SKJEL MED SJEL • ØRNEMANNEN • SJU STRIE ÅR • BARN OM STRANDA • VICKY SIN DRAUM
SOMMARVIND
GR
AT IS
M
AG AS I
N
!
LYNGHOLM BED & BREAKFAST • GØY MED GRÅTASS • 16 SVEIBUAR • FRISTANDE CUPCAKES
2
SOMMARVIND
Midt i ferieparadiset Midt på Haugalandet og i Sunnhordland ligg me midt i leio. Vakker natur, frå ytterste nakne skjer til innland med lune vikar, utsikt frå høgaste fjelltopp, fiske i stille vatn. Vil du ha meir «luft under vingane», kan du klatre til Trodlavassnipen, Hopsfjellet eller Emberlandsnipen, alle stader med merka løyper. Ta turen til Ryvarden, kulturfyret mot vest. Nyt kaffi-koppen med vaffel og is til utstillingen i galleriet. Ta så ein biltur langs vestsida mot Bua, Eltravåg og Auklandshamn. På Sletto ved Nesheim finn du Ravnagard. Her er rike fiskeplasser. Badestoppet kan du ta på Slettene, Auklandshamn. Frå Stord kjem du rett inn i komponisten Fartein Valen sitt landskap i Valevåg. Kjør mot nord, ta ein stopp ved Einstadbøvoll gard, kjenn atmosfæren i Valenheimen eller ein badetur i Holsvika, Tittelsnes. I Valevåg kan ein og vandre langs «Kongevegen». Er du ute etter slentretur ein ettermiddag eller formiddag, gå løypene ut frå Førde
sentrum. Gå ikkje glipp av Sildajazz på Ryvarden og i Sveio kyrkje i august! Sveio Golfpark har alt du kan tenkja deg. Her tek du golfrunden mens ektemake eller sambuar tek spa eller går tur i vakkert landskap. Sit ned ved klubbhuset og lytt til diskusjonen om gode eller dårlege slag, I Ålfjorden finn du reine Sørlandsidyllen. Båtturen inn fjorden gir fine opplevingar. I lune vikar kan du overnatte. Opplev stemninga på kaien på Våga—ta morgonkaffien her og slå av ein prat med naboen. Vil du ha ein liten avstikkar, ta turen til Sveio sentrum. Her får du det meste, nytt til hytte og hus. Nytt til familie og venner. Ta familien med på kafé og konditori. Bruk sommaren aktivt til å oppsøkja alt det området har å by på – både på heimebane i Sveio og i regionen elles. Ha ei strålande sommartid, og velkommen til Sveio – midt i leio! Sommarhelsing frå Ruth G. Ø. Eriksen, ordførar
Sommarsmil
Årstida mange set pris på står for døra igjen. Det skal bli eit gjensyn med desse sommarmånadane, som tar med seg ferie og mindre hektiske dagar. Vêret får bli som det vil. Er me heldige får me kjenna nokre solstrålar på kroppen, og ein varm sommarvind. I Sveio bur ei jente som heiter Ruth Victoria Rømyhr. Ho er 10 år, og skal vera med i MGPjr 2012 i september, og syngja sin eigen sang «Skate». Bli kjend med denne livlege jenta i portrettet. Visste du at det er på denne tida det er perfekte høve for å få ein fin lyd i selja? Hugsar du ikkje korleis framgangsmåten for å laga seljefløyte er, får du ein repetisjon i magasinet. Når du er ute for å finna deg eit emne frå selje- eller rogntreet, flaksar det kanskje over hovudet på deg. Eller glir kanskje ei ørn lydlaust på himmelen, langt der oppe? Naturfotograf Dag Brynjelsen opplever desse vakre og freda fuglane på nært hald. Heile 31 ørnar har fotografen sett på ein og same gong, i Ålfjorden, eller «ørnefjorden» som han kallar det. Vestavind har snakka med 16 sveibuar, om kor dei trivst best i kommunen. Ganske mange har svara at dei likar seg godt heime. Sjø og båtliv er ein avgjerande trivselsfaktor for mange. Ein kan nok ikkje seia av den første soknepresten i Sveio trivdes. Han tente for over 150 år sidan, og blei lova ein prestegard han aldri fekk. Han budde på Kvalvåg, og pendla mellom Vikebygd og Sveio for halda gudstenester og det som høyrer med. Inga lett oppgåve utan gode vegar og store avstandar. Det legg han ikkje skjul på i skildringane sine, som lokalhistorikaren Sverre Halleraker har funne fram. Medan me er tilbake i tid, er du ein av dei som har samla på skjel? Før, då det ikkje var så mange leiker å oppdriva, blei skjela sett på som flotte gardsdyr. Få eit innblikk i korleis ungane leikte med hjerteskjel, sandskjel og blåskjel i reportasjen Skjel med sjel. Håper at sommaren din blir god, og at årets Sommarvind fell i smak! Irene Flatnes Konst. redaktør
Her får du kjøpt Vestavind • Kiwi Sveio • Rimi Sveio • Haukås Bensinstasjon • Joker Førde • Auklandshamn Handel • Haugesund Sjukehus, Narvesen
SOMMARVIND
Innhald 6
16 8
11
10
Lyngholm Bed & Breakfast
4-5
Skjel med sjel
6-7
Portrett: Ruth Victoria Rømyhr
8-9
– Sand komme ikkje av seg sjøl!
12-14
Historie: Sju strie år i Sveio
18-21
Oppskrift: Muffins
Favorittstaden i Sveio
Frå skrap til samleobjekt
Kunsten å laga seljefløyte Ørnemannen
10 11 15 16-17 22-24
KONST. REDAKTØR: Irene Flatnes, redaksjonen@vestavind-sveio.no / 53 74 01 80 JOURNALIST: Kari Haukås, kari@vestavind-sveio.no / 53 74 01 89 Irene Jacobsen, irenejaco@hotmail.com ANNONSESAL: Sigrund Breistig, annonse@vestavind-sveio.no / 53 74 04 55 ØKONOMI OG ABONNEMENT: Aud Tofte, aud@vestavind-sveio.no / 53 74 01 87
redaksjonen@vestavind-sveio.no • annonse@vestavind-sveio.no
22
12 OPPLAG: 5 000 FRAMSIDEFOTO: Irene Flatnes IDÉ OG LAYOUT: Vestavind TRYKK: NR1 Trykk as
3
4
SOMMARVIND
Lyngholm Bed & Brea Gjestesenga står klar, og til frukost ventar varme rundstykke og heimelaga syltetøy. Velkommen til Kari og Peder Lyngholm sitt Bed & Breakfast. Tekst og foto: Irene Jacobsen
– Lyngholm ligg jo litt utanfor allfarveg, ler Kari Lyngholm. Men utanfor allfarveg er faktisk like ved Nordsjøløypa, og mange sykkelturistar frå Europa trillar forbi i løpet av sommaren. Midt i Kystlandskapsparken er dei også, og kikkar du etter i brosjyren står dei der med både namn og nummer. Det er faktisk einaste plassen du kan finna dei. Kanskje det var derfor dei berre hadde ei overnatting i fjor? – Dei som vil komma er velkomne, men kjem det ingen gjer ikkje det noko heller. Målet er ikkje å gjera dette stort, tilbodet er her for dei som har lyst å besøka oss. Det franske paret som kom på sykkel i fjor sommar prisa seg nok lukkelege for at det fanst ein varm kopp kaffi og ei tørr seng til dei på Lyngholm. Dagen dei sykla gjennom Sveio ramla regnet ned. – Dei såg ganske så halvdrukna ut då dei kom, men me fekk nå tørka dei ved omnen, kokte te og gav dei ekstra teppe til sengene. Frukosten fekk dei etter eige ønskje klokka sju om morgonen. Eg trur dei var ganske så nøgde då dei drog. Syltetøyskåla var i alle fall tom, fortel Kari. IDEEN OM Å STARTA bed & breakfast heime i huset sitt dukka opp under ein ferie på Island. Første gongen ekteparet Lyngholm reiste dit var då Peder fylte 70 år. Det er fem år sidan nå. Begge fall pladask, og planla raskt ein ny tur. Denne gongen ville dei vera i 17 dagar og Kari la planar ned til minste detalj. Ho droppar gjerne store hotell for små, spesielle overnattingsplassar og kom over ei nettside som kunne gi henne nettopp det. I løpet av ferien budde dei heime hos 14 ulike familiar som alle hadde sin eigen versjon av bed & breakfast. Dei fleste var bønder, fellesnemnaren var at alle hadde sett av eitt gjesterom eller to til turistar. – Kan tru det berika turen vår å oppleva Island på den måten. Me blei bedt rett inn i kvardagen deira, inn i ekte heimar. Maten var heimelaga og gjestfridomen stor. Om me hadde overnatta på vanlege hotell, ville me aldri fått det same innblikket i kulturen og kvardagslivet deira. Det var i løpet av desse vekene at eg bestemte meg. Noko slikt ville eg også gjera, fortel Kari. HO HAR KAFFI PÅ PRESSKANNA, nybakt kringle på bordet og raudprikkete servise. Det er slik ho tar imot sine gjester. – Hadde me vore yngre ville me veldig gjerne gjort mykje meir ut av det. Me har mange idéar, men ikkje lenger helse til å gjennomføra alt, seier Kari. – Tenk om turistane kunne fått blitt med å laga til eit krabbemåltid – vore med på alt frå å fiska teinemat, til å setja teiner og koka krabben – til å eta han. Av og til tenkjer me at her i enden på turløypa til Ryvarden ville det vore perfekt med ein søndagskafé. Ho håpar det finst nokon som vil overta idéane deira og setja dei ut i livet.
–Velkommen til oss, seier Kari og Peder Lyngholm. Dei håpar mange turistar finn vegen i sommar. Sveio har fått sitt første bed & breakfast.
Vertskapet har ein spennande hage heilt uti havgapet. Hageinteresserte kan heilt sikkert finna mange tips og gode idéar å ta med seg heim.
SOMMARVIND
5
kfast
Om gjestene skulle vera interesserte i b책tbygging, har Peder eit heilt naust fullt av interessante historier om dei gamle Lyngholmsb책tane.
6
SOMMARVIND
GEITEBUKK
f lokk med kyr
Desse variantane er
frå 1950-60-talet i Auklandshamn. Andre stadar i Sveio har andre ”reglar”
SKJEL MED SJEL Barn som vaks opp før i tida, såg sauer, kyr og griser. Ein sjeldan gong kunne ein hest og ein stor stut dukka opp, og tilføra ekstra spenning og glede i leiken.
Tekst: Irene Flatnes
redaksjonen@vestavind-sveio.no
Du kan skjæra deg i beina på dei når du badar i sjøen, og bruka innhaldet som agn. Dei ligg der i stranda. Så mange at det ikkje er tal på dei. I Sveio er det mange sauer, og ein god del kyr. Hønsa er det òg mange av. Meir enn nok til eit gardsbruk. Dei er små og mørke, og klamrar seg fast til steinane, kjempar mot bølgjene. Faktisk går strandsniglane, eller kubonkane, som både høner og hundar, alt etter storleiken. Og dei kvite sniglehusa, med ein spiss ende – ein sjeldan hunderase? Eit lite samfunn der hovudaktørane er skjel. Melking, kalving, åkerarbeid, slåttonn og vedhogst. Kvardagen. Ein særeigen stein som likna ein bil gjorde nytta som nettopp det. Det er berre fantasien som kan setja ein stoppar for korleis leiken med skjel skal gå føre seg. Det er helst dei godt vaksne som snakkar om denne leiken, som dei leika då dei var ungar.
Skjela blei samla og tatt med heim. Oppbevart i fleire år. Dei måtte helst vera fine, sterke, reine og heile, slik som ein vil at gardsdyr skal vera. Skjela som var i live og som måtte få vera med, blei gjerne lagt på ein stein utføre husveggen i solsteiken, til dei vaksne sitt misnøye. Skjelet opna seg, og lukta var ikkje til å ta feil av. Små pinnar i formasjon, saman med 2-3 lag hyssing blei solide gjerder. Sauene måtte ikkje stikka av, heller ikkje dei viltre lamma. Gjerne blei heile garden laga ei moldgrop, eller på ein fin lokasjon, kombinert med grus, steinar og gras. Kanskje under eit berg, der det var tak over løa? Innhegningar murt av småstein blei til løe og fjos. Der budde, kyrne, stutane og hesten. Høy og gras var det òg plass til. Sauene for seg sjølv i eige sauehus. For det var slik ein ekte gard var oppbygd. Svoltne dyr må ha god mat. Varierte og sunne beiteområde for svoltne dyr. Var ikkje det godt nok beite på garden, blei dyra frakta til seters. Sauene, seks vaksne og to lam, lasta oppi fjøla – båten.
LEIKAR DU MED SKJEL I SOMMAR? Send bilder til redaksjonen@vestavind-sveio.no
stutar i kamp hĂ˜nemor
sau og lam
Takk til Willy MjĂĽnes og Lars J. Flatnes for forklaring og samling av skjel.
gris
7 SOMMARVIND
gardshund?
HEST
ku og kalvar
8
SOMMARVIND
SOMMARVIND
9
Vicky sin draum Av 513 bidrag til MGPjr 2012 blei RUTH VICTORIA RØMYHR sin sang «Skate» plukka ut. Om nokre månadar skal tiåringen opptre i Oslo Spektrum, framfor fleire tusen publikummarar, og eit ukjent antal TV-sjåarar. – Eg gler meg! seier den søte hip-hop jenta. Tekst: Irene Flatnes
redaksjonen@vestavind-sveio.no
Ruth Victoria, eller Vicky som er artistnamnet, har budd i Sveio nesten heile livet. Ho flytta frå Trondheim då ho var 3 år gammal, og bur nå i Sveioåsen saman med mora og storebroren Paul, og hamstaren Bosse. Ruth Victoria har vore omringa med musikk heile livet. – Mamma speler piano, og eg har fleire tanter, onklar og søskenbarn som likar musikk. Eg har òg slekt frå Sør-Afrika som er musikalske, fortel den livlege jenta ivrig. Sjølv har ho sine røter i Etiopia. Dei vakre, svarte småkrøllene har fått seg ein tøff side-cut – kortklipt på eine sida. – Willow Smith har slik frisyre, så då fekk eg klippa meg slik i fjor, smiler Ruth Victoria. Barnestjerna Willow Smith, dottera til den kjende artisten og skodespelaren Will Smith, er eit av førebileta til Ruth Victoria. Nicki Minaj står óg høgt i kurs. Søte jenter og tøff musikk. RUTH VICTORIA HAR IKKJE alltid kunna synga. Heller ikkje snakka. Ho fortel sjølv: – Då eg var veldig liten, var eg så sjuk at eg ikkje kunne puste. Eg fekk eit røyr i halsen som heiter tracheostomi. Den gjorde at eg ikkje kunne verken snakka eller synga. Eg fekk hjelp av ein kirurg i Sveits, som opererte meg frisk. Det var då eg var sjuk og låg på intensiven eg fekk Bestemor mus av tanta mi! smiler tiåringen. Bestemor mus er ein lykkebringar. Den litle, blå musebamsen har til og med eigen livvakt – ein større bamse som passar på om natta. Ruth Victoria var 1,5 år då ho blei operert. Nå syng ho som aldri før. Nokre songar skriv ho sjølv, og har gjort det sidan ho var åtte år. – Eg kjem på tekstane i dusjen. Når eg er ferdig spring eg til mamma for å høyre kva ho synest, og så skriv eg ned. Ruth Victoria har mange rundt seg, og verkar opp-
riktig glad i alle, i måten ho omtalar dei på. På MGPjr sin nettstad har ho uttalt at årsaka til at ho melde seg på, var å gjera mora og familien stolt. Målet er å gi ut eit album som ho kan gi til bestemora. Ho snakkar varmt om tanter, onklar og søskenbarn. Morfaren som bur eit godt steinkast nedanfor huset. Ho trivs godt i hagen hans. Nå skal han flytte – men ikkje så langt unna.
– MANGE BLIR MED MEG TIL SPEKTRUM. Eg får halda av plassar, seier den unge artisten. Klassekameratane Benjamin, Helene, Vebjørn, Emma Sofie, Ståle har sagt dei skal vera med. Storebroren Paul, som er 13 år, skal følgja det heile på TV. Mamma Marit Nilsen forklarer: – Paul er annakvar helg på Straumøy gard. Han er funksjonshemma, og har nok meir utbyte av å sjå Ruth Victoria på TV enn å vera med på MGPjr-veka i Oslo. Paul syng gjerne «Skate» på oppfordring. Femteklassingen gler seg enormt til å opptre. Den største frykta er å bli sjuk, og at framføringa ikkje blir som ho vil. Songen «Skate» er ho trygg på. Den er berre kjekk å synga, og ikkje minst å dansa til. Margrethe Rød, kjend frå NRK Super er programleiar, og skal introdusera dei ti innslaga laurdag 1. september. Barn og unge frå 8-16 år kan vera med i MGPjr. – Eg håper at eg slepp å opptre først, innrømmer Ruth Victoria, som helst ser at nokon andre får den æra. Ho har heller ingen store forhåpningar om å komma på førsteplass, sjølv om det hadde vore veldig kjekt. – Det er veldig mange flinke, og eldre som er med. Mamma Marit oppsummerer fint: – Ho har vunne allereie med å få vera med. – Er det ikkje skummelt å tenkja på at du skal opptre framføre mange tusen? Vicky treng ikkje tid til å tenkja. – Nei. Det er betre å synga for hundre enn berre ein person. Då slepp eg å sjå på eitt fjes, då kunne eg blitt flau, smiler den unge artisten, medan ho
er opptatt med Bosse, som tassar rundt på golvet. Ho er ikkje ukjend med å opptre. Ho har sunge på fleire lokale tilstelningar; Sveiomarknaden, Ungdommens Kulturmønstring, Fjortisidol og seinast for 7. klassingane i Sveio. Heilt topp, synest Vicky. Andreas Carlos Furdal, som har vore med på TV2programmet X-Factor, er eit av dei store, lokale førebileta til Ruth Victoria. 17-åringen har eige studio i kjellaren, der ho kan koma og spela inn det ho vil. Saman har dei spelt inn den tøffe låta «Overlegen» som er å høyra på YouTube.
FLEIRE TURAR TIL OSLO HAR DET BLITT. Først på audition, seinare for å spela inn låta, og sjå etter antrekk til den store kvelden. Hemmelegheita om at nettopp ho var ein av ti finalistar, måtte ho halda for seg sjølv i tre heile veker. Nyheitene fekk ho i mars. Ho og store deler av familien blei lurt då dei var i selskap sjå morfaren. Plutseleg begynte programmet på TV å handla om Ruth Victoria! NRK hadde spelt inn ein snutt av spørjeprogrammet Amigo, som blei spelt av på DVD. Dei som ikkje var involverte, trudde det var direktesendt. Det var då det kom fram at deira veslejente skulle få vera med i finalen. Sommarferien bankar snart på døra. Planane er klare. – Eg har aldri vore i fornøyelsepark før, så det skal me då me skal til Danmark i ferien. Fem somrar har eg vore på rideleir på Tjernagel, og det skal eg i år òg. Men hesten Kine er seld, så kanskje eg skal ri på Hegnar? Han er visst snill. Ellers så skal eg nok vera på Eltravåg, der me har sommarhus. Bada og vera med på fiskekonkurranse. Og så skal eg ei veke til Oslo, på MGPjr-leir! Eg gler meg til å bli kjent med dei andre. Ruth Victoria Rømyhr får du altså sjå på NRK laurdag 1. september. Telefonstemmer avgjer kven som blir vinnaren av MGPjr 2012.
10
SOMMARVIND
Ein stor stjernetupp, der beveginga er begynt i midten og «sirkulert» utover.
Liten stjernetupp og mange «toppar».
Litt vanskeleg rose. Bruk ein bladtupp. Lag ei kjegle i midten, og legg lagvis på roseblad.
Ein «dott» som er lett å laga. Begynn ytterst med stor mellomstor stjernetupp, og sirkulér innover.
Ein fryd for auga Kaker skal ikkje berre smaka godt. Dei skal beundrast, og gjerne stå til utstilling før ein set tenna i sukkerbombene. Muffins er «ut». Legg du på litt krem, har du ei trendy cupcake. Det er lett! Tekst: Irene Flatnes
redaksjonen@vestavind-sveio.no
Mykje av trikset for å få eit godt utgangspunkt, er å setja papirformene, som du får kjøpt i daglegvarebutikken, i eit bakebrett for cupcakes. Då vil kaka heva seg rett opp, i staden for å leggja seg til sides. Grunnoppskrifta nedanfor er god. I utgangspunktet heilt vanlege vaniljemuffins, som du kan tilsetja kva du vil. Hakka kokesjokolade, syltetøy, eple og kanel, ra-
barbra, kakao for sjokolademuffins og så vidare. Dei blir saftige grunna eplejuicen som er tilsett. Det er viktig å la kakene bli kalde før du eventuelt pyntar med krem. Både krem og kaker kan lagast dagen i førevegen. Krem kan du smørja på med kniv, eller du kan nytta ei kremsprøyte med tupp om du har det. Det fins eit stort utval tuppar, som kan laga dei mest fantastiske kremkreasjonar. Det er greit å byrja i ein ytterkant på ei kake, med ein stor stjernetupp, og laga ein «snurr». Snurr kremsprøyta godt igjen i toppen, slik at du har godt press i posen. Begynn ytterst på den avkjølte kaka, og jobb deg innover i sirklar, ikkje slepp opp før du er komt til midten. Trykk ekstra i midten, ta sprøyta ned, og så fort opp. Voila, då skal du etter litt trening ha ein fin kremdott med snurr.
MUFFINS Saftige og gode. Står seg fleire dagar i romtemperatur. Oppskrifta gir 10-12 stk, avhengig av storleiken på formene. INGREDIENSAR: • 100 gram romtemperert smør (Melange i blokk) • 150 gram sukker • 3 egg • 150 gram mjøl • 1 ts bakepulver • 1 ts vaniljesukker • 0,5 dl eplejuice FRAMGANGSMÅTE: Rør smør og sukker kvitt. Rør inn eitt og eitt egg, og tilset tørrvarer. Bland eventuelt i 2-3 matskeier bakekakao for sjokolademuffins. Tilsett juicen i ei tynn stråle. Fyll formene 3/4 fulle. Steikast midt i omnen, 175 grader i 20 minutt, eller til dei er gylne. Legg eventuelt sjokoladebitar på toppen før steiking, eller halvveis i steiketida. FORSLAG TIL FYLL: Eplebitar, sjokoladebitar, syltetøy, vaniljekrem, kanel og sukker.
SMØRKREM Halvparten smør (t. d. Melange i blokk) Halvparten melis Blandast godt med miksar. Smøret må vera romtemperert. Her kan det òg tilsetjast kakaopulver, vaniljeessens, konditorfargar og andre smakstilsetjingar. Vent til muffinsane er avkjølde før kremen smørast på.
Også ei rose, frå midten og ut. Fargane som er tilsett er frå Wilton.
SOMMARVIND
11
– Favorittstaden din i Sveio? Berit Enerstvedt, Førde
Karl Strømmen, Haugesund
Cathrine Selsås og Elisabeth Staupe, Sveio
– Øyane i Førdespollen og Fagerland. Der låg hytta vår, og der var me alltid om sommaren då eg vaks opp. Nå har me kjøpt oss nausttomt på Fagerland.
– Det er ved hytta mi på Tittelsnes, som eg bygde i 1992. Nydeleg natur og nærleik til mellom anna Stord, Bømlo og Skånevik – og fiskemulegheiter.
– Me er naboar, og liker godt å gå tur saman i området rundt Sveioåsen og golfbanen. Det er der me er på veg til nå.
Tora Åshild Lie, Lid
Greta Hansen, Våga
Lars Eikehaugen, Førde
Susanne Svendsbø, Liereid
– Finnsberg ved Flatnes. Der er det fritt og fint, langt frå folk. Ein kan både gå og køyra båt – kjekk plass å feira St. Hans.
– Ved sjøen på Våga, nedanfor oss. Det er ein fin plass, der me òg har båtplass. Det er kjekt å feira St. Hans der.
– Det må vera heime, på snikkarboda mi. Der driv eg med treskjæring – eg lagar forskjellege småting.
– Lindøy-øyna, rett utanfor Liereid. Fin plass å bada, grilla, vera med venner og køyra båt. Og så er det lite vind der.
Elin Brit Østvik Sæ, Austvik
Sarah Føyen og Maren Kristin Nysæter, Førde
Julia Turkerud, Kvednaneset
– Austvik, der eg bur. Fredlege omgivnadar, omringa av sjø og fin natur.
– Førde sentrum. Her er butikken, og samlingsplassen for oss ungdomar. Her er me sosiale.
– Husavatnet. Der kan eg stå på skeiser om vinteren og bada om sommaren.
Christian Nygård, Økland
Vegard Barmen, Fjellstad
Bente Alsaker, Tveita
Paul Brekke, Mjånes
– I Auklandshamn, med grilling i hagen hos mor mi.
– På Tveita, der me bur. Der har me det bra.
– På Mjånes har me grøne markar, lam, og flott utsikt til friluftsområdet Slettene.
– Økland og Vestvik, der eg bur. Kjekt å køyra båt om sommaren.
12
SOMMARVIND
POPULÆRT FRILUFTSOMRÅDE: Om sommaren er Førde reine sørlandsidyllen, då trekker folk til badeplassen. Her er ei gruppe frå Førde barnehage på standa for å leika. Dei fem er Linnea, Olav,
– Sand komme ikkje a – Fyst e det sement. Så blanne di det ut med nåke så e brunt. Så tar di masse steinar oppi, og ein ting så gjørr det kjempekaldt. Til slutt strør di det rondt i verden. Sånn blir det badestrand.
SOMMARVIND
13
ANDRÉ GRINDE – Eg ska grava og laga strando endå finare!
LINNEA WESTERGAARD BØE – Eg har blomster i lommå, og ein gullpeng.
INGEBJØRG FARESTVEIT – Eg vett om nåken fine lilla blomster!
MARIUS H. BENDIKSEN
André, Ingebjørg og Marius. Foto: Kari Haukås
v seg sjøl!
– I sjøen e det sånne frø så lage tang. Og når frønå blir skylte opp på land, og det blir regn – då komme det masse tang opp på strannå.
OLAV WESTERGAARD – Eg vett om ein som spiste sand, og vett du ka han sa? Nam, nam.
14
SOMMARVIND
Det ligg forventing i lufta; Marius, André, Olav, Linnea og Ingegjørg, er klar med bøtte, spade og gravemaskin på Førdestrando. Nå skal dei på oppdagarferd!
Strando vår Tekst: Kari Haukås kari@vestavind-sveio.no
Ingen tvil om at Marius H. Bendiksen er ein oppvakt gut. Me møter seksåringen på Førdestrando, saman med ein gravemaskinkøyrar, ei blomsterpike, ei prinsesse, og ein som er litt solbrent i nakken. Dei fem er Linnea, Ingebjørg, Andre, Olav og Marius, alle frå Førde barnehage. På den langgrunne stranda er det fint å leika og gå på skattejakt. Etter ein lang vinter er det mykje ein kan finna. Som blant anna skjel, krabbeklør, plankebitar, tørka tang og steinar i alle fargar og fasongar. Eller litt av ein sko, ein rosa hårstrikk, eller ein oppflyssa tauende som liknar på ein diger bart. Alt dette frambringer frydefulle rop hos ungane. Over flaksar ein flokk skrikande måkar. – Kan du passa på blomstene mine? spør Ingebjørg. Ho samlar på lilla blomster. Men no er ho hekta på skjel. Marius har også noko i kikkerten. – Gjett ka eg fann? – Ein stein? – Nei, – Eit skjell? – Ja, eit blått ett. – Sjekk! Eg har fonne det babyfiskeskjellet, jublar Linnea. – Eg vett om ein så spiste sand, og vett du ka han sa? spør Olav. – Nei. – Han sa nam, nam! – Æsj! – Æsj! Sand mellom tærne er heller ikkje alltid bra. Men korleis få sanden vekk? – Me må bada for å få det av, meiner Olav. – Me må ikkje verra borti botten, følgjer Marius opp.
– Eg har sandalbadesko, triumferar Linnea. – Eg har badekarsko, kjem det kjapt frå Marius. Dei andre ser forundra på han. Badekarsko er det ingen som har høyrt om før. Sand kan brukast til forskjellig. Det finst folk så hette Sand til ittenamn. Sand kan òg vera namnet på ein plass. By også forresten; Kristiansand, der bur Kaptein Sabeltann. – Han e litt teite, for plastikksverdet, det e jo ikkje ekta, meiner Marius. – Vett dåkke om andre sortar sand? – Kattesand, kjem ungane på. Det må nemleg katten ha i doen sin. – Er det nokon som har katt heime? – Eg. – Eg. – Eg, har to. – Eg har hatt ein, men han døydde. – Vett du ka? Eg har Olivers katt, den e ein gutt. Han basja i dag, faktisk på badet. – I går va det ein katt så tiste i sengå mi. Ittepå leverte han tilbake, for me passte barra på an. – Koffer veks det ikkje blomster her på strando? – For der komme vatnet vel, og då skylle det vekk, seier Marius veslevoksent.
PÅ TILBAKETUREN går ungane på «Elvastien». Sola skin mellom trekronene, og veggrusen glitrar som om det var gull og diamantar dei gjekk på. På begge sider av turstien, veks nydelege tepper med vårkål. Midt på brua stoppar dei opp og kastar nokre løvetannblomster i vatnet og ser dei flyt nedover. Deretter tar dei fatt på «Sidespranget» og vidare opp mot barnehagen. – Hei Vigdis, hei, hei! Det e Vigdis, forklarar Linnea. – Mormorå mi (Brita) jobbe o på butikken. Mammen min hette Maria. – Hallo Vikdis! Hallo Vikdis! ropar Ingebjørg.
Linnea t.v. og Ingebjørg ligg midt oppi eit frodig teppe av vårkål (Ranunculus ficaria). Denne planta, som høyrer til soleiefamilien, finst det mykje av langs Elvastien i Førde.
– Vett du ka? spør Linnea og ser skikkeleg hemmlighetsfull ut før ho fortsetter: – Min baby har komt ut av magen på mamma! Han hette Robin. Han e null år, og kom på lørdag. Søster mi hette Mariell. Linnea bli så glad når ho tenkjer på lillebroren sin, at ho får lyst å syngja: – «Blomster små, Gule, blå Titter opp av marken nå Vinker til Robin-lill For han er så snill!»
SOMMARVIND
SVEIO-IDENTITET: Vis traktoren din!
Hos familien Torvund på Bjelland er det høg traktorfaktor. Til venstre 10 år gamle Jørgen som kjøpte seg ein Gråtass då han var berre fire-fem år gamal. Til høgre, søstera Ingrid på 9 år, på ein 1950-modell Farmall Diesel D4D. Familiehunden Betsy, som er av rasen Grand Danois, likar seg også godt i traktorgarasjen. Foto: Kari Haukås
Frå skrap til samleobjekt Eigar: Jørgen Torvund. Merke: Gråtass, Massey Ferguson, bensinmotor. Storleik: – Det veit eg ikkje. Fart: – Fort i nedoverbakke iallfall! Modell: 1950, kanskje eldre. Historie: – Eg kjøpte traktoren for sparepengane mine då eg var fire-fem år. Eg kjøpte han for 5.000 kroner, av ein nabo av morfaren min i Kristiansand. Traktoren var nesten ikkje brukt, men fordi traktoren hadde stått i ro, fungerte ingenting. Pappa pleier å seia at traktoren hadde «stått seg heilt i hel». Så sjølv om traktoren var så og seia ubrukt, hadde han stått ute, og hatt eit frykteleg liv likevel. Det er ingen slitasje nokon plass, men det var rust inni motoren. Nå har me hatt alt oppe, og levert inn og slipt opp. Den tidlegare eigaren hadde prøvd å byggja om traktoren frå seks volt til 12 volt på elektrisk, men det var ikkje så vellukka, så det har me endra på igjen. Traktoren skal lakkerast på nytt, og fargen skal sjølvsagt vera grå. Ein som har vore med å fiksa traktoren, og som fortener ros, er Sigurd Apeland, påpeikar traktoreigaren. Unotar: – Me må starta traktoren med girstanga. Bruksområde: – Gråtassen er samleobjekt og berre kos, seier far og son, Kjell Torvund og sonen Jørgen. Drømmetraktoren: – Ja, det var vel eigentleg det. Eg såg veldig mykje på Gråtassfilmar då eg var liten, og i følgje pappa skulle eg absolutt ha ein Gråtass.
Eigar: Kjell Torvund Merke: Farmall Diesel D4D, modell: Starten på 1950-talet. Storleik: 30 Hk Fart: 20 km/t Historikk: – Eg kjøpte traktoren i Auklandshamn i 1990, rett etter at eg hadde kjøpt garden på Bjelland. Den gongen blei det ein nummer to traktor, men dei siste åra har han stort sett stått i ro. Eg malte han for rundt 20 år sidan, og eg har planar om å gjera det igjen. Han endar nok som samleobjekt saman med Gråtassen. Unotar: – Traktoren må alltid ha litt tid med å klakka seg i gong, men startar uansett temperatur. Ein veldig god traktor.
Vis traktoren i Vestavind Vestavind starta i februar i år ein presentasjon av traktorar, og har i løpet av den korte tida fått stor merksemd rundt serien. På gardane i Sveio finst det mange traktorar å visa fram, og sveibuen har ofte både to og tre. Til nå har me presentert rundt 20 traktorar med eigar. Me har fått fram alt frå bonden med arbeidstraktoren, til traktorsamlaren. Også junior sin leiketraktor er med. Har du tips om ein traktor, gamal eller ny, ta kontakt med Vestavind tlf.: 53 74 01 89.
15
16
SOMMARVIND
en og Kaila Huse Kelly har
Pip-pip-pip. Henriette Val
er. laga sine første seljefløyt
Slik lagar du seljefløyte
selje eller rogn. Skjær 1. Finn ei ung grein av skot, gjerne 20 av ein bit utan kvist og nye litlefingeren din. cm lang og like tjukk som kva veg treet veks) 2. I øvste enden (sjekk . skal du laga munnstykke erst rett av. 3. Kutt tuppen heilt ytt rsida av fløyta, nær 4. Lag lydholet på ove skjera gjennom munnstykket. Her må du . barken og litt ned i veden du eit spor i barken 5. Over lydholet skjer gå rundt heile med kniven – sporet må fløyta. rken, må du gjera eit 6. Før du trekker av ba på låret og slå lite førearbeid. Legg fløyta rundt og rundt. forsiktig med knivskaftet, trekk av når du kjen 7. Gni forsiktig rundt og ner barken slepp taket. rommet. Der du har 8. Nå skal du laga klang laga eit litt djupare laga lydholet skal du nå frå klangromrom. Skjær også ei tynn flis er lufta skal t De met mot munnstykket. s. pressast inn når du ble 9. Sett på barken igjen. dig. 10. Gratulerer, fløyta er fer ah-Amalie Strømsvold, venes, Oliver Sømme, Sar Kal s gnu Ma er er a Eidem, øyt jefl sel es N. Emberland, Meliss som har lært seg å laga Henriette Valen, Johann n, sse 2. klassingane på Vikse mu Ras M. ilie Cec tian Haaversen, Thomas Haaversen, Kris Vallestad. se Kelly og Jørgen Haldin Hu la Kai d, lan ber Marie Em
alie Strømsvold syntes 7 ½ år gamle Sarah-Am a fløyte. Ikkje gi opp, det var litt vanskeleg å lag du får til ei som det før re du må kanskje laga flei blir lyd i.
SOMMARVIND
17
Kunsten å laga seljefløyte Tolv 2. klassingar og tolv seljefløyter. Slikt blir det fin lyd av. Tekst og foto: Irene Jacobsen
I mai, akkurat når sevja stig i trea, då går det an å laga seljefløyte. Akkurat då blir det så vått under barken at du kan vri han rett av. Det er på tide å finna seg eit godt fløytetre. – Selje og rogn er gode å bruka, forklarer Alice Enerstvedt. Ho er kontaktlæraren til dei tolv 2. klassingane på Vikse skule. Ein kjøleg maimorgon har ho klassen med seg ut i skogen bak skulen. Potensielle fløytetre er alt blinka ut. Greinene må vera passe tjukke, utan skader i barken. Leit etter unge greiner og bruk dei tjukkaste du finn. Ein cm tjukke er bra. Ei fløyte kan lagast av stykka mellom dei små greinene. Alice lærte sjølv å laga seljefløyte av bestefaren sin. – Eg lærte det av oldefaren min, fortel Jørgen Haldin Vallestad. – Eg var ganske liten då han laga seljefløyte til meg, kanskje berre 4-5 år. Han er kjempegod! Jørgen hugsar han la fløyta i vatn når han ikkje brukte ho, sånn varte ho i eit par dagar. – For å få av barken treng me litt magi. Mens eg dunkar forsiktig på barken skal me sei denne regla tre gonger, forklarer Alice. Ungane fniser og kikker på kvarandre. Kanskje det virkar? «Pippil, pippil vil du gå skal du få kjøtt og kål i kongens gård så skal du få fire skilling attpå»
Kontaktlærar Alice Enerstvedt lærte å laga seljefløyter av bestefaren sin, nå har ho lært kunsten vidare til elevane sine.
Fire gonger må til – og så slepp barken taket. Alice tar eit siste snitt i fløyta, det er denne som skal sikra luftstraumen – og lyd. – Er det nokon som veit kva lyd er? Kan me sjå lyd? Ho forklarer om lydbølgjer, om korte eller lange bølgjer lagar lyse og mørke tonar. Og snart får dei høyra og sjå det i praksis. Alice har
nemleg laga ei seljefløyte som kan brukast som ein trombone. – Eg har lært å laga ei anna sort fløyte, ei som berre laga ein tone, fortel Jørgen. Snart er dei alle klar med kvar sitt fløyteemne og kvar sin kniv. Det gjeld å ikkje skjera for mykje, i alle fall å ikkje skjera tommelen.
18
SOMMARVIND
HISTORIE: Sveio sin første sokneprest
Bakgrunn: Sveio sin første sokneprest kom frå Stange i Hedmark. Han fekk ei vanskeleg tenestetid i det nyoppretta prestegjeldet. Presten blei utsett for eit alvorleg kultursjokk då han kom til Sveio hausten 1861. Han måtte bu i eit lite kårhus langt borte frå begge kyrkjene han skulle tenestegjere i. Det var lite som minna om vegar i det nye prestegjeldet, og presten strevde seg gjennom mange vanskelege reiser. Skildringane hans er ærlege og usminka, og det var ikkje mykje positivt soknepresten hadde å seie om bygda han kom til, eller måten dei levde på der.
Sju strie år i Sveio Sokneprest Heyerdahl si strevsame tenestetid
Kallsbok og dagsregister
Det har tidlegare vore skrive ein del om korleis Sveio sin første sokneprest opplevde møtet med bygda. I boka Bygdelangs refererer Sigurd Tveit frå soknepresten sine skildringar i kallsboka. I Sveio kyrkje si jubileumsbok er dei same skildringane siterte. For dei som er interessert i lokalhistorie frå Sveio, kan begge desse bøkene anbefalast på det sterkaste. Trass i at ein del av skildringane til Sveio sin første sokneprest er referert i bøkene som er nemnt her, er det mange av skildringane hans som enda ikkje er omtala. Derfor vil eg i denne artikkelen fortelje korleis sokneprest Heyerdahl opplevde å kome til Sveio, og korleis han opplevde møtet med bygda og folket som levde der. I tillegg til skildringane i kallsboka, har eg nytta dagsregisteret i ministerialboka som kjelde. Heyerdahl gir grundige og detaljrike skildringar frå tenesta si, og desse gir oss eit godt innblikk i noko av det presten hadde å stri med.
prestegjeld. Fusjonen kan med rette kallast eit tvangsekteskap. På begge sider sat ein att med mange spørsmål: Kor skulle presten bu? Korleis skulle han kome seg mellom dei to kyrkjene? Korleis skulle bygdefolket kome i kontakt med presten? Og ikkje minst, kven skulle dekke utgiftene i samband med presten sin skyss? Både Sveio og Vikebygd gjorde krav på å få presten og prestegarden til sitt sokn. Dermed var det duka for ein intens dragkamp og heftige diskusjonar. I første omgang hadde Sveio sterkaste kort på handa, sidan den kongelege resolusjonen slo fast at presten skulle bu i Sveio sokn. No veit me at historia enda med at prestegarden blei lagt til Førde i Vikebygd sokn, og at Valestrand sokn i Stord prestegjeld, saman med Øklandsgrenda, som tidlegare hadde høyrd til Moster sokn i Finnås prestegjeld, også blei ein del av Sveio prestegjeld i 1870.
I 1861 blei Sveio prestegjeld oppretta ved kongeleg resolusjon. Det nye prestegjeldet omfatta det som tidlegare hadde vore Sveio sokn i Finnås prestegjeld, og det som hadde vore Vikebygd sokn i Fjellberg prestegjeld. Det nye prestegjeldet hadde altså to kyrkjer, nemleg Sveio kyrkje og Vikebygd kyrkje. Mykje tydar på at dei som tok avgjerda om at Sveio og Vikebygd skulle vere eitt prestegjeld, hadde lite kunnskap om dei geografiske tilhøva i området, for ikkje å snakke om vegane i området, eller rettare sagt, mangelen på vegar i området. Det nye prestegjeldet var stort i omfang, og det var ikkje noko som minna om vegar mellom dei to kyrkjene som soknepresten skulle tenestegjere i. Både i Sveio og i Vikebygd var det stor misnøye med at dei skulle bringast saman til eitt
Sveio prestegjeld sin første sokneprest var Johan Frederik Schwabe Heyerdahl. Den nye soknepresten kom frå Stange i Hedmark, og han stamma frå ei svensk embetsmannsslekt. Heyerdahl hadde lenge vore hjelpeprest under far sin, sokneprest Hans Olai Fremming Heyerdahl, men dei siste åra før han kom til Sveio hadde han vore residerande kapellan i Stange. Han var 43 år gammal, og enkemann, då han kom til Sveio oktober 1861. I 1853 blei han gift med Hellene Thode Heltberg, men ho døydde av sjukdom allereie i 1859. Dei hadde ikkje barn saman, så Heyerdahl var aleine då han reiste til Sveio to år etter at kona var død. Den nye soknepresten var ikkje førebudd på det som møtte han i det nyoppretta prestegjeldet. Han hadde truleg inga aning om kor lite ordna forhold han kom til. Det sto ingen prestegard eller
Tvangsekteskapet: Sveio og Vikebygd
Den nye soknepresten
anna prestebustad klar til Heyerdahl då han kom til Sveio hausten 1861. Ein var ikkje ein gong i nærleiken av å bli samde om kor prestegarden skulle liggje. Då han etter ei lang og strevsam reise endeleg var framme i Sveio, fekk han vete at han måtte skaffe seg bustad sjølv, som ein mellombels ordning, medan han venta på prestegarden. Han blei lova at det maksimalt skulle gå to år før han skulle få flytte til ein splitter ny prestegard.
Avsides, midt mellom dei to kyrkjene
Det var vanskeleg for den nye soknepresten å vite kvar han skulle busetje seg. Den største utfordringa var å finne ein bustad kor han ikkje fekk for lang og vanskeleg veg til dei to kyrkjene han skulle tenestegjere i. Kommunestyret i Sveio meinte at Kvalvåg, heilt søraust i Sveio sokn, var den beste staden å bu for lettast å kunne reise til dei to kyrkjene i prestegjeldet. Frå Kvalvåg var det kort veg til Apeland. Derifrå var ikkje vegen lang til kyrkja i Sveio, når ein kunne bruke båt over Vigdarvatnet. Det var heller ikkje så vanskeleg å kome seg frå Kvalvåg til kyrkja i Vikebygd. Her kunne ein bruke båt heile vegen. Riktig nok så dreidde det seg om ei sjøstrekning på over sju kilometer , og det kunne vere utfordrande å krysse Ålfjorden under vanskelege vindtilhøve. Dessutan var isen eit problem gjennom heile vinteren. Ivar Kvalvåg sat i kommunestyret. Han kunne tilby den nye soknepresten å leige eit lite hus som sto på bruket hans på Kvalvåg. Heyerdahl såg ikkje noko betre alternativ, og takka ja til tilbodet frå Ivar Kvalvåg. Huset han leigde sto der kor våningshuset på bruksnummer ein står i dag, men det er ikkje same huset. Soknepresten fekk ei godtgjersle frå Opplysningsvesenets fond på 80 spesidalarar kvart år for å dekke utgifter til bu-
SOMMARVIND
19
av Sverre Halleraker
Sveio sin første sokneprest, Jens Frederik Schwabe Heyerdahl, født i Fron i Gudbrandsdalen i 1818. Han hadde tenestegjort i Stange prestegjeld i Hedmark i over 15 år før han kom til Sveio. Der var han van med bedre fasilitetar enn det som møtte han i det nyoppretta prestegjeldet. Han hadde sju strie år i Sveio, frå 1861 til 1868. Heyerdahl hadde ikkje mykje fint å seie om tenestestaden sin, og heller ikkje om folket som budde der, eller måten dei levde på.
stad fram til prestegarden sto ferdig. Han betalte Ivar Kvalvåg 50 spesidalarar i året for å leige det vesle huset på Kvalvåg. Resten av denne artikkelen vil i hovudsak prøve å gjengi Heyerdahl sine skildringar av tilhøva i prestegjeldet. Skildringane må kunna seiast å vere gjennomgåande negative og kritiske, og dei ber preg av dei store kontrastane det var mellom tilhøva Heyerdahl var van med i Stange, og tilhøva som møtte han i det nye prestegjeldet. Eg har valt å sitere Heyerdahl sine skildringar mest mogleg direkte, men eg har omforma sitata slik at dei blir uttrykt med eit moderne språk. Dette har eg gjort for at det skal bli lettast muleg for lesarane å oppfatte innhaldet i skildringane. Ein del av formuleringane frå 1800-talet er likevel vanskelege å kle i ein moderne språkdrakt.
Tre små rom og eit slags kjøkken
Dette skreiv Heyerdahl i kallsboka om butilhøva i Sveio, og om den nye bustaden hans på Kvalvåg:
«Ved min ankomst fann eg overalt i soknet ytterst dårleg bygde hus, og dessutan budde det fleire fattige familiar i kvar ei lita hytte. På garden Kvalvåg, i den sørlege enden av Ålfjorden, leigde eg mot ei årleg leige på 50 spesidalar eit lite kårhus med tre små rom, i tillegg til eit slags kjøkken. Bustaden hadde ingen andre fasilitetar. Men denne bustaden var så dårleg fundert og oppført, og derfor så trekkfull og kald, at ein neppe kan førestille seg det, dersom ein ikkje kjenner til den elendige måten hus blir bygd og innreia her på desse trakter.» Heyerdahl såg seg nøydd til å utbetre bustaden sin og skriv dette:
«Ved betydelege kostnadar, mest for mi eiga rekning, lykkast det meg sommaren 1863 å utbetre bustaden på Kvalvåg så mykje at han for ettertida står fram som ein meir betryggande bustad.»
Tenestejente, dreng og ny kone
Med seg frå Hedmark hadde soknepresten tenestejenta Johanne Magnusdotter. Ho var 24 år gammal og ugift då ho kom til Kvalvåg i 1861. Heyerdahl hadde og med seg den 20 år gamle tenestedrengen Johan Johannesson frå Stange. Det var ikkje noko jordbruk eller husdyrhald knytt
til prestebustaden, så ein kan undre seg over kva oppgåver tenestedrengen skulle utføre. Truleg hadde han oppgåver i samband med presten sine mange og lange reiser. Det blei sikkert einsamt for ein høgtståande embetsmann å sitje aleine i det vesle huset sitt på Kvalvåg, utan nokon av sin klasse på mils omkrins. Soknepresten fekk det sikkert litt betre etter at han gifta seg for andre gong den 16. mai 1865. Viinga gjekk føre seg i Skjold kyrkje, og hans nye kone var Agnes Bernhardine Møllerop, 34 år gammal og frå Kristiansand. Det var nok ikkje så lett for den nye prestefrua heller, som kom frå ein velståande borgarleg familie, å finne seg til rette på Sveio-bygda. Det ferske ekteskapet resulterte ikkje i nokon barnefødsel så lenge ekteparet budde i Sveio.
Klatring i ur, vading i bekk og myr
Det skulle bli særdeles vanskeleg og utfordrande for soknepresten å reise til dei to kyrkjene i prestegjeldet. Dette skriv han i kallsboka: «Frå min bustad hadde eg til Sveio kyrkje ei aldeles veglaus strekning på omtrent ¾ mil, som visstnok kan kortast betydeleg ned når ein om sommaren frå Apeland kan ro over Vigdarvatnet. Strekninga må forserast i si fulle lengde når dette vatnet største delen av vinteren er dekka av utrygg is.» Heyerdahl fekk opparbeida ein ridesti frå Kvalvåg til Sveio, slik at han kunne kome seg til kyrkja til hest. Det meste av dette arbeidet måtte han koste sjølv. Reisene til Vikebygd skulle vise seg å bli enda meir utfordrande for soknepresten, særleg om vinteren. Dette skriv han i kallsboka:
«Då eg annankvar søndag måtte reise til Vikebygd annekskyrkje for å halde gudsteneste der, måtte eg om vinteren, når den sørlege delen av Ålfjorden var dekka av meinis, gå ein strekning på omtrent ¾ mil til Tveit, Erve eller Oa for å finne isfri sjø. Denne strekninga er, om muleg, enda meir sti- og veglaus enn den til hovudkyrkja. For å tilbakelegge denne strekninga til kyrkja, måtte eg ofte i storm og styrtregn klatre i ur og kleiv, vade i bekk og myr, for deretter trøytt og sveitt etter denne påkjenninga setje meg i båt, ofte i ein gjennomisande sjøvind, for deretter å gå rett inn i det kalde kyrkjerommet for å utføre forretningar. Ved alt dette leid mi tidlegare så gode helse ein knekk som eg må frykte at seint eller aldri vil bli overvunnen.»
Strevsame turar i storm og uvêr
I dagsregisteret i ministerialboka dokumenterer presten fleire av dei krevjande og dramatiske reisene han måtte leggje ut på. Dette er noko av det han har skrive. Den første skildringa er frå 21. desember 1863: «Fjerde søndag i advent legg eg ut på reise til Vikebygd, for der å halde gudsteneste, men på grunn av så sterk storm imot at skysskarane ikkje lenger greidde å ro, måtte eg gjere vendereise.» Heller ikkje andre juledag dette året kom presten seg til Vikebygd på grunn av storm og uvêr. Den 3. januar 1864 skriv presten: «Gudsteneste tillyst i Vikebygd. Då fjorden ut frå Kvalvåg var tilfrosen, måtte soknepresten gå til fots heilt til garden Tveit i Vikebygd (som ligg mellom Våga og Erve). Ved min ankomst der, fekk eg sjå at heile Ålfjorden låg dekka av meinis, og eg hadde
20
SOMMARVIND
HISTORIE: Sveio sin første sokneprest
«I mi embetstid har få bruder stått fram til ekteviing, utan å vise umiskjennelege teikn til ein nær føreståande fødsel»
derfor ikkje anna val enn å avlyse gudstenesta og vandre tilbake same vegen.» Den 31. januar skulle Heyerdahl vikariere for soknepresten i Finnås, og halde gudsteneste i Bømlo kyrkje i Langevåg. Han hadde ikkje vêrgudane med seg denne dagen heller. Etter ein lang og strevsam tur til Buavåg, med regn og sterk storm, oppdagar soknepresten at det var umogeleg å kome seg over Bømlafjorden. Dei skysspliktige mennene frå Bømlo sokn hadde heller ikkje møtt opp for å hente soknepresten.
Skyssmennene makta ikkje meir
Vêrtilhøva skulle vise seg å by på fleire utfordringar for soknepresten denne vinteren. Den 14. februar 1864 skriv presten dette:
«Første søndag i faste skulle gudsteneste forrettast i Vikebygd kyrkje. Då heile fjorden frå Kvalvåg til Skjold låg dekka av Meinis, gir soknepresten seg dagen i førevegen, laurdag den 13. februar, til fots langs den ¾ mil lange, aldeles uframkommelege geitestien fram til garden Tveit i Vikebygd. Herifrå håpa eg å kunne kome over til kyrkja med båt. Allereie undervegs til Tveit blei eg overfallen av eit frykteleg uvêr, med storm, snøfokk og regn. Likevel forsøkte eg meg på overfarten. Eg hadde tre sterke skyssmenn med årane, men etter å ha kjempa seg fram til midten av fjorden, makta ikkje skyssmennene lengre å ro mot den voksande stormen. Båten blei nesten slått full av sjø, og me måtte skunde oss tilbake til Tveit. Aldeles gjennomvåt inntil skinnet av sjø og regn, turte soknepresten, som ikkje hadde med seg tilstrekkeleg med klesbyte, ikkje å slå seg til ro på Tveit for kvelden. Trass i det rasande uvêret, føretrakk eg å vade, i mørket, over dei oppsvulma brulause bekkane og myrene tilbake til Kvalvåg, kor eg utmatta og sjuk etter denne anstrengande, barbariske, og for mi helse aldeles øydeleggjande måte å ferdast på, morgonen etter ikkje såg meg i stand til nok ein gong å leggje i veg til Tveit. Uvêret hadde rasa heile natta og gjort framkomsten til Tveit enda vanskelegare. Gudstenesta blei derfor utsett til neste søndag.» Det ufyselege vintervêret var ikkje over med dette. Så seint som 14. mars måtte gudstenesta i Vikebygd avlysast på grunn av is og uvêr. Neste vinter starta like ille som den førre hadde slutta. I dagsregisteret ser me at presten fekk problem allereie den 27. november. Det skulle vere gudsteneste i Vikebygd. Det blåste opp til storm natta før. Presten fekk på plass dobbelt så mange skysskarar som han pleidde å ha til å ro båten, men dei måtte gi opp då dei skulle krysse fjorden
Stange prestegard med Stange kyrkje i bakgrunnen. Her budde presten standsmessig i stor embetsmannsbustad. Vegen var kort til kyrkja han skulle tenestegjere i. Tilhøva Heyerdahl møtte i si teneste i Sveio stod i skarp kontrast til det han var van med i Stange. Biletet er frå norske-kirkebygg.origo.no
ved Framnes. Her måtte dei søke ly og låg vêrfaste i fleire dagar.
denne gongen kunne ei einaste sjel kome seg til gudstenesta.»
Tett oppunder jul, eller meir presist den 19. desember, skulle soknepresten ha skuleeksamen for Årvik og Brattestø i Vikevik. Det blei ein lang og krevjande tur for presten:
Soknepresten hadde ikkje berre strevsame reiser i samband med gudstenester og geistlege ærend. Skulelova av 1860 gav han også ansvaret for å føre tilsyn med dei mange skulane i prestegjeldet. Ein viktig del av dette tilsynet gjekk ut på å avhalde skuleeksamen i kvar av skulekrinsane mot slutten av kvart skuleår. Alle skulepliktige barn mellom ni og femten år skulle eksaminerast i lesing og katekismekunnskap. I november 1862 tok soknepresten for første gong fatt på denne oppgåva. Dagsregisteret avslører at han langt frå var nøgd med resultata. Eg har teke med nokre utdrag for å illustrere dette:
Måtte gå rundt fjorden
«Då Ålfjorden heilt til Framnes låg dekka av Meinis, måtte soknepresten for å kunne utføre desse forretningar i embetsvesenet si teneste, klatre langs ein barbarisk sti ¾ mil til Sundfør, gå derifrå 1 og ¼ mil til Skjold prestegard, og atter derifrå ei heil mil over fjellet og langs stranda til Vikebygd kyrkje.» Nokre gonger greidde presten å streve seg fram til kyrkja, men til inga nytte. Her er eit døme på det frå dagsregisteret: «Den 27. januar 1867 var det ingen gudsteneste i Vikebygd kyrkje. Soknepresten kom dertil dagen før, då han gjennom to alen djupe snøfenner arbeida seg fram til fots langs stien til Flatnes i Skjold, og derifrå heilt til Buavik, for å finne open sjø. Men på grunn av eit rasande uvêr søndag morgon, med snødrev og uframkommelege vegar, kom ikkje eit einaste menneske til gudstenesta, som derfor blei avlyst. Det blei sett opp ny gudsteneste måndag, men denne kunne ikkje utlysast på grunn av uvêret. Uvêret raste også heile måndagen, så heller ikkje
Utfallet yttarst beklageleg
«Den 26. november 1862 blei det halden skuleeksamen på Bua for skulekrinsane Eltravåg og Bua. Ni eksamenspliktige skuleborn møtte ikkje opp, to utan å melde forfall og sju på grunn av oppgjeven sjukdom. Skjønt dei fleste av desse dagen før var heilt friske, og nokre av dei hadde vore på skulen denne dagen. Utfallet av eksamenen var yttarst beklageleg, særleg for Eltravåg krins sitt vedkommande, kor berre fire barn kunne lese nokolunde reint i frå boka. Dei aller fleste røpte ein ganske forferdeleg uvitenhet i den simplaste katekismekunnskap.»
SOMMARVIND
21
av Sverre Halleraker
Utsikta frå sokneprest Heyerdahl sin bustad på Kvalvåg. Bjørkeskogen var der nok ikkje på 1800-talet. Me ser Ålfjorden med Skjold og Etnefjella i bakgrunnen. Om han var lite nøgd med bustaden sin, så må han vel ha vore nøgd med utsikta? Foto: Marianne Ø. Halleraker
Tilhøva var ikkje bedre andre stader i Sveio:
«Den 28. november var det skuleeksamen på Tveit for Tjernagel og Lier krins. Av dei eksamenspliktige barna uteblei to, ein på grunn av sjukdom og ein utan å melde forfall. Utfallet av eksamenen var, særleg for Tjernagel krins sitt vedkommande, ikkje synderleg betre enn eksamenen på Bua som er referert i protokollen.» Det stod heller ikkje betre til på Nordre-Våge og Eilerås, kor presten eksaminerte 1. desember:
«Alle eksamenspliktige barn møtte opp, men var i alminnelighet meget fåmælte og vankyndige.» Neste dag sto Mølstre og Vikse for tur, og presten skriv: «Nokre få viste tilfredsstillande kunnskap, medan mengda i desse krinsane, som i resten av soknet, røpte ei djup vankunne.»
Minst like ille sto det til i skulekrinsane på Kvalvåg og Bråtveit. Heile 12 eksamenspliktige barn møtte ikkje opp, og berre nokre få av dei frammøtte viste tilfredsstillande kunnskap, mens dei fleste også i denne delen av soknet etter presten si meining var «såre vankyndige.» Soknepresten var litt meir nøgd med tilhøva i Vikebygd sokn. I løpet av første halvdel av desember heldt han eksamen for seks av skulekrisane i Vikebygd, nemleg Selsås, Erve, Førde, Årvik, Brattestø, Øvre Vik og Ulvebne. Etterpå konkluderte han på denne måten: «Ein del av barna sitter inne med altfor liten kunnskap, men generelt var barna i Vikebygd langt over barna i hovudsoknet, både når det gjaldt kunnskap og når det gjaldt lesing.»
Sterk forakt for kunnskap
Ved endt tenestetid i 1868 konkluderte Heyerdahl på denne måten då han skulle skildre skuletilhøva og sedeleghetstilhøva i prestegjeldet:
«Å få sjølv på den tarvelegaste måte gjennomført dei endringar i skulevesenet som den nye skulelova av 16. mai 1860 krev, var særdeles vanskeleg. I forhandlingane som følgde fekk ein anledning til å erfare kor sterkt forakta for kunnskap ligg i folkesjela her, og kor sterk den meining er at ånda si umiddelbare opplysing er nok. Under slike tilhøve har det her, som på andre tilsvarande steder, vist seg at sedeleghetstilstanden ikkje er den beste. Talet på uekte fødde barn er visstnok ikkje høgt, og ved ein rask gjennomgang av ministerialboka kunne ein lett fatta dei beste tankar, men ved nærare kjennskap til tilhøva, vil ein finne at dei fleste ekteskap følgjer etter eit utillateleg og utuktig samliv, sidan barnefaren heller vel ekteskap enn å bli ilagt oppfostringsbidrag. I mi embetstid har få bruder stått fram til ekteviing, utan å vise umiskjennelege teikn til ein nær føreståande fødsel.»
Som i Hårfagre sine dagar
I kallsboka tok Heyerdahl for seg enda fleire område han var lite nøgd med. Dette skriv han om jordbruket og husdyrhaldet:
«Utanom det store vårsildfisket i januar og februar sporast såre lita verksemd. Sjølv om Sveio sokn har både myrar og lett dyrkbar jord, og då særleg store myrstrekningar, blir det med få unntak ikkje gjort forbetrande og utvidande markarbeid. Jordbruket er i alminnelegheit neppe mange prosent betre enn i Harald Hårfagre sine dagar. Tidleg på føreåret opparbeider ein sine små, vassjuke og steinfulle åkerflekkar med spade, spreier deretter store mengder såkorn med hendene, hakkar det ned med ei rive, og spreier gjødsla over. Dermed er den såkalla vårvinna utført. Berre på enkelte gardar har ein skaffa seg små plogar og harver, og teke i bruk litt meir lettvinte og tidssparande reiskap. Havre og poteter er den alminnelige utsæd. Vekselbruk har ein aldri høyrd om. På dei vassfylte engene lar ein det om vinteren ynkeleg sultefôra og mishandla kveget beite, heilt fram til såkornet spirar. Då blir kveget drive ut til den lyngbevakste og magre utmarka, kor det beitar til langt ut på hausten. At utbyttet av husdyrhaldet
på denne måten blir lite eller ingen ting, er sjølvsagt.»
Streng asketisk pietisme
Til slutt hamrar soknepresten laus på det religiøse livet i prestegjeldet. Heller ikkje her er han mykje nådig mot bygdefolka i Sveio. Han finn ein religiøs grunntone i prestegjeldet, men berre nokre få kan seiast å inneha den evangelisk lutherske trusretninga fullt ut. Salmebøkene og andaktsbøkene som blei brukte både i heimane og i religiøse samlingar, var frå 1700-talet. Bygdene var prega av det som presten kalla ei usunn, strengt asketisk og pietistisk vekking som hadde bredt om seg i store deler av landet dei siste tiåra. Heile det religiøse livet i bygda var prega av det presten kalla ei subjektiv metodistisk trusretning kor gjerningar var viktigare enn åndeleg vekking. Her har nok soknepresten den haugianske rørsla i tankane. Denne retninga hadde lenge hatt sterkt fotfeste i Sveio.
Søkte seg vekk frå Sveio
Etter å ha fått eit innblikk i korleis Sveio sin første sokneprest hadde det i tenesta si, er det ikkje vanskeleg å forstå at han ønskte seg bort frå Sveio. Livet som sokneprest i det avsidesliggande bygdesamfunnet på Vestlandet blei ikkje slik som han hadde sett for seg. Dårlege butilhøve og lange strevsame reisene tærte på kreftene. Sveio kommune hadde lova Heyerdahl ny prestegard før hausten 1863. På nyåret i 1868 hadde ein ikkje ein gong klart å bestemme seg for kor prestegarden skulle ligge. Heyerdahl søkte regjeringa om å bli flytta. Han hevda at dei krevjande reisene øydela helsa hans. I februar 1868 fekk han brev frå regjeringa om at han hadde blitt utnemnd til sokneprest i Laurdal prestegjeld i øvre Telemark. Tida var no inne for å ta avskjed med dei to kyrkjelydane i prestegjeldet. Andre påskedag 1868 tok Heyerdahl avskjed med kyrkjelyden i Vikebygd kyrkje. Den 19. april heldt han si avskjedsgudsteneste i Sveio kyrkje. Presten var letta over å få reise. Etter sju strie år hadde Heyerdahl fått nok av Sveio.
22
SOMMARVIND
Vaksen havørn kjennes igjen på sin heilt hvite hale og gule nebb, og lysebrune fjørdrakt.
Havørnhann på jakt etter sjøfugl og fisk.
Kari Haukås
kari@vestavind-sveio.no
Ingen på Haugalandet er så ihuga interessert i ørn som Dag Brynjelsen. Haugesundaren er villig til å ofra nesten alt for å koma nær sin store lidenskap. Han klatrar i høge tre og urar, ligg urørleg i kamuflasjetelt i timesvis, og utsetter seg for kulde og blodsugande flått, berre for å vera nærast muleg ørna. Fotoutstyret er alltid med, og det har blitt mange blinkskot opp gjennom åra. Til dagleg driv han sitt eige blikkenslagarfirma, for også ein naturfotograf må ha eit levebrød. Men det hender rett som det er at han tar seg fri ein dag, eller ikkje kjem på jobben før utpå dagen. Vestavind har avtala å møta han ved Fuglereservatet i Sveio. Når han kjem, er han både stiv og støl, og det har sin grunn: Sist natt låg han samankrølla i eit bitte lite kamuflasjetelt på Steinsfjellet, for å få vera tilskodar til eit av vårens vakraste eventyr; orrfuglleik. – Eg åtvara kona før me gifta oss; viss ikkje eg får driva med hobbyen min, så blir det ikkje noko gifting. Heldigvis har eg ei kone som forstår meg, eg er glad eg trefte henne, smiler han.
Her har Dag Brynjelsen nettopp ringmerka ei ung havørn på rundt 4 veker gamal. Men nokre ørnungar er tøffare enn andre, denne har nettopp bete ringmerkaren i snyteskaftet. Det han derimot må passa seg ekstra godt for, er dei sylkvasse klørne. Det har hendt eit par gonger at han har brukt noko tid på å lirka klørne ut av hendene!
I SVEIO ER DET både kongeørn og havørn. I Ålfjorden, som han har omdøypt til «Ørnefjorden», har han på det meste tald 31 havørnar på ein og same gong. Det var i mars månad. På den tida vandrar havørna mykje, spesielt ungfuglar. Når ei ørn er seks år gamal blir ho rekna for å vera vaksen. På den tida har dei etablert seg i eit område, og då er det slutt på vandringa, dei blir på same staden livet ut. – Me har ennå nokre opne lommar igjen her på Haugalandet, der dei som blir fødde i området her, kan etablera seg. Men det byrjar å bli tynt, påpeikar Brynjelsen. Det var tidleg på 1980-talet at han begynte å få
SOMMARVIND
23
ØRNEMANNEN – Alt med kvasse klør og krumme nebb, har interessert meg sidan eg var gutunge, fortel Dag Brynjelsen. Den første ørna han såg, flaug over byheiane, seint på 1970-talet. Det var ei kongeørn. Når klassekameratane teikna hus og båtar, teikna han majestetiske fuglar. augo opp for ørn, spesielt havørn. Det var på Kårstø han såg havørna først, han følgde eit ørnepar tett i mange år, men det skulle gå 15 år før han såg dei hekka. – Deretter gjekk det slag i slag, eg fann to til fire reir i året, nå har eg rundt 16 reir som eg held under oppsikt. Ørna er ekstremt sky. Derfor sit han gjerne fleire kilometer frå ørnane når han observerer, for ikkje å forstyrra dei . Når han ringmerkar er han der berre ein einaste gong i løpet av eitt år. Det skjer når ørnungane er fire-sju veker gamle. Normale kull er frå ein til to ungar. Fordi ørn blir såpass gamle (30-35 år), treng dei ikkje få så mange ungar. Alle rovfuglar, inkludert ørna blei freda i 1968. Då var det rundt 350 ørnepar igjen i heile Noreg. Nå har bestanden tatt seg godt opp. Brynjelsen har i mange år ringmerka ørn. Han rapporterer til Stavanger Museum, som er ansvarleg for alle data som gjeld ringmerking, anten det er kongeørn eller havørn. – Ringmerkinga går stort sett fint, fortel Brynjelsen, men minnes det var ein gong at ein unge hoppa ut av reiret. Kongeørnungen var berre sjuåtte veker gamal, og eg frykta det verste. Derfor følgde eg med på lang avstand, var der nesten dagleg. Ein månad seinare var ørneungen oppe i reiret igjen, og då pusta eg letta ut. – Kva må vera på plass for at ørna skal trivast?
– Mattilgangen er viktig. Havørna et hovudsakleg fisk. Skadeskote, eller påkøyrd dyr, som ikkje blir henta ut av viltnemnd, er potensiell mat både for kongeørn og havørn.
KONGEØRNA LEVER AV hare, mår og litt større fuglar, blant anna hegre. Ho kan ta lam, men det er ikkje så vanleg som mange trur. Når det skjer er det dei aller minste lamma ørna siktar seg inn på. Mange sauebønder er redde for at ørna skal ta sau og lam, men det har vist seg at reven er eit større problem. Storleiken gjer at ørna lett blir lagt merke til, vengjespennet på ei vaksen ørn er på to og ein halv meter.
Dei aller fleste ørnar som besøker Ålfjorden om vinteren er ungfuglar.
– Det er like kjekt å sjå ei ørn kvar gong, men det er ikkje alle som greier å skilja havørn frå kongeørn, meiner ørnefotografen som har sett tusenvis av ørnar etter å ha vore på utkikk i meir enn 30 år. Derfor kan han på fleire kilometer avstand, skilja mellom havørn og kongeørn berre ved å sjå på korleis dei oppfører seg, og måten dei seglar på. Eit tips neste gong du ser ei ørn, sjå etter dette: Når kongeørna seglar, har den litt oppadgåande vengjer, (litt v-forma), mens havørna har vengjene sine rett ut.
ØRNA SIT GJERNE inne i eit område i fleire år, før dei går til hekking. Og om dei byggjer reir, er det ikkje dermed sikkert at det skjer noko meir.
Dette er ei spesiell havørnhann frå Tysvær som er svært tillitsfull. Denne kan komma så nær som fem-seks meter frå båten når den blir servert fisk.
24
SOMMARVIND
Ei vandring i Fuglereservatet i Sveio gir gode, og spennande naturopplevingar, synes naturfotograf Dag Brynjelsen som alltid har fotoutstyret med i sekken når han er på tur. Foto: Kari Haukås
Uerfarne par har begynt på reir som har ramla ned tre-fire år på rad, før dei har klart å bygga eit som er sikkert. Her på Vestlandet byggjer ørna helst i kraftige, høge furutre, så det kan by på store utfordingar når han skal klatra opp for å merka ørnungar. Brynjelsen kan sjå tilbake på mange spennande opplevingar, men eit par har festa seg ekstra til minnet. Blant anna den gongen han oppdaga fire illsinte kråker som flaug etter ei havørn. – Kråkene heldt seg litt over og bak, så stupte dei ned og kjefta. Ørna brydde seg lite, men så var det berre ei kråke igjen, ho oppfatta ikkje at dei andre gav seg, og ho stupte ned mot ørna og skjelte. Dette blei lagt merke til av ørna, då er det at eg ser at ørna snur på hovudet, og når kråka kjem stupande ned, kleiser ho til han med vengja si. Klask, rett opp! Kråka blir slått i svime og fell til bakken. Mens ørna berre held kursen rett fram i bedageleg tempo vidare. Eg sat og humra og lo av den episoden, minnes Brynjelsen. Ein annan gong var det to havørnar som jakta ilag mot ein flokk ærfugl. Ørnane stupte ned mot ærfuglflokken, dei hadde peika seg ut ein spesiell som kanskje var litt skada. Ærfuglen dukka under vassflata, men kvar gong han kom opp igjen såg han klørne til havørnane, som byta på å stupa ned. – Til slutt var den stakkars ærfuglen så utmatta at han gav opp. Ei ørn plukka han opp, og kanskje
det var ein slags pardans, eg veit ikkje, men i alle fall så sirkla dei høgare og høgare, og så begynte dei å kasta ærfuglen til kvarandre i lufta. Det var svært fascinerande å sjå på, men bilder blei det ikkje denne gongen, fortel naturfotografen. Då ørnane sigla berre 10-12 meter frå meg, då hadde eg sjølvsagt brukt opp filmen. Men det var berre det blikket; han kika på meg, synet sit innprenta i harddisken min, det var så flott! Ørna jaktar tidleg på morgonen, og seint på kvelden. Å prøva å snika seg inn på ei ørn, er vanskeleg. Ørna har svært godt syn, den har ei linse som er like sterk som ein åttegangars forstørrelseskikkert, og kan zooma inn detaljar i bakken. – Kva gjer du når du ligg i kamuflasjeteltet og ventar på at ørn skal dukka opp? – Anten søv eg litt, eller så planlegg eg nye prosjekt. Men det blir ofte at eg duppar av når eg ventar. Men eg søv lett, så eg høyrer på småfuglar eller vengjesus, eg pleier som regel å vakna av at enten hauk eller ørn kjem, for oftast varslar andre fuglar at noko er på gong. Den mest produktive ørna på Haugalandet, er Skotty. Nå har ørna hekka sidan 2000, og kjem med to ungar kvart einaste år. Brynjelsen begynte å sjå Skotty i 1999, i Yrkesfjorden. Det viste seg at ørna vart fødd i Nordland i 1993, den blei tatt frå reiret og frakta og sett ut i Skottland på ettersommaren same året og ring-
Kamp om maten på Ålfjorden: Her sit 15 havørn og ein raudrev på isen! Foto: Dag Brynjelsen
merka. Året etter kom ørna til Noreg og blei først observert på Trøndelagskysten. To år seinare blei Skotty sett i Sandsfjorden. Og deretter i Yrkjefjorden der den har hekka sidan 2000. I tillegg til Haugalandet, har Dag Brynjelsen både vore i Russland, Finland og Island og fotografert. I Afrika har han vore tre gonger, siste gongen var familien med. I Afrika fotograferte han alle dei store fem; bøffel, nasehorn, leopard, elefant og løve. Han har haugevis av bilder og naturopplevingar å dela, nok til ei heil bok, og kanskje blir det nettopp det ein vakker dag. Ei ørnebok. Det er ingen tvil om at ei eventuell bok vil bli godt mottatt både her på Haugalandet, og i landet elles. – Eg har tenkt på det, det er ikkje umogleg, smiler ørnemannen vår.
FAKTA
Ringmerking av ørneungar, kan gi oss verdifull informasjon om blant anna kor gamle ørnane kan bli, kor langt dei vandrar til dei finner sitt eige revir, kor gamle dei er når dei begynnar å hekka og kor mykje dei vandrar i ungdomstida.
Gaven til...
SOMMARVIND
399,-
Åpningstider Mandag- fredag: Lørdag:
09.30 - 19.00 Kolonial: (08.00 - 21.00) 09.30 - 16.00 Kolonial: (08.00 - 20.00)
399,-
...de som har fått den største gaven
...de som har funnet hverandre 199,-
...den du ikke vil glemme
AKSDAL SENTER tlf. 52 75 47 15 Åpent: Mandag- fredag 09.30-19.00, lørdag 09.30-16.00
SE VÅR ANNONSE PÅ SIDE 38
Vi har et stort utvalg av figurene fra Willow Tree
52 77 83 84 - Aksdal Senter
Klær til damer i alle aldre og fasonger.
Størrelser fra 38 - 58 Aksdal hv.dag 09.30 - 19 lør 09.30 - 16 Tlf: 52775030
Åkra hv.dag 10 - 19 lør 10 - 16 Tlf: 52831003
Du finner oss på facebook, søk Stor Mote Åkra
Sommer + Bok = Sant 2. PK ENSFARGEDE BOXER 299,2 PK. MØNSTRET BOXER 399,-
Velkommen til hyggelige priser og førsteklasses service.
www.aksdalbok.no • Tlf: 52 77 51 00
25
26
SOMMARVIND
KOMPLETTE TJENESTER INNEN ANLEGG OG LANDBRUK • Graving • Massetransport • Drenering • Jordarbeiding • Sprøyteoppdrag
• Grashåndtering, slått og pressing • Gjødselkjøring • Leverer plantevernmidler og såfrø
13.54,Prisen heilårsabonnentar betaler for Vestavind i veka. Gratis rubrikkannonser får dei óg.
Bestill i dag! tlf. 53 74 01 87 eller annonse@vestavind-sveio.no
Tid for utearbeid & muring Valevåg-Brudd Man-fre 07.00-15.00
Valevåg-Stein Maskinstein Minigraverstein Håndstein Forblendingsstein Bruddheller
S
LARS STAUPE
Vi leverer også ferdig oppsatt mur.
Alle typer naturstein på lager. Tlf.: steinbrudd 982 42 626
Utsalg Hinderli
Man-fre 07.00-15.30 lør 09.00-14.00 (14/4-14/7)
Sand - grus - singel siktet jord - sement jern - rør - fiberduk håndstein
Kulestein på lager
Tlf.:53747800
Graving sprengning muring transport oppmåling
SOMMARVIND
Symaskiner, kurs og strikking – midt i sentrum
Lik oss på Facebook
GRAVING
Leveranse av grusmasse fra eget lager.
ginungagap.no
Vi tar oss også av boring/sprengning, rør/rørlegging og transport.
Herlig utvalg garn fra bl.a. Viking, Noro og Drops Design
I Kaigata, rett ned fra Victoriahjørnet i Haugesund Mandag – fredag 10 – 17 Torsdag 10 – 18 Lørdag 10 – 15 Ring gjerne Anne Grethe tlf 47 01 77 99 | symedoss.no
Kvednaneset 6 -5550 Sveio MOBIL: 952 46 800 •TELEFAX: 53 74 02 33 firmapost@haukaasmaskin.no
Byggmester Kåre I. Høyland AS har endret navn til:
Sveio Byggsenter AS BYGGEVARER TRELAST JERNVARE BETONGVARER MALING
NYBYGG TILBYGG RESTAURERING
PROSJEKTERING TEIKNING SØKNAD
Byggmesterfirmaet Mesterbygg.as gir deg hjelp og råd gjennom hele byggeprosessen. Byggmester Kåre Høyland har daglig oppsyn med alle byggeprosjekter. Firmaet har 6 utdannede tømrere med lang erfaring, i tillegg til byggmesteren.
VI TILBYR BLANT ANNET: VELKOMMEN TIL SVEIO BYGGSENTER VELKOMMEN TIL SVEIO BYGGSENTER
Butikk, kontor og lager med stort utvalg av byggjevarer, Sveio Byggsenter er eit veletablert byggog trelastfirma som held jernvarer, betongvarer og maling. Varene kan du få tilkjørt. til på Hanaleite Industriområde i Førde. Her har me butikk, Me tar og osslager av prosjektering og byggjesøknad utførelse av kontor med eit stort utvalg av byggevarersamt og trelast, jernbyggjeoppdraga. varer, betongvarer og maling. Varene kan du få tilkjørt av oss.
Tegning, byggesøknad, materialleveranser, oppføring og ferdigstillelse av bygg, nybygg, rehabilitering, påbygg og innredning.
Kontakt Kåre, tlf. 91 62 25 72
Har for salgtar2seg prosjekterte hus i Lensmannstunet i Førde. Sveio Byggsenter av prosjektering og byggjesøknadar, og har profesjonelle fagfolkEit med lang erfaring til å utføre byggjeoppdraget. Me er eit frittståande byggjefirma som teikner alle hus er under oppføring. Ta kontakt for nærmare informasjon.
prosjekter sjølv, som kunde betyr det at du vil få tilpassa dine ønskjer og behov. Me er medlem av Trend-kjeden. Har du planar om nybygg, tilbygg eller restaurering, ta kontakt med oss!
Mesterbygg.as, 5554 Valevåg • Tlf. 53 74 21 77 • Mob. 91 62 25 72 • E-post: mesterbygg.as@gmail.com 5555 FØRDE - Tlf. 53 74 34 00 - www.sveiobyggsenter.no - Mail: post@sveiobyggsenter.no
22
mesterbygg-sveio.no
27
28
SOMMARVIND
Ditt lokale bilverksted
MECA MECA Kortet Kortet – – Betal Betal når når det det passer passer deg. deg.
Vi utfører service og reparasjoner på alle bilmerker. • rr ny • Dekk Dekk nyee byr nå vå Servicehallen Servicehallen Dombås Dombås Besøksadresse Telefon Besøksadresse Telefon Statoilbygget Statoilbygget 2660 61 94 2660 Dombås Dombås 61 24 24 24 24 94
Vakttelefon Vakttelefon
Vi tilbyr nå vå Vill til • Olje • lei Olje ee lei ut as til ut eott til ugeo • Peug as Pe • Batteri Batteri n sjo Åpningstider v/ rasjon Åpningstider para lrepa bilre v/ bi
91 Man91 12 12 95 95 44 44 Man- Fre: Fre: 08.00-16.00 08.00-16.00 Vi utfører EU-kontroll
• Rask levering ved timeavtale Ditt lokale bilverksted
BIL - MC - MOPED - HENGER MECA Kortet – Betal når det passer deg.
• Småfeil stedetmerker. Vi har lang erfaring taes med på de fleste www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no Vi Vår utfører service og reparasjoner Tlf. 52 verksted kjede Meca carservice sikrer oss • Vi reparerer alle feilVi og mangler utfører EU-kontroll
72 95 00 / Mob. 40 30 00 80 på allekvalitetssikrede bilmerker. deler og teknisk info. www.trygve-trafikkskole.no • Dekk • Rask levering ved timeavtale • Olje
Småfeil taes på stedet • Batteri Betal •når det passer deg Åpningstider • ViMECA reparerer alle feil og mangler – be om Kortet
Servicehallen Dombås as
• Alle typer rep.
Besøksadresse Telefon Vakttelefon Statoilbygget 2660 Dombås 61 24 24 94BILVERKSTAD 91 12 95 44 Man- Fre: 08.00-16.00 DIN LOKALE DIN LOKALE BILVERKSTAD
• EU kontroll Bygg varig og brannsikkert • Karosseri skader og bilglass Betal når det passer deg ·· Service Service – be om MECA Kortet Diagnose ··•EU kontroll • med mur og betong EU kontroll • Olje Olje eu-kontroll MECA Kortet Ditt lokale bilverksted · Reparasjoner MECA Kortet • Klima/ac service Ditt lokale bilverksted Års/km service ·•Reparasjoner • Klima/ac service –– Betal Du mottar ikke lenger varsel fra Statens Vegvesen. Betal når når det det Du kan passer www.mecacarservice.no • Diagnose/feilkoding passer deg. deg. Bil-Spesialisten as Velkommen uansett bilmerke! Ferdigbetong • Diagnose/feilkoding Velkommen uansett bilmerke! selv finne ut når din bil skal til ettersyn ved å klikke den inn på Vi utfører service og reparasjoner Vi utfører service og reparasjoner • PKK/EU •bilmerker. PKK/EU kontroll kontrollBesøksadresse på Bil-Spesialisten på alle allemecacarservice.no • • Dekk Dekk •bilmerker. Karroseri/rust skade Skulevegen, Straumgjerde Vi tilbyr bil til utleige ved bilreparasjon! • Karroseri/rust skade Besøksadresse • Olje
Vi utfører EU KONTROLL. Bestill tid i dag! • Olje Servicehallen Dombås as KLEPP AUTO Servicehallen Dombås as Åpningstider • KLEPP AUTO • Batteri Batteri
Skulevegen, Straumgjerde ØRETØ
J
Vakttelefon Åpningstider Åpningstider Vakttelefon Åpningstider Man - fre: 08.00 - 16.30 Kjøpsmannsbrotet 9, Kleppe Kjøpsmannsbrotet 9, 4352 4352 Kleppe Man - fre: 08.00 - 16.30 VerkSteDSnAVn 61 24 24 94 91 12 95 44 ManFre: 08.00-16.00 EU-KONTROLL Bilverksted AS 61 24 2451 94 78 91 1260 95 4460 ManFre: 08.00-16.00 Tlf.: Bilverksted AS Tlf.: 51 78 60Postnummer 60 Postadresse, Sted Bilverksted AS Man-fre 07:00-16:30 Sveio 07:00-16:30 Sveio Haukås 5550 SVEIO 53 74 74 25 25 51 51 Man -- fred fred 7.30 7.30 -- 15.30 15.30 www.mecacarservice.no Tlf.:Man-fre 012-345678 Haukås 5550 SVEIO 53 Man www.mecacarservice.no Sv eio Haukås 5550 SVEIO 53 74 25 51 Man - fred 7.30 - 15.30
DISK K IO
Telefon Telefon
Fra Ølen, Kårstø
L PER OL C
Stord og Bergen
ONTR YK
Besøksadresse Besøksadresse Statoilbygget Statoilbygget 2660 Dombås 2660 Dombås
as
A
R
S
E
R
Bestilling: 53 77 52 00 C
V
I
C
E
DITT BILVERKSTED
www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no
www.mecacarservice.no www.mecacarservice.no
www.mecacarservice.no
A
R
S
Bygg elementer E
R
V
I
C
E
DITT BILVERKSTED
Bolig, Næringsbygg, Landbruk. Sandeid: 52 76 13 95
Mur- og Hage Hos Elfag finner du fagkunnskapen du trenger
-Forskalingsblokk -Basisblokk -Mini Trønder -Heller og belegg
Trenger du elektriker?
-TONA skorstein
Utsalg: Svehaugstemmen 3 - Haugesund tlf 52 72 65 90
Vi er klare for oppdrag. Vi utfører alt innen el-installasjon.
Ring oss i dag:
Frøvik Elektro AS Bjelland Pb. 20, 5559 Sveio. Tlf 53 74 00 00
53 74 00 00
Vi har mini busser fra 5 til 50 seter Vi har 22 biler beregnet for rullestol transport alle tar T.T kort
• Dagsturer der vi lager ferdige pakker med bespisning/besøk på serverdigheter • På forespørsler lager vi fast priser på turer • Morrotur for utdrikningslag • Mannskaps-skifte på skip o.l. Mobil til bussavd.: 99231992 buss@haugaland-taxi.no www.08181.no
SOMMARVIND
Maritime servicetjenester for næring og privat. Stava Sjø AS utfører med sine spesialtilpassede fartøy rengjøring, vedlikehold og andre servicetjenester for næring og private. Våre servicefartøy med kran kan påta seg de fleste typer serviceoppdrag. • Utlegg av moringer/fortøyning • Transport av materialer og utstyr • Sleping og montering av flytebrygger m.m.
Sletto
20 min. frå Haugesund
Garantert havutsikt og frisk luft
Kontakt Trond Stava, tlf. 901 67 287 / trond@thstava.no for mer info. www.stavasjø.no
Båtplass følger med alle tomtene! Tomter fra kr. 600.000
Flere fordeler
Hytte- og hustomter fra kr 500.000 20 mål utsprengt hotelltomt/ ferieleiligheter
med en lokal bank med mange filialer. Du finner Haugesund Sparebank på hele Haugalandet!
Campingområde for sal/leige 26
Vintervind 2011
Ølen
Bømlo
HAR DU LEKKASJE I PIPA? Sandeid
Skjold
Jeg leverer komplett pipebeslag Haugesund Sparebank Hovedkontorfra 6.500,- eks. ferdig montert Aksdal mva. for standard pipe under 80 cm. Større piper? Spør etter pris. Gard Senter
Vikedal/Imsland
Amanda Storsenter
Tak over varmepumpa? Jeg leverer og monterer!
Blikk og vedlikehold
Bygg varig og brannsikkert med mur og betong Ferdigbetong Fra Ølen, Kårstø
Monterer pipebeslag, renner og takstiger.
Tlf. 98 68 24 58 Dag Brynjelsen
Haugesund Sentrum – Amanda Storsenter – Gard Senter – Bømlo Sandeid – Skjold – Vikedal/Imsland – Ølen – Tysvær
Planlegger du ein firmatur eller utflukt med gode vener? Vi har 10, 14 og 17 seters biler til leige med sjåfør. Ta kontakt for tilbud!
Stord og Bergen Bestilling: 53 77 52 30
Bygg elementer Sandeid: 52 76 13 95 Her på Sletto kan en se havet når det er storm, du kan høre det
Murograser Hage bruser, og tordner mot land. Her ligger ærfuglene i brenningene, og skarv letter mot vinden. Fra landet innenfor flyr
-Forskalingsblokk havørna ut på jakt etter mat til ungene sine om våren. Her kan
en se solen gå ned i havet om sommeren, men området har også
-MurLett blokk gjennom tidene sett forlis med tap av menneskeliv helt frem til våre dager. -Basisblokk
-Mini Trønder -Heller og belegg -TONA skorstein
Sletto
Eiendom as For bestilling av drosjer i heile Sveio kommune
Me utfører
www.wengelsen.no
www.slettoeiendom.no • ngsmaskin@gmail.com Walter: 53743345 • 90941186
29
30
SOMMARVIND
Jeg er klar for sommeren – og det er bilen min også! Det sørger Bosch Car Service for!
Love Shop Hos oss finner du alt innen erotiske artikler , dvd `er og blader!
- og vi er STØRST og RIMELIGST i Rogaland La oss utføre servicen og kontrollere klimaanlegget i din bil, så er det du som bestemmer temperaturen. Vi gir din bil det den trenger, uansett bilmerke. Alltid med garantert kvalitet
LOVE SHOP
og Bosch originaldeler. Vi har 15.000 verksteder
Love Shop
og er verdens største verkstedskjede.
Velkommen innom! www.boschcarservice.no Ditt sertifiserte Bosch Car Service verksted Førde Auto A/S, Hanaleite 5555 Førde I Hordaland
Sørhauggata 195 5525 HAUGESUND TELEFON: 52 73 76 90 Åpent: mandag-fredag 11-19 lørdag: 11 - 14
Tlf. 53747310 Vakttlf. 909 94494
LOVE SHOP Pedersgaten 32 4013 STAVANGER TELEFON: 51 55 29 27
For everything your car needs.
Til jegere og og skyttere skytterepå på Haugalandet Haugalandet Til jegere
BESØK BESØK DIN DIN LOKALE LOKALE
FAGHANDEL!
FAGHANDEL!
Helse & Velvære
Rifler - Hagler - Ammunisjon Rifler - Hagler - Ammunisjon Optikk - Jaktutstyr - Jaktradioer Optikk - Jaktutstyr - Jaktradioer Børsemakertjenester m.m. Børsemakertjenester m.m Håndvåpen - Ladeutstyr Håndvåpen - Ladeutstyr
Sommermedlemskap
Vi har alt alt du du trenger trenger til til jakta! jakta!
Rafdal&&Kvale Kvale Rafdal VåpenhandelAS AS Våpenhandel
Frakkagjerd - 5563 Førdesfjorden Frakkagjerd - 5563 Førdesfjorden Tlf.52527777 Tlf. 0202 2020 / 928 08 762 Åpningstider: Mandag - fredag Åpningstider: Mandag Torsdag- fredag Torsdag Lørdag Lørdag
10.00-17.00 10.00 - 17.00 10.00-19.00 10.00 - 19.00 10.00-14.00 10.00 - 14.00
e-post: bernhard@jaktvaapen.com www.jaktvaapen.com E-post: post@jaktvaapen.com www.jaktvaapen.com
under samme tak :
399,-
Fri adgang t treningssenteil r juni og juli! i
NYHET i Fitness avdelingen til høsten: Kettlebells!
Trening Vi kan friste med varierte og morsomme gruppetimer, velutstyrt styrkesal og instruktører med lang erfaring som er der for deg!!
Velvære Alle typer massasje, fra dype/ muskulære til rene velvære behandlinger, ansiktspleie og fotpleie.
Velværepakke: Skrubb og rens + spa = 1.190,Bli medlem i dag – ring oss på tlf: 5200 3530
SOMMARVIND
HERVIKBRYGGEN er laget for å tåle allslags vær, og kan også overleve vinteren på sjøen. Den er robust, og er laget for å ha en meget lang levetid.
Fagerland
30 min. frå polet
Hytte- og hus tomter med vatn, straum og kloakk
Hervikbryggen lages av miljøvennlig PE plast med toppdekke av trykkimpregnert furu som standard. Spesifikasjoner:
Flottør
Lengder
Bredde
Beskrivelse
Ø400mm
2-12m
2,3m
Fritidsbrygger/badeflåter
Ø630mm
6-50m
2,2m
Bryggeanlegg/utriggere
Ø800mm
10-60m
2,2m
Utsatte steder/bølgebryter
Båtplass følger med alle tomtene! Hervik Rør AS | Neset | 5566 Hervik | Tlf.: 52 77 47 90 Faks: 52 77 47 91 | post@hervik.no | www.hervik.no
Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg*, uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel.
...og du: trenger du bil mens du venter, får du låne en av oss!
Samarbeidspartner med
* v/kasko eller delkasko
Kontakt Walter: 53743345 • 90941186
31
SOMMARVIND Hele 2. etasje over MilliMeter AS i Sveio sentrum er til leie. Lokalet er 110 m2, fullt innredet med kontormøbler. Moderne og tiltalende stil.
DUSØR: 10.000,-
Klarer DU å få oss i kontakt med en person eller firma som vi får leid ut til, får du 10.000 kroner! Ønsker du å leie, får du 1 måned gratis husleie!
Et lager kan leies i tillegg eller for seg selv. Størrelsen er 106 m2. Langtidsleie el kortidsleie. Lageret kan deles opp. Lett tilgjengelig i 1. etasje.
Spørsmål eller visning?
Kontakt Monica eller Marita, tlf. 920 51 716
Foto: Kristine Håvarsholm
32
. inger, anledn årbehandling e ll a il t h e ll n e e n v a jo Vi har g yr deg profes b il t m o er s g frisør
o
Kolibri frisør og interiør i Sveio senter For timebestilling 53 74 33 98 eller www.kolibrikonsept.no Sommeråpent: Butikk 10.00 – 17.00 (15.00) Frisørsalong: fleksibel! Utvalg av våre leverandører: Willow Tree, On interiør, Wik og Walsøe, Bloomingville, Menu, Lego, Viking Garn, Våga smykker, Hjerter m.m
Sommernyhetene er kommet
Velkommen til MilliMeter
Ta med annonsa og få 25% rabatt på valgfri vare
Frisør • Vesker • Belter • Skjerf • klokker • Sminke
Dame - Herre - Barn ( opptil 12 år)
For timebestilling: Kontakt Monica eller Marita Tlf: 45 25 29 21 www.ledigtime.no/millimeter
Våre merker: Fransa - Linnea - Mapp - Papa lou - Skjelland barn - Skjelland herre - Fransa Kids -Hufa - Viva la Diva, Vogue og So nize.
i Sveio Senter Du finner oss på facebook Kleshjørna
Du finner oss også på Facebook. Søk MilliMeter
Kjøp forsikring av ein du kjenner! Vårt eige forsikringsselskap, Frende Forsikring, har fått ein solid start. Som kunde får du gode forsikringsråd som er baserte på kjennskapen vår til deg og situasjonen du er i. Gode relasjonar skaper tryggleik. www.spv.no – tlf. 05555
FORSIKRING FRÅ:
SOMMARVIND
Sommerblomster, potter og urner! isER! r Ip iw k E v a l FastE
På våre nettsider kan du handle blomster 24 timer i døgnet.
7-23 (9-20)
Åpent 9 -18 (16) tlf.: 53 74 03 64
KIWI Sveio
www.sveioblomster.no
33
SOMMARVIND
s g r a i d d i n ng ø S
Riding hver søndag kl.14.00 - 16.00 Også kjøring med hest og kjerre, Kos med dyr. Salg av rimelig søndagsmiddag i kiosken.
”Varmt vatn og flott badever www.tjernagel.no • tlf: 909 99 156 heile året” 30 og 34 graders basseng - Vannsklier - Vanngrotte - Vannleker
Bading og kino Opningstider: Onsd – fred kl. 1600-2130* Lørd – sønd kl. 1200- 1700 * Vaksen svømmetime kl. 20-21.30
På Tysværtunet
Egne opningstider i feriar se våre nettsider Stupebrett 1 til 5 meter - Badstu- Solarium
Åpningstider i sommar: Gratis barnefilm onsdag til fredag kl.12 25.juni – 19.august Onsdag til søndag kl.12 – 17 Åpen kafe ved bading.
Kinoprogram og forsal: www.tysvertunet.kulturhus.no
www.tysvertunet.kulturhus.no
www.tysvertunet.kulturhus.no Info om badeanlegget og kinoprogram
Info om opningstider, prisar, halvår/årskort, klippekort
Velkommen til Filadelfia
Øklandsvegen 834, Auklandshamn
Møte kvar søndag kl 11.00 i heile sommarferien. Faste innslag: VIP Minutes for barna, bibelundervisning/forkynning, lovsang. Helga 18. og 19. august: Stemne med Eva Olsvold Sundar som hovudtalar. For fleire detaljar sjå: www.pfa.no og annonser i avisene.
Sveibuar og besøkjande er hjarteleg velkomne til tilbeding og åndeleg fellesskap.
on f
Møt e/K
Tysværtunet badeanlegg
www.vikingfestivalen.no
Aktivitetsdag 03.06.
www.vikingfestivalen.no
34
Torsdag 7. til søndag 10. juni Vikinggarden, Avaldsnes m ero
s an er
Ild Musikk Hester Flint Ild
Flint Smeder 10. Sagakveld Torsdag 7. til søndag juni Arkeologisk museum Vikinggarden, Avaldsnes Våpen Tre og tekstiler
Vikingmarked Arkeologisk museum Våpen Smeder
Sagakveld
GjøglereHester
Tre ogHesteskosøm tekstiler Musikk
og Vikingmarked Vikingskip Mat urter
PelsverkGjøglere Vikingleker
Hesteskosøm
Mat og Living history Vikingskip urter Sagafortelling Pelsverk Vikingleker
Bueskyting Perleproduksjon Sagafortelling
Living history
Bueskyting Perleproduksjon Salg av lokal vikingmat
Griller bliravtent hvisvikingmat du vil ta med mat Salg lokal
Griller blir tent hvis du vil ta med mat
Åpningstider
Åpningstider Torsdag og fredag 9-14 og 16-19 Torsdaglørdag og fredag og 16-19 12-20 •9-14 Søndag 12-17 lørdag 12-20 • Søndag 12-17
Norvegen historiesenter åpent torsdag og fredag 9-16, Norvegen historiesenter åpent torsdag og fredag 9-16, lørdag 11-16 og søndag 12-17. lørdag 11-16 og søndag 12-17. i Avaldsnes kirke søndag KeltiskKeltisk messemesse i Avaldsnes kirke søndag
Priser Priser
Voksne kr. 70,-, barnbarn kr. 50,Voksne kr. 70,-, kr. 50,-
11. 11.
SOMMARVIND
www.facebook.co m/kaienas
Peugeot
kjørekomfort i særklasse!
✔ kun TING SKJER I FØRDE! KAIEN TOTALRENOVERES OG MAI/JUNI 2012 BLIR DET NYÅPNING - FØLG MED! KAFÉ // BAR // CATERING // BÅTHAVN // BENSIN/DIESEL
99g/km co2 utslipp.
2010-mod.
Peugeot 207 1,6 HDI 90Hk SOMMERAVSLUTNING FOR BEDRIFTEN I LEKRE MARITIME OMGIVELSER? KONTAKT HERBORG TLF: 996 29 356 / HERBORG@KAIENAS.NO IDAG!
aluminiumsfelger, AirCondition, ESP og antispinn, ABS bremser, dieselpartikkelfilter, kjørecomputer, nybilgaranti til 23.06.2013 +++ Grå thorium metallic. 11000km.
KAIEN AS // Tingveien 74, 5555 Førde, Sveio // WWW.KAIENAS.NO
kr. 169.000,-
✔
Mat, kultur og overnatting i Sveio sVeio:
ValeVåg:
Camping-
Kårbu AS Kåre Bua, Kinn, 5550 Sveio
Novasol N1844 Mobil: 908 90 126
& leirstader:
Victors Naturpark & Båtutleige Kvalvåg Tlf.: 53 74 13 25 Mob.: 982 96 623
Lindåshamn Rorbuer Liareid Tlf.: 53 74 21 10 Mob.: 900 12 734
Førde: Fjord Idyll Vestbygda Tlf.: 53 74 32 63 Mob.: 991 67 887 Selsaas, Johan Selsås Tlf.: 53 74 24 23 Mob.: 952 02 119 Kafe/ Restaurant/ Bar/ Catering/ Båhavn/ Drivstoff Kaien AS, Førde Mob.: 996 29 356 www.kaienas.no
Lindås Hytteutleige Liereid Tlf.: 53 74 22 95 mob. 913 55 419
AutomAtIsk
nedfelling av tak
plassar
Valevåg Camping & Hyttetun, Valen Tlf.: 53 74 22 50 Mob.: 909 32 199 Fjon Camping. Fjon Tlf.: 53 74 13 06 Mob.: 911 20 770
Valevåg Bruk AS Kjosanevegen Tlf.: 53 74 23 90 Mob.: 905 03 260
Tjernagel Leir & Fritidssenter Tjernagel Tlf.: 53 74 16 44 Mob.: 909 99 156
Økland Gard & Hytteutleige. Økland Tlf.: 53 74 24 23
Fjord-Lyst, Tittelsnes Tlf.: 53 74 24 54 Mob.: 913 94 108
2007-mod.
Peugeot 207 cc 1,6 bensIn 120Hk
Cabriolet med automat, skinn, klimaanlegg, regnsensor, ESP og antispinn+++ Rød metallic. 44100 km.
kr. 197.000,-
✔ toPP
kjøre egenskaper
2006-mod.
auklandshamn: Solstrand Hytteutleige Øklandsnes Tlf.: 53 74 17 44 Mob.: 906 94 367
Peugeot 407 1,6 HDI 109 Hk
Grå fer met., aluminiumsfelger på sommer- og vinterhjul, ryggesensor, kjørecomputer, regnsensor, 2 sones aut. klimaanlegg, ESP og antispinn +++ 91.500km
kr. 139.000,-
Sveio Reiseliv www.sveio.net
www.sveio-auto.no • post@sveio-auto.no Tlf. 53 74 77 77
V alevåg Camping og Hyttetun • Heilårsplassar for campingvogn • Heilårshytter med dusj/toalett
Ror bu båt -utleie &m m otor / !
• BOBILCAMPING • HAVRAFTING • DYKKERTURER
• Heilårsplass for småbåtar
“Vår lille kafe” • Varm rettar • Kaffi og kake • Kiosk 53742250 • 909 32 199 • 95792412 www.valevaag.no • camping@valevaag.no
Kvalvåg, 5550 Sveio tlf.: 53 74 13 25 mob.: 982 96 623 www.victors-naturpark.no
35
36
SOMMARVIND
Et naturlig alternativ for folk som ønsker å etablere seg i et område med kort vei til det meste, og på luftige tomter hvor man slipper å føle seg inneklemt. Sentral beliggenhet midt mellom Sveio sentrum og Haugesund
med umiddelbar nærhet til innbydende Viksefjorden og mengder med urørt natur. Næringspark med spennende butikker og barnehage kommer like ved.
Ekrene boligpark - kun 10 minutter fra Haugesund sentrum
www.ekrene.org
For meir informasjon ta kontakt med John Reidar Johansen på tlf 98 23 24 30
ditt hus
poppcorn design
tilpasset din familie bestill vår husbok på www.oddhansen.no
la deg friste og god fornøyelse
odd hansen as sundvegen 20, 4250 Kopervik, telefon: 982 66 260, e-post: post@oddhansen.no www.oddhansen.no følg oss: www.facebook.com/oddHansenas
- hjem med særpreg
HAR DU LEKKASJE I PIPA? Jeg leverer komplett pipebeslag ferdig montert fra 6.500,- eks. mva. for standard pipe under 80 cm. Større piper? Spør etter pris. Tak over varmepumpa? Jeg leverer og monterer!
Blikk og vedlikehold
Vi lærer deg å kjøre! Tlf. kontor 52 71 75 66
Monterer pipebeslag, renner og takstiger.
Tlf. 98 68 24 58 Dag Brynjelsen
!"#$%&'(&)(&*)&)+&,&-.$/01&+2&34&)5&66 7089&+5&35&66&64&,&:;"91<&;"91=:8.:>:?>" !"@:.>:&A>@:./$9>$>B9%"80%:.
!"#$%&&"'()*#("'(+*$$",(%-(-%.(),/0$$%11#2,*'-
SOMMARVIND
DITT DRØMMEHUS? Bergsjø
Aurdal
Skien
Minde
Halden
Norddal
Lindheim
Ryen
Smestad
Enga
Vang
Mosjøen
Stavanger
Hvalstad
Stensli
LL BESTI E Y VÅR N G O KATAL
SVEIO SENTRUM:
Sørvik
Movik
Bømlo
Solstad
Vestnes
Vi vil inspirere deg til å realisere din eigen husdraum. Med vår trygge og oversiktlege byggjeprosess som “grunnmur” kan du bruke tida på alle dei spennande detaljane som skaper heimen din! TOMTER: Me har tomt til drømmehuset ditt som ligg solrikt til med utsikt mot sør. LEILEGHEITER: Hansabakken terrasse med 12 leilegheiter.
Se mer på www.valvatne.no eller kontakt Bjørn Storebø, tlf. 982 89 939
Ringveien 12 5412 Stord Tlf. 53 40 20 70
37
38
SOMMARVIND
Alt du trenger til sommeren!
Scala Protect ultra husmaling. 12 års intervall.
999,-
Jotun Optimal .se!
folksam Best i test,
Scala Terrasebeis 3 l. Intill 3 års intervall
1199,-
299,Weber gassgrill
Husvask
199,-
Invite Gassgrill
E-320 med sidebrenner.
Non-Stop Bunnstoff
5 l..
5499,-
229,-
m/ 3 brennere og skap
1999,Gardena Slangevognsett
Bosch Rotak 37 Li
Stiga Multimover 48 S gressklipper
2.799,-
299,-
2999,-
AKSDAL SENTER tlf. 52 75 47 15 Åpent: Mandag- fredag 09.30-19.00, lørdag 09.30-16.00
Trillebår Fiskars
699,Me tar oss av alle gjeremål i samband dødsfall Me tar ossmed av alle gjeremål gravferd,med gravstein iogsamband dødsfall og og stell avgravstein graver og stell av gravferd, i Sveio ikommune. graver Sveio kommune.
Sveio Gravferdsbyrå Tlf. 53 22 50 10 - Døgnvakt
• • • •
data språk karriere kultur og fritid www.folkeuniversitetet.no - alltid på rett kurs
haugesund@fu.no Tlf: 52 70 43 20
Førde Daglegvare A/S OPNINGSTIDER 09.00 - 19.00 mandag - fredag 09.00 - 15.00 lørdag
- helt i nærheten
GODE TILBOD Post • Tipping • Medisinutsal Her får du Trumf
Din fagfrisør for hele familien
SOMMERFIN PÅ HÅRET La oss hjelpe med frisyren! Kvala senteret: 52 73 66 00 man. - fred.: 10 - 20.00 Lør: 10 -- 18.00 Solvang nærsenter: 52 73 86 00 man. - fred.: 10.00 - 19.00 Lør: 10 - 18.00
SOMMARVIND
GÅ IKKJE GLIPP AV SOMMARENS STORE HØGDEPUNKT!
ETNEMARKNADEN 2.-5.AUGUST
Me ynskjer nok ein gong velkommen til 4 dagar med mykje moro for heile familien. Hjå oss får du i pose og sekk, akkurat slik du vil ha det.. Velkommen!
MARIT LARSEN GABRIELLE SOWETO ENTSHA
PARTYBANDET POLYESTER HEGE & TORHILD BAND M.FL
200 utstillarar-Ny messehall-Gjetarhund oppvisningMatmarknad-Brukskøyring hest&vogn-DyreutstillingarSkog&jordbruk-Kunst&handverk-Vikingcamp for born-TivoliPlaystationkonkurransar-Kanopadling og ei rekke andre aktivitetar.. følg med på www.etnemarknaden.no for oppdateringar på programmet. Velkommen!
www.etnemarknaden.no
39
Sommar i Sveio Frå Ryvarden har du utsikt til Bømlafjorden nordover, det utfordrande havstykket Sletta sørover og det opne havet mot vest. Turen ut går på ein smal grusveg som svingar seg 2 km utover frå den gamle handelsstaden Mølstrevåg. Ryvarden Kulturfyr har kafé med enkel matservering, flotte utstillingar og ein spennande galleributikk. I juni og juli er det eigne aktivitetsdagar for born, og i august svingar neset seg til ”Fyrjazz” i samarbeid med Sildajazzen i Haugesund. Frå juli til primo august er opningstidene utvida. I tillegg til søndagar kl. 11 – 17, også onsdagar og lørdagar frå 12 – 16. Tlf. 53 74 00 41/53 74 80 00 - www.ryvarden.no
r
den kulturfy
r Opplev Ryva
Golfbanen ligg nydeleg til i karakteristisk vestlandsnatur like ved Sveio sentrum. Banespelet byr på fantastiske opplevingar og utfordringar til spelarar på alle nivå. Ved Sveio golfpark finn du flott turterreng med merka turstiar. Golfparken har også sykkel- og kanoutleige. Kontakt Sveio golfpark: tlf. 53 74 20 20
Eit av Noregs beste golfanlegg
Sykkelt
urar i S
veio
Har du prøvd I ronman andre f -løypa e lotte ru ller ein ndtura vegar i av dei ne lang Sveio? s idylliske Her er d velje me bygdeet mang llom! Lø e gode ypene k a visitsun lt ernativ an du le nhordla å se meir nd.no om på w ww.
Holsvik
Utsikta frå
Foto: Ida K. Vollum, Kristian Birkeland, Friluftsrådet Vest
a friom
råde
Holsvik a friom råde va til ved B rt reno jørgave vert i 2 gen ca. parkerin 010 og 3 km fr gsplass ligg nyd å Tittels like ved eleg stolbru nes. De , og om karar. I t er god r å d t e il t er tilg legg til friområ Holsvika jengele de med g for ru har Sve flotte b Leirvåg lleio komm adeplas . une 3 a sar; Sels ndre åsvika, Sletten e og
maritimecolours.no
Sveio kommune
en
ip Trodlavassn
ste fjellet i pen er høga ar Trodlavassni n tek 1-2 tim m.o.h.). Ture n ka Sveio (432 en pp to løyper. Frå i dels bratte gar. Stien a i alle retnin kt si ut du nyte oppvekstd Valestrand startar like ve olsvika H å n også gå fr senter. Du ka delva. er gj gs ler frå Hau frimoråde el
Valenheimen Komponisten Fartein Valen (1887-1952) budde i Valevåg store delar av livet. Han var svært knytt til heimbyda og landskapet der, og det har sett sitt preg på komposisjonane hans. Komponistheimen er open for publikum tirsdagar og onsdagar i juli kl 16-18. Elles omvisning etter avtale på tlf. 53 74 80 00. www.farteinvalen.no.