15l
Nr. 3, juli 2020
Grønn gren ROAR MØLL
Vi kan ikke forlate koronaen uten noen kommentarer. Vi håper at det ikke er noen av våre lesere – eller noen i deres omkrets – som er berørt av pandemien.
I dette nummeret
Hever vi blikket litt ser vi at det er mange som dessverre er berørt. Enten fordi de er smittet, eller berørt på andre måter. Det er spesielt de siste vi ser på i denne omgang.
Seniorpolitikk blir ikke prioritert. Intervju med Terje Bjøro
I arbeidslivet er det uendelig mange som har merket dette, enten ved oppsigelser, permitteringer – i verste fall – også med konkurser. Hjemmekontor er løsning for mange, og det med sine fordeler og ulemper. Kort sagt har mange opplevet dette som en fordel med tilpasset arbeidstid og økt konsentrasjon. Ulempene har vært mangel det faglige miljøet og den sosiale kontakten. Innenfor undervisning er det store grupper som har følt dette på kroppen, fordi skoler og universiteter har vært stengt. En del fag har mer eller mindre falt bort, eksamener faller bort, en god del elever og studenter har opplevet fjernundervisning. Det finurlige er imidlertid at for mange har dette vært en
Grønn gren for pensjonister Nytt fra Røa seniorsenter
Hva skjer på Vestre Aker frivilligsentral i sommer I bokhyllen: fra Deichmann bibliotek avdeling Røa Hvem er de frivillige? Intervju med Berit Andersen. De går og de går … Stavgangprosjektet på Røa James Bond og jeg. Intervju med Unni Devege Thorup Inni er vi alltid unge Månedens bilde positiv opplevelse, de har rett og slett styrket sin faglige kompetanse. Et gjennomgående tema har også vært økonomien. Vi har blant annet nevnt oppsigelser og konkurser. Det har gått ut over mange, både enkeltmennesker og familier. Støttetiltakene fra det offentlige har vært, mange det er imidlertid spørsmål om effektueringen har vært så
2 god som ønskelig. Det er mange i dag som må søke støtte hos sine nærmeste, sågar avhende eiendeler. Og her sitter vi pensjonister. For noen har hjemmekontoret blitt en innarbeidet vane. Vi har våre daglige gjøremål. Riktignok har vi noen begrensninger på grunn av smittetiltak, som kanskje har
Redaksjon: Roar E. Møll, redaktør Brit Ring Opjordsmoen Marit Christensen Morten Skrede Ryg, layout og foto Helena Kahila, produksjon
ført til at vi tross alt har det bra her i landet. Det er klart vi kan finne ting å klage over, de flinkeste av oss finner som oftest det. Men en ting har vi bedre enn mange andre; «lønnen» tikker inn jevnt og trutt. Den grenen er grønnere for oss enn for de mange andre.
Utgivere: Grete Singstad Paulsen, Vinderen seniorsenter Stian Holm Skotheim, Røa seniorsenter
3
Nytt fra Røa seniorsenter STIAN HOLM SKOTHEIM Vi har karret oss gjennom en lang vår, og endelig er sommeren her. Restriksjonene i samfunnet har gradvis lettet, og for oss på Røa seniorsenter har dette medført at vi har kunnet åpne kaféen for inntil 8 personer daglig, i tillegg til å ha åpent tilbud om fotterapi. Og framover ser det lysere ut. Så fremt den nåværende smittesituasjonen ikke endrer seg går vi mot en sensommer og høst med et mye større tilbud. Endelig! Vi vil kunne tilby omtrent samtlige grupper som drives av frivillige å komme tilbake til oss igjen med noen endringer i møtestrukturen. Ta kontakt med seniorsenteret for mer informasjon. Alle språkkurs med innleid språklærer er dessverre avlyst. Det blir gjennomført foredrag på onsdager, men med begrensede plasser. Her er det første mann til mølla som gjelder, og det kommer mer informasjon om foredragsholdere etter hvert — både på Facebook og oppslag på seniorsenteret. Første foredrag avholdes 19. august. Kaféen vår åpnes for inntil 20 stykker samtidig fra tirsdag til fredag, og det blir servering av både kaker, deilige smørbrød og lette varmretter. Åpningstiden blir 11 - 14 (onsdager 12 - 14). Av treningstilbud vil vi kunne tilby Yoga to ganger i uken og senior Qigong, og Dong Gong på fredager. Påmelding til kursene våre åpnes 17. august kl. 10, og vil du melde deg på må du gå inn på www.deltager.no, etter angitt dato og klokkeslett. Alle andre treningsgrupper med høyere intensitet må vi dessverre avlyse.
Stian Holm Skotheim er leder på Røa seniorsenter
Turgruppen «Stavgangen» fortsetter som normalt på mandager. Vil du bli med å gå tur, ta kontakt med Mari Solgård på mobil, 932 51 066. Vi jobber også med å få til noen treningstilbud utendørs, men disse er ikke helt på plass enda. Det blir dessverre ikke utarbeidet en hel brosjyre dette høstsemesteret, men det kommer en «flyer» med mye informasjon som deles ut i nærområdet. I tillegg oppfordrer vi til å se på vår Facebook-side. Hvis du ønsker å delta på vår mail-liste, send en mail til roa.seniorsenter@bva.oslo.kommune.no, så legger vi deg til. Vi sender ut nyhetsbrev jevnlig med oppdateringer. Hvis du ønsker å leie lokaler hos oss på seniorsenteret er dette nå mulig så lenge arrangementet har en ansvarlig arrangør som sørger for at smittevern ivaretas. Ta kontakt med oss i resepsjonen for mer informasjon: 23 47 61 35. Selv om vi nå åpner dørene for mer aktivitet, vil vi be dere alle om å ha et
4 bevisst forhold til smittevern. Vi på seniorsenteret har utarbeidet grundige rutiner for å unngå at vi smitter hverandre, men vi trenger deres hjelp også. Reglene kan endre seg, men nå gjelder det å holde 1 meter avstand til andre, vask hendene grundig og ofte — med en gang du kommer inn døra og så
ofte som du føler. Host inn i albu-kroken, og ikke kom på besøk hvis du føler deg syk. Fredag 3. juli blir siste åpningsdag før vi holder sommerstengt i tre uker. Vi på Røa seniorsenter ønsker deg en riktig god sommer, og velkommen til et større tilbud når vi åpner dørene igjen mandag 27. juli!
Ff
5
Seniorpolitikk blir ikke prioritert av bydelsadministrasjon og politikere BRIT RING OPJORDSMOEN Vi lever har tatt kontakt med Terje Bjøro for å få ham til å snakke om en sak han har jobbet for i flere år, en helsestasjon for eldre i bydelen. Gang på gang har han foreslått at det etableres en helsestasjon for eldre, men forslagene er blitt avvist på grunn av trang økonomi. Vi befinner oss på Røa seniorsenter 10. juni. Senteret er åpent igjen etter koronasmitten, med noen restriksjoner. Foran meg sitter en mann med et brennende engasjement for eldre. Saken om helsestasjon for eldre er satt på «vent» Bjøro går rett på sak: - Det er beklagelig nok ingen glød eller drivkraft i bydelsadministrasjonen for dette prosjektet. Bydelen søkte for en tid tilbake om midler, 6,8 millioner kr., som skulle gå til etablering av helsestasjon for eldre. Vi fikk bevilget 3,8 millioner kr. De pengene har gått inn i driften. Bjøro er en engasjert politiker som kjemper for det han tror på. Som ungdomspolitiker sto han bak etableringen av helsestasjon for ungdom i Oslo, og den første ble lagt til Røa. Det var et lavterskeltilbud, åpent om ettermiddagen. Med åpningstid etter skoleslutt, var det lettere å være anonym når eleven søkte helsehjelp. Den gang gjaldt det ungdom — nå gjelder det de eldre og forebyggende arbeid for en bedre alderdom.
Terje Bjøro har 35 år bak seg i politisk arbeid i Oslo
Et liv med politikk – i Venstres tjeneste Terje Bjøro er ihuga Vestre Aker borger, født på Fagerborg, gikk i barnehage på Lillevann og har bodd det meste av livet i Holmenkollen. Han er skolemann, lektor og avdelingsleder på Oslo katedralskole, har hatt rektorstillinger i 14 år, bl.a. på Persbråten videregående skole. Her er en mann med mye energi og virkelyst, en allsidig politiker, engasjert i bydelens og byens mange problemstillinger. Hele 35 år av sitt liv har han lagt ned i politisk arbeid. Venstre var hans parti i 33 år før han meldte seg ut i 2019 i protest mot partiets dreining til høyre, etter at det gikk inn i regjering. Bystyrerepresentant i Oslo bystyre i 12 år og medlem av BU (bydelsutvalget i Vestre Aker) i 30 år, inkludert 5 år som nestleder. For tiden
6 medlem av Seniorrådet i bydelen. Merittlisten er lang, også innen partiet Venstre. Tidligere leder av Oslo Venstre og leder av Venstres nettverk for seniorer, for å nevne noen. I tiden i bystyret kjempet han for at lokale bibliotek ikke skulle legges ned - mot egne partifeller. For tiden er han medlem av MDG (Miljøpartiet de grønne) på grunn av deres miljøpolitikk. Helsestasjon for eldre - forebyggende tiltak Bjøro tenker langsiktig: - Jeg mener det må satses mer på forebyggende arbeid blant eldre mennesker. Det er derfor jeg kjemper for helsestasjonen. Det har hittil ikke vært vilje, hverken i bydelsadministrasjonen eller blant politikere, til å prioritere forebyggende tiltak. Lokalpolitikk, med langsiktig, forebyggende perspektiv, er sjelden «vare». Det tenkes ikke i de lange linjer. Det som opptar politikere er situasjonen i dag - og det neste valget. - I dag er det én stilling i seniortjenesten i bydelen som skal fange opp de som trenger hjelp og råd. Alle over 80 år kontaktes av veilederen som kommer på hjembesøk for å undersøke boforhold, hvordan den eldre har det, om han/hun er ensom, og hva vedkommende tenker fremover. Helsestasjon for eldre vil være et forebyggende og helsefremmende tilbud til innbyggere over 60 år, etter modell fra Grünerløkka bydel. Den skal være et lavterskeltilbud, bemannet med
helsepersonell, og ha faste åpningstider, f.eks. på halv tid. Helsestasjonen skal tilby helsesamtale om hvordan den eldre ser for seg årene fremover med tanke på helse, aktivitet og bolig. Eldre kan få råd og veiledning om: Fysisk aktivitet, kosthold, praktiske og teknologiske hjelpemidler, alternativer for fremtidig bolig, frivillighet, tilbud og tjenester i bydelen. Enkle helsemålinger: Blodtrykk, blodsukker, vekt. Aldersvennlig bydel Intervjueren: - Jeg opplever bydelen som aldersvennlig. To aktive seniorsentre og en frivillig- sentral med mange tilbud. Et bibliotek hvor man kan sitte ned og lese aviser (ikke i koronatider). Rosa busser som transporterer deg rundt i bydelen, og spreke seniorer som går stavgang, gruppevis, hver mandag. Men dørterskelen for å komme seg ut blir ofte for høy for eldre med skrøpelig helse hvis de ikke har pårørende som bor sammen med dem eller i nærheten. Bjøro: - Kapasiteten på sykehjemsplass i Oslo er sprengt. Blant hjemmeboende eldre i bydelen er det mye ensomhet. Det er vanskelig å nå frem til de som trenger det mest. Og vi har mange barnevernstiltak i bydelen som koster mye. Det spares og kuttes stadig vekk i stillinger som skal være forebyggende, f.eks. sist ble jordmorstillingen kuttet til ½ stilling, sier han avslutningsvis.
7
Hva skjer på Vestre Aker Frivilligsentral i sommer? ESPEN WATNE ANDRESEN OG STINA ÅMO
Sommerkafé
Tradisjonen tro er det åpen sommerkafé på Vestre Aker Frivilligsentral når seniorsentrene er stengt. Vi er sponset av Gjensidigestiftelsen, i forbindelse med prosjektet «Spis Med Meg» og det er vi veldig glade for! Vi gleder oss alle til å servere te, kaffe, mineralvann, vafler og smørbrød! Sommerkaféen er i ukene 28, 29, 30 og 31 og holder åpen fra klokken 11:00 til 14:00. Men denne sommeren blir det kafédriften litt annerledes: Du kommer til å bli servert! Buffet er ikke lov og vi skal ikke dele kaffekanner eller fløtemugger eller sukkerskåler, skjeer og slikt. For deg er det veldig greit, si fra om hva du vil ha til våre eminente frivillige og de serverer deg mer enn gjerne. Vær med på dugnaden Vi vil veldig gjerne at alle våre gjester bruker antibac når de kommer, etter at de har spist og etter hvert toalettbesøk. Vi vil veldig gjerne ha gjester, men husk: Du skal ikke komme hvis du er syk eller er i karantene. Det skal være en meter
mellom hvert menneske hele tiden, det betyr at vi har plass til 10 gjester i lokalene våre. Alle som kommer innom, selv for en liten snartur, skal skrives opp på listen over oppmøtte. Ring telefonnummer 23 22 05 80 og meld deg på. Kontoret er bemannet av frivillige, så legg igjen en beskjed på svareren vår og vi ringer deg opp igjen så snart vi kan. Vi gleder oss til å se deg igjen! Vi kan tilby transport Vi bruker Frivilligbussen for å kjøre gjester til og fra Sommerkaféen, men vi har ikke lov til å hjelpe noen inn eller ut av bussen. Det skal være en meter mellom hvert menneske til enhver tid, det betyr at vi kan kjøre tre personer samtidig. Bussen skal vaskes mellom hver runde med passasjerer, derfor kommer det til å ta litt lengre tid å få hentet alle og kjørt alle hjem igjen. Du kan si fra om at du vil vi skal hente deg ved å ringe til 23 22 05 80 eller 950 86 819. Vi har ikke begynt med vanlig drift av Frivilligbussen enda. Vi vil gjerne at alle våre passasjerer bruker antibac før de setter seg inn i bussen. (Vi har veldig mye antibac, så bruk så mye du vil). Hvis du hoster eller nyser, da skal du ta på deg et munnbind og så kjører sjåføren deg hjem igjen med en gang.
8 Petanque
Sommerens store begivenhet blir åpningen av vår nye Petanque bane. Takket være et generøst bidrag fra bydel Vestre Aker, Skajems hagesenter, dugnadsinnsatsen til Holmenkollen Rotary og de frivillige på sentralen åpner vi om kort tid bydelens første Petanque bane.
Det blir offisiell åpning i august, men allerede i juli kan du komme og teste banen og tegne deg på laget. Vi gleder oss til mange gode matcher i tiden fremover. Alle vi på Vestre Aker Frivilligsentral ønsker deg hjertelig velkommen!
9
I bokhyllen Roar E. Møll Deichmanns bibliotek på Røa har lenge vært et meget populært sted. Pandemien førte til stengning også her, men etter åpningen finner mange raskt tilbake. Restriksjonene har også er ført til begrensinger i besøkene, men de besøkende ser ut til å tilpasse seg. Nå ser det ut til at pågangen øker, og biblioteket har større pågang enn i fjor. Biblioteket tilbyr bøker og aktiviteter til alle aldersgrupper, men har litt spesiell oppmerksomhet mot de yngre og de eldre brukerne. Til barnehager tilbyr de egne besøk med høytlesning for barna, og for de eldre retter de oppmerksomheten spesielt mot de som har tendenser til demens, sier avdelingsleder Guro Funjem. Hun er for øvrig også leder for biblioteket på Rikshospitalet.
Nyttige apper til biblioteket Allbok er bibliotekets app for å låne bøker. Man kan lete opp bøker på forfatter, tittel eller kategori, og man kan levere inn eller fornye lånet. Alt uten å komme til biblioteket. PressReader. Med denne appen kan du lese en rekke norske og utenlandske tidsskrifter. Du må laste ned nye nummere til nettbrett eller telefon mens du er logget på et Deichmann nettverk, men når det er gjort kan du lese i ro og mak hjemme. Appene kan lastes ned fra Google play eller Apples App store. av sterkere farger. Klarere kontraster vil også gjøre det lettere for dem å finne frem, sier hun. Guro Funjem forteller at hun har vært i kontakt med bydelen for å få hjelp til å finne seniorer som kan være med som rådgivere når de skal utarbeide tilbudene til eldre og de med demens. Bydelen har vært meget samarbeidsvillig og man har fått frem flere navn å jobbe med. Dette er for øvrig et prosjekt som Deichmann på Røa og Torshov er med å utvikle.
Guro Funjem er avdelingsleder på Deichman Røa og leder for biblioteket på Rikshospitalet
Hun mener de har en særlig utforming når det gjelder skilting og merking for de eldre, og de med tendens til demens. Vi trenger klarere tegn og gjerne også bruk
Fra høsten av har de flere prosjekter på tapetet. Dataopplæring er ett av dem, seniorfilm en gang i måneden et annet. Ekstra påfyll i form av foredrag med noe å spise og drikke, planlegges fra september. Bibliotekarene vil fremover også fungere mer som rådgivere. Dersom et objekt ikke er tilgjengelig for eksempel på grunn av utlån, vil de være raskt fremme med alternativer som kan passe.
10 -I forbindelse med tømmingen av hovedbiblioteket på Gamle Hammersborg fikk vi nemlig det ene klaveret, og nå søker vi etter en kapabel pianist som kan sørge for fin taffelmusikk. Klaveret gir oss også konsertmuligheter her i biblioteket, sier
Guro Funjem. Tiden har også forandret bibliotekene. Vi husker ennå stillheten som rådet i lokalene, vi måtte viske i samtalene med bibliotekarene eller sidemannen. Og godt er det!
På biblioteket er det lesekroker for barn og voksne, og du kan låne en PC i opptil én time. Det er selvbetjening for lån og tilbakelevering av bøker, og du får hjelp av personalet hvis du trenger det.
11
Hvem er de frivillige, hva slags liv har de levd - og lever - på sine eldre dager? BRIT RING OPJORDSMOEN
Dess eldre man blir, jo mer usynlig blir man i offentligheten, bortsett fra i statistiske data. De store medieoverskriftene handler sjelden om ressursene vi representerer, men snarere om all elendighet som venter oss i alderdommen. Avisen vil i kommende utgaver intervjue frivillige på Røa og Vinderen Seniorsentre. Hovedtanken bak er å synliggjøre seniorene som bruker sine friår til å utføre arbeidsoppgaver til nytte og glede for samfunnet og for en selv. Positiv innstilling til livet Først ute er Berit Andersen, frivillig på kontoret på Røa Seniorsenter. Hun jobber 1-2 dager i uken på 4 året nå. Når du står i kontordøren, møter hun deg med et våkent og interessert blikk. Vever
Berit Andersen arbeider som frivillig på kontoret på Røa seniorsenter
og med et vennlig smil sitter hun bak skrivebordet og tar i mot alle som ønsker å bestille fotpleie, være med på tur,
melde seg på dataopplæring, eller på ett av de mange andre aktivitetstilbud som senteret tilbyr i “normale” tider. Berit er kroneksemplet på at høy alder ikke trenger bety passivitet og mangel på interesser. Det heter seg at man ikke skal røpe en dames alder, men siden hensikten med denne artikkelen er å slå i hjel noen myter om alderdommens skrøpelighet, kan vi røpe at hun er 85 år. Hun beveger seg grasiøst og er lett på foten som en ungdom. Berit oppsummerer på slutten av samtalen at hun har hatt et godt liv med god helse. Kanskje er DET noe av hemmeligheten bak at hun er sprek og oppegående. Men jeg vil våge å påstå at hennes positive innstilling til livet også er noe av nøkkelen til at hun fortsatt er i vigør og er en høyt verdsatt medarbeider på senteret. Sorger og gleder Et levd liv inneholder både sorger og gleder. Av fire barn, lever tre i dag i beste velgående med familier, to i nærheten, og en i USA. I 1999 mistet Berit sin mann i kreft. Da var hun fortsatt i jobb, og det hjalp henne å takle sorgen. Daglig kunne hun dra til jobben, møte kolleger og utføre arbeidsoppgavene sine. Familiens hjem var i Jarbakken. To år senere avviklet hun hjemmet og flyttet til Husebytunet. Der har hun bodd i 19 år og trives godt. Valg som former livet vårt Hva vet vi om hvordan livet kommer til å bli når vi er unge og forelsket? Berit giftet
12 seg med en rederiinspektør. Hun var husmor og den som hadde ansvaret for hjemmet da barna ble født og mannen reiste kloden rundt i jobben. Da vi møttes til intervjuet, sa hun: - Jeg har jo hatt et vanlig liv. Er det så interessant for andre? Det finnes ikke noe vanlig liv. Vi lever alle uvanlige liv. Tar våre valg etter beste evne, følger hodet eller hjertet i situasjoner vi er oppe i, lever med konsekvensene, foretar nye valg og får det bedre eller verre. Berit har vært husmor, sekretær, lærervikar, kontordame på tannlegekontor, tannpleier, og etter at hun gikk av med pensjon, eksamensvakt og frivillig. Og hun har passet barnebarn, selvsagt. Drivkrefter Hva er det som er drivkreftene i et menneskes liv? Hva er det i oss som trigger engasjement? Jeg stiller spørsmålet til Berit. Vi hever blikket over det daglige, det trivielle, alle de tingene vi MÅ gjøre når vi har ansvar for noen eller noe, som Berit har hatt i fullt monn gjennom et langt ekteskap. Finnes det en rød tråd i livet hennes? Berit tenker seg om: - Det må være nysgjerrighet. Jeg vil gjerne prøve nye ting. Og jeg liker å jobbe med prosjekter. Jeg liker å jobbe strukturert og nå mål. Internasjonalt liv Da ektemannen ble utstasjonert i Kuwait, fulgte Berit og barna med. Barna var 3, 11 og 14 år. De to største gikk i amerikansk skole. Minstemann gikk i barnehage og lærte seg engelsk med britisk aksent. De ble der i 2 år før hennes mann ble forflyttet til Bretagne i
Frankrike. Der foregikk all undervisning på skolen på fransk, og det ble en krevende tid for familien.Etter ½ år returnerte Berit til Norge med barna. På et blunk var hun ute i arbeidslivet Livet hennes tok en ny kurs da hun var i 50-årsalderen. Historien er kort fortalt at Berit ved en tilfeldighet kom til å jobbe som kontorsøster på kontoret hos sin faste tannlege. Han hadde ingen kontorsøster en dag Berit var hos ham som pasient. Han tilbød henne jobb. Hun sa ja. På et blunk var hun ute i arbeidslivet mens den yngste gikk i barnehage. Kontoradministrasjon kunne hun som hadde tatt sekretærlinjen på handelsgym og som hadde jobbet som sekretær i et rederi før hun giftet seg. Men det skulle vise seg at i denne kontorjobben var det så mye nytt at det ikke gikk lang tid før behovet for mer kunnskap meldte seg. Behov for å bygge kompetanse Berit søkte tannpleieskolen – den gang en 2-årig utdanning ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Da hadde hun fylt 50 år og var den eldste i kullet. Mens hun fortsatt studerte, fikk hun jobb som tannpleier og jobbet en dag i uken på Emma Hjort i Bærum og på barneavdelingen på fakultetet. Og hun gjorde nye valg når det gjaldt jobb. Som tannpleier på TAKO senteret (Nasjonalt kompetansesenter for tannhelse for sjeldne medisinske tilfeller), deltok hun på mange internasjonale konferanser og holdt innlegg. Høydepunktet internasjonalt var da hun holdt et innlegg på engelsk om
13 forebyggende tannpleie for funksjonshemmede på en konferanse i Yokohama, Japan i 1977. I 15 år jobbet hun på TAKO senteret. Pasientene var folk med mentale eller fysiske syndromer eller begge deler. Eksempler kunne være barn eller voksne med f.eks. medfødt benskjørhet eller muskelsykdommer. Senteret startet som et 3 årig prosjekt ved Det odontologiske fakultet og ble senere en avdeling under Lovisenberg sykehus. I årene på senteret så hun mye menneskelig lidelse. Berit jobbet der til hun nådde pensjonsalder 67 år. Hvordan lever hun nå? - Jeg trives som frivillig på seniorsenteret. Så reiser jeg en del. To ganger i året bestiller jeg reise til South Carolina i USA, der den ene sønnen min bor med familien. Jeg skulle vært der i
februar/mars, men det gikk jo ikke i år. Som medlem av «Opera for alle» går jeg på konsertene og jeg går på foredrag på Pensjonistuniversitetet på Klingenberg kino. Og jeg er glad i litteratur. Jeg er en bokorm og leser mye. Det er også viktig å holde seg i god fysisk form så jeg går turer flere dager i uken. Og jeg har selvsagt mye omgang med familien. Dannelse går aldri av moten - Hva er positivt med å bli eldre? Hun tenker seg om: - Jeg er blitt mer overbærende, mer tålmodig, mer tolerant, jeg forstår mer. Men skal jeg trekke frem noe negativt, reagerer jeg veldig på forsøplingen over alt i samfunnet og misliker ungdom som sitter med beina oppe på setene på T banen. Hun smiler når hun sier: - Jeg har fortsatt mye Margrethe Munthe i meg.
14
De går og de går … ROAR E. MØLL
Tittelen er et forsøk på å gi en assosiasjon til den gamle visen fremført av Lalla Carlsen i sin tid.
Denne ideen er hentet fra et opplegg fra Oslo Idrettskrets, forteller Mari Solgård, og det har vist seg at mange ser alle fordelene ved å komme seg ut, og også finne nye venner. Det er også tydelig at mange ser denne muligheten til å holde seg i form, sier hun. Den eldste i gruppen er nittiseks år, og hun stiller hver gang. Vi klarer oss godt selv med snø og is, men vi setter en grense ved minus ti grader. Vi har mange trofaste i gruppen. Initiativtakeren Ellen Haslerud som er åtti år går fortsatt med oss, det samme gjør ekteparet Kari og Ernst Hansen Tangen som har vært med fra første dag.
Mari Solgård leder stavgangen på Røa seniorsenter. Privat Foto.
For femten år siden i år startet Ellen Haslerud et parti for stavgang for personer 60+ på Røa.Hensikten var å få folk i bevegelse, få folk ut på tur for derved å skape et bedre liv. Gulroten var – og er etter en times gange å ende opp på Seniorsenteret og få en bagett og en kopp kaffe. Flere og flere futtet på ideen, og i dag er det cirka seksti kvinner og menn som stiller. -Vi deler oss i fire grupper, sier Mari Solgård som er leder for prosjektet. I den første gruppen stiller de som vil gå litt hurtig og langt, og så synker kravet til tempo og lengde. I den fjerde gruppen har vi med brukere som er avhengig av krykker eller gåstol. Vi møtes på Coop´en ved Hovseter stasjon hver mandag klokken elleve, og alle møtes vi på Seniorsenteret på Røa etter en times gange, sier hun.
-Pandemien skapte selvfølgelig problemer for oss også, sier hun. Niende mars ble en spesiell dag, og vi måtte ta et opphold frem til åttende juni. Den dagen hadde vi en avtale med bensinstasjonen Circle K på Bogstad som sto for serveringen, siden Seniorsenteret holder stengt. Den femtende juni ble siste dagen før ferien, og vi avsluttet på Bogstad gård med vafler, bagetter og kaffe som kom fra Seniorsenteret, avslutter Mari Solgård. Denne gågruppen ble som nevnt stiftet i 2005, og vil i år feire femtenårsjubileum. Jubileet er fastsatt til september/oktober.
Stavganggruppen på tur. Foto: Mette Pedersen
15
James Bond og jeg ROAR E. MØLL
Hvor mange kvinner kan si: Den gang jeg filmet med James Bond - og for uendelig mange ble det nok bare med drømmene. Men ikke for Unni Devege Thorup. Den unge damen fra Vinderen ble plukket ut blant åtte hundre unge damer. Begivenheten fant sted på filmatelieret på Jar for rundt førtifem år siden. Det ble hurtig avreise til London, der innspillingene i en tidlig James Bond-film startet. Filmen het «Ransom» og var en av de første i serien av berømte filmer. Unni hadde riktignok vært med i flere filmer i hjemlandet fra før, blant annet i «Falkeflugt», men dette ble naturlig noe ganske annet.
James Bond og Unni
Noe helt spesielt, og veldig spennende for en ung dame fra Vinderen, sier hun.
Unni Devege Thorup
-Han var nok den flotteste av alle James Bond´er, sier Unni som fikk en spesiell opplevelse da filmen hadde premiere i Oslo. De to nevnte filmene hadde premiere på samme dag, den ene på Klingenberg kino, den andre på Saga rett over gaten. Unni Devege Thorup bor i dag i sin trivelige leilighet på Vinderen. Hun er fortsatt meget aktiv, hun maler - både moderne motiver, men også mer «tradisjonelle». Hun er aktiv i sangkor, har nylig vært med i en reklamefilm, og følger ellers sine faste rutiner. Meget imponerende selv om det er over førtifem år siden hun kom på lerretet i en tidlig James Bond-film.
- Det hele startet med en scene hvor et fly ble kapret, flyet landet, og jeg ble truet ut av flyet med en pistol mot hodet. Det ble lange dager med filming, men ikke minst veldig mye venting, sier hun. - Sean Connery opplevet jeg som en meget sjarmerende og korrekt engelskmann, også med sine klare innslag av skotsk uttale. Unni ved staffeliet
16
TEMA: LIVET
Inni er vi alltid unge BRIT RING OPJORDSMOEN
silikoninnlegg. Store mager blir til små mager. Det er ingen grenser for hvordan du kan manipulere kroppen din ved hjelp av penger og kirurgi. Bloggere tjener millioner av kroner på at unge «følgere» vil leve opp til deres skjønnhetsråd. Ett av mine barnebarn så ut som en sminket dukke da hun var 14 år. Også venninnene sminket seg likedan.
Brit Ring Opjordsmoen
Ja, slik føler jeg meg. Jeg låner tittelen på psykolog Sissel Grans siste bok: «Inni er vi alltid unge». I kroppen og i bevisstheten bor en ungjente som både har lyst til å danse og flørte - og en eldre dame, en mor, bestemor og oldemor. En ungjente fordi jeg fortsatt er nysgjerrig på hva livet kan by på, og tidvis lever etter innfallsmetoden. Forelskelse kan godt skje langt opp i årene. Enhver som husker tilbake på ungdomstiden med forelskelser, vil huske at den griper tak i kroppen og sinnet og gjør at du føler deg levende. Det er bare ikke vanlig å snakke om når det skjer eldre, for forelskelse er vakkert, og alt som er vakkert, hører ungdommen til. Ikke oss med krumme nakker, synlige årer, og alle rynkene som forteller om et levd liv. Et ungdomsdyrkende samfunn I vårt ungdomsdyrkende samfunn, foraktes spor av det levde liv. Naturlige rynker i ansiktet glattes ut, smale lepper fylles opp med botox og tunge øyelokk snittes og heves. Små bryster, eller innbilte små bryster, blir store med
Om å ta hull på myter Aftenposten trykket nylig en artikkel om at man tror at damer over 60 år ikke ønsker sexliv. Det ble tilbakevist av eksperter. I A-magasinet 19.juni, skriver en dame som snart blir 70, at hun har truffet en mann som (sitat) «får frem en helt ny side ved meg». Samlivsekspert Frode Thuen svarer: (Sitat) «Du er i alle fall et lysende eksempel på at lidenskap og sexlyst kan være sterk selv om man nærmer seg de 70. For dette er på ingen måte uvanlig. Tvert imot er det mange som har et aktivt sexliv langt opp i årene. 70- åringer er på mange måter som 50-åringer for en generasjon eller to siden.» I risikosonen I speilet ser jeg en dame på 75 år. Den eldre damen i meg er engstelig fordi medier og «alle» gnåler om at jeg er i risikosonen for ditt og datt. Det påvirker meg og omgivelsene til å bli til overmåls forsiktig. Er jeg ikke litt andpusten i dag? Jeg hostet en del i natt. Føler jeg meg sliten i kroppen? Venninner isolerer seg. Familien er langt unna. Jeg merker at jeg begynner å tenke på en annen måte og skjermer meg for alt som kan være farlig. Det blir en vond sirkel som de senere
17 måneder har bidratt til at jeg begynner å tenke på meg som gammel dame, som må være ekstra forsiktig. Jeg må kjempe imot, for jeg kan gjøre flere ting samtidig, ivareta smittevernet – og dyrke gleden over livet. Dumme er vi og … En sommerdag skulle to venninner og jeg på konsert i en østre bydel. Før konserten ville vi besøke en kvartals kro som var godt likt av smaksteamet til flere aviser. Vi så frem til å hygge oss med god mat og vin før konserten. Mottakelsen var grei. Vi fikk det bordet vi ønsket. Menyen sto skrevet med kritt på en tavle på veggen og vi ble anmodet om å gå dit og studere den. En ung kvinnelig servitør fulgte oss og begynte å forklare det som sto på tavla som om vi hørte til i barneskolen. Min venninne ble irritert og gikk tilbake til bordet.Hun nærmest freste: - Vi er ikke dumme om vi er gamle. Vi hadde mest lyst til å gå, men sulten tok overhånd. Da maten og vinen kom på bordet, fleipet og lo vi, men hendelsen trigget noen refleksjoner om hvordan eldre mennesker ses på - utenfra. Vi er så å si fraværende i offentlig debatt. Står vi frem, er det som medlemmer av en «sak», langt sjeldnere som enkeltindivid. Men bak et skrøpelig utseende, kan det skjule seg en lynskarp hjerne. Jeg minnes en
bekjent jeg møtte på flyet hjem fra Las Palmas. Ryggen og knærne skrantet. Når han skulle reise seg fra flysetet, måtte han støttes opp. Han levde jo opp til stereotypien, eldre og kroppslig skrøpelig. Men møtte du ham ved bridgebordet, vet du at han og makkeren tok hjem klubbpokalen flere ganger, da han nærmet seg de åtti. I jobblivet hadde han briljert i forhandlinger med sin raskt arbeidende tallhjerne. Den bevarte han livet ut. Sareptas krukke Sareptas krukke er et bilde fra bibelhistorien på noe utømmelig. Eldre menneskers ressurser er som den berømmelige krukken, den blir aldri tom. Vi fyller den opp med all vår livserfaring; omsorg for familie og venner, måter vi har taklet overganger/livsfaser på, hvordan vi lever med sykdom, alle erfaringer fra et langt arbeidsliv - og tjeneste i samfunnsgagnlige verv. Pensjonisttilværelsen sørger for mer påfyll. Vi behøves som frivillige overalt i samfunnet. For noen år siden lagde jeg et motto når jeg skulle motivere mennesker i jobbsammenheng til å finne ny kurs i livet: «Glød, glede, mot – livet ut». Jeg spurte: Hva gjør at du gløder? Hva gir deg glede? Har du mot til å endre «noe» i livet ditt? Det er aldri for sent …
18
Månedens bilde De fleste kjenner vel den svarte, grå og hvite linerla, men hva med de gule slektningene? Her har Mette Pedersen i fotogruppen Fotoglede fanget bilde av en vintererle som forer ungen sin. Bildet er tatt ved Jegersborgdammen i nærheten av Bogstad gård.
Vintererla har det travelt med barnepass. Foto: Mette Pedersen