Vi lever 1. utgave

15l

Nr. 1, mars 2020

En avis for seniorer i Vestre Aker Seniorsentrene på Røa og på Vinderen har tatt initiativet til avisen «Vi lever».

Formålet med avisen er å • • • •

•

informere om saker som angår seniorer orientere om de muligheter og de tilbud som er aktuelle for seniorer spre informasjon om seniorers levekår informere om de tilbud bydelen har til seniorer – og hvor seniorer kan finne dem spre informasjon om hvordan hverdagen kan gjøres lettere for seniorer – også av dem selv med hensyn til kosthold, tilpasning av bopel, bruk av kommunikasjon og bruk av fritid

Redaksjonen i Vi lever. Fra venstre Roar Møll (redaktør), Stian Skotheim, Morten Ryg, Helena Kahila, Marit Christensen, Brit Ring Opjordsmoen

Vi stadfester hermed at vi seniorer så absolutt lever – og i beste velgående. Vi har erfaringer fra lange og interessante liv, og vi besitter kompetanse fra en rekke områder som få andre har. Og sist, men ikke minst; flere av oss har tid som kan brukes til beste for andre i omgivelsene våre – både unge og gamle.

Redaksjonen inviterer til innspill fra leserne. Vi følger opp så langt vi kan.

Send innlegg til vlredaksjon@gmail.com, eller legg i forslagskassen.

Neste utgave av «Vi lever» kommer i mai.

Vi planlegger også en nettutgave. Papirutgaven finner du på seniorsentrene, butikkene i området og på bibliotekene.

I dette nummeret Vestre Akers nye bydelsleder setter seg høye mål Meny Røa bygges om Velkommen til Vinderen seniorsenter Velkommen til Røa seniorsenter Vårjevndøgnsfest på Røa seniorsenter ERNÆRING: Prosjektet Spis med meg ERNÆRING: Kjeks og kake bedre enn ingenting LIVET: Alene, men ikke ensom Månedens bilde

2

Oslos mest aldersvennlige bydel?

Vestre Akers nye bydelsleder, Yngvar Husebye, setter seg høye mål

MARIT CHRISTENSEN

- Vestre Aker skal bli en ekte aldersvennlig bydel, sier den nye bydelslederen, Yngvar Husebye fra Høyre.

Han kommer smilende inn på Røa seniorsenter. Dette er et sted han allerede har besøkt flere ganger etter at han ble valgt. Litt beskjemmet mottar han æren for å ha fått nest flest personlige stemmer i hele byen ved høstens lokalvalg. Ansvaret som bydelsleder hviler tungt på ham, for «selv om mange mennesker har det bra i bydelen vår, er det mange som ikke har det så bra», sier han.

Vi har problemer med ensomhet, rus og psykiske sykdommer og mange mennesker sliter. Dessuten står tiltakene for den voksende eldre befolkningen høyt på listen over oppgaver i bydelen, sier Husebye, som selv i generasjoner stammer fra gamle Huseby gård. Gården er først nevnt på 1400 tallet og senere blitt delt opp flere ganger. Byrådslederen har stort ansvar og mye å gjøre med et budsjett på 1,6 milliarder kroner og en vanlig jobb ved siden av bydelslederoppgaven.

Hver 5. innbygger i Vestre Aker er nå over 60 år. Seniorsentrene, som det er to av – Vinderen og Røa seniorsenter er viktige møteplasser og aktivitetssentre for de eldre. Bydelen er så heldig å ha «rosa busser», som kan bestilles og som frakter folk fra dør til dør. Husebye kan

Bydelsleder Yngvar Husebye

ramse opp mange oppgaver og utfordringer for de eldre i bydelen. Et av de uløste problemene er Hjemmetjenesten. Det er alt for store utskiftinger og vikarer i personalet. – Vi vil ha store og faste stillinger i Hjemmetjenesten, sier Husebye. – Dessuten vil vi dele opp tjenesten i flere baser, som blir lettere å styre, sier han. Selv om faste kommunale stillinger og desentralisering går mot Husebyes parti på landsbasis, mener han at dette er riktig og viktig for Vestre Aker.

- Vi mangler dessuten et tilbud til eldre mellom sykehus og sykehjem etter «samhandlingsreformen». Vi bygger 120 leiligheter av typen «Omsorg +» ved Diakonhjemmet, som skal åpne i år. Vi skal dessuten bygge 90 slike leiligheter på Hovseter også, og alle eldre kan søke på disse leilighetene.

3 Bydelslederen kan ikke rose de frivilliges innsats for å skape en aldersvennlig bydel nok. – Vi har en flott Frivillighetssentral, som blant annet har innført en ordning med «spisevenner». Og de har til og med fått en ernæringsfysiolog, som passer på at den maten som lages og serveres inneholder riktig, næringsrik og sunn mat.

Spisevennene finnes både på seniorsentrene, og de drar rundt til eldre, ensomme for å slå av en prat og gjøre spising til noe sosialt og hyggelig. – Bydelsutvalget vil styrke frivilligheten, understreker lederen.

I forbindelse med seniorpolitikken i bydelen får Husebye hjelp av Vestre Aker seniorråd, der Per E Koch er leder. – Siden det er stort behov for informasjon om de tilbudene som finnes for eldre, og ikke minst å få tips og råd tilbake om behovet, er vi glade for Facebooksidene til seniorsentrene og frivillighetssentralen, samt bydelens egne sider på Internett, foruten Akersposten og ikke minst tiltaket med å gi ut den nye «avisa» Vi lever, understreker bydelslederen.

Rosa busser kan frakte deg fra dør til dør

Vi satser på flere benker i bydelen, på å begrense ensomheten og å øke de eldres mulighet til å bevege seg og komme seg omkring! Yngvar Husebyes oppfordring til de eldre i bydel Vestre Aker er: Ta kontakt med oss! Bruk stemmen så vi hører!

4

Meny blir oppgradert 1.april – 7. mai «Vi fornyer oss – for å bli enda bedre» ROAR MØLL

-Dette er mantraet vårt - og nå skjer det en masse mer på senteret, sier senterleder Lise Bjerkelund. Klesbutikken «Lystig» har flyttet ned vis a vis «2 etasje», og «Mester Grønn» vil flytte ned ved foten av rulletrappen ved «Mister Minit».

Større og bedre -Men det aller største som skjer vil bli utvidelsen og oppgraderingen av Meny, forteller hun. – Meny Røa er i dag den nest største Meny-butikken i landet, og nå blir den enda større. Den utvider med rundt 500 m2 og blir på hele 2.800 m2.

Men større butikkflate er ikke det eneste.

Meny vil nå satse mer på ferskvarer.

Publikum vil først og fremst merke dette på sjømatavdelingen. Den blir større og også oppgradert med sikte på utvalget.

Innredningen blir mer maritim og med innslag av basseng med levende skalldyr.

De to lederne tar sikte på – om mulig – å skape en enda bedre sjømatbutikk.

Det er hyggelig å handle på Meny

«Det nye Meny» vil få eget modneri for ost og kjøtt, og også her utvides utvalget.

Det samme gjelder avdelingen for frukt og grønt.

Mindre matsvinn Fokus på miljø er et stikkord i våre dager.

Meny har tatt dette på alvor, og gjennomfører konsekvent en sortering av alt avfall. En videreføring av dette kan kundene finne på appen too good to go.

Mot slutten av dagen legges der ut dagsferske bakervarer som kan hentes.

Det samme gjelder for Baker Hansen.

Meny legger i tillegg stor vekt på rent og godt miljø ved behandling av ferskvarer.

Victoria Krogsæter og Joakim Grandal, henholdsvis fiskeansvarlig og assisterende ferskvaresjef, er begge fagfolk og spesialister på sjømat.

Oppussingen og oppgraderingen er bare første fase hos oss, sier senterleder Lise Bjerkelund. Fase to starter når Røa Torg er ferdig. Vi er i dag landets nest største Meny, og målet er å bli landets beste, sier hun.

Siste handledag på Meny er 1. april. En ny og bedre Meny åpner for kundene den 7. mai.

5

Velkommen til Vinderen seniorsenter GRETE SINGSTAD PAULSEN

Seniorsenteret ligger sentralt plassert ved Vinderentorget og T-banestasjonen.

Alle er velkomne uansett hvor de bor i bydelen. Kom gjerne innom for en prat og en kaffe – vi har tid til deg.

Vi har tre herregrupper som ønsker flere deltakere, det samme gjør vår hobbygruppe – ta kontakt.

Hva er egentlig et seniorsenter, og når er man gammel nok til å besøke det?

Etter å ha vært her i snart to år vet jeg veldig godt hva et seniorsenter er; det er en møteplass for pensjonister i alle aldre, en plass hvor man kan gå på foredrag, kurs, i samtalegrupper, spille bridge, synge, trene, eller kjøpe seg et smørbrød og en kopp kaffe. Det er også en plass hvor man kan bidra med frivillig arbeid, alt fra å være gruppeleder til å arbeide på kontoret eller i kafeen.

Hver uke er mange seniorer innom oss, vi som jobber her får xqkjenne på hvor viktig senteret er for dem. Her kan de møte likesinnede, tilegne seg ny kunnskap, være sosiale og til nytte, eller spise sammen med andre – viktige ingredienser for alle mennesker. Flere kaller oss sitt andre hjem og viser dermed hvor viktige det er at vi finnes.

Dette varmer, men forplikter også. De som bruker senteret er derfor med på å bestemme innholdet, både hvordan det ser ut her og hvilket tilbud vi har, det sikrer vi gjennom programkomité og brukerråd. Tilbudet vårt er derfor bredt og fyldig.

I tillegg til ulike grupper og kurs, som krever påmelding, har vi en rekke andre aktiviteter som man bare kan møte opp på.

• •

• • • • •

•

Hver tirsdag kl. 12 møtes en gjeng glade sangere.

Hver onsdag i sommerhalvåret møtes turgruppen – «Den gyldne spaserstokk» – kl. 10.30. Her er det variert turopplegg hvor hele Oslo brukes.

Første onsdag i måneden kl. 13 er det lagquiz i kafeen.

Hver torsdag kl. 13.30 er det spennende og interessante foredrag.

Hver fredag kl. 13 serverer vi varm lunsj med dessert og kaffe.

Kafeen er åpen mandag til fredag kl.

10-14.30.

Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen finnes i vår hyggelige lesekrok.

Hjemlån av bøker fra vårt bibliotek.

For mer informasjon: se http://www.vinderensenior.no/ eller kom innom for vårt programblad.

6

Velkommen til Røa Seniorsenter STIAN HOLM SKOTHEIM

Hei! Mitt navn er Stian, og jeg er daglig leder ved Røa seniorsenter. Vi er et forholdsvis stort seniorsenter som ligger sentralt til i 3 etasje på Røa senter. Og her har vi holdt til lenge, første åpningsdag var faktisk 9. september 1974. Og mens tidene endrer seg, har seniorsenteret forsøkt å endre seg i takt med utviklingen. Målet er å skape et sted som gir våre gjester gode følelser og assosiasjoner, og som styrker samholdet.

Men vi ønsker også å fremme skaperlyst, dele verdifull og nyttig kunnskap, samt legge til rette for ulike treningstilbud, som igjen skal bidra til at brukerne våre bevarer god helse så lenge som mulig.

Med over 50 forskjellige aktivitetstilbud hver eneste uke, fester og utflukter, interessante og relevante foredrag, samt tilbud om data- og mobilundervisningtror jeg vi er på god vei. Ønsket vårt er å favne så mange som mulig, for vi har troen på gleden av å være, og å gjøre sammen- hva enn interessefeltet måtte være.

Frivillige Jeg ønsker også å nevne den frivillige innsatsen som gjøres hos oss- for uten den hadde vi ikke kunne tilby det vi har i dag. Vi har frivillige på kjøkkenet, i resepsjonen, som vert/vertinne, og som gruppeledere. Takk til alle dere. Og takk til dere som har vært involvert i å lage denne avisen! Men vi har alltid plass til flere, og finner du glede i å hjelpe til vil vi mer enn gjerne ha deg på laget. Ta kontakt med resepsjonen og spør etter Stian eller Helena.

Så ta en titt i brosjyren vår, den finner du både i resepsjonen på seniorsenteret, på biblioteket på Røa, samt på Facebook siden vår «Røa seniorsenter». Kanskje du finner noe som passer for deg?

Du finner oss på Røa senter Vil holder til i 3 etasje på Røa senter.

Inngangen finner du ved å gå inn mellom apoteket og Baker Hansen, og døren er til venstre. Ta heis eller trapp til 3 etasje.

Hvis du ikke har vært hos oss før anbefaler vi at du kommer mandag til torsdag mellom 10.30 og 14.00. Da har vi en hyggelig vert/vertinne på plass som kan vise deg rundt å fortelle om tilbudet Til sist ønsker vi deg, nåværende eller ny gjest: Hjertelig velkommen til oss!

7

Vårjevndøgnsfest på Røa Seniorsenter Torsdag 19.mars kl 17.00 Gutteklubben på seniorsenteret arrangerer en gedigen feiring for både kvinner og menn av at på denne tiden blir dagene lengre enn nettene, og vi går inn i sommerhalvåret.

Pris pr. kuvert kr. 350.-. For dette får du: • • • •

Aperitif Tre retters middag Dessert og kaffe Et glass rødvin eller en øl til maten, evt. alkoholfritt

Det blir underholdning ved Tor Henning Olsen, vokalist i Det Betales (tribute band til The Beatles).

Antrekk: Vårlig Påmelding og betaling til kontoret, Røa seniorsenter innen 10. mars Velkommen!

Hilsen Gutteklubben

Hvis noen lurer på når vårjevndøgn faktisk inntreffer er det fredag 20. mars kl 04.50 Vårjevndøgn har tradisjonelt blitt feiret over hele verden. Det var tradisjonelt lenket til jødenes påskefeiring, og var også en stor høytid hos mayaindianerne i dagens Mexico. I Europa var det koblet til helgenen St. Benedictus, og her i Norge kalte man dagen for Benediktmesse.

8

ERNÆRING

Prosjektet Spis med meg BRIT RING OPJORDSMOEN

«Spis med meg» er et prosjekt i bydel Vestre Aker med Stina Åmo, Aker Frivilligsentral, som prosjektleder.

Prosjektet skal utvikle et tilbud til eldre som står i fare for å bli under- eller feilernærte. Tilbudet er ment å implementeres i hele landet.

Nasjonal statistikk viser at én av fire hjemmeboende eldre er i risikosonen for feil og/eller underernæring. Åmo forteller at det ikke synes på mennesker om de er feil- eller underernært. Man kan være god og rund og fortsatt være feil- eller underernært, forteller prosjektlederen.

Alderdom er forbundet med mindre sultfølelse. Smakssansen svekkes, og man får mindre lyst på mat. Det skjer gjerne ved 70-75 år. Riktig ernæring må inneholde mye proteiner. Man bør ikke bruke lett produkter, men tvert imot spise produkter som inneholder fett.

Prosjektet innebærer en kombinasjon av gruppeaktiviteter, felles måltider og éntil-én tiltak der brukeren får besøk hjemme av en frivillig, og de to lager mat og spiser sammen. Én-til- én-tilbudet i prosjektet har kun hatt om lag fem brukere, og Åmo mener det finnes flere forklaringer. Mange kvier seg for å få inn fremmede i hjemmet og tar kontakt for sent. Stolthet gjør at de vil klare seg selv lengst mulig. Men feil- og underernæring, sammen med medisiner, fører til at helsen blir dårligere.

Hjemmetjenesten er sentral og viser stor velvilje til å utvikle et samarbeid, men

«Spis med meg» er et prosjekt i bydel Vestre Aker, rettet mot å bedre ernæringssituasjonen hos eldre.

Prosjektleder er Stina Åmo, Vestre Aker Frivilligsentral.

Prosjektet består av 3 deler.

1. En frivillig kommer hjem til den eldre, lager mat og de spiser sammen.

Frivillig tar oppvasken.

2. Gruppetilbud er populært. Det inviteres til stolyoga og damebrunch.

Omlag 27 deltar pr.uke 3. Felles måltid månedlig, på Piloten Arena og i Aker Frivilligsentrals lokaler. Ca. 60 i måneden. utfordringen er personvernet. De kan ikke fortelle oss hvem som er i risikosonen, sier prosjektleder. Den eldre selv eller pårørende må ta kontakt. Åmo deler de som har et behov, men ikke tar kontakt, inn i 3 grupper.

1. Kognitiv svikt, dårlig hukommelse 2. Ønsker ikke mer besøk.

Hjemmetjenesten er der 3 ganger eller mer i løpet av døgnet og det holder.

3. Orker/gidder ikke. De har kanskje aldri vært sosiale vesener. Er vant til å spise for seg selv. Det å kle på seg og komme seg ut har høy terskel.

For å løse disse problemene jobbes det nå med å finne samarbeidsformer som lar hjemmetjenesten gi den informasjonen Frivilligsentralen trenger, og der personvernet likevel ivaretas.

9

ERNÆRING

Sunn kost er best, men kjeks og kaker bedre enn ingenting BRIT RING OPJORDSMOEN

«Vi lever» tok en prat med Ina Elnes, kokk/kjøkkensjef ved Røa Seniorsenter, med 20 år bak seg på senteret.

Kjøkkensjef på Røa Seniorsenter, Ina Elnes

Ina var et av de første kullene som i 1978 ble utdannet i storhusholdning, med fokus på ernæring og hygiene. Tidligere var det restaurantkokkelære det ble undervist i.

Senteret selger rundstykker, smørbrød, vafler og hjemmelagede kaker, i tillegg til middagsservering. Menyen settes opp for hele måneden etter sesongen. De har noen faste spisegjester som kommer hver dag og andre kommer en til to-tre ganger i løpet av uka. Hun sier at eldre er en stor gruppe med individuelle behov og i hennes tid har brukerne endret seg.

Mens de før var svakere, er de nå friskere og i god fysisk form. Hun nevner stavgangen på mandager som eksempel på at lokalet fylles opp med sporty eldre.

Og den store pågangen til aktivitetene vinter/vår og høst gjenspeiler eldre som er motivert og i stand til å ta til seg ny lærdom. Senteret selger færre middager nå enn for noen år siden og hun tror det har sammenheng med at brukerne er friske nok til å dra hjem etter kurset/aktiviteten og lage mat selv.

I dag finnes mye ferdigmat i varediskene for den som ikke har ork til å lage mat fra bunnen av. Det kan kjøpes matkasser på nettet, tilpasset den enkeltes behov. Ina fremhever at det er viktig å få i seg nok proteiner. Man bør starte dagen med god frokost med grovt brød og godt pålegg.

Drikk gjerne helmelk. 4 måltider om dagen er sunt. Mellommåltidene kan bestå av yoghurt og frukt. Mandler og nøtter er også god kost, men vær oppmerksom på at nøtter inneholder mange kalorier.

- Hva synes du om eldre som drikker mye kaffe og spiser kjeks og kaker? Ina er fleksibel. Hvis det står mellom å få i seg mat eller ikke, er det bedre med kjeks og kaker enn ingenting, mener hun. Men understreker at det i det lange løp er viktig å unngå tomme kalorier, f.eks.

10 karbohydrater som det er mye av i kaker og sjokolade. Hun gjør allikevel et poeng av at det er viktig å kose seg, også for den som er alene i hverdagen. Det er altfor lett å komme inn i en ond sirkel som gjerne starter med dårlig matlyst, lite eller feil matinntak og lite drikke.

Sammen med inntak av medisiner, svekkes helsen langsomt og øker risikoen for underernæring.

«Vi lever» kan fastslå at det er god kunnskap om ernæring i bydelen vår og at seniorsentrene på Røa og Vinderen tilbyr god og sunn mat. Prosjektet «Spis med meg» er et viktig tiltak for å hjelpe eldre med bedre ernæring. Vi trenger at flere får øynene opp for den muligheten det gir, at man ikke trenger å lage middag og spise alene, men kan få selskap. Når vi vet hvor viktig ernæring er, bør nok alle som er nær de eldre som er utsatt, ta ansvar, og stimulere til mer sosial omgang rundt måltidene. Ikke av plikt, men fordi det er godt å kunne gjøre en forskjell for et menneske som trenger inspirasjon og hjelp i hverdagen til et bedre kosthold.

11

LIVET

Alene- men ikke ensom BRIT RING OPJORDSMOEN

Jeg har en fleksibel holdning til julesamvær. I skilsmissefamilier er det mange kabaler å legge. I mange år så jeg mine barnebarn julaften hvert 4 år. Nå er kjærester og samboere kommet inn i livet deres, så da blir det adskillig sjeldnere. Men julen har mange romjulsdager og året dessuten 365 dager. Vi har mer enn nok av tid til samvær.

I familiekretsen har mye av julaften etter at middagen er servert, gått med til å åpne pakker. Alle har sine ritualer og i en del av familien skulle vi se på at alle åpnet sine presanger. En og en av gangen, det måtte nødvendigvis ta lang tid. Jeg har forsøkt å begrense pakketilfanget. En jul forsøkte jeg å innføre 1 presang pr. person, men det ble protester. Da julaften åpenbarte seg og presangene ble hentet frem fra under juletreet, var det både 2 og 3 pakker til samme person.

Julaften 2019 tilbrakte jeg hjemme alene.

Det var selvvalgt. Høsten hadde vært preget av to hendelser. I oktober brakk jeg høyre overarm, tok mye smertestillende og følte meg i dårlig form. Så døde en av mine beste venninner etter 11 år med kreft. Selv om jeg visste at livet hennes var til låns, var jeg allikevel ikke forberedt da hun ringte en fredag og sa at det var spredning til lungene og ikke mer å gjøre. I løpet av en uke var hun borte. Jeg kjente på en bunnløs sorg og gikk «rett i kjelleren».

Smertene i armen, pillene og sorgen påvirket psyken min og jeg var veldig

langt nede. Å tenke på jul og julegaver, kjentes som en stor påkjenning, spesielt siden det ikke var «min tur» til å være sammen med barnebarna julaften. Men jeg tok meg sammen og inviterte til førjulsselskap 20.desember. Min sønn kom, to barnebarn med samboere og ett oldebarn kom, i tillegg til et enslig familiemedlem og en god venninne som også er alene. Vi var 8 til bords.

Yngstemann var 4 måneder og den eldste 81 år. Leiligheten var julepyntet. Mitt smale, lille plastjuletre var på plass og lyste så vakkert. Den røde juleduken lå på spisebordet. Fire generasjoner hygget seg og før vi skiltes om kvelden, utvekslet vi presanger og gode jul ønsker. Jeg kjente meg fornøyd og lykkelig da jeg gikk til sengs.

Søndag 22. var jeg på min kjære manns grav på Vestre Gravlund med krans, og tente lys. Lillejulaften reiste jeg til Sandefjord til sønn og svigerdatter. En gren av familien har hatt som juletradisjon å komme sammen og spise risgrøt lille julaften. Nå var jeg også invitert til grøt med fire generasjoner. Da sønn og svigerdatter senere la ut på en besøksrunde med lystenning på familiegraver, ble jeg med. Vi besøkte fem familiegraver på to kirkegårder. Etter hvert som mørket falt på og lys og lykter skinte vakkert i snøen, ble det meget stemningsfullt og jeg kjente at dette ga mening.

12 Jeg hadde altså lagt opp til å være alene julaften og tok toget tilbake til Oslo på formiddagen. Sønnen min likte det ikke, min bror likte det ikke, noen venninner var bekymret, men jeg visste hva jeg ville.

Ved midnatt sto jeg på balkongen og så ut over Hovseterdalen og Ullerntoppen.

Jeg var omringet av et lyshav med lys og lenker i alle varianter i leilighetene rundt om. Slik sto jeg lenge.

De jeg låste meg inn i leiligheten, var jeg godt fornøyd. Jeg hadde selskapet fredag den 20. å tenke tilbake på og hadde hatt et meningsfullt døgn med nærmeste familie. Nå kjente jeg på en herlig frihetsfølelse. Jeg kunne bestemme alt selv, når jeg ville spise, hva jeg ville se på TV og når jeg ville åpne julepresanger. Og 1.juledag hadde jeg invitert en barndomsvenninne til lutefisk og alt lå til rette for en hyggelig brunsj.

Så grep jeg en bok jeg hadde fått i julepresang og gikk til sengs, glad og takknemlig for at jeg fikk oppleve en stille julaften slik jeg hadde behov for. Alene, men ikke ensom.

Det ble Disneyfilm kl.14.00, julemesse i Nidarosdomen og Sølvguttene som sang julen inn. På den sene aften så jeg for første gang TV overføring fra midnattsmessen i Vatikanet. En mektig opplevelse som vekket følelsen av å delta i noe spirituelt.

LIVET er en fast spalte. Redaksjonen oppfordrer leserne til å skrive personlige innlegg om livet selv. Innlegg kan sendes med epost til vlredaksjon@gmail.com, eller leveres i forslagskassen på Røa seniorsenter.

13

Månedens bilde Fotogruppen Fotoglede er en av mange grupper på Seniorsenteret. Den er igangsatt og blir ledet av Mette Pedersen. Vi lever-redaksjonen har oppfordret gruppen til å bidra med et «månedens bilde» til hver utgave av avisen. Deltakerne kommer med forslag, og gruppen tar en uformell avstemning.

Denne månedens bilde er tatt i januar på fjellet i Eggedal, like før solnedgang. Foto: Morten Ryg