Godt samspill i sommerfjellet................side 34 og

– For kua er ei bikkje et rovdyr, så den vil alltid bli opplevd som en trussel. Hvis dyrene går til angrep, må du faktisk slippe bikkja. Vær også klar over at de kan være nysgjerrige, og for eksempel tro at ei bærbøtte er ei bøtte med kraftfôr. Barn kan av dyrene fort oppfattes som uforutsigbare. Det er viktig å forklare barna at de må være rolige når de møter dyr og ikke å begynne å løpe, for da vil også dyrene begynne å løpe. De kan i tillegg bli skremt av høye rop og skrik. – Opplever du at folk er redde? – Jeg tror ikke folk er redde, med kanskje litt ukomfortable i møtet med så store dyr. Men de går ikke til angrep uten grunn. Dessuten slipper vi ikke kyr i utmarka som vi har sett vært utagerende hjemme.

Stor forståelse!

Selv om ikke alle synes det er greit å bli vekket tidlig av sauebjeller, opplever ikke Ola Skrivlien at det er mye kjeft å få. – Overhodet ikke. Så godt som alle jeg snakker med, synes det er trivelig med beitedyr i fjellet. Vi skal også huske at å utnytte fjellbeitet er miljøvennlig og gir god dyrehelse. Jeg synes det er stor forståelse for dette. – Hva skal folk huske på? – Båndtvangen må respekteres. En hund som er snill som bare det, kan ta i veg etter husdyr både for å leke og jage. Den trenger ikke jage sau og lam langt før de kan bli sprengt eller skilt fra hverandre. Jaging i fullt driv tåler de ikke, påpeker Skrivlien. Han ber også folk være obs på innmarksbeite som er inngjerdet. – Selv om det er skiløype der om vinteren, så er det ikke fri ferdsel om sommeren. Husk i hvert fall å lukke grinda, oppfordrer Skrivlien. Han opplever at det er et godt samarbeid med hytteeierne om å bli kvitt farlige strømgjerder. De skal ha daglig tilsyn.

DETTE ER BEITELAGENES VAKTTELEFON: Rødumsbygda – Skei : 986 88 449 Øygardskjølen – Veslesetra: 478 92 923

De vanligste spørsmålene kommunen får angående gjerder i hytteområder:

1. Er gjerde søknadspliktig tiltak?

Gausdal kommune legger til grunn at oppsetting av gjerde ikke er et søknadspliktig tiltak så lenge inngjerdet område er tråd med reguleringsbestemmelsene i den reguleringsplanen som gjelder for din eiendom. Hvis bestemmelsene ikke er tilfredsstillende, må planen/planbestemmelsene endres gjennom en reguleringsendring. 2. Andre har gjerdet inn tomta si, hvorfor kan ikke jeg gjøre det samme?

Det vil nok mest sannsynlig skyldes at det er ulike reguleringsplaner tomtene ligger i eller at andre har satt opp et gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene. 3. Hva skjer om man setter opp gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene?

Dersom man setter opp et gjerde som ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene, risikerer man ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven. Plasttråder/strømgjerder uten tilsyn, og strømgjerder som ikke er påkoblet strøm, vil også kunne følges opp av Mattilsynet med hjemmel i dyrevelferdsloven. Plan- og bygningsloven åpner for at man kan søke om ettergodkjenning for noe man har bygget – det er dog ikke selvsagt at man får tilgivelse istedenfor å be om tillatelse. Ved ulovlighetsoppfølging kan det fattes vedtak med pålegg om å fjerne eller flytte gjerdet. Etterkommes ikke pålegget, kan kommunen med hjemmel i plan- og bygningsloven fatte vedtak om overtredelsesgebyr. 4. Er det noen krav til gjerdets utforming?

Se bestemmelsene i reguleringsplanen i ditt område. I de fleste reguleringsbestemmelser er det satt krav til at gjerdet skal være skigard eller annet tregjerde. Dette fordi det er ønskelig at hyttene har gjerder som er i stil med byggeskikk og områdets karakter, og for å tydeliggjøre at plast-/strømgjerder ikke er ønskelig. 5. Hva med strømgjerde, som enkelte har satt opp?

Strømgjerde krever daglig tilsyn, og det må til enhver tid være tilkoplet strøm. Det vil si at man som hytteeier kan sette opp et midlertidig strømgjerde når man er tilstede på eiendommen, og ta det ned i sin helhet når man forlater hytta. Det er en stor risiko for at dyr, både beitedyr og ville dyr, henger seg fast i denne typen gjerder og blir pint i hjel. 6. Hva med inngjerding av større områder?

Ved inngjerding av større områder blir beiteretten avskåret. Dette har blitt tillatt i noen få områder f.eks. rundt golfbaner og i sentrumsområdet på Skei, og rundt større næringsområder/ fjellstuer. For at slik inngjerding skal kunne tillates, er man avhengig av at beiterettshaverne er innforstått med tiltaket og evt. blir kompensert for tapt beiterettighet. Beiterettshavere i utmark er ikke pliktige til å bidra til denne typen gjerder.

For at slik fellesinngjerding kan tillates, må ansvar for vedlikehold av gjerdet og skjøtsel av fellesområder være plassert. Det må anlegges grinder eller ferister i veger. Allmenheten må påse at grinder blir lukket ved ferdsel for at slike fellesgjerder skal fungere. Dette er noen av grunnene til at inngjerding av større hytteområder ikke er vanlig i Norge.