Jeg håper du er død

CMYK + PANTONE 871C

ISBN 978-82-419-5694-2

Jeg håper du er død

MINA EDVARDSEN er pseudonymet til en romandebutant bosatt på Østlandet.

M I N A E D VA R D S E N

Jeg håper du er død er en storesøsters fortelling til en avdød bror. Den handler om å bli kjent med en bror først da hun er seksten år, for så å miste ham brutalt noen år senere.

Broren har hatt et urolig liv, men ser ut til å finne ro da han konverterer til islam. Så reiser han brått til Syria for å slutte seg til IS. Søsteren sitter igjen med sterke og blandede følelser, og vi får en kraftfull roman som begynner med gleden over å få en bror, for så å gli over i skyld, skam og sinne. Jeg håper du er død viser hvor kort vei det er mellom kjærlighet og hat.

MINA E D VA R D S E N

Jeg håper du er død

Jeg håper du er død

Mina edvardsen

Jeg håper du er død

Copyright © Vigmostad & Bjørke as 2022 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og -illustrasjon: Trine + Kim Designstudio Papir: 100 g Munken Print Cream 15 Boken er satt med 11,1/15,5 pkt. Sabon LT Pro 1. opplag 2022

isBn: 978-82-419-5694-2 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke as Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Nu vil jeg gå hen og grave graven for min dyrebare bror.

Sofokles’ Antigone

Go where the pain is.

Anne Rice

Nå kommer den, vår historie.

Hold deg fast.

7

Jeg har vanskelig for å forstå at dette er livet mitt.

At dette er en historie jeg er involvert i. At du er broren min, og jeg er søstera di.

Noen ganger vil jeg bare glemme det. Noen ganger gjør jeg det også, men det varer ikke lenge. Vissheten om alt som har skjedd, er som et sår. Ikke nødvendigvis et dypt sår, mer som et skrubbsår, et sånt jeg fikk på kneet da jeg var barn og tryna på asfalten. Forresten kjennes alt dette ut som de lange sekundene i lufta før du treffer asfalten, du vet det går til helvete, men du håper du overlever.

Såret klør, for det prøver å gro, men kløen gjør såret vanskelig å ignorere, jeg klarer ikke la være å pille på skorpa, plutselig blør det, og svir noe jævlig.

8

Det er over seks år siden jeg så deg sist.

Jeg skal ikke si at det føles som i går, for det gjør det ikke. Det føles som en evighet siden. Jeg har presset minnene om deg så langt tilbake i bevisstheten at jeg blir usikker på om jeg noen gang har sett deg. Har du i det hele tatt vært til? Er du broren min, eller er alt dette bare en drøm, rettere sagt et mareritt? (Kan jeg i tilfelle plis få våkne snart?)

Har jeg fått drypp, svulst på hjernen, fantaserer jeg?

Andre ganger er du så nær meg at jeg hører latteren din, den teite latteren som alle vi søsknene har.

Jeg ser smilet ditt, det skjeve smilet med alle tennene.

Jeg vet at du har vært her, at du finnes, selv om det er enklest å late som om du aldri har eksistert.

Ennå klarer jeg ikke helt å begripe hva som har skjedd.

Dette er livet mitt. Dette er skjebnen din.

Vil jeg noen gang kunne forstå det? Ta det ordentlig innover meg? Jeg tviler.

Jeg skulle ønske du var her, så vi kunne ledd av hvor sjuk hele greia er.

9

Det er desember. Det er en vanskelig måned for meg.

Kanskje jula er vanskelig for deg også? Kanskje det var derfor du valgte den bort, fant en religion hvor desember ikke er full av familie, forventninger, rus og redsel?

I år skal jeg og H feire sammen. Det blir den første jula noen av oss feirer sammen med søsken, tenk på det! Sånn er det å være fosterbarn. Vi måtte bikke tretti, begge to, før vi fikk det som andre tar for gitt. H gleder seg, sier hun kjenner på juleglede, og ikke juleangst, for første gang i livet. Jeg er mer skeptisk, tror ikke helt på det. Noe kommer garantert til å skje som ødelegger planene, jeg tør ikke glede meg, jeg er redd for å bli skuffa.

Jeg skulle ønske du var her også. Bare tenk deg.

Det var det som holdt meg oppe, tanken på at når alt er over, årene fra hverandre, alt som har vært vanskelig, da skal vi bli en vanlig familie. Når alt er over, skal vi få vanlige liv, besøke hverandre i helgene, ha søndagsmiddager og full pakke. Du skal kjøpe bursdagsgaver som ungene mine elsker, og jeg hater. Trommesett, for eksempel, eller ropert. Være han kule onkelen som lærer bort triks på Playstation og introduserer dem for Iron Maiden. Om sommeren griller vi i hagen vår.

10

Det var gulrota, alt blir verdt det, vi skal ta det igjen, men det ble tatt fra oss, det også.

Gulrota er borte. Det ble ingen happy ending.

11

CMYK + PANTONE 871C

ISBN 978-82-419-5694-2

Jeg håper du er død

MINA EDVARDSEN er pseudonymet til en romandebutant bosatt på Østlandet.

M I N A E D VA R D S E N

Jeg håper du er død er en storesøsters fortelling til en avdød bror. Den handler om å bli kjent med en bror først da hun er seksten år, for så å miste ham brutalt noen år senere.

Broren har hatt et urolig liv, men ser ut til å finne ro da han konverterer til islam. Så reiser han brått til Syria for å slutte seg til IS. Søsteren sitter igjen med sterke og blandede følelser, og vi får en kraftfull roman som begynner med gleden over å få en bror, for så å gli over i skyld, skam og sinne. Jeg håper du er død viser hvor kort vei det er mellom kjærlighet og hat.

MINA E D VA R D S E N

Jeg håper du er død