Marispelet 2006 by Amedia Kreativ

styret for Marispelet presenterer

Marispelet

ved Rjukanfossen 2006

av Veslemøy Haslund icenesatt av Pål Øverland P r i s k r. 3 0 , -

stede sagnet

Hvordan startet det hele?

Ideen til Marispelet ved Rjukanfossen dukket opp i 2001, under arbeidet med boken ”Kom, så skal jeg fortelle deg noe” sagn og historier fra Tinn. Under arbeidet med boka dukket en versjon av sagnet Maristien som var spesiell. Henrik Bjerregaard hadde, etter å ha hørt sagnet fortalt på en reise til Tinn, laget sin egen versjon av det i 1822,og denne historien passet så veldig godt til å få dramatisert der oppe på stedet hvor det skjedde. Ideen lå og ulmet fram til høsten 2003. Da var det i gang. Det første vi gjorde var å ta kontakt med dramatikeren Veslemøy Haslund. Dette viste seg å være et genialt valg. Hun forstod akkurat hva vi var ute etter, og hun gav råd om valg av regissør, komponist og skuespillere. Etter å ha fått ja fra Veslemøy når det gjaldt å skrive manus, samlet vi sammen en gruppe mennesker som hadde det til felles at de så muligheter, hadde tro på prosjektet og som var villige til yte av sin fritid for å få det gjennomført. Styret består i dag av:

Gro Synnøve Brekka- leder • Aase Gunleiksrud Midtbøen • Betty Rui Møller Tor Nicolaisen • Karin Ravnås • Synnøve Olsen

Vi satte i gang et prosjekt høsten 2003 som viste seg ganske raskt å bli mye større enn vi trodde, men vi kunne ikke vite hvordan det ville bli fordi ingen av oss hadde vært med på noe lignende. Vi søkte økonomisk støtte, fikk mange avslag, søkte nye steder….. Vi søkte etter skuespillere, amatører, sangere, dansere, syersker, vakter, snekkere, osv Og, det viktigste av alt, vi fikk med oss en mengde folk som var villige til å yte av sine krefter, sin fritid og sin sommerferie. Vi er enormt takknemmelige for denne store innsatsen. TAKK! Vi kom i mål i fjor. Urpremiere på Marispelet ved Rjukanfossen- med en Rjukanfoss i fritt fall, for første gang i historien timet, som en del av kulissene, helt fantastisk og stor takk til Hydro for at også de så mulighetene i dette som skulle skapes.

Det ble suksess i fjor, med flotte anmeldelser i media og supre tilbakemeldinger fra publikum med flotte anmeldelser i media, fra folk, så var vi en meget fornøyd, men sliten gjeng som ryddet vekk alt i beg av august. Riktignok ble det ikke overskudd, heller røde tall, men vi fikk så bra respons at vi valgte å fortsette slik vi hadde planlagt. Ny oppsetting sommeren 2006. Og nå er tiden inne på ny! Vi håper dere får en fantastisk opplevelse, og takker for at akkurat du ønsker å se årets oppsetting av Marispelet ved Rjukanfossen. Med hilsen Styret for Marispelet v/ Gro Synnøve Brekka.

et t 3

vet jeg

Hvem som så det først

vet jeg ikke, men at jeg så det sist er jeg evig takknemlig for. Jeg snakker om muligheten for å skape teater på berghammeren under Maristigen…

Ildsjeler Norge rundt får ha meg unnskyldt, men jeg er faktisk temmelig skeptisk til de allehånde ”spel” som spretter opp i hver en bygd bortetter. Det klirrer i skjold og skrangler i blikkhjelmer så det ikke synes å være ørens lyd å få gjennom de norske sommermåneder. Som teatermenneske setter jeg høye krav til scenekunsten og de færreste ”spel” jeg har hatt den blandede fornøyelse av å overvære, har dessverre langt fra innfrid disse. Derfor var det med en viss skepsis jeg for snart tre år siden mottok Veslemøy Haslunds stykke om Mari, Eystein og den tragiske kjærligheten på kanten av juvet.

Veslemøy og jeg hadde vært venner gjennom nesten 3 tiår, jeg hadde regissert henne i flere forestillinger, og jeg kjente henne som en dyktig skuespiller, men ikke som dramatiker. Ville teksten hennes bære?

Her forelå det et stykke bygget på et gammelt sagn og som ovenikjøpet var tenkt spilt utendørs ved Rjukanfossen. Det minnet da mistenkelig om et scenario for et ”spel”? Og mitt forhold til den slags kulturaktiviteter har jeg gjort rede for ovenfor. Var dette i det hele tatt noe for meg?

Etter å ha studert stykket grundig og, i samarbeid med Veslemøy, å ha bearbeidet det en rekke ganger, kom troen på at det her forelå en genuin teatertekst med store kvaliteter. Da jeg så opplevet selve arenaen der forestillingen skulle fremføres, ble all tvil feiet til side. Veslemøys tekst og spillestedet smeltet sammen til et logisk hele: Selvfølgelig skulle denne vidunderlige fortellingen spilles her mellom Maristigen og Rjukanfossen; ikke som et ”spel”, men som en helstøpt teaterforestilling midt i Vårherres uforlignelige landskap. I samarbeid med scenografen Helge Lohne, kostymedesigneren Tommy Olsson, koreografen Tore Westbye og komponisten Guttorm Guttormsen så jeg for meg muligheten for å skape teaterkunst i dette magnifikke scenerommet. Sammen med begavete og lekne skuespillere og musikere, samt innsatsen til utallige amatører både på og bak scenen, vokste ambisjonen frem: Å spille frem en musikalsk, farvesprakende fabel om kjærlighetens karrige og nærmest tragikomiske kår helt ytterst på stupet, under himmelens hvelving og akkompagnert av Rjukanfossens magiske buldring! Se dette kunne vel bli noe annet enn et ringe ”spel” om ”forna dar”!

Det var resultatet av denne ambisjonen vi inviterte publikum til å være med på da vi hadde urpremiere i fjor. Så vidt reaksjonene kunne tolkes, tror jeg det er riktig å slå fast at vi langt på vei lyktes i vårt forsett.

kke

I år håper jeg å kunne legge listen enda noen hakk høyere, og ønsker vårt publikum hjertelig velkommen til et spill om kjærlighet, mystikk, komikk og død.

Jeg ønsker dere alle en god opplevelse! Pål Øverland

PS Siden i fjor har vår høyt elskede dramatiker Veslemøy Haslund gått bort. Uten hennes dramatiske reisverk hadde ikke denne forestillingen vært mulig. Det er derfor i savn og dyp respekt jeg hedrer hennes minne og dedikerer årets oppsetning til Veslemøy Haslund. DS 5

Marispelet styret for Marispelet presenterer

ved Rjukanfossen 2006 Premiere: 27 juli kl. 18.00 Krokan, ved kanten av stupet. Forestillinger: 28, 29, 30 juli kl. 18.00

manus regi scenografi koreografi komponist kostymedesign patinør maskør rekvisitør kapellmester dirigent musikere hardingfele folkesang

Veslemøy Haslund Pål Øverland Helge Lohne Tore Westbye Guttorm Guttormsen Tommy Olsson Trude Bergh Torunn Løken Hege Hermansen Trond Lindheim Anne Løkkerbekken Helge Ellingsen Harry Bjørn Bystrøm Knut Buen Arne Olesrud Halvor Håkanes Ingvill Garnås

inspisient lyd sufflør prosjektledelse presse/transport

Per Haugen Sigbjørn Rell Torild Kristiansen Bye styret for Marispelet Kjell Gunnar Dahle

Kor,, dansere og statister:

Rollebesetning:

Mari Mari som barn Eystein Eystein som barn Kari, mor til Øystein Ulf, far til Mari Guro, mor til Mari Runar Runar som barn Bjørn Presten Storbonden Tor Sam Eyde Fossegrimen

Ingvild Marie Lien Sunde Anne Fransen Asland Mads Jørgensen Karl Martin Jakobsen Frøydis Armand Nils Sletta Veslemøy Solberg Tor Dale Svendsen Sveinung Ulla Thomas Bye Per Schaanning Joar Luraas Helge Songe Knut Buen

Philip Andersen Kåre Anders Bye Carly Bula Kristi Bula Marita Bråthen Kari Bø Astri Bye Ramberg Birgit Dahle Hanna Eide Scherva Kjersti Gunleiksrud Charlotte Grind Veronika Tathum Gardsjord Gunn Gardsjord Camilla Haukaasveen Astri Hauge Ingeborg Hjalland Ulla Ingeleiv Jensen Torkil Johnsen Olav Kirkemoen Gro Kleiverud Jørgen Kårvand Anne Marit Kålås Linn K. Marumsrud Ingerid Marumsrud Marit Mehlum Torfinn Mehlum Arnt Ivar Mårdalen Mari Nicolaisen Tor Nicolaisen Lisbeth Nymoen

Willy Nymoen Signe Olesrud Ida Olesrud Bjørg Oster Ingvild Ramberg Tove Sandquist Elin Saugerud Hanne Samuelsen Magnhild Spånem Nils Spånem Anette Strand Gro Solvang Cato Solberg Aud Verpe Ingrid Verpe Nilsen Marte Ødegård

En takk til manusforfatter

Veslemøy H aslund

Veslemøy Haslund vil for all ettertid ha satt spor etter seg i Tinn kommune. Med manuset til Marispelet har hun vist at hun forstod hva vi var ute etter og at hun forstod lynne til Tinndølene! De var kjent for å være strie hvis de hadde behov for det, modige når de måtte og ærlige i sin framferd, ikke ulikt Veslemøy Haslund selv. Hun ble en meget viktig person for oss i de to årene vi fikk gleden av å jobbe sammen med henne. Hun ble mailvenn og sparring-partner, og vi oppdaget at vi hadde samme oppfatning av hvordan Marispelet skulle bli, Noe ekstra, noe stort og flott som gjorde at vi fikk vist fram vår fantastiske natur og den kulturen vi med all grunn kan være stolte av.

Veslemøy Haslund (1939-2005) Utdannet skuespiller ved Royal Academy of Dramatic Art. 1957-1959. Ansatt ved følgende teatre !959-2003: Trøndelag teater. Det Norske Teatret. Fjernsynsteatret. Nationaltheatret. Nordland Teater. Teater Ibsen. Arbeidet som skuespiller, instruktør, dramaturg og dramatiker. Har også skrevet og instruert kortfilmmanuskripter. Oversatt bøker og skuespill. Dramatiske verk oppført på profesjonelle teatre: Den stygge Andungen, Kari Trestakk, KOK, Trollets Hjerte. Solum Forlag. ISBN 82-560-1360-5 Ei Fantastisk Forteljing om Felemannen Fykerud. Solum Forlag ISBN 82-5601080-0

Vi så fram til et langvarig samarbeid og vennskap, vi hadde planer for dette årets oppsetting, hun skulle bla a være tilstede hele tiden. Vi hadde også snakket om hvordan vi skulle videreutvikle det. Det ble ikke slik. Veslemøy fortalte oss om sykdommen hun hadde fått, og sa at hun med en gang hadde spurt legen om hun kunne regne med å få med seg urpremieren på Marispelet, han lovet henne det. Hun planla behandlingen slik at det ble pause i forkant av Marispelet og hun trente seg opp så hun skulle kunne klare å gå turen ned til scenen og opp igjen. Hun klarte det og hun så ikke så syk ut som det viste seg at hun var. Hvem vet hva det ville blitt til uten hennes fantastiske manus og gode råd. I hvert fall ikke det Marispelet som det ble. Vi er veldig glad for at vi fikk bli kjent med Veslemøy og veldig lei oss fordi hun er borte.

I takknemmelighet. Styret for Marispelet.

Maristien

hundre år Utdrag fra boken ” Kom, så skal jeg fortelle deg noe” av Gro Synnøve Brekka

En norsk fortelling av Henrik A Bjerregaard 1822, basert på et sagn han fikk høre da han var på besøk i Vestfjordalen.

For mer enn hundre år siden, da ennå ingen reisende gjennom beskrivelser og bilder hadde gjort verden oppmerksom på naturens rike og forbausende storhet mellom våre fedrelands majestetiske fjell. Den gang øvre Telemarken med sitt høytravende Gaustafjell og sin veldig brusende Rjukanfoss av navnet neppe engang var kjent for våre egne landsmenn, bodde det på gården Fosso i Vestfjorddalen en rik bonde ved navn Ulf.

Ingen i dalen kunne måle seg med ham i rikdom. Hjorder av stort og smått kveg vrimlede på hans støler, alle slags forråd fylte i mengder hans sirlige ombyggede stabbur, og fem blankskurte kobberkjeler sto prangende i hans loftsstue som bevis på at han hadde like så mange riksdaler utestående på rente.

Han nød også allmuens aktelse i dalen, både for sin formue og fordi han var kjent som en redelig mann, skjønt også stolt og streng. Visstnok lot det seg ikke nekte at han ved alle anledninger, i forsamlinger av dalbøndene, oppførte seg med temmelig myndighet, og at det tydelig kunne kjennes at han anså seg for en hel del bedre enn de øvrige bønder, men dette hadde sin grunn, ikke så mye i hans store rikdom, som av at han regnet sitt slektskap fra de gamle jarler og således ved sin byrd og sin forstand mente å eie et betydelig fortrinn framfor andre. Forøvrig var han medlidende og hjelpsom, og mange av hans fattige brødre velsignede ham når han i onde tider rakte dem en velvillig hånd. Ulf Fosso hadde en eneste datter, den fagre Mari, dalens rike stolthet. Med omhu pleiede han den frodige spire fra dens spede barndom, og hans møye lønnedes rikelig, for hun vokste opp som det ranke siv.

Deilige gule lokker slynget seg om det skjønne hode og to store blåe øyne, klare som vårhimmelen, smilte så vennlig frem under den mildt hvelvede panne at ingen kunde se dem uten et lønnlig håp. Ja, når man så den ranke liljen med den nette fjelldrakt, det sorte foldede skjørt, beltet om den smekre midje og det vakre livstykket om den ungdommelige barm og med den uskyld og vennlighet der var utbredt over hennes hele vesen, vel, der var mange som ønsket at de engang skulle kunne hjemføre denne fagre møy som sin brud.

lengsel Og likevel våget ingen av dalens unge menn å be om hennes hånd, for de kjente til gamle Ulf.

Daglig måtte også Mari høre hans faderlige formaninger, daglig forklarte han for henne sitt byrd og sin rikdom og advarte henne om, som han sa det, ikke å kaste seg bort ved at gi noen dårligere sin hånd. Ja, han gav vel og noen ganger hint om at han allerede hadde utpekt en make til henne, i en rik og ansett manns sønn fra Tinn, som var av hans egen slekt og som ved denne forbindelse ikke alene skulle vedlikeholde, men forøke slektens anseelse.

Den uskyldige Mari hørte daglig på disse forelesningene uten at tenke noe særlig på det, ennå hadde hennes hjerte aldri festet seg ved noe annet enn hennes fader og hennes kveg og lam, ennå hadde ikke den tanke slått henne som bringer salighet eller grenseløs kval, hun var kun sytten år gammel og hadde nesten aldri forlatt sin faders gård uten for å bli med ham og vandre til kirken eller for å tilbringe en kort tid om sommeren på stølen. Også når hun var hjemme så hun kun få mennesker, fordi hun tilbrakte det meste av tiden med små huslige sysler. Og når hun hadde en ledig time, pleide hun gjerne å vandre ned til stupet av den nærliggende Rjukanfossen, sette seg på klippekanten og se ned i dypet hvor vannet med uhyre bulder styrtet ned for å knuses og igjen å stige i været som en hvit røyk, ofte bærende en tredobbelt regnbue, skjønnere enn den noensinne fantes på himmelbuen i sine glitrende skyhvirvler.

Her hadde hennes barndoms kjæreste lekeplass vært, dristig hadde hun klatret om på de svimlende fjellkanter og således opparbeidet seg et mot og en kjennskap der ikke lot henne frykte for fare.

I begynnelsen så faderen vel med noen engstelighet på disse farlige leker, men snart ble han fortrolig med tanken på at hans barn lekte seg der, og at hans barn slektede på ham selv som hadde bodd der på gården og fra barndommen av blitt fortrolig med dens fryktelig dramatiske omgivelser.

Intet hindret derfor den lille pike i, så titt hun ønsket det, å være på hennes yndlings- oppholdssted. Hun gjorde det også så ofte det var mulig. Men ikke lenger sprang hun sorgløs og munter om på klippene, en lengsel etter noe ukjent hevet hennes bryst og lokket av og til en klar perle frem i det skjønne øye, når hun så ned i dypet og det forekom henne som hun hørte underlige stemmer i vannets brusen, som forkynte for henne at avgrunnen der nede skulle bli hennes siste grav...

Sam Eyde

– Hydros første generaldirektør (1905–1917)

Ingeniør Sam Eyde var en driftig gründer, som etablerte en lang rekke nye selskaper tidlig på 1900-tallet. Da han kjøpte Rjukanfoss Hotell, inngikk Rjukanfossen i handelen. Dermed var en av forutsetningene for å bygge kraftverk og stor industri i Vestfjorddalen på plass. Eyde hadde en urokkelig tro på å bruke fossekraften som grunnlag for ny industri i Norge og sikret seg en rekke vassdragsrettigheter. Som leder for Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, var han vant til store prosjekter. Hydro skulle imidlertid bli det største prosjektet han noen gang gav seg i kast med. Gjennom svensk, fransk og tysk finansiering bygget han opp kraft- og industriproduksjonen på Notodden og Rjukan. Av Gro Brekka, Fossheim i Atrå, har vi fått denne historien som stod i Rjukan Dagblad ca 1932: Artikkelen omhandler hennes far.

Den første veivokteren i Tinn.

Hans Heggtveit forteller spredte trekk fra sitt 32 årige virke ved veivesenet. Den første bil over Maristien, Sam Eydes kjærlighet til ”fjelldronningen”, kongebesøkene m.m Veivokter Hans Heggtveit blev nylig tildelt kongens fortjenestemedalje. Han var den første veivokter i Tinn, og har gjennem alle år skjøttet sin gjerning på en utmerket måte. Han er født 12te august 1872 og har siden 1903 vært veivokter i Tinn. - før hvilte alt vedlikehold av veiene på matrikelen, forteller Heggtveit. Hver gårdbruker måtte arbeide et visst antall dager på veien. Men da reguleringsarbeidet ved Møsvann begynte i 1903, blev trafikken så stor at man blev nødt til å ansette veivokter på strekningen Sølvvolden ( i nuværende Rjukan by) til Fosso ( ved Krokan hotell). Jeg blev ansatt i stillingen og virket her til 1911, da samtlige offentlige veier i Tinn blev inndelt i veivokterdistrikter. Da blev jeg overflyttet til strekningen langs tinnsjøstranden. Den lå nærmere mitt hjem, så jeg kunde bo hjemme under arbeidet. Og her har jeg da virket til nu i høst da jeg skal slutte. Strekningen er nu innlemmet i riksveien, og det er stat og fylke som overtar vedlikeholdet. Ny veivokter skal ansettes, men jeg har ikke søkt stillingen hos den nye arbeidsherre. Yngre krefter får komme til. - Fortell litt om deres opplevelser da de arbeidet på strekningen Rjukan- Krokan. Det var vel mange kjente personer de jevnet vei for da? - Det var kolossal trafikk med hester under anleggstiden. Møsvannsreguleringen og Norsk Hydros virksomhet medførte en svær godstransport, Turisttrafikken var også stor 12

kongen Siam

i de dager. I 1907, tror jeg det var, kom kongen av Siam med stort følge til Rjukan. Da han skulde gjennom Maristien gikk ha ut av vognen og fikk to mann til å ledsage seg gjennom den truende passasje. Han var tydelig meget imponert av omgivelsene. Et par år senere besøkte kong Håkon Rjukan. Han gikk til fots gjennom Maristien, men behøvde ingen ledsager til å holde seg fast i. Han stanset flere ganger og betraktet fossen i all dens velde. Eyde snakket jeg ofte med. Det var en koselig og folkelig mann, I kløftene nedenfor Maristien vokser en sjelden plante som vi kaller fjelldronning. Den var Sam Eyde glad i, og jeg måtte ofte klatre ned skrentene for å hente noen fjelldronninger til han. Når gikk den første bilen gjennom Maristien? Det tror jeg var i 1905. Det var ingeniør Kloumann som kjøret den, og den vakte veldig oppsikt. Alt levende pakket seg godt av veien når bilden kom pesende. Det var vel ikke ufarlig å være veivokter i Maristien i den tid? Nei, det var ofte livsfarlig å arbeide der, særlig i regnvær. Da gikk der stadig ras og steinsprang, og jeg måtte mange ganger ut om natten for å passe på og rydde veien for sten og skred.

Jeg hadde nær blitt slått i hjel en gang jeg arbeidet der. Jeg holdt på å rydde vekk et skred som hadde lagt seg i veien, Rjukanfossen duret, så jeg hørte ikke et stenskred som kom ovenfra, og en stor sten kom susende og skubbet skinnet av kinnet mitt. Stenen for med bulder og brak i juvet, 150 meter dypt, forteller den staute hedersmann. Vi gratulerer ham med medaljen og ønsker han lykke til på hans gamle dager.”

fosse

Fremføringsstedet

Fremføringsstedet er et kulturhistorisk område. Reiselivets vugge stod her. Gjennom hele 1800 tallet og inn i 1900 tallet var det turismen ved Krokan og Rjukanfossen som satte Tinn på kartet rundt om i Norge og i utlandet. Folk valfartet til den vakre Vestfjordalen med den stolte Gaustatoppen, den vakre elven Måna og øverst oppe den mektige Rjukanfossen.

Den Norske turistforenings første hytte var Krokan turisthytte. Ved hjelp av dette kjøpet kunne DNT sikre turistene utsikt til Rjukanfossen og tak over hodet. Dette var så tidlig som i 1868. Hotell Rjukan ble oppført i 1897. I årene som fulgte, valfartet lorder, grever og baroner til Rjukanfossen. Hotell Rjukan var et godt å være. Der kunne man nyte all ønskelig komfort midt i Telemarks mest storslagne fjellregion. En kunne studere fossens vekslende fargespill i sol og skygge om dagen, eller i elektrisk lys om kvelden. Nede ved biljardsalongen, rett ved stupet, der kunne de beskue en flombelyst Rjukanfoss. Ikke rart at folk strømmet til. Vi håper dette vil gjenta seg når Marispelet skal vises i denne storslagne natur. Etter noen vellykkete år, med 1000 gjester i 1899, ble det flere eierskifter og hotellet ble slått konkurs. Det ble rift om turistene, Bandak kanalen åpnet i 1892, veien til Haukeli ble åpnet, Tuddal Turisthotell ble reist rundt 1895, alt førte til at turistene fikk flere tilbud i Telemark. Etter noen år kom det folk som så muligheter i Rjukanfossens voldsomme kraft. For å få kjøpt rettighetene til Rjukanfossen måtte de først kjøpe hotellet. Mange rykter gikk blant tinndølene, og noen var oppriktig redde for fremtiden for Tinn samfunnet. Sommeren 1906 kunne man fra Rjukan Turisthotell som nå kalte seg Høifjeldssanatorium, høre mineskudd i fjellet på den andre siden av Skarfoss. 80 mann sprengte ut innslagene til tunnelen. En redaktør skrev i et blad: ”Fossens skjønnhet må vike, men isteden vil den sende sin fruktbargjørende kraft ut over hele jorden og sette det ensomme fjellfolk i intim forbindelse med verdenskulturen”.

Det kom fortsatt turister for å beskue Rjukanfossen. Kongen av Siam var der i 1907,og kong Håkon var der i 1909. Nå nærmet det seg slutten for den mektige fossen. Høsten 1911 var vannet lagt i rør. Da Sam Eyde fikk høre at han hadde ”tatt livet av” Rjukanfossen, svarte han gjerne at folk var galt underrettet. Han mente at han bare hadde løftet fossen hundre meter opp i fjellet og lagt den i stålrør. 14

en 15

Sagnet om Rjukanfossen (feleslåtten)

Knut Dahle hadde vært på Åmyrmarken i Rauland og var på vei hjem igjen. Da han kom til Våerberget, rett ovenfor Rjukanfossen, på et sted der han kunne se nedover bygda, satte han seg for å hvile. Det hadde vært dårlig med søvn i flere døgn så han var veldig søvnig og ør og han syntes han hørte felespill overalt. Og så, mens han lå der og hørte på fosseduren så passa Nøkken eller Huldra, eller begge to, på og spille en slått for ham. Han så dem ikke, det fortalte han, men han hørte tonene og rytmen sammen med fosseduren. Knut trodde det var en slått han hadde hørt i Rauland og at han ikke fikk den ut av hodet, men det var ikke tale om at denne slåtten var blitt spilt før, det var en ny slått og så greit hørte han den at da han kom hjem til Dahle spilte han hele slåtten med det samme. Nøkken eller Huldra var det nok ikke, men her var det Knut sin egen fantasi og kreativitet som hadde vært på ferde. Det sies om den slåtten at den er som Tinndøllynne, lik folket som bor i Tinn, noen ganger vill og uregjerlig, andre ganger mjuk og følsom.

Krokan turisthytte Tinn kommune i Telemark

Krokan var en husmannsplass under Fosso frem til den ble skilt ut som eget bruk i 1856. Da Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868, ble Krokan året etter kjøpt som foreningens første eiendom. Etter en rekke ombygninger og utvidelser ble eiendommen brukt som herberge i 1871 og hadde et besøk på mellom 600 og 800 gjester hver sommer frem til siste driftsåret i 1896. Da ble driften nedlagt fordi det ble åpnet kjørevei gjennom Maristien og planer for et turisthotell på Fosso lagt frem. I 1897 ble det nye hotell Rjukan oppført på Fosso og den gamle bygningen ble flyttet opp fra Krokan for å brukes som et rimelig anneks for hotellet. Hotellet ble slått konkurs i 1901 og ble i 1903 kjøpt av AS Rjukanfoss som senere ble innlemmet i Norsk Hydro. Hotel Rjukan ble senere flyttet til Mæl der det står i dag, mens turisthytta og uthuset med bl.a. en rekke utedoer ble stående igjen på Krokan. Bygningene er i god stand og brukes nå som serveringssted i sommerhalvåret. Bygningen er representativ for den byggeskikken som en rekke av turistforeningens senere hytter har fulgt, med en enkel og nøktern standard. I dag er det ingen tilsvarende turisthytter igjen i Telemark. Fredningen er et ledd i gjennomføringen av Fredningsplan for etter-reformatoriske kulturminner i Telemark (1995). 16

- ved inngangsporten til Hardangervidda - flott tur terreng Tlf.: 350 95 600, faks: 350 90 190 e-post: post@skinnarbu.no

www.skinnarbu.no

Takk

systue: Beret Olesrud, Titti Øvereng, Brynhild Finnekås, Rønnaug Lurås, Vesla Bratterud, Svanhild Ravnås, Tone Marie Busnes, Birgit Hagen Larsen, Iren Eriksen, Kari Klonteig, Hilde Bøen, Grethe Kirkemoen, Janne Geirstad, Kate Dahle. hår/sminke: Kristina Stavrum, Yngvild Beate Olsen, Randi Grind, Veronica Falck Andersen, Asa Imarova og

Aset Imarova. hjelpere: Eli Samuelsen, Ann Kristin Marumsrud, Lisbeth Bula, Mariann Listaul, Toril Kjennevold, Marianne Johnsen, Idun Kålås, Kjell Kålås, Randi Grind, Claes Grind, Jorunn Kårvand, Grethe Kari Ulla, Solveig Andersen,

Eva Olsen, Ane Torsteinsen. Kai Sandengen vakter: Tom Strand, Jorånn Pedersen, Inger Krieg, Karianne Torsteinsen, Anders Bakken, Ole-Bjørn Olsen, Stian Sjøsåsen, Tom Roger Olsen, Røde kors og takk til

Jørn Anderson, Reza

Mohhajer, Olav Ingar Leikanrud, Berit Eide, Olav Lurås, Rjukan bil AS, Arnfinn Sauro, Robert Eidesen, Terje Paulsen og en ekstra stor takk til alle på og bak scenen som ikke har blitt nevnt med navn i programmet. Det ligger en enorm mengde frivillig arbeid bak denne satsningen. Det hadde ikke vært mulig å få til uten deres innsats.

Støttespillere sponsorer: Hilsen ogog takk fra styret for Marispelet. støttespillere og sponsorer

Støttespillere og Støttespillere Støttespillere og og sponsorer: sponsorer: sponsorer: Støttespillere ogStøttespillere sponsorer: og sponsorer: Tinn kommune

Støttespillere og sponsorer:

Tinn kommune

Tinn kommune Tinn Tinn kommune kommune

Tinn kommune Tinn kommune

Brødrene Alseth A.s

Vi vil benytte denne anledningen til å takke på det varmeste våre sponsorer og støttespillere.

Brødrene Alseth A.s Brødrene Alseth A.s Brødrene Alseth Norsk Kulturråd Brødrene Alseth A.s A.s Brødrene Brødrene Alseth Alseth A.s A.s Det ligger i tillegg en enorm mengde frivillig arbeid bak denne satsningen.

Uten driftige denne sydamer og velvillige snekkere Vi vil benytteVidenne anledningen vil benytte anledningen Vi vil benytte denne anledningen vilVi benytte denne anledningen grafisk design Kari Schøyen digital trykk Tinn Asvo AS Vi Vi vil vil benytte benytte denne denne anledningen anledningen ingen drakter og scene. til å takke påtildet varmeste våre sponsorer og støttespillere. til å takke på det varmeste våre sponsorer og støttespillere. å takke på det varmeste våre sponsorer og støttespillere. til å på det varmeste våre sponsorer og støttespillere. foto s. 1, s. 9, s.på 10,det s. 14varmeste -15, s. 17 ©våre Dag Jenssen - s. 5og - 7,støttespillere. s. 9, s. 13 © K.S. til tils.åå3,takke takke på det varmeste våre sponsorer sponsorer og støttespillere. På alle fronter har vi fått hjelp og vi er meget takknemlige Det ligger i tillegg en enorm mengde frivillig arbeid Det ligger i tillegg en enorm mengde frivillig arbeid Det ligger ii tillegg en enorm mengde frivillig arbeid Det tillegg en enorm mengde frivillig forligger den positive responsen alle har vist ossarbeid i denne tiden. Det Det ligger ligger i i tillegg tillegg en en enorm enorm mengde mengde frivillig frivillig arbeid arbeid bak bak denne satsningen. bak denne satsningen. denne satsningen. bak Detdenne haddesatsningen. ikke gått uten dere! bak bak denne denne satsningen. satsningen. UtenUten driftige sydamer og velvillige snekkere Uten driftige sydamer og velvillige snekkere driftige sydamer og snekkere Uten driftige sydamer ogvelvillige velvillige Det er så mange som har ytt på snekkere ulike måter at vi ikke tør Uten Uten driftige driftige sydamer sydamer og ogbidrag velvillige velvillige snekkere snekkere ingen drakter og scene. ingen drakter og scene.

En tur til Gaustatoppen?

Den utrolige Gaustabanen er åpen! 5.-9. og 14.-21. juli Lør 5. og 9.-13. august 21.-24. september

Åpningstider: 10.00 – 17.00 Billetter: www.gaustabanen.no eller Rjukan Turistkontor , tlf 35 08 05 50