Lys i øst #4-2016

LYS I ØST NYHETSMAGASIN FRA PYMS MISJON I EURASIA

4.2016

GI JULEMAT TIL BESTEMOR OG BARNEBARN I HVITERUSSLAND SIDE 6-9

Sosialt arbeid åpner dører SIDE 12

LYS I ØST NYHETSMAGASIN

4.2016

Mange bestemødre tar ansvar og fostrer opp barnebarn når foreldrene svikter.

FRA PYMS MISJON

I EURASIA

4.2016 GI JULEMAT TIL BESTEMOR OG BARNEBARN I HVITERUSSLAND SIDE 6-9

Sosialt arbeid åpner SIDE 12

5

dører

Å delta på høsttakkefest i Europas fattigste land var en stor opplevelse.

Burde ikke vi i Norge være mer takknemlige som har det så godt?

For 200 kr kan du gi en bærepose full av næringsrik mat som julegave til en fattig hviterussisk familie.

Georgia takker for støtte til sommerleir 3 Leder: Takk for Guds gave

4

Høsttakkefest i Moldova

5

Gi julemat til bestemødre og barnebarn 6 Jeg ville bare avslutte livet Vladimir møtte Gud i russisk fengsel

6-9

12

Innhold

Å drive sosialt arbeid er en døråpner for evangeliet og det hjelper vanskeligstilte barn og unge. For pinsemenigheten i Birzai, Litauen, har det bidratt til at de har fått restaurert sitt lokale.

Meld adresseendring

Vi oppfordrer Lys i østs lesere til å være nøye med å melde adresseendring når dere flytter.

Stadig får vi blad i retur hvor postverket ikke finner adressaten. Det synes vi er synd og minner om viktigheten av å melde adresseendring.

Meld endringen på mail til: oddwin@online.no Gud velsigne deg! Beste hilsen Redaksjonen

8 10

Halve landsbyen har besøkt pinsemenigheten 11 Sosialt arbeid åpner dører

12

Fra gatepike til misjonær

13

Aktiv pinsemenighet i Kiev

15

Alt ble nytt en kald natt

16

Fra Georgia:

Takk for støtte til sommerleir Kjære venner. Vi hilser dere i Jesu navn!

La meg først av alt takke på vegne av hele menigheten og team fra sommerleiren for deres økonomiske støtte. Din støtte ga ungdom en mulighet til å ha ti utrolige dager på sommerleir.

Lederne og leirdeltakerne sa at dette var den mest fantastiske leiren vi noen gang har arrangert.

Denne sommeren var det 105 på leir, inkludert ledere. Av åtte menigheter i vår region er vi den eneste kirken som gjennomfører sommerleirer hvert år. Av den grunn inviterer vi den unge generasjon troende og ikke-troende, til våre sommerleire.

I år var leirmottoet: Stå standhaftig. Vi lærte de unge nødvendigheten av å stå faste i troen, være standhaftig.

Ti unge mennesker viet seg til Kristus, og mange har tatt en beslutning om å engasjere seg sterkere i menighetsarbeidet. Det var spennende da vi så unge mennesker komme til kirken på det aller første møtet etter at sommerleiren var slutt.

Våre ledere og hele menigheten gjør sitt for at de skal trives i kirken.

På grunn av din støtte kan vi redusere leirkontingenten til ca. 400 kroner. Det gjorde at flere fra økonomisk svake familier kunne komme på sommerleiren. Syv tenåringer fra fattige familier og fra familier med mange barn, fikk komme gratis og fem personer betalte halv kontingent.

Til slutt vil vi takke alle de menigheter og organisasjoner som støttet oss. Vi håper at vårt vennskap og samarbeid vil fortsette. Vi vil holde fram med dette store arbeidet som vi kaller kristen sommerferie.

Jeg hilser dere i Kristus!

Spartaki Chankvetadze Pastor i Kutaisi-kirken

merens Ledere og deltakere fra en av som Sommerens est. ngsf utni avsl til let sam leirer er arrangert, leir var den beste de noen gang har at. mente mange. Begge foto: Priv

En stor ka ke var bak t så alle k få en bit h unne ver. Ikke h verdags­ko for mange st fra fattige familier.

Redaksjonen i Lys i øst representerer Landutvalgene (LU) for Russland, Hviterussland, Ukraina og Georgia og øvrige land som tidligere var en del av Sovjetunionen: Hviterussland: Paul Kolbjørnsrud Filadelfia, Vestby paul.kolbjornsrud@ gmail.com Tlf: 908 93 180

Ukraina: Ove Arnoldsen Elim, Kragerø ovearnoldsen@ gmail.com Tlf: 902 15 753

Russland: Rigmor Johnsen Salemkirken, Lørenskog rigmjo@frisurf.no Tlf: 900 80 407

Georgia: Leif Walmann Salem, Sandefjord leif@wera.no Tlf: 907 30 804

Regnskap: Nigel Erwin Pym-kontoret

Lys i øst – Nr. 4-2016

3

LEDER Ove Arnoldsen – Landutvalget for Ukraina

Takk for Guds gave Først i oktober besøkte en gruppe fra Norge, Moldova, Europas fattigste land. Den søndagen vi var der, fikk vi være med på høsttakkefest i menigheten i Corostauti. Kirken var pyntet med alle slags frukter og grønnsaker. Nå skulle det takkes for høstens grøde. Tema for hele møtet var takknemlighet. Når mennesker som bor i Europas fattigste land kunne vise en slik takknemlighet, hva skal da vi si som bor i ett av verdens rikeste. Burde ikke vi vise enda større takknemlighet? Kanskje vi tar alt som en selvfølge.

Vi leser i Bibelen en beretning om ti spedalske som søkte helbredelse hos Jesus. Alle ti ble renset fra sin spedalskhet, men det var bare én som vendte tilbake til Jesus for å takke. La oss vise takknemlighet for alt det gode vi har, både materielt og åndelig.

Jeg ble bedt om å dele Guds ord i høsttakkefesten. Da valgte jeg ordene i 2 Kor 9,15: «Gud være takk for sin ubeskrivelige gave.»

Dette er et ord om takknemlighet skrevet av apostelen Paulus. Det var vel ikke først og fremst frukt og grønnsaker Paulus hadde i tankene, men Jesus, Guds gave til oss. I samtale med rådsherren Nikodemus sier Jesus at Gud elsket verden slik at han gav sin sønn for at vi ved troen på ham ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv. Hvor ofte takker vi Gud for Jesus?

4

Lys i øst – Nr. 4-2016

I omtalen av Jesus bruker Paulus uttrykket «ubeskrivelig». Det er som om han leter etter ord. Ord blir fattige i beskrivelsen av Jesus. Han er bedre enn det beste, større enn det største og mektigere enn det mektige. I en gammel sang synger vi «Det kan ei forklares, men bare erfares hvor salig det er hos Jesus». Her møter vi rikdommer som ord er for fattige til å beskrive.

I Rom 8,32 leser vi «Han som ikke sparte sin egen sønn, men gav ham for oss alle, hvordan kan han annet enn gi oss alle ting med ham».

Alt vi trenger har Gud lagt ned i Jesus og gitt det til oss. Og alt gis av nåde, altså gratis.

Vi nærmer oss jul, gavenes tid. La oss ikke glemme Guds gave til oss mennesker. Får vi en gave, kan vi velge om vi vil ta imot eller ikke.

Bibelen forteller at alle dem som tok imot Jesus fikk rett til å bli Guds barn (Joh 1,12).

Tekst og foto: Ove Arnoldsen Landutvalget for Ukraina

Moldova – Europas fattigste land I størrelse er ikke Moldova mer enn et norsk fylke, der det ligger inneklemt mellom Ukraina og Romania.

Med sine 3,5 millioner innbyggere, er landet svært tett­befolket – og fattig.

I menigheten i Corostauti va r det høsttakkef est. Frukt og grønt dekorert e plattformen for anledningen.

Misjonsstiftelsen Agder og Telemarkaksjonen om Jesus til barna. Dette fikk vi full frihet til. har i flere år støttet arbeidet nord i Moldova. Å være med på menighetens høsttakkefest Sammen med Unni og Øyvind Hansen besøkte var en stor opplevelse. Kirken var pynten med Anne-Marit og jeg Moldova i begynnelsen av frukt, grønnsaker og alt som høsten hadde gitt oktober. dem av markens Gripende var det å grøde. Her skulle se iveren til unge mendet takkes. Jeg nesker som satser tid tenkte: Burde ikke og krefter på å utbre vi i Norge ha enda evangeliet. Lederen for større grunn til pinseunion i Moldova, takknemlighet Viktor Pavlovsky, fornår mennesker talte at deres mål er en fra Europas pinsemenighet i hver by fattigste land og landsby. viser slik takkI landsbyen Corostauti nemlighet som bor pastorfamilien Natasdenne festen gav ha og Veaceslav (Slavic) uttrykk for? En Simaniuk og deres ni barn. føler seg nesten I vår opplevde de at huset litt skamfull. ommen til sitt lk ve er brant. Det ble en vanskelig Med som sk øn k iu Slavic Siman Lys i øst-lesere og t. an tid for familien. Ved hjelp br tolk hadde le m ga et nye hus. D ansiere nybygget. fin å av midler innsamlet i Norvi Roman p al hj ge or andre i N ge og mye dugnadsarbeid, Konyakhin fra fikk de bygd nytt hus. FaBrjansk i Russland. Han milien ønsker å takke alle i Norge som har bodd flere år i Norge og snakker meget godt var med å bidro til at huset ble bygget opp igjen. norsk. Som tolk fungerte han utmerket. Han Vi fikk nyte godt av familiens gjestfrihet de har nå flyttet tilbake til Brjansk, men ønsker å dagene vi var i Moldova. tjene som tolk når det er anledning.

Vi besøkte også sykestua og skolen i landsPolitisk er det spent i Moldova. Derfor ble byen. Med minimalt av hjelpemidler, gjør pervi sterkt oppfordret til å huske landet i bønn. sonalet ved sykestua et stort arbeid. Skolebarna Moldova trenger fortsatt vår støtte, både i bønn får hver dag et godt måltid mat takket være og økonomisk. økonomisk hjelp fra Norge. Vi sang og fortalte

Lys i øst – Nr. 4-2016

5

HVITERUSSLAND

Innsamlingsaksjon julen 2016 Tekst: Oddvar Haugen, Landutvalget for Hviterussland

Gi julemat til bestemødre og foreldreløse barnebarn For 200 kr kan du gi en bærepose full av næringsrik mat som julegave til en fattig hviterussisk familie. Vi vil i år prioritere bestemødre som har tatt over omsorgen for foreldreløse barnebarn. De fortjener virkelig at vi gir dem en oppmuntring til jul.

Julegave til noe Julegaven inneho lder: (lokale tilpasning er) 4 kg hvetemel 1 kg ris 2 kg boghvete 2 kg sukker 1 kg pasta 1 liter solsikkeolje 400 g hermetisk kjøtt 200 g sjokolade 200 g te 250 g godteri

Mer enn 20 evangeliske landsby-kirker i Hviterussland samarbeider om dette tiltaket og står klare til å handle inn matvarer hvis de bare får hjelp med finansieringen. Da får de anledning til å besøke disse familiene og gi dem en ordentlig «juleglede». En bibel eller bibeldel vil også følge med i posen.

Sist vi hadde en slik julegaveaksjon i Hviterussland, fikk vi oppmuntrende rapporter om fattige som strålte av glede over gaven. Menighetene bestemte seg for å fortelle at Bibelen var et lån. Det gav dem muligheten til å komme tilbake og følge opp arbeide med å hjelpe disse familiene. Når så menighetenes folk kom for å hente Bibelen, fikk de en god samtale og kunne tilby dem å beholde Bibelen.

I år ønsker vi primært å tilgodese beste­ mødre som har overtatt ansvaret for sine barne­ barn fordi barna har mistet sine foreldre, og mange av dem bor i små og dårlige leiligheter.

Dessverre er dette et velkjent fenomen i Hviterussland. Her er noen av årsakene til dette tragiske fenomenet: • Hviterussland har ifølge FN verdens høyeste forbruk av alkohol pr innbygger • Arbeidsledigheten er høy, og rus blir en utvei

6

Lys i øst – Nr. 4-2016

n som trenger d

et

200,Omtrent dette er hva du får for 200 kroner i Hv iterussland.

Maten er tilpass et deres levesett.

i fortvilelsen. Mange barn blir på denne måten far-løse.

• Kreft og funksjonshemninger rammer fortsatt hviterussere hardt etter nedfallet fra Tsjernobylulykken.

• Hviterussland er et lukket land med kommunistisk ideologi i vedvarende dyp økonomisk krise.

Gjennom vår fadderbarn-ordning kjenner vi godt til mange av disse familiene. Nå vil vi prøve å gi dere et innblikk i tre familier som virkelig fortjener at vi gir dem en ekstra oppmuntring til jul:

Familien Strelchenya/Yankovskaya • Tre søstre på ni, 15 og 21 år, bor sammen med sin 79 år gamle bestemor, Maria Strelchenya, i en toroms leilighet i Baranovichi.

• Mor døde av kreft for et halvt år siden. Hun ble en kristen for tre år siden og tilhørte Salvation Church i Baranovichi. Nå har også bestemor Maria blitt en kristen.

• Maria (21), studerer ved en teknologisk høy-

Innsamlingsaksjon julen 2016

HVITERUSSLAND

Mange familier i Hviterussland har det vanskelig, f.eks.: Familien Radobolskaya

Bestemor Maria har tatt seg av barnebarna Maria (21), Elizabeth (15) og Alexandra (9).

De bor sammen i en liten toroms leilighet. skole pr korrespondanse og arbeider i tillegg som butikkassistent. Hun ble født under mors første ekteskap og heter Strelchenya til etternavn. Les hennes egen historie om en oppvekst som nær hadde endt i selvmord på neste side.

• Elizabeth (15) går i 9. klasse. Hun er flink på skolen, elsker historie og tar ofte del i historie-konkurranser. Men Maria synes det er vanskelig å holde styring på ei jente midt i puberteten.

• Alexandra (9) går i 3. klasse, men strever med skolearbeidet. Hun elsker idrett og tegning og går på søndagsskole, synger i barnekor og leser poesi. Disse to yngste ble født under mors andre ekteskap og har Yankovskaya som etternavn.

• Faren til de to yngste søstrene krevde å få halve leiligheten som de tre søstrene bodde i da moren døde. Hvis ikke han fikk halve leiligheten, krevde han at de frafalt krav om forsørgerunderhold fra ham for resten av tiden. Den eldste søsteren gikk da med på siste alternativ: at søstrene frasa seg underhold fra faren.

• To barn bor sammen med bestemor og bestefar i en toroms leilighet i Minsk.

• Alina (13) går i 8.klasse og gjør det bra på skolen. Hun liker tegning og idrett. Bohan (6) går i barnehage og elsker sin bestemor (se bildet).

De går fast i kirken og på søndagsskolen.

• De har ingen far. Mor (besteforeldrenes datter) er narkoman. Hun har forlatt hjemmet, og de vet ikke hvor hun befinner seg.

• Bestemor Valentina (64) er svaksynt og gjør sitt beste for å fostre sine to barnebarn.

Hun tilhører en evangelisk kirke i Minsk.

• Bestefar er ikke-troende. Han drikker, hater barn, snakker stygt til dem, er ikke involvert i oppfostring av barna og bor på ett av to rom i leiligheten.

• De to barna bor i stua sammen med bestemor.

Stua er så liten at bestemor sover på gulvet • Bestemors pensjon er på 1075,-kroner i måneden. Det er alt de har å leve av, så det sier seg selv at de er veldig Bestemor Valentina Radobol­ fattige. Bestefar skay a (64) tar seg av barne­ bidrar ikke med barna Alina (13) og Bohan (6). penger til husholdningen.

• De tre søstrene bor nå i en toroms leilighet sammen med sin bestemor.

• Maria tjener 700 kroner i måneden. I tillegg får hun sosialhjelp på 1200 kroner. Det er ikke lett for de tre søstrene å leve på under 2000 kroner i måneden.

Lys i øst – Nr. 4-2016

7

HVITERUSSLAND

Innsamlingsaksjon julen 2016

Tekst: Oddvar Haugen, Landutvalget for Hviterussland

Eldste datter om vanskelig oppvekst:

Jeg ville bare avslutte livet Fedrenes alkoholmisbruk gjorde livet uutholdelig. Kreft tok moren fra dem. Maria (21) forteller åpent om en oppvekst som gjorde at hun bare ønsket å avslutte livet.

Jeg ble født i mors første ekteskap og har to halvsøstre, Elizabeth (15) og Alexandra (9) som mor fikk med sin andre mann, forteller Maria Strelchenya (21). Den første mannen levde et uryddig liv med alkohol, vold og kriminalitet.

Mor tok ut skilsmisse og giftet seg igjen. Etter kort tid viste det seg at også denne mannen drakk, sloss og bannet. Jeg har ingen gode minner fra den tiden. Da mor døde av kreft hadde hun skilt seg fra denne mannen også.

Jeg bodde hjemme sammen med mor, men også bestemor til tider. Hjemme ble jeg vitne til at både min far og senere min stefar gjorde livene våre til uutholdelige mareritt. Opplevelsene skapte mange sår i meg. Alt det vonde jeg bar på og ikke hadde kunnet dele med andre, ble nå vendt til sinne og opprør mot mor som også drakk av og til når livet var vanskelig.

Jeg begynte å drikke da jeg var 14, og som 15-åring bodde jeg sjelden hjemme. Jeg røyket og drakk og prøvde å finne den kjærligheten jeg ikke hadde fått hjemme. Men disse omstendighetene gav meg bare enda flere sår. Som 17-åring var jeg fullstendig utslitt og nede, og jeg ønsket bare å avslutte livet. Men Gud hadde andre planer.

På jobb møtte mor en god kollega. Hun inviterte mor til å besøke et «kaffehus». En dag ble jeg også invitert med. Der fikk jeg høre at Gud elsker meg og ønsker å hjelpe meg. Jeg måtte gå utenfor, og der begynte jeg bare å gråte og jeg sa: «Gud, hjelp meg, jeg er trøtt av å leve. Jeg

8

Lys i øst – Nr. 4-2016

vet ikke hvordan jeg kan forandre ting.» Da begynte han å forandre alt.

Jeg begynte å gå i kirken sammen med mamma. Mine søstre begynte på søndagsskolen.

På den tiden ble mor syk, men det tok tid før vi skjønte at det var kreft. Jeg bad til Gud om helbredelse for mor så godt jeg kunne, men etter tre år ble hun brått verre. Kreften spredte seg blant annet til hjernen, og jeg fikk se hvordan sykdommen sakte var i ferd med å ende med en smertefull død. I februar i fjor gav mor liksom opp og lukket seg inne. Jeg forstod at det gikk mot slutten og inviterte pastoren vår til å komme og be for henne før hun døde. Etter forbønnen gjorde Herren et mirakel. På et øyeblikk kom hun helt til seg selv. Nå forstår jeg at Gud gav henne nåde og tid til forsoning, og tre måneder senere sovnet hun stille inn, uten kamp.

Disse siste månedene var hun lykkelig og smilte helt til livet ebbet ut.

Da mamma døde, forstod jeg at mine to søstre kunne bli hentet til et barnehjem, men jeg hadde bestemt meg for at det ikke måtte skje.

Takk Gud, barnevernet hentet dem ikke. Siden bestemor som også heter Maria, var 77 år, hadde hun ikke lov til å ta hånd om dem alene. De yngste jentenes far skrev et brev fra fengslet om at han nå hadde rett på halve leiligheten, men han tilbød oss å få hele leiligheten hvis vi frafalt krav om underhold for døtrene hans. Jeg rådførte meg med advokat og godtok tilbudet.

Innsamlingsaksjon julen 2016

HVITERUSSLAND

Dette er forholdene i Hviterussland:

Etter hvert har jeg innsett at jeg i tiden før min mor døde ikke egentlig var på leting etter Gud. Jeg søkte bare Gud for helbredelse. Men en natt sa Herren til meg: «Velg meg eller verden».

Jeg valgte å følge ham.

Jeg savner virkelig mamma. En dag sa jeg til Gud: «Send meg til dem som har det enda verre enn meg». Få måneder senere begynte jeg å arbeide som frivillig i et billig innkvarteringshus for husløse kvinner i byen Baranovichi.

Tjenesten for Herren begynte å forandre hjerte mitt. Jeg begynte å kjenne ham bedre. Jeg lærer å høre Herrens stemme og bevege meg i livet i Den hellige ånd. Jeg tjener nesten 700 kroner i måneden der, og kommer til å ta eksamen ved høyskolen i desember i år. Bestemor bidrar når pengene ikke strekker til. ¾ av mine inntekter går til regninger og resten til mat. Klær og sko har vi ikke penger til. Jeg klager ikke – forteller bare at slik er det. Herren gir oss det vi trenger.

Jesus sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg».

Gjennom Lys i østs juleinnsamling kan du være med og gi denne og andre tilsvarende familier en minnerik julehøytid.

• Høy inflasjon, stor arbeidsledighet og lav levealder.

• Mange barn har misdannelser, kreft og kroniske sykdommer, skader som ofte kan knyttes til nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken.

• Stor fattigdom, især på landsbygda, hvor en vanlig inntekt ligger på mellom 1 - 2000 kroner i måneden.

• Her er verdens høyeste konsum av alkohol pr innbygger. Menn fra 15 år drikker i gjennomsnitt 26,3 liter ren alkohol pr år. (Til sammenlikning drikker nordmenn 6,2 l/år.)

• Republikk med president Aleksandr Lukasjenko som styrer landet som Europas siste kommunistiske diktator.

• Isolert land, utestengt fra Europarådet med en mengde brudd på menneskerettighetene.

• Grenser til Latvia i nord, Litauen i nordvest, Russland i øst, Polen i vest og Ukraina i sør.

• 10 millioner innbyggere med knapt 2 millioner i hovedstaden Minsk • 80% er ortodokse, 14% katolske, 4% østlige religioner og 2% protestanter og evangeliske kristne.

• Mer enn 500 evangeliske menigheter blir diskriminert og motarbeidet av regimet.

Lys i øst – Nr. 4-2016

9

Tekst og foto: Rigmor Johnsen, Landutvalget for Russland

Møtte Gud i russisk fengsel I fengsel møtte Vladimir Gud. Teamet fra Ett år for Jesus-kampanjen hjalp ham i en vanskelig periode. Nå skal han gå bibelskole.

Mitt navn er Vladimir, jeg er 61 år. Fra jeg var liten har Herren å banket på døren til mitt hjerte, men jeg var ikke klar over det. Da jeg var ung ble jeg tiltrukket av folkelivet og gjenger av eldre tenåringer enn meg. Jeg begynte å sloss og stjele. Det økte på og jeg ranet folk. Som resultat havnet jeg i fengsel. Derfra ble det verre.

Sterke personer i den kriminelle verden tiltrakk meg. Mer og mer ønsket jeg å være som med dem.

Etter tre ganger i fengsel, når den totale tiden samlet ble 20 år, begynte «romantikken» av dette livet å falme. Fra tid til annen fikk jeg tak i Bibelen.

Min siste gang i fengsel var for mord. Jeg innså at jeg ikke lenger kunne leve slik. Da åpnet jeg mitt hjerte for Herren. Jeg sluttet å drikke, røyke og banne. Når Gud åpenbarte seg for meg gjennom sannheten i hans ord, ønsket jeg at jorden skulle åpne seg under meg, på grunn av skam. Gud ga meg tårer av anger.

Hans fantastiske nåde og kjærlighet nådde meg, og mitt hjerte ble åpnet for ham. Han betrodde meg arbeidet med å starte en Kristi menighet i fengselet. Arbeidet med menighetsdannelse ble fullført akkurat idet mitt fengselsopphold var over. Jeg forlot fengslet.

Mine venner fra tidligere møtte meg og tok meg til en restaurant. Der hadde de bestilt badstue og invitert prostituerte. Men Gud ga meg styrke til å flykte fra alt dette. Jeg dro til min

10

Lys i øst – Nr. 4-2016

Teamet fra Den nytestamentlige kirken i Staraja Kupavna har hjulpet Vladimir når ha n har hatt det vanskelig.

Her har han fått et nytestamente. Foto: Et t år for Jesus-kampanjen.

hjemby Staraja Kupavna, gikk til en kirke, falt på kne og gråt.

Det var på denne tiden jeg traff folk fra Ett år for Jesus-teamet. De presenterte meg for et rehabiliteringsprogram. Gud ga meg styrke igjen.

På rehabiliteringssenteret helbredet Gud meg fra tuberkulose. På venstre lunge hadde jeg to flekker. Nå er det rent. Legene ga meg en helseattest som sier at jeg er helt helbredet. Pris Gud! Jeg ble døpt i vann og samtidig fikk jeg dåpen i Den hellige ånd med tunger som tegn. Nå er rehabiliteringsprogrammet ferdig og jeg venter utålmodig på å starte på bibelskole. Resten av mitt liv ønsker jeg å tjene Gud og mennesker. Jeg tror at Gud vil hjelpe meg, og ber om at alle mine avgjørelser og formål vil være i henhold til hans vilje.

Nå har jeg nye venner, har stiftet familie og går i kirken. Jeg fryder meg over Gud, og jeg takker vår Herre og min advokat, Jesus Kristus.

Vladimir Kornikov Teamet fra Den nytestamentlige kirken i Staraja Kupavna, Moskva-regionen.

Tekst og foto: Rigmor Johnsen, Landutvalget for Ukraina

Halve landsbyen har besøkt pinsemenigheten Halve landsbyen har besøkt pinsemenigheten i landsbyen Kukharka.

Foreløpig har menigheten bare fem medlemmer.

Det mangler ikke på tålmodighet i misjonsarbeidet. Pastorparet Dina og Oleksiy Tsopa har bodd og arbeidet i landsbyen Kukharka i Chernihiv-regionen, Ukraina, i åtte år og alle innbyggerne kjenner dem.

For 14 år siden startet et annet ungt par fra Vest-Ukraina misjonsarbeid i landsbyen Kukharka. De var her i fire år. Menigheten har hatt eget lokale i hele 12 år. Dina og Oleksiy bor på lokalet.

Halve befolkningen har vært på møter i menigheten. Men det er kun fem medlemmer.

Oleksiy forteller oss at få på stedet har åpnet seg for Gud. Han nevner dårlige eksempler som en årsak og okkultismen, som er utbredt, som en annen årsak. Dessuten har to familier flyttet, på grunn av behov for arbeid. Landsbyen ligger ganske usentralt. Mange på stedet sliter i livet, og Oleksiy forteller at hvert år begås det selvmord i landsbyen. Pastorparet vil gjerne hjelpe og får god kontakt. Oleksiy som er byggmester ved siden av menighetstjenesten, tar inn menn fra landsbyen på forskjellige byggeoppdrag. De hjelper også gratis, med blant annet potetpløying og annet.

Da Landutvalget for Ukraina besøkte landsbyen i august 2016, hadde Oleksiy besøkt hvert eneste hjem i Kukharka og ønsket velkommen til møtet. Mange kom. Lokalet var fullt av folk i alle aldre. Barna satt på de første benkene og likte veldig godt å synge.

Menigheten har satset på barnearbeid og ca.

80 prosent av landsbybarna kommer fast til søndagsskolen. De tilrettelegger for dem. Blant annet er et bordtennisbord nå kommet på plass.

Chernihiv-regionen er stor i omkrets, men har bare ca. en million innbyggere. Det er få evangelisk kristne. Av dem er det ca. 500 pinsevenner. I Kukharka er det fem som tilhører menigheten. Men de skal bli fler.

Husk på dem i deres forbønner!

Dina og Oleksiy Tsopa er tålmodige i sitt arbeid i landsbyen Kukh arka.

Lys i øst – Nr. 4-2016

11

Tekst og foto: Rigmor Johnsen, Landutvalget for Ukraina

Sosialt arbeid hjelper mennesker og åpner dører Pinsemenigheten i Biržai, Litauen, driver et aktivt sosialt arbeid. Det er en døråpner for evangeliet. De hjelper vanskeligstilte barn og unge og det har bidratt til at de har fått restaurert Det gule huset.

I 2004 startet Pinsemenigheten i Biržai, Litauen, et sosialt hjelpearbeid for barn fra risikofamilier. Veldedighetsorganisasjonen Håpets lys, ble etablert i 2005, med to dagsentre for barn. Der får 50 barn over 12 år fra familier med lav inntekt og fra høyrisikofamilier, daglig næringsrik mat. Her tilbringer barna tiden, her gjør de sine lekser, spise lunsj, vasker klær, spiller og driver andre aktiviteter.

Tenåringene ønsket et eget sted. De drømte om et ungdomssenter, et trygt sted for unge mennesker. De begynte å be om dette og bestemte seg for å kjøpe et bygg for å arbeide med ungdom. Fra en norsk pinsemenighet fikk de penger til prosjektet. Sammen med et lån fra tidligere pastor Jonas Viederis som flyttet til USA, ble det tilstrekkelig til å erverve «Det gule huset». Arbeider der drives i samarbeid med menigheten.

I årene 2009 til 2014 har menigheten deltatt i et EØS-finansieringsprogram LT05 for barn og unge i risikogrupper. Menigheten vant prosjektkonkurransen og fikk nesten 220.000 Euro (ca. 1,8 mil. NOK) i støtte til prosjektet i Birzai fra EØS-finansieringsordningen, 38760 Euro (ca. 330.000 NOK) over det litauiske statsbudsjettet og ytterligere 5 prosent av prosjektutgiftene ble lagt til av Birzai kommune.

Menigheten inviterte sine norske venner om å være partnere i dette prosjektet.

12

Lys i øst – Nr. 4-2016

For den mottatte støtten gjennomgikk Det gule huset en omfattende restaurering. Det ble en ny infrastruktur og åpne områder for ungdom ble skapt.

Noen kjellervegger ble tatt vare på fordi arkeologer fant ut at de kunne dateres til det syttende århundre.

I kjelleren er det et velutstyrt treningsstudio.

Et rom for spill i første etasje, er utstyrt med biljardbord, bordtennis og fotball-bordspill. Et kjøkken er utstyrt med det nødvendige av husholdningsapparater. I andre etasje av bygningen er det et rom for ungdommelige aktiviteter så som dans, musikk og plass til ulike arrangementer. Musikkinstrumenter, projektor og datamaskin er innkjøpt.

I tredje etasje er det to rom møblert til alminnelige oppholdsrom. Ett av rommene er utstyrt for personlige samtaler, et annet for å gi midlertidig innkvartering i krisetilfeller.

«Det gule huset» i Biržai, ble åpnet i april 2016. Nå er stedet i ferd med å bli et hjem der unge mennesker lærer å sette gode mål i livet.

Prosjektet og støtten det har fått, har bidratt til å fornye bygningen og gitt unge mennesker med dårlige framtidsutsikter en ny start.

Kunnskap til å planlegge et prosjektet som gikk igjennom EØS-kontorene, kom ikke fra oss, men heller ved hjelp fra Gud den allmektige.

Vårt sosiale arbeid ble et verktøy til å oppfylle Jesus misjonsbefaling: Gå ut i verden og forkynn evangeliet. Sosial hjelp er ikke den eneste som gis til barn, ungdom og familier. I menigheten lærer de å kjenne Jesus og får høre evangeliet som har makt til å endre liv.

Barn og ledere er samlet foran dagsenteret, utenfor Pinsekirken i Birzai. Begge foto: Privat.

Fakta om Birzai, Litauen • By i det nordlige Litauen • Innbyggere: 13 800 • Ligger: Nær grensen til nabolandet Latvia • Berømt for det renoverte Birzai slottet (bildet)

Ungdommer og ledere er samlet foran inngangen til Det gule huset.

Foto: Wikipedia

Lys i øst – Nr. 4-2016

13

Fra gatepike til misjonær I februar 2003 satt en liten jente på et gatehjørne ved siden av en butikkinngang i Latvia. Hun hadde ikke noe sted å gå – ennå.

det gøy med andre kristne tenåringer at hun fikk tillit til Herren Jesus.

Det viste seg at Adriadna hadde en fantastisk gave i å kommunisere med desperate og trengende mennesker.

Hennes morgen startet før soloppgang I dag, mange år senere, når Ariadna når moren sparket henne og hennes ut til barn som har det slik hun hadsøsken ut av den lille ett-roms leiligde. Hun har hatt en fantastisk reise. heten i sentrum av byen, for å tigge.

Folk i menigheten husker henne som Hver morgen hørte hun de samme en nervøs ung dame. Nå synger hun i ordene. Det var aldri «god morgen» det lokale musikklaget og holder koneller «jeg elsker deg». Det var alltid det serter på barnehjem. Når hun forteller Adriadna mottar samme: «Kom deg ut herfra og våg barna om sitt tidlige liv, om skuffelser diplom for fullført ikke å komme tilbake for tidlig». og tragedier, blir det fortalt med en misjonsstudium.

Jentas navn var Ariadna. Hun var underfundig humor og ender i et budåtte år gammel. skap om håp for lytterne.

Skolen var ikke hennes favorittsted. Hun ble I 2009 fullførte Ariadna et års diplomkurs latterliggjort og hånet av sine klassekamerater. ved misjonsbibelskolen og mottok den prestiÅ være alene var det eneste trygge. Med en hel sjetunge anerkjennelsen av å være en registrert dag på mer enn 18 timer å slå ihjel, vandret hun misjonær. gjennom byen, varmet seg i butikker og så på folk som gikk forbi. Det tøffeste var å takle lukOversatt av Oddwin Solvoll ten av mat. Det var fest når noen forbarmet seg over henne og ga henne et brød.

Ariadna begynte å gå til matutdelingen i den lokale kirken. Der erfarte hun at hun ble elsket.

Hun oppdaget at hun hadde gaver og talenter.

Men det var på en sommerleir mens hun hadde

Pym Barnehjelp Hjelp barn som har en tøff hverdag!

Gi din gave til 3000.24.00800 eller på SMS ved å skrive Pymbarn + beløp (max 500) til 2468

www.pymbarnehjelp.com

De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon

14

Lys i øst – Nr. 4-2016

Aktiv pinsemenighet i Kiev – Vi takker Gud for alt som skjer i menigheten, skriver pastorparet i Filadelfia, Kiev. Kona Olga, snakker godt norsk etter et år i Norge som student.

– Siden nyttår, har vi sett mange nyfrelste hver søndag. Til tross for store vanskeligheter i landet, oppmunt­rer Herren oss og gir ny styrke til å tjene.

På søndager er det for få stoler i kirkesalen.

Menigheten har ulike evangeliseringstjenester: En stor gruppe fra menigheten går hver lørdag til et militært sykehus. Der deler de ut nytestamenter, vitner og ber for syke. Mange ber frelsesbønn med soldater som ble såret i krigen.

Senteret for mor og barn er den siste tiden alltid overfylt, selvfølgelig med kvinner og barn fra Øst.

I mange år har vi hver søndag besøkt en av sykehusets avdelinger. Vi holder gudstjeneste, og etterpå får de fremmøtte frukt. Flere hundrer har blitt frelst i denne avdelingen.

Mange barn går på «Beste venn-klubben» mens foreldrene deres er på møte.

Vi har en fin søndagskole med 150 barn, ca.

100 aktive ungdommer og flere lovsangsteam som betjener de forskjellige menighetens tjenester.

Olga og Anatoliy Kuzaz huk er pastorpar i Filadelfia, Kiev. Menig heten er meget aktiv blant internt fordre vne flyktninger.

Vi takker Gud og ber om fred i landet, for våre myndigheter, om vekkelse i menigheten og for Norge! Vi ber om nye åndelige og fysiske krefter for alle som er med i tjenesten, om nye arbeidere og for de som har økonomiske problemer (lav lønn, mistet jobb etc.).

Takk at dere vil være en del av dette arbeidet.

Mange varme hilsener fra Filadelfia Kiev Olga og Anatoliy Kuzazhuk

SANGHEFTE

Tor Aamodt Utleie av lager

Gamleveien 108 1475 Finstadjordet Tlf. 67 90 22 77 Mobil 911 44 552 E-mail: aamodt2@online.no

Syng og spill med Broder Aage!

136 sanger med tekst og melodi av Aage Samuelsen kan bestil­les fra Wera forlag på telefon 35 51 64 10 eller e-post: post@wera.no

136 sanger av:

odi Tekst og mel

www.wera.no

Lys i øst – Nr. 4-2016

15

Returadresse: Grep Rødmyr avd. grafisk. Rødmyrvegen 57, 3735 Skien Returadresse: Wera AS, Postboks 167, 3901 Porsgrunn

LYS I HVERDAGEN

Alt ble nytt en kald natt Det er nesten fire år siden Nail holdt på fryse i hjel, kraftig beruset på en benk i parken. En kristen tartar reddet livet hans. Siden fikk han selv et personlig møte med Jesus.

TEKST: Ljus i Öster Nail hadde gitt opp håpet i livet. Det var vinter i Tatarstan i det sentrale Russland. Det var sent på kvelden og flere minusgrader. Hadde det ikke vært for at en ukjent mann kom til parkbenken og innså alvoret, hadde Nail ikke overlevd den natten.

Nail er tartar. De aller fleste tartarer trekker likhetstegn mellom sin identitet og å være muslim. I løpet av sin oppvekst møtte Nail aldri en kristen. Nail vokste opp hos sin farmor som var praktiserende muslim. Hun lærte ham å be de tradisjonelle muslimske bønnene.

Da Nail var 20 år gammel havnet han i kriminelle omgivelser. Tyveri og alkohol ble en del av hverdagen. Når han prøvde å komme bort fra den destruktive livsstilen, mislyktes han. I stedet fortsatte Nail å stjele og drikke samtidig som han følte dårlig samvittighet. Han mistet alle vennene sine. I ensomhet gråt han ut sin fortvilelse. Nail så ingen farbar vei.

Da den ukjente mannen så Nail sitte nedsunken på parkbenken, prøvde mannen å riste liv i ham. Nail var ikke kontaktbar.

Mannen var selv tartar og hadde hatt liknende problem tidligere. I mange år hadde han levd som narkoman og hadde også sittet to år i fengsel. Siden kom han til tro. Han forstod faren Nail befant seg i.

Samtidig som Nail drakk og stjal, hadde han dårlig samvittighet. Foto: Adobe Stock.

Mannen tok straks Nail med til et kristent behandlingshjem for rusmisbrukere. Etter hvert begynte han å fortelle Nail om Gud. Nail hadde ingen penger. Men da de kom fram til behandlingshjemmet, fikk han mat og en ren seng.

Da Nail så dette, brast han i gråt. Han hadde aldri forventet å bli møtt av en slik kjærlighet.

Etter tre måneder tok Nail imot Jesus. Etter ytterligere tre måneder valgte han å døpe seg.

Forvandlingen var total. Nail sluttet å røyke og drikke for godt. Da han ble kristen vendte hele familien hans seg imot ham. Men etter en stund forstod de at livet hans var forandret til det bedre. Nå har moren hans begynt å gå i den menigheten der Nail tilhører.

Det varte ikke lenge før Nail ble bestyrer på behandlingshjemmet som hadde tatt seg av ham.

I tillegg studerer han ved en bibelskole.

En ukjent mann som forstod alvoret i parken, reddet et liv her på jorden, og for evigheten.

Gi din gave til Lys i øst 3000.16.85569