Marispelet styret for Marispelet presenterer
ved Rjukanfossen 2007
av Veslemøy Haslund icenesatt av Pål Øverland P r i s k r. 3 0 , -
Program Maristien 2007.indd 1
01-07-07 22:54:14
Velkommen til Marispelet Velkommen til alle dere som har tatt turen hit til Maristien i kveld. Nå er det tredje året Marispelet vises. Veslemøy Haslund skrev manus til oss. Hun fikk se stykket ferdig på urfremførelsen for tre år siden før hun døde. Marispelet er også et minne om vår kjære Veslemøy. Allerede i 1822 var det en mann ved navn Henrik Bjerregaard som hørte sagnet om Maristien og lagde sin versjon. Så sagnet om Maristien har historisk sus over seg, og hvor gammelt det er vet vi vel egentlig ikke. Kjærligheten er en sterk kraft. Det viser dette stykket om Mari og Øystein. Ville de greie å skille Mari fra sin elskede? Mari skulle gifte seg med en annen. De sendte hennes Øystein til Amerika. Presten ble tilkalt og med tvang og trusler om himmel og helvete, skulle Mari tvinges til ekteskap med annen og passende mann. Kjærligheten mellom Mari og Øystein var brusende og kraftig som Rjukanfossen. Den rakk over det store havet, gjennom daler, opp fjellene og til fossen der hvor kjærligheten hele tiden levde videre. Her utpå skrenten ved Rjukanfossen vil dere være med; i dansen – sangen – musikken og dramaet. Og hvordan det ender…. Ja, det vil fossen vise dere når den stuper dundrende utfor juvet. Med ønske om en opplevelse for oss alle, drar vi sammen inn i sagnet om Mari! Med hilsen styret for Marispelet: Gro Synnøve Brekka (leder), Aase Gunleiksrud Midtbøen, Betty Rui Møller, Tor Nicolaisen, Karin Ravnås, Torild Kristiansen Bye.
Hilsen fra ordføreren i Tinn, Erik Haatvedt Marispelet er av stor betydning for Tinn kommune. Det har blitt en av de viktigste attraksjonene vi har i løpet av året. Når det i år spilles for tredje gang, betyr det at Marispelet er i ferd med å befeste seg som årlig tradisjon. Marispelet skaper lokalt engasjement, og det hadde ikke vært mulig å få dette til uten stor frivillig innsats. På vegne av Tinn kommune vil jeg takke alle de frivillige som stiller opp for Marispelet, og ikke minst primus motor, Gro Synnøve Brekka. 2
Program Maristien 2007.indd 2
01-07-07 22:54:15
3
Program Maristien 2007.indd 3
01-07-07 22:54:18
Marispelet styret for Marispelet presenterer
ved Rjukanfossen 2007
Premiere: 26 juli kl. 19.30 Krokan, ved kanten av stupet. Forestillinger: 27, 28, 29 juli kl. 19.30
idé manus regi scenografi koreografi komponist kostymedesign patinør maskør rekvisitør kapellmester dirigent musikere hardingfele folkesang
Gro Synnøve Brekka Veslemøy Haslund Pål Øverland Helge Lohne Tore Westbye Guttorm Guttormsen Tommy Olsson Trude Bergh Torunn Løken Torbjørn Myhre Trond Lindheim Anne Løkkerbekken Helge Ellingsen Oddbjørn Aase Knut Buen Arne Olesrud Halvor Håkanes Unni Boksasp
Per Haugen Sigbjørn Rell Torild Kristiansen Bye Kjell Gunnar Dahle
inspisient lyd sufflør presse/transport
4
Program Maristien 2007.indd 4
01-07-07 22:54:23
Kor,, dansere og statister:
Rollebesetning:
Mari Mari som barn Eystein Eystein som barn Kari, mor til Øystein Ulf, far til Mari Guro, mor til Mari Runar Runar som barn Bjørn Presten Storbonden Tor Sam Eyde Fossegrimen
Ingvild Marie Lien Sunde Anne Fransen Asland Mads Jørgensen Karl Martin Jakobsen Frøydis Armand Nils Sletta Veslemøy Solberg Dag Halvor Dale Sveinung Ulla Thomas Bye Per Schaanning Joar Luraas Helge Songe Knut Buen
Marita Bråthen Kine Dale Birgit Dahle Hanna Eide Schjerva Kjersti Gunleiksrud Veronika Tathum Gardsjord Gunn Gardsjord Astri Hauge Ingeborg Hjalland Ulla Ingeleiv Jensen Torkil Johnsen Olav Kirkemoen Gro Kleiverud Karin Kolstad Elena Kyriakou Marit Mehlum Torfinn Mehlum Arnt Ivar Mårdalen Harald Nesse Mari Nicolaisen Tor Nicolaisen Lisbeth Nymoen Willy Nymoen Kristin Aursland Andersen Heidi Strand Tove Sandquist Elin Saugerud Hanne Samuelsen Gro Solvang Magnhild Spånem Nils Spånem Anette Strand Britt Svalastog Aud Verpe Odd Eivind Nicolaisen Benedicte Mehlum Marte Ødegård
5
Program Maristien 2007.indd 5
01-07-07 22:54:33
Skuespillerne Frøydis Armand
Rolle: Kari, Mor til Øystein
Frøydis Armand debuterte ved Nationaltheatret som Regine i Gjengangere i 1972. Hun har siden vært fast ansatt og spilt et femtitalls roller, blant andre Lucy Brown i Tolvskillingsoperaen, Desdemona i Othello, Mary Cavan Tyrone i Lang dags ferd mot natt, den kvinnelige hovedrollen i Kirsebærhaven og fortelleren i Nattergalen. På Torshovteatret har hun blant annet spilt Marie i Woyzeck. Armand har tolket flere Ibsenroller, som Bolette i Fruen fra havet, Hedda i Hedda Gabler, Nora og Fru Linde i Et Dukkehjem, Gina Ekdal i Vildanden, og Gunhild Borkman i John Gabriel Borkman. Hun er også kjent fra flere filmer, blant andre Hustruer 1, 2 og 3. Våren 2007 spiller Frøydis Armand Oline i Markens grøde av Knut Hamsun.. Frøydis Armand er hedret med Gösta Ekmans minnespris og Per Aabels ærespris.
Thomas Bye
Rolle: Bjørn
Thomas Bye er ansatt ved Teater Ibsen. Han har blant annet spilt i Mio, min Mio, Hamlet, Halvards valg og Tilfellet Torgersen. Våren 2007 spiller han i Dannelsesereisen, en reise i Ibsens diktning. Han spiller gitar og synger, og har skrevet og opptrådt med I’m your fan, en hyllest til Leonard Cohen.
Dag Halvor Dale
Rolle: Runar
Mads Jørgensen
Rolle: Øystein
Dag Halvor Dale er møbelsnekker med restaurering som spesialitet. Han bygger og bor på et småbruk i Tinn. Dag Halvor hadde aldri spilt teater før han i 2005 ble spurt om å spille Runar i Marispelet. Prøvetida ble ei spennende læretid, med masse utfordringer. Både han og familien levde med rollen Runar den sommeren. Sommeren 2006 var Dag Halvor og familien på langtur i Europa, men i år er han tilbake på scenen.
Mads Jørgensen er utdannet ved Statens Teaterhøgskole 1994-97 og har hatt oppgaver ved Teatret Vårt, Teater Ibsen, Det Norske Teatret, Riksteatret, Nationaltheatret, samt film og TV. Eksempler: Teater: Kazumikhin i Raskolnikov, Benedikt i Stor ståhei for ingenting, Thespi-teatret. Film: Frode i Jonny Vang, Tyven, tyven (T. A. Disen). TV: Kent André i Soria Moria, NRK Drama, Los Melonas, NRK. I 2007 er han med i Spellemann på taket på Oslo Nye Teater.
Ingvild Marie Lien Sunde
6
Program Maristien 2007.indd 6
Rolle: Mari
Ingvild Marie Sunde Lien er utdannet ved Academy of Live and Recorded Arts, London, 1997-2000. Hun har erfaring fra Vardeteatret, Drammens Teater, Teater Manu, Idéinkubatørene, film, TV. Eksempler: Rita i Educating Rita, Vardeteatret, ulike utdrag av Peer Gynt, Vardeteatret. Kvinnen i Schmerz, Caféscenen på Centralteatret. Var scenekampinstruktør for A Clockwork Orange, Rogaland Teater.
01-07-07 22:54:34
Joar Lurås
Rolle: Storbonden Tor
Joar Lurås er tinndøl og gårdbruker og ekte amatørskuespiller. Han var med i amatørteatergruppe i ungdomslaget i ungdommen, har seinere gestaltet historiske personer som Snøsko-Thompson og Gjermund smed ved ulike markeringer. Han har også, i rollen som Jørgen Moe, vært eventyrforteller på skoler i kommunen. Tente på ideen om Marispelet og sa straks ja da han fikk forespørsel om å spille storbonden Tor.
Per Schaanning
Rolle: Presten
Per Schanning er ansatt ved Det Norske Teatret fra 1997. Han har bl.a. spilt i: Ned til sol (2006), Det folk vil ha (2005), Den kaukasiske kritringen (2004), Eit draumspel (2004), Orestien (2003), Bikubesong (2003), Draumen om Narnia (2002), Evig varer lengst (2000) og Pastor Hooker i Ingenting om nattergalen (2000). Film og TV: Rolf i Pål Slettaunes Amatørene (2001), Doktoren i Henning Carlsens Pan (1995 ) Per Schaanning blir til høste å se i Richard III på Det Norske Teatret.
Nils Sletta
Rolle: Ulf
Nils Sletta er utdannet ved Statens Teaterhøgskole 1962-65. Har spilt i en rekke oppsetninger ved mange norske teater, blant annet Det Norske Teatret, Riksteatret, Trøndelag Teater. Har spilt i flere TV-serier og filmer. Et lite utvalg: Mattis i Fuglane (Vesaas), Kjellarmennesket (Dostojevskij), Ungkarsfesten, Ved kongens bord (NRKserie fra 2005). Nils Sletta spiller bonden Tor i TV-serien Berlinerpoplene som kommer på NRK til høsten. Nils Sletta fikk i 1997 Kritikerprisen for rolla som Mattis i Fuglane.
Veslemøy Solberg
Rolle: Guro, mor til Mari
Veslemøy Solberg er artist, tekstforfatter og komponist. Sammen med Sven Ohrvik var hun i perioden 1997-2003 redaksjonelt og musikalsk ansvarlig for en lang rekke TV-programmer på NRK1. I TV-serien Antikviteter & Snurrepiperier (NRK1) hadde Solberg/Ohrvik på det meste over en million seere. Veslemøy Solberg har gitt ut åtte solo-album med egne og andres tekster og musikk. Hun holder årlig over 100 konserter. Veslemøy Solberg er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og fullførte våren 2006 sitt hovedfag i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har mottatt en rekke priser og stipender
Helge Songe
Rolle: Sam Eyde
Helge Songe er journalist, tekstforfatter, trubadur og revyartist. Han er med i revygruppa Rallaren, som i 21 år har spilt revy på den årlige Solfesten på Rjukan. Alene og sammen med andre opptrer han med egne og andres viser.
I rollene som Mari, Eystein og Runar som barn møter vi Anne Fransen Asland, Karl Martin Jakobsen og Sveinung Ulla, alle fra Tinn. 7
Program Maristien 2007.indd 7
01-07-07 22:54:35
Bakmenn Tekst/manus
Ideen til Marispelet fikk Gro Synnøve Brekka da hun arbeidet med boka ”Kom, så skal jeg fortelle deg noe”, sagn og historier fra Tinn (2001). Under arbeidet kom hun over en versjon av det gamle sagnet om Maristigen. Henrik Bjerregaard hadde hørt sagnet fortalt på en reise i Tinn og skrev sin egen versjon av det i 1822. Gro Synnøve så at her lå det muligheter for dramatisering. I 2003 tok hun kontakt med dramatikeren Veslemøy Haslund, som sa ja til å skrive manus. Gro Synnøve fikk med seg en gruppe mennesker som ville være med på dette, og de jobbet tett sammen med Veslemøy Haslund, i gjensidig forståelse for hva dette skulle bli. Haslund ga også råd om valg av regissør, komponist og skuespillere. Da alt var klart til oppsetning i 2005, ble Veslemøy Haslund rammet av sykdom. Hun nådde så vidt å få med seg premieren. Veslemøy Haslund døde høsten 2005.
Regi
Regissør Pål Øverland var en god venn av Veslemøy Haslund, og han kom inn i arbeidet med Marispelet allerede under arbeidet med manus. Han var i utgangspunktet skeptisk til ideen om nok et ”amatørspel” i norsk natur, men lot seg begeistre både over teksten og arenaen mellom Maristigen og Rjukanfossen. Han ville lage en helstøpt teaterforestilling ”midt i Vårherres uforlignelige landskap”, som han selv sier. Forestillingen ble skapt i nært samarbeid med scenograf, kostymedesigner, koreograf, komponist og skuespillere. Utallige amatører bidrar bak og på scenen. Øverland understreker dynamikken i møtet amatør/profesjonell, og han mener det har bidratt til suksessen for Marispelet. Pål Øverland er utdannet som skuespiller ved Statens Teaterhøyskole. Siden 1982 har han primært virket som sceneinstruktør ved de fleste av landets teaterscener. Gjennom årene har han hatt regiansvar for over 100 forestillinger – blant annet ved Nationaltheatret, Riksteatret og Den Nationale Scene.
Scene/scenografi
Marispelet spilles der den gamle biljardsalongen til Hotell Rjukan sto, og scenen er lagt naturlig inn i terrenget. Det har gått en bekk under brua, stien var der, bjørka sto der og skråningen utgjør et naturlig amfi. Tårnet er det som bryter naturalismen. Scenografen, Helge Lohne, forteller at ideen var å lage en enkel, funksjonell scenografi som spiller opp til avgrunnen bakom. Ideen med tårnet kom inn helt på slutten. Det øker mulighetene til å flytte spillet i tid og rom og for å lage kontraster til de mer naturalistiske scenene i spelet. Det er mye teknikk i forestillingen, og kombinasjonen utendørs scene, elektrisitet og risiko for regn, utfordrer til kreative løsninger.
Kostymer 8
Program Maristien 2007.indd 8
Kostymedesigner Tommy Olsson, nå ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo, er ansvarlig både for design og den praktiske utformingen av kostymene. Olsson er utdannet klassisk skredder med spesiell interesse for kultur. I Tinn startet han med å studere
01-07-07 22:55:27
gamle drakter og bilder, og skapte en Marispel-design med utgangspunkt i bunadtradisjonen på 1830-tallet. Prinsippet er en uniformert likhet, men med forskjell i detaljer. De fleste kostymene er sydd av nye stoffer av god kvalitet. Det er brukt mye tid og ulike kjemikalier for å få klærne til å se passe slitt ut. Alle deltakerne har to sett kostymer, hverdag og bryllup, og det er laget i alt 120 antrekk. Det store arbeidet med å sy kostymene er det mange lokale syersker som har stått for. Til å begynne med sydde de hjemme. Før premieren i 2005, flyttet Olsson til Rjukan og opprettet systue i Musikkhuset. Med døgndrift. Hvert år er det kostymer som må tilpasses nye skuespillere og statister, og Olsson satser på at lokale krefter etter hvert kan overta ansvaret.
Koreografi
Terrenget er en utfordring for aktørene på scenen. I nært samarbeid med regissøren, har koreograf Tore Westbye ansvaret for dans og bevegelser. Der en på en teaterscene kan gjemme seg bak tepper og vegger, må skuespillerne her bokstavelig talt ut av publikums synsfelt for å forsvinne fra scenen. Utover skrenten. Bak en stein. Inn i skogen. I tunge kostymer må de ofte løpe i full fart gjennom skogen for så å komme uanstrengt ruslende fram bak publikum nedover stien, akkurat på riktig tidspunkt. Det er utallige detaljer som skal stemme. Koret gjør mye annet enn å stå rett opp og ned og synge, og danserne er innimellom både scenearbeidere og brudefølge. Alle på scenen må vite hvor de skal og hva de skal gjøre. Tore Westbye har jobbet frilans med dans, koreografi og regi, og har undervist i dans på Teaterhøgskolen og Operahøgskolen.
Musikken
Da Guttorm Guttormsen fikk manuset for å komponere musikken til stykket, var det allerede skrevet inn en del sanger, og han måtte finne grep om hvordan det hele skulle klinge. Han fant snart et folketonepreg i sangutvalget og teksten, og han valgte å bygge videre på det. Guttormsen har jobbet i 30 år med teater, mye sammen med Pål Øverland. Selv om det meste av musikken var skrevet på forhånd, kom det stadig nye ting til under arbeidet fram mot urpremieren i 2005. Koret var annerledes satt sammen enn han hadde tenkt, det kom inn rutinerte folkesangere, og ikke minst, en leken felespiller som Knut Buen. Guttorm Guttormsen er ansatt som musikalsk leder ved Teater Ibsen.
9
Program Maristien 2007.indd 9
01-07-07 22:55:31
Spilleplassen Spilleplassen er et kulturhistorisk område. Reiselivets vugge stod her. Gjennom hele 1800- tallet og inn i 1900-tallet var det turismen ved Krokan og Rjukanfossen som satte Tinn på kartet rundt om i Norge og i utlandet. Folk valfartet til Vestfjorddalen med Gaustatoppen, elva Måna og øverst oppe den mektige Rjukanfossen.
10
Den Norske Turistforening (DNT) sin første hytte var Krokan turisthytte. Krokan var opprinnelig en husmannsplass under gården Fosso, men ble i 1856 skilt ut som eget bruk. Plassen lå rett ved Rjukanfossen, nedafor den nåværende tunellen. DNT kjøpte Krokan i stiftelsesåret 1868 og åpnet hytta i 1871 for tilreisende fra hele Europa som ønsket å oppleve den ville og urørte naturen. Det kom både lorder, grever og baroner til Rjukanfossen. I 1896 ble driften nedlagt fordi det ble åpnet kjørevei gjennom Maristigen, og planer for et turisthotell på Fosso ble lagt fram. I 1897 ble det nye Hotell Rjukan
Program Maristien 2007.indd 10
01-07-07 22:55:33
oppført på Fosso, og den gamle bygningen ble flyttet opp fra Krokan for å brukes som et rimelig anneks for hotellet. Hotell Rjukan var et godt sted å være. Der kunne man nyte all ønskelig komfort midt i Telemarks mest storslagne fjellregion. Nede ved biljardsalongen, rett ved stupet, der kunne de beskue en flombelyst Rjukanfoss. Hotellet ble slått konkurs i 1901 og ble i 1903 kjøpt av AS Rjukanfoss som senere ble innlemmet i Norsk Hydro. Hotel Rjukan ble senere flyttet til Mæl, der det står i dag, mens turisthytta og uthuset ble stående igjen på Fosso. Stedet kalles i dag Krokan. I 1907 kom kong Chulalongkorn av Siam til Tinn for å se Rjukanfossen. Han var en måned i Norge på sin 8 måneders lange reise gjennom Europa. Et thailandsk TV-team som følger i hans fotspor dag for dag 100 år etter, kommer etter alt å dømme til Tinn for å filme søndag 29. juli i år. Kong Håkon kom og så på fossen i 1909.
Program Maristien 2007.indd 11
11
01-07-07 22:55:35
Turister, billedkunstnere og forfattere som besøkte Tinn på 1800-tallet, gav ofte uttrykk for at de syntes landskapet var majestetisk og vakkert, nærmest et slags paradis. Den berømte franske forfatteren Jules Verne var i Vestfjorddalen i 1862, og han skildrer dalen slik i sin roman ”Det store loddet”: ”På avstand er det som kapellet, sagbrukene, hytter og hus svømmer i et hav av grønt i forskjellige sjatteringer, mørkt mellom granene, lyst hvor bjerkene står i klynger langs Måneelvens steile bredder. Men grønt er det helt opp til toppen av Telemarks høye fjell…. friskt og smilende med sin maleriske bebyggelse i vekslende farver fra skinnende gult til dyprødt. Takene er dekket med never og torv med gress og ville blomster. Vakrere finner man det ikke noe sted i verden.” Idyllen blei brutt da de første dynamittsalvene dundret i dalen tidlig på sommeren i året 1907. Anleggsarbeidere sprengte tunnel fra Skarfoss, de bygde rørgate og kraftverk på Vemork, fabrikkbygninger og kraftverk på Såheim, jernbane fra Tinnsjø og innover Vestfjorddalen, ja på kort tid blei det bygget en moderne by på de gamle gardene Bøen og Ingolfsland. I september 1911 summa turbinene i Vemork kraftstasjon, og bulderet fra den mektige Rjukanfossen stilnet. Ljåens hvislelyd i graset stilnet også, og duren fra kvernhusa om høsten. Ei ny tid, industrialderen, hadde gjort sitt inntog i Vestfjorddalen og Norge.
12
Program Maristien 2007.indd 12
01-07-07 22:55:35
Tinns nasjonalsang Den gamle og den nyere tid i Tinn. Utdrag fra dikt av Tore Aasen (1870–1963)
I Rjukanfossen, den veldige kjempen, som har buldret i tusener av år, der satt nøkken og fela si stemte når Sam Eyde på fjelltoppen står. Og herr Eyde stod der og smilte til det ville og veldige gny. Jeg skal lære den nøkken å dilte til en tone som for ham er ny. Og herr Eyde og Birkeland gikk sammen for å stanse det veldige gny, og i Møsvannet bygget den dammen, som ble start til den nyere tid. Da fikk nøkken nok annet å gjøre, det ble slutt på den veldige gny, for den elektriske strøm nå kan føres til folket i bygd og i by. Her er lunt i de dypskårne dale, her er fjeller mot stormer og vind, her er nettene lune og svale og disse bygdene kaller vi Tinn. Og så lenge som Tinndøl her finnes, om han lever på land eller hav, så skal Eyde og Birkeland minnes, for det store de Tinnbygden gav. (De seks siste av i alt femten vers)
13
Program Maristien 2007.indd 13
01-07-07 22:55:41
Sam Eyde Hydros første generalsekretær (1905-1917)
Sam Eyde ble født i Arendal i 1866. Han tok militær utdannelse i Oslo og eksamen som bygningsingeniør i Berlin i 1891. Deretter arbeidet han noen år i Tyskland med utbygging av jernbanestasjoner og havner og vant, sammen med tyskeren Gleim, en konkurranse om stasjonsutbygging i Kristiania. De opprettet et ingeniørfirma i 1897. Året etter startet Eyde sitt eget ingeniørfirma i Kristiania. Også det fikk en rekke oppdrag. I 1902 kjøpte Eyde Rjukanfoss Hotell, og skaffet seg kontroll over Rjukanfossen. Dermed var en av forutsetningene for å bygge kraftverk og stor industri i Vestfjorddalen på plass.13. februar 1903 møtte Eyde professor Kristian Birkeland i et selskap. Han fortalte om vannkraftrettighetene og eksperimentene i utlandet og ytret ønsket om verdens største lyn. “Det kan jeg skaffe Dem!” sa Birkeland og skildret den svære flammen som hadde oppstått ved en feil da hans elektriske kanon ble demonstrert på universitetet noen dager tidligere. Allerede en uke etterpå søkte Birkeland og Eyde i fellesskap patent på å anvende Birkelands lysbue til industriell fremstilling av nitrogenmonoksid. Eyde satte i gang med å skaffe penger, mens Birkeland eksperimenterte. I mai flyttet de forsøkene til en fabrikk og fikk flere medhjelpere. I august ble den første salpetersyren produsert. I ett år fortsatte forsøkene - døgnet rundt, på nye steder, med mer elektrisk energi og i stadig forbedrete ovner. En internasjonal vitenskapskommisjon uttalte seg meget positivt, og 2. desember 1905 ble Norsk Hydro konstituert med Sam Eyde som generaldirektør. Eyde hyret landets fremste arkitekter til å tegne produksjonsbygninger og boliger av god standard. Nord-Europas første taubane ble anlagt for å bringe folk opp i solen.
Eydes barnebarn kommer
Christine Eyde Viennet, barnebarnet til Sam Eyde, driver sammen med sin familie et kjent vinslott i Frankrike. Hun og familien ble invitert til Rjukans 100 års jubileum som Tinn kommunes gjester. I samarbeid med styret for Marispelet og Bjørn Næset lanserer Eyde Viennet to ulike viner tilegnet Marispelet. Det var styreleder, Gro Synnøve Brekka, som i en ukebladsreportasje om et vinslott i Frankrike oppdaget Sam Eyde på et bilde i bakgrunnen. Hun tok kontakt med slottsfruen som er datter av Sigurd Eyde, sønn av Sam Eyde - Hydros og dermed Rjukans grunnlegger. Dermed var eventyret i gang. Christine Eyde hadde syslet med samme tanken, det å få laget en vin som var til ære for hennes farfar Sam Eyde og hans verk. Styret for Marispelet ble invitert ned til slottet i Berziers helt sør i Frankrike i Languedoc-området. Et resultat av besøket er et førsteopplag på 3 000 flasker rødvin og 1 500 flasker hvitvin. Flaskene prydes av et bilde av Marispelets hovedpersoner, Mari og Øystein. På baksiden er det en hilsen fra slottsfruen selv, i tillegg til fakta om, og bilde av Sam Eyde. Styret synes at dette er en veldig fin mulighet til å koble Sam Eydes etterkommere opp til Tinn kommune i dag. Også ordfører i Tinn kommune likte ideen og inviterte familien til Tinn som kommunens gjester. De skal etter planen komme være her fra 24-28 juli og da få overvære premieren på årets Marispel. 14
Program Maristien 2007.indd 14
01-07-07 22:55:42
15
Program Maristien 2007.indd 15
01-07-07 22:56:15
16
Program Maristien 2007.indd 16
01-07-07 22:56:18
Takk til frivillige Systue: Beret Olesrud, Titti Øvereng, Brynhild Finnekås, Rønnaug Lurås, Vesla Bratterud,
Svanhild Ravnås, Tone Marie Busnes, Birgit Hagen Larsen, Iren Eriksen, Kari Klonteig, Hilde Bøen, Grethe Kirkemoen, Janne Geirstad, Kate Dahle. Hår/sminke: Marit Rorgemoen, Kristina Stavrum , Randi Grind, Irene Luraas, Marit S
Botnen, Kaia Botnen, Marit A Nesset, Torborg Engen, kurset av: Torunn Løken Ellers en stor takk til alle hjelpere og vakter under forberedelsene og forestillingene, kaffekokere og kokker, sjåfører og snekkere, ryddehjelpere og bærere, ja kort sagt en hjertelig takk til alle som på en eller annen måte har vært med på å få til Marispelet 2007. Dere skal vite at hver enkelt av dere er like viktige, alle brikker må på plass før forestillingene kan bli perfekte. Hilsen og takk fra styret for Marispelet.
støttespillere og sponsorer Støttespillere ogStøttespillere sponsorer: og Støttespillere og sponsorer: sponsorer:
Støttespillere og
Tinn kommune
Tinn kommune
Tinn kommune Tinn kommune
You Hao
Restaurant
Brødrene Alseth A.s RJUKAN BIL AS, RJUKAN FJELLSTUE, RJUKAN GJESTEGÅRD og TINN BILLAG
Brødrene Brødrene Alseth A.s Brødrene Alseth Alseth A.s A.s
Vi vil benytte denne til å takke på det varmeste våre sp
17 en enorm m Det ligger i tillegg bak denne sats
manus: Hildegun Dybdal • grafisk design: Kari Schøyen • foto: © Dag Jenssen • trykk: Tinn Asvo AS
Vi Vi vil benytte denne anledningen Vi vil vil benytte benytte denne denne anledningen anledningen til på varmeste sponsorer til å takke på det varmeste sponsorer ogvåre støttespillere. til åå takke takkevåre på det det varmeste våre sponsorer og og støttespillere. støttespillere. Det ligger ii tillegg mengde Det ligger i tillegg en enorm frivillig arbeid Det liggermengde tillegg en en enorm enorm mengde frivillig frivillig arbeid arbeid
Program Maristien 2007.indd 17
Uten driftige sydamer og v ingen drakter og 01-07-07 22:56:21
- ved inngangsporten til Hardangervidda - flott tur terreng Tlf.: 350 95 600, faks: 350 90 190 e-post: post@skinnarbu.no
www.skinnarbu.no www.rjukanbadet.no
Telefon: 35 09 00 27 www.krossobanen.no
18
Program Maristien 2007.indd 18
01-07-07 22:56:23
Gullsmed K. E. Sando Sam. Eydesgt. 63, 3660 Rjukan Tlf 35 09 05 01 - www.sando.no
Benny Ofstad
Kjetil Bakkas Eftf. Tlf: 35 08 14 10
19
Program Maristien 2007.indd 19
01-07-07 22:56:25
Du tror det ikke før du får sett den! Den utrolige Gaustabanen til Gaustatoppen (1883 moh) er åpen i alle helger og ferier fra 1. juli til 31. oktober. Nærmere informasjon og billettbestilling på www.gaustabanen.no. For gruppebestillinger utover ordinær åpningstid, ta kontakt med kjell-gunnar@rjukanski.no eller ring 900 88 249.
www.marispelet.com
Program Maristien 2007.indd 20
01-07-07 22:56:27