Page 1

#2 - The Wicca Issue

a doll’s house


02

16

12

Fragments of a Doll

The Owls Are Not What They Seem

20

16

20

09

22

22 Lilja

Youngstorgets Hemmelighet Magiske Margit

Døden Kler Henne So Mote It Be

07

02

12

Innhold


Journalist | Tekstansvarlig astri.barbala@gmail.com

astri barbala

Grafisk Designer | AD renata@renatabarros.net www.renatabarros.net

Renata Barros

Fotograf | Redaktør hilde@adollshouse.no www.adollshouse.no

hilde holta–lysell

jens kristensen

Fotograf louise@louisedamgaard.com, louisedamgaard.com

louise damgaard

Stylist anjastang@gmail.com

anja stang

Fotograf sagasig@gmail.com www.saganendalausa.blogspot.com

saga sigurdardottir

Illustratør | Grafisk utforming esra@esraroise.com www.esraroise.com

esra Caroline Røise

Agnes Marie Guldbrandsen - Aina Hussain - Anne Staunsager - Caroline Denise Svendsen - Elisabet Alma - Helene Sørem - Henriette Kværneng Johansen - Katrine Skovengaard - Lilja Hronn - Lovisa Sandrine Malmberg - Mette Krogsgaard

Kjære leser, Hva hadde verden vært uten det okkulte? Ved første tanke kan en tro at det meste hadde vært omtrent akkurat som nå. Kanskje foruten et knippe djeveldyrkende sekter og noen ondskapsfulle voodoodukker som uansett ikke har mye med vår del av verden å gjøre. Men å avskrive alt som har tilknytning til det okkulte vil faktisk si å avskrive alt fra astrologi til Harry Potter til det meste som omhandler religiøse tradisjoner. Med andre ord; alt det “skjulte” vi ikke kan se med det blotte øyet, og alt av kulturelle og politiske biprodukter bygd på våre forståelser av dette utenomjordiske. A Doll’s House #2 handler om akkurat okkultisme, og fokuserer særlig på hekseskikkelsen som inspirasjonskilde og historisk figur. Vi vil rette en stor takk til alle som bidro til dette andre nummeret av A Doll’s House fanzine, og ikke minst til deg som nå står der med blekka vår i hånden. Hilsen Anja, Astri, Esra, Hilde og Renata

Illustratør jeivkr@online.no


Foto: Hilde Holta-Lysell. Styling: Anja Stang /Pudder. Assistent: Lovisa Sandrine Malmberg. Hår og makeup: Agnes Marie Guldbrandsen / Bobbi Brown / Pudder. Assistent: Caroline Denise Svendsen. Modell: Helene S/ Team

Kontaktlinser fra Krogh Optikk.

Fjærbolero fra Cecilie Melli.

Body, tights og skjørt fra Acne.


slør stylistens egen.

Yigal Azrouël/Vòga. Fløyelshatt med

Dior. Sandaler fra Eurosko. Veske fra

Vintage morgenkåpe fra Christian


Sandaler fra Din Sko.

fra Acne. Strømpebukse fra H&M.

Lærkjole fra Epilogue. Lærmansjett


Kjole fra Aina Hussain.

Kontaktlinser fra Krogh Optikk.

Indiska. Ankelboots fra Whyred.

Halskjede (som armbĂĽnd) fra

Strømpebukse fra H&M.


Optikk

Kontaktlinser fra Krogh

Silkebukser fra Acne.

Medaljong fra Goti/Vòga.

fra Barbara Bui/Vòga.

Shoe Repair. Singlet

Cardigan fra Fifth Avenue


Krogh Optikk.

Vòga. Kontaktlinser fra

fra Sophia Kokosalaki/

Kern. Stjerneamulett

Halskjede fra Dyrberg/

Kjole fra Acne.


Maske stylistens egen.

Blondekjole fra Cecilie Melli.


Optikk.

Melli. Kontaktlinser fra Krogh

Acne. FjĂŚrbolero fra Cecilie

Body, tights og skjørt fra


Heksenes historie begynte dog lenge før filmens tid. Magi og interessen for det overjordiske

t av mine absolutte filmhøydepunkt som barn var da jeg og to venninner hadde arrangert overnattingsbesøk med pizza, så lite søvn som mulig – og Roald Dahls Heksene på video. Jeg husker min skrekkblandede fryd da Storheksa, i Angelica Hustons skikkelse, for første gang tok av seg sin femme fatale-aktige ”men ”menneskemaske” og avslørte sitt sanne, heslige hekseansikt, komplett med vorter, utslett og de mest ondskapsfulle øynene vi hadde sett noen sinne. Det fryktinngydende synet var nok til å gjøre oss søvnløse mer enn bare den natta, men det stoppet oss ikke fra stadig å oppsøke skumlere og skumlere grøssere i årene som fulgte. Noen år senere gjorde filmen The Craft braksuksess verden over med sin fortelling om fire high school-hekser som med svart magi tok hevn over mobbere og utro kjærester. Om det var disse outsiderjentenes ”us against the world”-innstilling eller akkurat selve heksekunstene de utførte som var så attraktivt for førpubertale ungjenter er jeg usikker på. Men jeg tror vi var mange som i smug håpet at vi snart kom til å oppdage våre egne ”evner”, vi òg. 90-tallets populærkulturelle affære med okkulte temaer stoppet ikke der. Tiåret så også tv-seriene Heksen Sabrina og Charmed bli fortært sammen med ostesmørbrød og sjokomelk av skolebarn som nok egentlig skulle ha brukt ettermiddagen på matteleksene. Siden årtusenskiftet har heksa både blitt moteikon (se for eksempel Luellas kolleksjon for høst/vinter 2008) og et symbol på seinhøsten, takket være Halloweenfeiringas økende popularitet. Men er det noen som virkelig kan takkes for at heksekunst har forblitt en besettelse for barn og (evig-)unge, er det selvfølgelig en liten bebrillet trollmann ved navn Harry.

Tekst: Astri Barbala

7

dagens populærkulturelle omfavning av heksekunst og okkultisme har gjort sitt til at moderne hekser nå både har fått sin egen religion og offisiell aksept blant folk flest. Men heksenes liv var – og er – ikke alltid like magisk.


siden årtusenskiftet har heksa både blitt moteikon og et symbol på seinhøsten, takket være halloweenfeiringas økende popularitet.

Uttrykket ”heks” kom til Norge rundt 1700, først etter at hekseprosessene nesten var over. Folk som bedrev hekseri hadde til da blitt omtalt med tradisjonelle norske ord som trollfolk, trollkvinne og trollkar. Den generelle betegnelsen av ei heks var fra begynnelsen av en person som var i besittelse av en overnaturlig, mystisk eller okkult makt som kunne brukes til å skade eller bringe ulykke over andre. Hekser ble under denne betydningen også innbefattet med visse personkarakteristikker, som for eksempel dominerende ondskap og sjalusi, og selvvalgt isolasjon fra resten av samfunnet. Denne definisjonen ble brukt på både menn og kvinner – det antas faktisk at en av fem av de som ble anklaget for hekseri var menn – men denne betegnelsen av hekser har som oftest vært brukt om kvinner. I tidligere perioder av Europas historie hadde ordene heks og heksekunst kun én bestemt betydning: noen eller noe som hadde gjort en pakt med Djevelen og ville kristendommen og hederlige kristne mennesker til livs. Og fra om lag 1420 var de store hekseprosessene i gang i Europa. Hekseforfølgelser hadde allerede pågått i tusenvis av år, og også i middelalderen hadde det eksistert lover mot utøvelsen av magi, men det var ikke før nå de omfattet en regelrett forfølgelse av (uskyldige) mennesker. Mye av grunnen til dette må sees i sammenheng med den religiøse debatten som raste på 1500-tallet, og omfanget av hekseforfølgelsene var også

har nok eksistert helt siden de første menneskene vandret rundt på jorda, og det har mest sannsynlig alltid vært en slags viten om at det finnes fysiske energier og guddommelige krefter som ikke kan sees med det blotte øyet. Det meste som tidligere ble sett på som over overnaturlig har nå blitt sortert under akademiske og institusjonelle naturvitenskaper, men vi har likevel mye å takke okkultismen for, særlig når det gjelder legevitenskap og fysikk. Selve uttrykket okkultisme stammer fra latin - ordet okkult er latinsk for skjult eller hemmelig - og man kan si at det okkulte er et slags samlingsnavn på interesser rundt trolldomskunst og ikke-politisk korrekte naturvitenskaper. Sentralt i okkultismen står også en eller flere personer som på en eller annen måte kjenner til magiske kunnskaper, og som ved hjelp av disse kan få ting til å skje. Gode eksempler på disse er prester, sjamaner, hekser og trollmenn, og disse har tradisjonelt blitt ansett som nærmere overjordiske vesener og fenomener enn folk flest. Men trass i menneskets fascinasjon over det som ikke kan forklares eller observeres, har okkultisme i mange år vært ansett som noe blasfemisk, knyttet til ondskap, svindel og overtro. Dette har selvfølgelig også gått ut over mennesker tilknyttet til disse utradisjonelle trosideene. Og de som har lidd mest, er kvinner – og menn – beskyldt for hekseri.


Man regner med at det ble reist formelle rettslige trolldomsanklager mot ca 100 000 personer, og blant disse ble om lag 40 000 straffet med døden, enten ved henging, halshugging eller brenning på bål.

Heldigvis finnes det moderne heksehistorier som er litt mer hyggelige. Den tradisjonelle definisjonen på ei heks som ond og usosial passer dårlig på dagens selverklærte hekser

Men selv om hekseprosessene er et avsluttet kapittel i Europa, er hekseforfølgelser sjokkerende nok et økende problem flere steder i verden. I flere afrikanske land blir kvinner (og noen menn) stadig utpekt for å ha forårsaket dødsfall og sykdommer med hjelp av trolldom, og mange har også blitt beskyldt for å stå bak AIDS-epidemien. Man regner faktisk med at like mange har blitt drept som følge av hekseanklager de siste femti årene i verden som det har blitt i hele Europas historie. I Sør-Afrika er forholdene for de anklagede såpass ille at det har blitt opprettet egne gettoer for kvinner som er på flukt etter hekseanklager. Tanzania har opplyst at over 5000 mennesker døde mellom 1994 og 1998 som følge av heksejakt, og i 2006 ble 432 angolske gatebarn forlatt eller misbrukt etter å ha blitt utpekt som hekser.

Det anses at rundt halvparten av rettssakene fant sted i Tyskland, men Norge var heller ikke uskyldig i denne sammenhengen. Hekseprosessene her i landet foregikk mellom 1567 og 1754, men de fleste heksebålene brant i et relativt kort tidsrom fra 1617 og til ut på 1660-tallet, og det siste norske heksebålet sloknet i 1695. Likevel ble ikke hekseforfølgelsen for alvor avskaffet før i 1842. Man regner med at over 250 kvinner og rundt femti menn ble henrettet i norske hekseprosesser, og Finnmark var et av de verste områdene i Europa. Særlig ille var det da skotten Lord Cunningham var lensherre her mellom 1620 og 1641, og innflyttede kvinner i små fiskevær var særlig utsatt. Som første land i verden har Norge nå fått en komplett oversikt over alle rettsdokumentene i hekse- og trolldomssakene, og de finnes nå fritt tilgjengelige på en nyopprettet database. Her er det lagt ut flere detaljerte beskrivelser av rettsprosesser mot hekseanklagede kvinner og menn. Det var ikke måte på detaljrike og overbevisende forklaringer fra vitnenes side, og det er for eksempel nøye beskrevet hvordan en tiltalt hadde blitt observert mens hun forvandlet seg til en ulv, eller hvordan en annen hadde flydd over landsbytakene iført ravnedrakt.

størst mellom 1560 og 1630. Man regner med at det ble reist formelle rettslige trolldomsanklager mot ca 100 000 personer. Blant disse ble om lag 40 000 straffet med døden, enten ved henging, halshugging eller brenning på bål.

8

hovedprinsippet i wicca kan sammenlignes med Kardemommeloven: “an ye harm none, do what ye will”. Med andre ord; så lenge man ikke plager andre, kan man gjøre hva man vil.


hva hadde vel barndomsåra vært uten et par marerittfremkallende hekseskikkelser?

wicca.no og wiccan-world.com

På verdensbasis er det i dag om lag 800 000 mennesker som regner seg som medlemmer av en eller annen form for wicca. I den vestlige verden har det skjedd mye siden de store hekseprosessenes tid, og det er nå mye større aksept for ”utradisjonelle” trosretninger. Men når omfanget av menneskeforfølging på grunnlag av beskyldninger om hekseri fremdeles er såpass omfattende som det er i resten av verden, må konkusjonen dessverre bli at det er en lang vei å gå før vi virkelig får bot med hekseforfølgelsene. I eventyrene er dog heksene fremdeles – stort sett, i alle fall – forfriskende onde. For hva hadde vel barndomsåra vært uten et par marerittfremkallende hekseskikkelser?

og personer i moderne paganske samfunn som hevder de bruker sine magiske krefter til religiøse og positive formål. Heksereligionen wicca oppsto i sin moderne form i 50-årene, etter at ”wiccas far”, antropolog og okkultist Gerald Gardner, hadde gitt ut boka Witchcraft Today. Boka er i dag ansett som en av religionens viktigste tekster sammen med flere av verkene til den beryktede engelske magikeren Aleister Crowley. Ifølge wicca finnes det ikke et klart skille mellom svart og hvit magi eller onde og gode krefter, da alt og alle har både positive og negative sider i seg. Hovedprinsippet i wicca kan sammenlignes med Kardemommeloven fra Thorbjørn Egners Kardemommeby: “An ye harm none, do what ye will”. Med andre ord; så lenge man ikke plager andre kan man gjøre hva man vil. Et annet viktig prinsipp er den såkalte Universets lov, som sier at om man gjør noe godt, får man det tre ganger sterkere tilbake. Dette gjelder dog også den andre veien, så om ei heks bruker magi som gir negative konsekvenser for andre, går dette til sist utover henne selv, tre ganger så sterkt.


arbeiderpartiet. Venstres hus. Falske smykker, palestinaskjerf og muggen lakris. event-location og møtested for iltre demonstranter. men opp trappen i basarbygget skjuler det seg et rom langt unna det mange forbinder med Youngstorget. Gråsteinen løsner fra skoa til fordel for bergkrystaller fra himalaya, mokaiter og citriner. eventuelle ønsker om å fylle kroppen med øl går opp i røkelse i det døren til den lille bokhandelen slås opp og fører deg inn i oslos mekka for alternativ livsstil.

Tekst: Henriette Kværneng Johansen

Bak disken i dag står det fire jenter. Foruten Line er det Camilla, med lange dreads, alvehette og en liten gulldråpe klistret mellom øyenbrynene, Malin med hjemmestrikket ullgenser i alle regnbuens farger og

- Vi ønsker å være et sted for folk i prosesser, sier markedsansvarlig Line Mellesdal (23) om den alternative bokhandelen Den Lille Arkana. Da den først åpnet for ni år siden var målet til grunnleggerne å starte et sted der folk kunne finne inspirasjon og fokusere på åndelig utvikling. Slik Youngstorget binder Revolver og Internasjonalen, Mono og Villa sammen i et endeløst trav i jakten på det riktige stedet å forfylles, samler Den Lille Arkana Oslos spirituelle, alternative og utradisjonelle i søken etter riktig sjelelig påfyll.

9


Hun forklarer det med å skulle bake en kake. - De første gangene følger du oppskriften slavisk, men etter hvert som du har bakt kaka mange nok ganger dropper du oppskriften, det er ikke lenger så nøye med akkurat hvilke ingredienser du bruker, kaka blir god uansett.

- Jeg er ganske trygg og våken i det jeg gjør fordi jeg har funnet søylen i meg selv. Det er veldig mange som ikke vet, som nesten er desperate etter å finne noe, finne neste skritt. Jeg er stødig i de tingene jeg går etter, uten egentlig å gå etter noe.

- Men hvis alt er hellig og det ikke finnes noen riktig retning, hvordan kan du da guide folk til bøkene, kortene, steinene eller blomsteressensene som er riktig for hver enkelt?

Derfor ber Line når hun drikker vin, hun ber i det hun tenner seg en røyk, hun ber i det hun tørker støv av bokhyllen, hun ber når hun snakker med andre. Alt blir noe hellig, slik hun sier det.

For Line spiller det ikke så stor rolle hvor man begynner eller hvilken retning man tar, for det finnes ingen retning. Det finnes ikke noe riktig og galt. Uansett hva man gjør, uansett hvor man er, er man på riktig vei. - Det er mange som spør meg: Hva tror du på? De vil finne noe å klamre seg fast til, noe som er den eneste rette veien. Men det finnes bare Gud, alt er Gud, det er ikke noe å klamre seg fast til.

Finne seg sjæl. Å jobbe med seg selv, å være i prosesser. Det er visst mye av dette det handler om. I det lille rommet bugner det av muligheter til å snu om på fjøla, starte på ny, ”finne seg sjæl”. Fra en hylle til en annen kan du bli helbredet av steiner og hoppe paradis i buddhistiske templer, få en ny jord med den åndelige veilederen Eckhart Tolle og studere numerologi før du er ute og dykker i transcedental-meditasjon med David Lynch. Hvor skal man begynne?

utvidete øreflipper, og Linda, med hvit lue, hvitt skjerf og langt hår nedover skuldrene.


Det hele begynte med at søsteren påpekte at hun hadde healerevner. Det syntes Astri var spennende og

Astri har brukt tarotkort i et par år nå, men har kun seg selv å konsultere, og trenger veiledning for å vite at hun tolker kortene riktig. Ved siden av kortene driver hun også med pendel og steiner. Kunnskapen bruker hun stort sett på venner og familie; hjelper dem å finne ut hvilken stein de skal ha under hodeputa og så videre.

Vi blir avbrutt av en dame som kommer inn i rommet, myser mot oppslagstavla. Det er Astri Uran (57) som vil ta et kurs i tarot for viderekommende. “Tarot for everyone”, “Tarot handbook”, “Tarot talisman”, “Vanessa-tarot”, “Taking tarot to heart”. Hekse-tarot. Shopping-tarot. “Adrian-tarot”, “Master of tarot”, “I am one Tarot”. Utallige kortstokker står stablet oppover hyllene i den lille butikken. Den Lille Arkana er Norges største på tarot, med navnet sitt hentet fra tarotkortstokken, som er delt opp i den store og den lille arkana, hvor arkana betyr “hemmelighet”. - Det kurset, begynner det snart igjen? spør Astri. - Bare ring det nummeret der du, de har kurs hele tiden, svarer Camilla.

- Mens jeg var der nede første gangen fikk jeg opp visjoner og beskjeder om å kjøpe en tomt. Hver gang jeg tenkte at “nei, dette er galskap”, ble jeg fysisk dårlig. Så da måtte jeg bare gjøre det. Brikkene falt på plass. Hun traff de riktige folka og ting begynte å rulle. - Sånn går det når du velger riktig, påpeker Camilla. Nå er hun eier av et lite trehus med palmetak midt inne i Brasils regnskog. - Det er heftig. Det går ikke an å beskrive, sier Camilla, og det tindrer i øynene hennes.

- Når jeg har jobbet med meg selv og med andre har jeg forstått at alt ligger i tankens kraft, ikke så mye i hvilke verktøy du tar i bruk. Men røkelse, levende lys og blomster, det må til. Som en representasjon av elementene. For naturen er det viktigste for Camilla. Derfor har hun kjøpt seg land i regnskogen i Brasil.

et krigerliv. Camilla Ravna (31) har jobbet på butikken siden slutten av september i fjor. Hennes retning er “shamanisme og universell kjærlighet” forklarer hun. Bønn. Dans. Krystaller. Hun mener heller ikke det er ingrediensene det står på.

10


Etter mange turer til Brasil står Camillas trehus i regnskogen klart. Det vil bli et sted der mennesker kan få healing og jobbe med seg selv. Et asyl og fristed, hvor de riktige folka finner veien, og som forhåpentligvis vil gi tilbake til stedet i form av gaver eller kroppskraft. Til å bygge et sted lokalbefolkningen kan holde på med kunsten sin, for å holde seg selv selvforsynte, samt et medisinhus, der de kan katalogisere urter og blomster og fremstille medisiner. For regnskogen har en kur for alt.

- Da jeg var liten så jeg veldig mye som mange andre ikke så. Jeg var sanndrømt og kunne drømme at folk ble syke og kom til å dø. I begynnelsen aksepterte de det, men når jeg ble eldre sa de voksne at jeg måtte slutte å tulle. Så jeg ba til Gud om at han måtte fjerne det, ta det bort. Og Gud gjorde det, og Camilla sluttet å drømme. Camilla mener at hun kom til jorden for å hjelpe. Men det er ikke alltid like lett, påpeker hun. - Det kan føles veldig ensomt å se og høre ting, og ikke kunne dele det med andre. Men jeg har i ettertid truffet mange mennesker som har hjulpet meg å speile den jeg er.

alltid har vært sensitiv, kjent på energier og stemninger i omgivelsene sine. Men hun vokste opp i et kristent hjem der healing og spiritualitet var uglesett, da det var Gud og Bibelen som hadde monopol på slike krefter.

ensomme evner. Alene i rommet igjen forteller Camilla at hun

- Det gjelder å følge de første tankene som kommer til deg, forklarer Astri. Trekker litt på det. - Jeg vet ikke helt, jeg... Men pytt, pytt, så lenge jeg ikke lurer hverken meg selv eller noen andre så går det vel greit. Kanskje jeg til og med kan hjelpe noen, hvem vet, sier hun og forsvinner ut mot torget med sin turkise aura.

gøy. Og deretter ballet det på seg. Hun har nå tre liv igjen å leve. Nå lever hun sitt ”krigerliv”. Til vanlig jobber hun som logoped. I tillegg prøver hun å gjøre det hun kan for å bygge seg opp en god karma til neste liv. Men healingen er ikke noe hun gjør hver dag. Hun legger først hendene på venner når de er i “akutte situasjoner” og ber henne om det. For hun tror ikke helt på seg selv innrømmer hun, selv om hun har fått flere bekreftelser på at hun innehar spesielle evner. Som da hun gjettet helt ut av det blå hvor en kvinne hadde vondt på kroppen - venstre kne, skadet i en bilulykke. Rød bil.


der det ender. Arbeidernes Hus, Stratos, Gud og Internasjonalen. Krystaller, regnskog og boder med brukt militærutstyr. Tarot, meditasjon og templer, demonstranter og drømmefangere. Ute i frisk luft har det engang så streite torget utvidet sine horisonter. Mange krysser det uaktsomt i all hast, men det vil alltid strømme til mennesker på leting etter torgets riktige retning, mener Line Mellesdal.

- Er ikke det å tukle med naturen? - Gå på Rema 1000 og du ser tukling med naturen. Selvfølgelig finnes det svart magi i jungelen også, men dette er rent, gjennom bønn og i samspill med naturen. Medisinkvinnen går ikke engang og plukker planter om natten, eksemplifiserer Camilla: - For da sover plantene. Og hun tar heller ikke sin egen medisin, for da vil plantene rope til henne når hun går tur i skogen: ”Hei, jeg kan hjelpe deg, jeg er bra for dette, jeg er bra for dette”. Hun hadde rett og slett blitt altfor pålogga, konstaterer Camilla. - Dette er ikke tukling med naturen, men å bruke det som allerede er der. Det er så heftig det som skjer i Brasil at Camilla må ta det gradvis. Dra dit, deretter vende hjem til Norge igjen, og siden “jorde” det hun har opplevd. Hun kaller det “divine timing”. - Ting må komme i riktig tempo så jeg ikke forstyrrer noe der nede. Jeg må få “guidance” for det og vente på beskjed om tidspunkt. Hun er allikevel ikke i tvil om at tiden har kommet. - Tida er inne for at man skal forene kreftene i denne verdenen her. Ikke sloss om hvem som har rett eller hvem som har den riktige guden, men heller forenes og utveksle kunnskap, energi og visdom uten at egoet kommer i veien. Det er da magien oppstår.

- Kreft, blindhet, ADHD. Til og med urter som fungerer som prevensjonsmidler finner du der. Du kan si til medisinkvinnen din at “jeg har ikke lyst til å få barn på ett år, ti år,” så lager hun et prevensjonsmiddel til deg. - ...? - Hun har selvfølgelig også en motkur som gjør at du blir fruktbar igjen, samt fruktbarhetsmedisiner som gjør at du aldri slutter å føde barn, påpeker Camilla.

11


lillearkana.no tarotnorge.com

Alternativ-bokhandel på Youngstorget. Har eksistert i 9 år, grunnlagt av Vibeke Behrens. Selger blant annet bøker, steiner, krystaller, pendler, englekort og Oracle-kort, og er størst i Norge på tarotkort. Navnet er hentet fra tarot, der kortstokken er delt opp i den store og den lille arkana. Den består av 56 kort og tar for seg hverdagslige og praktiske problemstillinger. “Den lille arkana” betyr “mindre hemmeligheter”.

deN lIlle lle aRKaNa

- Det er ingenting som er lengre eller riktigere. Jeg dømmer ingen ut fra hvor “langt” de har kommet, for alle har sin egen prosess. Alt er riktig til enhver tid, det er der det ender.

- Mennesket har et behov for å finne ut av seg selv, sier hun. Og det kan like godt være sittende på en benk med en iskrem i hånda som med en pendel svingende foran pannen.


Andre kunstnere som Racham, Waterhouse, Gullvåg og Schiele. Jeg blir også veldig inspirert av filmer, og særlig filmmusikk - jeg er en ekte filmmusikk-nerd! Særlig liker jeg filmer av Tim Burton akkompagnert av hans ”huskomponist” Danny Elfman, og jeg tror det skinner igjennom mye av det jeg har laget. Musikk som uttrykker en historie og en stemning setter i gang bilder i hodet mitt og jeg bruker det ofte når jeg maler. Jeg inspireres også av kreativiteten og skapergleden i gatekunst, så jeg ser ofte etter illustrasjoner i bybildet når jeg reiser. Men ikke tagging, det er bare harry! De beste ideene kommer også ofte når jeg går turer i byen eller i skogen.

Jeg elsker å lage mørke og mystiske illustrasjoner og ble veldig glad da jeg fikk sjansen her! Hekser og ”bad guys” er alltid mer interessant og utfordrende å tegne

Hva inspirerer deg?

Hvilket forhold har du til okkultisme og mystikk?

Jens Kristensen (34) er illustratør og billedkunstner, og har seks års utdannelse fra statens håndverksog kunstindustriskole bak seg. han har illustrert en lang rekke bøker for forlag som Gyldendal, aschehoug og Cappelen, og har en forkjærlighet for filmmusikk. Tekst: Astri Barbala

14


Det var ikke så voldsomt stor forskjell, men det er befriende å ikke behøve å forholde seg til ei bestemt målgruppe. Det er heller ikke så vanlig at jeg jobber uten en tekst, men den største utfordringen var at dette skulle vinkles mot mote, og det er jo ikke så vanlig når man lager billedbøker. Selv om jeg hele tiden må forholde meg til klær når jeg illustrerer er det kun for å forsterke karakteren og historien. Trend er ikke noe jeg tenker på i den sammenheng, selv om min egen klessmak nok skinner litt igjennom. Jeg valgte å gjøre motedelen i disse illustrasjonene relativt abstrakt og heller fokusere på en stemning og en slags ”fortelling”.

Dagens trender vet jeg ikke så mye om, det går for fort og jeg er for gammel! Jeg forstår ikke helt at man kjøper merkeklær kun for å opprettholde et image og for å vise at man har råd til å kjøpe dem. Mote for meg er noe levende og lekende. Den moten som er tenkt ut, kalkulert og utstilt burde være noe man henter inspirasjon fra og blander med andre trender, egne ideer og hva man nå skulle ramle over av gamle klær på loftet. Slik oppstår det nye trender og det hele blir mer lek enn et ”press”. Mote burde ikke være så seriøst.

Jeg jobber med billedkunst ved siden av illustrasjon, og håper at det kan bli noe jeg kan utvikle i framtiden. Jeg har også en god del historier og skrivelyst i meg, og håper å kunne illustrere mine egne tekster en dag. Og så vil jeg ha en fet sveitservilla ved havet, en leilighet i New York, en dress fra Alexander McQueen, sushi hver eneste dag... Og tre katter!

Hva var forskjellen på arbeidet med bildene til A Doll’s House og billedbokillustrasjon som du driver med til daglig?

Hva betyr mote for deg?

Framtidsvisjoner?

enn snille karakterer. Tarot, stjernetegn, gjenferd, Wicca, healing og så videre har interessert meg så lenge jeg kan huske. Jeg synes det er viktig å være nysgjerrig framfor fordømmende, og jeg håper virkelig at det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se. Det gjør livet mer spennende og rikt. Selv om vi i dag vet at hekser kun var uskyldige mennesker som var ofre for overtro og frykt, liker jeg tanken på den virkelig fæle heksa fra eventyrene. Hun representerer noe dekadent, destruktivt og rebelsk som vi alle har i oss.


Illustrert av Jens Kristensen, fritt etter styling av Anja Stang


Photo: Louise Damgaard

Hair: Mette Thorsgaard/ Unique Look Model: Katrine Skovengaard/ Scoop Models

Ring, K29. Shoes, Noir showpiece.

Cape, stylists own. Necklaces,

Bjørk jewellery and stylists own.

wowstyling / firstbooking Makeup: Anne Staunsager/ Unique Look

Mesh jump suit, stylists own.

Styling: Mette Krogsgaard /


Clogs, Vagabond.

Ring, stylists own.

Gloves, Zara.

Belt, stylists own.

Panties, Graumann.

Collar, Decor.

Shirt, Noir.


Mesh jump suit, stylists own.

Lace gloves, Glam.

Neckpiece, Decor. Gloves, stylists own.

Retro. Dress, Ivan Grundahl.

Jacket (used under corsagedress), American


Shoes, Noir showpiece.

Ring, K29.

Neclaces, Bjørk jewellery and stylists own.

Cape, stylists own.

Mesh jump suit, stylists own.


bracelet, J. Dauphin. Ring, A Pair.

bracelet, Heart Made. Leather

Belt, Marlboro Classics. Silver

Heart Made. Skirts, Ivan Grundahl.

Leather hoodie, Noir. Feather cape,


Shoes, Noir showpiece.

Ring, K29.

Neclaces, Bjørk jewellery and stylists own.

Cape, stylists own.

Mesh jump suit, stylists own.


Jewellery. Shoes, Noir showpiece.

Bracelets, J. Dauphin. Rings, Bjørg

skirt, Noir. Cape, Lizette Snorgaard.

Mesh jump suit, stylists own. Leather


Gold ring, Emquies-Holstein.

Necklace, Sowat. Ring, A Pair.

Pepe. Collar, Decor. Belt, Decor.

Shirt, Noir. Dress, Decor. Knit, Petrizia


hvem skulle tro at en av skandinavias kandinavias mestselgende forfattere er en 85-üring som digger rafting og snakker med spøkelser?

Tekst: Astri Barbala

20


Alle bøkene hennes er mer eller mindre inspirert av de overnaturlige opplevelsene som har preget store deler av livet til den snart 86 år gamle totingen, og denne tøffe dama er uten tvil en av de som har æren for at interessen for det okkulte har kommet ut til det norske folk. Vi tok en prat med Margit direkte fra huset hennes i Skåne, som hun deler med datteren Tove.

Det var da en forståelsesfull lege fortalte henne at hun ikke var det minste gal, hun hadde bare ”spesielle evner” som hun måtte lære seg å leve med. Dermed skjønte den kommende forfatterspiren at det var på tide å omfavne disse evnene som hadde preget henne siden hun som ungjente så et gjenferd i et tre: Hun hadde nemlig muligheten til å se vesener fra andre dimensjoner. Vi spoler fram 49 år og den første boka fra serien som skulle gjøre Sandemo til Nordens mestselgende forfatter er et faktum: Sagaen om Isfolket. Trass i lunkne kritikker og kiosklitteraturstempel fra litteratureliten ble serien en gigantisk suksess, og da den siste boka kom ut i 1989 hadde Sandemos fortellinger om det mystiske Isfolket blitt den lengste bokføljetongen i Norden med sine 47 bøker. Tre nye serier fulgte – Heksemesteren, Sagnet om Lysets Rike og De svarte ridderne – og er det noen som nå kan le både sist, best og hele veien til banken, er det Margit Sandemo.

Margit Sandemo er litt av ei dame. Ikke nok med at hun er barnebarnet til Bjørnstjerne Bjørnson (faren hennes var dikterhøvdingens uekte sønn), har skrevet 172 romaner (sju av dem ble skrevet på under ett år) og har solgt nesten 40 millioner bøker; denne dama har hatt et mer innholdsrikt liv enn de fleste. På godt og vondt. Etter en omstreifende oppvekst på flyttefot mellom slektninger i Norge og Sverige og en rekke traumatiske overgrep, havnet unge Margit på psykiatrisk sykehus. Ikke bare en, men tre ganger. Og alle før fylte 21 år.


Ja, si det du! Jeg vil vel heller si at det var det overjordiske som fant meg, og ikke omvendt. Min første opplevelse med det overnaturlige hadde jeg som åtteåring da jeg for første gang så et gjenferd. Den gangen ble jeg definitivt mer skremt enn interessert i det jeg opplevde. Men etter ei stund oppdaget jeg at det ikke var farlig, at jeg ikke trengte være redd for disse vesenene.

Vet du, jeg har ikke sett noen fra det jeg kaller ”verdenen ved siden av” på over 16 år. Jeg savner det faktisk, men det er ikke noe som kan tvinges fram. De dukker opp når de selv vil. I ti år hadde jeg mange opplevelser hvor de viste seg for meg, men deretter gikk det ti år hvor jeg ikke så dem i det hele tatt. Og nå tror jeg tror jeg har mistet den evnen, dessverre. Jeg mener jo at absolutt alle mennesker har en slags hjelper hele livet igjennom, selv om de færreste klarer å se hjelperen sin. Jeg sammenligner evnen til å se disse vesenene med evnen til absolutt musikalsk gehør – det er kanskje bare en av 100 000 som har den evnen, men likefullt finnes den.

Det vet jeg faktisk ikke, men det har vel muligens noe med religion og kristendom å gjøre? Jeg har fått tusenvis av brev fra folk som har opplevd lignende saker som meg, uten at de har følt at de kan fortelle om det til noen. Opplevelser av det overjordiske slaget har vel alltid vært litt tabubelagte, dessverre. Men jeg tror det har forandret seg en del de seneste årene, og det virker som at interessen og troen på det overjordiske er mer akseptert nå.

Først og fremst, når oppsto din interesse for det overjordiske?

Du har nevnt i flere intervjuer at du har en slags hjelper, Virgil, som blant annet sto bak deg og hjalp til med å skrive Sagaen om Isfolket. Har du sett han eller noen andre av disse vesenene i det siste?

Bøkene dine har solgt millionvis av eksemplarer, men samtidig har det ikke vært helt ”stuerent” i litterære kretser å lese Sandemo-bøker. Hva tror du er grunnen til det?

21


Jeg kommer til å skrive så lenge jeg har mulighet til det. Men det blir ikke flere serier. Det har jeg fått forbud mot, og jeg er jo tross alt 85 år! Men kanskje en trilogi eller to? Jeg sitter for øyeblikket med ideer til to nye bøker, og tenker absolutt å få skrevet dem ferdig!

Ja, det driver jeg med fremdeles, jeg gjør det hvert år. Jeg har allerede planlagt en raftingtur til Island i sommer. Første gang jeg gjorde det sa jeg til meg selv at ”klarer jeg dette, klarer jeg alt”. Og det er helt herlig, man føler virkelig at man lever! Ellers prøver jeg også å holde hodet i gang med å løse kryssord og sudoku, pluss at jeg ser en god del science fiction filmer.

Det har faktisk vært hele 23 forsøk på det til nå! Men det er jo alltid et spørsmål om penger, og det er alltid mangelen på dem som har vært grunnen til at det verken har blitt film eller TV-serie enda. Men det er jo en av mine absolutt største ønsker, så det er bare å komme med flere tilbud!

Hva gjør du når du ikke skriver, har du noen spesielle hobbyer? Jeg hører rykter om at du har sansen for rafting?

Sist men ikke minst lurer vi på om det er noen planer om å filmatisere Sagaen om Isfolket? Det hadde jo blitt en garantert suksess, med tanke på alle disse filmene med overjordiske temaer som for øyeblikket går sin seiersgang på kinoer verden rundt.

Jeg skriver faktisk på selvbiografien min. Nå har jeg kommet til 215 sider – men har bare dekket 29 år. Hvordan tror du det skal gå!? Det blir nok mye som må redigeres ut, for det skal kun bli til ei bok. Vi får se om jeg lykkes å korte den ned!

Det har jeg også lurt på! Men det kan vel ha noe å gjøre med at jeg selv aldri har kommet ut av puberteten, haha!

Tror du at du noen gang kommer til å slutte å skrive?

Har du noen skriveprosjekter på gang for øyeblikket?

Særlig har unge jenter trykket seriene dine til sitt bryst, hva tror du det er med bøkene dine som appellerer sånn til ungjenter?


Model: Lilja Hronn

Styling: Elisabet Alma

Photo: Saga Sig


Headband by Thelma design.

Pink and golden lace underwear by Damaris.


Hairband, Thelma design.

White feather dress, RokkogRosir.


Headband, Thelma design.

Pink underwear, Josefine Wing.


Hairdband, Thelma design.

Golden nightgown, Viola Sky.


Black fringe panties, models own.


Headpiece by Thelma design


A Doll's House #2 - The Wicca Issue  

Fashion/art fanzine, representing fresh Nordic talents.