Dette dreper oss

Page 1

23 mm.

TIGER GARTÉ

I begynnelsen av mars 2020 forlater 16 år gamle Samuel alt og flytter ut i skogen sammen med faren for å overleve truslene om dommedag. Faren er en prepper som frykter atomkrig, invasjon, pandemier og myndigheter, og han har i mange år forberedt seg på å leve borte fra sivilisasjonen, overbevist om at fienden er ute etter ham.

206 mm.

og autoritære faren og den snille, men fortvilte moren. Da moren dør, velger Samuel å tro på farens verdensbilde for ikke å bli forlatt. Men livet i skogen blir ikke som noen av dem har trodd – og valget Samuel tar, skal få katastrofale følger. DETTE DREPER OSS er en rå roman om nådeløs natur og et nådeløst forhold mellom far og sønn. Tiger Garté (f. 1982) er forfatter og redaktør og debuterte med den kritikerroste romanen Burnout i 2007. Jo Nesbø delte Bokklubbprisen med ham for utgivelsen. I 2012 kom Fuglehotellet, som han

135 mm.

T I G E R

G A R T É

– Du er med meg på dette, ikke sant, Samuel? Hadde jeg svart «nei», ville så mye blitt annerledes. Men da var mamma allerede død, og jeg hadde ikke så mye annet enn fatter å leve for, eller noen andre å leve

DETTE DREPER OSS

Samuel har alltid blitt dratt mellom den manipulerende

-------

135 mm.

-------

90 mm.

ble nominert til Bokhandlerprisen for. Garté er født i Surnadal, men bor nå i Oslo. Les mer om for-

DETTE DREPER OSS

sammen med. Og jeg så at han mente alvor. At dette virkelig var viktig for han. At jeg betydde noe for han. At han var redd for meg. Jeg hadde ikke bestandig sett det. Det var slik det begynte. Jeg stolte på han igjen. Så jeg svarte det eneste som jeg så noe trygt og bedre i for meg selv også: – Ja.

Det var ikke høyt, og jeg sa det ikke særlig bestemt heller. Men det var som den ørlille ekstra belastningen på avtrekkeren på et fininnstilt våpen, som får eksplosjonen til å skje og alt til å forandre seg.

Sagt om Burnout: «Knallgodt» Cathrine Krøger, Dagbladet «Garté er en debutant som skriver med overbevisning og tilsynelatende nær kjennskap til stoffet.» Audun Vinger, Morgenbladet

Sagt om Fuglehotellet:

fatteren på www.tigergarte.no

«Et sted i språket kan en fornemme ømheten mellom de ulike familiemedlemmene, og av sånt blir det god lesning.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad

Forfatterfoto © Nathan W. Lediard

-------

-------



TIGER GARTÉ

DETTE DREPER OSS Roman


Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2021 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats ved forlaget Omslagsdesign: Henrik Koitz/www.koitz.dk Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med Sabon 10,75 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-419-5438-2 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.


Til Erik og Maria I mine dypeste bølgedaler vil min kjÌrlighet til dere aldri bli noe mindre.



DEL 1

ÂŤI naturen finnes verken premier eller straff, kun konsekvenser.Âť R.G. Ingersoll



Kapittel 1

August 2020 Det er helikopterdrønnet som vekker oss. Fatter er oppe først, han røsker i meg her jeg ligger i hengekøya, roper: – Nå kommer dem! Nå kommer dem for faan, Samuel, nå kommer dem! Jeg prøver å sette meg opp, ser inn i det vanvittige blikket hans. – For helvete, Samuel, kom deg i klærne og forbered evakuering! Magen min har slått seg vrang, og den ramme lukta av svette og skitt driver opp fra hengekøya mi. Angsten har tatt strupegrep igjen, bobla i meg gjennom natta. Jeg ser meg rådvill rundt i hytta, hører den tunge spinningen til helikopterrotoren et sted langt der oppe, over presenningen, hytta vår som skulle ligge så skjult i terrenget at ingen kunne oppdage oss. – Hører du for faan ikke hva jeg sier? roper fatter. – Kommer du ikke nå, er vi ferdige! Jeg klyver opp av køya i ørska, vipper meg over kanten og setter føttene ned på de kalde steinhellene. Skjelver, fatter røsker i meg igjen. Han er vill i blikket, verre enn han pleier. Jeg er som en oppskremt hund, vet ikke hvor 9


jeg skal plassere beina. Jeg må prøve å roe meg, gjøre det vi har terpa på mange ganger. Selv om kroppen er støl og sultefôret, tar det ikke mange sekundene før jeg har fått på meg dyreskinnene og lærskoa. Fatters formaninger ringer i ørene mine. Evakueringsstrategi og utføringsteknikk. Gjennom sprekkene i veggene ser jeg at det er lyst ute, de må ha begynt letinga allerede ved daggry. Kanskje har de gått gjennom skogen og over fjellet i natt for å speide etter bålet vårt. – Jeg tar kniven, stønner fatter idet han strener forbi soveavlukket mitt, – så tar du buene. Fort, vi må dekke til hytta enda mer! Møt meg på baksiden. – Ok, sier jeg. Kroppen stritter imot, men jeg vet at vi må gjøre dette. Skjule oss, ikke bli oppdaga. Fatter er villig til å drepe for dette. Kanskje blir jeg selv drept om det oppstår en konfrontasjon mellom oss og dem. Buene henger fra ei grein på veggen ved bålplassen vår. Lufta er tørrere her i fellesområdet, bedre for buene og komposittblandingen i pilene. Pilspissene har vi kvesset kvasse som barberblader. Fatter kommer hastende mot meg med den svære bowiekniven ute av sliren. Han har matrester i skjegget, har sikkert grafsa til seg noe av det tørka rådyrkjøttet. Jeg håper han har tatt med noe til meg også. Helikopterduringa kommer nærmere, støyen fra rotorbladene dundrer mellom trekronene, jeg kjenner vindkastene fra dem gjennom glipene i veggen foran meg. Som kald g-kraft mot kroppen. Men fremdeles ser vi ingen ting. Forhåpentlig har ikke de sett oss heller. Hytta vår. Jorda vår. 10


– Granbaret, Samuel! Fatter freser, vinker med den nakne, sotede høyrehånda. Kvalmen stiger lynraskt i meg, som i en utskytingsrampe på tivoli, og jeg kjenner den beske smaken av oppkast nederst i spiserøret. Jeg følger etter fatter. Halter på den ene foten, som har dovna bort. Jeg kaldsvetter og er svimmel, går ustødig etter han. Han stikker bak hjørnet på den lafta hytteveggen, gir seg til å hive fram granbarkvister som jeg lemper videre oppå taket av spent presenning. Med så mye kvist og granbar kan det gå hull i presenningen som vi kanskje aldri får bøtt, men det er bedre enn å bli oppdaga, bedre enn å bli drept. Drønnet fra helikopteret forplanter seg som tunge amboltslag i kroppen. Jeg kjenner trang til å kaste opp, bli kvitt denne kvalmen. Vurderer nesten å overgi meg, kapitulere, men jeg vet at fatter ville klikka da, at han vil forsøke det som trengs for å hindre meg. Det gjør meg livredd, redd for mitt eget liv her oppe i denne bortgjemte skogsglenna. Jeg hjelper fatter, vi svetter og sliter, kaver og puster tungt. Jeg snubler i bensinkanna til aggregatet. Kommer meg opp igjen. Må unngå søkelyset til helikopteret som fortsatt henger på himmelen. Vi har ikke klart å stikke av likevel, ikke kommet oss unna uten å legge igjen spor. Nå må de ha funnet oss, etter snart seks måneder. Vi er ikke en del av samfunnet lenger, kan de ikke bare la oss være i fred?! Nesten alt granbaret er kasta på taket da fatter roper: – Søk dekning ved berget bak hytta! Snik deg forbi steinen og vær klar til å flykte videre gjennom skogen. Uten noe mat eller annen oppakning. 11


Jeg løper i ryggen på fatter, støtter meg mot berget, kjenner de skarpe steinflakene rispe opp underarmen min. Svettelukta til fatter setter seg i nesegangene mine. Adrenalinet har gjort munnen helt tørr og etterlatt seg en metallisk blodsmak, som om jeg hadde en gammel mynt i kjeften. Vi legger oss under noen skakkvokste bjørker i lia. Evakueringspost 1. Så godt som dekket av de gulgrønne bladene, med ryggen mot det stålkalde berget. Svetten og den våte hinna på steinen klistrer meg til den og sender tunge kuldestøt gjennom kroppen. Det er like før jeg hyperventilerer, og vi sitter så nær hverandre at jeg kjenner fatters tunge hjerteslag mot meg. Jeg knuger det slitte tøystykket jeg har i lomma, klamrer meg til tanken om at mamma også er med på dette.



23 mm.

TIGER GARTÉ

I begynnelsen av mars 2020 forlater 16 år gamle Samuel alt og flytter ut i skogen sammen med faren for å overleve truslene om dommedag. Faren er en prepper som frykter atomkrig, invasjon, pandemier og myndigheter, og han har i mange år forberedt seg på å leve borte fra sivilisasjonen, overbevist om at fienden er ute etter ham.

206 mm.

og autoritære faren og den snille, men fortvilte moren. Da moren dør, velger Samuel å tro på farens verdensbilde for ikke å bli forlatt. Men livet i skogen blir ikke som noen av dem har trodd – og valget Samuel tar, skal få katastrofale følger. DETTE DREPER OSS er en rå roman om nådeløs natur og et nådeløst forhold mellom far og sønn. Tiger Garté (f. 1982) er forfatter og redaktør og debuterte med den kritikerroste romanen Burnout i 2007. Jo Nesbø delte Bokklubbprisen med ham for utgivelsen. I 2012 kom Fuglehotellet, som han

135 mm.

T I G E R

G A R T É

– Du er med meg på dette, ikke sant, Samuel? Hadde jeg svart «nei», ville så mye blitt annerledes. Men da var mamma allerede død, og jeg hadde ikke så mye annet enn fatter å leve for, eller noen andre å leve

DETTE DREPER OSS

Samuel har alltid blitt dratt mellom den manipulerende

-------

135 mm.

-------

90 mm.

ble nominert til Bokhandlerprisen for. Garté er født i Surnadal, men bor nå i Oslo. Les mer om for-

DETTE DREPER OSS

sammen med. Og jeg så at han mente alvor. At dette virkelig var viktig for han. At jeg betydde noe for han. At han var redd for meg. Jeg hadde ikke bestandig sett det. Det var slik det begynte. Jeg stolte på han igjen. Så jeg svarte det eneste som jeg så noe trygt og bedre i for meg selv også: – Ja.

Det var ikke høyt, og jeg sa det ikke særlig bestemt heller. Men det var som den ørlille ekstra belastningen på avtrekkeren på et fininnstilt våpen, som får eksplosjonen til å skje og alt til å forandre seg.

Sagt om Burnout: «Knallgodt» Cathrine Krøger, Dagbladet «Garté er en debutant som skriver med overbevisning og tilsynelatende nær kjennskap til stoffet.» Audun Vinger, Morgenbladet

Sagt om Fuglehotellet:

fatteren på www.tigergarte.no

«Et sted i språket kan en fornemme ømheten mellom de ulike familiemedlemmene, og av sånt blir det god lesning.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad

Forfatterfoto © Nathan W. Lediard

-------

-------