Barman Årsplan 2018

BARMAN

OPPVEKSTSENTER BARNEHAGE

Ã…RSPLAN 2018

HITRA KOMMUNE

Denne årsplanen er først og fremst et verktøy for personalet, men også et dokument hvor foresatte og andre samarbeidspartnere kan bli kjent med enheten og hvordan vi jobber.

Barnehagen er en del av Barman oppvekstsenter. Vi har tre avdelinger, to småbarnsavdelinger og en storbarnsavdeling. Til sammen er det 50 plasser i barnehagen. Skolen har fra 1. til 7. trinn, til sammen ca. 80 elever. I forbindelse med skolen er det SFO før og etter skoletid for elever.

Barnehage og skole/sfo er samlokalisert i samme bygg. Vi mener det er viktig å skape et godt samhold og samarbeid mellom skolen og barnehagen, både mellom elever, elever og voksne, og mellom de voksne som arbeider ved enheten.

Vår felles visjon er:

Barman oppvekstsenter - Et univers for lek og læring.

Knyttet til visjonen har vi satt ned 3 byggesteiner:

TRIVSEL

KREATIVITET

MESTRING

Som utgangspunkt for å arbeide med disse 3 målene legger vi vekt på felles opplevelser og aktiviteter. For å trives må du føle trygghet og tilhørighet. Vi har felles markering ved oppstarten på høsten med FYSAK-dag. Senere har vi felles tenning av julegranen, nissemarsj, turdager osv. Noen aktiviteter er for hele oppvekstsenteret, mens andre foregår mellom grupper i barnehagen og enkelte klasser i skolen. Gjennom fellesaktivitetene skaper vi samhold og positive opplevelser, og legger et grunnlag for trivsel i barnehagen og skolen. Trivsel og trygghet er en god plattform for videre arbeid med å skape et miljø for å gi utfordringer og mulighet for kreativitet, med oppgaver og opplevelser som gir mestring og læring.

Vi har fine turområder i nærmiljøet som benyttes av barnehagen og skolen. Barmneset er vår friluftsbase med gapahuk, klatretre, fjæra, og mulighet for å bruke båter. Bøstingen, Haranesfjæra er også noen av områdene i nærheten, som brukes til turer og aktiviteter. I tillegg opparbeider vi oss en gapahuk nærmere barnehagen: beliggende på veg mot Måseheia.

Barnehagens hverdag styres av Lov om barnehager og Rammeplan. Både loven og Rammeplanen beskriver et bredt spekter av oppgaver og innhold som barnehagen skal ivareta og legge til rette for.

En god barnehage handler først og fremst om relasjonen mellom det enkelte barnet og de voksne. Det handler ikke så mye om hva vi gjør, men hvordan vi gjør

Revidert rammeplan (høst 2017) legger sterkere føringer for innholdet i barnehagehverdagen, om bl.a barns medvirkning og ivaretakelse av barns behov for ro og hvile.

Voksne i vår barnehage skal

Rammeplanen er tydelig på hvilke verdier vi i barnehagen skal jobbe etter. Årsplanen utdyper verdiene og arbeidsmåtene. Til slutt skal dette gjenspeiles i månedsplanene fra hver avdeling.

Gjennomføring av planene skal allikevel være så fleksible at de har rom for spontanitet og barnas medvirkning. Etter revidert rammeplan høsten 2017, vil det kanskje stå færre ting på månedsplanene. Barns initiativ og interesse skal følges opp og arbeides med i en reflekterende prosess i personalet = pedagogisk dokumentasjon + barns medvirkning.

• Være engasjerte og varme i samspill med barnet – vise respekt og anerkjennelse • Være sensitive overfor barns uttrykk og følge opp – den voksnes ansvar for tilknytning og relasjonen. (trygghetssirkelen jobbes med) • Samtale, lytte og fortelle – legge grunnlag for den gode samtale og god språkutvikling • Være tydelige, lede og sette grenser – gi trygghet, gode rammer og skape trivsel • Ha rom og tid for lek og humor, kos og glede!

Hitra kommunes mål for oppvekst: Mål 1 Gjennom utforskning og lærelyst skal barn og unge utvikle grunnleggende ferdigheter.

Mål 2 Gjennom et inkluderende og helsefremmende læringsmiljø, skal barn og unge utvikle

respekt for menneskeverdet og naturen

OMSORG Det første møtet i barnehagen legger grunnlaget for barnets trivsel. Sammen med foreldrene gir vi barnet den beste starten i barnehagen ved å sette av god tid de første ukene, informere og snakke sammen om barnets behov, og legge en plan for å gi barnet en best mulig start. Noen trenger lengre tid enn andre på å tilpasse seg den nye hverdagen. Det å sette av god tid i barnehagen, kortere dager de første ukene er noe vi anbefaler. Å være sensitiv for hvert enkelt barns behov i den første oppstartsperioden kan være en god investering i det som er starten på barnehagetiden. I overgangen mellom avdelinger eller til skolestart er det viktig å være oppmerksom på signaler fra barnet, slik at vi kan tilpasse og gjøre alle overganger så gode som mulig.

Trygghetssirkelen (Sircle of security)

I barnehagen vår jobber vi etter det pedagogiske verktøyet som heter trygghetssirkelen.

Voksne i barnehagen skal være en trygg base og en sikker havn, en ladestasjon, hvor barna blir ivaretatt, møter trygghet og trøst. I et samspill med voksne kan barna søke ut, utforske, lære å mestre med den voksne trygt tilstede når situasjonen blir krevende eller vanskelig.

Trygge barn med positive relasjoner til de voksen har det beste utgangspunktet for læring og mestring. I vår barnehage gjenspeiles denne mellom avdelingene og arbeid med trygg tilknytning mellom barn og voksne

Voksne i vår barnehage skal

• Være oppmerksomme og se hvert enkelt barn og foreldre ved oppstart på morgenen, si hei og hjelpe til med overgangen fra foreldrene og inn i leik • Skape relasjoner til hvert enkelt barn • Gjøre seg kjent med barna og familiens bakgrunn, historie • Møte barnets behov med forståelse og respekt • Sette grenser, respektfullt ta ledelse og regulere atferd

SOSIAL KOMPETANSE Å forholde seg til andre er noe av det mest vesentlige barn lærer i barndommen! Og det er en av de viktigste ferdighetene vi kan ta med oss videre i livet. Å kunne omgås andre mennesker på en god måte er positivt både for deg selv og for andre, men det kan også være både vanskelig og utfordrende. Barnehagen skal bidra til å utvikle barns sosiale kompetanse. Utvikle evnen til å forstå andres ulike perspektiv og rolle, kunne ta avgjørelser og handle sammen med andre, vurdere problem og å løse oppgaver. Barn lærer seg å forholde seg til andre når de møtes direkte i lek og samspill. Å utvikle evnen til å være en god venn og å inkludere andre i lek og vennskap. Å ta og opprettholde kontakt med andre, vise omsorg og ta hensyn. Alt dette skal læres, utprøve og øves på, hver dag når vi er sammen med andre i barnehagen – det er ingen liten jobb for et barn!

Vår sosiale kompetanse utvikles sammen med andre mennesker. Og akkurat som barn, har også voksne styrker og svakheter i sin sosiale kompetanse. Som voksen i barnehagen må vi derfor se på vår egen sosiale kompetanse, og arbeide med dette; vi er rollemodeller for barna i barnehagen!

Voksne i vår barnehage skal

• Hjelpe barna å sette ord på egne og andres følelser, og handle ut fra det man ser • Vise omsorg og anerkjennelse for barnas følelser og behov • Hjelpe barn i leik og aktiviteter • Lage gode rammer for vennskap • Sette tydelige grenser for hva som er greit å gjøre/si til andre • Være aktive og engasjerte i leik og aktiviteter sammen med barna • Støtte og hjelpe barna til å løse konflikter selv • Være spesielt oppmerksomme på barn som trenger ekstra hjelp og støtte i leik og vennskap

“

Tenk om et tre veltet og vi var rett under det? Sa Nasse Nøff Tenk om det ikke veltet, sa Ole Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund…

LEK OG LÆRING I BARNEHAGEN Barnehagen opplever et økende press i forhold til læring og prioriteringen av frilek. Vi må hele tiden reflektere over hvordan vil legger til rette for læring og frilek i barnehagen, hvordan små barn lærer. Forskning viser at frilek er best for hjernens utvikling. Dog med tilstedeværende voksne som sørger for at leken er positiv for barnet, og som sørger for utvikling i leken.

I frilek er leken viktig i seg selv. Den skapes ut fra barnets fantasi, opplevelser og interesser uten påvirkning, krav eller forventninger fra andre. I frilek kan barnet allikevel bli utfordret på å tilpasse seg sine lekekameraters innspill og fantasi. Dette er med på å utvikle og tilpasse leken til flere barns glede. I frilek lærer barnet mye om seg selv, om verden rundt seg, om andre barn og sosiale ferdigheter. Frilek gir mening i tilværelsen og allsidig utvikling.

Det er samtidig viktig som voksen i barnehagen å ha innsikt i, og reflektere rundt lekens potensiale for læring hos barn. Vi har mulighet til og tilrettelegger lekemiljø, leder barnets utforskning og læring gjennom medleking, åpne spørsmål og subtile innspill. Dette er en måte å koble sammen lek og læring på for barn i barnehagealder. Barnehagen skal gi barn rom for frilek, samtidig skal det legges til rette for voksenstyrt lek og aktivitet for å arbeide med innholdet i Rammeplanen.

Voksne i vår barnehage skal

• Gi rom og mulighet for frilek • Være tilgjengelig og observante i frilek, gå inn og lede/hjelpe/ utvikle frileken ved behov • Skape meningsfylte opplevelser og aktiviteter for barna • Legge til rette for voksenstyrt lek, lage lekemiljø og sette rammeplanens mål og innhold inn i barnehagens hverdagsaktiviteter • Gi utfordringer i lek og aktiviteter tilpasset barnas forutsetninger og muligheter for å skape mestring/ god selvfølelse

“

Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert “… sa Pippi Langstrømpe

MESTRING Barns følelse av mestring er viktig for barnets lærelyst, og utviklingen av en positiv selvfølelse. Det er de voksnes oppgave å støtte, veilede og hjelpe barnet. For å kunne legge til rette for oppgaver barnet kan mestre, er det viktig at vi har god kunnskap om hvert enkelt barn, og kan gi oppgaver som strekker barnets ferdigheter, men samtidig er innenfor det barnet har mulighet for å greie. Alle barn er forskjellige, og for at alle barn skal kunne oppleve mestring i hverdagen er det viktig at oppgavene de får er av en slik art at de selv kan klare det. Barn trenger forskjellige oppgaver etter alder, interesser og stadier i sin utvikling.

Voksne i vår barnehage skal

• Legge til rette for lek, aktiviteter og oppgaver tilpasset barnets forutsetninger og behov • Oppmuntre og støtte barn i utforskning og utprøving • Gjenta og å repetere, og rose når et barn mestrer noe nytt.

BARNS MEDVIRKNING Barns mulighet til å være med å påvirke sin egen hverdag ligger i hendene på de voksne.

Barns medvirkning i barnehagen skal være ut fra barnets alder og forutsetninger. Barna kan delta i planlegging og vurdering av avdelingens innhold i hverdagen gjennom samtaler, direkte innspill til aktiviteter på månedsplan eller ved å uttrykke seg på andre måter.

Vår barnehage skal gi barn mulighet til å påvirke hverdagen, der det er reell mulighet for at deres innspill får konsekvenser. En del aktiviteter og forhold er det ansatte som skal avgjøre, ut fra en helhetlig vurdering av gruppa sine behov, og ut fra vurderinger om sikkerhet og omsorg for det enkelte barn.

Voksne i vår barnehage skal

• Legge til rette for barns medvirkning gjennom direkte påvirkning i hverdagen i sammenhenger der dette er reelt.

• Være lydhøre for barns innspill på barnehagens hverdagsaktiviteter.

• Være sensitive for å fange opp kroppslige og språklige uttrykk fra barnet

MANGFOLD ER HVERDAGEN Barnehagene på Hitra har et vidt språklig og kulturelt mangfold. Barnehagene har mange ulike morsmål i barnegruppene. Barnehagene gjennomførte i 2015 prosjektet Kompetanse for Mangfold. Gjennom dette prosjektet har personalet styrket sin kompetanse i på flerspråklige barn og foreldre. Mangfold er en ressurs og utfordring.

Voksne i vår barnehage skal

• Være modige, rause og inkluderende i sin praksis i barnehagen • Gi barn og foreldre opplevelse av å bli sett, inkludert og verdsatt • Vise anerkjennelse og respekt for andre kulturer, språk, livssyn og verdier • Ivareta ulike behov og forutsetninger, slik at barna tilbys et barnehageopplegg tilpasset sine behov • Arbeide med språk og kultur (språklig bevissthet, språkopplæring, kommunikasjon, kulturforståelse, kunnskap om kulturer og religioner) • Jobbe med verdier som demokrati og toleranse

”JUNIORKLUBBEN” Å starte på skolen er en stor begivenhet for både barn og foreldre.

Mange er spente og gleder seg, mens andre er usikre og bekymret i forhold til skolestart.

I kommuneplan for Hitra kommune er et av målene”å samarbeide best mulig om overgang mellom barnehage – skole”. Med samlokalisering av barnehagen og skolen har vi et godt utgangspunkt for overgang til skolen for våre 6-åringer. Siste året i barnehagen legger vi vekt på å øve på ferdigheter og aktiviteter vi vet det er fint for skolestarterne å mestre til de starter i skolen. Dette gjelder spesielt sosial ferdigheter, som å forholde seg til andre på en god måte, vennskap, praktiske oppgaver som å finne frem klær og kle på seg selv m.m. Vi øver også på hvordan man holder blyanten i hånden, jobber med oppgaver, ta imot beskjeder, konsentrasjon og fokus.

Hitra kommune/Barman oppvekstsenter har utarbeidet egen årsplan for overgangen fra barnehage til skole. Denne folderen deles ut sammen med Årsplanen ved starten på et nytt år.

”STJERNEKLUBBEN” Ikke alle treåringer kommer over til Jupiter hver høst. Noen fortsetter å gå på småbarnsavdeling.

Stjerneklubb har vi for å danne relasjoner på tvers av avdelingene slik at barna blir godt kjent med de andre jevnaldrende barna. Dette er trygt og godt den dagen de skal flyttes over til storbarn.

Opplegg i stjernegruppen varierer etter hva barna ønsker og etter hva vi ser de har behov for.

FAGOMRÅDENE OG MESTRINGSMÅL ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver” har delt inn barnehagens innhold i 7 fagområder.

Fagområdene dekker et vidt læringsfelt, og vil sjelden opptre isolert. Fagområdene tilpasses barnegruppen, barnas interesser og lokalsamfunnet vårt. Årsplanen beskriver hvordan vi vil nå målene som Barnehageloven og Rammeplanen legger frem og vi har valgt å ha konkrete mål for hvert fagområde. Det er lagt opp til en langsiktig plan for å sikre progresjon i barnas læring og aktiviteter i barnehagetiden.

ANTALL, ROM OG FORM 0-2 år: • skal bli kjent med telling 1 - 2 – 3.

• skal bli kjent med de vanligste formene sirkel, triangel, kvadrat.

• Skal bli kjent med begrepene liten – stor.

• Bli kjent med preposisjonene foran, bak, over, under

3-4 år:

5-6 år:

• skal kunne telle fra 1 til 10.

• skal kjenne til og forstå preposisjoner som foran, bak, ved siden, over, under.

• Lære begreper som størst, mellomstor, minst.

• Begynne å kjenne ulike typer måleenheter.

• skal kunne telle fra 1 til 20, og ha begrep om mengden.

• Skal kjenne tallsymbolene på terningen.

• Skal kunne delta i spill med regler.

• Skal kjenne de vanligste formene: sirkel, triangel, rektangel, kvadrat, rombe, sylinder…

Personalet skal: • Støtte barnas matematiske utvikling med utgangspunkt i barnas interesser og uttrykksform.

• Være bevist bruken av egne begreper om matematikk. Bruke begreper fra Begrepsplana.

• Resonere og undre seg med barna rundt matematikk og matematiske sammenhenger. Knytte begreper, matematiske problemer og oppgaver til uteaktiviteter.

• Legge til rette ved å bruke utstyr (mattekassen) som gir erfaringer med ulike typer mål, måleenheter og måleredskaper, og være med å fundere rundt begreper om avstand, vekt, volum og tid osv.

KROPP, BEVEGELSE OG HELSE 0-2 år:

3-4 år:

• Skal kjenne navnet på kroppsdel- • Skal kunne navnet på flere kroppser: hode, mage, rygg, armer, bein, deler; fingre, tær, knær, legg, øyne, munn, nese, ører albue, hals, skuldre og lignende.

• Skal prøve å balansere og stupe • Skal kunne balansere ved egen hjelp, stå på ett ben. Bevege seg i kråke med hjelp. Prøve ut ferdigheter med kroppen. ulendt terreng.

• Skal få erfaringer med lek og • Skal greie å kle på seg noe klær aktiviteter i ulikt terreng og ulike selv. årstider • Skal få erfaringer med sansene.

5-6 år: • Skal kunne navnet på de fleste kroppsdelene.

• Skal kunne klippe med saks og ha et godt blyantgrep.

• Skal kunne sitte i ro med oppgaver.

• Skal kunne navnet på sansene våre og hvordan vi bruker de.

• Skal kunne kle av og på klær selv.

Personalet skal: • bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kosthold, hygiene, aktiviteter og hvile.

• Tilrettelegge for varierte aktiviteter i hverdagen, utnytte det fysiske miljøet. Utfordre og trygge barna, bruke Barmneset og områder i nærmiljøet som utgangspunkt for aktiviteter og oppgaver.

• Tilrettelegge for ”Juniorklubb” med varierte oppgaver og innhold.

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK 0-2 år: • Bli kjent med barnehagens nærområde.

• Oppleve glede og undring ved å ferdes i naturen.

3-4 år:

5-6 år:

• Kjennskap til kjennetegnene ved årstidene. Ukedagene og månedene.

• Kjenne til solens betydning for alt liv på jorda. Samspill i naturen.

• Kunne årstidene, ukedagene.

Kjenne til månedene i året.

• Kjennskap til solsystemet og planetene.

• Hvordan virker ting sammen for eksempel vær – vindmøller – strøm?

Personalet skal: • Gjennom bruk av samarbeidspartnerne på Barman gård: bli kjent med dyr, dyrehold, produkter fra dyrene.

• Undre seg sammen med barna rundt sammenhenger i naturen og tekniske løsninger i samfunnet.

• Være kjent med de vanligste trær, planter, dyr på Hitra og bruke dette aktivt sammen med barna. Bruke Barmneset og områder i nærmiljøet som utgangspunkt for dette.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET 0-2 år: • Skal kjenne til fargene rød, gul, blå.

• Skal få prøve å utfolde seg innenfor sang, dans, drama.

• Skal få prøve ut ulike formingsmateriell som for eksempel leire, maling.

3-4 år: • Skal kunne fargene, og kjenne til nyanser.

• Skal bli kjent med ulike deler av barnekulturen som for eksempel sangleker, klappeleker.

• Skal møte ulike uttrykksformer innen kunst og kultur.

5-6 år: • Skal utvikle evnen til å lytte, iaktta og uttrykke.

• Skal kunne delta og uttrykke seg gjennom sang, dans og drama.

• Få kjennskap til kjente personer innenfor kunst og kultur som for eksempel T. Egner, V. Sand og lignende.

Personalet skal: • Legge til rette for voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks- og uttrykksformer. Det skal hentes inspirasjon og materiell fra turer til Barmneset og andre steder i nærområdet.

• Gi barna tilgang til utfoldelse med ulike materialer som for eksempel leire, ulike malingsteknikker, ull, treverk og lignende. Oppmuntre, motivere og stimulere.

• Gi barna mulighet til å trekke inn impulser fra dagens kulturuttrykk som for eksempel Idol, Norske talenter og lignende.

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST 0-2 år:

3-4 år:

5-6 år:

• Skal kjenne rytme i språk, i eget navn.

• Turtaking.

• Skal kjenne igjen sin egen bokstav.

• Bli kjent med sang, rim og regler, korte bøker, eventyr og historier.

• Skal kjenne igjen og klappe rytmen i eget navn.

• Skal kjenne igjen egen og andres bokstaver • Få kjennskap til særegenheter i ulike sjangere, eventyr, gåte, rim, regler.

• Kunne eiendomspronomen min, din, sin.

• Skal kunne skrive sitt eget navn • Skal kunne lytte og oppfatte beskjeder • Kunne fortelle vitser og gåter.

Lage rimord, tulleord, egne korte fortellinger.

• Tekstskaping.

Personalet skal: • Bruke Plan for begrepsutvikling … fra barnehage til skole.

• Lytte og gi respons på barnas innspill • La barna møte symboler som bokstaver og siffer/tall i hverdagen, peke ut og legge merke til dette sammen med barna • Gi barna erfaringer innenfor historier, eventyr, sang, gåter, vitser, rim, regler.

• Vise forståelse for betydningen av barns morsmål.

• Ved behov brukes TRAS eller andre kartleggingsverktøy i barnehagen, (Tidlig registrering av språk).

NÆRMILJØ OG SAMFUNN 0-2 år:

3-4 år:

• Skal få kjennskap • Få kjennskap til lokal jakt og fiske til ulike dyr. Bruke kultur.

Barman gård.

• Få medvirke i det indre livet i • Begynne å få barnehagen. kjennskap til skogen, • Bli kjent med livet i fjæra, dyr og fjæra og marka. skjell.

• Bli kjent med trafikkregler og trygg ferdsel i trafikken.

• Turer til Fjellvær gård og kunnskap om gårdsdyr.

5-6 år: • Få kunnskap om lokal jakt og fiske kultur.

• Få oppleve egne oppgaver og ansvar som størst i barnehagen.

• Bli kjent med lokale samfunnsinstitusjoner som for eksempel politi, brann, bibliotek og lignende.

• Lære grunnleggende regler for trygg ferdsel i trafikken.

• Turer til Fjellvær gård og kunnskap om gårdsdyr.

Personalet skal: • Bruke nærmiljøet, f.eks rundt Barman gård, Barmneset og samarbeid med Nattseilerne, for å gjøre barna kjent med vår kystkultur.

• Gi erfaringer med lokal jakt og fiskekultur.

• Medvirkning: Gjennom møter med barna på storbarnsavdelingen skal barna være med å påvirke sin egen hverdag, delta og påvirke fellesskapet.

• Gi barna erfaringer av at egne valg og handlinger kan påvirke situasjonen for seg selv/andre.

• Bruke nærmiljøet, ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser.

• «Trafikksikker kommune»: Arbeide med trafikksikkerhet med de eldste barna i naturlige situasjoner som for eksempel på turer ved kryssing av vei, ferdsel langs veien, sykkeldag, trafikkregler osv.

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 0-2 år: • Skal få kjennskap til de vanligste kristne høytider og tradisjoner.

3-4 år: • Skal kjenne til innholdet i de vanlige kristne høytidene.

• Skal få kjennskap til ” den gylne regel”. Hva betyr dette for meg?

5-6 år: • Skal vite hovedinnholdet i de vanligste kristne høytidene.

• Skal tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier.

Personalet skal: • Møte barnas tro, undring og spørsmål med respekt.

• Skape rom for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler.

• Markere andre religiøse, livs-synsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen.

• Være bevisst den betydning personalet har som forbilder, og opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre.

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE: Hitrabarnehagene følger Trygg trafikks retningslinjer for en sikker barnehage. Temaet tas opp i foreldremøte.

Vi har rutiner for sikkerhet og hygiene på turer til fots/buss/bil, rutiner for lukking av port, parkering av bil m.m. Alle rutiner er nedskrevn. Eks alle oppfordres til å rygge bilen på plass ved parkering.

DOKUMENTASJON «dokumentasjon av personalets arbeid synliggjør hvordan personalet arbeider for å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplan»

Rammeplan 2017.

Vi har valgt å bruke bilder fra hverdagen i barnehagen og praksisfortellinger fra samtaler med barn som dokumentasjon. Ansatte bruker bilder og praksisfortellinger til refleksjon over eget arbeid i barnehagen.

På månedsplan vil det være en liten oppsummering fra forrige måned.

I tillegg bruker avdelingen bilder på avdelingen fra turer og aktiviteter.

Dette er både for å dokumentere hva som skjer i barnehagen, men også for å forsterke og bygge relasjoner mellom barn, og mellom barn og voksne.

Bildene er gode utgangspunkter for samtaler med barna, om hva man har opplevd sammen. Voksne kan gjenskape hendelse, følelser og felles opplevelser ved å snakke om bildene.

Pedagogisk dokumentasjon

August 2017 kom revidert rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne introduserer en relativt ny arbeidsmåte for oss som kalles pedagogisk dokumentasjon,- og er en arbeidsmåte som handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolkning, dialog, diskusjon og innsikt. Dokumentasjon av barnehagens praksis blir til pedagogisk dokumentasjon når personalet og barna reflekterer over og diskuterer den. Arbeidsmåten kobler sammen verdier, praksis, barnehagens mandat og pedagogiske og filosofiske teorier. Denne arbeidsmåten bidrar mer til at barnehagen blir en lærende organisasjon, samtidig henger den nøye sammen med rammeplan/vårt barnesyn der alle barn ses som kompetente, med evne, vilje og lyst til å utforske, leke, lære.

FORELDRESAMARBEID For at vår barnehage skal bli den beste barnehagen for ditt barn, forutsetter dette et godt samarbeid med dere foreldre. Den beste kontakten har vi med hver enkelt foreldre når barna kommer, og blir hentet i hverdagen. Et godt og gjensidig tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem er grunnleggende for kvalitet i barnehagen for barnet. Vis interesse for hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen. Dersom du lurer på noe, snakk med de voksne. Ønskes en mer privat samtale utenom ordinære oppstart- og foreldresamtaler, be om det.

I barnehagen vil vi hvert enkelt barns sitt beste, men også det beste for barna som en gruppe. I barnehagen vil det meste av tiden være flere barn sammen i lek og aktivitet. Barn lærer mye av dette, men det krever også mye å skulle forholde seg til flere andre i lek og aktiviteter.

Vi forventer at foreldre:

• Hilser på barn og voksne når de kommer i barnehagen • Snakker positivt om andre barn og foreldre, ansatte og barnehagen vår • Er bevisste i forhold til å være med å skape vennskap for alle barn • Er inkluderende og bevisste i sosiale aktiviteter, for eksempel bursdager • Deltar i aktiviteter og sosial arrangementer i barnehagen • Tar opp med barnehagen det som kan være utfordrende, vanskelig eller de er misfornøyd med, på en respektfull måte.

I løpet av året arrangerer vi ulike sammenkomster, som for eksempel foreldrefrokoster, foreldrekaffe og besteforeldredag for barna og familiene i barnehagen. Vi legger vekt på å styrke samarbeide gjennom sosiale arrangementer, og ønsker at dere deltar så mye som mulig.

I tillegg er det faste foreldremøter og foreldresamtale i løpet av barnehageåret. Foreldre kan alltid be om samtaler med de pedagogiske lederne, når de har behov for dette utenom den faste foreldresamtalen.

Foreldrene har dannet foreldregruppe med representanter fra hver avdeling. Lederen for foreldregruppa sitter i oppvekstsenterets Samarbeidsutvalg.

Foreldregruppen i barnehagen består 6 foreldre som ble valgt i foreldremøte høsten 2017. De sitter til nytt valg høsten 2018, De arrangerer nissefest, karneval og sommerfest. Dette er sosiale tilstelninger som arrangeres for at barn og foresatte kan møtes på fritiden og danne sosiale nettverk og for at barna skal oppleve. Alle foreldre plikter å bidra der de blir satt opp på arbeid/baking/etc.

To av representantene sitter i SU (samarbeidsutvalget for oppvekstsenteret) og skal representere alle foreldre i saker som angår barna og enheten.

PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har 5 planleggingsdager i året. Da er barnehagen stengt.

Disse dagene har eget faglig innhold for personalgruppen, og vi skal i år ha fokus på pedagogisk dokumentasjon, ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og språk og trygghetssirkelen.

Planleggingsdager legger grunnlaget for en god pedagogisk praksis og bidrar til progresjon i arbeidet vårt. Våren 2018 er det planleggingsdag 2. januar og 14. mars. Høsten 2018 er det planleggingsdag den 14 og 15 august, samt 30 november.