Barnehagemagasinet

Barnehage magasinet

Skien

Nr. 1-13 Utgitt av Grenland Barnehagedrift

Les mer om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolestart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Rett til medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Det viktige foreldresamarbeidet. . . . . . . . . 28

www.barnehagemagasinet .no

Barna er her og nå – for fremtiden Barn lever her og nå. «I går» er alle dager som har vært, og «i dag» er selve livet. Den spontane gleden over marihøna som har forvillet seg inn i vinduskarmen, undringen over meitemarken som lå utenfor døra en regnsværsdag, dalende snøfnugg, kjærligheten mellom to små som deler en hemmelighet eller følelsen av å være den viktigste i verden – det er livet. Så blir barna voksne.

Voksne i en verden av forventning om kunnskap og kompetanse, krav om å være borgere som bidrar i et komplekst samfunn i stadig endring. Det er ikke for hvemsomhelst å mestre det. Å mestre noe gir oss en god følelse. Vi får styrket selvfølelse og økt selvtillit. Vi føler at vi har noe å bidra med og at vi kan få andre til å bidra. Å mestre voksentilværelsen krever trening og erfaring – en erfaring vi får helt fra livets begynnelse. De tidlige barneårene er de viktigste.

Sammen med foreldrene har barne-hagen påtatt seg ansvaret for at barn fra 0-6 år skaffer seg erfaring og trening til å mestre

2

. . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Åpent hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Barnas hager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Drømmebarnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Barnas digitale hverdag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Skolestart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . uttrykk. . . . . . . . . . . . 12 Mangfold i kunstneriske inntykk og . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Medvirkning i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Gode møteplasser for medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Friluftsliv - også for de yngste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Rett til medvirkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Lek og aktivitet i friluft. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Harmoni og humør. . . . . . . . . . . . . . ur. . . . . . . . . . . . . . . 26 Lekende tilnærming til språk og kult . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Det viktige foreldresamarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Sånn er det å være liten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kjekt å vite. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

livet. I barnehagen gjør vi dette gjennom å anerkjenne barndommens egenverdi, forstå lekens betydning for barns utvikling, hegne om demokratiske prinsipper og sørge for barns medvirkning og danning.

I årets utgave av Barnehagemagasinet har vi lagt vekt på å formidle mye av barnehagens faglige innhold. Fordi barnehagens innehold er viktig for barna her og nå, for fremtiden, for deg.

Mona Rye-Kittelsen Fagsjef

Barnehagemagasinet nr. 1 - 2013 Utgitt av Grenland Barnehagedrift AS www.barnehagemagasinet.no Redaktør: Elin Bråthen Foto: www.studioschumacher.com, Tom Riis + arkiv Design og trykk : Wera AS, Porsgrunn Opplag: 22 000

Åpent hus!

våre!

Kom og se hvordan vi har det i barnehagene Onsdag 13. februar er det åpent hus fra kl 17.30 til kl 19.30

Velkommen til store og små!

Barnehagen Gustavas Hage AS Grensegata 36, 3715 Skien Tlf 35 58 88 30 gustavashage@barnehagedrift.no

Limi Barnehage AS Limisvingen 6, 3721 Skien Tlf. 35 90 00 70 limi@barnehagedrift.no

Klyveskogen Barnehage AS Klyveveien 48, 3740 Skien Tlf 35 59 72 00 klyveskogen@barnehagedrift.no

Maurtua Barnehage AS Bakkane 8, 3728 Skien Tlf. 35 58 75 10 maurtua@barnehagedrift.no

Kongerød Barnehage AS Trokåsa 10, 3737 Skien Tlf 35 50 34 30 kongerod@barnehagedrift.no

Trollmyra Barnehage AS Myrveien 36, 3728 Skien Tlf. 35 53 25 15 trollmyra@barnehagedrift.no

Harmonien Barnehage AS Anders Vasbunds veg 7, 3714 Skien Tlf. 35 90 52 70 harmonien@barnehagedrift.no

Se våre hjemmesider for mer info: www.barnehagemagasinet.no

3

Barnas hage 4

Siden 2006 har Grenland Barnehagedrift AS bidratt til å skape en barndom som barnehagebarn i regionen kan høste godt av resten av livet.

Gjennom årenes løp har flere tusen barn fått vokse og utvikle seg innenfor trygge og stimulerende rammer i GBDs mange barnehager.

Grenland Barnehagedrift AS ble opprettet i en tid da barnehageplassmangelen i Skien kommune var akutt. Siden har GBD vært en kjærkommen aktør for mange foreldre og barn.

– Hadde vi ikke kommet på banen den gangen, ville nok en eller flere av de store private og nasjonale barnehagekjedene slått seg ned her, forklarer daglig leder i GBD, Knut Bråthen.

Han ser det som en soleklar fordel for regionen at også de private barnehageplassene styres og utvikles lokalt.

– Det har gjort oss i stand til å bygge opp en unik lokal kompetanse på barn og barnehagedrift her i kommunen. Vi har blitt en ressurs som eksporterer denne kompetansen til andre kommuner.

I dag driver GBD til sammen ni barnehager i Sandefjord og Grenland. I august overtar organisasjonen alle barnehageplassene i Sauherad, og i 2013 åpnes det også en barnehage i Horten.

GBD er en pedagogisk virksomhet som rendyrker barnehagedrift. Ti ansatte på hovedkontoret i Skien forvalter arbeidet som er gjort, og staker ut den videre kursen. Og sammen med barnehagenes viktigste ressurs, de ansatte, sikres barna et godt tilbud med organisasjonens ambisiøse mål om å drive «Den beste barnehagen».

Anlegger nye hager I august 2013 kommer GBD til å overta driften av samtlige barnehageplasser i Sauherad kommune.

– Vi er veldig stolte av at valget falt på oss, forteller Bråthen. – Det å få drive alle barnehageplassene i en kommune er utrolig spennende. Det dreier seg om 180 plasser, som vi nå får muligheten til å videreutvikle.

GBD overtar både barn og ansatte i prosessen, noe som er en kjempemessig fordel, mener personalsjef, Eirik Sannes Østerlid.

“Tillite n Sauh har vis erad komm t oss, e une r e inspira n sjon fo stor r oss”

er – Det gir oss et ypperlig utgangspunkt. Vi kan stole på at de ansatte er sammensveiset og kjenner både barnegruppene, nærområdene og fagområdene godt. Dette legger et solid kvalitativt fundament.

– Vi får rett og slett en flying start, smiler Bråthen.

Hever standarden I begynnelsen av januar ble de første møtene med foreldrene i Sauherad avholdt.

Her ble foreldrene informert om den videre fremdriften og fikk presentert den pedagogiske plattformen til GBD. Og ikke minst fikk ledelsen i GBD for første gang mulighet til å komme i snakk med foreldregruppene.

– Når utbyggingen er ferdig, får Sauherad kommune bare nye flotte barnehager, forteller Bråthen.

– Barnehagen på Nordagutu er allerede under bygging, og barnehagen på Gvarv har byggestart denne våren. Det vil vise seg fremover hvor vi kommer til å bygge nytt, og hvor det er mest hensiktsmessig å bygge om eksisterende bygg.

GBD har gjort begge deler før og garanterer at alle barnehageplasser vil være åpne i etableringsfasen.

Eirik Sannes Østerlid

– Barnehagene i Sauherad kommer også til å få sine spesielle satsningsområder.

Antakelig blir barnehagen på Nordagutu en natur- og friluftsbarnehage. Vi må bli bedre kjent med de ansattes kompetanse og interesser før vi lander denne biten helt, forteller Sannes Østerlid, som er ivrig etter å komme i gang.

Gleden er stor i GBD over å få stadig nye muligheter til å drive barnehager i sitt nærområde, regionen Vestfold og Telemark.

Knut Bråthen

– Tilliten Sauherad kommune har vist oss, er en stor inspirasjon for oss, avslutter daglig leder Knut Bråthen, som i 2013 tar Grenland Barnehagedrift AS et stort skritt nærmere målet om å bli «Den beste barnehagen».

5

Drømme Gode barnehager koster og krever investeringer. Grenland Barne­hagedrift AS (GBD) investerer i disse tider ytterligere for å nå sitt ambisiøse mål. Mona RyeKittelsen ble ansatt som fagsjef i desember 2012. Det viktige arbeidet med å utarbeide et strategidokument for alle virksomhetens barnehager, er i full gang.

Rye-Kittelsen har hovedfag i barnehagepedagogikk og kom fra stillingen som daglig leder i GBDs største barnehage, Maurtua barnehage, i Skien. Som fagsjef har hun en koordinerende rolle, og skal arbeide med å forsterke den faglige profilen til GBD. – Jeg er veldig glad for å få denne muligheten til å fordype meg i den faglige delen av arbeidet med barnehagen, sier en fornøyd Rye-Kittelsen, som med et smil hevder at hun elsker å dykke ned i stortingsmeldinger og NOU-er.

Hun er den rette kvinnen på rett sted.

En naturlig utvikling

6

Grenland Barnehagedrift AS har vært i sterk vekst siden oppstarten i 2006. Nå er tiden inne for å utvikle et håndgripelig verktøy som legger kvalitetsfundamentet for barnehagenes innhold.

– Vi har alltid hatt fokus på samarbeidet mellom hjem og barnehage, forteller den nyansatte fagsjefen. – Vinteren 2011 gikk vi ett skritt videre og startet opp strategiprosjektet «Veien til den beste barnehagen». Dette prosjektet involverer både barn, foreldre og ansatte og gir oss ideer og verktøy til å lage «Den beste barnehagen».

I en annen tid, på et helt annet sted, var det noen som sa: «Den som bygger palasser for barn, river fengslene ned!». En god barnehage – drømmebarnehagen – ruster barna for fremtiden ved å gi dem muligheter og utfordringer innenfor gode pedagogiske rammer.

barnehagen Formålsparagrafen i barnehageloven og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver legger selvsagt premissene for driften av organisasjonen. «Veien til den beste barnehagen» sikrer at alle de involverte gruppene blir hørt.

– Som et resultat av «Veien til den beste barnehagen» har GBD etablert et Brukerråd. Det er en unik møteplass der foreldrene, representert ved SU-representantene, får møte de daglige lederne i barnehagene og eierne av Grenland Barnehagedrift, forklarer Rye-Kittelsen.

Åpenhet og samarbeid – Brukerrådet bidrar ikke minst til å gjøre GBD til en åpen organisasjon. For oss er det et mål i seg selv. Vi ønsker å opptre utadrettet og samarbeide med både høgskoler, kommuner og andre private barnehager – og dele med oss av vår kompetanse. Konkrete samarbeidsformer kan være kurs, personalmøter og nettverksbygging. En del av samarbeidet med Høgskolen i Telemark er allerede oppe og går, og det er planer om nye prosjekter

indikasjon på at virksomheten tar sitt samfunnsansvar et skritt videre.

– I våre barnehager kan foreldre og barn være trygge på at de hele tiden får det lille ekstra i form av mellommenneskelig oppfølging og pedagogisk kompetanse. Hos oss får barna oppleve vennskap og tilhørighet, omsorg og nærhet. Ikke minst får de sjansen til å utvikle sin kreativitet, undring og fantasi. Alt dette bidrar til å ruste dem til å møte utfordringene som venter når barnehageårene er omme.

Grenland Barnehagedrift rykker stadig nærmere målet om å drive «Den beste barnehagen».

– Jeg er glad for at jeg får jobbe i en organisasjon av dette kaliberet, avslutter en motivert og opplagt fagsjef.

Samfunnsansvar Når GBDs starter implementering av målsettingene på alle nivå i organisasjonen i løpet av våren 2013, er dette en

7

Barnas digitale hverdag

Maurtua barnehage har natur og kultur som fokusområder, og barnehagen har gjennom lang tid jobbet med grunnleggende begreper som omsorg, lek og læring i barnehagen. Det siste året har barnehagen vært sterkt involvert i GBDs ikt-prosjekt, og spesielt på bruk av nettbrett i det pedagogiske arbeidet. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn derfor skal de ansatte i barnehagene ha digital kompetanse. Digital kompetanse i barnehagen vil si å bruke IKT på en lekende, motiverende, reflektert og sikker måte i arbeidsområdene gitt i rammeplanen.

8

is.

Oransje, Rosa, Rød og uteavdeling Turk 8 avdelinger: Blå, Grønn, Gul, Lilla, Plasser: 180 re, 7 av de ansatte er menn Ansatte: 37 ansatte, 17 førskolelære 2 Lekeareal inne: 852 m 2 Lekeareal ute: 5900 m Byggeår: 2007 Åpningstider: 06.30-17.00 Ledige plasser fra august 2013: 32 Fokusområder: Natur og kultur

Maurtua har tatt i bruk nettbrett som et av verktøyene innenfor innen IKT. I barnehagens rammeplan står det at barna bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Medier, teknikk og teknologi blir også omtalt under flere av barnehagens sju fagområder.

Nickolas Sjøgren er pedagogisk leder i barnehagen og har rolle som superbruker i personalgruppen. Det innebærer at han har deltatt i en IKTprosjektgruppe om bruk av IKT i GBDs barnehager. Han skal sammen med daglig leder være en pådriver for å ta nettbrettene i bruk i Maurtua.

- Alle avdelingene i Maurtua bruker nettbrett. Vi legger vekt på en faglig innfallsvinkel når vi planlegger hvordan det skal brukes sammen med barna. Utvalget av apper er stort og det skal alltid være en faglig vurdering når man velger hva som lastes ned til nettbrettet, forteller Nickolas.

Nicholas har eksempler på hvordan nettbrettet benyttes sammen med grupper av barn. Blant annet benytter de en app hvor man kan lage en bok eller historie sammen med barna. Da er det barna som kommer

med innspill til en historie og bruker sin kreativitet og fantasi til å ta handlingen videre. Barna illustrerer historien, enten via ferdige bilder som ligger i appen, eller via det innebygde kameraet i nettbrettet. Når historien er ferdig er det gøy for barna å fortelle historien for resten av barnegruppen i samlingsstund. Da kobles nettbrettet til en prosjektor og man ser «boken» på veggen. Noe som også er populært blant barna er å dramatisere historien de har laget. Da fordeler de roller og spiller skuespill for de andre på avdelingen.

Via et filmredigeringsprogram som er lastet ned til nettbrettet kan barna være med å lage film. Nickolas forteller at noen av barna har laget film av eventyret om «de tre bukkene Bruse». Da er det ungene som spiller rollene mens det filmes små sekvenser av gangen. Det samlede materialet klippes deretter sammen til en film.

Det er stor stas å se filmen sammen når den er ferdig. I Maurtua har bruk av ny teknologi gitt en tilleggsdimensjon til kreativt arbeid i barnehagen.

Daglig leder Heidi Moini er førskolelærer med bred utdannings- og yrkesbakgrunn.

Hun har master i flerkulturelt forebyggende arbeid blant barn og unge, og tilleggsutdannelse i spesialpedagogikk og karriereveiledning. Våren 2013 er hun utdannet sexolog og sexologisk rådgiver fra Universitetet i Agder.

Heidi startet som daglig leder i Maurtua i november i fjor og kommer fra stillingen som faglig ansvarlig/veileder for barne- og ungdomsarbeiderfaget ved AOF Telemark og Vestfold. Hun har i tillegg til yrkeserfaring fra arbeid i barnehage, også arbeidet med psykisk utviklingshemmede og andre utsatte grupper.

«Bak pannen ligger hjernen på lur» Sigurd, 5 år

9

Skolestart

Det store flertallet av barn opplever overgangen fra barnehage til skole som uproblematisk, og for disse barna blir det å gå fra barnehage til skole en positiv opplevelse som de vokser på.

Imidlertid viser forskning at det er noen barn som kan oppleve overgangen som problematisk.

Et godt samarbeid mellom barnehage og skole kan bidra til at færrest mulig barn får vansker i forbindelse med skolestarten.

Barns lærelyst og læringspotensial må ivaretas, utvikles og støttes i barnehagen.

Skolen må legge til rette for at barna kan bygge videre på kunnskap, erfaringer og ferdigheter fra barnehagen inn i skolen. Grenland Barnehagedrift ønsker å bidra til godt samarbeid mellom barnehage og skole i kommuner vi driver barnehager i.

Grenland Barnehagedrift skal utarbeide en overordnet plan for det pedagogiske tilbudet til skolestartere i våre barnehager. Målet er at en slik plan skal sikre at alle våre skolestartere får høy kvalitet på det faglige tilbudet det siste året i barnehagen. Planen skal være et verktøy i planleggingen av skolestartertilbudet og bidra til en god overgang mellom barnehage og skole. I tillegg skal den være med å kvalitetssikre vår organisasjon gjennom felles føringer med utgangspunkt i Barnehageloven, Rammeplanen og andre styringsdokumenter.

10

Samarbeidet med barnas hjem er grunnleggende for alt arbeid i barnehagene våre. Slik er det også når vi forbereder overgangen fra barnehagen til skolen for barna. Foresattes kunnskap om barnet sitt, deres engasjement og støtte bidrar til at barnehagen får det beste utgangspunkt for sitt arbeidet med barna. Informerte, positive og deltakende foresatte kan bidra til å trygge og motivere barnet i møtet med skolen. Våre barnehager skal bidra til at både barn og foresatte er forberedt til skolestart!

? e l o k s r e a v

H

n.

edago

ket med p ge har snak

rneha

rtua ba u a M i e r e t r a Fem skolest

e Therese Ols n in L r e d le gisk

r i løp nius: i t r a to gange M te l u r re a til. Man æ C jeg meg g vi får v et av

o t gleder r å skrive data, de e k Man lære ru b avisa. an un leser å kan m h S r . å n n e g n a d lærere forstyrre må ikke

Melissa:

og får lærer å skrive Et sted man lekser g vet ikke hva je n e m r, e leks ver en rommet skri er da. I klasse samme. vi skrive det å m så r, re læ

Mamm morso a sier at det mt å g å på sk er Hun er olen. litt rar.

Tinius , 5 år

Thias: Man må rekke opp hånda, sitte rolig og bruke sekk. Vi må kle på oss uteklærne helt selv. Så blir det gøy å lære å lese.

Victoria: Hvis man må på do under maten , må vi vente til vi er ferdige med å spise. Vi ka n også drikke saft der. Jeg gl eder meg til å lære å skrive, fo jeg elsker å sk r rive.

Yara: Man får brune bø ker som tegne ute man kan npå, slik skrive og som store lekser, o bror har. g det må Så får vi vi ha for å lære ti ng.

11

Mangfold i kunstneriske inntrykk og uttrykk «Barn er et folk, sier man. Men et folk eksisterer ikke uten kultur. Barn er et folk som hører fremtiden til. Og da må dette folk ha rett til sitt eget språk, sin egen kultur, sin kunst og sin historie.»

Dette sier grunnlegger av Barnekunstmuseet i Oslo - filmregissør Rafael Goldin (1920-1994). I Gustavas Hage tar de barnekulturen på alvor.

- Vi må bidra til å skape inntrykk for at barna skal skape uttrykk, fastslår daglig leder i Gustavs Hage, Edle Iversen. Edle er faglærer i kunst og håndverk, og glødende opptatt av kunst og kultur for og med barnehagebarn.

Barnehagen Gustavas Hage er en kunst- og kulturbarnehage hvor mangfoldet i kunstneriske utrykk er innfallsvinkel for det pedagogiske arbeidet. Billedkunst, kunsthåndverk, musikk, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design er utrykkformer

12

2 avdelinger: 1. etasje og 2. etasje Plasser: 46 lærere.

Ansatte: 11 ansatte hvorav 5 førskole 2 Lekeareal inne: 231 m 2 Lekeareal ute: 1970 m Byggeår: 1897/2009 Åpningstider: 06.30-17.00 0 plasser Ledige plasser fra august 2013: Ca.1 Fokusområde: Kunst og kultur rstudenter fra Høgskolen i Telemark Øvingsbarnehage for 1. års førskolelære

som barna blir introdusert for. – Neste barnehageår vil vi arbeide spesielt med fagområdet «antall, rom og form», og da bruker vi arkitektur og skulptur som utgangspunkt, forteller Edle.

Skapende prosesser - Gjennom arbeidet med kunstfagene er barna med i skapende prosesser som gir gode muligheter for reell medvirkning i egen hverdag. Det er viktig for meg å understreke at den skapende prosessen er målet. Barn og voksne skal være i det som skjer og vi skal leke, utforske og bruke hjerne og hjerte, sier Edle engasjert.

Et av formålene med barnehager er å bidra til danning. Danning er en livslang prosess, men i barnehagen skal barnet gjennom gode danningsprosesser «settes i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og se seg

Skreddersydd hus - Barn må få utrykke seg, fastslår Edle. – De må få mulighetene til å arbeide med ulike uttrykksmidler og utrykksmåter. Barnet må få tid til å mestre, utvikle kreativitet og skaffe seg erfaringer. Vi er heldige i Gustavas Hage som har engasjerte ansatte og et hus som er så godt egnet for lek og kunstnerisk utfoldelse.

Dragevillaen som huser barnehagen har mange rom som alle er tilrettelagt ut fra barnas behov. Huset er omkranset av en stor hage, med frukttrær og bærbusker og eget Leselysthus under ærverdige gamle eiketrær. Barnehagens nærmiljø er også rikt på kultur og er aktivt tatt i bruk som opplevelsesarena for barna.

Daglig leder Edle Lorentzen Iversen er utdannet Faglærer i Kunst og Håndverk. Hun har i tillegg spesialpedagogisk utdannelse. Edle har jobbet i barnehage i 22 år, både i kommunale og private. Edle vært primus motor i Gustavas hage siden oppstarten i 2009.

selv som et verdifullt medlem av et større felleskap.» (Rammeplanen) - Arbeidet med skapende prosesser bidrar i høyeste grad til danning. Barn som har vært aktive i kreative prosesser får styrket sin sosiale og kulturelle kompetanse. Forskning viser oss at unger som får anledning til å utrykke seg gjennom blant annet drama og teater utvikler empati, takler stress bedre og blir bedre problemløsere enn andre jevnaldrende. Det viser seg også at de trives bedre på skolen og liker skoleaktiviteter bedre, så forskningen forteller oss at vi må utdanne hele mennesket, sier Edle.

Kunst, kultur og kreativitet i Rammeplanen: kunst og kultur og til selv å «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve relle opplevelser og å gjøre uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kultu skaper sin egen kultur ut eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn med kunst, kultur og estetikk vil fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer opplevelse, eksperimentering, barn få et mangfold av muligheter for sansing, on. Fagområdet omhandler skapende virksomhet, tenkning og kommunikasj k, musikk, dans, drama, språk, uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndver g av kunst og kultur bidrar til å litteratur, film, arkitektur og design. Formidlin relle uttrykksformer.» skape fortrolighet med og tilhørighet til kultu

13

Medvirkning i praksis I Klyveskogen barnehage er det voksne som ser barnet som et kompetent, forskende og kreativt menneske, på stadig leting etter ny lærdom og erfaring. Barns rett til medvirkning er derfor en naturlig del av barnehagens pedagogiske praksis.

De voksne i Klyveskogen lar barna få aktivt delta i planleggingen av barnehagens innhold. Barna skal ha medbestemmelse i egen hverdag og barnas interesser og behov vektlegges og ivaretas. Det er viktig at de ansatte er lyttende og tar aktiv del i barns undring, og stiller spørsmål istedenfor bare å gi svar. Barns valg og standpunkt skal respekteres, og barn får utrykke seg etter eget behov.

- At barna medvirker i barnehagen er ikke det samme som at barna velger fritt og gjør som de vil hele tiden. Det handler om at barnehagens pedagogiske innhold tilrettelegger for at både barn og voksnes stemmer blir hørt og at alle opplever de har betydning for det som foregår. At barnas stemme blir hørt i barnehagehverdagen er viktig for å skape likeverdighet og respekt for hverandre. Dette sier Anne Kristin Andresen, daglig leder i Klyveskogen gjennom flere år.

14

5 aldersinndelte baser: Base 1-5 Plasser: 113 Ansatte: 23 Lekeareal inne: 548 m2 Lekeareal ute: 3350 m2 Byggeår: 2002/2009 Åpningstider: 06.45-17.00 Ledige plasser fra august 2013: 27 studenter fra Høgskolen i Telemark Barnehagen er øvingsbarnehage for lia. e pedagogiske filosofien Reggio-Emi Barnehagen er inspirert av den italiensk

Daglig leder Anne K. Andresen er utdannet førskolelærer ved - I Klyveskogen barnehage har vi arbeidet i over 10 år med å skape en god praksis i forhold til barns medvirkning. Barnehagen har hele tiden arbeid inspirert av Reggio Emiliafilosofien der barns medvirkning alltid er et svært viktig element.

Det er holdningene til de voksne og organisering i barnehagen som gir mye eller lite medvirkning for barna, fortsetter Anne Kristin.

Medvirkning skjer hele tiden i lek og aktivitet i barnehagen, men i Klyveskogen er det gjort flere bevisste valg som sikrer at barns stemme blir hørt og har påvirkningskraft på pedagogiske praksiser i barnehagen.

- Vi har aldersinndelte baser eller avdelinger om du vil. Når barna på basen er i tilnærmet lik alder blir basen spesielt tilrettelagt ut fra aldersgruppens behov. En spennende avdeling med riktig utforming av lekekroker og materiell bidrar til å fremme barns medvirkning.

høgskolen Stord/Haugesund, med fordypning ved natur- og friluftslinja.

Har mange års erfaring fra barnehage, både som pedagogisk leder og daglig leder. Anne Kristin har arbeidet både i Porsgrunn og Skien, i både kommunal og private barnehager. Hun vært i Klyveskogen barnehage siden den var ny, april 2002.

Anne Kristin trekker også frem betydningen av en god organisering av turgrupper, lekegrupper, samlings­ grupper for barns medvirkning. - Vi ser at barna har stor glede av at vi organiserer i mindre grupper. Da blir det også mer tid til lek, samtaler mellom barn og voksne og mellom barn. Samlingsstundene våre fun­gerer også best når vi har mindre samlinger hvor vi har delt barna inn i grupper etter deres ønsker og behov.

Fra kapittel 1.4 Barn og barndom i Rammeplanen r og væremåter. Hvordan barn Barn påvirker sine omgivelser gjennom aktivitete fatninger av seg selv. Personalet opplever møte med andre, vil påvirke barns opp ekt og aksept, tillit og tiltro. Synet må møte barn på en måte som formidler resp dan personalet forstår barns på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvor stor betydning. medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av

15

Linda og Kim Ronny med sønnene Brian og Emrick

›

Foreldre flest er opptatt av å ha et godt forhold til personalet i barnehagene, og det er ingen tvil om at det er til barnas beste at disse to partene i barnas liv samarbeider godt. Grenland Barnehagedrift er opptatt av at foreldrene opplever å ha en reell medvirkning til det som angår barnas trivsel og utvikling i barnehagen.

Gode møteplasser for I GBDs barnehager blir det ikke bare med praten. I tillegg til de vanlige møteplassene – garderoben, foreldresamtalene, foreldremøtene og samarbeidsutvalget – har GBD etablert en helt ny møteplass: Brukerrådet.

Brukerrådet er en unik arena, der SU-representantene fra organisasjonens barnehager får møte de daglige lederne i barnehagene og eierne i GBD.

Medvirkning er å kunne påvirke ulike forhold i barnehagen Linda og Kim Ronny Lorentsen er engasjerte foreldre som har sine to gutter i Trollmyra Barnehage. Kim Ronny har vært SU-leder i halvannet år og mener at samarbeidet mellom foreldrene og personellet er veldig godt.

– Foreldrerepresentantrollen gir meg en unik mulighet til å følge med i barnas hverdag. Jeg får tidlig innblikk i barnehagens planer, forteller Kim Ronny. – Og jeg får selvsagt en mulighet til å komme med min mening om planene og barnehagens praksis for øvrig.

16

Personellet i Trollmyra barnehage får gode skussmål for å være lydhøre.

– Vi blir tatt på alvor, påpeker Linda. – Og det er en god følelse å bli hørt. For eksempel får vi i høy grad påvirke dugnadene i barnehagen og påpeke forhold som vi mener det bør tas tak i. Det er også viktig at personellet får vite hva slags forventninger vi som foreldre har til barnehagen.

medvirkning Medvirkning er på ulike måter å bli involvert i barnehagen Brukerrådet er en ny møteplass, som ledelsen i GBD tok initiativet til i 2012. Linda og Kim Ronny mener at Brukerrådet bidrar til å gjøre barnehagedriverne mer synlige.

– Brukerrådet er blitt en viktig informasjonskanal mellom foreldrene og barnehageledelsen, påpeker Kim Ronny. – Ikke minst får vi innblikk i hverdagen i de andre barnehagene til GBD, noe som kan være veldig interessant.

En av årsakene til at Grenland Barnehagedrift etablerte Brukerrådet, er at driften i de ulike barnehagene skal samkjøres i større grad – som et ledd i det pågående kvalitetssikringsarbeidet. Tilbakemeldingene fra foreldrene så langt tyder på at møteplassen fungerer som ønsket.

Trives barna, trives foreldrene Grenland Barnehagedrift har et mål om å drive «Den beste barnehagen». Det er «barnets beste» som skal være styrende for vurderingen av GBDs barnehagetilbud.

Foreldrene er selvsagt en viktig part i denne vurderingen i kraft av å ha hovedansvaret for sine barns omsorg og oppdragelse. Derfor oppfordrer GBD foreldrene til å være delaktige. Barnehagene stiller tydelige krav og forventninger til foreldrenes medvirkning – til gjengjeld blir foreldrene hørt, tatt med på råd og får komme med innspill på gode møteplasser.

– Jeg stiller helt klart til nyvalg når perioden er over. Når man først har fått smaken på medvirkning er det vanskelig å slutte, avslutter SU-lederen i Trollmyra barnehage.

Medvirkning kan kort sagt sies å være et resultat av, og del av kvalitetsarbeidet i barnehagene.

– I Trollmyra barnehage finnes det mange engasjerte foreldre, berømmer Kim Ronny. – Vi har godt oppmøte på både dugnader og foreldremøter. Tiårsjubileet i fjor er et godt eksempel på det gode samarbeidet i barnehagen.

17

Friluftsliv – også for de yngste

Trollmyra barnehage har gjennom mange år arbeidet aktivt med natur og friluftsliv. Arbeidet bidrar til aktive unger som elsker å være ute, er motorisk dyktige og kompetente på lek. Arbeidet starter med de yngste, og i Trollmyra er ingen for små til et aktivt uteliv.

- Det er på Alvene grunnlaget blir lagt for at barna får et godt forhold til natur og friluftsliv, sier Marianne Kittelsen. Marianne er daglig leder i Trollmyra og har et brennende engasjement for natur og friluftsliv som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

- Vi har som målsetting å gi barna naturopplevelser året rundt. Vi legger vekt på læring gjennom opplevelser og erfaringer ut fra barnets mestringsnivå, fortsetter Marianne. – Vi er opptatt av at det skal være en progresjon i læring og opplevelser for våre barn. Vi pleier å si at våre unger starter i Alvehiet og tar avslutningsturen til Vealøs.

18

Huldra 3 avdelinger: Alvene, Haugtussa og Plasser: 64 førskolelærere Ansatte: 15, herav 4 menn, totalt 7 2 Lekeareal inne: 283,5 m 2 Lekeareal ute: 1590 m Byggeår: 2002 Åpningstider: 06.30-17.00 småbarnsplasser Ledige plasser fra august 2013 : 11 Fokusområder: Natur og friluftsliv

Alvehiet er naturlekeplassen for de yngste i barnehagen, og en av flere naturlekeplasser som Trollmyra har opparbeidet. Alvehiet ligger på toppen av en liten bakke med skog og opplevelser på alle kanter. De yngste er ivrige brukere av plassen med spesialbygget gapahuk og bålplass.

Gode erfaringer tidlig De yngste lærer best gjennom å bruke kropp og sanser. På Alvene er det arbeidet mye med sanser dette barnehageåret. Gjennom ulike pedagogiske opplegg har barna fått smake, høre, se og kjenne seg gjennom barnehagedagen.

De yngste skal lære om de primære behovene og bli trygge på seg selv, egen kropp og omgivelsene rundt, både ute og inne. I Trollmyra jobbes det ut fra filosofien om at barn gjennom gode erfaringer med uteliv tidlig i livet vil trives ute og tar vare på naturen.

Engasjerte voksne - Jeg er veldig stolt av personalgruppa vår her i Trollmyra. Alle er veldig engasjert i planlegging av barnehagens innhold og byr på seg selv i forhold til barn og kollegaer. De er gode til å se ungene og til å la seg begeistre.

Jeg tror alle opplever arbeidet i barnehagen vår som meningsfylt, avslutter Marianne.

Daglig leder Marianne Kittelsen er utdannet førskolelærer med fordypning i utefag. Hun har jobbet i Trollmyra siden høsten 2010, Marianne var tidligere pedagogisk leder på uteavdelingen i Marutua.

Hun ønsker å jobbe for et aktivt uteliv og gi barn gode erfaringer og opplevelser i naturen gjennom alle årstider. Som daglig leder er Marianne opptatt av viktigheten av et godt personalsamarbeid for å skape en best mulig hverdag for alle barna i barnehagen. Marianne skal nå i gang med nasjonal lederutdannelse ved universitetet i Agder sammen med tre andre daglige ledere i Grenland Barnehagedrift.

naturen uten at barna er bevisst «Gjennom leik i naturen får barna kontakt med ren og etter hvert som de akkurat det. Dette gjør at de føler nærhet til natu «under huden». Denne nærheten bruker tid i naturen vil de få denne nærheten eksten og gi dem et ønske om til natur vil påvirke dem gjennom resten av oppv å ta vare på naturen» ghetene naturen gir. Ingen «Fantasi og kreativitet stimuleres også av de muli rdringer og like stort mangfold andre miljøer gir like gode sansemotoriske utfo ed en god arena for utvikling av muligheter som naturen gjør. Naturen er derm leiker ute i naturen får bedre på mange områder. Studier viser at barn som nse enn barn som leiker på koordinasjon, bedre muskelstyrke og bedre bala tradisjonelle leikeplasser» (Fjørtoft 2000)

Fra Kunnskapsdepartementets temahefte om

natur og miljø

19

Rett til medvirkning

Barn i Norge har en lovfestet rett til medvirkning, dette gjelder både hjemme, i barnehagen og ellers i samfunnet. Barns medvirkning er nedfelt blant annet i Barnehageloven og FNs barnekonvensjon. I barnehagen er det de ansatte som har ansvar for å sikre at barna får benytte sin rett til medvirkning - hver dag.

Barn uttrykker seg, viser sin forståelse, demonstrerer sine valg og sine interesser gjennom verbale uttrykk, kroppsspråk, mimikk, kunstneriske uttrykk og ikke minst lek. I barnehagen er barnehagelærernes kunnskap, holdninger og forståelse for barns lek og uttrykksformer avgjørende når det skal legges til rette for barns medvirkning i praksis.

20

Barna påvirker innholdet Gjennom medvirkning har barn mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen.

Barnehageloven presiserer at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Dette betyr ikke at barna kan være med å bestemme «alt». Rammeplanen for barnehagen legger

nemlig føringer for barnehagens innhold gjennom syv ulike fagområder.

Det vil si at barnehagen er forpliktet i forhold til et spesifikt faglig innhold i store deler av sitt pedagogiske arbeid.

Danning, ikke dressur Selv om store deler av barnehagens oppgaver og innhold er bestemt i ulike styringsdokumenter er det likevel rom for barns medvirkning.

Barn skal ikke dresseres til å få gode vaner, men gjennom danning skal de utvikle felles interesser, engasjement

12. Barnet har rett til å

og mening i de aktiviteter de er med på. Danningsbegrepet i Rammeplanen henger tett sammen med barns medvirkning og begrepet viser blant annet til at barns utvikling skal foregå gjennom felles erfaringer og opplevelser, i samspill med andre mennesker. I tillegg skal barn ha rett og mulighet til å oppdage, bidra til og videreutvikle kulturen de er en del av.

Trivsel og tilhørighet Når barns medvirkning blir tatt på alvor kan beslutninger og planer i

si sin mening i alt som

barnehagen utvikles, og barna kan oppleve en følelse av tilhørighet. Dette kan gi økt grad av trivsel for barna og barnehagen blir et godt sted å være.

For barna henger identitetsdannelse og selvfølelse sammen med hvordan de blir møtt av andre og hva slags tilbakemeldinger de får når de kommer med innspill eller forslag i barnehagen. I hvor stor grad barn får tilfredsstilt sine behov for tilhørighet, kompetanse og selvbestemmelse kan påvirke hvor mye barn bryr seg om, og liker barnehagen sin.

FNs barnekonvensjon

vedrører det og barnet

Barnehageloven

s meninger skal tillegg

es vekt.

§ 3 Barns rett til medvi Barn i barnehagen har rkning rett til å gi uttrykk for virksomhet. sitt syn på barnehagen s daglige Barn skal jevnlig få m vurdering av barnehag ulighet til aktiv deltakelse i planlegging og Barnets synspunkter skens virksomhet. alder og modenhet. al tillegges vekt i samsvar med dets

21

Lek og aktivitet i friluft I Limi barnehage gjør de hver dag verdifull. Gjennom fokus på natur og friluftsliv har barnehagen som mål at barna skal bli glade i å være ute og i aktivitet. De skal også bli kjent med naturen som lærings- og opplevelsesarena.

- Gjennom aktivitet i naturen bidrar vi til å skape identitet for enkeltbarnet, og til barnets respekt for naturen. Vi ser mange positive sider ved å ta i bruk naturen som arena for det pedagogiske arbeidet. Derfor jobber vi hele tiden med å øke personalets kompetanse på dette området.

Dette sier Johnny Tiochta som er daglig leder i natur og friluftslivbarnehagen på Limi. Han har vært daglig leder i barnehagen siden åpningen sommeren 2010 og er leder for en ung og entusiastisk personalgruppe.

22

fuglen, Marihøna og Humla 4 avdelinger: E dderkoppen, Sommer Plasser: 88 Ansatte: 20 hvorav 9 førskolelærere 2 Lekeareal inne: 490 m 2 Lekeareal ute: 2475 m Byggeår: 2010 Åpningstider: 06.30-17.00 småbarnsplasser Ledige plasser fra august 2013: 8 Fokusområde: Natur og friluftsliv rdringer, opplevelser gi barna mulighet til aktivitet, utfo Barnehagens oppgave: Å og spenning i naturen.

- Vi er en forholdsvis ny barnehage og har brukt litt tid på å forme barnehagen vår. Vi har hele tiden hatt natur og friluftsliv som fokus, og føler at vi er veldig godt i gang. Vi har jobbet mye med verdigrunnlaget vårt. I år har vi også satt økt fokus på voksenrollen.

Vi arbeider også aktivt med å skape referanseområder utenfor barnehagen.

Dette er turplasser i nærområdet vårt tilpasset ulike aldersgrupper, fortsetter Johnny.

Kan det gjøres inne kan det også gjøres ute I Limi barnehage erfarer de at barn utvikler kreativitet og skaperevne ved å bruke naturen som lekeplass.

Naturen er også et skattkammer av gratis materialer og inspirasjon.

Barnehagen flytter gjerne aktiviteter

som maling, tegning, dans, musikk, drama og høytlesing utendørs – kan det gjøres inne kan det gjøres ute.

Barna er ute og sanker mange ulike naturmaterialer på turer i skog og mark. Materialene bearbeids gjennom ulike teknikker og til ulike prosjekter.

Slik blir ungene med på hele den skapende prosessen.

Aktiv bruk av nærmiljøet - Våre ansatte har etter hvert blitt godt kjent med barnehagens nærmiljø. Vi har ikke bare natur, men også mye kultur nær barnehagen, og dette må vi utnytte. Vi har helleristninger og gravhauger rett i nærheten, og det er spennende. Nå har vi også fått flere bussavganger her på Limi, og da er jo veien til sentrum kort også, avrunder Johnny.

Daglig leder Johnny Tiochta er utdannet førskolelærer med fordypning i organisasjon og ledelse, og har i tillegg videreutdanning i spesialpedagogikk. Johnny har lang erfaring fra barnehage både som pedagogisk leder og som daglig leder. Han synes det er viktig at barnehagen gir barna opplevelser i naturen sammen med voksne som kan være identitetsskapende for den enkelte. Johnny er også opptatt av et godt integreringsarbeid i barnehagen for å få barna best mulig rustet til vårt flerkulturelle samfunn.

Natur, miljø og teknikk i Rammeplanen: «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.

Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.»

23

Harmoni og humør

Musikk og drama er stikkord for det pedagogiske arbeidet i Harmonien barnehage. Barn er født med musikalsk kompetanse. Den musikalske utviklingen starter allerede i fosterlivet, hvor lyder, sang, musikk og rytmer fra mors kropp oppfattes av barnet. Arbeid med drama har også mange positive effekter for barn – og voksne.

Barnehagen ønsker at arbeidet med musikk og drama skal gi barna opplevelser og erfaringer som setter spor og har da også valgt seg følgende visjon «Harmonien – der magien setter spor».

- Her skal barn og voksne inspirere hverandre til å være kreative og skapende, deltakende og inkluderende og lekne og omsorgsfulle, forteller Gunhild Ekornrød Sæterstøl. Gunhild er barnehagens daglige leder og utkledningsekspert. – Musikk og drama flettes inn i alle fagområdene vi jobber med i barnehagen. Vi knytter også musikk og drama til ulike årstider, tema og aktiviteter både ute og inne.

Allsidig musikkutøvelse - Naturligvis synger vi mye her hos oss, men vi bruker musikk på veldig mange andre måter også. Vi lytter til musikk,

24

en, Klabert og Tambar 5 avdelinger: K okos, Løveungen, Ruff Plasser: 113 Ansatte: 24 2 Lekeareal inne: 533 m 2 Lekeareal ute: 2800 m Byggeår: 2011 Åpningstider: 06.30-17.00 småbarnsplasser Ledige plasser fra august 2013 : 20 Fokusområde: Musikk og drama

vi beveger oss til musikk, vi spiller på instrumenter og lager vår egen musikk. Hos oss skal barna få oppleve musikalske aktiviteter hver eneste dag, sier Gunhild.

- Det skal merkes på våre barn at de har jobbet mye med musikalske utrykk og drama. De skal rett og slett få kompetanse på musikk og drama her hos oss, fortsetter Gunhild.

Det er mange kreative og musikalske ansatte i Harmonien, og når barne­ hagen har 17. mai-feiring stiller de selvsagt med eget korps. Da er Gunhild selvskreven «tamburmajor».

Aldersinndelte avdelinger

Avdelingene på Harmonien har fått navn etter forfatter Tor Åge Bringsværds barnebokfigurer. Brings­ værd er også barnehagens høye beskytter og kommer på besøk til Harmonien hvert år. De yngste går på Kokos, fortsetter til Løveungen, kommer til Ruffen som 3-åringer, reiser videre til Klabert n Mjøe Espen og setter punktum for og sen Aane Av Bente barnehagetilværelsen små e glad ns onie etter et år på Tambar.

God morgen her er vi Harm

Harmonien – der magien setter spor

På dette fine stedet skal vi første skrittet trå g Vi skal fylle dette huset med vår glade barnesan fang lig kjær og trygt et vi r Og trengs trøst så finne Ref. I huset under berget lever vi i harmoni med tusser og troll i vår friske fantasi Her bor prinsesser og pirater grønne drager og krabater Med latter, lek og sang så skaper vi magi!

På Kokos er de minste, her er kos og varsom lek Hos Løveungen, vi prøver ut vårt første lille pek vei Vår neste stopp er Ruffen, det er halvveis på vår fei en i bar På Klabert er vi store, og på Tam Ref. I huset under berget lever vi i harmoni med tusser og troll i vår friske fantasi Her bor prinsesser og pirater grønne drager og krabater Med latter, lek og sang så skaper vi magi!

Alle små og store sjeler, synger toner i en sang n lang Den skal lyde rundt i huset, som en latter dage dag hver Vi vil danse, vi vil synge, sette farge på For her i Harmonien, spiller vi på samme lag Ref. I huset under berget lever vi i harmoni med tusser og troll i vår friske fantasi Her bor prinsesser og pirater grønne drager og krabater Med latter, lek og sang så skaper vi magi!

I Harmonien ser de en rekke fordeler med alders­inndelte avdel­ inger. De ansatte følger i stor grad med barna når de bytter avdeling.

Dette skaper kontinuitet og trygghet for barna og de ansatte blir også «eksperter» på det enkelte alderstrinn.

Det fysiske miljøet er til­rette­lagt spesielt for alders­trinnet som skal bruke avdel­ingen.

Når barne­gruppen er ganske lik i alder blir det lettere å ivareta barns behov for bevegelse, utstyr og materiell. Dette bidrar til å skape en god pedagogisk praksis.

Daglig leder Gunhild Ekornrød Sæterstøl er utdannet førskolelærer med fordypning i drama, fra DMMH i Trondheim og har 21 års erfaring som daglig leder. I Grenland Barnehagedrift har hun jobbet siden august 2009, og har vært i Harmonien barnehage siden starten.

Gunhild er bevisst på at barnehagen skal være en pedagogisk arena gjennom hele dagen, og at hvert barn skal bli sett, møtt og hørt. Videre er Gunhild opptatt av barnehagen sitt satsingsområde skal synes og høres – både ute og inne. Gjennom musikk og drama skal vi gi barna opplevelser og erfaringer «her og nå», men også noe som de tar med seg videre i livet.

25

Heksa som var på disco

– Et eventyr diktet av Anna (5 år) fra avdeling

Gullslottet

å danse. Da måtte de gå over en Det var en gang 5 jenter som skulle på disco for sa heksa. «Det er bare oss. De fem bro. «Hvem er det som tramper på min bro,»? før jeg blir sur,» sa heksa. jentene som skal på disco.» «Så gå fort over da, å danse med jentene. De disco på e Etter en stund kom det to gutter som skull gutten : «kan ikke vi spørre heksa måtte også gå over brua, men da sier den ene den andre gutten. Så sa Bjørn om hun også vil på disco?» «Ja. Det gjør vi,» sa disco?» Da spratt heksa opp på oss Oliver : «Du heksa. Har du lyst til å bli med var så ensom. Alle var redde for og ropte : «HURRA!» Hun ble så glad fordi hun n og satte de to guttene bakpå. henne. Når heksa var så glad, tok hun sopelime en, dansa de sammen og spiste De fløy fort til discoen. Når de kom frem til disco god mat.

Lekende tilnærming til språk og kultur Leken har en sentral plass i alle barns liv. I Kongerød barnehage har et systematisk arbeid med lek gjennom flere år, bidratt til økt kompetanse hos de ansatte og bevissthet rundt lekens betydning for barnas utvikling.

Kongerød har dette året hatt et spesielt fokus på barnelitteratur. Barnelitteraturen gir barn og voksne et vindu inn i en fantastisk verden som skaper glede, spenning, humor, store følelser og gir kunnskap.

- Barnelitteratur er en stor inspirasjonskilde til leketema hos oss, sier Anne Meyer som er barnehagens daglige leder på femte året. - Vi kan for eksempel gå på ting-leting med Pippi Langstrømpe, eller dra på tokt med Kaptein Sabeltann,

26

rden, Gullslottet og Sølvslottet.

4 avdelinger: Glassberget, Kongsgå Plasser: 95 ehagelærere, 10 fagarbeidere og Ansatte: 20,6 årsverk, hvorav 10 barn assistenter og 1 kokk .

2 Lekeareal inne: 477 m 2 Lekeareal ute: 2800 m Byggeår: 2008 Åpningstider: 06.30-17.00 17 Ledige plasser fra august 2013: Ca. ur kult Fokusområde: Språk og studenter fra Høgskolen i Telemark.

Barnehagen er øvingsbarnehage for

Daglig leder Anne Meyer er utdannet førskolelærer ved Høgskolen i Telemark i 1996, med fordypning i administrasjon og ledelse. Hun har vært daglig og vi kan leve oss inn i fortellinger og videreutvikle og skape historier selv. Gjennom litteraturen får barna også inspirasjon til dramatisering og formingsaktiviteter.

Lek gir ferdigheter For å lykkes i å få venner, og opp­ rettholde vennskap, trenger barna en rekke ferdigheter. Disse ferdighetene er viktige allerede her og nå, og for fremtiden i forhold til skole, utdanning og arbeidsliv. Man må kunne skille mellom hva som er «på lat» og hva som er virkelighet, vente på tur ved å utsette egne behov, ta initiativ og forhandle. I denne sammenheng kalles gjerne leken for ”lavrisiko,” i den forstand at barna får øve og trene

innenfor en ramme som har høy grad både av trygghet, nysgjerrighet og glede.

- Ved å tilrettelegge for lek, stimuleres barna tidlig til å utvikle vennskap og spennende læringsmiljøer. Dette er forebygging av mobbing i praksis, sier Anne engasjert. – Våre ansatte legger vekt på at barn får startet, vernet og videreutviklet leken. Det betyr at barna må få tid til å leke, tilgang på spennende materiell inne og ute og ansatte som vet hvordan de på kvalifiserte måter kan delta i lek.

leder i barnehage siden 1997.

Anne er spesielt opptatt av barns språkutvikling og sosiale ferdigheter.

Hun har vært i Kongerød barnehage siden åpningen i 2008.

Kommunikasjon, språk og tekst i Rammeplanen Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den le verbale kommunikasjonen er viktig for å utvik et godt muntlig språk. Å få varierte og rike . erfaringer er avgjørende for å forstå begreper Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.

Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger.

Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.

27

Det viktige foreldre 28

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Barnehageloven § 1, Formål). Samarbeidet mellom barnehagen og barnas hjem er mangfoldig og foregår i ulike fora.

I barnehagen bør alt ligge til rette for

et tett og godt samarbeid rundt hvert enkelt barn. Grunnen til det er blant annet de daglige møtene mellom barnas foresatte og de ansatte i barnehagen. I barnehagens garderobe utveksles informasjon om barnet, dagens aktiviteter og mye annet. I våre barnehager vurderer vi disse daglige møtene som grunnleggende i alt foreldresamarbeid.

Foreldresamtaler mellom barnehage­ lærer og foresatte er viktig for samarbeidet mellom hjem og barne­ hage. Barnehagelæreren informerer i samtalen om barnets utvikling på

ulike områder og foresatte inviteres til å utfylle, kommentere og stille spørsmål. Når man i en slik samtale opplever at man «ser» det samme barnet kan man se dette som et resultat av et godt samarbeid mellom hjemmet og barnehagen.

Foreldremøter avholdes en til to ganger i året og samlet utgjør alle foresatte barnehagens foreldreråd.

Foreldrerådet skal fremme alle fore­ sattes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barne­hagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø som det står i Barne­

«Jeg får hodepine når jeg tenker på sånt. Jeg er bare et barn» Adam, 6år

samarbeidet hage­loven. Formen på foreldre­ møtene kan variere fra barne­hage til barnehage og fra år til år.

Alle barnehager skal ha et sam­ arbeidsutvalg (SU), dette skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I samarbeids­ utvalget sitter representanter for både foresatte, ansatte og eiere i barnehagen, hver av gruppene skal være likt representert. I følge Barnehageloven skal barnehagens eier sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og sam­ arbeids­utvalget.

I enkelte av våre barnehager er det opprettet FAU (foreldrenes arbeids­ utvalg). Dette er et initiativ fra foresatte som vi støtter. FAU er de foresattes eget forum, hvor de kan drøfte saker som siden legges frem i SU. I Grenland Barnehagedrift har vi opprettet et Brukerråd for ytterligere å styrke foreldresamarbeidet.

Resultatene fra brukerundersøkelsene benyttes i den enkelte barnehage som utgangspunkt for drøfting og vurdering av barnehagetilbudet som gis.

Årlige brukerundersøkelser er en mulighet for foresatte til å vurdere ulike sider ved barnehagen anonymt.

Hver høst inviteres i tillegg foresatte av nye barn til å svare på en brukerundersøkelse tilpasset dem.

29

n e t i l e r æ v å t e d r e Sånn yra barnehage. Her får lm ol Tr i sin en bb jo r ha ns Stian Collier for øvrig nyte godt av ha en ag eh rn ba og ra ld ungene på Hu ken. store lidenskap – musik

drømmen en musikk , og nå er eg gi ut å om en m ge drøm ager gjennom man Stian har lenge hatt beid i ulike barneh ar t sit m nå no n en ka Gj t t. te – resulta blitt virkelighe e musikk for barn lag å til , rt d» ire ed sp in «R som år har han blitt liten». Her er titler re væ å t de er n ranodon». høres på plata «Sån ærsyltetøy» og «Pte db jor og ll ba ot «F . – Jeg vil gjerne at «Iskrem», n, understreker Stian ilie m fa le he r fo te – Det er en pla en. rer musikken samm barn og voksne hø rndommen. mange sider av ba er vis og tiv ek rsp pe og redde Tekstene tar barnas rn blir også triste ba , de gle og il bare sm stemme til både til Barndom er ikke ntastisk og Stian gir fa er m do rn ba en innimellom, m r. maur og dinosaure

Bestilling Plata kan bestilles på eller cdbestilling@gmail.com ehagedrift. gjennom Grenland Barn erter, Stian holder gjerne kons på ta kontakt for booking tlf.: 45 68 61 14

Kjekt å vite Slik søker du på barnehageplass i Skien Alle barnehager i Skien kommune er med i samordnet opptak. Dette innebærer at søknad må leveres via kommunens hjemmeside. Gå inn på www.barnehagemagasinet.no for mer informasjon og link til søknadsskjema.

Søknadsfristen for barnehageplass fra august er 1. mars. Ønsker du overføring fra en barnehage til en annen er søknadsfristen 20. februar.

Åpningstider Våre barnehager har åpent fra 06.3017.00. Klyveskogen barnehage åpner kl. 06.45. Vi har fem planleggingsdager pr. barnehageår, og disse varsles i god tid. Vi samkjører med skoleruta så langt det lar seg gjøre. Barnehagene har stengt på jule- og nyttårsaften, og fra kl. 12 onsdagen i påskeuken.

Matordning Alle måltider, med unntak av frokost inngår i matordningen i våre barnehager. Det er et fullverdig varm­ matmåltid to ganger pr. uke, tilberedt av kokk. Matordningen er priset til selvkost og koster pr. februar 2013 395,- pr. 100 % plass.

Tobakk og parfyme Alle våre barnehager er frie for tobakk og parfyme. Våre ansatte kan ikke benytte dette i arbeidstiden.

Vi har ledige stillinger – noe for deg?

Trollmyra Barnehage 100 % vikariat for barnehagelærer på småbarnsavdeling, tiltredelse 1. april 2013. Varighet 12 mnd.

Klyveskogen Barnehage 100 % vikariat for sykemeldt pedagogisk leder, tiltredelse snarest.

Varighet 1 mnd. med mulighet for forlengelse.

Se fullstendig stillingsutlysning på www. barnehagemagasinet.no

Priser Alle barnehager er bundet av reglene om makspris i barnehager. Det gis søskenmoderasjon og inntektsgraderte moderasjoner etter regler gitt av Skien kommune. Prisen for 100 % plass er pr. februar 2013 kr. 2 330,-. Matordningen kommer i tillegg.

Se www.barnehagemagasinet.no for mer informasjon

Spørsmål om stillingene rettes til Personalsjef Eirik Østerlid på tlf. 35 91 35 22 eller e-post eirik@barnehagedrift.no

31

Våre barnehager i Skien Barnehagen Gustavas Hage AS Grensegata 36, 3715 Skien Tlf. 35 58 88 30 rift.no E-post: gustavashage@barnehaged Klyveskogen Barnehage AS Klyveveien 48, 3740 Skien Tlf 35 59 72 00 .no E-post: klyveskogen@barnehagedrift Kongerød Barnehage AS Trokåsa 10, 3737 Skien Tlf 35 50 34 30 o E-post: kongerod@barnehagedrift.n

«Du må ikke stå der!! Du må gjemme deg bak skuret så vi ikke vet hvor du er!!»

Limi Barnehage AS Limisvingen 6, 3721 Skien Tlf. 35 90 00 70 E-post: limi@barnehagedrift.no Maurtua Barnehage AS Bakkane 8, 3728 Skien Tlf. 35 58 75 10 E-post: maurtua@barnehagedrift.no

Ola, 4 år Trollmyra Barnehage AS Myrveien 36, 3728 Skien Tlf. 35 53 25 15 o E-post: trollmyra@barnehagedrift.n

Grenland Barnehagedrift AS Gunnar Knudsensvei 28, 3713 Skien Tlf. 35 91 35 20 E-post: grenland@barnehagedrift.no

Harmonien Barnehage AS Anders Vasbunds veg 7, 3714 Skien Tlf. 35 91 35 20 o E-post: harmonien@barnehagedrift.n

www.barnehagemagasinet.no Svanemerket trykksak 241 711 - 80388

Design og trykk: Reklamehuset Wera