Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2026
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsillustrasjon: Tiril Valeur
Grafisk design omslag: Tiril Valeur og Ingeborg Ousland
Grafisk design innmat: Ingeborg Ousland
Papir: 130 g Arctic Volume White
Boken er satt med Baskerville 14/20
1. opplag 2026
ISBN: 978-82-419-6784-9
Spørsmål om denne boken kan rettes til:
Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51
5068 Bergen
Telefon 55 38 88 00
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Til firerbanden
Jonathan, Live, Amund
og Andreas ��
Blink!
Det blinker. Eller er det Vår som blunker?
Hun står på den smale grusveien som snirkler seg ned mot hotellet. Skolebussen spinner videre bak
henne, men hun tar ikke blikket fra tårnet. Hun kan sverge på at hun så et lys i vinduet – at taklampa
skrudde seg av og på!
Blink-blink!
Der var det igjen! Og rører ikke gardina litt på seg også? Vår kjenner hjertet dunke hardt innafor jakka.
Hvordan er dette mulig når hotellet er helt tomt?
Hun gnir seg i øynene og ser opp mot tårnvinduet igjen. Men nå er alt mørkt, som om ingenting har skjedd.
– Det er sikkert bare feil på det elektriske anlegget, sier hun til seg sjøl og snurrer skjerfet en ekstra
gang rundt halsen. – Det finnes ikke spøkelser!
Det finnes ikke spøkelser!
Den hvite trebygningen ved fjorden virker forlatt da Vår rusler inn på gårdsplassen. Det står Nes Fjordhotell med sirlige bokstaver over inngangen. Vår har nøkkelen i lomma. Pappa er på kveldsvakt på gamlehjemmet og er ikke hjemme før seint. Hun ser seg om etter katten. Ostepop pleier alltid å møte henne på gårdsplassen når hun kommer hjem fra skolen.
– Pus, pus, lokker hun og venter på svar. Men ingen Ostepop kommer mjauende.
Kanskje han er inne? tenker hun og skal til å sette nøkkelen i låsen da en sår jamring skjærer gjennom lufta. Vår bråstopper. Lytter. Lyden virker kjent. Det kan være en vinkelsliper, men like gjerne katten hennes som er i nød – igjen! – Ostepop? roper hun og kikker vaktsomt rundt seg.
Det er som om tida står stille. Men så kommer et nytt skingrende mjau om hjelp. Det kan ikke være noen annen enn Ostepop. Spørsmålet er bare: Hvor er han?
Vår skynder seg ned trappa, ser til høyre og venstre og bestemmer seg for å starte i den gjengrodde hagen. Hun leiter under ripsbuskene, i epletreet og på taket til vedboden der han pleier å spionere på småfuglene, men ingen oransje katt er å se. Så kommer hun på garasjen – en gang var han innestengt der i flere dager! Hun åpner garasjeporten med et knirk. Ei enslig flue surrer ut i friheten.
Vår sukker. Det er helt umulig, han kan jo være hvor som helst! Blikket faller på det store Blåfjellet.
En gang hun og pappa gikk på tur opp dit, så de ei stor havørn med digert vingespenn. Vår har lest at de kan ta lam og små hunder … Tenk om … Nei! Det kan hun faktisk ikke tenke på.
– OSTEPOP! gauler hun og beiner ned til det gamle båthuset, enda det er null sjanse for at han befinner seg i nærheten av vann.
Da kommer det endelig et livstegn. Et tynt og jamrende Miaoooooooooo.
Og nå skjønner Vår endelig hvor lyden kommer fra: baksiden av hotellet. Der det både finnes grevlinghi og en bratt skrent rett ned i havet.
– Hold ut, Ostepop! roper hun og legger på sprang.
Hjertet løper fortere enn beina. Hun har ingen tid å miste.
Det finnes ikke spøkelser! Vår er helt sikker – enda det skjer mystiske ting på det gamle hotellet der hun bor med pappa og sin eneste venn, katten Ostepop.
Men en dag slår lynet ned, og alt blir snudd på hodet. For kan man ha venner som ikke sover eller spiser, eller som går gjennom vegger? Og hva gir man til noen som har lengtet etter å feire bursdag i hundre år?
