Det gode budskap 6 15

ÅRGANG 111

DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER I NORGE

6–2015

Holdning i Etiopia: Den sterkeste gud har de flotteste bygg

Fellesskap for generasjoner i Sommerstevnet Vedlagt: Årets stevneavis Herren har brutt gjennom fiendens rekker foran meg, slik vann bryter seg vei (2 Sam 5,20).

nd. Det medførte r avgjort på forhå nne. mmensetning va sa pe up gr og g rte hverandre å kje mplasserin fra Øst og Vest læ r me om gd GNISNINGER: Ro un r t til nå n, men gikk seg for gnisninger i starte var samlet til r og over 30 ledere G: 240 ungdomme IN Foto: Alpha.

ON n.

RS rke FO rki FRED OG den lokale søste og EF DF av rt ge i Kiev, arran fredskonferanse

Ny fredskonferanse i U DFEF har tidligere arrangert tre konferanser om fred og forsoning i Ukraina. I mai i år gikk den fjerde konferansen av stabelen. – Viktig for fremtiden, kommenterer Helge Nupen.

Tekst: Oddwin Solvoll

D

e så ut som de lykkeligste ungdommene i verden, de 240 unge fra hele Ukraina som var samlet til fredskonferanse på et hotell og konferanse­ senter i hovedstaden Kiev i mai. Likevel viste det seg at mange av de unge hadde en stor sorg gjemt dypt i sitt hjerte.

Slik kommenterer en av de over 30 frivillige lederne, Vitalik Dankovych, på fredskonferansen DFEF ved Helge Nupen og søsterkirken i Ukraina, arrangerte i vår.

Sterke opplevelser Vitalik forteller videre: – ’Min far ble drept i krigen – dessverre’.

Dette var uttalelser vi hørte altfor ofte under konferansen. En av guttene, Andreas (16), har også mistet sin far i krigen. Da jeg spurte ham hvordan han taklet det, svarte han med tårer 2

JUNI 2015

i øynene: ’Først kunne jeg ikke tro det. Etter begravelsen var det svært vanskelig for meg å akseptere faktum.

I 14 dager bodde jeg ikke hjemme og jeg snakket ikke med moren min. Noen ganger gjorde jeg dumme ting jeg nå angrer på. Så kom jeg på at før far reiste i krigen lovet jeg ham at jeg skulle ta vare på familien. Derfor flyttet jeg hjem igjen. Men det er ikke lett. Hver kveld hører jeg at moren min gråter’.

Skjebnen til Andreas er ikke spesiell for ungdom fra Øst-Ukraina, forteller de kursansvarlige.

Gnisninger i starten – Målsettingen for konferansen er å la unge fra Øst og Vest komme sammen og lære hverandre å kjenne, forklarer Helge Nupen. Det var han som på DFEFs vegne søkte midler til konferansen gjennom Den norske ambassaden i Kiev. 400 000 kroner mottok han til dette formålet.

tor i ransens primus mo ia Raychinets, konfe tor ll.

Vic lvo og So EF in DF dw pen fra ranse. Foto: Od : Det var Helge Nu ligere fredskonfe tid en fra ARRANGØRER er t de n. Bil gerte konferanse Ukraina, som arran

Ukraina – Mange av de unge var overlykkelige da de så de skulle ligge på rom med dusj og varmt vann. Mange kom fra steder det ikke har vært strøm, vann og gass på over et år. De har slitt veldig i vinter og ikke vasket seg i annet enn kaldt vann i et fat. Særlig jentene kunne stå lange tider i dusjen, forteller Nupen.

– Flere kommenterte at de var redde for å skitne til de hvite lakenene i sengene, forteller fredskonferansens primus motor i Ukraina, Victoria Raychinets. Hun meddeler at det også var gnisninger mellom de unge fra Øst og Vest. De kommer fra ulike kanter av landet og det rådet en spent atmosfære i starten. Romplassering og gruppesammensetningen er laget på forhånd. ’Jeg vil ikke bo på rom sammen noen fra Øst’. ’Jeg snakker ikke russisk med noen som ikke kan ukrainsk’. Slike uttalelser florerte i starten. Men det gikk seg fort til da de lærte hverandre å kjenne, forteller Victoria.

Aktuelle tema – Dette er noe av konferansens hensikt, at ungdom som vokser opp i miljø hvor de lærer at «de andre» er avvikere og ikke til å være sammen med. Derfor var konferansens motto: «Sammen inn i framtiden», meddeler Helge Nupen.

Han forteller at konferansedeltakerne fikk høre foredrag om «Enkeltmen­ nesket betyr noe», «Personlighetens betydning», «Mitt potensial som en del av samfunnet», «Hva skjer når alt raser sammen rundt deg?» og flere liknende tema. Selv om det er menigheter som er med på å arrangere konferansen, var de fleste deltakerne, syv av ti, ikke ­menighetstilhørige.

– Hvis vi skjeler til den politiske situa­ sjonen i Ukraina, hva kan det komme ut av en slik konferanse?

– Jeg tenker at konferansen bidrar til et positivt engasjement blant ung­ dommene fra Vest. For eksempel har menigheten i Polyana, der en slik konferanse ble holdt tidligere, sam­ let inn et trailerlass med hjelpesend­ ing, hovedsakelig mat, til Øst-Ukraina. ­Ellers tror vi at konferansen vil være med og påvirke de unge som kan­ skje skal bli morgendagens ledere i

­ kraina. Blant annet tok vi opp dette U med korrupsjon, som er et hett tema i den politiske verden der. Vi er med på å formidle håp og bevisstgjøring om at den enkelte er med i et større felles­ skap, mener Helge Nupen.

Han forteller at den ene kvelder kom en representant for den norske ambassaden på besøk. Førstesekretær Sigbjørn Litland fikk med seg et kart over Ukraina med fingeravtrykk av hver ungdom på stedet de kom fra. Han var imponert over at de hadde klart å få med en så stor delegasjon fra det østlige Ukraina, avslutter Helge Nupen.

NR 6 2015

3

ÅRGANG 111

6–2015

Holdning i Etiopia: Den sterkeste gud har de flotteste bygg

DE FRIE EVANGELISKE

FORSAMLINGER I NORGE

Joar Apeland, her 6,5 år, kommer fra Bjerkreim.

Han trives godt på Barnas Sommerstevne. Her har Joar fått seg pølse og brus fra Solstrand-grillen.

Foto: Oddwin Solvoll.

N R 6 - JU N I 20 15 sjoner i Fellesskap for genera Sommerstevnet avis Vedlagt: Årets stevne fiendens rekker foran Herren har brutt gjennom vei (2 Sam 5,20). meg, slik vann bryter seg

Det er spenning i luften når

unge fra Øst- og Vest-Ukraina møtes til konferanse om fredelig sameksistens.

2 17-24

Betania, Grimstad har kontakt

med nesten alle unge i hjembyen.

12

INNHOLDSFORTEGNELSE

400 blir invitert hver 14. dag til Connection.

200 kommer.

I fjor sparket Ole Kristian Iglebæk fotball på

18

Sommerstevnet.

Vi vet ikke hva han finner på i år, men han ønsker alle velkommen til årets storstevne i eget telt.

Kirkeplantere i Etiopia er så effektive at menigheter

etableres raskere enn man kan følge med. Ordin Høiland hjelper dem så godt han kan.

30

4

I vedlagte stevneavis finner du program for stevnet, Barnas Sommerstevne og Sommu. Det blir mingling og grilling både i teltet og utenfor når de frie venner setter hverandre stevne på Solstrand.

JUNI 2015

SIDE

Fredskonferanse i Ukraina 2 Med Gud i hverdagen 6 DGB for 25, 50 og 100 år siden 6 Olje fra Sareptas krukke 7 Bibeltimen 8 Finn Arne Lauvås: Frelst i 40 år 10 200 barn på Connection, Grimstad 12-15 SBI blir til LEV Drammen 16 Stevneavisen Limet for Frie venner Konsert med David Phelps Program for Sommerstevnet Trylleskole og barnevennlige møter Ungdommelige møter for alle Lørdag er misjonsdag Messiastroende jøder om Israel Ung og fri: Ungdom i krig Etiopia: En demning mot muslimsk vårflom Refleksjoner etter Israel-debatt Svar på refleksjoner Månedens preken: Gleden i livet Tankesmie og honnør til redaktøren Finn Kleppe 90 år Skråblikk på Ordet Nytt fra Misjons- og hjemmekontoret Lippestad ambassadør i Menneskeverd Torleifs hjørne Søstermisjon i Betel, Svennevik

1 2 3 4 6 7 8 17 18 20 22 23 24 26 27 27 29 29 31 32

LE DE R

Ta lederrollen tilbake Gjennom tidene har Bibelen og dens budskap betydd overordentlig mye for utviklingen. Kanskje mer enn vi vanligvis tenker over, har den kristne lære preget moral, normer – og derved lovgivning – men også kunst og kultur, ja, til og med tekniske oppfinnelser, i vår vestlige verden.

Allerede i Det gamle testamente oppfordret Gud Moses til å finne en mann med kunstneriske evner til å bygge og utsmykke Tabernaklet. Det var Gud som hadde lagt en kunstnerisk ånd i Besalel, står det å lese. Tabernaklet fremstod som et smykke i den karrige ørken.

Gud ga Salomo visdom så han gjentok presta­ sjonen da han bygget templet i Jerusalem. Bare det beste var godt nok. Salomo frydet seg da Herrens ånd senket seg over praktbygningen under innvielsen. «Gud har sagt han vil bo i det dunkle», utbrøt kongen.

Store kunstnere som Bach, Händel, Mozart og Beethoven og mange andre, hentet sin inspira­ sjon fra Bibelens hen­ delser og sitater. De laget gran­ diose musikalske mester­ verk som fortsatt står som bautaer flere hundre år etter deres død.

De tjente Gud gjennom musik­ ken og sangens gave som han hadde gitt dem. De satte en standard.

Berømte malere som da Vinci, Michelangelo og mange an­ dre, la ned sine livsverk i fan­ tastiske malerier, og utsmykket store kirkebygg og basilikaer.

De formidlet også Bibelens budskap gjennom frittstående kunstverk. Nattverden, Jesus på kor­ set, Maria med Jesus-barnet, Moses gjennom Det røde hav, Bibelen er uuttømmelig som kilde til inspirasjon.

Boktrykkerkunsten var en teknisk landevinning den tyske gullsmeden Gutenberg oppfant.

Drivkraften bak erobringen var hans iver etter å gjøre Guds ord tilgjengelig. Bibelen var til da kun reprodusert ved møysommelige avskrifter – én for én. Gutenberg tjente Gud med sin oppfinnerevne.

De første misjonærene som reiste til hedningeland ga livet for sin mester og herre. De brukte blant annet det ypperste av datidens teknologi og kom hjem med lydopptak på magnetofon, lysbilder og senere levende film. Dette var eksotisk. Mange fikk fornyet sin misjonsglød. Mange fikk kall til misjonsgjerningen.

Her hjemme på berget møtte misjonærene også motstand. Film var synd. Hedningene som ble frelst måtte lære å kle seg anstendig – det vil si, slik vi går kledd i Norge. Trangsynet begrenset utviklingen.

En ung gutt sa til meg en gang: «Jeg trenger bare niårig skole, for jeg skal bli evangelist.» Er det absolutte minimum godt nok for Herren som ga alt for oss? Skal vi søke de billigste og enkleste alternativer når det gjelder Guds verk?

Stadig oftere er kristendommen på vikende front i samfunnsdebatten i stedet for å være spydspiss.

Vi har for lenge siden gitt etter for bastante meninger om smykker, sminke, klær og hårfasong.

Vi er på vikende front i spørsmål om alkohol, abort, homofili og stamceller/genforskning. Vi etterlyser visjonære menn og kvinner som kan sette en standard vi kan følge. En standard som ikke viker etter ti, 20 år, men som er like aktuell å leve etter i hundrede av år. Det er den aktualiteten Bibelen selv har, flere tusen år etter at den ble nedtegnet.

Vi kristne trenger å innta førersete. Vi trenger å sette en varig standard. Vi trenger å ta lederrollen tilbake.

NR 6 2015

5

MED GUD I HVERDAGEN

på meditasjon, bønn og stillhet, men ikke etter hesychasmens ritualer (en gresk teologisk retning under Gregor Palmas på 1200-tallet, som hadde spesielle metoder for bønn og stillhet).

Simeon forteller om sitt personlige møte med Gud under en bønnestund.

Han ble omstrålet av et overjordisk lys, følte seg som i ekstase og han forteller:

Den første karismatiker Av Bjarne Staalstrøm

«Gud er lys, og de som gjør seg verdig til å se ham, ser ham som lys.

De som tar imot ham, tar imot ham som lys.

De som ikke har sett dette lyset, har ikke sett Gud, har ikke mottatt nåde, for når man mottar nåde, mottar man det guddommelige lys, og Gud selv.»

«I min sjel strømmet det på en usigelig måte inn den største åndelige glede og klarsyn og en sødme som overgår en hvilken som helst smak av synlige ting, sammen med en frihet og en følelse av at alle dette livets tunge tanker var glemt» (Kateketiske foredrag 16,3).

(Simeon, den nye teologen) Simeon skiller seg ut fra kirkefedrene (etter apostlene) ettersom han gjør en ekstatisk opplevelse til betingelse for frelse. Det vakte selvfølgelig like stor oppsikt som da pinsevennene i begynnelsen av forrige århundre lærte at «bare åndsdøpte med tunger som tegn» hadde mottatt Den hellige ånd.

Siden forteller vekkelsens historie

Simeon ble født av adelige foreldre i Lilleasia i år 949. Han lærte, som mange på hans tid, et håndverk, før han begynte å studere teologi og gikk inn i en munkeorden. Han hadde etter hvert mange betydelige stillinger, var konservativ og streng, men samtidig søkende og åpen. Simeon la stor vekt

om mange liknende opplevelser. Den engelske juristen og evangelisten Charles Finney er en av dem. I en privat bønnestund opplevde han et møte med Gud som forvandlet hans liv. Et strålende lys i rommet, fylden av Guds nåde og kjærlighet, grep ham så sterkt at han ropte: «Stopp, Herre, ellers dør jeg!»

FOR 25, 50 OG 100 ÅR SIDEN

På besøk i Finnmark For første gang hadde jeg gleden av å besøke vårt nordligste fylke i slutten av april i år. Det ble en kort, men interessant og opplevelsesrik tur. Dessverre var det ikke anledning til å besøke alle venneflokkene der oppe på den korte turen, men det jeg fikk være med på fortalte at selv om avstandene er store og venneflokkene små, så er Herren den samme der som i sør.

Mange ting har nå kommet inn i ordnede fellesskapsforhold, slik at det letter arbeidet både for menighetene og for de predikanter som står fast i landsdelen og for de besøkende. Den årlige Nord-Norgeskonferansen har også fått stor betydning for venneflokkene.

Kjell Ohldieck.

Redaktøren utenfor verdens nordligste bedehus.

Det nye fine skiltet, som er kommet til ved hjelp av Egil og Arne, gir sitt klare vitnesbyrd.

6

JUNI 2015

Kongens fortjenstmedalje i sølv En barnevenn hedres for sin innsats i søn­ dagsskolen En på Harestua kjent og kjær person, s. skole­bestyrer Micael Carlsen, ble søndag 9. mai overrakt medaljen

Jeg undrer meg over hvorfor disse positive opplevelsene er borte fra følelseslivet og de kristnes sammenkom­ ster. Hvor har det blitt av pinsens ildtunger? Hvis det ikke var fordi en un­ derstrøm av velvære og glede over Bibelens ord og i bønnen, en og annen gang rørte ved mine følelser, ville jeg som kong David fristes til å si: «Herren har for­ latt meg!»

Jeg undrer meg på om den kristne kirke enda en gang får oppleve en ekte karismatisk bevegelse?

Les: Matt 17,1-8; Apg 9,1-6; 2 Kor 3,17-18 og 4,5-7.

Ol j e f r a

e

stunder, alene eller sammen med venner, hvor følelser og atmos­ fære var fylt av tilbe­ delse, jubel og lovsang og hjertet var nær ved å sprenges av lykke. Det var ungdommelig ek­ statisk, og noen kalte det sin åndsdåp.

re p t a s k r u kk

Jeg kan selv med vemod minnes

Sa

Å gå i seg selv

Han hadde trosset farens advarsler. Han ignorerte de inderlige bønnene om å bli værende. Han lot sin eldre bror ta alt arbeidet. Han var så fokusert på sitt eneste begjær og enset ikke at familien fikk trange kår når han tok ut hele sin arv og forlot farsgården. Det var som en rus.

Godt bemidlet levde han luksuriøst i et fremmed land med kvinner, vin og god mat. Denne livsførselen var ikke bærekraftig. Den langvarige rusen tok brått slutt da de siste sedlene på kiste­ bunnen var brukt opp. Han søkte arbeid, men ingen ville ha ham. Til slutt måtte han ta til takke med å passe griser. Det var en ydmykelse i seg selv for en jøde som var opplært til ikke å røre noe som kom fra svinet; dyret, slaktet, bearbeidet lær – kort sagt intet. Lønnen han fikk som grisepasser var å få spise av skyllene svina ble foret med.

Lukas skriver så betegnende i denne gjengivelsen av Jesu liknelse: «Da kom han til seg selv» (Luk 15,17). Det høres ut som om han i rusen, i sitt luksusliv og i problemene etter at midlene tok slutt, ikke var seg selv. Nå, i grisegården, kom han til seg selv. Han så hvem han var og hvordan han hadde det. «Å gå i seg selv er et lurt sted å gå, selv om det er mye lettere å gå i andre.»

Omtrent slik formulerte komikeren Rolv Wesenlund seg så treffende. I denne

for lang og tro tjeneste i s.skolen.

Menigheten hadde i an­ ledningen ar­ rangert fest som ramme rundt denne høytidelighet.

Da Micael til slutt takket, var det ikke godt å skjule at han var beveget, takknemlig for den oppmerksomhet som var blitt ham til del, men først og fremst takknemlig til Gud som hadde latt det lykkes.

uttalelsen ligger vel et korn av sannhet.

Det er så mye lettere å se, å snakke om, å foreslå hva andre trenger å endre på for at ting skal bli bedre. Men det skaper ingen endring – kun sladder.

«La dere forvandle ved at sinnet fornyes,» oppfordrer Paulus (Rom 12,2). Å gå i seg selv er det tryggeste stedet å gå dersom en virkelig vil ha endring. Det er nok også det vanskeligste. Den daglige travelheten, inngrodde rutiner, en slapp vilje, alt er med på å motarbeide forandringer i livet.

De fleste av oss har ikke noe imot at Jesus minner oss om å gjøre noen mindre endringer i våre liv. Men hva om Jesus ønsker å snu våre liv opp ned? Vi tenker kanskje at det hadde vært fint med en liten oppussing i livet. Hva om Jesus vil ha total renovering? Når vi ser behovet for litt dekorering tenker kanskje Jesus full overhaling?

De siterte Pauli ord ble tidligere mye brukt til å slå andre i hodet: «Skikk dere ikke lik med denne verden» (1930 oversettelse) var en stadig irettesettelse. Skriftstedet er ment for deg selv. Du skal ikke innrette deg etter verden, men sørge for at ditt sinn blir fornyet. Det skaper forandring der det er nødvendig. Og den eneste som kan gjøre en forandring i ditt liv, er deg selv.

Da vår venn, grisepasseren, kom til seg selv og så hvordan han egentlig hadde det, stod han straks opp og bega seg på hjemveien. Det ble en total forvandling av guttens liv. Å gå i seg selv er et lurt sted å gå, selv om det er mye lettere å gå i andre.

OS

Chih chia chuang.

Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs broder – til de kaldte som elskede i Gud Fader og bevarte for Jesus Kristus.

Miskundhet, fred og kjærlighet vorde eder mangfoldig til del!

Kjære broder Andersen!

Jeg skal reise sammen med 2 engelske familier til Tibet.

Kanske det blir paa grænsen av

Kina og Tibet. Jeg har blevet saa velsignet av at læse ”Det gode Budskab, men vet ei om der skal betales for det. Jeg skulde like at faa det sendt dit op, er ikke sikker paa adressen, vil sende den senere.

Tilslut sendes de allerhjerteligste hilsener til dig kjære broder og til alle ”Det gode Budskabs læsere.

Hilsen med Hebr. 6, 17. 18, 19.

Amen.

Eders i Jesus Kristus forenede søster Dagny Pedersen.

NR 6 2015

7

Charles Haddon (1834-1892) var en britisk baptistpredikant som også i dag har stor innflytelse i ulike kristne forsamlinger. Han var en sterk personlighet i den reformerte baptistbevegelsen og gikk imot liberal og pragmatisk teologiske tendenser. Spurgeons veltalenhet ga ham omtalen «predikantenes predikant».

BIBE LTIM E N

Del 2:2

Kristus vår stedfortreder Av C. H. Spurgeon

Kjære kristen! Hev deg opp, kom deg opp på det høye og stå der hvor din frelser står. Det er din plass. Ligg ikke der på den falne menneskehets søppeldynge. Du er rettferdig.

Han som ikke visste av synd har han gjort til synd for oss…

(2 Kor 5,21).

Se nå hvordan dette å gjøre Jesus til synd ble utført i sin fulle utstrekning.

Den rettferdige herre så på Jesus som var blitt til synd. Derfor måtte Kristus føres utenfor leiren. Synd kan ikke bli båret inn i Guds «Sion», kan ikke tillates å bo i Guds Jerusalem: Ta ham bort, før ham gjennom gatene i Jerusalem til Golgata. Ta ham utenfor leiren, som det dyr som ble ofret for synd utenfor leiren, slik ble Jesus behandlet, han som var gjort til synd for oss.

8

JUNI 2015

Synden, Kristus må straffes Nå ser Gud på ham som var blitt til synd, og synden må straffes. Kristus ble straffet. Den mest fryktelige dødsstraff måtte han lide. Og Gud hadde ikke noe medynk med ham. Hvordan kan han ha medlidenhet med synd? Gud hater den. Ingen tunge kan uttale, ingen sjel kan fatte Guds fryktelige hat til det onde, og han behandler Kristus som om han var synd. Jesus ber, men himmelen er lukket for hans bønn. Han roper etter vann, men himmelen og jorden nekter å fukte hans lepper, uten bare med eddik. Han vender sitt øye mot himmelen, han ser ingenting der.

Hvordan skulle han kunne det? Gud kan ikke se på synd og synd kan ikke ha noen fordring på Gud. «Min Gud, min Gud,» roper han, «hvorfor har du forlatt meg?»

O hellige nødvendighet! Hvordan kunne Gud gjøre annet med synd enn å skjule seg for den? Hvordan kunne

urettferdighet ha samfunn med Gud? Skal guddommelig smil hvile på synd? Nei, det kan ikke skje. Derfor er det at han som var gjort til synd måtte jamre seg over forlatthet og redsel.

Gud kunne ikke røre ved ham, kunne ikke bo sammen med ham, kunne ikke komme nær ham. Han var avskydd og kastet bort: det behaget Gud å knuse ham. Han overgav ham til sorg og smerte.

Jesus stod i vårt sted, tok på seg vår skyld. Vi vet at vi er syndere, men all vår synd ble straffet for et par tusen år siden. Å, herlige trosseier å kunne si, selv om samvittigheten anklager: «Ja, det er sant, men min Herre er ansvarlig for alt. Han har tatt alt på seg og har lidt i mitt sted.

… for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet (2 Kor 5,21b).

Nå ber jeg deg legge merke til at dette ord ikke bare sier oss at vi er rettferdiggjort, men at vi skal bli gjort til rettferdighet i ham (eng. overs.), som om vi var gjort til denne elskelige, herlige, Gud-velbehagelige ting, rettferdighet. Gud ser på sitt folk som om de var begrepet rettferdighet, ikke bare rettferdige. Å bli rettferdig er som om en mann hadde en boks kledd med gull. Boksen ville da bli gyllen. Men å være rettferdighet er som å ha en boks av ekte gull.

Å være en rettferdig mann er som å ha rettferdighet kastet over seg. Men å bli gjort til rettferdighet er som å bli til den gjennomgående, fine rettferdigheten i Guds øyne.

Nåvel. Dette er en herlig kjensgjerning og det mest underfulle privilegium at vi fattige er gjort til rettferdighet i ham. Gud ser ingen synd i noen av sitt folk, ingen urettferdighet i Jakob, når han ser på dem i Kristus. I dem ser han intet uten smuss og avskyelighet, i Kristus ser han bare renhet og rettferdighet.

Er det ikke, og må det ikke for en kristen, bli en av de mest yndige privilegier at helt utenom hva vi noensinne har gjort eller kan gjøre, så ser Gud på sitt folk som rettferdige, nei, som de som er blitt til rettferdighet. Tross alle de synder som er gjort, er de mottatt og godtatt i ham som om de hadde vært Kristus selv, mens Kristus ble straffet for dem som om han hadde vært selve synden.

Kjære kristen! Hev deg opp, kom deg opp på til det høye og stå der hvor din frelser står. Det er din plass. Ligg ikke der på den falne menneskehets søppeldynge. Det er ikke din plass nå.

Jesus har en gang tatt straffen på dine vegne. Gud gjorde ham til synd for oss. Din plass er bortenfor der, over stjernehæren, der har han satt oss med seg i himmelen i Kristus Jesus. Ikke på dommens dag, hvor de ugudelige roper og ber om at fjellene og hamrene skal falle over dem og skjule dem for Lammets vrede, med der hvor Jesus sitter på sin trone, der er din plass!

Han vil sette deg på sin trone slik han har seiret og satt seg på sin fars trone.

Han bar min krone, tornekronen, jeg bærer hans krone, ærens krone. Han bar min drakt, nei, han bar min nakenhet da han døde på korset, jeg bærer hans kongelige kappe. Han bar min skam, jeg bærer hans ære. Han tålte min lidelse for at min glede kunne bli fullkommen, og at hans glede kunne bli fullbyrdet i meg. Han lå i graven for at jeg kunne stå opp fra de døde og at jeg må bo i ham.

Alt dette kommer han igjen for å gi meg og alle som elsker ham, for å vise at alt hans folk skal gå inn til sin arv.

Hva forkynner vi?

Av Stig-André Lippert Journalist i DGB

Vi forkynner det evangelium som er oss gitt, men vi må huske å forkynne alt. Ikke kun når ungdommen står til konfirmasjon.

Gal 1,6-10 har fanget min oppmerksomhet ved flere anledninger den siste tiden: «Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annerledes evangelium, som slett ikke er et annet. Men det er noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra Himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! Som vi har sagt før, sier vi nå igjen: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har tatt imot, han være forbannet!»

Radikale vers av Paulus. Han sier det er noen som forvirrer og vil forvrenge evangeliet om Jesus. Er det tilfelle den dag i dag? Jeg tror dessverre svaret på det spørsmålet er ja. Hvorfor har det blitt slik?

Jeg hører på mange taler, seminarer og tematimer på internettsiden Youtube. For en tid tilbake ble jeg tipset om en som heter Jan Staley.

Han påsto at vi i dag har 41 000 retninger innen kristendommen på verdensbasis. Jeg kan ikke skrive under på at det tallet er rett, men jeg vet det er mange.

Hvis det tallet stemmer, og vi for enkelhets skyld regner kristendommens levetid for å være 2015 år, er det født over en ny retning hver måned i snitt. Og så sier Paulus at det er gitt oss kun ett evangelium. Hvordan kan det ha seg?

Jeg skal ikke i dette innlegget, eller ved noen annen anledning, levere en liste over mitt forslag om hvem som forkynner det evangelium som er oss gitt, og hvem som, bevisst eller ubevisst, forvrenger og forvirrer. Men, jeg står fast på at Bibelen gir oss svar på mange av disse spørsmålene.

Jeg tenker at forkynnerne i vår bevegelse har et ansvar for å bære videre det vi står for og tror på. Og vi har mange dyktige bibellærere som kan sin bibel. Jeg kjenner ikke forholdene i hele vårt land, men mitt inntrykk er at disse, kall det noe større temaene, tas opp gjennom året ungdommene konfirmeres, og kun da.

Blir det undervist i ulike dåpssyn på ungdomssamlingene, eller er det en selvfølge, siden de tilhører bevegelsen? Hvordan skal vi forholde oss til det Det gamle testamentet? Er evolusjonsteorien som læres bort på skolen motstridene med Bibelen? Jeg savner at disse temaene tas opp i større grad i menigheten.

Som jeg har skrevet i tidligere innlegg vet jeg mange er flinke allerede. Men, det trengs enda mer ren bibelundervisning i forsamlingene våre, kanskje særlig i ungdomsgjengen. De får det kun i menighetene, de få timene i uka. Og hjemme for de som er så heldige. Ja, jeg tror De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge forkynner det evangelium som er oss gitt. Men, vi må huske å forkynne hele evangeliet, også til de som kommer etter.

Finn Arne Lauvås:

40 38

Frelst i forkynner i

En nordlending med tvilsom bakgrunn ble frelst i Tønsberg. Han ble tatt hånd om i menigheten Smyrna. Over 40 år etter er Finn Arne Lauvås en kjent forkynner og sanger langt ut over De frie venners rekker.

Tekst og foto: Oddwin Solvoll

10

JUNI 2015

F

år,

inn Arne Lauvås hadde jubileum i fjor. Da hadde han vært frelst i 40 år.

– Jeg kan konkludere de nå 41 årene med ett ord, sa han: – Nåde!

– Kan du utdype denne korte konklu­ sjonen noe?

– Jeg har fått se mer og mer at Jesus Kristus er alt. Når jeg sier nåde betyr det at den treenige Gud er podet inn. I alt jeg gjør har jeg samfunn med ham.

Uten hans kraft hadde jeg slitt meg helt ut. Skulle jeg tjent Gud i egen kraft ville jeg møtt veggen igjen og igjen. Nå senker jeg skuldrene, for det flyter en elv fra tronen hele tiden.

Krise før frelse Finn Arne Lauvås har vært frelst i 41 år og forkynner i 38. Han er en av profilene i De Frie Evangeliske Forsamlinger som er godt kjent også utenfor de frie venners rekker.

– Hvordan var livet før du ble frelst?

– Jeg var med i en ungdomsgjeng i Mo i Rana. Ingen av oss hadde kristen bakgrunn. Vi kom borti mye rart. Jeg gjennomgikk en personlig krise. Det resulterte i at jeg fikk to opphold på Blå Kors på til sammen 17 måneder. Det var der jeg første gang fikk høre evangeliet.

Mot slutten falt jeg mer til ro, fikk tak i Guds ord og ble frelst.

Finn Arne beretter at han nok kunne oppleves som litt vill iblant. Det lå ikke

LÆRDOM: Det er mange bibelsitater i Finn Arne Lauvås’ forkynnelse. Til og med sangene skal forkynne, mener han.

frelst og vi opplevde at Gud brukte oss i møtene og på gata.

Det var vekkelse. Folk ble frelst enten det var predikant der eller ikke.

10.000 bøker

noe ondskap bak, men når man er i en gjeng og stemningen hausses opp, kan man lett bli revet med og glemme å sette bremsene på.

– Jeg ble frelst i Tønsberg sommeren 1974. Jeg ble straks med i menigheten Smyrna. Høsten 75 spurte Arvid Myreng meg om jeg ville gå bibelskolen han nylig hadde startet. Der begynte jeg i januar 1976.

– Hva førte til at du selv ble en forkynner?

– Jeg hørte ingen stemmer eller noen tilskyndelse på den måten.

Men Smyrna var en veldig utadrettet menighet. Jeg var med og vitnet og sang på friluftsmøter. Da hadde jeg en opplevelse av at Gud virket og folket fulgte med på det jeg sa. Mange ble

– På meg virker som om du er veldig seriøs når du studerer Bibelen?

– Jeg har jobbet med Bibelen i alle disse årene. Jeg begynte tidlig å granske Skrift­ ene. Jeg kjøpte bøk­ er og studerte hva andre skrev. Der var det en del rare ting også, men man må ta vare på det gode og slippe resten. Det gjelder om å ha et sunt fokus på Jesus.

Jeg har sikkert rundt 10.000 kristne bøker nå, mange av dem engelske.

– Hva gjør du for å huske bibelvers? Du siterer fra Bibelen uten å slå opp og uten manus.

– Jeg har ingen spe­ siell teknikk. Men jeg jobber med teksten. Og så har jeg god hukommelse.

Legger vekt på teksten Sang har stor plass i Finn Arnes møter.

Han sitter bak keyboardet sitt og leker med sangene. Begynner kanskje midt i et vers, hopper plutselig over til en annen sang. Det er teksten som skal fram. Vi kan ikke dy oss, men må spør om han har laget pianokrakken selv.

Der er påsveiset bokstavene: «Finn Arne Lauvås».

– Nei. Krakken er kjøpt på Evangelie­ senterets brukthandel. Men jernet under setet var i dårlig forfatning.

En gang hadde jeg møteserie hos baptistene på Oppdal. I menigheten

var en dansk kunstsmed. En dag tok han stolen med hjem. Om kvelden kom han tilbake med den slik som dette.

– Du er kjent for sangene du har skrevet.

Sang du før du ble frelst?

– Jeg var med i en småkriminell rockegruppe som het Magic Outlaws (Magisk fredløs). Det var i tenårene og jeg var vokalist. Der skjedde det mye rart, humrer Finn Arne.

– Når begynte du å skrive sanger? Flere av dine sanger benyttes mye utenfor De fries rekker også.

– Det var da jeg ble frelst at jeg begynte å skrive sanger. «Nå er jeg på vei til himlens land» og «Snaren er sønder» er sanger som brukes en god del i Evangeliesenteret. Sangen «Jesus fyll meg» er også brukt en del, blant annet i Sarons Dal.

Jobber i skippertak – Vet du hvor mange sanger du har skrevet?

– I Tono-systemet (register for honorar og opphavsrett, red.anm.) har jeg ca.

120 sanger. En del av de er engelske.

Kanskje er ca. 100 sanger norske. Jeg skriver ennå, men det går i rykk og napp, forklarer Lauvås. Han selger sine cd-er når han holder møter. Syv av sangene på en av disse cd-ene ble skrevet på én kveld, forteller han. Så kan det gå to, tre år uten at han skriver noe.

– Du er nordlending – du liker å jobbe i skippertak?

– Ja. Akkurat dette går veldig i skippertak, smiler han.

– Du spiller så det er en fryd å høre. Har du lært å spille?

– Jeg er ingen musiker. Jeg spiller både gitar og keyboard, men setter meg aldri ned og øver. Det er nødvendig skal du bli god. Jeg bare akkompagnerer min sang og fyller ut med korte soloinnslag.

Det jeg legger vekt på er teksten.

Sangen er en forkynnelse i seg selv, avslutter Finn Arne Lauvås.

NR 6 2015

11

GØY I KIRKEN: På Betania kan du ha det gøy sammen med vennene dine. I tillegg får du Jesus og bygger relasjon til ham og til menigheten. Det er vekkelse, slår grimstadpastor, Arve Bækkelund, fast. Foto: Nils-Petter Enstad.

Betania Grimstad:

Bygger menighet med krig og gevær Betania, Grimstad bygger menighet med putekrig, paintballskyting og bruskasseklatring. – Dette er en del av veien til målet, slår pastor Arve Bækkelund fast.

Tekst og foto: Oddwin Solvoll

12

JUNI 2015

– Vi driver ikke barnearbeid, vi driv­ er menighetsbyg­ ging. Connection er ikke en aktivitet, det er menighet. Disse barna er ikke frem­ tidens menighet, de er dagens men­ ighet. Erklæringene kommer fra pastor i Betania, Grimstad, Arve Bækkelund.

Annenhver fredag kommer 200 barn i alderen ti til 13 år, den aldersgruppen som kalles tweens (fra ­ engelsk between = mellom). Det er mange barn for en menighet med ca. 260 tilhørige.

Må tilby noe videre – Vi er avhengige av at tweensene ikke bare kommer på Connection. Vi må klare å føre dem inn i en menighet som har noe å tilby videre. Det neste som kommer da er Tentro og ungdomsarbeidet One80. Det er en helhet og avhengig av at menigheten fungerer, uttaler pastoren.

– Jeg er glad for å være en del av en menighet som bruker mye penger på dette. Det går ikke av seg selv. Vi har ansatt en familiepastor i halv stilling.

Anne Lill Tangen liker ikke tittelen. Hun vil være barne- og ungdomsarbeider, men hun er mer enn det. Vi har enda en ungdomsarbeider i 20 prosent stilling og vi ser behov for mer. Riktignok betaler tweensene kontingent og for mat, drikke og snop. Men det er symbolske summer. Selv om det koster, er dette den billigste måten å drive vekkelse på. Langt rimeligere enn TV-evangelisering eller kampanjer på et stadion, ler Bækkelund.

Mye av det å være en kristen er å ha det gøy. Har du det gøy sammen med vennene dine blir du værende. Så får du Jesus i tillegg og bygger relasjon

til ham og til menigheten. Det er en helhet over det. Dette kaller pastoren menighet.

Må innfor Herren i bønn – Hvordan lager man en god tale til tweens?

– Det er ikke noe annerledes enn en vanlig tale. Vi må innfor Herren i bønn og «få et ord». Så deler vi det Gud gir. Vi bruker virkemidler som kommuniserer med denne aldersgruppen slik at de unge kan relatere budskapet til sin hverdag, forklarer pastoren.

Den store aktiviteten sliter på kirkebygget.

Hva tenker den menighetsansvarlige om det?

– Det er bare salig at kirken vår blir slitt på grunn av at det er mennesker her. Det er nok av lokaler som forfaller fordi de ikke er i bruk. Vi er privilegerte som har så mange innom at det viser på bygget vårt. Kirken er en bruksgjenstand. En slitt kirke viser at her har mennesker møtt Gud. Dette medfører naturligvis ekstra kostnader til vedlikehold, medgir han og røper at de er i ferd med å utvide.

Behov for å utvide – Vi har kjøpt en brakkerigg i to etasjer på totalt 150 kvadratmeter. Vi søker nå om å få plassere dette utenfor lokalet.

Det vil gi etterlengtet plass. Vi regner med å ha dette ferdig i august, antar pastor Bækkelund.

– Jeg ser at menigheter sliter med vekst. I løpet av et par ti-år vil flere menigheter forsvinne. Jeg ønsker at vi kan vise at det nytter og tenne en ny brann for barne- og ungdomsarbeidet i Norge. Connection er en viktig del av menighetens arbeid for å bringe Jesus ut i Grimstad og vinne unge mennesker for evigheten, slår Arve Bækkelund fast.

200 tweens i Grimstad vil ha action og Jesus Vårt siktemål er å så ut budskapet om Jesus. Det er helt ukjent for mange.

De lærer jo ingenting på skolen lenger, sier AnneLill Valle Tangen om tweensarbeidet hun leder i Betania, Grimstad, der 200 tweens møter opp hver gang.

Tekst og foto: Oddwin Solvoll

For fire år siden startet vi «Connection» med 33 unger fra femte til syvende trinn (ca. ti til 13 år), forteller AnneLill Valle Tangen, ansatt i halv stilling som barne- og ungdomsarbeider i Betania, Grimstad. Samlingen er annenhver fredag. Det er slett ikke alltid tweensene selv følger med på hvilken fredag Connection er. Det minner Anne-Lill dem på.

– Jeg har over 400 telefonnumre til tweens som har vært innom. De sender jeg sms til og minner dem om at til fredagen er det Connection. Heldigvis kommer ikke alle hver gang. Det hadde blitt et problem. Men fra 160 til 240 barn kommer.

Sikter på Jesus – Samtlige jeg har snakket med i dag er meget positive til opplegget. Hvor er

KAMERATSLIG: Midt iblant en gjeng med tweens står Anne-Lill Valle Tangen. Hun er deltidsansatt i Betania, Grimstad, og en av lederne i arbeidet med Connection.

blinken dere har truffet?

– Det er jeg ikke sikker på. Vårt siktemål er å så ut budskapet om Jesus. Det er helt ukjent for mange. De lærer jo ingenting på skolen lenger. Vi må vise at Gud og Jesus er noe helt annet enn mange tror. Mange lærer heller ikke noe om dette hjemme.

– Hvordan får dere så mange til å komme og høre om Jesus?

– Vi gir de unge det de vil ha: mat, noe godt og aktiviteter, både rolige og litt actionfylte. Men alltid starter vi samlingen med et møte. Vi synger, har konkurranser og en undervisningsdel, forteller Connection-lederen.

Visuell forkynnelse Den fredagen vi troppet opp sammen med 180 unge gutter og jenter, var det Anne-Lill som talte. Møtet ble ledet av tre unge jenter.

Anne-Lill plasserte fire stoler på plattformen. Mellom to av dem la hun en bred, tykk planke, mellom de andre to en smal, tynn. Plankene var pakket inn i papir – fordi de var skitne, forklarte taleren. To gutter ble kalt frem og spurt hvilken de ville gå på. Begge valgte den tykke, men måtte gå på hver sin. Nå viste det seg at den tykke planken var skadet under papiret. Den bøyde seg og brakk nesten. Den tynne var sterk nok i massevis.

Taleren ba en hel gjeng stå bakerst i midtgangen. Nå skulle de gå sakte fremover mens hun selv gikk motsatt vei. Det ble trangt og problematisk.

Samme på veien tilbake.

Det er lettest å følge strømmen, men ikke alltid det riktige. Å følge Jesus og gjøre som han sier, virker kanskje ikke som det tryggeste. Kanskje det er å gå imot den retningen alle andre går. Det kan være vanskelig, men det er det riktige.

– Tør å være deg selv! Følg den rette veien, følg Jesus, sa Anne-Lill og leste Joh 14,16: Jeg er veien sannheten og livet.

Det var imponerende å se at alle i den store forsamlingen satt stille og fulgte med. Det var ikke bare show i møtet.

Det var også åndsatmosfære. Etterpå fikk vi høre at en av tilhørerne ble berørt av budskapet og gikk ut og gråt.

Vedkommende ble tatt hånd om av en leder.

Mange medarbeidere – For å drive på denne måten trenger dere mange medarbeidere. Hvordan får dere det?

– Vi er fire i et hovedlederstyre. Vi har jevnlig møter. Ved sesongstart spør vi folk i menigheten om de vil være med denne sesongen og hvor mange ganger. Nylig åpnet vi for å være med som «gjestemedarbeider». Da kan inntil to få prøve seg pr gang. Vi vil også at to skal be under hver samling, forklarer Anne-Lill.

– Kanskje vi er med på noe stort som vi ikke helt aner rekkevidden av? ler Anne-Lill Valle Tangen.

NR 6 2015

13

ens som t er en stor samling twe FORSAMLINGEN: De . tion nec Con i og tale først følger med under sang

Connection har kontakt med de fleste unge i Grimstad – Gjennom Connection har vi kontakt med de fleste unge i Grimstad, sier pastor Arve Bækkelund og barne- og ungdomsleder AnneLill Valle Tangen. Hver 14. dag sender hun 400 sms-er for å minne om arrangementet.

Tekst og foto: Oddwin Solvoll

MODELL: – Kan du ta bilde av meg, jeg elsker å posere foran kamera! Det er Rose Mary Cimzah (10) som snakker som en foss og vil posere der og da mens hun tar på seg seletøy for å entre klatreveggen. Vi gjør en avtale om at hun skal klatre litt opp, så kan hun posere. Alt Cimzah gjør, går fort.

Plutselig er hun alt for høyt og må komme litt ned igjen. Så poserer hun, men er ikke helt fornøyd, hun må jo holde seg fast med den ene handa.

Kathrine Killingland passer på at alt er trygt.

Når vi har tatt noen bilder og Rose er fornøyd, klatrer hun som en apekatt, seks meter til topps.

14

JUNI 2015

Connection er det arbeidet som retter seg mot barn opp mot 13 år, mens One80 har tenåringer som målgruppe. Connection arrangeres annen hver fredag.

Da kommer fra 160 til 240 tweens (10-13 år). Når de unge blir for gamle for Connection kan de likevel fortsette et år til som hjelpeledere. Samtidig blir de ført inn i ungdomsarbeidet One80.

Dette er en form for ledertrening som pastoren har fått med seg fra sine år som leder i Kristiansand FA speidergruppe, forteller han.

BRUSKASSEKLATRING: Hva har man en kirke med klokketårn til, om ikke som stillas for bruskasseklatring?

Olivia Holte Gunnedal (11) svaier høyt til værs og stabler den ene bruskassen etter den andre under seg. Hovedleder Anne-Lill Tangen sikrer. Olivia slo tidligere rekorder og klarte 15 kasser før stabelen tok overbalanse og jenta dinglet i tårnet som en annen kirkeklokke.

PUTEKRIG: To jenter sitter på en tømmerstokk, snakker sammen og ler.

Det er Marianne Kleivene (12)(t.v.) og Julie Gryting (12). Plutselig dæljer Julie til venninnen så hun deiser i bakken.

– Vi hadde ikke begynt, sier Marianne og dytter til Julie som må i bakken.

Begge jentene ler og krabber opp igjen.

– Vi har gått her i to år. Vi synes det er veldig gøy, sier Marianne.

– Det er kjempegøy her – og Jesus, sier Julie.

– Hva betyr det: – og Jesus?

– Det betyr at her snakker de om Jesus. Det liker jeg å høre på. Men jeg er ikke så glad i å synge, røper 12-åringen.

– Vi vil fortsette så lenge vi kan, er de to venninnene skjønt enige om.

FØRST MAT, SÅ ACTION: – Elias og jeg er bestevenner. Vi er her hver gang det er Connection, forteller Emil Morten Valle Tangen (12,5) (t.v.) til Det gode budskap. – Vi er VIP-medlemmer. Da får vi en gratis cola hver gang, sier han.

– Rett etter møtet tar vi oss mat, sier Elias Myrene (12,5). – I dag har vi kjøpt pommes frites for ti kroner. Jeg liker best å skyte på blink med paintball-gevær.

I dag vil jeg prøve noe nytt. De har kjøpt promillebriller. Jeg tror brillene gjør det slik at det er vanskelig å gå rett fram.

Guttene har gått her i fire år. De trives veldig godt og synes det er bra at bare mat og godteri koster penger. Alle aktivitetene er gratis.

BILLIGSALG: Ved godteridisken er det kø. Anders Viken (14) er hjelpeleder. Han veier godteposer og tar betaling.

– Vi tjener visst ikke så mye på dette, men jeg liker å være her, forteller Anders i mellom kundene.

Denne dagen tjener de visst ekstra dårlig. Batteriet på vekten er i ferd med å gå ut og den skrur seg av hele tiden. Dermed kommer en av hovedlederne og bestemmer at de kan ta cirkapriser. Det ble mye billig godteri…

NR 6 2015

15

Smyrna Bibelinstitutt blir til LEV Drammen Bibelskole UTÅLMODIG: – Vi skulle gjerne sett at den offentlige papirmøllen malte noe raskere, sier rektor ved SBI, Kjell Ohldieck. Han er utålmodig etter å motta godkjenning for flyttingen til Drammen. Foto: Oddwin Solvoll SKOLETUR: Et av skoleårets høydepunkter er kanskje misjonsturen til Kina. Bildet her er fra Den himmelske fredens port som leder inn til Den forbudte by. Foto: Vidar Aronsen.

Når DFEFs bibelskole, Smyrna Bibelinstitutt, flytter til Drammen, endrer den navn til LEV Drammen Bibelskole med underteksten Smyrna Bibelinstitutt.

Tekst: Oddwin Solvoll

– Flytteprosessen har gått tregt hos myndighetene, synes jeg. Det med­ fører at vi ikke har kommet så langt som vi kunne ønske i planleggingen, informerer rektor Kjell Ohldieck. – Vi jobber videre med de planer vi kan.

Ansettelser og slikt som er avhengig av godkjenningen, må utsettes. Likevel er det en god del som er klart, sier rektor.

Oppstarten på skoleåret er satt til 24. august 2015 i Drammen. Det vil vare til den 10. juni 2016. Undervisningen skal foregå i lokalene til DFEF Drammen i Knoffs gate 6. Det blir fem timers undervisning eller praksis hver dag.

Undervisningen vil foregå på norsk og elevene må være over 18 år.

16

JUNI 2015

Spennende turer Tre turer er allerede planlagt for skole­ året, to av dem utenlands. Det blir en bli-kjent-tur til London, vinter­ tur på Hermon (i Norge) og den store misjons­ turen til Kina med Kina-­misjonær og pastor i Knoffen, Vidar Aronsen som reiseleder. Her vil man besøke de kjente stedene som Den himmelske freds plass, Den forbudte by og Den kinesiske mur, men også det ingen ­turister får oppleve, husmenighetene og hvordan de får bibler.

– Noe som blir annerledes enn slik det var i Våle hvor vi har internat, er at elevene nå må finne bosted selv.

Skolen og menigheten vil prøve å være behjelpelig, men ansvaret ligger hos eleven, forklarer Ohldieck.

Skolen skal drives selvstendig, men vil være nært knyttet til menigheten Knoffen. Dette er en fler-generasjon­ smenighet med tilhørige fra 0-90 år, etablert allerede i 1903. Menigheten forsøker derfor å legge til rette for et godt tilbud for alle aldersgrupper.

Menigheten har en ansatt ungdoms­ arbeider i 50 prosent stilling. Menig­ heten har et sterkt misjonsfokus og har misjonsengasjement i India, Brasil, Japan og Kina.

Praksis i menigheten Elevene ved LEV kan ha praksis i de forskjellige virkegrenene i menig­ heten, delta i lovsangsgrupper, barne­ arbeid, ungdomsarbeid, outreach i byen, skoleandakter med mer. Vi tror menigheten kan være med på å gjøre et år på LEV til et år med mange gode opplevelser og muligheter til å påvirke barn, unge og byen med evangeliet om Jesus.

– For tiden lever vi i spenning. Alt dette er naturligvis avhengig av godkjenning fra myndighetenes side, sier rektor Kjell Ohldieck.

Den som vurderer å gå et år på DFEFs bibelskole, kan følge med på nettstedet www.levdrammen.no. Der kan man lese mer om skoleåret og turene. Der finner man også søknadsskjema som kan sendes inn allerede nå.

Positivt svar Idet vi leser tredje og siste korrektur på bladet, får vi melding fra Kjell Ohldieck om positivt svar fra Utdanningsdirek­ toratet. Dermed er alle formaliteter klare for flytting og å starte bibelskole i Drammen.

Red.

DFEFs Sommerstevne på Solstrand 2015

Stevnekomiteen har klatret høyt og lavt for å finne gode løsninger til årets sommerstevne I klatrestativet på Solstrand står fra venstre: komiteleder Ole Kristian Iglebæk, Ole Tom Haddeland (regnskap), Stian Lauvås (representant for Solstrand), Hans Martin Skagestad (ansvarlig for Sommu), Christer Iglebæk (ansvar for teknikk), Bjørn S. Olsen (misjons- og hjemmesekretær) og Hilde Reme (medansvarlig for Barnas Sommerstevne). Foto: Oddwin Solvoll.

TELTSTEVNE: – Velkommen til sommerstevne i vårt eget telt. Vi har gjort hva vi kan for at alle generasjoner skal trives på Sommerstevnet, lover stevnegeneral Ole Kristian Iglebæk. Foto: Oddwin Solvoll.

Han presiserer forskjel­ len på stevnet i sommer og lederkonfe­ransen til høsten.

Høstens Lederkonferanse er mer spisset, Sommerstevnet er en happening for alle generasjoner. Sommer­ stevnet skal være som en pannekake som breier seg godt ut, sammen­ likner Ole Kristian.

Limet for Frie venner Stevneleder Ole Kristian Iglebæk ønsker hjertelig velkommen til Sommerstevnet på Solstrand. Iglebæk, som beskriver uken som noe av limet for Frie venner, håper alle generasjoner får et innholdsrikt stevne, og oppleve møter som gir et løft inn i videre arbeid.

Tekst: Stig-André Lippert

Sommerstevnet bærer tittelen; «For en tid som denne». Stevneleder Ole Kristian Iglebæk ser spent frem mot sommerens store begivenhet.

Flere poster vil få en ny profil denne sommeren. Generasjoner samles i møtene, så vel på kvelden som for­mid­ dagen.

– Hvordan vil årets stevne se ut, Ole Kristian?

– I år kommer vi til å ha felles familiemøter på formiddagene fordi vi ønsker å skape en familievennlig profil.

Vi ønsker at barna skal ha en vesentlig plass. Vi kommer også i år igjen til å ha tivoli. På disse familiemøtene torsdag, fredag og lørdag, kommer blant annet Jarle Waldemar. Avslutningsmøte på søndag formiddag vil også være for hele familien med brødsbrytelse, oppsummerer Iglebæk.

– Hva så med kveldsmøtene?

– Kveldsmøtene i år vil være felles med ungdommene. Det er også nytt for året. Dette kan være en løsning som får reaksjoner i begge retninger, men vi prøver og ser hvordan det blir. Ungdommene har altså ikke egne møter, men de får noen egne konserter. Det medfører for eksempel

2

at ungdomsjenta Marthe Dahl vil være ansvarlig for lovsangen på kveldene. På disse møtene taler Øystein Gjerme fra Pinsebevegelsen, Carl-Gustaf Severin fra Sverige og Hans Martin Skagestad fra Kristiansand. Bjørn S. Olsen får med seg ungdommer til å lede møtene.

Vi håper alle skal kjenne seg igjen i møtene, forteller stevnelederen.

Lokker med konsert – Dette bladet vil være ute en snau måned før stevnet. Kan du lokke med noen høydepunkter, så enda flere tar turen?

– Vi ser frem til konsert med David Phelps og Voice of Joy. Phelps er en amerikansk vokalist, sangforfatter og arrangør, mest kjent for sitt engasje­ ment som tenor og solist i Gaitherfamilien.

Vi håper teltet blir fullt når han kommer. Onsdag etter møte blir det en kveld med DFEF-tenoren Sveinung Hølmebakk. Han er også kjent og brukt i mange sammenhenger. Det er en kveld jeg ser frem til. Jeg tenker det er viktig med en bredde i programmet, understreker Iglebæk.

Eget telt

En annen nyhet i år er innkjøpet av nytt telt.

Kjøper og eier av teltet er Solstrand Camping. Ole Kristian Iglebæk fryder seg over møter og kafé i eget telt.

– Vi har fått et eget telt som er 30 ganger 60 meter. Vi ønsker med dette teltet å lage en møteplass med grilling utenfor og kafé inne, hvor det vil være salg av kaffe og vafler gjennom ettermiddagen. Det vil også være en bokkiosk her, som det har vært tidligere. Vi ønsker å lage et miljø bak i teltet.

Stevnelederen avslutter med å fortelle om misjonens plass til sommeren.

– Lørdag er den store misjonsdagen hvor vi ønsker et godt fokus på misjon. Brasilmisjonær Turid Dahl Stokkeland blir med oss denne dagen.

Vi har generelt en god del av våre egne forkynnere med i år. Kjell Ohldieck og Maria Lura er eksempler. Vi har fått med en sterk kvote kvinner, det synes jeg er bra. Vi trenger å bruke våre egne folk, vi skulle gjerne brukt flere, vi har mange dyktige forkynnere i bevegelsen.

– Er det tilfeldig med så mange kvinnelige forkynnere i år, eller er det et bevisst valg?

– Det er tilfeldig at det har blitt slik i år, jeg la merke til det i etterkant. Vi må se etter hvem som har en tjeneste, avslutter Ole Kristian Iglebæk.

David Phelps er kanskje mest kjent for sitt engasjement som tenor og solist i Gaither Vocal Band. Han har også gitt ut en rekke soloalbum. Noen av disse har solgt til platina. Phelps har mottatt Grammy- og Doveutmerkelsene for sin sang. Foto: varietyattractions.

Onsdag er det duket for konsert med DFEFs egen Sveinung Hølmebakk. Alle som har meldt seg på til stevnet får gratis inngang på denne konserten. Foto: O. Solvoll.

Konsert med David Phelps LEV Drammen Bibelskole gir deg et år hvor du kan lære, oppleve og utvikle deg på følgende områder: • Grunnleggende og inspirerende undervisning fra våre dyktige lærere.

• Spennende turer til London, Kina og Hermon Høyfjellsenter.

• Lovsang i kristenliv og menighet.

Lovsangsleder David André Østby blir med.

• Temadager «Tusen hjem: Smågrupper i Menigheten» med Øystein Gjerme og team fra SALT – Bergenskirken.

• Praksis i lokale menigheter, ut fra de behov og ønsker elevene har. Mulighet for praksis i samarbeid med Marita Stiftelsen.

• Som elev ved LEV Drammen Bibelskole har du også tilbud om å følge studier ved Teologiskolen (HLT) og velge å ta poenggivende eksamen.

Mer informasjon og søknadsskjema finner du på våre nettsider: levdrammen.no

Arrangørene av Sommerstevnet slår på stortrommen og lokker med en virkelig godbit av en konsert.

Artisten David Phelps tar med seg koret Voice of Joy til Solstrand i sommer. I tillegg kommer vår egen Sveinung Hølmebakk og har en musikalsk kveld.

Tekst: Stig-André Lippert

Konsertansvarlig Arvid Alsaker lettet på sløret da Det gode budskap ba ham bekrefte ryktene om celebert besøk til sommerens stevne.

David Phelps kommer – Ja, på fredagen får vi besøk av David Phelps og Voice of Joy. David Phelps tror vi vil favne et bredt publikum. Voice of Joy er i tillegg et av Norges fremste gospelkor.

De skal ha konsert sammen i hovedteltet etter kveldsmøte, sier Arvid.

– Er denne konserten inkludert i påmeldingen?

– Nei, denne konserten har inngangspenger på kroner 200,-. Det blir i tillegg til Voice of Joy også et band med, så det blir live musikk. David Phelps skal kun opptre to steder i Norge til sommeren, den ene opptredenen er hos oss. Dette ser vi frem til, forteller en storfornøyd Arvid Alsaker.

– Onsdag kveld blir det konsert med Sveinung Hølmebakk. Han har sine røtter i De Frie Evangeliske Forsamlinger. Vi er veldig glade for at han kunne være oss med en kveld. Han gjør hele konserten alene. Det blir en blanding av alvor og humor, slik vi kjenner Hølmebakk fra tidligere opptredener. Alle som har meldt seg på, får denne konserten med Sveinung inkludert, formidler Alsaker, som til daglig tjenestegjør som eldstebror i Saron, Åkrehamn.

3

Program for Sommerstevnet på Solstrand 8. til 12. juli 2015 Årets stevne har et innholdsrikt program å by på. Det gode buskap har vært i kontakt med de ulike komiteene for å gi deg som stevnedeltaker en oversikt over hva som skjer til hvilke tider.

Noen ruter står tomme, den informasjonen blir opplyst på Solstrand.

ONSDAG 8. JULI TID AKTIVITET 08.30 – 09.30 Frokost 13.00 Middag 17.30 Kveldsmat 19.00 Møte 21.00 Grill – salg av grillmat 22.00 Konsert TORSDAG 9. JULI 08.30 – 09.30 Frokost 10.00 – 11.00 Familiemøte 11.30 – 13.00 Seminar 13.00 Middag 14.30 Seminar 17.30 Kveldsmat 19.00 Møte 21.00 Grill – salg av grillmat 22.00 Kveldsprogram FREDAG 10. JULI 08.30 – 09.30 Frokost 10.00 – 11.00 Familiemøte 11.15 – 12.00 Seminar 12.15 – 13.00 Seminar 13.00 Middag 14.30 Seminar 17.30 Kveldsmat 19.00 Møte 21.30 Grill – salg av grillmat 22.00 Konsert LØRDAG 11. JULI 08.30 – 09.30 Frokost 10.00 – 11.00 Familiemøte 11.30 – 13.00 Misjonsmøte 13.00 Middag 15.00

Misjonsmøte

17.30 Kveldsmat 19.00 Kveldsmøte m/ Misjonsoffer 21.00 Grill – salg av grillmat 22.00 Konsert SØNDAG 12. JULI 08.30 – 09.30 Frokost 11.00 Avslutningsmøte 13.00 Middag

4

HVOR Matsalen på Solstrand Matsalen på Solstrand Matsalen på Solstrand Møteteltet Utenfor møteteltet Møteteltet Matsalen på Solstrand Møteteltet Ikke klart Matsalen på Solstrand Ungdomsteltet Matsalen på Solstrand Møteteltet Utenfor møteteltet Møteteltet Matsalen på Solstrand Møteteltet Møteteltet Møteteltet Matsalen på Solstrand Møtesalen på Solstrand Matsalen på Solstrand Møteteltet Utenfor møteteltet Møteteltet

TALER

Øystein Gjerme Sveinung Hølmebakk

Carina Ariansen Øystein Gjerme Rocke-Ruben Hans Martin Skagestad

Carina Ariansen Kjell Ohldieck Maria Lura Arve Bækkelund Carl-Gustaf Severin David Phelps og Voice of Joy

Matsalen på Solstrand Møteteltet Møteteltet Matsalen på Solstrand

Carina Ariansen og Jarle Waldemar Carl-Gustaf Severin

Møteteltet

Turid Dahl Stokland J. Waldemar blir med

Matsalen på Solstrand Møteteltet Utenfor møteteltet Møteteltet Matsalen på Solstrand Møteteltet Matsalen på Solstrand

Carl-Gustaf Severin Walking Sign og Gino & Sowdiak

Irene Langåker

Barnas Sommerstevne Barnas sommerstevne følger måltider som anvist i hovedprogrammet.

Vi gjentar derfor ikke de tidene nedenfor, men viser tidspunkter som kun gjelder barna.

ONSDAG 8. JULI TID AKTIVITET 19.00 Møte 19.15 Misjonskafé TORSDAG 9. JULI 10.00 – 11.00 Familiemøte 11.30 – 13.00 Aktivteter 19.00 Misjonskafé. Egen samling for tweens FREDAG 10. JULI 10.00 – 11.00 Familiemøte 11.30 – 13.00 Aktiviteter 19.00 Misjonskafé LØRDAG 11. JULI 10.00 – 11.00 Familiemøte 11.30 – 13.00 Aktiviteter 19.00 Møte SØNDAG 12. JULI 10.00-11.00 Avslutningsmøte

HVOR Møteteltet Møtesalen på Solstrand

TALER

Møteteltet Opplyses på Solstrand Solstrand

Rocke-Ruben blir med

Møteteltet Opplyses på Solstrand Møtesalen på Solstrand

Rocke-Ruben blir med

Møteteltet Opplyses på Solstrand Møtesalen på Solstrand

Trylleshow med Rocke-Ruben

Vennekveld med Jarle Waldemar

Vennekveld med Jarle Waldemar

Vennekveld med Jarle Waldemar

Møteteltet

SOMMU

Samme gjelder for ungdommenes program. Her opplyses også om aktiviteter som er særegne for ungdommene, i tillegg til kveldsmøtene. Deltakere på Sommu bes følge med i hovedprogrammet for måltider og andre seminarer.

ONSDAG 8. JULI TID AKTIVITET 19.00 Møte 21.00 Fest i ungdomsteltet TORSDAG 9. JULI 11.30 Aktiviteter 15.00 Seminar 19.00 Møte 21.00 Fest i ungdomsteltet FREDAG 10. JULI 11.30 Aktiviteter 15.00 Seminar 19.00 Møte 21.00 Fest i ungdomsteltet 22.00 Konsert LØRDAG 11. JULI 11.30 Vanndag 19.00 Møte 21.00 Fest i ungdomsteltet 22.00 Konsert

HVOR Møteteltet Ungdomsteltet Opplyses på Solstrand Opplyses på Solstrand Møteteltet Ungdomsteltet Opplyses på Solstrand Opplyses på Solstrand Møteteltet Ungdomsteltet Møteteltet Opplyses på Solstrand Møteteltet Ungdomsteltet Møteteltet

TALER Øystein Gjerme

Øystein Gjerme Hans Martin Skagestad

Carl-Gustaf Severin Carl-Gustaf Severin David Phelps & Voice of Joy

Carl-Gustaf Severin Walking Sign og Gino & Sowdiak

5

BARNEVENNLIG: På kveldene har barna eget opplegg i møtesalen og i peisestuen på Solstrand hvor kjente barneforkynnere taler for dem. Bildet er fra Sommerstevnet i Drammen for to år siden. Foto: O. Solvoll.

Trylleskole og barnevennlige møter

MÅLAKROBAT: En av aktivitetene for barn blir fotball. Keeperen i fjor var litt av en akrobat, men han slapp heller ikke inn mange mål. Foto: O.S.

Kjente gjester, trylleskole og felles familiemøter er noe av det barna får oppleve i Barnas sommerstevne.

Tekst: Stig-André Lippert

Hilde Reme er blant de som har planlagt sommerens program for barna. Flere nyheter står på programmet, i tillegg til kjente poster fra tidligere år. Hilde Reme forteller gladelig om opplegget.

Familiemøter – Nytt av året er felles familiemøter på formiddagene. Dette er møter som alle generasjoner deltar på, inkludert barna. Møtene blir selvsagt lagt opp etter at alle skal være med, forteller Hilde Reme på telefon.

På kveldsmøtene får barna et eget opplegg, med kjente fjes på besøk.

– Hva skal barna gjøre under kveldsmøte, Hilde?

– På kveldene skal barna ha eget opplegg i møtesalen og peisestuen på Solstrand. Dette opplegget har vi valgt å kalle Misjonskafé. Dette opplegget vil likne på det vi hadde i fjor. På onsdag kveld kommer Rocke-Ruben og har trylleshow for oss. Rocke-Ruben er det nye artistnavnet til Ruben Gazky, som er kjent for en del. På torsdag og fredag får vi besøk av Jarle Waldemar

som skal ha vennekveld sammen med oss. På torsdag blir det i tillegg et eget opplegg for tweens, altså barn fra 10-13 år, med Rocke-Ruben, forteller Hilde Reme.

Hilde bekrefter også at alle barn som har meldt seg på og betalt stevneavgift får aktivitetene på tivoliet inkludert i prisen.

Aktiviteter for alle aldre – På formiddagene står aktiviteter på programmet. Hvilke aktiviteter vil dere gjennomføre?

– Da vil vi ha aktiviteter som hobby, dans og fotball. Også her vil vi ha egne aktiviteter for barn i tweensalder. 10-13-åringene får være med på trylleskole med Rocke-Ruben. Det vil også være mulig å padle kano og stå på vannbrett, avslører Reme, som understreker at barn under tweensalder også får være med på mange morsomme aktivteter, selv om noe av programmet er forbeholdt de eldste.

Det vil i tillegg være egne aktiviteter for barn under skolealder.

MARKEDSDAG: Lørdag er den store misjonsdagen på Solstrand med misjonsmarked. Foto: O.S.

6

Misjonsmarked Lørdagen er den store misjonsdagen på Solstrand. Denne dagen vil også barna sette sitt preg på arrangementet med et misjonsmarked. Hilde Reme forteller at dette misjonsmarkedet kan kjennes igjen fra misjonsdager på sommerleir, for de som har vært med på det. For de som er ukjent med et slikt marked oppsummerer hun det på følgende måte: – Vi vil ha ulike aktiviteter, som må betales for å delta på, og salg av varer som går til misjonsprosjektet. I tillegg vil vi ha et lotteri til inntekt for samme sak. Hvilket land eller prosjekt vi skal støtte er ikke bestemt ennå, men vil være klart i god tid før denne dagen.

Denne dagen ønsker vi å utfordre ulike menigheter og familier til å ha en aktivitet til inntekt for misjonen, avslutter Hilde Reme som gleder seg stort til å se mange barn på Solstrand

SOMMU-gjengen har mye å glede seg til i årets stevne. SOMMU-leder Hans Martin Skagestad instruerer her om reglene i fjorårets fotballkamp. Foto: O.S.

Ungdommelige møter for alle Ungdommenes sommerstevne, også kalt Sommu, skal i år sette sitt preg på kveldsmøtene. Konserter og seminarer står også sentralt i årets program.

Tekst: Stig-André Lippert

Hans Martin Skagestad har i år hovedansvar for Sommu.

Skagestad har bred erfaring med ungdomsarbeid både på stevner og ellers i året. Hans Martin og Sommu har gjennom året som har gått, tatt initiativ til å forme kveldsmøtene på Solstrand.

– Fellesmøter for unge og voksne på kveldene er forslag fra Sommu sin side. Det som har vært veldig viktig for oss er at det blir et mer ungdommelig preg på disse møtene. Det er ungdommer som skal lede lovsangen, og lede møtene. Det blir ungdommelig stil, bekrefter Hans Martin Skagestad på telefon med Det gode budskap. Han presiserer også at MHU ikke har blitt overkjørt i denne prosessen.

– MHU og de voksne for øvrig, er positive til dette opplegget. Det

handler om at vi ønsker å føre generasjonene sammen. Vi ønsker å være sammen til tross for ulike stiler og måter vi gjennomfører møter på.

Vi ønsker å være sammen og vi tror det kan bli veldig bra, sier Skagestad.

– Frykter dere reaksjoner med dette opplegget?

– Vi håper ikke vi mister de eldre. Vi tror de voksne og eldre i bevegelsen setter pris på at ungdommene er engasjert, formidler Skagestad. Han forteller videre at han håper stevne skal handle om Jesus og ikke fokus på form og stil.

Konserter Ungdommene skal i likhet med Barnas sommerstevne også ha ulike aktiviteter på dagtid.

Sommu-lederen røper noen av aktivitetene, og innrømmer at ikke alt program er spikret i skrivende stund.

– Det skal være seminarer med Øystein Gjerme, CarlGustaf Severin og Hans Martin Skagestad. Av andre type aktiviteter skal vi den ene dagen ha vanndag. Vi skal også ha en aktivitet som slo an i fjor, nemlig «Det sterkeste kjønn».

Dette består av ulike konkurranser hvor guttene og jentene konkurrerer mot hverandre. Det kan hende konkurranseformen får en noe annen profil, for eksempel sør- og østlendinger mot vestlendinger. På lørdag blir det konsert med Walking Sign og Gino & Sowdiak, forteller Hans Martin.

Walking Sign er en gruppe på fem ungdommer fra Sørlandet som siden oppstarten i år 2009 har skaffet seg bred erfaring gjennom tresifret antall konserter. De har bygget seg opp en solid fanskare i sin krets de siste årene.

Mer info om Walking Sign og Gino & Sowdiak finnes på dfef.no.

7

MISJONSFOTBALL: Argentina er Jan André Langåkers misjonsland. Her står han (t.h.) sammen med ledere for fotballskolen menigheten driver for barn i området. Jan André er leder for stevnets misjonsdag, lørdag.

Foto: O.S. BRASILMISJONÆR Turid Dahl er hovedtaler i misjonsmøtet lørdag. Foto: O.S.

Hvilket land eller prosjekt som i år får hovedfokus er i skrivende stund ikke bekreftet. MHU skal samles til møte 1. juni, hvor dette blir bestemt, forteller MHU-leder Haldor Aasebø.

Argentina-misjonærene Irene og Jan André Langåker skal tale og være delaktige denne dagen på Solstrand. Det gode budskap tok kontakt med Jan André, som gladelig fortalte hvordan dagen vil se ut.

– Dagen begynner som de André dagene med familie­ møte klokken 10.00. I dette møte blir Jarle Waldemar med.

Det blir ikke noe misjonspreg på formiddagen, men det er likevel en del av opplegget, forteller Langåker.

Barnekor med Waldemar Jan André opplyser videre at etter formiddagsmøtet kan ungene som vil, bli med i et kor med Jarle Waldemar. De skal øve inn sanger og fremføre disse på misjonsmøtet senere på dagen.

Parallelt med korøvelse mellom samlingene blir det misjonsbibeltime klokken 11.30. Carl-Gustaf Severin fra Sverige skal holde dette seminaret.

– Hovedmøtet denne dagen blir klokken 15.00. Her deltar misjonærene

Misjon står sentralt Misjonens sak står også i år i fokus på Solstrand.

Tradisjon tro blir en dag satt av til virksomhetene i det store utland. – De fleste av våre misjonærer vil delta på stevne, opplyser Jan André Langåker.

Tekst: Stig-André Lippert

våre, og det blir flaggborg, slik vi hadde i fjor. Brasilmisjonær Turid Dahl Stokland taler. Under dette møte skal Waldemar og barnekoret fremføre det de har øvd inn og vi får innslag fra ungdommene, forteller en fornøyd Jan André på telefon.

Misjonsmarked – Hva skjer etter dette møtet, Jan André?

– Etter møtet blir det misjonsmarked ute. Misjonærene vil her stille med stand, også hekter vi oss på det barne­

komiteen har planlagt. Jeg tror de fleste av våre misjonærer er hjemme denne uken. Jeg kommer ikke på noen, nå i farta, som er ute på misjonsmarken under stevnet.

Kveldsmøtet denne dagen blir avholdt på samme måte som øvrige kvelder.

Under dette kveldsmøtet vil misjons­ offeret bli tatt opp. Det blir opplyst under stevne hvilket land eller prosjekt som skal støttes.

LESEB R EV: På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine egne meninger. Send gjerne dine meninger på dgb@dfef.no. Det gode budskap eller DFEF, går ikke nødvendigvis god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg skal undertegnes med fullt navn.

Messias-troende jøder om Israel og endetiden Den messianske pastoren Meno Kalisher, leder for «Jerusalem Assem­ bly- House of Redemption», har utgitt en bok som på engelsk heter «Free­ dom in Christ. Understanding Paul´s letter to the Galatians». Selv om noe av det han bringer til torgs kan virke noe fremmed for oss med vår skandi­ naviske pinseteologiske bakgrunn, så gir han i denne boka et interessant inn­ blikk i hvordan han som jøde ser Israel plassert i det profetiske endetidsbildet.

Det er et syn som ikke nødvendigvis de­ les av alle Messias-troende jøder, men som nok er representativt for flere av dem.

Synet på staten Israel

Først litt om hvordan en del Messiastroende jøder ser på staten Israel. Dette synet er nok i en viss grad farget av den spente situasjonen flere forsamlinger lever i. Mange har valgt å holde en svært lav offentlig profil for ikke å utfordre statlige, religiøse maktstrukturer eller aggressive ultra-ortodokse jødiske grupperinger. De siste har stått bak flere angrep på messianske forsamlinger.

Derfor går de ikke uten videre ut med adresser til sine lokaler, men oppgir gjerne et telefonnummer som du må ringe før du får vite hvor vennene samles. Dette gjelder særlig de mindre menighetene. Pastor Kalisher legger ikke fingrene mellom når han karakteriserer sine egne landsmenn.

Han tegner på ingen måte et rosenrødt bilde av dem: Israel som folk har ikke inntatt sin fulle arv og kan derfor ikke nyte alle de velsignelser Gud har lovet dem. Årsaken er at de ikke deler Abrahams tro, men stoler på sin fysiske avstamning fra Abraham og fedrene og tror at de kan holde Moseloven i egen kraft. Videre skriver han: Så lenge Israels folk forkaster Jesus som sin Messias, forsøker å holde på arven sin ved hjelp av militær overlegenhet og baserer sin rettferdighet på overholdelse

av budene, kan de ikke vente seg annet enn kriger og ødeleggelse. Med andre ord: Dagens sørgelige situasjon avspeiler hvor langt vi har fjernet oss fra Gud (Luk 19,41-44).

Israel er ikke forkastet som «et kongedømme av prester»

Guds opprinnelige plan for Israel var at det skulle være et kongedømme av prester og et hellig folk (2 Mos 19,6), skriver Kalisher. At Abrahams velsignelse også gjaldt hedningene, forandrer ikke noe på dette. Guds opprinnelige plan for Israel vil bli realisert når Jesus Kristus kommer tilbake til jorden for å regjere over verden fra Sion. Med utgangspunkt i Gal 3,22, hvor Paulus nevner at det som var lovet skulle ved tro på Jesus Kristus bli gitt til dem som tror, skriver Kalisher følgende: «Ettersom løftesætten (v.16) er Jesus Kristus, sønn av David, sønn av Abraham, sønn av Gud, vil han dele løftets velsignelser med de troende, uten hensyn til om det er jøde eller greker» (v.29).

I Guds fastsatte time vil levningen av det jødiske folk, Abrahams fysiske etterkommere, motta Messias i tro, og som en følge av dette vil de arve hele det lovede landet. I Kristi kongedømme vil de endelig kunne være tro mot kallet til å være et folk av prester.

Oppfyllelsen av dette vil begynne når Jesus kommer tilbake til jorden etter «Jakobs trengsel», den Bibelen kaller Den store trengsel (Esek 47-48, Hosea 2,14-23, Rom 11,26).

Troende hedninger, Abrahams åndelige ætt (Gal 3,7), vil også være en del av Kristi kongedømme. De vil adlyde Guds vilje og ta del i kongedømmets velsignelser på lik linje med sine jødiske brødre i troen (Jes 65-66, Esek 45-47, Sak 14,16-21, Dan 7,27, Åp 1920).

I løpet av de 1000 år Messias regjerer på jorden, vil det også være troende i hans kongedømme som tidligere er blitt tatt opp til himmelen. Så vil alle de frelste fra menighetens tidsalder returnere med Jesus til jorden med en ny kropp som ikke kan påvirkes av synd.

Alle borgere av Kristi kongedømme som har denne nye kroppen, både de

som tilhører den jødiske nasjonen og de som ble frelst blant hedningene, vil herske med Kristus i hans tusenårige kongedømme (Sak 14,5, 1 Kor 15,5058, 1 Tess 4,13-18, Åp 5,10 og 20,6).

Kalishers gjennomgang av Galater­ brevet er svært jordnær og bærer preg av at han som jøde skjønner galaternes situasjon bedre enn de fleste av oss.

Her er det ikke rom for fantasifulle og overåndelige utleggelser. Det hele dreier seg om forholdet mellom lov og nåde, slaveri under Moseloven og frihet for den som er kommet inn under Kristi lov.

Landløftet er fremdeles gyldig

Kalisher skriver videre at den rest av Israel som overlever den store trengsel, vil tjene Messias i hellighet og renhet og innta hele det landet Gud har lovet dem (Esek 47,13-27, Sak 8,23, 13,89). Disse vil bo i Det lovede land «fra Egyptens elv til elven Eufrat». Denne rest vil være de fysiske etterkommerne av Abraham som også deler den tro deres nasjons far hadde. Der hvor vi kristne er raske til å åndeliggjøre løftet om Abrahams tallrike etterkommere til stort sett å gjelde hedningene som kommer til tro på Kristus, skriver Kalisher at dette enorme landområdet vil bli gitt til Abrahams etterkommere.

Disse vil fylle opp mer og mer av dette store området inntil de er så tallrike at de ikke lenger kan telles. Et stort mer bokstavtro syn på landløftet skal det bli vanskelig å finne, men Kalisher ser det fra sin synsvinkel i Midtøsten, med jødiske briller, og lar seg neppe påvirke av at vi nordmenn sitter på vår høye hest oppe i nord og mener det ikke lenger er noe fysisk løftesland å innta.

Landløftet gjelder ikke lenger, det er oppfylt i Kristus alt sammen, hevdes det fra enkelte hold. Her er Kalisher dypt uenig: «Mens mange hedninger har del i Abrahams velsignelse (frelsen), så betyr ikke denne herlige sannhet at hedningene inkorporeres i Israels folk. De blir ikke en del av Israels tolv stammer, etterkommerne etter Abraham, Isak og Jakob, og de har derfor ikke noe løfte om arv i Israels land, verken i dag eller under Kristi tusenårige regjeringstid på jorden.»

Kalisher avslutter med en uttalelse som vi sikkert alle kan si ja og amen til, uansett hvilket endetidssyn man slutter seg til: «Men i Guds evige kongedømmes sluttfase vil Jesus Kristus være alle de frelstes arv.» (Kol 1,12, 3,24, Heb 9,15, 1 Pet 1,4).

Frøys Hindar 17

FREDSELSKER: Julia Raychynets (16) kommer fra Ukraina, et land i krig. På fredskonferansen arrangert av DFEF i Norge og søsterkirken i Ukraina, fikk hun høre hvordan ungdom på den andre siden i konflikten, lever.

I Ukraina, et land i krig, bor Julia Raychynets.

Julia snakker godt engelsk og vil utdanne seg til tolk.

Hva ellers er en 16-åring på de kanter opptatt av?

Det vil Julia fortelle norske ungdommer.

Tekt og foto: Oddwin Solvoll

r e k n e t a v H en ungdom fra et

land i krig

M

itt navn er Julia Raychynets.

Jeg kommer fra byen Polyana i Transkarpatene i Vest-Ukraina, sier den lille, spebygde jenta som sitter foran meg. Hun er en av deltakerne på fredskonferansen som ble arrangert for ungdom fra store deler av Ukraina i fjor. For første gang i livet bruker hun tid sammen med ungdom fra helt andre kanter av landet.

18

JUNI 2015

Julia Raychynets er 16 år og går på så ofte hun får mulighet til det, gjerne med videregående skole. Hun forteller besøkende predikanter i menig­heten. at fagene hun liker best er engelsk – Går du selv i kirken? språk og ukrainsk litteratur.

– Ja, jeg er en av de aktive ungdommene i Den Kristne Evangeliske Kirken her Språkmektig jente i Polyana. Kirken har rundt 400 med­ – Jeg ønsker å utdanne meg til å bli lemmer. Det er møte hver helg og på oversetter, forteller Julia oss. Det har onsdager. Mandag er det bønnemøte for hun sikker gode muligheter til, for hun ungdom. Det er der vi samles med våre er forbausende god til å snakke engelsk. jevnaldrende.

Hun har også valgt tysk som fag.

– Hvordan foregår et slikt bønnemøte?

– Alle lærer engelsk på skolen, men de – Først er det en bibeltime hvor en fleste har ikke mulighet til å praktisere forkynner taler over et tema. Så samtaler språket, forklarer hun. Hun snakker engelsk vi rundt dette temaet. Etterpå ber vi.

– Spiller du et instrument?

Vi går over til å snakke om – Ja, jeg spiller piano. Jeg begynte konferansen Julia er med på. på en musikkskole i tillegg til – Hva er ditt inntrykk av videregående for et par år siden. fredskonferansen der ungdom – Har du noen gang tolket utenlandske fra Øst møter ungdom fra predikanter i menigheten din?

Vest?

– Nei. Min engelsk er begrenset. Vi – Dette er en fantastisk har andre som er flinke oversettere. mulighet å møte ungdom Vi må bruke de beste. Når jeg blir fra den andre siden. Jeg har bedre, vil jeg også prøve meg, smiler snakket med noen og hørt fra Julia forlegent. enda flere hvordan de har det i Samtalen med Julia penser inn Øst-Ukraina. Hele byer er uten på landets vanskelige situasjon. strøm, vann og gass. De bor i Vi besøkte Polyana på grunn av kalde hus, må bære vann fra fredskonferansen DFEF i Norge elven og vasker seg i kaldt vann og søstermenigheter i Ukraina fra fat. Jeg er veldig takknemlig arrangerer. til Gud at jeg bor i Vest.

Konflikten i Ukraina handler i stor – Har du fått venner fra Østgrad om landets forhold til sin Ukraina? store nabo, Russland. Østlige deler – Ja, jeg har blitt venner med av landet ønsker tettere kontakt noen jenter fra Slavinsk. De med Russland som de var i union forteller at de lever et liv i frykt. med under Sovjet-tiden, mens De kan ikke gå ut når de vil og er befolkningen i Vest-Ukraina ønsker utrygge på framtiden. å orientere seg mot Europa. Den – Hva gjør du, en ung, ukrainsk russiskvennlige presidenten Viktor jente, en dag du har fri?

Janukovitsj ble avsatt. For et år siden – Da leser jeg kanskje en bok eller ble Petro Porosjenko valgt til ny øver på piano. president. I denne storpolitiske uro – Hva gjør dere når du henger ute mellom øst og vest, er propaganda med venner? et viktig våpen. Fra begge sider – Da besøker vi hverandre. Kanskje serveres grove usannheter om en gjeng vil gå tur. Noen ganger motparten.

Fredskonferansenes setter vi oss på kafé. Vi snakker om hensikt er derfor å føre ungdommer problemer vi har og hvordan vi kan fra øst og vest sammen og gi dem finne ut av dem. gode opplevelser. Da får de selv – Hva er dine framtidsdrømmer? oppleve at mennesker fra den Julia tenker seg godt om. andre siden av landet ikke er ulike – Jeg har flere drømmer. Hoved­ dem selv. drømmen er å være en god hjelper – Hva tenker du om situasjonen i for Gud. Jeg vil engasjere meg – Har dere ikke aktiviteter som bordtennis Ukraina, Julia? i menigheten og gjøre det Gud eller liknende?

– Jeg tror vi kommer til å finne legger til rette. En annen drøm er – Nei det har vi ikke i kirken. Noen sammen igjen. I Øst hvor det er å bo i Norge. For to år siden var jeg ganger kan vi øver på et drama-spill, krig, er folk fattige. De mangler i Kragerø. Det var et veldig vakkert for eksempel før jul eller påske. Ellers klær og mat. De vil helt sikkert sted. En gruppe fra menigheten synger vi, hører på en tale eller ber når vi komme sammen med oss besøkte en menighet der. Tenk å er i kirken, smiler Julia. igjen. Vi er ett land og ett folk. kunne bo i Norge, sier Julia med et – Hvor mange er dere i ungdomsgruppa?

Vi må fortsette å være slik, sier drømmende blikk.

– Nå er vi fra 16 til 18 ungdommer på sam­ hun med fast stemme. lingene.

Det er ikke rart at Julia har slike – Opptrer dere noen gang i hovedmøtet? tanker. I Vest-Ukraina er det – Mange av oss er med i koret. Det er på ca. ikke lov å antyde noe annet.

30 sangere. Noen spiller gitar, bass, piano og Det er heller ikke lov å si at trommer. Ellers fremfører vi noen ganger spill vi Krim-regionen er overtatt av har øvet på, mest i forbindelse med jul og påske. russerne.

g?

NR 6 2015

19

ETIOPIA

En demning mot den muslimske vårflom

Islam er på fremmarsj i den nord-østlige delen av Afrika. Det er viktig å bygge en kristen demning mot den muslimske vårflommen som veller fram, skriver pastor Arve Bækkelund.

Går ut til unådde Men vekkelse og enorm vekst i unådde stammer og i muslimske områder, fikk raskt vår oppmerksomhet. Sam­ arbeids­ partnerne til Ordin driver en bibelskole i hovedstaden Addis Abeba, som utdanner kirkeplantere. Disse går ut til de unådde stammene.

Islam er på fremmarsj i denne delen av Afrika, så det er viktig å bygge en kristen demning mot den muslimske vårflommen som veller inn fra nord og øst. Etter tre måneder på bibelskole blir kirkeplanterne sendt ut. De rapporterer raskt om nyetablerte menigheter.

Tekst og foto: Arve Bækkelund pastor i Betania, Grimstad

E

tiopia er et land hvor misjon fra Norge har vært til stede i over 100 år. Det står hundrevis av kirker som direkte resultat av misjonen. Mine holdninger var nok dessverre litt forutinntatte og negative da Ordin Høiland fra Betania, Vigeland, utfordret representanter fra MHU til å bli med og se på deres nye arbeid. Mine tanker var at det nok måtte være steder og områder hvor det var mer behov enn i Etiopia. Dessuten ønsker vi jo å satse på nye, moderne og tidsriktige evangeliserings- og misjonsprosjekter.

20

JUNI 2015

STRATEGI: – Vi trenger hjelp til å lede og forme denne vekkelsen, sier Ordin Høiland. Han har et hjerte som brenner for å vinne unådde i Etiopia.

I BUSHEN: Pastor Arve Bækkelund har kjørt offroad for å komme til denne kvisthyttekatedralen. Det er ikke skallet som teller, her blir mange frelst.

– Dette tar helt av, sier Ordin.

– Vi trenger hjelp til å lede og forme denne vekkelsen i riktig retning. De kirkeplanterne vi treffer milevis ute i Borenoregionen har bare siden nyttår, plantet 34 nye menigheter.

En gruppering blir ikke regnet som en menighet før det er en livskraftig forsamling på over 50 mennesker, forklarer misjonæren.

Praktmoskeer mot kvisthyttekirker Mens jeg står og forkynner og underviser denne motiverte gruppen kirkeplantere, får jeg en sterk opplevelse av viktigheten av denne vekkelsen da bønneropene fra fredagsbønnen strømmer ut over lands­byen fra flere minareter i området.

Den muslimske vekkelsen brer seg

via store moskeer som pengesterke strateger bygger. Argumentene om at den sterkeste guden har de største og fineste byggene, er vanskelig å møte fra våre menighetsplantere som bygger kvisthyttekirker. For dem er evangelisering i ånd og kraft det eneste som nytter. Vitnesbyrdene om helbredelser, utfrielse og kraft­ gjern­ inger er nesten litt for mye for sindige nordmenn. Men de vitnesbyrdene vi prøver å verifisere viser seg å stemme og fruktene er tydelige for våre øyne.

filmen for flere hundre fremmøtte.

Responsen er enorm når innbydelsen til frelse gis.

En av bibelskoleelevene vi traff var nylig kommet hjem fra Somalia. Han var en del av et team som siden nyttår har plantet seks nye menigheter.

Flere av bibelskoleelevene som nå ble uteksaminert, skulle til Sudan.

Dette er områder som vil være farlige for oss å gå inn i, men disse nasjonale predikantene gjør det på en rimelig og smidig måte.

Offroad til ny menighet På kvelden bærer det ut i bushen.

Etter mange kilometer offroad-kjøring havner vi i en stor landsby. Her skal vi oppleve hvordan de evangeliserer unådde landsbyer. På forhånd har en bibelskoleelev plantet en menighet og fått med seg nok folk, slik at de nå har et apparat til å ta imot nyfrelste. Metoden er enkel og meget virkningsfull.

Teamet har med seg aggregat, videokanon og et laken som spennes opp mellom trærne.

Så viser de Jesus-

MENIGHETSPLANTER: Nathanael (t.h.) er leder for Salvation Way (Frelsens vei) sammen med en av de lokale kirkeplanterne som allerede har 13 menigheter med over 4000 medlemmer.

Ordin Høiland og Betania, Vigeland, står i et meget spennende og fruktbart arbeid i Etiopia. Når den etablerte kirken ikke vil gå til de unådde, er det viktig at noen tar kallet på alvor og utruster de nasjonale som har brannen i hjertet.

STERKESTE GUD: En offensiv byggestrategi av store moskeer preger hele Etiopia. Argumentet er at den sterkeste guden har de største og fineste byggene.

NR 6 2015

21

LESEB R EV: På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine egne meninger. Send gjerne dine meninger på dgb@dfef.no. Det gode budskap eller DFEF, går ikke nødvendigvis god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg skal undertegnes med fullt navn.

Refleksjoner etter Israeldebatt Gordon Tobiassen

I april var forkynnere og menig­hets­ ledere fra DFEF invitert til samtaler på SBI. Tema var Israel og endetiden.

Det var spesielt Romerbrevets kapittel 9, 10 og 11 som ble gjennomgått.

Reportasjen i DGB (5-2015) fra Israeldebatten på SBI ble en forsiktig fremstilling fra redaktørens side. For oss som var til stede viste samtalene at det finnes et stort sprik når det gjelder synet på Israel innen vår egen bevegelse. Historisk sett har DFEF et tydelig syn på Israel og endetiden.

Dette er det samme bibelsynet som Pinsebevegelsen i Norge og «Assemblies of God» i USA har stått for og fortsatt står for.

Dette bibelsynet kalles for Dispensa­ sjonalisme eller Tidshus­hold­nings­ læren som går ut på: Tydelig tolkning av Bibelens profetier og et skille mellom Israel og menigheten, som to forskjellige folk. Kirken har ikke erstattet Israel, løftene i GT til Israel er ikke overført til kirken, menigheten i dag. De mange løfter dette folket har fått i GT skal til fulle oppfylles både på folket og landet i rikets tid.

Dispensasjonalisme er inndelt i syv tids­ husholdninger. Dette bibelsynet har jeg som forkynner stått for i over 40 år.

I innbydelsen til samtalene på SBI ble det sagt at Finn Arne Lauvås og undertegnede representerte hvert sitt syn. Dette blir en helt feil formulering ettersom jeg står for det som har vært DFEF offisielle syn på Israel og 22

JUNI 2015

endetiden. Det er Finn Arne Lauvås som presenterer et annet syn på Israel og endetiden, enn det DFEF har stått for. Allerede her viste initiativtakerne manglende innsikt og kompetanse på dette feltet. Dette fikk dessverre også følger for hvordan disse samtalene ble lagt opp og gjennomført.

Hva går uenigheten ut på?

Når det kommer til synet på Israel og endetiden viser det seg at avstanden er stor mellom Finn Arne Lauvås (FA) og undertegnede. Jeg vil her nevne noe av det som kom frem disse dagene på SBI. Spalteplassen tillater ikke at jeg kan kommentere disse punktene, men jeg trekker de frem så du som bibelleser selv kan reflektere over dette.

• FA ser på dagens Israel og sammenligner Israel med Ismael, trellkvinnens sønn.

• Israel som nasjon, og jødene som folk, har ingen løfter.

• For FA finnes det ikke to folk. Han hevder det er bare ett folk; Guds menighet.

• FA mener at pakten Gud inngikk med Abraham (Abrahamspakten) ble avløst av Lovens pakt, som igjen er oppfylt i Kristus.

• FA hevder at bryllupsfesten er nå.

Brudens bortrykkelse blir dermed borte.

• Rom 11, med alle de rike løfter til Israel om gjenopprettelse. Her hadde ikke FA et eneste positivt løfte og trekke frem, men brukte mye av tiden til å sammenligne Jerusalem med Babylon.

• FAs syn på Israel gjør at det rike Gud har lovet dem, tusenårsriket er borte.

Jeg har utfordret FA til å komme med et kompendium på disse tingene så vi kan se hva han mener og står for.

Når jeg sier at jeg fortsatt står for et Dispensasjonalistisk endetidssyn så gir

det FA og alle andre god innsikt i hva jeg selv står for. Vi trenger noen slike «båser» for å hjelpe omgivelsene til å definere hvem vi er og hva vi står for.

Det ville gi større trygghet om både misjonssekretæren og FA ville gi et mer konkret uttrykk for sitt syn. Det finnes mange ulike syn som identifiserer de strømninger som vi nå ser i vår egen bevegelse. Jeg skal nevne to av disse her, som et eksempel.

Preterisme Er en annen form av erstatnings­ teologien. Grunntanken i preterismen er at alle profetier om menighetens tid kun skal få en åndelig oppfyllelse.

De legger oppfyllelsen av den store trengsel og Antikrist, til år 70 e.Kr. da Jerusalem ble ødelagt. De mener også at Jesus kom igjen i ånden, og at tusenårsriket er opprettet som et åndelig rike der det råder fred.

Preteristene ser helt bort fra Israel som Guds folk, og som Herren Israels Gud har gitt så rike løfter til. Rom 11 er tydelig på innpodning og gjenopprettelse for Israel.

Preterismen ser all oppfyllelse av skriften som åndelige hendelser, i denne lære sås det tvil om det finnes en evig pine for de som ikke blir frelst! Tanken om en tilintetgjørelse er også utbredt innen denne lære. I preterismen og blant dens tilhengere blir det en sterk overbetoning av det åndelige. Denne lære fremmer mye av det samme som FA står for

Universalisme Under dagene på SBI ble jeg gjort oppmerksom på et annet syn som enkelte i bevegelsen er opptatt av, som heter «Universalisme». En av de store foregangsmenn for dette syn er Jørgen Moltmann, som er en tysk liberal frigjøringsteolog. Moltmann ser ikke Israel, han tror ikke på bortrykkelsen, eller at livet har to utganger. Det finnes ingen fortapelse ifølge Moltmann.

Jørgen Moltmann var kjent som en sterk frigjøringsteolog, hvor alt går opp i Kristus. (Bøker av J. Moltmann: Teologi av håp / Religion, revolusjon og fremtiden./ Evangeliet om frigjøring / m.fl.)

Vil vi være tydelige som bevegelse, må den profetiske siden av Guds ord ikke bli

borte i våre møter og sammenkomster, men løftes frem. Utydelighet skaper usikkerhet og gir ikke stabilitet, det siste er vi helt avhengig av både i våre menigheter og som bevegelse.

Svar til Gordon Tobiassen

Ut fra Heb 7,17-18 og 24 samt Heb 9,910, er dette med gjeninnsettelse av dyreofringer etter at den nye pakt er etablert, slik jeg ser det, klar villfarelse.

NT lærer at han tok det første bort for å la det andre stå fast (Heb 10,9). Dersom DFEF har stått for dette med at Jesus skal starte opp igjen med dyreofringer, bør de straks ta avstand fra en slik lære.

Gordon henviser stadig til det DFEF alltid har stått for. Da må jeg innvende at Guds ords åpenbaring teller mer enn tradisjoner. De fleste DFEFere jeg snakker med blir forskrekket når jeg legger dette frem.

Fra Finn-Arne Lauvås

Hvorfor jeg forlot ”dispensasjonalismen” Det tradisjonelle synet siden 1909, da Cyrus Ingerson Scofield ga ut sin bibel, har vært dispensasjonalismen.

Seminaret på SBI i april skulle starte med en time om fortolkningsprinsipper.

Da jeg hadde lagt frem fem prinsipper for fortolkning, (hermeneutikk), skulle Gordon vise forskjellen ved å legge frem sine fortolkningsprinsipper. Det går blant annet på å se forskjellen på bokstavelig kontra åndelig forståelse av profetordet. Av en eller annen grunn la han vekk temaet som var avtalt på forhånd og kom med et helt annet tema som jeg ikke var forberedt på.

Noe som er helt uhørt i en debatt eller i en orientering.

Jeg er for øvrig enig i at det er jeg som har endret syn på Israel og endetiden. Her er noe av grunnen.

Dispensasjonalismen er bygget på en streng bokstavelig fortolking av profetordet (Dispensationalism/Dr. Charles Ryrie). Det gjør at man blant annet er tvunget til å tro at Jesus skal starte opp igjen med de levittiske dyreofringene i dispensasjonalistenes tusenårsrike ut fra Esek 44-45 (Det som heretter skal skje, W. Høyås og Lys fra profetordets lampe, C. Hansen). Dette synes de nok selv høres underlig ut, så man prøver vanligvis å hvitvaske dette med å kalle ofringene for minneoffer og ikke soningsoffer. Men ut fra Esek 45:15,17 og 20 kalles de soningsoffer pga den urett og ødeleggelse som fant sted (Esek 45:9). Hvor blir det nå av den såkalte «bokstavelige fortolkning» av profetordet?

Ofringer av dyr kalles kjødelig for­ skrifter inntil Jesus kom for å sette alt i rette skikk (Heb 9,9-10). Legg merke til ordene «kjødelige forskrifter» samt «inntil». Hebreerbrevet sier at Jesus ikke kan være prest på jorden ettersom han tilhører Juda stamme (Heb 8,46). Og Heb 7,24 sier at Melkisedeks prestedømme aldri kan forandres. Det er nøye knyttet til Jesu ene offer en gang for alle (Heb 10,1-14).

Hvorfor det koster Nå tenker noen. Kan vi ikke bare fjerne dette med dyreofringer og ta dispen­ sasjonalismen uten slik offer? Nei, så enkelt er det ikke. For da begynner dispensasjonalistene å åndeliggjøre profetordet og det er bannlyst. Det er jo nettopp det man anklager menings­ motstanderne for. Derfor sier en av deres fremste professorer: – Uten bok­ stavelig forståelse av profetordet er det ikke noe som heter dispensasjonal­ isme (Dispensationalism, Dr. C.Ryrie).

Dessuten koster det «tusenårsriket». Åp 20,1-7 får en helt annen betydning om man fjerner de profetiene fra GT man har puttet inn her.

Kristus igjen skal kombineres med elementer fra jødedommen? Uansett hva DFEF tradisjonelt har stått for må vi alltid gjøre som de i Berøa: Se etter i Skriftene om det er slik det blir forkynt.

Guds ord vil alltid være det samme.

Men vår teologi eller vår forståelse av Guds ord bør alltid være voksende.

Til slutt Jeg legger merke til at du har innvendinger mot måten møtene ble ledet på. Det mener jeg er uten grunn.

For det første har vi liten erfaring med slike samlinger. Man får mer erfaring og lærer etter hvert. Dersom det er noe å sette fingeren på så er det at du flere ganger brøt det avtalte temavalget.

Dessuten at innspill fra salen ved flere anledninger gikk langt på siden av det avtalte.

Det vi debatterer er så store ting at det er umulig å snakke om alt på en gang.

Nå var det Rom 9-11. Vi kan seinere debattere; Åpenbaringsboken, eller Jesu endetidstale i Matt 24-25, Luk 21, og Mark 13. Eller «endetiden» generelt.

Eller dispensasjonalismen kontra de fem, seks andre endetidssyn. Jeg er villig til å stille opp i debatt om dette, så langt jeg har tid. Du kan selv få velge tema for neste runde. Jeg har ikke alle svarene. Jeg har ikke landet i noe helt fasttømret. Men jeg er nysgjerrig og gransker stadig om det er slik som er blitt meg fortalt. Et kjennetegn på uvitenhet er at man tror seg å vite alt.

Hvordan kan DFEFs forkynnere i dag tro at de gamle visste alt?

Fra redaksjonens side vil vi presisere at det ikke åpnes for andre å kommentere disse innleggene.

Red.

Det koster å tenke nytt. Jeg skiftet ikke syn fordi jeg leste bøker som hevdet andre syn. Det var mine egne dispensasjonalistiske bøker (ca. 300 bøker og hefter) som fikk meg til å våkne. Siden 1988 har store læreanstalter som sto i bresjen for dispensasjonalismen, som eksempel Dallas Teologiske Seminar, enten endret syn eller moderert synet.

Hvordan kan en bevegelse som hevder at Kristus-forkynnelsen er vare­ merket stå for en forkynnelse hvor NR 6 2015

23

MÅNEDENS PREKEN

n e d e l G t e v i li

Les: Filipperne 1,12-26:

Det er åpenbart en holdning i samfunnet at livet må være perfekt for at vi kan være lykkelige. Hva gir livet mening og glede?

Av Randy Hamel, pastor i baptistkirken New Life Community Church Illustrasjonsfoto: M. Bednark

D

et finnes ikke et prob­ lemfritt liv. Hvis du vil være glad, må du lære å være glad i situasjonen, i problemene, i alle livets opplevelser.

Gleden kommer innenfra. Lykke er eksternt. Du kan være lykkelig på en konsert med din favorittsanger. Når konserten er over er lykken slutt. Glede er konstant. Den er der på tross av hva som skjer i livet.

Paulus satt i fengsel, men var glad. Hva er Paulus’ hemmelighet? Hvordan kan han ha glede i vanskeligheter selv om ting ikke gikk slik han planla?

Paulus gir oss fire hemmeligheter:

FIRE VILKÅR FOR GLEDE

24

JUNI 2015

I.

Jeg trenger et perspektiv

Alle har problemer. Du har dem med deg hvor du går.

Problemene er ikke så viktige. Det er hvordan du reagerer på dem som utgjør forskjellen. Det er ditt perspektiv.

Paulus sier i skriftavsnittet at selv i verste fall, ser han Guds finger (v.12).

Resultatet var at alle skjønte at det var for Kristi skyld Paulus var i lenker (v.13).

Paulus ønsket å reise til Roma for å styrke de troende. Men han endte i fengsel. Det var der han skrev mye av Det nye testamente. Slik ble han lenket til palassets vakter og borgens elitetropper. Dette var Romerrikets ypperste menn, personlig valgt av Caesar som hans livvakter. De var de best betalte i imperiet.

Paulus kunne ikke vitnet for en mer strategisk gruppe i det romerske

imperiet. Gud førte Paulus til Roma, Nero betalte regningen og sendte en fremtidig leder av Roma til ham hver fjerde time. I to år på fire-timers skift, hadde Paulus vitnet for 4380 vakter.

Disse vaktene hadde direkte tilgang til keiseren. Som et resultat ble noen av Neros familie troende. Historien forteller oss at Nero drepte sin kone, mor og barn fordi de ble troende, en følge av at Paulus var i fangenskap.

Paulus’ holdning til vanskelighetene oppmuntret andre. Mot er smittsomt.

Det sprer seg som ild i tørt gress. Andre troende ble frimodige på grunn av Paulus’ frimodighet.

Perspektivet du trenger å leve etter hvis du vil ha glede i livet er Romerne 8,28: «Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker ham.»

Paulus sier at Gud har en hensikt bak alle mine problemer. Derfor har jeg et perspektiv i mitt liv.

II.

Jeg trenger å prioritere

Når ting blir tøft, trenger jeg å vite hva som er viktig, for å skille det trivielle fra det signifikante.

Jeg kan leve mitt liv enten basert på problemer eller prioriteringer.

Det er enten du som bestemmer hva som er viktig i livet ditt, ellers bestemmer andre for deg. Hvis ikke du velger dine prioriteringer, vil du gå fra problem til problem og drive brannslukning.

Paulus sier videre: Ikke bare er jeg i fengsel. Noen ønsker å sparke folk mens de ligger nede. Enkelte prøver å angripe min tjeneste. De er sjalu, misunnelige, og vil konkurrere meg ut for å gjøre lenkene mine tunge å bære (v.15-16).

Hva gjør det? Enten det er ut fra falske motiver eller i oppriktighet, blir Kristus forkynt. På grunn av det gleder jeg meg (v.18).

Paulus sa at han ikke ville la noen stjele hans glede. Ikke omstendighetene, ikke kritikerne.

Paulus kunne med frimodighet si: «Du kan rakke ned på mitt korstog. Du kan kritisere min visjon. Du kan velge å ikke støtte meg. Men du kan ikke ta bort min glede, fordi gleden i Herren er min styrke.»

Slik vurderte Paulus andre forkynnere: Han sa at deres motiver kunne være gale, kanskje stilen deres var gal, men hvis hensikten var å få det glade budskap ut, hva så?

Dette er det eneste spørsmål som stilles i brevet til filipperne. Et spørsmål om prioritering. Paulus slår fast at han må holde på sine prioriteringer, sine verdier og ikke la småting stjele hans glede.

Hvor mange krangler i ekteskapet er over små ting som egentlig ikke betyr noe? Er det verdt å miste sin glede over? Nei! Ha perspektiv i livet og prioriter å leve etter det.

Hva skal jeg så leve for? «Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt» (Ordsp 3,5).

Dette er det som teller – å sette Gud først.

III.

Jeg trenger kraft

Livet kan slite deg ut.

Livet kan tappe deg helt. Du mister din energi og din kraft. Noen kan være klare til å kaste inn håndkleet. Kanskje tenker du: «Jeg har gjort det beste jeg kunne, det var ikke godt nok. Nå er jeg sliten og syk.»

Paulus antyder: Jeg har to ting som gir meg styrke og holder meg gående, til tross for fire år i fengsel. Det ene er deres bønner. Det andre ved Guds ånds hjelp (v.19).

Vi trenger alle nytt håp. Du kan ikke leve uten håp.

Cornell Universitetet gjorde en studie av 25 000 krigsfanger fra andre verd­ ens­krig. De fant ut at man kan håndtere stort stress og press så lenge man har håp. I det øyeblikket håpet er ute, faller du.

Hvor kan du få håp fra? Er kilden pålitelig? Gud gir svar på vår personlige energikrise: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Fil 4,13).

IV.

Jeg trenger et formål

Paulus er gam­ mel og sliten og har vært i feng­ sel i fire år. Han er klar for himmelen.

De har tatt fra ham venner, tjenesten, friheten og privatlivet. De har tatt alt fra ham bortsett fra én ting som ikke kan bli tatt fra deg. Det er en grunn å leve for: «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning» (v.21). Paulus er ikke suicidal, men han venter på døden. Han er ikke redd for å dø. Døden vil føre ham videre til noe bedre. Og ut av fengsel. Men mens jeg er her, antyder han, har jeg en hensikt å leve for.

Hva vil du skrive i åpenrommet: For meg er livet ______________? Reklamen på TV forteller oss hva verdiene i samfunnet vårt er. De forteller oss det vi ønsker å høre. Basert på reklame ser det ut som om de fleste av oss vil fylle tomrommet med tre ting: 1. «For meg er livet eiendeler.» Få alt du kan, ta vare på alt du får. Rug på det.

Kjøp, kjøp, kjøp. Vi kjøper ting vi ikke trenger. Det er dumt! Jeg må jobbe for å holde tritt med naboen.

2. «For meg er livet tilfredsstillelse.»

Du trenger hele tiden noe for å ha det behagelig, underholdning for å avlaste kjedsomheten for en stund. Men mandag morgen er du tilbake på jobb og livet meningsløst. Det lystbetonte varer ikke.

3. «For meg er livet makt, posisjon, prestisje og popularitet.» Vi kler oss for å vise oss vellykkede. Vi kjører for å imponere. Vi betaler for å vise at vi er mektige. Image er alt.

For mange tenåringer er det popularitet som gjelder. De vil gjøre alt de kan for å passe inn. Men det varer ikke. Et minutt er du helten, neste minuttet er du et null.

Hvis dette var sant, ville folk som hadde råd til å ha de fleste opp­lev­ elsene være de lykkeligste. Slik er det ikke. Problemet med eiendeler, tilfredsstillelse og makt, er at de ikke varer. Ikke i din levetid, langt mindre i evigheten.

Paulus hadde et langsiktig mål. Han så ting i lys av evigheten. «Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet (Fil 3,13-14).

Det er flott å være en kristen. Men jeg er ikke en kristen fordi jeg er redd jeg kommer til å dø i kveld. Det er ikke lurt å gå gjennom hele livet uforberedt på noe vi vet vil skje en gang. Hvorfor lar Gud deg være på jorden etter at du har blitt en kristen? For å tjene andre mennesker. For å fortelle de som ikke kjenner Herren det gode budskap og oppmuntre hverandre.

Gud skapte deg med en hensikt. Du er ikke her ved et uhell, for å ta opp plass. Paulus sa ikke: «For meg er livet religion, eller kirke, bibelstudier, eller tjenesten». Nei, det eneste som er verd å leve for, er Kristus.

NR 6 2015

25

LESEB R EV: På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine egne meninger. Send gjerne dine meninger på dgb@dfef.no. Det gode budskap eller DFEF, går ikke nødvendigvis god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg skal undertegnes med fullt navn.

Tankesmier – og honnør til redaktøren Innen forskjellige miljøer blir det lett til at man tenker og uttrykker seg ganske stereotypt, det være seg i politiske eller i religiøse sammenhenger. Man utvikler hver sine tankesmier der tankegangen blir ganske så fiksert og forutsigbar. Politisk er det Civita som tenker de konservatives tanker, Agenda presenterer sosialdemokratisk tankegang, mens Manifest har en mer radikal profil. Over tid forsterker en slik ensretting seg, horisonten blir mer og mer snever. Dersom man ved en kopimaskin kopierer det samme svart-hvitt-bildet mange nok ganger forsvinner nyansene og gråtonene, og man står igjen med kun svart eller hvitt (eller et pepitaruta skjerf som Kine Hellebust synger om i sangen Det handler om å leve).

Innen det frikirkelige landskapet dominerer kanaanspråket med sine metaforer. Når språket og uttrykks­ måten ensrettes, blir tankene våre med tilhørende begrepsverden også lett begrenset.

Israels historie fra Mose tid til Jesu fødsel, preges av det samme: Farise­ ernes og de skriftlærdes tanke­ smie var etter mange hundre år blitt så på villspor at han de ventet på i stedet måtte bøte med livet. Evangeliene skildrer hvordan Jesus systematisk gjennom hele sitt virke ble forfulgt av de som ventet på «sin» Messias.

Redaktøren for DGB, Oddwin Solvoll (OS), viser – spesielt i sine ledere – en befriende evne til ikke å være fanget inn i forutsigbare tanker og termer.

26

JANUAR 2015

Han tar opp tradisjonelle emner uten at de nødvendigvis får en tradisjonell «løsning». Han tør å stille spørsmål ved vanlige oppfatninger, samtidig som han presenterer en sunn evangelisk forståelse av Bibelens budskap der en sterk og usminket Jesus-formidling står sentralt.

Selv om noe av dette ligger tilbake i tid nevner jeg noen eksempler, ta det gjerne frem dersom du gjemmer på DGB! I DGB nr. 9-2012 setter OS søkelyset på den såkalte karismatiske læren med dens fallgruver. I nr. 10-2012 er emnet Kommuniser tydelig, og i nr. 1-2014 fokuseres det på Etterrettelighet, ikke minst i forbindelse med helbredelser. I nr. 4-2014 advarer han mot å la følelsene overstyre vår virksomhet, mens han i nr. 2-2015 stiller spørsmålet om vi er Eiere eller besøkende i menigheten, og understreker viktigheten av at den enkelte identifiserer seg med den lokale menighet de tilhører, også i hverdagen. Sluttelig reflekterer han i nr. 3-2015 over Mirakel eller tilfeldighet, meget tankevekkende.

I tillegg til sine ledere har OS også mange fine tanker i spalten Olje fra Sareptas krukke.

Jeg skal være forsiktig med å påberope meg en hedersplass blant Jesu disipler dersom jeg hadde levd i Israel for et par tusen år siden, ikke utenkelig ville jeg være å finne blant fariseerne. Den store forskjellen er imidlertid at vi nå etter Jesu død på korset har fått Ånden som veileder i forståelsen av hva Bibelens budskap med evangeliet innebærer for den enkelte av oss og for menigheten, vi skal slippe å gå oss vill. Jeg tror at noe av det Guds ånd vil og kan formidle til oss, er de store sammenhengene i hans frelsesplan med oss, og ikke først og fremst mer finurlige detaljer.

Tradisjonelt sett har begrepet fritenker

vært knyttet til dem som ikke tror på det som Bibelen formidler. Kanskje burde flere av oss som tror i dag være fritenkere i forhold til den mest tradisjonelle tenkningen innen det kristne landskapet?

Vi kan mene det vi vil om Kine Hellebust og hennes sang, så vidt jeg vet er det ikke evangeliet hun har i tankene når hun formulerer teksten.

Men for meg rommer teksten også en flott evangelisk dimensjon: Vi kristne må ikke dulle oss inn i en snever begrepsverden der vi bare ser alt i svarthvitt. Det budskapet og den løsningen vi har fått for våre liv av vår himmelske Far må løftes opp, det rommer nemlig farger i alle nyanser – det handler om å leve! Paradigmeskiftet skjedde ved korset, hva har vi da ikke i vente i evigheten!

Kjell Andenæs PS. Dette innlegget er forfattet, ute­ lukkende basert på min lesning av DGB gjennom mange år, jeg kjenner ikke OS, og har aldri snakket med ham. DS.

Nytt fra Qaqortoq, Grønland Det er både motgang og medgang i menigheten i Qaqortoq på Grønland, hvor flere misjonærer fra De frie venner i Norge har vært. I januar ble to venner døpt og tillagt menigheten.

I perioden mars til mai avholdt vi bibelskole med emnet Åndens frukt. I gjennomsnitt var åtte personer med på dette studiet.

For tredje uken holder vi på med frukten «kjærlighet». Vi leser

SKRÅBLIKK PÅ ORDET

Finn Kleppe 90 år En av våre eldste forkynnere, evangelist Finn Kleppe, fylte 90 år lørdag 16. mai.

Pappa, hvorfor får den søte serveringsdama 15 prosent mens Gud bare får 10 prosent?

Kleppe er født i Bergen som nest yngste barn til evangelist M.K. Kleppe og hustru Margit. Da var det heller ikke så unaturlig at han nærmest vokste opp i forsamlingen som den gang holdt til i Skostredet 17. Der tilbragte han sine barne- og ungdomsår sammen med sin gode venn og jevnaldrende, Edvin Andreassen.

Finn Kleppe fulgte kallet fra sin frelser og begynte å reise med evangeliet rundt 1950. Som forkynner deltok han blant annet som lærer på junior- og ungdomsleirer på flere av våre leirsteder.

STUDENTER: I vår har menigheten i Qaqortoq på Grønland avholdt bibelskole om Åndens frukter. Foto: Cily Jeremiassen.

Bibelen, studerer teksten og deler våre erfaringer.

Det er ikke bare undervisningen som gjør klok, men også fellesskapet og å lytte til hverandre.

I en periode har Bent vært innlagt på sykehuset med alvorlig lungebetennelse. Derfor er det mest meg og en eldstebror som denne tiden har ivaretatt oppgaver i menigheten. Be for Bent at han snart må bli helt frisk.

Hilsen Cily og Bent Jeremiassen

En biltur med Finn Kleppe langs vestlandskysten kunne være en ren historiebok, hvor det kunne fortelles om hjem og småsteder hvor det hadde vært holdt møter, og hvor han hadde vært og forkynt evangeliet. Ikke bare på den kanten av landet, men videre nordover til Sogn og Fjordane og andre deler av landet. Ikke minst Finnmark lå Kleppe sterkt på hjertet og mange er de som gjennom hans besøk og virksomhet har fått høre evangeliet om Han som kan frelse.

I filmen «Predikanten» som kom for noen år siden og i det vesentlige handler om Finn Kleppes reiseliv, får vi et innblikk i hva det

vil si å være reisepredikant i tidligere tider. Ikke noe luksusliv der alt går «på skinner». Men gleden ved å være en formidler av det glade budskap holder en oppe i vanskelige perioder.

Selv om den aktive reise­ perioden tok slutt, var ikke det slutten på hans virk­ somhet. Utallige er de besøk han har foretatt på aldersog sykehjem, sykehus og hjemmebesøk, med opp­ muntring og en hilsen fra

ARBEIDSMANN: Finn Kleppe kunne ikke bare preke. I 1943 laget kunstneren Finn James Jansen et maleri hvor Finn Kleppe hogger ved. Det henger i stuen til Edith og Finn. Foto: Oddwin Solvoll.

Jesus, til mennesker som av en eller annen grunn har vært tilsidesatt eller har hatt det vanskelig på grunn av sykdom og andre forhold.

Inntil uhell og sykdom satte en stopper for det, har Finn Kleppe hatt sin faste plass i forsamlingen i Fløenbakken, der han trofast har vært med å dele av sin rike erfaring med Guds nåde.

Med denne noe forsinkede gratulasjon ønsker vi Guds rike velsignelse og styrke over Finn Kleppe i dagene som kommer.

For DFEF – Fløenkirken Thore Nilsen

NR 6 2015

27

Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes

www.sorlandslisten.no

Tlf 370 44 060

Skipsteknisk konsulentvirksomhet Skimmelandsneset 28, 5440 Mosterhamn Tlf: 99405887 E-mail: shiptech.as@gmail.com

TIL FORKYNNERE I DFEF Har du en god prekentekst du har lyst til å dele med frie venner i Norge?

Send teksten på meil til dgb@dfef.no På forhånd takk!

Redaksjonen

Ing. Jacob Reme AS Tlf: 901 76 642 E-post: Jacob.reme@hebb.no

Norges største beredskapsrederi w w w . a t l a n t i c - o ff s h o r e . n o

Bolig - Hytter - Tilbygg - Næring Spør etter: Hus-hytte-garasje-katalog. Vi produserer også elementhus.

Vi tegner, søker, snekrer, murer, flislegger og mye mer.

Trenger du hjelp til et byggeprosjekt? Kontakt oss!

Vi hjelper deg gjennom papirmølla frem til ferdig bygg.

Hestehaven 4520 Lindesnes - Tlf: 38 25 97 77 - Mob: 480 18 849 - www.lindesnesbygg.no

Gavelstad Gjestegård AS Østsideveien 545, 3275 Svarstad

Overnatting, kurs, konferanser, menighetsturer, alle slag selskaper, minnesamvær.

Vi serverer god mat i hyggelige omgivelser.

Våre priser er også gunstige Strandveien 33 • 3050 Mjøndalen post@sirnesas.no • www.sirnesas.no

Kontakt oss for tilbud eller bestilling Tlf. 33 15 59 59/900 45 605 booking@gavelstad.no • www.gavelstad.no Sentral beliggenhet i landlige omgivelser

Trening Ressurser Inspirasjon Misjon W W W. D F E F U N G . N O

Nytt fra misjons- og hjemmekontoret FORTSATT SYKEMELDT I forrige nummer av DGB informerte vi om at vår administrasjonssekretær var på bedringens vei og tilbake i jobb. Nå har dette dessverre endret seg og hun er for tiden sykemeldt igjen. Vi ber om forståelse for at dette gjør at enkelte arbeidsoppgaver ved kontoret blir nedprioritert i denne perioden.

MOMSKOMPENSASJONS­ ORDNINGEN Vi vil med dette oppfordre alle menigheter som ikke selv søker moms­ komp­ ensa­ sjonsordningen, om å sende inn sitt års­ regnskap for 2014 til misjons- og hjemme­ kontoret, slik at vi kan legge dette til grunn

for vår søknad. I fjor var det ca. 25 me­ nigheter som fulgte denne oppfordringen.

I år håper vi enda flere menigheter vil være med å bidra til at felleskapet kan frigjøre enda mer økonomiske midler til vår felles satsing. Årsregnskapet kan sendes pr epost til post@dfef.no eller pr. brev til DFEF, Skinnenevegen 236, 3178 Våle.

BESØK AV MISJONS- OG HJEMMESEKRETÆREN? Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen ønsker å komme rundt i alle DFEFs menigheter og informere og inspirere.

For avtale kontakt Bjørn på epost olsen@ dfef.no eller på mob. 995 94 764.

MISJONS­ KALENDEREN APRIL 2015 Også i april var det en nedgang i inntekter via misjonskalenderen i forhold til 2014. I 2014 kom det inn 16.980,-, mens det i 2015 kom inn 12.180,-. Totalt hittil i år har det kommet inn 65.270,-, mens det i tilsvarende periode i fjor kom inn 89.570,-. Vi vil oppfordre alle lesere av DGB til å benytte den tilsendte misjonskalenderen, både til informasjon, men også til forbønn og til givertjeneste.

Geir Lippestad blir ambassadør for Menneskeverd – Jeg setter stor pris på å bli spurt om å være ambassadør for en så viktig sak som menneskeverdet, sier Geir Lippestad. Han er en av organisasjonen Menneskeverds nye ambassadører.

Advokat Lippestad ble landskjent da han forsvarte tiltalte i 22. juli-saken. Han har og vært åpen om sitt barn med downs syndrom.

En ambassadør i Menneskeverd trenger ikke å være enig i alt organisasjonen står for. Vedkommende blir avbildet på forsiden av Menneskeverds hjemmeside sammen med et sitat.

I 2014 mottok ekteparet Signe Husebye Lippestad og Geir Lippestad Livsvernprisen fra Menneskeverd.

REPRESENTERER: Geir Lippestad har takket ja til å være ambassadør for organisasjonen Menneskeverd.

Foto: Anders Kjøndal.

MISJONSKALENDERENS KONTO 8220.02.84069

Generalsekretær Liv Kjersti S. Thoresen

MISJONS- OG HJEMMEKONTORET Skinneneveien 236, 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: mhu@dfef.no Konto: 8220.02.84050

REDAKTØR Oddwin Solvoll Fluaveien 14, 1597 Moss Tlf: 970 26 449 E-post: dgb@dfef.no

MISJONS- OG HJEMMESEKRETÆR Bjørn S. Olsen Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: olsen@dfef.no

EKSPEDISJON Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Annonsekonsulent Geir Myra Tlf: 902 02 801 E-post: geir.myra@gmail.com

KONTORSEKRETÆR Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: tina.celand@dfef.no

Kontakt Tina Celand Tlf: 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: tina.celand@dfef.no

DET GODE BUDSKAP kommer ut 11 ganger i året (ikke i juli). Abonnementsprisen er 650 kroner pr. år. Til adresse i utlandet 750 kroner. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (i desember den 15.). Bladet kommer ut den 15. i hver måned.

MISJONS- OG HJEMMEUTVALGETS LEDER Haldor Aasebø Høgevegen 12, 6260 Skodje Mobil: 928 80 077 E-post: haldor.aasebo@ skodje.kommune.no

Konto 3000 15 47522 Trykk 07-gruppen Grafisk design Reklamehuset Wera www.wera.no DGB på nett WWW.DETGODEBUDSKAP.NO NR 6 2015

29

Betesda Eiken

Schibboleth er til salgs igjen

Onsdag kl.17.30 One80JUNIOR/BETWEEN (annenhver) Torsdag kl.19.00 Bønnesamling (hver 2. tors.)

Torsdag kl.20.00 LIFE grupper (hver 3. tors.)

Fredag kl.19.30 møte (annenhver) Lørdag kl.20.00 One80 Celebration Søndag kl.17.00 Møte (annenhver)

Nytt opplag av sangboken Schibboleth er ankommet. Schibboleth er nå trykket på tynnere papir enn tidligere og gjør boken lettere.

Velkommen www.betesdaeiken.no

Det er: • skrifthenvisning til hvert vers • oversiktlig innholdsregister • emneregister • noter og besifring til alle sanger

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge

Pris: kroner 150,-

Søndag kl 18.00 Møte Fredag kl 19.00 Møte Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: johannes.wilskog@gmail.com

Ved kjøp av mer enn 20 bøker gis en mengderabatt på 20 %.

Boken bestilles pr. telefon 33 06 54 54 eller på epost: tina.celand@dfef.no

www.solstrand-camping.no /solstrandcamping

Betania Åseral Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte

www.betaniaaseral.no Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221 Postboks 102, 4520 Lindesnes

Velkommen

Torsdag Fredag

Søndag

Søndag kl 19.00 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net

19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.30: Ungdomsmøte 11.00 eller 19.00 Møte Annenhver søndag 11.00 Søndagsskule

For oppdatert program: www.sionmoster.no

Velkommen til SION

ÅKREHAMN

Den Frie Evangeliske Forsamling Tirsdag 19.00 Bibelundervisning Torsdag (partall) 18.00 Torsdagskveld på Saron Fredag 21.00 GPS ungdomsmøte 1. fredag/mnd «Vi over 60» Lørdag 12.00-14.00 Grautservering

11.00 Barnas SuperLørdag Søndag 12.00 STORSAMLING eller 19.00 Kveldsmøte NB! Forandringer kan forekomme. Se annonsering i fredagsutgaven av Haugesunds Avis eller på Facebook.

Velkommen til møtene www.saronakra.no

Den Frie Evangeliske Forsamling

Fløenbakken 57, Bergen

Gudstjeneste søndager kl. 11.00.

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.

Velkommen til DFEF i Bergen!

www.floenkirken.no

KLIPPEN Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE

»» Søndager: Møte kl 18. »» Torsdager kl 19: Varierer med møte, bønn og samtale (og sangkafe kl 18) »» Mottak av klær til Øst Europa: Torsdager kl 18.30-20.00. »» Formiddagstreff: Første onsdag i mnd kl 11.30 fra feb–juni og sept–des.

Velkommen! E-post konilsen@online.no Tlf 948 36 747

Eide – KOPERVIK Mandag kl 1000 Bønn Torsdag kl 1930 Møte Lørdag kl 1200 Grøt

Kl 2000 Ungdomsmøte Søndag Kl 1100 Søndagsskole

Kl 1100/1900 Møte VELKOMMEN TIL BETANIA

På medisinsk oppdrag i Ghana Ghanesiske gutter følger ivrig med på undervisningen. Foto: OM.

To leger, en medisinsk student og lederen for OMs arbeid i Tsjekkia, reiste nylig som medisinske misjonærer til Ghana, hvor de kombinerte medisinsk hjelp, evangelisering og praktiske tiltak for å nå mennesker for Gud. Da de kom tilbake til Tsjekkia, hadde over 2000 mennesker fått medisinsk behandling som de ellers ikke hadde hatt tilgang til, og 500 mennesker hadde tatt beslutningen om å overgi sine liv til Kristus.

Først reiste teamet til Kumasi i SørGhana, hvor OM Ghana har sine kontorer. De fikk en hjertelig mot­ takelse og etter en orientering om tropiske sykdommer, satte de ut på en spennende reise til Voltasjøen som er verdens største menneskeskapte innsjø. Til tross for at innsjøens navn betyr «komme tilbake til», var det ingen vei tilbake for våre misjonærer som ble mer og mer entusiastiske for hver landsby de kom til.

Den første midlertidige klinikken ble satt opp i Lolotto, hvor de tilbrakte en uke. Den neste uken var de i Yagaba, nær grensen til Burkina Faso. Mange av lokalsamfunnene og landsbyene de besøkte var muslimske.

– Hver ny landsby brakte mer spen­ ning og nytt engasjement med nye mennesker. Etter hvert fikk vi både

ledernes og landsbyfolkets tillit, sier Pavel, lederen for det tsjekkiske teamet.

Til klinikk ville teamet bruke en eksi­ sterende bygning i landsbyen eller rett og slett sitte i skyggen av et tre.

Mange mennesker kom for å lytte til undervisning om malaria, diaré og tannpleie. Men teamet tok seg ikke bare av lokalbefolkningens fysiske behov. De rørte også hjertene med film­ visninger og diskusjoner om tro, samt leker for barn, alt på det lokale språket.

Et eksempel på hva de kunne hjelpe folk med, var en ung gutt som hadde vært i en ulykke. Den lokale hekse­ doktoren hadde ikke akkurat gjort det noe bedre, og gutten havnet i rullestol.

Setet i rullestolen hadde blitt ødelagt og forårsaket sår som han var for flau til å nevne for folk. En av teamets medlemmer hadde blitt litt kjent med denne unge mannen. På grunn av dette forholdet fortalte han om sårene og fikk så hjelp til å rense dem. Teamet har også kjøpt et nytt sete til rullestolen for å hindre at dette skjer igjen.

Vennskap går ikke bare én vei. Det gjør heller ikke de velsignelsene som følger med. Daniel fra det tsjekkiske OM-teamet sa:

– For meg var det veldig viktig å jobbe som del av et team. Hvis jeg hadde gått alene, ville jeg ikke klart å utrette det jeg gjorde. Jeg er takknemlig for at jeg hadde muligheten til å være med på denne opplevelsen. Det har åpnet øynene mine for at det ikke bare er store behov i Tsjekkia, men også globalt.

Fra de mange vitnesbyrdene etter denne medisinske misjonsturen, er det lett å se at livet til alle involverte ble sterkt berørt og påvirket av Gud. OM planlegger allerede å sende et nytt team til Ghana i september og håper at mange flere vil være med på å hjelpe mennesker som virkelig trenger hjelp.

Torleif Sørlie Misjonær og personalleder i Operasjon Mobilisering

Kilde: Natasha Schoultz

NR 6 2015

31

Returadresse: Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle

Søster­ misjon i Betel, Svennevik Onsdag 29. april var vi samlet en hel gjeng som hadde besøk av Grete Haddeland.

Hun har vært en måned i Brasil og besøkt Turid Dahl og hennes prosjekt, Livets Tre. Hun fortalte og viste masse bilder fra arbeidet, på en hendig liten medbrakt skjerm.

Hver dag hadde de 200 barn delt i to grupper inne på prosjektet, hvor de fikk mat, omsorg og hjelp med skolearbeid.

De som trengte det fikk klær og det beste av alt, undervisning om Jesus Kristus, frelseren.

I løpet av uka holdt Turid også mange ordinære møter i menigheten og ute i slummen.

Vi ble veldig imponerte over hvor høy standard prosjektet har og hvor glade barna er. Vi ble nesten litt stolte fordi menigheten og også Søstermisjonen har bidratt med litt midler.

LYDHØRE: En hel gjeng fra Søstermisjonen var samlet for å høre om a rbeidet de støtter i Brasil.

FLAGGER: Grete Haddeland har vært i Brasil i en måned. Hun kom tilbake, full av inntrykk og med masse interessante bilder.

Søstermisjonen på Betel samles annenhver onsdag året gjennom.

Vi samles om misjon og hver gang kommer det inn 1500 til 2000 kroner. Pengene blir sendt eller gitt til misjonærer og deres arbeid. Dessuten koser vi oss med en kopp kaffe og noe å spise, samt hyggelig og oppbyggelig prat. Brev fra misjonærer eller noe annet aktuelt, blir lest opp.

Referert av A.F. Gill TROFASTE: Søstermisjonen på Betel, Svennevik, samles annen hver onsdag. De samler inn penger til ulike misjonsprosjekter.