Byttedyr

CAMILLA OTTERLEI

BYTTEDYR

Camilla Otterlei

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2024

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsillustrasjon og -design: Magnus Voll Mathiassen Sats ved forlaget

Papir: 70 g

Boken er satt med Sabon LT Pro 10,75

1. opplag 2024

ISBN: 978-82-419-6276-9

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS

Kanalveien 51 5068 Bergen

Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til

post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier..

Til deg som våkner opp om morgenen og gruer deg til en ny dag. Vit at du ikke er aleine, vit at du fortjener så mye bedre, og at ting vil bli bedre.

Og til William, Johanne, Erik og Reza Tusen takk, uten dere hadde det ikke blitt bok. ♥

Ah, watch out

You might get what you’re after Cool babies

Strange but not a stranger

I’m an ordinary guy

Burning down the house

Hold tight

Wait ’til the party’s over

Hold tight

We’re in for nasty weather

There has got to be a way

Burning down the house

David Byrne

Prolog

Skogen er svart. Trærne står som spisse spyd mot himmelen. Bak meg er varmen intens som om jeg befinner meg inni en glødende grill.

Jeg snur meg og ser gule ildtunger sleike oppover husveggen. Sotrøyken svir i øynene. En søtlig eim fyller neseborene. Svidd hår har sin helt egen lukt.

Litt bortafor meg står Samira. De mørke øynene er rettet mot brannen. Skinnet fra flammene får huden til å gløde.

– J-jeg trodde vi bare skulle skremme, sier jeg og kjenner knærne skjelve under meg. Men det er som om ordene ikke når bort til Samira. De smale leppene former et øgleaktig smil.

– Deres hus og hoteller brenner, hvisker hun og putter den svidde fyrstikken i jakkelomma.

1Løgnen om blanke ark

– Velkommen til første skoledag, 10B!

Mettes stemme er en oktav for høy, enda skoleåret bare er ett minutt gammelt.

– Jeg håper dere har ladet batteriene og tenkt litt på hva dere vil forbedre dette semesteret, fortsetter hun optimistisk. Men i neste sekund blir hun sitt sanne jeg og klapper hardt i hendene: – Ti still og se hit!

Det virker. Stemmene i klasserommet fader ut. Jeg ser mot tavla. Uheldigvis står Mette i veien, så blikket mitt havner på den halvt gjennomsiktige, blå blusen og konturene av to hengepupper et stykke ned mot navlen. Jeg grøsser og stirrer ned i pulten mens jeg desperat prøver å slette bildet fra netthinna. Det burde vært obligatorisk med bh for lærere.

– De kommende månedene blir viktige, sier Mette og planter bakenden på kanten av den tomme pulten ved siden av meg. Og så kommer den årlige løgnen: – Nytt år, nye muligheter – blanke ark, folkens!

Hun tar en kunstpause. Jeg sukker høyere enn jeg hadde tenkt. Mette snur seg mot meg med heva øyebryn.

– Malte, Malte, Malte, sier hun. – Er du klar for å tråkke til i år?

– Sikkert, mumler jeg og møter ikke blikket hennes. Mette reiser seg og vender oppmerksomheten tilbake mot klassen.

– Vi skal bytte om på plassene i løpet av uka. Kanskje du vil prøve å sitte sammen med noen i år? Hun snakker visst til meg igjen.

– Jeg jobber best aleine, sier jeg fort.

En lav latter sprer seg mellom pultradene.

– Ja, ja, det er opp til deg, sukker Mette og går endelig tilbake til tavla. – Da tar vi en titt på årshjulet, dere.

Det ringer ut til friminutt. Jeg stiller meg opp i det faste hjørnet ved siden av inngangsdøra. Herfra kan jeg se alt som skjer i skolegården. Fra de små, hemmelige intrigene til de åpenlyse maktkampene man skal holde seg langt unna. På Granås er det den sterkestes rett som gjelder. For at noen skal skinne, må andre holdes nede. Det er enkel matte, her finnes det ingenting som heter blanke ark.

Men jeg trives i mitt eget selskap. Det eneste problemet med å stå sånn aleine er at enkelte lærere tror at jeg ønsker å bli redda. Ahmed, kontaktlæreren for niende, for eksempel. Når han har inspeksjon, vandrer han rundt med Liverpool-skjerfet som en anakonda rundt halsen, på jakt etter noen han kan kvele med prat. Jeg oppdager for seint at han har meg i sikte.

– Hatt en hyggelig ferie, Malte? spør han jovialt og stiller seg opp ved siden av meg.

– Du veit at det står «Lisbeth» på ryggen på vesten din? sier jeg.

Han skal til å si noe, men et voldsomt brøl fra den andre siden av skolegården får oss til å snu oss. Folk strømmer til fra alle kanter. Jeg strekker hals og ser et par fotballspillere denge løs på hverandre, kanskje var de uenige om det var frispark, eller noe annet uviktig.

– Dette finner de ut av sjøl, mumler Ahmed og snur ryggen til. – Gutter må få være gutter. Så, gjorde du noe spennende i sommer?

– Jeg var hjemme, sier jeg og håper det korte svaret vil få han til å forsvinne.

Men Ahmed er ikke den som tar et hint. Han elsker å prate om alt og ingenting, helst ingenting, og får selvsagt ikke med seg at den ene slåsskjempen drar til den andre med knyttneven så neseblodet spruter. En vikarlærer i neongul vest kommer løpende til og får brutt opp kampen.

– Man kan ha det like gøy hjemme som i Syden, sier Ahmed.

– Hvis du sier det, så, svarer jeg idet nøttebrune Nanna fra parallellklassen strener forbi med venninnene på slep.

Nanna har garantert vært i Syden både én og to ganger i løpet av ferien. En sky av søtlig parfyme blir hengende i lufta etter dem. Ahmed hoster. Det sitter dypt i lungene. Astmaen var grunnen til at Granås ILs store spisstalent blei tvunget til å legge fotballdrømmen på hylla og begynne på lærerutdanninga i stedet, det har Ahmed klaga over utallige ganger. Jeg ser på klokka. Bare tre minutter igjen av friminuttet.

– Hvem tror du vinner Premier League i år, da? spør han og hoster ei ny kule.

– Jeg ser ikke på fotball, sier jeg for tusende gang.

Ahmed ler som om det er en spøk, og begynner en lang utgreiing om hvordan den nyinnkjøpte midtbanespilleren til Liverpool kommer til å sikre dem gullet. Takk og lov ringer det inn.

NÅR DET IKKE ER FLERE STEDER Å GJEMME

SEG, ER DET PÅ TIDE Å TA IGJEN.

Malte er en usynlig gutt i den lille bygda Granås. Han gjør alt han kan for å overleve tiende klasse, men Nick og gjengen finner han. Hver gang.

En dag står Samira i døra til klasserommet. Hun velger den ledige pulten ved siden av Malte – og blir utrolig nok sittende. Malte må bare unngå at Samira blir med han hjem og får se hvilken taper han egentlig er.

Samira er ikke den som tar et nei for et nei. Hun skjønner at mye er galt på det nye stedet, og hun vil ta hevn – sammen med Malte. Men hva kan de gjøre, hvor mye skal Malte våge å fortelle – og hvilke hemmeligheter er det Samira holder skjult?