Spiselige ville vekster

«V E

LS M I SA AKE M M NDE E SE VIL RIE : LE V E KS TE

SPISELIGE VILLE

V EKST ER Anna-Elise Torkelsen Hermod Karlsen

R»

INNHOLD forord . innsamling og bruk . litt plantekunnskap . vekstene .

4 5 6 8

44

SPISELIGE PLANTER

8

Karve

20

Ryllik

28

Engkarse

32

Østersurt

10

Hundekjeks

22

Løvetann

28

Bekkekarse

34

Stornesle

38

Strandmelde

Harerug

12

14

Bjørnekjeksarter

Skvallerkål

24

24

Strandstjerne

30

Vinterkarse

34

Døvnesle

Turt

30

Russekål

36

Meldestokk

16

Kvann

26

Skjørbuksurt

32

Strandkål

38

Tangmelde

48

Ugrasklokke

56

Løkurt

40

Engsyre

44

Fjellsyre

50

Geitrams

40

42

Småsyre

Parkslirekne

46

46

Vassarve Skogstjerneblomst

54

Alm

54

Smørbukk

58

Strutseving

GIFTIGE PLANTER †

10

Giftkjeks

12

Hundepersille

18

Selsnepe

56

Liljekonvall

42

Krushøymol

48

Storklokke

56

Ramsløk

INNHOLD forord . innsamling og bruk . litt plantekunnskap . vekstene .

4 5 6 8

44

SPISELIGE PLANTER

8

Karve

20

Ryllik

28

Engkarse

32

Østersurt

10

Hundekjeks

22

Løvetann

28

Bekkekarse

34

Stornesle

38

Strandmelde

Harerug

12

14

Bjørnekjeksarter

Skvallerkål

24

24

Strandstjerne

30

Vinterkarse

34

Døvnesle

Turt

30

Russekål

36

Meldestokk

16

Kvann

26

Skjørbuksurt

32

Strandkål

38

Tangmelde

48

Ugrasklokke

56

Løkurt

40

Engsyre

44

Fjellsyre

50

Geitrams

40

42

Småsyre

Parkslirekne

46

46

Vassarve Skogstjerneblomst

54

Alm

54

Smørbukk

58

Strutseving

GIFTIGE PLANTER †

10

Giftkjeks

12

Hundepersille

18

Selsnepe

56

Liljekonvall

42

Krushøymol

48

Storklokke

56

Ramsløk

4•

s pi s el ig e v i l l e v e k st e r

spisel ig e v i l l e v e k st e r

FORORD

INNSAMLING OG BRUK

Vi samler planter på en tid da alt liv våkner igjen etter en lang vinter. De første friske grønne spirene som kommer om våren er rike på vitaminer – først og fremst C-vitamin, mineraler og fiber og er et verdifullt tilskudd til kostholdet. For generasjoner før oss var de viltvoksende plantene viktigere enn de er i dag, og mange var avhengig av naturen for å skaffe seg mat. Nå bugner butikkene av grønnsaker og frukt året rundt. Er det da grunn til at vi skal sanke i naturen? Heldigvis er interessen for de viltvoksende grønnsakene økende både blant unge og eldre. Restaurantbransjen bidrar til dette. Det lages enkle og fantasifulle retter som pyntes med blad og blomster.

Matpynt gjør rettene innbydende og spennende, men det metter ikke. En fyldig neslesuppe, en pai fylt med tangmelde eller en grønn risotto er smakelige retter som vi serverer enten det er hverdag eller fest og som gir oss fullt utbytte og glede av de ville grønnsakene.

Bladgrønnsakene gir best smak om vi samler dem før de blomstrer, det vil si fra tidlig vår til sankthans. Etter den tid blir plantene gjerne forvokste med grove, seige stengler og besk smak. En stor, flat kurv er ideell til å samle planter i. Sank ikke planter i støvete veikanter eller på forurensete steder. Legg hvert planteslag for seg i plastpose. Det gir oversikt og letter sorteringsarbeidet når en kommer hjem.

Plastposen beskytter samtidig plantene fra å visne, særlig på en varm forsommerdag. Blad og røtter som skal brukes i supper, sauser og andre retter renses for grove stengler og stygge rotdeler. Deretter skylles plantene og forvelles før de hakkes og brukes i retter. Forvellingstiden er kort, kun 2–3 minutter. Forvellet, hakket grønt kan med fordel oppbevares dypfryst. Det er fornuftig å fryse ned i mindre porsjoner. Dypfryst vare kan oppbevares i flere år. Plantene kan også tørkes. Ved romtemperatur legges bladene utover på rent papir på et tørt og luftig sted og snus ofte. Se etter at de ikke mugner. Plantene kan også tørkes i stekeovn eller i grønnsaktørker – sørg for at temperaturen ikke overstiger 50 grader. Bladene skal beholde grønnfargen etter tørking.

Plantene som er tatt med i boken kaller jeg bladgrønnsaker.

Det er planter med rikt bladverk og næringsrike røtter som egner seg godt i supper, stuinger, paier, salater og andre retter. Plantene finnes i rikelige mengder de fleste steder i hele landet, men noen er begrenset til kysten eller fjellet. Det er ingen oppskrifter på matretter i boken, for formålet med denne boken er å gjenkjenne plantene på våre sanketurer ved hjelp av de gode illustrasjonene. På markedet finnes det et utvalg av kokebøker som kan inspirere til arbeid på kjøkkenet – slik som de tre bøkene vi nevner nedenfor.

Anne Mehlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley: fra Naturens spiskammer isbn 9788205491779 Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær isbn 9788272015991 Ellen-Beate Wollen: Gratis mat – 50 ville og velsmakende vekster isbn 9788272015533

Hvilke deler av planten brukes til mat? Det varierer fra plante til plante. Løvetann, karve og ramsløk er planter hvor vi benytter alle deler av planten: rot, stengel, blad, blomst og frukt. Karve, hundekjeks og løvetann har stivelsesrike røtter. Utmerkede bladgrønnsaker er skvallerkål, meldestokk, nesle og karve. Til matpynt og garnityr kan alle blomster og unge skudd brukes – så sant planten ikke er giftig.

Stikke

•5

4•

s pi s el ig e v i l l e v e k st e r

spisel ig e v i l l e v e k st e r

FORORD

INNSAMLING OG BRUK

Vi samler planter på en tid da alt liv våkner igjen etter en lang vinter. De første friske grønne spirene som kommer om våren er rike på vitaminer – først og fremst C-vitamin, mineraler og fiber og er et verdifullt tilskudd til kostholdet. For generasjoner før oss var de viltvoksende plantene viktigere enn de er i dag, og mange var avhengig av naturen for å skaffe seg mat. Nå bugner butikkene av grønnsaker og frukt året rundt. Er det da grunn til at vi skal sanke i naturen? Heldigvis er interessen for de viltvoksende grønnsakene økende både blant unge og eldre. Restaurantbransjen bidrar til dette. Det lages enkle og fantasifulle retter som pyntes med blad og blomster.

Matpynt gjør rettene innbydende og spennende, men det metter ikke. En fyldig neslesuppe, en pai fylt med tangmelde eller en grønn risotto er smakelige retter som vi serverer enten det er hverdag eller fest og som gir oss fullt utbytte og glede av de ville grønnsakene.

Bladgrønnsakene gir best smak om vi samler dem før de blomstrer, det vil si fra tidlig vår til sankthans. Etter den tid blir plantene gjerne forvokste med grove, seige stengler og besk smak. En stor, flat kurv er ideell til å samle planter i. Sank ikke planter i støvete veikanter eller på forurensete steder. Legg hvert planteslag for seg i plastpose. Det gir oversikt og letter sorteringsarbeidet når en kommer hjem.

Plastposen beskytter samtidig plantene fra å visne, særlig på en varm forsommerdag. Blad og røtter som skal brukes i supper, sauser og andre retter renses for grove stengler og stygge rotdeler. Deretter skylles plantene og forvelles før de hakkes og brukes i retter. Forvellingstiden er kort, kun 2–3 minutter. Forvellet, hakket grønt kan med fordel oppbevares dypfryst. Det er fornuftig å fryse ned i mindre porsjoner. Dypfryst vare kan oppbevares i flere år. Plantene kan også tørkes. Ved romtemperatur legges bladene utover på rent papir på et tørt og luftig sted og snus ofte. Se etter at de ikke mugner. Plantene kan også tørkes i stekeovn eller i grønnsaktørker – sørg for at temperaturen ikke overstiger 50 grader. Bladene skal beholde grønnfargen etter tørking.

Plantene som er tatt med i boken kaller jeg bladgrønnsaker.

Det er planter med rikt bladverk og næringsrike røtter som egner seg godt i supper, stuinger, paier, salater og andre retter. Plantene finnes i rikelige mengder de fleste steder i hele landet, men noen er begrenset til kysten eller fjellet. Det er ingen oppskrifter på matretter i boken, for formålet med denne boken er å gjenkjenne plantene på våre sanketurer ved hjelp av de gode illustrasjonene. På markedet finnes det et utvalg av kokebøker som kan inspirere til arbeid på kjøkkenet – slik som de tre bøkene vi nevner nedenfor.

Anne Mehlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley: fra Naturens spiskammer isbn 9788205491779 Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo: Norges spiselige planter og bær isbn 9788272015991 Ellen-Beate Wollen: Gratis mat – 50 ville og velsmakende vekster isbn 9788272015533

Hvilke deler av planten brukes til mat? Det varierer fra plante til plante. Løvetann, karve og ramsløk er planter hvor vi benytter alle deler av planten: rot, stengel, blad, blomst og frukt. Karve, hundekjeks og løvetann har stivelsesrike røtter. Utmerkede bladgrønnsaker er skvallerkål, meldestokk, nesle og karve. Til matpynt og garnityr kan alle blomster og unge skudd brukes – så sant planten ikke er giftig.

Stikke

•5

6•

s pi s el ig e v i l l e v e k st e r

B L O M S T E R S TA N D

LITT PLANTEKUNNSKAP På en tur i skog og mark kan vi bli slått av mangfoldet av planter. Vi vet at noen er spiselige, men vet vi hvilke?

Uten sikker plantekunnskap kan vi ikke gi oss i kast med den spiselige verden omkring oss. Det er de små, men uhyre viktige detaljene ved plantenes utseende vi må være oppmerksomme på. En stengel er ikke lik på alle planter – den kan være firkantet eller rund, glatt eller håret. Den kan være ensfarget grønn eller rødfarget ved basis eller med røde flekker. Siden det er unge skudd og blad som i første rekke benyttes i matlagingen, er bladenes form og stilling på stengelen viktige kjennetegn, likeså forskjellen på et enkelt og et sammensatt blad. Det er og viktig å se forskjell på ulike røtter – pelerot og knipperot og ikke minst på blomsterstander – korg og skjerm. Også lukteog smakssansen må vi anvende for å få det fullstendige bilde av plantene. Ruller vi bladene mellom fingrene, kjenner vi straks en lukt; aromatisk hos ryllik, frisk og syrlig hos skvallerkål eller mer såpeaktig hos kvann. Det er viktig å legge merke til voksestedet. Vi bør vite hvilke planter som vokser på fuktige og hvilke som vokser på tørre steder.

Svartelistede planter er fremmede arter i Norge som har høy eller svært høy risiko for å etablere seg, spre seg og påvirke stedegne arter (f.eks. russekål, parkslirekne).

Kantkrone Storsvøp

Småsvøp

Skivekroner

Skjerm

Korg

BLAD Enkelt blad

Pilformet blad

Sammensatte blad

Ulikefinnet blad

Dobbeltfinnet blad

ROT

Vi gjør oppmerksom på at vi har giftige planter i vår flora og at noen kan forveksles med de spiselige. Derfor har vi også giftplanter (hundepersille, giftkjeks, liljekonvall og selsnepe) med i boken.

Pelerot

Knipperot

6•

s pi s el ig e v i l l e v e k st e r

B L O M S T E R S TA N D

LITT PLANTEKUNNSKAP På en tur i skog og mark kan vi bli slått av mangfoldet av planter. Vi vet at noen er spiselige, men vet vi hvilke?

Uten sikker plantekunnskap kan vi ikke gi oss i kast med den spiselige verden omkring oss. Det er de små, men uhyre viktige detaljene ved plantenes utseende vi må være oppmerksomme på. En stengel er ikke lik på alle planter – den kan være firkantet eller rund, glatt eller håret. Den kan være ensfarget grønn eller rødfarget ved basis eller med røde flekker. Siden det er unge skudd og blad som i første rekke benyttes i matlagingen, er bladenes form og stilling på stengelen viktige kjennetegn, likeså forskjellen på et enkelt og et sammensatt blad. Det er og viktig å se forskjell på ulike røtter – pelerot og knipperot og ikke minst på blomsterstander – korg og skjerm. Også lukteog smakssansen må vi anvende for å få det fullstendige bilde av plantene. Ruller vi bladene mellom fingrene, kjenner vi straks en lukt; aromatisk hos ryllik, frisk og syrlig hos skvallerkål eller mer såpeaktig hos kvann. Det er viktig å legge merke til voksestedet. Vi bør vite hvilke planter som vokser på fuktige og hvilke som vokser på tørre steder.

Svartelistede planter er fremmede arter i Norge som har høy eller svært høy risiko for å etablere seg, spre seg og påvirke stedegne arter (f.eks. russekål, parkslirekne).

Kantkrone Storsvøp

Småsvøp

Skivekroner

Skjerm

Korg

BLAD Enkelt blad

Pilformet blad

Sammensatte blad

Ulikefinnet blad

Dobbeltfinnet blad

ROT

Vi gjør oppmerksom på at vi har giftige planter i vår flora og at noen kan forveksles med de spiselige. Derfor har vi også giftplanter (hundepersille, giftkjeks, liljekonvall og selsnepe) med i boken.

Pelerot

Knipperot

8•

s kj er mpl an t e fa m i l i e n

KARVE

Carum carvi

Beskrivelse: Karve tilhører skjermplantefamilien, som omfatter både spiselige og giftige arter. Skjermplanter har små, hvite blomster samlet i skjermer, og blad som er delt eller flikete på forskjellig måte. Hos karve er bladene samlet i en rosett ved grunnen. De er 2‒3-dobbelt finnete med sittende finner. Bladomrisset er smalt sammenlignet med hundekjeksbladet (s. 10). Karven er toårig og blir opptil 50 cm høy. Det første året dannes en bladrosett, og andre året blomstrer karven med hvite eller lyst røde, flate skjermer. Karve har pelerot som er hvit og forholdsvis tynn. Fruktene er smale nøttfrukter.

Innholdsstoffer: I bladene B- og C-vitamin og jern; i fruktene karvon, en eterisk olje.

Voksested: På tørre bakker, nær dyrket mark, åker og eng eller i veikanter i hele landet; sjelden i fjellet og i kyststrøkene på Vestlandet.

Sanketid og bruk: Blad og røtter samles i april‒mai; fruktene i juli. Bladrosett og øverste del av roten kalles «karvekål», og uttrykket «å stikke karvekål» kommer av at man tar opp bladrosett og rot med kniv. Karve har en frisk god smak. Blad og røtter renses og hakkes og egner seg godt i suppe og stuing, men også frisk i salat.

Forvekslingsarter: Hundekjeks s. 10, hundepersille s. 12 og ryllik s. 20. Hjorterot Seseli libanotis har blad med sittende finner som karven, men bladene er kraftigere og rødlige nederst; opptil 120 cm høy; stengel stiv og hard; på rik tørrbakke; sjelden.

Frukt Hjorterot

Karve

Skjerm med frukter

8•

s kj er mpl an t e fa m i l i e n

KARVE

Carum carvi

Beskrivelse: Karve tilhører skjermplantefamilien, som omfatter både spiselige og giftige arter. Skjermplanter har små, hvite blomster samlet i skjermer, og blad som er delt eller flikete på forskjellig måte. Hos karve er bladene samlet i en rosett ved grunnen. De er 2‒3-dobbelt finnete med sittende finner. Bladomrisset er smalt sammenlignet med hundekjeksbladet (s. 10). Karven er toårig og blir opptil 50 cm høy. Det første året dannes en bladrosett, og andre året blomstrer karven med hvite eller lyst røde, flate skjermer. Karve har pelerot som er hvit og forholdsvis tynn. Fruktene er smale nøttfrukter.

Innholdsstoffer: I bladene B- og C-vitamin og jern; i fruktene karvon, en eterisk olje.

Voksested: På tørre bakker, nær dyrket mark, åker og eng eller i veikanter i hele landet; sjelden i fjellet og i kyststrøkene på Vestlandet.

Sanketid og bruk: Blad og røtter samles i april‒mai; fruktene i juli. Bladrosett og øverste del av roten kalles «karvekål», og uttrykket «å stikke karvekål» kommer av at man tar opp bladrosett og rot med kniv. Karve har en frisk god smak. Blad og røtter renses og hakkes og egner seg godt i suppe og stuing, men også frisk i salat.

Forvekslingsarter: Hundekjeks s. 10, hundepersille s. 12 og ryllik s. 20. Hjorterot Seseli libanotis har blad med sittende finner som karven, men bladene er kraftigere og rødlige nederst; opptil 120 cm høy; stengel stiv og hard; på rik tørrbakke; sjelden.

Frukt Hjorterot

Karve

Skjerm med frukter

10 •

s kj er mpl an t e fa m i l i e n

HUNDEKJEKS

Anthriscus sylvestris

Beskrivelse: Hundekjeks, opptil 1–1,5 m høy, blir ofte forvekslet med karve. Hundekjeks har 2‒3-dobbelt finnete blad og får med alderen et stort, grovt blad med trekantet bladomriss, som er svært forskjellig fra karvens smale blad (se foregående oppslag). Bladstilkene er hårete, og rødlige nederst, mens hos karve er de glatte og hvite.

Hundekjeksbladet har en stram lukt, mens karvebladet lukter friskt og behagelig. Roten er en kraftig pelerot.

Frukt Småskjerm med umodne frukter

Voksested: Langs vei- og åkerkanter og i beitemark i hele landet, og er uten tvil «Norges vanligste skjermplante»; vakker og dekorativ som den er med sin lette, hvite blomsterprakt langs alle veikanter ved midtsommertider.

Sanketid og bruk: Røtter samles tidlig på våren og brukes til stuing, men bør forvelles pga. bitter smak. Bladene er ikke like velsmakende som karvebladene, men kan kokes og brukes i suppe eller stuing.

G I F T K J E K S,

skarntyde Conium maculatum †

giftig

Beskrivelse: Den svært giftige giftkjeks ligner på hundekjeks og kan forveksles med denne. Giftkjeks, opptil 2 m høy, har glatt, rødflekket stengel; stort grovt bladverk; vond lukt.

Innholdsstoffer: Den inneholder giftstoffet coniin; er sjelden i Norge, men vokser på avfallsplasser og i veikanter spredte steder i landet.

Giftkjeks-stengel

Hundekjeks

10 •

s kj er mpl an t e fa m i l i e n

HUNDEKJEKS

Anthriscus sylvestris

Beskrivelse: Hundekjeks, opptil 1–1,5 m høy, blir ofte forvekslet med karve. Hundekjeks har 2‒3-dobbelt finnete blad og får med alderen et stort, grovt blad med trekantet bladomriss, som er svært forskjellig fra karvens smale blad (se foregående oppslag). Bladstilkene er hårete, og rødlige nederst, mens hos karve er de glatte og hvite.

Hundekjeksbladet har en stram lukt, mens karvebladet lukter friskt og behagelig. Roten er en kraftig pelerot.

Frukt Småskjerm med umodne frukter

Voksested: Langs vei- og åkerkanter og i beitemark i hele landet, og er uten tvil «Norges vanligste skjermplante»; vakker og dekorativ som den er med sin lette, hvite blomsterprakt langs alle veikanter ved midtsommertider.

Sanketid og bruk: Røtter samles tidlig på våren og brukes til stuing, men bør forvelles pga. bitter smak. Bladene er ikke like velsmakende som karvebladene, men kan kokes og brukes i suppe eller stuing.

G I F T K J E K S,

skarntyde Conium maculatum †

giftig

Beskrivelse: Den svært giftige giftkjeks ligner på hundekjeks og kan forveksles med denne. Giftkjeks, opptil 2 m høy, har glatt, rødflekket stengel; stort grovt bladverk; vond lukt.

Innholdsstoffer: Den inneholder giftstoffet coniin; er sjelden i Norge, men vokser på avfallsplasser og i veikanter spredte steder i landet.

Giftkjeks-stengel

Hundekjeks

12 •

s kj er mpl an t e fa m i l i e n

HUNDEPERSILLE

Aethusa cynapium †

giftig

Beskrivelse: I likhet med hundekjeks har hundepersille et trekantet bladomriss, men bladet er spinklere, mer findelt og ligner noe på karvebladet. Karve har sittende småfinner, mens hundepersillen har stilkete. I blomst er hundepersille lett kjennelig på de lange, hengende småsvøpbladene.

Svøpblad sitter ved den enkelte blomst i skjermen (småsvøp) eller under hele skjermen (storsvøp). Fruktene er nesten kuleformede; gule med brune striper. Hundepersille blir ca. 1 m høy; kommer senere i sesongen enn hundekjeks.

Frukt

Småskjerm med umodne frukter

Innholdsstoffer: Hundepersille er svært giftig; inneholder cicutaxin og coniin.

Voksested: I hager og på avfallsplasser; særlig på Østlandet. Sjelden på Vestlandet og nordover.

B J Ø R N E K J E K S -arter

Hundepersille

Heracleum spp.

Beskrivelse: Store planter, 2–4 m høye med rikt bladverk og grove, hule stengler – kan ligne kvann og forveksles med denne, men bjørnekjeksartene er strihårete, og de fleste har vond lukt. Mest vanlig er kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum og tromsøpalme H. tromsoensis.

Den mindre sibirbjørnekjeks H. sibiricum har gulgrønne blomsterstander, mens de andre har hvite.

Innholdsstoffer: Furokumariner som sammen med sollys på bar hud kan gi allergiske reaksjoner.

Voksested: I veikant, hager og skrotemark; i spredning.

Sanketid og bruk: Unge bladstilker tidlig om våren må legges i vann i et døgn før bruk; vannet kastes.

Sibirbjørnekjeks

12 •

s kj er mpl an t e fa m i l i e n

HUNDEPERSILLE

Aethusa cynapium †

giftig

Beskrivelse: I likhet med hundekjeks har hundepersille et trekantet bladomriss, men bladet er spinklere, mer findelt og ligner noe på karvebladet. Karve har sittende småfinner, mens hundepersillen har stilkete. I blomst er hundepersille lett kjennelig på de lange, hengende småsvøpbladene.

Svøpblad sitter ved den enkelte blomst i skjermen (småsvøp) eller under hele skjermen (storsvøp). Fruktene er nesten kuleformede; gule med brune striper. Hundepersille blir ca. 1 m høy; kommer senere i sesongen enn hundekjeks.

Frukt

Småskjerm med umodne frukter

Innholdsstoffer: Hundepersille er svært giftig; inneholder cicutaxin og coniin.

Voksested: I hager og på avfallsplasser; særlig på Østlandet. Sjelden på Vestlandet og nordover.

B J Ø R N E K J E K S -arter

Hundepersille

Heracleum spp.

Beskrivelse: Store planter, 2–4 m høye med rikt bladverk og grove, hule stengler – kan ligne kvann og forveksles med denne, men bjørnekjeksartene er strihårete, og de fleste har vond lukt. Mest vanlig er kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum og tromsøpalme H. tromsoensis.

Den mindre sibirbjørnekjeks H. sibiricum har gulgrønne blomsterstander, mens de andre har hvite.

Innholdsstoffer: Furokumariner som sammen med sollys på bar hud kan gi allergiske reaksjoner.

Voksested: I veikant, hager og skrotemark; i spredning.

Sanketid og bruk: Unge bladstilker tidlig om våren må legges i vann i et døgn før bruk; vannet kastes.

Sibirbjørnekjeks

14 •

s kj er mpl an t e fa m i l i e n

S K VA L L E R K Å L

Aegopodium podagraria

Beskrivelse: Skvallerkål er blant de spiselige, gode matplantene i skjermplantefamilien. Den kjennetegnes på de dobbelt trekoplede bladene. Fullstendig utviklet består bladet av ni småblad; ofte kan noen av småbladene mangle eller være sammenvokst. Bladene har frisk, syrlig lukt og smak. Skvallerkål har hvite blomster i middelstore skjermer. Med sine krypende jordstengler med en mengde utløpere, formerer planten seg effektivt og danner tette, grønne tepper på gunstige voksesteder. Hele planten kan bli omkring 1 m høy.

Innholdsstoffer: C-vitamin, jern, eterisk olje og furokumarin.

Voksested: I hager, parker og langs veikanter. Vanlig på Østlandet, nord til Sør-Fron og Trysil og i kyststrøk nord til Lyngen og spredte steder ellers i Nord-Norge.

Sanketid og bruk: April‒juni. Unge, lysegrønne bladskudd kokes hele som asparges. Ellers kan skvallerkål hakkes og benyttes i suppe, stuing og i forskjellige ovnsretter. I frisk tilstand egner den seg utmerket i salater.

Med alderen får bladene en besk smak; unngå slike blad, for det vil alltid være nok blad å ta av. Planten er et leit ugras for mange hageeiere. Er det umulig å bekjempe den med luking, så kanskje en utvei er å spise den opp?

Plantens vitenskapelige navn «podagraria» kommer av podagra, urinsyregikt, og i folkemedisin har te av skvallerkål, tysskål eller tyskerkål som den også kalles, vært brukt mot gikt og lignende plager.

14 •

s kj er mpl an t e fa m i l i e n

S K VA L L E R K Å L

Aegopodium podagraria

Beskrivelse: Skvallerkål er blant de spiselige, gode matplantene i skjermplantefamilien. Den kjennetegnes på de dobbelt trekoplede bladene. Fullstendig utviklet består bladet av ni småblad; ofte kan noen av småbladene mangle eller være sammenvokst. Bladene har frisk, syrlig lukt og smak. Skvallerkål har hvite blomster i middelstore skjermer. Med sine krypende jordstengler med en mengde utløpere, formerer planten seg effektivt og danner tette, grønne tepper på gunstige voksesteder. Hele planten kan bli omkring 1 m høy.

Innholdsstoffer: C-vitamin, jern, eterisk olje og furokumarin.

Voksested: I hager, parker og langs veikanter. Vanlig på Østlandet, nord til Sør-Fron og Trysil og i kyststrøk nord til Lyngen og spredte steder ellers i Nord-Norge.

Sanketid og bruk: April‒juni. Unge, lysegrønne bladskudd kokes hele som asparges. Ellers kan skvallerkål hakkes og benyttes i suppe, stuing og i forskjellige ovnsretter. I frisk tilstand egner den seg utmerket i salater.

Med alderen får bladene en besk smak; unngå slike blad, for det vil alltid være nok blad å ta av. Planten er et leit ugras for mange hageeiere. Er det umulig å bekjempe den med luking, så kanskje en utvei er å spise den opp?

Plantens vitenskapelige navn «podagraria» kommer av podagra, urinsyregikt, og i folkemedisin har te av skvallerkål, tysskål eller tyskerkål som den også kalles, vært brukt mot gikt og lignende plager.