LEDER
Den store
modellkrigen The government’s view of the economy could be summed up in a few short phrases: If it moves, tax it. If it keeps moving, regulate it. And if it stops moving, subsidize it. Ronald Reagan Presidentens bemerkning var ment
som et ertende lyskespark til opposisjonen på venstresiden. For kun fattige tiår tilbake, preget kampen mellom to motstridende modeller for samfunnsorganisering det offentlige ordskiftet. Den eksperimentelle kommunismen i Sovjetunionen og Kina stod mot den økonomiske liberalismen i Vesten med USA i front. De mest åpenbare skillene gikk i stor grad ut på fløyenes ulike definisjoner av frihet. Den kollektivt fokuserte marxismen, og dens avarter, definerte veien til frihet som opphevelse av privat eiendom og en omfattende, regulert offentlig sektor. Resultatlikhet snarere enn mulighetslikhet var målet. For tallkrigere tilhørende motsatt side av den politiske akse: Nobelbelønnede Friedrich A. Hayek og Milton Friedman var dette oppskriften på trelldom. Deres tanker var linket til det klassiske amerikanske credo om verdier fundert på individets selvråderett, likt utgangspunkt snarere enn likt utbytte, og frihet fra statlig innblanding i privatsfæren. Premissene for at et slikt system skulle fungere var utbredt demokrati, en minimal offentlig sektor og færre reguleringer - iverksatt i et kapitalistisk system. Reagan og Thatcher fulgte opp rådene fra de nobelbelønnede, og løste seg gradvis fra John M. Keynes teoretiske hegemoni for å bekjempe tidens finansielle vansker.
Med Sovjets sammenbrudd og Kinas
mer markedsorienterte reformer mot slutten av 80-tallet, misjonerte blant annet, Francis Fukuyama – en av Reagans rådgivere - historiens slutt. Med boken “The End of History and the Last Man”, forfektet han det liberale demokrati og markedsøkonomiens uomtvistelige spredning til alle andre land i verden. Fordi det var det eneste systemet som nå beviselig fungerte, forsvarte han den deterministiske spådommen. Men han hadde neppe lært av historien. I 2
anbefalt litteratur William J. Bernstein: A splendid Exchange – How trade shaped the world (2008). Thomas Friedman: The world is flat (2007). Jeffrey Sachs: Common Wealth (2009). Joseph Schumpeter: Capitalism, Socialism and Democracy (1942).
likhet med kommunismens grunnlegger, Karl Marx, var Fukuyama også inspirert av Georg W. F. Hegels filosofi, men deres utopiske spådommer avvek likevel fundamentalt. Med ekstrem markedsturbulens og terrorangrep siden kommunismens kollaps kan begge profetiene sies å være like lite treffende. Menneskets frihet var igjen truet og historien var på ingen måte over. Keynes modeller opplevde en renessanse og hans akademiske forkjemper, Paul Krugmann, ble tildelt Nobelprisen. Hadde den ideologiske vinden snudd? – spør kommentatorer. Keynes modeller gir på ingen måte et enkelt svar. Utfordringen med for enkle eller diffuse analytiske verktøy, er at de kan tolkes for bredt, mens sofistikerte matematiske kreasjoner blir kontekstfiendlige. I begge tilfeller kan man ende opp med realiteter som ikke overenstemmer med fasiten på papiret. Så lenge man nesten religiøst tilpasser fakta til ideologien, og ikke ideologien til fakta, er én felles mal problematisk å nytte i heterogene omgivelser. I denne utgaven av Aksjonæren legges det frem artikler basert på forskjellige analysemetoder. Vi er innom makroøkonomisk empiri via fundamentale aksjeanalyser til mer teknisk baserte modeller. Vær nysgjerrig og ha i bakhodet at økonomi ikke er en eksakt vitenskap. Har du ikke kapasitet til å følge mye med på markedet er kanskje et fond eller en personlig megler din vei. Mens andre som trives med å handle aktivt er mer komfortable med å teste
ulike modeller som del av en selvkomponert strategi. Det er et mangfold av metoder der ute: søk kunnskap og vær kritisk. Vedlagt følger det dessuten et regjeringsforslag utarbeidet av Aksjonærforeningen i samarbeid med Oslo Børs, VPS, og med støtte fra flere store aktører i næringslivet. Fremlegget søker å forenkle hverdagen for privatpersoner som ønsker å eksponere midler i aksjemarkedet. Med et jevnere utgangspunkt, enklere rapportering og mer funksjonelle reguleringer, vil tiltaket være et gode for samfunnet.
Redaktør Ann Jessica Lien