Nye tanker gir gjennomslag Akademikerne 2014-2016
Akademikerne er den hurtigst voksende hovedorganisasjonen i Norge.
Akademikerne vokser mest
Medlemsvekst 2007-2016
Hvor jobber Akademikerne?
YS LO Unio Akademikerne
6,15 % 7,69 % 21,49 % 37,78 %
Staten*: 34 292 Kommunene*: 23 859 Helse: 19 912 Privat: 61 899 NĂŚringsdrivende: 15 082 Studenter: 30 849
* Inkludert samarbeidende foreninger
3
Akademikernes leder møter statsminister Erna Solberg i regjeringens kontaktutvalg.
Politisk gjennomslag
Akademikerne jobber målrettet og langsiktig. I perioden 2014-2016 har vi fått gjennomslag for flere sentrale saker. Det største, og kanskje viktigste, gjennomslaget i perioden kom i staten. Det ble inngått en egen tariffavtale, og et nytt lønnssystem er på trappene. Arbeidsmiljølovens aldersgrense for opphør av oppsigelsesvernet er hevet fra 70 til 72 år, og det er innført en nedre grense på 70 år for bedriftsinterne aldersgrenser. I tillegg er det gjort innstramminger i adgangen til langvarige midlertidige tilsettinger. Akademikerne gjennomførte også en viktig streik i sykehus for kollektivt vern. Streiken ble støttet av en samlet fagbevegelse.
«Lønnsoppgjøret i 2016 er et gjennombrudd for en moderne lønns- og personalpolitikk i staten.» Anders Kvam, leder av Akademikerne stat
«Bruken av konkurranseklausuler i arbeidslivet har vært et område Akademikerne har jobbet for å regulere i mange år. Endelig ser vi resultatet.» Knut Aarbakke, leder av Akademikerne (2008-2016)
5
Klokken 21.50, 30. april 2016 – på vei til KMD. Fem minutter etter dette bildet ble tatt hadde Akademikerne akseptert en egen avtale i staten, og første skritt mot et modernisert lønns- og forhandlingssystem ble tatt.
Gjennomslag for en moderne lønnspolitikk
Akademikerne og staten skal innen 1. februar 2017 bli enige om detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem, men det er allerede nå enighet om de bærende prinsippene. Den nye avtalen innebærer at lønnsdannelsen i staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået til det lokale virksomhetsnivået. Det betyr at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte kan skreddersy lønns- og personalpolitikken til virksomhetens behov. Dette vil styrke effektiviteten i staten og kvaliteten på velferdstjenestene til befolkningen.
«Hovedtariffavtalen er modernisert og lønnsdannelsen flyttes ut til den enkelte virksomhet. Det vil øke produktiviteten og gi bedre velferdstjenester til befolkningen.» Anders Kvam, leder av Akademikerne stat
• Den økonomiske rammen skal fortsatt forhandles mellom partene på sentralt, nasjonalt nivå • Lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte skal deretter fordele lønnstilleggene gjennom kollektive, lokale forhandlinger • Lokalt kan det gis generelle tillegg til alle ansatte, heve lønn for grupper og gis individuelle lønnstillegg • Det skal utvikles en ny og forbedret tvisteløsningsmekanisme for lokale forhandlinger
«Et viktig skritt videre med å fornye og forbedre offentlig sektor.» Jan Tore Sanner, kommunalog moderniseringsminister
7
Knut Aarbakke på NHOs årskonferanse 2016.
Rettigheter for selvstendig næringsdrivende
Mange akademikere driver egen virksomhet som selvstendig næringsdrivende eller er frilansere. Denne gruppen har svakere velferdsordninger enn de som har vanlige ansettelsesforhold. De har dårligere ordninger ved sykdom og begrensede muligheter til pensjonssparing. Akademikerne jobber for å bedre rettigheter og muligheter for disse gruppene. Det er allerede gjort viktige endringer i folketrygdlovens regler om foreldrepermisjon og omsorgspenger etter målrettet arbeid fra Akademikerne. Dette arbeidet fortsetter. Vi har jobbet for å sette tema høyt på dagsorden. Tema står nå sentralt i dialogen om hvordan vi møter utviklingen i arbeidsmarkedet og behovet for entreprenørskap. Det inngår også i mandatet til det regjeringsoppnevnte Delingsøkonomiutvalget.
«Flere selvstendig næringsdrivende vil gi bedre mobilitet og mer innovasjon.» Knut Aarbakke leder av Akademikerne (2008-2016)
«Mange selvstendig næringsdrivende går en usikker pensjonsalder i møte dersom ikke endringer snart kommer på plass.» Marit Hermansen leder av Akademikerne (høst 2016)
9
«Både vi og de andre arbeidstakerorganisasjonene, ser på Spekters forsøk på å fjerne kollektive arbeidsavtaler som et angrep på den norske modellen og en forskyvning av styrkeforhold fra fellesskapet og over til arbeidsgiver. Det samme sier toneangivende arbeidslivsforskere.» Rune Frøyland, leder av Akademikerne helse
Viktig streik for medbestemmelse og kollektive arbeidsplaner
Høsten 2016 var det streik i sykehusene. Akademikerne ledet en kamp som handlet om det kollektive versus det individuelle. Akademikerne sto på kravet om kollektive avtaler, der arbeidsgiverforeningen Spekter ville innføre individuelle arbeidsplaner. Streiken som er historiens lengste i sykehus, varte i nøyaktig fem uker, før den ble stoppet av lov om tvungen lønnsnemnd. En samlet fagbevegelse støttet Akademikerne i streiken.
«Dette er en konflikt som først og fremst handler om arbeidsbelastning og pasientsikkerhet, og det er noe som angår oss alle.» Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Eli Gunhild By
«Arbeidstidsordninger som krever omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven skal ikke avtales individuelt.» Forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik
«Det handler om kollektive avtaler, arbeidsbelastning og pasientsikkerhet. Det angår oss alle.» Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen
«Det kan ikke være et individuelt ansvar å sikre seg mot belastende arbeidstidsordninger. Forskerforbundet mener legene streiker for et viktig prinsipp i arbeidslivet når de vil sikre kollektive avtaler om arbeidstid.» Forskerforbundets leder Petter Aaslestad
«Vi støtter Akademikerne helse i sykehusstreiken fordi Spekter vil svekke de ansattes vern og det kan innebære et helt urimelig press på den enkelte ansatte.» Delta-leder Erik Kollerud
«Dette er en viktig og prinsipiell kamp.» Unio-leder Ragnhild Lied
«Vi takker Akademikerne Helse for at de står opp og velger å ta denne kampen for oss alle og håper de vinner frem med dette viktige, prinsipielle kravet!.» Norsk Lokomotivmannsforbund «NTL og Fagforbundet støtter Akademikerne i sykehusstreiken og deres kamp for kollektive avtaler.» Forbundsleder Jon Leirvaag, NTL, og Forbundsleder Mette Nord, Fagforbundet
11
Akademikernes arrangementer Agenda fra inntektspolitisk, høstkonferansen, frokostseminarer, faksimiler og bilder
Regjeringspolitikere, stortingsrepresentanter og sterke faglige stemmer deltar pĂĽ vĂĽre konferanser og seminarer.
Akademikernes arrangementer
Akademikerne setter agenda i samfunnsdebatten gjennom viktige arrange menter. De to årlige er inntektspolitisk konferanse og høstkonferansen – hvor også den prestisjetunge Akademikerprisen deles ut. I tillegg arrangerer Akademikerne jevnlig frokostseminarer om aktuelle tema. Viktige arrangementer i perioden: • Diskriminering av gravide og småbarnsforeldre – fokus på kunnskapsarbeidere • Struktur i høyere utdanning • Staten som sjef – fra godt organisert stat til god ledelse? • Hvordan oppnår vi god skoleledelse? • Det organiserte arbeidslivets rolle for produktivitetsutviklingen • De lange linjer i norsk arbeids- og næringslivspolitikk frem mot stortingsvalget 2017 – Norge etter oljen • Nordisk viteniverksetterkonferanse • Modernisering, produktivitet og sysselsetting • Hvilke typer kompetanser trenger kommunal sektor, og hva kan utdanningene tilby? 13
Politisk uke i Arendal
Arendalsuka – kjør debatt!
Akademikerne setter sitt preg på Arendalsuka som en viktig debattarrangør. Akademikerfellesskapet holder til på Solsiden Brasserie hele uken gjennom, og her kan man oppleve spennende debatter. Både Akademikerne og flere av foreningene har vært medarrangør i Arendal kulturhus sammen med Arendalsuka selv. Et utvalg av Akademikernes arrangementer i Arendalsuka: • Vil den nordiske velferdsmodellen overleve arbeidsledighet, delingsøkonomien og masseinnvandring? • Universitetene og arbeidslivet må samarbeide bedre • Hvordan lager vi fremtidens arbeidsmarkedspolitikk? • Skape, jobbe og bo – kommuner for fremtiden • Hva gjør den nye økonomien med arbeidslivet? • På flukt uten sikkerhetsnett • Kampen mot antibiotikaresistens – tverrfaglige utfordringer • Bioøkonomi - hvilke verdier snakker vi om og hvordan få de til å blomstre? • Hva er morgendagens kompetansebehov? 15
seg for norske konkurranseBruk av masterutdannede lønner else. utsatte bedrifter, viser ny undersøk
Bedriftene tjener på høyt utdannede å UTDANNING
●●Primærnæringen – underleverandører til fiskeri- og oppdrettsnæringen spesielt.
JEANETTE SJØBERG
●●Reiselivsnæringen
– Det er på tide å avblåse debatten om mastersyke, mener leder Knut Aarbakke i Akademikerne.
●●Forretningsmessig tjenesteyting – først og fremst rekrutterings- og bemanningsbyråer.
Fakta
Om studien «Høyere utdanning som kilde XX
til produktivitet og konkurranseevne? Hva sier tallene for Norge?» Utført av Menon for Akademikerne.
mel-
Vurderer sammenhengen å XX – Dette viser at det lønner seg lom andel av befolkningen som Nær dobbelt så mange tar høyere el- ta i bruk akademisk kompetanse er akademikere og produktivitet utdanning på mastergradsnivå der det tidligere har vært uvanog vekst. ler tilsvarende, enn for 20 år siden. lig. Høyt utdannede løser probleMenon har studert produkDet har kommet norske bedrifer inno- XX og mer på en annen måte og tivitetsveksten i 35 norske ter til gode, mener Aarbakke, noe ikke er Det re. vasjonspådrive konkurranseutsatte næringer i henviser til en fersk undersøkelse i problem med overutdanning perioden 2008–2013. som viser at det er lønnsomt å anNorge. Når arbeidsmarkedet abAkademikernes andel av totalt sette flere høyt utdannede. , XX sorberer denne arbeidskraften Akademikerne for antall sysselsatte i Norge har På oppdrag ser vi altså at det har positive pronær doblet seg på under 20 år har rådgivningsbyrået Menon sier Aarbrekter, duktivitetseffek i – fra litt over 5 prosent i 1996 til studert produktivitetsveksten ke. over 10 prosent i 2013. 35 norske næringer over perioden 45 prosent av akademikerne XX 2008 til 2013 for å undersøke hvorMye å gå på jobber i konkurranseutsatt dan høyere utdanning påvirker Høyt utdannede utgjør en liten sektor, og utgjør 8 prosent av produktiviteten og konkurranseav de ansatte i konkurransedel næringsliv. ansatte i disse næringene. evnen i norsk utsatte næringer, kun 8 prosent, Med akademikere menes ansatte Studien er gjort i konkurransegå på, mener XX å mye det er her så med mer enn fire års utdanning utsatte næringer, typisk næringer forskningslederen bak undersøfra universitet eller høyskole som eksporterer mye av sin proer kelsen. (master, hovedfag, profesjonsduksjon til utlandet og dermed – Undersøkelsen viser at de som studium, siviløkonom, PhD, etc.). avhengig av konkurransesituasjohar en lav andel høyt utdannede, nen på verdensmarkedet. Og også nytte av å ansette flere akadra vil med konkurrerer næringer som i næet. demikere. Effekten er tydelig importører på hjemmemarked å fornye med slitt har som ringer Studien viser en positiv samseg, som for eksempel reiselivsnæmenheng mellom bedriftenes vekst, stor opplevd har ringen. De bruk av høyt utdannede og beå ansetog og har hatt mulighet til driftenes vekst i produktivitet te flere høyt utdannede, sier forskonkurranseevne. kningsleder Leo Grünfeld i Me-
Noen næringer peker seg ut:
●●Offshore leverandørindustri
non. – Men kan ikke sammenhengen også forklares med at be-
drifter i vekst tiltrekker seg flere høyt utdannede? – Jo, det er selvforsterkende mekanismer bak utviklingen. Når det går bra for en bedrift eller næring, kan de ansatte flere akademikere, som igjen fører til vekst, og høyt utdannede tiltrekkes næringer
der det går bra, sier Grünfeld. Studien tar ikke for seg hvilke faggrupper den positive sammenhengen i størst grad gjør seg gjeldende for. Grünfeld og Aarbakke sier det sannsynligvis dreier seg om sivilingeniører, jurister, teknologer, samfunnsvitere og høyt
sement, betong og andre fremtredende aktør innen områdene markedsleder innen tilslag, og en Selskapet har ca. 52 500 ansatte HeidelbergCement er en global produsenter av byggematerialer. selskapet til en av verdens største tilhørende aktiviteter, noe som gjør land. i 2 500 avdelinger i mer enn 40
p
HMS-rådgiver til internasjonalt selska
og er opptatt av raft. Du brenner for HMS-området fagperson med stor gjennomslagsk etter en selvstendig og initiativrik Norge. Søknadsfrist: 25. januar. Til vårt hovedkontor i Oslo ser vi og Betong Sør sine 30 anlegg i vil få HMS-ansvaret for Nor Betong holdningsskapende arbeid. Du
Akademikerne løfter sentrale debatter i offentligheten
Synlig i samfunnsdebatten
til 2012. send SMS med kodeord Adecco033 se adeccosearchselect.no eller Astrid Kalland, 411 63 213. For mer informasjon om stillingen, Bugge Elgaaen, 906 31 172 og seniorrådgiver Kontaktperson er rådgiver Camilla
adeccosearchselect.no
utdannede innen økonomi/a ministrasjon. NHO har lenge tatt til orde f at det utdannes for mange m mastergrad i forhold til beho
i næringslivet. I en undersøkelse de gjord fjor blant over 5000 norske
Avd i Oppl
Arbeid med in
For nærmere informasj
ad-
for med ovet
de i be-
høyere krav til kompetanse Bemanningsbyrået Jobzone får stadig flere masterutdannede i søknadsbunken. og – Før var selgererfaring, nettverk kjennskap til bransjen ofte tilstreknår kelig for å få jobb hos oss. Men stadig flere tar høyere utdanning, og våre kunder i større grad krever det høyt utdannede kandidater, er tilpå mer naturlig at vi har ansatte Jasvarende nivå, sier Espen Hem kobsen, administrerende direktør
i Jobzone. Bemanningsbransjen blir i undersøkelsen fra Menon trukket frem som en av bransjene som både har opplevd vekst og økt antall høyt utdannede ansatte siden 2008. Jobzone har vokst fra fem til 150 og ansatte siden oppstarten i 2002, om er fordelt på 40 kontorer rundt i Norge. Gjør det bedre på jobbtester
bacSelv om de fleste ansatte er på stahelornivå, ser Jakobsen at det er i dig flere mastergradsutdannede søknadsbunken enn tidligere. – Vi ser også at de gjør det bedre på testene og caseløsning i rekruter teringsprosessen. Fagkunnskap blitt viktigere enn før. Vi skal tross av alt gi råd og bistå i rekruttering vi i riktige folk til andre, og da må større grad enn før ha kompetansier se som gir tillit hos kundene, Jakobsen. Han mener fordelene med høyt utdannede er at de ser problemstiltil linger på en annen måte som er fordel for dem selv og kundene. Begynte som aksjemegler
Siviløkonom Jan Øyvind Sæter (t.h.) startet som aksjemegler, men byttet til en karrière i bemanningsbransjen. Flere høyt utdannede finner veien hit enn før. – Det stilles helt andre krav til kompetanse nå, og vi følger etter denne trenden, sier Jobzone-sjef Espen Hem Jakobsen. FOTO: JAN T. ESPEDAL
satses på å ansette flere høyt uthøyt utdannede kolleger. Og han dannede. De utfyller hverandre mener studien er en god illustramed ulik bakgrunn, og vil dersjon på at flere høyt utdannede med kunne øke innovasjonsgra ansatte er gunstig for bedrifter. den og produktiviteten, mener – Selv om behovet for yrkesGrünfeld. Utfyller hverandre faglig kompetanse er stor, vil Leo Grünfeld i Menon mener de ar- js@aftenposten.no denne av nytte bedre bli det med yrkesfaglig bakgrunn vil beidskraften hvis det samtidig kunne bli mer produktive med
drifter, svarte kun én av ti at de vil ha stort behov for ansatte med mastergrad om fem år.
(35). Én av dem er Jan Øyvind Sæter Siviløkonomen med master i maropp kedsføring har akkurat rykket til fra å være rekrutteringsrådgiver avdelingsleder for Oslo-kontoret. Etter å ha prøvd seg som aksjemesin gler, fant han bedre bruk for ankompetanse i bemanningsbr sjen. – Jeg mener at jeg tar med meg i veldig mye fra utdannelsen inn ved jobben. Det er en stor fordel budsjett- og økonomiansvar, men jeg føler meg også tryggere i oppfølging og dialog med kunder som kanutdannede skal ansette høyt didater. Selv om jeg har økonomibakgrunn, inkluderer utdannelsen også mye om markedsføring og kommunikasjon, som kommer godt med i en slik jobb, sier Sæter.
Akademikerne arbeider for en samfunnsutvikling basert på kunnskap og kompetanse, for et allsidig og konkurransedyktig næringsliv og for en konkurransedyktig offentlig sektor. På vegne av medlemsforeningene er Akademikerne en aktiv inntekts- og samfunnspolitisk aktør.
og forskningspolitikken. den nasjonale barnehage-, utdanningsfinnes på har ansvar for utformingen av Mer informasjon om departementet Kunnskapsdepar tementet (KD) medarbeidere, fordelt på seks avdelinger. Departementet har om lag 300 www.regjeringen.no
delingsdirektør læringsavdelingen
skolen nnhold og kvalitetsutvikling i
sjon, se www.visindi.no/stillinger
eller www.jobb.dep.no/kd
HR-sjef i Administrasjonsog økonomiavdelingen
Strategisk og operativt HR-arbeid
i Kunnskapsdepartementet
– kloke ledervalg
«Vi ser at den politiske dagsorden er preget av saker som er viktige for oss, og at vårt gjennomslag øker.» Knut Aarbakke leder av Akademikerne (2008-2016)
17
Akademikerne er en hovedorganisasjon som bestür av 13 ulike foreninger som omfatter yrkesutøvere med mastergrad (hovedfagsnivü) eller tilsvarende utdanning. (Antall medlemmer pr. 1.1.2016)
4 252
6 641
32 308
5 227
6 696
8 574
3 112 11 545 20 970 20 475
2 317
1 327
70 092
«De siste 30 årene er andelen arbeidstakere med høyere utdanning fordoblet. Denne utviklingen vil fortsette, og det lover godt for videre medlemsvekst.» Knut Aarbakke leder av Akademikerne (2008-2016)
Foto: Side 8: NHO/Hampus Lundgren Side 14: Arendalsuka/Hanna Aarrestad Resten: Akademikerne
Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo www.akademikerne.no