Årets største parknyhet...........................side 32 og

I hjorteskogen kommer du tett på!

Mer enn 60 attraksjoner og aktiviteter venter store og små eventyrere, og du kan la deg underholde av tre ulike forestillinger med sang, musikk og humor i løpet av sommeren.

Sommeråpent hver dag

Hunderfossen Familiepark åpnet 22. mai, og har helgeåpent fram til skoleferien. I skoleferien er parken åpen hver dag. Vinterens smittevernopplegg, som blant annet betyr at billetter må kjøpes på forhånd, videreføres. – Som i fjor må vi legge opp til et begrenset antall, med rundt 40 prosent av normal kapasitet. Vi hadde selvsagt ønsket å kunne ta imot flere. Men for gjestene vil jeg si at parkopplevelsen på denne måten blir bedre, i og med at det er mindre kø og at folk sprer seg mer i anlegget enn ellers. Forhåndsbestillingen gjør at parken er like godt besøkt på gråværsdager som når sola skinner. Vi forventer ikke besøksrekorder denne sommeren, men tror gjestene vil få fine opplevelser, sier Stensvold Rønning.

Kaninkos under tak

Også Barnas Gård, som ligger 300 meter fra Eventyrparken, byr på nyheter denne sommeren. Til åpningen den 12. juni skal kaninkoseparken stå klar både for publikum og de rundt 30 små, pelskledde. – Alle, fra bestemor til de minste, liker å kose med kaniner og marsvin. Nå bygger vi ut, slik at kosen kan skje under tak, forteller avdelingsleder Ida Digernes. Hun kan også by på en ny klatreløype langs Ekornstien. På Barnas Gård Hunderfossen kan du bli nærmere kjent med rundt 160 dyr fra 20 dyreslag. Den mest eksotiske opplevelsen får du nok i hjorteskogen, der hjorten spiser av hånda di. – Her kommer du tett på dyrene. At alle aktiviteter skjer utendørs, over et stort område, gjør at vi er i en særstilling med tanke på smittevern, sier Digernes. Men også der i garden blir det en sommer med antallsbegrensning.

– Det var fullt hver dag i juli i fjor, men det går bra fordi folk er flinke til å spre seg. Alle, fra Teodor på tre til bestefar på 83, finner noe av interesse her, mener Digernes. Hun kan også skilte med en sommer der vi får hilse på de aller minste, i og med at det er unger på gang hos de aller fleste dyreslagene. Her blir det lam, kje, grisunger, hjortekalver, jakkalver, kyllinger og flere andre små, og helt sikkert søte!

LEGGER TIL RETTE FOR GODT SAMSPILL I SOMMERFJELLET: Her skal både folk og dyr trives

Snart slippes storfe og sau på fristende og nødvendig sommerbeite, samtidig som flere og flere folk tar turen til fjells. Her er tips til hvordan vi tobeinte skal oppføre oss i utmarka.

Av Karen Bleken

Gardbrukerne Siv Anett Jakobsen på Øvre Frøyse og Ola Skrivlien på Skrivlien ser fram til å slippe kyr og kalver, søyer og lam på grønt fjellgras. De er begge opptatt av at beitedyr, hytteeiere og andre skal kunne ferdes i fjellet mest mulig konfliktfritt. – Vi må ha et godt samspill. Utmarka er selve livsnerven for småfeholdet i Gausdal. Det er ikke levedyktig å drive kjøttproduksjon uten av vi kan høste ressursene i fjellet, påpeker Skrivlien. Han regner med å ha rundt 90 søyer og 200 lam på beite på Skei.

Beitelag på vakt

Det er to beitelag som har dyr på Skei: Rødumsbygda Beitelag og Østre Gausdal Beitelag. De har vakt en uke hver, da de betjener hver sin vakttelefon og fører tilsyn i utmarka. Telefonen er bemannet fra juni til midten av september. Det er satt opp vaktliste, hvor alle gardbrukere med dyr i utmark er med. Hvert år blir det meldt inn hvor mange dyr som går på utmarksbeite. De to beitelagener har fordelt det store området i to vaktlag. Det ene har ansvaret for Skei, Sjøsetra og Jønnbulia, mens det andre laget betjener området Veslesetra, Austli, Kjoslia, Lisetra, Øygardskjølen og Bjørga.

Fjellområdet er stort, så man skal også være klar over at dyr kan komme over fra nabokommunene. Går du innover Peer Gynt-vegen, er sannsynligheten stor for at du møter sau fra Sør-Fron, mens du på tur innover Torsdalen kan møte dyr som hører til i Fåvang eller Musdal. – Vi setter pris på om folk ringer og sier fra dersom de finner dyr de er bekymret for, har spørsmål eller observasjoner, sier Siv Anett Jakobsen, som driver garden sammen med Tormod Frøyse. Hun ber fjellfolket legge merke til kjennetegn som øremerke, halsbånd, lapper på bjellene og hvor i området dyrene befinner seg. Slik blir det lettere for beitelagsvaktene å rykke ut til riktig sted.

Merk deg kjennetegn

Til informasjon er det ganske vanlig at sau og ku «roper». Deres avkom er som barn flest, og kommer ikke med en gang. Kyr kan også raute en del når de samler flokken. Går dyret alene mens det rauter eller breker og tydelig leter etter avkommet sitt, kan det være grunn til bekymring. Men stort sett dreier det seg om ulydige barn som ikke kommer. – Folk skal vite at vi i beitelaget ser etter dyrene når de har varslet beitetelefonen, understreker sauebruker Skrivlien – Meld fra om skadede dyr, og vi reiser ut og ser til dem. Noen ganger tar vi med oss dyrene, men ofte er det veldig til halting for et lite sår under klauven på grunn av pukk og slikt. Da sjekker vi dem et par dager. Dette kan sammenliknes med om vi mennesker tråkker over litt forsiktig. Meld fra om kjennetegn på dyrene så vi finner de rette, oppfordrer Skrivlien. Han tipser om at vi skal legge merke til antall lam, farge på dyrene, klavene rundt halsen, nummer i øremerket eller på bjelle etc.

Forhold deg rolig, husk båndtvang

Øvre Frøyse pleier å ha rundt 50 storfe (kyr og kalver) på beite i nordfjellet. – Hvordan skal folk oppføre seg i møte med de store dyrene? – Det viktigste er å forholde seg rolig, og være ekstra obs på kyr som går med kalv. Ikke gå rett inn i flokker med dyr, men gå rundt og ta en omveg, råder Siv Anett Jakobsen. Hun påpeker at båndtvangen må overholdes.