Tonny Gulløv
Tonny gulløv ragnarok
Oversatt fra dansk av Halvor Kristiansen, MNO
Originaltittel: Ragnarok
Copyright © originalutgave Tonny Gulløv 2025
Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2026
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Stinne Fuglsbjerg
Sats: Haakonsen tekst og ombrekking
Papir: 60 g Holmen 2.,0
Boken er satt med 11,8/14,5 pkt. Adobe Garamond Pro
1. opplag 2026
ISBN 978-82-419-6860-0
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen
Telefon 55 38 8800
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkeriet.
om boken og serien
Tusenårsriket avsluttes med bind ni, Ragnarok – min personlige fortolkning av Danmarks fødsel som nasjon. I skyggen av Gorm den gamle, Harald Blåtann og Svein Tjugeskjegg utspiller det seg en tid der historien er uklar, teoriene motstridende og sannheten vanskelig å få fatt på. Og nettopp i spennet mellom fakta og myter oppstår fortellingens kraft og dens dype tiltrekning.
Steds- og bynavn:
Jeg har bestrebet meg på å bruke de eldste kjente formene på steds- og bynavn, så langt kildene har tillatt det. Min hjerteligste takk går til de mange historikerne – både fagfolk og lidenskapelige amatører – samt til arkeologer, museumsfolk og andre som har øst av sin kunnskap og sjenerøst svart på spørsmålene mine. Alle fortolkninger er mine egne, og med dem følger også ansvaret for eventuelle feil.
Til Anette, Anna og William
ordlis T e
A
Aarif : arabisk navn som betyr «den kyndige»
Aeglsburg: Aylesbury – by i England
Alebu: Ålborg
Aethiopia: Afrika, alt sør for Egypt
Agerborg: Aggersborg – ringborg på Nordjylland
Ager Vaticanus: Vatikanet
Al-Andalus: muslimskstyrt område i Spania
Al-Ushbuna: Lisboa
Alebu: Ålborg
Aldenburg : Oldenburg
Angelfjorden: Slien
Alsvinn og Arvaker: Sols hester
Angerboda : en gyger som er moren til Midgardsormen, Fenrisulven og Hel
Archimedes/Arkimedes: gresk filosof
Arus: Århus
Asnæs: Assen på vestre Fyn
B
Balder: Odins sønn. Gud for lyset, plantenes vekst og årstidene, drept av Hod ved et uhell
Bartskjær: kirurg, tannlege og barberer
Biblia sacra : Bibelen
Bifrost : den lysende broen (regnbuen) som fører opp til gudene
Birka : vikingby nær Stockholm
Bjarmeland: nordre Finland og Kolahalvøya
Blodhove: guden Frøys hest, som verken frykter røyk eller ild
Blodørn: ryggen skjæres opp og lungene rives ut mens offeret er i live
Blot: ofringsseremoni
Blåmann: mørkhudet person, afrikaner eller araber
Borgundarholm: Bornholm
Bottenhavet: havet mellom Sverige og Finland
Breidablik: Balders bolig, der intet ondt eller urent fins
Bretland: Wales
Bryte: gårdsbestyrer og rådgiver (den som bryter brød til folket for herren sin)
Burstaborg : polsk by (nåværende navn er Szczecin/Stettin)
Bygd: by i nærheten av vann
Byrr: en sterk vind som fyller seilet
C
Cantwarebyrig : Canterbury – by i England
Caerfyrddin: Carmarthen (fortet til Merlin)
Cent: Kent, by i England
Centula: Saint-Riquier
Ceorl wyrtha: frimann (en håndverkers rang/status)
Chøke: Køge, by på Sjælland
Corbeia: by i Amiens i Nord-Frankrike
Cymru: klanen til Ulv Palnatoke i Kumraland (Wales)
D
Dag : sønnen til gygeren Natt – skaper lys med Skinfakse
Daner: dansker
Danevirke: forsvarsverk av voller fra vestre Jylland til Hedeby (Heidaby)
Dokkum: havneby i Friesland
Doppsko: metallbeslag på tuppen av en sverdhylse
Draugen: et blodsugende uhyre som kommer om natten
Dyffryn Cudd : Den skjulte dalen – hjemstedet til cymruklanen
Dýflin: Dublin
E
Egeside: by øst i Skåne
Einherjere: Odins mannskap av krigere som bor i Valhall
Einvig : tvekamp til døden, uten regler
Eir: legekunstens gudinne
Eljudne: Hels bolig
Epistel: brev
Eyrasund: Øresund
F
Femor: Fehmarn, tysk øy
Fenrisulven: et enormt uhyre i ulveskikkelse
Fikke: gammel slekt fra Stege på øya Møn
Fikke Lau jarl: oppdiktet navn basert på navnet Fikke
Fimbulvinter: tre harde vintre – varselet om Ragnaroks komme
Folkvang : Frøyas bolig i Åsgard, for de utvalgte som ikke kommer til Valhall
Forstag: tau fra forstavnen som holder masten oppreist
Friesland: kystområde fra søndre Jylland til nordre Nederland
Frigg : Odins hustru, kjærlighets- og skjebnegudinne
Friser: person fra Friesland
Frithgér: byen Fregerslev, øst for Gammel Ry
Fröjel: by på Gotland
Frøy : også kalt Yngve-Frøy, en mannlig fruktbarhetsgud
Frøya : kjærlighets-, fruktbarhets- og krigsgudinne
Frøyas dag : fredag
Fulda : gammelt tysk kloster i Hessen
Fylking : en gruppe mennesker i taktisk kampformasjon
Færing : liten båt med fire årer og ett seil
Fårö: en liten øy på nordspissen av Gotland
G
Gammelös: Lödöse, by i Sverige
Ginnungagap: tomrommet da verden ble skapt
Gotland: øy på østkysten av Sverige, men kan også betegne nordre Jylland
Gottorp: Gettorf, by i Nord-Tyskland
Grophus: halvt nedgravd hus, brukt som trellebolig eller verksted
Guter: person fra Gotland
Gyger: jotunkvinne
Gædser: Gedser, landsby på Falster i Danmark
Gælere: folkeslag som innvandret til Irland, Wales og Skottland
Gøndul: en av Odins fremste valkyrjer
H
Hall: stort langhus med plass til mange (også mht. soveplasser)
Halsi: Hals (by nord på Jylland)
Halskar: utkikksmann foran seilet på et vikingskip
Hammaborg: Hamburg i Tyskland
Heidaby : Hedeby
Hel: datter av Loke og gygeren Angerboda, søster av Fenrisulven og Midgardsormen
Helheim: dødsriket for dem som ikke dør en ærerik død
Herfjotur: en av Odins fremste valkyrjer
Himmersyssel: Himmerland
Hird: en flokk eller gruppe med krigere
Hløkk : en av Odins fremste valkyrjer
Hnefatafl: brettspill
Hod: Odins nesten blinde sønn som drepte Balder ved Lokes list
Holmgang: tvekamp med bestemte regler
Holmgard: Novgorod i Russland
Holmgardselven: elven Volkhov
Hugin og Munin: Odins to ravner som forteller ham hva som skjer i Midgard
Hullbrett: toalettsete
Hulvei: vei med høye skråninger på begge sider
Huskar: gårdskar og som regel også hirdmann
Hvitekrist: Jesus
Hyrrokin: en sterk gyger
Høyenborg: forløperen til Gettorf, nær Hedeby
I
Idavang : den smaragdgrønne sletten bak murene til Åsgard
Île-de-Frankia: landområde ved Paris
Ilmen: Ilmenau, en av sideelvene til Elben
Infirmarium: fristed for fattige og syke
Irlandi: Irland
J
Jól: fest ved vintersolverv – ikke den kristne julen
Jorvik : York (by nordøst i England)
Julin: Wolin (by nordvest i Polen)
Jyllandshavet: Kattegat
K
Kalegattporten: port i Danevirke ved Hærveien, den eneste porten som er funnet
Katteborg: Trelleborg i Skåne
Kaupang : vikingby nordøst for Larvik, også kalt Skiringssal
Kdanzc: Gdansk (by i Polen)
Kill: Kiel i Nord-Tyskland
Klerk: prest eller munk
Knarr: lasteskip med seil og få årer
Kofte: plagg som likner på en tunika
Krigerbygd: Rynkeby, landsby på Østfyn
Kullblåser: smed
Kumraland: Cumberland, landsdel nordvest i England
Kurland: landskapet Kurzeme vest i Latvia
Kvenland: landområde i nordenden av Bottenvika
L
Labæk : Holbæk
Landskyld: avgift
Langaland: Langeland
Langskip: stort krigsskip med årer og seil
Laugardag : lørdag (betyr vaskedag)
Leidangflåten: flåte av skip med frie bønder innkalt av kongen
Lejre: gammel kongeby på Sjælland
Lellingeborg: Vallø Borgring nær Køge
Liubice: Lübeck, by i Tyskland
Ljore: åpning i taket til røyk (før skorsteinen ble oppfunnet)
Loddenhøy: borg ved innseilingen til Odensefjorden
Loke: en ås og jotun som står for det utspekulerte, falske og narraktige
Lovsigemann: den som skal gjenfortelle beslutningene fra et tingmøte
Lunde: London
Lundr: Lund i Skåne
Løfting : skipsdekk, forhøyning i akterenden der styreåren (roret) er plassert
Låland: Lolland, dansk øy
M
Margyge: kvinnelig havuhyre og navnet på kjempeøksen til Yme
Masovia : område nordøst i Polen
Melfar: Middelfart nordvest på Fyn
Midgard: verdenen der menneskene lever
Midgardsormen: en kjempemessig slange som omkranser hele Midgard
Miklagard: Konstantinopel/Istanbul
Mjósund: Myunde, vannveien inn til Hedeby
Mundilfare: faren til Sol og Måne
Måne: kjører månevognen sin over himmelbuen og sprer mørke
Månes dag: mandag
N
Naglfar: verdens største skip, laget av døde menneskers negler
Natt: sprer mørke med den svarte hesten Rimfakse
Nidaros: Trondheim
Nidhugg: dragen som spiser av roten til Yggdrasil i Nivlheims brønn i Helheim
Niding: person som er dømt for en ugjerning (en nidingsdåd)
Nidstang: trolldomsstang
Nidvise: smedevise eller annen form for muntlig bakvaskelse
Nivlheim: det kalde tåkelandet i nord, ifølge norrøn mytologi
Njord: gud som styrer vær, vind, ild og vann
Nordimbraland: Northumberland i Skottland
Norðmandí: Normandie
Norvasund: Gibraltarstredet
Nøkkelbærer: hustru (bærer nøkkelen til hallen i et kjede rundt halsen)
Nåstrand: strand i dødsriket Hel der alle forbrytere ender når de dør
O
Obodriter: folkeslag ved Tysklands kystlinje til Østersjøen
Oder: elv på grensen mellom Tyskland og Polen
Odin: den mektigste guden, som skapte de første menneskene i Midgard
Odins dag : onsdag
Odins ve: et hellig sted eller alter for å hedre Odin (dagens Odense)
Opnør: Åbenrå, by i Sønderjylland
P
Palnatoke: dansk sagnhelt fra Fyn
Pikter: skotte
Piktland: Skottland
Plock : Płock, by ved elven Wisla
Q
Qâdis: Cádiz, by i Sør-Spania
Qartayannat al-Halfa: Cartagena, by i Sør-Spania
Quedlinburg : by i distriktet Harz i Tyskland
Ragnar Lodbrok : vikingkonge og jarl (opprinnelig Halvdansson)
Rimfakse: svart hest som sprer mørke for guden Natt
Ringstade: Ringsted, by på Sjælland
Ripa : Ribe, by vest på Jylland
Rolf Krake: dansk sagnkonge fra Lejre
Romahavet: den italienske delen av Middelhavet
Rorgjenger: styrmann, den som styrer et skip
Ros kilde: Roskilde
Rotne: Rønne, by på Bornholm
Rån: havgudinne, gift med Æge
S
Saksere: betegner både engelskmenn og folk fra Saksland
Saksland: den nordøstre delen av Tyskland
Sal: lite eller mellomstort langhus (bolig)
Scramasax : kort, enegget sverd, ofte brukt i skjoldmuren
i stedet for øks
Serkland: araberlandene (Midtøsten og det afrikanske kontinentet)
Silfraskalli: Fyns jarl og konge (betyr sølvernes skjold –herren av sølverne)
Sikiley: Sicilia
Simrishamn: By i Østskåne
Sjalvarstad: fynsk by, der sølverfolket kommer fra
Skinfakse: hesten med en skinnende man som lyser opp hele verden
Skiringssal: også kalt Kaupang, vikingby nordøst for Larvik
Skjoldborg : mur og tak av skjold
Skjoldmur: rad av skjold der høyre kant overlapper den venstre
Skogul: en av Odins fremste valkyrjer
Skyggevandrer: en som behersker mørkets krefter
Slahlus: Slagelse, by sørvest på Sjælland
Sleipner: Odins hest med åtte bein
Småland: den østre delen av Götaland i Sverige
Snekke: mindre skip med både årer og seil
Sol: datter av Mundilfare, kjører solvognen med hestene
Alsvinn og Arvaker
Sols dag: søndag
Sor: Sorø, by vest på Sjælland
Sott: sykdom
Sotteseng: sykeseng, sykeleie
Stad: by eller bygd i innlandet (ikke i nærheten av elv, innsjø eller hav)
Stallare: en tittel, betrodd kriger som leder hirden
Stavbærer: volve; seidkone eller seidmann
Stikkeborg : Stege borg i noret Stege på øya Møn
Strådøden: når en kriger dør av alderdom eller sykdom
Styreåre: roret på et skip
Svealand: midtre delen av dagens Sverige
Sveer: østsvensker
Svinefylking : kileformet angrepsformasjon
Swensi: Swansea i Wales
Syberhu: Sebbersund, landsby nord på Jylland
Syrø: Sejerø
Sælø: Hesselø
Særimne: grisen til Odin som gir kjøtt til etegildene; også navnet på Ulvs skip T
Tanngrisner og Tanngnjost: de to bukkene som drar vognen til Tor
Tenja : øks med kort skaft
Thingvellir: Islands første allting
Tirsted: Røby på Lolland
Tofa : Harald Blåtanns kone, også kalt Tove
Tor: tordenguden, den eldste sønnen til Odin
Tors dag: torsdag
Trelleborg: ringborg nær Slagelse
Tryggeborg : Trygge slott nord på øya Falster
Ty : gud for organisert krigføring, sønn av Odin
Tyra Danebod: Gorm den gamles kone – het egentlig Torveig
Haraldsdatter
Tysborg : Tissø (Tys sjø)
Tys dag : Tirsdag
U
Ull: sønn av Siv, hustruen til Tor; en dyktig skiløper og bueskytter
Utgards-Loke: jotun som regjerte i Utgard
V
Valhall: hallen til Odin der de utvalgte krigerne bor
Varangianerne: folkeslag ved Tysklands kystlinje til Østersjøen
Venden: Polen
Vesterled: alt vest for Jylland, primært England og Irland
Viken: området der Oslo ligger i dag
Vindfløy : værhane på et skip
Vindinge: Nyborgfjorden og Holckenhavnfjorden
Visby : by på Gotland
W
Warthærø: Orø
Weichsel: Wisla, elv i Polen
Wibiærgh: Viborg, by på Jylland
Wigelsø: Vigelsø – øy i Odensefjorden
Wirzaburg: Würzburg
Wæthel: Vejle, opprinnelig et vadested i Vejlefjorden
Y
Yggdrasil: livets tre
Ysefjord: Isefjord
Ysted: Ystad
Æ
Æge: jotun som rår over havet, gift med Rån
Æser: guder
Ø
Østerled: alle landområder øst for Sverige og Polen
Østfranken: vestlig del av dagens Tyskland
Østre Salt: Østersjøen
Å
Åsgard: gudenes verden, der Valhall ligger
Latinske setninger
Adulterium: utroskap
Circumdatus idiotis sum: Jeg er omgitt av idioter
Confirmatum est: Det er bekreftet
Doctrina: lære/lærdom
Folqunius, filius Palnatokonis ducis: Foulques, sønn av Palnatoke jarl
Infirmarium: sykestue (hospital)
Ita, o agne stulte domini: Sånn ja, Herrens dumme lam
Lupus in pelle ovis: Ulv i fåreklær
Maritali adulterio: ekteskapsbrudd
Mendacium a Domino punitur, Frater: løgnen straffes av Herren, broder
Pater honorabilis et alii idiotes ebrii: Ærede far og andre drikkfeldige idioter
Pater meus stultus est: Faren min er en tosk
Regicid: kongedrap
Te Deum laudamus: Gud, vi lovpriser deg
Te Dominum confitemur: Herre, vi bekjenner oss til deg
Navnetradisjon:
Navnetradisjonen innebar at den førstefødte sønnen ble oppkalt etter farfaren, og den andrefødte sønnen etter morfaren.
Stamtrær
STAMTRE
ULV PALNATOKE
STAMTRE
OTTAR JARL AV NORNEBORG – ODINS VE
STAMTRE GORM DEN GAMLE
STAMTRE TYRA HARALDSDATTER (DANEBOD)
STAMTRE
SIGFRED AV LEJRE (KONGE AV SJÆLLAND
OG SKÅNE)
STAMTRE
HVIDE-SLEKTEN
Skjalm Hvide, som levde fra cirka 1040 til 1113, betraktes som den første navngitte skikkelsen i Hvide-slektens historie.
Forfedrene hans spilte utvilsomt en viktig rolle i Danmarks tidlige samling, men siden navnene deres har gått tapt, har man videreført slektsnavnet som en tradisjonell betegnelse.
forord
Jeg er Ulv. Jeg er oppkalt etter beistet på våpenbanneret til ætten min og drittsekken inni meg – slik har gudene bestemt det og nornene spunnet det. At Gorm den gamle ga meg navnet Palnatoke, var noe jeg skulle venne meg til, og mange vil nok mene at jeg har vært et ufattelig dumt svin, samme hva jeg het.
Men jeg var ikke den eneste som var det, for mannen jeg trodde var faren min, drepte moren min da jeg var svært ung. Og siden jeg bodde i ødemarken i Kumraland blant kristne, hadde jeg det tøft. Hat og juling var en del av livet mitt, inntil daner bevæpnet med øks på plyndringstokt tok livet av svinet som drepte moren min.
Gleden varte ikke lenge, for de ga meg en på trynet og en trellelenke rundt føttene, samt en plass ved siden av Yme – den største mannen i Midgard. Yme ga meg juling, mye juling, og hans finurlige måte å oppdra en frekk yngling på er den eneste grunnen til at jeg kan fortelle historien min.
Etter to år med åren i hendene besto jeg bare av sinne, hat og frekkhet, pluss muskler – antakelig altfor mange muskler i forhold til forstand og særlig fornuft.
Vi rodde helt til Miklagard, og ad omveier endte vi i Jelling på Jylland. Det vil si, jeg kom ikke helt fram til kongeborgen, men endte på trellemarkedet i Heidaby fordi jeg drepte en annen trell. Han var en tosk, og det samme var
trelleformannen, som moret seg med å stille ut meg og raseriet mitt for å underholde allmuen, og jeg adlød ved å gå amok – jeg var den største tosken av dem alle.
Men i Heidaby var nornene for en sjelden gangs skyld på min side. Midt i tumultene der jeg drepte to oppsynsmenn, enda jeg hadde føttene lenket sammen, dukket min kjære tante Heldis opp. Hun reddet livet mitt og sikret seg selv og mannen og sønnen sin en kjempestor hodepine da hun tok meg med til Ryesborg og ga meg friheten.
Jeg var fremdeles sint, oppsetsig og frekk, men tante Heldis sendte meg i lære hos en sverdmann, og det skulle bli en fordel for oss alle da Sigfred, kongen av Lejre, lekte røver og angrep Ryesborg. Derfor er tanten min den jeg betrakter som moren min, og sønnen hennes, som riktignok var en dritt i sin ungdom, den jeg tenker på som min aller beste venn i tillegg til Yme.
Sigfred var en konge som var flink til å bære nag, og snikangrepet hans på Ryesborg sendte meg i sykesengen og i armene på en liderlig nonne, som jeg rundpulte. Søster Emma, som den vakre nonnen het, fikk plutselig en stor kul på magen og ble sendt helt ned til Franken. Årsaken gikk ikke opp for meg før mange år senere, da hennes idiot av en sønn dukket opp i hallen til Harald i Jelling med munkehår og et raseri som beviste at han måtte være sønnen min.
Sigfred av Lejre var en grinete konge som klarte å legge meg for hat i mange år. Det var litt av en prestasjon, der han stadig sto fast ved at jeg skulle gjøres et hode kortere. Derfor ble jeg sendt til min splitter gale onkel i Odins ve på Fyn sammen med Torste, som jeg ikke lenger oppfattet som fullstendig åndssvak, bare litt tilbakestående.
Hos onkel Ottar lærte jeg tre ting: viljen til å kjempe, at ens overhode er et rasshøl, og at hans sønn Ott burde drepes.
Ottar jarl bøyde ikke hodet for noen, heller ikke for Silfraskalli, sølvernes skjold, som hadde utropt seg selv til konge av Fyn. Disse to stabukkene av noen menn sloss mot hverandre i flere år, og mot Sigfred av Lejre da han angrep Fyn, og så mot hverandre igjen etter at Sigfred hadde fått en skikkelig omgang juling.
Begge døde samme dag, nesten samtidig og rett foran
Norneborg – slektsborgen min i Odins ve.
Kong Gorm overtok Fyn uten et eneste sverdslag, ga meg en møllspist borg til takk og et nytt navn. Deretter het jeg
Palnatoke, og selv om det var kronglete i begynnelsen, har jeg for lengst vent meg til navnet og tillater bare mine nære venner å kalle meg Ulv.
Nesten før vi hadde feiret seieren til kong Gorm, sendte han oss til Britannia sammen med de to sønnene sine, den navngjetne Knut Danaast og pissemauren som nå kalte seg Harald kongssønn. Grunnen til at vi måtte bort, var at jeg ved et fryktelig uhell var kommet til å drepe Otts guttekjæreste med røyk i borgen som nå heter Rynkeborg.
Den åndssvake fetteren Ott fikk hjelp av slekten sin på morssiden, som mange tok på alvor, selv om de var fra Gotland. Det gjorde kong Gorm også, og hadde han ikke sendt oss av sted, ville nok veien hans til Fyns kongestol ha blitt mye vanskeligere.
Nå laget vi spetakkel i Britannia og på gælernes grønne øy, som man nå har begynt å kalle Irlandi. Det var et langt og bra tokt helt til Knut Danaast fikk en pil i brystet.
Jeg drakk meg riktignok fra sans og samling i en måned, men endte med å komme hjem til Fyn med en sangmunk og en sint skjoldmøy, som begge ble mine venner og støtter. Faktisk ble Lynn enda mer enn det, da jeg etter mye møye giftet meg med Álof, lillesøsteren hennes, og fikk to sønner.
Det samme ble sangmunken Battewald, som ble min nære venn og antakelig den som kjenner meg best i hele Midgard.
Mens jeg selv egentlig mente at ting gikk veldig bra, sendte min nye konge, Harald pissemaur, meg til Sjælland for å drepe Sigfred av Lejre. Han het riktignok ikke pissemaur, men det var han, og det kalte jeg ham når han ikke hørte det. Toktet mot Sigfred og Sjælland var imidlertid den av Haralds ordrer som jeg var minst utilfreds med, men det endte med å koste meg kona, sølvet og sønnene mine, som fetter Ott, den drittsekken, henholdsvis hadde drept, stjålet og bortført.
Jeg fikk tilbake sølvet og sønnene mine, og til dem regner jeg også Svein, selv om det var kong Harald som avlet ham i sin tid. Jeg er ikke spesielt glad i å gi fra meg noe, og helt elendig til å miste noe eller noen jeg er glad i. Derfor var jeg avsindig rasende da jeg omsider fanget Ott og drepte ham med en blodørn. Dessverre hjalp det ikke stort på raseriet, og da keiser Otto, som mange nå kaller Otto den store, fikk den sinnssyke ideen om å ville kristne alle naboene sine med sverdet, gikk jeg i synet på ham.
Keiseren og jeg var gode makkere. Han hadde ivrige rytterkrigere, og jeg hadde villskapen og galskapen til å lage hakkemat av dem. Dessverre har en mektig keiser et utømmelig antall krigere, og hvis ikke den navngjetne Otto hadde valgt å stoppe, ville han nok ha tatt med seg hodet mitt til Østfranken.
Men det gikk ikke lenge før keiseren fikk rykninger i slaghånden igjen, og nok en gang måtte vi kjempe mot de kristne rytterkrigerne hans. Ved hjelp av Haralds list og Alle jarls dumskap nådde de denne gangen helt opp til Wibiærgh før jeg fikk lov til å gå i synet på den enorme hæren til keiseren. Hæren min ble nesten utslettet, men jeg overlevde, kun for å gå på et enda større tap da kong Harald gikk ned på
kne og tilba Kristus rett for øynene på meg. Det gjorde han fordi biskop Kuruke, som egentlig heter Poppo, gikk jernbyrd uten å få en skramme på hendene.
Selv om jeg var full, visste jeg at det var noe lureri med i spillet. Men før jeg rakk å få tankene ut av øltåken og lage et voldsomt rabalder, fikk jeg en tung kiste med sølv av Harald sammen med to ordrer og en drapstrussel. Jeg skulle samle og trene de beste krigerne i Midgard, og det skulle gjøres veldig langt borte fra ham og Danmark. Sist, men ikke minst, ville han drepe meg hvis jeg nektet eller oppførte meg som en galning.
Jeg dro til øya Joms, gjenoppbygde borgen som hadde ligget der i mange år, og skapte jomshæren, som ble fryktet av selv keiseren av Østfranken og tosken med den morsomme hatten i Roma.
Jeg brukte til og med jomskrigerne mine til å banke løs på en vendisk konge og drepe en hertug, før jeg oppdaget at begge to var i slekt med meg på farssiden. Jeg fikk også en storebror fra Masovia, en sint mann som fikk harsk såpelut til å virke innbydende. Omtrent samtidig med at antall familie medlemmer økte voldsomt, satte min gamle venn Skjalm Hvidelær et stykke gjenstridig kjøtt i halsen og døde.
Det var en ergerlig måte for en navngjeten mann å dø på, og en som ikke ville imponere mange valkyrjer. Derfor måtte alle som betydde noe i gudenes øyne, skynde seg til Sjælland for å delta i begravelsen. Med vår tilstedeværelse håpet vi at valkyrjene ikke ville se ned på den store jarlen og krigeren, som mer enn noen annen fortjente en plass i hallen til Odin. Dessverre fant det hele sted på Sjælland, der alle har det med å ville drepe meg av uransakelige grunner. Derfor drakk jeg Skjalms gravøl og skålte med nesten alle erkefiendene
mine, bortsett fra keiser Otto og klerken i Roma med den morsomme hatten.
Men jeg er overbevist om at Skjalm fikk sin plass i Valhall, mens jeg til gjengjeld fikk et så hardt slag i hodet at jeg først våknet flere dager senere i et fangehull.
Der ble jeg værende i flere måneder enn jeg har tall på, og siden jeg av natur ikke liker å være lenket fast, satte jeg meg veldig til motverge. Jeg klarte til og med å flykte hele to ganger, men ble slått i svime begge gangene og våknet opp i fangehullet igjen. Det var en elendig tid full av sinne, fornedrelse og smerter – store smerter. Jeg mistet et par tenner, en lillefinger og fikk store skrammer på æren. Ja, jeg ble rasende, og ja, jeg drepte stort sett alle stormenn, samkonger og jarler på Sjælland og i Skåne da jeg endelig ble befridd. Og nei, kong Harald var ikke imponert.
Til min store sorg kostet raserianfallet på Sjælland og i Skåne kostet meg min beste venns liv. Torstes død plager meg fremdeles den dag i dag, og selv om han fikk en fornem begravelse, har jeg ikke tilgitt meg selv.
Torste ble gravlagt sammen med min kjære tante Heldis, som ikke overlevde sorgen over sønnens død. Det gjorde nesten ikke kona hans heller, og derfor tok jeg med meg datteren deres, lille Ingeborg, til Jomsborg. Jeg hadde lovet å beskytte henne med mitt liv, noe jeg gjorde, og jeg erklærte at hun var datteren min.
Som om én datter ikke var nok, fikk Svala enda en med meg i en voldsom sopprus. Det høres vanvittig ut, nei, det er vanvittig, men det rare var at jeg forgudet disse to jentene mer enn noe eller noen.
Der jeg satt i Jomsborg med altfor mange krigslystne krigere, sendte jeg først fostersønnen min, Svein, på plyndringstokt sammen med de eldste sønnene mine, Toke og
Foulques. Deretter tok jeg med hele jomshæren til Masovia for å hjelpe den sinte storebroren min i kampen mot to mektige fyrstesønner fra Kijev og Holmgard. Den tilbakestående nevøen min hadde angrepet disse mektige byene med noe som tilsvarte to prammer og en spiseskje, og nå ville fyrstesønnene ha hevn.
Hærmennene mine vant stor heder og ære, men jeg holdt på å miste livet i rendyrket dumskap, hovmod og liderlighet. Jeg ble betatt av Anna Billung, den vakre kona til broren min, og siden broren min var en drittsekk overfor både kvinner og de fleste andre, satte han også den skjønne fru Anna på porten.
Hun valgte heldigvis å komme til meg i Jomsborg, og det var nok den beste tiden i livet mitt etter at jeg mistet Álof og Torste. Men som alltid kan ikke de tre sure kjerringene ved foten av Yggdrasil dy seg for å plage meg. Først skulle
Battewald absolutt til Roma, for Den hellige fader kalte ham hjem, men sikkert også fordi jeg hadde tråkket på guden hans en gang for mye.
Fraværet hans gikk like hardt inn på meg som da Torste døde, men på en annen måte. Torste var i Valhall, mens Battewald hadde forlatt meg fordi jeg var en uforskammet brøleape som ikke eier respekt for noe som helst.
Som om Hvitekrist ikke hadde tatt fra meg nok som det var, tok klerkene hans også Anna, fordi hun var gift og dermed en synder. Vi levde i synd, sa klerkene om vår enorme kjærlighet, og siden Anna var umåtelig fast i troen, adlød hun kardinal Francone Ferrucci og ble værende på klosteret Sankt Mikaelis i Østfranken.
Deretter må de tre nornene ha vært usedvanlig fulle eller kanskje fått litt dårlig samvittighet. Årsaken er likegyldig, men like før jeg begynte å drepe alle som bare liknet på en
klerk, møtte jeg Bernhard Billung, fetteren til Anna. Han fortalte meg to ting, den ene var at Anna aldri ville trosse sin gud og sin tro. Den andre var at jeg kunne hente sangmunken min, slik han kalte Battewald, på Låland, der han ble holdt som trell av to galninger.
Det gjorde jeg, og jeg var dypt takknemlig overfor fetter Bernhard. Og det i en grad jeg skulle komme til å angre på, da han lurte meg trill rundt og invaderte Jylland mens jeg jaktet på skyggen hans langt inne i Saksland – det forpulte rasshølet.
Men nå vil jeg la broder Edmund grifle i vei mens han nedfeller ordene mine i den rekkefølgen jeg finner dem fram. Om det egentlig var akkurat sånn ting skjedde, tviler selv jeg på en gang iblant. Men jeg verken nøler eller skjelver på hånden når Edmund smiler litt for bredt og får seg en ørefik.
r agnarok av
Tonny gulløv
«Herre?» ropte Battewald fra døren til hallen og småløp bort mot langbordet foran døren til soverommet mitt, der jeg satt.
«Hm!» brummet jeg, dypt konsentrert om å skrive latinabokstaven D med en pinne på platen med fin, fuktig sand som Battewald hadde laget til døtrene mine.
Det hadde jeg naturligvis klaget på og krevd skrapt skinn eller papyrus, selv om jeg ikke var helt sikker på hva det var. Men klagingen min var forgjeves, og jeg endte med pinnen og sandplaten, mens Battewald fulgte med på hver strek og rettet flittig på meg.
Oppstandelse og hornsignaler fra havnen hadde drevet den evig nysgjerrige munken ut av Jomshallen, mens jeg ble sittende og lage klossete streker i den glatte sanden. Jeg følte meg som et barn, vel og merke et tilbakestående barn, og det endret ikke broder Johannes på, selv om han satt rett ved siden av meg og skamroste strekene mine.
«Du er blind, din idiot», sukket jeg da han kom med en utsøkt erklæring om at ingen noensinne hadde skrevet en penere D.
«Det klarte De veldig bra, herre», løy han og nikket, i tilfelle jeg skulle være i tvil.
SISTE DEL AV TUSENÅRSRIKET, EN STORSLÅTT, FRODIG OG FORRYKENDE
VIKINGSAGA – BASERT PÅ VIRKELIGE
HENDELSER
Den episke vikingserien Tusenårsriket kulminerer i et dramatisk oppgjør der Ulv Palnatoke må kjempe sin siste kamp for ære, rike og ettermæle.
Ulv Palnatoke har blitt gammel nok til å vite bedre –men det stopper ham ikke. Da keiser Otto den andre erobrer Heidaby, ber Harald Blåtann nok en gang om hans hjelp. Palnatoke har egentlig fått nok av konger med gullkors og store fakter, men skjebnen (og en sta konge) vil det annerledes.
En begravelse, en vanvittig skitur og et par uheldige beslutninger sender Palnatoke ut på en reise som virvler opp fortiden og peker mot noe større. Og selv om han helst ville gjemme seg i fredelige trakter, venter én siste kamp – en kamp han absolutt ikke har råd til å tape.
I RAGNAROK flettes virkelige historiske hendelser sammen med rå fortellerglede, humor og brutale slag. Resultatet er en storslått fortelling om ære, makt og et rike på vei mot sin skjebne.