Pixmed Basic Helsestudenten

Helsestudenten Pixmed Basic

PIXMED BASIC Denne boken inneholder fagstoff og studietips til deg som skal studere helsefag.

Den vil inspirere deg til å lære mer og gjøre oppstarten av studiet litt lettere.

Helsestudenten PIXMED BASIC

Helsestudenten

Helsestudenten inngår i en serie av bøker skrevet for alle som studerer helsefag på høgskole eller universitetsnivå.

Bokserien dekker de naturvitenskapelige fagene: Anatomi og fysiologi

Kreft

Sykdomslære

Mikrobiologi

Patologi

Infeksjoner Psykiatri

Farmakologi

Medikamenter og medikamentregning

Tore Taraldsen Torbjørn Solstad Inger Simonsen Taraldsen ISBN 978-82-93445-03-6

9 788293 445036

Helsestudenten Pixmed Basic

Inger Simonsen Taraldsen Torbjørn Solstad Tore Taraldsen

© Pixmed Medical Communications AS 1.utgave 2015. 2. Opplag 2015 2.utgave 2018

ISBN: 978-82-93445-03-6

Illustrasjoner: Tore Taraldsen Omslagsdesign: Wow Reklame AS

Det må ikke kopieres fra denne boken da det er I strid med åndsverksloven.

Alle rettigheter tilhører forlaget.

Henvendelser kan rettes til: Pixmed Medical Communications AS Johannes Minsaas plass 6 7650 Verdal

www.pixmed.no post@pixmed.no

2

"Gjør alt sü enkelt som mulig, men ikke enklere"

Albert Einstein

3

4

Innhold

Side

Kroppsretninger

Medisinsk latin I

Medisinsk latin II

Medisinsk latin III

Studietips

Sirkulasjonssystemet

Respirasjonssystemet

Mage-tarm systemet

Urinveissystemet

Nervesystemet Viktige proteiner

Viktige karbohydrater Viktige lipider

Viktige celler i kroppen Viktige bakterier

Viktige virus

Viktige muskler

Viktige knokler

Viktige hormoner

Tall og systemer

Sprøyteskrekk og besvimelse Rusmisbruk

Helse pĂĽ nett

Fun –facts

Pixmed Basic serien

5

9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 31 32 33 35

6

Kjære leser

Gratulerer med ditt gode valg. Du har valgt å studere helsefag.

Det mest spennende faget og de mest utfordrende jobbene venter deg.

Du holder i hånden en liten inspirasjonsbok. Her finner du:

• Studietips • Vanlige medisinske begreper • Vanlig helselatin • Totalt unyttig latin • Fagstoff • Praktiske tips • Råd og uråd

Formålet er å gjøre oppstarten av ditt studium litt lettere.

Når du skal lære et fag er det umulig å få med seg alle detaljene. I læresammenheng må du få med deg det som er viktig. Ibux er et vanlig medikament. I Felleskatalogen står det oppramset 46 bivirkninger av Ibux. Du må vite at Ibux kan gi magesår/økt magesyre som alle NSAID (klassen som Ibux hører til). Pixmed Basic serien gir deg akkurat slik informasjon: Det du må vite. Ikke de 45 andre sjeldne bivirkningene.

Bøkene dekker alle de naturvitenskapelige fagene. Serien er lettlest, den gir deg oversikt, forståelse - og inspirasjon til å lære mer!

Pixmed as 15. September 2018

7

Kunnskap og omsorg for medmennesker

Bamsefar får her representere håp, optimisme, pågangsmot, kunnskap og omsorg. Pakket inn i rammene til Leonardos Vitruvianske mann, gjør bamsen både klok og tenksom.

Lykke til med dine studier!

8

Kroppsretninger

Det er viktig ĂĽ kjenne til opp/ned og bak/fram pĂĽ en kropp.

9

Medisinsk latin I

Dette kan vĂŚre litt forvirrende i startet. Det blir litt som ĂĽ lĂŚre seg et sprĂĽk. I tillegg til alle latinske begreper, brukes greske begreper og mange andre fagtermer (fra biologi, kjemi m. m).

10

Medisinsk latin II

Muskel, nerve og blodkar Musculus (m.) = muskel Musculi (mm.) = muskler Nervus (n.) = nerve Nervi (nn.) = nerver Arteria (a.) = arterie (pulsåre) Arteriae (aa.) = arterier (pulsårer) Vena (v.) = vene (returåre) Venae (vv.) = vener

CAVE = uten, brukes for å advare mot farlige eller skadelige tiltak eller behandlinger.

Ordforandringer Rectum Abdomen Thorax

Endetarm Buk Brystkasse

Rektalt Abdominalt Thorakalt

Latin, gresk og norsk Latin

Gresk

Norsk Albus

Leuko-

Hvit Ruber

Erythro-

Rød Cor

Cardi-

Hjerte Femina

Gynec-

Kvinne Fetus

Embryo-

Foster Morbus

Patho-

Sykdom Penis

Phallo-

Lem

Gresk brukes mye i sammensetninger: leukocytt (hvitt blodlegeme), patologi (sykdomslære)og embryologi (fosterlære).

11

Medisinsk latin III Fullstendig unyttig latin Men allikevel anvendbart i selskapslivet.

Foetor ex ore = dårlig ånde

Flatus = luft fra tarmkanalen (fis)

Caput medusae = åreknuter i bukvener på grunn av skrumplever

Hysteria gravis = alvorlig hysteri, stammer fra 1900-tallet der hysteri-diagnosen baserte seg på idéen om at livmoren hos ”hysteriske” kvinner var løs og vandret rundt i kroppen. Menn ble sjelden rammet av denne lidelsen.

Nullo modo = På ingen måte (no way!)

Semper ubi sub ubi = Bruk alltid undertøy

Totum dependeat = La det alltid henge ut

Fac ut vivas = Få et liv

Veni, vidi, vici = Jeg kom, jeg så, jeg seiret (erobret) – visstnok sagt av Julius Cæsar år 47 f.kr.

Vidi, vici, veni = Jeg så, jeg seiret, jeg kom

12

De naturvitenskapelige fagene Studietips • • • • • • • • • •

Anatomi

Fysiologi

Patologi

Sykdomslære Farmakologi Medikamentlære Mikrobiologi Infeksjonssykdom Kreftsykdom Psykiatri

Kroppens oppbygning Kroppens funksjon Sykdomsmekanismer Sykdommene Legemiddeleffekt Læren om legemidler Læren om mikrober Infeksjonssykdommene Kreftsykdommene Sinnets lidelser

Listen er felles fagområder for alle som studerer helsefag.

Dette er fagene der sykepleiere, leger, fysioterapeuter, vernepleiere, ergoterapeuter, akupunktører, ernæringsfysiologer og andre helsearbeidere har en felles plattform.

Det er et svært stort fagfelt å sette seg inn i som student og det er derfor viktig å prioritere og være systematisk. Vårt råd er å fokusere mest på de 5 store fagområdene:

1. Sirkulasjonssystemet 2. Respirasjonssystemet 3. Mage-tarm systemet 4. Ekskresjonssystemet (nyrer og urinveier) 5. Nervesystemet

Innenfor disse fagene finnes de viktigste sykdommene og de fleste store medikamentgruppene.

Det betyr ikke at de andre fagene er uviktige, men disse 5 dekker hoveddelen av pensum.

13

1. Sirkulasjonssystemet Består av hjerte, blodårer og blod. Dette systemet frakter rundt gasser (oksygen, O2 og karbondioksid, CO2), nærings- og avfallsstoffer. Systemet er viktig for varmeregulering, kommunikasjon (med hormoner) og væskebalanse. Blodårene er kroppens elver. De fører ikke bare vann, men er også kommunikasjonskanaler der ting fraktes mellom ulike områder.

Sykdommer/medikamenter Hjerteinfarkt forårsaker 3000 - 5000 dødsfall per år.

Dødeligheten har gått ned blant de yngre aldersgruppene.

Sykdommer i blodårer (blodpropp) rundt i kroppen er en viktig dødsårsak.

Høyt blodtrykk (hypertensjon) er en omstridt tilstand. Ca. 30 % av den voksne befolkningen i Norge benytter blodtrykksmedikamenter, og forbruket er 5-doblet siden 1985.

14

2. Respirasjonssystemet Lungene og luftveiene tilfører kroppen oksygen og fjerner karbondioksid. I tillegg gjør strupen oss i stand til å snakke ved hjelp av stemmebåndene. Pustingen er også viktig for å regulere kroppens pH (surhetsgrad).

Sykdommer/medikamenter • • •

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv (20 % av alle kreftdødsfall).

KOLS er en alvorlig lungesykdom som rammer omtrent 150 000 nordmenn.

Astma rammer i underkant av 10 % av befolkningen og forekomsten er økende.

15

3. Mage-tarm systemet Dannes av et rør som kalles gastrointestinal-kanalen eller GIkanalen. Dette røret har sitt eget lymfesystem, sitt eget nervesystem og sitt eget hormonsystem. Inn i dette røret tømmer det seg flere kjertler som spyttkjertlene, bukspyttkjertelen (pankreas) og lever/galle. Reguleringen av systemet er svært komplisert og det er mye vi ikke vet. GIkanalen kommuniserer med nervesystemet og med fettvevet, både via nerver og signalstoff (hormoner).

Sykdommer/medikamenter Kreft i tykktarm og endetarm (colon og rektum) er den hyppigste kreft-formen i Norge. Ca. 4000 får diagnosen hvert år.

I dag utføres flere tusen slankeoperasjoner eller gastric bypass operasjoner (GBP) ved fedme. Disse operasjonene endrer GI-kanalen permanent.

16

4. Urinveier (ekskresjonssystemet) Nyrene er filtre der blodet blir renset for avfallsstoffer. I tillegg regulerer nyrene vannbalansen, saltbalansen og kroppens pH (sammen med lungene). Nyrene er svÌrt viktig for regulering av blodtrykket – de har et eget system kalt renin-angiotensinaldosteron systemet (RAAS).

Sykdommer/medikamenter De vanligste blodtrykksmedikamentene virker via nyrene, bĂĽde vanndrivende (diuretika) og RAAS- hemmere.

17

5. Nervesystemet

Hjernen, ryggmargen og perifere nerver rundt i kroppen danner nervesystemet. Her sendes elektriske signaler mellom celler og cellene utskiller over 100 ulike signalstoffer, såkalte transmittorsubstanser. Hjernen kan sees på som en datamaskin med elektriske koblinger. Men mange ser på hjernen som en svær kjertel som utskiller mange signalstoffer.

Uansett er hjernen viktig for å koordinere mange funksjoner i kroppen: den styrer musklene, den tolker sanseinntrykk og den regulerer kroppens likevekt (sult/metthet, temperatur, blodtrykk osv.)

Sykdommer/medikamenter Hjerneslag er en viktig sykdom som er like hyppig som hjerteinfarkt.

Demenssykdom øker i forekomst. Dette skyldes at det blir flere eldre.

Alle psykiske sykdommer og medikamenter mot disse sykdommene forklares ut fra kunnskaper om nervesystemet.

18

Viktige proteiner

Det finnes omtrent 100 000 ulike proteiner i kroppen. Proteiner dannes av aminosyrer. Aminosyrene settes sammen i lange kjeder. En slik kjede kalles for et peptid. Polypeptider som bestĂĽr av over 50 aminosyrer i kjedet, kalles proteiner.

Noen viktige proteiner: Kanaler og pumper Reseptorer

Enzymer

Aktin og myosin Kollagen

Koagulasjonsfaktorer Lipoproteiner Antistoffer

Mange hormoner Hemoglobin

Transport inn/ut av cellene Cellekommunikasjon Stoffskiftet Muskelsammentrekning Danner bindevev og ben Blodstansing (hemostase) Frakter lipider i blodet Viktig for immunforsvaret For eksempel insulin Protein i røde blodceller 19

Viktige karbohydrater

Karbohydrater er sukkerstoffer eller stoffer som er bygd opp av sukkerstoffer. Karbohydratene er den største energikilde i kosten. Det viktigste karbohydratet i kroppen er glukose eller druesukker.

Monosakkarider Er de enkleste sukkerstoffene og består kun av ”en” sukker-enhet.

Glukose er det viktigste monosakkarid.

Disakkarider Består av 2 monosakkarider. Sukrose, sakkarose eller ”vanlig” sukker er et disakkarid og består av glukose og fruktose.

Polysakkarider Består av mange monosakkarider satt sammen i kjeder.

Stivelse Finnes i planter som korn og poteter. Består av kjeder med glukose. Plantene danner selv glukose og lagrer det som stivelse (opplagsnæring).

Glukogen Finnes i våre celler. Består av kjeder av glukose (omtrent som stivelse i plantene). Fungerer som et lager av glukose. I lever finnes det et eget glukoselager.

20

Viktige lipider

Lipider eller fettstoffer kan ikke løse seg i vann. De er vannuløselige (hydrofobe eller apolare). Dette gjør det vanskelig for lipider inne i kroppen og i blodet. Der er det 70 % vann. Lipider blir derfor ”fraktet” rundt i blodet bundet til egne proteiner, lipidene trenger rett og slett fergetransport.

Fettsyrer Er lange kjeder av karbon-atomer. Fettsyrene danner triglyserider og fosfolipider.

Triglyserider Er lagerfett som finnes i mat og i fettcellene i kroppen.

Fosfolipider Danner cellemembraner.

Kolesterol Danner cellemembraner. Flere hormoner lages fra kolesterol: østrogen, testosteron og kortisol.

Lipoproteiner Er betegnelsen på proteinene som frakter lipider rundt i kroppen. Lipoproteinene frakter mest triglyserider og kolesterol. De fraktes fra tarm (etter måltid) til lever. Fra lever og ut til ulike celletyper som fettceller og muskelceller og tilbake fra disse cellene og til leveren. Levercellene, fettcellene og muskelcellene er de viktigste cellene for kroppens kolesterol og triglyserider.

21

Viktige celler i kroppen

Totalt finnes 37 000 000 000 000 (37 x 1012) celler i kroppen.

De er fordelt pĂĽ 200 forskjellige celletyper.

Her er noen viktige celletyper: Røde blodceller, erytrocytter Frakter oksygen Hvite blodceller, leukocytter Danner immunforsvaret Blodplater, trombocytter Danner plateplugg ved skade Fettceller, adipocytter Lagrer fett og utskiller signalstoff Nerveceller, nevroner

Danner nervesystemet Leverceller, hepatocytter Danner galle + mange oppgaver Hjerteceller, kardiomyocytter Danner hjertet Hudceller, keratinocytter Danner overhuden, epidermis Pigmentceller, melanocytter Danner pigment i huden Benceller, osteoblaster Bygger ben Benceller, osteoklaster Bryter ned ben Bindevevsceller, fibroblaster Danner arrvev og annet bindevev Dekkceller, epitelceller Danner dekkvev (epitel) i kroppen

Figuren viser en fettcelle, en adipocytt

En fettcelle lagrer fett. Mye av cellens indre er fylt opp av fett. Fettcellene produserer mange signalstoffer, blant annet hormonet leptin som er viktig for sult/metthet. I tillegg produseres stoffer som kan gi betennelse.

Ved sykelig overvekt er kroppen i en tilstand med kronisk betennelse.

22

Viktige bakterier

Bakterier finnes på hud og slimhinner. Inne i tarmen finnes mye bakterier. Vi kaller bakteriene for vår normalflora.

Bakteriene er viktige for oss, det danner stoffer kroppen trenger og de er en del av forsvaret vårt.

I tarmen finnes mellom 500-1000 forskjellige typer bakterier.

Vi antar at det finnes 10 ganger flere mikroorganismer på og i kroppen enn det finnes celler i kroppen.

Bakterier som gir sykdom: Gule stafylokokker Meningokokker Gonokokker Hemofilus influenza Chlamydia vaginalis Treponema pallidum Bordetella pertussis Helicobacter polyri

Sårinfeksjoner Hjernehinnebetennelse Kjønnssykdom Luftveisinfeksjoner Kjønnssykdom Syfilis Kikhoste Magesår

23

Viktige virus

Virus kan gi infeksjoner som influensa og forkjølelse. I tillegg kan virus føre til celleforandringer og gi kreft.

Hepatitt A virus

Gulsott (hepatitt) Hepatitt C virus

Gulsott (hepatitt) Humant immunsvikt virus (HIV) AIDS Humant papillom virus (HPV) Vorter og kreft Influensavirus type A, B og C Influensa Adenovirus

Oppkast og diare Rhinovirus

Forkjølelse RS-virus

Bronkiolitt Herpes simplex virus

Munnsår Herpes zoster virus

Vannkopper Epstein-Barr virus

Kyssesyke Enterovirus

Oppkast og diare Parotittvirus

Kusma

24

Viktige muskler

Ved navnsetting av muskler brukes oftest latinske navn. Men det gjøres forkortelser som der m. biceps brachii kalles biceps.

Legg merke til at i engelsk litteratur brukes en angelisaksisk versjon. Biceps kalles the biceps brachii muscle. Dette kan vĂŚre litt forvirrende i starten.

25

Viktige knokler

Det er lurt å lære de latinske navnene på viktige knokler.

Nerver og blodårer oppkalles ofte etter knoklene de går ved siden av. På underarmen finnes knokkelen radius på tommelfingersiden. Pulsåren her kalles arteria radialis og nerven kalles nervus radialis. På den andre siden (lillefingersiden) finnes ulna og her er navnene arteria ulnaris og nervus ulnaris.

26

Viktige hormoner

Hormoner utskilles fra endokrine kjertler. Mange hormoner kommer fra helt veldefinerte kjertler som skjoldbruskkjertelen eller binyrene. Men også mange hormoner kommer fra enkeltceller. I tarmen finnes det masse ”single” celler som utskiller slike hormoner. Skille mellom hormon og ”andre” signalstoffer holder på å viskes ut.

Hormon

Adrenalin Insulin Glukagon Kortisol Tyroksin Veksthormon Oksytosin ADH

Ghrelin Leptin

Sted

Binyremargen Pankreas

Pankreas

Binyrebarken Skjoldbruskkjertel Hypofysen

Hypofysen

Hypofysen

Magesekken

Fettceller

Kamp og flukt Senker blodsukker Øker blodsukker Stresshormon Stimulerer stoffskiftet Stimulerer til vekst Melkeutdrivende Reduserer urinmengde Sulthormonet Metthetshormonet

Endorfin Testosteron Østrogen

Hypofyse Testikler Eggstokker

Smertedempende Maskulinisering Feminisering

Effekt

27

Tall og systemer

For å angi nummer benyttes ofte disse betegnelsene som en forstavelse:

Mono- 1

Monosakkarider Di-

2

Disakkarider Tri-

3

Triglyserider Tetra- 4

Tetramer (4-kant) Penta- 5

Pentagram (5-kant)

Greske bokstaver Brukes mye for å liste opp eller nummerere i fysiologi, biokjemi og kjemi.

Alfa α Beta β Gamma γ Delta δ Epsilon ε

Romertall Fortsatt brukes romertall i noen sammenhenger. De 12 hjernenervene nummereres fra I – XII. Også ryggvirvler blir nummerert med romertall i noen bøker.

I = 1, V = 5, X = 10, L = 50, C = 100 , D = 500 og M= 1000

Mindre foran større trekkes fra: IX = 9 Større foran mindre legges til: XI = 11

28

Sprøyteskrekk og besvimelse

I løpet av studiet og karrieren vil de fleste komme i kontakt med ubehagelige syns-, lukt- og hørselsinntrykk. Flere er litt engstelig for blod, sprøyter og ulike inngrep. Alvorlig skadde mennesker kan være sterkt å oppleve. Dette er helt naturlige reaksjoner. Og de går gradvis over. Det er viktig å ikke unngå skremmende opplevelser, men heller eksponere seg for dem så mye som mulig.

Et problem er at noen kan besvime – synkopere, i samband med slike ubehagelige opplevelser. Slike besvimelser skyldes en vasovagal reaksjon. Det som skjer er at det autonome nervesystem (det ikke-viljestyrte) virker på hjertet og blodkar.

Pulsen blir først langsommere, deretter hurtigere og blodårer utvider seg. Resultatet er at blodtrykket blir lavere og hjernen får for lite blod. Til slutt kan dette føre til en besvimelse.

Besvimelsen er kortvarig og ufarlig (hvis du unngår å slå deg hvis du faller).

Denne besvimelsen kan komme raskt, men de fleste får noen varsler før det inntrer:

§ Hjertebank § Svetting § Påvirket syn (flekker i synsfeltet) § Ubehagsfølelse

Hvis du er i en situasjon der du opplever dette ubehag i møte med blod, kirurgiske inngrep eller stikking er det viktig at du handler RASKT:

§ Forsøk først å bevege bena (mobiliserer blod fra venene) og trekk deg litt unna opplevelsen

29

Fungerer ikke dette går du videre med å:

§ Bøye deg ned i knestående § Legge deg ned på gulvet § Legge deg ned på gulvet og hev bena

Ved hjelp av disse egne førstehjelpstiltakene vil du unngå synkope.

Hvis noen rundt deg besvimer er det viktig å beskytte hodet og heve bena (hode ned og bena opp). De fleste kommer til seg selv i løpet av sekunder.

Sprøyteskrekk kan utløse besvimelser eller nesten-besvimelser hos noen.

30

Rusmisbruk

Helsepersonell har like stor forekomst av rusmisbruk som resten av befolkningen. Misbruk av vanedannende legemidler er større blant helsepersonell enn blant resten av befolkningen. Det skyldes større tilgang.

Som student i et helsefag kommer du hyppig i kontakt med legemidler som gir rusopplevelse og kan være vanedannende: smertestillende (opioider), beroligende (benzodiazepiner) og andre. Det krever ekstra forsiktighet.

Ha alltid et bevisst forhold til ditt eget bruk av legemidler.

Tyveri av legemidler gjort av student/helsepersonell vil medføre politianmeldelse og fare for tap av studieplass eller autorisasjon.

Alkohol og illegale rusmidler har samme lovregler som for bilkjøring. Det skal ikke inntas alkohol i minimum 8 timer før jobb (eller studentpraksis). Promillegrensen er 0,2. Ved mistanke om beruselse kan arbeidsgiver eller studiested kreve blodprøve.

Alkohol hører hjemme på studentfesten som alltid avsluttes minimum 8 timer før praksis/studier/jobb.

31

Helse på nett

Helsebiblioteket.no er suverent. Her har alle helsestudenter gratis tilgang til masse bra helsestoff.

Legemiddelhandboken.no gir sykdomslære og medikamentoversikt. Litt tung og krever at du kan mye for å få fullt utbytte.

Felleskatalogen.no er oversikt over alle godkjente legemidler i Norge. Greit å venne seg til å bruke, ikke som lærebok, men som oppslagsbok.

Wikipedia.no er der. Wikipedia.com er mye bedre. Søk derfor på engelsk. Men dette stoffet er ikke kvalitetssikret med en redaksjon. Det finnes feil her.

Helsenorge.no er helsedirektoratets sider for helse. Her finnes mye bra om sykdommer, men kanskje litt uoversiktlig som lærested.

32

Fun-facts Need for speed Hastigheten på hårvekst er i snitt på 0,34 mm per døgn. Det tar deg 3 dager å øke hårlengden med 1 mm. Løsningen for langt hår er derfor tålmodighet. Det er raseforskjeller: asiatisk hår vokser raskest med 0,41 mm i døgnet. Afrikansk hår vokser tregest med 0,27 mm per døgn.

Hastigheten på neglevekst er enda tregere. Negler gror med 0,1 mm i døgnet. Det tar deg 1000 døgn å få negler som er 10 cm lange.

Nervecelleutløpere vokser med 2 mm per døgn. Hvis du kutter av nervus ulnaris på lillefingersiden i håndleddet mister du følsomheten i lillefingeren. Det vil ta 100 dager før nerven vokser ut igjen og følelsen kommer sånn noenlunde tilbake i fingertuppen.

Blodets hastighet er 20 cm/sekund eller 7,2 km/t i pulsårene.

Kutter du av en vil derfor blodet sprute ut.

Hastigheten på nerveimpulser varierer med tykkelsen på nervene og om nervetråden er isolert. De raskeste impulsene går 150 m/s eller 540 km/t. Kutter du en nerve vil impulsene lyne og gnistre ut. Og dette siste er selvsagt bare tull og tøys, nerver gnistrer ikke.

Tall og størrelser I bicepsmuskelen på overarmen finnes det 250 000 muskelceller eller muskelfibre.

Hår vokser fra egne hårfollikler. En follikkel er ”tomten” eller ”roten” til et hår. Vi har omtrent 150 000 hårfollikler på hodet.

33

Disse vokser i faser: voksefase, hvilefase, fellingsfase. Hver dag mister vi mellom 50 – 100 hår. Ille? Nei, disse folliklene kan gro nye hår ca. 20 ganger. Det betyr at du til sammen kan produsere ca. 3 millioner hår. Mister du 100 per dag tar det 30 000 dager eller 80 år før du er tom. Mister du ”kun” 50 hår per dag, tar det 160 år før du blir helt flintskallet.

Et foster i uke 8 har utviklet de fleste organer, ser ut som et menneske og er ca. 3 cm langt (hode-rumpe).

Kroppen består av 320 par med muskler. Den største er m. latissimus dorsi på ryggen og den minste er m.stapedius i øret.

Kroppen består av 37 tusen milliarder celler (37 med 12 nuller bak). De minste er røde blodceller med diameter på 10 mikrometer. De største er skjelettmuskelceller som kan bli 20 cm lange og ha en diameter på ca. 100 mikrometer.

Nervecellene har utløpere som kan bli over 1 meter lang.

Antallet celler varierer i de ulike organer:

Lever

240 milliarder celler Hjertet

2 milliarder celler Fettvev

50 milliarder celler Blod (røde blodceller) 25 tusen milliarder

Hvis vi tar 10 røde blodceller og legger dem ved siden av hverandre dekker de et område på 0,1 mm.

Hvert eneste sekund dør 3 millioner røde blodceller i en kropp. Samtidig produserer benmargen 3 millioner nye røde blodceller, hvert eneste sekund. Og benmargen kan 6-doble denne produksjonen. Det betyr at benmargen kan produsere opp mot 20 millioner nye røde blodceller hvert sekund.

34

Pixmed Basic

”Denne serien er fabelaktig ved siden av pensumbøkene. Jeg opplevde at pensumbøkene ofte kunne bli overveldende. Det er derfor jeg liker denne serien så godt, fordi alt er enkelt og presist forklart. Jeg fikk god oversikt og det grunnlaget jeg trengte før og under lesingen til eksamen. Bøkene er også geniale å ha med i praksis! Dette er en serie jeg synes bør tilhøre enhver sykepleierstudent.”

”I gruppearbeid og individuell forberedelse til eksamen brukte vi Pixmed-bøkene som supplement til pensum. Det er først etter man har lest pensum, man skjønner hvor enkle og geniale Pixmed-bøkene er.”

Disse sitatene er tilbakemeldinger fra to fornøyde sykepleierstudenter, Amanda og Kai.

Pixmed Basic-serien er skrevet etter mange års erfaring som foreleser og sensor på ulike helsefaghøgskoler. Som helsepersonell vi vet hva som er viktig å lære. Pensum er stort og del fag er komplekse. Vårt fokus er derfor å formidle kunnskap på en lettfattelig måte.

Når vi har noe på hjertet så deler vi dette på FACEBOOK og på nettsiden vår. Serien finner du på bokhandelen og pixmed.no

Pixmed Basic www.pixmed.no

35

Pixmed Basic bokserien

Fagkonsentrat i pocketformat.

36

Anatomi og fysiologi

Boken gir en presis innføring i de mest sentrale delene av anatomi og fysiologi. Perfekt for ü komme i gang og perfekt som en siste repetisjon før eksamen.

37

Generell patologi

Patologi er lærene om sykdomsmekanismer. Her gis en oversiktlig gjennomgang av sykdomsmekanismer. Denne boken gir større forståelse for sykdommer og gir deg de kunnskaper som er nødvendig for å forstå ulike behandlingsprinsipper. Kan leses som egen bok eller som en del av sykdomslæren.

38

Sykdomslære

Sykdomslære er et stort fag. Denne boken går gjennom de viktigste sykdommene. Kreft, infeksjoner og psykiatri finnes i egne bøker.

39

Infeksjoner

Omhandler de vanligste infeksjonene. Dette er bĂĽde et sykdomslĂŚrefag og et mikrobiologisk fag.

40

Kreft

Gir en systematisk gjennomgang av de 11 vanligste krefttypene. Dette dekker over 75 % av alle krefttyper.

41

Psykiatri

Psykiatri er læren om sinnets eller sjelens lidelser. Vi har tatt for oss sårbarhetsmodellen som forklarer årsak til flere psykiske lidelser, men også somatisk sykdom. Boka tar for seg de viktigste sykdommene/diagnosene.

Psykiatri er i farger, den er rikelig illustrert med fine modeller og forklaringer.

42

Medikamenter og medikamentregning

Her er medikamentlĂŚre med de viktigste medikamentgruppene. Siste del av boka er en lĂŚrebok i medikamentregning. Dette er skremmefaget for mange. Her fĂĽr du forklart alt enkelt og greit! Til slutt finnes 20 oppgaver som blir forklart i detalj.

43

Farmakologi

Farmakologi gĂĽr gjennom hvordan medikamenter virker (farmakodynamikk) og hvordan kroppen tar opp og skiller ut medikamenter (farmakokinetikk).

44

Mikrobiologi

Mikrobiologi er lĂŚren om mikrober. Her gĂĽr vi systematisk gjennom bakterier, virus, sopp og parasitter.

45

Pixmed Basic plakater

Illustrative og kule plakater. Vakre pĂĽ veggen samtidig som du lĂŚrer deg menneskets anatomi.

Finnes i størrelse A4 og A3.

46