Larvik Kommune - Byjubileum - vi350

Vi350-magasinet LARVIK BYJUBILEUM

Foto: Ane Dahl Kristengård

1671-2021

Miniatyrportrett av Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 – 1704). Datering etter 1663. Kunstner ukjent. Tilhører VestfoldmuseeneLarvik Museum. Foto: Mekonnen Wolday.

Leder for styringsgruppen, Rune Høiseth

Prosjektleder, Camilla Svendsen

Gratulerer med 350 år til alle «vi» i Larvik!

Larviks 350-årsjubileum har fått tittelen Vi350, noe som falt helt på sin plass da vi startet arbeidet med å definere hva dette jubileet skulle fokusere på, og på hvilken måte vi skulle jobbe sammen. Det ble tidlig avgjort at jubileet skulle være et samarbeidsprosjekt med bred involvering.

Vi er nå godt over 100 ulike foreninger, lag, bedrifter og aktører som er med på å skape dette byjubileet. Vi har ikke engang begynt å telle de hundrevis av folk som er involvert.

Tusen takk til hver og en for engasjementet!

Vi350 handler om å fortelle historiene til folk i Larvik, i dag og gjennom 350 år.

Det er gjennom folks fortellinger og ulike perspektiver vi best kan forstå hvordan Larvik har blitt formet og utviklet til det lokalsamfunnet som vi i dag lever i.

Denne bagasjen er viktig å ta med seg når Larvik skal utvikles videre av framtidige generasjoner. Jubileumsåret vil bli fylt opp av kunnskap, erfaringer, deltakelse og opplevelser som vi håper gjør kofferten stapp full.

De mange fysiske møtene har uteblitt så langt, men vi håper likevel du kjenner på fellesskap og deltakelse i jubileumsåret når du leser portrettene i Østlands-Posten hver lørdag, når Larvikspodden er på øret ditt, og når foredrag og arrangement er tilgjengelig hjemme i stua. Ta gjerne turen innom ­­ Vi350.no og få med deg mangfoldet av det som skjer dette året. Vi er optimistiske på at vi snart skal kunne samles igjen.

Hvorfor feirer vi 350 år?

Larvik feirer byens 350-årsjubileum den 29. september 2021. Hva skjedde denne datoen, som gjør at vi regner 1671 som året da Larvik ble grunnlagt?

Og hva har Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve med saken å gjøre?

TEKST: AINA ASKE

På 1600-tallet vokste Larvik fram som et ladested under Tønsberg.

Beliggenheten mellom utløpene til Farriselven i vest og Numedalslågen i øst ga gode betingelser for sagbruk og tømmereksport. Stadig flere slo seg ned i Larvik, og i 1665 bodde rundt 600 mennesker i byen. Larvik var på vei til å få selvstendig status som kjøpstad.

Eneveldet innføres

Noen år tidligere innførte kong Frederik 3 eneveldet i DanmarkNorge. Eneveldet var en moderne regjeringsform for sin tid som lot andre enn adelsmenn få viktige stillinger, makt og innflytelse.

Dermed var det ikke sagt at adelen var «ute». Det ble opprettet to nye elitegrupper i samfunnet. Grevene og friherrene (baroner) skulle være kongens lojale menn. Særrettigheter (privilegier) sikret økonomien deres, slik at de kunne kaste glans over kongen og eneveldet. Godsene deres ble omgjort til grevskap og baronier.

Gyldenløve samler godset

Ulrik Frederik Gyldenløve var kong Frederik 3s sønn, men han var født utenfor ekteskap og kunne ikke arve kongeriket. I stedet fikk han en kostbar utdannelse, viktige embeter og ærestitler. Han ble stattholder i Norge 24 år gammel og var stadig på reisefot i kongens tjeneste. Et av oppdragene var arveskiftet etter adelsmannen Niels Lange i Brunla len. Dette endte med at Gyldenløve kjøpte det som var igjen av godset: skoger, elver, jordbruksland, sagbruk og jernverk og bygrunn.

Da ordningen med den nye adelen, grevskap og baronier ble innført, var Gyldenløve den første som fikk tittelen greve. Den 29. september 1671 ble det nyinnkjøpte godset i Norge opphøyet til grevskap.

Samtidig ble Larvik løsrevet fra kjøpstaden Tønsberg og fikk status som residensby. Ingen andre byer i Norge har en lignende historie – og dette gjør Larvik unik.

Aina Aske er konservator MNF og prosjektleder ved Vestfoldmuseene IKS 2

Suget FRA

Det er noe med denne fjorden.

Og så slynges du ut fjordgapet, da.

Larviksfjorden! Suget.

Svever rundt i verden den vide.

Det sterke suget.

På frihetens vinger. Klar for å Utover. En blå drift mot prøve lungene! Og du får noe forlokkende friskt prøvd lungene. Du modnes og farlig. For du dras og eldes. I fremmed luft ut av denne byen. under ukjente himler. Tar Hva enten du suges utdannelse, lærer yrke, får ned Lågen og spys ut hjem og karriere. Glemmer T E K S T : K J E L D - W I L LY H A N S E N ved Oser’n og Hvittensand. barndommens fjord. Men Eller du dras over Farris, forbi blir ikke kvitt suget. Suget er der. stedet der Fresjeborgen raste ut i Nannaraaen Navnløst. Verkende. Suget fra fjorden! en stormfull høstnatt, opp på Raet, gjennom katedralen av vårgrønn vellyst over det helsebringende kildevannet, Men denne gang motsatt vei! Til folkene! Til bakkene, rutsjer forbi gravhauger fra vikingtiden og bysten til Sigurd bygatene, Skoven, strendene, skjærgården, svabergene og Mathiesen, over den mennesketomme helikopterplassen av det spektakulære lysspillet over havspeilet! Til den fjorden et torg, ned de bratte og umedgjørlige bakkene, og lander som formet framtiden din. Uten at du visste det. Som skapte i elveosen der Strømbadet en gang stod, tømmeret ble deg. Som sendte deg ut, men sugde deg hjem igjen. Når stablet og skutene duvet. tiden var moden. Når du var moden. Til endelig å forstå.

Hvor unik denne fjorden er. Hvor unik Larvik er. Hvor du For det kan gjerne være der du lander. Under panoramaet egentlig hører hjemme. Blant jevne larvikinger. med Bøkeskogen over, som ga gymnaslærer Knud Pedersen assosiasjoner til kransen om det kvinnelige kjønnsorgan, Skeptiske er de, javel, men det er ofte en sunn innrammet av potente falloser. Det var i hvert fall et sånt skepsis. Og krangle kan de. Om byutvikling, fotball, bilde han fikk i fleisen da han i august 1968 steg ut av fransk skulpturfrøken og sunken renessanseborg. Og det revolusjonsrøde vekkelsestoget i sandefjordingen en dose godseier-smisk, folkefestende selvskryt og Dag Solstads roman, kastet kåte proletarblikk på nasjonalromantisk nostalgi rir dem. Joda, litt trange kan fabrikkpipene fra Langestrand og Torstrand og nølte de være. Men også vidsynt skvære. Usnobbet direkte. koffertene i perrongen. Der en annen Knud Pedersen en Kanskje ikke så velbeslåtte og fisefint flotte på det som i gang forlot Markens grøde og tok toget til Nobelpris og nabobyene. Solidariteten og arbeiderånden og de ubarberte verdensberømmelse. sjømannshistoriene fra barkrakk og jugærs-buer brummer fremdeles rundt fjord og vik.

Omtrent der kioskgründer Narvesen i dag står og rister på sokkelhodet. Over hva etterkommerne har gjort med Her dirrer virketrang og kreativitet. Blant liten og stor. Seil byen hans. Fjernet kiosken hans og mulighetene for å få og plank, glass og cellulose, steinull og jern kommer nok seg en halvliter og karbonade med speilegg i den vakre ikke igjen, men energien syder. I gamle fabrikklokaler og nye stasjonsbygningen til Balthazar Lange. Fjernet trehus, Villa næringsbygg, på svaberg og scener. Her er sjel og sang, puls Farris, og Badet med Dragestuen, Thirudgården, Kroa og og patriotisme, entreprenørskap og blank framtid susende torghandelen, og i stedet smelt opp vulgærfunksjonalistiske inn fjorden. bo-palass og sjelløse forbrukskatedraler i glass og betong.

Og nå truer med å løfte jernbaneskinnene opp i luften og Og hjertet slår. For gamle slitere og nye landsmenn, fjerne utsikten hans også. parfymerte grever og treskoer fra Danmark. Her har det kommet innflyttere fra alle verdenshjørner siden vikingene Det får være som det vil. Det er noe med denne fjorden. seilte inn fjorden og sådde spirene til denne fargerike Du vokser opp i de bratte bakkene og trange bygatene med folkekulturen under bøkebremmen. suget fra fjorden: Hva skjuler seg hinsides horisonten? Hvilke eventyr venter der? I Stillehavet og Sørishavet, Hamburg Gratulerer med de 350 år! Småtenkte, kontrastfylte og og Paris? Du vet ikke. Det eneste du vet, er at her får du kranglevorne, men akk så ujålete, vidunderlig vakre, rause ikke puste. Her vil du kveles. Av motbakker, husmannsånd, og romslige hjemby! kremmersjel og mangel på muligheter.

fjorden

Du vil ha eventyr, impulser og kunnskap. Du vil ut!

Ut og spidde drømmer og bryte rygg med titanene.

Der blod banker og tanker tenkes.

Og til deg du fristende fjord: Takk for suget!

Kjeld-Willy Hansen er lærer, forfatter, foredragsholder og tidligere journalist.

3

Foto: Ane Dahl Kristengård

Et møte med Vi350-familien I 2021 blir en bestemt familie, eller snarere to, lett synlige ansikter i bybildet. Disse menneskene pryder plakater, bannere, trykksaker og hjemmeside. Men hvem er de?

Vi tok en prat med Kari-Lise, som er mor i familien Rørvik Salomonsen.

T E K S T : A L E K S A N D E R VÅ G E N O X H O L M

Kari-Lise, hvem er dere som vi ser på bildene, og som vi har vært så heldig å få lov til å bruke som eksempel på en Larviksfamilie?

– Jeg er Kari-Lise, min mann heter Gaute Rørvik Salomonsen, og på bildene ser vi også barna våre Kristin, Fredrik og Håkon.

Dessuten er barnas besteforeldre med: Inger-Lise og Jan S. Rørvik.

I tillegg har vi med oss vår fostersønn Ali, hans bror Amir, og deres mor Gulsha Haidari. Og sist men ikke minst Lars Rørvik – min bror og barnas superonkel.

På bildene er som du nevner også Ali, Amir, og deres mor Gulsha, opprinnelig fra Afghanistan. Hvordan ble dere kjent med denne familien?

– Vår eldste sønn Håkon gikk over fra STAG til Nanset i 2018. Da var Håkon og Ali 14 år. Håkon og Ali ble kjent denne våren, og vi fikk høre mye om den nye gutten. Det var stor bekymring hos vennene til Ali om at han kanskje måtte flytte fra Larvik da Lille Gyda, et ressurssenter for ungdom, ble nedlagt i 2018. Håkon mente at det burde være mulig å la Ali bo hos oss, og han startet en massiv kampanje for å overbevise oss om at vi måtte la det skje. Kort fortalt, så vant Håkon kampen og Ali bodde hos oss frem til mars 2020. Da begynte en ny, spennende historie.

4

Hvordan er Rørvik-familiens forhold til Larvik, ikke bare som by, men som sted å høre hjemme?

– Selv flyttet jeg fra Stavern etter gymnaset og trodde ikke jeg kom til å flytte tilbake. Men etter vi fikk Fredrik lengtet jeg tilbake til Stavern og å være nær foreldrene mine. Og det er det beste vi kunne ha gjort! Stavern er ikke bare der vi bor, det er der vi lever.

Stavern er en viktig del av Larvik og Larviks historie.

Hva synes yngste familiemedlem Kristin om å vokse opp i Larvik?

– Veldig bra for det er tilgang til mye og bra miljø, men det kan jo alltid bli bedre, sier Kristin. – Det er veldig fint å vokse opp her, fin natur, jeg liker så godt å danse på studio Nille for da blir jeg kjent med mange fra hele Larvik.

Har familien noen spesielle forventninger til årets byjubileum?

– Vi håper at alle i Larvik skal få kjenne på hvor heldige vi er vi som bor i Larvik. Det fundamentet som generasjoner før oss har lagt gjør at vi nyter området til det fulle, sier Kari Lise. – Tenk om man hadde tillatt å bygge ned Bøkeskogen eller svabergene?

Samarbeid om stedsutvikling

Larvik er en av fire pilotkommuner som deltar i Stedskapingskolen, et opplæringsprogram for kommuner og andre som skal støtte innbyggerinitiativer. En innbyggergruppe på åtte personer i Larvik er nå i gang og skal de neste seks månedene planlegge et nærmiljøprosjekt som skal gjennomføres på seks dager.

” ” Fra venstre: prosjektutviklere Kristin Solhaug Næss og Aslaug Tveit

Larvik står ovenfor mange spennende utfordringer fremover, og er fremoverlente når det gjelder sin rolle som tilrettelegger i samarbeid med andre aktører som bidrar i samfunnsutvikling. Gjengen fra Larvik viser stor vilje og engasjement for å bruke piloten til å diskutere hvordan kommunene kan bidra til å realisere flere nærmiljøprosjekter, og støtte innbyggerdrevet stedsutvikling.

For å lykkes må Camp Larvik skape bredt engasjement for prosjektet, få med seg folk som synes dette er gøy, velge tiltak som mange kan få glede av, og balanse i hva folk trenger på kort sikt og hva byen ønsker på lang sikt. Og ikke minst gode støttespillere i kommunen!

Prosjektutvikler Kristin Solhaug Næss

Følg Camp Larvik på www.larvik.stedskaping.no

Ny jubileumspodkast hver måned!

LARVIKSPODDEN.NO

5

LARVIKSSANGEN

«Byen vår»!

Woah! Larvik det er byen vår.

Byen min, byen din.

Woah! Larvik det er byen vår Du vil aldri glemme.

En by som møter deg med varme smil.

Larvik det er hjemme.

Det er et sted der alle hører til.

Her står vi sammen, alle vi.

Store og små, for byen vår.

Og sammen skaper vi magi.

Kom ta min hånd og bli med nå.

Woah! Larvik det er byen vår.

Byen min, byen din.

Woah! Larvik det er byen vår Det er ingen grenser.

Alt det vi ønsker kan vi få til her.

Fullt av muligheter.

Midt i en by som ser oss som vi er.

Her står vi sammen, alle vi.

Store og små, for byen vår.

Og sammen skaper vi magi. Kom ta min hånd, bli med. La oss alle synge sammen.

Woah! Larvik det er byen vår.

Byen min, byen din.

Woah! Larvik det er byen vår Woah! Larvik det er byen vår.

Byen min, byen din.

Woah! Larvik det er byen vår Rap: ‘Vi har Farris Bad og vi har Indre havn, Stavern er fint, ja det fineste i vårt land.’

‘Er det sommer og sol så har vi alltid en strand, i denne byen holder vi i sammen alle mann.’

‘Fine attraksjoner og et nydelig museum.

Vi har det gøy og vi har et jubileum.’ ‘har et jubileum.. a.. a..’

‘Håndballaget, ja det minner om stormen, min by, din by, alle er velkommen.’

‘Larvik er nydelig både vinter og sommer, her tar vi deg imot uansett når du kommer.’

‘Håndballaget, ja det minner om stormen, min by, din by, alle er velkommen.’

‘Larvik er nydelig både vinter og sommer, her tar vi deg imot uansett når du kommer.’

Woah! Larvik det er byen vår.

‘Ja.’ Byen min, byen din.

‘Det er Larvik i mitt hjerte.’

Woah! Larvik det er byen vår.

‘Det er min by, det er din by.. a.. a..’

Woah! Larvik det er byen vår. ‘Vi er 350.’

Byen min, byen din.

Woah! Larvik det er byen vår.

TEKST: OLE BØRUD OG WINONA KARMEN

Du finner sangen på Spotify og YouTube!

6

Skolestarter på besøk i Pi-Parken

Barnas jubileum i Pi-parken Pi-Parken på Langestrand er Larviks felles realfag­ avdeling for de kommunale barnehagene. Vi tok en prat med Pi-parkens leder Rene Beathe Hansen om hvordan de jobber for å formidle byjubileet til barna.

T E K S T : A L E K S A N D E R VÅ G E N O X H O L M

– Vi er en avdeling hvor vi ønsker at barn blir trigget på en kreativ og praktisk måte, forteller Rene Beathe Hansen.

Fram mot sommeren får alle kommunale barnehager i Larvik tilbud om et eget opplegg for skolestarterne. Over totalt tre uker får hver barnehagegruppe besøke Pi-parken hvor Larvik bys 350-årsjubileum formidles med nettopp det realfaglige som utgangspunkt. Her er det også anledning for barn fra private barnehager å delta.

Klima og miljø engasjerer

– Klima og miljø er noe som enga­ sjerer barna, fortsetter Rene. – Vi tar utgangspunkt i nærmiljøet vårt.

På veien til byen går gruppa opp Kongegata, og barna får en relasjon til den historiske byen ved å se gamle bilder og prospekter som de har fått fra Larvik Museum.

– Historiske bilder gir også barna en forståelse av endringene som har skjedd i bybildet når det gjelder trafikk og kommunikasjon, sier Rene. – Sammen med barna sammenlikner vi situasjonen

før og nå og får en forståelse av lokalgeografien.

Veien tilbake går via Bøkkerfjellet og Indre havn. Der plukker de søppel underveis.

Ett år på fem centimeter

Til aktiviteter i Pi-parken bruker de gjenbruksmaterialer som hentes og samles inn fra hele byen. Det kan være materialer som knapper, papirer, stoffer og garn. Barna lager diagrammer, og skriver eget navn og fødselsdato på gamle boksider.

Alle skolestarterdeltakerne i byjubileumsåret får sin egen bokside som samles i en skolesekk.

Skolesekken har Rene planlagt å gi til museet som en arkivgjenstand.

– Vi bruker en praktisk-matematisk tilnærming for å gi barna en forståelse av 350 år. Tidslinja består av et tau på 17,5 meter og går tilbake til 1671. Ett år tilsvarer da 5 centimeter. 2015, året de ble født, er selvfølgelig viktig å markere på tidslinja.

– Så her i Pi-Parken feirer vi på realfaglig vis, smiler Rene – og ønsker samtidig alle et godt jubileumsår.

Hjem TEKST: RENAD ALMADANI

Å reise fra Gaza til hvor som helst i verden er en drøm for de fleste der. For meg var det litt skremmende. Jeg var redd for å reise fra familie og venner. Jeg var redd for å miste d ­ rømmene mine på veien. Jeg var redd for å miste verdiene mine og glemme hvor jeg opp­rinnelig er fra. Jeg visste at jeg ville komme til å savne Gaza, både skolen for flyktninger som jeg pleide å gå på, og familiens store samlinger under krigen i vårt lille hus som gjorde meg litt tryggere når det var som verst.

Første natt i Norge var verst, jeg grein så ekstremt mye fordi jeg følte bare kulde i hjertet mitt. Mammas klem fikk meg til å sove til slutt.

Jeg følte meg trist også, for de som flykter alene og ikke har noen mamma å klemme.

Tiden har gått og jeg begynte å føle meg mer kjent i den vakre byen Larvik. Jeg går på skole her og har fått mange venner som opplever det jeg opplever. Etter skoletid har jeg vært med på flere forskjellige aktiviteter, som pianokurs, Røde Kors, Fargespill og Flexid-kurs. Jeg pleide å gå lange turer og ble kjent med naturen i Larvik. Alt dette fikk meg til å føle meg varmere i hjertet igjen. Jeg begynte å føle meg som meg selv igjen, og det lærte meg mer om meg selv.

Nå har det gått to og halvt år siden den første natten. Jeg savner fortsatt hjemlandet mitt, vennene og familien. Jeg går nå på vg1 og er på vei mot drømmen min, som er

å bli kirurg. Jeg har jobb, og jeg har gode venner. Jeg opplever mange gode dager hvor jeg er stolt og glad for det jeg er og det jeg har nå, og jeg har mange dårlige dager hvor jeg føler at jeg ikke passer inn noe sted. Jeg kan ikke si at det er lett og at jeg har det kjempebra. Det er fortsatt vanskelig på skolen fordi jeg må jobbe dobbelt så mye som de andre i klassen for å nå målet mitt.

Det føles fortsatt vanskelig noen ganger på jobben når noen spør om en ting og jeg ikke skjønner hva de mener med det. Det er fortsatt veldig vanskelig å finne en venn som kan skjønne eksakt det jeg føler og opplever.

Men jeg har gode venner som jeg tilbringer tiden min med. Jeg har det bra og det er veldig bra, egentlig.

Jeg føler meg trygg og fri, og slik følte jeg det ikke ofte i Gaza. Jeg begynner å føle meg hjemme her i Larvik. Jeg er så takknemlig for alt jeg har opplevd og for at jeg er her nå!

7

Stevner for samhold Idretten er blitt hardt rammet av koronapandemien. Nå lengter alle etter å komme i gang igjen − ikke minst de med spesielle behov.

T E K S T O G F OT O : T E R J E S V E N D S E N

Det er nesten vårlig i vår vakre bøkeskog når vi møter Linn Cecilie Haakonsen (27), Sondre Aamot Sørensen (26) og Marius Wik (32).

De to førstnevnte spiller både fotball og håndball i Larvik Turn, mens Marius er svært aktiv med svømming, friidrett og boccia i Larvik Handicap Idrettslag.

Parastevne i jubileumsåret

Alle tre har satt sin idrett på vent, men venter også på noe som kan bli en idrettsfest i Larvik til høsten. Larvik Turn har nemlig fått støtte fra Larvik kommune i forbindelse med byens 350-års-jubileum til å jobbe med landets første parastevnesamarbeid, med utøvere fra hele landet.

Dermed kan det bli både fotball, håndball og andre øvelser på programmet. Koronaen spøker imidlertid i bakgrunnen.

– Vi vet ikke hvordan ting er over sommeren, og forberedelsene blir litt plundrete. Målet på sikt er et stort anlagt stevne, men trolig må vi nøye oss med et litt mindre i år, sier en av initiativtakerne, Staale Broager Grøn fra håndballen i Larvik Turn.

Sammen om det meste

Noen som imidlertid er klare er Linn Cecilie, Sondre og Marius.

De to førstnevnte kjenner hverandre godt. De spiller håndball og fotball sammen, og er attpåtil blitt forlovet og samboere i egen leilighet på Tagtvedt.

– Jeg har alltid holdt med Turn og Liverpool. Det er moro med Turn, men mye mer viktig med Liverpool. Jeg ser alle kampene og det er ikke snakk om å holde med noe annet lag, sier Sondre klart og vipper capsen med de kjente «liverbirdsene» litt opp fra panna.

– Egentlig holdt jeg med United. Da jeg ble kjæreste med Sondre måtte jeg bare bytte, ellers hadde det ikke gått, sier Linn Cecilie,

8

og viser fra den samme «birdsen», tatovert på den ene leggen!

Miljøet er viktigst

Larvik Turn har vært en foregangsklubb lokalt når det gjelder å integrere i et tradisjonelt fleridrettslag, og både Unified-laget i fotball og Tilrettelagt håndball har vært en del av klubbens tilbud i flere år.

Både Linn Cecilie og Sondre er enig om en ting; de savner å være i aktivitet og spille kamper. Fotballen har trent noe, men håndballen har hatt en lang pause: – Det viktigste er å treffe de andre og ha det moro. Vi har et godt miljø og det er aller viktigst, sier de to.

Vil invitere politikere

Helt uten Liverpool-symboler er Marius Wik. Han er tvert imot United-supporter, noe han er oppdratt til av faren, forteller han med et smil. I tillegg er han en skikkelig veteran innen handicapidretten i Larvik.

– Jeg er nok den som har holdt på lengst her i Larvik. Begynte i 2003, og synes fortsatt det er like moro. Både friidrett, svømming og boccia. Jeg springer 100, 400 og 800 meter, og persen på 800 meter er tre blank. Den husker jeg, forteller Marius.

Han er også veldig klar på at samarbeid er veien å gå, og gleder seg til et slikt stevne.

– Vi kan også invitere politikerne så de ser hva vi driver med, kommer han med som et godt poeng.

Det er fortsatt stort behov for hjelp i alle lagene, både økonomisk, men ikke minst av flere hender, hjerter og hoder.

Fra venstre: Staale Grøn, Linn Cecilie Haakonsen og Marius Wik. Spretne Sondre Aamot Sørensen har klatret opp i treet.

Trenger flere folk

Staale Grøn, tidligere aktiv håndball­spiller og trener for Larvik Turns lag på jakt etter poeng og tabelltopper, ble selv med i den tilrettelagte idretten fordi han hadde lyst til å bidra et sted der det virkelig trengtes.

– Ingen ting har gitt meg så stor glede som å jobbe sammen med denne gjengen. Vi har nå på plass flinke trenere og ledere, men trenger mer støtte. Penger er fortsatt viktig, men enda mer at folk blir med og legger til rette. Det er bare å melde seg hos en av klubbene.

Dessuten må vi bli flinkere til å samarbeide på alle plan, forteller Staale, og har samtidig en viktig betraktning i disse koronatider.

Har betalt en høy pris

– Dette er kanskje den gruppen i samfunnet som har betalt høyest pris, i hvert fall de som var på tilrettelagte arbeidsplasser da nedstengingen av Norge skjedde.

Permittert på jobb uten at alle forsto hvorfor. Noen trodde de hadde fått sparken og at jobben ble lagt ned for godt. All kontakt med omverdenen ble lukket. Ikke fikk de ha besøk i bolig, ikke gå ut og besøke noen, ikke fast oppfølging fra jobb og kun sporadisk hadde de kontakt med trenere og andre i gruppene. Det var en stor belastning. Vi blir sett på som voksne i idrettssammenheng, over 20 år. Det er vi nok fysisk i alder de fleste av oss, men i andre sammenhenger så blir vi sidestilt med barne- og ungdomsidretten. Det er tanker å ha med seg, avslutter Staale.

9

Hjertebank Å være kunde i Larvikbanken gir en følelse av tilhørighet. For mange er det et livslangt forhold de har valgt med hjertet og noe som betyr noe spesielt.

Larvikbanken er den eneste gjenværende, lokalt eide banken i kommunen, og det er vi stolte av.

Rådgiverne våre er opptatt av å gi personlig service, og vi forstår at det betyr mye å ha en person å snakke med. Noen ganger er gode råd og veiledning uvurderlig. Andre ganger klarer man seg godt med nettbank eller mobilbank.

Vi har mulighetene - du har valget!

Velkommen!

www.larvikbanken.no

Østlands-Posten fikk nesten 500 nye abonnenter i fjor. I et spesielt og krevende år for alle i Larvik, ser vi at lokale nyheter betyr mye og at stadig flere leser oss.

Tusen takk for tilliten, Larvik.

Vi skal gjøre vårt beste for å oppdatere deg og holde deg orientert om alt som skjer i nærområdet ditt, også i jubileumsåret 2021.

Tusen takk for tilliten, Larvik og gratulerer med 350 år!

10

Likestilling da og nå Feminismen er like viktig nå som da − vi må ikke glemme hvor hardt tidligere kvinner har kjempet for de rettighetene vi har i dag og hvor raskt de kan gå tapt hvis vi ikke er våkne.

TEKST: REDAKSJONEN

Det sier Loni Bjerkholt-Pedersen fra Tverrpolitisk kvinnegruppe. BjerkholtPedersen var også konferansier på andre året i nettverkets 8. mars-markering.

Kvinnesakshistorie i Larvik

Larvik har lang historie med kvinnesak og likestillingsarbeid. Allerede i 1896 tok Olga Hassel og lillesøsteren Erika, som begge var lærerinner, initiativ til et offentlig møte om stemmerett i Larvik. De to søstrene opplevde å bli uthengt og latterliggjort i avisene for sitt engasjement i kvinnerettssaken. Også Augusta Abrahamsen fra Larvik arbeidet tidlig for kvinnekampen. Hun stiftet en stemmerettsforening i 1901 og var viktig for å få kvinner inn på listene til de politiske partiene foran valget. Dette arbeidet medførte at hele seks Larvikskvinner kom inn i kommunestyret.

Nå er det på nytt laget en kvinnegruppe i Larvik hvor de aller fleste partiene er representert. Nettverket kom i stand etter valgkampen 2019, da Feministisk Initiativ avdeling Vestfold og Telemark arrangerte debatt om manglende synlighet av kvinner i bybildet i Larvik. Nettverket møtes jevnlig for å utveksle ideer om hvordan de kan bringe likestillingsspørsmål inn i lokalpolitikken. Ett konkret resultat av samarbeidet er at kommunestyret nå har stilt seg bak et forslag om å navngi to plasser i Larvik etter kvinner.

– Likestilling er også lokalpolitikk. Det er lett å glemme i en hektisk politikerhverdag, sier Rita Kilvær, Høyre-politiker og kvinnegruppemedlem.

Fra venstre: Rita Kilvær fra Larvik Høyre og Loni Bjerkholt-Pedersen, begge aktive i Tverrpolitisk kvinnegruppe.

Ungdomsperspektivet er viktig Til 8. mars-arrangementet intervjuet Loni Bjerkholt-Pedersen ungdommer for å få deres syn på feminisme og likestilling. Noen av ungdommene kalte seg feminister, mens andre var mer komfortabel med begrepet likestilling.

«Jeg er feminist fordi det er viktig å være det. Jeg er født inn i en verden hvor det er høyst nødvendig. Det betyr jo bare at jeg skal være for likestilling og det er jo et gode for alle», svarte en av ungdommene på forespørsel om hun var feminist.

Ungdommene pekte på en rekke viktige likestillingskamper fremover, som likelønn, at jenter kan føle seg trygge ute blant folk, stans av vold mot kvinner, og lik rett og tilgang til utdanning for alle jenter i verden.

Tverrpolitisk nettverk ønsker å engasjere flere ungdommer inn i sitt politiske arbeid for å sikre at også fremtidens politikere ser verdien av å jobbe med likestilling i et lokalt perspektiv. Temaer fremover vil være ytterligere synliggjøring av kvinner i bybildet, å sikre at veier og gangstier har tilstrekkelig belysning for å øke trygghetsfølelsen, og å sørge for at likestilling er et tema som ivaretas i ulike planer og strategier i kommunen.

– Vi er veldig stolte av dette samarbeidet og håper at andre kommuner kan la seg inspirere av vårt nettverk, avslutter Rita Kilvær.

11

Spirer til liv i Herre Et stort samarbeidsprosjekt skal realiseres i Herregårdshagen i byjubileumsåret.

Ett av målene er å forvandle området til en møteplass og grøntanlegg med aktiviteter for mennesker i alle aldersgrupper.

T E K S T : A L E K S A N D E R VÅ G E N O X H O L M

I dag er området like østenfor Herregården en forsømt plass med kratt, forfalne skolebygninger og tomme skolegårder.

Men under bakken ligger rester av en rik kulturhistorie.

– Samtidig med oppføringen av Herregården ble den tilhørende hagen anlagt øst og sør for dagens bygning, forteller Aina Aske fra Vestfoldmuseene.

Aina er konservator og prosjektleder for utvikling av Herregården og Larvik Museum.

– Norges første og største barokke hageanlegg var inndelt i flere større og mindre hager. Lysthagen hadde hekker, fontener, dammer, kvarterer med trær og sommerlysthus symmetrisk anlagt i forhold til en sentral midtgang.

12

Øst for lysthagen lå kjøkkenhagen med gartnerens hus, og ned mot sjøen lå Alléhagen. Hageanlegget beholdt sin formale form etter 1821, da byen kjøpte Herregården. De gamle fiskedammene var populære som skøytebaner om vinteren.

Nedbyggingen av området startet i 1840årene og har fortsatt helt opp til i dag med stadig nye bygninger og asfaltering.

Nå skal dette området snart yre av liv.

Pengegave til utvikling og samhandling

I september 2020 sendte Ingerid Heggelund, landskapsarkitekt og arealplanlegger i Larvik kommune, en søknad til Sparebankstiftelsen DNB. Beskrevet i søknaden er en rekke aktiviteter og tiltak som involverer det offentlige, som universitet, kommune,

fylkeskommune, museum, Larvik fengsel, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og Arbeid og kvalifisering. Men også lag og foreninger, barnehagebarn og skoleelever involveres. Ett av målene for prosjektet er å gi lokalbefolkningen en følelse av eierskap til et område med uforløst potensial. Mennesker skal aktiviseres på tvers av generasjoner og kulturer, med utgangspunkt i hage- og matkultur, og gjennom formidling av historien på stedet.

Så i desember kom gladmeldingen: Sparebankstiftelsen DNB støtter prosjektet med en million kroner.

Samler befolkningen rundt et grønt matbord

I prosjektet beskrives fire tiltak som skal gjennomføres i området for den gamle Herregårdshagen. Tiltaket «Skattejakten»

Trekronegang slik NTNU har tegnet konstruksjonen inn i området ved Herregården.

inneholder formidling av hagearkeologiske funn, plantebyttedager og aktiviteter med vekt på plantehistorie og tradisjonelle dyrkingsmetoder. «Den grønne ballsalen» involverer også barnehagebarn og skoleelever, og legger til rette for et tilfang av planter, frukttrær og grønnsaker som skal kulminere i en staselig festhelg for befolkningen. For «Gartnermesterens spiskammers» betyr det et utekjøkken kommer på plass. Så skal det holdes kurs i dyrking og konservering, og minoriteter inviteres til å dele sin kunnskap og matkultur. I «Hagens juvel» beskrives et prosjekt hvor kunstnere inviteres til en konkurranse om å utvikle et spektakulært fonteneanlegg.

– Jeg håper at tiltakene vil skape begeistring og synliggjøre hvilke muligheter som ligger i området, sier prosjektleder Ingerid Heggelund. – Og så håper jeg at alle som bidrar vil føle eierskap til prosjektet.

– Prosjektet blir en arkitektonisk omfortolkning av det opprinnelige hageanlegget fra 1600-tallet, utdyper Gro Rødne, som er arkitekt og førsteamanuensis ved NTNU. – Studentene lager en plan for hele anlegget, og arbeider med sammenhengen mellom hageanlegget og «Akselerator».

Selve byggingen av installasjonene starter når NTNU-studentene ankommer.

Norconsult AS bistår kommunen med byggesøknad og byggteknisk kompetanse, mens Recover Nordic As har ansvaret for bygging av Trekronegangen.

Arkeologer i hagen

Prosjektene som er planlagt for Herregårdshagen sammenfaller med den nye kommunedelplanen for Larvik by, som blant annet inneholder forslag til utvikling av Herregården med omliggende område.

Herregårdsanlegget beskrives som en kulturhistorisk attraksjon av både nasjonal

egårdshagen En arkitektonisk omfor­t olkning

I juni ankommer 15 studenter og faglærere fra læringsmiljøet Making is Thinking ved Fakultet for arkitektur og design ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. I forkant av ankomsten til Larvik har de planlagt og forberedt såkalte byintervensjoner som «Akselerator» og «Trekronegang».

Trekronegangen installeres i øvre del av det historiske hageanlegget, mellom nordre del av Herregårdens østfløy og ved foten av Herregårdsfjellet som kneiser i bakkant. Denne konstruksjonen gir besøkende mulighet til å gjøre en vandring i trekronene.

«Akselerator», en konstruksjon med grønne vegger og tilhørende hage, føres opp på den fremdeles asfalterte skolegården til gamle Mesterfjellet skole. Det er også der tiltaket «Den grønne ballsalen» skal realiseres. Trekronegangen skal stå i to år, og akseleratoren blir stående fra juni til oktober.

Utsnitt av Herregårdsanlegget fra ingeniørkaptein Peter Jacob Wilsters kart anno ca 1690. Riksarkivet.

og internasjonal verdi. I planene er det forespeilt økt museumsaktivitet på stedet – og dessuten en mulig reetablering av den historiske Herregårdshagen.

Allerede i 2020 begynte arkeologer fra fylkeskommunen å undersøke det gamle hageområdet med georadar. Men for å kunne tolke strukturer under bakken kreves noen ganger grundigere undersøkelser.

Arkeologer, museum, vernemyndigheter og hagehistorieforskere ønsker å finne spor etter hagen og tilegne seg mer kunnskap om hageanlegg fra 1600-tallet. Nå har de søkt Riksantikvaren om penger til å gjennomføre utgravninger. Om alt går som planlagt kommer arkeologene for å grave når sommeren er over.

Fra juni til september er det med andre ord lagt godt til rette for opplevelser, utveksling av kunnskap og møter mellom mennesker i Herregårdshagen.

Fullskalabygging er en vesentlig del av undervisningen og det aller første man gjør ved arkitektstudiet i Trondheim.

Her med student Sofie Andelic.

Foto: Gro Rødne/NTNU

13

TRYKKSAKER - DEKORASJONER SKILT OG BILDEKOR

ENGASJEMENT

LIDENSKAP

INSPIRASJON

KVALITET

EFFEKT

LOS Digital er stolt gullsponsor for Vi350

losdigital.no Besøk også vår butikk

VERDENS FINESTE MASKINERI GÅR BEST PÅ NATURLIG MINERALVANN

14

på Torget 4, 3256 Larvik

Hipp hipp hurra for den flerstemte byen!

I arbeidet med sin avhandling studerte Anne Meek norske kommuner som satset på kultur som stedsutviklingsstrategi. Her forteller hun om bakgrunnen for sin rolle som stedsdramaturg i Larvik.

TEKST: ANNE MEEK

Da jeg vokste opp i Larvik på 70-tallet var det med lyder og lukter og svovelfarget røyk fra pipene, det som gjorde byen til en industriby. På Lovisenlund fikk jeg kjennskap til idrettsbyen, og i Larvik Skolekorps fikk jeg oppleve kulturbyen. Etter hvert fant jeg veien til teaterstudier, og har de siste 30 årene jobbet med kunst og kultur i ulike sammenhenger - fra Kruttårnet til Kulturrådet.

Siden sommeren 2020 har jeg vært engasjert som stedsdramaturg for byjubileet i Larvik. Som dramaturg jobber man med fortellinger, og fokuset for arbeidet har vært å løfte fram fortellinger om enkeltpersoner, historiske epoker, bedrifter, aktiviteter, institusjoner, lag og foreninger som har satt sitt preg på byen gjennom tidene.

Siden den gang har det vært gjort mange forsøk på å forvandle byen til noe annet. I mange stedutviklingsprosesser er man opptatt av å finne den ene fortellingen om byen. Målet er å styrke identiteten til stedet gjennom merkevarebygging eller branding. Dette var også fokus for byutvikling i Larvik en periode.

Skulle vi være Bøkebyen eller Heyerdahlbyen, Sjøfartsbyen eller Industribyen?

I arbeidet med min doktorgradsavhandling i kulturvitenskap studerte jeg norske kommuner som på ulike måter, og med ulikt hell, satset på kultur som stedsutviklingsstrategi. Jeg ble etter hvert opptatt av å studere hvilke fortellinger om stedene som ble formidlet og ikke minst hvilke fortellinger som ikke ble fortalt.

Branding av byer bygger på et syn på steder som statiske og uforanderlige. Ifølge antropolog Mary Bente Bringslid er det

paradoksale at branding av steders særegenheter snarere fører til at steder blir mer lik hverandre, slik at det truer stedets identitet.

Hun kaller dette bygdeutviklingas paradoks. Paradokset er at en overforenklet fremstilling av stedets identitet snarere tærer på autentisiteten som var utgangspunkt for satsinga og svekker innbyggernes identifikasjon med stedet.

I nyere stedsforskning legges gjerne en åpen, relasjonell stedsforståelsesramme til grunn. I denne stedsforståelsen, som knyttes til den stedlige vending og med samfunnsgeografer som britiske Doreen Massey, forstås steder som dynamiske nettverk og pågående konstruksjoner. Her inngår både fysiske, sosiale og kulturelle aspekt ved stedet i stedsfortellingene. Dette innebærer at steder forandrer seg, hele tiden, og i min forskning har jeg kommet fram til at det ser ut til å være de stedene som slipper til en bredde av stedsfortellinger som får mest ut av sin kultur- og stedutviklingsvirksomhet.

I denne stedsforståelsesrammen kan vi nemlig velge å være alle de nevnte stedene - for vi er jo både en bøkeby og en sjøfartsby, og en (tidligere) industriby som er stolt av at Thor Heyerdahl vokste opp her. Vi kan være stolte av Bjørg Eva Jensen også, og Lars Martin Kaupang, Gro Hammerseng og Anja Edin, for å nevne noen.

Når vi slipper ideen om at det skal finnes én fortelling om byen, kan vi slippe til en bredde av fortellinger. Det er så uendelig mye å ta av i denne byen. For å lage en slags struktur, eller dramaturgi i materialet, har vi derfor valgt ut ett tema for hver måned. Slik ønsker vi å feire byens mangfold. Jo flere fortellinger vi får fram, jo flere vil føle seg hjemme, og sånn skapes et godt sted.

Hipp hipp hurra for den flerstemte byen!

Anne Meek er dosent ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord universitet.

15

Journalist Kristian Bålsrød, historiker Ane Ringheim Eriksen ved Larvik Museum og kunstner Christina Disington har satt seg et ambisiøst mål for jubileumsåret. De vil samle 350 mennesker fra Larviks fortid og nåtid i et gigantisk veggbilde, og dele historier om helt vanlige Larviksfolk.

TEKST: REDAKSJONEN

Det siste året har Ane og Kristian hver på sin kant gravd seg ned i historiebøkene og vært ute i Larvik og samlet inn historier.

Og nå nærmer de seg 350 Larviksfolk. En samling som skal resultere i et mangfold av historier som vil tilgjengeliggjøres

gjennom jubileumsåret. Gjennom prosjektet, som har fått navnet Vi i Larvik 350, ønsker Kristian, Ane og Christina å veve trådene fra fortida og nåtida sammen og gjøre oss stolte av hverandre og hvor vi kommer fra.

– Tenk deg et klassebilde med ansikter fra hele Larviks historie. Tenk deg at tid ikke eksisterte, og at vi alle sammen fikk treffe hverandre én enkelt gang for å feire.

Det er en sånn opplevelse vi har lyst til å strekke oss mot å gi, forteller Kristian Bålsrød.

Med genuin interesse for Larvikmenneskers liv Kristian er journalist og har i flere år samlet historier fra folk som bor i Larvik.

I 2015 vakte han oppsikt med prosjektet

Vi i Larvik, der han fikk Larviksfolk til å åpne seg om livene sine. Han tar med seg noen av disse historiene inn i jubileumsprosjektet, og har også snakket med mange flere om det å leve i Larvik i dag. Han er opptatt av hva vi kan lære av å snakke med hverandre. Entusiasmen skinner tydelig gjennom når han snakker om sin egen motivasjon for prosjektet: – Det er litt av en skattekiste vi har i hvert eneste menneske som lever og har levd her. Fy fasan så mye hver enkelt av oss kunne lære ved å sette oss ned med hver eneste enkelt av de andre. Ring på hos naboen. Spør’n om den dagen da alt forandra seg for’n. Hopp over gjerdet til neste nabo og forstyrr ‘a mens hu hogger ved. Spør’a om det menneskemøtet hu aldri glemmer, eller den opplevelsen hu

Hele Larvik

lærte mest av. Så kommer du til å bli den mest kunnskapsrike, og ja beint gjennom rikeste personen i byen.

Menneskelige historier i kildene

Prosjektet Vi i Larvik 350 handler om alle menneskene som bor i Larvik i dag, men også om de enkeltmenneskene som har levd livene sine i Larvik gjennom byens historie. Ane Ringheim Eriksen er historiker på Larvik Museum og har trålet bøker, aviser og folketellinger for å finne fram til kvinner, menn og barn som kan fortelle om livet i Larvik før. Og da har det vært viktig å også fortelle historiene om menneskene som det ikke står om i historiebøkene.

– Vi har hatt lyst til å finne fram til et mangfold av mennesker og historier.

Noen av menneskene vi presenterer har

du kanskje hørt om før, andre vil være helt ukjente. Noen av dem bor i Larvik i dag, andre levde i byen for 100, 200 eller kanskje 300 år siden. Noen vet vi mye om, andre finnes det nesten ikke spor etter, forteller hun.

350 unike portretter

– I jubileumsåret vil du få møte mennesker som hver på sin måte har bidratt til å gjøre Larvik til Larvik. Du vil få møte kaféeier Laura, fyrstikkarbeiderne Hans og Mathilde, gatefeieren Lars, skolejenta Frida, sjømannen Johannes, fotografen Anna, innbærsgutten Harald og syersken Helma. Alle disse historiene kan fortelle oss noe viktig om hvordan livet i Larvik er nå, og hvordan det har vært tidligere, sier Ane.

på en vegg

Mens Kristian Bålsrød og Ane Ringheim Eriksen har ansvaret for å finne fram til og skrive historiene, er det kunstneren Christina Disington som har fått oppgaven med å forvandle alle de innsamlede maleriene og gamle og nye fotografier til vakre illustrerte portretter. Christinas illustrasjoner visker ut skillene mellom fortidas og nåtidens mennesker, og skaper en helhet.

– Det er ikke helt avklart enda hvor det store bildet skal plasseres når det er ferdig, men når det er på plass håper vi at det vil kunne skape stolthet over byen vår og av hverandre. Vi håper prosjektet vil skape en bevissthet om at vi er en del av noe større enn oss selv, og at vi alle på hver vår måte bidrar til å gjøre Larvik til det det er, avslutter Ane.

52 av portrettene vil du i løpet av jubileumsåret kunne lese i Østlands-Posten på lørdager. Alle de andre blir publisert på byjubileets nettside www.vi350.no.

17

r e r e l u t a r g i V Larvik med byjubileum!

Vi gratulerer Larvik med 350 år norconsult.no/larvik

Norconsult

GRATULERER MED 350 ÅR!

Fra en jubilant til en annen

LABO har bygd boliger i Larvik siden 1946 og har i dag 11.500 medlemmer. www.labo.no

18

Illustrasjon: Dagur Eggertsson

Tanzy Fumitory – et allrom for kultur og opplevelse på Bøkkerfjellet I forbindelse med byjubileet Vi350 legges det endelig til rette for økt aktivitet, rekreasjon og en kunstopplevelse i seg selv på Bøkkerfjellet i Larvik.

TEKST: EIRIN STØEN OG NINA HEUM

Den 24. september 2021 åpnes et sosialt og inkluderende kunstverk i form av fire installasjoner, hvor en av dem er en scene under navnet Tanzy Fumitory. Prosjektet er midlertidig og vil stå oppe i to år. Formålet er at scenen, som også kan fungere som et lite galleri, flittig skal benyttes av amatører og profesjonelle.

Kulturinstitusjoner, kunstnere, grupper, samt andre interesserte og kreative larvikinger inviteres til å arrangere små og store konserter, kunstutstillinger, danse- og teaterforestillinger, historieforedrag, markeder og mye mer. Et bookingsystem er under utvikling.

I forbindelse med Tanzy Fumitory på Bøkkerfjellet vil utstillingen Tre pinner i Kors med Chris Bould vises i galleriet i Kulturhuset Bølgen fra 9.–19. mai. Denne utstillingen er, sammen med åpning av Boulds midlertidige arbeidssted Half way House i Kongegata 18 (med inngang fra Torggata), en vesentlig del av formidlingen rundt realiseringen av Tanzy Fumitory. Prosjektet på Bøkkerfjellet er initiert og kuratert av SIRENE/Larvik, og utvikles i samarbeid med Larvik kommune, Rintala Eggertsson Arkitekter, kunstner Chris Bould med familie, og Fokus Larvik.

Arkitekttegnet installasjon og utstilling

Installasjonene er tegnet av Rintala Eggertsson Arkitekter, et nordisk arkitektstudio basert i Oslo og Bodø. Deres utforming er forankret i kunstnerskapet til Chris Bould fra Larvik.

Utfyllende info om prosjektet og motivasjonen bak finner du på SIRENEs hjemmeside: www.s-i-r-e-n-e.no

19

Gullsponsorer Hvorfor valgte din bedrift å bli

Vi350-sponsor, og hva gleder

du deg mest til i

LOS Digital

Østlands-Posten

Vi er stolte av å være gullsponsor av Vi350. Larvik har en stolt historie, og er en fantastisk by. Jeg gleder meg til å vise frem Larvik fra sin beste side, og jeg håper LOS Digital sitt bidrag vil hjelpe til med dette.

For oss i ØP er det en selvfølge å være med når Larvik by skal feire seg selv.

Dette er en fest for alle og da vil selvsagt lokalavisa være med. Jeg gleder meg til å oppleve alt det fine Larvik har å by på og bli kjent med byens rike historie.

Larvikbanken

LABO

Ringnes AS

Gjennom 111 år har Larvikbanken vært en bidragsyter til lokalsamfunnet.

Når Larvik fyller 350 år føles det naturlig å være blant støttespillerne.

Vi bidrar til å oppfylle et av byens ønsker ved å gi kr. 500.000,til vinterbelysning. Jeg gleder meg derfor aller mest til at vinterbelysningen tennes, og at dette er med på å skape positive ringvirkninger for lokalt næringsliv og gode opplevelser for besøkende.

For LABO falt det seg naturlig å bli Vi350sponsor. LABOs historie som en medlemseiet samvirkebedrift er tuftet på en av grunnpilarene i 350-årsjubileet i Larvik: En stor felles dugnad og et spleiselag utført av fellesskapet i Larvik.

Som en stor lokal arbeidsplass og boligbygger er vi glade i og stolte av byen og historien vår.

Og det hører med til den samme historien at LABO fyller 75 år i år. Da skulle det bare mangle at vi gir en bursdagsgave til det fellesskapet som LABO er en del av. Vi gleder oss til å feire jubileum sammen!

Som en sentral aktør i næringslivet i Larvik gjennom over hundre år, var det helt selvsagt for oss at vi skulle være med å sponse feiringen av byjubileet. Vi har jo en lidenskap for vann, så vi gleder oss spesielt til å se hvordan det skal spilles på tematikken rundt vann for å løfte frem Larviks posisjon som havneby.

Vi håper at det også vil bidra til å skape stolthet rundt at Farris, som en av Norges eldste og sterkeste merkevarer, tappes nettopp i Larvik.

jubileumsåret?

Jan Erling Kvisvik, markedssjef

20

Eirik M. Andersen, daglig leder

Asle Granerud, administrerende direktør

Eirik Haugen, sjefredaktør og daglig leder

Geir Bjørshol, fabrikksjef

Fra venstre: Signe Steinnes og Ann-Kristin Lie

Lager tidslinje om Larviks historie Signe Steinnes og Ann-Kristin Lie lager en tidslinje om Larviks historie for barn. Til skolestart får alle elever i 1.–7. klasse i Larvik utdelt et hefte med den nyprodusert tidslinjen.

T E K S T O G F OT O : A L E K S A N D E R VÅ G E N O X H O L M

– I forberedelsene til byjubileet har vi vært bevisst på å gi oppdrag til mennesker som enten er fra Larvik eller har en tilknytning hit, forteller prosjektleder Camilla Svendsen, som også er en del av Vi350s kommunikasjonsgruppe. – Vi ønsker å benytte oss av de kreative fagfolka som finnes lokalt.

ansatt i Sandnes Media og har jobbet med både illustrasjon og design i en årrekke. Om det fantes en utfordring, så var det denne: Verken Signe eller Ann-Kristin hadde noen spesiell kjennskap til lokalhistorien, av den enkle grunn at ingen av dem er fra Larvik opprinnelig. Men initiativ og arbeidslyst skortet det ikke på.

Og nå fantes altså en god anledning til å oppsummere 350 år på en ny og spennende måte for barn. Dette var bakgrunnen for en tidslinje i trykket format – et hefte som på en lettfattelig måte forteller noe om hvordan det har vært å leve i Larvik, formidlet gjennom barn i ulike tidsperioder.

Et dykk ned i fortida

Med friske blikk på stedet og historien

Men hvem skulle utforme heftet? Det trengtes en kyndig hånd til å skrive historien, og heftet måtte dessuten være gjennomillustrert, slik at fortellingen var visuelt innbydende.

Valg av tekstprodusent falt på tekstforfatter Signe Steinnes, som er en del av det kreative fellesskapet Mixed Pepper. For illustrasjon og design utmerket Ann-Kristin Lie seg. Ann-Kristin er

Larviks historie er spennende, men også innfløkt og kan dessuten virke uoversiktlig. Derfor har Ane Ringheim Eriksen og Aina Aske fra Larvik Museum bidratt med fagkunnskap og innspill underveis.

– Som innflytter har det vært kjempespennende å dykke ned i Larviks unike historie. Den rommer så mye, og har et fascinerende spenn mellom overdådig grevskap på den ene siden, og mannen i gatas strev på den andre. Å lære mer om historien vår har gjort meg enda stoltere av Larvik, og det håper jeg er en følelse også barna vil sitte igjen med, forteller Signe.

LOS er gullsponsor i Vi350 og bekoster trykkingen av tidslinjen til 3500 skoleelever, i tillegg til et ekstraopplag til distribusjon andre steder.

21

Munken – 100 år som Larviks samlingspunkt Stillbilder i tekst gjennom 100 år med folkekjære Munken.

TEKST: KIRSTI TORESDATTER BISETH

1921. Larvik kan feire sine 250 år som by. I Storgaten troner et helt nytt kinohus, til glede for byens befolkning. Navnet Munken blir til gjennom en konkurranse for byens borgere, og stammer fra en smal gate, Munkegangen, som gikk langs fjellfoten der bygget ligger i dag.

Tirsdag 20. september presis kl.

17.00 kan et kulturhungrig publikum for første gang samle seg i byens nye kulturhus. Over lerretet flimrer en stumfilm i sort og hvitt, det fyres på spreng med kull for at publikum skal holde varmen på harde treseter, og pianisten og hans instrument er den eneste lydeffekten.

I taket over salen har arkitektene Jacob Hanssen og Gerhard Iversen fått bygget en ellipseformet kuppel,

enestående i sitt slag. De samme arkitektene skal åtte år senere utforme Colosseum kino i Oslo, og Munkens kuppel kan derfor regnes som en forgjenger til denne. Veggene er rikt utsmykket med Paul Ansteinssons vakre freskomalerier fra eventyret om Kvitebjørn og Kong Valemon, som sammen med kunstnerens malerier i kuppelen har ført til at Munkens sal har blitt omtalt som Norges vakreste kinosal.

Den nye opplevelsen av lyd

Vi beveger oss inn i 30-tallet. I en hard tid for mange blir kinoen en viktig møteplass og et sted å koble bort hverdagens realiteter.

Munken får sitt fasadebygg ut mot Storgaten. Lydfilmen gjør sitt inntog og akustikken i salen må forbedres.

Fra oppsetning av Jernskjegg i 2019 (Foto: Lise Reng)

22

En av årets mest populære filmer er Rasmus Breisteins «Kristine Valdresdatter».

1940. Tyske tropper gjør sitt inntog i byen, verden blir et urolig sted der alt er i endring. Mer enn noen gang trenger byen sitt samlingspunkt, og dette året kan publikum en stakket stund forlyste seg med den norske filmen «Tante Pose».

1943. Gestapo har etablert sitt hovedkvarter i Tallak Nielsens gate 1. Bak lerretet på Munken etablerer motstandsbevegelsen sin avlytningssentral med god hjelp fra kinobestyrerens barnebarn Finn Andersen, på folkemunne kalt Finn Munken. Der, bak lerretet sitter motstandsmannen Jan Høeg og avlytter Gestapos telefonsamtaler.

1950. Publikum kan igjen trygt samles i kinosalen og stolt se filmen om byen store sønn Thor Heyerdahl og KonTiki, på helt nye og polstrede seter.

Dancing» og «The Breakfast Club», og de kan tviholde litt ekstra på sidekameratens hånd under Stephen Kings «Ondskapens hotell».

«… ingen forgjenger for noe som helst»

Vi nærmer oss et tusenårsskifte, Munken er merket av tidens tann, og tanken om et nytt kinobygg er i demring.

1969. Amerikanerne lander på månen, hippiebevegelsen topper seg med Woodstock-festivalen, og i Larvik får Munken sitt siste tilbygg i form av foaje og nytt inngangsparti.

Svært funksjonelt, som mye annet på 60-tallet, men kanskje ikke en arkitektonisk perle. Østlands-Posten oppsummerer tilskuddet presist dette året: «Munkens kuppel er en forgjenger for Colosseums store kuppel, inngangspartiet derimot er ingen forgjenger for noe som helst.»

1972. Larvik bibliotek flytter inn i Munkens lokaler og på lerretet gjør cowboyfilmene stor suksess. Det ryktes i byen at bibliotekarene finner det noe utfordrende når bibliotekets åpningstider sammenfaller med nevnte cowboyfilmer og lyden av kuler og krutt fra kinosalen.

På 1980-tallet gjør den amerikanske ungdomskulturen sitt inntog for fullt, både i bybildet, moter og ikke minst på kinolerretet. Byens ungdom kan forlyste seg med «Top Gun», «Dirty

2009. Kulturhuset Bølgen står ferdig i all sin prakt nede på batteritomta, med en flunkende ny kino. Sent på kvelden den 6. september ruller den aller siste filmen over Munkens lerret.

«Cinema Paradiso», Giuseppe Tornatores melankolske mesterverk om en kino som måtte legges ned, får for siste gang i Munkens vakre sal røre sitt publikum til tårer.

«Men hva gjør vi med Munken nå?»

Spørsmålene er mange, kommunen vil legge bygget ut for salg. I kulissene jobber ildsjeler med teater i hjertet iherdig for å få overta driften av huset.

Larvik Barne- og Ungdomsteater (LBU) og Herregårdsspillet trenger et nytt hjem. Det blir «en lang dags ferd» mot en løsning mellom kommune og en teaterbevegelse som nekter å gi seg. Munken hadde fått sin egen «Såpeopera», men vi skal ikke ta alle episodene her. Vi går rett på høydepunktene når det er jubileum.

Den 26. juni 2012 kan LBU, med god hjelp av en økonomisk gave fra Gjensidigestiftelsen, ta huset i bruk og invitere til premiere på «Natt i teatret».

Fremdeles skal det gå nesten ett år før en endelig leieavtale med Larvik kommune kan undertegnes. Det er store følelser i sving når lysekrona endelig troner i foajeen, og den 14. juni 2013 rulles den røde løperen ut for «Grand opening».

Teaterhuset Munken er en realitet.

Siden den gang har LBU satt opp hele 31 egne produksjoner på Munkens scene.

Munken, den stolte 100-åringen, står der fremdeles og speider ut over Larviksfjorden. Tæret av tiden, med et akutt behov for utbedringer. For selv med Larviks aller største og mest utrettelige dugnadsgjeng kan ikke forfallet lenger stikkes under en stol.

Men på innsiden er kulturhuset langt mer vitalt enn de aller fleste 100-åringer. I dag kan rundt 150 barn og unge skape nye relasjoner, gode minner, og ikke minst fantastiske kulturopplevelser for Larviks innbyggere under Munkens vakre kuppel, og mellom veggene som har sett alt.

Fra oppsetning av Juleskurken i 2019 (Foto: Kirsti Biseth)

23

F OT O : A N E D A H L K R I S T E N G Å R D

Gratulerer, Larvik!

Hold av jubileumshelgene 28.–30. mai 24.–26. september

Larviks byjubileum har fått navnet Vi350 fordi det er menneskene som er i fokus. Sammen skaper vi stolthet og engasjement for byen vår.

Gjennom hele 2021 får du oppleve aktiviteter og arrangementer som markerer Larvik gjennom 350 år.

DU er en viktig del av Larvik og er invitert til å delta i feiringen.

BLI MED PÅ FOLKEFESTEN! BILLETTER OG INFORMASJON se vi350.no eller Facebook/vi350

HURRA! Det er vi som Byrå for design og reklame – stolt sponsor!

lager logoer å juble for!

REDAKSJON: Aleksander Vågen Oxholm, Camilla Svendsen, Vibeke Høeg Næss, Hildegunn Schrøder Riksfjord. LAYOUT OG PRODUKSJON: Amedia Kreativ Tønsberg. TRYKK: BK Grafisk AS

Larvik byjubileum 1671-2021