Kikkhullet by Anniken Sandvik

HelsesĂ¸sterheder side 2

Minoritetshelse side 20

HumĂ¸rsprederen slutter side 22

KIKKHULLET Foretaksmagasin for Akershus universitetssykehus // Utgitt: Desember 2009 // internett: www.ahus.no

Viljestyrke og glede i en utfordrende hverdag

TEAMARBEID

Pandemi-missene De er snare med å trekke fram bistand fra mange andre på huset, men det er ingen tvil om at de tre helsesøstrene ved Ahus har hatt det største kjøret under pandemivaksineringen i høst. Derfor ble de kåret til månedens ansatte i oktober. TEKST ANNIKA BIRKELUND // FOTO ANNIKA BIRKELUND

Per skrivende stund er 3500 av 4800 ansatte ved Ahus vaksinert mot ”svineinfluensa”. På lageret står det igjen nesten 500 vaksiner og ytterligere levering er ventet før jul slik at innen nyttår vil absolutt alle ansatte som ønsker det ha fått vaksine. Moro - Det var utrolig nedtur at vi ikke fikk mer enn 1500 vaksiner i første leveranse. Det medførte som kjent frustrasjon for både ansatte og oss, men da vi fikk de neste 2500, ble det bare moro. Selvfølgelig har det vært travelt, men det er ikke akkurat hvert år vi har massevaksinasjon, sier ledende helsesøster Monica Gaupset. Hun får støtte av de to kollegene Lill Margareth Tørresvold og Irene Killingberg. Sistnevnte fikk virkelig en flying start som ansatt ved Ahus. Irene begynte nemlig i august, og har i perioder hatt fulltidsjobb med å teste ansatte for svineinfluensa. Og de siste ukene har heller ikke vært noen 8-16-jobb. - Det blir vel avspasering hele neste år, spøker trioen. Mange oppgaver Men det er langt fra bare pandemien som opptar helsesøstrene. Mange

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

av oppgavene er lovpålagt. Både Lill Margareth og Monica har undervisning om blant annet infeksjonsforebyggende arbeid både for nyansatte og andre. Vaksinasjonsprogram mot hepatitt B er en oppgave, oppfølging av MRSA og tuberkulose en annen.

Fra venstre: Irene Killingberg, Lill Margareth Tørresvold og Monica Gaupset ble kåret til månedens ansatte i oktober.

- Vi har en allsidig jobb, påpeker Lill Margareth. Hun er den som har vært ved Ahus lengst. Først som sykepleier i perioden 1989-2003 før hun tok helsesøsterskolen og kom tilbake på sykehuset i 2005. Lill Margareth har vært både verneombud og avdelingsleder for sykepleiere, og har på den måten vært det hun kaller ”ansattfokusert” i mange år.

INGUNN MELKERAAEN, sykepleier, infeksj.pol - Vi har det bra her hos oss, og jeg trives veldig godt. Men det er mange utfordringer rundt omkring på sykehuset.

- Jeg prøvde meg ute i kommunehelsetjenesten, men fant fort ut at jeg er et ekte sykehusmenneske og savnet miljøet, sier Lill-Margareth. Også Monica har det meste av sin arbeidserfaring blant hvit- og grønnkledde. Før hun kom til Ahus var hun på prematuravdelingen på Rikshospitalet. - Jeg liker veldig godt å jobbe med forebyggende arbeid, og det er heller ikke til å legge skjul på at det er godt å slippe kvelds- og nattevakter som du har som sykepleier, kommenterer Monica. Missekåring De to andre nikker gjenkjennende på hodet. Med barn i heimen er det greit med dagvakter – sjøl om dagene i de siste ukene har blitt noe lengre enn vanlig. - Godt miljø har vi også, påpeker Irene og må fortelle om kåringene på årets julebord. Monica ble kåret til årets pandemi-miss mens Lill-Margareth ble utnevnt til liste-dronningen – med tanke på alle listene over de som er og ikke er vaksinert. - Litt moro må vi jo ha – midt oppe i pandemi-alvoret, sier Irene. Et utsagn som tiltredes av dronningen og missen.

MARIE SLEVELAND, spesialkons. brukerseksj. - En kjempeflott arbeidsplass, og gjestene skryter uhemmet av lyset og det varme og intime sykehuset vårt.

BJØRN HJALMAR NIELSEN, rådgiver, avd. for samhandling - Flott bygg med mange spennende og åpenbart nyttige tekniske løsinger. Nå gjelder det å ruste opp den personalmessige delen på samme måten, med fokus på ledelse, likeverd og samhandling!

SILJE WETTING, lege, bildediagnostisk senter - Fra totalt kaos med systemer som ikke virket, er det nå blitt bedre. Lokalitetene våre er veldig fine, men vi savner pauserommet vårt.

LEDER

Med mulighet til å bli det beste og mest komplette sykehuset Store muligheter i ei utfordrende tid 23. september var jeg på Briskeby fotball stadion og så at HamKam spilte mot Hønefoss. Nok et tap for HamKam i en sesong som ikke akkurat var oppløftende for fotballinteresserte folk på Hamar. Under kampen ringte Peder Olsen meg (noe som førte til at jeg gikk glipp av HamKams eneste skåring i kampen) og spurte om jeg kunne fungere som administrerende direktør på Ahus i en periode. Etter litt betenkningstid svarte jeg ja, og møtte opp på Ahus en knapp uke senere (det kunne jo bli noen spennende fotballkamper på Åråsen). Tankene begynte å vandre: Begynne på Ahus, sykehuset jeg hadde hørt så mye om? Europas mest moderne sykehus. Sykehuset med mye uro. Sykehuset med store økonomiske problemer. Ja, hvorfor sier man ja til ”noe slikt” når man har en bra jobb som direktør på Hamar og Elverum hvor det er ”fredelig” og hvor temaet er: hva skal vi bruke overskuddet i 2009 til? Jeg har alltid sett på Ahus som et av de sykehusene i Norge som har et meget stort potensial. Det er et tilnærmet komplett sykehus. Sykehuset har ”alt” samlet på et sted – noe som gir mulighet til økonomisk rasjonell drift. Nærheten til Oslo gjør rekruttering av fagfolk god. Ahus er et universitetssykehus og holder til i et nytt bygg. Til slutt: Sykehuset får en utvidelse av nedslagsfeltet med over 50 prosent fra og med 2011. Dessuten visste jeg at det er mange flinke folk på Ahus. Så da Peder Olsen spurte meg om jeg ville komme til Ahus, var det lett å si ja. Men forholdene var verre enn jeg trodde. Det var betydelig uro rundt en del av de organisatoriske endringene som var gjennomført og jeg forsto raskt at ikke alle endringene var ideelle. Dessuten var det en del av de tekniske ”nyvinningene” som ikke fungerte. Og jeg opplevde også at det fra deler av ”gulvet” var betydelig mistillit til toppledelsen.

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

I tillegg var økonomien mye verre enn jeg trodde, ja, så ille at et par av styremedlemmene i siste styremøte brukte betegnelsen krisesituasjon. Utfordringene våre er at vi neste år må drive sykehuset for 350 millioner mindre enn i 2009. Uro og underskudd er en dårlig kombinasjon og jeg har ofte fått følgende tre spørsmål: Skyldes det store underskuddet at Ahus har fått for lite penger? Svaret er dessverre nei, i hvert fall sammenliknet med andre norske sykehus. Det finnes mye materiale som viser at Ahus på en del områder driver dyrere enn gjennomsnittet og den nye inntektsmodellen fra Helse Sør-Øst viser at Ahus skal ha mindre penger enn i dag. Skyldes underskuddet den nye organisasjonsmodellen? Det kan jeg ikke svare fullgodt på. Men dette er en av grunnene til at det nå gjennomføres en evaluering av et eksternt firma for å bla se på dette. Konklusjonen i denne evalueringen vil det selvsagt bli tatt hensyn til. Men uansett skyldes ikke hele vårt underskudd den nye organisasjonsmodellen. Er utvidelsen av Ahus i fare? Ja, skal utvidelsen fom 2011 bli en realitet, må vi vise at vi har styring i eget hus. Det vil si at vi må ”rydde opp” i vår økonomi. Men jeg er meget imponert over hvordan hele Ahus virkelig har tatt tak for å bedre økonomien. Det er utført en kjempejobb i hele organisasjonen for å lage et budsjett for 2010 som skal få økonomien på rett kjøl. Utfordringene er store, vi må redusere et betydelig antall årsverk, fjerne en del goder samt behandle flere pasienter gjennom bedre driftsplanlegging. Dette blir tøft. Jeg tror imidlertid det er mulig fordi jeg fortsatt mener at Ahus, særlig med et utvidet opptaksområde, har alle muligheter til å bli et av Norges beste og mest komplette sykehus og samtidig ha en økonomisk rasjonell drift. Og resultatene begynner allerede å vise seg. Det økonomiske resultatet i november er årets beste måned.

Gratulerer og god jul.

KRISTIN BANG, direktør enhet for helsefag - Det har vært spennende og krevende. Tøffere året etter, enn før innflytning, men jeg har troen på fremtiden.

Øyvind Graadal Konst. administrerende direktør KJERSTI L. HEBERG, adm.konsulent DFS - Jeg er stolt av arbeidsplassen min og synes det er trist at folk snakker negativt om Ahus.

INNHOLD

Menneskelig nær En visjon er et mentalt bilde av en fremtidig situasjon. Oppfatningen vi har om hvor vi vil være, eller av den posisjonen vi vil ha om noen år. Visjonen skal være en rettesnor eller en ledestjerne for sykehusets aktiviteter. Akershus universitetssykehus sin visjon er “Menneskelig nær - faglig sterk”. I denne utgaven av Kikkhullet har vi tatt utgangspunkt i første del av visjonen vår: “Menneskelig nær”, og sett nærmere på sykehusets viktigste ressurs: menneskene.

Pandemi-missene

Kan god dialog mellom lege og pasient læres?

Fra føden til henrettelser

Et liv uten ord

Verdens beste blodbank

Hele sykehusets Nina

Det er ingen tvil om at de tre helsesøstrene ved Ahus har hatt det største kjøret under pandemivaksineringen i høst. Derfor ble de kåret til oktobers ansatte.

I det kliniske arbeidet blir det lagt liten vekt på å utvikle pasientdialogen. Dette oppfattes ikke som viktig for selve behandlingen, i beste fall bedrer det pasienttilfredsheten.

De siste månedene har overlege på fødeavdelingen, Torgrim Sørnes, vært opptatt av noe så bestialsk som henrettelser i Norge i perioden 1815-1879. 29. mai i 1994 er en dato Gudrun Brunsell aldri glemmer. Hun ble rammet av hjerneblødning. Livet ble aldri det samme igjen. Ingenting er umulig når man tittulerer seg selv som verdens beste blodbank. At kaken på 25-års jubileumet markerte 50 år, la heller ingen demper på stemningen.

11 UTGITT AV: Kommunikasjonsavd. BESØKDSADRESSE: Sykehusvn 25, 1478 Lørenskog TELEFON: 02900 E-POST: redaksjonen@ahus.no ANSV. REDAKTØR: Annika Birklund

REDAKSJONEN BESTO AV: Annika Birkelund, Geir Boye Lindhjem og Anniken Sandvik. Redaksjonen avsluttet 11.12. 2009. OPPLAG: 5 000 LAYOUT: Anniken Sandvik (Ahus) FORSIDEFOTO: Annika Birkelund

GUNNEL HOLTE, seniorrådgiver, HR - Det nye sykehuset er kjempefint, men vi i MIR føler oss jo litt utenfor. Blir ikke samme nærheten til organisasjonen som vi hadde i det gamle sykehuset.

Når utviklingsdirektør Nina Elisabet Kristiansen på nyåret går ut av Glassgata for siste gang, ser hun ikke bort fra at det er med tårer i øynene.

Les også:

10: Pulsmåler´n 15: Trioen på kultur og fritid 16: Direktøren med den lange tittelen 17: Ny utdanning innen psykisk helsevern 20: Monir - en etnisk ressurs 21: Likeverdige helsetjenester 24: Revy om året det var så bratt

ASTRID ØSBYE SØRENSEN, rådgiver, kvalitetsenheten - Jeg trives veldig godt, og vi i Ole Brumm føler oss ikke utenfor. Er stolt av kollegaene mine som orker å stå i de utfordringene som har vært og fortsatt er.

INVOLVERING

Kan god dialog mellom lege og pasient læres? I det kliniske arbeidet blir det lagt liten vekt på å utvikle pasientdialogen. Dette oppfattes ikke som viktig for selve behandlingen, i beste fall bedrer det pasienttilfredsheten. Er det slik, eller kan legen ved hjelp av nær og god dialog stille en raskere og riktigere diagnose? TEKST GEIR BOYE LINDHJEM // FOTO GEIR BOYE LINDHJEM Det finnes en undervisningsmetode som kalles ”Four habits”, utviklet for at legen så raskt og effektivt som mulig kan kommunisere med pasienten slik at det også fungerer godt for pasienten. Metoden ble opprinnelig testet ut i USA på 1980-tallet der Beckman og Frankel registrerte tiden det tok fra pasienten begynte å snakke til legen avbrøt. Studien fra 1984 viste at leger som ikke avbrøt pasienten fikk frem lang mer relevant informasjon enn de som avbrøt pasienten. Her på Ahus har Pål Gulbrandsen og Arnstein Finset ved avdeling for adferdsfag ved Universitetet i Oslo sammen med stipendiat Bård Fossli Jensen, testet ut et amerikansk undervisningsopplegg for sykehuspesialister for at leger skal lære seg god og effektiv pasientdialog. De har fornorsket det opprinnelige amerikanske opplegget og kalt det ”fire gode vaner”, som i korthet går ut på: • Investér i begynnelsen • Få frem pasientperspektivet • Vis empati • Invester i avslutningen. Vi tok en prat med Pål Gulbrandsen for å høre litt mer om denne litt ukjente, men spennende forskningen.

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

Hva er bakgrunnen for at dere ble engasjert i dette? - Medisinstudenter lærer om kommunikasjon i sine studier, det har de gjort siden 1980-tallet. Men når man skal ut i praksis, er det den biomedisinske teorien man har fokus på i møte med pasientene, og det er helt forståelig. Som ung lege ønsker man selvsagt ikke å gjøre medisinske feil. Men våre kommunikasjonsferdigheter blir ikke etterspurt, og ender som et ”glemt fag”. Fordi man også gjerne betrakter kommunikasjonsferdigheter som en del av vår personlighet, er det vanskelig å kommentere det og man har lett for å tenke at det ikke kan endres. Vi har nå vist at dette er feil. Vi ser en klar endring i riktig retning for de legene som har deltatt i studien vår. Hvilke funn har dere gjort? - Vi undersøker leger gjennom en tilfeldig utvalgt, kontrollert studie her på Ahus. Vi har filmet konsultasjoner før og etter leger har vært på kurs. Vi sitter på filmopptak av nærmere 500 konsultasjoner. Vi ser at legene har endret holdning til nytten av kommunikasjonstrening og at de bedømte ved videoopptakene er blitt bedre.

JAN PETTER ODDEN, klinikksjef BUK - Kjempeflott sykehus. Det har vært en slitsom periode, men ser at flere av de pratiske problemene er løst.

I løpet av kurset så vi både at mange fikk en a-ha-opplevelse og en stor gruppe innså at det er mulig å endre atferd. Noen av rollespillene ble til dels ganske sterke opplevelser for deltakerne. Kurset er lagt opp med en teoretisk bakgrunn, og praktiske øvelser. Målet med treningen er at legene skal lære å bruke tiden med pasienten til å få frem den informasjonen som er viktig – og dette så tidseffektivt som mulig. Det er en utbredt misforståelse blant leger at dersom man har fokus på pasientens oppfatninger og følelser vil konsultasjonen aldri bli ferdig. Hva er veien videre? - Når vi snakker om forskningen vår merker vi stor interesse både blant leg og lærd. Likevel stilles det spørsmål ved om det er viktig nok. Bl.a. er det selvsagt et spørsmål om penger. For oss er det et langsiktig mål at dette kommer inn som et pålagt del av videre- og etterutdanningen av leger. Men legeforeningen er avventende, og peker på at mange ønsker seg andre obligatoriske kurs. På kort sikt håper jeg at ledelsen ved helseforetak rundt om i landet ser verdien av

HARRY NILSEN, portør - Sykehuset er fint, men det er kjølig her. Vi merker det er flere pasienter i det nye sykehuset. Synes det er et dårlig forslag at ansatte skal betale for parkering.

Bård Fossli Jensen (til venstre) og Pål Gulbrandsen studerer med spenning resultater fra nok et gjennomført kurs.

kommunikasjonstrening for ”sykehusleger”, og at de kan få frigjøre tid i sine fulle turnusplaner til å gå på kurs. En som har frigjort tid og gjennomført kurset, er overlege Ingrid Dannevig på barneavdelingen.

Overlege på barneavdelingen, Ingrid Dannevig kan ikke få fullrost kurset.

Hvilken nytte hadde du av kommunikasjonskurset? - Kurset var utrolig lærerikt for min del. Jeg tror jeg er blitt mer bevisst hvordan jeg kommuniserer og flinkere til å få frem forventninger og bekymringer hos både pasienter og

pårørende. Etter kurset begynte jeg fast å stille spørsmålet “Er det noe dere lurer på?” på slutten av hver konsultasjon, og oppdaget at det ofte er mye pasienter og pårørende sitter inne med som ikke kommer frem i løpet av konsultasjonen.

Eksempler på hva man lærer på kurset: Spør hva pasienten venter av møtet: I tillegg til å bli undersøkt for magesmertene, er det noe annet du venter vi skal ta opp her i dag?

Ta kontroll over tiden med en gang: Du sier du gjerne vil sjekke blodtrykket også. Magesmertene bekymrer både deg og meg, mens blodtrykket ditt har vært stabilt i mange år. Vi har 20 minutter sammen. Jeg foreslår vi bruker tiden på å utrede magesmertene skikkelig og så følger du blodtrykket hos fastlegen som du pleier. Sørg for at dere er enig om tidsbruken: Er det OK?

Spør pasienten hva han/hun tror plagene kommer av: Disse magesmertene – hva tror du de kommer av? Forsøk ikke å avbryte når pasienten svarer. Skal du bli ferdig til tiden, bør du begynne å tenke på å avslutte konsultasjonene etter omtrent halvgått tid. Det tar tid å forklare, sjekke at pasienten har forstått, svare på spørsmål og ordne alt det praktiske som papirer og henvisninger. Som alt annet er kommunikasjon en treningssak, men om du forsøker vil informasjonen du trenger komme av seg selv. Du får viktig informasjon raskere og det blir morsommere å være lege.

SHARMINI SUHANTHAKUMAR, merkantil, onkologisk pol.kl.

- Flott å jobbe i et nytt sykehus, og jeg stortrives med mine kollegaer. Mye gjennomgangstrafikk her vi sitter, og det er litt forstyrrende.

LENA BJERKNES LARSEN, prosjektleder, kvalitetsenheten - Vår enhet trives godt sammen, selv om vi er litt vernet her i Ole Brumm. Ahus har noen utfordringer og det er fint å se at det jobbes med disse.

FORFATTEREN

Fra føden til De siste månedene har overlege på fødeavdelingen, Torgrim Sørnes, vært opptatt av noe så bestialsk som henrettelser i Norge i perioden 1815-1879. TEKST ANNIKA BIRKELUND // FOTO ANNIKA BIRKELUND Hva er det som får en mann som til daglig arbeider med det mest skjøre vi kan tenke oss, nyfødte babyer, til å skrive en bok om de siste 39 henrettelsene i Norge? - He, he. Som historieinteressert i mange år, har jeg vært litt fascinert av denne historien, som det ikke er skrevet så mye om. Det er faktisk ganske spennende, bedyrer Sørnes. Slektshistorie Som for mange andre historisk interesserte er det slektshistorien som først ble vekket hos Lørenskogforfatteren. - Det er enorm interesse for slektsgransking. Jeg tror faktisk Ahus har et helt historielag hvis vi legger sammen alle som sysler litt med dette, sier Sørnes. Men det er ikke bare, bare å finne fram til røttene hos familien Sørnes. En del av familien stammer fra kongeslekt. Den var grei å finne ut av. - Den andre greina stammer fra Finnskogen. Det var et omstreifende folk der få ble registrert verken i folketellinger eller på annet vis. Til tross for at det faktisk var dødsstraff for ikke å ha pass, var det langt fra alle som hadde det, forteller Sørnes.

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

44 henrettelser I boka får vi høre historien om 39 kriminalsaker fra 1800-tallet som endte med dødsdom og eksekusjon. Ved hjelp av studier av rettsdokumenter og avisartikler, har forfatteren rekonstruert begivenhetene som førte fem kvinner og 39 menn til retterstedet. Det dreier seg om mennesker fra de laveste sosiale lag - husmenn, stimenn og løsarbeidere.

anledningen. På blokka ligger hodet til Olaves Andersson. Han var funnet skyldig i å ha drept enken Margrethe Olsdatter med øks. Hele hendelsen er en folkefest. Det er boder med god mat og godt drikke. Mødrene løfter opp ungene sine slik at de skal få se henrettelsen skikkelig. Presten, den yngre Ingier, leser Fadervår.

“Hele hendelsen er en folkefest. Det er boder med god mat og godt drikke. Mødrene løfter opp ungene sine slik at de skal få se henrettelsen skikkelig.” Vi får innblikk i miljøer preget av den dypeste fattigdom. Ugjerningene har et bakteppe av sykdom og nød, knivslagsmål, pengebegjær, løsunger og fyll. Sørnes ønsker ikke å tegne et glansbilde fra denne perioden, men vil vise den harde hverdagen mange nordmenn levde i og ble preget av.

Bøddel fra sykehuset Før henrettelsen hadde det oppstått et litt uvanlig problem: Man hadde ingen bøddel. Dette var uvanlig fordi bøddelyrket for mange var attraktiv på grunn av god lønn, og det var sjelden noe problem med rekrutteringen.

Henrettelse på Romerike En av historiene i Sørnes` bok er fra Romerike. Det er 17. juli 1868. Stedet et skogholt like ved Skedsmo kirke. Det er bygget et provisorisk skafott for

Likevel hadde distriktets bøddel, Samsons Isberg, bedt om å slippe etter en dobbelthenrettelse på Etterstad fire år tidligere. Nå var Isberg dessuten blitt 73 år gammel og syk.

ÅSE-RANDI TH. BRÅTHEN, ingeniør, nevrofys. - Jeg er veldig fornøyd med det flotte sykehuset vårt. Vi gleder oss veldig til å ta i bruk nye lokaliteter i sengepir 1, men det har fungert godt i lånte lokaler også.

JASMIN PIVAC, sikkerhetsvakt, SST - Vi har store utfordringer med folk som glemmer kortet sitt. Ellers sliter vi med at senger, rullestoler mm. står foran brannslanger, heisdører mm.

henrettelser Myndighetenes valg faller på Theodor Larsen, laborant fra Rikshospitalets patologiske avdeling. Bakgrunnen var at han var trenet i å partere lik. I forbindelse med hans første arbeid skrev avisene at han hadde et ”haardt og mindre behagelig Ydre.” Larsen fikk i etterkant skryt for å ha greid å ha kappet av hodet med ett eneste hugg. Ny bok Torgrim Sørnes baserer sin bok på fangeprotokoller og dokumenter skrevet med fjærpenn. Det har vært et tidkrevende arbeid, men den nybakte forfatteren er slett ikke ferdig. Går salget av boka bra og forlaget Schibsted vil ha mer, er bok nummer to allerede mer enn påtenkt. - Dette er så spennende at jeg ser for meg å kunne lage en hel krønike over hele den norske historien om dødsstraff i Norge, forteller Torgrim Sørnes.

Overlege på fødeavdelingen på Ahus, Torgrim Sørnes, har gitt ut boka ”Ondskap - De henrettede i Norge 1815-1876”. VEGAR HJERMUNDRUD, spesialfysioterapeut, kl.fellesfunksj. - Vi jobber under stor usikkerhet om dagen, med alt snakket om nedskjæringer. Urettferdig at vi som går i balanse budsjettmessig skal straffes.

HILDE C. STØMNER, seksjonsleder fysioterapeuter - Veldig fornøyd med lokalene. Mindre fornøyd med organiseringen rundt hjelpemidler til pasientene, som er hvert sengetun sitt ansvar.

10 ARBEIDSMILJØ

Motiverte medarbeidere De fleste ansatte ved Ahus ser på jobben som noe positivt og meningsfylt – og er motiverte og engasjerte. TEKST ANNIKA BIRKELUND // FOTO ANNIKA BIRKELUND

fordringen. Det som skårer lavest er oppfølging av sykefraværet. - Det vil si at de ansatte ikke opplever at leder i en del enheter følger opp dette godt nok, og både dette temaet og medarbeidersamtaler er knyttet til ledelse. Vi kan derfor spørre oss om vi har gode nok lederverktøy og om disse er godt nok implementert i organisasjonen, sier Pulsmåler-sjefen. Helse Sør-Øst har gitt føringer om at sykefraværet neste år skal ned med en prosent. Monserud tror derfor at nettopp sykefraværet er noe Ahus må ha mye fokus på i tida framover. Grethe Monserud er ansvarlig for årets Pulsmåler.

Årets Pulsmåler ble gjennomført i perioden 26. oktober - 9. november og 63 prosent av de ansatte deltok i undersøkelsen. Det er en liten økning fra fjorårets undersøkelse. Tre plusser Sammenlignet med fjorårets undersøkelse er det faktisk en positiv framgang på samtlige områder. Det er likevel tre punkter som utpeker seg særlig i undersøkelsen. Dette gjelder motivasjon, rolleklarhet og sosialt samspill. - Den enkelte ansatte vet i stor grad hva som forventes i forhold til arbeidsoppgavene og hva som er eget ansvarsområde. Vi samarbeider stort sett godt i egen enhet og viser medansvar og lagånd, forteller ansvarlig for Pulsmåler´n, Grethe Monserud.

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

Medarbeiderundersøkelser Det viser seg at oppfølgingsområdet etter medarbeiderundersøkelser, gjennomføring av medarbeidersamtaler og utarbeidelse av kompetanseplan skårer dårlig. - En kunne tenke seg at dette hadde noe med antall medarbeidere de ulike lederne har under seg. Slik ser det ikke ut til å være. Derfor kan det være andre faktorer, sier Monserud. Hun peker for øvrig på at ikke alle mener at medarbeidersamtalen alltid er noen trylleformular for bedre prestasjoner. Sykefravær Sykefravær er ett annet område Pulsmåler´n avslører at Ahus bør jobbe med framover. Det som er noe overraskende er at arbeidsrelatert sykefravær ikke er den største ut

ABDULLAH KARAGØZ, sykepleier - Jeg har jobbet i barnemottaket og det er mindre “barnesykdommer” nå enn i starten. Begynt på videreutdanning som intensivsykepleier.

Arbeidsmengde Monserud peker på at helsesektoren er spesiell både når det gjelder i forhold til det å være klar over hva som er hver enkelts arbeidsoppgaver/ roller og når det gjelder mulighet til å påvirke egen arbeidsmengde og arbeidstempo. - Mange opplever at de perioder har for stor arbeidsmengde uten at de kan påvirke det eller arbeidstempoet. Pasientene er der og må ha behandling. Det er ikke noe som kan utsettes til dagen etter. Men, helsesektoren har også større motivasjon og sterkere engasjement – noe som er svært viktig at vi har med oss i utarbeidelsen og oppfølging av tiltaksplanene etter undersøkelsen, kommenterer Grethe Monserud.

INGVILL MADSEN, sykepleier BUK - Etter at oppstartsproblemene har roet seg, trives jeg kjempegodt i barnemottaket.

GUDRUN

Et liv uten ord 29. mai i 1994 er en dato Gudrun Brunsell aldri glemmer. Hun ble rammet av hjerneblødning. Livet ble aldri det samme igjen. TEKST ANNIKA BIRKELUND // FOTO ANNIKA BIRKELUND MARIE ØVERÅS, spesialsykepleier, BUK - Det var en del store utfordringer i starten, og praktiske problemer som skapte frustrasjon. Jeg sa det ville ta et år før ting falt på plass, og nå er vi der. Trives veldig godt i barnemottaket.

BENTE WESTAD, seksjonssykepleier, BUK - Jeg trives veldig godt, og det er bra med egne lokaler for barnemottaket. Det var en del tilpasninger i starten, men nå går det bedre.

12 LIVSKVALITET

Første gang jeg møtte Gudrun var under et besøk på nevroklinikken til Ahus. - Det er et menneske du bare må møte, sier avdelingssjef Laila Gullerud og drar meg bort til et bord i stua. Der sitter Gudrun. I fanget har hun et strikketøy. Ikke så uvanlig for ei dame på 68 år, men måten hun strikker på er langt fra ordinær. Gudrun strikker nemlig bare med venstre hånd. Høyre side er lammet etter slaget for 15 år siden. - Hun broderer også, kommenterer Laila. Kommunikasjon – mer enn ord Også språket ble borte med hjerneblødningen. Alt Gudrun greier er å si ja, jo, nei og o-la-la. Men det er en sterk underdrivelse å si at hun ikke kommuniserer. Få har et mer tydelig kroppsspråk og med gestikulering med den friske hånda og noen ja og jo, er budskapet ganske så klart. Og når hun kommer til kort, finner hun fram almanakken sin. Det vil si, egentlig blir det feil begrep. Boka er nemlig atskillig mer. Utklipp, postkort, små lapper med informasjon av ulike slag og fotografier er sirlig festet med binders. I tillegg har hun fått hjelp til å skrive ned bursdager, avtaler og andre merkedager. Ivrig tar hun fram boka og blar opp en dag i juni. Der har hun festet et avisbilde av det eldste barnebarnet og hennes nyfødte sønn. Som andre er Gudrun stolt oldemor og vil gjerne vise fram vidunderet. Sjølhjulpen Da Gudrun kom til Ahus i 1994, lå hun ti dager i koma før hun våknet. - De skadene Gudrun fikk som følge av hjerneblødningen er svært omfattende. Det var ingen som trodde at hun kunne greie å gå igjen. Det var rett og slett teoretisk ikke mulig, forteller logoped gjennom alle 15 år, Ole Andreas Holmsen, som holder til på nevroklinikken til Ahus.

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

Men teori og praksis er som kjent to ulike ting. Med enorm vilje og ståpå-mot, greide Gudrun å gå med trepunktsstokk. I dag er stokken som regel bare i bruk når hun skal bort på besøk eller for eksempel i teateret. I hverdagen bruker hun rullestol eller kjører trax, et motorisert kjøretøy som logopeden har ”mast” til seg – eller retter sagt sørget for at hans pasient fikk. - Det skal som sagt ikke la seg gjøre, men Gudrun er Gudrun, sier Ole Andreas og forteller at hun bodde hjemme uten særlig hjelp helt fram til mannen, Gunnar, også fikk hjerne-slag for ti år siden. Han bor nå på sykehjemmet, mens Gudrun flyttet til Rolvsrudhjemmet, som ligger under samme tak. Det gjør at ekteparet kan møtes daglig – en kontakt begge setter stor pris på. Humøret på topp Mange av de som rammes av hjerneblødning skifter personlighet. Depresjon og sinne er vanlig. Hos Gudrun er dette ukjent. - Det er godt du har beholdt humøret. Slik blir hverdagen atskillig enklere for deg, påpeker logopeden. Gudrun nikker og smiler varmt. Hun peker på veska som henger bak på rullestolen. - Er det noe jeg skal ta fram, spør Ole Andreas. Han får et bekreftende nikk og legger veska i fanget hennes. Gudrun plukker fram en stor pose med mandariner og byr fram. - Hun har alltid med frukt. Det er min jobb og vaske og skrelle. Gudrun gjør at jeg får i meg nok C-vitaminer, ler Ole Andreas og tar et par mandarinbåter. Gudrun er straks på pletten og peker bort til vasken. - Ja, da, jeg skal hente papir, bekrefter logopeden og får nok et smil tilbake. God oversikt Etter 15 år har behandler og pasient fått et spesielt forhold. De er venner. Ole Andreas forteller at det ikke er så lenge siden han var i 60-årsdagen

ELSE BERIT S. FEET, operasjonssykepleier, DKS - Det går bedre og bedre, og jeg er stort sett veldig fornøyd. Har mange hyggelige kollegaer og trives kjempegodt.

Gudrun Brunsell har veldig god kontakt med barneb

hennes. I det han sier dette, protesterer Gudrun høylytt. Raskt forstår vi at det faktisk er ei god stund siden dama rundet 60. - Det går jo så fort. Du er vel blitt 65, sier han spørrende. Gudrun rister på hodet og holder tre fingre i været. - 68?? Du holder deg jammen godt, påpeker logopeden. Igjen ler Gudrun. Ingen tvil om at disse to kommuniserer godt – også uten ord.

OLGA WAGNER, fagarbeider kjøkken. SST - Det har vært mye nytt og mange nye rutiner å forholde seg til. Går bra, men er litt både og.

barnet Victor og datteren Bente.

Victors mormor Victor Brunsell Løkken (13) var ikke født da Gudrun ble rammet av hjerneblødning. For ham er hun bare mormor.

ANDREAS ULVÆR, spes. bioingeniør, Blodbanken - Jeg ser positivt på fremtiden, tror dette kan bli veldig bra. Det er utfordringer med å tilpasse seg nytt bygg og nye rutiner som gjør det effektivt for ansatte og pasienter, men ting går seg til etterhvert.

MONA E. GJESTANG, helsesekr./hjelpepleier Blodbanken - Jeg synes bygget og lokalitene er veldig flotte. Nye rutiner begynner å komme på plass og hverdagen blir enklere. Ser mer smilet i folk nå enn før. Vil berømme ledelsen på Blodbanken som gjør en god jobb for oss ansatte.

14 LIVSKVALITET

Gudrun bruker venstrehanda så mye som mulig - alt i fra å tegne med enkle streker til å legge kabal på PC.

- Jeg tenker ikke så mye på at hun ikke snakker. Vi har det koselig sammen uansett, sier Victor. Han belønnes med et stort smil fra mormor. Ingen tvil om at kjemien er i orden. Mor Bente forteller at sønnen snakker helt naturlig med Gudrun, men har lært seg å kommunisere via et og et spørsmål. Hun og sønnen bor bare noen kilometer unna, men tar gjerne en overnatting hos mormor likevel - Da er det Victor og mor som våkner først. Jeg hører at de ler og kommuniserer. Det hadde jeg ikke trodd for 15 år siden, forteller Bente. Tøff tid For da Gudrun lå i koma etter hjerneblødningen, var det lite som tydet på at hun ville bli den livsglade kvinnen igjen. - Heldigvis greier ikke vi mennesker å ta inn over oss alt med en gang i slike situasjoner. Jeg tenkte egentlig ikke så langt fram. Vi tok en dag om gangen, sier Bente. Hun forteller at hun, søsknene og faren lagde skiftplan for å være hos mora døgnet rundt. Da Gudrun våknet igjen, laget hun be-

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

søksplan for å spre besøkene utover i uka. - Sykepleierne på nevrologisk avdeling var helt fantastisk. Riktignok ble det litt vanskeligere da det ble ferietid og mange vikarer. Det er selvfølgelig bedre å forholde seg til de samme menneskene. Jeg tror også det har vært en enorm fordel at Ole Andreas har vært med oss i alle disse 15 åra. Det har gitt oss en større trygghet, påpeker Bente.

tok med seg til butikken. - Mor er så sosial at hun mer enn gjerne kjører seg en tur til et kjøpesenter. Det skjer rett som det er at vi treffer henne ute når Victor og jeg er på handletur. Og er vi på handletur sammen, synes jeg ”alle” sier hei til mor. Hun kjenner utrolig mange, forteller Bente.

“Da er det Victor og mor som våkner først. Jeg hører at de ler og kommuniserer.” Stahet hjelper Også Bente trekker fram moras viljestyrke som en av årsakene til at hun har det etter forholdene så bra som hun har det i dag. - Du er jo vanvittig sta, da, sier og får bekreftende nikk fra mor. - Og så liker du å greie deg sjøl, fortsetter Bente. Hun forteller om hvordan mora gjorde innkjøpene sine da hun bodde hjemme. Gudrun klippet ut etiketter og navn fra tom emballasje som hun

MARIANN BLOMBERG, sekretær sikkerhetstj. - Jeg synes det har gått fint og jeg trives godt. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra ansatte og pasienter på at vi yter god service.

Råd til pårørende Bente synes det er vanskelig å komme med noen gode råd til andre som kommer i samme situasjon som henne og familien. - Alle må føle på hva som er riktig for seg, men generelt tror jeg at det er lurt både for pårørende og den som rammes av sykdom, å komme seg utenfor husets fire vegger. Om ikke annet for å ta en kopp kaffe på et kjøpesenter. Sosial omgang er sunt for alle, understreker Bente Brunsell.

PÅL SMITH, avd.sjef/professor kardiologi - Det går stort sett bra. Vi begynner å venne oss til lokalitetene og den nye teknikken, og det går seg til etterhvert. Ikke helt fornøyd med kontorløsningene.

KULTUR & FRITID

Trioen på kultur og fritid Elisabeth, Kariann og Eysteinn er ekstra opptatt av at ansatte på Ahus skal ha det hyggelig både på jobb og i fritida. TEKST ANNIKA BIRKELUND FOTO ANNIKA BIRKELUND De tre er ansatt på kultur og fritid som ligger under HR. Hovedformålet deres er å bidra til å gjøre Ahus til en attraktiv arbeidsplass. - Vi ønsker å skape arenaer der folk fra ulike avdelinger og stillingskategorier kan bli kjent og ha det hyggelig sammen. På denne måten vil vi få et enda bedre arbeidsmiljø på Ahus forteller de tre. De ansatte Elisabeth Evensen har arbeidet ved sykehuset i over 30 år, og deler i dag stilling med Karianne Stokke som er nyutdannet kulturviter. Eysteinn Hilmarsson har en delt stilling mellom kultur og fritid, andelslaget og BIL-Ahus (bedriftsidrettslaget). Andelslaget eier Kiwi-butikken på sykehusområdet, og overskuddet fra denne går tilbake til de ansatte på Ahus. Det kan derfor være lurt å legge turen til Kiwi ved neste handletur. Som medlem i BIL-Ahus kan du delta i mange forskjellige treningsaktiviteter. Medlemskap gir også rabatt på flere treningssentre – en god investering hvis du vil komme i form.

Elisabeth Evensen (foran), Karianne Stokke og Eysteinn Hilmarsson på kultur og fritid har et variert program for senvinteren og våren.

Variert program Denne våren kan kultur og fritid tilby mye for enhver smak. Er du glad i musikk, er muligens Carmina Burana eller Beethovens 2. symfoni et godt alternativ. Eller hva med Melody Gardot, Spellemansprisen eller operaen Ariadne auf Naxos? Av teater kan vi tilby Evig Ung, Hustyrannen og Familien. Det blir også tur til Skeikampen i vinterferien med ypperlige slalåm- og langrennsmuligheter. Nærmere sommeren blir det tur for de minste til badeland i Langesund og ettermiddagsutflukt til botanisk hage med påfølgende middag. I januar arrangerer kultur og fritid ”God Bok” – et spennende tilbud til alle bokelskere! Ellers arrangeres det ulike fester og sosiale sammenkomster. Ni ansatte-hytter Sammen med andelslaget eier kultur og fritid ni hytter på henholdsvis Trysil, Skei, Renåfjellet og Tjøme, samt en ferieleilighet i Mariestad i Sverige. Disse kan Ahus-ansatte leie for en god pris.

TRI LE, overlege, hjerteavdelingen - Det var mye frustrasjon i starten, men det begynner å gå seg til. Talgjenkjenning fungerer bedre og fører til økt kvalitet på journalene. Jeg er mindre fornøyd med kontorløsningene for legene.

Søknadsfrist for å leie hytte på fjellet for vintersesongen er 1. januar 2010.

Kultur og fritid har også ansvar for å arrangere en årlig festmiddag for 25og 40 års jubilantene, samt et flott julebord for foretakets pensjonister. - Den tradisjonelle julekonserten på sykehuset har vi også ansvaret for. Har du noen ønsker om forestillinger, konserter, turer eller arrangementer? Ta kontakt med oss – vi er glade for innspill og gode forslag, sier trioen. For å få informasjon om kultur og fritid, hyttene og de ulike tilbudene våre, kan du gå inn på kultur og fritids intranettsider. Meld deg på mail-lista, så får du førstehåndsinfo om alle våre gode tilbud. Påmelding sendes til fritid@ahus.no eller ring: Elisabeth: (679) 68647, Karianne (679) 68646 eller Eysteinn (679) 68632.

THORILD P. UGELSTAD, overlege, hjerteavdelingen - Hverdagslogistikken er tungvin, med nye tekniske løsninger og lokaliteter. Det tar tid å lære et helt nytt sykehus å kjenne. Vi går mye og langt, og vi har færre sekretærer til å avlaste oss.

16 RESPEKT

Direktøren med den lange Han har sykehusledelsens lengste tittel og er nok av dem som fyller flest hatter også. 8. januar må hattene fylles av andre enn direktør enhet for medisinske fag og strategi, Bjørn Magne Eggen. TEKST//FOTO ANNIKA BIRKELUND

Da er det fire år og fire måneder siden Bjørn Magne kom fra Helse- og omsorgsdepartementet til Ahus. Det er halvannet år mer enn den gjennomsnittlige tida han har vært ansatt hos sine tidligere arbeidsgivere. Tida er nå moden for nye utfordringer for karen som har røtter og familie i Trønderlag. Så kraftige røtter at selv det lille barnebarnet Jonatan (fem måneder), går til sengs i RBK-pysj. Bjørn Magne understreker at jobbskiftet ikke skyldes at det ikke er utfordringer nok på sykehuset. Snarere tvert imot. Men Eggen er slik skrudd sammen at sykluser på tre år er perfekt for ham. Det gjør at han, 40 år etter starten på medisinstudiet, går til stillingen som medisinsk direktør i Norsk luftambulanse. Digital hverdag i hurtig tempo Åra på Ahus har vært krevende, innrømmer mannen med den lange sjefstittelen. Flyttingen har gitt store endringer for mange medarbeidere. - Det å skulle lede i en slik situasjon er utfordrende. Det å formidle trygghet, er ingen enkel oppgave. Vi har kommet langt, men ennå er det fortsatt langt igjen. Framtida vil også gi nye endringer både på teknisk side og

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

Bjørn Magne Eggen har holdt mange foredrag om det nye sykehuset. Mange av dem på et engelsk språk som gjør at de fleste mistenker mannen for å ha tilbrakt flere år i ett eller flere engelsktalende land - noe som faktisk ikke stemmer.

ikke minst kunnskap. Ahus må finne tid til nødvendig opplæring, råder Bjørn Magne. I den forbindelse vil han skryte av e-læringsprogrammet til Ahus og måten dette ble brukt foran flyttingen i 2008. - Når jeg holder foredrag, er dette noe vi får mye skryt for, påpeker han.

Trygve Tjade om Bjørn Magne:

”Han svarer slik at du slipper å sende oppfølgingsspørsmål”

JANE VALENTINSEN, sekretær, endokrinologisk LYNVIE C. SOMMERFELT, renholder, SST - Sykehuset er veldig fint. Det - Jeg synes det er et kjempefint har vært litt utfordringer med sykehus, og trives bra. Pasienteknikken, store forandringer tene er også veldig fornøyde. og nye rutiner, men jeg trives veldig godt og har trivelige kollegaer.

NETTVERKSUTDANNING 17

tittelen Engelskkunnskap fra Newsweek Og er det noe Bjørn Magne har gjort mye av på Ahus, er det å holde foredrag for besøkende. Mange på engelsk. På et engelsk språk som gjør at de fleste mistenker oslokaren å ha oppholdt seg i lengre tid utaskjærs. - He, he. Nei, men det er forresten noe jeg angrer litt på. Skulle gjerne jobbet ett år eller to ute, smiler han og forteller om en god engelsklærer, et kritisk språkøre, gleden over å bruke språket og et godt råd fra en kollega. - Etter å ha lest mye fag på engelsk, satt faguttrykkene rimelig godt. Verre var det med small-talk. Det var da nåværende avdelingssjef på akuttpsykiatrisk, Sjur Seim, ga meg et godt råd: Les Newsweek. Det er 30 år siden. Jeg leser fortsatt Newsweek, sier direktøren som var den første i sin familie med artium. Garderobe ved pulten Nå bør det kanskje nevnes at det neppe ville vært like enkelt å tilegne seg kunnskap på denne måten for alle andre. Luftambulansens nye medisinske sjef er nemlig forunt å ha usedvanlig god hukommelse. God oversikt er en annen egenskap. Overlege på smittevern Trygve Tjade, sa en gang at det ikke bare slik at herr Eggen er rask til å svare på mail – også når han sitter i møter – men det er måten han svarer på som er oppsiktsvekkende. ”Han svarer slik at du slipper å sende oppfølgingsspørsmål”, sa Tjade. ”Og så må du få med garderoben ved pulten”, sier en annen kollega. Jo, da, til tross for at direktørpultene i det åpne landskapet rundt administrerende direktør ikke akkurat ligner en danseplass, har Bjørn Magne funnet plass til både en ekstra dress, skjorte og to par sko. - Det er jo greit å ha ei ren skjorte hvis jeg skulle søle, er kommentaren. Slik er Bjørn Magne beredt – også på dette området.

- Vi bruker åpen dialog der familie og pasient bidrar, sier kursleder Ulla Rosengren (til høyre).

Ny utdanning innen psykisk helsevern Marianne Søbye, bosatt i Lørenskog og med arbeidssted ”Klosteret”, er en av 21 studenter som i høst startet opp på nettverksutdanning på Lillestrøm DPS. Målet er å bruke den åpne dialogen i behandlingen av psykisk syke. TEKST// FOTO ANNIKA BIRKELUND

Det var en høytidsdag på Lillestrøm DPS onsdag 16. september. Da åpnet de formelt det nye utdanningstilbudet innenfor psykisk helsevern. Et samarbeid med Høgskolen i Gjøvik (HiG), som har hatt nettopp dette utdanningstilbudet i Valdres i en periode. Av de 21 studentene kommer to tredjedeler fra Ahus sitt opptaksområde. De øvrige er spredt utover store deler av Norge. - Det er en veldig spennende utdanning, sier Søbye. Hun får full støtte av medstudent Hanne Moss. Sistnevnte

GRETE NORDBØ, rådgiver, avd. for samhandling - Mitt hjerte er hos førstelinjelederne og de ansatte i direkte pasientbehandling. Det haster med å få løst alle små og store praktiske, tekniske og organisatoriske utfordringer i nytt flott bygg.

er student fordi hun er pårørende til en pasient og ønsker å lære mer om hvordan hun kan hjelpe. - Jeg liker veldig godt denne formen for undervisning. Vi har blant annet mye rollespill, forteller Moss. Utdanningen er rettet mot de som på en eller annen måte jobber innenfor psykisk helsevern. Utgangspunktet for studiet er “åpen dialog”. Dette er en måte å arbeide med psykoser og alvorlige psykiske lidelser som er utarbeidet av finnen Jaako Seikkula. - På mange måter kan en si at dette slett ikke er noen revolusjonerende tanke, men vi setter dette i system og bruker åpen dialog der familie og pasient er med sammen med oss i en dialog. Behandlingen har ingen agenda. Vi tar ting som de dukker opp og snakker sammen, forteller kursleder Ulla Rosengren. Hun jobber ved Lillestrøm DPS der hun har brukt denne formen for behandling i en periode. Framover vil hun jobbe halvt der samtidig som hun vil være lærer på det nye studiet.

HELGE SVAAR, sjef for pasientsikkerhet - Imponert over at sykehuset, tross for tekniske utfordringer og store strukturelle omstillinger, har greid å opprettholde og bedret nivået på pasientsikkerhet. Derimot har vi et stykke å gå på organisering. Det må til en redesign lokalt slik at vi greier å jobbe smartere.

18 SAMHOLD

Verdens beste blodbank Ingenting er umulig når man tittulerer seg selv som verdens beste blodbank. At kaken på 25års jubileumet markerte 50 år, la heller ingen demper på stemningen, blodbanken har nemlig planer om å være verdens beste blodbank også de neste 25 år. TEKST ANNIKEN SANDVIK // FOTO ANNIKEN SANDVIK

Blodbanken på Ahus har hatt en rivende utvikling siden de ble egen selvstendig avdeling i 1984, for 25 år siden. Faget har utviklet seg enormt siden man sorterte blodet etter blodtype, og til dagens høyteknologiske metoder for analyse og produksjon av blod. De tekniske nyvinningene har vært mange, og tidligere overlege Gerd Selset Aandahl beskrives som en pioneer innen faget. Hun satte Ahus, tidligere SIA på kartet spesielt i debattene med tidligere helsedirektør Thorbjørn Mork når det gjaldt HIV-testing av alle blodgivere. Dette er historie, men Gerd gis fortsatt mye av æren for at avdelingen er så langt fremme på sitt felt som de er. - Gerd utfordret oss til å utvikle oss og hele tiden bli bedre. Det har vært utrolig lærerikt, og ettersom vi stort

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

sett mestret utfordringene, ga det oss mange grunner til å feire oss selv, forteller bioingeniør Jorunn Holmberg, som har vært med siden starten i 1984. Berømmer ledelsen Og det er kanskje de mange feiringene av egne bravader de siste 25 år som ligger til grunn for det helt unike samholdet og miljøet som eksisterer på Blodbanken den dag i dag. De ansatte fremhever omtanken for hverandre og spesielt det arbeidet ledelsen gjør for de ansatte, som den viktigste faktoren for det gode miljøet. - Jeg vil berømme ledelsen på Blodbanken som gjør en god jobb for oss ansatte, sier helsesekretær og hjelpepleier Mona Elisabeth Gjestang. At omtanke for hverandre og en solid faglig innsats fører til trivsel, vises

UNNI RINDEN, sekretær, bildediagnostisk - Jeg er veldig fornøyd, og trives godt. Kjempehyg-gelige kollegaer og ting fungerer her på vår avdeling.

Vi er verdens beste - både sosialt og faglig - sier den

ved at det er lite turnover i avdelingen. Mange ansatte har lang fartstid, og de som slutter kommer ofte tilbake igjen.

“Berømmer ledelsen på Blodbanken som gjør en god jobb for oss ansatte” Tittelen “Verdens beste blodbank” har de tatt eierskap til i lang tid allerede. Når vi spør hvilke kriterier som ligger til grunn, svarer de unisont -

LAILA KROGSTAD, renholdsoperatør, SST - Det går bedre og bedre, ting går seg til. Før vasket jeg pasientrom, men nå bare legekontorer, og det trives jeg med.

glade gjengen på Blodbanken.

- det gode miljøet - både faglig og sosialt. Fra sykepleierhybel til blodbuss Den gang Sentralsykehuset i Akershus (SiA) ble bygget i 1960, var det ingen som hadde tenkt på Blodbanken. Hybler som var tiltenkt sykepleiere ble derfor hastig bygget om til lokaler for blodgivning, men det skulle ta enda over tyve år før Blodbanken ble en selvstendig avdeling. Behovet for blodgivere er stort, og hele tiden økende. For å møte den økte etter-

spørselen, engasjerer de ansatte seg sterkt i å finne nye løsninger for å verve nye blodgivere. Ikke sjelden bruker de helger på å spre budskapet om viktigheten av å gi blod, på ulike kjøpesentra, messer og friluftsaktiviteter. Tilbakemeldingene på slike arrangementer er ofte det samme; “jeg har ikke tid”. Men det stopper ikke de engasjerte blodgivertroppene - utfordringer er til for å løses, de er da ikke verdens beste blodbank for ingenting. Hvis blodgivere ikke har tid

MONICA GAUPSET, helsesøster - Utfordrende, tar tid før ting setter seg og man blir kjent med huset. Flott nytt bygg, rent og pent. Øker stemningen med nye lokaler, selv om det er litt kjølig.

til å komme til Blodbanken, kommer Blodbanken til dem. Fra januar startes det opp med Blodbuss, som har vært en sterkt etterlengtet ressurs. - Med Blodbussen kan vi komme ut til der folk jobber. Vi vervet 33 nye blodgivere på Gardermoen (OSL) forrige uke, sier den alltid så engasjerte “verveansvarlige” Mona. Og med Blodbussen har Blodbanken tatt nok et steg inn i fremtiden - og mot ytterligere 25 år som verdens beste blodbank.

MAJ BRITT HVAMMEN, medisinske fag- og strategi - Jeg synes vi har fått et flott sykehus hvor veldig mye er veldig bra! Sykehuset er lyst og fint, ikke minst i glassgata. Jeg synes også det er lett å finne fram i det nye sykehuset.

20 MINORITETSHELSE

Bildet viser “Ressursteam for etniske minoriteter” på Akershus universitetssykehus. Monir Saadati foran i midten i hvit uniform.

Monir - en etnisk ressurs Omsorg og respekt for dine medmennesker ligger sterkt forankret i den iranske kulturen. Monir fikk disse verdiene inn med morsmelken. TEKST ANNIKEN SANDVIK // FOTO AHUS

Allerede under sin oppvekst i Iran drømte Monir om å bli sykepleier når hun ble stor. Det å jobbe med mennesker og hjelpe dem som trengte det mest, var hennes store visjon i livet. Og drømmen skulle gå i oppfyllelse. Etter noen år i Canada, kom Monir til Norge for 18 år siden, og tok sin utdannelse på Gjøvik. På Ahus har hun vært siden 1998, og jobber i dag som sykepleier på hjerteavdelingen. Monir er en aktiv dame med et stort hjerte for sine medmennesker. Og med et brennende ønske om å bruke

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

sin kompetanse til å bidra til at alle mennesker blir sett og får den hjelpen akkurat de trenger. Med sin flerkulturelle bakgrunn og sterke faglige ståsted er Monir en helt unik ressurs her på sykehuset. Den engasjerte sykepleieren ønsker også å utvikle sin kompetanse videre, og har gjennomført hovedfag innen kultur og smerte. Monir er bevisst sin kompetanse og ønsker å dele sine erfaringer for å være med på å sette fokus på minoritetshelse. I november publiserte hun en artikkel i Sykepleien (nr 16) under

EVINE E. STRØM, psy.sykepleier Elvestad - Så lenge jeg har jobb, er jeg glad. Litt vanskelig med den usikre situasjonen for Elvestad.

tittelen: “Åpner seg lettere for flerkultulturelle sykepleiere”. Artikkelen er et resultat at Monirs undersøkelse av iranske kvinners smertebeskrivelser hvor hun har intervjuet fem kvinner med iransk kulturbakgrunn som har bodd i Norge i mer enn ti år. - Det er store forskjeller på hvordan iranske kvinner beskriver og uttrykker smerte, sammenlignet med hvordan etniske norske gjør det. Mens iranske kvinner deler sin smerte med sin familie og er mer åpne om sine smerter,

CAMILLA AANESTAD, teamleder, Elvestad - Godt samarbeid med andre. Stort sett er arbeidsdagen bra, men føler på usikkerheten for framtida på Elvestad.

ÅPENHET

er deres etniske norske medsøstre mer innadvente og skjuler sin smerte på en stillferdig måte. Og det er nettopp denne forskjellen, mellom det kollektive og den individualistiske, som utgjør de største utfordringene når det gjelder å forstå hverandre, forteller Monir. At Monir er brennende engasjert i kultur og smerte, er ikke vanskelig å forstå, og hun forsøker etter beste evne å møte alle pasienter på samme måte. - Det å se hele mennesket og møte pasienten med respekt er helt avgjørende for å skape en god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient. Gjennom god kommunikasjon og økt kompetanse kan vi gi den beste behandlingen. Første steg når det gjelder å øke kompetansen og bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og pasient, uansett etnisk bakgrunn, er å sette minoritetshelse på dagsorden og forankre dette i hele organisasjonen. Det viktigste er det at vi skaffer oss kunnskap, gjennom forskning og erfaringsbasert kunnskap. Kompetansen må også systematiseres slik at vi har klare retningslinjer å jobbe etter. - Jeg opplever at mange etniske norske innen helsevesenet har sterk vilje til å forsøke å forstå og tilegne seg kunnskap om minoritetshelse, men de har ikke egnede fora å søke denne informasjonen fordi det ikke er satt i system. Å lære og utvikle seg gjennom å søke kunnskap og møte mennesker med et åpent sinn, er sykepleierens kanskje viktigste rettersnor i livet. Og hun etterlever den til det fulle. Etter utført hovedfag stopper ikke Monirs søken etter økt kunnskap. Nå er hun i gang med pedagogisk utdanning nettopp for å være en bidragsyter for øke kompetansen om minoritetshelse.

Likeverdige helsetjenester Kvalitet for den enkelte pasient, uavhengig av alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisitet, er en lovfestet rett alle mennesker har. TEKST ANNIKEN SANDVIK // FOTO GRETELILL SVENDSEN

Kvalitet definerer mer enn bare den somatiske behandlingen du får for din sykdom. Det handler også om hvordan du blir møtt som menneske og hvordan du selv opplever ditt møte med helsevesenet. - Språk, kultur- og religionsforskjeller er faktorer som skaper utfordringer når det gjelder å yte likeverdige helsetjenester til alle, sier Manuela Ramin-Osmundsen, prosjektleder innen minoritetshelse i Helse Sør-Øst. Språk en kritisk faktor Den første og kanskje største barrieren man står ovenfor i sitt møte med etniske minoriteter, er språket. Og tolketjenesten spiller en sentral rolle i å skape en god kommunikasjon og likeverdig behandling av alle pasienter. Utfordringen med å tolke helsefaglige samtaler, er ofte at diagnosen “ikke finnes” eller er like godt kjent på det andre språket. Pasientene får derfor ikke et riktig bilde av hverken sykdommen eller behandlingen. Ikke bare gjøre dette pasientene usikre,

SOLVEIG KRISTOFFERSEN, psy. sykepleier, akuttpsy. syd 2 øst - Jeg har jobbet halvannet år på Ahus og dermed fått med meg litt overgang og litt nytt. Det begynner å roe seg etter litt turbulens. Tar tid å omstille seg.

men helsepersonellet opplever også dette svært frustrerende. - Tolketjenestene er en stor utfordring og det viktigste er at tolkene øker sin kompetanse innen helsefaget. Kanskje fremtiden er helsefaglige tolker, sier Manuela.

Manuela Ramin-Osmundsen.

CHRISTINE JOHANNESEN, psy. sykepleier, akuttpsy. syd 2 øst - Jeg har vært ett år i permisjon og det har skjedd mange endringer. Litt vanskelig å være så utenfor resten av sykehuset.

22 HUMØRSPREDEREN

Hele sykehusets Nina Når utviklingsdirektør Nina Elisabet Kristiansen på nyåret går ut av Glassgata for siste gang, ser hun ikke bort fra at det er med tårer i øynene. Hun har lagt igjen mye av seg sjøl på sykehuset, men fått enda mer. TEKST ANNIKA BIRKELUND // FOTO ANNIKA BIRKELUND 23 år – minus halvannet år ”ute” i Helse- og sosialforbundet – har Nina gått i gangene på Ahus. De tre-fire første jobbet hun som hjelpepleier. Tillitsvalgtarbeidet tok både mer tid og energi. Etter å ha vært hovedtillitsvalgt i noen år, ville hjelpepleieren ha mer utdanning. BI ved siden av jobb, var ikke noe heft. Eller, i ettertid innrømmer hun at det kanskje var litt slitsomt. - Men moro, da, smiler 42-åringen. Humørfylt skoelsker Og er det noe denne dama er kjent for er det humøret. Blid og med ei latterkule sjelden langt unna. Det er vel riktig å si at det ikke er vanskelig å høre at Nina nærmer seg – verken når det gjelder verbal ”støy” eller på grunn av det klikkende ganglaget. Tross sine 175 centimeter er ikke 42-åringen redd for å legge til noen centimeter via elegante sko. - Ja, da, jeg har skodilla, innrømmer hun og at det ble en del overvekt sist hun var i New York. 13 nye skopar gjorde sitt. - I mitt neste liv skal jeg starte skobutikk, med litt klær og en krok med tapas- og rødvinsbar, påstår den skogale.

Ett år i nytt sykehus - hva synes du så langt?

Engasjert Generelt må det nok sies at Nina også har et mer enn gjennomsnittlig tydelig kroppsspråk. - Det hender at jeg får kommentarer om at jeg ikke behøver å si noe, for det er ikke vanskelig å forstå at jeg er imot, likevel, sier Nina – og ler litt igjen før hun fortsetter: Men jeg blir så engasjert, skjønner du. Og engasjementet er det ikke bare Ahus som har fått nyte godt av. 16 år i formannskapet i Lørenskog og diverse råd og utvalg for Arbeiderpartiet har tatt en del tid. - Men jeg har en romslig mann, og så finner jeg alltid tid til å drikke rødvin eller kose meg på annen måte. Kose seg gjør dama også når hun kan ta seg en tur til Åråsen. Selvfølgelig i størst monn når Lillestrøm har en god dag. - Der får jeg ut både aggresjon og glede. Jeg sier som Jørn (økonomisjefen) - Vi er heldige som kan heie på Lillestrøm sett i lys av tabellsituasjonen, og jobbe for Ahus sett i lys av økonomisituasjonen. Ingen skal beskylde oss for å være medgangssupportere.

ØYSTEIN SØRNES, teamleder, vernepl. Elvestad - Trives veldig godt på arbeid. Vi samhandler godt og arbeidsmiljøet i teamet er veldig bra.

Privilegert Det var i 1999 Nina startet på sin livs største oppgave: hun ble først med som brukerkoordinator for det nye sykehuset. Veien gikk raskt mot lederoppgaver. De siste åra har hun hatt tittelen utviklingsdirektør. Det har vært flest gledesstunder, men Nina innrømmer at det har vært tøffe tak også. Kanskje særlig i 2002 da de fikk beskjed om å kutte to milliarder kroner (!) i sykehusplanene. - Man bør ha vært i en del politiske stormer for å skjønne at det ikke har noen hensikt å gråte når en taper. Mye handler om politikk, sier 42-åringen, som sier hun føler seg svært privi-

LAILA SCHÜTT, sykepleier, syd 3 vest - Slitsomt år. Mye overbelegg og korridorpasienter. Ikke moro hverken for ansatte eller pasienter.

- Ikke mange som får anledning til å være med på å bygge to nye sykehus i Norge, sier Nina Elisabeth Kristiansen fornøyd.

Og er det noe denne dama er kjent for er det humøret. Blid og med ei latterkule sjelden langt unna. legert over å ha få oppleve det hun har i yrkeslivet. - Det nye sykehuset er jo litt ”mitt barn” og det er moro å se hvor flott det er blitt. Det har vært fantastisk å få mulighet til å påvirke og forme denne utviklingen. Det er bare gode feminister som får lov til noe slikt, sier hun og ler igjen, før hun blir alvorlig: Jo, det er riktig og viktig for meg å si dette. Det er et mannsdominert miljø og det er viktig for meg som kvinne å vise at det går an også for oss å ha slike jobber. Og at Ahus på sikt vil lykkes i å bli ett av Norges aller beste sykehus, er ikke Nina i tvil om.

- Med det nye opptaksområdet vil Ahus bli et komplett sykehus som vil gi alle muligheter, sier den tidligere hjelpepleieren. Vil savne gode kolleger Kanskje er det nettopp bakgrunnen som hjelpepleier som gjør at Nina har lett for å omgås alle yrkesgrupper og mennesketyper på sykehuset. Sjøl sier hun at det å miste den daglige kontakten med alle menneskene på Ahus blir det verste med å skifte jobb. - Det er så utrolig mange hyggelige og flinke folk på sykehuset her, og det blir vemodig å gå ut døra for siste gang. Litt skummelt å starte en plass

KIRSI-MARJA VAHTERA, sykepleier, syd 3 vest - God arbeidsmiljø, men veldig mye stress særlig fordi vi har hatt en god del overbelegg.

der ingen kjenner meg. I alle fall nesten ingen, sier Nina Elisabet Kristiansen. Men kjenner vi dama rett, tar det ikke så lang tid før den smittende latteren tiltrekker seg både den ene og den andre på hennes nye arbeidsplass i Sarpsborg, der hun er prosjektsjef for det nye sykehuset i Østfold. - Ikke mange som får anledning til å være med på å bygge to nye sykehus i Norge, sier hun fornøyd.

GRO LINDA HAMBERG, Sosionom, Lillestrøm DPS - Synes ikke alltid at kommunikasjonen ut til enhetene utenfor Nordbyhagen er like god. Gleder særlig i forbindelse med budsjettet for neste år.

Revy om året det var så bratt Gled deg: Om ett års tid er revygjengen på Ahus klare med nye forestillinger. Vi røper neppe for mye ved å spå at sykehusets 50-års jubileum, noen direktørers avgang, ymse tekniske problemer og økonomiske utfordringer er blant det vi skal le av. TEKST ANNIKA BIRKELUND // FOTO ANNIKA BIRKELUND - Det har jo skjedd så mye i år at vi bare må lage revy, forteller Kristin Liahagen. I uke 48 samlet den faste revygjengen seg for å starte på arbeidet med det de kaller jubileumsrevy. Dette er den åttende revyen i rekken. Den første ble vist i 1999. Ønsker flere i gruppa - Vi har vært en stabil gjeng med litt tilsig, men vil gjerne ha med oss noen nye, sier André Øien. Og du må ikke stå på scena for å være med. Det er også behov for såkalt ”hjelpepersonell” – som styrer med alt fra kostymer til å være sminkør. Revygruppa har tradisjonelt favnet mange profesjoner og avdelinger på sykehuset – noe som også har gjort at

de har fått med seg mye av det som rører seg. - I år har vi så langt ingen leger, så utfordringen om å bli med, går kanskje spesielt til den gruppa, sier Anne Helene Aas. Skrivehjelp Den som har litt erfaring fra revyvirksomhet vet at det slett ikke alltid er like enkelt å skrive morsomt. Dette har gjort at sykehusgjengen de siste åra har fått profesjonell skrivehjelp av tekst/manusforfatter Trond Morten Kristensen Venaasen fra Lillehammer. - Samarbeidet har startet med et skriveseminar – noe vi håper å få til i år også. Der kaster vi ball og har fått innspill på måten å tenke revynum-

mer på. Det har vært veldig lærerikt, påpeker Kristin Liahagen. Fire-fem forestillinger Som tidligere år blir det fire-fem forestillinger slik at alle som har lyst skal få mulighet til å få seg en god latter. Hvor slagene skal stå, er ennå ikke klart. - Vi har vært både i på kultursenteret i Lillestrøm, Triaden og i Skedsmo samfunnshus. Uansett er vi avhengig av å få litt økonomisk støtte fra sykehuset for å få økonomien til å gå butt i butt, sier André Øien – vel vitende om at budsjettet for 2010 er trangt. - Men det er jo spesielt i slike tider at ansatte trenger å ha noe som samler dem litt utover det hverdagslige, sier han med håp i stemmen.

God jul God jul!