Hilde Harbo (red.): Min 9. april

Forord Våren 2015 ba Aftenposten leserne om å sende sine opplevelser fra 9. april i forbindelse med avisens markering av 75-årsdagen for den tyske okkupasjonen av Norge.

Som journalist i Aftenposten skulle jeg ta imot, redigere og presentere beretningene, og var spent på responsen. Tidsvitnene som fortsatt lever, er gamle nå.

Det viste seg imidlertid at fortellerlysten var stor, og det strømmet inn med beretninger. De fleste fra mennesker som var barn og unge den gang, men også overleverte historier fra familiemedlemmer som er borte nå.

Denne boken har samlet et utvalg av beretningene, og representerer et ønske om å bevare tidsvitneskildringene for ettertiden.

Det mangler ikke bøker om de politiske og militære sider av krigen. De store heltenes beretninger er allerede utgitt. Men krigen var full av hverdagshelter. Mødre og fedre som gjorde hva de kunne, for å trygge familien og sikre en så normal hverdag som mulig i en vanskelig tid. Unge gutter som meldte seg til krigsinnsats og kjempet så lenge de kunne.

Men først og fremst er denne boken barnas beretning. De som for første gang så frykten i sine foreldres øyne, men også de som på barns vis observerte pussige detaljer i alt det skremmende og uforståelige som skjedde.

Noen av beretningene omhandler kun opplevelser fra 9. april, andre strekker seg lenger ut i tid. Krigen var lang.

Tekstene er redigert minst mulig for å beholde autentisiteten i alt fra rettskrivning og språkføring til hvordan hendelser ble oppfattet og tolket den gang. Det siste innebærer at det kan være beretninger som inneholder faktiske feil med hensyn til krigens gang. Men dagboksopptegnelser som sier noe om hvordan hendelser ble oppfattet den gang, har også sin verdi.

5

Min 9. april

Jeg takker innsenderne og Aftenposten for tillatelse til 책 gjengi disse beretningene, og ikke minst takker jeg mine kolleger i Aftenpostens n책 nedlagte Innsikt-redaksjon, som bidro i redigeringen av de innsendte historiene.

Hilde Harbo, Oslo

6

Innhold Beretninger fra Oslo-området . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 «Det tok over en uke før mor visste hvordan det var gått med oss» . . . . . . . . . . . .19 Margareth Sundt Sopp (født 1934) «Jeg så redselen i mine foreldres ansikter for første gang» . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23 Gøril Strømholm (født 1935) «Jeg sto øverst i Karl Johansgate og så troppene marsjere nedover gaten» . . . . . .26 Per Næss (født 1925) «Vi løp mellom smellene ut til bilen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 Kirsti Hopstock (født 1935) «Hver gang et tysk fly viste seg på himmelen, blåste en norsk soldat i et horn som en slags flyalarm» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 Anders Kirkhusmo (født 1932) «Ta med varme klær . Løp!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 Inni-Carine Holm (født 1930) «Jeg måtte hilse på en tysk offiser!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39 Ingrid Birkeland (født 1933) «De må ikke besvime, fru Flatner – det er krig!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .42 Edith (Lillemor) Flatner (1915–2009), nedtegnet i 1996 «Jeg ble syv år den 9 . april, og har aldri siden heist flagget den dagen» . . . . . . . . .46 Inger-Marie Anzjøn (født 1933) «Jeg oppfattet cockpitvinduene som to øyne med en munn under» . . . . . . . . . . . .48 Inger-Johanne Tveten Anderson (født 1932)

7

Min 9. april

«Dere skal aldri, aldri snakke til dem eller ta imot noe fra dem» . . . . . . . . . . . . . . .51 Karen Marie Winje (født 1933) «Kom deg vekk fra vinduet, gutt!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .55 Ole Røthe (født 1931) «Jeg møtte tyske soldater på Drammensveien da jeg skulle i butikken» . . . . . . . . .62 Arne Kjoss (1923–2011) «Jeg husker far sa: Nå går vi i luften!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .64 Karin Røil (født 1930) «Tyske soldater satt smilende i flyet og vinket til oss!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .67 Finn E. Vikskjold (født 1932) «Jeg sto og så på at de heiste nazi-flagget» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .69 Aage Kristensen (født 1923) «Mange rømte bare iført pyjamas og tøfler, med dyner rundt nakken» . . . . . . . . .72 Ane-Grethe Owesen (født 1934) «Far lyttet på radioen, mor trøstet, telefonerte og organiserte» . . . . . . . . . . . . . . . .75 Vera Stove Lorentzen (født 1929) «Du kan ikke gå på skolen i dag, det er krig» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .80 Irene Elizabeth Siguenza (født 1928) «Guttene ville slåss, men manglet det som kalles høiere befal» . . . . . . . . . . . . . . . .82 Margit Holm (1914–1998) «En bananbil solgte ut sin last i en fart – de siste bananer jeg så» . . . . . . . . . . . . . .84 Arne Schulerud (1903–1992) «Far vandret opp og ned i kjelleren med pysjamas, frakk og hatt, og snakket om disse ‘tyskrane’» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .91 Kari Hurum (1926–1977)

8

Innhold

«Det var tydelig å merke de voksnes angst og tvilrådighet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . .93 Ove Gustafson (født 1934) «Far gjorde radioopptak av Kongen og statsministeren på flukt» . . . . . . . . . . . . . .95 Gunnar Nygård (1897–1997) «Far sveiset plattform for kanon på et godstog» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kåre Dæhlen (født 1926) «Det var fullt opp av sovende, hvilende, spisende og kortspillende soldater på lesesalen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Amund Evensen (1914–2000) «Da vi gikk over broen, var vi midt i skuddlinjen og skjønte for alvor at nu er det krig!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Anny Brevig (født 1920) «De kan ikke rømme uten hatt, fru Diesen!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kari M. Diesen (født 1934) «På de første krigsvognene hadde tyskerne plassert unge nordmenn» . . . . . . . . . 111 Ingrid Welhaven (født 1930) «Du må se maskingeværredet tyskerne har bygget mot Karl Johan» . . . . . . . . . .113 Bengt S. Huseby (født 1932) «Velkledde damer i pels og greier hev seg i renovasjonsvognene» . . . . . . . . . . . .115 Reidar Brandsberg (1916–2005) «Jeg visste ikke hvem som anga meg, men etter krigen så jeg navnet på en god speidervenn i avisen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .119 Ellen Rydningen (født 1924) «Da tyskerne hadde et ladd maskingevær og jeg en tom Krag-Jørgensen, så jeg ingen grunn til å fortsette diskusjonen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Christian Fürst (1911–2005)

9

Min 9. april

«Tyske soldater holdt på å innkvartere sig i klasseværelsene våre» . . . . . . . . . . . .131 Edith Mack (1920–2005) «Hele skolegården var full av elever med røde toppluer og røde hårsløyfer» . . 139 Wenche Grove Hervig (født 1932) «Hvem var de som nå kom? Hva ville de?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Paul Løvland (født 1930) «Jeg ønsket så intenst at noen måtte få fart på luftvernkanonen jeg hadde kjøpt lodd på» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Lisen Engh (født 1929) «Soldaten ved siden av meg fikk et skudd som gikk inn i brystet, og ut i ryggen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Ørnulf Tofte (født 1922)

Beretninger fra Østlandet utenfor Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 «Brente og blodige klær vitnet om tragedien» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Jan Rygh (født 1929) «Tok på meg ulvungeuniform siden det var krig» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Erik Werenskiold (født 1930) «Babyene gikk fra arm til arm hos de tyske soldatene» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .177 Per Grønneberg Andresen (1932–2015) «Så rart at de ikke skyter på pappaer, men bare på barn!» . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Lise Munthe (født 1935) «Mamma sto med meg på armen og så på bulder og bang fra Fornebu» . . . . . 184 Finn-Erik Vinje (født 1936) «Flyet var tungt lastet og klarte ikke å komme over åsen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Knut Carlberg (født 1932)

10

Innhold

«Hvorfor ikke sende en sverm av norske papirfly over tyskerne?» . . . . . . . . . . . 187 Henrich Nissen-Lie (født 1937) «Krig, hva i all verden var det?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Berit Thora Thomte (født 1931) «Skuddsalver fór over hodene våre» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Solveig Hanche-Olsen (født 1926) «Vi fikk en ny, streng tysklærerinne, og tysk lærte vi!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Frode Frostad (født 1931) «Allerede klokken 12 den 9 . april satt vi i tysk fangenskap» . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Per Kjølberg (1917–2005) «Mitraljøse-Nilsen fra Drammen utmerket seg da han skjøt 19 tyskere i en skuddserie» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Georges Lorenzen (1907–1997) «Er han forræder, han da?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Ole Rasmus Ødegaard (født 1936) «Tyskerne skjøt etter alle de så» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Ingrid Tegelsrud (1907–2002) «Kongen var så sliten at han hang mellom skuldrene på kronprinsen og en adjutant» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Karen Hansen (født 1923) «Vi visste knapt hvem Quisling var, og hva en nazist sto for, men forsto at det var noe som ikke stemte» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Arnt Torgersen (1917–2003) «Det merkeligste var kanskje at vi unge plutselig fikk ansvar ingen ville drømt om å gi oss dagen før» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .231 Karen Wiborg (født 1922)

11

Min 9. april

«Den eneste som syntes uberørt, var prins Harald» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Liv Holthe Harbek (1922–2002) «Prins Harald satt på skuldrene til oberst Østgård og spiste kjeks og brukte offisersluen som bord» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Odd Harbek (født 1922) «Vi hadde en mitraljøse på gårdsplassen, tatt fra et jagerfly på Kjeller» . . . . . . . 245 Tore Holmerud (født 1931) «Ingen reagerte på utsendelsen av ungdom med våpen uten uniform eller militære distinksjoner» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Knut With (født 1922) «Pappa snur seg og sier: Vi må ut, de sier at huset skal brennes» . . . . . . . . . . . . 250 Kari Koppervik Dokken (født 1934) «Ved totiden gikk flyalarmen, og vi sprang i kjelleren» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Anders Bull-Larsen (født 1930) «Min stefar løsnet de første skarpe skuddene mot tyskerne allerede 8 . april» . . 256 Carl O. Sundt Langlie (født 1926) «Så røyksøylen stige opp over Håøya fra ‘Blücher’ som brant» . . . . . . . . . . . . . . 262 Kai W. Thorbjørnsen (1925–2002) «De skyter pappa’n min» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Einar Thu (født 1936) «Løpet var helt rødt og begynte å bøye seg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Aud Borgny Furru (1927–2015) «Man klipper da ikke krøller i en sådan stund» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Jan Andrew Nilsen (1936–2014)

12

Innhold

«De rakk så vidt å komme over brua på Eidsvoll Verk før den ble sprengt av min onkel Viktor» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Einar Haugen (født 1931) «Far var tatt av tyskerne» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .276 Britta Marie Aase (født 1933) «Til slutt kom et kraftig smell, så kraftig at alle speilglassrutene langs Storgaten ble knust» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Sigurd Robak (født 1926) «Hitler sku rivast i mange betar» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 Kari Olsen (f. Midtvedt, født 1927) og Tore Midtvedt (født 1934) «Nå konsentrerer vi oss om de levende!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Finn Åge Østern (født 1935) «Det var siste gang jeg så min far» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 288 Turid Lolland (1931–1995) og Bjørg Olne (født 1927) «Det å miste to sønner, to brødre og onkler var tungt å bære for alle» . . . . . . . 291 Gerd Irene Bastiansen (født 1934) «Før vi reiste, senket mor sølvtøyet vårt ned i brønnen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Irene Nordmo (født 1932) «Den gamle regjeringen hadde jeg bare hørt var elendig på alle måter, så dette måtte være redningen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Bjørn Bergaust (født 1931) «Ingen reagerte på utsendelsen av ungdom med våpen, men uten uniform» . . 298 Einar Saastad (født 1934) «Nå bomber de vel ammunisjonsfabrikken, og da går vi i lufta sammen med hele Raufoss» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 Gunvor Nervik (født 1924)

13

Min 9. april

«Vi la oss inntil grunnmuren for ikke å bli beskutt» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 Anna Kathrine Kristiansen (født 1920)

Beretninger fra Sørlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 «Jeg hørte dumpe drønn fra kanonene på Odderøya» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Johan F. Landmark (født 1934) «Satte i land 140 litt sidrumpede tyske soldater» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .313 Per Sundby (født 1926) «Det ble så merkelig stille . En underlig redsel krøp nedover ryggen» . . . . . . . . . .315 Jonas Westerlund Fay (1924–2015)

Beretninger fra Vestlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .319 «Og ganske riktig, da vi kom dit, så vi et syn som vi aldri glemmer» . . . . . . . . . . 321 Olava Øverland (født 1921) «Noen av befalet hadde stukket av» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Karl Bergstrøm (1915–1998) «Opp karer – det er krig» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 Frode Kirkemo (1916–1998) «Far, er det Hitler som er kommet?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .331 Inge Vabø (født 1936) «Vi spøkte litt med et ‘Heil Hitler’ da vi møttes» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 Hans. J. Giæver (1914–1997) «Mamma gråt . Hun gråt!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 338 Gunvor Teigland (født 1934) «De voksne brukte så mange rare ord vi ikke hadde hørt tidligere; mobilisering, bombefly, tropper» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 Magnhild Grøtta (født 1933) 14

Innhold

Beretninger fra Midt-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341 «Ved bruene sto en masse tyske soldater med mitraljøser og andre mordredskap» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Kristian Magnus Kommandantvold (1922–1973) «Kle Dem, det kommer en bil og henter Dem om fem minutter» . . . . . . . . . . . . 345 Sverre Rokseth (1902–1984) «Om vi nogensinde får se vort kjære hjem igjen, det vet ingen» . . . . . . . . . . . . . 349 Gunvor Lund Larssen (1905–1980) «Evakuering ble et nytt ord vi måtte lære oss» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 Otto Børseth (født 1933) «Jeg tror det er krigsfartøyer på vei inn til byen . Stå opp, Arvid!» . . . . . . . . . . . . 356 Arvid Skogseth (født 1928)

Beretninger fra Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 «Ka du sei, mamma, traff de deg?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363 Erna Hagland (1920–1999) «Også det huset vi var tilbudt å flytte til, fikk en fulltreffer» . . . . . . . . . . . . . . . . . 370 Terje Brøyn (født 1932) «Panserskipet Norge klarte å besvare angrepet, men overmakten ble for stor» . . .380 Petter Kielland Stang (født 1937) «Jeg ringte til lensmannen og spurte om jeg ikke kunne få være med og forsvare landet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382 Edor Olsen (1924–2001)

En beretning fra Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 Flyvningen til Norge ble avlyst, og bryllupet utsatt i fem år . . . . . . . . . . . . . . . . . 387 Joan Rein (født 1917) 15

Seiersten/Oscarsborg

«Løpet var helt rødt og begynte å bøye seg» Hun var 13 år da hun opplevde kanonaden fra Oscarsborg da tyskerne seilte gjennom Drøbaksundet.

Aud Borgny Furru (1927–2015)

Nedtegnelser fra 1990

Familien var stor. Far, mor og vi fem barna bodde i den militære oppsynsmannsboligen på Seiersten på dette tidspunkt. Min far, Sivert Johannessen Norem, hadde tjenestegjort som befalingsmann på Oscarsborg fra 1904 til 1933. Det skulle innskrenkes på befal i Hæren, og de som var villige til det, kunne gå over i annet yrke på visse vilkår. Far ble oppsynsmann på Seiersten.

Hans store interesse for dyr og jordbruk fikk han til fulle utløp for på Seiersten. Han brøt opp ny jord i tillegg til det som hadde vært i bruk fra før. Det var massevis av fôr til dyra, som hadde det veldig godt. Hesten gikk alltid og beitet foran kanonene i Veis­ vingbatteriet, der det lå den fineste plen. Ungeflokken måtte luke poteter og tynne kålrabi, hesje høy osv. Vår store sorte hund, Bamse, gjorde sin jobb som vaktbikkje ved å holde uvedkommende på avstand. Dette var militært område, som var stengt for alle andre.

Hemmelig atmosfære

Det hadde vært en viss hemmelig atmosfære omkring alt som foregikk på Seiersten i 1939. Nede ved de fire store kanonene ble det gjort i stand en vaktstue. På øvre Seiersten var den gamle pre­ stegården blitt revet og bygd opp igjen som kaserne for militære.

265

Min 9. april

Det gikk nøytralitetsvakt nede ved portalen, der det var et stort lager med bakhonved langs kruttmagasinet. Det vedlageret ble også brukt til å skjule tomflasker i. Innholdet i flaskene hadde vel en og annen ensom soldat varmet seg på i de kalde vinternetter. Vi jentene var litt engstelige når vi passerte der på vei ut eller hjem.

En av vaktene kom alltid med en spøkefull bemerkning når vi passerte. Det var Carsten Byhring.

Den 8. april hadde mor fødselsdag. Blant gjestene var en tante og onkel. Mors bror, Albert Karlsen, overminør i torpedobatteriet på Oscarsborg, hadde nylig fått skiftet ut alt det elektriske materiellet i batteriet. Det fungerte jo godt, da det gjaldt. Som den beskjedne mann han var, sa han etterpå at han bare hadde gjort sin plikt, også 9. april, da han var nestkommanderende i Torpedobatteriet.

Ved aftensbordet lyttet vi til kveldsnyhetene på radioen. Flere tyske båter hadde passert Kattegat og var på vei nordover. Da ble det diskusjon ved bordet. En offiser mente at tyskerne ikke hadde onde hensikter, andre var av en annen mening. Nå var det fare for krig.

Jeg minnes at det var strømutkobling fra kl. 23 om kvelden i denne tiden. Det ble sent, vi kom oss visst ikke i seng før 12–½ 1­tiden om natten. Øredøvende smell

Vi, som bodde på Seiersten, der hvor huset foran Hundeskolen fremdeles står, hadde ingen beskjed fått om å komme oss opp av dynene, før det kom flere øredøvende smell ca. kl. 4 om morgenen.

Da kom vi oss opp fortere enn svint.

«Kle dere godt», sa mor, «nå er det krig.» Jeg var så trett, men ble snart våken. Det lyste helt rødt rundt vinduene hver gang det smalt. Vi kom oss etterhvert ned i traversene, nede under kanonene, og ble sittende der. Kaldt var det – og vi frøs innvendig med tanke på hva som kunne komme til å skje. Vi hadde jo dyrene å ta vare på: 2 kuer, 1 hest, over 20 halvstore griser, noen høner, kalkuner og en katt.

Nede ved kanonene tittet vi over kanten, og så i disen noe sige innover fjorden. Det var den torpederte Blücher. Vi fikk ikke lov til å gå helt oppå skansen for å se. Vi hørte all skytingen, og ante ikke da i hvilken retning skuddene gikk. Det skulle vi snart få se.

266

Beretninger fra Østlandet utenfor Oslo

En mann kom løpende, helt forstyrret

Mor sa: «Tenk om tante Nico kommer hit opp. Vi må advare hen­ ne.» Nico var vår gamle, kjære familievenninne; hun het Nicoline Hansen og bodde i Fjellveien. Hun hadde alltid spøkt med at: «Hvis det blir krig, kommer jeg til dere.»

Mor hadde angina og hadde ingen medisiner hjemme. Vi måtte komme oss til apoteket i en fart. Da det led litt ut over morgenen, løp min eldre søster nedover til Drøbak Apotek. Underveis skulle hun se etter Nico og gi henne beskjed. Da fikk hun se husene til Arne Samuelsen, Johan Groth og urmaker Arthur Johansen, oppe i Bjergene øst. De var nesten nedbrent. Mellom disse bodde Nico, og hun var ikke å se.

Min søster kom hjem igjen med de viktige medisinene så fort hun bare kunne.

En mann kom løpende, helt forstyrret, opp fra Husvik – uten noe på bena. Han fikk et par gamle støvler av far. Det var jo også stor aktivitet på Kopås­batteriet uten at jeg kan si noe om det.

Far hadde hentet den store kjelken vår, og hjalp noen soldater med å frakte ammunisjon fra kruttmagasinet til de to Bofors luft­ vernkanonene som var kommet på plass i september 1939.

Rødglødende kanon skjøt på fly

Det hadde vært så hemmelig med de kanonene. Ca. kl. 9 begynte luftvernildgivningen for alvor, tror jeg. Den modige, unge løytnant Hans Sollie oppmuntret sine soldater som betjente kanonene.

Flyene kom inn ganske lavt, og løytnanten var overalt på en gang og ga rolig sine ordrer. Den ene kanonen skjøt få skudd. En viktig bolt rev seg løs og forsvant i snøen. Min bror fant denne delen igjen etter snøsmeltinga. Den befinner seg nå på krigsmuseum.

Den andre kanonen skjøt 800 skudd. Løpet var da helt rødt og begynte å bøye seg. Vi så på denne forestillingen, som var så uvirkelig. Flere av flyene ble flerret opp, og vi så det glimtet i lyst metall. «Dere må komme dere i sikkerhet», sa Sollie. «Vi kan ikke dra fra dyrene», sa mor. Han svarte da at dyrene skulle han ta seg av.

267

Min 9. april

Reddet livet med halmballe

Vi hadde telefon over til Oscarsborg, men forbindelsen var brutt.

Min søster og jeg gikk da til fots så fort vi kunne, til Laura og Jørgen Brandsnæs som hadde bondegård på Klommesten. Vi skulle spørre om vi kunne komme dit og overnatte. Vi var hjertelig velkomne, og dro hjemover igjen med den beskjeden.

Da vi passerte Dyrløkke på hjemveien, kom en lastebil med tyske soldater. De hadde hvite hjelmer på seg og var visstnok kommet i land i Son og var på vei til Drøbak. Nesten samtidig kom det flere fly. De kastet en bombe ved hovedbygningen hos Johan Berle på Nordre Belsjø gård. Alle vinduene mot øst ble blåst inn, og det ble flere hull i låvetaket. Vi var så redde. Emil Kristiansen holdt på med å bære halmballer bort til potetkjelleren for å gjøre det litt mere bekvemt for folk som hadde flyktet dit.

Halmballen var full av splinter, men reddet hans liv.

Uhyggelig bombing

Tilbake på Seiersten var bombingen av Oscarsborg i gang for fullt.

Det var uhyggelig. Min onkels familie bodde i «gamlekasernen», og den brant opp. Det var mange familier der som mistet alt de eide.

Min tante hadde tatt med seg en rød kaffekjele da de søkte tilflukt i torpedobatteriet. Det var det eneste de hadde igjen fra hjemmet sitt. Det gikk jo heldigvis ingen menneskeliv tapt.

Flyene sveipet også over Seiersten; de skjøt med mitraljøser rundt oss i skogen. Min søster og jeg la oss flate i snøen, for det hadde vi hørt at de gjorde i Finlandskrigen.

Så skulle vi forflytte oss til Klommesten. Vi bar på noe senge­ tøy, kan jeg huske. Min eldste søster hadde ligget i pleuritt og slet seg sammen med far, mor, bror og oss tre andre søstre gjennom Seierstenskogen mot Søndre Belsjø. Snøen var ennå dyp og gikk over mine gummistøvler.

Da vi nådde Søndre Belsjø, forbarmet eieren seg over oss. Han het Fritjov Arvesen. Han fraktet oss med lastebilen sin til Brandsnæs på Klommesten. Mor og vi fire søstre overnattet der, men det er en hel fortelling i seg selv. Vi fem lå andføttes i en dobbeltseng, fordi slagbenken på kjøkkenet fikk sammenbrudd utpå kvelden, så vi

268

Beretninger fra Østlandet utenfor Oslo

måtte ty opp i én seng alle sammen, kaldt som det var. Det ble ikke mye søvn den natta heller, for det var altfor mange urolige ben.

Inn kom to tyske offiserer med pistol i hånden

Neste morgen dro mor og jeg til Seiersten for å melke de to kuene.

Far og bror hadde overnattet hjemme for å passe hus og dyr, men de hadde jo aldri melket kuene før. Da vi var ferdige med det og sto på kjøkkenet, ble vi vár et par fremmede som kom inn i gangen.

Opp fór døra, og inn kom to tyske offiserer med pistol i hånden.

De virket nervøst vaktsomme, men hilste høflig. Vi forsto etterhvert at de ville ha vann. Vi hadde håndpumpe på kjøkkenet, men det vannet ville de ikke ha, så vi måtte følge dem til fjøset, der de drakk vann fra akkurat samme brønnen. Jeg kan ikke huske om vi ble hjemme helt til kvelden, men vi overnattet iallfall noen netter hos våre venner på Klommesten.