Svartvika - planbeskrivelse

Svartvika hyttefelt gnr/bnr. 242/3(13) Planbeskrivelse

18.1.2018 - revidert etter offentlig høring 22.11.2018

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse ........................................................................................................................ I Vedleggsliste ................................................................................................................................. III 1

2

3

4

Bakgrunn ............................................................................................................................... 1 1.1

Organisering ............................................................................................................................ 1

1.2

Hensikten med planen, arkitektonisk hovedgrep, planlagt arealbruk .................................... 1

1.3

Eiendomsforhold ..................................................................................................................... 2

1.4

Behov for konsekvensutredning og planprogram ................................................................... 2

1.5

Tidligere vedtak i saken ........................................................................................................... 2

1.6

Revisjoner av planforslag ........................................................................................................ 2

Planstatus og rammebetingelser ............................................................................................ 2 2.1

Overordnede planer ................................................................................................................ 2

2.2

Gjeldende regulering .............................................................................................................. 4

2.3

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen .............. 5

2.4

Avvik fra overordnede planer ................................................................................................. 5

Planprosessen ........................................................................................................................ 6 3.1

Oppstartsmøte ........................................................................................................................ 6

3.2

Varsel om oppstart .................................................................................................................. 6

3.3

Vedtak av planprogram ........................................................................................................... 7

Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold .................................................................. 8 4.1

5

Beliggenhet ............................................................................................................................. 8

Beskrivelse av planforslaget .................................................................................................. 14 5.1

Planlagt arealbruk ................................................................................................................. 14

5.2

Beskrivelse av arealformål .................................................................................................... 15

5.3

Tilknytning til infrastruktur ................................................................................................... 18

5.4

Trafikkløsning ........................................................................................................................ 19

5.5

Planlagte offentlige anlegg ................................................................................................... 20

5.6

Miljøoppfølging ..................................................................................................................... 20

5.7

Universell utforming ............................................................................................................. 20 I

6

7

5.8

Uteoppholdsareal ................................................................................................................. 20

5.9

Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse .............................................................. 20

5.10

Kulturminner ......................................................................................................................... 20

5.11

Renovasjon ............................................................................................................................ 20

5.12

Avbøtende tiltak/ løsninger ROS ........................................................................................... 21

Konsekvensutredning ............................................................................................................ 21 6.1

Landskap/visuelle konsekvenser ........................................................................................... 21

6.2

Nærmiljø og friluftsliv ........................................................................................................... 23

6.3

Naturmangfold ...................................................................................................................... 24

6.4

Naturressurser ...................................................................................................................... 26

6.5

Veg og vegtekniske forhold /trafikksikkerhet ....................................................................... 28

Virkninger av planforslaget ................................................................................................... 30 7.1

Stedets karakter .................................................................................................................... 30

7.2

Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi ....................................................................... 30

7.3

Uteområder........................................................................................................................... 30

7.4

Trafikkforhold ........................................................................................................................ 30

7.5

Barns interesser .................................................................................................................... 31

7.6

Universell tilgjengelighet ...................................................................................................... 31

7.7

Energibehov – energiforbruk ................................................................................................ 31

7.8

ROS ........................................................................................................................................ 31

7.9

Teknisk infrastruktur ............................................................................................................. 31

7.10

Økonomiske konsekvenser for kommunen .......................................................................... 31

7.11

Interessemotsetninger .......................................................................................................... 31

7.12

100‐meters beltet langs sjøen .............................................................................................. 32

8

Avveining av virkninger ......................................................................................................... 32

9

Innkomne innspill.................................................................................................................. 32

10

9.1

Innkomne innspill til varsel om oppstart/ høring av planprogram ....................................... 32

9.2

Kommunens tilbakemelding etter varsel om oppstart ......................................................... 35

9.3

Innspill etter offentlig høring ................................................................................................ 36

9.4

Møte med Levanger kommune etter høring av planforslag ................................................. 36

9.5

Samrådsprosess med naboer etter offentlig høring ............................................................. 36

Avsluttende kommentarer .................................................................................................... 36

II

Vedleggsliste Filer Plankart

Nr. 1.

Bestemmelser Oversiktskart Illustrasjonsplan

2.

3.

4.

Utredninger

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Varsel om oppstart og høring av planprogram

Innkomne innspill til varsel om oppstart

11.

Andre vedlegg

12.

13.

14.

15.

Tema a)

PDF A2 – 1:2 500

b) SOSI c) SOSI‐kontroll Reguleringsbestemmelser i PDF og WORD Oversiktskart a) Oversiktsplan 1:3 000 i A3 b) Delplan 1, 1:2 000 i A2 c) Delplan 2, 1: 2 000 i A3 Risiko‐ og sårbarhetsanalyse a) KU ‐ Adkomstveger til Svartvika hyttefelt (Asplan Viak) b) Tegningsliste – Svartvika hyttefelt KU ‐ Naturmangfold (Rambøll) KU – Landskap (PLAN) KU – Friluftsliv og naturressurser (Rambøll) VA‐ plan Svartvika hyttefelt (VA Prosjektering AS) a) Varslingsbrev private b) Varslingsbrev offentlige parter Adresseliste Avisannonse a) Harald Nordaune b) NTFK c) Terje Lindseth d) FMNT e) Statens vegvesen f) Anders Dahlø g) Vidar og Jens Undlien h) Kommunes forhåndsuttalelse til regulering Referat fra oppstartsmøte – Levanger kommune

Dato 18.1.2018, rev.

22.11.2018 22.11.2018 22.11.2018 18.1.2018 10.2.2017 18.1.2018 18.1.2018 18.1.2018 18.1.2018 12.1.2018

3.1.2018 15.1.2018 15.1.2018 16.1.2018 15.1.2018 16.2.2017 16.2.2017

21.10.2016 24.3.2017 27.3.2017 27.3.2017 28.3.2017 29.3.2017 30.3.2017 30.3.2017 25.4‐2017 27.9.2016

III

1

Bakgrunn

1.1

Organisering

Tiltakshaver for planarbeidet er Jørgen Aunaas. Forslaget til planforslaget er utarbeidet av PLAN arkitekter AS. Rambøll har stått for utredning av naturmangfold, naturressurser og nærmiljø og friluftsliv og Asplan Viak har stått for utredning av veg og trafikkforhold.

Tiltakshaver Forslagsstiller

Jørgen Aunaas PLAN arkitekter

Jorgen@type‐it.no kari@plan.no

911 91 800 489 97 428

1.2

Hensikten med planen, arkitektonisk hovedgrep, planlagt arealbruk

Forslagsstillers mål er å utarbeide en detaljreguleringsplan som legger til rette for nye hyttetomter med tilhørende anlegg i Svartvika.

Tiltakshavers/grunneiers mål er at det skal tilrettelegges for hyttetomter med tilhørende anlegg og grønnstruktur. Deler av eiendommen ligger innenfor 100‐meters beltet langs sjøen, men det tilrettelegges ikke for fritidsboliger innenfor sonen.

I forbindelse med høring av planprogram kom det innspill på at det ikke var ønskelig med ny småbåthavn i området, men at man heller burde se på muligheten for å samlokalisere dette behovet med eksisterende småbåthavn. I samråd med kommunen har man derfor utvidet det eksisterende småbåtområdet for å gi tilstrekkelig rom for båtplasser for eksisterende og nye hyttetomter i Svartvika.

Planforslaget omfatter omlegging av veg ved gården Undlien Nordre. Dagens trase går helt inntil husveggen, og videreføres i en krapp og bratt sving. For å bedre trafikksikkerheten for grunneier, eksisterende og framtidige hytteeiere og for å imøtekomme grunneiers ønske om en bedret situasjon forbi sin eiendom er traseen lagt om. Deler av eksisterende vegtrase legges også om forbi eksisterende hytter og småbruket Øverplassen. Også dette er i hovedsak for å utbedre trafikksikkerheten i området. Omleggingen frigir også areal for noen hyttetomter ovenfor og på eksisterende vegtrase.

Planforslaget avviker fra kommuneplanens arealdel, der området er avsatt til landbruks‐, natur‐ og friluftsområde samt reindrift (LNFR‐område, spredt boligbebyggelse).

Formålet med planarbeidet har vært å legge til rette for en god og ryddig prosess i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for fortetting som en utvidelse av det eksisterende hytteområdet i Svartvika. Ønsket er å fremme en helhetlig reguleringsplan som ivaretar eksisterende fritidsbebyggelse og miljø, samtidig som det legges til rette for ny bebyggelse.

1

1.3

Eiendomsforhold

Planområdet er på ca. 91 daa. Hovedeiendommen i planområdet er på ca. 82 daa, øvrig areal er tatt med for å sikre areal for omlegging av veg og som utvidelse av småbåthavn (ut i sjøen).

Gnr/bnr Formål i KPA 242/3 LNFR (13) Eiendommer berørt av utvidelse/omlegging av veg 242/8 LNF, spredt boligbebyggelse i KPA. Deler av eiendommen omfattes av detaljregulering av Undlien Nordre, og er der avsatt til område for fritidsbebyggelse eller landbruksområder.

Eier Jørgen Aunaas

Vidar Undlien

Arealtap

Alle vegermed tilleggsareal videreføres som private.

Ved utleggelse til offentlig ettersyn var det flere naboer som hadde arealtap grunnet foreslåtte vegtrase. Ved innlevering til 2. gangs behandling er vegtraseen revidert slik at naboene ikke lenger må avstå areal for ny vegtrase.

1.4

Behov for konsekvensutredning og planprogram

Det foreslås detaljregulert et område på over 15 daa for nye utbyggingsformål, forslaget innebærer endring av kommuneplanens arealdel. Planforslaget faller dermed under § 2 d) og § 3 b). I oppstartsmøtet ble det vurdert at planen ikke faller under § 4.

1.5

Tidligere vedtak i saken

1.5.1 Planprogram Planprogrammet ble vedtatt i Plan‐ og utviklingskomiteen i Levanger 13.9.2017.

1.5.2 1. gangs behandling av planforslag Planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn 13.6.2018 av Plan‐ og utviklingskomiteen.

Høring/offentlig ettersyn var fra 30.6.2018‐ 24.8.2018.

1.6

Revisjoner av planforslag

Planforslaget ble oversendt Levanger kommune 19.1.2018. Etter en gjennomgang av planforslaget ba kommunen om oppmåling av usikre tomtegrenser, og hadde tilbakemeldinger på bruk av formål samt plassering av området for småbåthavn. I tillegg ønsket kommunen en revisjon av bestemmelser knyttet til høyde og utforming, samt sikring av VA‐anlegg i bestemmelsene. Revidert materiale ble sendt inn 23.5.2018

2

Planstatus og rammebetingelser

Følgende overordnede rammer er relevante for planen (sitater i kursiv). Hvordan planforslaget forholder seg til disse rammene og eventuelle avvik er beskrevet i siste del av kapittelet.

2.1

Overordnede planer

2.1.1 Regional plan for arealbruk i Nord‐Trøndelag Regional plan for arealbruk ble vedtatt i fylkestinget 25.4.2013, og skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i Nord‐Trøndelag.

2

Jordressursene i Nord‐Trøndelag skal forvaltes i et langsiktig perspektiv for å sikre framtidig matproduksjon i takt med en voksende befolkning. Klare grenser mellom bebygde områder og landbruks‐, natur‐ og friluftsområder, fortetting og omforming (transformasjon) står sentralt.

Forvaltning av strandsonen må basere seg på en avveiing mellom økologiske, økonomiske og kulturelle forhold. En aktiv og bevisst forvaltning av 100‐meterbeltet langs sjøen vil kunne ha stor betydning for bosetting og bolyst i kystkommunene.

Kysten representerer store verdier i reiselivssammenheng og for rekreasjon og friluftsliv. I enkelte deler av landet har det vært til dels store konflikter mellom næringsinteresser og grupper som benytter kystsonen til fritidsformål og friluftsliv. Selv om det har vært tilløp til motsetninger også i Nord‐Trøndelag, oppleves konfliktnivået som lavt. Gode planleggingsprosesser vil bidra til en fornuftig sameksistens mellom ulike interesser også i tiden som kommer 2.1.2 Kommuneplanens arealdel 2010‐2020 Kommuneplanens arealdel 2010‐2020 (KPA) ble vedtatt av Levanger kommunestyre den 13.4.2011 (sak nr. 18/11).

Planområdet er en del av område SB01, avsatt til LNFR‐område, spredt boligbebyggelse.

Under arealkategorien LNFR‐områder er det åpnet for å gi bestemmelser som tillater spredt bolig‐, fritids‐ og næringsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Hensikten med dette er å gi rom for å innpasse annen bebyggelse enn den som nyttes av primærnæringen, uten å gjøre det nødvendig med planrevisjon eller dispensasjon i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet er spredt bebyggelse, det vil si at områdets overveiende karakter skal være åpen og ikke tett bebygget. Det er videre krav om at bestemmelsene både må angi omfang, lokalisering og type bebyggelse som tillates.

Bestemmelsen kan brukes på 2 måter. Enten ved at det gis adgang til bygging direkte på grunnlag av kommuneplanens arealdel, eller det stilles krav om detaljregulering.

Figur 1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2010‐2020

Planer for ny hyttebebyggelse må fortrinnsvis tilrettelegge for fortetting av allerede bebygde hytteområder framfor utbygging av nye ubebygde områder, og det må vektlegges at områdene har tilgjengelig infrastruktur og nærturområder med tilstrekkelig kapasitet.

Mål: 3

-

Fritidsbebyggelsen skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk.

Nye områder for fritidsbebyggelse skal ikke lokaliseres i inngrepsfrie naturområder eller større åpne LNF‐områder.

Fortettingspotensialet innenfor eksisterende områder med fritidsbebyggelse skal utnyttes best mulig, innenfor det som kan aksepteres uten at områdets kvaliteter forringes.

Store og ubebygde arealer langs sjøen skal i størst mulig grad holdes fri for fritidsbebyggelse.

Relevante bestemmelser er gjengitt under:

1.5.4 Hyttebebyggelse Fradelt hyttetomt kan være maksimalt 1,5 dekar. Hver hyttetomt eller feste kan bebygges med kun en hytteenhet.

Hyttetomt kan bebygges med maksimalt bebygd areal (BYA) = 120 m2.

Hyttetomt med vegadkomst kan bebygges med maksimalt bebygd areal (BYA) = 135 m2, der en parkeringsplass på 15 m2 inngår i maksimalt bebygd areal. Innenfor disse arealgrenser tillates i tillegg til hytte også oppført uthus og anneks.

Uthus kan eventuelt oppføres sammen med garasje.

Hytte og anneks skal danne en hytteenhet og avstanden mellom disse skal ikke være mer enn 4,0 meter.

Størrelsen på hytte kan være maksimalt bebygd areal (BYA) = 90 m2, og uthus/garasje eller anneks kan være maksimalt bebygd areal (BYA) = 30 m2. Terrasser kan i tillegg til totalt bebygd areal på 120/135 m2, tillates med maksimalt bebygd areal (BYA) = 30 m2.

Terrasser kan i tillegg til totalt bebygd areal på 120/135 m2, tillates med maksimalt bebygd areal (BYA) = 30 m2..

Hyttebebyggelsen kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 3,5 m og maksimal mønehøyden på 5,5 m over planert terreng målt ved bygningens høyeste fasade.

Bebyggelsen skal tilpasses landskapet og nærliggende bebyggelse.

Maksimalt bebygd areal kan gjennom reguleringsplan settes lavere ut fra spesielle landskaps‐, miljø‐, kultur‐ og friluftsverdier.

2.2

Gjeldende regulering

Hovedeiendommen er ikke tidligere regulert, men deler av området omfattes av reguleringsplan for deler av eiendommen Undlien Nordre gnr/bnr. 242/8, vedtatt 13.10.2004. Dette gjelder i hovedsak områder hvor det er behov for utbedring og omlegging av veg.

4

Figur 2 Plankart for Undlien nordre

Planen regulerte i sin tid deler av en landbrukseiendom om til fritidsbebyggelse. Det ble også tilrettelagt for småbåthavn og innregulert naust. Det er ikke bygd ut fult etter planen.

2.3

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100‐ metersbeltet langs sjøen.

Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100‐metersbeltet langs sjøen i § 1‐8 i plan og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan‐ og bygningsloven).

Forbudet gjelder ikke der kommunen har gitt bestemmelser etter loven § 11‐11 nr. 4 om oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs.

I retningslinjene deles landet inn i tre hovedområder -

Kystkommunene i Oslofjordregionen Andre områder der presset på arealene er stort Områder med mindre press på arealene

Hvorav Levanger kommune er vurdert som et område hvor presset på arealene er stort. Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt og dispensasjoner unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort.

2.4

Avvik fra overordnede planer

2.4.1 Omregulering av LNFR‐områder I KPA åpnes det for spredt bolig‐, fritids‐ og næringsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring i LNFR‐ områder Dette gjelder for spredt bebyggelse, og for utbygging av mindre omfang enn det som foreslås i dette planforslaget. Det stilles derfor krav om detaljregulering av området før utbygging kan skje.

5

2.4.2 Tap av jordbruksjord For å sikre areal for omlegging og utbedring av veg omreguleres ca. 1,2 daa dyrkamark til vegformål, turveg, parkering eller annen veggrunn (grøft og skjæring/fylling). 0,75 daa av dette er omlegging av veg forbi gården Undlien nordre, det øvrige arealet er omlegging forbi småbruket Øverplassen. Etter revisjon av planforslaget er vegen lagt om etter småbruket og tre tomter er tatt ut av forslaget. På den måten berøres ikke jordbruksjorda lenger av omlegging av vegtraseen. Det som medgår av jordbruksjord etter revidert forslag er i hovedsak for å sikre areal for turveg og parkering for eksisterende hytter. Det er etablert parkering i dette området fra før, men eksisterende hytter sikres denne rettigheten ved ny plan. Både turveg og parkering er tatt med som følger av krav fra kommune og/eller naboer.

3

Planprosessen

3.1

Oppstartsmøte

Oppstartsmøtet ble avholdt hos Levanger kommune 24.1.2017. Tilstede var tiltakshaver Jørgen Aunaas og Siri Monkan fra forslagsstiller PLAN arkitekter. Fra kommunen stilte Mona Saursaunet (saksbehandler) og Per Anders Røstad.

Kommunen stiller i referatet følgende krav til planmateriale.      

Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med ROS‐analyse Konsekvensutredning Illustrasjonsmateriale Kopi av varsel om oppstart

Planforslaget er ikke i samsvar med overordnet plan, og planarbeidet utløser krav til planprogram og konsekvensutredning.

Viktige tema for planarbeidet: -

Landskapsbildet Nærmiljø og friluftsliv Kulturlandskap og kulturminner Naturressurser Veg‐ og vegtekniske forhold/trafikksikkerhet

I tillegg gav kommunen følgende foreløpige råd og vurderinger:    3.2

Løsninger for vann, avløp og energibruk til oppvarming bør beskrives Det skal gjøres rede for hvorvidt planforslaget oppfyller overordna føringer for bla.a. parkering og uteopphold/lek Avvik fra overordna føringer skal beskrives Varsel om oppstart

Varsel om oppstart ble sendt til offentlige parter og naboer 16.2.2017, og annonsert i Innherred avis 18.2.2017. Grunnet skrivefeil i utsendingen ble det sendt ut et korrigeringsbrev til varslede parter 21.2.2017.

6

Frist for innspill var satt til 2.4.2014. Det kom 7 innspill innen fristen, hvorav 3 var fra offentlige parter.

3.3

Vedtak av planprogram

Planprogrammet ble vedtatt i Plan‐ og utviklingskomiteen i Levanger 13.9.2017, med følgende presisering: Det forutsettes at planprogrammet ikke innebærer oppføring av fritidsboliger eller annen bebyggelse innenfor 100‐metersbeltet langs sjø, og at det heller ikke berører dyrkajord.

Det må legges til rette for fortsatt mulighet for allmenn ferdsel og benyttelse av eksisterende frilufts‐ og rekreasjonsområde. Trafikksikkerheten må ha høy prioritet.

7

4 4.1

Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet

Planområdet, Svartvika, ligger i Lofjorden, som er en del av Åsenfjorden. Åsenfjorden ligger i Trondheimsfjorden mellom Frosta og Skatval. Nærmeste tettsted, Åsen, ligger ca. 13 min kjøring fra Svartvika.

Lofjorden

Svartvika

I nord og øst grenser planområdet til sjøen, et lite jordbruksareal og fritidsbebyggelse. Mot sør og vest grenser området til jordbruks og skogsareal. Hovedeiendommen er på ca. 82 daa, men det tilkommer mer areal for å sikre adkomst. Det er behov for å utbedre eksisterende veger og legge om vegtrase, i tillegg er det innlemmet areal for småbåtanlegg. For konsekvensutredningen har de ulike fagfelt tatt for seg områder utover planens begrensning, influensområdet avgrenses for det enkelte tema.

Figur 3 Hovedeiendommen gnr/bnr. 242/3(13) markert med rødt, stiplet linje viser planens avgrensning.

8

4.1.1 Dagens arealbruk og bebyggelse Området består hovedsakelig av skrånende skogmark. Det ligger et lite gårdstun i planområdet, Øverplassen, tilknyttet ca. 15 daa dyrkamark.

Av eksisterende bebyggelse har man det nevnte gårdstunet. Mot nord er det flere hyttetomter, hvorav hyttene i det ene feltet ligger så nært som 20 meter fra sjøen. Området er svært kupert, og hyttene ligger på et platå over sjøen. Adkomst ned til sjøen er for de fleste løst med trappeanlegg.

I vest går det en traktor veg/ gammel skogsvei gjennom området og ned mot sjøen hvor det ligger tre naust.

4.1.2 Topografi Planområdet ligger i kupert og hellende terreng, ned mot sjøen, Lofjorden. Vegetasjon er en blanding av bar og lauvskog. Terrenget varierer fra 0 til ca. kote 85 moh. Det går flere mindre bekker gjennom området. Utover stier og traktoveger er det lite framkommelig i skogsområdet grunnet terrengets helning og tett vegetasjon.

4.1.3 • Solforhold Området er nordvendt og heller ned mot sjøen. På senhøst og vinter er det lite sol i området. For tomtene ved sjøen forsvinner sola 25 oktober og kommer tilbake 20. februar. Fra 1 april har de sol fra morgen til sent på kveld. I de sørlige deler av planområdet kommer man så høyt at man får solinnslipp fra sør.

4.1.4 Lokalklima Området er ikke spesielt vind eller nedbørsutsatt.

4.1.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner i planområdet (naturbase.no). I forbindelse med regulering av tilstøtende område i øst ble det registrert flere automatisk freda kulturminner.

NTFK sier i sin uttalelse til varsel om oppstart at de ikke kan se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner.

I innspill fra nabo ble det opplyst at det ble anlagt/utbedret en avlingsveg (over gnr/bnr. 242/11) i 1980. Vegen benyttes av lokale så vel som andre, selv om vegen ikke er et kulturminne per definisjon hevdes det i innspillet at vegen er et kulturminne ut i fra lokalhistoriske hensyn.

4.1.6 Naturmiljø og naturressurser Planområdet er sterkt påvirket av hytteområder, intensiv gårdsdrift og skogplanting. Det er foretatt søk i Naturbase og artskart, og det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller røde/svartelistede arter i planområdet. I Rambølls utredning (vedlegg 7) framgår det at det er observert ærfugl i Lofjorden, men det er ikke funnet spor etter hekking i området.

Det er ikke registrert noen viltforekomster innenfor området i naturbasen (miljødirektoratet).

Området inngår som del av et viltområde/jaktområde for Åsenfjorden utmarkslag.

Rambølls kartlegging viser at det er 5 naturtypelokaliteter i nærheten av tiltaksområdet, i tillegg er det registrert to vannforekomster.

9

Figur 4 Hovedeiendommen i rødt, naturtypelokaliteter markert med heldekkende grønt med rødt omriss.

Det ligger et lite gårdstun, Øverplassen, tilknyttet jordbruksjord i planområdet. Jordbruksjorda (ca. 15 daa) er per dags dato forpaktet bort. Deler av jordbruksjorda i tilgrensende område er omregulert til fritidsbebyggelse, men jorda driftes foreløpig. Omtrent 90 dekar skog av midlere bonitet og 40 dekar skog av lav bonitet ligger innenfor planområdet.

Planområdet ligger ikke innenfor område med registrert forekomst av grus og pukk (ngu.no).

Figur 5 Utsnitt fra skog og landskap Skogbruks‐ og jordbruksareal innenfor planområdet.

10

4.1.7 Verneområder Det er ikke registrert verneområder knyttet til naturområder, friluftsområder, sjø‐ og vassdrag eller kulturminner i eller i tilknytting til området.

4.1.8 Friluftsliv og rekreasjon Området er et lite ganske avgrenset areal ned mot sjøen og består overveiende av skogsmark, barskog og noe lauvskog i et forholdsvis sterkt kupert terreng. Det er på denne måten i mindre grad egnet som friluftsområde siden det er noe vanskelig å ta seg frem i generelt. Det går imidlertid flere stier innenfor området, og en skogsbilveg eller kjerrevei gjennom området. Dette medfører at området egner seg godt til kortere gåturer i friluftssammenheng, og øker den lokale verdien til området for friluftslivet. Det er også mulig å gå en rundtur langs eksisterende turveier og stier.

Stiene er først og fremst fine ferdselsårer/turveger for dagens hytteeiere og beboere i området.

Området har også noen muligheter for bær og soppsanking. Åsenfjorden utmarkslag jakter elg og rådyr innenfor området og det kan antas å ha en viktig funksjon i denne sammenheng selv om arealet er noe begrenset og i ytterkanten av kjerneområdet til viltet.

Svartvika er oppgitt å være en lokalt kjent badeplass og benyttet av lokalbefolkningen til båling og utfart i noen grad.

4.1.9 Trafikkforhold Adkomst til planområdet er mulig via eksisterende veinett. Fra E6 kjører man av mot Åsenfjord i Åsen på fylkesvei 753, svinger til venstre etter cirka 2,5 km, og følger fylkesvei 102 i 2.8 km før man tar til venstre på FV 103 og følger vegen i ca. 2.1 km. Deretter tar man til høyre og følger privat veg videre inntil og i planområdet. Fra Djupvikvegen (i vest) går det en skogsbilveg fram til, og videre gjennom planområdet.

Eksisterende adkomstveg fra Fv103 er en grusveg med bredde 3‐3,5 m. Vegen har stigning inntil 15% og det er ikke møteplasser langs vegen. Det er ikke registrert politirapporterte ulykker langs vegen ifølge Statens vegvesens vegdatabase, vegkart.no.

Det er ikke kjøreatkomst til alle eksisterende hytter i området, disse har parkeringsavtaler med andre grunneiere i området. Kun et fåtall av hyttene har adkomst til sjøen og egen båtplass (dette løses i stor grad av enkeltvis blåser). Alternativt kan man via privat avtale ordne med plass ved den private småbåthavna. Den private adkomstvegen betjener i dag ett gårdsbruk, 19 fritidseiendommer og 8 naust. Den tilliggende reguleringsplanen Undlien Nordre er det også regulert 37 hyttetomter som ikke er utbygd.

Trafikken til fritidseiendommer er generelt svært sesongavhengig. I høysesongen (Påske, høst‐ vinter‐, og juleferien) beregnes turproduksjonen til 1‐2 kjøretøy pr. døgn pr. fritidseiendom. Turproduksjonen for naustene antas til 0,3‐0,5 kjøretøy pr. døgn. Turproduksjonen for gårdsbruket antas til 3‐7. Dette gir beregnet 60‐120 kjøretøy per døgn i høysesong i forhold til dagens planlagte utnyttelse av området inkludert Undlien Nordre. Adkomstvegen forgrener seg utover hytteområdet i flere kryss.

Det er kun Skjesolvegen 214 som blir utsatt for hele trafikkmengden langs adkomstvegen, trafikken forbi øvrig bebyggelse i hytteområdet er betydelig lavere.

Det er ikke kollektivdekning i området.

4.1.10 Barns interesser Det er ingen skoler eller barnehager i nærheten til planområdet. Nærmeste skole er på Åsen (sentrum). Det er ikke kjent at denne benytter området i forbindelse med undervisning eller turer.

11

4.1.11 Sosial infrastruktur Skole og barnehagekapasiteten er ikke vurdert, da planforslaget kun omfatter fritidsbebyggelse.

4.1.12 Universell tilgjengelighet Området er ikke tilrettelagt. Stier og veger gjennom området er ikke universelt utformet, men det er gitt innspill på at en beboer i området har tillatelse til barmarkskjøring med motorisert rullestol ned til Svarvikstranda. Det er ikke gjort tiltak innenfor planområdet for å tilrettelegge for denne aktiviteten.

4.1.13 Teknisk infrastruktur • Vann og avløp Eksisterende bebyggelse i området har ulike private løsninger for vann og avløp, slik som private brønner og private avløpsløsninger, dette være seg utslippstillatelser eller minirenseanlegg.

Det er ikke andre, private eller offentlige, vann‐ og avløpsløsninger i umiddelbar nærhet som det er mulig å koble seg til.

Energi og trafo NTE har linje/kable med 24KV spenning fram til planområdet, denne ender i en trafo. Minsteavstand i meter ved kryssing og nærføring for spenning over 1 kV til og med 45 kV er3 meter til mindre viktige bygninger (luftkabel). Fra Hovedkabelen går det luftlinjer og nedgravde linjer fram til hus og hytter i området.

Området ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme.

Figur 6 Utsnitt fra NVEs kartinnsyn: Kraftsystem Nettanlegg

4.1.14 Grunnforhold Forslagsstiller er ikke kjent med at det er registrert spesielt problematiske grunnforhold i området. I følge NVEs aktsomhetskart er det i området ved skogsbilvegen i vest et område med potensiell jord‐ flomskredfare. De samme området er vist i aktsomhetskart for snøskred og faller inn under utløpsområde for steinsprang. Aktsomhetsområdene ligger utenfor planområdet. Iht. NVEs kart er det ikke påvist kvikkleire i planområdet.

12

Figur 7 Utsnitt fra NGUs løsmassekart. Området har tynne løsmassedekker over berggrunnen. I Svartvika er det tynt lag med hav og fjordavsetninger (blek blå farge). Det brungråe området viser tynne torvdekker på fast fjell.

Figur 8 Utsnitt fra NVEs aktsomhetskart for jord‐ og flomskred.

4.1.15 Forurensning Det er ikke kjent for forslagsstiller et det er forurensning i grunnen i planområdet. Planområdet ligger ikke slik at det er spesielt utsatt fra støy, hverken fra veger eller industri.

4.1.16 Renovasjon Renovasjon i området er kun i form av hytterenovasjon (containere). Nærmeste container ligger ved Djupvikvegen, vest for planområdet.

13

5

Beskrivelse av planforslaget

Arealbruksformål i planen Sum grunnareal Nye hytter

Fritids‐ bebyggelse 2 523 m2

Fritidsbebyggelse ‐ frittliggende 13 843 m2 23 stk

Småbåtanlegg 4 541m2

Uthus/naust/ badehus 79 m2

Arealbruksformål i planen Sum grunnareal

LNFR

42285 m2

LNFR Landbruk spredt bebyggelse 2 101 m2 16 042 m2

Grønnstruktur

Turveg

866 m2

1 396 m2

Arealbruksformål i planen Sum grunnareal

Annen veggrunn ‐ grøntareal 3 226 m2

Kjøreveg

Parkeringsplasser

4 030 m2

775 m2

5.1

Planlagt arealbruk

Planforslaget er totalt på ca. 92 daa, og regulerer 21 nye fritidstomter.

I henhold til plan‐ og bygningslovens § 12‐5, arealformål i reguleringsplanen, er planen foreslått til følgende formål: BEBYGGELSE OG ANLEGG

Fritidsbebyggelse (1120)

Fritidsbebyggelse‐frittliggende (1121))

Småbåtanlegg i sjø og vassdrag (1587) Naust (1589)

14

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg (2011) Parkeringsplasser (2082) Annen veggrunn – grøntareal (2019) GRØNNSTRUKTUR Grønnstruktur (3001) Turveg (3031) LANDBRUKS‐, NATUR‐ OG FRILUFTSFORMÅL SAMT REINDRIFT LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (5100)

Landbruksformål (5110) HENSYNSSONER

Høyspenningsanlegg 5.2

Beskrivelse av arealformål

5.2.1 Fritidsbebyggelse eksisterende Noe areal som per i dag er uregulert restareal reguleres til fritidsbebyggelse slik at dette kan innlemmes i tilgrensende tomter. Noen av de tilgrensende tomtene har allerede bebyggelse delvis plassert på arealet, omreguleringen anses i så måte å være en opprydding for å få reguleringen til å stemme overens med dagens situasjon. En utvidelse av eksisterende tomter åpner ikke nødvendigvis for økt bygging på eksisterende tomter, dette reguleres i KPA. 5.2.2 Fritidsbebyggelse ‐frittliggende Grad av utnytting Planforslaget legger til rette for 21 hyttetomter, hvor gjennomsnittlig tomtestørrelse er ca. 660 m2.

Planens bestemmelser åpner for justering av tomtegrenser og vegtrase, slik at man kan gjøre terrengtilpassing ut i fra faktiske forhold. Bestemmelsene om utnyttelse er tatt fra KPA. Hyttetomt kan bebygges med maksimalt bebygd areal (BYA) = 120 m2.

Hyttetomt med vegadkomst kan bebygges med maksimalt bebygd areal (BYA) = 135 m2, der en parkeringsplass på 15 m2 skal inngå i maksimalt bebygd areal. Innenfor disse arealgrenser tillates i tillegg til hytte også oppført uthus og anneks.

Bebyggelsens plassering og utforming Det er i planprosessen jobbet med terreng og vegføring. Dette har vært avgjørende for plassering og utforming av tomter. Planforslaget medfører en del terrenginngrep, og det er derfor åpnet for å kunne justere på tomtegrenser og turveg slik at man kan gjøre nødvendige tilpasninger ut i fra nærmere vurdering av terrenginngrep.

Det tillates maksimal gesimshøyde på 4,0 meter og maksimal mønehøyde på 5,5 meter. Alle høyder skal måles fra planert terrengs gjennomsnittshøyde. Dette er noe høyere en KPAs generelle bestemmelser. Hyttene tillates oppført på pæler (største tillatte mur‐ eller pilarhøyde er 30 cm) slik at en kan gjøre bedre terrengtilpasning/minimere terrenginngrep på den enkelte tomt. For bygg som ikke kan plasseres som ønsket på tomta uten større terrenginngrep, kan den generelle høydebestemmelsen fravikes slik: Bygningene kan bygges på peler eller inntrukken grunnmur. Største tillatte mur‐ eller pilarhøyde er 1,50 m. Det må også dokumenteres i byggesaken at terrenginngrepet blir vesentlig mindre ved avvik fra den generelle høydebestemmelsen.

15

Hyttene er lagt på tomter med fall, til dels mye fall, hyttene må skreddersys til denne situasjonen.

Tiltakshaver ønsker en utbygging det hyttene individuelt kan tilpasses tomt og terreng, både gjennom plassering, utforming, takform og fundamentering. Behovet for fyllinger og skjæringer på tomten ønskes minimert, mest mulig at de naturgitte kvalitetene ønskes bevart, derfor er det åpnet for å bygge på peler. Ved å minimere behovet for fyllinger vil også gjennomsnittlig planert terreng rundt hyttene bli lavere, derigjennom behovet for en noe høyere byggehøyde. Møne og gesimshøyde er satt lik slik at det er mulig å bygge med flate tak. Gjennom dette ligger det til rette for å få til spennende hytter med gode kvaliteter som ikke ødelegger naturtomtene, men som utnytter de kvaliteter som terreng, orientering og vegetasjon gir. Byggesøknaden må dokumentere hvordan dette oppfylles, og vise en stedstilpasning og en terrengbehandling som ivaretar og utnytter områdets kvaliteter.

Det stilles i bestemmelsene krav til utforming, det er et ønske at bebyggelsen skal passe godt inn i terrenget og omgivelsene. Kledning av vegger og tak skal fortrinnsvis utføres i naturmaterialer.

Taktekking skal utføres med materialer som gir en mørk og matt fargevirkning, eventuelt kan man benytte torvtak. Skarpe og lyse farger, store kontraster og blanke materialer skal unngås. Det stilles i tillegg krav om at det ved søknad om tiltak skal dokumenteres hvordan bebyggelsen er tilpasset tomt gjennom plassering, orientering, form og fundamentering.

Boligmiljø/ bokvalitet Ny bebyggelse plasseres slik at det oppnås gode utsiktsforhold, og solforhold som ellers i Svartvika.

Grunneier har fått tillatelse til felling av skog, noe som både sikrer utsikt for nye tomter, men også bedrer forholdene for rekreasjon i området.

I tillegg til areal på egen tomt er det avsatt areal til felles grønnstruktur i tilknytting til en av områdets parkeringsplasser. Her kan det opparbeides fellesareal med benker. På den tilgrensende parkeringsplassen skal det avsettes minimum 2 p‐plasser for gjester.

Parkering For felt FF1 og 2 og FF7‐9 er det kjøreadkomst fram til eiendommene. Det er avsatt felles parkeringsplasser for de hyttene som ikke har umiddelbar veiforbindelse og parkering på egen eiendom For felt FF3‐6 er det satt av parkering ved PP3, og for felt FF10 er det satt av felles parkeringsplass ved felt PP4.

PP1 er felles for LS1 og 2, gnr/bnr. 242/3 (13), 242/20 og 242/32. PP2 er felles for gnr/bnr. 242/3 (13), 242/26 og 242/46.

På felt PP3 er det i tillegg stilt krav til minimum 2 gjesteplasser.

5.2.3 Småbåtanlegg Eksisterende småbåtanlegg utvides med 2,2 daa utover i sjøen. Det åpnes ikke for nye tiltak på land. I tillegg er marinaen vridd 15 grader mot vest for å:      

Tryggere innseiling på lavt vann pga. dypere vann der båtplassene er planlagt Tryggere inn- og utseiling da moloen vil beskytte bedre fra vær fra vest • Bedre beskyttelse mot isoppsamlinger vinterstid Vil bidra til økt kvalitet på stranda for allmenn ferdsel da båtene vil ligge lengre fra strandkanten og dominere mindre fra stranda • Vil bli mindre dominerende for hytteeiendommen 242/22 • Bedre geologiske forhold for steinmolo da det er berggrunn i dette området

16

Anlegget er per i dag omsøkt til 20 plasser, etter omregulering åpnes det for inntil 40 båtplasser.

Anleggets forventes å ha kapasitet til å sikre båtplasser for Svartvikta hyttefelt og fritidseiendommer regulert i reguleringsplanen for Undlien nordre.

5.2.4 Naust Det er tre eksisterende naust i området. Disse avsettes med eget formål slik at de skal kunne restaureres til tilnærmet samme form og uttrykk. Det gis føringer for materialbruk og farger.

Bygningene skal ikke innredes til varig opphold eller overnatting.

5.2.5 Kjøreveg Veger skal anlegges som vist på plankart. Vegene skal anlegges med minst mulig terrenginngrep. Viste veger og stikkveger inne på tomtene skal omsøkes i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak.

Avkjørsler er markert med adkomstpiler på plankartet. Adkomsten tillates juster iht. detaljprosjektert veg/tomt.

For KV1 skal sjøbekk og Undlifossen ivaretas ved vegbygging.

Alle veger reguleres som private, med unntak av F_KV6, som er felles for felt FF7‐10.

5.2.6 Parkeringsplasser Det er regulert inn 3 felles parkeringsplasser, for tomter med vegadkomst skal parkeringsplasser inne på tomtene omsøkes i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak.

Per i dag er det anlagt en felles parkeringsplass ved Øverplassen, denne er felles for småbruket og andre eksisterende hyttetomter i området. For å sikre parkering for disse eiendommene etter utbygging er PP1 felles for LS1 og 2, gnr/bnr. 242/3 (13), 242/20 og 242/32. PP2 er felles for gnr/bnr.

242/3 (13), 242/26 og 242/46 PP3 er felles for FF 3 – 6. Det skal avsettes minst 2 gjesteparkeringsplasser ved felt PP3. PP4 er felles for felt FF 10 5.2.7 Annen veggrunn – grøntareal For å sikre tilstrekkelig areal for opparbeiding av veger er annen veggrunn regulert for å ha grøntareal, veggrøft, skjæringer, fyllinger og snøopplag. Det tillates avkjørsler til eiendommer og fellesareal over arealet. Der det er hensiktsmessig/mulig skal grøftene opparbeides som «usynlige grøfter». Dette gjelder i hovedsak der dette berører fritidstomter. Usynlige grøfter er en grøft som leder vann videre, men fylles med rør og drenerende masser. En usynlig grøft vil framstå som gruslagt areal.

5.2.8 Grønnstruktur Området i tilknytting til felles parkering (f_SPP3) avsettes til grønnstruktur som er tenkt som for hele Svarvika, det kan oppføres fellesareal med benker og lekeapparater i området.

5.2.9 Turveg Turvegene kan benyttes som adkomstveg til hyttetomter. Traseen tillates brukt som anleggsveg i byggefasen. Mindre justeringer av trase tillates for å tilpasse vegen til eksisterende trase og terreng.

Når byggeperioden er ferdig skal traseen istandsettes som tursti.

Deler av arealet som nå reguleres til turveg (GT1 og GT4) benyttes som turveg/snarveg i dag, men arealet er ikke regulert eller sikret i plan. Dette omfatter blant annet deler av traseen ved GT1 som er rapportert benyttet til motorisert rullestol. Planen sikrer at traseen sikres for framtida, og at 17

aktiviteten kan videreføres. GT4 sikres som turveg slik at gående skal ledes til småbåthavna/stranda langs turvegen framfor langs bilvegen. Det at turvegene kan benyttes som anleggsveger kan bidra til å redusere ulempene som økt trafikk kan ha for eksisterende hytter i området. Grunneier av eiendommen 242/8 (forlengelse av GT4 fram til kjøreveg) har imidlertid motsatt seg etablering av anleggsvei over hans eiendom.

5.2.10 LNFR For å ivareta allmennhetens interesser settes området mot sjøen og hele 100 m‐sonen av til videre LNFR med mulighet for tilretteleggelse for friluftsliv. Dette for at den eksisterende kjerrevegen skal kunne videreføres/opprettholdes både som nytteveg for tiltak i landbruket, men også til friluftsbruk, som er den mest utstrakte bruken per i dag.

Normal drift/skjøtsel av skogen tillates, men det kan det ikke settes i verk tiltak som hindrer allmennhetens ferdsel langs turvegen eller bruk av området som friluftsområde. Det tillates etablert tursti, benker, grillplass eller andre tiltak som tilrettelegger for allmennhetens adgang til og bruk av området.

Innenfor felt L6 tillates det oppført vann‐ og avløpsanlegg/minirenseanlegg. Anlegget må ikke komme i konflikt med turveg gjennom området, og må plasseres utenfor 100 m‐sonen mot sjø.

5.2.11 LNFR areal for spredt bolig, fritids‐ eller næringsbebyggelse Det skilles ut areal for småbruket og det gis bestemmelser som sikrer at bebyggelsen kan vedlikeholdes og eventuelt gjenoppbygges. Formålet er i tråd med kommuneplanens arealdel, og sikrer at dagens bruk til fritidsbolig kan videreføres. Samtidig er formålet fleksibelt om det senere ønskes å bruke arealet til landbruksformål.LS2 er tilleggsareal til småbruket på LS1.

5.2.12 Landbruksformål Eksisterende landbruksareal avsettes til landbruksformål for videre drift.

5.3

Tilknytning til infrastruktur

Energiforsyning Svakstrøm for hyttene kan etableres fra eksisterende ledningsnett inn til området. Grunneier er i kontakt med NTE for befaring og videre avtaler om flytting av eksisterende trafo. Videre avtaler ang. energiforsyning gjøres i forbindelse med byggesak. Nye kabler er tenkt plassert i grunnen.

Vann og avløp Vann I forbindelse med utbyggingen skal det etableres anlegg for drikkevannsforsyning.

Det må etableres en eller flere fjellbrønner avhengig av mengde og kvalitet. Brønnen(e) skal plasseres slik at de ikke blir påvirket av det planlagte utslippet. Det skal etableres ledningsnett som forsyner hyttene i planområdet med godt vann og nok vann. Drikkevannsanlegget med brønner skal bygges og driftes i samsvar med drikkevannsforskriften.

Avløp De foreslåtte løsningene for avløpsrensing er basert på befaring og erfaring fra lignende anlegg og er vurdert å være den enkleste og mest driftssikre løsningen, ut fra en kost/nytte ‐ betraktning og miljø.

Hensynet til resipienten gjør at det anbefales å etablere et kjemisk/biologisk renseanlegg. Renset avløpsvann ledes deretter til etterpolering/infiltrasjon i stedlige masser nedstrøms eller via sjøledning ut i Lofjorden. For håndtering av renset avløpsvann blir det lagt opp til 2 alternative løsninger: 18

1. Etterpolering i stedlige masser nedstrøms renseanlegget. Her er man avhengig av at de stedlige massene er egnede og har tilstrekkelig hydraulisk ledningsevne for å transportere vekk det rensede vannet fra renseanlegget. Befaring med kartlegging av massenes egnethet vil bli utført på et senere tidspunkt.

2. Utslipp til sjø med ledning fra renseanlegg og ut i Lofjorden. Om man ikke finner egnede løsmasser for etterpolering, vil dette være et godt alternativ. Her er man avhengig av å kartlegge strømningsforholdene i fjorden samt dybder slik at det rensede avløpsvannet blir transportert videre ut i Åsenfjorden og Trondheimsfjorden.

Endelig løsning må avgjøres i forbindelse med byggesak, og det må søkes om utslippstillatelse før tiltak settes i verk.

Nye VA‐ledninger legges i hovedsak langs nye veger. Det stilles krav til at alle nye hytter skal tilknyttes minirenseanlegg. Endelig plassering og omfang av anlegg avklares i byggesak.

5.4

Trafikkløsning

5.4.1 Trafikkløsning Planforslaget legger til rette for etablering av 21nye hyttetomter langs adkomstvegen. Alle de nye hyttetomtene får adkomst fra adkomstvegens vestlige forgrening fra krysset ved Skjesolvegen 234.

Ny adkomstveg er prosjektert som 1‐feltsveg med bredde 3,5 m og maksimal stigning 10%. Vegen og kryss er dimensjonert for Lastebil med kjøremåte C. Vurdering av alternative løsninger for adkomst er beskrevet i vedlegg 6. a), og gjengitt i kapittel 6.5.

Det det er anlagt møteplasser langs vegen med maksimal avstand 250 m. Møteplassene er utformet ved at kjørebanen er utvidet til 6 m over en lengde på 20 m med 15 m overgangsstrekning til hver side. Avkjørsler og kryss langs vegen kan også benyttes som møteplasser. Det bør være fri sikt mellom møteplassene.

Normalprofil for adkomstvegen med og uten møteplass er vist på følgende tegning (se vedlegg 6. b)).

Figur 9 Utsnitt av tegning TF001 ‐ Normalprofil for ny adkomstveg

Vegtraseen legges om ved Undlien Nordre og ved noen eksisterende hyttetomter i området.

Tilgjengeligheten for gående og syklende vil være lik dagens situasjon, langs adkomstveger. I tillegg sikres snarveger i området som turveg i planforslaget. Dette kan bidra til å styre nye beboere til å benytte turvegene som snarveger fremfor å ferdes til fots langs kjørevegen.

Alle eksisterende veger videreføres som private, vegrett må ordnes privatrettslig. Kun F‐KV6 reguleres som privat. Denne vegen er felles kun for tomter med avkjørsel fra vegen.

19

Planens bestemmelser stiller krav til at nødvendige anlegg, inkludert atkomstveg, stier og parkering, skal være etablert før bebyggelsen tas i bruk dette er nærmere spesifisert i rekkefølgebestemmelsene.

5.5

Planlagte offentlige anlegg

Ingen 5.6

Miljøoppfølging

Planens bestemmelser stiller en rekke krav til utvikling av området. Med søknad om tiltak skal det følge en plan for beskyttelse av omgivelsene i bygge‐ og anleggsfasen. Det stilles også rekkefølgekrav som sikrer at nødvendige tekniske anlegg skal oppføres før det gis brukstillatelse for fritidsboliger.

5.7

Universell utforming

Det stilles ingen krav til universell utforming i planforslaget. Eksisterende turstier i LNF områder kan videreføres, og det er tatt inn bestemmelse som sikrer at det ikke gjennomføres tiltak som hindrer allmennhetens ferdsel i området. Deler av eksisterende turveg reguleres inn som turveg (adkomst til hytter).

5.8

Uteoppholdsareal

Det avsettes areal til grønnstruktur ved felles parkering (f_ PP3).

Dagens marina har noe fellesområde på land, utover det er det lite på fellesområder i området per i dag. Planens avsetter noe areal som er tenkt som felles oppholdsareal for hele området. Det kan etableres benker og lekeareal i området. I den tilgrensende parkeringsplassen stilles det krav til minimum 2 gjesteparkeringsplasser. Disse kan benyttes som utfartsplasser. Utover den avsatte grønnstrukturen gis LNFR‐områdene bestemmelser som sikrer allmennhetens friluftsinteresser i området. Det åpnes også for at det kan tilrettelegges for friluftsliv innenfor LNFR‐områdene, og det er presisert at det ikke kan settes i verk tiltak som hindrer allmennhetens ferdsel langs turveger eller bruk av området som friluftsområde.

Eksisterende turveger ivaretas ved at de til dels reguleres inn (GT1) og til dels ved at det sikres i bestemmelser til LNFR områdene. Det stilles ingen krav til tilgjengelighet i områder avsatt til grønnstruktur.

5.9

Krav om utomhusplan og rekkefølgebestemmelse

Det stilles i planens bestemmelser krav til at det skal leveres situasjonsplan ved søknad om tiltak.

Det stilles i planens bestemmelser krav til at nødvendige tekniske anlegg for vann, avløp, energiforsyning, og kommunikasjon skal være etablert før bebyggelsen tas i bruk.

5.10

Kulturminner

Det er tatt inn bestemmelse som sikrer stans i arbeid dersom kulturminner påtreffes under anleggsarbeid.

5.11

Renovasjon

Renovasjon løses som for eksisterende hytter i området, ved hytterenovasjon (container) ved Djupvikvegen.

20

5.12

Avbøtende tiltak/ løsninger ROS

Avbøtende tiltak er innarbeidet i planens bestemmelser. Det går i hovedsak på terrengtilpasning og omlegging av veger.

6

Konsekvensutredning

En oppsummering av konsekvensene ved gjennomføring av tiltaket viser at tiltaket samlet sett vil ha liten til middels negativ konsekvens for nærmiljøet. De negative konsekvensene er i hovedsak knyttet til at det medgår noe jordbruksjord og at friluftslivet blir mindre usjenert enn før tiltaket. For naturmangfold er tiltaket vurdert til å ha ubetydelig konsekvens, og for landskapet er konsekvensen ubetydelig til lite negativt.

Konsekvensutredningen er utført på planforslaget slik den ble innsendt til 1. gangs behandling. Til andre gangs behandling er vegene lagt om ytterligere, og man tar ut mindre jordbruksjord. Følgelig kan man argumentere for at konsekvenser for nærmiljø og naturressurser er noe mindre negativ enn ved første behandling. Planen leveres uten revisjon av konsekvensutredningen, da det vurderes slik at den samlede konsekvensen vil havne i samme kategori (liten til middels negativ). Det vurderes likevel som positivt at det medgår mindre jordbruksjord til omlegging av veg.

Tabell 1 Oppsummert verdi, omfang og konsekvens for de utredete tema

Konsekvenser for Landskap og terreng

Verdi Middels til stor

Omfang Lite til intet negativt omfang

Nærmiljø og friluftsliv

Middels

Naturmangfold Naturressurser

Stor verdi Middels

Samlet

Middels

Lite til middels negativt Intet Liten til middels negativ Liten til middels negativ

6.1

Konsekvens Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/‐).

Liten til middels negativ (‐/‐‐) Ubetydelig Liten til middels negativ (‐/‐‐) Liten til middels negativ (‐/‐‐)

Landskap/visuelle konsekvenser

Vedlegg nr.

8. KU ‐ Landskap

Utredning Temautredning – Landskap og terreng

Datert 15.1.2018

Konsulent PLAN arkitekter

Metode PLAN arkitekter har gjennomført en konsekvensutredning av planlagt fritidsbebyggelse og omlegging av veger i Svartvika. Konsekvensutredningen er gjennomført i tråd med Vegvesenets håndbok V712.

Det er foretatt befaring i området med fokus på landskap og terreng.

Resultater Influensområdet omfatter et utstikkende nes i Lofjorden med en tydelig bukt (Svartvika) i vest og en tilsvarende bukt (Fætten) med elveutløp i øst. Undlimarka ligger som en massiv fjellformasjon i vest, mens østover preges området av kulturlandskap og jordbruksområder. Området som er vurdert og verdisatt (influensområet) er avgrenset av fjorden i nord og av skogkledde terrengformasjoner i øst og vest. I sør er grenset satt der tiltaket ikke lenger vil påvirke landskapet. Gården Undlien Nordre er tatt inn i området fordi den berøres av vegomlegging og er en viktig identitetsskaper i området.

21

Landskapsmessig preges området av Lofjorden i nord, de sentrale områdene med åpen åker og de omkringliggende kraftige fjellformasjonene i sør og vest. Fritidsbebyggelsen er tilstedeværende men ikke dominerende, totalt sett oppleves det sentrale området som et åpent naturpreget kulturlandskap med spredt bebyggelse. De skogkledte avrundede fjellformasjonene på andre siden av Åsenfjorden danner et sammenhengende rolig bakteppe for landskapet. Langøya, med sin bebyggelse, er synlig men ikke dominerende.

Influensområdet er delt inn i to delområder som har ulikt preg. Delområde 1 omfatter skogsområdene i vest og sørvest, dette er et typisk naturpreget område med delvis tett barskog.

Delområde 2 omfatter de åpnere områdene med dyrkamark og hyttebebyggelse, dette er et spredtbygd område.

Det som har utpekt seg som viktige elementer å ivareta i landskapet er i hovedsak knyttet opp mot områdets topografi og naturverdier. Det er -

Sjøen og strandsonene Kraftig terrengrygg i øst Kraftig terrengrygg i vest Utløp og elveoset for elva i øst (Fætten) Mindre koller med spredt vegetasjon som romdannere

Samlet vurderes landskapet til å ha middels til stor verdi for landskapsbildet.

Tiltaket vil i liten grad påvirke åkerlandskapet i sørvest, ved Undlien Nordre.

Vegjusteringen videre nord‐ og østover medfører noe terrenginngrep, spesielt inn mot den kraftige nord‐sørgående terrengryggen, men det er kun i de nedre deler at denne blir berørt og disse inngrepene vil relativt raskt gro til igjen. Hogst i forbindelse med vegbygging og hyttebygging er det som vil danne det mest synlige tiltaket, spesielt i byggetida. Etterhvert vil tomtene gro til og uttrykket blir mer likt det som er dagens hyttefelt, og slik sett ikke fremmed i området. Svartvika og skogen ovenfor denne er en kraftig vegg i dag, dersom denne åpnes noe opp i forbindelse med tiltaket vil det kunne oppleves som positivt for opplevelsen av Svartvika.

Med unntak av 2 tomter vi ikke tiltaket berøre de områder som er angitt som viktige, de kraftige terrengformene og landskapsrommene forblir uberørt, sjøen og strandsonen berøres ikke og heller ikke elvedeltaet Fætten.

Tiltakenes skala vil være dempet og godt tilpasses dagens landskap og bebyggelse, det er snakk om mindre hyttebygg med samme skala og uttrykk som dagens bebyggelse.

Tiltakets skala, omfang av inngrep og uttak av landskapsverdier gjør at omfanget vurderes å være lite negativt for terrengforhold, landskap og fjernvirkning. Det vil være en noe større negativ konsekvens i og umiddelbart etter byggeperioden, men omfanget vil relativt raskt avta over tid. En åpning av tette skogsområder kan oppleves som positivt for landskapsopplevelsen og kan gjøre viktige terrengformasjoner tydeligere, samtidig som utsikten fra området bedres.

Samlet vurderes utbygging iht. foreslått plan å ha lite til intet negativt omfang for landskapsbildet.

Tiltaket vil i liten grad gripe direkte inn i formasjoner som vurdert til å ha betydning for landskapets karakter. Utbyggingen vil ha karakter av spredt bebyggelse med innslag av vegetasjon. Deler av området vil i noen grad miste sitt rene naturpreg og vil gli mer over i spredt bebygd område, men dette oppfattes ikke som spesielt negativt.

22

Ut i fra tiltakets omfang og områdets verdi settes den samlede konsekvensen til å være ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/‐).

6.2

Nærmiljø og friluftsliv

Vedlegg nr.

9.

Utredning KU – Friluftliv og naturressurser

Datert 16.1.2018

Konsulent Rambøll

Metode I arbeidet med konsekvensutredningen benyttes Statens vegvesens metodikk beskrevet i håndbok V712 – Konsekvensanalyser (2014), samt Miljødirektoratets håndbok 18 – friluftsliv i konsekvensutredninger (2001). Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensutredningen er en forventet utvikling i henhold til 0‐alternativet, dvs. dagens situasjon.

For å vurdere områdets verdi, ser en på

 Bruken av området  Om landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av betydning, og hvor stor denne betydningen er  Hvor godt området er egnet for enkeltaktiviteter som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet  Om området inngår i en større, sammenhengende grønnstruktur av verdi, eller fungerer som korridor/adkomst mellom slike områder  Området som symbolverdi For å vurdere planens omfang for nærmiljø og friluftsliv, ser man på:    

Påvirkes områdets bruksmuligheter Påvirkes området attraktivitet og opplevelseskvaliteter for ferdsel, aktiviteter og opphold Påvirkes tilgjengelighet til viktige målpunkt for gående og syklende Påvirkes områdets identitetsskapende betydning.

Som grunnlag for vurderingene benyttes informasjon fra lokale informanter, befaring og kjent, offentlig registrert kunnskap om området.

Resultater Området er et lite, ganske avgrenset areal ned mot sjøen, og består overveiende av skogsmark, barskog og noe lauvskog i et forholdsvis sterkt kupert terreng. Det er på denne måten i mindre grad egnet som friluftsområde siden det generelt er noe vanskelig å ta seg frem i. Det går imidlertid flere stier innenfor området, og en skogsbilveg eller kjerrevei gjennom området. Dette medfører at området egner seg godt til kortere gåturer i friluftssammenheng, og øker den lokale verdien til området for friluftslivet. Det er også mulig å gå en rundtur langs eksisterende turveier og stier.

Stiene er først og fremst fine ferdselsårer/turveger for dagens hytteeiere og beboere i området.

Området har også noen muligheter for bær og soppsanking. Åsenfjorden utmarkslag jakter elg og rådyr innenfor området og det kan antas å ha en viktig funksjon i denne sammen heng selv om arealet er noe begrenset, og i ytterkanten av kjerneområdet til viltet.

Svartvika er oppgitt å være en lokalt kjent badeplass og benyttet av lokalbefolkningen til båling og utfart i noen grad. Utover dette virker området å være lite kjent som bade eller friluftsområde i kommunen eller regionen. Det er forholdsvis bratt ned mot sjøen, og strandsonen er for en stor del knausete og bratt nedenfor tenkt hytteplassering slik at det er lite ferdsel langs strandsonen.

23

Strandsonen er generelt kupert og bratt i regionen og lite egnet som friluftsområder. Svartvika har en forholdsvis urørt beliggenhet og god adkomst, og er egnet til utfart og friluftsliv med en smal grusstrand. På grunn av beskrivelsen over vurderes verdien til området som middels for friluftslivet.

En tilrettelegging i Svarvika her vil i all hovedsak være positivt og kunne føre til økt bruk. Bebyggelse, adkomstveier og infrastruktur til hytteeiendommene vil være negativt for den andre bruken av området som er omtalt. Anleggsperioden med opparbeidelse av vei og kjøring av materiale og utstyr til hyttene for bygging vil være forstyrrende over en tid i varierende grad.

Omfanget av tiltaket vurderes til å være lite til middels negativt.

Levanger kommune er kategorisert som en kommune med stort press på områdene i strandsonen. Åsenfjorden er et område med spesielt mange fritidsboliger og høyt utbyggingspress i den sammenheng. Mange av de mer sjønære områdene er bebygget med hytteeiendommer, og oppleves av mange som negativt. Svartvika er en av de forholdsvis få mer urørte strandområdene som egner seg til bruk for allmenheten i kommunen. En utbygging av området vil kunne privatisere dette området i større grad enn i dag.

Konsekvens vurderes som Liten ‐ Middels negativ konsekvens (‐/‐‐) 6.3

Naturmangfold

Vedlegg nr.

7

Utredning Konsekvensutredning naturmangfold

Datert 15.1.2018

Konsulent Rambøll

Metode Rambøll har utført en konsekvensutredning på temaet naturmangfold i forbindelse med planer for hyttefelt ved Lofjorden i Levanger kommune.

Vegvesenets håndbok V712 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, feltundersøkelser, omfangsvurdering og konsekvensutredning.

Geografisk er arbeidet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, og disse til sammen utgjør utredningsområdet.

Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper og vilt fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Verdiskalaen som er brukt går fra; ingen relevans, via liten, middels og stor verdi for temaet. Omfanget av tiltaket for flora og fauna, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala ‐ fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Til sist er konsekvensene utredet etter en nidelt skala, ut fra en sammenstilling av verdier og vurdering av omfang. Det er i tillegg foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket.

Resultater Det ble registrert 5 naturtypelokaliteter etter håndbok 13 om kartlegging av biologisk mangfold. Av de 5 naturtypelokalitetene var det to lokaliteter med kalkbarskog (lokalitet 1 og 2), to lokaliteter med strandeng og strandsump, (lokalitet 3 og 4) og en lokalitet med bløtbunnsområder i strandsonen (lokalitet 5).

24

Det er gjort en rekke observasjoner av ærfugl i Lofjorden. En finner imidlertid ikke tegn til at den hekker i området. Observasjonene er ikke gjort i hekketiden, men en kunne ikke finne spor etter hekking av ærfugl i planområdet. Det er også gjort sporadiske observasjoner av alke og horndykker i nærheten, men uten at disse har området som viktig funksjonsområde.

Fylkesmannen opplyser om skjermede arter i nærheten. Områdene er vurdert å ligge utenfor tiltakets influensområde.

Planområdet er fra før sterkt påvirket av hytteområder, intensiv gårdsdrift og skogplanting. Tiltaket vil ikke påvirke viktige landskapsøkologiske sammenhenger.

Det er registrert to ferskvannsforekomster i vann‐nett innenfor influensområdet. Dette er et bekkefelt med ID125‐82‐R (Små bekker i Levanger med utløp til Åsenfjorden) og en marin forekomst med ID 0320041100‐2‐C (Åsenfjorden). Økologisk tilstand i bekken er vurdert til å være «God», basert på påvirkningsanalyser. En kjenner ikke til at det er foretatt biologiske eller kjemiske analyser av forekomsten. Tilstand god gir verdi «Stor» etter metodikken i håndbok V712. Også den marine vannforekomsten har økologisk status «God», og får derfor verdi «Stor» etter hb V712. Bekken fører ikke anadrom fisk da det ligger et absolutt vandringshinder like ovenfor utløpet.

Naturverdiene i utredningsområdet er samlet vurdert til å ha Stor verdi.

En utbygging av området til hyttefelt vil ikke påvirke noen av de registrerte lokalitetene direkte. Vi tror heller ikke at en generelt større ferdsel i området vil ha noen negativ påvirkning av betydning for lokalitetene. Det er ingen registrerte arter, verken planter eller dyr, som man med rimelig grunn skulle tro får en negativ påvirkning.

Den planlagte endringen av vegen ned mot sjøen vil gjøre inngrep i en bekk over en kort strekning like ovenfor en foss. Strekningen vil i seg selv ikke ha noen vesentlig betydning for fisk, og på grunn av fossen er det ingen anadrom fisk langs strekningen. Anleggsarbeider langs bekken vil kunne føre til forhøyede nivåer av partikulært materiale i vannet nedenfor tiltaksområdet.

Enkle installasjoner i strandlinjen vil ikke påvirke økologisk status for vannforekomsten Åsenfjorden.

En noe utvidet småbåthavn vil heller ikke ha noen betydning for registrerte naturverdier eller vannforekomsten.

En vurderer omfanget for registrerte naturverdier til å være «Intet».

Ut i fra tiltakets omfang og områdets verdi settes den samlede konsekvensen til å være ubetydelig (0) Vurdering i forhold til utredningskrav i naturmangfoldloven § 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.»

Vi mener kunnskapsgrunnlaget for dette prosjektet er godt for vegetasjon generelt, men svakere for sopp. Det er også noe svakere for vilt.

25

§ 9 Føre‐var‐prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.

Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.»

Vi finner det ikke nødvendig å anvende føre‐var‐prinsippet i denne konsekvensutredningen. § 10 Økosystemtilnærming og samla belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Tiltaket er planlagt nær eksisterende infrastruktur og bebyggelse, og vil ikke i vesentlig grad fragmentere viktige funksjonsområder for vilt eller biotoper for sjeldne arter. § 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.»

Avbøtende tiltak vil i mange tilfeller føre til ekstrakostnader for tiltaket. Selv om det ikke er registrert viktige naturverdier i utbyggingsområdet som skal avgrenses etter metode i håndbok 13, så finnes det krevende vegetasjon i området, og den er verdt å så langt som mulig å ta vare på. Det betyr at man bør bestrebe seg på å beholde naturlig vegetasjon fremfor å lage hageanlegg rundt hyttene. På den måten begrenser man også muligheten for spredning av uønskede fremmedarter i området. § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.»

Det kreves at en både under anleggs‐ og driftsfasen bruker mest mulig skånsomme metoder og maskiner, slik at utbyggingen ikke gjør mer skade enn det som er nødvendig. Dette innebærer også utførelse/realisering av avbøtende tiltak, samt at anleggsfasen må planlegges slik at den ikke påfører naturverdier unødvendige skader.

6.4

Naturressurser

Vedlegg nr.

9.

Utredning KU – Friluftsliv og naturressurser

Datert 16.1.2018

Konsulent Rambøll

Metode Utredningsmetodikken tar utgangspunkt i Statens vegvesens veileder V712. Utredningstemaet omfatter blant annet jordbruk, skogbruk, reindrift, fiske, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser.

Vurderingene av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet, og både de direkte og indirekte virkninger. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen.

Analysen av landbruk skal belyse tiltakets virkning for dyrka jord. Temaet avgrenses til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for landbruket.

Analysen av landbruk skal belyse tiltakets virkninger for produktivt skogsareal. Temaet avgrenses til de fysiske omgivelsene, altså hvordan endringene svekker eller bedrer de fysiske forholdene for landbruket. Det kan bli aktuelt å dele opp utredningene i hensiktsmessige delstrekninger.

For å vurdere skogområdenes verdi, kartlegges: 26

 

Skogens bonitet, dvs. skogmarkens produksjonsevne. Jo høyere bonitet, jo bedre produksjonsevne har skogsmarka.

Driftsforholdene.

Resultater Eiendomsstrukturen langs denne delen av Åsenfjorden er forholdsvis mye oppstykket på grunn av det kuperte terrenget, der eiendommene går i relativt smale teiger mellom høydedrag og koller.

Driftsforholdene er med andre ord jevnt over begrenset på grunn av kupert terreng og lite løsmasser i området. Området fra Svartvika og utover har nesten ingen dyrka mark.

Skogområdene har gjerne lavere bonitet på kollene og midlere bonitet i mellomliggende områder.

Jevnt over er skogen mindre drivverdig i ytre del av Åsenfjorden på grunn av bonitet og topografi. Det er også lommer med skog av høy og midlere boniteter som er mer drivverdig.

Det er registrert 2 grunnvannsbrønner i området. Et av dem forsyner to‐tre hytter med vann. Utfra plankartet og kartet over lokalisering av brønnene synes de ikke å bli berørt av utbyggingen.

Det er ikke registrert noen viltforekomster innenfor området i naturbasen (miljødirektoratet).

Området inngår som del av et viltområde/jaktområde for Åsenfjorden utmarkslag. Utbygging av området vil føre til bortfall av mindre jaktområder. Utøvelsen av jakt innen hele området kan foregå videre i andre deler av området.

Området består av tynnere havavsetninger over berggrunnen. Deler av det har også tynne torvdekker. Verdien av løsmassene i området er således begrenset. Det er ingen løsmasser som synes være relevante for drift i området.

Samlet er naturressursene i området vurdert til å ha middels verdi.

Utfra plankartet er storparten av hyttene og adkomstveier lokalisert utenom jordbruksarealene i området. Det er bare relativt små arealer med dyrka mark som synes å bli berørt. Dette er noe usikkert sett utfra plankartet og kartet over dyrka mark (figur 8). Planansvarlig opplyser at omlegging av vegen ved gården tar 747 m2 dyrkamark Omlegging av veg ved småbruket tar 420 m2 dyrkamark.

Utfra samlet jordbruksareal i området vurderes omfanget som relativt lite.

Dersom 23 hytteeiendommer bygges ut med adkomstveier vil noe av skogen gå tapt. Utfra plankartet er dette trolig små arealer, men en må anta at skogen ikke kan utnyttes i samme grad som tidligere på og rundt eiendommene Tabell 2Sammenstilling naturressurser

Skog/Landbruk

Verdi

Jordbruk

Stor

Skogbruk

Omfang

Konsekvens

‐/‐ ‐

Liten

Lite‐ Middels negativt Lite negativt

Georessurser

Liten

Lite negativ

‐

Drikkevann

Liten

Lite negativ

‐

Samlet

Middels

Liten‐ Middels negativt

‐

‐/‐ ‐ 27

6.5

Veg og vegtekniske forhold /trafikksikkerhet

Vedlegg nr.

6. a)

6. b)

Utredning KU – Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Tegningsliste – Svartvika hyttefelt

Datert 12.1.2018

3.1.2018

Konsulent Asplan Viak

Asplan Viak

Asplan Viak har vurdert alternativer for adkomst til feltet fra fylkesveg 103. Det er vurdert to alternative traséer for ny adkomstveg i planområdet. Det er også prosjektert omlegging av eksisterende adkomstveg på deler av traséen. Asplan har videre utarbeidet tekniske detaljplaner for veger samt vurdert konsekvenser av vegtraseendringer.

Eksisterende adkomstveg vestover fra krysset ved Skjesolvegen 234 inn til planområdet har svært krapp horisontal‐ og vertikalkurvatur med stigning over 12%. Vegen ligger tett inntil eksisterende bebyggelse og er ikke egnet for lastebil. Det er i planprosessen derfor vurdert to alternative vegtraséer for adkomst de nye hyttetomtene i planområdet.

Alternativ1: I dette alternativet er traséen for adkomstvegen til planområdet lagt til nordsiden av eksisterende bebyggelse, først langs tidligere regulert adkomstveg i detaljregulering for Undlien Nordre og deretter over jordbruksarealet nord for eksisterende adkomstveg.

Plan‐ og profiltegninger for alternativ 1 for adkomstvegen er vist på tegning TC301 (vedlegg6. b)).

Vegen er prosjektert med lengdefall inntil 10%. Traséalternativet ligger delvis på jordbruksareal i profil 0‐200. Jordbruksarealet blir redusert med omtrent 1,5 daa som følge av den nye vegtraséen.

Figur 10 Ny veggeometri for alternativ 1 med AR5‐data som underlag. Gult areal er jordbruksareal.

Alternativ 2 Dette alternativet omfatter utbedring av eksisterende adkomstveg ved å utvide vegen og forbedre vertikalkurvaturen. Traséen er også lagt lengre unna bebyggelsen i Skjesolvegen 260, 262 og 286. Fra profil 230 til 380 (Se vedlegg 6. b, tegning TC01 og TC02)) er traséen flyttet mot nord for å unngå det bratte terrenget langs eksisterende veg, og for å gi plass til tre nye hyttetomter på sørsiden av vegen.

Traséalternativet får stigning inntil 10%, med unntak av strekningen fra profil 10 til 40 der stigningen er i underkant av 13%. Denne stigningen foreslås beholdt uendret da den har kort utstrekning og utbedring vil medføre større skjæringer langs traséen vestover. Traséalternativet ligger på jordbruksareal i profil 240‐340. Jordbruksarealet blir redusert med omtrent 0,5 daa som følge av den nye vegtraséen.

28

Figur 11 Ny veggeometri for alternativ 2 med AR5‐data som underlag. Gult areal er jordbruksareal.

Sammenligning av alternativer Alternativ 1 har begge maksimal stigning 10% langs hele traséen, med unntak av en strekning på 30 m for alternativ 2. Alternativ 2 har omtrent 80 m kortere lengde enn alternativ 1 og benytter 1,0 daa mindre jordbruksareal. Alternativ 1 omfatter også to flere kryssområder enn alternativ 2.

Alternativ 2 går tettere inntil eksisterende bebyggelse i profil 100‐250, men traséens kurvatur legger opp til redusert fart her. På bakgrunn av dette anbefales alternativ 2 som trasé for ny adkomstveg til Svartvika Hyttefelt.

Ved Skjesolvegen 214 (gnr./bnr. 242/8) går adkomstvegen i dag tett inntil eksisterende bebyggelse. I oppstartsfasen av planarbeidet har grunneier ytret ønske om at vegen legges lengre unna bebyggelsen. Videre nordover har vegen lengdefall på inntil 15% som fører til redusert framkommelighet på vinterstid.

For å unngå trafikkøkning gjennom gårdstunet, og for å forbedre stigningsforholdene, er vegen lagt i ny trasé mot nord. Plan‐ og profil for ny trasé er vist på tegning TC101 (vedlegg 6. b)). Vegen har maksimal stigning 10% og breddeutvidelse i kurvene basert på sporingskurver for lastebil. Det er også lagt inn møteplasser i kurvene i kjøreretningen nedover slik at kjøretøy som kommer oppover bakken ikke må stoppe.

Figur 12 Ny veggeometri for omlegging ved Skjesolvegen 214 med AR5‐data som underlag.

29

Ny adkomstveg til planområdet vil få økt bredde på 4 m i forhold til dagens vegbredde på 3 ‐3,5 m.

Dette vil forbedre trafikksikkerheten for myke trafikanter som ferdes langs vegen. Reguleringsplanen vil medføre en trafikkøkning langs vegen på omtrent 40%. Omleggingen av adkomstvegen ved Skjesolvegen 214 vil redusere faren for trafikkulykker ved avkjørselen til gårdstunet.

7 7.1

Virkninger av planforslaget Stedets karakter

Tiltakets skala og omfang av gjør at omfanget vurderes å være lite negativt for landskap og fjernvirkning. Det vil være en noe større negativ konsekvens i og umiddelbart etter byggeperioden, men omfanget vil relativt raskt avta over tid. En åpning av tette skogsområder kan oppleves som positivt for landskapsopplevelsen og kan gjøre viktige terrengformasjoner tydeligere, samtidig som utsikten fra området bedres.

Tiltaket vil i liten grad gripe direkte inn i formasjoner som vurdert til å ha betydning for landskapets karakter. Utbyggingen vil ha karakter av spredt bebyggelse med innslag av vegetasjon. Deler av området vil i noen grad miste sitt rene naturpreg og vil gli mer over i spredt bebygd område, men dette oppfattes ikke som spesielt negativt.

7.2

Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi

Planforslaget har Ingen påvirkning på registrerte kulturminner. Turvegen til Lauvtangen berøres ikke direkte, men det vil komme fritidsbebyggelse nærmere stien enn ved dagens situasjon. Planen sikrer at vegen kan videreføres og vedlikeholdes, og at det ikke kan gjennomføres tiltak som hindrer allmenhetens ferdsel i området. I så måte sikrer planforslaget turvegen for framtida.

7.3

Uteområder

Ingen eksisterende uteområder påvirkes av tiltaket. Det avsettes grønnstruktur hvor det åpnes for å tilrettelegge for fellesfunksjoner (lek og opphold).

7.4

Trafikkforhold

Trafikkforhold er beskrevet i kap. 6.5, se også vedlegg 6. a) og b).

7.4.1 Vegforhold Vegforholdene forbedres ved at man legger om og utvider eksisterende trase. Dette bedrer både trafikksikkerheten med tanke på møteforhold, men også med tanke på utfordringer knyttet til stigningsforhold og vanskelig framkommelighet i området.

7.4.2 Trafikkmengde Planforslaget legger til rette for etablering av 21 nye hyttetomter langs adkomstvegen. Alle de nye hyttetomtene får adkomst fra adkomstvegens vestlige forgreining fra krysset ved Skjesolvegen 234.

Som beskrevet i kapittel 2.2 i vedlegg 6. a) er turproduksjonen til hytter svært sesongavhengig og antas til 1‐2 kjøretøy pr. døgn i høysesongen. Dette gir en total økning i turproduksjonen på 20‐50 kjøretøy pr. døgn i høysesongen, som er en økning på omtrent 40 i forhold til dagens planlagte utnyttelse av området betjent av adkomstvegen.

30

7.4.3 Trafikksikkerhet for myke trafikanter Ny adkomstveg til planområdet vil få bredde på 3,5 m i forhold til dagens vegbredde som varierer mellom 3 ‐ 3,5 m. Dette vil forbedre trafikksikkerheten for myke trafikanter som ferdes langs vegen.

Reguleringsplanen vil medføre en trafikkøkning langs vegen på omtrent 40%.

Omleggingen av adkomstvegen ved Skjesolvegen 214 vil redusere faren for trafikkulykker ved avkjørselen til gårdstunet.

7.5

Barns interesser

Området er ikke rapportert som særlig viktig for barn og unge. Planen sikrer at LNFR områdene videreføres og gis bestemmelser for å sikre friluftslivet. På den måten sikres Svartvika med sine muligheter som rekreasjonsområde for framtida.

7.6

Universell tilgjengelighet

Planforslaget gir ingen endring for universell tilgjengelighet i området. Området er ikke tilgjengelig per i dag, det stilles ikke i planforslaget krav som gjør området mer tilgjengelig.

7.7

Energibehov – energiforbruk

Grunneier er i dialog med NTE om omlegging av luftkabler til jord. Det forventes ingen kapasitetsproblem som følger av utbyggingen.

7.8

ROS

Planforslaget er vurdert til ikke å medføre særskilte negative konsekvenser for miljø og samfunn. Det som framstår som risikoforhold ved utbygging av Svartvika hyttefelt er i hovedsak knyttet til infrastruktur, slik som trafikksikkerhet og håndtering av vann og avløp. Planforslaget gjør utbedringer på eksisterende veger for å øke trafikksikkerheten i området og stiller krav til at nye hytter skal tilknyttes minirenseanlegg.

I tillegg vurderes det som negativt at tiltaket berører dyrkamark.

Komplett Risiko‐ og sårbarhetsanalyse, se vedlegg 5.

7.9

Teknisk infrastruktur

7.9.1 Vann og avløp Renseanlegget er kompakt system, med høy rensegrad hvor den primære rensingen skjer i et lukket system. Renseanlegget skal dimensjoneres for 150 pe og en hydraulisk maksimalbelastning på ca. 20 m³ avløpsvann pr døgn. Reaktoren skal plasseres innenfor planområdet. Renseeffekten av foreslåtte anlegg er nærmere beskrevet i vedlegg 10.

Foreslåtte system er vurdert til å ivareta vann og avløpssituasjonen på en god måte. Det åpnes også for at eksisterende hytter i området kan kobles på nytt anlegg. Dette vurderes som positivt for området, da det er ulike private løsninger per i dag.

7.10

Økonomiske konsekvenser for kommunen

Det forventes ingen økonomiske konsekvenser for kommunen.

7.11

Interessemotsetninger

Fortetting kan medføre interessekonflikt, spesielt mellom de som allerede er etablert i området og grunneiers interesse om en økt utnytting av området. Eksisterende hytteeiere i området kan oppleve 31

det som sjenerende å få økt trafikk og ferdsel i områder. Utbyggingen benytter eksisterende infrastruktur, og bygger ut eksisterende marina fremfor å etablere ny. En satsing på fortetting og utvidelse av eksisterende hytteområder er i tråd med statlige føringer for utvikling av nye hyttefelt.

Samtidig er det positivt at LNFR områder gis mulighet for økt tilrettelegging for friluftslivet, og det må anses som positivt at trafikksikkerheten langs eksisterende veger utbedres.

7.12

100‐meters beltet langs sjøen

Utover en utvidelse av småbåthavnen ut i sjøen tilrettelegges det ikke for tiltak innenfor 100‐meters beltet langs sjøen. Nye bestemmelser for LNFR områdene åpnes for å tilrettelegge for friluftslivet, og å skape mer tilgjengelighet for allmennheten. Tiltaket vurderes dermed til å ikke medføre økt privatisering av 100‐meters beltet.

8

Avveining av virkninger

Under følger en overordnet vurdering av positive og negative konsekvenser av tiltaket.

Positive konsekvenser Negative konsekvenser Økt andel fritidsboliger i tilknytting til eksisterende hyttefelt En satsing på fortetting og utvidelse av Økt andel naboer for eksisterende hyttetomter. eksisterende hytteområder er i tråd med statlige føringer for utvikling av nye hyttefelt.

Omlegging av vegtrase Trafikksikkerhetens bedres på adkomstvegen Omleggingen medfører tap av jordbruksareal. og forbi eksisterende gårdsbruk

Ved innsending til 2. gangs behandling er Trafikksikkerheten bedres forbi eksisterende vegtraseen lagt om slik at det ikke er tap av hyttetomter. jordbruksjord ved den vestre omleggingen. Det medgår noe jordbruksjord til å sikre turveg (mesteparten av denne vegen eksisterer allerede i dag)og parkering for eksisterende hytter. Ved Undlien er traseen uendret.

Tap av LNF‐område – jordbruksareal Økt trafikksikkerhet Tap av jordbruksareal.

Tap av LNF‐område ‐ skogbruk Det kan etableres 21 nye hyttetomter.

Det tas ut produktiv skog.

Planens bestemmelser ivaretar allmenhetens ferdsel og bruk av området som rekreasjonsområde bedre.

9 9.1

Innkomne innspill Innkomne innspill til varsel om oppstart/ høring av planprogram

9.1.1 Harald Nordaune 24.3.2017 Nordaune mener Svartvika er det siste området med utmark i sammenheng med strand de fastboende kan benytte på «sin side» av fjorden. Noraune viser til at Svartvika benyttes som badeplass og til utfarter, og at den oppleves som fri og usjenert. En kvalitet er at adkomsten ikke oppleves som privatisert. Nordaune ønsker å bevare området slik det er.

32

I 1980 ble det anlagt/utbedret en avlingsveg (over gnr/bnr. 242/11) med tilknytting til gamle Løvtangveg. Vegen benyttes av lokale så vel som andre. Nordaune mener vegen er et kulturminne ut i fra lokalhistoriske hensyn.

Nordaune påpeker at planområdet er en del av jaktområdet til Åsenfjorden jaktlag, og at det er viktig område for elg og rådyrs vandring fra Djupvikmarka til Reinsås/Lo marka. Nordaune sier at skogen rundt Svarvika er et hekkeområde for ærfulg (og andre arter), og mener enhver utbygging av området fører til negative og ureverserbare forandringer. Nordaune mener økt trafikk med støy‐ og støvplager vil føre til redusert livskvalitet for beboere langs Skjesolvegen og Djupvikvegen. Nordaune informerer om at han har tillatelse til barmarkskjøring med motorisert rullestol ned til Svarvikstranda.

Forslagsstillers kommentar Innspill og opplysninger ang. friluftsliv og naturmangfold/naturressurser er fulgt opp i konsekvensutredning av planforslaget. Trafikkøkning er omtalt under kapittel 7.1.2.

9.1.2 Nord‐Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) 27.3.2017 NTFK har tidligere signalisert at de burde vært laget en kommunedelplan for å avklare lokalisering og nivå på videre hyttebygging i området Åsenfjorden. Hvis det tillates hyttebygging bør det legges opp til en tettere utbygging inn mot eksisterende bebyggelse framfor å spre hyttene i området. Det bør samtidig legges vekt på landskapsinnpassing og unngå uheldig eksponering.

Avgrensning av planområdet bør gjøres slik at planen avklarer de interesser som berøres eller som bør avklares i tilknytting til foreslåtte utbygging. Planen kunne med fordel gått ned til sjøen og helt ut til neset i øst. Båtplasser bør søkes samlokalisert for å begrense nedbygging av strandsone.

NTFK kan ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk freda kulturminner. NTFK minner om at dersom det påtreffes automatisk freda kulturminner skal arbeidet stanses og NTFK varsles.

Forslagsstillers kommentar Planområdet er utvidet for å inkludere areal til utvidelse av småbåthavn og omlegging av veger.

Landskap og terreng har vært førende for plassering av nye tomter.

9.1.3 Terje Lindseth (eier av gnr/bnr. 242/34) 27.3.2017 Lindseth mener vegen inn til planområdet er av en utforming som ikke kan fungere for den tenkte utvidelsen. Dette fordi de ikke er rom for at to biler kan møtes og fordi det er flere uoversiktlige punkter som kan skape farlige situasjoner når harde og myke trafikanter møtes (Vegen brukes også av turgåere). Lindseth er negativ til at det åpnes for gjennomkjøring i området.

Lindseth sier området er mye brukt til friluft, og at det på fine sommerdager og søndager observeres flere biler i retning badeplassen.

Lindseth opplyser at den eksisterende flytebryggen like øst for Svartvika er bygd, brukt og vedlikeholdt av hans far siden slutten av 70‐tallet. Bryggen er ikke tegnet inn og registrert på eiendommen han arvet i 2009. Lindseth sier han vil hevde eiendom og brukshevd da de har bygd og brukt brygge og naust i snart 40 år. Lindseth mener det er behov for molo der det i dag ligger båter ute på blåser i dag, grunnet trafikk fra båter i fjorden.

Lindseth opplyser at hyttene med gnr/bnr 242/29, 34 og 40 har drikkevann fra brønn i østlig del av feltet.

33

Forslagsstillers kommentar Kjøreveg fram til området er sikret i planarbeidet. Trafikksikkerhet og drikkevannskilde har vært tema i konsekvensutredningen og risiko‐ og sårbarhetsanalysen. Det stilles i planens bestemmelser krav til at berørte drikkevannskilder må sikres eller erstattes for de berørte parter. Innspill og opplysninger ang. friluftsliv er vurdert i arbeidet med konsekvensutredning av planforslaget.

9.1.4 Fylkesmannen i Nord Trøndelag (FMNT) 28.3.2017 FMNT er kritisk til at det skal planlegges for fritidsbebyggelse som berører dyrka jord.FMNT vil ikke ha merknader til at det planlegges for hytter på skogmark i området, men vil ut i fra regionale og nasjonale jordvernhensyn være tydelige på at det ikke kan planlegges for fritidsbebyggelse på dyrka jord. Åsenfjorden er et område med mange fritidsboliger og stort utbyggingspress. Planområdet er en del av et område med noe utstrekning sørover som i dag er lite berørt av inngrep. FMNT vil sterkt fraråde at det gås videre med en planlegging av nytt område for fritidsbeboliger og småbåtanlegg som beskrevet i oppstartvarselet. En videre planlegging og utbygging i 100‐metersbeltet vil kunne medføre innsigelse. Det gjelder særlig interesse knyttet til friluftsliv og landskap, men også biologisk mangfold.

100‐metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging her skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. I SPR er Levanger kategorisert som en kommune med stort press på arealene i strandsonen. Nye utbyggingsområder bør vurderes i helhetlig sammenheng, dvs. i overordnet plan.

Det varslede planområdet er ikke i tråd med KPA. Levanger kommunen har i sin planstrategi varslet oppstart av revidering av KPA i 2017‐2018.

FMNT kjenner ikke til at det er foretatt kartlegging av naturmangfold i området, og stiller konkrete krav til kartlegging og vurdering iht NML §8‐12.

Forslagsstillers kommentar Utredning og kartlegging av naturmangfold er utført iht. krav framsatt i FMNTs innspill.

Planforslaget tar ut noe dyrkamark, dette er hovedsakelig for å legge om veger, noe som øker trafikksikkerheten i området. Størsteparten av tapet (ca. 0,75 daa) skjer i forbindelse med omlegging ved Undlien Nordre. Dette skjer etter grunneiers ønske, som i dag har trafikken gjennom gårdstunet.

Omleggingen bedrer også sikt og stigningsforhold betraktelig. Det medgår ca. 0,4 daa ved omlegging ved eksisterende småbruk. Her bedres også trafikksikkerheten, i tillegg til at man innenfor vegen kan etablere 3 tomter. Arealet som går tapt er vurdert av grunneier som mindre god, da denne delen av åkeren alltid har noe dårligere vekst.

I planprogrammet ble det fremmet ønske om å se på bebyggelse innenfor 100‐metersbeltet. I planforslaget tilrettelegges det ikke for bebyggelse/tiltak innenfor 100‐metersbeltet, utover en utvidelse av eksisterende småbåthavn. Utvidelsen skjer ved eksisterende havn fremfor å tilrettelegge for en ny småbåthavn i Svartvika.

9.1.5 Statens vegvesen (SVV) 29.3.2017 SVV anser påkobling til fylkesvegen som akseptabel, og har ingen merknader til planvarselet.

9.1.6 Anders Dahlø (eier gnr/bnr 242/27 og 30) 30.3.2017 Dahløs hytte ligger ut mot Skesolvegen, og Dahlø mener økt trafikk vil være meget forstyrrende og plagsomt. Vegen når en bakketopp ved hans hytte, og økt trafikk kan føre til farlige situasjoner.

Dahlø opplyser at det som i planprogrammet er angitt som kommunal veg ble nedgradert til privat veg for over 10 år siden. Hytteeiere og fastboende har kostet vedlikehold på hele veien fra FV 103.

34

Forslagsstillers kommentar Grunneier har vært i dialog med Dahlø underveis i planarbeidet, og vegen er omlagt forbi Dahløs eiendom. Omleggingen åpner for en utvidelse av Dahløs tomt slik at oppførte bygg som per i dag går utenfor eiendomsgrensen kan inngå i Dahløs eiendom.

9.1.7 Vidar og Jens Undlien (eiere av 24/7 og 242/9) via advokat Tore Welde 30.3.2017 Vidar og Jens Undlien hevder at deres bruk har beiterett på 242/3 og 13 og at de trolig også eier grunnen på deler av eiendommene. Dette begrunnes med at de har mottatt festeavgift for to naust nede ved sjøen (i gnr/bnr 242/3 og 13). Welde har bedt Vidar og Jens Undlien om å fremskaffe dokumentasjon for de påståtte forhold.

Vidar Undlien ønsker en omlegging av vegen ved tunet sitt hvis reguleringsplanforslaget blir en realitet.

Forslagstillers kommentar Partene har ikke underveis i planprosessen lyktes i å framvise underlag som underbygger påstanden om eierskap.

Grunneier har hatt tett dialog med Vidar Undlien underveis i planarbeidet, og har på bakgrunn av dette kommet til enighet om en omlegging av vegen forbi Undliens gård.

9.2

Kommunens tilbakemelding etter varsel om oppstart

Vegrett må sikres fra fylkesvegen og inn til planområdet. Vegstatus (fra kommunal til privat) er ikke fulgt opp i matrikkelen, men kommunen tar tak i dette nå.

Kommunen har vurdert at de ikke vil gå imot en omregulering forutsatt at -

det ikke legges opp til bebyggelse innenfor 100‐metersbeltet langs sjø fritidsbebyggelse ikke planlegges på dyrkbar jord planforslaget ikke vil komme til hinder for friluftsliv tiltaket søkes tilpasset terrenget, og kun mindre terrenginngrep tillates eventuell flytebrygge samlokaliseres med eksisterende anlegg

Kommunen anbefaler utvidet planavgrensning i tråd med uttalelse fra offentlige myndigheter.

Kommunene anbefaler å ta opp slike saker som innspill til revisjon av kommuneplanen, men under nevnte forutsetninger vil de heller ikke nødvendigvis motsette seg planen, men minner om at de er pliktige til å imøtekomme innsigelser fra offentlige myndigheter.

Forslagsstillers kommentar I planforslaget legges det ikke til rette for bebyggelse innenfor 100‐metersonene langs sjø.

Småbåthavn er etter nærmere dialog med kommunen gjennomført som en utvidelse av eksisterende småbåthavn i området.

Planen åpner for økt tilrettelegging for friluftsliv i eksisterende LNFR områder.

Det er ikke planlagt fritidsbebyggelse på dyrkbar jord. Det tas ut noe jordbruksareal, men det er for omlegging av veger. Terrenget har vært førende for tomter, og det er tatt inn bestemmelser som omhandler terrenginngrep.

35

9.3

Innspill etter offentlig høring

Innspill etter høring av planforslaget går direkte til kommunen, og er derfor ikke oppsummert her. I tillegg til innspill fra naboer kom det innspill fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, SVV og NTE nett AS. 9.4

Møte med Levanger kommune etter høring av planforslag

I møtet med kommunen ble det enighet om at følgende punkter i planen skulle revideres før 2 gangs behandling av planforslaget: -

-

-

-

9.5

Veibredde (fra 4 til 3,5 m).

Møteplasser og plassering av disse vurderes på nytt sett i lys av diskusjonen i møtet.

Rekkefølgebestemmelsen for ferdigstilling av vei og anleggsvei oppdateres. Eventuell midlertidig anleggsvei reguleres.

Regulert vei og veigrøft flyttes lenger bort fra eiendomsgrenser til hyttenaboer for aktuelle deler av strekket. Forbi Dahlø‐eiendommen skal ikke regulert veigrøft komme nærmere tomta enn der dagens vei går. Del av berg mot Storviks hytte skal bevares som en buffer mellom veien og hyttetomta.

Svingen etter Dahløs eiendom skal rettes ut i forhold til dagens trasé.

Veien før bakketoppen mellom Skjesolvegen 258 og 260 heves for å kompensere for tiltak til eiendommen Skjesolveien 260, og for å opprettholde innkjørings‐ og parkeringsmuligheten til Skjesolvegen 258.

Parkeringsplassene som Storvik bruker hensyntas.

Arbeidet og legging av vei skal hensynta brønner og eiendomsgrenser.

Adkomst til eksisterende hytter tegnes inn med pil på plankartet Bestemmelsene skal si noe om plassering av «usynlige grøfter».

Det skal reguleres en tursti i dagens kjerrevei‐trasé. Turstien reguleres frem til der planens avgrensning stopper.

Det anbefales at det tredje naustet i Svartvika reguleres for å rydde opp i plansituasjonen.

Det anbefales sterkt at de tre hyttetomtene langs dyrkamarka sør for Pladsmyren tas ut av planforslaget, og at adkomstveien flyttes tilnærmet likt dagens trasé på dette strekket.

Samrådsprosess med naboer etter offentlig høring

Det ble avholdt møte med de nærmeste naboer vedrørende veitrase i Skjesolveien 13.10.2018. I etterkant av møtet har naboene hatt dialog med utgangspunkt i Aunaas sitt referat (se vedlegg 16) fra møtet. Kommunen og PLAN arkitekter er holdt orientert om dialogen via kopi av mailkorrespondanse.

10 Avsluttende kommentarer Planforslaget oppfyller utredningskravene fra planprogrammet, og er utformet i tråd med kommunens råd.

Etter høring av planforslaget og samrådsprosess med naboer er det gjort en del mindre endringer av planforslaget. Vegen er revidert i flere omganger for å imøtekomme naboer så langt som mulig, og det er ellers gjort tilpasninger som man kom fram til i oppsummeringsmøtet med kommunen 31.8.2018.

I deler av traseen er vegen lagt tilbake til opprinnelig trase. Følgelig er 3 tomter sør for vegen er tatt ut. For å imøtekomme gnr/bnr 242/27 er vegen lagt lengre sør, samt rettet ut forbi tomten. Dette frigir areal for ei tomt nordøst for gnr/bnr 242/30. Tomtearealet består av tidligere vegtrase, samt 36

skråning ned mot jordbruksjorda. Det tas ikke areal som brukes til, eller som er egna til jordbruk (jf. arealressursgrenser og det faktum at arealet har for stor helning).

Når vegen ikke legges om etter småbruket vil tapet av jordbruksjord som følger av planforslaget gå ned. Deler av den nye turvegen legges på areal som er avsatt til LNF i KPA, stien eksisterer i midlertid allerede i dag, det er kun et lite strekke forbi småbruket som legges på faktisk jordbruksjord. Dette er for å sikre at turvegen kan starte fra kjørevegen. I tilknytting til småbruket er det i dag etablert parkering, denne videreføres i planen og utvides for å sikre parkering til eksisterende hytter i området.

Figur 13 ny tom nordøst for 424/30

37