Søstre

ISBN 978-82-419-5436-8

omslag: laila mjøs

søstre

Mariangela Di Fiore (f. 1981) er en prisbelønt forfatter som har utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne i ulike sjangre. Særlig kjent er hun for Camorraland, en ­dokumentarbok om mafiaen i ­Napoli.

søstre

Ti år har gått siden dagene på Utøya.

Dette er Cathrines historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret både henne og Norge for alltid.

Det er en historie om sorg, håp og en ny fremtid– og om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever.

Trønnes Lie

Jeg gikk ut av kafébygget, ut i ­ regnet. Snudde meg et øyeblikk og så Elisabeth stå i vinduet og kikke ut i løse luften. Hun holdt ­telefonen mot øret, som om hun lyttet til musikk eller radio eller noe. Hun så tankefull ut. Blikket var trist, jeg holdt tommelen opp som for å spørre om det gikk bra. Hun løftet tommelen bekreftende tilbake og smilte svakt.

Så gikk jeg til teltet.

Det var siste gang jeg så Elisabeth.

I 2011 drar 17 år gamle Cathrine og søsteren Elisabeth sammen til Utøya for å oppleve vennskap og samhold og å drømme om fremtiden. De første dagene er fylt med latter og glede, men så skjer det utenkelige – og bare én av søstrene kommer hjem igjen.

Di Fiore

– Vi ses etterpå da? sa jeg til ­Elisabeth. Hun nikket.

Et øyeblikk ble vi stående og se på hverandre.

Det var så uvirkelig alt sammen.

Bombe i Oslo.

Den uhyggelige stemningen her ute.

All usikkerheten.

Mariangela Di Fiore

Cathrine Trønnes Lie (f. 1994) var på Utøya 22. juli 2011, der hun selv ble skutt og mistet søsteren sin. Hun har gjennomført ulike selv­utviklingskurs og er bl.a. utdannet som Core NLP Leadership & Executive Coach ved Ethos Academy. Lie jobber i dag som miljøarbeider med ungdom.

Mariangela Di Fiore Cathrine Trønnes Lie

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2021 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats ved forlaget og Leser søker bok Omslagsillustrasjon og -design: Laila Mjøs Illustrasjon for- og baksats: Laila Mjøs Papir: 90 g Munken Print White Boken er satt med Adobe Garamond Pro 13 pkt 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-419-5436-8 Utgitt med støtte fra Leser søker bok

Forfatter Mariangela Di Fiore har mottatt støtte fra Fritt Ord og NFFO. Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Forord Våren 2012 svingte jeg bilen inn på gårdsplassen til familien Trønnes Lie i Halden. Der tok Cathrine imot meg. Det var nå åtte måneder siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya, og Cathrine var i dyp sorg. Hun hadde mistet sin kjære lillesøster på Utøya, og var selv hardt skadet etter å ha blitt skutt to ganger. Siden da har jeg fulgt Cathrine tett, helt frem til i dag, ti år etter terrorangrepene. I disse årene har Cathrine sluppet meg inn til sitt aller mest sårbare, og hun har latt meg få innblikk i sin psykiske og fysiske kamp for å finne veien tilbake til livet.

Dette er Cathrines historie, fortalt til meg. Tusen takk, Cathrine, for at du har gitt meg denne tilliten.

Og tusen takk for alt du har lært meg.

Mariangela Di Fiore, juni 2021

Del 1

FØR

– Kom igjen, da! Bli med på et møte!

Så ser du at det ikke er kjedelige greier vi driver med.

Vi har det dritgøy!

Det var sånn det begynte. Jeg sto i døråpningen til Elisabeth, ville overtale henne til å bli med på et møte i AUF. Hun satt som vanlig på senga med gitaren i fanget og spilte og sang av full hals.

Det var det hun likte best.

Spille, synge, drive med teater.

Politikk interesserte henne ikke.

Hun ville egentlig ikke bli med i AUF. Men jeg frista. Fortalte hvor gøy vi hadde det på møtene, og om alle turene vi dro på.

At vi pleide å ha gratis pizza.

Og om sommerleiren på Utøya, så klart.

9

Elisabeth bare trakk på skuldrene og fortsatte å spille og synge. Men jeg ga meg ikke. Jeg fortalte om de politiske sakene vi jobbet med. Gratis skolebøker og billigere kollektivtrafikk. Lærlingplass til alle.

Og det jeg visste var det viktigste for henne: dyrenes rettigheter. Da la hun fra seg gitaren på senga.

Det var det som skulle til.

10

Det var bare fjorten måneder mellom Elisabeth og meg.

Og så var det attpåklatten Victoria.

Hun kom til verden da jeg var ni og Elisabeth åtte.

Vi ønsket oss egentlig en lillebror.

Særlig Elisabeth var furten da det ble en jente.

Men da vi så henne, ble vi overlykkelige!

Hun var så søt, med store blå øyne og lange øyevipper.

Snart glemte vi lillebroren vi hadde drømt om.

Det var oss nå. Elisabeth, Victoria og meg, Cathrine.

11

Elisabeth og jeg var ikke bare søstre, vi var også venninner. Vi elsket sang, musikk og teater og hadde det mye gøy sammen.

Jeg var eldst, men Elisabeth var den voksne og ansvarlige av oss. Hun hadde planene for fremtiden klare, hun ville ta musikklinja etter ungdomsskolen og så studere for å bli politietterforsker.

Hun skrev lister, holdt rommet sitt ryddig og hadde alltid full oversikt. Det var noe annet enn meg.

Jeg hadde ikke orden på noe.

Ikke ante jeg hva jeg ville bli heller.

12

Vi kunne gå hverandre skikkelig på nervene, og krangle om de teiteste ting.

– Hvorfor ligger det masse mørke hår på kommoden, Cathrine? kunne Elisabeth brøle til meg.

Hun kjefta og skrek, marsjerte inn på rommet sitt og smelte døra hardt igjen.

Og om morgenen var hun helt sykt gretten.

Akkurat som mamma.

Vi kalte dem bare Storedragen og Lilledragen.

13

Elisabeth hadde mange venner på barneskolen, mens jeg ikke hadde så mange å være sammen med.

Elisabeth lot meg alltid være med hennes vennegjeng.

Jeg tenker litt på meg selv som den plagsomme storesøsteren som alltid ville henge med henne.

Men jeg tror ikke Elisabeth så sånn på det.

Hun sa i alle fall aldri noe om det.

Hennes venner ble mine venner.

På slutten av barneskolen begynte vi på teater, begge to.

Ja, til og med mamma og Victoria ble med.

Det var på teateret vi møtte Maria.

En dag sto hun i kiosken og solgte kaker.

Hun var et år eldre enn meg.

Magne, pappaen til Maria, var også med og spilte.

Teateret var et skikkelig lyspunkt i hverdagen.

Tre år før Utøya fortalte mamma og pappa at de skulle gå fra hverandre. Det ble en stor overgang.

14

Pappa flyttet inn i en leilighet for seg selv.

Ikke så lenge etter ble mamma og Magne sammen.

Og Maria ble stesøsteren vår.

Mamma, Magne, Maria, Elisabeth, Victoria og jeg flyttet sammen i et nytt hus. Det var ikke enkelt.

Pappa har alltid vært min trygge havn.

Han hjelper meg alltid med alt.

Plutselig bodde vi ikke i samme hus engang.

Det var en stor tomhet. En sorg.

Men vi barna klarte å omstille oss på et vis.

Man må jo bare det.

Heldigvis hadde vi en stor familie og slekt rundt oss.

Og viktigst av alt: Vi hadde fortsatt hverandre.

Vi tre søstrene. Cathrine, Elisabeth og Victoria.

15

Jeg og Elisabeth snakket mye om Utøya den våren.

Om kvelden kom hun ofte inn til meg i pysjen og spurte om jeg kunne flette håret hennes.

Jeg lot henne alltid få krype opp i senga mi.

Hun satte seg foran knærne mine, så børsta jeg det lange, lyse håret hennes.

Og flettet det, så hun fikk fine krøller dagen etter.

Mens jeg flettet, spurte hun om sommerleiren på Utøya.

Jeg fortalte om volleyballturneringa, alle konsertene, karaokekvelden og diskoteket.

Om hvor mye vi kløna og lo da vi satte opp teltene.

Og at vi sang og spilte gitar rundt bålet hver kveld. Øynene hennes skinte!

16

Elisabeth var et ordensmenneske. Hun hadde alt klart til Utøya lang tid på forhånd. Antrekkene var planlagt, klærne pent bretta, og sekken sto klar. Hun hadde pakket lyse, fine sommerklær. Kun få dager før avreise sa mamma at det skulle regne hele uka. Vi ble så skuffa!

Men så bestemte vi oss for å gjøre det beste ut av det.

Vi kjøpte masse smågodt vi kunne kose oss med i teltet i regnet. Og så pakket Elisabeth om klærne så hun var rusta til all slags vær. Som den fornuftige jenta hun var, valgte hun tursekk. Mens jeg pakket i trillekoffert.

Trillekoffert!

Jeg har tenkt på det iblant. Hva om jeg ikke hadde overtalt henne til å bli med i AUF?

ISBN 978-82-419-5436-8

omslag: laila mjøs

søstre

Mariangela Di Fiore (f. 1981) er en prisbelønt forfatter som har utgitt en rekke bøker for barn, ungdom og voksne i ulike sjangre. Særlig kjent er hun for Camorraland, en ­dokumentarbok om mafiaen i ­Napoli.

søstre

Ti år har gått siden dagene på Utøya.

Dette er Cathrines historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret både henne og Norge for alltid.

Det er en historie om sorg, håp og en ny fremtid– og om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever.

Trønnes Lie

Jeg gikk ut av kafébygget, ut i ­ regnet. Snudde meg et øyeblikk og så Elisabeth stå i vinduet og kikke ut i løse luften. Hun holdt ­telefonen mot øret, som om hun lyttet til musikk eller radio eller noe. Hun så tankefull ut. Blikket var trist, jeg holdt tommelen opp som for å spørre om det gikk bra. Hun løftet tommelen bekreftende tilbake og smilte svakt.

Så gikk jeg til teltet.

Det var siste gang jeg så Elisabeth.

I 2011 drar 17 år gamle Cathrine og søsteren Elisabeth sammen til Utøya for å oppleve vennskap og samhold og å drømme om fremtiden. De første dagene er fylt med latter og glede, men så skjer det utenkelige – og bare én av søstrene kommer hjem igjen.

Di Fiore

– Vi ses etterpå da? sa jeg til ­Elisabeth. Hun nikket.

Et øyeblikk ble vi stående og se på hverandre.

Det var så uvirkelig alt sammen.

Bombe i Oslo.

Den uhyggelige stemningen her ute.

All usikkerheten.

Mariangela Di Fiore

Cathrine Trønnes Lie (f. 1994) var på Utøya 22. juli 2011, der hun selv ble skutt og mistet søsteren sin. Hun har gjennomført ulike selv­utviklingskurs og er bl.a. utdannet som Core NLP Leadership & Executive Coach ved Ethos Academy. Lie jobber i dag som miljøarbeider med ungdom.