Mummitrollene på hattifnattenes øy

Etter en fortelling av Tove Jansson TOVE JANSSON • ALEX HARIDI • CECILIE DAVIDSSON

Mummitrollene E

på hattifnattenes øy

n varm sommerdag finner Mummitrollene en seilbåt på stranden. De kaller den for Eventyret, og seiler til

det de tror er en ubebodd øy i havgapet. Men utflukten tar en uventet vending da de plutselig møter hundrevis av hattifnatter. Samtidig brygger det opp til storm. Det blir en natt de sent skal glemme.

Tove Janssons

Fortellingen er hentet fra «Trollmannens hatt». Den er gjenfortalt av forfatterne ALEX HARIDI, CECILIA DAVIDSSON og er illustrert av CECILIA HEIKKILÄ.

ISBN 978-82-419-5570-9

Kjære leser Boken du holder i hånden, kommer til å ta deg med på fantastiske eventyr med Mummitrollet, familien hans og alle vennene deres i Mummidalen. Denne boken er basert på bøker som tanten min, Tove Jansson, skrev for snart 75 år siden, bøker som foreldrene dine og kanskje også foreldrene deres har lest?

Som liten elsket jeg når voksne leste høyt for meg. Å krype sammen i armkroken til noen, se på bilder, lytte til fortellingen og kjenne hvordan historien skapte nye bilder i mitt eget hode, var en fantastisk følelse. Det var den beste stunden på dagen, og det gjorde at jeg den dag i dag elsker å lese. Jeg håper at disse bøkene kan gi deg samme følelse av å begi seg ut på eventyr i Mummidalens vidunderlige verden, der hva som helst kan skje!

Sophia Jansson, Tove Janssons niese og kreativ leder ved Moomin Characters

Tove Jansson og noen av figurene i Mummidalen

ALEX HARIDI • CECILIA DAVIDSSON • CECILIA HEIKKILÄ

Etter en fortelling av Tove Jansson

mummitrollene på ha ifna enes øy OVERSATT AV HEIDI SÆVAREID

Noen av beboerne i Mummidalen Mummitrollet er et nysgjerrig og

vennlig troll. Han drar gjerne på eventyr – spesielt om han får reise sammen med sin gode venn Snusmumrikken, som han beundrer dypt. Men når eventyrene blir for skumle, trenger han Mummimamma.

Mummimamma er myk på alle

de rette stedene og har håndvesken full av tørre ullsokker, magepulver og drops.

Hun mister aldri fatningen, og sørger for at alle knøtt og nurk i Mummidalen har et sted å sove hvis de trenger det.

Mummipappa er et veldig bereist troll

– i alle fall ifølge ham selv hvis man spør ham.

Av og til lengter han ut på ville eventyr, som de han opplevde i ungdommen. Da setter han seg på rommet sitt og skriver på erindringene sine.

8

Snusmumrikken har telt og munn-

spill og kommer og går som han vil. Han vil ikke eie noe og setter friheten høyere enn noe annet. Hver høst vandrer han sørover, men på årets første vårdag kommer han alltid tilbake til vennene sine i Mummidalen.

Lille My er veldig liten, som navnet antyder. Hun er til og med liten nok til å gjemme seg i Mummimammas sykurv!

Hun vet ikke hva det vil si å være redd, og møter farer slik hun stort sett pleier å møte folk: ved å bite.

Sniff er svært lettskremt og en

smule egoistisk, men han vil aldri noen vondt. Han drømmer om å eie noe riktig dyrebart, for eksempel gull eller edelstener … eller kanskje en liten kattunge som bare er hans.

Snorkfrøken beundrer alt

som er vakkert, som henne selv.

Hun er oppfinnsom og kvikk og ønsker ofte at livet i Mummidalen var litt mer storslått og dramatisk.

9

D

et var midt på sommeren og veldig varmt i Mummidalen. Dag etter dag stekte solen fra en skyfri himmel. Det var så varmt at ikke engang fluene orket å surre. Småkrypene gjemte seg i svale hull i bakken, og fuglene var stille. Mummitrollet og vennene ble nervøse av varmen og gikk rundt og kranglet med hverandre.

Snorkfrøken anklaget Sniff for å ha stjålet armbåndet hennes, og Sniff sa at det hadde han aldeles ikke gjort, han hadde bare lånt det en stund.

– Forresten burde du ikke ha lagt armbåndet på verandaen, for da kan jo hvem som helst ta det! freste han.

– Men jeg tok jo av meg armbåndet fordi det var så varmt! skrek Snorkfrøken.

– Mamma, sa Mummitrollet, – kan du finne på noe vi kan gjøre? Vi bare krangler, og det er så varmt!

– Ja, kjære barn, sa Mummimamma, som holdt på å lage en stor pannekake. – Jeg synes vi skal gå ned til stranden og bade. Vi pakker med oss maten og drar av sted med det samme.

– Vi er jo alltid på stranden, sa Lille My. – Kan vi ikke dra et sted hvor det er farlig?

– Mamma vil bade. Da skal hun få bade, sa Mummipappa bestemt.

Mummimamma styrtet av sted for å pakke. Hun samlet sammen tepper, gryter, never, kaffekjele, sololje, fyrstikker, paraply, varme klær, magepulver, visper, myggnett, badebukser, og så det viktigste av alt: mat i lange baner.

– Å, så deilig det skal bli å slappe av ved havet, sa hun da hun endelig var ferdig.

Og så toget alle sammen ned til havet. Der fant de noe uventet – en seilbåt som lå der helt for seg selv.

– Hvem er det som eier den? spurte Mummitrollet.

– Ingen, sa Mummipappa. – Den har drevet i land på vår strand. Den er en gave fra havet!

13

– Den må få et navn! ropte Snorkfrøken. – Hadde ikke Tippi vært veldig søtt?

– Æsj, så dumt det høres ut. Den må hete Havørnen, sa Lille My. – Hadde det ikke vært gøy om den het Sniff ? Det er så kort og bra, sa Sniff.

– Synes du, ja, sa Mummitrollet.

– Rolig nå, unger, sa Mummipappa. – Mamma skal få bestemme. Det er jo hennes utflukt.

Mummimamma rødmet.

– Jeg synes båten skal hete noe som minner oss om alt vi skal gjøre med den, og da passer det å kalle den Eventyret, sa hun.

Eventyret! Bedre navn fantes ikke, syntes de andre.

Men den ensomme seilbåten måtte selvsagt døpes. Å seile i vei med en båt som ikke er ordentlig døpt, kan nemlig bety ulykke.

– Har vi noe som ligner en champagneflaske? spurte Mummitrollet.

14

Mummimamma fant frem en saftflaske fra en av kurvene. Heldigvis hadde hun pakket ned flere flasker med saft, for den hun nå holdt i hånden, knuste hun mot stavnen på båten. Samtidig sa hun med høytidelig stemme: – Jeg døper deg for tid og dette (det sier mummitrollene ved dåp) til Eventyret!

Alle ropte hurra, og så lastet de om bord kurver og tepper og alle de andre tingene, og seilte ut på det ville, grønne havet.

Ute på havet var det en deilig, sval bris. Mummitrollets pappa styrte, og Mummimamma tok seg en lur.

Mummitrollet satt i baugen og holdt utkikk, så båten ikke skulle gå på grunn.

– Hvor skal vi dra? spurte Sniff.

– La oss dra til en ordentlig øy! ba Snorkfrøken. – Jeg har aldri vært på en ordentlig øy før.

– Da skal du få oppleve det nå, sa Mummipappa. – Vi går i land på den først øya vi ser.

Mummitrollet speidet mot horisonten, og plutselig så han noe stikke opp av havet.

– Land i sikte! ropte han.

Det var virkelig en øy, og den så grønn og vill ut.

– Der er det en fin sandstrand å legge til ved, sa Mummipappa og styrte elegant inn mot øya.

Alle hoppet i land. Snart myldret stranden av liv og aktivitet. Mummimamma samlet sammen steiner til et ildsted for å koke kaffe og varme opp pannekakene. Hun bredte ut en duk i sanden og satte frem kopper og tallerkener. Til sist pyntet hun bordet med en bukett strandliljer.

– Kan vi hjelpe til med noe? spurte Mummitrollet da alt var ferdig.

– Dere skal undersøke øya, svarte mamma. – Her kan det jo finnes farligheter.

– Det får vi håpe, sa Lille My.

17

Mummitrollet og vennene hans ga seg i vei sørover på jakt etter eventyr. Samtidig hendte det noe underlig på den andre siden av øya. Små, spøkelseslignende skikkelser gikk i land – tause og alvorlige. Det var hundrevis av hattifnatter, med hvite, tomme ansikter og knitrende føtter.

18

De kom fra alle kanter, for dette var nemlig den øya der hattifnattene hadde et stort møte en gang i året, før de fortsatte på sine evige reiser rundt jorden. Møtet foregikk alltid midt på sommeren, og slik hadde det seg at mummifamilien og hattifnattene hadde kommet til øya omtrent på samme tid.

19

Mummitrollene på hattifnattenes øy © Moomin CharactersTM Først utgitt av Bonnier Carlsen Bokförlag, Sverige 2019 Etter Trollmannens hatt av Tove Jansson Tapet på for- og baksats: Cecilia Heikkilä Tekst: Alex Haridi og Cecilia Davidsson Bilde på side 8: Tove Jansson Illustrasjoner: Cecilia Heikkilä Kart: Filippa Widlund Design: Caroline Linhult Denne utgave © Vigmostad & Bjørke AS 2021 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-419-5570-9 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no www.bakomslaget.no www.moomin.com Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.