Næring Gründer

næring Næring

Gründer FREDAG 19. FEBRUAR

UKE 7

foto: jørn mikael hagen

11 gründere fra Alta til Vesterålen: Slik gjorde vi det

Stjernekokk rømte storbyen for å satse på familiegården

Side 4, 5 og 6

To tomme hender ble til Flyttet ut av byen og Klesdesigner tar opp kampen mot gigantene 30 fulle av verktøy startet suksessbedrift side 14

side 21 og 21

side 26 og 27

2 – NÆRING – Gründer

LASTER: Selv om det er vinter og lavsesong skal noe av steinen avgårde. Her laster Håvard Haldorsen pallestein av den største sorten inn på en semi som skal til Bergen. Foto: Altaskifer

Gjør gull av grå stein William (17), Øyvind (18) og Håvard (21) tar løs i den tradisjonsrike skifernæringa, og satser for fullt på stein som tidligere ble kastet. Med de erfarne skiferdriverne og gründerne Markus Pettersen og Magne Thomassen i ryggen, ruster William Pettersen, Øyvind Pettersen, Håvard Haldorsen og Tor Magne Thomassen seg for sommeren. De har sammen med seniorene tatt for seg en nisje i den tradisjonsrike skiferbransjen, der de søker å gjøre penger på stein «ingen» tidligere ville ha. – I stedet for å kaste denne steinen, kan man tjene masse «peng» på det. Selv stein som har ligget lenge i «tippen» kan bli til fin stein som man kan lage pene murer av.

Femte generasjon i fjellet

Ordene tilhører 17 år gamle William som sammen med storebror Øyvind er femte generasjons skiferarbeidere, og skal bære arven videre etter pappa Markus. Brødrene er vokst opp på skiferkaia, med stadig mer jobb oppe i berget sammen med pappa etter hvert som årene har gått. Nå henter de begge, den unge alderen til tross, inntekt fra fjellet. Men der de fleste andre skiferdrivere gjennom over 150 år har satset på de mest foredlede

UNGGUTTER: William (17), Øyvind (18) og Håvard (21) er tre av ungguttene som jobber i Altaskifer. Foto: Altaskifer

VARIASJON: Størrelsen på mursteinen varierer veldig, fra små heller som lett lar seg stable for hånd til flere hundre kilos store blokker som krever maskinkraft. Foto: Privat

produktene: evigvarende takstein, bruddheller, slitesterke skiferfliser til innendørs og utendørs bruk - i senere tid også gravmonumenter, klokker, souvenirer og pyntegjenstander, så skal det unge trekløveret tjene penger på rester etter denne produksjonen.

etter størrelse, i første omgang for lager. Mot sommeren selges noe til entreprenører og privatkunder over hele landet via Altaskifer AS, det heleide salgsselskapet til andelslaget Alta Skiferbrudd SA. Salgsselskapet omsatte for 80 millioner i 2019, kun en liten andel av dette murstein. Kollega Håvard, som i likhet med brødrene har valgt å hente levebrødet av kvartittskiferen, har allerede stablet noen murer. Han tror det ligger et stort marked her. – Jeg har vært med på flere oppdrag rundt omkring i Finnmark de siste to årene.

Gull i kappet

For når skiferblokkene sprenges, kappes og bearbeides, blir det endestykker og kapp av forskjellig størrelse og tykkelse igjen. Her ligger gullet. I stedet for å gjøre som før; dumpe dette utenfor ei skråning utenfor bruddet der steinen sprenges ut, lastes kappet opp på svære dumpere og fraktes inn til bedriftene hvor ungguttene står klare til å ta løs på massene.

– Vi bruker gravemaskin og klype for å sortere og laste i sekker og på pall. Dette er en bedre utnyttelse av berget. Tidligere kastet skiferdriverne alt dette, nå kjører de det til oss, så går vi gjennom det. Det er godt å kunne bruke alt råstoffet som vi tar ut av fjellet. Alt blir brukt, påpeker Øyvind. Det lille som nå blir til overs går i knuseren, hvor steinen males til pukk og singel, produkter som igjen har nye bruksområder, som eksempelvis til dreneringsmasse eller i innkjørselen til privatkunder.

Stabler noe selv

Nå på vinteren jobbes det på spreng i produksjonsområdet nedenfor skiferbruddene i Pæska, sør for Alta. Her sorteres det som skal bli murstein

Tidløs

Håvard forteller at det går mest av pallestein, av den største typen. Dette er stein-

blokker som er mellom 40 og 100 centimeter bred, og av varierende tykkelse. Markus Pettersen kan skrive under på at den lagdelte kvartsitten virkelig takler tidens tann – selv om den utsettes for stort stress. – Altakvartsitten holder seg utrolig godt. Det ble lagt flis på en togstasjon i Holland i 1958. Den tråkkes på daglig av tusenvis av mennesker, men steinen er like fin i dag. Grunnen til det er at Altaskiferen er så utrolig hard, sier Pettersen senior. Tom Skoglund tom@altaposten.no

Gründer – NÆRING – 3

Å starte bedrift bidrar med fantastiske ringvirkninger i lokalsamfunnet. Se hva din bedrift bidrar med på dnb.no/ringvirkninger

4 – NÆRING – Gründer

Halvar jakter Michelinstjerne med lammetestikler

Halvar Ellingsen (34) på Kvitnes Gård jakter på Michelin-stjerne fra et autentisk Nord-Norge. Det inkluderer også språket. – Gjestene våre kan ikke være redde for bannskap, spøker Ellingsen. – At de takker for maten med et «dæven steike det smakte godt»? – Ja, for eksempel. Eller at når vi presenterer menyen, så sier vi at den består av jævlig bra råvarer, fortsetter han.

Norgesmester

For Ellingsen vet bedre enn de fleste hva han snakker om når det kommer til mat. Han er tidligere norgesmester og

landslagskokk i matkunsten. På postkort-idylliske Kvitnes Gård i Hadsel kommune i Vesterålen, er han og hans team i ferd med å bygge seg opp til en av de store matsnakkisene i Norge. Målet er å skaffe ei Michelin-stjerne til gården – i så fall tidenes første i Nord-Norge. Kvitnes Gård ble bygget i 1855 av Ellingsens egen tipptippoldefar. Den gang var det regionens viktigste tettsted tilpasset skipsfart. Og starten på Vesterålen, som Ellingsen selv sier.

Selv er han oppvokst i Sigerfjord i nabokommunen, og det var også hit han returnerte for fire år siden etter å ha bygget seg opp et matnavn i hovedstaden på fasjonable Bagatelle, Palace Grill, Ylajali og Arakataka. Nå vil han lage noe helt spesielt. En matopplevelse man kun kan nyte i det smellvakre Nord-Norge. Han heiv seg på lag med Helge Mørk og Rasmus Os. Sammen kjøpte de gården, som for bare få år siden var fullstendig falleferdig, og restaurerte den med tømmer fra skogen like ved. Den huser nå plass til 30 spisegjester og ni dobbeltrom som leies ut til gjester som søker etter den helt spesielle matopplevelsen. Rommene er oppkalt etter

hans forfedre og -mødre, samt ett som er oppkalt etter hans egen sønn.

Skit under neglene

Og det er her de «jævlig» gode råvarene spiller en helt sentral rolle. De er fra egen hage eller fra egne dyr. Og aldri mer langreist enn fra andre regioner i Vesterålen, Lofoten eller Senja. – Her finner du ingen arrogante kelnere med silkehansker og hvite duker på bordet. Her har servitørene skit under neglene – bokstavelig talt. Fordi de nettopp har vært og gravd opp grønnsakene du spiser fra jorda i hagen vår, forteller Ellingsen. Dyrene, som i dag består av 80 villsau, seks griser av rasen Mangalitsa og to nordlandsfe-

Gründer – NÆRING – 5

FAMILIEGÅRD: Kvitnes Gård ble opprinnelig bygget av Halvar Ellingsens tipptippoldefar i 1855.

kalver, som er en urnorsk rase tilpasset nordnorske forhold, lever utendørs i den reine nordnorske lufta. De slaktes på gardsslakteri og serveres til hans gjester på keramikk som også er lokallaget. Fisken på menyen er fisket fra de fiskerike havene i nærområdene. Elgen er selvskutt. Servert i lokaler med lokaldesignede møbler og kunst fra lokale kunstnere. – Og alt fra dyrene blir brukt. Skinnet, hodet, testiklene …. – Hva g jør dere med testiklene? – Lammetestiklene serverer vi. I dyrets pung. – Hva sier g jestene når de får servert lammetestikler? – De fleste synes det er artig og blir overrasket over at det

smaker så godt, forteller han.

26 serveringer

Mer «allmenne» serveringer er det selvsagt også, men som Ellingsen selv sier: – Det skal være annerledes. Ingen hadde orket kjøre helt hit om de ble servert kjøttkaker. Men samtidig vil det heller aldri bli servert gåselever og trøfler her. Det hadde vært meningsløst på et sted som dette. I alt får gjestene 26 serveringer. Og alle gjestene serveres samtidig, med detaljerte beskrivelser fra kokkene. Da har man fire og en halv time på seg til å komme gjennom alle 26. Vin er det eneste kontinentale som blir servert. Ølet er fra nærbryggerier, men planen er å lage eget bryggeri på gården.

Menyen er den samme hver dag, fordi det er tilrettelagt for at gjestene skal ha én overnatting. – Ingen nektes å bo her to netter, selvsagt. Men vi ønsker at folk skal oppleve mer av Vesterålen. Ei natt hos oss, for deretter reise og utforske mer av regionen, er det vi råder publikum til, forteller han. Hvor langt i løypa de ligger for en eventuell Michelin-stjerne, vet han ikke. Men at han tidlig uttalte offentlig at det var et mål, var lurt. – Folk blir nysgjerrige. Noe flirer av han arrogante utflytteren som kommer hjem og har blitt storkar. Så tenker de at dette må vi prøve og blir positivt overrasket. Men særlig folk fra nord liker de initiative-

alle Foto: Jørn Mikael Hagen

ne vi ser flere steder. Vi vet at vi bor i en av de vakreste delene av verden, og vi vil at andre skal se hvor fint vi har det, sier han.

Tjente på korona

Tilbakemeldingene fra gjester som allerede har oppdaget det spesielle kvalitetsspisestedet er euforiske i sine beskrivelser. Et snitt på 4,9 av maks fem stjerner på ulike sosiale medier, understreker det. «Unik» er et ord som går igjen i beskrivelsene fra gjestene. Noe det definitivt er. – Vi ligger ikke i en by. Det er nok av gode restauranter i byer som ikke klarer skille seg ut. Nettopp fordi det er så mange av dem. Dette konseptet er umulig å få til i en by. Du må ut

6 – NÆRING – Gründer

KVITNES GÅRD: Vakre Kvitnes Gård har blitt en av de store matsnakkisene i landet.

SAU: 80 villsau lever på Kvitnes Gård.

TO KALVER: Kvitnes Gård har to nordlandsfekalver, som er en urnorsk rase tilpasset nordnorske forhold.

i naturen – ut på landet, sier han. De åpnet i februar i fjor, én måned før koronapandemien traff Europa. – Ekstrem uflaks, sier han. Ansatte måtte permitteres og hele prosjektet legges på is. Trodde han. Men så kom sommeren, og rådet fra regjeringen var å bruke sitt eget hjemland som ferieland. Plutselig skulle alle til Lofoten og Vesterålen. Og flere fikk med seg Kvitnes Gård. – Det kan kanskje høres litt kynisk ut, men vi har tjent på koronaen. Vi har ti ansatte i

sving, og hadde neppe opplevd det samme trykket vi hadde i sommer uten pandemien, forteller han.

Naturvern viktig

Og bestillingene fortsetter å strømme inn. Planlegger du et besøk i løpet av de neste månedene, bør du ikke nøle for lenge med bookingen. Ellingsen forteller ivrig om de optimale råvarene. Og at «reisen» til den unike matopplevelsen starter lenge før tilberedelsene på kjøkkenet. – Naturvern er ekstremt viktig. Grønnsakene skal vokse i næringsrik jord tilpasset vær-

forholdene i nord, dyrene skal ha det riktige fôret og slaktingen skal foregå skånsomt uten å stresse dyret, forklarer han. At dyrene har det godt på Kvitnes Gård er det liten tvil om. De kommer løpende mot Ellingsen med en gang de ser han komme. De blir klødd på og koset med. – Kalvene har vi hatt helt siden de var bitte små. De ble gitt melk fra flaske og er veldig kosete, forteller han mens han klør dem under halsen. – Men når kommer den eventuelle Michelin-stjerna? – Det vet vi ikke. Det er ikke vi som inviterer inspektørene.

De kommer uanmeldt. For alt vi vet har de allerede vært her, da de ikke er like lette å oppdage nå som før. Tidligere var det gjerne en pent antrukket og litt snobbete mann som snakket engelsk og som kom alene. Da var dem lettere å avsløre. Nå «kamuflerer» de seg ofte ved at de kommer som et par lik de andre gjestene. Men vi har fått hint om at de vet om oss og ønsker å besøke oss, avslutter han. Jørn Mikael Hagen jorn.hagen@itromso.no

Gründer – NÆRING – 7

Har du en god idé? Vi hjelper deg med din startup

Råd fra forretningsutviklere.

Jakten på kapital.

Uansett hvor langt du er kommet får du hjelp til å ta neste steg.

Vi guider deg gjennom tilskuddsordninger og hjelper deg å finne investorer.

Spisskompetanse.

Døråpner.

Du får tilgang til håndplukkede nasjonale og internasjonale ekspertmiljøer.

Vi hjelper deg å knytte kontakter og bygge nettverk.

Vi vil ha deg hos oss. I Startup IX blir du del av et innovativt miljø sammen med 20 andre startups. Du får kontorplass, møterom og dører å banke på for å få hjelp.

Har du en idé du har lyst til å dele med oss? Fortell oss på norinnova.no/startup | Send oss en PM på sosiale medier | Besøk oss i Siva innovasjonssenter

Les mer på norinnova.no

8 – NÆRING – Gründer

Gjorde millionsuksess på ne Nå skal de bruke samme su Da ekteparet omsatte for 70 millioner kroner, mente de at nok var nok. – Det er rart at det fremdeles er så få kvinnelige ledere. Kvinner er vel så gode ledere som menn. Vi er ledere på hjemmebane, da må vi tørre å ta det ut også i arbeidslivet. Det sier Hilde Jeridi da vi møter henne på Kaffekiin, Nordreisas eneste kaffebar, som hun nylig åpnet sammen med sin ektemann Sammy. Hun åpner samtalen med at hun vil ha flere kvinner inn i næringslivet. – Jeg vil at jenter som sitter med en gründer inni seg skal våge å realisere drømmen sin, sier hun.

Hadde steintrua

Selv er hun definitivt en suksesshistorie. Og hun ifører seg gjerne rollen som inspirator for andre kvinner som drømmer om det samme. – Men gudene skal vite at det var få som trodde på prosjektet vårt da vi startet, fortsetter Nordreisa-kvinnen. Det startet i Oslo i 2009 for ekteparet Jeridi. Hilde hadde møtt sin Sammy fra Stockholm – en tidligere kampsportutøver, nå forfatter og entreprenør, og fått ham til Norge. Der kom valget å starte med netthandel av kosmetikkprodukter. Selskapet fikk navnet Makeup Mekka. – Jeg var veldig handlingsfokusert. Kundene skulle betale mindre for gode produkter, forteller hun. Det ble et tidkrevende tålmodighetsarbeid å gjøre seg kjent. – Men jeg hadde hele tida steintrua på prosjektet. Og Sammy støttet meg hele veien. De ordnet produktavtaler med kvalitetsprodusenter både i EU-land og i Asia, og var hele tiden opptatt av god kundeservice. Bestillinger skulle raskt ekspederes, og sakte, men sikkert ble navnet Makeup Mekka mer og mer kjent. – Det var veldig vanskelig i starten. Vi var så liten, men hadde så mye å gjøre. Det var ingen dans på roser. Inntjeningen var minimal, så Sammy måtte jobbe på siden for å sikre oss mat på bordet. Men jeg tvilte aldri på at vi skulle lykkes, fortsetter hun.

Allergisk mot storby

Vi hopper fram til 2017. Makeup Mekka har nå klart det

få trodde de skulle klare – å bli en suksessbedrift. Siden 2016 har de vært gasellebedrift – en utmerkelse som deles ut av Dagens Næringsliv i samarbeid med Dun & Bradstreet. Og ekteparet har fått sitt første barn. Valget de nå tar er det motsatte av det man vanligvis ser hos næringslivsaktører – de velger å flytte fra Oslo til Hildes hjemkommune Nordreisa i NordTroms, en kommune med knappe 5.000 innbyggere. Paret hadde tilbrakt flere sommerferier i Nord-Norge og Sammy hadde stormforelsket seg i vår nordligste landsdel. – Jeg var trøtt av å bo i storby og ble «allergisk» mot alle storby-ting. Det var kø for å komme på jobb, kø for å finne parkering, kø for å komme hjem igjen. Jeg ville bo i «lugnet» som var i Nordreisa, forteller han. I 2019 omsetter Makeup Mekka for 70 millioner kroner. Ekteparet har blitt tobarnsforeldre, og de tenker at nok er nok. – Det var en stor tilfredsstillelse å skape noe og bygge det opp til en suksess. Det føltes godt å gi seg på dette stadiet, forteller de. Bedriften selges til klesgiganten Varner for rundt 100 millioner kroner. – Vi er veldig glade for at de tar suksessen videre, sier ekteparet. Med god kapital etter salget dukker spørsmålet opp hva de skal gjøre med pengene. – Vi var enige i at det måtte investeres i noe som var artig, sier Hilde.

Lære noe nytt

Et forretningsbygg i Storslett sentrum ble kjøpt. I første etasje drifter de sin egen klesbutikk, Arctican Apparel. I etasjen over bygger de tettstedets første kaffebar som åpnes høsten 2020. De ansetter selvutnevnt kaffenerd June Johansen som barista og kaffebrenner. Nå skal det brennes kaffe i Nordreisa som skal selges online, over samme mal som de skapte med Makeup Mekka. – Så nå måtte vi lære oss noe helt nytt. De lokker kaffeguru Julian Stolanowski fra Barista School AS til Nord-Troms, og lærer mye av ham. Råkaffe fra hele verden bestilles som mikses

KAFFEKIIN: Ekteparet Sammy og Hilde Jeridi i sine lokaler der de har åpnet Nordreisas første kaffebar Kaffekiin.

og brennes i deres lokaler. I dag er ytterligere to personer ansatt i Kaffekiins varme og fine lokaler på Storslett. Da iTromsø er på besøk herjer stormen «Frank» ute i 15 minusgrader. Men inne hos Kaffekiin har de fyrt i peisen og det er varmt og godt. Bak en glassvegg, slik at gjestene kan se inn til brenneriet, jobber Johansen med å

brenne nye smakssammensetninger. Hilde og Sammy forteller at de lærer nye ting om kaffe hver dag. Kunsten med cupping behersker de nå. Cupping er metoden kaffesmakere bruker for å evaluere ulike egenskaper i kaffebønnene. – Ser dere for dere å åpne nye Kaffekiin-lokaler andre steder?

«Ja» svarer Hilde. «Nei» svarer Sammy samtidig. Sammy lar Hilde fortsette. – Vi har akkurat rukket å åpne denne. Men dette er kjempeartig. Vi ser at det er fint sted for folk å møtes, så man leker jo med tanken på å åpne et Kaffekiin i en annen by. For eksempel i Tromsø. Men det er i så fall et stykke fram i tid, sier hun.

Gründer – NÆRING – 9

etthandel av kosmetikk – uksessformel på kaffe

BRENNER: Kaffebrenner June Johansen forsøker seg fram til nye kaffesmaker.

PRODUKTER: Produkter fra Kaffekiin til salgs.

ALLE Foto: Jørn Mikael Hagen

Lukrativt i Nord-Troms

Parallelt holder Sammy på med flere andre prosjekter. Han er krimforfatter og debuterte nylig med romanen «Ghettokungen», til gode kritikker i hjemlandet. I tillegg er han sterkt engasjert i et annet gigantprosjekt – nemlig spillutvikling. Han har allerede knyttet til seg en av verdens beste skoler for spil-

lutvikling, Futuregames, til Nordreisa. Prosjektet har allerede fått støtte fra fylkeskommunen, og nylig ble initiativet til Sammy fremsnakket på Stortingets talerstol. – I det hele tatt er det en gryende gründer-optimisme i Nordreisa. Det er mange spennende ting på gang, sier han og forklarer hvorfor.

– Her får du flere økonomiske fortrinn. Vi betaler ikke arbeidsgiveravgift, du får skattelette og nedskrevet studielånet og du får bedre betingelser i Husbanken. Så mye er tilrettelagt for at det kan satses på næringsliv her. I tillegg har Nordreisa den vakreste naturen jeg har sett. Det er sånn vi svensker misunner dere nordmenn. Den

KAFFEBØNNER: Hilde Jereidi med nye kaffebønner som er ankommet Kaffekiin. nordnorske naturen, sier han. Hilde fortsetter: – Det er lukrativt å bo her. Men fremdeles mangler det arbeidsplasser. Ved at vi flyttet tilbake til min hjemkommune har vi skapt nye arbeidsplasser. Og signaler vi mottar fra andre unge voksne, er at det finnes ei fremtid for mange også utenfor bye-

ne. Distriktene har en sjarm og en ro du aldri finner i bymiljøene. Det tror jeg folk er i ferd med å innse. Derfor er Nordreisa et av flere utkantsteder som har ei lys fremtid, avslutter hun. Jørn Mikael Hagen jorn.hagen@itromso.no

10 – NÆRING – Gründer

De har doblet omsetningen hvert år siden de startet opp selskapet De to unge gründerne har likevel ingen suksessoppskrift. I alle fall ikke nedskrevet. – Vi har det latent i oss, sier Joakim Olsen (29) og ler. Innerst inne i den gamle delen av Halti-bygget på Storslett, på det knøttlille kontoret med skråtak, sitter han og makker Hermann Olaussen Hermansen (29) og diskuterer. Ute skinner sola, men snøen har lagt seg. Det betyr færre spader i jorda og mer rapportskriving på geologene. Starten av året bruker å gå trått for det lille firmaet uten faste, store rammeavtaler. Det er uforutsigbart. Men utover våren erfarer de at oppdragene tar seg opp. I 2019 var omsetningen på nesten 4,5 millioner kroner, en dobling fra året før. – Folk er fascinerte over at vi ikke har noe nedskrevet, verken av visjoner eller strategier. Men vi prater jo over en kopp kaffe iblant, hva vi tenker fungerer og ikke, sier Hermansen og smiler.

Skulle satse i oljebransjen

Og det var nettopp det de gjorde en høstdag i 2016. Den seriøse ideen om et eget geologifirma ble nemlig til over en kopp kaffe på spisestedet Bios. Da hadde kompisene vært arbeidsledige i ett år. Pennen var varm etter alle jobbsøknadene. – Vi begynte jo allerede under siste året på masteren å snakke om hvor gøy det hadde vært med egen bedrift. Å være sin egen sjef og alt det der. Vi så at det var en åpning i markedet her. Så hvorfor kunne vi ikke gjøre det selv, sier Hermansen. Den opprinnelige planen før og underveis i utdanningsløpet var å ta del i oljeeventyret. – Men så ble det jo plutselig svart marked med ansettelsesstopp. Når vi senere fikk forespørselen om vi kunne være behjelpelig under planleggingen av et hyttefelt i Reisadalen, slo vi til. Vi måtte jo ha et selskap for å kunne yte våre tjenester, forteller Olsen.

Kontrakten ble en døråpner

Resultatet ble oppstarten av Arktisk Geotek i januar 2017. Kun måneder etter landet de en større kontrakt som underentreprenører på Statnetts nye kraftlinje fra Balsfjord til Skaidi. Gjennom Nordreisa, Kvænangen og Alta fikk de et intensivt halvår hvor snøscooteren ble en stor del av arbeidshverdagen. – Det var litt tilfeldig. Men det hele startet med at de ville ha en snøskredvurdering fordi det var mye snø langs linja. På møtet kom det fram at de trengte geologer, også gikk det seg til deret-

GÅR GODT: – Det betyr veldig mye for oss at vi med vår lokale kompetanse kan bistå de litt større aktørene. Joakim Olsen (t.v.) og Hermann O. Hermansen har aldri angret på at de startet egen bedrift. Alle foto: Isabell Haug

KONTORARBEID: På vinteren blir det flere kontordager enn ellers i året. Her skrives det rapporter, anbud og avtaler.

GLEDE: Joakim trekker fram arbeidet langs Statnetts nye kraftlinje som et høydepunkt.

ter, sier Olsen og smiler. Kontrakten viste seg å bli en døråpner for flere oppdrag. I dag hjelper de internasjonale selskaper i letingen etter mineraler i Kvænangen, vedlikeholder kulturlandskap på øyene Nøklan og Spildra, driver strandryddeprosjekter for fylket og naturforvaltning og oppsyn av Reisaelva. – I det siste har vi hatt flere prosjekter med Ymber og Kvænangen kraftverk, hvor vi hjelper dem med å utbedre og sikre anleggsveiene deres. Også er det enkeltprosjekter på boligtomter, og andre undersøkelser som måtte dukke opp som vi tar fortløpende, forklarer Olsen.

borerigger er nemlig for risikofylt. – Jeg har veldig stor tro på godt samarbeid. Det gjør at vi i større grad kan tilby helhetlige pakker til oppdragsgiverne våre, sier Hermansen. Og skredproblematikk ser det ikke ut til å bli mindre av i et klima som er i endring. Nordreisa er kartlagt med tanke på store kvikkleireskred, men fremdeles står flere kommuner i regionen uten dette kunnskapsgrunnlaget. Derfor tar begge 29-åringene nå videreutdanning på området. – I de verste tilfellene er det jo faktisk slik at det bør gjøres undersøkelser bare man skal føre opp en garasje i en kvikkleiresone, sier han.

vei til toppen. Man får mye raskere kontakt med ordførere og andre viktige personer i startfasen, og jeg tror det generelt er litt lettere å få drahjelp. I en by blir man en i mengden og da er det ikke så lett å stikke seg fram, sier Hermansen, og legger til: – Da kan det være vanskelig å få startoppdragene som gjør at man kommer i gang, uten å måtte gjøre tunge investeringer. Ingen av dem legger skjul på at de har et hjerte for regionen. Hermansen har tidligere bodd både i Lillehammer og i Oslo, men lengtet alltid nordover. – Jeg er så hjemmekjær, at det lengste jeg reiser til er Tromsø. Som kvænangsværinger flest, sier Joakim og ler.

– Kortere vei til toppen

Vennskap og partnerskap

Kvikkleireproblematikk

Etter Gjerdrum-raset har geologene dessuten utført flere grunnboringer enn før. Da kommer samarbeidet med Alta-firmaet GeoNord AS spesielt godt til nytte. Her får de lånt det de trenger av utstyr. Å investere millioner i

Men hva er grunnen til at de ønsket å satse i distriktet? Er ikke potensialet større i en by? – Sånt rent taktisk, så valgte vi Nord-Troms fordi det er kortere

Selv om de begge kler seg i Gantgensere og skinnsko denne vinterdagen, virker kompisene å være ganske så forskjellige på innsiden.

De forteller at der Hermann gledelig deler siste nytt om morgenen, er Joakim taus. – Hermann er et A-menneske, han skal være så jævla våken om morgenen! Da vi jobbet på linja for Statnett i slutten av oktobernovember, måtte vi stå opp om natta for å greie å utnytte dagslyset. Og da kommer han der: «Shönen Morgen»! Da blir jeg irritert, sier Olsen og ler. Hermansen på sin side, kan irritere seg over temperamentet til kompisen. Så hvordan bevarer de egentlig vennskapet? – Noen ganger må jobb være jobb. Da tar vi oss gjerne en tur ut og gjør noe som bare venner, og lar jobbpraten ligge. Det har vært viktig for oss. Samtidig er det også viktig å ha tid fra hverandre, sier Hermansen. Isabell Haug isabell@framtidinord.no

Gründer – NÆRING – 11

Roald Madsen AS er en allsidig maskinentreprenør, etablert av Roald Madsen i 1974. Bedriften har i dag vokst til å bli en betydelig aktør i anleggsbransjen med ca 90 ansatte og en omsetning på ca. 250 MNOK i 2018. Roald Madsen AS er MEF medlemsbedrift og sertifisert som Miljøfyrtårn. I 2018 etablerte vi et datterselskap, Tromsø bergsprenging som utfører boring, sprengning og sikringsarbeider. Vårt hovedkontor ligger i Tromsø og vi utfører oppdrag i hele Nord Norge. Våre kunder er lokale bedrifter, riksentreprenører, stat og kommune. Vi tilbyr alle tjenester innenfor graving, masseforflytning, VA, boring/sprengning, anleggsgartner, snøbrøyting, knusing og leveranse av steinmasser i alle fraksjoner. Våre dyktige medarbeidere har lang erfaring og solid kompetanse med fagbrev og sertifiseringer innenfor våre fagområder.

Vi opererer i hele Nord-Norge. Vi er godkjent for ansvarsrett innen følgende tiltaksklasser: Funksjon Fagområde Tiltaksklasse Ansvarlig søker (for alle typer tiltak) 1 Prosjekterende Veg-, utearealer og landskapsutforming 1 Prosjekterende Miljøsanering 1 Utførende Innmåling og utstikking av tiltak 3 Utførende Veg- og grunnarbeider 3 Utførende Landskapsutforming 3 Utførende Vannforsynings- og avløpsanlegg 3 Utførende Plasstøpte betongkonstruksjoner 2 Utførende Riving og miljøsanering 3 Ta gjerne kontakt for mer informasjon. Ringveien 133, Tromsø. Tlf 77685140. firmapost@madsenas.no www.roald-madsen.no

12 – NÆRING – Gründer

STØTTE: – For min del ville veien vært mye lettere og jeg ville vokst mye fortere med mer gründerstøtte, sier Hege Enge Dekkerhus. Blant annet har hun en drøm om en klatrepark, som hun ikke har midler til for øyeblikket. Foto: Privat

••Hege ofrer lønn og fritid som gründer:

– Drømmen ble et helvete Hege Enge Dekkerhus har opplevd både gleden og baksiden med å være gründer. Nå etterlyser hun bedre støtteordninger for gründere. Hege Enge Dekkerhus (40) fikk en tøff start på tilværelsen som gründer. Hun etterlyser bedre støtteordninger for dem som starter noe nytt. – Jeg mener det er et hull i systemet når det kommer til gründere. Det krever mye å gå inn i den rollen, der man ofrer både lønn og fritid, men vet lite om det før man begynner. I mai 2017 overtok Hege Enge Dekkerhus og mannen Stig Jarle Tranøybotn camping på Senja. Sammen stiftet de selskapet Norwegian Wild AS, som tilbyr overnatting og opplevelser på øya.

Tøffe tak

Det var en drøm om friluftsliv, turisme, natur og kajakk som gjorde at familien flyttet fra hjemplassen i Ramfjord. Det ble etter hvert tydelig at gründerprosjektet ville kreve mye og de neste fire årene ble preget av både opp- og nedturer. «Jeg ble gründer og fulgte drømmen, men den ble et helvete», var noen av ordene Hege brukte for å beskrive det under et foredrag hun holdt i 2019. Ett år etter at de kjøpte campingen

opplevde hun en kroppslig og psykisk kollaps. Mye jobb, lite søvn og familieliv – samtidig som moren hennes gikk bort ble for mye å takle. Hun er derfor opptatt av å fortelle om baksiden ved det å være gründer. – Jeg ville gjort det igjen, men det er mye jeg ville gjort annerledes. Jeg ville ikke kjørt meg selv så hardt, hatt mer fritid og vært mer mamma, forteller hun.

Urealistiske forventninger

Ifølge Dekkerhus er det mange som heier fram ungt entreprenørskap, mens de unge sjelene ikke vet hva de går til. – De tror gründere er egen bedrift, penger med en gang og at du kan gjøre det du vil. Men det er langt fra sannheten. Å starte en bedrift krever både mye arbeid og ressurser og man må ofre mye. Det har Dekkerhus fått kjenne på. – Hadde ikke mannen min støttet meg med at jeg hadde så lyst, ville jeg ikke gjort det. Ungene har omtrent ikke sett meg. Og det å ikke få lønn og spart opp pensjon gjør at du heller

ikke har krav på sykepenger eller dagpenger, forteller hun.

Etterlyser bedre ordninger

Dekkerhus etterlyser bedre støtteordninger for gründere, slik at det blir enklere å få tilgang til kapital. – I ethvert stort selskap som gir penger tilbake til kommune og stat har det sittet en gründer en gang. Så hvorfor kan man ikke ha et system som sikrer gründere litt økonomisk, spør hun og viser til Finland der stat og banker satser mer på gründere. – De har skjønt noe vi ikke har skjønt. Jeg tror vi nordmenn er litt redde for å satse. Vi satser på dem som allerede har penger, for da ofrer vi ingenting. Dekkerhus mener næringsfondet er det første og beste man kan søke på, men at ordningen bør endres. – Det burde vært delt i to, der én del går til de som vil søke på mindre beløp. Den andre delen kan være større beløp som deles ut til en utvalgt gruppe prosjekter kommunen har tro på. Gjennomfører man ikke prosjektet og leverer som det var planlagt og budsjettert blir det omgjort til lån. Det måtte vært helt fantastisk å starte opp uten å tenke at man må ha egenkapital.

UTENDØRS: Norwegian Wild tilbyr forskjellige aktiviteter som hundesledeturer, trugeturer og kajakkpadling. Foto: Privat En positiv overraskelse

En annen ting som har vært vanskelig for nyetablerte bedrifter er koronastøtten som regnes ut ifra tidligere inntekter. På tross av dette ble 2020 et godt år for Dekkerhus. Det var mye på grunn av kreative og smarte løsninger. Hun arrangerte blant annet digitale padle-, truge- og hundesledeturer. Ideen fikk hun da hun så at det ble avholdt flere digitale konserter som genererte inntekt, og hun ville gjøre noe lignende ved å tilby digitale naturopplevelser. Også en innsamling og flere padlekurs bidro til penger i kassa. Men det var ikke før i november i fjor at Dekkerhus turte å se

på regnskapstallene. – Jeg tenkte underveis at det ville gå til helvete, men at jeg i hvert fall skulle ha gjort en innsats. Hun ringte til regnskapsføreren som fortalte om de positive tallene. – Da begynte jeg å gråte. Jeg er kjempestolt av meg selv nå, for dette har jeg klart helt alene. Det har vært tre tunge gründerår og så kom korona i tillegg. Likevel har jeg levert positive resultater i både 2019 og 2020. Så nå skal jeg satse, sier hun. Amund Granberg Hansen amund.granberg.hansen@folkebladet.no

Gründer – NÆRING – 13

Er du forberedt på mer snø i vinter?

www.allprofil.no

Er du forberedt mer snø i vinter? Strøm der dupåer

Nytt begrenset parti av belte og el.start modeller på 7, 9, og 13 hk ankommet

Aggregat Honda EU 30is Veil. pris 28.900,–

Nå 24.900,–

Kampanjetilbud på Honda hybridsnøfreser HSM1380i ETD med aggregat fra Honda Aggregat Honda EU 22i

Aggregat

Honda EU 30is FS Veil. pris 36.500,–

14.990,–

Nå 31.900,–

FOR JENT K Veil. ETpris 18.990,– R H E ERE DBAR S L E O R H NØF ANG NS S S E, L E T. L E ARIE T Y KERH E K I D S N NS T IF TÅE ARIE Å Y DR P Ø ENES E H OG STOL Aggregat ! LTID L NOWEU 10i Honda A S N F A O K DU KING - THE

Fjernstart-modell Tillegg for kabel

NYHET

9.990,–ALG NÅ

TV U E R O T S SE VÅRT AVERE PRISER! HSS760AETD til NYE L Veil. pris 13.490,–

@Honda Power Equipment Norge

• 200W mer effekt • Nye funksjoner

jjør t som g st. ERIEN sffri hydrosta lø S n in HASS970AETD O tr R n ete OP hold HYDR aget, vedlike kjørehastigh aranti. ll g Spesiia elt å finjustere 5.2 m. 3 års 1 k det en ngde opp til Kastele

Aggregat Honda EU 70is Veil. pris 54.900,–

Nå 48.900,–

Tillegg for fjernstart

HSS1380AETD

Kampanjepriser gjelder 1.3 – 16.4.2018

urn Auto-T sjonen nøvrere. N k n IE R fu E re . Sty å ma KJØP NÅ XE S DELU t for villaeiereutrolig enkle rs garanti. - betal til sommeren! Perfek øfreserene l 15,2 m. 3 å . gjør sn ngde opp ti Stakkevollveien 61 - 9010 Tromsø tjening nlig be kle FORHANDLERNAVN - Besøksadresse, 000 Stedsnavn, Tlf 00 00 00 00 -Tlf. Faxbutikk:77 00 00 0066 00,20E-post: firma@domene.no n r Kastele e Stakkevollveien 61 9010 Tromsø rv e k ta 61 - 9010 Tromsø Stakkevollveien 00 - post@maritimcenter.no m bru o s r 66 eltebutikk:77 bTlf. Tlf. butikk:77 66 20 20 00 00 -- post@maritimcenter.no post@maritimcenter.no t. v ti www.maritim-center.no k brede www.maritim-center.no e Hybridsnøfreser på 13 hk med g eff nti. 6 md. beta ling sowww.maritim-center.no ier lett IMPORTØR: gara BEREMA AS FAGKUNNSKAP • SERVICE • DELELAGER • INNBYTTE • FINANSIERING utse ttels e kr 349 ,. 3 års m unik teknologi og brukerkomfort. .2 2 1

FORHANDLERLOGO

HSM 1380i ETD

FAGKUNNSKAP FAGKUNNSKAP •• SERVICE SERVICE •• DELELAGER DELELAGER •• INNBYTTE INNBYTTE •• FINANSIERING FINANSIERING

Veil kr 89900.- Tilbud 79900.00 antall. 0 66 2 Begrenset

FAGKUNNSKAP • SERVICE • DELELAGER

butikk 77 . lf T • ø s 010 Trom nter.no 9 1 6 n ie Er du forberedt llve im-ce mer snø i vinter? itpå r a .m w Stakkevo w w parti av 7 og 9 hk belte med manuell start ankommet. Aggregat Nytt begrenset Nytt begrenset parti av belte og el.start modeller på 7, 9, og 13 hk ankommet Honda EU 30is

Strøm der du er

Veil. pris 28.900,–

Nå 24.900,–

med aggregat fra Honda

Aggregat Honda EU 22i

Aggregat

Honda EU 30is FS Veil. pris 36.500,–

14.990,–

Nå 31.900,–

Fjernstart-modell Tillegg for kabel

Veil. pris 18.990,–

Aggregat Honda EU 10i

HS 750 EA

9.990,–

Veil. pris 13.490,–

Effektiv entrinns snøfreser for mindre arealer og terrasser. @Honda Power Equipment Norge Kr 13900.-

HSS 760 ET

NYHET

ET • 200WHSS mer 970 effekt

Aggregat Honda EU 70is Veil. pris 54.900,–

Beltemodell med snortstart i Vår bestselger med belte, hydrostatisk • Nye funksjoner 48.900,– mellomklassen med imponerende framdrift og manuellNå start. Kr 41 900.Tillegg for fjernstart r jø j g kapasitet. Kr 38 900.- EN tat som

nløst. HSS760AETD DRO PRO SElikReIholdsffri hydtirgohseHASS970AETD ten trin HY . has ved llaget, e kjøre garanti Spesiia elt å finjuster 5.2 m. 3 års 1 k l n det e ngde opp ti Kastele

HSS1380AETD

Kampanjepriser gjelder 1.3 – 16.4

to-Turn nen Au rere. jo s N k E n I v R fu Stakkevollveien 61 - 9010 Tromsø . Styre å manø KJØP NÅ XE SE DELU t for villaeiereutrolig enkle rs garanti. å k Tlf. butikk: 77 66 20 00 - betal til sommeren! Perfe øfreserene l 15,2 m. 3 gjør sn ngde opp ti Stakkevollveien 61 - 9010 Tromsø ning. e tj e post@maritim-center.no b FORHANDLERNAVN - Besøksadresse, 000 Stedsnavn, Tlf 00 00 00 00 -Tlf. Faxbutikk:77 00 00 0066 00,20E-post: firma@dome r 9010 Tromsø Kastele ennlig 61 takle Stakkevollveien 61 -- 9010 Tromsø 00 - post@maritimcen rukervStakkevollveien m o s r e Tlf. butikk:77 66 20 00 -- post@maritimcenter.no lt e b Tlf. butikk:77 66 20 00 post@maritimcenter.no tivt. www.maritim-center.no brede www.maritim-center.no g effek nti. 6 md . bet alin gsowww.maritim-center.no a r ier lett IMPORTØR: a g BEREMA AS FAGKUNNSKAP SERVICE • FINANSIERING DELELAGER • INNBYTTE • FINANS IMPORTØR: BEREMA AS FAGKUNNSKAP • SERVICE • DELELAGER ••INNBYTTE uts s ette lse kr 349 ,år 2 m. 3

FORHANDLERLOGO

FAGKUNNSKAP FAGKUNNSKAP •• SERVICE SERVICE •• DELELAGER DELELAGER •• INNBYTTE INNBYTTE •• FINANSIERING FINANSIERING

k 77

66 20 00

FAGKUNNSKAP

14 – NÆRING – Gründer

••Tredoblet inntektene i korona-året:

Nå tar de opp konkurransen med Dæhlie og Traa Bara Sportswear gjør storsuksess på verdensmarkedet, og tredoblet inntektene i fjor fra 10 til 30 millioner kroner Fra A:rt Gymsal i Harstad leder Regine Finjord Johnsen (25) en nettbutikk som sender ut treningsklær til hele verden. Klesmerket Bara Sportswear (Northern Apparel AS) er unikt i nord, som et av få norskeide selskaper som tilbyr treningsklær og i tillegg styres fra Nord-Norge. I 2019 omsatte selskapet for 10 millioner. I 2020 for 33 millioner. En tredobling på ett år gjør at selskapet nå kan utvide med nye ansatte.

Selvlært designer

Det var i 2015 at Regine Finjord Johnsen kom på ideen om å skape sitt eget merke. Som selvlært designer ville hun lage treningsklær som hun opplevde at kvinner hadde behov for. Sammen med ektemannen og styreleder Bjørn Anders Johnsen startet hun selskap i Tromsø i 2017. Etter at de første treningstightsene ble sendt ut av studentleiligheten deres samme år, gikk det raskt oppover. Etter det første året rundet selskapet millionen i omsetning, ifølge Johnsen. Det startet med tre esker på en studenthybel. Nå selger Regine tusenvis av tights til hele verden. – Mange tror at det er å designe jeg gjør mest, men det er ikke nødvendigvis det vanskeligste. Det er å selge. Selger du ikke, hjelper det ikke – og det er der mannen min kommer inn, sier hun. Det tok tre–fem år å utvikle plaggene, forteller hun. – Jeg brukte den første tida på å lære meg det, og sørge for at det skulle bli skikkelig bra. Om ikke produktet var bra, tror jeg ikke vi hadde kommet så langt i markedet heller. Det er ikke lett å lykkes i denne bransjen, så vi har jobbet ganske hardt for å klare dette.

Flyttet hjem

Ekteparet tok i 2019 med seg bedriften og flyttet hjem til Harstad. Og siden februar i fjor, like før pandemien startet, har de holdt til i A:rt Gymsal. Viruset har ikke satt noen stopper for salget, selv om det har ført til at transporten for klærne som produseres i Kina og Portugal, har stoppet opp et par ganger. – Det har vært store utfordringer med sending av varer og stopp i produksjonen, men omsetningsmessig har vi ingenting å klage på, sier 25-åringen.

ØKTE: Bara tredoblet inntektene. Her daglig leder og designer Regine Finjord Jonsen, Lisa Skaar Næss, Social Media Manager, og Henriette Ebbesen, Influencer Marketing Coordinator. Foto: Gisken Amanda Eriksen Merket har i løpet av tre år blitt utvidet til en rekke produkter utover treningstights. – Nå har vi beveget oss litt mer innen fashion, vi prøver å lage treningstøy som gjør at vi kan gå fra jobb til trening. Særlig nå under pandemien tror jeg folk er ekstra opptatt av å kunne ha behagelige klær og fremdeles se presentabel ut, og det tror jeg har kommet for å bli. I dag kjøper folk merket over hele verden, 50 prosent av varene eksporteres ut av landet. Den største kundegruppen finnes i

Europa. Foruten Norge er Finland, Danmark og Nederland de mest ivrige kjøperne.

Vil bli større enn Kari Traa

Årsaken til fremgangen tror Johnsen blant annet er at de ansatte legger mye energi i kundeservice. Rundt om i verden har hun kunder som kaller seg «Bara Addicts» – og det tolker hun som et godt tegn på produktet. På sikt tror Johnsen at Bara vil bli like stor som de største norske merkene. Målet er å doble omsetningen hvert år.

– Vi er de eneste som eksporterer som vi gjør i Nord-Norge, og jeg tror vi er på god vei til å bli like store som Dæhlie. – Vi prøver også å promotere oss som et nordnorsk merke. Det å være litt stolt over å være fra Harstad er noe som vi burde bruke.

Utvider staben

I dag har Bara åtte ansatte på fulltid i Harstad. I første omgang skal de se etter en ny innholdsprodusent. Ifølge Johnsen kommer de fles-

te jobbsøknadene sørfra. Hun ønsker seg i tillegg flere lokale søkere. Hun ser ikke bort fra at det kommer flere stillinger i nær fremtid. Bara kan i fremtiden også komme til å tilby fritidsklær, turtøy, ullundertøy og kanskje en herrekolleksjon. – Jeg har ennå en drøm om det, men det krever litt mer teknisk kunnskap, og det kommer tilbake til at jeg kanskje trenger litt hjelp. Gisken Amanda Eriksen gisken.amanda.eriksen@ht.no

Gründer – NÆRING – 15 ANNONSE

Instituttleder ved Handelshøgskolen, Kåre Skallerud, student Markus Dahl, og adm. dir. i Arnestedet, Even Liahjell, er svært fornøyde med samarbeidet. Foto: Christian Halvorsen

Slik havnet Markus (23) i styret til Arnestedet Eiendom AS Gjennom fremragende forskning og utdanning er UiT Norges arktiske universitet en drivkraft for nærings- og samfunnsutvikling i nordområdene. Handelshøgskolen ved UiT ønsker et tett og nært samarbeid med arbeids- og næringslivet i hele regionen. Med omtrent 2500 programstudenter (høsten 2020) er Handelshøgskolen ved UiT enheten ved UiT med desidert flest studenter. Handelshøgskolen jobber for å styrke kompetanse og kunnskap for studenter og næringsliv i nordområdene, og vi tilbyr både stedlige og digitale studieprogrammer fordelt på fire campus: Narvik, Tromsø, Alta og Harstad.

Styreverv for student Handelshøgskolen ved UiT (HHT) ønsker å samarbeide tettere med næringslivet. Som en del av denne satsingen får masterstudent fra Handelshøgskolen, Markus Dahl, være trainee i styret til eiendomsselskapet Arnestedet Eiendom AS. I styret kan handelshøgskolestudent Markus Dahl bruke sin kunnskap fra studiene og lære om hvordan ting foregår i praksis. – Masteren min omhandler ledelse og virksomhetsstyring, derfor er dette veldig relevant, sier masterstudenten. – I et styre er alle aspekter samlet, derfor er det en fin måte å samle alt de har lært på Handelshøgskolen om ledelse, marked, organisasjon,

finansiering og investering, sier Kåre Skallerud, instituttleder ved Handelshøgskolen. Det var administrerende direktør Even Liahjell fra Arnestedet som tok kontakt med Handelshøgskolen for å finne en kandidat til sitt styre. – Jeg tok initiativ til dette fordi jeg er generelt opptatt av styrearbeid. Det har jeg vært helt siden jeg fikk mitt første barn i barnehage, og ble med i styret der, forteller Liahjell. – Dette er et godt eksempel på hvordan vi ønsker kontakten med næringslivet skal være. Vi har en strategi om å bli bedre på å jobbe med næringslivet, både fysisk og digitalt, så dette er innenfor denne strategien, sier Skallerud. – Kandidaten gir også en slags evaluering over hvordan styret fungerer sammen, og det syns jeg er svært verdifullt, avslutter Liahjell.

«Masteren min omhandler ledelse og virksomhetsstyring, derfor er dette veldig relevant», sier masterstudenten.

Samarbeidsmuligheter for næringslivet og Handelshøgskolen · Har din bedrift en uløst oppgave? · Har dere et rekrutteringsbehov? · Ønsker du innspill og innsikt? · Har du kompetanse du ønsker å dele? · Vil dere komme i kontakt med fremtidige og høykompetente arbeidstakere? Ta kontakt med oss for en hyggelig og uforpliktende prat!

Kontaktinformasjon Anne-Karin Måseide-Olsen Næringslivskontakt E-post: anne-karin.maseide-olsen@uit.no Telefon: 977 26 705

16 – NÆRING – Gründer

VIKINGLAND: Roar Olsen på vikingstolen. Han har og fått smidd et vikingsverd.

Foto: Jørn Mikael Hagen

Rema-Roar eier lakseparadis og Snart fire år har gått siden Roar Olsen, populært kalt «Rema-Roar», ga seg som kjøpmann i Tromsø. Men drømme gjør han fremdeles. Nå vil han gjøre Reisadalen til en stor reiselivsdestinasjon med viking-tema. – Om han som står og fisker i favorittkulpen din er fra Japan eller fra Skjervøy, så er han jo akkurat like mye i veien for ditt fiske, sier Roar Olsen. Svaret kommer på spørsmål om lokalbefolkningen synes det er greit at han huser gjester fra hele verden som fisker i Reisaelva. – Med en så god lakseelv er det jo fullt forståelig at de lokale vil ha elva for seg selv, sier han.

Utenkelig å drepe

Men Olsen mener at å selge naturopplevelser til rike lakseturister gagner hele Nord-Troms, og gradvis har han fått stadig flere i ryggen som stiller seg bak hans argumentasjon. Olsen viser oss rundt på sin imponerende lakse-lodge i Rei-

sadalen, like utenfor Reisa Nasjonalpark. – Se her! Her er dagsferske gaupespor, sier han ivrig og peker på sporene i nysnøen. – Dette er en del av opplevelsene jeg vil selge, forklarer han. Her i Reisastua AS har han huset milliardær Bjørn Rune Gjelsten, Jegertvillingene og Liverpool-legenden John Barnes. Alle med laksefiske og naturopplevelser som fellesinteresse. Å «fiske» villaks er for øvrig ikke helt riktig, og trenger kanskje en nærmere forklaring. Det er såkalt «catch and release» de driver med. Laksen skal fanges, foreviges på bilde og deretter slippes fri igjen. For å formere seg og forhåpentligvis øke antallet villfisk i den ni mil lange lakseelva.

– For meg og mine gjester er det utenkelig å slå i hjel en storlaks. Det er like ille som å slå i hjel et barn, slår han ettertrykkelig fast.

Viking-drømmer

Men Olsen har større visjoner enn å bare huse lakseinteresserte rikinger. For til tross for at koronapandemien har påført ham milliontap har han store visjoner. Nå ønsker han å bygge et opplevelsessenter med Viking-tema. Eller et «Viking-Disney», som han selv kaller det. – Man må ha sine drømmer, flirer den tidligere kjøpmannen. For det var nettopp som kjøpmann det startet for Olsen, og der han fikk økenavnet «RemaRoar» i Tromsø. I 1987, da han var 22 år gammel, fikk han kontrakten som kjøpmann på Tromsøs første Rema 1000-butikk, den gang også landets nordligste. 1.000 kvadratmeter fikk han boltre seg på. Olsen gjorde seg raskt bemerket som en innovativ kjøpmann og sørget for at butikken fikk mye oppmerksomhet. Omset-

ningen var god og butikken ble utvidet flere ganger. Siste utvidelse kom i 2011. Da hadde Olsen lekt med ideen om verdens største Rema 1000-butikk. Ideen ble til virkelighet, med Rema-gründer Odd Reitans velsignelse. Nå var Olsen kjøpmann for 4.300 Rema-kvadratmeter, noe som utgjorde «verdens største Rema 1000-butikk».

Bestevenn-feil

Men i 2017 ble det stopp. – Det var ingen dramatikk i avgjørelsen. Da hadde jeg vært kjøpmann i 30 år og mitt biologiske ur sa at det var på tide å stoppe, forklarer han. Da hadde han like før gått på sitt første tapsår. Det var Rema 1000s bestevennstrategi som fikk mye av skylden for at Olsens butikk tapte 40 millioner kroner i årsomsetning. – Man kødder ikke med fotball, religion og øl, sier Olsen. Butikkjedens bestevennstrategi gikk ut på å fjerne lokale produkter fra butikkhyllene og erstatte de med egne Rema-produkter. En beslutning som ikke

Gründer – NÆRING – 17

VILLMARK: Roar Olsens leilighet bærer tydelig preg av hans villmarksinteresse.

Foto: Jørn Mikael Hagen

g drømmer om «Viking-Disney» ble tatt vel imot hos alle. Folk raste. Plutselig skulle ikke bergenserne få sitt kjære Hansa-øl i Rema 1000-butikkene. Og tromsøværingene måtte ta til takke med andre ølsorter enn Mack om de la handleturen til Rema 1000. – Det var sårt å ikke skulle selge produkter fra Mack. Men det var beslutninger tatt over mitt hode – med de beste intensjoner, selvsagt – men jeg skjønte at dette var et stort feilskjær fra Remas side, noe jeg var tydelig på, sier Olsen. – Men folket vant og endringene ble ikke å omhandle øl. Vi fjernet aldri Mack-ølet fra hyllene våre, men folk tror at vi gjorde det, legger han til. Han bedyrer at uenighet med ledelsen på deres bestevennstrategi ikke lå i bunn da han valgte å takke av, og at han har et godt forhold til Reitan-familien og er sikker på at kjeden blir å bestå i all overskuelig fremtid.

Lakselidenskap

Like fullt – nå måtte «Rema Roar» finne på noe annet å gjøre. Da ble hobbyen hans, laksefis-

min, men jeg ønsker å selge opplevelsene sammen med gode og trygge samarbeidspartnere. Dermed startet han i 2020 samarbeidsprosjektet «Fantastiske Nordreisa», og fikk knyttet til seg blant annet Amazing Troms som driver med hvalsafari, Riverland Huskies med hundesledeturer, Motorsenteret med snøscootere, Tronsanes Camping og Aurora Spirit. Prosjektet fikk støtte fra Innovasjon Norge.

For mye same-makt

VETERAN: Roar Olsen var kjøpmann i 30 år. (Arkivbilde) ke, og familiehytta i Reisadalen arnested for et nytt prosjekt – Reisastua AS. Idyllisk liggende tett ved Reisaelva, en kort elvebåttur unna Reisa Nasjonalpark. Hytta var av den klassiske sorten, 40 kvadratmeter stor da den ble kjøpt på 80-tallet. I dag måler den knappe 500 kvadratmeter. – Jeg hadde alltid hatt laksevenner på besøk sommerstid.

Foto: iTromsø

Forskjellen nå ble at jeg sendte dem en faktura etter oppholdet, sier han spøkefullt. Olsen følte nå at han hadde tid til å dyrke lakselidenskapen mer, så han gikk på frierferd i lokalmiljøet. – Det er så vakkert her. Dette er omgivelser som må vises til flere, og som næringslivet må drifte i fellesskap. Reisastua er

Sommerdrift ble til helårsdrift. I tillegg til egen leilighet inneholder Reisastua Lodge i dag syv suiter som han leier ut til sine gjester. Samt bar med alle rettigheter, jacuzzi på taket, og han kan tilby hundekjøring og scooterkjøring. – Men vi kan kun kjøre scooter i oppmerkede løyper. Ikke til de hundrevis av fiskevannene vi har i området, sier han. Dette fordi utmarksbruken kommer i arealkonflikt med reindriftssamene i området, noe Olsen finner urimelig. Og med det ble en politiker vekket i ham.

18 – NÆRING – Gründer

PLANENE KLARE: Roar Olsen har allerede tegningene klare for sitt «Viking-Disney».

– Reindriftssamene har for mye makt. Selvsagt skal vi verne naturen, men det beste vern er jo bruk. Og det er jo ikke reinkalving overalt hele året. Det må være like rettigheter for alle å bruke naturen, det seg være om du er same, kven eller nordmann, sier han. Han ble med i partiet Nordkalottfolket som har representanter på både fylkestinget og på Sametinget. Olsen står som 2. nestleder. – Vi er det eneste partiet som jobber med saker her nord. Vi trenger ikke ringe til Oslo for å bli fortalt hva vi mener, sier han engasjert. Med partiboka i hånda er hans hovedengasjement å sikre scootertilgang til områder han i dag ikke har tillatelse til å kjøre på. Samt kjempe for næringsutvikling i distriktene. – Alt skal jo ikke foregå i byene, som han sier. Olsen, som selv er født og oppvokst i nabokommunen Kvænangen, bedyrer at man skal ivareta den samiske kulturen, men at naturen er et felles eie. – Vi må alle ha samme mulighet til å drive næring her i nord skal vi sikre lys i husene, sier han.

Vikingslag

For næringslivsvisjoner har

Foto: Privat

sagt opp, sier han lattermildt.

Søker gjester

LAKSEPARADIS: Roar Olsen foran sin 500 kvm lakselodge. Foto: Jørn Mikael Hagen han så definitivt. Og nå er det altså drømmen om et «VikingDisney». Byggetegningene har han allerede klare. Et treetasjes bygg med glasstak i toppetasjen slik at overnattingsgjester kan «ligge inni stormen» eller se på nordlyset. I etasjen under skal det være en «viking-restaurant», og i kjelleren drømmer han om å utvikle en arena for digitale opplevelser. – Tenk å kunne oppleve et vikingslag med virtuell virkelighets-teknologi. Nordreisa har et godt IT-miljø, som jeg

ønsker å samarbeide med på dette. For dette kan vi få til med moderne teknologi, forteller han begeistret. Og han fortsetter: – Vi kan ha julebord med vikingtema. For det var nemlig vikingene som oppfant julebordet, hevder han. – Samt opplevelser og arrangementer med samisk eller kvensk tema. Vi kan ha bryllupsfester og skilsmissefester. – Skilsmissefester? Har du fått forespørsler om det? – Nei, ikke enda. Men om det er ønske for slikt, stiller vi selv-

Og nå ønsker Olsen flere gjester. For «koronaen», som man sier i nord, har skapt vansker også for ham. I januar og februar 2020 rakk han å omsette for 176.000 kroner. Så kom pandemien og satte en bråstopp for alle planlagte besøk. – Folk avbestilte og bare i sommermånedene tapte jeg 1,2 millioner kroner. Da var det ikke fritt for at jeg lengtet tilbake til dagligvarehandelen, men man kan ikke se seg tilbake, sier han. Etter nedstengingen har det kun vært noen drop-in-kunder, samt noen kommunale møter og enkelte bedrifter som har holdt møter i hans lokaler. Men Olsen er optimist. For «koronaen» blir å forsvinne, som han sier. – Da er det fint å ha omfattende drømmer og planer for at Nordreisa skal bli en turistkommune. Nordreisa er jo skapt for turisme, avslutter han. Jørn Mikael Hagen jorn.hagen@itromso.no

Gründer – NÆRING – 19

- skybasert plattform for innsamling av måledata og dokumentasjon

Med over 25 år med leveranser til B/A bransjen er vi overbevist om at vi har oppdaget både fordeler og ulemper med eksisterende systemer for oppmåling og dokumentasjon i bransjen. Stolt kan vi si at vi er den nordligste utvikleren av en programvare innen geomatikk til B/A-bransjen. Med store nasjonale kunder kan vi med godt grunnlag si at dette er en programvare hvor våre kunder oppnår økonomisk gevinst i form av tid brukt til dokumentering, kostnad og etterkontroll

• Nøyaktig dokumentering av B/A prosjekter • Sikker lagring av måledata og bilder • Sømløs overføring av data • Kan leveres med høy-nøyaktighets GPS-måleutstyr. • Kan brukes i alle enheter med nettleser

Geoteknikk Bygg- og Anleggsteknikk

• Prøvetaking og miljøundersøkelser med borerigg på sjø og land • Laboratorium for analyse av jordprøver og tilslag.

• Skred- og rasfare vurdering som tilfredsstiller myndighetskravene • Geoteknisk vurdering og prosjektering

• Mengdeberegning • Maskinstyringsdata • 3D modeller

• Grunnlagsmålinger • Kartlegging med drone • Sjøbunnskartlegging

Konsulentfirma med kartlegging, oppmåling og geoteknikk som spesialitet Vi har siden oppstarten i 1995 hatt som mål å være blandt de ledende tjenesteleverandører i landet innen vår bransje og vi kan tilby tjenester innen de fleste fagområder innen landmåling og anleggsteknikk. Med stolthet kan vi si at vi har lyktes, som en av få leverandører i Norge og den eneste i Nord-Norge!

firmapost@geonord.no | 78 43 58 48 | www.geonord.no

20 – NÆRING – Gründer

To tommer hender har b I september 2015 startet han i en liten garasje på Storslett. I dag leder han 16 mann i et 1.500 kvadrat stort bygg i Sørkjosen. – Målet mitt er ikke å tjene mest mulig penger til meg selv. Da hadde jeg nok like greit blitt i jobben i offshorebransjen. Jeg finner heller gleden i å se at det er 15–16 personer som jobber her, som bor i kommunen med sine familier og som har sitt levebrød av det vi har fått til. Når jeg kikker inn på pauserommet vårt i dag under lunsjen, og ser unge og eldre som flirer og prater, da føler jeg at jeg har lyktes. Vi har unge og vokse, kvinner og menn, folk herfra og tilflyttet. Og vi skaper resultater. Da er det lov å være fornøyd. Det sier 32 år unge Simon Vangen. Han som i løpet av syv travle år har gått fra å være bilmekaniker alene i en garasje på Storslett, til å lede tre selskaper med til sammen 16 ansatte i et 1.500 kvadratmeter stort bygg i Sørkjosen.

Fra én til 16 på syv år

Det startet altså i garasjen på Storslett, høsten 2015. Simon Vangen var utdanna borretekniker og jobba i oljen, men drømmen var å skape seg noe eget. – Og siden jeg elsket å skru – det er noe jeg alltid har holdt på med – så ble det et lite bilverksted. Han startet helt alene, men i løpet av kort tid hadde han selskap i garasjen av Bård-Hugo Fagerli Langberg og Eivind Vangen. – Planen om noe større var i gang veldig tidlig, og egentlig før jeg starta i garasjen. Så det ble med det halve året i den lille garasjen. I september 2016 var trioen på plass i nybygget ved Jernelva i Sørkjosen. De ble med i Mekonomen, og de ble enda flere. I 2019 kjøpte han opp Nyvoll Motor, og startet opp med salg av ATV, snøskutere og vannskutere. – Vi kjøpte opp Nyvoll Motor, og gjorde det til Evolv. Det selskapet har fortsatt med å selge og reparere skutere og ATVer. Vangen Solution driver bilverkstedet som Mekonomen, også er det et eiendomsselskap for bygget. Han leder selv alle tre som daglig leder, men skjønte tidlig at han trengte andre øyne å hjelpe seg. – Derfor har jeg valgt tidligere banksjef Johnny Mikkelsen som styreleder for selskapene. Johnny holder meg i ørene, ser ting med andre øyne enn meg og tøyler

VIL VOKSE MER: Det 1.500 kvadratmeter store bygget i Sørkjosen skal bli enda større, om Simon Vangens planer går som tenkt.

oss når vi tar av. Vi trenger det. Eller – jeg trenger det. Jeg er nok langt bedre på å starte opp med ting enn å drive det.

Full stans i mars

Tross korona har det gått bra for selskapene. – Det stanset fullstendig opp i mars i fjor, men etter to uker løsnet det igjen. Og sommeren ble helt eventyrlig, med masse salg av særlig ATVer. Det virket som om det folk ikke brukte på ferieturer, det la de inn i utstyr. Han har også skaffet seg gode, solide kunder i løpet av de får årene han har vært i markedet.

– Vi traff nok godt med merkene, for vi har i dag avtaler med flere store kunder, blant annet Ymber og Statskog. I tillegg har vi et godt forhold til deler av reindriftsnæringa, og de er selvsagt store kunder hva angår terrengkjøretøy og snøskuter. Salget av skutere og ATVer gjorde at Evolve trengte mer plass, og i fjor åpnet Vangen dørene til nybygget. Det var doblet i størrelse, med en kjempestor butikk, med mesanin for bruktavdeling. På hovedplanet står snøskutere til alle formål utstilt når det er sesong for disse. På

sommerhalvåret bytter de plass med ATVer, store og små, med seks og fure hjul. Eller belter for den del. – Skutersalget har gått trådt med tanke på snømangelen, men det endrer seg forhåpentligvis om med snøen, sier Vangen.

Bil nummer to for mange

ATVene går nesten like godt på vinteren også. – Det er bil nummer to for veldig mange. Og så hekter de på snøfresere, snøskjær og annet, så det blir et verktøy i tillegg. Og for bøndene erstatter den kanskje en trak-

tor, så ATV har blitt god butikk. Selv mener 32-åringene han har fått selskapene sine inn i det sporet han drømte om for noen få år siden. – Jeg har oppdaga at jeg er unnværlig, sier han og smiler. – De ansatte fleiper med at det går bedre når jeg ikke er i veien, og det er egentlig et bra tegn. For det er jo til en viss grad riktig. Min jobb er jo ikke lengre å skru eller selge. Det har vi svært gode og kompetente folk til. Jeg skal lede, finne gode avtaler og ta meg av ledelse og utvikling.

Gründer – NÆRING – 21

blitt tretti fulle av verktøy

GARASJE: I en garasje på siden av nybygget holder Per Olav Agledal. Med en dreiebenk og et sveiseapparat fikser og lager han det kundene vil ha.

SOM EN MESSE: Den nye butikken på hovedplanet fungerer nærmest som en salgsmesse for Evolv, med gulvet fullt av snøskutere på vinteren og ATVer på sommeren.

alle Foto: Kjetil Martesønn Skog

Og han understreker at det siste har det vært mye av, i løpet av de siste seks årene. – Å, ja! Bare det å takle å gjøre feil og å fikse dette. Å sørge for at kunden til slutt blir fornøyd og ikke se det som et tap, men lærdom på veien.

Noe om finansieringa

Totalt har Vangen investert mellom 15 og 20 millioner kroner. – Jeg er jo 100 prosent eier i selskapene, så dette har jeg selv stått bak, selvsagt sammen med banken. Jeg bruker lokalbanken, Spare-

banken Nord-Norge, og er strålende fornøyd, sier Vange. Han roser banken lokalt for samspillet. – Det er utrolig flott at noen tar sjansen og blir med på å bygge opp bedrifter, som stoler på det vi gjør i lag. Under oppbygging og ombygging har venner og familie, andre bedrifter som for eksempel Betongservice, vært utrolig viktig for oss. Samarbeid er virkelig en av nøklene. Vangen sier de bruker banken til det meste. – De har blitt en viktig samtalepartner i det daglige ar-

beidet, de ser ting på en annen måte enn oss. Jeg også følelsen av at banken her ser verdien i å bygge ett næringsliv, være med å støtte opp om dette – noe som igjen gir arbeidsplasser i distriktet.

Planer for et større verksted

Simon Vangen er fornøyd, men langt fra mett. Enda er det planer og prosjekter, drømmer og ideer. En ligger svært nærme. Gründeren tar oss med ut i en liten garasje vis-à-vis verkstedet. Her inne pusler selskapets eldstemann, Per Olav Agledal (50) med grove verktøy, dreie-

STARTEN: Det startet i en liten garasje på Storslett, der 24 år gamle Simon Vangen skrudde på biler.

benk og sveiseapparat. – Her er neste punkt i utviklinga, sier Vangen og smiler. – Vi er bare i startgropa for hva vi kan gjøre med denne avdelinga. – Vi har sveisa hundebur, hjelpemidler for funksjonshemmede og utstyr til traktorer, flirer Agledal, som fikk panikk da sjefen antyda at de skulle reklamere for det han driver med. – Nei, nei, nei! Da får vi altfor mye, altfor fort. – Vil skape noe i bygda. Vangen selv humrer, men visjonærer så sin ferskeste

plan for journalisten. – Jeg har lovd Per Olav en egen avdeling, en hall i tilknytning til bygget. Det er plass, og vi har muligheten. Så det er nok neste skritt. Agledal holder til i en liten garasje. Det gjorde sjefen hans for seks år siden. I dag leder han 16 ansatte i et bygg på 1.500 kvadrat. Det er all grunn for grovmekanikeren til å holde seg godt fast i skiftnøkkelen, for historisk sett kan det gå fort. Kjetil Martesønn Skog kjetil@framtidinord.no

22 – NÆRING – Gründer

HUNDESELE-GRÜNDEREN: Gründer Anne Sørensen (41) og Pincheren Floke (8) er klare til å lansere hundeselen «Canion agile harness» i mai-juni. Før det får ingen se den.

Måtte finne en ny plasttype for å skape den perfekte hundesele Anne Sørensen (41) fra Tromsø kom på ideen om en helt unik hundesele. Så da kjørte hun bare på, da. For ett og et halvt år siden var Anne Sørensen på tur med hunden sin Floke. Hun irriterte seg over hundeselen som ikke satt ordentlig på – den gnagde på hunden og passet rett og slett ikke. Det var da hun fikk ideen om hvordan en hundesele burde være. Så langt er ikke historien noe spesiell – mange av oss kommer på lure og ikke-så-lure ideer hele tiden, men vi gjør liksom ikke noe med det. Det er her Anne og andre gründere skiller seg ut – de gjør noe med den ideen. – Gründerlivet handler om å løse problemer og hvor lenge du klarer å lete etter løsninger før du gir deg. For problemene dukker opp daglig når man er i oppstartsfasen av en bedrift. Og jeg syns det er artig å lete etter løsninger. Det har jeg alltid syntes.

Ser kun fremover

Anne har alltid hatt ideer. Helt siden hun var liten har hun hatt småprosjekter, bygget, la-

get plantegninger for store hus- hele tiden noe nytt, hele tiden noe som kverner. Men Anne har aldri startet en bedrift av ideene sine før, slik som nå. Det første hun gjorde var å bli medlem av innovasjons- og rådgivningsselskapet KUPA, som ble en god støttespiller. Så fikk hun seg et styre, samarbeidspartnere og en investor, og støtte fra Innovasjon Norge. I dag er hun daglig leder i hennes eget selskap, Canion AS, med et stort team rundt seg. Men hvordan blir man en gründer? – Det tror jeg bare er noe man har i seg. Man må kanskje være litt dumdristig. Jeg har iallfall overtro på meg selv, og har en Pippi-filosofi om at «dette har jeg ikke gjort før, så det får jeg sikkert til». Det har aldri fantes en mulighet for at dette ikke kommer til å gå, i mitt hode. Jeg har bare framoversyn, sier Anne.

Koster over 5 millioner kroner

Hundeselen, som er spydspissen til merkevaren Canion, og grunnen til at hele prosjektet ble satt i gang, er et helt nytt konsept med høyteknologiske løsninger. Fordi hundeselen blant annet skal brukes inntil kroppen på dyret på en måte som ikke har blitt gjort før, utvikler Canion AS i samarbeid med forskere en helt ny, giftfri plastblanding. – Selen skal være tørr, passe alle hundene på en unik måte, og er skapt for bruks- og arbeidshunder. Det er til nå lagt ned fire millioner kroner i prosjektet. Anne syns ikke det er skummelt å ha ansvar for såpass mange penger. Hun estimerer at de ender på en 5 til 5,5 millioner kroner. De er ganske nærme nå. Det gjenstår en eneste, dyr patentsøknad til, så skal verden får se hva de har laget. Til da kan ingen få se produktet. – Vi satser på å pre-lansere produktet i mai-juni, og forhåndsselge før produksjonen setter ordentlig i gang. Produktet skal produseres automati-

sert, og trenger derfor ikke sys i Asia. Vi skal lage det i Norge – helst i Nord-Norge hvis det lar seg gjøre. Visjonen til Canion AS er å bli et tydelig og kjent kvalitetsmerke, også internasjonalt. Om ti år er målet at hele, eller deler av selskapet er på børs. – Var du klar over hva du satt i gang da du startet? – Jeg visste ikke at det kom til å bli så stort som det har blitt, men jeg ville gjort alt om igjen. Jeg angrer ikke et sekund, sier Anne som arbeidet med analyse og strategi for ulike firma før hun ble gründer.

«Lille venn»

Anne arbeider ikke gratis, selv om dette er hennes prosjekt. Hun forteller at det er viktig at gründere tar seg betalt, særlig som en sikkerhet hvis noe skulle skje. Annes månedslønn er 44.000 kroner. I dag skal hun i et investormøte, et styremøte, og i går hadde hun et utviklingsmøte. Det går slag i slag med møter på Zoom, blant annet om hvordan de skal hente penger

– altså fri til investorer. Til nå er det mest investorer sørpå som har vist interesse – men de har fått med én fra NordNorge også. – Jeg vet ikke hvorfor det er slik, for det ligger jo penger i Nord-Norge også. Jeg opplever at det er mange investorer som posisjonerer seg nå og gjør seg klare til at verden åpner igjen etter korona. Hun har ikke merket noe forskjellsbehandling som gründer fordi hun er kvinne. Eller, hun har jo bare vært kvinne hele livet, så hun kan jo ikke være sikker. Om noen har kjørt en «lille venn» mot henne, husker hun ikke, men det ville bare ha prellet av uansett. – Er det ensomt å være gründer? – Kanskje for noen, og spesielt i starten. Men jeg liker å jobbe selvstendig, og har veldig god støtte i styret mitt, partnere, KUPA og min private sirkel. Eline Grønvoll eline.gronvoll@itromso.no Ronald Johansen (foto) ronald@itromso.no

Gründer – NÆRING – 23

SmartDok styrker produktet og satser videre Siden 2007 har SmartDok levert en programvare som forenkler arbeidshverdagen til bygg- og anleggsbransjen. Nå søker de flere programmerere og testere som vil være med å videreutvikle produktet og forbedre det ytterligere. SmartDok har hatt en utrolig vekst. Da selskapet ble etablert i 2005 hadde de en ansatt. Per januar 2021 teller SmartDok-familien 50 ansatte. - Vi har ansatte innenfor salg, support, utvikling, marked, økonomi - alle med et felles mål: å drifte programvareløsningen vi leverer og å forenkle arbeidshverdagen til bygg- og anleggsbransjen, forteller daglig leder og gründer Bjørn Tore Hagberg.

De ansatte er fordelt på hovedkontoret i Alta og avdelingskontorer i Norge og Sverige. De nye stillingene vil ha arbeidssted i Alta. SmartDok skal utvide lokalene sine, nettopp for å kunne ta imot flere folk som vil være med på videreutviklingen. Som en offensiv bedrift tenker de vekst og kommer til å være der som leverandør også i morgen. Derfor har de ni år på rad blitt kåret til Gasellebedrift. - Å bli kåret til Gasellebedrift ni år på rad, er en styrke for selskapet som viser at vi ikke er en døgnflue. Vi er kommet for å bli. Vi har levert stabile, gode resultater over mange år og det er et kvalitetstegn for kunder som velger oss, sier Hagberg. SmartDok har 2600 kunder, hovedsakelig maskin- og byggentreprenører, og 68.000 brukere i Norge og Sverige. I 2018 ble selskapet en del av Visma-konsernet. - Visma er hovedaksjonær i SmartDok og vi ser

mange fordeler med å ha et Europaledende softwareselskap i bakkant, sier Bjørn Tore. Arbeidsmiljø har et stort fokus i alle Visma-selskaper og måles nøye. SmartDok får vurderinger i forhold til andre Visma-selskaper og i forhold til hva som er forventet i bransjen. Salgsleder Anders Josefsson har jobbet i SmartDok i fem år og setter stor pris på en uformell tone med mye latter. - Vi har stor takhøyde og alle trives her. Det jeg syns er veldig bra, er at alle kjenner hverandre på tvers av alle avdelinger og i en koronafri tilværelse er det mange sosiale arrangementer som alle setter stor pris på. Der knytter man relasjoner utenfor en standard jobbsituasjon, avslutter han.

r e k ø s g o å p r e is e Vi p ! lk fo e ig t k y d e r e fl r e t et

Systemutvikler/ programmerer

Tester/ QA-Engineer

Er du lidenskapelig opptatt av å skape gjennom å programmere? Da vil vi ha kontakt med deg! Vi søker både frontend, backend og mobilutviklere til vårt kontor i Alta.

Vi ønsker en kandidat med bakgrunn fra utvikling av programvare, og gjerne med testing og kvalitetssikring som arbeidsfelt. Har du i tillegg erfaring fra bygg- oganleggsbransjen, vil det være en stor fordel.

Vil du bli en del av SmartDok-familien? Se mer på smartdok.no/karriere

ET SELSK AP I

24 – NÆRING – Gründer

Jostein vil binde sammen regionen med sin nye ferge Jostein Rognli fra Silsand driver entreprenørfirmaet Team Rognli AS. Ved utradisjonelle metoder kan firmaet hans knytte næringslivet og reiselivet i Troms nærmere via sjøveien. I dag har Rognli 15 ansatte som driver med steinknusing med store maskiner i Lyngen og på Bjarkøy i Harstad. Med en avstand på 320 kilometer mellom de to tilholdsstedene innebærer det mye logistikkarbeid som skal gå opp når maskinene på flere tonn skal fraktes mellom nord og sør i Troms. Så fikk han ideen som ikke bare gjør transporteringen enklere – men som også kan være et positivt tiltak for hele Troms: han kjøpte ei ferge.

Bra for reiseliv, samferdsel og turisme

Ferga skal han bruke til å frakte anleggsutstyr mellom Bjarkøy og Lyngen, noe som kun vil oppta 14 dager av året. De resterende 350 dagene ligger det ei fullt operativ ferge disponibel til kai i det vakre øyriket i Vågsfjorden utenfor Harstad. – Jeg har leid inn ei ferge en gang tidligere for å frakte anleggsutstyr. Det fungerte utmerket, og jeg bestemte meg for å se etter en egen, sier Rognli. Da dukket ferga «MF Tingvoll» opp. Ei ferge fra 1972 med plass til 35 biler om bord. Rognli slo til. Nå ønsker han at den også kan være med å bidra til å styrke reiselivet, samferdselen og næringslivet i hele regionen. – Først og fremst kjøpte vi ferga for å korte ned tid og kostnader når vi skal transportere maskiner og utstyr. Vi tar bort mye tungtransport fra veien og sparer veinettet for stor slitasje, samtidig som vi får nye muligheter til å bli mer mobile og reise andre steder via sjøveien. Responsen fra lokalbefolkningen har vært utelukkende positiv, og mange heier på at fergeruta blir en realitet i fremtiden. – Både jeg og folk jeg har pratet med håper virkelig at det blir noe av forbindelsen, men det er det politikere som skal bestemme, noe de allerede jobber med. Når ferga ligger til kai er det en ressurs som ikke blir fullt utnyttet, så det hadde vært positivt å få den i bruk, sier Rognli.

Vinn-vinn

Han ønsker også å legge til rette for at andre bedrifter skal kunne låne ferga, for å slippe å belaste veinettet mer enn

GRÜNDER: Jostein Rognli har kjøpt ferga MF Tingvoll for å korte ned avstandene når han skal frakte maskiner i Troms. Men den kan brukes til mye mer, og av mange flere. Foto: Kristin Axelsen Kildal

«NY» FERGE: MF Tingvoll fra 1972 har plass til 35 personbiler om bord. Nå jobbes det med å pusse den opp og gjøre den optimal for biltransport. Foto: Jostein Rognli

NY RUTE: Slik kan yttersida bindes sammen av den nye ferga. GRAFIKK: Thor Anders Angelsen

nødvendig. Men det største målet er derimot å gjøre ferga tilgjengelig for alle – som samband mellom Bjarkøy og Senja. – Når ferga er ferdig utstyrt med sertifikater og er klar til bruk, blir det for galt å ha den liggende til kai nesten hele året. Det ville vært utrolig positivt både for næringslivet og reiselivet hvis den kunne blitt brukt til rute mellom Bjarkøy og Skrolsvik på Senja. Etter en vanskelig tid som følge av korona, kunne dette vært et godt bidrag til turismen i Troms, sier Rognli.

Kari Anne Opsal i Harstad da forslaget ble presentert. I januar fikk Rognli Sjøfrakt AS bevilget 600.000 kroner fra næringsfondet i Harstad for å utbedre ferga med nødvendig vedlikehold og kommunikasjonssystemer.

Han har selv lagt fram forslaget til fylkesråd for samferdsel og ordførerne i Harstad, Senja og Tromsø. Samtlige stilte seg positive til ideen, og jobber med å finne en løsning på hvordan dette eventuelt kan finansieres og gjennomføres. – Får vi dette til blir Harstad liggende midt i aksen mellom Tromsø og Lofoten, noe som kan åpne for nye reiselivsmuligheter for vårt eget øyrike. Da vil jo den helt klart fineste veien fra Lofoten og Vesterålen mot Tromsø bli gjennom Grytøy, Bjarkøy og Senja, sa ordfører

– Brett opp ermene og prøv på nytt

Entreprenøren kan se tilbake på mange år med egne firma, noen mer suksessrike enn andre. Etter flere runder med prøving og feiling har han kommet dit han er i dag.

– Mange går rundt og har gode ideer og vil starte for seg selv. Da er det bare en ting å gjøre, nemlig å prøve. Hvis man ikke får det til, er det bare å prøve på nytt. Mange ganger har man uflaks, og andre ganger har man flaks, sier han. – Jeg har selv gått på flere smeller og gått konkurs. Da er det bare å brette opp ermene og prøve på nytt. Det viktigste er å ikke gi opp, sier Rognli til slutt. Kristin Axelsen Kildal kristin.axelsen.kildal@ht.no

Gründer – NÆRING – 25

SKILLEMO

N Æ R I N G S O M R Å D E • A LTA

Skillemo Næringsområde etableres 8 km fra Alta sentrum. Området som utvikles er på ca 600 DAA, og er en attraktiv næringseiendom. Tomtestørrelser på minimum 5 DAA gjør området godt egnet til arealkrevende industrivirksomhet. Beliggenheten gir forutsigbare og velfungerende logistikkløsninger. Døgnbemannet grensestasjon gir mulighet for kontinuerlig opplasting av vogntog.

600 DAA industriområde med store tomter

Adkomst både gjennom E6/ RV93/E45. Storflyplass i Alta.

Alta nærmer seg 21 000 (2.kv 2018) innbyggere, og kjennetegnes med en ung og kompetent befolkning. Alta er et velfungerende by- og handelssenter med godt utbygde fritids- og servicetilbud. Alta ”vokser mest i vest” og kjennetegnes med ”jobb til begge”, et rikt kulturliv og et idrettsmiljø med godt utbygde treningsfasiliteter. Utdanningsløp sikres gjennom Alta videregående skole og UiT Norges arktiske universitetet. Et variert og kompetent næringsliv tar økende markedsandeler, og bidrar til sterk vekst i regionen.

BYGGEKLART 2018 ANGNES Kompetent LANGNES Universitetsby

Døgnåpen

Veterinær tjeneste

Storflyplass

Bolyst

I N G S arbeidskraft P A R K • grensestasjon A LTA

Dypvanns kai

For ytterligere opplysninger og informasjon, ta kontakt med Alta kommune v/ Næringssjef Jørgen Kristoffersen | Tlf. 78 45 51 30 | Mobil 997 94 344

N Æ R I N G S P A R K • A LTA

Service- og

fritidstilbud

110 DAA attraktivt industriområde Langnes næringspark er en attraktiv næringseiendom på 110 DAA som oppfyller høye krav til areal samt forutsigbare og velfungerende logistikkløsninger.

Kai, flyplass og godsterminal

For ytterligere opplysninger og informasjon angående Langnes Næringspark og Skillemo industriområde, ta kontakt med Alta kommune på tlf. 784 55 000.

Utsiktspunkt Hjemmeluft

Universitetsby Nordlysobser vatorium, Haldde

10 000 års bosetning.

Idrett og kulturtilbud for alle

26 – NÆRING – Gründer

Flyttet ut av byen og s I 2014 flyttet Line Suhr Johansen og Marius Jørgens fra Oslo til Bø, og startet opp det digitale byrået nettrakett. Nå har de kontorer på Sortland og i Tromsø, og har blitt ett av de aller største markedsføringsbyråene i Nord-Norge. – Det startet med at jeg og Marius ble kontaktet av andre bedrifter i Vesterålen, som visste av vi drev med salg og synlighet på nett. Vi så at det var behov for et markedsføringsbyrå, og i 2014 flyttet vi til Bø og startet nettrakett, forteller Line Suhr Johansen. Før de flyttet nordover, drev nemlig Marius Jørgensen en nettbutikk i Oslo som solgte klær og tilbehør. I 2010 fikk Suhr Johansen jobb i bedriften, og etter hvert ble de samboere. Av flere grunner føltes Bø som et naturlig sted å flytte til. – Jeg er fra Alta og Marius er fra Bø. Det er jo fint å være nær familie, og Bø er en veldig næringsvennlig kommune. De sto nærmest med åpne armer da vi kom gjennom Bø-tunnelen, sier Suhr Johansen. Dessuten mente Jørgensen de hadde lært noe gjennom tiden i sør som ville være nyttig i nord. – Etter å ha vært i Oslo i mange år, og sett næringslivet der, så jeg at vi hang etter digitalt i Nord-Norge. Det er jo veldig synd, for det er mange som står på og har veldig gode bedrifter og produkter. De fortjener mer oppmerksomhet, sier Jørgensen. I 2018 flyttet kontoret til Sortland, og nylig etablerte de også kontor i Tromsø. Selskapet har 16 ansatte i dag, og planen er å vokse videre.

Vokser fort

Siden oppstarten i 2014 har det vært en rivende utvikling for byrået. Hvert år kårer Dagens Næringsliv selskaper til Gasellebedrifter hvis de oppfyller en rekke kriterier som avisen har definert. De må blant annet ha doblet omsetningen over fire år, fra minst en million det første året. I år ble Nettrakett med på lista. Jørgensen tror en del av oppskriften på suksess er at de har hentet inn folk med den kompetansen som de mangler selv, og bygget et byrå som tilbyr det som skal til for at en bedrift lykkes på nett. – Det er veldig mange som har sagt at du må spesialisere deg for å lykkes, men vi har gått den andre veien, sier Jørgensen, og viser til at de har ansatt folk som har svært forskjellig kompetanse. For å få det en bedrift gjør ut til folk trengs både designere, fotografer, tekstforfattere og teknisk ekspertise. Nettrakett sin idé er å tilby alt dette under samme tak. – Da vi selv drev nettbutikk var vi nødt til å kjøpe noe her og noe der. Som kunde ble vi sittende som prosjektledere og koordinatorer mellom ulike byråer, og det var forferdelig slitsomt, sier Jørgensen.

Møtte skepsis

I starten hadde slettes ikke alle tro på at de hadde kompetansen som skal til. – Vi så at spesielt litt større bedrifter ikke hadde særlig tro på at et byrå i Vesterålen hadde kvaliteten de så et-

ter, men det har snudd nå. Nå er det jo en rekke kjempedyktige byråer av ulike karakterer i Nord-Norge, sier Jørgensen. Begge forteller at det kan være vanskelig å finne folk med riktig kompetanse. – Rekruttering er kjempevanskelig. Vi er jo en kunnskapsbedrift, og det vi selger er kunnskapen til de som jobber her. Det er ikke lett å få tak i nok folk som har den kunnskapen vi trenger, sier Jørgensen. I løpet av fem år har de imidlertid fått til å bygge opp en bedrift med flere ansatte. Flere har gjort nordlendinger av seg for å jobbe i byrået.

Få begrensninger

Til tross for noen utfordringer, ser de flere muligheter enn begrensninger for gründere i nord. – Det var sikkert ikke mange som trodde det skulle bli særlig mer enn en enkeltmanns eller tomannsbedrift da vi startet et byrå i Bø. Det vi etablerte i Bø var jo ikke innen de tradisjonelle og kjente næringene. Det vi har fått til viser at det går helt fint å tenke utenfor boksen ute i distriktene, sier Jørgensen. På den andre siden er det en fordel å være nær kunder i regionen. – Vi har jo for eksempel fotograf og videoprodusent, og det er noe man bør ha lokalt. Kjennskap til det lokale næringslivet er også viktig. Så er det alltids hyggeligst å treffes ansikt til ansikt, sier Jørgensen. Han tror også det kan være lettere å få oppmerksomhet i Bø eller på Sortland enn det er i Oslo. – Du blir jo mer synlig på en liten plass, men du får også en mye mer genuin heiagjeng når du prøver å få til noe. I Oslo blir du ganske usynlig. Både han og Suhr Johannessen har inntrykk av at mange nordnorske kommuner gir svært god hjelp til nye bedrifter, med både økonomisk oppstartsstøtte og kurs for gründere. – Jeg har inntrykk av at mange kommuner i Nord-Norge har fremoverlente næringssjefer og næringsforeninger, og aktive utviklingsselskaper, sier Suhr Johansen

– Søk råd og hjelp

Til andre gründere vil Jørgensen og Suhr Johansen gi et sterkt råd om å alliere seg med andre. – Søk råd og hjelp. Hvis man har en god idé må man ikke sitte alene og ruge på den, men finne andre som har de samme interessene. Det hadde ikke blitt noe av det hvis det bare var meg eller bare Line, og vi hadde ikke vært noen ting uten resten av folkene som jobber her, sier Jørgensen. Suhr Johansen er enig. – Det er fornuftig å ha noen som har vært ute en vinternatt før å kaste ball med, sier hun. Øyvind Aukrust oyvind.aukrust@vol.no

EVENTYRLIG UTVIKLING: Line Suhr Johansen og Marius Jørgensen nettrakett 2015, og siden da har

Gründer – NÆRING – 27

startet suksessbedrift

selskapet hatt en eventyrlig utvikling.

FOTO: Øyvind Aukrust

28 – NÆRING – Gründer

Kortreist. Naturlig. Varig. Er du interessert i å selge og mure vakker, nordnorsk råskap i samarbeid med oss? Vi søker utførende til innsalg og utførelse av tørrmurprosjekter i Troms, Finnmark og Nordland. Kontakt oss på: post@altaskifer.com / 78 43 43 43