Din Bedrift 4-2012

04/12

DIN BEDRIFT WWW.BEDRIFTSFORBUNDET.NO

TEMA | jubileum

Stayer-prisen

Storslått feiring med duell mellom Giske og Erna

Nye vikarregler

Fra NUF til AS

20 år 1992 – 2012

ET MAGASIN FOR MEDLEMMER AV BEDRIFTSFORBUNDET

En viktig epoke er forbi. Vi har blitt 20 år, hatt en flott feiring med festlig og matnyttig program, med høy stemning og engasjerte politikere som deltok en hel dag. Se reportasjen og bildene. Men hva nå ­Bedriftsforbundet? Det er nå vi kan planlegge for en ny ­epoke og sette oss nye mål.

Forbundsleder Bjørn Lars ser videre inn i de neste 20 årene og danner seg et bilde av hva vi som organisasjon ønsker oss for fremtiden. Og adm.dir.

Lars Erik Sletner setter allerede nå agendaen for hvordan vi jobber opp mot politikerne videre og hva vi ønsker oss fra dem.

6 10

Stayer-prisen er helt ny. Den setter fokus på evnen til å forbli i et marked med sterkere og mye større konkurrenter rundt seg. Den verdsetter små foretak som har eksistert i mange år, ofte gjennom flere generasjoner. I motsetning til andre priser er denne prisen derfor unik. Vi er stolte over å ha introdusert denne prisen i Norge, der kandidatene fremover kan være nettopp din bedrift og mange andre små og mellomstore norske bedrifter.

14

Hvordan vil du vi skal kommunisere med deg som medlem og gi deg informasjon om viktige lovendringer, jus og nytt fra våre samarbeidspartnere?

Hvordan følger du best med på hva vi jobber med og hva som er relevant? Og hva er dine fremtidige kommunikasjonsbehov? Det er kanskje vanskelig å svare på, men vi har nå satt i gang et prosjekt der vi involverer studenter til

2

DIN BEDRIFT 4 | 2012

www.bedriftsforbundet.no/forsikring

Utgitt: november 2012 Redaksjonen avsluttet: 14. nov.

Opplag: 2800 Redaktør: Anne Bergvad Grafisk produksjon: DecoSign AS www.decosign.no Trykk: Reklamehuset Wera Svanemerket trykksak fra Wera as, lisensnr. 241 711

Annonsering i Din Bedrift Format

Mål i mm*

Rubrikk 54 x 54

1/1 side 210 x 280 1/2 side 200 x 132 1/2 side 97x 270 1/4 side 97x 132 Bakside 210 x 250

Pris eks mva

Gratis for medlemmer, 750 kr for andre 8 000 kr 5 000 kr 5 000 kr 3 000 kr 10 000 kr

Annonsene leveres som PDF-fil i minimum 300 dpi. * Mål er angitt netto (b x h), legg til 3 mm utfall på helside og bakside.

NDET

OM BEDRIFTSFORBU

og mellomstore nisasjon for små er en interesseorga virksomhet i Bedriftsforbundet enklere å drive egen er at det skal bli betydning bedrifter. Vårt mål om småbedrifters vi ved å spre kunnskap Vi er en Norge. Det gjør gir gode rammevilkår. næringspolitikk som alle som og jobbe for en samarbeider med organisasjon, som bedrifter. partipolitisk uavhengig k for små og mellomstore og ønsker en god næringspolitik enklere regler, fleksibelt arbeidsliv k for oss er God næringspolitik skatter. bedriftsvennlige over hele landet. er styrt av 3000 medlemmer gjør at vi det Bedriftsforbun bransjer, noe som er fra mange forskjellige Derfor vet vi også Medlemsbedriftene av norsk næringsliv. bredt mangfold representerer et bedrifter mest i hverdagen. hva som opptar til ndet har medvirket Endringer Bedriftsforbu bedrifter på agendaen • Satt små og mellomstore inger • Regel- og skjemaforenkl avet næringsdrivende • Redusert aksjekapitalkr r for selvstendig • Foreldre- og fødselspenge giften r • Fjerning av investeringsav len for aksjeselskape • Fjerning av delingsmodel

kan også sendes

riftsforbundet.no

e-post: Post@bed

eller

Bedre forretningsmuligheter mellom Sverige og Norge................................................................................................16–17 Nye skatteregler for omdanning av NUF til AS................. 18 Gjennomføring av EUs vikarbyrådirektiv....................... 19–20 Rød-grått statsbudsjett........................................................................... 21 Sommerdesignstudentene som ble gründere................... 22 Husk å oppdatere HMS-systemet før nyttår!...................... 23 Torget............................................................................................................. 24–25 Medlemsfordeler...........................................................................................26 Bedre medlemskommunikasjon...................................................... 27 Nye medlemmer............................................................................................28 Faks: 23357011

Oppfordrer etablerere til å ha en ansvarforsikring.........4 Knut Wold: på møte med Giske om næringsrettet ­forenkling...................................................................................................... 5 Bedriftsforbundet viktig i norsk næringsliv......................6–8 20 år i teneste for dei minste bedriftene..................................9 Stayer-prisen til Roma Mineralvannfabrikk. ................... 10–11 Kjære medlem: La oss drømme litt inn i fremtiden!..... 12 Næringsliv i nordisk perspektiv. .............................................. 14–15

Bedriftsforbundet Forsikring Postboks 1344 Vika 0113 Oslo Telefon: 23 35 70 20 Telefaks: 22 83 22 85 forsikring@bedriftsforbundet.no

Anne Bergvad Redaktør bergvad@bedriftsforbundet.no

Ferdig utfylt blankett Bedriftsforbundet

En tøff og spennende reise.................................................................... 3

Avdelingskontor: Nordre gate 7 7011 Trondheim Telefon: 23 35 70 10

God lesning. Og riktig God Jul når den tid kommer!

til:

innhold

Bedriftsforbundet Akersgt. 41 0158 Oslo Telefon: 23 35 70 10 Telefaks: 23 35 70 11 post@bedriftsforbundet.no http://bedriftsforbundet.no

Siden aksjekapitalkravet ble senket og revisjonsplikten ble tatt bort for AS, har det vært en sterk økning i nyetablerte AS. I dette nummeret skriver Bård Erlend Hansen fra ­Arntzen de Besche Advokatfirma AS om nye skatteregler for omdanning av NUF til AS. Vi går også gjennom de nye reglene for innleie av vikar, som gjelder fra 1. januar 2013.

Hvordan berører de nye ­reglene deg og ditt foretak?

Les mer om dette på s 19.

Bedriftsforbundet Akersgt. 41 0158 OSLO

21

å foreslå nye muligheter for kommunikasjon med våre medlemmer. Disse studentene kommer fra Høgskolen i Vestfold og skal jobbe med dette som et studieprosjekt til våren.

Vi ­stilte derfor dere noen spørsmål om hvilke ønsker våre medlemmer har i forhold til kommunikasjon. Vi fikk ­mange relevante svar, og ikke minst svært engasjerte tilbake­­ meldinger om dette temaet.

Det setter vi stor pris på.

I denne utgaven kan du lese mer om resultatene vi fikk fra undersøkelsen vår om medlemskommunikasjon. Og hvis du har flere kommentarer om dette, send dem gjerne til ­undertegnede.

Visste du at: alle bedrifter i • 99,5 prosent av enn 100 ansatte Norge har færre

bedrifter • Små og mellomstore sysselsetter 1.1 millioner mennesker i Norge ansatte i privat • 61,3 % av alle eller mellomsektor jobber små store bedrifter

oretak • Hvert tredje enkeltpersonf er etablert av kvinner bedrifter • De fleste nyetablerte vitenskapelig skjer innen faglig,

BLI MED I DAG.

VI GIR OSS ALDRI!

e for å bedre forholden I 20 år har vi jobbet mindre bedrift. en for deg som driver

og teknisk tjenesteyting r er • 70 % av alle nyetableringe borte etter 5 år

Bedriftsforbundet har flere brosjyrer som retter seg mot deg som driver en mindre bedrift. Du får dem tilsendt ved å sende en e-post til post@bedriftsforbundet.no

20 år 1992 – 2012

En tøff og spennende reise Vi har lagt bak oss vårt 20 års­­jubi­ leum og jubilanten fikk en flott feiring på Saga kino i Oslo. Erna Solberg og Trond Giske startet jubileet ved å gi oss et innblikk i hva de største partiene ønsker å gjøre for nærings­ livet på forenklings­fronten. Vi kan konsta­tere at mye er ugjort. Det var for­nøyelig å høre Leo Grünfeld sine analyser om hva vi kan og bør gjøre annerledes. Økt satsning på for­skning i næringslivet er en forut­setning for fremtidig verdiskapning.

Bård Eker, industridesigner og leder av Eker group snakket om sin for­ retningsfilosofi og hvordan han blant annet har bygget opp kjente merke­ varer som Hydrolift (båt) og Köenigsegg (bil).

Det var mange bedriftsledere som spisset ørene og noterte flittig under foredraget. Det er utrolig hva man kan få til om man tror tilstrekkelig nok på eget pro­dukt og det man driver med. Bård Eker har vist at det er mulig å oppnå dette ved hardt arbeid og ved å være tro til sin forretningsidé.

de klart å holde pro­duksjonen i Norge og kan vise til en solid vekst og planer om videre ekspandering. Det er rett og slett imponerende og de fungerer som et forbilde for mange familieeide generasjonsbedrifter.

Om vi kort skal oppsummere våre første 20 år, så er det ikke til å legge skjul på at det har vært en tøff – men spennende reise – slik mang en bedriftsleder opplever. Gjennom denne reisen har vi over­bevist mange om viktigheten av at små og mellom­ store bedrifter står samlet. Vi skal være stolte av det vi har oppnådd, men vi er langt i fra fornøyde. I året som kommer er det stortingsvalg og vår gjennom­ slags­kraft blant politikerne og arbeidslivs­organi­ sa­­sjonene blir enda mer viktig. Da trenger vi enda flere på laget, slik at vår stemme kan bli enda mer tydelig.

Bedriftsforbundet har ingen planer om å ta det rolig de neste 20 år!

En annen person som inspirerte oss var Katrine Bergersen Klemp fra Roma mineralvannfabrikk. De var verdige vinnere av årets Stayer-pris, som deles ut av Bedriftsforbundet til en familieeid bedrift som har gått i generasjoner. Roma Mineralvann­ fabrikk er en slik bedrift som møter tøff konkurranse fra blant andre store mineralvann­produsenter. Allikevel har

handling fra politikerne. Der har vi fortsatt enn jobb å gjøre! Og som Bård Eker fortalte, skal vi fortsette å være tro mot vår egen filosofi og målsetning. I Bedrifts­forbundet har vi ingen planer om å ta det rolig de neste 20 år!

Lars Erik Sletner, er adm. dir og profilert tals­mann for mindre bedrifter i Norge.

Våre næringspolitiske saker skal stå høyt på dagsorden hos våre poli­tikere, og vi gir oss ikke før vi får gjennomslag. Viktige nærings­ politiske debatter forsvinner ofte i uinteressante diskusjoner om lederlønninger i store selskaper og arbeidstid i de mest pengesterke næringene. Det mange politikere glemmer, er at verdiskapningen og syssel­settingen i stor grad skjer hos de små og mellomstore. Samfunnet og velferdsstaten er avhengig av vårt bidrag, samtidig som vi er avhengig av at staten legger til rette for et levelig næringsklima. Vi krever at det må bli slutt på festtalene og bli mer DIN BEDRIFT 4 | 2012

3

Forsikringsmegler Terje Kristoffersen oppfordrer etablerere til å ha en ansvarsforsikring Om bedriften utsettes for brann, tyveri eller annen stor skade, risikerer den aldri å komme i gang igjen. Hvis den ikke har sikret seg med tilstrekkelig avbruddsdekning i Næringslivsforsikringen.

Tekst: kommunikasjonsrådgiver i BAFO Kurt Olsen | www.bedriftsforbundet.no/forsikring

Mange typer ansvar

Styrets ansvar

Kristoffersen er opptatt av at bedrifter sikrer seg gjennom ansvarsforsikringer. Både når det gjelder ting som kan skje inne i bedriftens lokaler, arbeid bedriften gjør og bedriftslederens ansvar som styremedlem.

Bedriftsledere er gjerne også styre­ medlemmer i styrene i beslektet virksomhet. De må tenke på at de personlig blir trukket til ansvar for firmaets aktiviteter.

– Kontoransvar gjelder skader som kan skje inne i bedriftens lokaler.

Det kan være noe så banalt som at en besøkende, kanskje en kunde, sklir på glatt gulv og skader seg eller at noe faller ned og skader denne. Det merkeligste kan skje inne på kontorer også, påpeker han.

Ansvarlig for råd – Bedriften kan også bli erstatningsansvarlig om den driver rådgivningstjenester eller for eksempel gir råd om tekniske løsninger til et bygg, og det oppstår skader etterpå. Det kan være såkalte formuesskader som kan gjelde store verdier og være tunge å erstatte uten forsikring.

Det finnes eksempler på at styret har godkjent at firmaet opptar et lån selv om firmaet kort etter måtte begjære oppbud. En bank vant fram i retten med krav om at styremedlemmene måtte stå ansvarlig for lånet på 1,5 millioner kroner som var tatt opp selv om bedriften trolig ville gå konkurs.

Flere virksomheter For den som har drevet mer enn ett år og som sprer virksomheter over flere områder, anbefaler Kristoffersen en type konsernforsikring for ansvars­dekningene. For byggmestre kan det dreie seg om å bygge, som vil være det opprinnelige, men etter hvert kan også rådgivning, eiendom og drift bli egne enheter som vil bli dekket av en slik forsikring.

Forsikringsmegler Terje Kristoffersen har et viktig råd til den som skal starte virksomhet.

Han leder forsikringskontor næring i Bedriftsforbundet, som har 3.000 medlemsbedrifter.

Mange av dem er små og nystartet.

4

DIN BEDRIFT 4 | 2012

Knut Wold: på møte med Giske om næringsrettet forenkling Regionleder Knut Wold i Bedriftsforbundet Midt deltok på møte med nærings- og handels­ minister Trond Giske, 10. oktober 2012 i Norsk Maritim Kompetansesenter, Ålesund.

Forenklingssamrådet var en del av et større møte som statsminister og næringsminister ­hadde i Ålesund tilknyttet maritim næringsklynge og Rolls-Royce Opplæringssenter.

Formålet med møtet var å diskutere næringsrettet forenkling, med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Næringsministeren ønsket å få innspill til forenklingstiltak med ­utgangspunkt i hverdagen til de enkelte deltagende bedrifter.

Tekst: regionleder Knut Wold | kw@orkladal.no

Det var et meget godt møte hvor samtlige 20 bedriftsrepresentanter framførte saklige og velbegrunnede forslag. De fleste var i tråd med det Bedritsforbundet hadde foreslått ­tidligere, selv om flere forslag var knyttet til den maritime nærings­ klyngen.

Selv om dette var et forenklings­ samråd benyttet flere anledningen til å ta opp g ­ enerelle næringspolitiske tema som formueskatt, eiendomsskatt m.m.

Forut for møtet hadde vi i Midt-Norge gått ut til våre medlemsbedrifter og bedt om innspill. Disse er samlet i et eget dokument som i ettertid er ­oversendt departementet.

Dette var noen av forenklingsfor­ slagene fra Bedriftsforbundet ­Midt-Norge: Som bedrifter må vi i dag forholde oss til en rekke ulike offentlige instanser som vi både får og krever penger ifra. Dette gjelder: • Tollkasserer, betaling av toll og inn­ giende MVA ved import til Norge • Skattetrekk til kommunekasserer • Arbeidsgiveravgift • Merverdiavgift til fylkesskatte­ kontoret

Mange europeiske land har samlet alt dette inn på én konto som gjøres opp en gang pr måned eller annen hver måned. Dermed slipper bedriften å forholde seg til mange ulike instanser, ulike frister og ulike konti. Gjennom rapportering via Altinn burde dette være overkommelig å administrere.

– Forenklinger i etablering av skattekort og tilhørende dokumentasjon for utenlandske arbeidere (kortsiktige ­arbeidsforhold, herunder studenter i sommerjobb).

– Lettere tilgjengelig info om offentlige innkjøp (rammeavtaler, begrensinger og muligheter), dvs. bedre markedsadgang til offentlig innkjøp.

– Overføre vesentlig myndighet fra fylkes­nivå til kommunenivå (flytte ­relevant myndighet nærmere ­bedriftene).

– Større grad av samarbeid om HMStjenesten og Bedriftshelsetjeneste i mindre kommuner og bygge ut ­kommunens informasjonstorg/­ kontaktpunkt.

– EHF-formatet: Det er komplisert å sende faktura for små beløp. Dette gjelder spesielt småbedrifter som ­eksempelvis egen bedrift. Vi opplever at de som krever løsningen ikke ­kjenner dette godt nok.

– Forenklinger i skattesystemet for ­bedrifter generelt, og for SMB-­ segmentet spesielt, bl.a. firmabil­ beskatningen.

– Økt grense for direkteutgiftsføring av mindre driftsmidler o.l.

– Reglene for obligatorisk tjenestepensjon bør forenkles, ikke minst den løpende rapporteringen og inn- og ­utmelding av arbeidstakere.

– Offentlig virkemiddelapparat for ­innovasjon og næringsutvikling bør koordineres bedre og enklere.

– Byggesaksbehandlingen: Hvorfor er det angivelig så store forskjeller ­mellom kommunene?

DIN BEDRIFT 4 | 2012

5

Tema | jubileum

Topp-politikere på jubileumsfesten:

– Bedriftsforbundet viktig i norsk næringsliv ”Oppgjøret” stod det på plakaten som reklamerte for Bedriftsforbundets 20-årsjubileum. Det ble lite oppgjør.

Politikerne var skjønt enige om at det er behov for en aktør som talerør for de minste bedriftene i landet.

Tekst: frilansjournalist Oddrun Midtbø | oddrun@oddrun.com Foto: Morten Brakestad

6

DIN BEDRIFT 4 | 2012

Markeringen av jubileet til det som startet som en protestbevegelse i 1992, fant sted på Saga Kino, Oslo.

Jubilanten har kommet seg forbi de turbulente tenårene, og er nå en ­veldreven organisasjon med ni ­ansatte – som står til tjeneste for medlemmene.

Råd til jubilanten Tilbakemeldingene fra nærings­ minister Trond Giske, Høyre-leder Erna Solberg og andre prominente gjester innenfor norsk næringsliv var samlet: Hold frem med å jobbe for de minste bedriftene med klare og ­konsise krav. – Det er viktig at dere løfter opp noen få saker og står fast på dem, sa de.

Jubileumsfest med rom for debatt Med frittstående politisk analytiker Aslak Bonde i rollen som konferansier fikk ikke paneldeltakerne mulighet til å snakke seg ut på viddene eller over på andre tema enn det folk i salen ­ville ha svar på. Paneldeltakerne: ­Solberg, Giske og næringslivforsker Leo Grünfeld, er personer som har kunnskap og makt til å gjøre forandringer – til beste for SMB. Men da er det avgjørende at man når fram til de – og det benyttet deltagerne på ­arrangementet. Jubileet ble dermed en viktig møteplass, noe medlemmene gir klart uttrykk for i evalueringen av dagen.

Fokus på rettssikkerhet – For oss som en næringspolitisk ­organisasjon betyr det veldig mye at topp-politikere satte av såpass mye tid, sier administrerende direktør Lars-Erik Sletner. Han trekker frem det viktige budskapet til Solberg om rettssikkerheten til næringsdrivende.

Mange opplever å bli mistrodd og straffet om de gjør et utilsiktet feiltrinn, som de uansett ikke har noen gevinst av. – Denne holdningen må vi få endret på, sier han og legger til at han er mindre fornøyd med de vage svarene Solberg ga i forhold til arbeidsmiljøpolitikken, som IA-avtalen.

Rapport om snudd sykelønn – Giske viste at han har mye kunnskap om næringsliv og forenkling, men at hans departement alene ikke kan ­gjøre så mye. Han er i første omgang avhengig av å få med seg Finans­ departementet. Han påpekte det urovekkende frafallet av ungdommer i arbeidslivet, og hvor viktig det er med tilrettelegging. Jeg savnet litt mer forpliktende og mer presise for­ muleringer i forhold til forenkling for 10 milliarder kroner for norsk nærings­liv – innen utgangen av 2015.

Når det gjelder formueskatten ser Giske ulempene, men sier det er avgjørende at man finner noe som veier opp for inntektstapet til staten. Vi ­lover å holde denne saken varm. Det gjør vi også med idéen vår om snudd sykelønn, sier Sletner, som har en fersk rapport fra NyAnalyse å slå i bordet med når dette temaet skal ­kjøres frem.

20-åringen vil vokse – Det er flott med gründere som ­skaper nye arbeidsplasser, men det er også viktig å rose de som klarer å DIN BEDRIFT 4 | 2012

7

Tema | jubileum

Geir Helge Johnsen fra Bergen har hatt mange forskjellige roller i Bedriftsforbundet.

Han er en klar vinner av Ildsjelprisen som vart delt ut under festmiddagen.

(Foto: Børre Rikardsen)

Bedriftsforbundets 20-års dag også markert i Trondheim På selveste stiftelsesdagen, 24. okt­ober, inviterte styret i Region Midt til en enkel markering av dagen på Sandmoen Kro. Hedersgjesten, Reiel Folven, var selvsagt på plass med sin kone Grete, og de ga begge uttrykk for at de satte pris på invitasjonen. I tillegg var Bedriftsforbundets første general­sekretær, Lars Berg invitert og hans kone Kari, som var en drivende dame på kontoret de første årene. Lars Berg holdt en kort orientering om den første tiden i Bedriftsforbundet – med aktiv verving av medlemmer, opp­ rettelse av fylkesforeninger og stor reiseaktivitet. Interessant for oss andre å få kunnskap om starten til det hele.

­ olde ut, generasjon etter generasjon, h sier han og sikter til Roma Mineralvannfabrikk som fikk Bedriftsforbundets nyopprettet pris; Stayer­prisen.

– Det var perfekt å avslutte dagen med den energiske og inspirerende industridesigneren, Bård Eker, sier Sletner som er svært fornøyd med at begge de to bedriftene meldte seg inn som nye medlemmer.

sasjonen fra starten av, og som har hatt de fleste verv. Og som ikke minst; fremdeles har et engasjement og hjerte for organisasjonen.

Det kom så bardust på vinneren at han ble målløs. En målløs bergenser i seg selv er et under, og særlig for de som kjenner Geir Helge. Stående ­applaus viste at dette er en pris alle stiller seg unisont bak.

Festmiddag med ildsjel

Målet før kongressen i 2013 er at 20-åringen skal øke medlemstallet med 500 nye medlemmer. Det krever en innsats fra alle i organisasjonen.

Under festmiddagen som fant sted på Tjuvholmen Sjømagasin om kvelden, ble enda en pris delt ut; Ildsjelprisen.

Den gikk fortjent til Geir Helge ­Johnsen som har vært med i organi-

8

DIN BEDRIFT 4 | 2012

To tidligere ansatte, Ola Elvrum og Gunn Toril Skogstad var også til stede og ellers var det lokale medlemmer, blant annet tidligere forbundsstyre­medlem Knut Iversen, hvis firma var registrert som medlem pr. 31.12.1992.

Det ble satt stor pris på at forbunds­leder Bjørn G. Larsen deltok og hans hyggelige ord til både Reiel og Lars.

Det vanket selvsagt bursdagskake og Tove Hassel overrakte til slutt et lite minne fra Trondheims­ kontoret.

20 år i teneste for dei minste bedriftene

20 år har gått fort, nokre kampar er vunne, andre står framleis att. Reiel Folven, ein av initiativtakarane til Bedriftsforbundet, vender heller blikket framover enn attende i historia. (Foto: Foto: Tove Hassel)

Etableringa av Bedriftsforbundet var prega av sterkt engasjement og kampvilje. Redaktør i bladet FIRMA, Reiel Folven, hadde ei viktig rolle, og er ein mann verdt å lytte til – også i dag.

Tekst: frilansjournalist Oddrun Midtbø | oddrun@oddrun.com

13. juni 1992 tok Reiel Folven og Lars Berg initiativ til å samle 15 små­ bedriftsleiarar frå ulike bransjar og landsdelar. Gjennom jobben som r­edaktør i bladet FIRMA, opplevde Folven at mange lesarar var sterkt misnøgde med næringspolitikken som vart ført. Dei ville ha vekk den urettvise delingsmodellen. Den kampen vann vi. Delingsmodellen vart fjerna for aksjeselskap i samband med skatte­reformen i 2006.

20 års arbeid Næringspolitikk er den viktigaste oppgåva vår. Gjennom arbeid i 20 år har vi gjort ein skilnad for små­ bedriftene. Åleine eller saman med andre, har vi fått gjennomslag for ei rekkje endringar; mellom andre: Total­fjerning av investeringsavgifta i 2002, pådrivar for forenkling av reglar og rapportering gjennom Altinn, redusering av momsrapport­ ering frå seks til ein gong i året for

bedrifter med omsetnad under ein million kroner og vi er sentrale i kampen mot fakturasvindel og kataloghaiar. Les om fleire sigrar på heimesida vår.

Tid for ettertanke Når historia til Bedriftsforbundet skal forteljast fortener det første æresmedlemet i organisasjonen plass. Men Folven er meir oppteken av å sjå framover.

– Eit jubileum er tid for ettertanke.

Ikkje berre over fortida, men også over framtida. Norge har levd og vil måtte leve med, at eit fleirtal av relativt sorglause lønstakarar og trygda menneske bestemmer politikken. I dei siste 20 åra har oljeinntekter kamuflert nærings­ politiske feilgrep og gjort dei fleste av oss bortskjemde, både med omsyn til innsats og krav. I løpet av dei neste 20 åra vil samfunnsøkonomien bli dramatisk svekka, seier Folven, som ikkje svartmålar utan å ha forslag til løysingar.

– Bli med i Bedriftsforbundet, Stupid!

– Eg trur difor at utan politisk mot­ kraft vil arbeidsvilkåra for små­ bedriftene bli verre. Bedrifter som skal leve av verdiane dei sjølv skaper er kjenslevare for konkurranse­ vridande reglar og krav. Norsk næringsliv har lenge tapt i høve land med lågt lønsnivå og liberal arbeids­ miljølov. Og dei kan ikkje konkurrere med det offentlege i rause omsorgs­ ytingar. Den einaste mulegheiten småbedriftene har for å møte aukande konkurranse frå utlandet, krava frå velferdsstaten og ikkjekonkurranseutsett arbeidsliv, er ved å organisere seg og kjempe saman, seier han og legg lurt til: – Eg føreslår at medlemane får ei symbolsk klubbe som jubileums­gåve; med inskripsjonen: Bli medlem i Bedriftsforbundet, Stupid! Æresmedlemet deler sterke mein­ ingar og nye tankar på debattsida til Dagsavisen; www.nyemeninger.no DIN BEDRIFT 4 | 2012

9

Tema | jubileum

Stayer-prisen til Roma Mineralvannfabrikk

Mye oppmerksomhet er rettet mot gründere og nyeta­ bleringer. Med Stayer-prisen vil Bedriftsforbundet rette lyset mot de som har stått på for å holde liv i bedrifter – generasjon etter generasjon.

Tekst: frilansjournalist Oddrun Midtbø | oddrun@oddrun.com Foto: Morten Brakestad

10

DIN BEDRIFT 4 | 2012

– Stayer-prisen 2012 tildeles en be­ drift som med sitt engasjement, sin kreativitet, stå-på-vilje og stayerevne, gjør det bra i et tøft marked med mektige konkurrenter. En liten familiebedrift med hjerte for faget sitt, sa næringsminister Trond Giske da han overrakte prisen under 20 årsjubileet til Bedriftsforbundet. Den første vinneren av prisen ble den 92 år gamle brusfabrikken i Lillestrøm; Roma Mineralvannfabrikk.

Tenker på fortidens gründere – Det var utrolig overraskende og hyggelig å få en slik pris. For meg som fjerde generasjon er det også litt rart å ta imot en pris for oldefar, morfar, mor og onkel, som alle har bygget opp bedriften, sier markeds­ sjef Katrine Bergersen Klemp.

Kriterier for prisen Kriterier for Stayer-prisen er blant annet at bedriften har holdt seg i privat eie gjennom minimum tre generasjoner. – Det legges også vekt på at det er utvist utholdenhet og nøysomhet i driften, samt langsiktig­ het, sier styreleder Bjørn Gudmund Larsen i Bedriftsforbundet.

Oppskriften på suksess Brusfabrikken er liten, og godt drevet.

Omsetningen har gått litt opp og ned i årenes løp, men de siste fire årene har den økt. I fjor passerte den 30

millioner kroner, en økning med nesten fire millioner kroner sammen­ lignet med 2010. Roma Mineralvann­ fabrikk har funnet sin nisje som lokal­ produsent i brusmarkedet, og som leverandør av flasker med egne etiketter for bedrifter eller arrangement.

– Våre nisjer er brus i kassevis til lag og foreninger, lokale favoritter med lange tradisjoner på Romerike, brus med egne etiketter og leietapping for andre store aktører, forteller markeds­­sjefen som er flink til å bruke sjansene til å reklamere for bedriften.

De er synlige i lokalsamfunnet ved å delta på forskjellige arrangementer, og inviterer kunder til å bestille skreddersydde produkter gjennom den delikate og informative hjemmesiden med det enkle navnet: www.roma.no

Styrke i å være liten – Vår styrke er at vi er små nok til å være veldig fleksible. De som jobber her har vært hos oss lenge, derfor er kompetansen på huset høy, sier markedssjefen.

Før fabrikken fyller 100 år i 2020 skal det investeres i nytt produksjons­ utstyr. Coca–Colas overgang til en­ gangsflasker i stedet for gjenbruks­ flasker får konsekvenser også for lille Roma. – Endringen medfører at hele transport- og distribusjonssystemet forandres, noe vi også må tilpasse oss. Vi må også bytte flaskesystem, og dermed investere. Men den ut­ fordringen tar vi, smiler den ferske prisvinneren. Slik skal en ekte Stayer lyde!

De to andre bedriftene som kom til finalen var Hotell Walaker i Sogn og Fjordane og L. Evensen Eftf AS, klesbutikk i Sarpsborg.

DIN BEDRIFT 4 | 2012

11

Forbundslederen:

Kjære medlem: La oss drømme litt inn i fremtiden!

Det var delingsmodellen som førte til at Bedriftsforbundet ble startet.

forbundet skal jobbe med: Bedre ­arbeidsvilkår for små­bedriftene.

arbeidet seg få være i fred, så lenge den er til bedriftens beste.

Mange gode saker har blitt fremmet gjennom Bedriftsforbundet og vi har vunnet flere gode saker.

Forandring er det samme som utvikling, skjer det ingen forandring så skjer det heller ingen utvikling.

På tilstelningen 24. oktober snakket vår gründer Reiel Folven om stammeorganisering, med henblikk på ­Bedrifts­­forbundet. Han mente at den stammen som er villig til å ofre seg for fellesskapet til slutt vil seire.

Gjennom disse 20 årene har en rekke tillitsvalgte stått på og gjort en for­ midabel innsats. Det er i dag også en rekke tillitsvalgte som står på og gjør sitt beste for at Bedriftsforbundet skal vokse.

Derfor henger nok skolesystemet en del etter. Bare innen praktiske fag ser vi en dalende innsats i skolesystemet.

Krav til sikrere maskiner gjør at mange institusjoner ikke har nok midler til å skifte ut maskinparken sin. Dette rammer de som gjerne vil utdanne seg innen yrkesfag. Det er en relativ stor gruppe vi snakker om, som vi må ta på alvor.

Vi ser en tydelig endring i bedriftsmarkedet og det er i stor grad kjedetilknytning som er på fremmarsj. D ­ ette gjør til at vi får færre små og mellomstore bedrifter som ikke er kjedetilknyttet.

Bedriftsforbundet har lagt merke til dette og vi søker å nå disse medlemmene gjennom kollektive avtaler.

Det har vært mange ansatte gjennom disse årene som har ytt sitt aller beste­ for Bedriftsforbundet. I dag gjør syv ansatte i Oslo og to i Trondheim en betydelig innsats hver dag. Uten en god administrasjon ville vi ikke fått til særlig mye.

La oss bare være enige om en ting Bedrifts-

12

DIN BEDRIFT 4 | 2012

Hvor er Bedriftsforbundet om 20 år?

La oss drømme litt! Vi er en organisasjon med 20.000 medlemmer og kontorer i alle regioner! Mulig? Ja det er det, men da må vi La oss bare være enige om alle sammen gjøre en betydelig innen ting Bedriftsforbundet skal sats, noe jeg har jobbe med: Bedre arbeids- stor tro på at vil skje.

Vi ser i økende grad at flere unge ­under 20 år blir uføretrygdet, noe vilkår for småbedriftene ­Bedrifts­­forbundet er bekymret for. Vi må Gründerbedrifter er gjøre noe med skole­systemet og få noe Norge kan bli b ­ edre på, men hvem ­flere læring­plasser. Gjerne få flere har risikokapi­talen? De som begynner ­ungdommer ut i praktiske fag mens de på den veien ser snart at det blir en ennå er i skolen, slik at overgangen til smal sti som ender opp i klatring melarbeidslivet og praktisk opplæring blir lom løse ­steiner og såpeglatt underlag. bedre. Vi vet det finnes gode ­skoler Da er veien ned kort! Vi må få bedre noen steder i landet, men den kunn­vilkår for våre gründere og dette bør være en opp­gave for Bedriftsforbundet. skap som de besitter burde ­komme ­flere skoler til gode.

Jeg har stor tro på at Bedriftsfor­ bundet vi bestå i mange år, det er bare Bedriftsforbundet vil se nærmere på å fronte de gode sakene som b ­ etyr noe hva som kan gjøres og lytte til våre for den enkelte, så får vi flere medlemmedlemsbedrifter. mer og flere saker å j­obbe med.

Vi skal stå på og gjøre hverdagen ­bedre for SMB-bedrifter. Skatt på Jeg ønsker hver og en god fremtid! ­arbeidende kapital og formueskatt er noe vi ønsker bort. Vi gir oss ikke før den er fjernet. Da hjelper det lite å ­”melke” småbedriftene slik at de ikke har noen reserver å ta av. La derfor Bjørn G. Larsen ­kapitalen som disse bedrifter har oppForbundsleder

Takk til vüre samarbeidspartnere og andre aktører som stilte pü Bedriftsforbundets dag!

Næringsliv i nordisk perspektiv Konserthuset Harpa som vart bygd trass i finanskrise.

Norge har fem millionar innbyggjarar. Norden har 25 millionar. Det kan vere smart for deg og bedrifta di om du løfter blikket ut i Norden.

Tekst og foto: frilansjournalist Oddrun Midtbø | oddrun@oddrun.com

Mykje tyder på at det nordiske perspektivet opplever ein renessanse.

Krisa i EU, presset på velferds­ modellen og den globale interessa for den arktiske regionen er nokre av faktorane som fører dei nordiske landa saman.

13. september var representantar frå dei ulike nordiske landa samla til eit seminar i Helsinki for å diskutere korleis dei saman kan styrke nordisk næringsliv.

Nordisk perspektiv I følgje Nordic Growth Entrepreneur­ ship Review 2012 er det Danmark og Norge som får flest nyetableringar, og

14

DIN BEDRIFT 4 | 2012

som ligg over gjennomsnittet til OECD. Dei fleste bedriftene er i serviceindustrien eller kunnskaps­ intensive bransjar.

Utfordringa til unge bedrifter er å vekse seg store. Finland utkonkur­ rerer dei andre nordiske landa på det området. Der når om lag halvparten av Gazelle-bedriftene over 50 tilsette, rundt 25% vaks til over 100 tilsette i tre-årsperioden mellom 2006–2009.

Definisjonen på ei Gazelle-bedrift er etableringar som er yngre enn to år når vekstperioden startar, har minst 10 tilsette og har auka talet på tilsette med 20%.

Tøffe tider i Island Finanskrisa traff først og kanskje sterkast, Island.

– Island var så full av seg sjølv. Vi trudde vi var spesielle, det var ein slags kollektiv galskap, seier politisk kommentator Egill Helgason.

– Fleire islendingar snakkar om ”the new North” som eit alternativ til EU. Det er eit samarbeid mellom Grøland, Island og Nordkalotten. Komande vinter vil bli moro for oss som jobber med politisk og økonomisk jour­ nalistikk, slår han fast.

Søsterorganisasjonene til Bedriftsforbundet i Norden Sverige: Företagarna Kvart år blir det etablert 70.000 nye bedrifter. Organisasjonen har 75 000 medlemar og 260 lokal­ foreningar som utgjer eit breitt nettverk. www.foretagarna.se Finland: Yrittjat 115.000 medlemsbedrifter (ca 3000 svenskregistrerte)

Danmark: Håndverksrådet ­etablert 1879 20.000 SMB, som tilsvarar 80 % av dansk næringsliv. www.hvr.dk Island: Samtök atvinnulífsins, etablert 1999 2000 bedrifter, sterk røyst i islandsk næringsliv. www.sa.is

På veg opp att

Renter og skattar tynger

– Om vi ikkje hadde hatt galgenhumor, hadde vi teke livet av oss på 1700-­ talet, seier forfattar Einar Már Gudmundsson som kjenner den islandske folkesjela godt. Med 320.000 innbyggjarar vart mange råka av krisa; men islendingane sturer ikkje lenge. Mange mista jobbane; det er nok av sterke historier å velje mellom, men no er botn nådd, folket og landet er på veg opp att.

– Eg opna butikken i den vanskeleg­ aste tida som nokon gong har råka Island. Islendingane er stae og opti­ mistiske, seier ho. – Oppskrifta er å vere tålmodig og jobbe hardt.

Sommaren 2011 var fin, vinteren tøff.

Eg har det litt lettare som har unngått å ta opp lån. Rentene og skattane i landet gjer det slett ikkje enkelt for næringslivet. Island har ingen organi­ sasjon som arbeider for å betre vil­ kåra til oss bittesmå bedrifter, seier ho. Ho har hatt arbeidsdagar på 10–14 timar – kvar dag i perioden ho bygde opp galleriet.

– Kampviljen ligg i genene våre – Turistane er redninga for Island.

85% av inntekta mi kjem gjennom turisme, seier gullsmed Sædís Bauer Haldorsdóttir, som har galleri ved The Old Harbour i Reykjavik. Sædís tok gullsmedutdanning i USA. Saman med 9 andre kvinner etablerte ho eit handverkskooperativ då ho kom attende til Island i 2009.

Til stanken av ròten fisk – Finanskrisa tvang oss til å leggje ned, men eg har alltid drøymt om å drive mi eiga bedrift. Då det vart lyst ut lokale til leige i det gamle kai­ området var eg ein av 80 som søkte.

Berre seks bedrifter slapp gjennom nålauga. Husa var i skikkeleg dårleg stand, og gjennomsyra av stank av ròten fisk. Vi jobba dag og natt i tre månader for å renovere husa. 5. juni 2010 opna eg galleriet, som gir arbeids­plass til to, i tillegg til utstil­ lingsplass for mange lokale kunstnarar.

Nordic innovation, Oslo Arbeider for økonomisk vekst i Norden gjennom internasjonalt samarbeid.

Skal bygge kontakter, rive ned barrierer og stimulere til innovasjon, står det så fint på h­eimesida. For å klare dette må dei arbeide tett med nordisk næringsliv; med andre ord: alle dei småbedriftene som utgjer størsteparten av det nordiske næringsliv. 25 tilsette. www.nordicinnovation.org

Global arbeidsplass I oktober flytta ho og mannen til Texas. Ho produserer smykke og har dagleg Skype-kontakt med dei tilsette som driv galleriet på den andre sida av Atlanterhavet. I dei mest hektiske turistmånadane, juni–august, reiser ho attende til heimlandet for å jobbe i galleriet. www.saedis.com Islendingane jobber nest mest i verda I ein rapport som konsulentbyrået McKinsey nyleg har gitt ut, syner dei til at islendingane jobber nest mest i verda; 33 prosent meir enn nord­ menn. Berre sørkoreanarar jobbar meir enn islendingane.

Konsulentbyrået tilrår islendingane å minske handelsbarrierane mot ut­ landet og utanlandske selskap.

DIN BEDRIFT 4 | 2012

15

Bedre forretningsmuligheter mellom Sverige og Norge Et svensk/norsk prosjekt skal kartlegge aktuelle grensehindre for næringslivet i de to landene. På sikt skal prosjektet bidra til styrke forretningsmuligheter over grensen.

Nå søker prosjektet kontakt med foretak som opplever problemer knyttet til grenseregional virksomhet eller har behov for informasjon om temaet.

Bak prosjektet står Grensekomiteen Østfold-Bohuslän-Dalsland og Østfold fylkeskommune.

Tekst: koordinator i Grensekomiteen Lars Brække | granskommitten.no@gmail.com

Prosjektleder Annika Daisly og leder av tema­gruppen for nærings­livet Anna Ellmarker.

16

Prosjektets målsetting er å arbeide for redusere så mange grensehindre som mulig, og samtidig kartlegge ­mulighetene for å etablere en informasjonstjeneste med fokus på nærings­livsspørsmål. Prosjektet skal også arbeide for at politikere på ulike nivåer blir tilført informasjon om potensialet for tilvekst dersom grensehindre av ulike slag kan minimaliseres.

Eksempel på målsettinger er: – kartlegge og fjerne/redusere grensehindre, primært for næringsvirksomhet mellom Sverige og Norge – kartlegge bransje- og råd­giv­ nings­organisasjoner som arbeider på tvers av den svensk/norske grensen

DIN BEDRIFT 4 | 2012

– arrangere opplæring, seminarer og møteplasser for næringslivet – styrke samarbeidet mellom informasjonstjenestene i Norden – utrede behovet av en informa­ sjonstjeneste med fokus på næringslivet I dag eksisterer det og kommer stadig nye grensehindre mellom Sverige og Norge. Dette påvirker foretakenes oppstart, gjennomføring eller ut­ vikling av forretningssamarbeid.

Grensen mellom Sverige og Norge er ikke bare nasjonal grense, men også grensen mellom foretak innen EU og i EØS-området. Problemstillingene berører på mange måter derfor arbeidspendling, eksport/import,

service og detaljhandel, og kan derfor bidra til å begrense en naturlig integrasjon.

Et velfungerende næringsliv er en forutsetning for å dra nytte av grenseregionenes potensial. Nærings­ livet i grenseregionen kan skape inte­ grasjon, tilvekst og økt sysselsetting.

Derfor har prosjektet startet opp i nært samarbeid med Bedriftsfor­ bundet, Företagarna i Sverige, tollmyndigheter i Sverige og Norge, speditører, grenseregioner og kommuner, Grensetjänsten, Nordic Innovation, Interreg-Sverige/Norge m.fl. Prosjektet pågår fram til sommeren 2014.

Fire ulike temagrupper skal se nærmere på aktuelle problem­ stillinger som berører foretakene og arbeidstakere. I tillegg skal prosjektet kartlegge spørsmål og behov for informasjon knyttet til temaene toll/ skatt, arbeidspendling og samarbeid/ informasjon.

Samarbeidet med Bedriftsforbundet Grensetjänsten har gjennom mange år arbeidet med å utvikle informa­ sjons­tjeneste og utredningsarbeid, primært for arbeidspendlere og foretak i rollen som arbeidsgivere.

De er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med å utrede forutsetninger for en liknende informasjonstjeneste for næringslivet.

Prosjektleder Annika Daisley og leder av temagruppen for næringslivet Anna Ellmarker understreker at Bedriftsforbundet er en viktig samarbeidspartner for grensehinder­ prosjektet. På vegne av forbundet har Tove Hassel deltatt ved oppstarten av prosjektet, mens Ragnar R. Halvorsen fra Østfold nå er Bedriftsforbundets representant.

Etter invitasjon fra adm.direktør Lars Erik Sletner deltok Anna Ellmarker i Bedriftsforbundets jubileumsarrangement i Saga kino 26. oktober.

Her orienterte hun ved flere anled­ ninger forbundets medlemmer og øvrige samarbeidspartnere om prosjektet, og fikk samtidig konkrete innspill om aktuelle grensehindre.

I tillegg fikk hun også anledning til kort å orientere Erna Solberg om prosjektets målsetting.

Spørreundersøkelse: Prosjektet Grensehinder for ­næringslivet har sammen med næringslivsorganisasjonen Företagarna gjennomført en spørreundersøkelse om internasjonal forretningsvirksomhet med fokus på Norge. Formålet med under­ søkelsen var å identifisere ­handelshindre mellom Sverige og Norge.

– Av Företagarnas ca. 8.000 medlemmer i Västra Götaland svarte 720 foretak på spørreundersøkelsen.

– 68 % av foretakene opplever at toll og moms er det største handelshinderet.

– 41 % av foretakene opplever at regelverk og standarder er det nest største handelshinderet.

– 23 % av foretakene opplever at mangel på informasjon er det tredje største handels­ hinderet.

DIN BEDRIFT 4 | 2012

17

Nye skatteregler for omdanning av NUF til AS Reduserte krav til aksjekapital i aksjeselskaper og mulighet for unnlatt revisjon i mindre aksje­selskaper, har gjort det mer aktuelt å videreføre virksomhet i Norge gjennom utenlandske­selskap (NUF) som norsk aksjeselskap ved omdanning.

Etter dagens skatteregler vil en slik omdanning utløse realisasjonsbeskatning.

I statsbudsjettet for 2013 er det foreslått en oppmykning av disse reglene.

Det kan gjøre omdanning til norsk aksjeselskap mer aktuelt.

Tekst: Advokat Bård Erlend Hansen | Arntzen de Besche Advokatfirma AS | Bard.Erlend.Hansen@arntzendebesche.no

Et stort antall næringsdrivende i Norge driver virksomhet gjennom utenlandsk selskap – såkalt Norsk Avdeling av Utenlandsk Foretak (NUF). Bakgrunnen for dette har blant annet vært lempelige krav i andre land til minste aksjekapital og til revisjon av selskapets regnskaper.

Reglene som gjelder for norske aksjeselskaper er fortsatt kompliserte, men de to siste årene har vi sett regelendringer som tar sikte på å gjøre det lettere å drive virksomhet gjennom norsk aksjeselskap: Fra 1. mai 2011 kan mindre selskaper velge å beslutte at selskapets regnskaper ikke skal revideres etter revisorloven. Kravet til minste aksjekapital i aksjeselskaper er dessuten redusert fra kr 100 000 til kr 30 000 fra 2012.

Banker og forretningsforbindelser vil ofte foretrekke aksjeselskapsformen og det kan også være administrativt krevende å forholde seg til to lands regelverk. Med endringene nevnt over er det derfor flere som bør vurdere å omdanne NUF’et til norsk aksjeselskap.

18

DIN BEDRIFT 4 | 2012

Etter dagens skatteregler regnes omdanning fra NUF til AS som skatte­ messig realisasjon, ikke bare av eien­ delene i virksomheten, men også av aksjene i det utenlandske selskapet.

Skatteplikten gjør det mindre aktuelt med slik omdanning. Riktignok gir dagens regler om fusjon over lande­ grensene muligheter for skattefri over­føring gjennom innfusjonering i norsk selskap, men dette er kompli­ sert og innebærer at man må for­ holde seg til flere lands selskapslov­ givning.

Nå er det likevel lys i sikte for den som ønsker å omdanne sitt uten­ landske selskap til aksjeselskap: Med virkning fra 8. oktober 2012 foreslår Finansdepartementet å utvide dagens regler om skattefri omdanning til også å omfatte omdanning av NUF (med alminnelig skatteplikt til Norge) til aksjeselskap. Det innebærer også at man kan omdanne NUF til aksje­ selskap uten at selve omdanningen utløser beskatning på aksjonær- og selskapsnivå.

Det er foreslått at omdanningen skal reguleres av den såkalte omdannings­ forskriften, som også gjelder blant annet for omdanning av enkelt­ person­foretak til aksjeselskap. Et sentralt vilkår for skattefri omdanning etter dette regelsettet er at omdann­

ingen må gjennomføres med skatte­ messig kontinuitet på eiernivå og på selskapsnivå. Det innebærer at inn­ gangsverdier og skatteposisjoner på eiendelene i NUF må videreføres i aksjeselskapet, og det innebærer at eieren må videreføre sine skatte­ posisjoner på eierandelene i aksje­ selskapet. Det er verd å merke seg at også generelle skatteposisjoner som fremførbart underskudd kan videre­ føres i aksjeselskapet.

Kravet til skattemessig kontinuitet innebærer at det ikke gis endelig skattefrihet ved omdanningen, men at det skjer en utsettelse med be­ skatningen til det skjer en senere skatteutløsende begivenhet (salg eller annen realisasjon) av aksje­ selskapets eiendeler eller av aksjene i selskapet.

Som nevnt skal det komme nærmere regler om omdanningen i forskrift. På bakgrunn av uttalelser i forarbeidene antar vi at omdanningen rent teknisk må gjennomføres ved stiftelse av et aksjeselskap etter aksjelovens bestem­melser, at det utenlandske foretaket avvikles, og at virksomheten i det utenlandske foretaket skytes inn som egenkapital i selskapet gjennom reglene om tingsinnskudd, mot at eieren får aksjer i det nye aksje­ selskapet.

Gjennomføring av EUs vikarbyrådirektiv Fra 1. januar 2013 gjelder nye regler for innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak (Arbeidsmiljøloven § 14-12c og ferieloven § 11 nr. 6 overskrift og andre punktum, trer først i kraft 1. juli 2013.)

Tekst: advokat Eirik Kollerøy, ek@bedriftsforbundet.no og advokat Nils Lie, Arntzen de Besche Advokatfirma AS, nils.lie@adeb.no

Arbeidsmiljøloven får fra nyttår nye bestemmelser som blant annet regulerer lønns- og arbeidsvilkårene for innleide arbeidstakere fra bemannings­ foretak (f.eks. Manpower, Adecco osv) .

Det innføres krav om likebehandling av innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak med innleiers ansatte.

Like­behandlingen gjelder ulike sider ved arbeidstiden, pauser/hvile­ perioder, ferie og fridager, samt lønn og utgiftsdekning. Pensjonsordninger ­holdes utenfor likebehandlings­ prinsippet. Vikarbyrådirektivet gjelder ikke direkte midlertidige ansettelser, konsulentoppdrag (selvstendige oppdragstakere), innleie fra virksomheter som ikke har til formål å drive utleie og ­entrepriseforhold.)

De nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven regulerer ikke selve kontrakten mellom vikarbyrå og innleier. Det er sentralt at denne kontrakten inne­ holder de sentrale elementer som skal til for å sikre tydelige ansvarsforhold mellom kontraktspartene. Innleid ­arbeidstaker skal på de nærmere bestemte områdene i inn­leieperioden, minst sikres de vilkår som ville gjelde ved ansettelse hos innleier. I forhold til f.eks. lønn kreves det at vikarbyrået foretar en konkret lønnsvurdering og lønnsplassering basert på den informasjon som mottas av innleier.

Reglene vil også gjelde ved innleie til enmannsbedrifter (i skrivende stund er det ute på høring et forslag til ­forskrift som regulerer dette ).

Reglene om likebehandling vil også omfatte utsendte arbeidstakere som er utleid fra bemanningsforetak i ­andre land. Det innebærer at et utenlandsk vikarbyrå som sender vikarer til

Norge vil måtte være forpliktet til å overholde likebehandlingsprinsippet.

de aktuelle ­vilkårene som det bes om innsyn i.

Innleide skal ha tilgang til felles goder og tjenester hos innleier.

Bemanningsforetak, innleier og ­tillitsvalgte skal i utgangspunktet ha taushetsplikt om opplysningene som mottas, og det foreslås begrensninger på hva opplysningene kan brukes til.

I forskrift som nå er ute på høring fremkommer det at taushetsplikten skal være streng, og at «opplysning­ ene kun kan benyttes til å sike eller ­undersøke overholdelse av kravet om likebehandling...» Det foreslås videre at forsettelig eller uaktsom over­ tredelse av taushetsplikten kan ­straffes med bøter.

Med felles goder og tjenester menes­ for eksempel kantine og transport ­besørget av virksomheten og bedriftsbarnehage. Unntak kan gjøres dersom objektive grunner tilsier det.

Innleievirksomheten får tilsvarende plikt til å informere innleide arbeids­ takere om ledige stillinger, som virksomheten har overfor sine ansatte.

Nye regler i arbeidsmiljøloven innfører en rekke tiltak for å sikre at r­ eglene om likebehandling etterleves. Innleie­ virksomheten får plikt til å gi nød­ vendige opplysninger til bemanningsforetaket, slik at denne kan oppfylle kravet om likebehandling overfor ­arbeidstaker. Opplysningsplikten vil i enkelte tilfeller kunne være omfatt­en­ de. I forskrift som nå er ute på ­høring er det foreslått en 14-dagers frist til å gi relevante opplysninger. Opplysningsplikten inntrer også s­ enere ­dersom det foretas endringer av ­betydning.

Bemanningsforetaket må gi nødvendige opplysninger til arbeidstaker når denne ber om det, slik at arbeidstaker gis grunnlag for å vurdere om kravet til likebehandling er oppfylt.

Bemanningsforetak må opplyse overfor innleievirksomheter som ber om det, hvilke vilkår innleid arbeids­taker faktisk er gitt på de områder som er omfattet av likebehandlingsprinsippet.

Dette er særlig aktuelt dersom de tillitsvalgte hos innleier velger å benytte en foreslått innsynsrett i den innleides lønns- og arbeidsvilkår som er omfattet av kravene til likebehandling. Innsynsretten skal gjøres gjeldende overfor innleievirksomheten, som skal dokumentere overfor de tillitsvalgte

Innleier blir solidarisk ansvarlig (trer ikraft 1. juli 2013) med bemannings­ foretaket for innleid arbeids­takers lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om like­ behand­ling. Det gjøres samtidig ­enkelte til­pasninger i ferie­loven i sammen­heng med solidar­ansvar for inn­leier. Solidar­ansvaret vil derimot ikke gjelde dersom det er åpnet ­konkurs i bemannings­foretaket.

Det klargjøres i arbeidsmiljøloven at innleier i tillegg til bemannings­fore­ taket, har ansvar for den inn­leides ­arbeidstid i den perioden vedkom­ mende er i arbeid hos innleier.

Innleievirksomheten får plikt til å ­drøfte bruken av innleid arbeidskraft tilsvarende det som i dag gjelder ved midlertidig ansettelse. Drøftings­ plikten ved innleie skal også omfatte praktiseringen av kravet til likebehandling. I tilknytning til dette får ­Arbeidstilsynet myndighet til å ­kontrollere at drøfting faktisk ­gjennomføres.

Lovlig fravær vil ikke komme til fradrag ved beregning av ansettelsestid etter den såkalte ”fireårsregelen” for innleid arbeidstaker, tilsvarende som ved midlertidig ansettelse.

DIN BEDRIFT 4 | 2012

19

Fra Lovdata: II

I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie ­gjøres følgende endringer: § 11 nr. 6 overskrift og nytt andre punktum skal lyde: (6) (Utbetaling fra solidaransvarlig ­etter allmenngjøringsloven, ­arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven) Det samme gjelder der solidar­ ansvarlig innleier utbetaler arbeidsvederlag til innleid arbeidstaker i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-12 c og tjenestemannsloven § 3D.

III

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeids­ miljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: § 2-2 første ledd bokstav b og ny ­bokstav c skal lyde: b) samarbeide med andre arbeids­ givere for å sikre et fullt fors­varlig ­arbeidsmiljø, c) sørge for at innleid arbeids­takers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. § 14-1 nytt andre punktum skal lyde: Innleid arbeidstaker skal infor­meres på tilsvarende måte. § 14-12 overskriften skal lyde: § 14-12. Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie ­(bemanningsforetak) § 14-12 nytt tredje ledd skal lyde: Arbeidsgiver skal minst én gang pr. år drøfte bruken av innleid arbeidskraft etter første og andre ledd, herunder praktiseringen av kravet om ­likebehandling, med de tillitsvalgte. § 14-12 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde: Ved innleie etter denne paragraf ­gjelder reglene i § 14-9 femte ledd ­andre og tredje punktum tilsvarende. § 14-12 nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Ny § 14-12 a skal lyde: § 14-12a. Likebehandling av lønnsog arbeidsvilkår ved utleie fra ­bemanningsforetak (1) Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid, når det gjelder:

20

DIN BEDRIFT 4 | 2012

a) arbeidstidens lengde og p ­ lassering, b) overtidsarbeid, c) varighet og plassering av p ­ auser og hvileperioder, d) nattarbeid, e) feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager, og f) lønn og utgiftsdekning.

(2) Arbeidstaker som blir leid ut, skal ha samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som virksom­ hetens egne arbeidstakere, med mindre objektive grunner tilsier noe annet.

(3) Departementet kan i forskrift bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelsene om likebehandling kan fravikes ved tariffavtale. Den ­generelle beskyttelse av arbeids­ takerne må i alle tilfelle respekteres.

Ny § 14-12 b skal lyde: § 14-12b. Opplysningsplikt og ­innsynsrett ved leie av arbeidstaker fra bemanningsforetak (1) Ved leie av arbeidstaker skal innleier gi bemanningsforetaket de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsforetaket skal kunne ­ivareta kravet om likebehandling i § 14-12 a.

(2) Bemanningsforetaket skal, når ­arbeidstaker ber om det, gi de opp­ lysninger som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om likebehandling i § 14-12 a.

(3) Bemanningsforetaket skal, når innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt med arbeidstaker som leies ut til innleier.

(4) Innleier skal, når tillitsvalgte hos innleier ber om det, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom innleid arbeidstaker og dennes arbeidsgiver.

(5) Plikten til å gi opplysninger etter tredje og fjerde ledd gjelder bare vilkår som nevnt i § 14-12 a første ledd.

Bemanningsforetak, innleier og tillitsvalgte som mottar opplysninger i medhold av bestemmelsen her, har taushetsplikt om opplysningene. ­Opplysningene kan bare benyttes til å ­sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling i § 14-12 a eller til å oppfylle plikter etter ­bestemmelsen her.

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innsynsrett, opplysningsplikt og taushetsplikt etter denne paragraf, samt om taushetsplikt for innleide arbeidstakere. ­Departementet kan i forskrift også gi regler om eventuell bruk av rådgivere og taushetsplikt for disse.

Ny § 14-12 c skal lyde: § 14-12c. Solidaransvar for innleier (1) Virksomheter som leier inn arbeids­ taker etter § 14-12, hefter på samme måte som en selvskyldnerkausjonist for utbetaling av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling i § 14-12 a.

Ved solidaransvar etter første punktum hefter solidaransvarlig også for feriepenger opptjent i tilknytning til kravet.

(2) Arbeidstaker må fremme skriftlig krav overfor innleievirksomheten ­senest innen tre måneder etter ­kravets forfallsdato. Solidaransvarlig skal betale kravet innen tre uker etter at kravet er kommet frem.

(3) Solidaransvarlig kan nekte å dekke kravet dersom arbeidstakeren visste at forutsetningen for arbeidsopp­ draget var at lønn mv. helt eller delvis skal dekkes av den solidaransvarlige.

(4) Solidaransvaret gjelder ikke når det er åpnet konkurs i bemannings­ foretaket. § 18-6 første ledd første punktum skal lyde: Arbeidstilsynet gir de pålegg og ­treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestemmelsene i og i medhold av ­kapittel 2 til kapittel 11 samt §§ 14-5 til 14-8, 14-9 første ledd tredje punktum, 14-12 tredje ledd, 15-2 og 15-15.

IV

Loven trer i kraft fra den tid K ­ ongen bestemmer.1 Endringen i arbeidsmiljøloven § 14-12 tredje ledd gjelder for fravær som finner sted etter bestemmelsens ikrafttredelse, også i tilfeller hvor ­ansettelsesforholdet ble etablert før ikrafttredelsen.

1 Iflg. res. 22 juni 2012 nr. 607 trer ­loven ikr. 1 jan 2013 med unntak av tjenestemannsloven § 3D, arbeids­ miljøloven § 14-12c og ferieloven § 11 nr. 6 overskrift og andre punktum, som trer i kraft 1. juli 2013.

Rød-grått statsbudsjett

Det var ikke mange overraskelser som ble dratt ut av hatten til Finansministeren Sigbjørn Johnsen for 2013.

Forsiktigheten til regjeringen står ikke alltid i stil med deres sammensetting eller politisk budskap. For små og mellomstore bedrifter er statsbudsjettet for 2013 positivt på enkelte områder, men fortsatt for lite ambisiøst og næringsvennlig for norske bedrifter.

Tekst: Næringspolitisk rådgiver Andreas Strandskog | strandskog@bedriftsforbundet.no

Førsømming av forenkling

Mest skuffende er at det ikke ble foreslått noen nye forenklingsforslag.

Næringsministeren, Trond Giske, har tidligere gått ut med en knallsterk ambisjon å kutte de administrative kostnadene knyttet til rapportering med 10 milliarder innen 2015. Et forslag som i sin tid skapte stående app­ laus i kontorene hos Bedriftsforbundet. Det skal derimot holde hardt å nå denne målsetningen med dagens tempo på forenklingsarbeidet. ­Redusert aksjekapital og kravet om revisor­plikten har bidratt til å redusere kostnadene med cirka 3 milliarder.

Det er ikke en overdrivelse å si at det er et lite stykke igjen til 10 milliarder.

For de aller minste bedriftene, som ikke har ansatte til å fylle ut skjemaer og hvor daglig leder må sitte med denne jobben, ville en forenkling i skjemaveldet vært blant de viktigste tiltakene. Det som derimot er positivt er at det foreslås 100 millioner til Altinn og elektronisk dialog med ­næringslivet (EDAG). Vi merker oss også at det settes av 5 millioner til oppfølging av regjeringens SMB-­ strategi, noe som må sies å være ­fornuftig. Selv om det kanskje hadde vært mer fornuftig å bruke denne summen på en oppfølgingsplan for forenklingsarbeidet.

Blandede følelser om forslaget til ny formuesskatt

Regjeringen foreslo i budsjettet å øke bunnfradraget i formueskatten fra 750 000 kroner til 870 000 kroner.

For små og mellomstore bedrifter var dette antageligvis det viktigste for­ slaget i statsbudsjettet for 2013. Fra neste år er det mange som slipper formueskatten som en konsekvens av dette.

For å finansiere økningen av bunnfradraget, foreslo regjeringen å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formueskatten fra 40 til 50 prosent. For våre medlemmer vil en økning av formueskatten på næringseiendom være negativt.

­ esielt nå som kommunenes skal p ­finansiere samhandlingsreformen og stadig flere kommuner vil ta ut eiendomsskatt på næringsbygg. I Bedriftsforbundet er vi svært positive til ­økningen av bunnfradraget i formue­ skatten, men det er en ekkel bismak ved at ligningsverdien for næringsbygg settes opp. Vi synes godt at ­regjeringen kunne spart seg for dette, eller økt bunnfradraget enda mer som en konsekvens av å sette opp ­ligningsverdien.

Forventninger for 2013

Alt i alt er ikke dette et krisebudsjett for små og mellomstore bedrifter. ­Bedriftsforbundet og alle interesse­ organisasjoner er selvfølgelig opptatt av styrkning til av sin sektor, og den fikk vi til dels gjennom formueskatten og økt satsning på elektroniske tjenester gjennom Altinn. Vi forventer derimot flere tiltak utover 2013, ­spesielt at forenklingsarbeidet blir fulgt opp på en fornuftig måte.

Andre viktige forslag for ­statsbudsjettet 2013

Omdanning fra NUF til AS Finansdepartementet foreslår å ut­ vide området for skattefri omdanning til også å gjelde omdanning av selskap med begrenset ansvar stiftet i utlandet (NUF) med skatteplikt som hjemmehørende i Norge, til et nystiftet norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det er en forutsetning at det vesentlige av virksomheten mv. videreføres i det nystiftede selskapet.

Miljø- og bilavgifter

Omregistreringsavgiften blir redusert med 40 prosent reelt for typiske ­næringskjøretøy og med 12 prosent for øvrige kjøretøy. I tråd med Klima­ meldingen blir CO2-avgiften for ­petroleumsvirksomheten økt med 200 kroner per tonn. Omleggingen av engangsavgiften på kjøretøy i miljøvennlig retning videreføres ved at det legges større vekt på CO2- og NOXutslipp og mindre vekt på motor­

effekt. Vrakpanten økes fra 2 000 kroner til 2 500 kroner. De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hoved­sammenslutningene i staten.

Det sikrer at godtgjørelsen blir skatte­ fri ved anvendelse av disse kilometersatsene.

Toll

Regjeringen foreslår å redusere de høyeste tollsatsene på tekstiler, samt å utjevne tollsatsene på flere typer klær. Dagens kronetollsatser blir ­erstattet med prosenttoll ved import av biffer og fileter av storfekjøtt, hele ­eller halve skrotter av lam, samt faste og halvfaste oster. For at utviklingslandene ikke skal komme dårligere ut som følge av endringen blir det ­etablert en ny kvote for storfekjøtt på 500 tonn som er forbeholdt ut­ viklingsland. Regjeringen foreslår også andre forbedringer i tollpreferansene for utviklingsland, blant ­annet ved at flere mellominntektsland får økte tollfordeler på en del landbruksvarer og tollfrihet på klær og tekstiler.

Skatt på arbeid og aksjeinntekt

Satsstrukturen i lønnsbeskatningen og skattesatsen på aksjeinntekter opprettholdes. Personfradraget, ­maksimalt minstefradrag i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst (4 prosent). Satsen for minstefradraget økes fra 38 til 40 prosent.

Andre uendrede beløpsgrenser

Enkelte beløpsgrenser mv. holdes ­nominelt uendret fra 2012 til 2013.

Det gjelder blant annet det særskilte fradraget i arbeidsinntekt, foreldrefradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, nedre grense for betaling av trygdeavgift, innslagspunktene i arveavgiften samt maksimal sparing i BSU. DIN BEDRIFT 4 | 2012

21

Sommerdesignstudentene som ble gründere Jonas Asheim, Ida Eriksdatter Brobakke og Anders Kjøllesdal startet konsulentkontoret Nice Industridesign AS august 2012. Vi merker allerede stor etterspørsel for god design, både blant gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Siden oppstarten har vi jobbet med kunder som Human-Etisk Forbund, St. Olavs Hospital og Preseria i tillegg til at vi underviser ved NTNU. For våren 2013 har vi fått innvilget et stort DesignPilot-prosjekt i regi av Norsk Designråd.

Tekst: kommunikasjonsrådgiver Anne Bergvad | bergvad@bedriftsforbundet.no Foto: Morten Brakestad

Vi har alle bakgrunn fra sivilingeniørstudiet Industriell design ved NTNU, og fikk muligheten til å delta på ­Sommerdesignkontor i 2011. Ida var ­leder for kontoret i Risør sammen med Anders, og Jonas ledet kontoret i Flekkefjord. Erfaringen vi fikk fra sommerdesignkontor ga mersmak og vi så potensialet og behovet for å tilføre norske bedrifter designkompetanse.

Norsk design på kartet Vårt mål er å sette norsk design på kartet og levere over kundens forventning hver gang. Vi vil dessuten sikre høy faglig integritet og kompetanse, slik at å være designer i Nice fortsetter å være vår drømmejobb!

Vår visjon er å skape gode brukeropplevelser. Derfor jobber vi for å ­designe helhetlige, funksjonelle og ­attraktive løsninger som tar hensyn til brukerens behov, uansett om det er fysiske produkter eller digitale grensesnitt.

22

DIN BEDRIFT 4 | 2012

Teknologi-oversettere Vi leverer designtjenester innen produkt-, interaksjon og tjenestedesign og har jobbet med alt fra tunnelborerigg og skipsbro, til emballasje og utforming av apps (applikasjoner for smarttelefoner) og websider.

Vår hovedkompetanse ligger i den praktiske og løsningsorienterte design­­metoden vi anvender i alle ­prosjekter. Vi snakker direkte med brukere for å avdekke reelle brukerbehov, som vi omsetter til håndgripelige produkter og tjenester. Industridesigneren har en viktig rolle som bindeledd mellom tekniske og humane disipliner, der designerens bidrag ofte er å oversette teknologi på en måte som kommer sluttbrukeren til gode.

Vi jobber ikke med design som overfladisk styling – men som et konkurransefremmende og strategisk verktøy. På denne måten skaper vi økt innovasjon og bedre økonomiske ­resultater for våre kunder.

Oppstartshjelp fra Bedrifts­ forbundet Vi har hatt god dialog med Bedriftsforbundet helt siden sommeren 2011, og har fått råd både fra advokatene og forsikringsavdelingen i Bedrifts­ forbundet. I tillegg var vi så heldige å få sponset turen til Oslo for å være med på 20-års-jubileet. En flott ­feiring!

Ta kontakt!

Vi brenner for god design og deler gjerne engasjementet.

Hvis du er nysgjerrig på hva vi driver med, så ikke nøl med å ta kontakt!

På telefon: 97102696 Mail: hello@wearenice.com Besøk gjerne vår nettside www.wearenice.com

De seks nye HMS-forskriftene er:

Husk å oppdatere HMS-systemet før nyttår!

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Tekst: advokat Morten Bjerkhaug | mb@bedriftsforbundet.no

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende ­tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) Arbeidstilsynet har utarbeidet en veileder til de seks nye HMSforskriftene som er tilgjengelig på Arbeidstilsynets nettsider. (www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner) Medlemsvirksomheter som har spørsmål til endringene er velkomne til å kontakte Bedriftsforbundet.

Fra 1. januar 2013 erstattes 47 HMS forskrifter med 6 nye HMS forskrifter. Kort fortalt er 47 HMS forskrifter samlet til 6 stykker.

Det er i hovedsak snakk om en redaksjonell endring som tar sikte på å ­gjøre det lettere å finne alle HMS krav på ett sted. De nye forskriftene innebærer ikke ­vesentlig materielle ­endringer.

Du som er virksomhetsleder/eier er ansvarlig for å sørge for at de lover og forskrifter som gjelder for din virksomhet er tilgjengelig i virksomheten. Dette ­følger av internkontrollfor­skriften, som for øvrig er uendret.

Virksomheter som har opprettet ­lenker til www.lovdata.no til aktuelle HMS ­forskrifter må derfor sørge for å oppdatere lenkene før nyttår. Virksomheter som har forskriftene til­ gjengelig på papir må sørge for å skrive ut eller bestille de nye for­skriftene.

De seks nye HMS-forskriftene er alle­ rede tilgjengelige på www.lovdata.no

DIN BEDRIFT 4 | 2012

23

torget P RODUKTFOTO Kjøp direkte på

Sykkelferie på tre kontinenter!

www.rafo.no

knutssykkelreiser.no

Rafo Engros AS

PS: Vinn en gratis reise!

Alt i studiolys, opptaksbord og utstyr forøvrig.

Norgesbooking Hytteutleie i Norge - Opplevelser hele året!

Tlf. 32 08 57 10 www.norgesbooking.no post@norgesbooking.no

• Kurs- og utdanningsprogram • Konferanser • Forlag – faglitteratur • Logistikk & Innkjøp

Nye websider?

Du kan

Test mekke.no publiseringsverktøy gratis eller foreslå et slagord for mekke.no og vinn en ny iPad!

www.nima.no

PORTRETTFOTO

Medarbeiderportretter på location eller i studio midt i Oslo sentrum. Beste kvalitet.

Gisle Bjørneby • www.gisle.no • gisle.b@online.no Rosenkrantz’ gate 7 • Oslo • 22 42 32 24 / 906 78 604

24

DIN BEDRIFT 4 | 2012

blanke ark skal hjelpe bedrifter til å bli synlige og attraktive! osCarsgate 92, 0256 oslo. tlf 23 08 67 30

torget Se Napoli og lev!

«Julehandel – Opera – Museer» 01.12 – 06.12.2012

Ta snarlig kontakt med: Adriasol v/Wenche Giæver Mobilnr.: 97 60 50 74 E-mail: adriasol@online.no www.adriasol.info

100% Vedlikeholdsfritt -Sprosser – Skodder -Gjerder – Rekkverk -Levegger – Porter -Terassegulv -Varmepumpehus Wallin Marketing: Tlf: 900 33 058

ohwallin@online.no

Prosjekt1_Layout 1 www.vindex.no 31.08.12 14.22 Side 1

Arkivering av bilder og video må ikke være så vanskelig...

Vi tilbyr stabile og brukervennlige arkivløsninger for digitale verdier. » » »

skreddersydde arkivløsninger støtter alle typer mediefiler strategi & rådgivning

PressIT AS

pressit@pressit.no | www.pressit.no

HUSK at Høvågavisa kommer ut hver torsdag i oddetallsuker!

Din Bedrift blir laget av oss!

Deadline for annonser og stoff til hver utgave er tirsdag kl 10.

Tlf. 35 100 125 – mobil 95 80 29 69 mail aga.ha@c2i.net

T: 35 95 36 50 Bøgata 22, Bø i Telemark E: post@decosign.no www.decosign.no

Annonsering i Din Bedrift Format

TA VARE PÅ I DIN BEDRIFT Snakk med oss...

www.aledata.no

Mål i mm*

Rubrikk 54 x 54

1/1 side 210 x 280 1/2 side 200 x 132 1/2 side 97x 270 1/4 side 97x 132 Bakside 210 x 250

Pris eks mva

Gratis for medlemmer, 750 kr for andre 8 000 kr 5 000 kr 5 000 kr 3 000 kr 10 000 kr

Kongens gate 20 , 6002 Ålesund Tlf: 70 11 42 00

DIN BEDRIFT 4 | 2012

25

Medlemsfordeler Vi har forhandlet frem gunstige avtaler med relevante leverandører som vil gi medlemsbedriftene gode rabatter.

Mer informasjon: www.bedriftsforbundet.no/medlemsgoder

Visma Anbudsvarsel gir deg rabatt på elektronisk ­overvåkning av anbud fra ­offentlig og privat sektor.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 76 95 05 50 eller www.visma.no/ehandel

Avis gir faste rabatterte ­priser på leie av personbiler, varebil, minibuss og flyttebil i Norge.

Mer informasjon/kontakt: www.bedriftsforbundet.no/ medlemsnett eller www.avis.no

Proff Forvalt tilbyr bl.a. basistall, regnskapstall og annet for norske bedrifter til rabattert pris.

Mer informasjon/kontakt: Gratis tilgang til Proff Forvalts grunn­modul på www.forvalt.no/bf.

Europay Norge as tilbyr kredittkort til 150 kroner i året, mot normalt 645 kroner. Kortet er gebyrfritt ved bruk, har 50 dagers rentefri kreditt, heldekkende reiseforsikring for kortholder med familie m.m.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 21 01 53 20, e-post: kundeservice@europay.no

NetCom gir 10–25% rabatt på mobiltelefoni.

Mer informasjon/kontakt: bjorn.jetteng@netcom-gsm.no

Esso Energi as gir 155 øre/l eks. mva i rabatt på fyrings­ olje og avgiftsfri diesel til medlemsbedrifter.

Ansatte får 150 øre/l inkl. mva i rabatt på villa fyrings­ olje og 115 øre/l inkl. mva på parafin. 15 øre/l inkl. mva i ekstra rabatt med ESSO- eller COOP-kort.

DIN BEDRIFT 4 | 2012

Mer informasjon/kontakt: Velg kontaktskjema på bedriftssidene til Swedbank om Card Services.

Husk å skrive at du er medlem i Bedriftsforbundet for spesial­ tilbud. www.swedbank.no

Mer informasjon/kontakt: ESSO Energi, tlf. 22 66 38 50 (villa) og 22 66 30 03 (bedrift), e-post: kundesenteret@esssoenergi.no

Ventelo Norge AS har gunstige priser på Mobilt Bedriftsnett, og kr 1500,- i rabatt på mobiltelefoner og utstyr.

Mer informasjon/kontakt: Døgnåpen kundeservice på tlf. 04500 (supportsaker hånd­ teres 08 – 16, man–fre), e-post: roger.jensen@ventelo.no

Norengros tilbyr gunstige betingelser og et bredt sortiment innen kontor og datamateriell, emballasje og ­storhusholdningsartikler.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 62 20 www.norengros.no

Esso tilbyr 50 øre/l i avslag på bensin og 55 øre/l i diesel på pumpepris for firmabiler, og 35 øre/l til ansatte privat og 20 prosent på bilvask.

Du kan også få firmakort og ansattkort.

Solvent egeninkasso gir rabatt på et enkelt system for egeninkasso.

Nordic Choice Hotels finner du overalt i Norge og du får gode rabatter på overnatting.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 33 42 00 https://www.nordicchoicehotels.no/

25% rabatt på årsabonnement på Dine Penger.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 23 27 66 68/69, e-post: arild.ostvold@dinepenger.no, sissel.gundersen@dinepenger.no

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 26 19 84, www.solvent.no

Easyfact er et verktøy for nettbaserte spørreunder­ søkelser. Medlemspris Kr 2450,- + mva pr år.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 35 43, e-post: essokort@exxonmobil.com

Østfold Internet gir 25 prosent rabatt på publiseringsverktøyet Mekke.no, med bl.a. enkel webshop-løsning.

Kun kr 1200,- pr år for hele pakken, inkl. webhotell.

Mer informasjon/kontakt: Tlf. 69 33 33 21, www.ostfold.net eller e-post: info@ostfold.net

26

Swedbank reduserer dine kostnader på kortinnløsning og har oppgjørstid på én dag.

Se mer info på http://bf.easyfact.no eller ta kontakt på mail@easyfact.no eller telefon 928 04 172.

Bedre medlemskommunikasjon I høst startet vi i Bedriftsforbundet opp et prosjekt som hadde som formål å undersøke ­hvilke behov medlemmene våre har når det gjelder medlemskommunikasjon. Deltakere i pro­sjektet er Thomas Wilhelmsen (lokal­laget i Oslo/Akershus), Andreas Strandskog (adm) og Anne Bergvad (adm). Vi gjennomførte en spørre­undersøkelse tidligere i høst for å inn­ hente noen svar når det gjelder hvordan dere som medlemmer vil ha fremtidig informasjon fra oss. ­Svarene fra denne undersøkelsen skal b ­ rukes videre i et studieprosjekt av studenter ved Høgskolen i Vestfold, som vil ­undersøke fremtidige kommunikasjonsbehov og foreslå ­løsninger for oss i Bedriftsforbundet.

Tekst: kommunikasjonsrådgiver Anne Bergvad | bergvad@bedriftsforbundet.no

Her kan du lese hva medlemmene våre svarte om medlemskommunikasjon: Hvilken selskapsform har din bedrift?

85% AS. Hvor mange ansatte er det i bedriften din?

75% har inntil 9 ansatte.

Ranger nytten av dagens medlemsinformasjon Medlemmene finner e-postinformasjon mest relevant. Nyhetsbrev på e ­ -post og informasjon om kurs og ­arrangementer på e-post er mest ­interessant. Derimot synes responden120 % tene at brosjyrer, nettsider og spesielt sosiale medier er minst relevant.

Er du aktiv bruker av sosiale medier og hvilke?

Hele 60–90% (avhengig av type ­sosialt medium) er ikke registrert på sosiale medier! Derimot er det en l­iten gruppe på opp til 30% som er månedlig/ukentlig aktive.

Bruker du sosiale medier for å spre informasjon om din bedrift?

68% svarer nei.

På hvilke kanaler ønsker du å motta informasjon fra oss i fremtiden?

SMS, sosiale medier, lukkede nett­sider og smartphone-applikasjoner er ikke ønskelig i særlig grad. Flere medlemmer ønsker seg digitalt, ikke trykt medlemsmagasin. E-post er mest ­relevant for de fleste.

Hvilken type informasjon ønsker du?

84% vil ha mer fagstoff og bransje­ relatert informasjon.

Disse svarene har gitt oss verdifull innsikt i hva dagens medlemmer har behov for og ønsker seg når det gjelder informasjon fra Bedriftsforbundet.

Våre konklusjoner (prosjektgruppen) er at mange medlemmer (av de som har besvart) har rundt 1–10 ansatte, er mer enn 3–5 år gamle, og trenger informasjon som gjelder ansettelser og personal, og samtidig bransjerelatert informasjon.

Medlemmene ønsker seg mer relevant informasjon på mail, hyppigere nyhetsbrev, og medlemsinformasjon på e-post også i fremtiden. Vi kommer også til å vurdere å omorganisere produksjon av medlemsmagasinet slik at det kommer ut oftere, men mer digitalt og mulig i en annen form enn nå.

Det vil studentene ved Høgskolen i Vestfold granske nærmere i sin ­prosjektoppgave til våren.

Bruker du medlemsnettet (lukkede

100 % nettsider)?

Hele 67% sier nei. De fleste svarer at de har ikke tid, og ikke synes det er rele­vant. Noen svarer også at de ikke 80 % vet hva som står der. Noen svarer også det er problemer med innlogging.

Synes du vi skal ha et medlemsnett 60 % (lukkede nettsider) og hva ønsker du å finne av informasjon der?

Rundt en tredjedel ønsker seg et ­lukket informasjonssted med hjelp mht 40 % lover, regler, medlemsgoder, tips og råd om drift av virksomheter osv. ­Mange synes det er vrient å få tilgang til denne informasjonen.

20 % 0 %

Ja

Hvor ofte ønsker du informasjon på disse kanalene?

Det er en generell tendens til at res­ pondentene vil ha informasjon oftere, dvs. ukentlig/månedlig.

Kan du tenke deg fremtidig informasjon tilpasset?

Opp mot 70% vil ha bransjerelatert ­informasjon, dernest informasjon fra sine egne nærområder/geografiske områder (41%). Ønsker du at vi skal lage en App (smarttelefon-applikasjon)?

43% vet ikke og 41% svarer nei. ­Medlemmene er ikke sikre på hva de skal bruke app’er til. Mange har også gitt oss gode forslag til hva en app kan inneholde.

Bedriftene anser ikke sosiale medier som en viktig kanal når de skal gjøre innsalg av sine tjenester/produkter. ­Siden så mange av våre medlemmer ikke er registrert på sosiale medier, er det ikke grunn til å prioritere sosiale medier når det gjelder medlemskommunikasjon. Vi vil likevel være til stede på Facebook og andre sosiale medier med hensyn til andre målgrupper.

Vi vil vurdere å organiserer fagstoff som i dag ligger på lukkede medlemssider på en annen måte. Og vi vil ­vurdere fremtidig nytte av smart­ telefon-applikasjoner, i samråd med studentene som skal jobbe med dette neste år.

Nei

DIN BEDRIFT 4 | 2012

27

20 år 1992 – 2012

B-BLAD Returadresse: Bedriftsforbundet, Akersgt. 41, 0158 Oslo

Nye medlemmer siden september 2012:

Savner du noe fra oss?

Navn/bedrift

Region

ING. FIRMA BJARNE FJØRSTAD

Region Midt

RENOVASJON & VEDLIKEHOLD

Region Midt

VEST TAK OG BOLIGSERVICE

Region Midt

BÅT OG MOTORSERVICE AS

Region Midt

PARAVAN HANS H. THAULOW AS

Region Midt

MINOR INDUSTRIPLAST AS

Region Midt

SAMISK NÆRINGS- OG UTREDNINGSSENTER AS

Region Nord

NATURA CLOTHING

Region Nord

HWA RANG SANDVIKA

Region Oslo/Akershus

BARNEVERNTILTAKET AIDA AS

Region Oslo/Akershus

EIDSVOLL RENHOLD & VAKTMESTERTJENESTER LIMITED

Region Oslo/Akershus

TOTAL EIENDOMSSERVICE THB

Region Oslo/Akershus

UNIVERSAL RENHOLD KANTHASAMY

Region Oslo/Akershus

SOLIDUS AS

Region Oslo/Akershus

FOTTERAPEUTEN I SANDVIKA

Region Oslo/Akershus

TO TOMMER AS

Region Oslo/Akershus

ERICSSON TRANSPORT

Region Oslo/Akershus

FJORDVANG AS

Region Oslo/Akershus

ROMA MINERALVANNFABRIKK MORTEN BERGERSEN AS

Region Oslo/Akershus

NORDA SNEKKERFIRMA AS

Region Oslo/Akershus

GREAT SCALLOP AS

Region Oslo/Akershus

GOYAGOY.NO AS

Region Oslo/Akershus

TØMRERFIRMA RYEN & CO AS

Region Oslo/Akershus

RYDDE - SERVICE ANS

Region Oslo/Akershus

CAVE CONSULTING

Region Oslo/Akershus

KM BYGG OG REHAB AS

Region Oslo/Akershus

CONSITE.NO AS

Region Oslo/Akershus

ZEONOR AS

Region Oslo/Akershus

230 VOLT AS

Region Oslo/Akershus

TRE & DESIGN AS

Region Sør

NYBILBLADET AS

Region Sør

MYHRES MASKINOMSETNING AS

Region Sør

PARKLINES

Region Sør

FOTOGRAF KATE-MONICA MYRMELLOM

Region Vest

RISNES RØR

Region Vest

SKB BEDRIFTSHELSETJENESTE AS

Region Vest

LANGHELLE LARS RUNE

Region Vest

CATERING PLANET AS

Region Vest

SOLBERG BYGG AS

Region Vest

TS STORKJØKKEN AS

Region Vest

CARPE DIEM FRISØR AS

Region Vest

IMS AUTO

Region Vest

OSLO MILJØ RENHOLD AS

Region Øst

CADPIT AS

Region Øst

JONAS TORMOD JONSSON

Region Øst

FOTOGRAF B.T.STOKKE AS

Region Øst

TK MASKIN

Region Øst

JAMES IAN SIMPSON

Region Øst

TRAFIKKEKSPERTEN AS

Region Øst

INGERS VASKESERVICE

Region Øst

METALL TEKNIKK Magne Sandvoll

Region Øst

Sør: Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold Øst: Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland Nord: Nordland, Troms og Finnmark Midt: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Osloområdet: Oslo og Akershus

Hender det du ikke får tilsendt nyhetsbrev på e-post, eller at du savner annen informasjon fra Bedrifts­ forbundet ? Da kan det hende vi sender post til feil adresse. Vi oppdaterer stadig medlemsregisteret vårt og ønsker at alle medlemmene står oppført med riktig navn, adresse, e-post og telefonnummer.

Hvis du har mistanke om at dine opplysninger ikke er korrekte, kan du sende oss en e-post til post@bedriftsforbundet.no

Gratis annonser i Din Bedrift

!

Ønsker du å få din bedrift gratis profilert mot alle Bedriftsforbundets medlemmer?

På Torget (side 24–25) kan du annonsere gratis.

Annonsen må leveres etter målene spesifisert på side 2. Vi gir plass til så mange om mulig.

Kontakt bergvad@bedriftsforbundet.no

Bruk fordelene!

Som medlem av Bedriftsforbundet får du gratis juridisk og økonomisk rådgivning, i tillegg til gode forsikringsordninger og rabattavtaler.

Har du spørsmål om juss eller økonomi?

Logg deg inn på medlemssidene eller send en e-post til hjelp@bedriftsforbundet.no Lurer du på noe i forbindelse med forsikring, kan Bedriftsforbundet Forsikring treffes på forsikring@bedriftsforbundet.no