Odderøya – militærhistorisk museum

Odderøya

— et militærhistorisk friluftsmuseum

Odderøya ligger mellom Østerhavna og Vesterhavna i Kristiansand. Den rager som en mer enn 90 meter høy klippe ved innseilingen. Det er ikke underlig at det har vært bygget festningsverk her til beskyttelse av havn og by helt fra 1600-tallet.

TEKST: ENDRE WRÅNES

I1666 ble Kristiansand garnisonsby og i 1685 ble den norske skjærgårdsflåtens hovedstasjon og verft flyttet fra Fredrikstad til Vesterhavna i Kristiansand. Dette ga trygg avstand til Sverige, etter at Norge hadde mistet provinsen Båhuslen. Fra Kristiansand var det mulig å kontrollere innseilingen til Østersjøen. Til beskyttelse av byen og havna ble det i siste halvdel av 1600-tallet bygget flere forsvarsverk. Festningen Christiansholm ved Østerhavna er den største og best bevarte av disse. Men også på Odderøya finnes det forsvarsverk fra denne tidlige fasen.

De første kanonene ble plassert på høydedragene nord på Odderøya. Skanser i tre ble etter hvert erstattet av festningsmurer i gråstein. På høydedraget som i dag kalles Lasaretthøyden, etter de to store bygningene som ble satt opp for en karantenestasjon på 1800-tallet, lå den historiske Odderøy festning. Her sees i dag festningsmurer og kruttårn fra slutten av 1600-tallet. Sør for Odderøya fyr ligger også det mindre kjente Sydvestre batteri, som består av voller av jord og stein.

Haubitsbatteriet i 1940.

Napoleonskriger og unionsoppløsning Under Napoleonskrigene 1807-14 var kongeriket Danmark-Norge i krig

Søndre batteri fra Napoleonskrigene. Hovedkommandoplass bygget 1913. Mellombatteriet med kommandoplass fra 1916 og kanon fra den kalde krigen.

med stormaktene Sverige og Storbritannia. Kristiansand hadde en utsatt beliggenhet. Byen var et senter for kapervirksomhet og norske fartøyer og festninger var i kamp med britiske krigsskip. Flere kanonbatterier ble fra 1807 satt opp ved innseilingen til Kristiansand. Ved Østre batteri og Søndre batteri på Odderøya er murer, voller og til dels bygninger tilhørende disse batteriene bevart.

De mest iøynefallende forsvarsverkene på Odderøya i dag er kanonstillinger og kommandoplasser bygget tidlig på 1900-tallet. Dette var en periode med opprustning, på grunn av det spente forholdet til Sverige. I forkant av unionsoppløsningen i 1905 ble det kjøpt inn moderne kanoner. Østre batteri, Mellombatteriet og Vestre batteri på Odderøya stod ferdige sommeren 1903. Hovedbatteriet på toppen av øya hadde både kanoner og haubitser (krumbanevåpen) og var klar til kamp senvinteren 1904. Senere samme år ble det også montert kanoner i Østre strandbatteri.

Verdenskriger og kald krig Under første verdenskrig 1914-18 ble det bygget ut kommandoplasser, bunkere og fjellanlegg til beskyttelse av soldater og instrumenter ved batteriene. Det kan nevnes at den underjordiske haubitsgangen på toppen av Odderøya er over 80 meter lang. På dette tidspunkt var også flyvåpenet blitt en faktor i krigføringen og de første luftvernstillingene ble etablert.

Den underjordiske haubitsgangen. Det var med disse våpnene og anleggene at Odderøya møtte den tyske invasjonsstyrken 9.april 1940. Under kampene i morgentimene ble det avfyrt over 100 skudd fra kanonene på Odderøya. Øya ble beskutt av krigsskip og bombardert fra fly. Forsvarerne hadde 8 drepte og 13 sårede. Etter at kruttrøyken hadde lagt seg var den tyske marinen herrer på øya frem til 1945. Under krigen flyttet okkupasjonsmakten mesteparten av kanonene til nye kystfort.

I etterkrigstida, under den kalde krigen, var Kristiansand en viktig havn for mottak av allierte forsyninger, i tilfelle krig med Sovjetunionen. Kystartilleriet hadde rekruttskole og skyteskole på Odderøya. To av kanonene som utgjorde forsvaret ved Kristiansand, helt frem til 1990-tallet, står ennå i Mellombatteriet på Odderøya. De ulike militærhistoriske severdighetene på øya er i dag skiltet. Dermed kan søndagsturen bli lærerik, om du selv ønsker det.

Batterie Vara

«Batterie Vara» var det største tyske kystfortet under bygging i Norge i 1941. Anlegget var av strategisk betydning. Sammen med et liknende forsvarsverk i Hanstholm, Danmark, skulle kanonene sperre Skagerrak.

TEKST: ENDRE WRÅNES

Prosjektet startet opp på Møvik utenfor Kristiansand sommeren 1941 med et stort antall sivile arbeidere og tyske soldater. Senere ble det også satt inn sovjetiske krigsfanger.

Kystfortet fikk i november 1941 navnet «Batterie Vara». Det var en oppkalling etter general Felix Vara, en tysk spesialist i festningsbygging. Han hadde besøkt Møvik i august 1941 og ble i november drept under et flyangrep i den engelske kanal.

Byggingen av kanonstillinger og bunkere på Møvik krevde 29.000 kubikkmeter betong og fjerning av 52.700 kubikkmeter stein. Det ble støpt fire standardiserte bunkere til de store kanonene, hver med en grunnflate på 530 kvadratmeter. Med store traverskraner ble tunge kanondeler løftet og montert i stillingene. Hvert kanonrør veide 110 tonn og ble sendt med skip til Sverige eller Oslo. Deretter gikk rørene på jernbane til Kristiansand. Dette på grunn av kaiforholdene i Kristiansand.

Øyenvitner forteller at de to første kanonrørene lå et par måneder på torvet i Kristiansand, i påvente av at Vågsbygdveien ble utbedret. Transporten ut til Møvik skjedde med spesialvogn med 24 hjulpar, trukket av flere halvbeltevogner. De to første kanonene ankom Møvik i november og desember 1941. Kruppfabrikkens spesialister ledet monteringen og var på stedet helt til kanonene var prøveskutt. Ved årsskiftet 1942-43 stod tre store Kruppkanoner kampklare på Møvik. Hver kanon veide 337 tonn og hadde en rekkevidde på 55 kilometer.

«Schwerstlastenfahrzeug» -transportkjøretøy for tung last. FOTO: RIKSARKIVET Vanskelig oppstart Admiral Otto von Schrader var øverste sjef i den tyske marinen på Vestlandet og Sørlandet. Han hadde flere fartøyer og kystfort til sin disposisjon. En av Schraders viktigste oppgaver var å sikre skipstrafikken langs norskekysten mot allierte

En av de store kanonene ferdig montert. FOTO: RIKSARKIVET

angrep. En stor del av forsyningene til militære avdelinger, byggeprosjekter og sivilsamfunn gikk nemlig til sjøs. En annen oppgave var utbygging av invasjonsforsvaret. Dette ble stadig viktigere ettersom krigen i Sovjetunionen ikke lot seg avslutte, og de alliertes styrke på de britiske øyer vokste. Batteriet på Møvik var et prioritert prosjekt og Schrader inspiserte byggeplassen og kystfortet flere ganger.

Schrader uttrykte tidlig bekymring for framdriften på Møvik. Han konkluderte allerede i juni 1941 med at en ikke kunne regne med ferdigstillelse innenfor den planlagte tidsfristen, på grunn av manglende byggematerialer og arbeidskraft. Hvis været ikke ble dårligere enn året før, og arbeider- og forsyningssituasjonen bedret seg, så kunne likevel de to første kanonene være montert på Møvik omkring julaften, mente Schrader. Høsten 1941 arbeidet 744 norske, 231 danske og 31 tyske arbeidere, samt 356 tyske byggesoldater på Møvik.

Vi får et innblikk i den videre framdriften på Møvik i et referat fra en konferanse mellom sjefen for den tyske marine admiral Erich Raeder og Adolf Hitler. Møtet ble holdt om ettermiddagen 13. november 1941 i Wolfsschantze («Ulvehiet»), Hitlers hovedkvarter ved Rastenburg i Øst-Preussen. På konferansen rapporterte Raeder til Hitler om saker fra sitt ansvarsområde, deriblant kystartilleri. Det ble i den forbindelse nevnt at den første 38 cm-kanonen på Møvik nå var under montering og at den andre ville bli satt opp i løpet av vinteren. Det ble også nevnt at det totalt skulle være fire kanoner.

Kanon og kasematt. FOTO: STEINAR FURU Fra den historiske utstillingen som forteller om menneskene som hadde tilhold på Møvig under 2. verdenskrig.

Kystfortet meldes kampklart De to østligste kanonene på «Batterie Vara», kanon 3 og 4 på fortet, kunne prøveskytes våren 1942. Admiral Hermann Boehm, sjefen for den tyske marinen i Norge, noterte at kanonene ble prøveskutt 5. april og 12. mai. Den siste skytingen var mer offisiell og tre admiraler deltok. Admiral Boehm ankom med fly fra Oslo. Admiral Schrader kom fra Bergen og kombinerte sitt oppmøte med inspeksjon av marineavdelinger i Kristiansand. Sjøkommandanten i Kristiansand, admiral Hermann von Bredow, deltok også, og sørget for at skipstrafikken ble stoppet i anledning skytingen.

«Batterie Vara» ble meldt kampklart med to store 38 cm-kanoner 17. juni 1942. I september 1942 var fortsatt to kanoner kampklare og to «im Aufbau» – under bygging – på «Vara». Det drøyde til slutten av 1942 før den tredje kanonen, fortets kanon 2 og dagens museumskanon, kunne prøveskytes. Den fjerde og siste kanonen lot imidlertid vente på seg. Kruppfabrikken var opptatt med andre oppgaver. I 1944 ble det prioritert å styrke forsvaret av Skagerrak og i oktober samme år var den fjerde kanonen klar for levering til Møvik.

Byggingen av kasematten hadde startet allerede i september 1944. Denne enorme konstruksjonen i armert betong ble bygget over stillingen til den kommende fjerde kanonen på Møvik. Kasematten skulle beskytte kanonen mot beskytning og flyangrep. De tyske transportsystemene var på dette tidspunkt under kontinuerlig angrep og den siste kanonen kom aldri fram til Møvik. Kasematten

ble likevel ferdigstilt. Etter andre verdenskrig, under den kalde krigen, var kystfortet i norsk bruk og fikk navnet Møvik fort.

Møvik fort i dag Installasjonene og den gjenværende kanonen på Møvik fort, krigstidens «Batterie Vara», trekker publikum. Kanonen på Møvik er verdens nest største landbaserte kanon og er i dag den eneste av sitt slag. Den står fortsatt i sin originale stilling, der den ble montert i 1942. Det kan nevnes at slagskipene Bismarck og Tirpitz hadde samme type kanoner.

Nytt publikumsbygg I bakgrunnen av kanonen ruver kasematten. Den er unik i NordEuropa. Kun ved kanalkysten i Frankrike finnes liknende byggverk. Attraksjonsverdien på Møvik ligger utvilsomt i det autentiske. Her møter den besøkende ikke konstruerte kulisser, men et originalt anlegg. I tillegg er dimensjonene store, både fysisk og historisk. «Batterie Vara» var ikke et gjennomsnittlig kystfort. Fjorårets nyhet på Møvik var oppmalingen av kanonen i krigstidens originale farger og etableringen av en historisk utstilling i sambandsbunkeren. I sommer åpner et moderne publikumsbygg på fortet, med salg av mat, forfriskninger og bøker samt mulighet for foredrag. Velkommen!

på Kristiansand kanonmuseum

Vis kart

På Kanonmuseet er det masse spennende teknikk, og i dag vil jeg stjele et teknisk vidunder!

Hør igjen

Hopp over

Funnet Hjelp

Her finner du oss Kristiansand kanonmuseum Kroodden, Møvig Buss: M1 fra Kristiansand

Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/ kanonmuseum

Kafé Enkel servering og mulighet for kjøp av suvenirer.

D/S Hestmanden

– det heldige skipet

D/S Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum - rommer mange spennende historier om heltemot og om det å takle vanskelige tider. Sjøfolkene har til enhver tid vært viktige for Norge og den norske økonomien, samt for det internasjonale handelssamarbeidet.

TEKST: THEA ERIKSEN

Skipet i isen utenfor Arendal i februar 1940. Nøytralitetsmerket på skutesiden kan skimtes i bakgrunnen. Skipet seilte i begge verdenskrigene, og i andre verdenskrig ble det malt grått.

Boka «Hestmanden hundre år» gir en innføring i skipets utrolige historie. Den kan kjøpes i museets nettbutikk.

I lasterommet har det nå kommet en ny utstilling om krigsseilerne i etterkrigstiden.

Ikrigsårene under andre verdenskrig gjorde de norske handelsskipene en uvurderlig innsats for de allierte. Dampskipet Hestmanden seilte gjennom både første og andre verdenskrig, og det var ikke lite dette historiske skipet skulle få oppleve. Skipet ble til og med adoptert av en britisk barneskole!

D/S Hestmanden ble sjøsatt i 1911 Skipet ble bygget for Vesteraalens Dampskibsselskap under ledelse av Richard With. Skipet ble bygget for kystfart og skulle i utgangspunktet frakte både passasjerer og gods. Fra 1915 ble det bestemt at det var gods man skulle satse på, og dermed ble deler av skipet bygget om. Da første verdenskrig tok til i 1914 forholdt Norge seg nøytralt. Norske handelsskip seilte i alle farvann og midt i krigens hete. Noen skip ble leid ut til Storbritannia, deriblant Hestmanden. Skipet klarte seg bra gjennom krigen og fikk rykte på seg for å være ekstra heldig som kom seg unna uten skader.

Da Norge ble okkupert 9. april 1940 var D/S Hestmanden i NordNorge. Denne delen av Norge ble ikke okkupert før i juni og derfor ble Hestmanden satt i arbeid for den norske marinen som holdt oppe kampen derfra. Skipet fraktet hester for Alta-bataljonen og gruvearbeidere fra Svalbard til fastlandet. 7. juni 1940 ble det bestemt at skipet skulle fraktes over til Storbritannia der Hestmanden skulle bidra i den viktige innsatsen for de allierte. Skipet skulle frakte ulike varer som skulle vise seg å bidra til seieren over aksemaktene.

Det skjedde mye i krigsårene og det finnes flere historier knyttet til skipet i denne tiden. En av dem har vi ikke fortalt tidligere; i løpet av krigen ble nemlig Hestmanden adoptert av en britisk barneskole. I løpet av andre verdenskrig begynte en ny trend i Storbritannia. Barneskoler fikk gjennom The British Ship Adoption Society tildelt et alliert handelsskip som de adopterte. Det adopterte skipet skulle ha kontakt med skolen og elevene, og elevene skulle få sende brev til sjøfolkene. Tanken bak initiativet var nok å binde sammen de som gjorde jobben og bidro til å holde de allierte i live, med dem de hjalp. For sjøfolkene betydde det nok at de fikk en bekreftelse på hvor viktig deres innsats var for sivilbefolkningen i Storbritannia.

St. Peters School Skolen som adopterte D/S Hestmanden i 1943 heter St. Peters School og ligger i York. Skolen eksisterer den dag i dag. På skolens hjemmeside er skoleavisen skannet og lagt ut, fritt tilgjengelig for alle. I flere av disse skoleavisene finnes spor etter D/S Hestmanden. Fra skoleavisen «The Peterite» kan vi lese om at D/S Hestmandens kaptein Karl Jentoft besøkte skolen våren 1944. Om hans besøk på skolen er det skrevet et lengre innlegg i avisen. Et utdrag fra innlegget kan leses under: «(…) we had a great thrill during the term when Captein Karl Jentoft, the skipper of the «Hestmanden», with two members of his crew, came to the school. (…) Captein Jentoft

«(…) and from the moment that he went around shaking hands with each boy in turn, his popularity was assured”

I fremre lasterom kan publikum se den sterke filmen «Marerittet» om en ung sjømann i andre verdenskrig.

made a tour of the Shell Forms in St.Peter’s and all Forms in the Junior School, and soon endeard himself to everyone by the charm and patience with which he answered the many questions fired at him. His fears that his English would be inadequate proved unfounded; and from the moment that he went around shaking hands with each boy in turn, his popularity was assured.»

Videre i innlegget kommer det fram at også de to skytterne som var med kapteinen ble godt likt av elevene. De to måtte skrive autografer til hendene verket. Kapteinen hadde også tatt med seg en gave til elevene som ble tatt godt imot; nemlig en boks med sjokolade.

"Hestmanden Club" Tydeligvis ble Hestmanden såpass populær på skolen at de så seg nødt til å etablere en egen «Hestmanden Club», det kan vi lese av skoleavisen. I denne klubben skulle elevene møtes ved lunsjtider for å snakke om D/S Hestmanden. Året 1944 ble avsluttet med en stor fest for klubbens medlemmer, hvor det blant annet ble spist iskake. Det ble også satt opp en egen postkasse på skolen, slik at de elevene som ville sende brev til skipet kunne poste dem i denne postkassen. I skoleavisen fra februar 1945 kan vi lese at møtene i Hestmandens klubb var blitt ukentlige og at over 40 elever deltok hver gang. Videre står det at skolen fikk beskjed om at kaptein Jentoft var blitt syk og lagt inn på sykehus. Jentoft var på tidspunktet da avisen kom ut, i februar 1945, allerede død to måneder før. I skoleavisen av mai 1945 skrives det om den triste beskjeden skolen mottok om kapteinens bortgang. Han må ha gjort et stort inntrykk på både elever og lærere, og det ble satt inn følgende minneord om kapteinen: «Captein Jentoft possessed one of those simple-hearted natures peculiar to sea-faring folk. From an early age he led the hazardous life of a fisherman up and down his beloved Norwegian fjords; when war came to his country, he made the grave decision to carry on the struggle from another shore, and it was owing to his courageous initiative that the «Hestmanden» successfully ran the perilous gauntlet of the North Sea to serve Britain. He was never to see his family again. It should be a source of deep satisfaction to those boys who wrote to him to know that they helped this brave Norwegian seamen to bear with the loss of his own home and children.» Etter at krigen var over fortsatte D/S Hestmanden i Vesteraalens Dampskibsselskabs tjeneste. Etter flere år i drift ble skipet i 1964 lagt i opplag, klart til å hugges opp. Heldigvis så noen verdien av skipet og historiene det representerte, og kjøpte vraket. Flere tiår skulle gå før skipet i 2017 kunne åpne som Norsk krigsseilermuseum. I dag rommer skipet historien om de rundt 40 000 sjøfolkene som arbeidet på norske skip i krigsårene; krigsseilerne. Historien fortelles gjennom utstillinger, lydinstallasjoner og ikke minst applikasjonen «Mønstre på».

Om bord kan publikum få oppleve skipet og besøke blant annet broa, maskinrommet, førsteklasse aktersalong og ruffen, der mannskapene lavest på rangstigen bodde.

Her finner du oss Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Andøyveien 4623 Kristiansand

Åpningstider, priser og program vestagdermuseet.no/hestmanden