FOR DEN KUNNSKAPSTØRSTE FYRVERKERIETS HISTORIE Bakgrunnen til dagens festiviteter Å more seg med smellere er en gammel tradisjon som har dype røtter i den kinesiske folkesjela. Man benyttet seg av frisk bambus som man kastet på et bål og dette medførte at luften inne i rørene utvidet seg av varmen og rørene splintredes med et smell. Derav det kinesiske navnet på smellere ”Baozhu” (bristende bambus). Dette var lenge før kruttet gav mulighet til pyrotekniske smell.
Historien Det er en generell oppfatning at fyrverkeri har sin opprinnelse fra Kina under Sung dynastiet (960-1279). En kokk i oldtidens Kina oppdaget at en blanding av svovel, salpeter og kull var lett antennelig og ville eksplodere hvis det ble begrenset til et lite rom. Oppdagelsen ble først brukt til underholdning. Teknikken ble raskt tatt opp i våpenkunsten og brukt til å skyte rakettdrevne piler. I det 12. århundre spredte kunnskapen seg vestover via Arabia og nådde Europa i det 13. århundre, hvor pyroteknikk utviklet seg med oppfinnelsen av pistolen i det 14. århundre. Det var ikke før det 19. århundre at fyrverkeri ble så et vidt og fargefullt begrep som vi kjenner i dag. Tindrende farger oppnås ved å kombinere kaliumklorat og ulike metalliske salter. Disse saltene gir oss et vell av farger. Alle fyrverkerishow er et fantastisk skue av fysikk. En pyrotekniker må ta hensyn til forhold mellom vektorer, fart, prosjektiler og deres baner sammen med eksplosjonens krefter bak de utslyngende mønstrene.
Årstall: 200 - tallet: Romerne tar i bruk forløperne til fyrverkeri. 1040: Første skriftlige beskrivelse av hvordan man lager fyrverkeri – fra Kina 1200 – tallet: Etter en pause på mange hundre år begynner man igjen å eksperimentere og utvikle fyrverkeri i Europa. 1232: Første dokumenterte fyrverkerirakett skytes opp – i Kina. 1400 – tallet: Paven i Roma arrangerte fyrverkeri til ære for Johannes Døperens helgendag – St.Hans. Fyrverkeriet ble avfyrt om dagen fordi det var lyden og bevegelsen som fascinerte folk den gang. 1599: Første kjente fyrverkeri i Norge – i Bergen 25. juni 1599 da Christian IV returnerte fra sin reise i Nord-Norge. Kong Christian IV kunne for øvrig selv lage fyrverkeri. 1700 – tallet: Fyrverkerikunsten – pyroteknikken – utvikles. Familien Ruggieri i Paris fremstilte avansert fyrverkeri ved å tilsette ulike metalliske salter.
KJEMIEN BAK EFFEKTENE Svea Fireworks har, av hensyn til miljøet, erstattet alt bly med vismutoksid i samtlige fyrverkeriprodukter. Hoveddrivkraften i alle fyrverkeriartikler er svartkrutt, rent eller i blanding med andre kjemikalier. Fargene i fyrverkeriet skapes gjennom utfelling av metallsalter. Frem til begynnelsen på 1800-tallet var effektene utelukkende hvite eller gullfargede, men med teknikken å felle ut metallsalter, skaptes det spekteret av farger som i dag gjør fyrverkeriet til et mange fasettert, fargerikt skuespill.
Kjemi Tabellen nedenfor viser noen emner, hvis utvinnede salter benyttes for ulike egenskaper i pyrotekniske produkter. Norsk navn Aluminium Barium Kobber Jern Magnesium Natrium Strontium
Kjemisk benevnelse Al Ba Cu Fe Mg Na Sr
Egenskap Gir gnistregn Gir grønn farge Gir blå farge Gir gnistregn Gir hvitt skinn Gir gul farge Gir rød farge
Eksempel på andre emner i den pyrotekniske familien er: • Ammoniakk • Antimon • Kull • Grafitt • Fosfor • Svovel • Titan • Bor • Kalium • Krom