Oppdal:365 by OPPDAL:365

OPPDAL:365 SOMMER 01/2013

ADRENALIN

Speed

Ulldott

Æ , i, o

Galopperende hjerteslag er alt du hører i den stille fjellheimen. Snøhettatraversen byr på et bredt spekter av følelser.

Landeveissykling er for tøffinger. Syklister har sin egen språkløse måte å kommunisere på. Fascinerende.

Å sanke sau i høstfjellet er for bøndene et privilegia. Lammekjøtt fra Oppdal er råvare i verdensklasse.

Er ikke vokaler i denne sammenheng: Æ – longboard, produsert I – Oppdal.

S a lt d a l S h y t t a g i r d e g f r i h e t

Villmark 952

Norges største hytteprodusent gir deg frihet til å velge mellom flotte hyttemodeller i seks forskjellige stilarter, som er basert på vårt solide og geniale elementsystem eller laft. Saltdalshytta gir deg frihet!

ViLLMARk

Rustik

PROFiL

OPPDAL:365 / 02-2013

AuRORA

RØROs LAFt

sMARt

Sa l tda l shy tta m a rkedsavdel i ng 2013

Vi gir deg også stor frihet til å endre hytta etter dine ønsker og behov, og til å velge mengden egeninnsats. Og når du kommer til hytta for å slappe av noen dager, vet vi at du også da kommer til å føle – ja, nettopp – frihet. Vi har dyktige og engasjerte selgere over hele landet, deriblant ved våre salgskontor i Trondheim, Molde og Røros, se våre nettsider for mer informasjon. Ta kontakt for en hyggelig og uforpliktende hytteprat!

www.saltdalshytta.no

OPPDAL:365 / 02-2013

Photo: Hansi Heckmair, Athletes: Simon Gietl and Daniel Kopp, Location: Zillertal

Watch the SALEWA company movie

the

alpine fit 100% Blister-free

WINNER OF

salewa.com Sportsnett - Oslo / Rå Sport - Oslo / Norsk Gåsehud - Kristiansund / Intersport Lilletorget - Lillehammer / Intersport B. Rognve Sentrum- Ålesund / VPG - Oppdal, Hemsedal Sport - Hemsedal / Gamletorvet Sport - Gjøvik / Fjell og Fritid - Lom / Bratt.no Sogndal / Intersport Filefjell - Filefjell / Fjellgeita Sport - Fagernes, Ute - Bergen / Intersport Åndalsnes - Åndalsnes / Fagernes Sportsforretning - Fagernes / Lillehammer Sport - Lillehammer / Platou Sport - Molde / Hardhaussport.no - Sykkylven OPPDAL:365 / 02-2013

B E NNE T T AS | FOTO : TO R E ME I R I K & ANNI K E N Z AH L FURUNE S

FUL L

MØT

OPP

DA L

. NO

RGE

DET SOM SKJER MELLOM MØTENE ER EN VIKTIG DEL AV UTBYTTET. Et godt møte krever et godt møtested, men det som skjer mellom møtene er vel så viktig. Legger du møtet til Oppdal får du alt. Syv unike møtesteder. Rå opplevelser. Fullt utbytte og lyst til å komme tilbake.

tel Oppdal Quality Ho

QUALITY HOTEL OPPDAL OPPDAL:365 / 02-2013 8 72 40 08 00

Skifer Hote

SKIFER HOTEL 73 60 50 80

www.oppdalkonferanse.no

dstue old Fjel v s g n o K

KONGSVOLD FJELDSTUE 72 40 43 40

EPA KKE RÅE

ST E

MØT

Oppdal Kulturhus

OPPDAL KULTURHUS 72 40 15 00

E ST

ED.

IMI Stølen

IMI STØLEN 72 42 13 70

Utistu

UTISTU 900 56 250

Bortistu

BORTISTU 9 915 56 287

OPPDAL:365 / 02-2013

OPPDAL:365

Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / 02-2013

Intro: Vi er den samme gamle gjengen som utrettelig lager magasin fordi vi synes bygda vår fortjener det. Men det var nødvendig å endre navn, derfor sitter du nå med et eksemplar av OPPDAL:365 foran deg. Dersom du skulle lure. For mange er Oppdal synonymt med snø, silkeføre, pudder til knærne og en stolheis som går i overkant tregt. Så hva gjør vi urinnvånerne når vinteren mister grepet og de små, gule hestehovene spretter opp fra skitne grøftekanter? Da kjenner vi det kribler av forventning og kaster raskt frem shorts og sandaler som er begravd av dunjakker, ullundertøy og tykke raggsokker innerst i klesskapet. For er det noe oppdalinger er gode på, så er det å glemme at vi bor 62 grader nord på denne jordkula, og at sommer det har vi egentlig ikke. Men troa på at akkurat denne sommeren kommer til å bli den beste og varmeste i manns minne, det har vi. Selv om historikken viser at vi aldri har hatt en slik supersommer. Da skal vi bade, vi skal telte, vi skal synge og spille gitar hele natten, vi skal fullføre alle de turmålene som tidligere har regnet bort og vi skal spise alle måltidene utendørs. Så kommer sommeren. Den forløser seg liksom ikke helt, sånn værmessig. De lette klærne må suppleres med plagg som egentlig hører vinteren til og vi titter litt bekymret bort på Almannberget som er dekket av nysnø på juli. Vi går litt rundt i villrede etter utallige forsøk med å klippe en plen på overtid. Vi sjekker værmeldingene like ofte som vi redder putene i hagemøblene fra å bli klissvåte. Så, plutselig, erkjenner vi at vi ikke kan gå å vente på sommeren. Den er nå, og ein skal ikkje sove bort sumarnatta. Derfor, er det noe oppdalinger virkelig er gode på, så er det å være ute uansett vær. Vi smører nistepakke, tar med oss moreller eller en pils, og så oppfyller vi drømmene vi hadde da nordvesten herjet som verst på februar. Vi tråkker avgårde på sykkelen langsetter en smal sti eller en gammel kjerrevei. Vi trasker lett innover dalene, med håp om å finne ei seter som selger ekte rømme, eller ei turisthytte som kan gi oss ly for natten. Vi kaster fiskesnøret uti et blikkstille fjellvann og griller den knallrøde ørreten på bålet etterpå. Vi kaster klærne og hiver oss uti vannet til tross for kalde sju grader. Så en morgen vi våkner opp, har det forutsigbare høytrykket lagt seg over bygda. Vi tar med frokosten på trappa, lar solstrålene varme gråbleke bein, vi trekker lungene fulle med lukta av tørt høy og frodig blomstereng, mens svalene stuper høyt oppe på himmelen. Og vi får det travelt. Vi skal rekke så mye når det er fint vær. Vi skal helst være på Rauøra, Snøhetta, Uvssetra, på moskussafari, gå Trekanten og stå på vannski, samtidig. Vi skal realisere drømmene våre. Vi vet jo ikke hvor lenge vi har godværet på visitt. Noe som gjør oppdalssommeren nokså spennende. Naturen ligger der uansett vær. Den er til for å brukes. En tåkelagt fjellheim er temmelig fascinerende og eksotisk den også. Vidder, fjell og daler som bader i solskinn er intet mindre enn vakker. Oppdal må oppleves. Fordi du fortjener det. Helt enkelt. Red. OPPDAL:365 / 02-2013

OPPDAL:365

I redaksjonen:

Margrete V. Blokhus, REDAKTØR: Hun er et rivjern av arbeidskvinne. Hun skriver så tastene dundrer, sjekker fakta, tvinner på ordformuleringer og tryller fram sterke saker. Hun har et stort kontaktnett, og har alltid et navn på hvem som vet det vi lurer på. Hun har full kontroll på hvem i redaksjonen som gjør hva til enhver tid.

Silje Kristin Granum: Er rådgiver innen digital strategi hos Engasjert Byrå i Trondheim. Hun emigrerte byen i søk etter nærhet til naturen og havnet selvfølgelig i Oppdal. Her har hun vist seg svært tilpasningsdyktig og har til og med blitt bondekjerring. Denne dama har bein i nesa og vett i skallen, det er en fryd å jobbe med henne!

Martin I. Dalen, FOTOGRAF: En ekte oppdaling som gjerne står opp to timer før oss andre for å få med seg soloppgangen fra en eller annen fjelltopp. Han er utdannet ved Norsk Fotofagskole og har etablert seg i hjembygda som fotograf på heltid. Vi elsker hans bilder, blide vesen og at han aldri sier nei.

Trygve Sande: En travel kar som er lett å engasjere. Han er manager, politiker, forlegger og pappa. Når han skal ta en pause slenger han seg sjeldent på sofaen, men tar med seg kajakken eller setter seg på stisykkelen, dersom han ikke tar på seg hogstutstyret og begynner med vinterveden.

Kristin Riise, AD: Er en effektiv, sprudlende og engasjert dame, som bobler over av kreative ideer. Hennes grafiske ferdigheter har skapt OPPDAL:365 sitt stilige utseende og uttrykk. Denne gangen har hun også solgt inn annonser, og dermed kurert sin telefonskrekk. Som om ikke det var nok har hun blitt litt sprekere av å jobbe med OPPDAL:365, og sykler nå til jobben!

Odin Sande: Er til daglig pedagogisk psykologisk rådgiver ved Oppdal Kommune, men OPPDAL:365 er så heldig å ha kapret ham til skriving og redaksjonelt arbeid. Det er umulig å ikke like Odin, han er en behagelig og snill fyr. Han er en habil stisyklist og dessuten en av Oppdals beste gitarister.

Gode medarbeidere: Gerd Mette Drabløs – en svært travel kvinne som haster mellom lærerjobben, kommunestyrevervet og en drøss av fritidsaktiviteter. I denne utgaven er hun skribent og gitt oss “inside information” om hvordan en kommersiell juve-rute blir til! ANNONSER Kristin Riise - Tlf 938 34 693. E-post: annonse@oppdal365.no

Sigrun bjørndalseter – Annonseselger i OPPDAL:365. Sigrun har solgt annonser før, og kan gamet. Men hun har aldri solgt annonser med en 1-åring på slep! Det gikk det også, men redaksjonen har søkt barnehageplass til Brage ved neste utgave. Sigrun liker å snakke med folk, -og liker magasinet vårt, det er en god kombinasjon for en annonseselger!

OPPDAL:365 / 02-2013

COVER Iben og Aurora Helmine med dokkevogn i Hovden. Foto: Martin I. Dalen INNHOLD OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger. PAPIR Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. Trykk - Kroonpress

IC E C OL A B EL

Unni Skoglund – Frilanser bosatt i Trondheim. Har tatt for seg saker i dette nummeret hvor tradisjon møter det moderne. Tømmerhuset fra 1700-tallet er nå funksjonell bolig, gamle oppskrifter er rene gourmetmaten og gammelt håndverk uttrykkes i ungdomskulturen.

GRAFISK UTFORMING Kry Kommunikasjon v/Kristin Riise

KJELL BRAUT– En skal ikke ta for gitt at lærere, og i dette tilfellet også rektor(!) behersker fengenede skriveteknikk. Men i dette tilfellet slo det til. Kjell er en lidenskapelig og erfaren landeveissyklist, og absolutt den rette mannen til å formidle landeveissyklingen på en informativ og underholdende måte. Les og lær!

541

787 Printed matter

KONTAKTINFORMASJON OPPDAL:365 AS, Oppdal Næringshage, Inge Krokannsvei 9, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478 Epost: post@oppdal365.no / www.oppdal365.no / www.facebook.com/oppdal365 Takk til: Marit Grøtte i Tinde Økonomi, Hans Gunleiksrud, Maybritt Blikken, Tina Lihaug Selbæk, Anne Stine Mathisen, Rønnaug Nyrnes, Malin Wassdahl, Martine Hårstad, Maltmunken, Humlesprett, Clark, Skardalen Beitelag, Sindre Sten Vik, Terje Nylende, Hanna Braut, Ådne Norland, Tor Olav Naalsund, Aase Anita Midtskog, Terje Storli, Br.Bjørndalssæter, Alexander Nässelqvist, Jon Strand, Kyrre Riise, Oppdal Kurs- og konferanse, kjekkasene Håkon Inge og Tore og alt annet godtfolk som har bidratt med gode ideer, penger, kreativitet, velvilje, konstruktiv ris og masse ros! Intersport Oppdal, Vertical Playground, Grøseth Sport, Synnøve Stensheim, Husfliden, Fiona, Mali Anette Hoel, Erlend Viken og Mjølføyka for leveranser til produktomtalene. Og endelig takk til Elotec for tjuvlån av tak og til Bjarne Grøseth for fotosekker.

Oppdals

største sportsbutikk, - spesialist på

sykkel, langrenn og løp Stort og kompetent sykkel og skiverksted i butikk

• Formstøping av såler fra Footbalance

OPPDAL:365 / 02-2013

OM OPPDAL / 01-2012

13 13

LES BART:

UTENDØRS 16: LYKKE PÅ HJUL

Landeveissykling inneholder både en god dose spenning,

fart og adrenalin.

23: MADE IN OPPDAL

På leting etter de gode juvene i elva Festa.

28: NÅR FJELLET TØMMES

Ikke alle vet hvordan sauene kommer seg ned fra

fjellet på høsten.

36: ROSA KLAR FOR BALL

Det er lenge siden damene fant veien til sykkelstiene.

46: OVER KVARTETTEN MED TAU

Svette, tårer, smil og pur glede. Snøhettatraversen

spiller på følelsesregisteret.

56: KRINGLEHØA

En utpost i Trollheimen verd noen høydemeter opp.

60: GOOD NEWS

Myten om at dagens ungdom er late passer slett

ikke på disse fire talentene.

VISUELT 86: Barn i lek gir gode øyeblikk.

IMPORT VS. EKSPORT 58: VALGTE OPPDAL

Familien på fire har funnet et godt sted å bo.

70: FORARBEID

Les deg opp på Oppdals turmuligheter

71: KUNST PÅ HJUL

Gammelt håndverk i ny form er klar for den store verden.

95: SISTE ORD

ARKITEKTUR 74: Å LEVE MED ET HUS

Å pusse opp gammelt tar tid, men resultatet blir

særegent. Bli med på besøk til Terje Storli sitt Grova.

APPETITT 80: OSS ELSKE TRADISJONSKOST

Man skal ikke kimse av maten i gamle dager.

84: TØRSTESLUKKEREN

Øl er blitt den nye vinen.

OPPDAL:365 / 02-2013

Fellesskapet Luggumt i Oppdal representerer 14 kvalitetsbedrifter innen overnatting, bespisning, kunst, håndverk og opplevelser. Felles for alle er at de har høy kvalitet på sine tilbud og har muligheter til å ta imot besøkende gjester - enten tilfeldige besøkende, eller forhånds-bestilte grupper. Luggumt representerer noe av det beste Oppdal har å by på, med en bredde som burde passe for de ﬂeste, både sommer og vinter. Sett av litt tid og oppdag denne delen av fjellbygda - enten til fots, med sykkel eller bil. Se etter Luggumt-logoen når du besøker Oppdal!

www.luggumt.no

BENTH OWESEN GLASSFUSING OG KERAMIKK

BRØDRENE BJØRNDALSÆTER

ERIK HØIEM

FIONAS SØLVSMIE

Velkommen til mitt verksted og galleri i Hesteskoen 3. Besøk meg gjerne også på facebook. www.benthowesen.com

Norges ledende treskjærerverksted Produksjon, utstilling, åpent verkstedutsalg. www.bjorndalseter.no

Billedkunstner. Motivene hentes ofte fra Oppdals ﬂotte natur. Tlf: 915 67 037

Produksjon, utstilling og salg av sølvprodukter i Kreativt Hus sammen med Galleri Mali, på torget midt i sentrum. ﬁona@oppdal.com

FRANK SMED

GALLERI MALI

GJEVILVASSHYTTA

KONGSVOLD FJELDSTUE

Smedene hos Frank smed fører tradisjonen videre. www.franksmed.no

Akrylmalerier, tegninger og div. trykksaker av kunstner Mali Anette Hoel. Tegnestue og utstilling i Kreativt Hus. gallerimali@oppdal.com

Gjevilvasshytta ligger i vakre omgivelser med gode turmuligheter. Tradisjonskost blir servert www.tt.no

Ta steget inn i sansenes rike. Mat og overnattingssted med tradisjoner tilbake til 1100- tallet. www.kongsvold.no

OPPDAL KULTURHUS

OPPDALSMUSEET

SMÅBRUKET

STORLI GARD

Opplevelseshuset i sentrum. Kino, badeanlegg, storsal, kunstgalleri, bibliotek, kafé. www.oppdalkulturhus.no

Velkommen til Oppdalsmuseet! Historie i stemningsfulle omgivelser. Lokal tradisjonsmat på menyen. Se program for sesongen: www.oppdalsmuseet.no

Urtegård og pipemakeri Gode opplevelser, gode smaker, håndverk og kultur, spennende gårdsmat basert på urtene i hagen. www.smabruket.no

Gjestegard, overnatting og servering av grupper, vakker natur, foredling av egne lam, eksklusiv rypejakt. www.storligard.no

UVSSETRA Idyllisk beliggenhet i Dindalen. Tradisjonell setervirksomhet og salg av rømme, vaﬂer og spekemat. www.uvssetra.org

OPPDAL:365 / 02-2013

Museumslandhandelen Vognildsbua og Pakkhuset kafé En tradisjonsrik landhandel med historie tilbake til 1860. Pakkhuset kafé serveres det hjemmebakst i en rustikk atmosfære. Like ved Rv70, 6,5 km vest for Oppdal sentrum.

www.rindalshytter.no

OXYGEN.NO / ILLU.: MIR.NO

Rindalshytter bygger tømmerhytter og moderne fritidsboliger over hele Norge. KONTOR : OSLO - TRONDHEIM - RINDAL TELEFON : 71 66 41 40 E-POST : RINDALSHYTTER@RINDALSHYTTER.NO

BYGGER DRØMMER OPPDAL:365

Ola Ă&#x2DC;rstad Forbregd og Andreas Randen leder an i kjeda opp Klevbakkene.

OPPDAL:365 / 02-2013

Landeveissykling

Lykke på hjul Et av de sikreste vårtegnene i Oppdal er ikke hestehoven eller hvitveisen. Det er de gulgrønne draktene til Oppdal sykkelklubb som snirkler seg fremover på en sykkel langs bygdas veier.

tekst: KJELL BRAUT FOTO: MARTIN I. DALEN

n vårdag møtes et par syklister ved Prøven Bil. Klokka viser 08.00, temperaturen har kravlet seg på plussiden, det kjennes at vinteren ikke har sluppet taket helt. Men på himmelen er det håp om at sola titter frem og med det kommer også varmen. Vimplene gir et varsel om vindretning og etter en kjapp diskusjon om dagens mål ruller gruppa som nå teller godt over ti stykker, ut fra Prøven. Turen går sørover. Så fort snøen har begynt å smelte fra veiene, og asfalten har begynt å tørke opp, finner de ivrigste frem sykkelen og tar fatt på mil etter mil langs veiene i bygda. Lukta av eksos og asfalt skremmer ikke disse tøffingene fra å konkurrere om plassen i veibanen. Mange er de og flere blir det. Sykling har blitt den store hiten blant mosjonsidrettene i Norge. Kanskje er det norske syklisters prestasjoner på den internasjonale arena som har skapt denne feberen, kanskje er det spenningen, sykkelgleden eller den sosiale omgangen som trekker folk ut på tohjulingene. Årsakene kan være mange, men faktum er at Oppdal har blitt en av de bygdene i Norge med flest syklister i forhold til antall innbyggere. Oppdal Sykkelklubb finner du på startlistene til de fleste store sykkelritt i Norge, og Styrkeprøven har vært en av klubbens store satsninger. Det er ikke mange bygder på størrelse med Oppdal som har egne lag i lagkonkurransene i Styrkeprøven. Både fra Trondheim og Lillehammer stiller Oppdal med egne lag, og opp mot femti syklister representerer bygda i denne årlige konkurransen. Hva er det som gjør at denne fjellbygda med mer vinter enn sommer har så mange landeveissyklister?

OPPDAL:365 / 02-2013

Guttunger Trafikken er rolig på en lørdagsmorgen og gjør det enklere å være syklist, til tross for at det er E6 gjengen følger oppover Drivdalen. De fleste bilister respekterer syklistene, men det finnes også de som ikke gjør det og som dermed setter både syklisten og sitt eget liv i fare. Heldigvis har det blitt bedre etterhvert som bilistene har forstått at syklister også har rett på en plass i veien, men fortsatt finnes unntakene. Noen mener også at landeveissyklistene bør over på gang og sykkelveiene. Men med smale dekk, stor fart og ofte flere sammen er det en dårlig kombinasjon på en vei som er beregnet for gående og syklende i et roligere tempo. Oppover Drivdalen er det motvind, og på flatene opp mot Driva føles det som om man sykler i en motbakke selv om det er helt flatt. Heldigvis kan gruppa samles i en kjede der de sykler i to rekker ved siden av hverandre hvorpå de rullerer fortløpende på å ligge i front. Dermed blir motvinden forsert raskere og snart når de Driva. Gruppa vet at når de kommer lengre opp i dalen, så vil vinden bli svakere og syklingen gå fortere. Og det er det dette handler om; fart. Med smale hjul og ergonomiske rammer kan man oppnå hastigheter opp mot 50 km/t på flat mark og opp mot 70-80 km/t i nedoverbakkene, og da kommer spenningen og adrenalinet frem. Gruppa sliter seg gjennom Rislisvingene, passerer Engan og snart er Klevbakkene unnagjort. Her kommer guttungen frem i flere av karene som drar til med et lite rykk opp mot toppen. Det går ikke lang tid så står nesten hele flokken i ramma og tråkker oppover bakken som om det er verdensmestertittelen det står om. Men denne dagen er det nok bare konkurranseinnstinktet og en liten smule prestisje det handler om. Etter en kjapp spurt med påfølgende gledesutbrudd samles gruppa igjen og fortsetter lagarbeidet oppover dalen. Farten øker i takt med at motvinden løyer og kjeda sitter som et skudd. Dette er moro, dette er lagarbeid på sitt beste. Fremme ved Hesthåggån langt oppe i Drivdalen tar gruppa en kjapp stopp. Det er tid for pissing, en lang rekke med gulgrønne hestehov stiller seg opp og praten går lett om dagsform, kjeda og sykkelen. Snart er de klare igjen og setter seg på sykkelen. Noen begynner nå å bli slitne og finner veien til sekken, les; gruppa bak kjeda. Her kan de sitte i dragsuget til de andre, og hvile litt før de kan komme frem til et nytt bidrag i kjeda. Premie Snart er gjengen kommet opp på fjellet. Snøen ligger fortsatt over store deler av platået og skaper et flott bilde av Dovrefjell. Asfalten er tørr, og man hører bare suset fra dekkene, pusting og småprating i gruppa. Av og til passerer en bil, men trafikken er fortsatt lav og opplevelsen av naturen rundt kan nytes samtidig som man holder fokus på dekket til kompisen fremom. Det er viktig å ligge tett på slik at man ikke får for mye luftmotstand. En liten sideveis bevegelse slik at man kommer ut av dragsuget gir

OPPDAL:365 / 02-2013

2 1: Dagens peptalk før treninga starter er alltid ved Prøven Bil. 2: Håkon Gustavsen og Tore Gjønnes holder rekka. 3: Utstyret er viktig og hjulene på en racersykkel er smale, lette og stive slik at responsen til syklisten skal bli best mulig.

en pekepinn på at det er godt å ligge bak i ly for den lille trekken i mot. Fremme ved Svånå tar gruppa en kort stopp og nyter utsikten mot Snøhetta samtidig som de putter innpå bananer og energibarer før de snur sykkelen og starter turen tilbake til Oppdal. Nå kommer premien. Slitet opp Drivdalen blir nå belønnet med vind i ryggen, slake nedoverbakker og stor fart. Nå blir begrepet rolig langtur fort glemt og våryre karer i sin beste alder setter fart som om de skulle ha fanden i hælene. Det tråkkes friskt og speedometrene når stadig nye hastigheter. Nå må det holdes fokus. Med høy fart og knappe 10-20 cm mellom hjulene må hver og en gjøre som de har trent på. Ingen brå bevegelser, jevnt tråkk og klare beskjeder ved overgangene bak i kjeda. Mister du hjulet nå vil kreftene fort ta slutt. Karene er rutinerte og holder fokus fremover. Den som sitter først må til enhver tid ha blikket fremover, mister han fokus vil det ramme hele gruppa. Hull i asfalten styres kontrollert unna, men bak i feltet er en av dem uoppmerksom og smeller nedi med dertil høylytte gloser som passer best i en nordlendings munn. Det konstateres kjapt at hjul og sykkel har berget og gruppa holder farten oppe. Etter noen kilometer med høy fart kommer en liten motbakke, gruppa holder farten oppe inn i bakken for å unngå trekkspilleffekt bakerst. Det tråkkes jevnt opp, men nå begynner beina å bli tunge blant enkelte. Den første slipper, så følger en til, farten har vært for høy og det begynner å merkes. Godt voksne menn med høyt adrenalin har glemt at det koster å kjøre på nedover også, men du verden så moro, stive bein tåles! Det roes ned mot toppen av bakken før feltet samles igjen, farten øker på, men er nå litt mer kontrollert, de som begynner å bli slitne plasserer seg i sekken og har mer enn nok med å holde fokus på å holde ryggen til den framom, samtidig som en putter på med væske og energi. Fremme i feltet byttes det kjapt på å ligge i

OPPDAL:365 / 02-2013

front, bak ropes navn bestemt etterhvert som det er en ny rytter sin tur til å komme over i rekka som er på tur fremover. Kjeda sitter og laget fungerer. Rollebytter Karene er i bobla nå. Sykkelbobla. Biler som passerer registreres knapt, det er fullt fokus på seg selv, sykkelen og de rundt. Den fremste passer på fremover. Man ser tydelig på flere at kroppene begynner å bli slitne, men samtidig er det en vilje og et målrettet blikk fremover. Å slippe er ikke et tema, alle skal med. Hodene og kroppene jobber nå med å forberede seg til sesongens store mål, Styrkeprøven. Noen skal sykle den lange fra Trondheim, de vet at det blir en 540 km lang reise med oppturer og nedturer der kampen med seg selv er like tøff som kampen med milene og sykkelen. Det er en stor mental og fysisk påkjenning, men premien i Oslo er enorm gjennom en massiv følelse av mestring, glede og lettelse over å ha lyktes. Andre i feltet skal sykle den kortere distansen fra Lillehammer. Her er det 20 mil med intens sykling i høyt tempo. Her gjelder det å

OPPDAL:365 / 02-2013

Våryre karer i sin beste alder setter fart som om de skulle ha fanden i hælene. holde hjulet til den framom. Mister du det blir det en tung tur. Men her vet man at det kommer flere felt og at sjansene for å komme til Oslo er store selv om man ikke skulle ha dagen. Gruppa har nå kommet til Driva. Det tråkkes fortsatt jevnt i feltet og karene begynner nå å tenke på resten av dagen. Noen skal hjem til familien og ta opp igjen rollen som familiefar, en skal i vedskogen, en vet at i dag skal badet vaskes, mens en annen har planlagt en tur i fjellet. Hverdagen kaller, og etterhvert som gjengen nærmer seg Oppdal begynner hodene å koble seg på igjen. Sykkelbobla skal snart forlates. Men en ting gjenstår. Sluttspurten. På Mjøagjerdene reiser det seg en opp bak i feltet og tråkker på med det han har, rykket oppfattes kjapt av en annen som henger seg på, snart er halve gruppa i fullt tråkk fremover med det de har igjen av krefter. Siste rest av adrenalin og konkurranseinnstinkt skal trigges. Vinneren av sluttspurten roer ned, kampen er over og nå skal det sykles rolig inn de siste meterne til Prøven. Neste økt Økta oppsummeres og planer for neste økte legges. Kanskje er Nerskogrunden aktuell, en ni mils sykkeltur med tøffe motbakker og nedoverbakker på lite trafikkerte veier og flott natur det neste målet, eller kanskje blir det Storlidalen. Etter at asfalten kom har også landeveissyklistene fått tilgang til denne perlen av en dal. Nei, det ble ingen av delene, neste økt ble til Gråurtoppen med styrketråkk hjem igjen. Noen gleder seg, andre kjenner at det var ikke det som var i hodet nå. En kjapp hilserunde og gruppa splittes opp, hverdagen kaller og sykkeldrakta skal av for denne gang. Men se opp, i morgen er noen på veien igjen. Og tilslutt; damer er velkomne til å sykle landevei de også.

Du finner oss midt i sentrum

Et kjøpesenter med sjel, med mye norsk design og best personlig service. Velkommen!

vi har mange gode produkter til anSiktSpleie

kjøp et valgfritt anSiktSprodukt hoS

vituSapotek oppdal

vitusapotek oppdal

Domussenteret, 7340 Oppdal Tlf 72 40 09 90 Åpningstider: man-fre 09-18, lør 10-16.

og få med en vichy eSSenSielleS duSjgele 400 ml på kjøpet. Tilbudet gjelder så lenge varebeholdningen rekker.

OPPDAL:365 / 02-2013

BERGTATT

www.mediaprofil.no

Berkåk, Sør-Trøndelag 16.-18. aug. 2013

Martnastema 2013:

160 utstillere - 30 nye

Konserter - Temautstillinger

Levende håndverk

Opplevelser for hele familien

www.rennebumartnan.no - Facebook/Rennebumartnan 24

OPPDAL:365 / 02-2013

DET VÅTE ELEMENT

Made in Oppdal tekst: GERD METTE DRABLØS FOTO: OPPLEV OPPDAL

Etter lange dager i tørr inneluft, hadde jeg sett fram til å lage en ny opplevelse ute i felten. Jeg hadde dagdrømt om Festajuvet. Det var så lenge siden jeg sist hadde gjort et ærlig pionerarbeid. Det var juli, varmt i været og sola skinte. Det var endelig tid for en lekedag.

Enten du vil eller ikke, så får du deg en dusj av kaldt elvevann.

OPPDAL:365 / 02-2013

Naturens egen lekepark. Underveis finnes det flere sklier på glattskurt berg.

FAKTA OM JUVING I OPPDAL: Juving er en aktivitet der man følger terrenget i et elvejuv til fots, rappellerer i tau ned bratte klipper eller fossefall, klatrer langs fjellsidene og svømmer i elva. Vannføring, terreng og bratthet avgjør hvor man kan ferdes, og det er vanlig å bruke våtdrakt, klatresele, tau og hjelm som sikringsutstyr og hjelpemidler for å ta seg sikkert frem. Juving er en opplevelsesaktivitet der man bruker kroppen aktivt. I Oppdal er Vinstra og Tronda tidligere benyttet. Nå er Festa tilrettelagt for turer med guide.

OPPDAL:365 / 02-2013

-”What`s up today, Gyda? Another of those office days?” –“No, actually, we`re heading to the Festa canyon to make a new canyoning trip”. Guidene var mest vant til å se meg i taktfast rytme over tastaturet. –”Now? Now?”. Jeg følte meg allerede litt barsk, som kunne være så impulsiv, og bare forlate papirarbeidet der inne på kontoret hos Opplev Oppdal. Men sannheten er at alt var nøye planlagt. Å finne en ny rute for juving er ikke bare enkelt. Design av naturopplevelser krever en interessant blanding av kompetanse. Det gjelder å finne de mest uberørte og ekte naturelementene som mennesket kan ta seg frem i. På samme tid må risikoanalysen gi grønt lys. Balansen er hårfin. Det skal være spennende nok til at alle sanser er skjerpet og man føler utfordring både fysisk og mentalt. Omgivelsene skal underbygge sanseopplevelsene. Kjennes suget i magen, er det et godt tegn. Turen skal ha den riktige dramatiske kurven. Deltakerne skal helst kjenne en naturlig følelse av å være høy. Nå skulle vi altså finne denne naturopplevelsen. Eksperthjelp fra Sør-Afrika var hentet inn, og alt utstyr pakket og klart. I minibussen vestover Riksveg 70 forbi Vognillsbua, kjente jeg den gode, gamle følelsen sige innover meg. Ut på eventyr i Oppdalnatur! Mandrake Mens jeg skiftet ute ved parkeringen til Svinfallet, streifet tanken meg at jeg så altfor sjelden brukte det fine elveutstyret mitt. Men nå var vi her, og all planleggingen og funderingen på hvilke kvaliteter dette juvet kan ha, skulle snart avsløres. Vardammen er en nyanlagt demning som er tilrettelagt med fine smijernsporter. Dette ga et godt inntrykk, selv om ”man maide” ikke er å ettertrakte når man er ute etter ekte naturopplevelser. I Festa finnes glatte berg og dype jettegryter formet av isen titusener av år tilbake i tid. Det er store formasjoner. De fine jettegrytene like før kanten på selve Svinfallet, ga opplevelsen raskt et løft. På få sekunder var området på det nesten helt tørrlagte berget omgjort til et utendørs SPA av den eksklusive sorten. De små jettegrytene var uimotståelige, og snart var alle sammen fint plassert som i en jacuzzi og bablet i vei i en avslappet passiar. Jeg ivret etter å komme videre. Det de andre ikke visste, var at jeg tilbake på nittitallet, gjorde en førstebestigning av Festafallet på is. Turfølget mitt og jeg kalte isfossen for Mandrake, etter tradisjonen med å navngi isfosser langs Driva etter tegneserier. Og jeg hadde noen vage minner om store formasjoner, og smale passasjer på toppen av den omtrent hundre meter høye hammeren. Til dette området ville jeg ta med gjengen i dag. Men først skulle vi gjennom en slakere del av juvet. Kald eksotisme Etter en del dusjing og posering for kamera innunder Svinfallet, dro de sultne utforskerne ivrig videre. Nedenfor brua på Gamleveien er det noen fine småhopp i dypere jettegryter. Vi noterte at her ligger det godt til rette for luftig lek for barn. Det å følge vannet gjennom et juv er fascinerende, og selv om Festa er så godt som tørrlagt, renner det nok vann til at du får en eksotisk følelse av å være dypt nede i en frodig elvedal. Fossefall som ender ut i dype høler skaper entusiasme. Et av kriteriene er at opplevelsen skal stå i kontrast til hverdagen. Man må bort fra veier, bygninger og trafikkstøy. Heldigvis finnes ennå urørt natur lett tilgjengelig i Oppdal. Men den hittil barnlige ekspedisjonen begynte å kjede oss. Det tæret på håpet om den heftige opplevelsen som Festajuvet skulle være. Jeg hadde mye som skulle være gjort på kontoret, og innboksen var sikkert full av forespørsler som skulle besvares. Skuffelsen over at virkeligheten ikke harmonerte med de bildene jeg hadde etablert i hodet mitt var et faktum. Offergave Så skjer det. Jeg tråkker på ei grastue på toppen av ei steinhelle, og vips, jeg faller hurtig framover og hele meg støtter seg på to av fingrene mine, som gir fra seg misfornøyde, knirkende og knastrende lyder. Bilder av fingrene som klaprer i vei på tastaturet flyr gjennom hodet mitt, passerer som i en revy. Det kiler i magen, for en glede!

OPPDAL:365 / 02-2013

“Omgivelsene skal underbygge sanseopplevelsene. Kjennes suget imagen, er det et godt tegn.” Gerd Mette Drabløs

- Auu! - What`s up Gyda? - I fucking broke two of my fingers. Typisk! Sørafrikaneren ga god førstehjelp. Jeg slo meg til ro med at forbindingen stod i stil med omfanget av skaden. Vi hadde da innleid eksperthjelp, en profesjonell sådan. Og selv om selve prosjektlederen var satt ut av spill, så kunne det hele fortsette under profesjonell ledelse. Uten to operative hender er det vanskelig å ta seg ned rappeller og forsere vått, glatt berg. Med rullegardina så fullstendig nedtrukket, forsvant de andre i ekspedisjonsfølget raskt videre nedover. Jeg så lengtende etter dem, måtte nærmest bite meg i leppa. I det jeg mistet dem av syne, fikk jeg se Leon forsvant i et elegant hopp fra den høyeste avsatsen, etterfulgt av sørafrikaneren. De var i sitt ess. Jeg smilte. Turen begynte tydeligvis å bli en tur. På parkeringen på Breesgård satt jeg med bankende fingre, følte meg dum og angret på min impulsivitet. I hodet lagde jeg mine egne bilder av ruta de andre andre gikk gjennom nå. Det hadde gått en god stund siden jeg ble forlatt av utforskerne nede i elva, jeg så på klokka, kikket kjapt på bandasjen surret rundt den litt skjeve pekefingeren og langfingeren. Så ser jeg gjengen komme oppover bakkene. Jeg ser det på dem, de er svært fornøyde. Ord som ”insane” og ”full on” får meg raskt til å smile igjen. De hadde funnet noe riktig bra. Sørafrikaneren nikket bekreftende og kameramannen kunne vise spennende bilder. Prosjektet kunne igjen få være i sentrum av begivenhetene og jeg glemte fort mitt eget uhell. Guidene var slitne og fornøyde, og ga uttrykk for at dette virkelig var noe å jobbe videre med. - Vi har nok en slik juvtur som du har ønsket deg, kjære, sa Leon. Festafallet under en tur sist sommer. Den samme fossen kalles Mandrake vinterstid når fossen er omskapt til en isfoss.

OPPDAL:365 / 02-2013

Fingrene mine er fortsatt litt skakke, men juvet i Festa er blitt en suksess. Jeg ofrer gjerne flere fingre i letingen etter opplevelser i Oppdal.

LEDENDE FAGHANDEL INNEN IKT

VITNETT er regionens ledende faghandel innen IKT

r edbånd fo r b r e G g y VItnett b boende. t s a f g o k hyttefol

SPØR OSS

Vår butikk har mange nytteprodukter, fra tradisjonelt IKT-utstyr til strømstyringsprodukter og mobiltelefoner og tilbehør. Verkstedet bistår deg med problemløsning, om du har utstyr som du har problemer med eller om det er programvarefeil eller virus.

OPPDAL:365

www.vitnett.no | tlf: 72 42 44 44 | Inge Krokanns vei 11 | 7340 OPPDAL | www.facebook.com/vitnett

OPPDAL:365 / 02-2013

Når fjellet tømmes Oppdal er Norges største sauekommune. Lamma som springer rundt i fjellheimen vår er i verdenstoppen når det gjelder råvarer. Ikke rart bøndene smiler når de sanker buskapen sin på høsten.

tekst Margrete blokhus

FOTO: Martin i. Dalen

OPPDAL:365 / 02-2013

indusviskerne i den overfylte pickupen tar så vidt unna plaskregnet som skyller over Skardalen denne morgenen. Det er midten av september, skogen har tatt høstdrakten sin på, lufta er kald og rå, og vinteren har allerede vært innom på visitt og lagt igjen snø på fjelltoppene. Inne i bilen er det i midlertid dampende varmt, kvikke replikker og god stemning. Det skal virkelig dårlig vær til for at sauebøndene avlyser en planlagt dag med sanking. På parkeringsplassen ved Husasetra, ramler det stive og støle bein ut av bilene. Det er tredje dag med sanking, lange dagsmarsjer i skrått og ulendt terreng, knær og fotsåler er morgengretne. Samtidig slutter det å regne. Det er vestsida ved Skarvatnet som skal tømmes for sau i dag. For å sikre seg at alle de firbeinte blir med hjem, organiserer saueleterne seg i en manngard. - Hvem vil gå øverst? spør sankelagsleder Ingar Hindseth. Han er en av seks bønder som slipper sauene sine på beite i Skardalen. Oppdal kommune er delt inn i 12 sankelag, hvor hver av dem har definerte grenser for hvor letingen skal foregå. På denne sida av dalen finner Ingar tradisjonelt få av egne sau, men selvfølgelig er han og kona Anna Bakk med på letingen. Totalt skal sankelaget finne 2 751 sauer i løpet av noen hektiske uker. Da må man kunne samarbeide. Alle vet hvem som vil klatre noen høydemetre, og gruppa har allerede startet å følge stien som går oppover mot Nonshøa. - Vi er på kanal to! roper Ingar etter dem. Walkie- talkie er et nyttig redskap for å få manngarden til å fungere optimalt og effektivt, samtidig som den kan brukes til å sende ut treffende kommentarer over sambandet, og dermed gir en god del humring og latter. Lyden av høst Manngarden har begynt å bevege seg. Den teller femten personer og strekker linja fra nede ved vatnet og opp til toppen. Det er bløtt i lyngen, bekkene er store, steinura er glatt og sleip. Bjelleklangen fra noen sauer som er blitt jaget på lager musikk i Skardalen. - Jeg jager ei tekse med to lam nedover til deg nå, sier Martin Bakk Hindseth over walkietalkien til Ørjan Hindseth. Det beste er å få sauene nedover lia, til den stadig voksende flokken nede ved veien. I det oversiktlige landskapet over tregrensa er sauene enkle å få øye på. Seks sauer står og gresser på en bergknaus, rolig og makelig. Ola Bye dukker plutselig opp og bryter idyllen for dem. De bykser nedover i full fart, de to teksene først med lamma hakk i hel. Stopper litt, ser seg tilbake. Lamma søker trygghet hos mora, smetter under henne og sjekker om det er igjen en melkeskvett sånn

OPPDAL:365 / 02-2013

1: Det sosiale er minst like viktig som selve letingen etter sauene. Fr.v. Snorre Haugland, Martin Bakk Hindseth, Knut Haugland, Ingar Hindseth og Knut DĂ¸rum. 2: Martin Bakk Hindseth gir ros for godt arbeid. 3: Endelig nede i sorteringsanlegget. 4: Bjellene har gjort nytten sin, hvor Ingar Hindseth og Knut DĂ¸rum fĂĽr oversikt over sauene.

OPPDAL:365 / 02-2013

utpå høstparten. Ola klapper i hendene og dermed bærer det avgårde igjen, så jur og spener spretter til alle kanter. - Jeg står ved ei rød hytte her nå, kan noen se om det står igjen noen sauer bakom meg, spør Tove Husdal. I skogen blant alle hyttene er det ikke like enkelt å få oversikt. Står sauene rolig er de vanskelige å få øye på innimellom skog, kratt, hyttevegger, utedo og vedboder. Hun får ikke noe svar på sambandet og varsler at hun går tilbake for å sjekke det hun trodde var sauebjeller. - Dere får vente litt dere andre da, sier hun. Manngarden står rolig. Sauesanking betyr også en del venting. Regndråpene i Marikåpene blinker som krystaller i det svake solskinnet. Det er vindstille, fjellene speiler seg i Skarvatnet. Bjørkeskogen gløder i gult, oransje og rødt. Fjellskoene hviler seg på en mosegrodd stein, mens det dufter kaffe fra turkoppen. - Da har jeg funnet dem! sier Tove. - Og jeg som nettopp hadde begynt å drikke kaffe, svarer Ingar muntert. Gjeterhundene spretter ivrig opp etter den korte pausen, kikker mot eieren sin, venter på kommandoer. Flokken foran Snorre Haugland har delt seg og er vanskelig å jage på. Snorre gir hunden sin Bill beskjed om å samle sauene. Bill løper av sted, klarer å komme foran de seks sauene som har tenkt seg oppover lia. De stopper opp og løper ned mot den andre flokken. Bill er straks tilbake til Snorre igjen, som nå kan følge sauene samlet. Hunden ser forventningsfull opp mot eieren, og får responsen han håpet på. - Veldig bra jobba, Bill. Kvalitetstid Manngarden nærmer seg Grøtsetra. Her samles sauene før de skal frem over Hindsetmarka. Og her møtes sauesankerne til matpause. I grøftekanten ved Gjevilvassveien dekker jervenduk og sitteunderlag den våte lyngen, det hentes solide matpakker og velbrukte termoser fra sekkene. Sauene som nå er blitt funnet og jaget på, vet at sommeren er over og at de nå skal hjemover. Bjelleklangen som høres er fra sauer som taktfast er på tur fremover mot sankegarden. En bonde som har kyrne sine i Gjevilvassdalen kjører forbi med traktortilhengeren full av kalver. Han tuter i det han passerer, får brede smil og karslige vink tilbake. Å være bonde kan være ensomt. Hver enkelt arbeider med sitt på sin egen gård, det er få treffpunkt i året for bøndene. Til tross for at saueletinga betyr lange og tøffe dager i fjellet ei ukes tid, er høsten et høydepunkt for bøndene. Være ute i naturen, treffe sine kolleger, samle sauene, spenningen rundt vektene på lamma, ertestikkene og de gode kommentarene. Det er trivsel i svingen ved Grøtsetra denne formiddagen. Det fortelles historier fra tidligere år, om den eldre generasjon som verken var så nøye med å holde manngarden eller trivelige pauser. - Jeg husker ei sanking da jeg bare var først i tenårene og jeg gikk sammen med Jon Vognild. Jeg hadde mitt store strev med å holde følge og etter hvert ble jeg så sulten at jeg bare måtte ha mat. Så spurte jeg forsiktig om vi ikke kunne spise. Jo, da, fikk jeg til svar og dermed tok Jon hånda baki sekken sin, fant nistepakken og hev innpå. Han sakket ikke av på farten engang, smiler Ingvald Haugan. Alle her tar seg tid. Før var det flere folk på gårdene, både husmor, kårfolk, arbeidsfolk og unger. Gårdene i dag er tømt for folk, husmora har jobb utenfor hjemmet, ungene er på barnehage og skole og arbeidsfolkene er erstattet med maskiner. Gården er ikke lenger et arbeidsfellesskap. Derfor blir det sosiale aspektet ved sankingen sentralt. Da kan det til og med tillates en bitteliten skål i cognac før sankerne tar fatt på siste dagsetappe. Ull Terrenget folk og fe beveger seg gjennom nå, er ikke oversiktlig. Hindsetmarka er gjengrodd og der hvor det er åpent landskap er det bløt myr.

Sauene er vanskelige å oppdage i den tette skogen og det er viktig å ta seg tid til å lytte etter bjeller. - Nå jager jeg på flere flokker her jeg, sier Irene Størdal litt andpusten over sambandet og ber om at personen nedenfor henne i manngarden kan trekke litt oppover. - Jeg kommer, svarer Ellen Bye. Fjellskoenes vannavstøtende egenskaper har kapitulert for lenge siden og det surkler for hvert skritt som tas. Den tette skogen gir ingen holdepunkter å orientere seg etter, det er ikke like enkelt å få linja i manngarden funksjonell. En elgokse er blitt skremt av alt oppstyret i skogen sin denne ettermiddagen og løper foran manngarden. De lange beina til det store dyret løfter seg elegant over tett buskas og gjørmete myrpartier. Det etterlates ingen tvil om hvem som er skogens konge. Ved Rauhovdbekken jages alle sauene nedover mot Dærresløkkja hvor de skal samles. På andre siden av bekken er det et annet sankelag som har ansvaret for å lete. Noen sauer har ikke tenkt seg ned mot sankegarden og det sendes en hund for å jage dem sammen med den store flokken. Et orkester av sauebjeller akkompagnert av brekende lam som har mistet mora av syne, krysser Dærreselva. Det lukter fuktig ull, en aroma som definerer høsten for den som er oppvokst med sauesanking. Endelig oppe i sankegarden, stikker lammet fra flokken. Panisk springer det over elva igjen, vet ikke helt hvor det er eller hvor det skal. De av sankerne som har igjen futt i beina flyr etter flyktningen, forsøker å roe ned lammet og slik lettere jage det inntil flokken igjen. Det lar seg ikke gjøre. Til slutt må lammet fanges og bæres tilbake til sankegarden. Dagens siste melkesyreoppdrag er fullført. Gourmet Martin Bakk Hindseth rygger enkelt til en stor John Deere med en lang dyretilhenger, mellom grindstolpene. Sauene skal nå kjøres til sankelagets felles sorteringsanlegg, en snau kilometer lenger ned i bygda. Tilhengeren har plass til 60 sauer, fangsten denne dagen er større og Martin må kjøre to turer. De to tidligere dagene hvor letingen har foregått på østsiden av Skardalen, blir sauene jaget direkte ned til sorteringsanlegget som da også er endestasjon for dagsmarsjen. På vestsiden hvor det er mindre sau, blir det enklere å kjøre sauene enn å jage dem nedover Skarveien. I sorteringsanlegget venter allerede to arbeidslystne gutter på at sankere og sau skal ankomme. Even (11) og Edvin (13) Haugland er ivrige medhjelpere når sauene skal sorteres. Den store flokken sendes gjennom en smal passasje, hvor hver enkelt av øremerkene blir lest og sauene sorteres etter eier. Hver av bøndene i sankelaget har sin farge på øremerkene, oransje, gul, grønn, rød, blå, eller en kombinasjon av disse. Slik er det enkelt å skille de firbeinte fra hverandre. Edvin er grindgutt, mens Even har plassert seg i traktoren til Martin. - Nå kommer det Ingarsau, roper Knut Dørum som har tatt rollen som sorterer. Edvin løper i midtgangen og åpner opp grinda som det står ”Anna og Ingar” på. - Fremmedsau! roper Knut og slipper gjennom ei søye med to lam som har vandret fra Fagerhaug til Skardalen i løpet av sommeren. Det er ikke alltid sauene overholder de geografiske grensene til de ulike sankelagene og det er ofte med sauer fra andre beiteområder. Dagen går mot slutten. Sauebøndene slenger seg nedpå benken ved sorteringsanlegget, tar frem litt mat. Lamma som var så små og skjøre da de ble født på mai, springer robuste og lekne mellom teksene i innhegningen. I drøye tre måneder har de gått på fjellbeite, spist seg store i et av landets mest artsrike områder. Drukket av iskalde fjellbekker, boltret seg i skog, kratt og vide vidder. Spist av ferske blader, planter og urter. Sånt blir det mat i verdensklasse av.

OPPDAL:365 / 02-2013

TURUTSTYR

6 5

9 10

OPPDAL:365 / 02-2013

1 &2: Salomon Conquest Fjellstøvel En lett fjellstøvel fra Salomon. Stabil, fleksibel og med dempende EVA materiale i sålen. En støvel som er satt sammen for å unngå trøtthetsfølelse i beina på lange turer. Bruk denne både til den korte turen på Våttåhaugen og den noe lengre turen opp Sissihøa. Finnes til dame og herre. Veil pris 1 699,-

3: Alpina Kody jr Fjellstøvel Barna trenger også godt fottøy på tur. Alpina Kody-Junior er en høy allround barnestøvel for turer i skogen, marka og fjellet. Den har en vanntett overdel med skinn og ekstra beskyttelse på tåpartiet. Vibram gummisåle som sitter godt på underlaget med myk fin fleksibilitet for unge fjellgeiter. Veil pris 749,4: Silva Kompass Field Et enkelt kompass er en pålitelig venn på tur. Sammen med et kart over området kan kompasset brukes under alle forhold. Det er praktisk og enkelt å håndtere hvis du mister retningsansen på vei til Blåhø eller Orkelhøa. Veil pris 269,5: Fjällräven Kånken Den klassiske sekken fra Fjällräven er fremdeles populær og kommer i mange farger. Den har stort hovedrom med stor åpning, to sidelommer og en lomme med glidelås i fronten. Håndtak på toppen og enkle skulderreimer. Retrotrendy på tur. Veil pris 649,-

6: Norheim Toppen jakke Nyhet fra Norheim! En vindtett og lett jakke med minimalt pakkvolum. Jakken kan pakkes inn i venstre lomme og enkelt tas med i sekken. Fastmontert hette med justeringsmulighet. Håndlommer med glidelås. Helt topp jakke når du nyter utsikten fra Almannberget eller sykler i Gjevillvassdalen. Finnes også til junior. Veil pris: Voksen 899,- / junior 699,7: Missing Link Dynamic bukse Turen blir en bedre opplevelse med en behagelig bukse på. Denne fra Missing Link er i god 4-veis stretch og med Quick dry materiale. Like fin til fritidsbruk på Auna som på fjelltur i Storlidalen. Dame og herreutgave. Veil pris 799,8: Norheim Frigg sovepose Norheim Frigg Sovepose er en lett sovepose med god sovekomfort til sommerbruk. Posen har mumiehette og praktisk innvendig lomme for verdisaker. Posen leveres med høyre eller venstre glidelås og kompresjonstrekk. Kåret til «Mest for pengene» i Villmarksliv 06/2012. Veil pris 599,-

9: Rast Kjelesett Ingen tur uten god mat! Rast Kjelesett er laget i aluminium og inneholder stekepanne med teflonbelegg, tre kjeler, kaffekjele og håndtak. Hele settet veier 950 gram. Tenk deg nytrukket fjellørret med blåbærpannekaker og kaffe til dessert…. Veil pris 399,10: Vill Knottklær Softshelljakke Vill er en serie klær for lek og tur til de minste barna. Størrelser fra 1 til 6 år. Knott er en myk og behagelig softshell jakke til lek og tur. Softshellen har membran med vann- og vindavvisende egenskaper. Passformen er laget med god bevegelighet for at barna skal være komfortable når de leker på tur i Kåsen. Veil pris 399,PRODUKTENE FÅES KJØPT HOS Grøseth Sport AS, OPPDAL

OPPDAL:365 / 02-2013

STISYKLING

Rosa klar for ball Gjørme. Skitt. Blod. Det må man tåle skal man sykle på sti. Det skremmer ikke disse damene fra å tråkke på i nedoverbakkene. Her avslører de sine beste stitips.

OPPDAL:365 / 02-2013

Illustrasjon: May Britt Blikken

OPPDAL:365 / 02-2013

Foto: Tore Meirik

Malin Wassdahl (33)

Hvor lenge? I 2007 hadde min samboer lyst til å kjøpe seg stisykkel og mente at investeringen ble bedre mottatt i hjemmet dersom han foreslo at jeg også skulle begynne med stisykling. Slik ble det og siden har vi hatt mange fine turer. Hvorfor? Det er en fin sommeraktivitet som erstatter vinterens toppturer på ski. Det er god trim opp. Jeg oppnår høy puls som jeg nesten glemmer fordi jeg må konsentrere meg om å holde meg på stien. Nedover er det fart og spenning, konkurranseinstinktet vekkes når jeg forsøker å gjøre ting jeg ikke har klart under tidligere turer. Hver tur kan brukes til å mestre elementer i stien for å få bedre flyt. Oppdals beste sti? En ny favoritt er Hostostradaen mellom Fagerhaug og Innset. En smal sti med fine svinger og passe bratt ut fra mitt ferdighetsnivå. Jeg liker når jeg må tråkke litt på tur nedover for å holde farten oppe, i stedet for henge på bremsene til stadighet. Joakim Eide har lagt ned mange arbeidstimer på denne og fortjener en stor takk.

OPPDAL:365 / 02-2013

Anne Stine Mathisen (40)

Hvor lenge? Tja, har vel drevet med sykkel langsetter sti i over 20 år, men har hatt noen perioder i livet hvor det ikke er blitt så mange turer som jeg skulle ønsket. Er såpass veteran at det tok en hel sesong for å bli venner med heldempet sykkel. Hvorfor? Fin turopplevelse og veldig god trening! Jeg er nok mer utholdende enn teknisk, derfor er jeg mer glad i lengre turer, gjerne på fjellet. Oppdals beste sti? I småbarnsperioden blir det gjerne kortere turer, og da er Rauhovden alltid en vinner. Har også hatt mange fine turer nord for Oppdal, fine stier på begge sider av E6`en. Må bare nevne en tur jeg aldri glemmer, til tross for at jeg ikke vil anbefale denne sykkelturen. Vi syklet fra Oppdal til Storskrymten, og tilbake igjen via Åmotsdalen. Det er sikkert over 20 år siden og var noen slitsomme dager, men du verden for en tur det var!

OPPDAL:365 / 02-2013

Maybritt Blikken (29)

Hvor lenge? Tre år. Hvorfor? Det er som et kinderegg: Jeg får svært god trening, være ute i naturen og det er utrolig gøy. Oppdals beste sti? Nysæterstien. Den har ikke den mest tekniske klatringen, men siden det er bratt så får du maks treningsutbytte. Tipset mitt er å ta med en boks Redbull på innerlomma for å få opp stemningen. Og nedturen er absolutt verdt blodslitet. Bratt, morsomt med naturlig doserte svinger og det flyter såpass bra at du nesten får lyst til å ta turen opp igjen med en gang. PS. Etter den fjerde venstre svingen på en liten slette ble jeg fridd til for nesten to år siden!

OPPDAL:365 / 02-2013

Rønnaug NyrneS (28)

Hvor lenge? Jeg kjøpte meg stisykkel i juni i fjor. Hvorfor? Jeg har en del venner som driver med utforsykling. Jeg fikk være med og prøve noen runder, ble selvsagt skikkelig gira og endte derfor opp med egen sykkel. Valget falt på stisykkel, fordi jeg ville ha muligheten til å sykle både bortover, oppover og nedover. Har ikke angret et sekund, det er morsomt å sykle oppover også. Bonusen med sykling etter sti er godt treningsutbytte. Oppdals beste sti? Ikke noe enkelt valg, men tror jeg må trekke frem Kåsen som min favoritt. Området er lett tilgjengelig uten å være avhengig av bil. Stiene har nok av spennende og morsomme utfordringer. I tillegg er det ikke noe problem å leke seg alene i Kåsen. Etter noen knall og fall er vel konklusjonen at dersom jeg ikke sykler sammen med andre, er det i alle fall greit å befinne seg i nærheten av bebyggelse.

OPPDAL:365 / 02-2013

Oppdal - et godt sted å bo Kommunen vår er stor, faktisk like stor som Vestfold fylke. 6714 innbyggere bor i Oppdal, som har Norges beste drikkevann. Vi er et regionsenter i vekst, folketallet vårt øker hvert eneste år, men vi har plass til flere. Som innbygger i Oppdal vil du kunne oppleve naturen på nært hold. Vi har en lett tilgjengelig natur, som oftest ikke er langt fra ytterdøra di. Turmulighetene er meget gode i Oppdal, hva med å koble av etter en arbeidsdag med en kjapp tur til fjells? Det er også lov å synke ned i et kinosetet i vår storstue Oppdal Kulturhus. Eller la seg underholde av kjente artister og skuespillere som besøker Oppdal på sine turneer. Kulturhuset byr også på badeanlegg og bibliotek. I Oppdal kommune fokuserer vi på å yte innbyggerne gode tjenester og service i toppklasse. Servicetorget i Rådhuset gir deg svar på alt som gjelder kommunens tjenester – og mer til! Jeg ønsker deg velkommen til å velge Oppdal som ditt nye hjemsted. Med vennlig hilsen Ordfører Ola Røtvei OPPDAL KOMMUNE

www.oppdal.kommune.no

OPPDAL KOMMUNE OPPDAL:365 / 02-2013

1 4

KORTREIST HÅNDVERK

1: MOSKUSBILDE i Akryl

egendyrkede urter fra Småbruket gard. Fåes

og ble utfordret av fjorårets Rennebumartna,

Kunstner Mali Anette Hoel svinger penselen

kjøpt sammen med andre kortreiste matvarer

hvor temaet var “plastic-fantastic”. Armbån-

over lerretet med akrylmaling. I tillegg har hun

på Coop Mega.

det er laget av ledninger, hengt sammen med

et stort utvalg av pennetegninger med et skrått

Veil pris: 82,-

sølvlås. Finnes også i sort og lilla. Sølvsmeden jobber i galleriet/verkstedet Vetl´torget midt i

syn på samfunnet. Hun selger alt fra store lerretsmalerier til postkort. Bildene er å få kjøpt

4: MUSIKK MED OPPDALSINSPIRASJON

sentrum.

i Galleri Mali, Vetl´torget, midt i sentrum.

Duoen Erlend Viken og Aslak Brimi spiller

Veil pris:

950,-

slåtter frå hjemplassene, Oppdal og Lom, 2: TURKOPP

og har gjort seg bemerket med sitt særegne

6: Flaske med ny drakt

Drikkekopp av rirkule, som er en utvekst med

samspill. De spiller tradisjonelt, men også

Fjellrosa leverer gammelt håndverk i ny drakt.

ujevn overflate på stammen hos mange treslag,

krydret av tida de lever i. Resultatet blir et tett

Synnøve Stensheim har latt seg inspirere av

særlig hos bjørk, lønn og svartor. Fåes kjøpt på

og drivende lydbilde. DUO høstet gode kritikker

gamle stofftrykkblokker fra Oppdal, og leverer

Husfliden Oppdal SA.

over hele fjøla, og har fått Folkelarmprisen.

en mengde ulike produkter, alt fra mobilposer

Veil pris:

Pris:

til brudekjoler. Se facebook.com/fjellrosa for

698,-

189,-

flere produkter og bestilling. 3: SJOKOLADEKAKE MED MYNTE

5: statement-Armbånd

Lintrykk til pynt på saft eller vinflaske frisker

En kortreist sjokoladekake bakt av damene bak

Vil du ha et armbånd som vises, kan du kjøpe

opp festbordet.

Mjølføyka på Lønset. Saftig og farlig god, tilsatt

denne kreasjonen av Fiona. Fiona er sølvsmed,

Veil pris:

OPPDAL:365 / 02-2013

150,-

SOMMERFERIEN SOMMERFERIEN

overnatting fra 475,- pr voksen person

På På Skifer Skifer Hotel Hotel tilbyr tilbyr vi viBarn fra kr 110,-

G ove dags

Overnatting fra kr 475,- pr pers

overnatting overnatting fra fra

Golfpakker Golfpakker overnatting overnatting med me dagspass dagspass fra fra 775 77

Overnatting Overnatting fra fra

475,475,pr voksen pr voksen person personSom vår gjest kan vi tilby: Barn Barn fra fra kr 110,kr 110,-

kr kr 475,475,pr pr pers pers

- Rabatter på badeland

- Overnatting med dagspass Som Som vårvår gjest gjest kankan vi tilby: vi tilby: på golfbane

Turer i urørt natur

- Rabatter - Rabatter på på badeland badeland - Åpen restaurant hele - Overnatting - Overnatting med med dagspass dagspass sommeren på på golfbane golfbane

- Sykkelutleie

- Åpen - Åpen restaurant restaurant hele hele- Åpen velvære avdeling sommeren sommeren

med badstuer og

- Sykkelutleie - Sykkelutleie

Åpen Åpen restaurant restauran hele hele sommer sommer

treningsrom

- Åpen - Åpen velvære velvære avdeling avdeling

Båttur Båttur på på Gjevilvatnet Gjevilvatnet

med med badstuer badstuer ogog

Åpen he

Turer Turer i urørt i urørt Båttur på natur natur Gjevilvatnet

Lek & moro i badeland

treningsrom treningsrom

Lek Lek && moro moro i i badeland badeland

BESØK BESØK OPPDAL OPPDAL I I BESØK OPPDAL I SOMMERFERIEN SOMMERFERIEN SOMMERFERIEN

PåPå Skifer Skifer Hotel Hotel tilbyr tilbyr vi vi

O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal Tlf. 73 60 50 80 ‑ skiferhotel.no

Skifer Hotel tilbyr vi overnatting overnatting frafra hyggelige overnattingspriser

O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal 475,475,pr pr voksen voksen person person

for hele familien.

Tlf. 73 60 50 80 ‑ skiferhotel.no Tlf. 73 60 50 80 ‑ skiferhotel.no Barn Barn fra fra kr kr 110,110,-

Golfpakker Golfpakker overnatting overnatting med me dagspass dagspass fra fra 775 77

Overnatting Overnatting fra fra Båttur på kr kr 475,475,pr pr pers pers Gjevilvatnet

Golfpakke

Som vår gjest kan vi tilby:

Som Som vårvår gjest gjest kan kan vi tilby: vi tilby: - Rabatter på badeland

- Rabatter - Rabatter påpå badeland badeland

- Overnatting med dagspass

- Overnatting - Overnatting med med dagspass dagspass på golfbane

påpå golfbane golfbane - Gratis lån av sykkel

Turer Turer i urørt i urørt

Turer i flott natur natur natur

- Åpen - Åpen restaurant restaurant hele - Åpen velværehele avdeling sommeren sommeren med badstuer og

Åpen Åpen restaurant restauran

- Sykkelutleie - Sykkelutleie treningsrom - Åpen - Åpen velvære velvære avdeling - Moskus - ogavdeling elgsafari - Turer i urørt med med badstuer badstuer ognatur og

hele hele sommer sommer Åpen restaurant

Båttur Båttur på på Velværeavdeling Gjevilvatnet Gjevilvatnet

- Åpen restaurant hele treningsrom treningsrom sommeren Lek Lek && moro moro i i Badeland badeland badeland

O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal

O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal O. Skasliens vei 9, 7340 Oppdal Tlf. 73 60 50 80 - skiferhotel.no

OPPDAL:365 / 02-2013

Over kvartetten med tau Vesttoppen, Hettpiggen, Midttoppen og Stortoppen

Naturlig rĂĽskap og luftige rapeller. Vesttoppen av SnĂ¸hetta gir kribling i magen.

OPPDAL:365 / 02-2013

TOPPTUR´n

Vi så verken moskus eller troll. Men vi fant noe større. Følelsen av frihet, glede og viljestyrke. Ubetinget. Snøhettatraversen forener det beste naturen og mennesket kan by på.

tekst Margrete blokhus

FOTO: Martin i. Dalen

ynes ikke du Dovrefjell er litt oppskrytt? spør jeg fotograf Martin Innerdal Dalen. Den vide vidda ser naken og forblåst ut, det er karrig jord, blekgrønn mose og gråsvart stein. Den duse morgensola maler landskapet enda mer blast. Ved første øyekast virker en av Norges nasjonale stoltheter kjedelig. Noen timer senere henger jeg i et tau, i en bratt fjellside omkranset av ville, vakre og stilige tinder. - Jeg synes det var noen som sa at Dovrefjell var kjedelig? ler fotografen femti meter lenger ned. Tårene spretter. Hendene skjelver. Hjertet slår hardt. Jeg lever. Myggen boltrer seg i folkemengden på Hjerkinn stasjon. Vi har møtt resten av turfølget vårt og småløper bort til skyttelbussen som skal frakte oss innover til Snøheim. To rustne hobbyklatrere skal få selskap av fire uerfarne klatrere, sammen skal vi traversere Snøhettamassivet. Vågal ide, ville de aller fleste hevde. Ikke når tre tindevegledere skal føre oss over den klassiske traversen. Det er mange som skal til fjells denne dagen, bussen stappes av turklare mennesker

og ruller avgårde innover vidda. I 84 år har Forsvaret brukt dette området til skytefelt. I 2008 opphørte skuddsalvene og bombingen, og 164 km2 ble innlemmet i Dovrefjell Nasjonalparkområde. Veien som Forsvaret bygde til sine formål ligger der fremdeles med endestasjon ved Snøheim. Likevel er det strenge restriksjoner på bruken av veien. Det tillates ingen fri ferdsel, men pågangen fra folk som vil inn i området er stor, og ble heller ikke mindre da Den norske turistforening gjenåpnet sitt Snøheim i 2012. Løsningen er skyttelbuss med fire avganger i døgnet for å få frakte folk innover. Etter tjue minutter kan vi hoppe av bussen. Det kjennes som en befrielse å trekke inn den skarpe og kalde lufta. Nye Snøheim ønsker velkommen med et vaiende og stort norsk flagg i en litt liten flaggstang. Kontrasten fra det rød, blå og hvite til den majestetiske buen av fire totusenmetertopper som skyter til værs som en vegg midt i mot turisthytta, er mildt sagt slående. Vesttoppen (2253moh), Hettpiggen (2261moh), Midttoppen (2278moh) og Stortoppen

OPPDAL:365 / 02-2013

1: Det er strenge restriksjoner for ferdsel for å ivareta villreinstammen i området. Det er ikke tillatt å kjøre egen bil eller sykkel på Snøheimveien, derfor fraktes fjellfolk med buss. 4: Beste tomta i by`n. Nye Snøheim er omstridt, men beliggenheten er det ingenting å si på. 3: Vesttoppen og Hettpiggen skyter som kirkespir opp av steinura. 4: Pust i bakken på vei opp mot Vesttoppen. F.v Ole Tangen, Tor Olav Naalsund og Ken Pettersen. Oslokameratene i bakgrunnen.

(2286moh) bader allerede i sol og viser sin gjestmilde side denne augustdagen. - Jammen er vi heldige i dag! I løpet av ett år er det omtrentlig tretten prosent sjanse for å unngå tåke på Snøhetta. Men vi er forberedt på snø og is over traversen, derfor er vi utstyrt med stegjern. På grunn av siste ukes snøfall har vi guidene besluttet å legge ruta fra vest til øst. Slik tror vi at vi unngår å klatre for mye på is og i snø, forklarer tindevegleder Tor Olav Naalsund. Vi blir delt opp i tre taulag. De fire turkompisene Henrik Li, Tore Frihagen, Per Aspelien og Fritjof Walseth skal følge Naalsund og hans kollega Ken Pettersen. Mens Ole Tangen skal føre meg og fotografen over. - Klokka er nå like før ni og vi har ingen problemer med å rekke siste buss herfra som går halv åtte i kveld. Vi beveger oss i et jevnt tempo opp mot Vesttoppen, fyll opp flaskene, det er ingen vannkilder lenger opp, oppfordrer Naalsund og kikker opp mot steinura. Kroppen stritter i mot når vi tar fatt på første etappe. Lårene er morgengretne og sekken kjennes tung. Jeg har drukket mye vann både før og etter frokosten, nå slår det meg plutselig hvor i all verden skal jeg gå på do i dette nakne landskapet, i selskap med kun mer eller mindre ukjente mannfolk. Denne tanken gjør at jeg glemmer den tungstartede kroppen og etter en halvtimes tid fungerer puls og muskler som de skal. Med et velfungerende maskineri, til tross for en fylt blære, kan jeg nyte sola, forsering av

OPPDAL:365 / 02-2013

stadig flere høydemetre, god stemning og svetteperlene i panna. - Dette er vel den fjerde turen vi har sammen med deg Tor Olav, sier Aspelien. Kameratene fra Oslo har en tradisjon. De har sommertur og de har vintertur. Og for å få lettere tillatelse hos damene hjemme tar de med seg Naalsund på de mest spennende turene. Og Naalsund har lært mannfolka å kjenne og vet hvilke turer de er gode for. - Jeg har en del faste kunder, noe som forenkler oppgaven med å finne en tur som passer dem. Snøheim blir stadig mindre bak oss. Kikker vi østover ser vi ormen av folk som følger stien opp mot Stortoppen. Vi går alene. Sekken gnager og vekta av mye mat, vann, klær, klatresele, stegjern, hjelm og tau kjennes. Men i dag gjør det ikke noe, dette er en av de gode dagene. Jeg smugtitter bort på sekkene til fjellførerne, synes de ser lettere ut. Tenker at jeg må slutte å pakke med de tingene jeg egentlig ikke trenger. Vi har passert 2000 meter over havet og en ny verden åpenbarer seg for oss. Den er absolutt ikke flat, blass eller oppskrytt. Navnene på fjellene som reiser seg rundt oss bærer storhet i seg; Storstygge Svånåtind, Larstind, Bruri, Langvasstind. Vi ser mot Sunndalsfjella, Trollheimen, Rondane og Jotunheimen. Denne verdenen er så ubeskrivelig vakker. Enig og tro til Dovre faller. Fjellheimen ser urokkelig ut herfra, det er mye som skal spille falitt før denne institusjonen raser sammen. Dovrefjell er for oss nordmenn et nasjonalt symbol, det representerer verdier som evig, trofast og uforanderlig.

Første rapell ned fra Vesttoppen.

- Og nå er det altså bygget storhotell her inne i nasjonalskatten, humrer Naalsund og vekker oss opp fra historiske klisjeer og troen på uberørt natur. Vi er kommet opp på Vesttoppen og har første matpause. Tindeveglederen har ikke tillatelse til å arrangere turer på vinters tid på Dovrefjell og mener det han måtte mene om dette. - Jeg setter jo spørsmålstegn ved begrunnelsen om at mine turer kan true villreinstammen i området, mens skoleklasser, lag og foreninger ikke utgjør samme trussel. Når nye Snøheim nå har åpnet er det ingen tvil om at ferdselen av turister vil øke sommer som vinter, påpeker Naalsund alvorlig. Og legger forsiktig til at myndighetene er raske til å godkjenne søknader underskrevet av DNT. - Men det er en annen sak. Jeg går og klargjør rappellering jeg, sier Ole Tangen for å avslutte en diskusjon vi aldri hadde kommet til bunns i. Jeg smører ettertenksomt tubeosten over brødskiva. Hvor mye tåler naturen av vår ferdsel i den? Hvor går smertegrensen for isolleien, dovrevalmuen og dovreløvetannen. Tusen mennesker årlig? Titusen, femtitusen? Når vil den sårbare fjellreven og restene av den opprinnelige villreinstammen i Europa som befinner seg her, føle seg truet? Var det bedre med bomber og granater i Forsvarets tid? Skal vi aldri kunne nyte noe uten å føle dårlig samvittighet? Det er kaldt på toppen. Etter to timers gange er vi blitt svette og jeg er glad for å kunne finne frem tørre klær, dunjakke og hansker. Jeg ser over mot Stortoppen og glemmer med ett de store spørsmålene.

- Eh, har dere klatret noe mye før? spør jeg mannfolka fra Oslo. Livredd for at jeg skal være den dårligste blant oss. Jeg har ikke tatt i et klatretau på fem år og kjenner angsten for høyde og mangel på kontroll komme. Jeg føler meg så bitteliten her oppe i fjellmassivet. - Nei, vi har vel egentlig ikke det, smiler Aspelien. - Men det frykter jeg ikke, vi har med oss god hjelp, legger han til. Tindevegleder Pettersen skal sikre oss ned fra Vesttoppen, Tangen har gått i forveien og venter på en klippe tjue meter lenger ned. Jeg ser fotografen forsvinne over kanten. To minutter senere er det min tur. Jeg kravler meg over kanten, forsøker å få kroppen i balanse, den tunge sekken drar meg bakover, jeg henger litt oppned før jeg kjenner lårmusklene tar tak og sparker meg ut fra fjellsida. Adrenalin. Fokus. - Det der må være den minst grasiøse rappelleringen ned fra denne toppen noen gang, ler jeg. Tindeveglederen smiler, fotografen innrømmer han ikke var så elegant han heller. De andre kommer etter med beina godt plantet på den smale klippa. Vi står i skyggen, mens Hettpiggen freser i mot oss. Fremdeles ikke nede fra Vesttoppen, det gjenstår femti meter med rappellering. Jeg er kvalm. Tenker et lite øyeblikk på om jeg bare skal gi meg, selv om innerst inne vet at det aldri pleier å være noe alternativ. Tindeveglederne jobber effektivt rundt oss. - Bør vi ha to taulengder for å komme oss helt ned? Naalsund spør Tangen.

OPPDAL:365 / 02-2013

Undertegnede er vel oppe p책 Hettpiggen - som kalles Norges minst tilgjengelige totusenmetertopp.

OPPDAL:365 / 02-2013

I fellesskap blir de enige om å forsøke kun en taulengde ned. Fotografen er den første i tauet. Jeg ser han sakte forsvinner nedover i veggen, til han er borte. Tangen sikrer, slakker opp, sender ut mer tau, holder igjen litt før han slipper ut igjen. - Har du nok tau, roper han ned. Fotografen er allerede kommet ned og er i ferd med å løse seg ut av tauet. Jeg skjelver. Jeg fryser ikke, det er en indre skjelving. Kroppen er på høygir, jeg har ikke kontroll. Men jeg vet at jeg skal ned den veggen og at innen tre minutter er det hele over. - Du må holde stramt tau helt til jeg får stabilisert meg over kanten her, sier jeg til Tangen. Jeg ser ikke ned, tenker bare på at dette er helt trygt, ingenting kan skje. Jeg er over kanten, tingene fungerer, men tårene spretter. - Jeg gråter jeg nå altså, dette er bare så sinnsykt tøft! roper jeg lykkelig til fotografen. De to andre taulagene er like etter, det er god stemning. - Jeg får kick, dette er bare helt fantastisk, jubler Tore Frihagen. Under klatrehjelmene smiles det til kameraet. Denne turen må foreviges også i bilder. - Man får følelsen av at livet henger i en tynn tråd når man slenger seg utfor kanten, medgir jeg. - Men det gjør jo også det, smiler Tangen og slenger sammenbundet klatretau mot meg. Vi gjør oss klare til å klatre opp det som er kalt den minst tilgjengelige totusenmetertoppen i Norge. Hettpiggen venter på oss. Jeg sikrer Tangen opp til toppen av Hettpiggen. Disse tre korte taulengdene blir de eneste av ren klatring vi får under traversen når vi går denne ruten. Jeg og fotografen skal klatre parallelt og har fått beskjed om å begynne når begge tauene holdes stramt av Tangen som sikrer fra toppen. Jeg er spent på ferdighetene mine. Det er så alt for lenge siden jeg har klatret, men kjenner igjen den sitrende forventningen og spenningen. Vi gleder oss. Jeg sliter meg å finne gode armtak og kan skylde på litt for tykke hansker. Jeg leter etter fester, ser ned, kjenner pulsen stige, jeg vil helst ikke falle. Vi jobber oss oppover, fjellet er så nært og vi prøver å finne dets hemmeligheter. Pekefinger og tommel finner et godt grep i et lite hakk i veggen, spissen på skoa finner styrke til å sparke seg oppover fra noen små spor i en steinblokk. Forsøker å finne løsninger innunder et overheng, vil nødig over det, går mot venstre, vrir kroppen sidelengs, har fine plasseringer til fingrene, men må få brukbare tak til føttene. Skal jeg henge litt i tauet? Du er ei pyse, sier hodet. Jeg fortsetter, finner muskler i armer og bein, de samarbeider og klatringen går lettere. De

OPPDAL:365 / 02-2013

Tindevegleder er yrkestittelen på fjellførere som er utdanna etter IFMGA sin internasjonale plattform. Utdanninga kvalifiserer til arbeid med mennesker i krevende høgfjellsnatur. The Mountainguide AS, starta i 2007 og har siden vært ledende i regionen på føringsturer på klatring og ski.

siste femti meterne mot toppen er det lett kliving, de fascinerende formasjonene av Hettpiggen og Vesttoppen gir ilinger i magen. - Ingen tvil om at det var et godt valg å traversere fra vest til øst. Nå fikk vi tørr og fin klatring i solskinn, konstaterer Tangen mens han kveiler opp tauene og deretter fordeler de til oss. Topp service kalles det. Flere taulag er klare til å rappellere seg ned fra Hettpiggen i ruta vi kom opp. Naalsund, Pettersen og oslokameratene er på tur opp og det blir venting på lagene som er klare til å ta seg ned. Nysnøen glitrer i sola, det er vindstille, men likevel behov for mye klær. Det har gått fire timer siden vi startet fra Snøheim, kroppen er mør og varm, men vil gjerne ha flere utfordringer. Vi møter enda et lag på tur opp til Hettpiggen og må vente på dem før vi kan gjøre oss klare til å ta oss ned. - Jeg er så jævlig kald på fingrene, sier jenta som kommer opp skaret som er dekket av snø og is. Kjæresten trøster med at de nå snart er oppe i sola. Tangen jobber, fotografen tar bilder, mens jeg tenker det er realt å ha med seg tindevegleder på tur. Rutevalg og sikring, alt overlates til ham. Vi bare nyter opplevelsen. Snøen raser under oss når vi rappellerer ned fra toppen. Sola strekker ikke hit, og det er kaldt. Når vi er nede møter vi nok et taulag. Tre gutter, henholdsvis fra Chile, Skottland og Frankrike. - Flott dag på fjellet! sier den ene av dem på bra norsk. De har vært bosatt i Trondheim i flere år og er imponert over klatringen i Midt-Norge. Vi hilser hverandre god tur videre etter å ha utvekslet føreforholdene for begge retningene. Sidelengs beveger vi oss bortover mot foten av Midttoppen. De 200 høydemetrene mot toppen byr på enkel kliving og vi trenger ikke topptau. Jeg kjenner det rumler i magen og kan endelig åpne matpakka 2278 meter over havet. På tur gleder man seg sånn over det enkle. Svett ost på en litt sammenkrøllet brødskive smaker himmelsk. Spise den sakte mens man ser veien hvor man har gått. Lyden fra sjokoladeplaten når man knekker den i biter. Stillheten når ingen prater. Lene seg bakover på hard stein for å gi kroppen litt avslapning. Resten av turfølget vårt dukker opp. Følelsen av å overvinne stein og vanskelige fjellformasjoner har gitt dem alle brede og stolte smil, der de slenger seg nedpå for en matbit. Vi har det ikke travelt. Det er en sjelden sommerdag og bussen tilbake fra Snøheim har vi ingen problemer med å rekke. - Jeg er svært overrasket over hvor mange som gikk traversen i dag. Vanligvis er det anslagsvis sju taulag her oppe i løpet av hele sommeren, i dag har vi jo møtt like mange. Det er ingen tvil om at det er stor tilstrømning til området, og at åpningen av

OPPDAL:365 / 02-2013

Midttoppen kan enkelt nåes fra Stortoppen uten sikring. Her er Oslokameratene og Ken Pettersen på vei mot Stortoppen og turen ned mot Snøheim igjen.

Snøheim delvis har bidratt til dette. Se på maurtua av mennesker der borte på Stortoppen, sier Naalsund og peker bortover mot mylderet. Vi pakker sammen og beveger oss ditover. Tjue minutter senere er vi på det høyeste punktet på Snøhettamassivet 2286 meter over havet. Det kryr av turfolk i alle aldre rundt radiomasten som knipser bilder og koser seg i sola. Vi skal ned, turen går

mot slutten. Vi sklir nedover snøen, senere tar vi oss ned steinura mot Snøheim. - Hvorfor blir man så lykkelig over å gå ni timer i fjellet, tenker jeg stille når vi nærmer oss turisthytta. Musklene mine er trøtte, det verker under fotsålen og knærne roper stans. Men inni hodet synger det: Du klarte det,

du klarte det. Mestringsfølelsens vakre melodi. Den vil slå takten i mange dager fremover. Ved Istjønna snur jeg meg tilbake. Ser kvartetten av topper forsvinne i et tynt lag av tåke. Gjestfriheten tok slutt. Bak sceneteppet byr trollkjerringene opp til dans. Man får ikke oppleve alt.

OPPDAL:365 / 02-2013

PRODUKTENE FÅES KJØPT

HOS VPG OPPDAL. www.vpg.no Dæ æ itj utstyré dæ ska stå på!

1: Dynafit Feline Ghost Superlett løpesko for ulendt terreng. Skoen er spesialtilpasset for løping i fjellet. Skoen har en atletisk utforming som gjør den godt egnet til alpine triathlon, motbakkeløp og teknisk løping i fjellet. Sømløs overdel i lett og slitesterkt materiale gjør at skoen tåler mye juling i fjell og steinur. Vibramsålen gjør seg spesielt egnet i ulendt terreng, med forskjellig hardheter i forskjellige soner for optimalt feste på stein og fjell. Vekt: 260 g. Veil pris: 1599,2: Dynafit Ridge M L/S Tee Multifunksjonell langermet trøye med windbreaker-stoff i øvre del av bryst. Lav vekt og god fleksibilitet gir den bevegeligheten du trenger for aktiviteter som krever ditt fulle fokus!

OPPDAL:365 / 02-2013

2-veis stretch, UV beskyttelse, MP3 lomme og pussefille for briller. Vekt: 230 g. Veil pris: 1399,3: Arc’teryx Incendo Long Denne løstsittende, bevegelige kortbuksen er laget av lett, hurtigtørkende Invigor™ LT polyester, et elastisk tekstil som gir økt bevegelsesfrihet. Den er perfekt for mange forskjellige typer utendørsaktiviteter. Det er plass til diverse småting i korsrygglommen med glidelås og gjennomføring for ledning fra mediaspiller. Veil pris: 599,4: Osprey Talon 11 Treningssekk! Sekk for den aktive mann. Perfekt til sykling, løping og trening generelt. Hoftebelte

i nylonweb og strikkholder for hjelm, jakke i fronten. Mange lommer og detaljer som holder orden på sakene dine. Sidelommer av stretch for vannflaske. Sekkene har gjennomføring for drikkeslange. Volum: 11 liter. Vekt: 0,65 kg Veil pris: 799,5: Arc’teryx Squamish Hoody Superlett og vindtett herrejakke er den perfekte jakken å ha med i sekken når du klatrer, går turer eller sykler! Konstruert av et superlett, men slitesterkt ripstop-materiale, har Squamish-jakken optimale vindtetthets- og pusteegenskaper! Den pakkes lett sammen i brystlommen på jakken for lettere oppbevaring. En stor hjelmkompatibel hette. Ekstra lang bak. Veil pris: 1199,-

7 8

9 10

6: Arc’teryx Squamish Hoody W’s Superlett og vindtett jakke for damer! Den perfekte jakken å ha med i sekken når du klatrer, går turer eller sykler! Konstruert av et superlett, men slite-sterkt ripstop-materiale, har Squamish-jakken optimale vindtetthets- og pusteegenskaper! Den pakkes lett sammen i brystlommen på jakken for lettere oppbevaring. En stor hjelmkompatibel hette. Ekstra lang bak. Veil pris: 1199,7: Arc’teryx Cita Tights 3/4 W’s Ytelsesorientert lettvektstights for kjølige dager. Kraftig, spenstig strekktekstil gir musklene generell kompresjonsstøtte. Nettingstykker bak knærne gir ventilasjon. Veil pris: 499,-

8: Arc’teryx Kapta Zip SS W’s Lett, pustende, men likevel holdbar teknisk trøye med korte ermer og hals med glidelås for trening i varmt vær. Trøyen kombinerer et elastisk, tynt tekstil i front med nettingtekstil i rygg- og hofteområdet som gir ekstra ventilasjon. Flatlocksømmer hindrer friksjon. Veil pris: 499,9: Dynafit W’s Feline Ghost Superlett løpesko for ulendt terreng. Skoen er spesialtilpasset for løping i fjellet. Skoen har en atletisk utforming som gjør den godt egnet til alpine triathlon, motbakkeløp og teknisk løping i fjellet. Sømløs overdel i lett og slitesterkt materiale gjør at skoen tåler mye juling i fjell og steinur. Vibramsålen gjør seg spesielt egnet i ulendt ter-

reng, med forskjellig hardheter i forskjellige soner for optimalt feste på stein og fjell. Vekt: 260 g Veil pris: 1599,10: Osprey Talon 11 Treningssekk!Sekk for den aktive dame. Perfekt til sykling, løping og trening generelt. Hoftebelte i nylonweb og strikkholder for hjelm, jakke i fronten. Mange lommer og detaljer som holder orden på sakene dine. Sidelommer av stretch for vannflaske. Sekkene har gjennomføring for drikkeslange. Volum: 11 liter. Vekt: 0,65 kg. Veil pris: 799,-

OPPDAL:365 / 02-2013

Vakre Storlidalen. Til venstre Storsalens majestetiske massiv, mens Kringlehøa sees til høyre.

KRINGLEHoA Kjentmannen:

-Vel verd en langtur Jon Strand er en turglad mann med lang erfaring frå turer i fjellet. En av hans favoritturer går til Kringlehøa. Begynnelsen på turen er en flott familietur som kan kombineres med barnevogn og sykkel. Vil du til topps bør du være godt forberedt på både kliving og en utsikt som nesten tar pusten fra deg. tekst & FOTO: JON STRAND

Turen til Kringlehøa går gjennom et naturskjønt landskap og ender på en fjelltopp med utsikt mot Innerdalen og fjella omkring. Den er bare helt fantastisk, - stort flottere kan det ikke bli. Ta av fra RV 70 på Lønset og kjør til Storli parkering. Det vil lette turen om du bruker sykkelen til Tovatna. Etter fire kilometer med lett stigning kommer du til trimposten. Denne delen av turen er en perfekt familietur. Ta vegen til venstre mot inntaket til sjakta som fører vatn til Driva kraftanlegg. Følg stien mot Innerdalen. Dersom du er god på å sykle i terrenget, kan du sykle to kilometer på stien langs vatnet før du parkerer sykkelen. Fra Tovatna er det jevn stigning opp til Meskaret. Der går du til høyre mot Langvatnet. Ta av fra denne stien når du kommer opp på ryggen mot Kringlehøa. Følg ryggen ca 3 km framover mot sørsida av Kringlehøa. Sørøst for øst-toppen av Kringlehøa ligger det utover sommeren ei snøfonn. Hold kurs mot denne, gå opp fonna og ura til du ser et skar som går i nord-østlig retning. Gå opp skaret til østre del av toppryggen på Kringlehøa (GPS ref 32 V 0494660 58

OPPDAL:365 / 02-2013

6952080). Det er løse steiner i skaret og opp mot ryggen, så vær forsiktig. Når du kommer opp, er det lett å gå framover den brede toppryggen til varden som ligger helt mot vest (32 V 0493750 6952450). Fra denne ser du ned i den vakre Innerdalen med Innerdalsvatna, og rundt omkring står de høyeste og rankeste fjella i Trollheimen. Innerdalstårnet blir lavt i forhold til Kongskrona, Skarfjell og det absolutt høyeste fjellet i sørvest, Trolla (1850moh). Rett over Innerdalen i samme retning ligger Tåga (Såtbakkollen), som er nest høyeste fjellet i Trollheimen. Legg merke til at toppen er forma som en prekestol. Den gir tanker om skaperen som har gitt oss alt dette vakre. Om du ønsker en skikkelig rundtur er det mulig å gå ned ryggen på vestsiden fra hovedtoppen mot Langvatnet. Dette er en grei nedfart. Denne er også noe bratt, steinete og en må runde noen avsatser, Likevel er denne nedstigninga noe slakkere enn turen opp. Vel nede ved Langvatnet er det greit å gå fram til turstien mot Meskaret. Resten er kjent fra turen opp.

LANGTUR´N

Turdata Kringlehoa Fra Oppdal sentrum, kjør RV 70 vestover 20 km, kjør av ved Lønset. Lønset - Storli: 20 km Storli P - Kringlehøa: 14 km Høgdeforskjell: 820 m Høgd: 1493 moh Gangtid én vei: 3 - 4 timer Til dels bratt og krevende tur Kart: Oppdal, nytt kart i Norgesserien

Nasjonal standard gradering og skilting:

Passer for

Høydemeter Stitype

• Erfarne fjellfolk • God utholdenhet • Krever godt turustyr og gode fjellsko • Kunnskap om kart og kompass

Ingen maks

• Lengre og/eller mer tekniske løyper enn «rød» • Vad/kryssing av bekk forekommer

Stigningsgrad/eksponering • Typiske turer vil være lengre toppturer med bratte stigninger og ujevnt underlag • Kan ha partier som er meget luftige og partier/passasjer med utsatt klyving • Smale egger, sva, ur, etc.

“Noko for seg sjølv i utsjånad atti fjellet, er Krengelhøa attmed Tovatnom”, skrev sogesamleren Ola J. Rise i Oppdalsboka, som kom ut i 1947. Innerdalen sine vakre tinder er et flott skue. T.v. Sivert Nordvik og Tore Skaslien.

OPPDAL:365 / 02-2013

Valgte Oppdal Med håp om turmuligheter i toppklasse og en enklere hverdag, forlot de Bærum og satte kursen mot Oppdal. Hege og Morten Møller ble ikke skuffet.

Høyt hopper de og blide ble de. Det sies at en skal være tredjegenerasjons fastboende for å regnes som ekte oppdaling. Familien Møller har bodd her i ett år, og føler seg ekte nok. Pia, Fredrik, Hege og Moren.

OPPDAL:365 / 02-2013

INNFLYTTER´NE

tekst: ODIN SANDE FOTO: Martin i. Dalen

ommeren 2010 pakket familien på fire flyttelasset og forlot terasseleiligheten like vest for Oslo til fordel for Oppdal. Hege (41) og Morten (45) ønsket å kunne ha mer økonomisk frihet gjennom å bo rimeligere, samtidig ha nærhet til skianleggene og naturen. - Det sto mellom Trysil, Lillehammer og Oppdal. Vi angrer ikke på at det ble Oppdal. Etter min mening finner du ikke bedre skikjøring noe sted i Norge, fastslår Morten. Vi kjente folk her fra før gjennom skimiljøet og hadde vært her flere ganger på ferie. Nesten hele telemarklandslaget fra tida vi drev på bor jo her eller har hytte her!

erfaring. Morten understreker viktigheten av å engasjere seg og bidra selv for å komme inn i et lokalmiljø. – Det er det samme hvor du flytter – du kan ikke sitte inne og vente på at folk skal komme og ta seg av deg. Du må oppsøke miljøene og yte et bidrag selv. En fordel med et oversiktlig sted som dette er at man har en god mulighet til å påvirke utviklingen av for eksempel aktivitetstilbud dersom man har initiativ og ideer. Hege og Morten har lagt ned mange dugnadstimer ved skøytebanen, og har på denne måten bidratt sterkt til at interessen for ishockey og skøyter Når jeg treffer familien en solfylt vårdag er de i full sving med å skifte hjul er stigende i bygda. Hege har dessuten vært bevisst på å ta på seg verv i på firehjulstrekkeren utenfor tomannsboligen i Sildreveien. Alle fire bidrar, idrettslaget, både som trener og av de mer administrative oppgavene. og jobben er raskt unnagjort. I hagen bak huset har en stor trampoline - Vi savner selvfølgelig vennene fra der vi bodde – og sommeren – smiler hedersplassen, og Fredrik (13) kjører Hege. De har måttet tåle et par iskalde skrudde saltoer med lillesøster Pia (10) og og våte somre siden de flyttet hit. Morten venninnene som tilskuere. tilføyer at de var i tvil om det var trygt å legge om til sommerdekk nå i slutten av Hele familien er skientusiaster, Hege og i mai! Morten var i mange år i verdenseliten i - Man kan selvsagt ikke velge og vrake i telemarkkjøring. Morten har 4 VMjobber på mindre steder, påpeker Hege. gull, mens Hege, som riktignok aldri Hun er utdannet barne- og ungdomsarble verdensmester, har hele 18 World beider men har foreløpig arbeidet cup-seiere. Fredrik og Pia har så absolutt mest med mennesker i motsatt ende arvet foreldrenes interesse, i tillegg har av aldersspekteret, på sykehjemmet, i terrengsykling blitt en aktivitet søsknene i tillegg til vikaroppdrag i barnehager og likhet med foreldrene bruker mye tid på i skoler. Morten arbeider som elektriker i sommerhalvåret. Pia har nettopp avsluttet oljebransjen, og veksler mellom intensive Angrer ikke. Morten, Hege, Pia og Fredrik tok sats og flyttet til Oppdal. vårsesongen på Lenes dansesenter med arbeidsperioder ute og friperioder stor forestilling i kulturhuset og er i full hjemme. gang med fotballsesongen. Som innflyttere med lang fartstid i - Det er greie folk her, sier Fredrik, og skianlegg i inn- og utland, har Hege og observerer også at klassekameratene har Morten godt grunnlag til å uttale seg om mer variert bakgrunn og interesser enn det mer ensartede miljøet i Bærum Oppdals utviklingsmuligheter som turiststed. og Oslo vest. - Potensialet er enormt, men det må samarbeid til for å lykkes. Samtidig Noen umiddelbare planer om å legge om til oppdalsdialekten har han er Oppdal et svært oppegående samfunn også uten stor tilstrømning av likevel ikke. turister. Bygda har mange bein å stå på og man er dermed ikke nødt til å - Jeg tror kanskje jeg skal bo i Oslo når jeg blir voksen, men jeg vil ha hytte satse hundre prosent på turisme, resonnerer Morten, før han tilføyer at her, sier Pia. dette er noe vi skal være glade for: – Det er aldri en fordel å satse alt på ett Ønsket om en enklere hverdag, med mest mulig tid til familien og aktivkort for et samfunn. Svikter økonomien i landene man henter kundene fra, iteter en er glad i, har absolutt blitt oppfylt. er man plutselig ille ute. - På Oppdal er livet ukomplisert, enten du skal ha bilen på verksted eller - Men det er klart – det er et stort potensial for flere arbeidsplasser med spørre om noe hos kommunen – du rekker å ordne alt før lunsj her, sier litt mer fart i turistnæringa, poengterer Hege. Morten. Han har heller ikke noe å utsette på kulturtilbudet, noe som ofte kan være et ankepunkt ved bygdesamfunn. Ekteparet har ingen planer om å slutte seg til koret av de som alltid finner - Jeg tror vi har vært atskillig mer på kino og kulturarrangementer enn der noe å klage på i bygda, det være seg alpinanleggene eller offentlige bygninvi bodde før, alt ligger jo så nære. Transport av barna til skole og fritidsakger og idrettsanlegg. tiviteter har blitt redusert til et minimum, her sykler de til alt. Morten mener at noen har litt for lett for å fokusere på det negative, og Hege trekker fram at de mange idrettsanleggene i sentrum er et stort forglemmer hvor bra vi har det her. Han bruker idrettshallen og de utskjelte trinn, og at de fortsatt bør ligge der de gjør. t-krokene i skisenteret som eksempel: Idretten har vært inngangsbilletten til å bli kjent med oppdalinger. - Hallen er ikke den mest moderne, men den gjør nytten og er slett ikke - Vi har blitt svært godt mottatt i bygda og ikke minst i idrettslaget, sier dårlig i forhold til det de fleste barn og ungdom må ta til takke med for ekteparet, som er imponert over kompetansen i alpingruppa. – Du finner eksempel i Oslo. Og for meg er det revnende likegyldig om jeg blir trukket ikke en klubb i landet med større kompetanse innen sporten. Og det er opp lia av en t-krok eller en stolheis. Det er kanskje lett å miste perspektivet ikke, som mange andre steder, pengene som styrer – det er kunnskap og når det meste fungerer såpass godt som her, avslutter Morten.

OPPDAL:365 / 02-2013

Tøffing. Kåsen. Oppdal

OPPDAL:365 / 02-2013

Good news De har alle noe til felles; bygdas talenter. Tålmodighet, høy smertegrense, mot og et sterkt ønske om å sprenge grenser! Lykke til I SOMMER HANNA, ådne, terje og sindre.

TALENTER

tekst: MARGRETE BLOKHUS FOTO: Martin i. dalen

«Jeg må ha sjokolade før konkurransen starter.» Hanna Braut

Hanna Braut (15) TerrengsykLING

Fra hun var ni år har denne jenta tråkket seg gjennom kronglete stier på sykkelen. I dag er hun en av landets beste terrengsyklister i sin aldersklasse. Hanna er ei søt og sympatisk jente, men når hun tar hjelmen på hodet, strammer sykkelhanskene rundt håndleddene og er klar til å gutse på innover skogen, da er hun rå. Steiner, røtter og krappe svinger er tekniske elementer som Hanna alltid trener på å forsere raskere og bedre. God nok kondisjon er nøkkelen til å håndtere disse utfordringene og både løping og lange økter på sykkelen, gir henne et godt treningsgrunnlag. Motivasjonen er å bli best. Hanna finner du aldri langt nede på resultatlista. Hun har både en tredjeplass og en sjetteplass på Ungdomsbirken, andreplass i Norgescup-ritt og flere førsteplasser i Sykkelenern. I sommer er det topplassering i Ungdomsbirken som er det store målet. Å komme først ut fra start er viktig i konkurranse, og like før startskuddet går spiser Hanna melkesjokolade – alltid. Hemmeligheten til suksess kanskje?

OPPDAL:365 / 02-2013

Fokusert. Friidrettsbanen. Oppdal

OPPDAL:365 / 02-2013

«Det er viktig å bite tennene sammen helt til målstreken er passert.» Ådne Norland

Ådne Norland (18) FRIIDRETT

Langrenn måtte vike da Ådne fant ut at det var friidrett han var skapt for. Han liker å konkurrere. Nå er han en av de raskeste guttene i Norge på distansene 400 meter og 800 meter. Friidrett er en ærlig idrett, det er Ådne alene som står for prestasjonene, og det er lett å måle fremgang eller stagnasjon. Det er bare å løpe så fort man kan å ta tida. Trofaste støttespillere på sidelinja har vært trenerne Geir Karlsen og Kjell Arve Husby. Ådne jobber alltid med å forbedre seg. Den største utfordringen er å klare å holde fokuset og kvaliteten på teknikk og fart oppe, ved slutten av et løp. De siste meterne på 800 og 400 er brutale og det er viktig å bite tennene sammen helt til målstreken er passert. Spesielt på 800 meter bør Ådne kunne være smart i feltet, løpe så billig så mulig for å kunne sette inn en bra sluttspurt. Spenst, hurtighet og kondisjon er åpenlyse faktorer som er viktig å trene skal man være raskest mulig, og Ådne trener mye året rundt. Denne sesongen gleder han seg til Ungdomsmesterskapet på Lillehammer, Junior-NM i Overhalla og Världsungomdspelen i Gøteborg. Når Ådne skal koble av drar han på fisketur, kliver fjelltopper, henger med venner eller klimprer på gitaren.

OPPDAL:365 / 02-2013

Luft. Rollercoster. Hafjell

OPPDAL:365 / 02-2013

«Helt siden jeg var guttunge har jeg elsket å konkurrere.» Terje Nylende

Terje Nylende (21) Utforsykling

Han trener på sykkel året rundt. Over tusen timer i året. Og Terje er god på sykkel, Norges beste faktisk. Når han ikke sitter på sykkelen, da sitter han på skolebenken i Falun på Hagstrømska Gymnasiet, og studerer industridesign med fordypning i sykkel. Da er du passe interessert i sykkel! Fra han var guttunge har han elsket å konkurrere og det ble andreplassen i Norgescupen i 2005 som gjorde at han bestemte seg for å satse på utforsykling. Når man kommer fra ei snøfonn som Oppdal kan det være vanskelig å få trent nok på to hjul. Derfor har Terje de siste årene dratt til Spania når vinteren legger sitt lokk over fjell og daler. Å sette seg på setet å kjøre bratt nedover i stor fart med høy presisjon, krever god styrke og bra kondisjon, derfor er det viktig med variert trening året rundt. Motivasjonen for Terje er å se hvor langt opp på verdensranking han kan nå. Nåløyet er trangt for å kunne hevde seg helt i toppen, men Terje er på god vei, det viser hans 55.plass under VM i Sveits i 2011 og hans 21.plass under IXS German Cup tidligere i år. Høydepunktet denne sesongen er verdenscupen på Hafjell i september, i fjor skadet han AC-leddet i skulderen og fikk derfor ikke deltatt. Når Terje får spørsmål om hva han gjør når han ikke sykler, blir svaret at han liker å ta en pause, koble av – med motorcross. Vi lurer på når denne gutten egentlig tar seg en pause fra hjulene. Stå på Terje!

OPPDAL:365 / 02-2013

Spenst. RĂ¸tveien. Oppdal

OPPDAL:365 / 02-2013

«Dansere er fantastiske folk.» Sindre Sten Vik

Sindre Sten Vik (20) Dans

Han er den kule gutten du så på Norske Talenter på TV2 som hadde rytme og bevegelser som de færreste av oss klarer å koordinere. En gjeng gutter i 3.klassen startet med danseshow i timene på Aune Barneskole, senere fikk de muligheten til å bli med en guttegruppe hos Lenes Dansesenter. Sindre ble trofast elev hos Lene Skalleberg til han forlot bygda for ett år siden. Nå er han bosatt i Trondheim og arbeider som servitør samtidig som han prøver å komme seg opp og frem i et dansemiljø hvor bare de færreste lykkes. For å bli en god danser må Sindre trene variert. Han må forbedre teknikkene sine ved å terpe og pirke ned til den minste detalj. Han må freestyle til ulike typer sanger for å bli bedre på improvisasjonsferdighetene. Og alltid koreograferer nye ting for å forsøke å finne den ultimate koreografien. Samtidig må en danser være i topp fysisk form, derfor har Sindre ei økt med løping etterfulgt av styrketrening, annenhver dag. Han innrømmer at han bare ikke klarer å slutte å danse. Mestringsfølelsen av å takle en ny koreografi, motivasjonen med at dansen har uendelige muligheter, og at egen fantasi og kreativitet kan forme et uttrykk satt i bevegelse. Høydepunktet i 2013 er Summer Drop i Malmö, hvor han får møte flere av sine største forbilder som finnes i verdenstoppen innenfor dans. Selv er Sindre et forbilde til mindre gutter som danser i skoletimene og drømmer om å bli like flink. Men det er det ikke sikkert Sindre vet.

OPPDAL:365 / 02-2013

5 4

PRODUKTENE FÅES KJØPT PÅ INTERSPORT OPPDAL UT PÅ LANGTUR!

1: Nakamura Grade 6.29 Sykler med 29’ hjul har blitt inn: Fordeler med 29’ hjul er økt momentum, ruller lettere over hindringer, bedre grep, lavere tyngdepunkt og dermed økt balanse. Grade 6.29 har en superlett karbonramme på ca 950g. Manitou Tower gaffel, SRAM XO twister 2x9 gir og Magura bremser er komponenter i toppklasse. Superlett og raskt hjulsett med Stan’s Crest felger, og Geax Barro Race dekk. Totalvekt 9,5 kg Veil pris: 22 999,2: G5 GPS SENSOR W.I.N.D En liten sensor som viser fart og distanse, samt lagrer kartdata under ulike utendørsaktiviteter. Veil pris 1 199,-

OPPDAL:365 / 02-2013

3: CADENCE SENSOR W.I.N.D. Mål din sykkeløkt med trådløse Polar Cadence WIND tråkkfrekvenssensor. Den måler din tråkkfrekvens i omdreininger pr. minutt i sanntid og i gjennomsnitt, slik at du kan sammenligne ulike økter. Veil pris 499,-

distanse ved hjelp av innebygd GPS. Mange funksjoner som gir deg informasjon om din treningsøkt. Veil pris: 2 799,-

4: Catlike Whisper Plus sykkelhjelm Catlike Whisper beskytter skallen på best tenkelige vis. Vekten er rekordlav, passformen perfekt og ventilasjonen uslåelig, takket være de 39 store ventilasjonsåpningene. Vei lpris: 2 299,-

6: Polar RCX5 For triathleter og utholdenhetsutøvere som vil perfeksjonere treningen! Med denne kan du bl.a. lagre dine egne sportsprofiler, den er støttet multisporttrening gjennom rask veksling av Sportsprofilene, kompatibel med Polars løpe-, sykkel- og GPS-sensorer, batterilevetid opp til 8-11 måneder, og mange flere funksjoner. Veil pris 2 999,-

5: Polar pulsklokke med GPS Polar RCX3 GPS har esensielle funksjoner i èn kompakt løsning. Sporer rute, hastighet og

7: Rast termos 0,35, 0,9, 1,2, 2,2 Rast Termos er uknuselig og passer til både kaldt og varmt drikke. Den er har stor vanlig skrukork

med helletut. Termosene har kommet best ut av det i flere tester. Veil pris 149,- til 349,-

innvendig sikker lomme og nøkkelfeste. Feste for lykt og refleks i sømmer. 4 l. 170 g Veil pris 299,-

8: Universal sykkelholder Dersom du har en Polarklokke med reim, men ønsker å feste den til sykkelstyret i stedet for på armen, er en BikeMount Universal det rette for deg. Gjør det enkelt å se din treningsinformasjon under sykkeløkten. Veil pris 99,-

10: FREEFLOW 30+6 RUCSAC AF Freeflow er ergonomisk riktig i forhold til kvinnekroppen og er en ultimat multisport sekk som passer perfekt til hurtige dagsturer til fots og på ski, samt sykling. Rygglengden kan enkelt justeres for best mulig passform og Freeflow har alle nødvendige justeringer. Veil pris 1 399,-

9: Lowe Alpine Fjell beltesekk Lett og stabil beltesekk for ski, sykling, løping, turer, reising, etc. Yttersiden kan komprimeres inn mot beltet slik at den sitter som et skudd. Polstret fukttransporterende rygg. Stort rom med

hvile minimum fem minutter. Veilpris 89,12: Crispi Skogshorn Plus Crispi Skoghorn Plus Lett Fjellstøvel er en superlett støvel som er beregnet for bruk både i krevende ulendt terreng og på kortere turer. Den er meget stabil samtidig som vekten er lav. Må prøves. Skoen har Gore-Tex membran, Vibram såle med god demping og isolasjon. Veil pris 2 499,-

11: Real Turmat – Kebabgryte (NYHET) Riv toppen av posen ved rivehakket. Tilsett vann til nivåmerket, som anvist på baksiden av posen. Rør godt rundt, lukk posen med poselåsen og la retten

OPPDAL:365 / 02-2013

BOKOMTALE

Forarbeid Oppdal & Omegn

PADLEFØRER FOR OPPDAL & OMEGN Utgiver: vpg.no Padleføreren for Oppdal & omegn er boka som ikke bare gir en komplett oversikt over de flotteste elvepadleturene i og rundt Oppdal, men her får du også nyttig innsikt i regionens rike padlehistorie, flotte bilder, og alt du trenger av informasjon om vannføring, graderinger, tilkomst, kart og sikkerhet.

padleFØReR

Boka gir deg all nødvendig informasjon for å utnytte padledagene i Oppdal og nærliggende områder maksimalt, i tillegg til god underholdning og noen opplysninger som er mindre viktige enn andre, men vel verdt å ta med likevel. Boka spenner over alle interessante elvestrekninger fra Todal og Sunndal i vest til Gauldalen i øst. Totalt 51 flotte padlestrekninger i alle vanskegrader, fordelt på 26 forskjellige elver.

padlefØReR foR oppdal & oMegn RiveRguide foR oppdal & aRound

Norges triveligste fjellbygd byr på mer enn ski og sauer. Du finner også fantastisk fin klatring spredt over et stort område og med mange forskjellige ruter. Klatrefører for Oppdal er en komplett beskrivelse av klippeklatringen i oppdalsområdet. Boka beskriver 130 forskjellige ruter, og er rikt illustrert med kart, symboler og spennende bilder.

OPPDAL:365 / 02-2013

Vil du bli kjent, eller bedre kjent, i Oppdal, er disse turtipsene en god start. Det er stor variasjon mellom turene, og boka presenterer både sommer og vinterturer. Ei hendig bok du kan ta med på turen. Her finner du turbeskrivelser for de toppturglade, de som vil pese langt og de som vil ta med barna på tur. I boka finnes det gode turbeskrivelser, turdata, kartskisser og gode råd for sikrere og triveligere turer.

ToRe MeiRik eRik MaRTinSen

KLATREFØRER

KLATREFØRER FOR OPPDAL

40 TURER I OPPDAL Av Jon Strand

TRygve Sande

Oppdal

KLATREFØRER FOR OPPDAL Utgiver: vpg.no

Jon Strand

Midt i den digitale hverdagen så strømmer det på med nye bokutgivelser. Hurra! Det lønner seg utvilsomt å ta et par sofatimer for å planlegge neste tur. Her er et knippe bøker som kan være lurt å pløye gjennom.

RUNE KVALSNES INGVILD SUORZA SVEAN

NORGES BESTE TURER Av Otto Teksum Lund og Inger Lise Innerdal Vil du oppleve de flotteste toppturene Norge har å by på? Eller vil du samle topper i en bestemt kategori? For første gang utgis den komplette guiden til toppturer av ulik vanskelighetsgrad. Forfatterne har vært på over 1800 topper i Norge. I denne boka har de gjort et eksklusivt utvalg av de 65 flotteste toppopplevelsene landet vårt har å by på. Og husk: Alle kan gå toppturer! Boka er spekket med nyttig informasjon så du kan gjøre turen selv: • Beliggenhet, adkomst, vanskelighetsgrad, rutebeskrivelse, stigning, tidsforbruk og GPS-koordinater. • Flotte bilder og kartutsnitt med rute for hver topp. • Komplette lister over kommunetopper, øytopper og 2000-meterstopper • Stort kart bak i boka hvor alle toppene er merket av. • Alle turene er klassifisert med utgangspunkt i den nye nasjonale standarden for gradering av fotturer.

LONGBOARD tekst: UNNI SKOGLUND FOTO: Martin i. dalen

Tøft møte mellom tradisjon og det moderne. Martine Hårstad bærer Fjellrosadrakten, komplettert av Æ skateboards.

KUNST PÅ HJUL OPPDAL:365 / 02-2013

Kreatvitet og kompetanse: Æ skateboards treskjærte bjørkeloangboard representerer noe helt nytt.

Fakta om longboard: Et longboard er en lengre variant av et skateboard. I motsetning til et vanlig skateboard som har bøy foran og bak, er et longboard helt rett. De ulike formene på brettene gjør dem velegnet for litt ulike triks. Men begge bretttypene passer godt til å rulle fra a til b. Det er gjort estimater på at det er nærmere 19 millioner skatebordere på verdensbasis, 74 prosent av dem er gutter/menn. Sporten oppstod i California allerede på 1950/1960-tallet, når surfere kom opp med ideen om å ”surfe” på land. Se flere bilder eller bestill brett på: www.vpg.no

OPPDAL:365 / 02-2013

Alexander Nässelqvist drømte om å lage det ultimate longboard med et rotekte norsk uttrykk. Med hjelp fra treskjærerne Brødrene Bjørndalsæter kom han i mål.

kateboarder Alexander Nässelqvist fra Larvik jaktet på det unike brettet som oste av norsk tradisjon. Han startet firmaet Æ skateboards og bygde seg en egen brettpresse. Skateboard finnes i ulike varianter, kategorisert innunder de to hovedtypene longboard og shortboard. Etter å ha eksperimentert med finér og forskjellige tresorter, begynte han å lete etter en samarbeidspartner som kunne ta ideen et steg videre. Valget falt på Brødrene Bjørndalssæter i Oppdal. I syv generasjoner har treskjæringsbedriften utsmykket hus og hytter. Nå lager de også longboards! – Tanken på å videreføre denne kunstformen på et nytt lerret og få det rullende inn i bybildet var noe som tente meg, sier Alexander. Tent ble også Brødrene Bjørndalssæter. – Dette var en knakende god idé, tenkte jeg umiddelbart, sier treskjærer Sigmund Bjørndalssæter, og tilføyer: – Vi tenkte en del på hvilket materiale som egnet seg og konkluderte med digerbjørk. Bjørka er sterk og seig. Så jobbet han videre med motivet. Utgangspunktet er den nordiske dragen som oppstod på 1200-tallet. – Vi henter inspirasjon fra tidligere tider, men utvikler motivene til å bli vår design. Vi har laget fire ulike motiver som igjen fås i forskjellige farger. Produktet skiller seg ikke så mye fra det vi ellers gjør, rent håndtverkmessig, men publikum vi når med et longboard er annerledes. Vi syns det er flott å formidle norsk tradisjon og håndverk til unge folk, sier Sigmund. Ut i verden Det er et drøyt år siden kontakten mellom skateboarderen og treskjærerne ble opprettet. Siden da har de jobbet seg fram til ferdige produkter og begynt produksjonen. Nå har de bygd opp en god salgskanal, og er de klare for å erobre verden med de unike brettene. – Æ skateboards er veldig nytt og jeg er kjempefornøyd med den gode responsen. Vi har fått mange henvendelser og har solgt brett både til USA, Canada og Australia, sier Alexander. I løpet av året skal Æ skateboards over til Minnesota, hvor flere av brettene skal stilles ut på Prove Gallery i hele seks måneder. – Jeg tror det amerikanske markedet har stort potensial for brettene våre, med tanke på hvor mange, for eksempel Minnesota og Seattle, som har røtter i Skandinavia. Jeg har også blitt kontaktet av Skateboarding California og har lyst til å ta turen ditt for å få en omtale, sier Alexander. Bruks- og pyntegjenstand Skateboarding er en stor idrettsgren på verdensbasis, langt større enn det ski er. Prislappen på brettene som Brødrene Bjørndalssæter lager vil ligge på mellom 2 000 og 10 000 kroner, avhengig av hvor mye jobb det er med de ulike designene. Alexander ser for seg at brettene vil bli kjøpt både av folk som ønsker å henge dem til pynt på veggen, og av skateboardere som vil bruke brettene ute i gatene. – Det gir en veldig spesiell følelse å skate på brettene i og med at de er lagd av heltre. Du kjenner den aggressive snerten som i et street-brett, og cruise egenskapene til et longboard. Bjørka er solid, fleksibel og tåler en skikkelig trøkk, sier Alexander. Treskjærer Sigmund nøyer seg foreløpig med å se at andre cruiser rundt på brettene han skjærer: – Det ligger langt utenfor min komfortsone å kjøre longboard. Jeg måtte nok hatt fullt verneutstyr hvis jeg skulle rulle av gårde. Men det er artig å se andre kjøre på brettene!

OPPDAL:365 / 02-2013

ARKITEKTUR

tekst: UNNI SKOGLUND FOTO: Martin i. dalen

Det ble omfattende restaurering med hovedhuset på Grova. Tømmerkassene fra to hus ble plukket fra hverandre, restaurert og bygd opp igjen.

Å leve med et hus Han visste ikke hva han gikk til, da han tok over et gammelt tømmerhus fra 1780. Tømmerkassen måtte plukkes fra hverandre. Nå er huset hjem for tre.

– Jeg skjønte at det var et stort prosjekt, men hvor stort det var det forstod jeg ikke til å begynne med. Jeg startet med moderat oppussing, men etter hvert forstod jeg at det måtte kraftigere lut til. Jeg fikk råd fra snekker Jon Ivar Breen, om å ta ned huset til grunnen for å få skikk på det. Det rådet fulgte jeg, forteller Terje Storli. Vi besøker han hjemme på gården Grova, ca. fire kilometer fra Oppdal sentrum. På tunet ligger også en fin gammel fjøsbygning, et uthus og ei badstue. Men det er hovedhuset som er juvelen. Værbitte tømmerstokker, flettet i hverandre. Store skiferheller leder fram til inngangsdøra, og på taket vaier gresset i vinden. Historie og blodsbånd Innenfor sniker lukten av brent tre seg inn i nesen vår. Peisen er, som Terje sier, ”styggelig gammel og kjøle grovt hogd”, men absolutt med en ærverdig dose historie over seg. Historie er det i høyeste grad over resten av huset også. I den opprinnelige tømmerkassen, ei oppdalsstuggu fra 1780, ble oldefaren til Terje født. Han vokste opp Pappa Terje Storli og guttaboys Elling (7) og August (5).

OPPDAL:365 / 02-2013

her med sine syv søsken. Årene og generasjonene gikk, og i mange år var huset eid av andre, før Terjes bestemor kjøpte det tilbake. – Gamle hus har en tiltrekningskraft på meg, så da jeg fikk mulighet til å overta kjente jeg at det var noe jeg virkelig ville, forteller han. Så kom det godt med at han er utdannet industrisnekker. Nå jobber han som lærer på yrkesfag på videregående. I og med at det gamle huset var for lite til å huse familien, i forhold til dagens behov, bestemte han seg for å koble på en annen tømmerkasse. Han fikk tak i et gammelt hus fra 1600-tallet, også det fra Oppdal. Og i dag er disse to delene fint føyd sammen. Terje trekker frem at Tor Ola Simenstad og Anders Hoel var uunnværlig i sitt arbeide med å levere og tilføye ”lengden” mot vest. Nå strekker de utvendige veggene seg 12 meter i lengden og 5 meter i bredden. – Å koble sammen ulike tømmerhus har vært gjort i alle de år. Fra gammelt av var det ikke så uvanlig at dattera fikk med seg en del av barndomshjemmet når hun giftet seg. Tre er et materiale som man kan improvisere med, det er noe av det som fascinerer meg, sier Terje.

Terje Storli har sansen for detaljer og gjenbruk av gammelt interiør.

OPPDAL:365 / 02-2013

Duse farger Han tar oss med på en omvisning i huset. I førsteetasjen er det stue, kjøkken, bad og gang kombinert med vaskerom. Rommene er holdt i duse farger: Stua er solgul, gangen Risørblå og kjøkkenet lys lime. Det sies ofte at kjøkkenet er husets hjerte, og det er en absolutt sannhet i Terje sitt kjøkken. Her kommer ikke flatpakkede IKEA-møbler inn. Han lagde like godt kjøkkeninnredningen selv, av bjørk som han hugde på hjemplassen sin i Storlidalen. To år måtte tømmeret tørke! Så

«Kjernen i denne tullskapen er at man blir veldig ydmyk i forhold til jobben som forfedrene har lagt ned.» Terje Storli Spisestua oser av tradisjon, men fyller fullt ut kravet til funksjonaliteten til en moderne småbarnsfamilie.

bearbeidet han stokkene, til å bli skap og dører, på snekkerverkstedet til familien Nordseth. For å matche en unik innredning fikk han fatt i en ovn som ikke mange har maken til. Stor og kremgul og gammel slik som huset. Den er fra 1930-tallet, og har fire ulike kammer. En for vanlig steiking, en som går opp til 80 grader celsius, en som gir varme til hele huset, og et varmeskap til å tørke votter og liknende i. – Jeg liker å kjøpe gammelt. Denne er jo flott restaurert og jeg er kjempefornøyd med den. Opprinnelig var den kullfyrt, men den er ombygd for gass. Den gir så god varme som sprer seg til hele huset. Også kjøkkenmaskinen og kjøleskapet har runde, myke former, og duse farger som leder tankene mot 50-tallet. – Det er en livsstil. Jeg leter opp gamle ting på nettet, og kjøper det jeg har bruk for som jeg syns passer inn. Selve kjøleskapet er en kopi av et 50-talls kjøleskap, mens kjøkkenmaskinen er autentisk fra denne perioden, forteller han.

Løftet taket Han viser oss videre opp i andre etasje. Der er det TV-stue, barnerom, bad, bod og hans eget soverom. Deler av gulvet er det opprinnelige, fra 1700-tallet. Foran døra inn til stua er det et nedsynk. Slitt av små og store føtter, gjennom mange generasjoner. I dag er det luftig og god takhøyde i andre etasje, men opprinnelig var her bare kryploft. Så ble taket laftet opp med halvannen meter tidlig på 1900-tallet, og Terje åpnet det enda mer opp, med å fjerne det indre gammeltaket, slik at tømmerstokkene kom til syne. Rommene vi vandrer gjennom er lune og trivelige. Bebodd av den lille familien. Det er nesten vanskelig å se alt arbeidet som ligger bak. De fire årene hvor huset var ubeboelig. Lagt sjela i huset – Jeg måtte skifte ut en del av tømmerstokkene som var råtne. Og så var det selvsagt en stor jobb å bygge tømmerkassen opp igjen, og forene den med en annen. Det tar så langt tid, når alt er skjevt og ingenting stemmer i utgangspunktet. Det er tilpassing, tilpassing og atter tilpassing. Det vanskeligste har vært å begrense ambisjonene. Det kan gå bort mye tid i spekulering, hvis man først begynner med det. Han måtte legge bort noen planer og konsentrere seg om det praktiske: å få huset ferdig og funksjonelt. – Jeg har sittet og grått litt innimellom, på fine vinterdager når vennene mine har kost seg i skibakken og jeg har stått her og jobbet. Så og si all fritid jeg hadde, brukte jeg på huset i fire år. Selv om han ofret fritiden sin innså han etter hvert at han måtte leie inn ekstra snekkerhjelp for å få det ferdig. Arkitekthjelp har han også hatt, for det er noen utfordringer når et smalt, gammelt bygg skal bli hjem til tre. Utenfor de smårutete vinduene brer Vognillandet seg ut. Bakenfor huset vaier gran og bjørk i vinden.

OPPDAL:365 / 02-2013

Hardingfele fra Terjes tippoldefar, restaurert av Ivar Innerdal.

Foran huset er det grønt gress, der det tidligere var potetåker. Broren Hallvard har medvirket i planering og plenleggingen. – Kjernen i denne tullskapen er at man blir veldig ydmyk i forhold til jobben som forfedrene har lagt ned. De har stått og hogd ut disse store tømmerstokkene med øks, sier han og lar fingrene gli over glattslipte tømmervegger. – Først når man begynner å jobbe med gamle hus forstår man hvor mye jobb som ligger bak, tilføyer han. Han har lært enormt mye om gamle hus og estetikken fra den gang. Han har forsøkt å ta vare på det gamle og samtidig lage det til et praktisk hjem for en småbarnsfamilie anno 2013. Han har lagt sjela si i hjemmet, men så ble han også fornøyd til slutt. – Jeg tror det hadde vært en tredjedel av arbeidsmengden å bygge nytt. Men å bo i et gammelt tømmerhus som dette er sunt. Det er et godt inneklima her. Materialene krymper og eser, gjennom de ulike årstidene. Vi stortrives med et hus som puster og lever, akkurat som jeg og guttene mine gjør! sier Terje Storli.

Delikate fargespill i rustikke materialer på badet.

OPPDAL:365 / 02-2013

KOMMENTAREN:

Foto: Ketil Jacobsen

Kyrre Riise: arkitekt MNAL jobber i TROLL arkitekter i Oppdal

Terje Storli har vist god, gammeldags håndverksånd. At man lar ting ta den tiden det behøver er en nødvendighet under restaureringsprosjekter. De kan til tider fremstå som ”Pandoras eske” med flere overraskelser, både med positive og negative fortegn. I nye prosjekter understreker fagfolk viktigheten av god planlegging for å gi forutsigbarhet for alle parter. I restaureringsprosjekter er dette fortsatt viktig, men det vil være nesten umulig å forutse alle eventualiter og problemstillinger som vil dukke opp underveis. En bør skissere hvordan man ønsker sluttproduktet, men veien dit blir til underveis. Måten bygget har ekspandert viser god tilnærming til historien - at en lafter på en ny lengde, eller som her, finner et eksisterende bygg som passer. Det er nettopp slik at trønderlånet har utviklet seg og blitt til. I tillegg viser dette også robustheten laftet innehar, som en fleksibel, elastisk og varig konstruksjonstype. Ingen andre konstruksjonstyper har den geniale egenskapen at du kan plukke ned et bygg, stokk for stokk, for så å gjenreise det en annen plass. Med tanke på material- energiog ressursbruk er prosjektet også positivt, ved at Storli har gått for gjenbruk foran forbruk av materialer. Et annet dagsaktuelt aspekt ved prosjektet, som ofte blir glemt i moderne byggeri, er enkelheten i materialbruken. Her forholder en seg til et fåtall materialer, i hovedsak tre og stein. Treet gir huset et sunt inneklima. Treets egenskaper til å ta opp og avgi fuktighet med årstidene sørger for dette. I moderne bygg brukes det som regel over hundre forskjellige typer materialer av ulik kvalitet. Svært mange av disse håndterer ikke fuktpåkjenninger som treet gjør. Resultatet gir seg utslag i mugg, råte og et dårlig inneklima. Dette er noe alle som bygger hus, både bruker, prosjekterende og utbygger, burde ta innover seg. Byggherrens ydmykhet for historien viser seg i interiøret ved gjenbruk av gamle og tidsriktige elementer for bygningen. Det er et kunststykke i seg selv å la være å pusse interiøret for mye, men la det rustikke preget og historien få leve videre.

OPPDAL:365 / 02-2013

1: Bruk fantasien til å dandere en fristende tallerken. 2: Aase Anita er vertinne på Oppdalsmuseet. 3: Rause porsoner må til, mener Aase Anita. 4: En likør smaker fortreffelig til Pastorfruas beste.

OPPDAL:365 / 02-2013

Mat for magen

tekst: UNNI SKOGLUND FOTO: Martin i. dalen

Oss tradisjonskost En fisk som smelter på tunga, en elg som ikke gjør motstand og ikke minst: Søte avslutninger. Det er tid for å la gamle matretter møte nye ganer!

et er rødt og gult og oransje og putrer villig. Ordet sviskekompott gir unektelig assosiasjoner til bestemors kjøkken, men smaken! Den står seg absolutt i dag også! Vi har utfordret Aase Anita Midtskog på Oppdalsmuseet, til å kokkelere for oss. Vi ønsker å bli introdusert for gode, gamle retter som er typiske for oppdalstraktene. Aase Anita er et rivjern av en arbeidskvinne som har brukt kreftene sine på Oppdalsmuseet de siste årene. Det har resultert i et mer levende museum. Det er faste dager med åpen kafe, arrangement er blitt hyppigere og flere, og besøkstallet har økt. Den eldre garde har blitt hyret inn til å bruke sin kunnskap og erfaring på vedlikeholdsarbeid. Og da er det obligatorisk med kaffe og hjemmebakt etterpå. − Jeg lager mat med hjertet, sier Aase Anita, mens hun svinger seg rundt på det moderne kjøkkenet i et 300 år gammel tømmerhus, Skjørstadstuggu. At hjertet er involvert er egentlig en overflødig opplysning, for det vises godt at hun storkoser seg der hun står på museumskjøkkenet. Hun skal lage fire retter og er godt i gang, for det er ikke hurtigmat hun presenterer, tvert i mot: Sviskene har ligget i bløtt et døgn før to timers koketid ble påbegynt. Elgen som er hovedrett har vært i steikeovnen siden kvelden før, den langstekes på 50 grader. Forretten som består av gravet fjellørret har ligget og godgjort seg i dill og sitron i tre døgn. − Alle kan klare å snargrave en fisk, sier Aase Anita. Det blir en litt annen, og kanskje litt mer spennende smak, enn når man steker eller koker fisken. Men vanskelig, det er det ikke. Stasmat Som en proff kokk, lager hun de fire rettene parallelt. Elgkjøttet som har hvilt seg litt på kjøkkenbenken kuttes opp i terninger. Siden skal det opp i gryta sammen med sjyen, grønnsaker og godsaker som fløte. − Det er ei elggryte som egner seg til fest, og når man lager mat til fest, så

skal man ikke være pine (gjerrig) på noe, framholder hun. Kun det beste er godt nok. Kjøttet freser i ekte meierismør. Lukten av villmark brer seg i rommet. Einebær og nykvernet pepper bidrar til smaken. Jack Russel-terrieren Scott, svinser rundt føttene hennes. Innimellom blir hunden tilgodesett med en og annen godbit, og lykkelige jafs kan høres. I stekeovnen godgjør det som skal bli kake seg. “Pastorfruas beste”, er navnet på kaka, som ifølge kokken er en ”vandrekake”- en oppskrift som har spredd seg rundt i bygda. Kaka har ikke spesielt gamle røtter, med Marit Rogstad som opphavet til den. Likevel er den såpass særegen at den er invitert inn sammen med de andre rettene. Kakebunnen er den samme som i Verdens Beste, men oppå er det et lag med mandelmarengs, og at kombinasjonen er herlig oppdager vi når vi blir servert et stykke litt senere. Tennene glir gjennom et sprøtt lokk med en saftig bunn under. Øverst er det melisdryss, og marsipankakesmaken er tydelig og deilig til stede. At den serveres med lokalprodusert kreklingelikør bidrar til å løfte opplevelsen ennå et hakk. Anbefales! Finstua Hun har dekket på i finstua på museet. Heklede blondeduker, servise med krinkelkroker og gullkant, setter standarden for matopplevelsen. Elgen i gryta er så mør at den smyger seg ned i magen og etterlater en herlig smak av skog og fjell. Selvsagt er den akkompagnert av fjellmandel, og hovedretten vitner om at sauekommunen Oppdal, har villere dyr å by på. − Mat er også kulturminner og jeg syns det er viktig å ta opp igjen gamle matretter. Det er som med språk – hvis man ikke bruker dem så går de i glemmeboka, og først når det er for sent oppdager vi kanskje hva vi har mistet. Derfor oppfordrer jeg alle: Lag tradisjonsmat - før de gamle oppskriftene videre til nye generasjoner!

OPPDAL:365 / 02-2013

«I Oppdal er vi heldige å ha bra tilgang på viltkjøtt, både gjennom jaktlag og i frysedisken i butikken. Å lage en god elggryte, det er ikke vanskelig!» Aase Anita Midtskog

I sommer vil det bli mulig å kjøpe seg middag med tradisjonskost enkelte søndager på museet. Og til høsten gir Bygdekvinnelaget, Historielaget og Oppdalsmuseet ut en oppskriftsbok med tradisjonskost. Oppdalsmuseet har vært arena for utprøving av oppskrifter, gjennom vinteren, og kun de beste oppskriftene kommer med i boka.

OPPDAL:365 / 02-2013

Oppskrifter: Aase anita midtskog

Gravet Fjellørret Oppdal har mange gode fiskevatn, ett av dem er Unndalsvatnet. Høyt til fjells i frisk fjelluft, uten strøm, telefon og tv er dette et godt sted å reise til i helgene. Og fiske. Fjellørreten er nydelig oransjerød i kjøttet, skikkelig lekker og god på smak. Den burde absolutt brukes oftere, både til hverdag og fest! Du trenger: 1 kilo fjellørret, filet ½ dl. sukker ¾ dl. salt Nykvernet pepper 1 sitron i skiver 2 bunter frisk dill Bruk gjerne fisk av kilo-størrelse. Benyttes mindre fisk, kort ned på grave-tiden. Fisken renses godt og fileteres. Behold skinnet på. Bruk en pinsett e.l til å fjerne ben. Kle en langpanne eller annen form med kant med folie. Legg fisken i formen med skinnsiden ned. Fordel salt, sukker, kvernet pepper og finhakket dill utover fiskekjøttet. La formen stå i romtemperatur en times tid. Snu så fisken med kjøttsiden ned. Hakk dillkvistene som er igjen grovt, og skjær sitronen i skiver. Dette legges så over skinnsiden på fisken. Dekk hele formen med folie. Legg en trefjøl eller noe annet med vekt på ca. en kilo som press på toppen. La formen stå i kjøleskap i tre døgn. Snu fisken to ganger i døgnet, øs over laken som dannes i forma. Skrap av det meste av krydderblandingen, og skjær fisken i tynne skiver. Anrettes på tallerken. Godt følge er ristet brød og smør, rømme, rørt tyttebær og sennepsaus. Litt grønt og en liten sitronbåt er lekkert som pynt.

Elggryte Viltkjøtt er rik på smak, og trenger både saus og tilbehør som matcher. I Oppdal er vi heldige å ha bra tilgang på viltkjøtt. Så mye næring, lite fett og god smak! Dette trenger du: Pr. person må du beregne 200 gr. renskåret elgkjøtt. Ca. 20 g. baconterninger (røkt/urøkt etter smak) Timian Salt Grovmalt pepper Støtt enebær

Potetstappe av Fjellmandel Gulrot Broccoli Blomkål Saus: Bruning eller (for deg som ikke er så erfaren): halvt om halvt med fløte/viltsaus på pose. Kjøttkraft Buljong H-melk Kremfløte Godt smør Sukkerkulør (for brunfargens skyld) Smakstilsetning til saus: revet brunost, rømme, litt rød saft Fremgangsmåte: Se over kjøttet at hinner er skåret bort. Krydre med salt, pepper, timian og støtt einebær. Ikke for mye einebær, den er kraftig på smak. Legg kjøttet i stekeposer, legg posene i langpanne, stek ved 50 grader nederst i stekeovnen over natta (ca. 10 timer). Når kjøttet er ferdig stekt, skjær hull på stekeposene og sil krafta. Den skal brukes i sausen. Tid for saus! De drevne bruker bruning, men det går meget bra med posesaus også. Spe med kraft, H-melk, kremfløte og buljong. En god slump smør for at sausen ikke skal sette seg i bunnen. Husk at dette er magert kjøtt, så når du deler smøret utover på antall gjester, blir det ikke mye på hver! Mens sausen småputrer (husk å røre av og til..), skal kjøttet i sausen. Kjøttet skjæres i terninger ca. 2,5 x 2,5 cm. Er noe av kjøttet veldig mørt, skjær i terning og legg til side. Dette kjøttet trenger mindre koking. Brun kjøttet lett i stekepanne. Jeg bruker olje først, og tilsetter så litt godt smør for smaken. Ha kjøttet over i sausen. Brun dernest bacon i små terninger og kok med i sausen. Dette gir god smak til gryta. Kjøttet kokes i sausen lenge og vel. Det magiske punktet er når kjøttet er så mørt at det nesten begynner å løse seg opp i sausen. Her må du smake! Det skal fortsatt være litt tyggemotstand, men følelsen av kjøtt som ”smelter” på tunga er fantastisk.

Sveskergraut mæ byggryn Denne desserten er historie. Retten har vært mye brukt. Gjennom 100 år, i alle fall, har sveskergrauten gledet mange. Til alle tider har folk ønsket en god, søt avslutning på festmåltidet.

Men tilgangen på råvarer for å stelle i stand har vært så ymse. Aprikosen er fra nyere tid. Under krigens dager og tidligere ble svisker erstattet med tyttebær. I dag kan vi fråtse i ferske jordbær og alskens lekkerier året rundt. Skrur vi tida bare noen tiår tilbake, var situasjonen en helt annen. Byggryn ble brukt for å ”drøye” grauten. Men i dag kan vi glede oss over at dette faktisk er en sunn og næringsrik dessert, med utrolig god smak og historisk preg! Oppskrifta er til 30 personer. Men når en først skal koke... Kan gjerne oppbevares kaldt på norgesglass. Dette trenger du: 4,5 l. vatn 1 kg. svisker 250 g. aprikos 500 g. byggryn Legges i vatn over natta. Kok i bløtevatnet, i ca. 2,5 t. Mot slutten av koketiden tilsettes 1 kg. sukker. Hvis ønskelig, tilsettes noen dråper sukkerkulør for mørkere farge. Serveres godt avkjølt med fløtemelk.

Pastorfruas Beste Blant kakene i min kokebok har jeg valgt en saftig og god formkake som jeg vil dele med deg. Oppskrifta har jeg en gang i tiden fått av en pastorfrue. Litt utenom det vanlige, - det liker vi … Oppskrift: Stekes på 180 grader 20- 30 min. 200 g. mandler 250 g. meierismør 250 g. sukker 6 ss. melk 8 eggeplommer 250 g hvetemel 3 ts. bakepulver 2 ts. vaniljesukker Mal mandlene. Smøret lunkes på benk eller i mikro og røres hvitt med sukker. Rør inn melken. Eggehviter piskes stive med håndmikser. Mel og bakepulver siktes i. Bland i malte mandler. Bland forsiktig med slikkepott. Kle en langpanne med bakepapir. Bre deigen jevnt utover. Stek og avkjøl på rist. Dryss med melis før servering.

OPPDAL:365 / 02-2013

ØLTESTEN

Tørsteslukkeren Superådet Ølforening består av tre mannfolk som deler en felles lidenskap. Smaken av øl. Og de går grundig til verks i sin vitenskapelig tilnærming av pilsen. Her presenterer Maltmunken, Humlesprett og Clark øl som passer til lyse sommerkvelder. Nyt!

Hva: Imper Ale Chiara 6%. Overgjæret. Serveringstempertatur 5-6 grader Hvem: Collesi, Italia Hvor: Vinmonopolet (Varenr 475302). Kr. 70,- for 0,5 l. Imper Ale Chiara er en lett og frisk ale fra italienske Collesi. Ølet har en middels gyllen farge. Tappes upastaurisert og er derfor ikke gjennomsiktig. En svak lukt av gjær og sitrus er det første som treffer når man lukter på denne. Fruktig smak og relativt mye kullsyre gir et lettdrikkelig øl. Maltmunken stønner av nytelse. Et smalet Superådet mener å kjenne en ettersmak som kan minne om banan(!) Passer til lett sjømat, eller alene på en varm sommerdag.

Hva: Boston Lager Hvem: Samuel Adams, USA Hvor: I butik. Kr. 33,Boston lager er brygget i USA, og er basert på en oppskrift fra 1870-tallet. Humlesprett smiler fra øre til øre, for dette ølet har en frisk humle som lagerøl sjelden innehar. Også maltmengden er utypisk for denne type øl. Mørk gylden farge renner ned i glasset mens Clark og Humlesprett har en diskusjon om innhold av proteiner i skummet. Sitrusaktig humle preger ølet i starten før en tung bitterhumle gjør sitt inntog bak i svelget. Passer til lett krydret grillmat eller bare for seg selv.

«Spar ikkje mjøden, men med måte du drikk; sei det som tarvst eller tei!» Håvamål

Hva: Dorothy Goodbody’s Wholesome Stout Hvem: Wye Walley Brewery Hvor: I butikk. Kr. 39,Av utseende vil man rakt assosiere med Guinnes, men dette er langt fyldigere saker. - Den inneholder rett og slett mye av det Guinnes mangler, bemerker Humlesprett (ha i mente at det er butikkvariantene som sammenliknes). Her er det mye skum, fremtredende smak av melasse og beskjedne mengder kullsyre. Denne er fin på en kald sommerkveld. (Clark har begge hendene i lomma nå). Passer til lammeskank.

Fakta om øl Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdige drikker brygget på korn. De avgjørende ingrediensene i øl er malt, humle, gjær og vann. Øl brygges ved at det meskes, forsukres, siles, kokes, gjæres og deretter

OPPDAL:365 / 02-2013

lagres, filtreres (ikke alle typer) og tappes. I Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og de første spor etter øldrikking i Norden er fra år 1500 f.Kr. (kilde: www.berentsens.no)

Visste du at? Guinness inneholder færre kalorier enn mange lyse lager og pilsnerøl. Den er kanskje ikke så tung og mettende som mange tror!

OPPDAL:365 / 02-2013

Sykkel i solnedgang. Hovden.

OPPDAL:365 / 02-2013

Visuelt: FOTO: Martin i. dalen

Slakkline. Simen og Kristian. Oppdal

OPPDAL:365 / 02-2013

Kule kids i Oppdal skatepark. Noah, Heine og Balder.

OPPDAL:365 / 02-2013

Vennskap. Maria, Kornelia, Kristine, Ragnhild og Maria. Aune barneskole.

OPPDAL:365 / 02-2013

Motsrøms vs medstrøms. Kaja og Sindre. Ålma.

OPPDAL:365 / 02-2013

Årets Påfyll! • 5 foredrag • 3 parallelle miniseminar Marvin Wiseth kommer - kommer du?

For fjerde år på rad arrangeres Næringskonferansen i Oppdal. Tema i år er ”Hvordan lykkes i distrikts-Norge? Bryt barrierer!” Årets møteplass for ledere, styremedlemmer og ansatte i privat og offentlig sektor. Møt beslutningstagere fra hele regionen. Faglig påfyll og inspirasjon.

Informasjon og påmelding: næringskonferansen.no

ARRANGØRER: 96

OPPDAL:365 / 02-2013

Siste ord:

OPPDAL:365 OPPDAL ER STEDET som på en unik måte kombinerer sportslig aktivitet og rå naturopplevelse med historie og kultur. Her finner du spenning og frihet, fantastisk action og klassiske friluftsopplevelser. OPPDAL:365 formidler øyeblikkene du kan få i vår fantastiske bygd. Magasinet er annonsebasert, og for å fortsette å markedsføre bygda vår, er vi avhengig av våre gode annonsører!

Utgiver: OPPDAL:365 AS Oppstart: Sommer 2013 Redaksjon: Margrete V. Blokhus (red) Martin I. Dalen (foto) Kristin Riise (AD) Silje Granum Odin Sande Trygve Sande Opplag: 16 000 Utgivelser: Vinter/sommer Distribusjon: Midt-Norge Målgruppe: Aktive mennesker i alle aldre ANNONSEKONTAKT: Annonseselgere: Sigrun Bjørndalseter Mobil: 918 15 053 E-post: sigrunbds@me.com Kristin Riise Mobil: 938 34 693 E-post: kristin@krykommunikasjon.no

Du så meg på afterski. Jeg sto på bordet på Rockoss, drakk øl med begge hendene og hoppet opp og ned til Levva livet. Så tok jeg toget tilbake til byen. Helg etter helg reiste jeg til Oppdal. Og hver eneste påske, bortsett fra ett år jeg var utro og dro til Trysil. Det gjør jeg aldri igjen. Altfor mange østlendinger. Så etter åtte år i Oslo tok jeg meg i det. Leiligheten min på Torshov ble bruk til soving, klesvask og pakking til neste tur. På hverdagene jobbet jeg morgen og kveld i et ungt og fremadstormende reklamebyrå. Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Til jeg endelig kunne gjenforenes med fjellet. Jeg la igjen et ukjent antall tusenlapper hos NSB og Oppdal Booking. Dette måtte ta slutt. Jeg innså at jeg hadde hjemlengsel, og tenkte at løsningen måtte være å flytte tilbake til trivelige Trondheim. Men selv om Trondheim er koselig på så mange måter, sammenlignet med Oslo, så er det like fullt en by. Og så var det Bymarka da. For noen år siden oppdaget jeg stisykling. Siden jeg begynte med snowboard har ingenting gitt meg den samme flytfølelsen og den samme gleden over å være ute som det å cruise ned en ujevn sti på en fulldempa sykkel. Men jeg ble fort lei av å sykle på kryss og tvers i Bymarka, jagende etter de deilige, men akk så altfor korte flytpartiene. Kroppen lengtet etter lengre turer, flere høydemeter, mer flyt og bedre tid. Jeg innså at byen hadde blitt en container. Et oppbevaringssted for timene jeg trengte til finansiering av reisene til fjellet. Så sluttet jeg i jobben min. - Hæ? Ska du fløtt te Oppdal? Du har jo itj lappen engang! Nok en dårlig idé fra yngstedatteren, mente mange. Typisk Silje. - Ka ska du gjør der? Det var et godt spørsmål.

VÅRE ANNONSØRER: Saltdalshytta

Tlf.: 979 966 33

saltdalshytta.no

Rindalshytter

Tlf.: 71 66 41 40

rindalshytter.no

KK-prosjektet

Tlf.: 73 60 50 80

Intersport

Tlf.: 72 42 16 37

intersport.no

Skifer Hotel

Tlf.: 73 60 50 80

skiferhotel.no

Luggumt

Tlf.: 72 42 42 72

luggumt.no

Oppdalsten

Tlf.: 72 40 00 80

oppdalsten.no

Møbelringen

Tlf.: 72 40 48 00

mobelringen.no

Næringskonferansen Tlf.: 909 56 732

næringskonferansen.no

Kulturhuset

Tlf.: 72 40 15 00

oppdalkulturhus.no

Oppdal Everk

Tlf.: 72 40 01 50

oppdal-everk.no

Vitnett

Tlf.: 72 42 44 44

vitnett.no

VPG

Tlf.: 72 42 37 61

vpg.no

LS-13

Tlf.: 975 39 790

ls2013.no

Grøseth Sport AS

Tlf.: 72 42 16 90

gsport.no

Vitus Apotek

Tlf.: 72 40 09 90

vitusapotek.no

Torgsentret

Tlf.: 909 99 646

Rennebumartnad

rennebumartnan.no

Aunasenteret

Tlf.: 957 82 839

aunasenteret.no

Oppdalsbanken

Tlf.: 72 40 40 40

oppdalsbanken.no

Oppdal Kommune

Tlf.: 72 40 10 00

oppdal.kommune.no

En byjentes bekjennelser

Fantes det en jobb til meg i Oppdal? Nei. Kjente jeg noen der som kunne hjelpe meg? Neppe. Det var en dårlig strategi, selv av en strategisk rådgiver som meg. Og det er nesten flaut å si det høyt, men siden jeg var atten år, har jeg flyttet minst elleve ganger. Fra leilighet til leilighet i Trondheim og i Oslo. Det var ikke rart folk var skeptiske. Så en kald vinterdag pakket jeg snowboardet, sykkelen og Mac’en i en rød Ford Transit og flyttet nok en gang. Til Oppdal. Og jeg hadde rett. Jeg fikk jobb og nok penger til mat. Jeg fikk endelig tatt lappen. Og ikke minst fikk jeg odelsguten min og ble mamma. Samtidig har det blitt tid til å kjøre pudder, gå på ski og sykle sti. Oppover, bortover og nedover. Korte turer i lunsjen og lange på de selvpålagte fridagene. Oppdal har gitt meg mer tid til å leke, og det har også gjort meg til et voksent menneske. Så takk til fjellbygda som har tatt meg så godt imot, og takk til meg selv for at jeg turte. Det er her jeg skal bli. Byjenta har blitt fjelltaus. “Siste ord” med spaltist Silje Granum.

OPPDAL:365 / 02-2013

Enkelt og greit, midt i Oppdal sentrum.

Velkommen!

Spar på øyeblikkene. Det har aldri vært enklere å komme i kontakt med oss. Fordi vi mener du fortjener mer tid. Til øyeblikk som dette.

- OSS BRY OSS!

www.oppdalsbanken.no Tlf. 72 40 40 40 • post@oppdalsbanken.no

Ønsker du å booke et kundemøte med oss? Send sms med kodeord OSSBRYOSS til 2242. 98

OPPDAL:365 / 02-2013

LANDSSKYTTER-

STEVNET

OPPDAL

2013

S 12 0 Å R

Oppdal ønsker 15 000 - 20 000 skyttere og familiemedlemmer velkommen til Oppdal og LS 2013! LS 2013 er et kjempearrangement, som kun er mulig å få til fordi bygda stiller seg bak arrangørene. Vi takker alle frivillige for tusenvis av arbeidstimer! Vi takker bedrifter, næringsdrivende og andre for betydelige økonomiske bidrag! Fredag 2. august kl 22.00 inviterer vi alle; fastboende, hytteeiere og skyttere med familie til konsert i storstua vår, Oppdal kulturhus, med

Åge Aleksandersen & Sambandet! Billetter kjøpes på www.oppdalkulturhus.no.

100

OPPDAL:365 / 02-2013

BADEANLEGG

ÅPNINGSTIDER: Sommeråpent hver dag t.o.m. 19. aug. Man. - søn. 12:00 - 18:00 Utvidet åpningstid under LS2013 2. - 9. august: 11.00 - 19.00

KULTURMENYEN sommer/høst

Q Badstu Q Varmebasseng Q Vannkanon

Q 25 meter sportsbasseng Q Vannsklie Q Barnebasseng

KINO hver dag i hele sommer

28. juli: Moskvapatriarkatets mannskor

2. august: Åge & Sambandet

KAFE

Kafé/Kiosk med gratis trådløs nett. Åpent hver dag.

Fra 19. juni: Man of Steel

Fra 3. juli: Lone Ranger

20. september: Anne Kat HÆRLAND - Jakten på ærligheten

3. oktober: Bikubesong

9. oktober: Odd Nordstoga/ Ingebjørg Bratland

12. oktober: Wenche Myhre 66

BIBLIOTEK

DA VERDEn TREnGTE En HElT, RinGTE DE En SkuRk.

Åpent man-tors (t.o.m. 17. aug)

på kino 5. juli GrusommeMeg

grusommemegfilmen.no

Fra 5. juli: Grusomme meg 2

Fra 2. august MONSTERUNIVERSITETET

G A L L E R I Skiftende utstillinger hele sommeren. Åpent hver dag.

Billetter og fullstendig program: www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00

18. oktober: 14. desember: 101 Navid -OPPDAL:365 / 02-2013 Bjørn Eidsvåg Each one teach one

KRY VISUELL KOMMUNIKASJON

- til alle i bygda!

Lokal energileverandør

Oppdal Everk AS skal på et forretningmessig grunnlag direkte og indirekte bygge varige verdier for et Oppdalssamfunn i vekst, med sikker strømforsyning, energiproduksjon og utvikling av moderne infrastruktur for kommunikasjon, informasjon og underholdning. www.oppdal-everk.no

Kåsenveien 16, 7340 Oppdal

Tlf.: 72 40 01 50

firmapost@oppdal-everk.no