Saltvannsfisker

•1

S A LT V A N N S -

F I SKER Stig Werner Hermod Karlsen

FAKTA

1829 Kr. 69,00 bc 0193 057

INNHOLD innledning fiskekroppen fiskens standplasser fiskeartbeskrivelser fiskeregler

4 5 6 8 51

fiskeutstyr fiskeredskap oppbevaring av fiskefangst nyttige fisketips

52 52 53 54

ULKEFISKER

27

26

Ulke KNURR

Rognkjeks & rognkall

28

Knurr TOR S KEFISKER

9

Torsk

Sei

13

BROSMEFISKER

STEINBITER

Hyse

16

17

18

Gråsteinbit ÅL

Lyr

14

Sypike

Lange

11

10

15

12

SILDEFISK

30

Sild

Hvitting MAKRELLFISK

31

Makrell

Lysing LAKSEFISKER

32

ikkle. il

18

Flekksteinbit

ikkle. il

18

F L ATFISKER

37

37

37

Slettvar

Rødspette

39

Skrubbe

Kveite S K AT E R

21

ikkle. il

42

Kloskate HAIER

22

44

42

Piggskate

ikkle. il

44

Pigghå Småflekket rødhai

Uer

LEPPEFISKER

ikkle. il

Sjørøye

40

20

Breiflabb UER

36

Sjøørret

Piggvar

Blåsteinbit

Havål BREIFLABB

34

Laks

Brosme

24

Blåstål & rødnebb

25

Berggylt

AN D R E A R TE R

47

Horngjel

48

Fjesing

ikkle. il

42

Spisskate

44

Hågjel

49

Havabbor

ikkle. il

44

Svarthå

50

Tykkleppet multe

INNHOLD innledning fiskekroppen fiskens standplasser fiskeartbeskrivelser fiskeregler

4 5 6 8 51

fiskeutstyr fiskeredskap oppbevaring av fiskefangst nyttige fisketips

52 52 53 54

ULKEFISKER

27

26

Ulke KNURR

Rognkjeks & rognkall

28

Knurr TOR S KEFISKER

9

Torsk

Sei

13

BROSMEFISKER

STEINBITER

Hyse

16

17

18

Gråsteinbit ÅL

Lyr

14

Sypike

Lange

11

10

15

12

SILDEFISK

30

Sild

Hvitting MAKRELLFISK

31

Makrell

Lysing LAKSEFISKER

32

ikkle. il

18

Flekksteinbit

ikkle. il

18

F L ATFISKER

37

37

37

Slettvar

Rødspette

39

Skrubbe

Kveite S K AT E R

21

ikkle. il

42

Kloskate HAIER

22

44

42

Piggskate

ikkle. il

44

Pigghå Småflekket rødhai

Uer

LEPPEFISKER

ikkle. il

Sjørøye

40

20

Breiflabb UER

36

Sjøørret

Piggvar

Blåsteinbit

Havål BREIFLABB

34

Laks

Brosme

24

Blåstål & rødnebb

25

Berggylt

AN D R E A R TE R

47

Horngjel

48

Fjesing

ikkle. il

42

Spisskate

44

Hågjel

49

Havabbor

ikkle. il

44

Svarthå

50

Tykkleppet multe

4 • s alt van n s f i s k e r

salt vannsf i sk e r • 5

INNLEDNING Norge er kjent for sine fjorder, og flere av dem strekker seg milevis innover i landet. Kyststripen er også svært lang, og man er aldri langt unna kyst og åpent hav. Det gjør store områder enkelt tilgjengelig for de fleste av oss. I disse enorme vannmassene lever mange fiskearter. Det å vite noe om hvordan de ulike artene ser ut, hvordan de kan artsbestemmes, hvor og hvordan de lever og hva slags fiskeutstyr man bør bruke, er informasjon som kan være nyttig om man ferierer eller oppholder seg langs kyst eller fjord og ønsker å prøve seg med fiskestang, enten fra land eller fra båt.

I denne lommeguiden er det beskrivelser av drøyt 40 fiskearter som lever i saltvann, med blant annet informasjon om habitat, føde, størrelse, agn og redskap og fiskemetoder tilpasset den enkelte fiskeart. Du får også opplysninger om minstemål, norsk sportsfiskerekord for den enkelte art, oppbevaring av fiskefangsten, hvordan den enkelte fiskeart egner seg som mat, og også hvordan den eventuelt kan tilberedes. I tillegg gis det opplysninger om generelle regler for fiske i saltvann i Norge.

FISKEKROPPEN

sidel inje

h al ef inne

ryg g f inne

h al er ot

g j e l l e l ok k

sk j e g gt råd

g at t f inne

bry st f i nne b uk f inne

4 • s alt van n s f i s k e r

salt vannsf i sk e r • 5

INNLEDNING Norge er kjent for sine fjorder, og flere av dem strekker seg milevis innover i landet. Kyststripen er også svært lang, og man er aldri langt unna kyst og åpent hav. Det gjør store områder enkelt tilgjengelig for de fleste av oss. I disse enorme vannmassene lever mange fiskearter. Det å vite noe om hvordan de ulike artene ser ut, hvordan de kan artsbestemmes, hvor og hvordan de lever og hva slags fiskeutstyr man bør bruke, er informasjon som kan være nyttig om man ferierer eller oppholder seg langs kyst eller fjord og ønsker å prøve seg med fiskestang, enten fra land eller fra båt.

I denne lommeguiden er det beskrivelser av drøyt 40 fiskearter som lever i saltvann, med blant annet informasjon om habitat, føde, størrelse, agn og redskap og fiskemetoder tilpasset den enkelte fiskeart. Du får også opplysninger om minstemål, norsk sportsfiskerekord for den enkelte art, oppbevaring av fiskefangsten, hvordan den enkelte fiskeart egner seg som mat, og også hvordan den eventuelt kan tilberedes. I tillegg gis det opplysninger om generelle regler for fiske i saltvann i Norge.

FISKEKROPPEN

sidel inje

h al ef inne

ryg g f inne

h al er ot

g j e l l e l ok k

sk j e g gt råd

g at t f inne

bry st f i nne b uk f inne

6 • s alt van n s f i s k e r

salt vannsf i sk e r • 7

F I S K E N S S TA N D P L A S S E R Kyst og fjorder inneholder kolossale områder og mengder med vann. Dermed bør man vite noe om hvor ulike fiskearter oftest har tilhold for å kunne komme i kontakt med dem.

Kort sagt lever fisken der maten er, og derfor kan det mange steder være tomt for fisk, mens det kryr av fisk andre steder.

Utfordringen blir derfor å finne plasser i vannet med mye mat. En stor fordel er at bilveier er utgangspunktet for yndete biotoper for mange fiskearter.

Veibruer over sund og fjorder er ypperlige fiskeplasser. På ei lav bru over et sund, kan man stå og fiske på større dyp og lenger ut enn om man kaster fra land. Man kan også pilke et fristende agn eller redskap loddrett opp og ned i vannet, og komme til på ellers utilgjengelige steder. Bruene bygges gjerne der avstandene mellom land er kortest. Flo og fjære vil dermed presse vannet inn og ut og skape bevegelse. Resultatet er mye mat, som sjøfisk vet å utnytte.

Det er ikke mulig eller hensiktsmessig med ei bru alle steder. Da er ferger løsningen. Sjøen i området rundt fergekaiene er ofte dype og strømrike med variert bunn.

Strømningene fra kraftige fergepropeller rører om vannmassene og virvler opp mye næring som lokker fisken til seg.

Mange steder er det bilveier langsmed fjorder og kystlinjen. Her ligger ofte stein og klippeblokker som byggeklosser for å få litt høyde på veien. Under vann skaper det biotoper for blant annet lyr, torsk og leppefisker. Stadig flere veier legges også gjennom tunneler, mens de gamle langs fjellsidene blir liggende øde. I bratte fjell der gamleveien er

nærmest hugget inn i fjellsiden, er det gjerne dypt vann rett nedenfor. Her er det mulig å få dypvannsarter som lange, brosme og uer.

Man bør vurdere å forlenge et strandbesøk til utover kvelden. Med flatere og mer variert bunn som har innslag av sand, stein og partier av tang og tare (leopardbunn), er dette jaktterreng for flyndrer og sjøørret i den mørke tiden av døgnet.

Fosser eller elver som renner ut i fjordene langs kysten, skaper forhold som lokker til seg sjøørret, laks, torsk, makrell, horngjel og skrubbe.

Andre fiskerike plasser er grunne viker og bukter med sandbunn og tangflekker, klippekyst, steder med sterk strøm, rundt odder og nes, samt moloer og dypvannskaier.

Ute i båt i åpent farvann vil små rev, pirer, vrak, bøyer og bølgebrytere, dype hull, undervannshyller og sund tiltrekke seg ulike fiskearter, fordi det finnes mye naturlig sjømat der.

Pelagisk (i de frie vannmasser) er det få fiskearter som lever eller oppholder seg i lang tid, men unntak finnes. Stimfisker som makrell og sild vil ofte jakte i åpent vann etter stimende byttefisk, men også havabbor, sei og horngjel kan jakte i lange perioder i åpent vann.

6 • s alt van n s f i s k e r

salt vannsf i sk e r • 7

F I S K E N S S TA N D P L A S S E R Kyst og fjorder inneholder kolossale områder og mengder med vann. Dermed bør man vite noe om hvor ulike fiskearter oftest har tilhold for å kunne komme i kontakt med dem.

Kort sagt lever fisken der maten er, og derfor kan det mange steder være tomt for fisk, mens det kryr av fisk andre steder.

Utfordringen blir derfor å finne plasser i vannet med mye mat. En stor fordel er at bilveier er utgangspunktet for yndete biotoper for mange fiskearter.

Veibruer over sund og fjorder er ypperlige fiskeplasser. På ei lav bru over et sund, kan man stå og fiske på større dyp og lenger ut enn om man kaster fra land. Man kan også pilke et fristende agn eller redskap loddrett opp og ned i vannet, og komme til på ellers utilgjengelige steder. Bruene bygges gjerne der avstandene mellom land er kortest. Flo og fjære vil dermed presse vannet inn og ut og skape bevegelse. Resultatet er mye mat, som sjøfisk vet å utnytte.

Det er ikke mulig eller hensiktsmessig med ei bru alle steder. Da er ferger løsningen. Sjøen i området rundt fergekaiene er ofte dype og strømrike med variert bunn.

Strømningene fra kraftige fergepropeller rører om vannmassene og virvler opp mye næring som lokker fisken til seg.

Mange steder er det bilveier langsmed fjorder og kystlinjen. Her ligger ofte stein og klippeblokker som byggeklosser for å få litt høyde på veien. Under vann skaper det biotoper for blant annet lyr, torsk og leppefisker. Stadig flere veier legges også gjennom tunneler, mens de gamle langs fjellsidene blir liggende øde. I bratte fjell der gamleveien er

nærmest hugget inn i fjellsiden, er det gjerne dypt vann rett nedenfor. Her er det mulig å få dypvannsarter som lange, brosme og uer.

Man bør vurdere å forlenge et strandbesøk til utover kvelden. Med flatere og mer variert bunn som har innslag av sand, stein og partier av tang og tare (leopardbunn), er dette jaktterreng for flyndrer og sjøørret i den mørke tiden av døgnet.

Fosser eller elver som renner ut i fjordene langs kysten, skaper forhold som lokker til seg sjøørret, laks, torsk, makrell, horngjel og skrubbe.

Andre fiskerike plasser er grunne viker og bukter med sandbunn og tangflekker, klippekyst, steder med sterk strøm, rundt odder og nes, samt moloer og dypvannskaier.

Ute i båt i åpent farvann vil små rev, pirer, vrak, bøyer og bølgebrytere, dype hull, undervannshyller og sund tiltrekke seg ulike fiskearter, fordi det finnes mye naturlig sjømat der.

Pelagisk (i de frie vannmasser) er det få fiskearter som lever eller oppholder seg i lang tid, men unntak finnes. Stimfisker som makrell og sild vil ofte jakte i åpent vann etter stimende byttefisk, men også havabbor, sei og horngjel kan jakte i lange perioder i åpent vann.

8 • fiskeartsbeskrivelser

t orsk e f i sk e r • 9

FISKEARTSBESKRIVELSER berggylt blåsteinbit blåstål breiflabb brosme fjesing flatfisk flekksteinbit gråsteinbit haier havabbor havål horngjel hvitting hyse hågjel

25 18 24 21 17 48 37 18 18 44 49 20 47 12 14 44

kloskate knurr kveite laks lange lyr lysing makrell pigghå piggskate piggvar rognkall rognkjeks rødnebb rødspette sei

42 28 40 32 16 11 15 31 44 42 37 27 27 24 37 10

UTBREDELSE GJ E N NOM S N ITTLIG STØR R E LS E MINSTEMÅL FOR FISKE NOR S K S PORTS FI S KE R E KOR D TI LGJ E NG E LIG H ET

sild 30 sjøørret 34 sjørøye 36 skater 42 skrubbe 39 slettvar 37 småflekket rødhai 44 spisskate 42 steinbit 18 svarthå 44 sypike 13 torsk 9 tykkleppet multe 50 uer 22 ulke 26

TORSK Gadus morhua

B E S K R I V E L S E : Torsk

er en ettertrakt fisk i torskefamilien.

Den kan bli stor, gir god motstand og er en førsteklasses matfisk. Den har tre ryggfinner og to gattfinner, samt en utpreget skjeggtråd. Fargen kan være grønnaktig brun eller brun, med mørke prikker og flekker.

H A B I TA T : Vintertorsk fiskes på sandbanker og bunnforhold med mye variasjon. Sommertorsk tas nær bunnen i åpen sjø med variert topografi.

F Ø D E : Muslinger, fisk og krepsdyr.

TA K K E L O G A G N : Kunstig redskap: jigger, pilker og dyptgående sluker. Gode agn er børstemark, sandmark, småkrabbe, akkar og reker.

FISKEMETODE: Jigger/sluker som man fisker rykkvis med over bunnen. Fra båt bør man ankre opp. Agn bør ligge i ro på bunnen en stund slik at torsken ved hjelp av sin luktesans kan snuse seg fram til agnet. På dypere vann kan man pilkefiske over bunnen.

M A T F I S K : Meget god. Serveres gjerne kokt eller bakt. Brukes også til tørrfisk.

2,5-20 kg

< 44/40 cm*

41,72 kg

hele året

*44 cm nord for 62° n, som tilsvarer rett nord for Nordfjord i Sogn og Fjordane og 40 cm sør for 62° n.

8 • fiskeartsbeskrivelser

t orsk e f i sk e r • 9

FISKEARTSBESKRIVELSER berggylt blåsteinbit blåstål breiflabb brosme fjesing flatfisk flekksteinbit gråsteinbit haier havabbor havål horngjel hvitting hyse hågjel

25 18 24 21 17 48 37 18 18 44 49 20 47 12 14 44

kloskate knurr kveite laks lange lyr lysing makrell pigghå piggskate piggvar rognkall rognkjeks rødnebb rødspette sei

42 28 40 32 16 11 15 31 44 42 37 27 27 24 37 10

UTBREDELSE GJ E N NOM S N ITTLIG STØR R E LS E MINSTEMÅL FOR FISKE NOR S K S PORTS FI S KE R E KOR D TI LGJ E NG E LIG H ET

sild 30 sjøørret 34 sjørøye 36 skater 42 skrubbe 39 slettvar 37 småflekket rødhai 44 spisskate 42 steinbit 18 svarthå 44 sypike 13 torsk 9 tykkleppet multe 50 uer 22 ulke 26

TORSK Gadus morhua

B E S K R I V E L S E : Torsk

er en ettertrakt fisk i torskefamilien.

Den kan bli stor, gir god motstand og er en førsteklasses matfisk. Den har tre ryggfinner og to gattfinner, samt en utpreget skjeggtråd. Fargen kan være grønnaktig brun eller brun, med mørke prikker og flekker.

H A B I TA T : Vintertorsk fiskes på sandbanker og bunnforhold med mye variasjon. Sommertorsk tas nær bunnen i åpen sjø med variert topografi.

F Ø D E : Muslinger, fisk og krepsdyr.

TA K K E L O G A G N : Kunstig redskap: jigger, pilker og dyptgående sluker. Gode agn er børstemark, sandmark, småkrabbe, akkar og reker.

FISKEMETODE: Jigger/sluker som man fisker rykkvis med over bunnen. Fra båt bør man ankre opp. Agn bør ligge i ro på bunnen en stund slik at torsken ved hjelp av sin luktesans kan snuse seg fram til agnet. På dypere vann kan man pilkefiske over bunnen.

M A T F I S K : Meget god. Serveres gjerne kokt eller bakt. Brukes også til tørrfisk.

2,5-20 kg

< 44/40 cm*

41,72 kg

hele året

*44 cm nord for 62° n, som tilsvarer rett nord for Nordfjord i Sogn og Fjordane og 40 cm sør for 62° n.

10 • t orsk e f i s k e r

t orsk e f i sk e r • 11

LY R

SEI

Pollachius pollachius

Pollachius virens BESKRIVELSE:

Sei tilhører torskefamilien, og er en meget sterk sportsfisk. Den forveksles ofte med lyr, men forskjellen er at lyr har et tydelig underbitt som seien mangler, i tillegg har sei en forholdsvis rett sidelinje mens lyr er mer buet fram mot hodet.

H A B I TA T : Liker godt topografi med stor variasjon.

F Ø D E : For det meste fisk og krill.

TA K K E L O G A G N : Både bunnfisketakler som fiskes aktivt og ulike kunstige redskaper, blant annet sluk og jigg, er effektive redskaper.

F I S K E M E T O D E : Sei trives ofte rundt rev i åpen sjø hvor de går i stim høyt i vannet. Når båten drifter, kan et kunstig redskap droppes ned til sjøbunnen og deretter sveives inn med hyppige hastighetsendringer for å imitere en byttefisk. Sei kan også tas fra land, gjerne på sluk eller duppmeite med lang fortom.

M A T F I S K : Meget god. Kan tilberedes på de fleste måter, som torsk. Sei er en god fisk i oppskrifter med mange smakssterke ingredienser.

2-6 kg

-

22,7 kg

hele året

BESKRIVELSE:

Lyr er en slektning av torsk og sei i torskefamilien, og har også tre ryggfinner. Den kan forveksles med sei, men lyr har et tydelig underbitt, og i tillegg har sei en rett sidelinje mens lyrens er mer buet fram mot hode.

Fargekoloritten er brun og bronselignende. I Norge er lyr en av de vanligste fiskeartene man kan få på kroken, enten man fisker med naturlig agn eller kunstig redskap. Den er enkel å finne, enkel å få til å bite og gir meget god motstand på fiskestanga. Størrelsen varierer. Mindre lyr finnes ofte nær land, mens store individer ofte lever ute i åpen sjø.

H A B I TA T : Klippekyst, rev, skipsvrak.

F Ø D E : Muslinger, fisk og krepsdyr.

TA K K E L O G A G N : Glidende bunnmeitetakkel med lang fortom og agnfisk som makrell og sil, eventuelt jigg eller sluk.

F I S K E M E T O D E : Lyr er ofte å finne nær klippekyst. Lyr kan bite på sluker og jigger med ulike favorittfarger fra dag til dag.

På vriene dager er derfor fargevariasjoner viktig.

M A T F I S K : Meget god. Kan tilberedes som torsk.

1-5 kg

-

13,8 kg

hele året

10 • t orsk e f i s k e r

t orsk e f i sk e r • 11

LY R

SEI

Pollachius pollachius

Pollachius virens BESKRIVELSE:

Sei tilhører torskefamilien, og er en meget sterk sportsfisk. Den forveksles ofte med lyr, men forskjellen er at lyr har et tydelig underbitt som seien mangler, i tillegg har sei en forholdsvis rett sidelinje mens lyr er mer buet fram mot hodet.

H A B I TA T : Liker godt topografi med stor variasjon.

F Ø D E : For det meste fisk og krill.

TA K K E L O G A G N : Både bunnfisketakler som fiskes aktivt og ulike kunstige redskaper, blant annet sluk og jigg, er effektive redskaper.

F I S K E M E T O D E : Sei trives ofte rundt rev i åpen sjø hvor de går i stim høyt i vannet. Når båten drifter, kan et kunstig redskap droppes ned til sjøbunnen og deretter sveives inn med hyppige hastighetsendringer for å imitere en byttefisk. Sei kan også tas fra land, gjerne på sluk eller duppmeite med lang fortom.

M A T F I S K : Meget god. Kan tilberedes på de fleste måter, som torsk. Sei er en god fisk i oppskrifter med mange smakssterke ingredienser.

2-6 kg

-

22,7 kg

hele året

BESKRIVELSE:

Lyr er en slektning av torsk og sei i torskefamilien, og har også tre ryggfinner. Den kan forveksles med sei, men lyr har et tydelig underbitt, og i tillegg har sei en rett sidelinje mens lyrens er mer buet fram mot hode.

Fargekoloritten er brun og bronselignende. I Norge er lyr en av de vanligste fiskeartene man kan få på kroken, enten man fisker med naturlig agn eller kunstig redskap. Den er enkel å finne, enkel å få til å bite og gir meget god motstand på fiskestanga. Størrelsen varierer. Mindre lyr finnes ofte nær land, mens store individer ofte lever ute i åpen sjø.

H A B I TA T : Klippekyst, rev, skipsvrak.

F Ø D E : Muslinger, fisk og krepsdyr.

TA K K E L O G A G N : Glidende bunnmeitetakkel med lang fortom og agnfisk som makrell og sil, eventuelt jigg eller sluk.

F I S K E M E T O D E : Lyr er ofte å finne nær klippekyst. Lyr kan bite på sluker og jigger med ulike favorittfarger fra dag til dag.

På vriene dager er derfor fargevariasjoner viktig.

M A T F I S K : Meget god. Kan tilberedes som torsk.

1-5 kg

-

13,8 kg

hele året

12 • t orsk e f i s k e r

t orsk e f i sk e r • 13

SYPIKE

HVITTING

Trisopterus minutus

Merlangius merlangus BESKRIVELSE:

Hvitting er medlem av torskefamilien, selv om den er langt mindre enn sine slektninger. Hvitting har tre ryggfinner og to gattfinner, og fargen er brungul. Munnen er overbitt. Sidelinje gjør en svak bue over brystfinner, som har en svart flekk ved roten. Hvitting er stimfisk, og når den er lokalisert, er det mulig å fange flere.

H A B I TA T : Vanlig langs kysten, i fjorder og i åpen sjø.

F Ø D E : Krepsdyr og annen fisk.

TA K K E L O G A G N : Bunnmeitetakkel med opphengere eller forhåndsjustert dupptakkel. Gode agn kan være børstemark, sandmark eller små biter av agnfisk.

F I S K E M E T O D E : Hvitting trives på eller rundt sandbanker.

Den er en agntyv som ikke krokes enkelt, så raskt tilslag kreves så fort man kjenner antydning til bitt.

M A T F I S K : Meget god. Blir gjerne kalt havets kylling. Stekt hvitting er god mat.

0,25-1 kg

< 70 cm

3,11 kg

hele året

BESKRIVELSE:

Sypike er en fiskeart i torskefamilien. Den har tre ryggfinner, og ryggen er lysebrun og buken hvit.

Sypike har store øyne, er overbitt med en tydelig skjeggtråd.

Sidelinjen er tydelig og går i en liten bue over brystfinnene.

H A B I TA T : Trives på sand- eller mudderbunn fra 10 til ned mot 400 meters dyp.

F Ø D E : Krepsdyr og småfisk.

TA K K E L O G A G N : Bunn- eller duppmeite med det meste av naturlig agn.

F I S K E M E T O D E : Forsøk meite fra land med små kroker og naturlig agn fra 5 til 10 meters dyp i skumringen.

M A T F I S K : Bifangster fra trål blir brukt som industrifisk (fiskemel, fiskeolje).

A N N E T : Kan forveksles med skjeggtorsk og øyepål.

20-200 g

-

388 g

hele året

12 • t orsk e f i s k e r

t orsk e f i sk e r • 13

SYPIKE

HVITTING

Trisopterus minutus

Merlangius merlangus BESKRIVELSE:

Hvitting er medlem av torskefamilien, selv om den er langt mindre enn sine slektninger. Hvitting har tre ryggfinner og to gattfinner, og fargen er brungul. Munnen er overbitt. Sidelinje gjør en svak bue over brystfinner, som har en svart flekk ved roten. Hvitting er stimfisk, og når den er lokalisert, er det mulig å fange flere.

H A B I TA T : Vanlig langs kysten, i fjorder og i åpen sjø.

F Ø D E : Krepsdyr og annen fisk.

TA K K E L O G A G N : Bunnmeitetakkel med opphengere eller forhåndsjustert dupptakkel. Gode agn kan være børstemark, sandmark eller små biter av agnfisk.

F I S K E M E T O D E : Hvitting trives på eller rundt sandbanker.

Den er en agntyv som ikke krokes enkelt, så raskt tilslag kreves så fort man kjenner antydning til bitt.

M A T F I S K : Meget god. Blir gjerne kalt havets kylling. Stekt hvitting er god mat.

0,25-1 kg

< 70 cm

3,11 kg

hele året

BESKRIVELSE:

Sypike er en fiskeart i torskefamilien. Den har tre ryggfinner, og ryggen er lysebrun og buken hvit.

Sypike har store øyne, er overbitt med en tydelig skjeggtråd.

Sidelinjen er tydelig og går i en liten bue over brystfinnene.

H A B I TA T : Trives på sand- eller mudderbunn fra 10 til ned mot 400 meters dyp.

F Ø D E : Krepsdyr og småfisk.

TA K K E L O G A G N : Bunn- eller duppmeite med det meste av naturlig agn.

F I S K E M E T O D E : Forsøk meite fra land med små kroker og naturlig agn fra 5 til 10 meters dyp i skumringen.

M A T F I S K : Bifangster fra trål blir brukt som industrifisk (fiskemel, fiskeolje).

A N N E T : Kan forveksles med skjeggtorsk og øyepål.

20-200 g

-

388 g

hele året

14 • t orsk e f i s k e r

t orsk e f i sk e r • 15

HYSE

LY S I N G

Melanogrammus aeglefinus

Merluccius merluccius

BESKRIVELSE:

Hyse, også kalt kolje, er en fisk i torskefamilien. Den ligner en mellomting mellom torsk og sei, og kan lettest kjennes igjen på en mørk flekk midt på kroppen under fremste ryggfinne. Den har i tillegg tydelig overbitt, liten skjeggtråd og tydelig sidelinje. Hyse er en sprek fisk som gir god kamp på fiskestangen. De går flere sammen, så det er mulig å gjøre gode fangster.

H A B I TA T : På bløt bunn med leire, sand og grus.

F Ø D E : Reker, sjøstjerner, børstemark og byttefisk.

TA K K E L O G A G N : Glidende bunnmeitetakkel med lang fortom som agnes med makrell eller sild, eller kokte reker.

Jigg og sluk bør også forsøkes.

F I S K E M E T O D E : Hyse biter på sluker med flere favorittfarger og jigger fra dag til dag. På vriene dager er derfor fargevariasjoner viktig.

M A T F I S K : Meget god. Har hvitt delikat fiskekjøtt, god bindeevne og kan stekes, grilles, kokes og bakes. Også perfekt til fiskekaker og fiskeboller.

2-5 kg

< 40/31 cm*

*40 cm nord for 62° n og 31 cm sør for 62° n.

9,25 kg

hele året

BESKRIVELSE:

Lysing er en torskefisk som er helt svart inne i munnen, og kalles ofte for svartkjeft. Hodet er smalt med lang, underbitt kjeve full av store, krumme tenner. Yngre fisk har skjeggtråd, mens eldre individer mangler denne. I Norge har vi gode næringsforhold langs kysten vår, noe som medfører at arten kan bli stor.

H A B I TA T : Vanligvis å finne på mer enn 150 meters dyp.

F Ø D E : Går i stim på jakt etter småfisk og bløtdyr.

TA K K E L O G A G N : Bunnfisketakkel agnet med bit av agnfisk.

F I S K E M E T O D E : Det er stort sett fiske fra båt på dypt vann som gjelder. En båt bør posisjoneres oppstrøms slik at den drifter tilbake ved hjelp av strømninger og vind. Når båten beveger seg, droppes takkelet til bunnen og blir deretter trukket etter båten slik at takkelet hopper og stusser nær bunnen. Også biter av agnfisk som fiskes aktivt over bunnen på en oppankret båt, kan være effektivt.

M A T F I S K : Meget god. Kan tilberedes både stekt, kokt og bakt.

1-3 kg

< 30 cm

13,24 kg

hele året

14 • t orsk e f i s k e r

t orsk e f i sk e r • 15

HYSE

LY S I N G

Melanogrammus aeglefinus

Merluccius merluccius

BESKRIVELSE:

Hyse, også kalt kolje, er en fisk i torskefamilien. Den ligner en mellomting mellom torsk og sei, og kan lettest kjennes igjen på en mørk flekk midt på kroppen under fremste ryggfinne. Den har i tillegg tydelig overbitt, liten skjeggtråd og tydelig sidelinje. Hyse er en sprek fisk som gir god kamp på fiskestangen. De går flere sammen, så det er mulig å gjøre gode fangster.

H A B I TA T : På bløt bunn med leire, sand og grus.

F Ø D E : Reker, sjøstjerner, børstemark og byttefisk.

TA K K E L O G A G N : Glidende bunnmeitetakkel med lang fortom som agnes med makrell eller sild, eller kokte reker.

Jigg og sluk bør også forsøkes.

F I S K E M E T O D E : Hyse biter på sluker med flere favorittfarger og jigger fra dag til dag. På vriene dager er derfor fargevariasjoner viktig.

M A T F I S K : Meget god. Har hvitt delikat fiskekjøtt, god bindeevne og kan stekes, grilles, kokes og bakes. Også perfekt til fiskekaker og fiskeboller.

2-5 kg

< 40/31 cm*

*40 cm nord for 62° n og 31 cm sør for 62° n.

9,25 kg

hele året

BESKRIVELSE:

Lysing er en torskefisk som er helt svart inne i munnen, og kalles ofte for svartkjeft. Hodet er smalt med lang, underbitt kjeve full av store, krumme tenner. Yngre fisk har skjeggtråd, mens eldre individer mangler denne. I Norge har vi gode næringsforhold langs kysten vår, noe som medfører at arten kan bli stor.

H A B I TA T : Vanligvis å finne på mer enn 150 meters dyp.

F Ø D E : Går i stim på jakt etter småfisk og bløtdyr.

TA K K E L O G A G N : Bunnfisketakkel agnet med bit av agnfisk.

F I S K E M E T O D E : Det er stort sett fiske fra båt på dypt vann som gjelder. En båt bør posisjoneres oppstrøms slik at den drifter tilbake ved hjelp av strømninger og vind. Når båten beveger seg, droppes takkelet til bunnen og blir deretter trukket etter båten slik at takkelet hopper og stusser nær bunnen. Også biter av agnfisk som fiskes aktivt over bunnen på en oppankret båt, kan være effektivt.

M A T F I S K : Meget god. Kan tilberedes både stekt, kokt og bakt.

1-3 kg

< 30 cm

13,24 kg

hele året