E S P E N S K ARP H AGE N
I Mine fineste planter inviterer Espen Skarphagen deg inn i et levd planteliv med jord under neglene. Her har frø, stiklinger og deling skapt en plantesamling full av historier, minner og mangfold. I denne boken får du kunnskapen som tidligere gikk i arv, som satt i hendene, i rytmen av årstidene og i evnen til å lese en plante som ber om litt mer lys, vann eller næring. Du lærer hvordan du kan dyrke planter helt fra bunnen av, ta stiklinger, dele gamle favoritter og bygge opp en spennende plantesamling uten at det trenger å koste mye. Espen deler raust av erfaringene sine og viser hvordan du kan forstå hva plantene trenger, spille på lag med naturen og gjøre små justeringer som kan snu fiasko til suksess.
fineste planter MI NE
DYRKING FRA FRØ, STIKLINGER OG DELING
Mine fineste planter
I en tid der bærekraft, beredskap og selvforsyning blir stadig viktigere, viser boken hvordan dyrking kan være både en ressurs og en livsstil. Her får du inspirasjon til å ta vare på gamle sorter, dele med andre og dyrke egen mat og egne planter på en måte som gir mening, trygghet og glede. Du får inspirasjon til å samle egne frø, bytte planter med andre og dyrke både til glede og nytte i vinduskarmen, på balkongen og i hagen.
Dette er ikke en bok som skal stå pent i hyllen. Den skal brukes, få jordflekker, notater og eselører og følge deg gjennom mange grønne sesonger. Espen Skarphagen er utdannet blomsterdekoratør og har vært lidenskapelig opptatt av planter og dyrking siden han var seks år. Han er en engasjert formidler av plantekunnskap, blant annet gjennom Grøntpodden, i God morgen Norge, som hageekspert i Sommerhytta på tv2, som foredragsholder og gjennom flere tidsskrifter. I 2023 debuterte han som forfatter med Skarp i hagen på Gyldendal, og i 2026 ble han kåret til Årets hageambassadør.
ESPEN SKARPH AG E N V I G M O STA D BJ O R K E . NO ISBN 978-82-419-6915-7
@SKARPIHAGEN.NO
fineste planter MINE
– DYRKING FRA FRØ, STIKLINGER OG DELING
E S P E N SK ARP HAGEN
Innhold Forord
7
4
FRØ Naturens magi
8
Frø – livets minste mirakel
19
Frø – en liten gavepakke
22
Lag en plan med frøene dine
30
Finn din egen frømiks
38
Såmetoder – ulike veier til suksess
45
Såjord
70
Det spirer – hva nå?
76
Prikling og ompotting
93
Klargjøring for utelivet
104
Skatten i frøkapselen – kunsten å samle og ta vare på liv
127
115
STIKLINGER Stiklinger – veien til nye planter, en bit om gangen
128
Stikling eller avlegger – hva er forskjellen?
137
Fordelen med stiklinger og avleggere
142
Hvilken type stikling?
149
På tide å slå rot
169
Vann eller jord?
174
Å klippe i rett øyeblikk
181
Utstyr – hva trenger vi egentlig?
188
Slik tar jeg stiklinger – steg for steg
192
Klar for nytt hjem
201
Plantesamling på budsjett – favoritter som roter seg lett
213
207
DELING AV PLANTER Deling av planter – en levende arv
214
Fra én til flere – naturens egne kopier
220
Riktig tidspunkt for deling
225
Vår- og høstblomstrende – tidspunktet har betydning
230
To knoller med stor plass i mitt hjerte
238
En kunnskap som lever videre
246
Takk
248
Register
252
FORORD
En bok som viser tegn på levd liv
4
Denne boken springer ut av et levd liv med jord under neglene, med planter som følgesvenner, med generasjoner av kunnskap som får leve videre gjennom frø, stiklinger og deling. Mange av plantene i samlingen min bærer historier – fra mormor, foreldre, venner, reiser og tilfeldige møter. Det finnes en type kunnskap som ikke bare læres, men arves. Den sitter i hendene, i årstidenes rytme, i måten man kjenner igjen en spire som har det godt, eller en plante som ber om litt mer lys eller næring. I en tid der vi snakker mer om bærekraft, beredskap og selvberging, blir frø og planter noe langt mer enn hobby. De er kulturarv, matsikkerhet, mangfold og muligheten til å skape noe nytt med egne hender. Frø er livets minste mirakel – små pakker med potensial, som kan gi både mat, skjønnhet, pollinatorvennlige hager og robuste planter som kan følge oss i tiår. Denne boken er ikke ment å være en blank, urørt gjenstand i bokhyllen. Den skal brukes. Den skal få jordflekker, fingermerker, notater
i margen og et frø eller to som faller ut når du blar. Den skal være en arbeidsbok og følgesvenn i hverdagen med dyrking – et sted du kan vende tilbake til når du trenger inspirasjon, kunnskap eller bare et lite dytt for å prøve igjen. For det er nettopp det dyrking handler om: å prøve, feile, justere og lykkes. Det er de små detaljene som kan snu fiasko til suksess. Jeg håper denne boken kan bidra til å styrke delingskulturen – at vi gir videre frø, stiklinger og historier. At vi tar vare på gamle plantesorter som ikke lenger finnes i handelen. At vi dyrker litt mer selv, både for gleden, mangfoldet og for beredskapen. Mest av alt håper jeg at du som leser, vil kjenne den samme spenningen som jeg gjør når de første frøbladene titter opp av jorden. At du vil fylle sidene med dine egne erfaringer, dine egne små mirakler, og la denne boken bli en del av ditt grønne liv. God reise videre – med litt grønnere fingre, nysgjerrighet i blikket og naturens magi som ledsager.
[FORORD?]
Lag en plan med frøene dine
30
Er det noen andre som har gått bananas i frøbutikkene når høsten og vinteren er på det mørkeste? Jepp! Tenkte meg det, og mange av oss sitter igjen med bunker av frøposer som kanskje ikke blir noe av. Nå skal det sies at en viktig del av hagegleden er å drømme, og neste års hage har vel aldri sett finere ut enn i drømmene, mens den er frossen og nedsnødd ute. Mange inneplanter kan sås på den mørkeste tiden, men har behov for litt ekstra hjelp med en god lyskilde. Å ha et skikkelig system i frøene er viktig for å få et godt resultat. Når vi sanker egne frø, bør de derfor merkes med navn og årstall. Her hjemme kan jeg finne egenproduserte frø fra flere år tilbake, men uten årstall. De fleste av oss har kanskje ikke de mest optimale forholdene for oppbevaring, og da kan spireevnen reduseres når tiden går. Med flere poser fra eksempelvis klokkeranke ville det vært smart å kaste de eldste og beholde
den nyeste frøposen i samlingen. Samtidig vil det alltid være lurt å ha en reserve fra fjoråret liggende, inntil årets frøsanking er gjennomført og sikret.
ORDEN I FRØPOSENE En god boks som er tett, kan være en fordel, slik at frøene holder seg tørre. Legg gjerne en liten pose med silica gel eller to i frøboksen. Dette er noe som ofte ligger i en del varer vi kjøper, og som absorberer eventuell fuktighet. Skal vi lagre frø over tid, kan dette være en ekstra sikkerhet. I noen tilfeller er det nødvendig med flere bokser for å romme alle frøposene. Jeg sorterer frøene hovedsakelig i to kategorier – pryd og nytte. Selvsagt er det noen som passer i begge kategoriene, men det er greit å ha et utgangspunkt. Noen sorterer etter alfabetet eller etter tidspunkt for såing. Her er det ingen fasit, så finn ditt eget system, men det viktigste er å samle alle frøene på ett sted slik at du får oversikten. Oppbevarer du
En normal norsk sommer er altfor kort for en varmekjær chiliplante. Skal vi få en god avling må det planlegges, og de må forkultiveres.
01
02
frø på flere steder, er det fort gjort å glemme noen. Med et godt system sparer du tid og penger ved at du finner de frøene du skal ha, og ikke kjøper frø som allerede er i bunken. Når frøene fra ønskelisten er kjøpt inn og trygt oppbevart i hjemmets havn, starter eventyret. Nå kan puslebitene for sommerhagen legges med en god plan i form, farge, høyde og funksjon eller sammenplantinger. På dette stadiet er det viktig å planlegge godt. Kanskje det beste rådet jeg kan gi for plantene utendørs, er å sitte på hendene og sjekke riktig såtidspunkt. Derimot kan alle spennende frø av sukkulenter og inneplanter sås nesten når som helst – her er det mengder med gøyale sorter. Forkultivering er et ord vi stadig møter i plantesammenheng. Enkelt fortalt er forkultivering å hjelpe frøet i gang ved å dyrke frem små planter inne i vinduskarmen, under vekstlys eller i drivhus, før utplanting. Dette gir plantene et forsprang slik at vi kan få blomstring eller avling tidligere, enn om vi hadde dyrket direkte ute på vokseplassen under en kort norsk sommer.
DISPONER TIDEN For de fleste av oss kribler det i hele kroppen når vi kan starte med å så frø til årets planter, men dette er også tiden vi bør holde litt igjen på mange av sortene. Starter vi for tidlig med forkultivering, vil det være vanskelig å få sterke planter uten stor innsats. Med nok plass og hjelpemidler kan vi naturligvis få sommerens planter til å klare seg uansett, men vi risikerer å få uhåndterlig størrelse på enkelte av dem. De fleste av oss bor i hus eller leilighet med begrenset plass. Derfor gjelder det å være smart med hvilke som skal forkultiveres, og hvor lang tid de respektive plantene må ha, for å gi best mulig blomstring eller avling. Vekster som chili, blodbeger og klokkeranke er eksempler på sorter som er avhengige av ekstra lang vekstperiode, og da er det helt nødvendig med forkultivering for et godt resultat. Mer hurtigvoksende planter som ringblomst, kornblomst eller kosmos kan gjerne sås direkte ute på vokseplassen når faren for frost er over.
01. Det er enkelt å kjøpe ferdige stemor i butikken, men ønsker man seg spesielle sorter er det lettvint å så selv inne fra januar/ februar. Her er sorten «Nature Antique Shades» F1 02. Få en oversikt og sorter frøposene. Såtidspunkt er smart å sortere etter, slik at man hele tiden vet hva som er det neste som skal i jorden.
33
01–09. En rekke sommerblomster kan med fordel direktesås: 01. Kornblomst 02. Jomfruen i det grønne 03. Valmue (fra mikspakke) 04. Kaliforniavalmue «Thai Silk Rose Chiffon» 05. Peonvalmue 06. Atlasblomst 07. Rødsalvie «Summer Jewel Pink» 08. Pyntekorg «Fizzy Pink Dark Center» 09. Kornvalmue «Morther Of Pearl»
Norge er et langstrakt land med ulike klimasoner og stor forskjell på sommersesongens lengde. Derfor er det viktig å beregne tiden godt fra frøsåing til mulig utplanting for alle vekstene som skal ut. I høyere klimasoner kan rampete frostnetter dukke opp til langt ut i mai og nesten juni, mens det på Sør- og Vestlandet sjelden er frostnetter når april er over. Når det gjelder planter som sukkulenter, Sinningia, Pelargonium og andre som primært dyrkes innendørs, er det naturligvis helt andre regler.
GOD HJELP I EN SÅKALENDER
34
Et nyttig hjelpemiddel er en enkel kalender enten digitalt på mobilen, eller i papirform som kan ligge sammen med frøene. Når frøposene til sommerens planter er plukket ut kan de legges inn i kalenderen. Sjekk hvor mange uker det beregnes fra såtidspunkt til blomstring. Da er det enkelt å telle seg tilbake i kalenderen og huke av for en dato som frøene bør puttes i jorden. Et intervall for anbefalt såtidspunkt står som regel på frøpakken når vi kjøper fra gode leverandører. Som nevnt er det lokale variasjoner med tanke på klima, så tidspunkt for såing bør justeres ut fra egne erfaringer og hvor i landet du bor. Jeg sier ofte at det er smart å ha en liten hagedagbok og notere hva som skjer gjennom sesongen. Her kan alt noteres rundt hva som fungerer godt, og hvilke planter man lykkes med. Kanskje det viktigste å merke seg er ting som ikke gikk helt etter planen. Egne erfaringer er alltid gull verdt. Da kan man gjøre endringer og forhåpentligvis unngå de samme feilene neste gang. Med dagens mobiltelefoner blir det ofte gode og rikholdige gallerier med bilder. For oss som er tussete etter planter er det derfor et fullt årshjul med frø, dyrking og blomstring i bildearkivet. Jeg skroller meg ofte tilbake på telefonen for å se hva jeg gjorde i fjor og året før, hvis hukommelsen svikter. Telefonen kan derfor være til god hjelp også når man skal beregne tidspunkt eller periode for blomstring siden alle bildene er datert. I såkalenderen vil jeg også anbefale å markere perioden for blomstringen. Da er det enkelt å sikre at du har ulike sorter med overlappende blomstring i hagen eller i krukkehagen på balkongen.
01
02
03
04
05
06
07
08
09
Den uslåelige sommerfloksen «Cherry Caramel»
Hvilken type stikling?
Jeg har lett for å nerde litt når det kommer til plantefysiologi, og synes det er utrolig spennende. Nå skal dette være litt forståelig, og derfor skal jeg ikke rote det til mer enn nødvendig. Likevel er det greit å vite litt om de mest grunnleggende prosessene. Dette gir oss en forståelse av hva som skjer i en plante generelt, og spesielt i en stikling når vi kutter den fra morplanten. Når vi vet hva som rører seg inne i plantekroppen, er det enklere å legge til rette for de små stiklingene – vi vil jo at de skal klare seg best mulig.
LIT T PLANTEFYSIOLOGI Ledningsvevet i en plante kan nesten sammenlignes med vårt blodomløp. Det sørger nemlig for transport av vann, næringsstoffer og sukker, som er et resultat etter fotosyntesen. Ledningsvevet er delt i to. Den ene delen er vedvev, som sørger for sirkulasjon av vann og en del mineraler til hele planten. Silvev transporterer på sin side sukkerstoffer
og organiske forbindelser etter fotosyntesen. De to har ulike oppgaver og kan ikke gjøre begge deler. I tillegg er ledningsvevet med på å holde plantene oppreist. Når fuktighet fordamper fra spalteåpningene i bladene, vil det oppstå et lite undertrykk inni vedrørene som leder vannet. Dette vakuumet gjør at vann blir trukket opp fra roten og fordeles ut i hele veksten. Når fordampningen fortsetter og jorden er tørr, går det derimot galt. Da opplever vi at plantene våre henger med bladene og ser triste ut. Blir tørken for langvarig vil det finjusterte systemet i planten kollapse med permanente skader, og mange vil ikke komme seg igjen etter vanning. Her er det enorme forskjeller fra art til art. Saftspente og sarte vekster kan kollapse etter en lett tørke, mens enkelte sukkulenter kan klare et år med tørke uten nevneverdig problem. Alle planter er tilpasset sitt naturlige habitat og vokseplass.
149
Stiklinger høstes på samme måte og tidspunkt som avskårne blomster for best resultat – nemlig friske og saftspente.
For at ledningsvevet skal kunne gjøre jobben sin, er det viktig at planten har tilgang på fuktigheten den har behov for. Slik kan den holde seg saftspent og sørge for at alle indre prosesser går som normalt.
TIDSPUNKT FOR HØSTING
150
Årsaken til at jeg nevner disse tingene, er at vi klipper av ledningsvevet når vi tar en stikling. Så fort vi kutter vanntilgangen, vil enhver stikling ha en begrenset levetid. Tiden vi har til rådighet avhenger naturligvis av plantesort. Uansett vil det alltid være smart å ta stiklinger når morplanten er i god form og nylig vannet. Klipper vi en plantedel av en vekst som allerede henger med hodet, vil den lille stiklingen starte med et underskudd av fuktighet i cellene. Med en slik start er det vesentlig mindre sjanse for å lykkes med å etablere en ny vekst. Sørg derfor for å ta stikling av friske saftspente planter. Når det gjelder avskårne blomster til en bukett, gjelder det samme prinsippet. For å oppnå lengst mulig holdbarhet på buketten anbefaler jeg alltid å plukke blomstene tidlig om morgenen, før det begynner å fordampe fukt fra bladene. Dette kan vi gjerne overføre til stiklinger. Tiden fra klipping til videre preparering, eller at de blir satt i vann, kan variere mye. Saftige myke stiklinger bør få vann med en gang, mens sukkulenter kan med fordel vente og holdes tørre.
HVOR KLIPPER JEG? Aller først vil jeg si at stiklinger må tas med nennsom hånd. Det er som regel ikke store biten som behøves for å lage en ny plante. Ideelt sett skal det ikke synes på morplanten at man har tatt en stikling. Se derfor nøye etter hvilket skudd, blad eller gren som kan fjernes uten at det gjør skade eller skjemmer planten. Er det stiklinger i forbindelse med en beskjæring er det helt andre regler som gjelder, og da kan vi fråtse i stiklingsmateriale.
01
03
02
BLADSTIKLING At det kan bli en ny plante av kun ett blad er utrolig spennende. Mange har sikkert forsøkt seg på den gode gamle potteplanten Saintpaulia. Dette er en vekst som i mine øyne er undervurdert og fortjener en plass i enda flere vinduskarmer. Jeg kjenner den igjen fra mammas og mormors vinduskarmer, og de er skikkelig trofaste. Nå finnes det en rekke fine farger, og hos meg blomstrer de i lange perioder gjennom året. Det er overraskende mange ulike plantesorter som kan formeres med kun ett eneste blad. Noen ganger holder det med en liten bit, mens andre ganger er det nødvendig med hele bladet. Dette er kanskje den metoden som er minst inngripende for morplantens vekst.
04
Når vi tar en bladstikling vil det ofte etableres flere skudd i snittflaten, spesielt om snittflaten er bred. Når skuddene står tett vil det bli kamp om plassen, hvor noen enkelte sterke vekstpunkter vinner. Bladet på en vrifrukt kan faktisk splittes på langs, og fortsatt ha nerver i hele lengderetningen. Etableringen av nye skudd på et blad, vil gjerne komme fra enden på nervene. Deles bladet opp i mindre biter er det derfor viktig at alle biter inneholder nerver. Enkelte blader kan faktisk legges flatt på substratet etter at hovednervene er kuttet på flere steder. Da vil vi kunne oppleve å få flere småplanter i sårene på ett eneste blad. Når de nye vekstene er store nok til å håndteres og har egen rot, kan de plantes i separate potter. Når vi legger ned et blad på denne måten, bør det ha en viss størrelse. Ulike planter i slekten Sinningia, som vrifrukt og Saintpaulia, eller bladbegonia, er gode kandidater til mange planter per blad. De aller fleste bladstiklinger kan stikkes direkte i et egnet substrat. Jeg plasserer bladet gjerne med ca. 45 graders vinkel og med snittflaten omtrent en centimeter under jordoverflaten. Før jeg stikker dem, lar jeg saftige blader tørke i ca. fem minutter. Dette hjelper til med dannelsen av kallusvev og minsker faren for råte i sårflaten. Husk å ikke vanne for mye! Det er viktig at jorden er fuktig, uten å være gjennomvåt. Siden bladet ikke har noen røtter ennå, er det helt nødvendig å begrense fordampningen. Nå skal stiklingen få bruke alle krefter på rotdannelse. Etter at den er satt i fuktig jord bør stiklingen derfor plasseres i et minidrivhus. Har du ikke et minidrivhus vil en enkel brødpose over potten gjøre samme nytten. Det viktigste er at det holdes en jevnt høy luftfuktighet rundt stiklingen. Dette minimerer fordampning fra bladene. Sukkulente bladstiklinger ønsker seg stikk motsatt behandling og vil gjerne tørke før de plantes. Når det tas et blad av en sukkulent, vil det være smart å vri det forsiktig av morplanten, eller dra bladet varsomt sideveis til det løsner. Da får vi som regel med en liten bit av stilken eller festet fra barken. Denne overgangen mellom blad og stilk inneholder gjerne en høyere konsentrasjon av veksthormoner, og vil sette røtter raskere. Sukkulente bladstiklinger kan legges oppå substratet, og med en god luftfuktighet titter røttene frem uansett plassering. Jeg har hatt liggende blader av Kalanchoe beharensis ute på et bord i halvskygge om sommeren, og de har etablert helt ferdige småplanter uten å være i nærheten av noe som ligner jord eller substrat. Snakk om enkle vekster!
153
01. Et enkelt blad fra svært mange begonia kan bli en ny plante. Begonia «Gryphon» på bildet har svært dekorative blader. 02. Saintpaulia kan fint rote seg i vann, men går ofte bedre direkte i jord. Et eneste blad gir som regel mange planter. 03. Sukkulenten «Crassula pyramidalis» vil som de aller fleste Crassula sette vekstpunkt fra sårflaten på bladet som er revet av morplanten. 04. Crassula falcata er i samme slekt som det kjente pengetreet og kan formeres på samme måte. Toppskudd går raskt, men ødelegger formen på planten. En bladstikling vil knapt synes når den tas, og fungerer like godt.
del 3
Deling av planter
Deling av planter – en levende arv
214
Stadig flere tar et steg tilbake og ønsker seg kunnskap om grunnleggende dyrking og formering av planter. Det merkes i sosiale medier, men også i et økt engasjement når det er plantemarkeder og byttedager i for eksempel hagelag. Jeg brenner for dette og blir jo ekstra glad hver gang jeg får spørsmål om frø, stiklinger og deling av planter. Det handler om å ivareta plantearven vår, og i tankegangen om selvberging er det utrolig viktig å kunne dyrke selv. Vi lever i en tid hvor alt er tilgjengelig og kan kjøpes når vi har lyst på det. Det er en utålmodighet når vi vil ha noe – og dette gjelder også vekster. Går vi litt tilbake i tid, var det ikke mulig å handle alt med en gang. Begrenset økonomi var en viktig faktor, men også tilgjengelighet. Utvalget innen planter var ikke så stort. Planter inne og ute var derfor i større grad basert på deling og egen
dyrking fra frø og stiklinger. Heldigvis er det en økning av dem som verdsetter og ønsker å ivareta gamle planter, og som vil være med på å bygge opp under delingskulturen.
KORTREIST OG LOKALT DYRKET Mange planter vi kjøper er importert. Noen ganger er det supert med import for å ha en god bredde, og kunne tilby spennende vekster. En utfordring med importerte planter er akklimatiseringen. De fleste importerte vekstene er ikke vant til det norske klimaet, selv om de tåler vår klimasone. Får vi en flott plante fra Italia eller Nederland vil den kanskje ha behov for flere år med akklimatisering før den er robust nok til god videre vekst. For en staude som har stått i hagen gjennom flere tiår er det en helt annen historie – gamle hageplanter har en egen styrke.
Jeg fikk en flott bit av stauden blodtopp da vi besøkte Finn Schjøll sist høst. Nå står en kopi hjemme i vår egen hage!
01
02
216 Som alltid vil jeg også slå et slag for den fantastiske jobben som gjøres av gartnere og planteskoler i Norge. Når vi kjøper planter som er dyrket i Norge og tilpasset norske forhold, vil dette spare oss for mye bekymring og ventetid før veksten skyter fart. En liten bonus er at vi kan minske risikoen for skadedyr og sykdommer som følger med jord og planter som importeres. Får vi en bit av planter som har vokst opp lokalt hos familie og venner, eller kjøpt på et planteloppemarked, vil vi som regel få en robust og frisk plante som etablerer seg raskt. Noen planter bærer med seg mer enn bare røtter, blader og blomster. De bærer minner. En gammel staude i hagen kan være en stille fortelling om menneskene som har stelt den før oss – om hender som gravde, delte og plantet på nytt. Slik vandrer planter videre gjennom tiden, fra hage til hage, som levende minner.
NÅR TRADISJON MØTER PLANTEBIOLOGI I mine foredrag bruker jeg ofte den gamle silkepeonen fra oldemors hage jeg nevnte innledningsvis som eksempel. Den har vært i familien i over 100 år. Gjennom alle år har den gitt
03
04
217 glede og pyntet opp i hagen og på stuebordet. Jeg husker godt at mormor klippet noen blomster fra denne planten når vi skulle gå bort på besøk. De ble pakket godt med fuktighet og var til stor glede for alle som fikk en bukett. Den samme planten som sto i oldemors hage har vært innom mormor og morfar før den var hos mine foreldre, og nå i min egen hage, hvor den har stått i 20 år. Hver sommer bugner det av store, hvite velduftende blomster – da blir historien og alle de gode minnene ekstra sterke.
01. Deling av stauder kan gjerne gjøres tidlig om våren før veksten starter.
Silkepeonen fra oldemors hage er ikke bare en familiehistorie. Den er også et godt eksempel på hvordan deling fungerer i praksis, og hvorfor denne metoden til formering har vært så viktig gjennom generasjoner. At én og samme plante kan følge en familie i over 100 år, handler ikke bare om minner og omsorg – det handler også om plantens biologi og om kunnskapen som ligger i å dele til riktig tid og på riktig måte.
04. Silkepeonen «Buckeye Belle» vil være smart å dele om høsten (sept–okt) når planten har gått til ro og jorden har stabil fuktighet.
Når silkepeonen har blitt delt og flyttet fra hage til hage, har den i realiteten blitt forynget flere ganger. Hver gang rotklumpen har blitt delt, har nye plantedeler fått tilgang til frisk jord, mer
02. Den fantastiske løytnantshjerte «Valentine» sprer seg lett med frø, men er svært enkel å dele vår eller høst. 03. Kuletistel kan gjerne sås fra frø, men en raskere vei til en stor plante er å dele en etablert vekst.
Takk
248
Til slutt vil jeg få takke de fine menneskene som har vært med meg på denne grønne reisen. Bidrag av stiklinger, frø, spennende møter og kunnskap jeg har fått gjennom mange år har vært uvurderlig for min egen dyrking og erfaring. En evig takk til mine foreldre som ga meg muligheten til å dyrke fra tidlig alder og lot nysgjerrigheten få vokse. Jeg er også så takknemlig for den tiden jeg fikk med mormor som var en stor mentor. Mange av plantene jeg har i dag bærer fortsatt spor av henne, og kunnskapen hun delte lever videre i mye av det jeg gjør. Takk til Marianne, min kompanjong i Grøntpodden, for sparring, innspill og gode samtaler som har hjulpet meg å forme både innhold og oppbygning av denne boken. Tusen takk for inspirerende samtaler og supre faglige innspill og tro på temaet
Veronika, det har vært uvurderlig. Miriam – ditt skarpe blikk for detaljer er alltid kjærkomment og hjertelig takk for bildet du tok av meg en nydelig vårdag utenfor drivhuset. Jeg vil også takke Vigmostad & Bjørke for å ta meg imot med åpne armer. Det har vært en glede å jobbe med det dyktige teamet – og spesielt med min redaktør Gunn, som har vært en trygg og stødig støtte gjennom hele prosessen. Og til Frode, min samboer – takk for friheten til å jobbe, for tålmodigheten når jeg har forsvunnet inn i den grønne bobla, og for støtten som har gjort det mulig å fullføre dette prosjektet. Du heier alltid på meg og er med meg hele veien. Ser frem til å kunne være litt mer til stede og sosial i tiden fremover. Iallfall til neste grønne prosjekt:-) Hjertelig takk!
E S P E N S K ARP H AGE N
I Mine fineste planter inviterer Espen Skarphagen deg inn i et levd planteliv med jord under neglene. Her har frø, stiklinger og deling skapt en plantesamling full av historier, minner og mangfold. I denne boken får du kunnskapen som tidligere gikk i arv, som satt i hendene, i rytmen av årstidene og i evnen til å lese en plante som ber om litt mer lys, vann eller næring. Du lærer hvordan du kan dyrke planter helt fra bunnen av, ta stiklinger, dele gamle favoritter og bygge opp en spennende plantesamling uten at det trenger å koste mye. Espen deler raust av erfaringene sine og viser hvordan du kan forstå hva plantene trenger, spille på lag med naturen og gjøre små justeringer som kan snu fiasko til suksess.
fineste planter MI NE
DYRKING FRA FRØ, STIKLINGER OG DELING
Mine fineste planter
I en tid der bærekraft, beredskap og selvforsyning blir stadig viktigere, viser boken hvordan dyrking kan være både en ressurs og en livsstil. Her får du inspirasjon til å ta vare på gamle sorter, dele med andre og dyrke egen mat og egne planter på en måte som gir mening, trygghet og glede. Du får inspirasjon til å samle egne frø, bytte planter med andre og dyrke både til glede og nytte i vinduskarmen, på balkongen og i hagen.
Dette er ikke en bok som skal stå pent i hyllen. Den skal brukes, få jordflekker, notater og eselører og følge deg gjennom mange grønne sesonger. Espen Skarphagen er utdannet blomsterdekoratør og har vært lidenskapelig opptatt av planter og dyrking siden han var seks år. Han er en engasjert formidler av plantekunnskap, blant annet gjennom Grøntpodden, i God morgen Norge, som hageekspert i Sommerhytta på tv2, som foredragsholder og gjennom flere tidsskrifter. I 2023 debuterte han som forfatter med Skarp i hagen på Gyldendal, og i 2026 ble han kåret til Årets hageambassadør.
ESPEN SKARPH AG E N V I G M O STA D BJ O R K E . NO ISBN 978-82-419-6915-7
@SKARPIHAGEN.NO