommer det også føringer. Det betyr ikke at staten skal bestemme hva som er kvalitet men selvsagt kunne gi føringer som å nå et bredere publikum uten at den kunstneriske friheten står i fare. Politikk er ikke å spa ut penger, men å få til en forandring.

03-2012

∆

S A MMEN

1967: Folketrygden erstatter en rekke tidligere trygdeordninger. Pensjonsalderen settes til 70 år.

1969: Lov om obligatorisk 9-årig skole vedtas.

STATSMINISTEREN: 4. februar 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

1972: Arbeiderpartiets EF-kampanje startet umiddelbart etter at det ekstraordinære landsmøte 21. og 22. april 1972 med stort flertall slo fast at partiet skulle gå inn for at Norge ble medlem av EF. Ved den rådgivende folkeavstemmingen om norsk EF-medlemskap stemte 53,5 prosent nei, mens 46,5 prosent stemte ja.

1977: Arbeidervernloven blir til arbeidsmiljøloven. Miljødelen er vesentlig utvidet, og vi får det statlige Arbeidstilsynet.

1978: Våren 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt med kun én stemmes overvekt i Stortinget. Dette betyr at gravide kvinner i dag selv kan bestemme om de vil avbryte svangerskapet innen 12. uke.

1978: Ny sykelønnsordning, med rett til full lønn under sykdom, innføres.

1981: Gro Harlem Brundtland blir ny partileder og statsminister. Bildet: Gro Harlem Brundtland valgt til ny partileder under landsmøtet.

Likestillingsforbildet Gro Gro Harlem Brundtland lo av forundring da hun ble bedt om å være nestleder i Arbeiderpartiet i 1975. Men så tenkte hun: «om jenter sier nei til slike utfordringer, blir det ingen likestilling.» TEKST: Siril Kobbeltvedt Herseth

hadde på ingen måte tenkt å bli politiker, sier Gro.

Norges første kvinnelige statsminister beskrives av mange som det største likestillingsforbildet vi har i landet. Selv sier Gro: – Jeg har alltid visst at det ligger stor kraft og potensial i å kunne frigjøre og mobilisere kvinner til full utfoldelse. Likestilling og nye muligheter ble en sentral sak for meg og partiet i viktige år, hvilket ble knyttet til meg både som nestleder, leder og statsminister.

Blir miljøvernminister. Gro Harlem Brundtland, da 35 år og firebarnsmor, ble miljøvernminister og kastet seg ut i politikken. Hun følte et ansvar for å rette opp i alt som var galt, forteller hun. På dette tidspunktet hadde Gro bare to kvinnelige kolleger i regjeringen; justis- og politiminister Inger Louise Valle og samferdselsminister Annemarie Lorentzen. Resten var menn. Seks måneder etter at hun tiltrådte som miljøvernminister, ble Gro spurt om å være nestleder i Arbeiderpartiet. – Daværende statsråd Bjartmar Gjerde ringte meg noen få dager før landsmøtet og sa at mange foreslo meg som nestleder. Jeg lo da jeg hørte dette fordi det for meg hørtes så usannsynlig ut. Men så tenkte jeg: «Om jenter sier nei til slike utfordringer, blir det ingen likestilling.»

Sosialpolitikk på egen hånd. Gro var nygift og småbarnsmor da hun på 1960-tallet tok legeutdannelse, først i Norge og deretter i USA. Denne utdannelsen førte henne rett inn i likestillingskampen. Da striden om kvinners rett til selvbestemt svangerskapsavbrytelse begynte omkring 1970, jobbet Gro i Oslo Helseråd i tillegg til at hun blant annet tjenestegjorde ved helsestasjonen for mor og barn på Grünerløkka, og var medlem av abortnemnda ved Aker sykehus. – På den tiden hadde jeg ikke tid til politikk fordi jeg drev sosialpolitikk på egen hånd. Jeg var sterkt opptatt av hva som kunne gjøres for å unngå uønskede svangerskap, forteller Gro. – Kom som en bombe. Da hun ble innkalt til daværende statsminister Trygve Bratteli 31. august 1974, trodde hun det var abortsaken han ville konferere om. Men Bratteli sa: «Jeg vil be deg gå inn i regjeringen. Du må ta ansvar for Miljøverndepartementet.» – Det kom som en bombe, og var en stor overgang for meg. Jeg var politisk engasjert, men

«Selv om det kanskje ikke sees på som 'politisk korrekt' å være ærlig, kan man vel tillate seg det når man er blitt 73. »

Gro husker hvor bekymret hun var over hvordan hun skulle håndtere både å være miljøvernminister og nestleder i Arbeiderpartiet, men Gjerde beroliget henne med at det bare innebar ett ekstra møte per uke. Statsminister-rollen. Gro Harlem Brundtland ble valgt inn på Stortinget i 1977. Hun overtok som statsminister 4. februar 1981. I denne rollen var hun intens og energisk, utstrålte friskhet og vilje til fornyelse. Med sine 42 år var hun den yngste statsminister i Norges historie, den første kvinnen og den første som alle var på fornavn med. Hennes reiser rundt om i landet ble omtalt som signingsferder. – Det var svært dårlige meningsmålinger da jeg tok over. Heldigvis beholdt vi en rimelig sterk stortingsgruppe fordi vi oppnådde mange prosent høyere valgresultat, selv om de borgerlige vant valget den høsten, sier Gro om denne perioden. Nå har landsmoderen rukket å bli 73 år, og er fortsatt brennende opptatt av likestilling. Under den internasjonale miljøkonferansen Rio+20 i juni holdt hun et tydelig innlegg hvor hun blant annet sa at kvinner kommer til å være i spissen av arbeidet for bærekraftig utvikling framover. – Uansett hvor jeg reiser i verden har Gro vært der før meg og mottatt en eller annen pris eller holdt en tale, sa Jens Stoltenberg da han avduket bysten av Gro på partikontoret tidligere i år. Han beskrev henne som bestemt, ordentlig, fornuftig og kunnskapsrik. Besluttsomme Gro. Man skulle tro at utmerkelser, politisk makt og måloppnåelse gjør sitt med 03-2012

∆

S A MMEN

1983: Arbeiderpartiet vedtar som første politiske parti 40 prosents kjønnskvotering i sine lover.

1986: Gro Harlem Brundtland danner sin andre regjering, åtte av 18 statsråder er kvinner (bildet).

1987: Det norske Arbeiderparti feirer 100 år, bildet fra venstre: Einar Førde, Gro Harlem Brundtland, Leif Haraldseth og Thorbjørn Jagland.

FOTO: ARBEIDERPARTIET

KVINNEREGJERING: Regjeringen Gro Harlem Brundtland ble kalt «Kvinneregjeringen». Her fra Slottsplassen 9. mai 1986. FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV

ENGASJERT: Det som sitter sterkest igjen etter tida som partileder, er det flotte fellesskapet, sier Gro.

et menneske. Men Gro virker bemerkelsesverdig uberørt av alt dette der hun sitter i en enkel, liten campinghytte som er vårt tilholdssted under intervjuet. Denne dagen har hun i flere timer vært på Utøya for å markere ett år siden 22. julihendelsene. Deretter har hun gitt en rekke intervjuer til pressen. Hun er tørst, sulten og sliten, men vil ikke ha noen oppvarting. To knekkebrød med ferdigoppskåret hvitost og et glass Farris er alt hun vil ha, og dette finner hun fram til på egen hånd, kjapt og greit. En slik effektivitet og besluttsomhet er karakteristisk for Gro, ifølge Jonas Gahr Støre som har jobbet tett med landsmoderen i en årrekke. – Det er ikke noe jåleri med Gro. Hun velger korteste vei til å løse oppgaven, sier Jonas. Kanskje er det oppveksten under krigen som har fått Gro til å fremstå som nøktern til tross for personlig suksess. Foreldrene hennes deltok i motstandsbegevelsen og sendte treårige Gro og lillebroren Erik til et barnehjem i Sverige fordi det var for farlig å ha barna hos dem i Norge. Der bodde barna i et halvt år før foreldrene hentet dem da også de flyktet til Sverige i 1943.

fram årstallet 1974 da jeg ble valgt som miljøvernminister. Gro understreker at det gode samarbeidet med ungdomsorganisasjonen fortsatte etter at hun hadde trådt inn i regjering. – AUF var for meg en sterk støttespiller både i miljøpolitikken, likestillingspolitikken og ute i fylkespartiene, sier Gro. Men alt har ikke bare vært en dans på roser for Norges første kvinnelige statsminister. – Det var vanskelig tider der jeg visste at folk sa mye bak ryggen min, men der ingen turte å si det direkte til meg. Selv jobbet jeg iherdig for å unngå klikkdannelser, og for å sørge for at alle ble hørt i politikken. Leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, sier dette om Gro: – Gros tid som statsminister var starten på en ny æra i Norge. Vi må aldri glemme at hun møtte mye motstand i starten, men hennes målbevisste strategi gav store likestillingspolitiske resultater i Norge. Når Gro skal beskrive seg selv med tre ord, sier hun følgende: – Engasjert, målrettet og ansvarsbevisst. Selv om det kanskje ikke sees på som «politisk korrekt» å være ærlig, kan man vel tillate seg det når man er blitt 73.

Tidlig inn i politisk miljø. – Mitt engasjement for Arbeiderpartiet startet allerede som seksåring da jeg og familien kom tilbake til Norge. Min far

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

meldte meg inn i Framfylkingen, arbeiderbevegelsens barneorganisasjon, forteller Gro. Om sin egen oppvekst sier hun: – Jeg var heldig som vokste opp med en far som var klar på at det var naturlig å forlange det samme av meg som av en sønn. Jeg så jo hvordan andre jenter opplevde en helt annen virkelighet. De beste minnene. Hva har vært det beste med å være en del av Arbeiderparti-politikken? – Jeg har mine aller beste minner fra innlegg jeg holdt på landsmøtene i AUF, særlig de gangene jeg fikk oppsummere en debatt - for jeg elsker å oppsummere. Dessuten vil jeg trekke

«Jeg har alltid visst at det ligger stor kraft og potensial i å kunne frigjøre og mobilisere kvinner til full utfoldelse. »

1990: Statens petroleumsfond, som senere skifter navn til Statens pensjonsfond, opprettes. Det første innskuddet ble gjort 31. mai 1996, og var på 1.981.128.502,16 kroner.

1992: I oktober 1992 forelå en ferdig EØS-avtale etter mer enn to års forhandlinger. Den ble vedtatt med 130 mot 35 stemmer, og trådte i kraft 1. januar 1994. EØS-avtalen la til grunn for samarbeidet «de fire friheter»: fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester.

1993: Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet blir Norges første kvinnelige stortingspresident.

Partiets salt – Vi har hatt våre kamper med partiet, men er hele tiden tro mot vårt viktigste oppdrag; å være ungdommens talerør inn i partiet, sier AUF-leder Eskil Pedersen. TEKST: Mari Brenli FOTO: Adrian Nøttestad

Det er han overbevist om at alle har tjent på. Pedersen mener AUF alltid har vært en viktig rolle i å utvikle politikken, ved å være kritiske og utålmodige. – Ungdom har vel en tendens til å oppdage trender tidlig, som med klima og miljø. Dette har vi vært opptatt av siden tidlig 90-tall, og nå har det inntatt partiet. Det er ingen tvil om at AUF har vært en pådriver for dette området de siste årene. Historien om forandring. AUF ble først dannet i 1903, men allerede ved inngangen til 1900-tallet vokste det fram et ønske om å etablere en ungdomsbevegelse for Arbeiderpartiet. Det ble blant annet uttrykt på partiets landsmøte i 1899, der man i boka om AUFs historie kan lese at flere pekte på behovet for å «rive ungdommen vekk fra innflytelsen fra de borgerlige partier, og fra meningsløst tidsfordriv på tivoli og spillelokaler». Tre år senere, i Drammen 20. juni i 1903, ble Norges socialdemokratiske ungdomsforbund stiftet. Siden da har de tatt opp kampen for et samfunn med like muligheter for alle. – Arbeiderpartiet er historien om forandring. Det er fordi partiet i hele sin historie har valgt å være forandringens kraft at vi i dag er landets største parti, sier Pedersen, og understreker at vi skal tørre å lytte til de med ulike meninger, og endre når det er nødvendig.

GJØRE POLITIKKEN TYDELIGERE: AUF er Arbeiderpartiets kjærlige kritikere, sier Eskil Pedersen.

Aldri dra opp stigen. Å være partiets salt, å gjøre politikken tydeligere og spe på med krydder. Det mener AUF-lederen er viktig. – Vi vil ofte gå lenger, og raskere fram. Med dette vil vi ikke partiet vondt, heller omvendt. Vi skal være dem som stiller spørsmål. Samtidig er vi veldig opptatt av å stille opp for partiet. Dette står ikke i motsetning til hverandre, sier han, og minner om at i valgkamper er AUF kjent for å bringe energi inn i kampanjen til Arbeiderpartiet. AUF har en kraftfull visjon om å bygge et mer perfekt land for våre barn enn det de selv har vokst opp i. – Vi i AUF er på et vis barna som har fått ta over et stadig tryggere, stadig rikere og stadig mer rettferdig Norge. Samtidig har vi et intenst

«Vi må aldri miste synet av verdiene og ideologien. »

ønske om å aldri bli oss selv nok. Å aldri dra opp stigen etter oss. Aldri glemme å vise vår takknemlighet, ved å kjempe videre mot vår tids urett, sier Pedersen. Verdier og ideologi. Han mener AUF har en viktig oppgave i å holde partiet i live – ved å utvikle god politikk og bidra til god oppslutning, men også ved å ha dyktige skolerte folk med verdiene på plass. Han tror Arbeiderpartiet kan lære mye av AUF når det gjelder ideologi og verdier, et tema AUF diskuterer ofte. – Jeg tror det er viktig at vi ikke bare fokuserer på teoretiske ting, men også hvordan vi kan få til praktisk forandring. Vi må aldri miste synet av verdiene og ideologien, selv i den praktiske politikken. Han tror det fort kan drukne fra dag til dag, og at politikerne hver dag må minne seg selv om hvorfor man driver med politikk. – Vi må være bevisst våre sosialdemokratiske røtter, og se på hvordan vi kan utvikle politikken i tråd med det. Kanskje det er slik at flere finner mening i politikk hvis vi gjør det på den måten, sier Pedersen. 03-2012

∆

S A MMEN

1994: På grunnlag av vedtak på det ekstraordinære landsmøtet 18. – 19. juni 1994, deltok Arbeiderpartiet i kampanjen for et norsk medlemskap i EU foran folkeavstemmingen som ble holdt 28. november 1994. I den rådgivende avstemmingen om norsk EU-medlemskap stemte 52, 2 prosent nei, mens 47,8 prosent stemte ja.

1994: Den nye reformen Reform 94 gav all ungdom mellom 16 og 19 år, som hadde fullført grunnskolen våren 1994 eller senere, rett til videregående opplæring i tre år.

1996: Gro Harlem Brundtland går av som statsminister, Thorbjørn Jagland danner mindretallsregjering (bildet).

Det er medlemmene – Arbeiderpartiet hadde ikke vært noe uten alle medlemmene. Det er de som greier å mobilisere slik at vi vinner valg, og får gjennomslag for vår politikk landet rundt, sier partisekretær Raymond Johansen. TEKST: Mari Brenli FOTO: Svein Bjørn Aasnes

Arbeiderpartiet har et unikt utgangspunkt for å utvikle god politikk nettopp på grunn av medlemmene, mener partisekretæren. Partiet består av mange folk som jobber med og kan helt ulike ting. Og de ønsker å gjøre en forskjell. – Vi er til stede i hele landet, og har folk som former, forsvarer og forklarer politikk. Medlemmene er en viktig årsak til at vi er og har vært en sterk organisasjon, sier Johansen. Grasrotbevegelse. Medlemmene er Arbeiderpartiet. De har reelle muligheter for å påvirke, og flere ganger gjennom partiets historie har det skjedd at enkeltpersoner har kommet med forslag som har utgjort hele forskjellen. Slagordet «Hele folket i arbeid» var en idé Zacharias Thorkildsen, en handelsskolelærer fra Flekkefjord, delte med partiet i brevs form i 1933. – Forslag fra grasrota er gull verdt for oss. Folk med gode ideer har gjennom å delta i Arbeiderpartiet fått makt til å få gjennomslag for sine saker, sier partisekretæren. De siste månedene har partiet hatt en programprosess hvor det har vært en rekke muligheter til å delta, og organisasjonsutvalget har sett på hvordan vi kan fungere bedre som parti. Vi skal være en framtidsretta organisasjon.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

ENGASJERT: Partisekretær Raymond Johansen er stolt av å være en del av en bevegelse som har stått for avgjørende

Å engasjere medlemmene er alfa og omega, mener Johansen. Ledere kommer og går, mens partiet består. – Arbeiderpartiets program blir svært ofte landets politikk. Noe tydeligere bevis på at det nytter å engasjere seg politisk, finnes nesten ikke. Det skal være meningsfylt å drive politikk, og det er det i Arbeiderpartiet.

hele tida bli mer demokratisk, sier han. Muligheten for å ytre seg, og å få lederne i tale, er større nå enn noen gang tidligere, ikke minst på grunn av de nye mediene. Partisekretæren er opptatt av at innspillene tas godt vare på. – De nye plattformene fører til et vell av innspill. Vår utfordring blir å ivareta alle disse på en god måte.

Mer demokratisk. Det er viktig at partiet svarer på folks forventninger, mener Johansen. – Vi driver ikke en partiorganisasjon på samme måte i dag som for ti eller 50 år siden, og vi kan

Rettigheter for folk flest. En del av Norges historie er også en del av Arbeiderpartiets historie. – Vi tar ikke æren for alt. Men det er da altså sånn at Arbeiderpartiet har hatt makten i mange

2004: Maksprisreformen i barnehagene trår i kraft 1. mai. Maksprisen ble innført gjennom den historiske barnehageavtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet. 2004: 24. september vedtok Arbeiderpartiets landsstyre formelt å invitere «sentrums- og venstrepartier» til samtaler om å danne en flertallsregjering.

2005: Arbeiderpartiet danner regjering sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Den bygger sin politikk på den politiske plattformen som ble utarbeidet på Soria Moria, og som ble lagt fram 13. oktober. Regjeringen Stoltenberg II ble utnevnt i statsråd 17. oktober. Flertallsregjeringen besto av 19 statsråder, 10 fra Arbeiderpartiet, 5 fra SV og 4 fra Senterpartiet.

som er partiet

samfunnsendringer. Her fra stand i Hamar nylig.

av de 125 årene det har eksistert. Vi er en del av en bevegelse som har stått for avgjørende samfunnsendringer, understreker partisekretæren. Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av rettigheter for folk. Først arbeiderklassen, ved å være opptatt av deltakelse og stemmerett, så for kvinners rettigheter, og homofile. – Rettighetskamp er en viktig del av vår historie, og vi har hele tida stått på riktig side. Sammen med særlig fagbevegelsen har Arbeiderpartiet vært en pådriver for et stadig bedre samfunn. Partiets visjon har hele tida vært arbeid for alle.

– Det er gjennom arbeid vi skal utvikle samfunnet. Det har vært det viktigste for oss i alle år. Gjennom arbeid og inntekt kan innbyggerne klare seg sjøl. I tillegg har vi utviklet en rekke sikkerhets- og rettighetsordninger hvis du faller utenfor. Vi må videre. Selv om Arbeiderpartiet har gjort mye for folk flest, er Johansen veldig bevisst på at ingen vinner valg på å ha gjort mange ting riktig. For å vinne i 2013 må vi videre, både politisk, strategisk og organisatorisk. – Vi må vise velgerne hva Arbeiderpartiet

mener er de største oppgavene de fire neste åra. Vi må vise hvordan vi skal sikre at stadig flere eldre i framtida får enda bedre omsorg og pleie enn i dag, hvordan vi skal gå fram for å møte de store klimautfordringene, og hvordan vi skal utvikle vår identitet som nasjon med sterke fellesskap på tvers av kulturer og religioner. I tillegg må partiet evne å være systemkritiske, et talerør for folk. Vi må peke framover, og forme framtida. – Vi har et godt utgangspunkt. Valget i 2013 er et retningsvalg. Valget vinner vi ved at hele organisasjonen bidrar. Vi vil ta Norge videre. 03-2012

∆

S A MMEN

2005: Regjeringen stoppet 22.000 godkjente, men ikke igangsatte friskoleplasser. Den sittende regjering strammet inn privatskoleloven i forlik med KrF, og den har bred folkelig tilslutning. Det betyr at de private grunnskolene som tillates nå, må drive skolen etter særskilt grunnlag; religiøst eller en anerkjent pedagogisk retning. Dette medførte at den kraftige veksten i antall private skoler mellom 2001-2005 stoppet opp og siden flatet ut.

2005: Stortinget vedtok reversering av de forslagene Bondevik-regjeringen kom med som ville svekket arbeidstakernes rettigheter. Arbeidsmiljøloven ble styrket.

2006: NAV blei etablert 1. juli 2006. NAV-reformen er den største velferdsreformen i nyere tid, hvor kommune og stat samarbeider om å levere tjenester til innbyggerne. Hovedmålet med reformen er å få flere i arbeid og færre på stønad.

ROSER: Partisekretær Raymond Johansen deler ut roser i Hamar. FOTO: SVEIN BJØRN AASNES

MORGENAKSJON: Nestleder Helga Pedersen sammen med AUF-erne Fatema Al-Musawi (til venstre) og Thea Syrstad Eide. FOTO: MARTE INGUL

HUSBESØK: Fornyingsminister Rigmor Aasrud på husbesøk i Hamar. FOTO: PIA GULBRANDSEN

Klar for den lange valgkampen I forbindelse med at det var ett år igjen til valget i 2013, var det mange aksjoner rundt om i hele landet. Arbeiderpartiets medlemmer var ivrige etter å vise at de er klar for den lange valgkampen, og deltok på alt fra stand og husbesøk til bedriftsbesøk og roseaksjoner. Valget i 2013 vil være et retningsvalg for Norge. Vi tror sterke fellesskap er et gode fordi det gir individuell frihet til flest. – Selv om Norge går i riktig retning, er det fremdeles mye ugjort og nye mål å strekke seg etter, sier stortingsrepresentant Jette F. Christensen, som var en av dem som stod på stand for Arbeiderpartiet i Bergen. – Norge er på rett vei. Da har vi to valg; enten snu, eller fortsette med det som lykkes.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

Vårt mål er å videreutvikle Norge til et sterkt og rettferdig samfunn som gir alle trygghet, frihet og muligheter.

VIDERE: Stortingsrepresentant Jette F. Christensen på stand i Bergen. FOTO: CHRISTINA NESSA

LO gratulerer Arbeiderpartiet med 125 års – jubileumet – og ser fram til et fortsatt fremgangsrikt fagligpolitisk samarbeid.

2008: Stortinget vedtok endringer i inntektssystemet som innebærer sterkere omfordeling mellom kommunene.

2009: Landsmøtet vedtok at Det norske Arbeiderparti skulle endre navn til Arbeiderpartiet.

2009: Den rødgrønne regjeringen ble historisk gjenvalgt, og Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 35,4 prosent. Her fra valgvaken: nestleder Helga Pedersen, partileder Jens Stoltenberg og partisekretær Raymond Johansen.

mitt Arbeiderparti.no

Frå arbeidarkor til Facebook-side I 125 år har vi i Arbeidarpartiet vore opptekne av å vere der veljarane våre er. TEKST: Adrian Nøttestad FOTO: Arbeiderbevegelsens arkiv og Arbeiderpartiet

Vi har snakka med nabokona på butikken, arrangert arbeidarsongkveldar, møttest på arbeidsplassklubbar – og vi går på husbesøk. Også når det gjeld teknologisk utvikling har Arbeidarpartiet ein stolt tradisjon med å nytte oss av nye kommunikasjonsmiddel for å nå det norske folk.

populære politikarar på nettsamfunnet. I dag «liker» over 300 000 menneske statsministeren, og dagleg er tusenar av menneske frå heile landet i kontakt med Stoltenberg. Det beste frå to verder. Å møte veljarar ansikt til ansikt har lenge vore det viktigaste valkampverktøyet for Arbeidarpartiet. Fordi vi er ein sterk grasrotorganisasjon med tusenvis av frivillige, når vi ut til fleire veljarar enn noko anna parti i landet. No arbeider vi med digitale verktøy som kan gjere den tradisjonelle valkampen endå meir effektiv. I løpet av hausten blir det nye husbesøkverktøyet vårt på mittArbeiderparti.no teke i bruk. Verktøyet hjelper deg som er tillitsvald å planleggje og å målrette husbesøk i nærmiljøet ditt, hjelper deg med framlegg til bodskap og med å

organisere frivillige som skal delta på aksjonane dine. For deg som er frivillig har vi lansert mobilsida m.husbesok.no, som gjer det enklare og artigare å delta på husbesøk. På mobilsida kan du registrere kor mange dører du har besøkt, du får framlegg til kva du kan seie når du bankar på og kan registrere spørsmål du får, som du ikkje kan svare på. Desse blir sendt til valkampteama våre, som tek kontakt med den det gjeld og svarer på spørsmålet seinare. Fram mot valet neste år vil vi betre dei digitale verktøya som allereie eksisterer, og kome med nye spennande løysingar som gjer kvardagen som grasrotaktivist enklare. Alt i den stolte tradisjonen partiet har vist så mange gonger tidlegare: Å bruke nye verkemiddel for å løyse gamle oppgåver endå betre.

Tidleg ute. Haakon Lie, mannen som seinare skulle bli Arbeidarpartiet sin partisekretær, var ein av pionerane når det gjaldt å vere tidleg ute med å nytte nye formidlingskanalar. Som leiar av Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) sytte han mellom anna for å få kjøpt inn fleire smalfilmkamera som vart brukt til å produsere ei rekke informasjons- og kampanjefilmar om arbeidarrørsla og Arbeidarpartiet. Det er anslått at om lag ein halv million menneske såg AOF sine valfilmar i forkant av valet i 1936. Partiet på internett. Allereie i 1995 oppretta partiet ei eiga «internettgruppe» som sette i gang arbeidet med å lage eigne nettsider for partiet. Som ein skrev på den tida, var formålet å «åpne nye kanaler mellom velgere og partiet». Mykje har skjedd sidan 1996, og partiet sine nettsider har blitt videreutvikla fleire gonger. I 2005 lanserte Arbeidarpartiet vår eigen kanal på videonettstaden Youtube.com. Partiet sine filmar er no sett over éin million gonger. I 2008 opna partileiar Jens Stoltenberg si side på Facebook, og vart raskt blant Noregs mest 03-2012

∆

S A MMEN

2008-2010: Investeringsbanken Lehman Brothers går konkurs 15. september, og hele verdens pengemarkeder kastes ut i en akutt krise. Norge er et av landene med flest og mest omfattende tiltak for å motvirke effektene av finanskrisen. 7. oktober legger regjeringen fram et ekspansivt statsbudsjett for å opprettholde aktiviteten i økonomien. Kort tid senere legger regjeringen fram en bankpakke for å bedre bankenes tilgang på langsiktig finansiering. Norges Bank kutter rentene. Regjeringen legger på nyåret fram en tiltakspakke for arbeid, og kommer med ytterligere finanspolitisk stimulans for å dempe oppgangen i arbeidsledigheten i revidert budsjett for 2009. I revidert nasjonalbudsjett for 2010 legger regjeringen frem en omfattende tiltakspakke for norske verft og utstyrsleverandører.

Skal bygge kunnskaps-Nor Lærerløft, flere skoletimer, digitale klasserom og ny realfags-satsing. Det er noen av forslagene fra programkomiteens arbeidsgruppe om kunnskapssamfunnet. TEKST: Jan Christian Vestre FOTO: Bernt Sønvisen

– Norges viktigste fortrinn er vår egen befolkning. Det er menneskers kunnskap, kreativitet og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Derfor vil Arbeiderpartiet bygge et kunnskaps-Norge hvor alle får muligheter, forteller Trond Giske, som leder arbeidsgruppa «Kunnskapssamfunnet». Gruppa har de siste månedene reist landet rundt for å få innspill til Arbeiderpartiets nye skole- og utdanningspolitikk. Global vinner. – Vi vet ikke alt om framtida, men vi vet med sikkerhet at kunnskap blir avgjørende for at Norge skal lykkes også i fortsettelsen. Det vil alltid finnes land som kan tilby varer og tjenester billigere enn oss. Derfor må vi være best på kunnskap, innovasjon og teknologi, forteller Giske. Han viser til at verden er i rask endring. Arbeidskraft flytter over grensene, klimakrisen er definitivt ikke løst, og vi blir mer sårbare for internasjonal konkurranse. Livslang læring. For å møte utfordringene, mener arbeidsgruppa det er svært viktig å legge vekt på livslang læring. – Ingen blir noen gang ferdig utlært. Derfor må utdanningssystemet være fleksibelt og sammenhengende. Slik kan vi sikre at folk får tilbud om kompetansepåfyll gjennom hele livet. Dess-

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

TILTAK: Et eget lærerøft er blant de tingene Trond Giske og arbeidsgruppa «Kunnskapssamfunnet» mener bygger kunnskaps-Norge videre.

uten trenger vi mer kunnskap om framtidige kompetansebehov, sier Giske. Bra kan bli bedre. Arbeidsgruppa viser til at regjeringas kunnskapspolitikk de siste årene har gitt gode resultater.

– Vi har snudd nedgang til oppgang. Norske elever leser, skriver og regner bedre enn før. Det er opprettet mange tusen nye studieplasser, og vi bygger rekordmange studentboliger. Bevilgningene til forskning har økt med nesten 50 prosent. Vi får 1000 lærere tilbake til læreryrket hvert

2011: Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skal sikre et pensjonssystem som det er mulig å betale for også i framtiden. Det nye pensjonssystemet innfører regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Det er også mulig å ta ut gradert pensjon, og å kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkorting av pensjonen.

ge videre år, og vi har 50 prosent flere lærerstudenter i år enn i 2008. – Gode lærere er nøkkelen til om vi lykkes, og vi er på rett vei, sier Giske. Aktiv og variert. Kunnskapssamfunnet står likevel overfor utfordringer. Det er for mange elever som ikke mestrer grunnleggende ferdigheter, frafallet er høyt og realfagskompetansen for svak. Mange skolebygg er i altfor dårlig tilstand, og elever opplever fortsatt mobbing. Giske mener framtidas skoledag må bli mer aktiv og variert. – Kombinasjonen flere skoletimer, økt lærerkompetanse, kvalifisert leksehjelp, fysisk aktivitet og integrert SFO, gjør at vi kan skape et mer helhetlig læringsmiljø for elevene. I videregående opplæring vil vi åpne for flere fordypningsmuligheter, og økt samarbeid med arbeidslivet. Dessuten bør vi stille langt strengere krav til standarden på skolebyggene våre, sier han. Den teknologiske skolen. De siste årene har norske skoler investert milliarder av kroner i datamaskiner og utstyr. – Digitale læremidler er framtida. Ny teknologi gir oss trening basert på eget mestringsnivå, fortløpende tilbakemeldinger, bedre oppfølging og mer tilpasset opplæring. Vårt mål er at de beste lærebokforfatterne, pedagogene, grafikerne og teknologene går sammen om å utvikle framtidas skole. En mer teknologisk skoledag krever selvsagt økt lærerkompetanse. Derfor foreslår arbeidsgruppa også femten konkrete tiltak i et eget lærerløft. – Skal vi få verdens beste skole, må vi ha verdens beste lærere og skoleledere, sier Giske, og avslutter: – Å investere i utdanning er å investere i framtida. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet kunnskap til alle, fremfor skattekutt til noen få. Samtidig må vi passe på at pengene brukes best mulig. Her er det nok et forbedringspotensial i norsk utdanning.

2012: Samhandlingsreformen innføres gradvis med startskudd 1. januar 2012. Målet med reformen er blant annet å forebygge mer, behandle tidligere og få de ulike leddene i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen.

Programmet tar form I disse dager er vi midtveis i arbeidet med nytt partiprogram. Det er en kjempeprosess, som virkelig viser at partiorganisasjonen er et aktivt politisk verksted. I hele vår har partiorganisasjonen diskutert framtidas utfordringer i Framtidsverksteder, og det har kommet inn en rekke forslag til programmet. 15. september ble noen av disse forslagene, samt forslagene fra de tre undergruppene, Kunnskap, Velferd og Samhold og tillit, sendt på høring til partiorganisasjonen. Partilagene og andre interesserte kan diskutere og sende inn forslag og kommentarer fram til 1. november. Forslaget til nytt partiprogram legges frem i begynnelsen av februar, og partiorganisasjonen kan på vanlig måte komme med endringsforslag til programmet. Partiprogrammet blir endelig behandlet på landsmøtet 18.-21. april 2013. Under ser du de viktigste forslagene fra undergruppene velferd, og samhold og tillit.

Velferd

1. Arbeidslinja. Økt deltakelse vil styrke arbeidslinja. Derfor vil vi ha en deltakelsesreform. Vi vil stille krav og vi vil stille opp. Vi vil forene alle gode krefter for å få alle med. 2. Fellesskap. Styrke nærmiljøer og lokalsamfunn, blant annet ved å koble skoler, barnehager, SFO, eldresentre tettere med lokale ideelle organisasjoner innen idrett og kultur. 3. Tillitt. Innsatsen mot trygdemisbruk og trygdeeksport skal forsterkes. 4. Mestring. Våre eldre skal få hjelp som aktiviserer og gjør en selvstendig, ikke hjelp som passiviserer eller gjør en avhengig. 5. Samarbeid. Alle ledd i helsevesenet må samarbeide tettere for at pasienten skal få det enklere. Sykehusene skal måles på kvalitet. 6. Forebygging. Skolehelsetjenestenes forebyggende arbeid skal styrkes, med vekt på arbeidet mot fedme og for bedre psykisk helse.

7. Varme hender. Flere ansatte og bedre organisering innen pleie- og omsorg. Styrke rekrutteringen til disse utdanningsløpene. 8. Tid til nærhet. Velferdsteknologi skal utvikles og tas i bruk for å frigjøre tid til menneskelig omsorg, og frigjøre pleiere for tunge løft. 9. Forenkling. All offentlig kommunikasjon skal bruke enkelt og godt språk. Tid og penger skal brukes til å lage de praktiske løsningene som folk trenger i hverdagen. 10. Gode kommuner. Fordi kommunene er sentrale velferdstilbydere, må kommunestrukturen vurderes med kvalitet i velferdstilbudet for øyet.

Samhold og tillit

Tillit og samhold er limet i samfunnet. Det er avgjørende for kvaliteten i fellesskapet. Vi ser ofte limet best når noe er ferd med å gå opp i liminga. Svekkes tilliten kreves det mye å bygge den opp igjen. Sosialdemokratiske løsninger utfordres av høyresidens markedsløsninger. Den økonomiske krisen i Europa fører til arbeidsledighet og sosial nød. Det setter tilliten og samholdet på prøve. Båndene mellom menneskene og båndene mellom mennesker, næringsliv og myndighetene svekkes. Små forskjeller er et avgjørende fortrinn for å skape et godt samfunn preget av økt mangfold. En velferdsstat som bygger på universelle tjenester og et sivilt samfunn som er en enda viktigere aktør for å løse moderne velferdsoppgaver styrker disse båndene. Tilliten og samholdet i samfunnet påvirker politikken. Samtidig kan politiske valg også påvirke tilliten og samholdet. Politikken må utformes slik at den styrker tilliten og samholdet og begrenser forholdene som bidrar til å redusere tillitten og samholdet. 03-2012

∆

S A MMEN

– Gratulerer m

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

med dagen! – Vi feirer et parti som i 125 år har fulgt sin drøm om en bedre framtid, sa partileder Jens Stoltenberg da Arbeiderpartiet 21. august markerte 125årsjubileum i Folkets Hus i Oslo. TEKST: Siril Kobbeltvedt Herseth og Mari Brenli FOTO: Bernt Sønvisen og Tore Sinding Bekkedal

– For mennesket er 125 år i beste fall problematisk, men for et parti er det også en utfordring å bli så gammel. Vi markerer jubileet i erkjennelsen av at det ikke er åpenbart at man etter 125 år er sterk, livskraftig og relevant som politisk parti, sa Jens Stoltenberg. Han gratulerte partiet med dagen, og fortalte at det i 125 år har handlet om et stort frihetsprosjekt. Trygghet og frihet. – Vi har i 125 år fulgt en drøm om en bedre framtid. Medlemmer i det ganske land så at dersom mennesker opplever trygghet, opplever de også frihet. Vi innså at det var det viktigste vi kunne gjøre for at folk kan bestemme over sine egne liv. Muligheten til å velge arbeid framfor arbeidsløshet. Muligheten til å ta utdanning uavhengig av dine foreldres inntekt, bakgrunn eller ditt eget kjønn. Mulighet til å bo i din egen bolig, sa Stoltenberg. Velferdssamfunnet. Han brukte en del av talen sin på å fortelle hvordan velferdssamfunnet har blitt bygget opp. – Når noen nærmest forsøker å fremstille det som om velferdssamfunnet kom av seg selv, så er det feil. Velferdssamfunnet kom av politiske, og til dels omstridte, valg. De som prøver å gjøre velferdssamfunnet til en selvfølge, begår en historisk tilsnikelse, sa Stoltenberg. Vår historie er full av mennesker som hver for seg har bidratt til å forandre Norge. – Jeg vil spesielt trekke fram alle de som ikke har kjente navn; lokallagsledere og AUF-ledere. 03-2012

∆

S A MMEN

Gro Harlem Brundtland holdt tale under markeringen, og der ga hun eksempler på hva som var tema under Arbeiderpartiets 100-årsjubileum: - Jeg ble spurt om Arbeiderpartiet er et reformparti eller et radikalt parti. Svaret var at vi er et radikalt reformparti, forteller Harlem Brundtland. – For 25 år siden handlet det om vi har organsiert arbeid, utdanning og fritid på riktig måte. Arbeiderpartiet har innført Husbanken, Lånekassen, folketrygd, uføretrygd og store reformer i skole- og helsesektoren, forteller landsmoderen.

Det er de titusener av slitere som gjennom 125 år først og fremst har bygget partiet, sier Stoltenberg. Bedre hverdagen. Han fortalte om hvordan vanlige arbeidere har brukt Arbeiderparitet som redskap for å gjøre sin hverdag bedre. – Hovedprosjektet vårt i alle disse årene har vært å løfte arbeidsfolk til et liv der de kunne ta del i velferd, få makt, innflytelse, bruke politisk makt for å ta del i samfunnsutviklingen, sa Stoltenberg. Likestillingskamp. Han fokuserte også på likestillingskampen, og tok opp hvordan Arbeiderpartiet har kjempet fram blant annet stemmerett, likestillingslov, selvbestemt abort, full barnehagedekning og foreldrepermisjon. – Også der var det mange som gikk foran. En av dem var Aase Bjerkholt. For henne var arbeid og utdanning nøkkelen til kvinnefrigjøring, og til at kvinner og menn skulle ha de samme rettigheter, fortalte Stoltenberg. Velferdssamfunn. Han understreket at Norge i dag er forvandlet fra et fattig samfunn til et velferdssamfunn. – Arbeiderpartiet har ikke skapt det norske velferdssamfunnet alene, men vi har vært den drivende kraften. Vi har nå et velferdssamfunn som kommer øverst på de internasjonale rangeringene. Det er vanskelig å peke på noe land hvor en større andel av befolkningen lever gode liv. Det er en stor prestasjon, sa partilederen. Likevel skal vi ikke være fornøyde og selvtilfredse, ifølge Stoltenberg. – Vi må være stolte av det vi har klart, men vi må se at mange faller utenfor. Mange opplever fortsatt at dette samfunnet ikke inkluderer dem, og det må vi fortsette å jobbe med. I Europa er arbeidsledigheten høy, og flere steder handler det nå om å bygge ned velferdsstaten. Stoltenberg understreket at det er en visjon fortsatt å være det beste landet å bo i, som FN har kåret Norge til. – Vi holder oss både til visjoner og til virkelighet. Det er det som gjør Arbeiderpartiet til det partiet det er, sa partilederen.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

– Det var fagorganisasjoner som stiftet Arbeiderpartiet, fordi de ønsket politisk verktøy og makt. De ville være med på å forme samfunnet. Et samfunn som var til for alle, også arbeidsfolk. Vi er to selvstendige organisasjoner, og samarbeidet bygger på gjensidig tillit, understreket LO-leder Roar Flåthen på markeringa, som sier tida nå er inne for å ta Norge videre, og for å starte den lange valgkampen.

– Vårt parti handler om positiv forandring i folks liv. Vi har en kraftfull visjon om å bygge et mer perfekt land for våre barn enn det vi hadde. Vi i AUF er arvingene av et stadig mer rettferdig Norge, sa AUF-leder Eskil Pedersen på markeringa. Pedersen snakket også om at forandring har aldri vært lett. – Arbeiderpartiet har i hele sin historie vært forandringens kraft, og er derfor landets største parti. Arbeiderpartiet har endret ungdoms hverdag, og dermed også hele samfunnet. Forandringens tid kan ikke være over, sa AUF-lederen, som mener Arbeiderpartiet selv avgjør hvordan framtida skal se ut. AUFs gave til Arbeiderpartiet var et gavekort på valgseier i 2013.

KONFERANSIER: Kulturminister Anniken Huitfeldt var dagens konferansier.

BAK PIANOET: Ingrid Bjørnov serverte en morsom hyllest til Arbeiderpartiet.

KULTUR: Stortingsrepresentantene Arild StokkanGrande og Lene Vågslid.

BLIDE KARER: Finansminister Sigbjørn Johnsen, tidligere statsråd Gunnar Berge og tidligere partisekretær Ivar Leveraas.

SMIL: Gro Harlem Brundtland og justisminister Grete Faremo .

PARTISEKRETÆRER: Partisekretær Raymond Johansen og tidligere partisekretær Martin Kolberg.

KOLLEGER: Arve Bakke i Fellesforbundet sitter i sentralstyret sammen med Stavanger-politiker Cecilie Bjelland.

GRATULERER: De tidligere statsrådene Sylvia Brustad og Thorvald Stoltenberg.

GITAR: Henning Kvitnes er en god venn av Arbeiderpartiet, og underholdt på markeringa. 03-2012

∆

S A MMEN

Hilser til Arbeiderpartiet «Arbeiderpartiet bidro sterkt til at flere kunne ta høyere utdanning i tiden etter andre verdenskrig. Statens lånekasse for studerende ungdom ble opprettet i 1947, under DNA-regjering. Dette var svært viktig for rekruttering fra alle samfunnslag.» Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo

«Arbeiderpartiet har stolte tradisjonar for å utvikle og ta vare på den norske landbruksmodellen med høgdepunkt rundt kriseforliket og opptrappingsvedtaket. No krev det ein forsterka satsing med bakgrunn i det 21.århundrets utfordringar med å fø verda, tilpassing til klimaendringar og å sikra bredda i norsk næringsliv. Arbeidarar og bønder må stå saman for å sikra norsk matproduksjon og foredling gjennom auka innsats i dei komande åra.» Nils T. Bjørke, leiar av Noregs bondelag

«Partiet har skapt mulighet til å skaffe seg utdanning uavhengig av foreldres inntekt, bakgrunn eller kjønn, noe som har gitt tryggere og sikrere tilgang til meningsfylt arbeid. Videre har Arbeiderpartiet kjempet fram betydelig likestilling mellom kvinner og menn gjennom stemmerett, likestillingslov, selvbestemt abort, barnehagedekning og foreldrepermisjon. I tillegg til utvikling av likeverdige muligheter, styrket velferd og sterk fellesskapstenking her hjemme, har partiet vært og er tydelig i internasjonal solidaritet.» Marit Breivik, hovedcoach lagspillidretter, Olympiatoppen

«Arbeiderpartiet har i alle år vært opptatt av å sikre like muligheter til utdanning og lik rett til tilgang på primære helsetjenester. Det har gitt næringslivet tilgang på kompetent arbeidskraft. Slik trygghet for den enkelte skaper større ro

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

og vilje til omstilling enn tilfellet er hvor slike rettigheter er knyttet opp mot jobb og ordninger knyttet til arbeidsplassen. Det er lett å finne eksempler på konflikter mellom næringslivet og partiet, men uansett kjenner vi Arbeiderpartiet, i og utenfor regjering, som en forhandlingspart vi kan ha tillit til. Uten det ville trepartsamarbeidet ikke ha noen fremtid. Styringsdyktige og troverdige – det vet vi å sette pris på når vi slutter oss til gratulantenes rekker.» John G. Bernander, avtroppende administrerende direktør, NHO

«Arbeiderpartiet har stått i spissen for utviklingen av en samfunnsmodell basert på jobbskaping, rettferdig fordeling, demokrati og internasjonal solidaritet. Det er slett ingen liten bragd!» Liv Tørres, Norsk Folkehjelp

«En stor og viktig del av det norske samfunn er arbeidslivet, og for arbeidsfolk har Arbeiderpartiet innfridd de forventningene fagbevegelsen hadde da de opprettet partiet for å ivareta arbeidsfolks interesser. Hadde det ikke vært for Arbeiderpartiet hadde vi hatt en arbeidslivslov, og ikke en lov til vern for arbeidstakerne, Arbeidsmiljøloven.» Gerd Kristiansen, nestleder i LO

«I 125 år har Arbeiderpartiet slåss for at vi skal ha de samme mulighetene alle sammen, uavhengig av vår bakgrunn. I de neste 125 årene blir jobb nummer 1 å sikre framtidens generasjoner de samme mulighetene som vi har i dag. Solidaritetstanken må utvides. Vi må vise solidaritet også med de som ikke er her ennå. Framtidens generasjoner må sikres de samme mulighetene som vi har fått. Gratulerer med dagen, og lykke til i de neste 125 årene.» Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund

«Socialdemok ratin blomstrar i Norden. Vi gick in i 1900-talet som fattiga och karga nationer i Europas utkant, men klev in i 2000-talet som moderna kunskapsoch industrinationer definierade av solidaritet, jämlikhet och frihet. Under hela denna tid har våra två partier stått varandra så nära som partier kan. Arbeiderpartiet är de svenska socialdemokraternas kära och stolta kamrat. Vi ser att ni nu är starkare och hungrigare än någonsin förut, vilket visar att 125 år inte är en ålder för ett parti. Våra bästa dagar är framför oss, och det är vår största glädje att dela dem med er.» Stefan Löfven, partiordförande för Sveriges socialdemokratiska arbetareparti

«The Nordic social democratic parties have a long commendable history. It is not an overstatement to say, that social democracy has been the most important political force that has shaped and secured the success of the Nordic welfare state. Throughout history our parties have also collaborated closely and fruitfully. I am personally happy and honoured to have had the opportunity to get to know my colleague Jens, who’s work and dedication I greatly admire. I wish the Norwegian Labour Party happy 125th birthday and I look forward to even closer cooperation between our parties in the future!» Jutta Urpilainen, the President of the Social Democratic Party of Finland

«Styringsdyktige og troverdige – det vet vi å sette pris på. » JOHN G. BERNANDER

«On the 125th anniversary of the Norwegian Labour Party, it is a great pleasure for me to send you the warmest regards and best wishes of the Social Democratic Party of Germany. There is a special friendship between our parties. Mainly shaped by our long-standing SPD chairman, Willy Brandt, and his particular connection to Norway and to the Norwegian Labour Party, this friendship has always been extremely lively and dynamic, and is of great importance to us both. So I congratulate you all the more on your party's anniversary this year, both personally and on behalf of the whole SPD. You can look back on a proud and very successful history. With Jens Stoltenberg, whom I hold in high regard, as the Prime Minister, I am very sure that you will continue successfully on our shared social democratic path. I wish you all the best!» Sigmar Gabriel, SPD Chairman

«Samfylkingin, sosialdemokratene på Island, sender varme hilsener til det norske Arbeiderpartiet når våre kolleger i Norge feirer partiets 125-årsjubileum. Dette er en viktig milepæl i Skandinavias sosialdemokratiske historie. Vi takker spesielt for samarbeid og viktig støtte de siste årene, særlig i kjølvannet av bankkollapset på Island høsten 2008. En støtte som var ekstremt viktig. Det norske Arbeiderparti har en lang og viktig historie. Den nordiske velferdsmodellen og likestillingspolitikk, som også min regjering fremmer, har styrket folkets rettigheter og lagt grunnlaget for utvikling i økonomien vår på en måte som blir lagt merke til i flere land. Vi er stolte av våre sterke bånd til Arbeiderpartiet, og de målene som partiet og det sosialdemokratiske bevegelsen i Skandinavia har talt for og utviklet over tid. Vi gratulerer og håper Arbeiderpartiet fortsetter å spille ledende rolle i norsk politikk i fremtiden!» Jóhanna Sigurðardóttir Samfylkingins styreleder

INSPIRASJON

Til Ungdommen

Film: Til Ungdommen Regissør: Kari-Anne Moe Produksjon: Sant & Usant

De ville forandre verden. Så kom sommeren som forandret dem. «Til Ungdommen» følger fire politisk engasjerte ungdommer fra sommeren 2009 til høsten 2011. Fire unge som vil noe, som tør si hva

de mener om det samfunnet vi lever i, som vil gjøre verden til et bedre sted. Sana, Henrik, Haakon og Johanne er medlemmer av hvert sitt politiske ungdomsparti, og forbereder seg til valgkampen 2011 med intens debattrening. 22. juli følger filmteamet Johanne på Utøya, og reiser deretter tilbake til Oslo for å møte Sana i sentrum på ettermiddagen. Så smeller det. Dette er ikke en film om hva som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli i fjor. Det er en film om menneskene rundt, om hvordan det er å vokse opp, redselen for sin første skoledebatt og om det å være engasjert. «Til Ungdommen» er regissert av Kari-Anne Moe, og dette er hennes tredje dokumentarfilm. Hun har selv en fortid som ungdomspolitiker, blant annet som leder av Sosialistisk ungdom og Ungdom mot EU. Etter 22. juli tok dokumentaren en uventet vending, men Moe var aldri i tvil om hvorvidt hun skulle gjennomføre prosjektet eller ikke.

Jeg er Prableen Bok: Jeg er Prableen Forfatter: Prableen Kaur Forlag: Gyldendal

18-åringen Prableen Kaur overlevde massakren på Utøya ved å spille død mens kameratene ble henrettet rundt henne. «Jeg er Prableen» handler om en uvanlig jente. Prableen skriver fengslende om sine indiske familierøtter og utleve-

rende om en skoletid preget av mobbing, depresjoner og alvorlig sykdom i familien. Dette er en inspirerende beretning om å snu nederlag til seier. Prableen forteller like medrivende om sin politiske oppvåkning som om hvordan religionen gir henne styrke. Hun tar oss med på innsiden av AUF, og beskriver det politiske spillet i korridorene på Arbeiderpartiets landsmøte. Det er et unikt vitnes-

byrd: om å oppleve det utenkelige, om sjokk, sorg og plutselig berømmelse, om å virke uberørt av tragedien på overflaten, men ha det vondt inni seg. «Jeg er Prableen» er en bok om å være AUF-er, sikh og nordmann i 2012 – skrevet av en av de tydeligste representantene for de overlevende fra Utøya.

03-2012

∆

S A MMEN

GRASROTPARTIET

Sosialdemokratisk festival i nord

UNDERHOLDNING: Kråkesølv på scenen.

TRANGT OM PLASSEN: AUF-leiren var stappfull da Jens Stoltenberg kom på besøk.

STATSMINISTERBESØK: Mari Siljebråten og AUF i Troms fikk besøk av Jens Stoltenberg.

Vervetoppen

så langt i 2012

Alle

I sommer ble Storfjord Arbeiderfestival arrangert – en festival fylt av gode politiske diskusjoner og konserter. TEKST: Bjørn Tore Hansen FOTO: Bernt Sønvisen

Festivalen var et samarbeid mellom Troms Arbeiderparti, LO, Fagforbundet, AUF, AOF og Framfylkingen. – Festivalen var veldig fin! Det var utrolig godt og viktig, særlig for oss i AUF, å ha et slikt arrangement, sier Mari Siljebråten, leder av AUF i Troms. Maria Mena og Kråkesølv var noen av artistene publikum kunne oppleve, mens Jens Stoltenberg var blant de mange politikerne som tok turen. Han ankom samtidig som solen brøt gjennom skydekket.

∆

S A MMEN 0 3 - 2 0 1 2

– Det var jo høydepunktet at statsministeren kom på besøk til oss. Det var et veldig nært møte, han tok seg god tid med oss, var veldig til stede og var «on fire», sier Siljebråten. Også leder av Storfjord Arbeiderparti, Trond Seppola, er fornøyd med festivalen. – Jeg er veldig glad for alle som deltok, og at det kom flere ministre på besøk gledet oss virkelig, sier Seppola, som kan fortelle om gode tilbakemeldinger i etterkant. Og til de som håper på gjentakelse, har han en gladnyhet: - Vi håper at dette blir et årlig arrangement, og at det da kommer enda flere innom!

Navn Vervede Fylke Fredrik Mellem 50 Oslo Egil Midtgard 33 Buskerud Biniam T. Tseggia 10 Møre og Romsdal Kaja Bast Sørsdal 6 Vestfold

Kommunepartiledere Navn Vervede Fylke Lasse Weckhorst 6 Hedmark Jarle Nilsen 5 Rogaland Jon Sanness Andersen 3 Vestfold Finn-Arild Bystrøm 3 Telemark Reinert Eidshaug 3 Nord-Trøndelag

Ordførere Navn Vervede Fylke Jarle Nilsen 5 Rogaland Reinert Eidshaug 3 Nord-Trøndelag Erik Skjervagen 2 Telemark Helge Sandåker 2 Vest-Agder

Håvards replikk HÅVARD FOSSBAKKEN er leder av organisasjonsavdelingen

Opplagt, men lett å glemme – Hva skal til for at kona og jeg kan bli medlem i Arbeiderpartiet? Spørsmålet kom fra en skolekamerat for en uke siden. Det var årevis siden sist, vi var på fest og pratet om tida som var og tidene som kommer. En rimelig normal sosial setting, vil jeg si, men spørsmålet var litt utypisk. Jeg svarte kjekt og greit at vi kunne fikse det umiddelbart. En SMS med <Nymedlem AP> til 1980. Svisj! To nye medlemmer til partiet, og to veldig enkle vervinger fra meg. Kameraten min hadde jo lurt på dette noen år, men trodde kanskje man måtte søke seg inn, at det var noen minstekrav til kunnskap og et introduserende kurs, eller noe. Men det er det jo ikke. Man må støtte Arbeiderpartiets formål, akseptere vedtektene og betale kontingenten. Da kan man være med på møter,

fatte vedtak og til og med stille til valg for tillitsverv. Noen lurer faktisk litt på dette, og vi som er godt inne i partiet glemmer det litt for ofte. Mange mennesker tenker at de gjerne skulle meldt seg inn i partiet, men de trenger en liten «dytt» for at det skjer. De trenger at en venn, slektning eller kollega inviterer dem inn i partiet. Da kan vi plutselig stå ovenfor en fremtidig ordfører, et styremedlem, en giftig debattant – eller rett og slett en kjempeivrig frivillig valgkampmedarbeider. Historien er stappfull av dyktige partifolk som en gang i fortiden ble invitert inn i partiet. De tok ikke initiativet selv, men ble invitert inn av noen de kjente fra før.

Mange av oss kjenner oss igjen i dette. I 2009 hadde vi nesten en million velgere. Av disse er det selvsagt mange potensielle medlemmer. Vi vet betydningen av mange medlemmer. Det gir oss flere hoder til å tenke ut morgendagens politikk, og det gir oss flere hender til å dele ut roser og løpesedler i valgkamper. Om kameraten min blir ordfører i fremtiden gjenstår å se. At han kan bli en kjemperessurs i sitt lokallag er helt sikkert. Jeg er veldig glad for at han og kona hans vil være medlem. Du og jeg har nok noen venner vi ikke har invitert inn i partiet. Jeg fikk en viktig påminning om dette, nå delte jeg den videre til deg. Lykke til!

Motiverte for valgseier Over 20 partimedlemmer fra hele landet deltok i september på Arbeiderpartiets kampanjekurs på Youngstorget. TEKST OG FOTO: Bjørn Tore Hansen

Petter Enrique Dreier fra Lier var en av mange fornøyde deltakere. – Kurset er fantastisk motiverende og lærerikt, sier Dreier. Blant innlederne var politisk rådgiver Anders Kambo Tangerås, som lærte deltakerne om mandat, stemmetall og resultat. – Når vi sier at hver stemme teller, er det sant, sier Tangerås, og viser til hvor få stemmer det tidligere har stått om i enkelte fylker. I løpet av en kort time gikk han gjennom fordeling av mandater, knuste noen myter fra bor-

LÆRERIKT: Petter Enrique Dreier var fornøyd med første kampanjesamling, og gleder seg til de tre gjenstående.

gerlig hold, og viste til at målingene er like gode for den rødgrønne regjeringen som de var i 2008. – Det viser at vi helt klart kan vinne også i 2013, sier Tangerås.

Dreier tror også på tallenes tale: – Jeg gleder meg virkelig til å komme hjem og ta fatt på det strategiske arbeidet fram mot valgseier i 2013! 03-2012

∆

S A MMEN

Aktørnr: 3896560 Returadresse: Arbeiderpartiet PB 8743 Youngstorget 0028 Oslo

Vi tar norge videre Arbeiderpartiets mål er et samfunn som gir alle frihet og trygghet. Frihet til å leve meningsfulle liv. Trygghet for jobb, egen økonomi og solide velferdstjenester. Et slikt samfunn skaper vi best i fellesskap, og ved at alle bidrar. Siden 2005 har vi sammen med folk i hele landet, næringsliv, fagbevegelse og organisasjoner jobbet for å gjøre Norge til et enda bedre land å leve i. 340 000

289 000

Økt satsing på forskning 2005 - 2012

70 nye ÅRSVERK i pleie og omsorg HVER UKE SIDEN 2005 237 000

186 000

2005:

134 000

milliarder

2012:

milliarder

+10% FLERE Lærere i Videregående Skole

83 000

31 000

-20 000

Aldri før har så mange vært i arbeid

360 000

306 000

251 000

197 000

143 000

89 000

34 000

-20 000

320 000 flere i jobb 2005

2012

Ap -/Ap Rødgrønn regjering 2005 2012 Rødgrønn regjering / Rødgrønn regjering

Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere

Høyredominert regjering Høyredominert regjering 2001 - 205 Høyredominert regjering