Stein

Frode Andersen og Dagfinn Trømborg

Stein bergarter, mineraler og fossiler i Norge

Frode Andersen og Dagfinn Trømborg

Stein bergarter, mineraler og fossiler i Norge

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2007 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design: Reidar Gjørven Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Smaragd (beryllvariant) fra Byrud gruver, ved Minnesund.

Foto: Alle foto av Frode Andersen med unntak av: Amfibolitt, s. 63, og blekksprut, s. 65: Naturhistorisk museum, Oslo; Augitt, s. 18 og Graptolitt, s. 66: Knut Edvard Larsen; Diabas s. 47: Dagfinn Trømborg Alle bildene er tatt av stein fra Norge.

Papir: 150 g med blank foliering Boken er satt med Gill Sans 5. opplag 2021 ISBN: 978-82-529-3135-8 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Innhold Innledning Samlertips Ordforklaringer

5 8 9

MINERALER Feltspat Kvarts Glimmer Amfiboler Pyroksen Granater Kalkspat (kalsitt) Flusspat (fluoritt) Epidot Thulitt Apatitt Serpentin Vesuvian Beryll Turmalin Kloritt Zeolitter Apofyllitt

10 13 15 16 18 20 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 34

MALMMINERALER Svovelkis (pyritt) Kopperkis (chalcopyritt) Blyglans (galnitt) Sinkblende (sphaleritt) Molybdenglans (molybdenitt) Magnetitt Hematitt (jernglans)

35 36 37 38 39 40 41

ERUPTIVE BERGARTER Granitt Syenitt Gabbro Larvikitt Trondhjemitt Basalt Rombeporfyr

42 43 44 45 46 47 48

SEDIMENTÆRE BERGARTER Sandstein 49 Arkose (sparagmitt) 50 Konglomerat 51 Kalkstein 52 Leirskifer 53 OMDANNEDE BERGARTER Marmor (kalkspatmarmor) 54 Dolomitt (dolomittmarmor) 55 Hornfels 56 Kvartsitt 57 Fyllitt 58 Glimmerskifer 59 Gneis 60 Kvartsittskifer 61 Kleberstein 62 Amfibolitt 63 FOSSILER Trilobitter Blekkspruter Graptolitter Brachiopoder Koraller

64 65 66 67 68 Innhold

3

stein4korr

03-01-07

13:44

Side 3

Innledning Jordskorpa består av forskjellige bergarter, som igjen er sammensatt av mineraler. I noen bergarter kan vi finne avtrykk av dyr eller planter, fossiler. I denne boka presenterer vi bilder av de vanligste mineralene, bergartene og fossilene som vi kan finne i Norge.

MINERALER Mineralene danner de minste byggesteinene i jordskorpa. De består av regelmessige bindinger av forskjellige grunnstoffer. Et mineral er derfor et stoff som har en karakteristisk kjemisk sammensetning, og som har helt bestemte fysiske egenskaper. Læren om mineralene er mineralogi. Noen mineraler kaller vi bergartdannende mineraler, mens andre som inneholder en viss mengde tunge metaller, er ertsmineraler eller malmmineraler. Mange av de vanligste mineralene kan vi bestemme (identifisere) etter en del ytre kjennetegn: Farge Mange mineraler har en bestemt eller særegen farge. Etter hvert vil enkelte av dem reagere med lufta eller vann, slik at overflaten får en annen farge enn i et friskt brudd.

Glans Mineraler har forskjellig glans. Det er vanligst med metallisk glans, glassaktig glans, perlemorglans og fettglans.

Strek Dersom vi riper i et mineral med en kniv eller gnir det mot uglasert porselen, for eksempel en sikring eller på undersiden av en kopp, vil det pulveret som dannes, streken, ofte ha en karakteristisk farge.

Krystallform Hvis mineralene får utvikle seg fritt der det er god plass, i hulrom eller i sprekker, kan de danne krystaller med en bestemt krystallform. Krystallene har plane flater som danner bestemte vinkler med hverandre.

INNLEDNING Innledning

1 5

stein4korr

03-01-07

13:44

Side 4

ste

Spalting eller kløv Mange mineraler vil spalte eller kløve opp slik at det blir dannet jevne og glatte flater i bestemte retninger som er karakteristisk for hvert enkelt mineral.

Brudd Når et krystallinsk mineral blir slått i stykker eller knust, får bruddflaten ofte en karakteristisk form: jevn, ujevn, kornet eller glassaktig (muslig).

Hardhet Hardhet er en viktig egenskap å vurdere når vi skal bestemme et mineral. Da bruker vi denne hardhetsskalaen: Hardhet

Mineral

Beskrivelse

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Talk Gips Kalkspat Flusspat Apatitt Feltspat Kvarts Topas Korund Diamant

Lett å ripe med neglen Vanskelig å ripe med neglen Lett å ripe med kniv Ikke lett å ripe med kniv Vanskelig å ripe med kniv Riper så vidt glass Riper glass lettere Riper glass lett Riper glass lett Riper glass lett

Etter Moh’s hardhetskala Tetthet De fleste ikke-metalliske mineralene har en tetthet (egenvekt) på ca.

3 kg/dm3, mens metaller har en tetthet på 8 kg/dm3 eller mer. Det gjør at vi lett kjenner om en stein inneholder metall når vi får en slik i hånden.

Fortynnet saltsyre Fortynnet saltsyre (10 %) vil bruse når vi drypper den på mineraler og bergarter som inneholder kalkspat (kalsitt). Det kan derfor være praktisk å ha fortynnet saltsyre på ei «dryppeflaske» med seg på tur.

2 6

INNLEDNING Innledning

stein4korr

03-01-07

13:44

Side 5

BERGARTER Bergartene består av ett eller flere mineraler. En malm er en bergart som inneholder ett eller flere ertsmineraler, og som derfor er rik på tunge metaller. Læren om bergartene kaller vi petrologi. Vi deler bergartene inn i tre hovedgrupper: 1 Eruptive bergarter (størkningsbergarter) Disse bergartene blir dannet når varm smeltemasse fra jordas indre avkjøles og størkner: • Dypbergarter blir dannet når smeltemasse, magma, størkner nede i jorda.

• Gangbergarter blir dannet når smeltemassen størkner i sprekker i jordskorpa.

• Dagbergarter blir dannet når smeltemasse, lava, flyter ut gjennom vulkaner og størkner på jordoverflaten.

Jo seinere avkjølingen foregår, desto bedre anledning får mineralkornene til å vokse og bli store. Derfor er dypbergarter gjerne mer grovkrystallinske enn dagbergarter.

De eruptive bergartene blir også delt inn etter kvartsinnholdet. De sure bergartene inneholder mye kvarts og er lyse. Basiske bergarter inneholder mindre kvarts og er mørke på grunn av det store innholdet av mørke mineraler.

2 Sedimentære bergarter (avsetningsbergarter) Disse bergartene blir dannet ved at løse avsetninger, sedimenter, av forskjellig slag blir kittet sammen og etter lang tid herder til stein.

3 Metamorfe bergarter (omdannede bergarter) Eruptive og sedimentære bergarter kan bli utsatt for påkjenninger som gjør at de forandres. Denne forandringen, metamorfosen, kan skyldes varme, «steiking» i forbindelse med vulkansk aktivitet, og vi kaller det kontaktmetamorfose. Men langt større omfang har den varme- og trykkpåvirkningen som bergartene blir utsatt for ved fjellkjedefoldinger som skyldes kontinentaldriften, regionalmetamorfose.

Under metamorfose vil mineralene i bergartene omkrystalliseres eller reagere med hverandre slik at det kan dannes nye mineraler. Bergarter som har blitt utsatt for sterkt og ensidig trykk, har ofte en tydelig parallellstruktur og er skifrige.

INNLEDNING Innledning

3 7

stein4korr

03-01-07

13:44

Side 6

Samlertips Nyttige redskaper for den som vil samle på stein • Hammer • Meisel • Lupe, forstørrelsesglass • Magnet, kniv, sikring, fortynnet saltsyre • Avispapir til innpakking • Notatblokk og blyant (viktig å huske hvor vi finner ting) • Beskyttelsesbriller (hjelm) Oppbevaring av steinprøver • Du bør alltid pakke inn steinen du vil ta med hjem, i avispapir for å unngå skader og oppskraping.

• Steinprøvene du tar med hjem, bør merkes med en etikett.

• Skriv navn, funnsted og dato på etiketten. Funnstedet er den viktigste informasjonen.

Områder hvor det er spesielt gode sjanser for å finne gode mineralprøver • Ulike ganger i fjellet, kvartsganger, hydrotermale ganger og pegmatittganger • Hulrom i fjellet, også kalt «druser» • Sprekkesoner • Kontaktsoner • Malmforekomster, gruver og skjerp Sorter steinprøvene Av bergartene er det mange varianter og overgangstyper som det ofte er svært vanskelig å bestemme. Prøv derfor å finne klare og tydelige eksempler.

4 8

SAMLERTIPS Samlertips

stei

stein4korr

04-01-07

07:53

Side 7

Ordforklaringer Druse: Et mye brukt uttrykk for naturlige hulrom i stein og fjell hvor det kan være fine krystaller.

Hydrotermal gang: En sprekk eller sprekksystem hvor det opprinnelig har sirkulert varme væsker og gasser, og hvor det ofte er gode sjanser for å finne forskjellige mineraler.

Kontaktmetamorfose: Omdanning av eldre bergarter som skyldes sterk oppvarming i forbindelse med vulkansk aktivitet.

Kambrosilur: Samlebegrep for de geologiske periodene kambrium, ordovicium og silur.

Oslofeltet: Geologisk avgrenset område som strekker seg fra Langesundfjorden, østover til Oslofjordens østside og nordover til Mjøsa.

Pegmatittgang: En grovkornet, eruptiv gang som har størknet i sprekker.

Består i hovedsak av feltspat og kvarts pluss litt glimmer.Vi har i Norge mange gamle skjerp og gruver i tilknytning til disse pegmatittgangene. Her brytes feltspat, kvarts og andre mineraler.

Regionalmetamorfose: Omdanning av bergarter ved trykk og oppvarming ved fjellkjedefoldinger.

Stuff: En steinprøve, gjerne i håndstørrelse.

Geologisk tidstabell Tallene angir tiden i millioner år.

ORDFORKLARINGER Ordforklaringer

5 9

stein4korr

03-01-07

13:44

Side 8

FELTSPAT Kjennetegn Forekomst

Glans Krystallform Hardhet Spalting/brudd Kjemi Bruk

Kjennes lettest igjen på sin gode spaltbarhet og blanke og glinsende spalteflater.

Vårt viktigste mineral og utgjør ca. 60 % av jordskorpa. Bergartdannende, finnes i de aller fleste bergarter og er viktigst i granitt, syenitt og pegmatittganger.To hovedtyper: alkalifeltspat og plagioklas (kalk-natronfeltspat).

Glassaktig og skinnende.

Danner ofte gode krystaller og med mange flater.

Ofte regelmessige sammenvoksninger som kalles tvillingkrystaller.

6,0–6,5 Perfekt spaltbarhet i to retninger. Glassaktig (muslig) til ujevnt brudd.

Aluminiumsilikater, (Al)Si3O8, som inneholder kalium, kalsium og/eller natrium.

Råstoff for produksjon av porselen og glass.

ALKALIFELTSPAT (foto side 7)

Farge Varianter Kjemi

Rødlig eller hvit.

Kjente varianter er orthoklas, amazonitt (grønn) og månestein (fargespill, oftest i blått). Amazonitt og månestein brukes til smykkestein.

Aluminiumsilikater som inneholder kalium og/eller natrium.

PLAGIOKLAS (foto side 8)

Farge Kjemi

6

MINERALER 10

Mineraler

Oftest hvit (varianten albitt), lys gråhvit eller rødlig.

Plagioklas med rødt fargespill kalles solstein.

Aluminiumsilikater som innholder kalsium og/eller natrium.

stein

stein4korr

03-01-07

13:44

Side 9

Alkalifeltspat, vanlig

Alkalifeltspat, amazonitt

Alkalifeltspat, orthoklas

Alkalifeltspat, månestein

MINERALER Mineraler

7 11

Plagioklas, albitt

Plagioklas, solstein

8

MINERALER

12

Mineraler

Plagioklas, albitt

Kvarts, bergkrystall KVARTS Varianter

Forekomst

Glans Krystallform Hardhet Spalting/brudd Kjemi Bruk

Vanlig kvarts er gråaktig, melkekvarts hvit, bergkrystall er klar, røykkvarts lystil mørkebrun, rosenkvarts rosa og ametyst fiolett.

Et av de vanligste mineralene, finnes i mange bergarter og utgjør ca. 12 % av jordskorpa.

Vanlig i sprekker og ulike ganger. Hovedmineral sammen med feltspat i pegmatittganger. Krystaller finnes ofte i hulrom.

Glassaktig.

Sekskantede søyler som har pyramideaktig topp.

7 Ingen spaltbarhet. Glassaktig (muslig) brudd.

Silisiumdioksid, SiO2.

Klare, gjennomsiktige eksemplarer som smykkestein. Råstoff i industrien, bl.a. til framstilling av glass og ferrosilisium.

MINERALER Mineraler

9 13

Ametyst (kvartsvariant)

Røykkvarts

Melkekvarts

Vanlig, grå kvarts

10

MINERALER

14

Mineraler

Lys glimmer (muskovitt)

Mørk glimmer (biotitt) GLIMMER

Hovedtyper Kjennetegn Forekomst

Glans Krystallform Hardhet Spalting/brudd Bruk

Lys glimmer (muskovitt) er lys brun, sølvfarget (kalles kråkesølv), og mørk glimmer (biotitt) er svart/mørk brun.

Kjennes lettest igjen på sin perfekte spaltbarhet, blanke og glinsende spalteflater og tynne og bøyelige flak.

Bergartdannende mineral som finnes i de fleste eruptive og omdannede bergarter. Et av de viktigste mineralene i glimmerskifer og gneis.Vanlig å finne i større flak i mange pegmatittganger.

Glassaktig, nesten metallisk glans.

Danner sekskantede, søyleformede til flate krystaller.

2,0–3,0. Hvit til gråaktig strek.

Spalter lett og danner tynne, bøyelige flak.

Brukes som isolasjonsmateriale og tilsetningsstoff i maling.

MINERALER Mineraler

11 15

Ta med deg denne lille håndboka på tur og lær om 77 av våre vanligste bergarter, mineraler og fossiler. Boka er en typisk nybegynnerbok, men også mer erfarne kan ha glede av den. Boka er plastlaminert og tåler derfor godt utendørs bruk.

Alle bildene i boka er av «norske» steiner og den er laget i samarbeid med Norges Amatørgeologers Sammenslutning (NAGS).

ISBN 978-82-529-3135-8