Intervjuer
Akademisk arbeidskraft i kommunene Høy kompetanse og sterke fagmiljøer løser viktige samfunnsoppdrag
FORORD
Utdanningsnivået i kommuner og fylkeskommuner er høyt og andelen årsverk som utføres av medarbeidere med høyere grad på universitets- og høgskoleutdanning har økt de siste årene. Stadig flere arbeidsgivere ser betydningen av å ansette personell med høyere kompetanse for å henge med i det nye arbeidslivet med raske endringer og økte kompetansekrav.
I heftet møter du elleve medarbeidere som jobber i ulike kommuner. De representerer et bredt spekter av utdanninger og profesjoner som; økonom, ingeniør, lege, marinbiolog, lektor, medieviter, samfunnsgeograf, arkitekt, advokat, psykolog og en som tar sin ph.d. i helsevitenskap. Kommuner og fylkeskommuner er store arbeidsplasser som ønsker å utvikle og bruke de ansattes kompetanse for å løse velferdsoppgaver og samtidig bidra til fornyelse av tjenester og arbeidsformer.
HENSIKTEN MED HEFTET ER:
TAKK
Å synliggjøre hvordan medarbeidere med høyere akademisk utdanning bruker sin kompetanse for å løse kommunale oppgaver med høy kvalitet.
Vi retter en stor takk til alle medarbeiderne og lederne deres, som med stort engasjement har gitt oss innsikt i deres arbeidshverdag og hvordan de bruker sin kompetanse daglig til beste for innbyggerne.
Å synliggjøre for kommunale ledere at engasjerte medarbeidere med høy kompetanse er viktig for å bygge gode og sterke fagmiljøer.
Takk går også til Akademikerne Danmark og Kommunernes Landsforening i Danmark for inspirasjon til å lage dette heftet.
Per Kristian Sundnes KS
Jan Olav Birkenhagen Akademikerne kommune
Forord
3
i FLIPPED CLASSROOM Denne undervisningsformen legger opp til at elevene ser forelesningene på film før de kommer på skolen. På skolen bruker elevene tiden til oppgaveløsning. Sjekk ut Frau Reiher på Youtube for å se Anne Reihers tyskundervisning. Foto: Even Attramadal
Anne Reiher (36) Tysklærer ved Stavanger Katedralskole
5
Youtube-læreren Anne Reiher (36) kom til Norge fra Tyskland i 2008 og jobbet først som tysklærer på Universitetet i Stavanger. Nå er hun seksjonsleder i fremmedspråk ved Stavanger Katedralskole. Hennes flipped classroom undervisning med forelesninger på Youtube og oppgaveløsning på skolen, tas godt imot av elevene.
– Elevene ser på forelesningene hjemme og gjør oppgavene når de kommer på skolen. Jeg lager video av undervisningen og legger den ut på Youtube. Videoene er en del av et undervisningsopplegg på Campus Inkrement som er en felles læringsplattform for flipped classroom-undervisning, sier Reiher. For en tid tilbake deltok hun på et kurs i regi av NTNU, det var der hun oppdaget alle mulighetene med flipped classroom.
«Elevene har veldig god nytte av videoene når eksamenstiden kommer.» Anne Reiher
– De første filmene jeg laget var en del av et prosjekt på kurset. Med hjelp av gode tilbakemeldinger fra elevene har undervisningsvideoene utviklet seg. For gloser har jeg opprettet en egen Wikispaceside. Lærebøker er ofte litt for statiske, sier Reiher.
”
Reiher er en svært engasjert lærer som sam arbeider mye med andre kolleger, deler gjerne sin kunnskap og gir tips og veiledning til nye medarbeidere. Hun vant en fylkeskommunal konkurranse i 2014 om pedagogisk bruk av IKT. Juryen begrunnet seieren med hennes helhetlige tilnærming og bruk av IKT i språkfag, sier Nils Andreas Høie, avdelingsleder for samfunnsfag, fremmedspråk og engelsk ved Stavanger Katedralskole, og Reihers nærmeste leder.
– Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger fra elevene som sier de liker denne undervisningsformen. Jeg bruker den mest i grammatikk og elevene har veldig god nytte av videoene når eksamenstiden kommer, sier Reiher.
Leder og advokat I Ålesund kommune jobber Lindis Nyland (51) som virksomhetsleder for Nordre Sunnmøre kemnerkontor og advokat for kommuneadvokaten. Hun beskriver en arbeidsdag preget av stor variasjon og faglige utfordringer. Akkurat slik hun liker det.
Nyland har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Bergen med delfag i arbeids- og organisasjons psykologi og lederutdanning fra NTNU. Tidligere har hun jobbet som juridisk saksbehandler i Skatte etaten. Nå er hun virksomhetsleder for 21 ansatte i Nordre Sunnmøre kemnerkontor. Dette er et interkommunalt samarbeid mellom flere kommuner i Ålesund regionen, der Ålesund kommune er vertskommune. Nyland har tidligere hatt permisjon for å jobbe i politiet der hun fikk tilstrekkelig praksis for å få advokatbevilgning.
”
Mine primære oppgaver er å være administrativ og faglig leder for kemnerkontoret hvor jeg er eneste jurist og juridiske rådgiver innen fag områdene vi jobber med.
– Jeg behandler mer komplekse saker hvor det er behov for juridisk kompetanse. I tillegg har jeg advokatbevilling og tar enkelte saker for kommune advokaten. Dette er da saker hvor jeg har vært kommunens prosessfullmektige innen område barnevern. Arbeidsdagen er variert, kompleks og utviklende, sier Nyland.
Lindis Nyland (51) Virksomhetsleder ved Nordre Sunnmøre kemnerkontor
7
Ronny Frekhaug er Nylands nærmeste leder, og sier at kommunen har stort utbytte av hennes kompetanse.
”
Vi har god nytte av Nyland sin juridiske kompetanse på kemnerkontoret i Ålesund. I den grad hun har kapasitet, har hun også tatt saker for kommuneadvokaten.
– Det er interessant også for henne, ved at hun får brukt andre deler av sin kompetanse. Vi ønsker også framover å rekruttere personer med høyere akademisk utdanning der det er naturlig ut fra stillingenes innhold og karakter, sier Frekhaug.
«Jeg er en del av et godt fagmiljø i kommunen, i tillegg til kontakten jeg har med kommune advokaten.» Lindis Nyland
Foto: Christine Rørvik, Ålesund kommune
Nyland verdsetter spesielt fagmiljøet i kommunen. – Det var litt tilfeldig at jeg havnet i kommunen, men jeg trives veldig godt. Arbeidsgiver har lagt godt til rette for tilleggsutdanning og permisjon slik at jeg kunne bli advokat. Jeg er en del av et godt fagmiljø i kommunen, i tillegg til kontakten jeg har med kommuneadvokaten. Jeg synes det fungerer bra. Ålesund kommune er en forholdsvis stor kommune, det er positivt for fagmiljøet slik jeg opplever det. Jeg har blitt kjent med mange andre flinke folk med andre fagbakgrunner og det er også en stor verdi, avslutter Nyland.
Charlotte Iversen (43) er utdannet marinbiolog og er miljøvernsjef i Sarpsborg kommune. – Jeg har mange store, utfordrende og spennende arbeidsoppgaver med ansvar for å tilrettelegge for kommunens miljøarbeid både internt i kommunen og i lokalsamfunnet for øvrig, sier Iversen.
i KLIMA ØSTFOLD Er et nettverk som består av 16 kommuner i Østfold, fylkesmannen og fylkeskommunen som samarbeider om klima og energi.
NETTVERKET KLIMA ØSTFOLD Består av en koordinator, klimaråd og klimakontakter.
Foto: Eirik Leikanger, Sarpsborg kommune
KLIMARÅDET Består av en politisk representant fra hver kommune som utgjør et politisk organ som fatter vedtak om hvilke tiltak Klima Østfold skal gjennomføre. KLIMAKONTAKTENE består av en representant fra hver kommune i nettverket som til sammen utgjør en administrativ gruppe.
Charlotte Iversen (43) Miljøvernsjef i Sarpsborg kommune
9
En helhetlig klimasatsing
Arbeid med miljø er integrert i alt som foregår i Sarpsborg kommune. Klima og miljø er et av de fire hovedtemaene i kommuneplanens samfunnsdel og kom inn da ny kommuneplan ble vedtatt i 2011. I det kommunale plansystemet jobbes det med å få til en god sammenheng fra planstrategi til gjennomføring av tiltak beskrevet i egne kommunedel- og tiltaksplaner, eksempelvis klima- og energiplanen.
”
Vi er veldig opptatt av analytisk kompetanse, og det får man gjennom en mastergrad. Hos oss har vi et bredt spekter av utdannelser både innenfor samfunnsfag og realfag. Vi ønsker ikke bare like folk som produserer like tanker.
– Iversen er en viktig del av teamet, med sin fagbakgrunn fra marinbiologi, sier Anne Elisabeth Ramtvedt. Hun er enhetsleder for plan- og samfunnsutvikling, og Iversens nærmeste leder i kommunen. Klima Østfold er et nettverk som består av 16 kommuner i Østfold, fylkesmannen og fylkes kommunen som samarbeider om klima og energi. Ressursene i Klima Østfold skal styrke kommunenes gjennomføringsevne og kapasitet på vedtatte sats ningsområder innen energi og klima. Hensikten er å legge sammen faglige og økonomiske ressurser og samarbeide om ulike tiltak. Iversen er klimakontakt i Sarpsborg kommune. – Sarpsborg kommune har gjennomført flere tiltak gjennom samarbeidet i Klima Østfold som vi ikke hadde hatt tid eller ressurser til på egenhånd. Jeg opplever nettverket som en nyttig arena å utveksle erfaring og kunnskap, hvor jeg treffer andre i regionen som jobber med mye av det samme som meg selv,
sier Iversen. Hun er utdannet cand.scient. i marin biologi fra UiO og har jobbet som miljøvernsjef i Sarpsborg siden 2007. – Jeg får stadig nye oppgaver, som krever at jeg er fleksibel og tilegner meg ny kompetanse innenfor fagområdet miljø. Faglig er det en krevende stilling. Jeg har jobbet med klima- og energiplan, vært prosjektleder for kommunens deltagelse i Framtidens byer som handlet om å redusere klimagassutslipp og skape bedre byer å bo i. Jeg har også hatt ansvaret for arrangementet Forbausende byfest som handlet om byutvikling og forbedring av bymiljøet, og jobbet med å forankre miljøtiltak i det kommunale planverket, sier Iversen. For tiden jobber Iversen mye med vannforvaltning i et tiltaksprogram for to innsjøer i Sarpsborg, Tunevannet og Isesjø. Sarpsborg kommune følger opp arbeidet med vannforskriften lokalt og deltar også i et interkommunalt samarbeid – Vannområde Glomma Sør, som består av ti andre kommuner i regionen.
”
I kommunen jobber jeg med komplekse problemstillinger og utfordringer. Vi har et lite, men fleksibelt arbeidsmiljø, og vi involverer andre fagområder og satsninger for å se det i sammenheng. I min enhet, plan- og samfunns utvikling, samarbeider jeg med kolleger som har ulik fagbakgrunn.
– I avdelingen har vi sosiolog, sivilingeniør, samfunns vitere, naturforvaltere, arkitekter, by- og areal planleggere og landskapsarkitekter, sier Iversen.
Profilering og rekruttering i sosiale medier HR-avdelingen i Stavanger kommune så behov for å jobbe mer målrettet og effektivt med å tiltrekke seg og rekruttere gode kandidater. Løsningen ble å ansette medieviter Terese Ramsland (31).
– Da jeg begynte i kommunen var det mye snakk om å annonsere på internett og bruke sosiale medier i rekrutteringsarbeidet. Det var et reklamebyrå som gjorde denne annonseringen for oss til en ganske høy pris. Mitt mål ble derfor best mulig rekruttering for minst mulig penger, sier Ramsland. Etter at Ramsland ble ansatt i Stavanger kommune har hun endret bruk av rekrutteringskanaler, fra de tradisjonelle annonsene i papiraviser og fagtidsskrifter til bruk av flere kanaler, med særlig bruk av sosiale medier. Hun målretter annonseringen mot personer som har den kompetansen de ulike avdelingene i kommunen har behov for. – Terese har en kompetanse som representerer et nytt perspektiv i vår HR-avdeling og vi når målgruppene våre enda bedre nå i vårt rekrutteringsarbeid, sier Olve Molvik, direktør for personal og organisasjon i Stavanger kommune. Ramsland hadde ansvaret for å rekruttere kandi dater til et nytt bofellesskap. De valgte å annonsere kun på nett, med visningsbaserte annonser på den digitale versjonen av Stavanger Aftenblad, og målrettede annonser på Facebook. Totalt lyste de ut tolv stillinger og fikk 725 søkere, der om lag 40 prosent av søkerne var kvalifiserte. 40 personer ble ansatt og virksomhetsleder ble veldig fornøyd.
Hele rekrutteringskampanjen kostet om lag 19.000 kroner. Med tilsvarende annonsering i papiravis ville dette ha kostet om lag 200.000 kroner. – Hjemmesidene til Stavanger kommune brukes mye mer nå enn tidligere. Jeg har eksperimentert mye med annonsering på nett. Kartlegging av kampanjer over flere år har gitt meg kompetanse om hva som gir oss flest kvalifiserte søkere til ulike fagavdelinger. Ikke minst har jeg fått øynene opp for de digitale sporene og hvordan vi kan bruke disse dataene til å være mer målrettet i annonseringen. I arbeidet bruker jeg metodene jeg lærte i utdan ningen, sier Ramsland, som er svært fornøyd med at hun får brukt sin fagkompetanse i jobben. Lederen hennes, Olve Molvik, er også fornøyd med Ramslands faglige bidrag til organisasjonen.
”
Det kommunikasjonsfaglige har kommet sterkere inn i HR enn tidligere. Vi hadde behov for hennes kompetanse internt i kommunen, og jeg synes vi har lykkes i å jobbe mer strategisk med profilering og rekruttering.
– Nå bidrar Ramsland også i andre deler av organisasjonen med sin kompetanse. Vi forsøker å skape arenaer for samarbeid internt og vi har blitt flinkere
Terese Ramsland (31) HR-rådgiver i Stavanger kommune
11
«Om jeg kommer til å slutte i kommunen noen gang? Det må være den dagen jeg har gjort alt jeg kan gjøre, men så lenge jeg utvikler meg faglig, så tror jeg ikke den dagen kommer» Terese Ramsland
«Nå bidrar Terese også i andre deler av organisasjonen med sin kompetanse.» Olve Molvik
13
til å bruke henne inn i andre arbeidsområder hvor hennes kompetanse er nyttig, sier Molvik. I tillegg til å få flere arbeidsområder i Stavanger kommune har også KS samarbeidet med henne for å spre kunnskap og kompetanse til andre kommuner.
”
Jeg er heldig, fordi jeg får dele min kunnskap med kolleger i Stavanger kommune, og med resten av Kommune-Norge gjennom KS. Det gir meg ny inspirasjon.
Foto: Siv Egeli, Stavanger kommune
– Det er ofte slik at folk tar utgangspunkt i egne opplevelser når det kommer til annonsering. Dette kan sikkert være nyttig for å utforske tanker og muligheter, men det er sjeldent fornuftig å basere seg utelukkende på dette. Man må hele tiden jobbe med analysering. Den digitale utvikling går raskt og jeg tror det vil bli økende behov for digital kompe tanse i kommunene i fremtiden, sier Ramsland. Ramsland ser på Stavanger kommune som en attraktiv arbeidsgiver, hvor hun får ansvar og er aktivt med og utvikler kommunen. Hun bruker sin fagkompetanse hver dag og jobber på tvers av alle fagavdelingene. Med over 200 virksomheter blir det en variert jobb. – Det jeg liker best med å jobbe i en kommune, er at det alltid er noe nytt å ta tak i. Vår oppgave i administrasjonen er å gjøre de folkevalgte gode ved å skrive gode saker som de kan drøfte før de fatter beslutninger. Det er et viktig samspill som gjør hverdagen interessant. Om jeg kommer til å slutte i kommunen noen gang? Det må være den dagen jeg har gjort alt jeg kan gjøre, men så lenge jeg utvikler meg faglig, så tror jeg ikke den dagen kommer, sier Ramsland.
Kommunepsykolog – en ettertraktet kompetanse – Jeg ble psykolog fordi jeg fascineres av folks historier og liv. Her i Vågan jobber jeg både med enkeltpersoner og med folkehelse. Jeg jobber omtrent førti prosent klinisk og seksti prosent systemrettet. I kommunen er det kort vei mellom beslutningstaker og meg. Jeg har derfor en unik mulighet til å påvirke og forme min egen arbeids hverdag, sier Hansen. Vågan kommune ligger i Lofoten og har om lag 10.000 innbyggere. Hansen har jobbet der i fem år som eneste psykolog i en familieenhet hvor alle kommunale tjenester for barn og unge er samlet. Den tverrfaglige familieenheten består av 26 ansatte med kompetanse innen barnevern, logopedi, forebyggende rådgivning for barn og unge, psykologi, og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Helsestasjon og jordmor holder også til i samme enhet. – Denne måten å organisere arbeidet på, med alle tjenestene samlet er fabelaktig. Trivselen er høy og vi ser også at kostnadene går ned. Vi driver et godt forebyggende arbeid med mye foreldre veiledning, sier enhetsleder Inger Berger Rasmussen. Hansen er eneste psykolog, og opplever at hun får gode muligheter for faglig utvikling.
”
Jeg er ikke alene selv om jeg er eneste psykolog. Jeg jobber med mange som har høy kompetanse på sine områder, og jeg opplever at jeg har store muligheter til faglig utvikling i det teamet jeg jobber sammen med.
– Hver måned setter jeg av en dag til samtaler og faglig veiledning med kolleger i Bodø kommune, noe jeg opplever som veldig nyttig, sier Hansen. Hansen tok sin utdannelse på Universitetet i Oslo og jobbet ett år i PPT og fire år ved et barnevern
senter i Oslo kommune, deretter tok hun ett års permisjon for å jobbe i Vågan kommune.
”
Jeg tok permisjon fra jobben i Oslo og tenkte jeg skulle jobbe her ett år for å få den ny opprettede stillingen i gang, siden jeg var første kommunepsykolog i Vågan. Nå er jeg fast ansatt. Jeg trodde ikke det ville bli så store utfordringer og variasjon, men så feil kan man ta sier Hansen.
Hun forstår at det kan virke litt skremmende å være kommunepsykolog med tanke på ansvaret man påtar seg, men hun håper at rekrutteringen av kommunepsykologer får et oppsving, særlig i distriktene. Inger Berger Rasmussen kan også fortelle at Vågan kommune har hatt et stort utbytte av Hansens arbeid. – Stilling som kommunepsykolog passer godt for medarbeidere som er fleksible, selvstendige og glade i variasjon i arbeidshverdagen. Jeg har lært mye og jobbet i utvalg, vært medforfatter på bok kapitler og blogger for Psykologforeningen. Det er noe jeg ikke hadde fått gjort om jeg ikke hadde jobbet i kommunen. Som kommunepsykolog er jeg synlig og det trives jeg med, sier Hansen. – Kommunen har hatt stor nytte av Hansen sin psykologkompetanse. Hun har bygget opp et nytt kriseteam, vært med på å implementere bruk av verktøyet «Psykologisk førstehjelp» på familie enheten, samt alle skoler og barnehager i kommunen, og veileder andre som jobber med barn. Dette i tillegg til at hun jobber klinisk på individnivå. Arbeidet hun utfører som kommunepsykolog er veldig viktig og vi har hatt et fantastisk utbytte av Hansens arbeid, både på systemnivå og på individ nivå, sier Rasmussen.
Lene Sommerseth Hansen (38) Kommunepsykolog i Vågan kommune
15
Foto: Anders Finsland
– Det er noe fint med å ha høy kompetanse i kommunen, man blir veldig verdsatt og får bruke hele spekteret av kompetansen. Det sier Lene Sommerseth Hansen (38), kommune psykolog i Vågan kommune i Lofoten.
Foto: Carl-Erik Eriksson, Trondheim kommune
Wenche Stinessen Arkitekt i Trondheim kommune
17
Hvordan gjøre planverket forståelig? I Trondheim kommune jobber arkitekt Wenche Stinessen. Hun arbeider blant annet med å gjøre innholdet i arealplaner forståelig for politikere og vanlige folk.
En av hennes arbeidsoppgaver er å lage 3D-gjen givelse av reguleringsforslag slik at innbyggerne selv kan styre hvordan de vil se forslagene. – Med 3D-gjengivelse kan man vise nye modeller, zoome inn detaljer, velge forskjellige tema, samt vandre i gater og se volum av hus slik de fremstår i 3D. Hensikten er å forhåndsdefinere ulike valg slik at de enkelt kan vises i en 3D-pdf, sier Stinessen. Stinessen er involvert i flere prosjekter som kom munen har gående for å øke forståelsen av areal planer.
”
Jeg jobber med etablering av en fysisk 3Dbymodell over sentrale områder i kommunen. Modellen skal brukes sammen med digitale medier som projisering, spillteknologi og kanskje VR-briller. I samarbeid med NTNU skal det testes ut om slike hjelpemidler kan bidra til bedre medvirkning i byutviklingen, sier hun.
Stinessen har en iboende interesse for data, for enkling og effektivisering, som hun får god bruk for i sin jobb med arealplanlegging i Trondheim kommune. – Er man utdannet arkitekt og planlegger, er man utdannet til å se muligheter og prøve å finne løsninger, sier hun.
Stinessen jobber også med standardisering av arealplankart. Da den nye planloven kom, og alle kommuner skulle samle arealplanene sine i et ensartet planregister, ble standardiseringsarbeidet spesielt viktig. – Automatisering av byggesaksbehandlingen er noe Trondheim kommune vil utvikle fremover. Å teste ut nye måter å utforme planbestemmelser på vil være viktige skritt mot målet. Der håper jeg å kunne bidra, sier Stinessen.
”
Vi er veldig fornøyd med å ha Wenche hos oss fordi vi da er i front og med på å påvirke utviklingen og hvordan nye løsninger skal fungere. Vi får også tatt i bruk nye løsninger raskt, sier Jofrid Buheim som er Stinessens nærmeste leder.
Stinessen føler hun får brukt sin kunnskap fra ut dannelsen og har gode muligheter for videreutvikling i jobben sin. – En akademikerbakgrunn kan brukes til så mangt og ikke nødvendigvis innen fagets opptrukne spor. Det gjelder å være åpen for muligheter og ikke bli skremt av nye utfordringer. Jeg har en ut fordrende jobb med gode muligheter for faglig utvikling. Å jobbe i kommunen er svært allsidig og kan virkelig anbefales, sier hun.
Omsorgsinnovasjon på Sørlandet
På Sørlandet jobber mange kommuner med omsorgsinnovasjon i flere prosjekter og nettverk både i Norge og i utlandet. De involverte medarbeiderne fra kommunene har høy faglig kompetanse.
i HELSENETTVERKET I LISTER Samarbeidsarena for helse og velferd mellom kommunene: Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Farsund, Sirdal og Hægebostad. Prosjektorganisert med tre hovedområder: 1. folkehelse og levekår 2. velferdsteknologi og telemedisin 3. psykisk helse og rus
I Helsenettverk Lister er Elisabeth Urstad (38) ansvarlig for å koordinere flere store velferdsprosjekter både i Norge og internasjonalt.
”
Det er avgjørende at vi i helsenettverket har medarbeidere med høy kompetanse, med evne til å samhandle med andre og dele kompetanse for å lykkes med å utvikle nye løsninger og innovasjoner som alle kommunene i nettverket kan gjøre nytte av.
– Prosjektene har ulik innretning, men har ofte det til felles at de skal gi ny kunnskap for å kunne utvikle bærekraftige velferdstjenester og dekke innbyggernes behov, sier Urstad.
”
Helsenettverk Lister er med i et nordisk prosjekt som heter CONNECT. Det består av totalt 10 kommuner fra Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge. Hensikten er å utarbeide retningslinjer for å effektivisere utviklingen av velferdsteknologi.
De er også med i et nytt EU-prosjekt som kalles ALTAS, sammen med partnere fra Storbritannia, Spania, Nederland og Danmark om kompetanseheving av helsepersonell innen velferdsteknologi. Listerkommunene er også med i et internasjonalt KOLS-prosjekt kalt United 4 Health. Cecilie Karlsen (31) leder et prosjekt for Listerkommunene som heter Lenger i eget liv. Hun har tidligere jobbet som sykepleier i Lindesnes kommune, og har master i helse- og sosialinformatikk og holder nå på med en ph.d. ved Universitetet i Agder.
Elisabeth Urstad (38) Samhandlingskoordinator i Helsenettverk Lister
19
Cecilie Karlsen (31) Prosjektleder i prosjektet ÂŤLenger i eget livÂť
Foto: Even Attramadal
Foto: Even Attramadal
«Vi synes det er viktig at det arbeidet vi gjør er politisk og administrativt forankret i en strategisk plan. På den måten sikrer vi gjennomføringsevne på alle nivå.» Elisabet Urstad
21
CONNECT Et felles nordisk prosjekt med totalt 10 kommuner fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge samt represen tanter fra landenes stat og kommune sammenslutninger (som i Norge er KS). Fra Norge stiller Listerregionen og Lindås kommune. Målet er å utarbeide retningslinjer for å effektivisere utviklingen av velferdsteknologi. ALTAS Objectives of the Assistive Living Tech nology And Skills – ALTAS er et treårig prosjekt med oppstart i september 2015. Prosjektet skal: 1. Utvikle standard, pensum og e-lærings kurs til ansatte 2. Stimulere til at interessenter er engasjerte og bidrar til innovasjon 3. Samarbeid mellom helsepersonell på tvers som kan bidra til mulighet til å kunne kontinuerlig oppdatere pensum/teori TELEMEDISINSK KOLS-PROSJEKT Prosjektet er et samarbeid mellom Sørlandet Sykehus HF, Agder-kommunene og Universitet i Agder. United 4 Health (U4H) er et implementeringsprosjekt for digital oppfølging av pasienter som utskrives fra sykehus etter KOLS-forverring. Det vil si hjemmemonitorering av pasienter med KOLS. LENGER I EGET LIV Listerregionen har gjennom «Sammen om en bedre kommune»-programmet samarbeidet om innovasjon i omsorg fra 2013-2015. Det overordnede målet er at innbyggere i Lister skal få mulighet til å være «Lenger i eget liv» med tilrettelagt bruk av velferdsteknologi. Det har vært et samarbeidsprosjekt mellom ansatte, tillitsvalgte og politikere, hvor fokus har vært på kompetanse og holdningsarbeid for å ta i bruk ny teknologi i helse og omsorgssektoren.
– Jeg får gode muligheter til både å jobbe selvstendig og som del av et dyktig fagteam. Vi har ledere og politikere som er fremoverlent og som virkelig ønsker å bidra til kompetanseheving.
”
I min jobb som prosjektleder for Lenger i eget liv får jeg jobbe målrettet med kompetanse hevende tiltak, informasjon og holdningsarbeid i Listerkommunene. Vi har blant annet laget film med Robert Stoltenberg og et inn føringskurs i velferdsteknologi som ligger på den nasjonale kompetanseportalen KS Læring, sier Karlsen.
Samhandlingskoordinator Urstad tror at kommunene på Lister har gjort mye riktig i etableringen av helsenettverket både når det kommer til forankring, samarbeid, utvikling av kompetanse og rekruttering av kompetent arbeidskraft. – Vi synes det er viktig at det arbeidet vi gjør er politisk og administrativt forankret i en strategisk plan. På den måten sikrer vi gjennomføringsevne på alle nivå. Man kommer lenger ved å samarbeide og ved å dele kompetanse, enn ved å jobbe enkeltvis. Vi ser at det er attraktivt og faglig spennende å jobbe i team med andre for å utvikle tjenester som flere kommuner kan benytte. I tillegg tiltrekker vi oss arbeidssøkere med høy kompetanse, som gjerne ellers ikke hadde søkt arbeid i vårt distrikt. Vi ser også at kommunene i ettertid av prosjektslutt har mulighet til å rekruttere medarbeidere med høy kompetanse til sin kommune, og dermed bygge et sterkt fagmiljø i regionen, sier Urstad. De høyt utdannede som jobber i Lister er tydelige på at fagmiljøet er godt og utfordrende. Ord som fremoverlent, lagånd, utviklingsmuligheter, gode fagteam og høy kompetanse går igjen når de skal beskrive sin arbeidsplass. Det ser ut til at Helsenettverket Lister har gode forutsetninger for å beholde sine dyktige medarbeidere. – Arbeidsgiverne er opptatt av å legge til rette for faglig utvikling og kompetanseheving. Det gjør at jeg blir ekstra motivert og ønsker å bli værende i Lister fremover, sier Karlsen.
I rådmannens økonomistab Sebastian Thommesen Salgado (28) er sivil økonom og har en mastergrad i økonomisk styring og prosjektledelse fra Handelshøgskolen i Kristiansand. Nå jobber han som rådgiver i rådmannens økonomistab i Arendal kommune.
– Jeg jobber blant annet mot en ny enhet kalt levekår som tar for seg mange av de store utfordringene kommunen står overfor med barn og unge, familie vern og psykisk helse og rus. - Arbeidsdagene er veldig varierte. Jeg bruker mye tid på å gi råd og veiledning til de ulike resultatenhetene til kommunen, sier Salgado. Bente Rist er kommunalsjef for økonomi i Arendal kommune, og hun er opptatt å rekruttere personell med høy utdannelse.
”
Når vi rekrutterer fagpersoner til å utvikle områder som økonomi, HR og styringssystemer er vi opptatt av å skaffe høy kompetanse og ser etter personer med mastergrad. Vår erfaring er at personer med høyere utdanning har lett for å sette seg inn i arbeidsoppgavene og kommer raskt i produksjon. Mange har høye forventninger både til seg selv og til arbeids plassen, og utfordrer organisasjonen til å tenke nytt og fremover, sier Rist.
Salgado er, som relativt nyutdannet, svært fornøyd med å ha fått jobb i kommunen. – Jeg så ikke for meg å jobbe i kommunen med det første, men da denne stillingen dukket opp, virket den utrolig spennende og relevant for utdannelsen min. Arendal er en stor kommune og jeg får jobbe med mange meningsfylte samfunnsoppgaver.
Gjennom arbeidsoppgavene påvirker jeg lokalmiljøet og lærer masse hele tiden av dyktige kolleger, sier Salgado. Det er varierte arbeidsdager i kommunen, og Salgado beskriver et høykompetent fagmiljø som han trives i.
”
Jeg føler meg definitivt ikke som en grå mus når jeg jobber i kommunen. Her er det høyt tempo og vi jobber med store oppgaver som betyr mye for folk, sier han.
Det er et høyt utdanningsnivå i rådmannens økonomi stab både innenfor økonomi og samfunnsøkonomi, og det jobbes hele tiden med kompetanseutvikling. – Det er veldig gode muligheter for faglig utvikling. I staben har vi en kompetanseplan hvor vi melder inn hvilke fagområder hver enkelt har behov for å styrke, og det settes av midler til opplæring og kurs. I tillegg har vi jevnlige temamøter internt hvor vi deler kompetanse fra våre ulike områder. Jeg jobber for eksempel ikke så mye med pensjon til daglig, men på disse møtene får jeg høre om det fra andre og lærer veldig mye av det. Jeg opplever at kommunen i høyeste grad verdsetter masterut dannede og jeg trives veldig godt, sier Salgado.
Sebastian Thommesen Salgado (28) R책dgiver i r책dmannens stab i Arendal kommune
23
Foto: Even Attramadal
Foto: Even Attramadal
Asude A. Sørensen (34) Prosjektleder i Sørum Kommunalteknikk KF
25
Tenker 100 år frem i tid I Sørum Kommunalteknikk KF planlegger de ofte 100 år frem i tid. Foretaket ivaretar kommunens tekniske infrastruktur og har ansvar for kommunale veier, renovasjon, vann og avløp. En av dem som jobber der er Asude A. Sørensen (34), hun har to mastergrader og er en del av teamet til virksomhetsleder Terje Stigen.
Asude A. Sørensen kom til Norge i 2007 med en master i geodesi fra et universitet i Istanbul. I Bergen startet hun på sin andre master i geofysikk ved UiB. Sørensen hadde flere jobber på Vestlandet før hun og familien flyttet til Sørum. Hun driver nå med mange prosjekter i kommunen og føler at hun får brukt sin kompetanse og får anledning til å lære og utvikle seg hele tiden.
”
Jeg var til intervju i en privat bedrift og i Sørum kommune, og valgte kommunen. Jeg startet å jobbe som vann- og avløpsingeniør, og ble prosjektleder etter to måneder, selv om jeg ikke hadde formell utdanning i fagfeltet.
– Jeg har fått kurs og faglig oppfølging av kolleger som har ført til at jeg har hatt en bratt læringskurve. Noe av det mest positive med å jobbe i kommunen er mulighetene jeg får til kontinuerlig kompetanse heving, sier Sørensen. Stigen er opptatt av at de ansatte får brukt og utviklet sin kompetanse. For å løse oppgavene trenger han både ingeniører og sivilingeniører.
”
Jeg har sju ingeniører hos meg i Sørum KF. Noen erfarne og noen nyutdannede. De utfyller hverandre og det er en god miks. Ingeniørene med fartstid er en svært viktig ressurs, på sam me måte som de nyutdannede sivilingeniørene er viktige med sin nye kunnskap.
– Vi er veldig opptatt av å rekruttere dyktige med arbeidere og gi de ansatte mulighet for faglig utvikling, og vi skårer høyt på målinger om arbeidsmiljø og trivsel. Dette mener jeg bidrar til at våre med arbeidere utvikler seg på en positiv måte, og det motvirker turnover. Samtidig er jeg ikke opptatt av at ansatte blir i kommunen til evig tid. Det er verken vi eller kommunen tjent med. Utskifting skaper utvikling i bedrifter og i kommunene, sier virksomhetsleder Stigen. Arbeidsoppgavene til Sørensen er varierte, hun jobber både innenfor og utenfor kommunegrensene. Sørum Kommunalteknikk KF er med i et stort interkommunalt samarbeid om veilys og vannforsyning. – Vi jobber med å finne ut hvor stor vann kapasitet vi har til befolkningen og for slokkevann til
i GEMINI Gemini er plan- og prosjekteringsverktøy for teknisk infrastrukturprosjekter i büde offentlig og privat sektor.
Foto: Even Attramadal
27
brannvesenet. Da ser vi på de geografiske områdene og hvor mange mennesker og dyr som lever der. Vi planlegger rørlegging og ser på hvor det lønner seg å lage traseer. Det er krevende siden det er en del kvikkleire i Sørum. Å legge rør er en stor investering, derfor må det planlegges for at de skal vare i opp mot 100 år, sier Sørensen. Stigen er veldig fornøyd med å ha Sørensen på laget og fremhever flere grunner til det. – Sørum Kommunalteknikk benytter Sørensen sin kompetanse og erfaring på flere måter. Hun forbereder større og mindre driftsoppgaver og prosjekter, som vår egen produksjonsvirksomhet eller private leverandører kan utføre for oss. Hun viderutvikler sin kompetanse innen prosjektering og tegning fordi vi ønsker å utføre flere slike oppgaver i egen regi. Sørensen har høy kompetanse innen
Gemini og er en nøkkelperson for oss der, hun er også dyktig på innmålinger og er alltid sulten på kompetanseutvikling og læring, sier Stigen. Sørensen er på sin side svært fornøyd med hvordan hun får brukt sin kompetanse og får anledning til å utvikle seg i virksomheten. – Arbeidsdagen begynner med morgenkaffe hvor virksomhetsleder, faglederne, og prosjektlederne prater om hvilke arbeidsoppgaver som er utført og hvilke planer det er for dagen. Dette er både nyttig og lærerikt. Jeg liker å ha flere prosjekter gående samtidig og setter stor pris på å være del av et godt arbeidsmiljø. Alle rundt meg er dyktige folk. Jeg får alltid et svar og det er alltid en løsning. Jeg har aldri hørt noen si «dessverre, det har vi ikke mulighet til», sier Sørensen.
«Alle rundt meg er dyktige folk. Jeg får alltid et svar og det er alltid en løsning. Jeg har aldri hørt noen si ’dessverre, det har vi ikke mulighet til’» Asude A. Sørensen
Hvordan st책r det til med folkehelsen?
Foto: Lena Haugseth, Flora kommune
Kjell-Arne Nordgård (35) Fastlege og prosjektleder i Flora kommune
29
Kjell-Arne Nordgård (35) er utdannet lege fra Poznan og har en halv stilling som fastlege i Flora kommune og en halv stilling i Folkehelseavdelingen i et interkommunalt selskap i Sogn og Fjordane. I Folkehelseavdelingen leder han et prosjekt som skal gi en oversikt over folkehelsen i 10 kommuner i Sogn og Fjordane. Nordgård tar etterutdanning i samfunnsmedisin mens han jobber med tilsyn og problemløsning innen helse- og smittevern.
– Arbeidet i kommunen er veldig variert. Det kan være alt fra tilsyn på skoler og barnehager til utbrudd av smitte der vi må gå inn og bidra til å løse og håndtere situasjonen. Når vi jobber med smittevern er det avgjørende med god informasjon til målgruppen. Hvis det oppstår utbrudd av smittsomme sykdommer bidrar vi med smitteoppsporing og gir faglig veiledning til de berørte, sier Nordgård. Folkehelseavdelingen består av leger, sykepleiere og en bioingeniør som sammen gir et sterkt faglig miljø. I prosjektet som Nordgård leder har han ansvaret for en gruppe på 30 medarbeidere fra 10 kommuner. De skal kartlegge innbyggernes aktivitets mønster og helsetilstand slik at kommunene kan bruke dette i sitt planarbeid når de skal prioritere ulike folkehelsetiltak i de enkelte kommunene.
”
Vår jobb er å analysere folkehelsen i kommu nene og foreslå tiltak som kan bidra til å skape endring, sier Nordgård.
I kommunen er det avgjørende at folkevalgte og administrasjon har et folkehelseperspektiv når saker skal drøftes. En viktig del av folkehelseprosjektet
er å gjøre prioriteringer, og deretter lage satsingsområder. Leger har en viktig kompetanse som er nødvendig i dette arbeidet. Folkehelsekoordinator Elisabeth Solheim er glad for å ha Nordgårds kompetanse i teamet.
”
For å oppnå god folkehelse er det avgjørende å se helheten og jobbe tverrfaglig med et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Dette gjelder spesielt på systemnivå gjennom å gi faglige innspill til prioriterte tiltak som legges inn i de kommunale planene. Å jobbe langsiktig og forebyggende er helt avgjørende, sier Solheim.
Nordgård er fornøyd med å jobbe så variert. – I Folkehelseavdelingen har vi en tverrfaglig til nærming, og jeg får jobbe på en helt annen måte i dette arbeidet enn som fastlege. Jeg liker variasjonen ved å jobbe klinisk og det å jobbe på systemnivå. Det er forskjellige måter å tenke på. I Folkehelse avdelingen reiser jeg en del og treffer mennesker der de jobber og det liker jeg godt, sier Nordgård.
– Det er utrolig spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom politikk og fag. Min jobb er å gjøre vår byråd så god som mulig, helt uavhengig av hans eller hennes politiske ståsted, og komme med gode og faglige innspill, sier Morten Fraas (50), spesialrådgiver i seksjon for næring og mangfold i Oslo kommune.
Foto: Even Attramadal
Jan Fredrik Lockert (51) Næringssjef i Oslo kommune
31
Morten Fraas (50) Spesialrådgiver i seksjon for næring og mangfold i Oslo kommune
I skjæringspunktet mellom politikk og fag
Jan Fredrik Lockert (51) er næringssjef i Oslo kommune, og Fraas’ nærmeste leder. Han er opptatt av at kommunens næringspolitikk skal fremme entreprenørskap, kunnskapsbaserte næringer og selskapsetableringer. Næringspolitikken skal også bidra til effektive og brukerrettede kommunale tjenester, blant annet gjennom innovative offentlige anskaffelser.
”
Næringspolitikken har en regional, nasjonal og internasjonal dimensjon, og den skal sam handle og koordineres både med regional politikk, byutviklingspolitikk og miljø- og transportpolitikk. Saksbehandlingen skal være kunnskapsbasert, og det kreves høy analytisk kompetanse, sier Lockert.
Fraas har hovedfag i samfunnsgeografi, og har tidligere jobbet som innovasjonsforsker. – Jeg opplever at jeg får brukt min fagkunnskap, arbeidserfaring og evne til å bygge nettverk i den stillingen jeg nå har som spesialrådgiver i kommunen. Jeg har vært så heldig å få være med på viktige diskusjoner rundt innovasjonsbegrepet og be tydningen av det for utvikling både i næringslivet og i det offentlige hvor jeg nå jobber. Innovasjon har jo stått i kontrast til klassisk økonomi og noe som det har vært vanskelig å få aksept for. Det har nå virkelig løsnet og er noe alle snakker om, sier Fraas. – Mortens utdannelse og erfaring er av svært høy verdi for Oslo kommune. De viktigste faglige egenskapene i arbeidet er analyse, policy- og strategi-
utvikling. Det er videre nødvendig å forstå dialogen med politisk ledelse, og kombinere fagkunnskap og politisk innsikt. Kunnskapen hans er svært viktig for å kunne se politikkområdene vi jobber med i sammenheng, sier Lockert. En arbeidshverdag for Fraas består av varierte arbeidsoppgaver som; politikkutforming, strategiarbeid, saksbehandling, høringer, oppfølging og forvaltning av regionale virkemidler, oppfølging av næringsutviklingsselskapet Oslo Business Region, taleskriving for politisk ledelse, styreverv og budsjett arbeid. Han jobber også med internasjonalisering av næringslivet og samarbeider med byer som Austin, Toulouse og Hackney i London. – Sektororganiseringen og etablerte linjestrukturer med lite samhandling på tvers er utfordrende å jobbe i når komplekse samfunnsoppgaver skal løses. De fleste kommuner har en tradisjonell linjeorgani sering og er i mindre grad rigget for samarbeid på tvers. Derfor er samarbeidskulturen i kommunen så viktig.
”
Jeg hadde så klart mine fordommer da jeg begynte her, men det er et høyt faglig kunnskapsnivå i byrådsavdelingene som gir meg inspirasjon. Det å være en del av dette kan jeg anbefale til alle.
– Det er mer vanlig nå å arbeide på tvers av både sektorer og fagdisipliner, og jeg tror tverrfaglighet er helt nødvendig om en skal løse kommunens mange fremtidige utfordringer, avslutter Fraas.
Akademikerne Adresse: Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo
Telefon:
95 30 90 90
post@akademikerne.no www.akademikerne.no
24 13 26 00
ks@ks.no www.ks.no
Omslagsfoto: Even Attramadal
Telefon:
Design: www.bly.as
KS Postadresse: Postboks 1378 Vika, 0114 Oslo Besøksadresse: Haakon VIIs gt. 9, 0161 Oslo