YTRE OG INDRE bearbeidelse En elevs opplevelse av arbeidsmetoder og krav på videregående 12 års skolegang på steinerskolen gjør noe med et menneske. Men hva? Like etter avgang fra videregående ble jeg bedt om å skrive om gymnastiden til Steinerskolen nr. 3 1989. Allerede da hadde jeg en klar formening om at de tre årene hadde vært avgjørende. Selv med fire års studier på universitetet og 21 års erfaring som steinerskolelærer kan jeg trygt si at det var årene på videregående som formet mye av min personlighet, mine perspektiver på livet og følelsen av trygghet i forhold til hvem jeg er og hva jeg kan.
AV GRY VERONICA ALSOS Lærer på Steinerskolen på Skjold. Tidligere leder av Steinerskoleforbundet. Illustrasjonene er fra periodeheftene Gry laget på videregående.
Jeg har dukket ned i arbeidsbøkene fra videregående med stor gjensynsglede. Jeg studerte dem selvfølgelig med en lærers blikk; såpass yrkesskadet er jeg. Samtidig blir fremstillingen personlig og preget av minner og opplevelser fra ungdomstiden. La meg dele det med dere: VERDEN HENGER SAMMEN Tidlig første året merket jeg hvordan kunn skapen syntes å henge sammen. Delvis fordi vi gjennomgikk samme fagstoff som vi hadde vært gjennom mange skoleår før, på en ny måte. Kulturepokene, for eksempel: Jeg var inder, perser, egypter og greker gjennom mitt femte skoleår. Nå forsto jeg hvordan de ulike kulturene
gjennomgikk de samme utviklingstrinnene fra samfunnsdannelse gjennom en blomstringstid til mer eller mindre oppløsning. Spørsmål som hva som er forutsetningen for at mennesker danner samfunn, har gyldighet også på individplan. Allmenngyldige prinsipper trådte frem. Det var betryggende å undersøke og oppdage lovmessigheter i fagene. Jeg fant logiske metoder og hadde som regel opplevelsen av at det var jeg selv som hadde oppdaget naturlovene i kjemi og fysikk eller matematiske formler og sammenhenger. Det var nok den geniale måten læreren la fagene opp, men det at jeg hadde den opplevelsen, var avgjørende for læregleden og personlighetsdannelsen. Det ga meg stadig mer fleksible redskaper i tenkningen. Jeg kladdet tekstene flere ganger før jeg var fornøyd, for etter hvert som jeg skrev, kom nye tanker til, og de måtte drøftes eller forkastes. Akkurat det, at så mange av lærerne krevde at vi tenkte selv, førte til at det ble en vane, og de mange forskjellige fagene gjorde at det måtte tenkes på stadig nye måter.
STEINERBLADET
75 Foto: xxx