På fuglebrettet

GJ E 4 0 A STE V D N E E VA PÅ N L FU G I G S L E B TE R ET TE T

PÅ FUGLEBRETTET Hermod Karlsen

ORKE.NO

173-488-3

T-19020572#236920(0)Fuglebrettet_Nor Int p1 08.02.2019 16:04

Innledning ........................................... 4 Årstider ............................................... 5 Fuglenes vinterdrakt............................... 6 Ordforklaringer..................................... 7 Artsbeskrivelser: Hurtigguide.......................................... 8 Spurver og buskspurver......................... 10 Finkefugler......................................... 14 Meiser.............................................. 22 Spettmeis .......................................... 30 Trekryper .......................................... 31 Sangere............................................ 32 Gjerdesmett........................................ 33 Rødstrupe........................................... 34 Troster............................................... 35 Stær ................................................ 37 Sidensvans......................................... 38 Kråkefugler......................................... 39 Spetter.............................................. 44 Duer................................................. 46 Hauker.............................................. 49 Fuglemat............................................ 50 Fuglebrett, automater............................ 54 Sykdommer........................................ 55 Nyttige nettsider.................................. 55

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p2 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 2

13.12.2016 14.39

INNLEDNING

Det er en lang og utbredt tradisjon for å mate fugler.

Fra gammelt av var det vanlig å sette opp havrenek ved juletider. Talg og spekk ble også lagt ut, og gjerne noen brødsmuler. I jula skulle man være snill med dyrene, småfuglene også, og hjelpe dem i den strenge kulda.

Fortsatt er det mange som synes at juleneket, som det gjerne kalles, hører med til julefeiringa. Men mange fôrer nok like mye for egen hygge. På den måten kan man trekke naturen nærmere hus og hjem, og med riktig plassering kan man sitte inne og betrakte mange fuglearter på kloss hold.

Det er morsomt å se hvordan de oppfører seg, og ikke minst er det spennende å følge med på hvilke arter som kommer på besøk.

Mange barn liker å se på fugler, og det er en fin måte å lære seg å ha omsorg og respekt for andre skapninger, og kanskje bli bevisst på hvor viktig det er å ta vare på naturen.

I senere år har fuglemat og fôringsinnretninger for ville fugler blitt stor industri. Nå kan man kjøpe meiseboller, villfuglblandinger,

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p3 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 3

13.12.2016 14.39

solsikkefrø og mer til i «alle» dagligvareforretninger. Det finnes også et stort utvalg av fôringsautomater, holdere til meiseboller osv. Det gjør det lett å fôre, og det er mange tonn med fuglemat som legges ut hver vinter. Dette bidrar til at flere fugler overlever vinteren.

Trolig er det også tilgangen på fôr som har endret tilholdsstedet for noen arter. For eksempel er ringdue vanligere i byer nå enn for noen få tiår siden. Tilgangen på føde bidrar også til at flere fugler overvintrer i stedet for å trekke sørover når snø og kulde setter en stopper for den naturlige mattilgangen. Flere arter av standfugler, det vil si de som holder seg på samme sted hele året, har også utvidet utbredelsesområdet, ikke minst mot nord.

Det har vært delte meninger om hvorvidt det er bra å mate fugler. Det har vært hevdet at det er å gripe inn i naturens gang og på den måten skape en kunstig høy bestand av vanlige fuglearter. Men vi mennesker har på mange måter også redusert og forandret fuglenes leveområder. Man kan derfor se på fôringen som en liten kompensasjon for det vi har ødelagt, og nå hersker det stort sett enighet om at fôring av fugler er positivt.

Det er uansett ingen tvil om at fôring gir en unik mulighet til å følge med på fuglelivet. Fôrer man gjennom en hel vinter, kan man etter hvert få mange gjester «til bords». Fuglene blir fort vant til hvor de finner mat og kommer jevnlig på besøk. Men de kan bli så avhengige av det vi legger ut, at de kan få problemer hvis vi plutselig slutter og det ikke er andre som fôrer i nærheten.

4

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p4 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 4

13.12.2016 14.39

ÅRSTIDER

Det er helst om vinteren man fôrer fuglene. Det er ingen tvil om at det er da de trenger det mest. Kulde og korte dager, spesielt i nord, gjør det nødvendig for fuglene å utnytte de få timene med lys til et mest mulig effektivt matsøk. For å overleve må de få i seg nok energi til å holde varmen gjennom en lang og kald natt.

Mange synes det er hyggelig å fôre fuglene hele året. Det hevdes iblant at det ikke er så bra, spesielt når fuglene har unger. De fleste fugleunger trenger animalsk føde som sommerfugllarver og andre insekter og tåler ikke vanlig fuglefôr. Men fuglene vet instinktivt hva slags mat ungene deres trenger, og når de voksne lett finner mat til seg selv, får de mer tid til å lete etter mat til ungene. Dessuten vil mange av fuglene uansett miste interessen for fôret vi legger ut når tilgangen på naturlig føde blir god utover våren.

Det hender imidlertid at det utpå våren kan bli svært kaldt eller komme et snødekke som gjør det vanskelig, også for trekkfuglene, å finne føde. Vårknipa er kanskje den viktigste perioden vi kan hjelpe dem ved å fôre.

Hvis vi begynner vinterfôringen for tidlig, kan kanskje en del trekkfugler som ikke har noe her til lands å gjøre om vinteren, bli for lenge og få problemer på flyturen sørover.

Gråtrost s. 35 5

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p5 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 5

13.12.2016 14.39

FUGLENES VINTERDRAKT

Fjærdrakten til de fleste fugleartene er forskjellig i hekkesesongen og i andre tider av året. Også gjennom vinteren kan den forandre seg gradvis. Mange har fjær med en lys eller hvit spiss, og når disse slites, blir drakten gradvis mørkere. Unge fugler er også gjerne litt annerledes enn de voksne, og det kan være forskjell på kjønnene selv om de også ser ganske like ut. Det er dessuten individuelle forskjeller, akkurat som hos mennesker.

Det har også betydning hvordan fjærene ligger, de kan i varierende grad dekke over andre fjær. Når det er kaldt, «blåser» fuglene opp fjærdrakten, slik at fjærene spriker. Da blir det mer luft mellom fjærene og bedre isolasjon. Selv en fugl med slank kroppsbygning kan da se ganske rund ut.

panne

kinn strupe

Belysningen har også stor betydning for utseendet. I dårlig lys ser fuglene litt «grå» ut, men når sola skinner på dem, stråler fargene på en helt annen måte.

♂ Bjørkfink hann i vinterdrakt s. 17

6

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p6 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 6

13.12.2016 14.39

ORDFORKLARINGER Overgump er overgangen mellom stjerten og

ryggen.

Undergump er overgangen mellom stjerten og

undersiden. isse panne

øyestrek nakke rygg vingebånd

kinn

overgump

strupe

stjert

bryst undergump buk Blåmeis s. 23

FOR MER NYTTIG INFORMASJON www.fuglevennen.no Organiserer hagefugltellingen

hver vinter. Mye stoff om blant annet fôring av fugler, fuglekasser, vårtegn samt spalten ’Spør en ornitolog’.

Drives av Norsk Ornitologisk Forening, miljolare.no, Agder Naturmuseum og Høgskolen i Hedmark.

7

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p7 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 7

13.12.2016 14.39

Dompap hunn s. 15

8

Gulspurv hunn s. 13

Bokfink hann s. 16

Grønnfink hann s. 18

Grønnfink hunn s. 18

Stillits s. 20

Gråsisik s. 21

Kjøttmeis s. 24

Svartmeis s. 25

Jernspurv s. 12

Sangere

Pilfink s. 11

Kjernebiter s. 14

Bokfink hunn s. 16

Grønnsisik, hann s. 19

Toppmeis s. 22

Løvmeis s. 26

Dompap hann s. 15

Grønnsisik, hunn s. 19

Blåmeis s. 23

Granmeis s. 27

Munk han s. 32

Svarttrost s. 36

Bjørkefink hann s. 17

Kråkefugler

Gulspurv hann s. 13

Gråspurv hunn s. 10

Finkefugler

Gråspurv hann s. 10

Meiser

Spurver og buskspurver

Lappmeis s. 28

Nøtt s

Skjæ s. 4

Ring s.

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p8 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 8

13.12.2016 14.39

Spettmeis s. 30

Trekryper

Spettmeis

Stjertmeis s. 29

Lappmeis s. 28

Trekryper s. 31

ranmeis s. 27

Ringdue s. 47

Sidensvans

Gråtrost s. 35

Stær vinter s. 37

Kråke s. 41

Spurvehauk hann s. 49

Sidensvans s. 38

Nøttekråke s. 42

Duer

Gråspett s. 45

Flaggspett s. 44

Tyrkerdue s. 48

Troster

Rødstrupe s. 34

Kaie s. 40

Nøtteskrike s. 39

Skjære s. 43

Rødstrupe

Svarttrost hunn s. 36

Spetter

Kråkefugler

Blåmeis s. 23

Gjerdesmett s. 33

Stær

Svarttrost hann s. 36

rkefink hann s. 17

ønnsisik, hunn s. 19

Munk hann s. 32

Hauker

Dompap hann s. 15

Gjerdesmett

Sangere

Jernspurv s. 12

Bydue s. 46

Spurvehauk hunn s. 49

9

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p9 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 9

13.12.2016 14.39

♂

♁ GRÅSPURV Passser domesticus Fôr: Frø, korn, julenek og brød.

Kjennetegn: 15 cm. Hannen har grå isse og er rødbrun over og bak de lysegrå kinnene. Strupen har en svart flekk som strekker seg nedover brystet. Den blir større utover vinteren. Resten av undersiden er grå. Oversiden er stripet i brunt og svart. Hunnen har et brungrått hode med en lys strek fra øyet og bakover. Oversiden er stripet i lyse og mørke nyanser av brunt og gulbrunt. Undersiden er brungrå.

Forvekslingsarter: Pilfink, bokfink og jernspurv.

Forekomst: Standfugl. Det er den arten som her i landet er mest avhengig av mennesker. Vanlig ved bebyggelse, byer, tettsteder og hus i nesten hele landet.

10

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p10 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 10

13.12.2016 14.39

PILFINK Passer montanus Fôr: Frø, korn og Meiseboller.

Kjennetegn: 13 cm, litt mindre enn gråspurv. Kjønnene er like. Kjennes lett på den mørkt rødbrune hetta og den svarte flekken på det hvite kinnet.

Forvekslingsarter: Gråspurv hann.

Forekomst: Standfugl som forekommer i det meste av landet. Vanlig på Østlandet og langs kysten til Hordaland og ved Trondheimsfjorden. Sjelden på nordre del av Vestlandet og i de tre nordligste fylkene.

Har vært i spredning og økt i antall de senere årene, og vil kanskje fortsette med det? Finnes mest ved bebyggelse og i kulturlandskap med dyrket mark, men er ikke så knyttet til oss mennesker som gråspurven.

11

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p11 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 11

13.12.2016 14.39

JERNSPURV Prunella modularis Fôr: fine frø, som hirse og valmue, frukt, rosiner.

Kjennetegn: 15 cm. Brun, med svarte striper. Typisk er det grå C-formede feltet på hodet, men det kan være vanskelig å se på avstand. Undersiden er også grå.

Nebbet er tynt.

Forvekslingsarter: Gulspurv hunn og gråspurv hunn.

Forekomst: Vanlig hekkefugl i skog, parker og hager i nesten hele landet. De fleste trekker sørover om vinteren. Noen få kan overvintre. Vårtrekket begynner tidlig, og da kan den oppsøke fôringsplasser, men er ingen typisk fuglebrettfugl. Den søker føde på bakken og tar helst det som andre fugler har «sølt».

12

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p12 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 12

13.12.2016 14.39

♂

♁ GULSPURV Emberiza citrinella Fôr: frø og korn. julenek.

Kjennetegn: 17 cm. Karakteristisk rødbrun overgump.

Lang stjert. Hannen har gult hode med svarte striper.

Undersiden er også gul, men brystet og kroppssidene er noe rødbrune med mørke striper. Det gule er svakt på høsten og blir sterkere utover vinteren og våren.

Hunnen er mye mindre gul og mer stripet.

Forvekslingsarter: Jernspurv og gråspurv hunn.

Forekomst: For det meste standfugl som er vanlig i åpent landskap, gjerne ved dyrket mark med busker, trær og skogkanter i nesten hele landet, mer sjelden i nord. En del av fuglene i nord trekker lenger sør i landet om vinteren.

13

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p13 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 13

13.12.2016 14.39

♁ KJERNEBITER Coccothraustes coccothraustes Fôr: Glad i solsikkefrø.

Kjennetegn: 19 cm. Kraftig finkefugl med ekstremt kraftig nebb som er svært lyst på vinteren. Svart på strupen og mellom øyet og nebbet. Rosabrun fjærdrakt. Vingene mørkere brune med et lyst vingebånd, og et blått felt lenger bak, mørkeblått hos hannen, lyseblått hos hunnen.

Hunnen har også noe grått i det hvite vingebåndet og er for øvrig blekere i fargen.

Forvekslingsarter: Ingen spesielle.

Forekomst: Hekkefugl i Sør-Norge nord til Trøndelag.

Streifer omkring om vinteren, mer sjelden i Nord-Norge.

Trives best i løv- og blandingsskoger, gjerne litt parkaktig.

14

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p14 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 14

13.12.2016 14.39

♂

♁ DOMPAP Pyrrhula pyrrhula Fôr: Solsikkefrø og andre frø. bær og litt korn.

Kjennetegn: 17 cm. Kraftig, svart nebb. Hannen er ikke til å ta feil av med det røde brystet og den svarte hetta. Blågrå rygg. Hunnen har også den svarte hetta, men brystet er grått med et rødlig skjær, og ryggen er brunlig grå. Begge kjønn har hvit overgump, svart hale og svarte vinger med et hvitt bånd som er tydelig i flukt.

Forvekslingsarter: Ingen spesielle.

Forekomst: Vanlig i barskogsområder i hele landet.

Stand- og streiffugl. Lever stillferdig og er vanskelig å oppdage i sommerhalvåret, men om vinteren oppsøker den gjerne bebyggelse og fuglebrettet.

15

T-16121622#210682(2)Fuglebrettet_Nor Int p15 1 - på fuglebrettet - 2016-12.indd 15

13.12.2016 14.39

I denne boken finner du naturtro illustrasjoner av de 40 vanligste gjestene på fuglebrettet – alle utstyrt med faktatekster som beskriver artenes spesielle kjennetegn, hvilket fôr de foretrekker, forekomst og forvekslingsarter. Boken gir også råd om trygg plassering av fôringsplassen og hvilket fôr du skal bruke for å tiltrekke de forskjellige artene.

På fuglebrettet er skrevet og illustrert av Hermod Karlsen, en av våre fremste illustratører.

Han har illustrert fagbøker med botanikk som spesialfelt siden 1983.

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2014 Tekst og illustrasjoner: Hermod Karlsen Fagkonsulent: Øystein Størkesen Omslag: Laila Tryggeset Utforming: Nina Juul Trykt i Kina

-488-3

6. opplag 2019

VIGMOSTADBJORKE.NO

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen

ISBN 978-82-8173-488-3

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

rke.no

T-19020572#236920(0)Fuglebrettet_Nor Int p56 Lommeguider.indd 2-3