Dilogien I dilogi (af gr. di- + -logia af logos ord, tanke), tvetydighed; dobbelt betydning
av Ulv Ulv Tommy Skoglund A NTIFORLAGET
Av Ulv Ulv Tommy Skoglund
«Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster
Natt- og dagboken V. Filosofiske smuler for alle og ingen roman 2022
såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og
Natt- og dagboken IV. Filosofiske smuler for alle og ingen roman 2022 Natt- og dagboken III. Filosofiske smuler for alle og ingen roman 2022
kornet spirer og vokser seg høyt – hvordan det går til, vet
Dilogien II roman 2022
han ikke. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så
Natt- og dagboken II. Filosofiske smuler for alle og ingen roman 2022
fullmodent korn i akset. Men når grøden er moden, sender
Natt- og dagboken I. Filosofiske smuler for alle og ingen roman 2022 Dilogien I roman 2020 Fra ensomhetens lønnkammer roman 2014 Våkne som en del av naturen prosadikt 2009
U LV U LV T OMMY S KOGLUND Dilogien I © Antiforlaget 2022
O MSLAG Antiforlaget O MSLAGSFOTO © Supamas/Adobe Stock S ATT MED Sabon Next 11,5/22 pkt. hos Antiforlaget P APIR : 100 g. F SC Munken Premium Cream, bulk 1,5 T RYKK OG INNBINDING ScandBook A B Antiforlaget @ gmail.com Utgave 260822
I SBN P -BOK 9788269213904 E -BOK 9788269213911 L -BOK 9788269213928
han straks sigden ut, for høsten er kommet.»
M ARK 4:26-29
NÅR JEG NÅ uten å blunke gir meg i kast med
min vedvarende skuffelse ligget i en skuff i
å beskrive en bunke dagbøker jeg verken vil
skrivebordet, brennende, slik jeg brant i ti-
kjenne meg igjen i eller kjennes ved, er det
den de ble skrevet, ute av stand til å ordleg-
fordi jeg skrev av meg evnen til å skrive i
ge meg ordentlig. Men å skulle avskrive dem
dem. For å finne beskrivelsens egenverdi må
helt som skriv, si da i form av en oppbren-
jeg med andre ord finne ut av hvordan dag-
ning, ville bare gitt meg minst én bok min-
bøkene kan være meg uten egenverdi.
dre å skrive. Jeg har altså aldri klart å forkaste forhåpningen om at de en vakker dag likevel
For meg, som skrev av meg evnen til å til-
vil tiltale meg. Når de forleden natt omsider
egne meg nye inntrykk i form av å uttrykke
gjorde det må det være fordi de har opphørt
dem med egne ord, har disse alt skrevne dag-
å brenne.
bøkene lenge vært en selvskreven inngang til et tenkelig skriv. Og tro meg, jeg har forsøkt
Som tidligere antydet er jeg en annen nå. Jeg
flerfoldige ganger, nærmest foldet hendene
skrev helt enkelt av meg sider ved meg selv
og bedt dem inntrengende om å åpne seg og
som siden har vært blanke, og som jeg derfor
tiltale meg, forgjeves. I løpet av årene som
har avskrevet for godt. Ta da evnen til å gi
har gått siden de ble skrevet har de derfor til
nye inntrykk uttrykk, eller til virkelig å leve
meg inn i eget eller andres virkelige liv. Disse
min væren til språk, er jeg nærværende. Jeg,
er meg tilnærmet borte, og det gjør skrivin-
som i sin tid gikk inn for å skrive av meg
gen bortimot utilnærmelig. Dagbøkene var
sider ved meg selv via dagbøkene, oppholder
tiltenkt å være en tiltrengt flukt bort fra mitt
meg nå i stedet inne i språket, der hvor virke-
daværende livs virkelige innhold, som likevel
lighetens tid og rom glimrer med sitt fravær.
skulle ta overhånd i dem. Når jeg nå atter retter blikket mot dem er det da ikke takket være innholdet, snarere da innholdsløsheten, den jeg etterlot meg i dem og den de etterlot seg i meg. Og jeg har bare meg selv å takke, for så snart virkeligheten hadde tatt overhånd i dem gikk jeg like gjerne inn for å bare skrive og skrive til jeg hadde skrevet av meg hver bidige side ved meg selv som måtte gå ut over skrivingen. Tilbake er altså en innholdsløshet, men den er fraværende når jeg nå skriver. Ene og alene da, når jeg omskriver