- lære med hele kroppen Av Heidi Lindblad 5. trinn på Solvang har uteskole hver torsdag. De lærer med hele kroppen i matematikk og naturfag. «Dette er jo helt herlig!» En elev er i full gang med å undersøke ordentlige lunger og hjerte fra ku! Hjertet kan lukkes opp og studeres innvendig. Elevene går grundig til verks og forsker med hendene. De kan kjenne på og finne blodårene som går ut i fra og inn i hjertet, se kamrene og klaffene.
På en annen stasjon forsker elevene på hvor mye luft de kan puste ut på en gang. «Jeg synes det er artig å se hvor mye luft vi klarer å puste ut. Jeg fikk ut 1,5 liter på en gang!» Gruppevis sendes de videre ut på natursti for å bruke kunnskapen de har fått om hjerte og lunger de siste to ukene. Post 8: Venstre lunge mindre enn høyre lunge. Hvorfor? A) For at hjertet skal få plass. B) Fordi det er viktig å få mest luft i høyresiden av kroppen. C) Fordi det må være forskjell på de for at de skal virke.
En elev undrer seg: «Jeg synes det er litt rart at vi først lærer om hjertet ei uke og så lunger neste uke, også ser vi at de sitter helt sammen ved siden av hverandre inni kroppen også! Jeg kjenner at det går et digert rør ut fra hjertet, og det er den største blodåra ut fra hjertet!» En annen elev utbryter: «Det er rart at vi synes det er ekkelt å se og ta på hjerte og lunger fra et dyr, når det er det vi har inni oss. Da er det rart at vi spiser biff og synes det er OK liksom!»
Uteskoleøkta ble avsluttet med oppsummering inne: Hva fant vi ut i dag? Hva svarte gruppene på naturstien? Hva kan dere om hjerte og lunger nå? Noe dere kunne tenke dere å vite mer om?
Engasjementet er stort og behovet for å snakke om alt de har lært er like så: «Jeg kjenner at hjertet er en skikkelig sterk muskel, for det er helt hardt! En blåhval har et hjerte som slår bare 6 ganger i minuttet, også er det så stort som en bil! Tenk på det!» «Se!! Inni hjertet ser vi de trådene som hjelper til med å lukke igjen klaffene når blodet sendes videre. Klaffene smeller igjen så hardt at vi kan høre det når vi lytter på et hjerte som slår. Dunk, dunk, åpne, lukke, dunk, dunk, åpne, lukke. Kong Harald måtte skifte en slik klaff, for det begynte å lekke ved den ene klaffen. Kongen ble skikkelig andpusten og slapp av det. Nå er han blitt bra.»
3
november 2017
ØYERmagasinet 35