Fremtidens Byggenæring 2. utgave 2026 by VALUE PUBLISHING

– Vi ser at det går fremover, men det går aldri fort nok

– Bydelen er tenkt som et levende laboratorium

Når miljøarbeid gir bedre flyt

Float AS ville stille sterkere i anbudskonkurranser.

Med Miljøfyrtårn fikk de også bedre kontroll, færre unødvendige turer og mer gjenbruk.

For Float AS på Jæren startet Miljøfyrtårnsertifiseringen med et konkret mål: De ville kunne delta i flere offentlige anbudskonkurranser.

Men arbeidet ga mer enn et sertifikat. Glassreparasjonsbedriften fikk bedre oversikt over ressursbruk, færre unødvendige turer og mer gjenbruk av materialer. Enklere oppgaver kunne løses smartere, data ble bedre samlet, og miljøarbeidet ble en del av den daglige driften.

Når du kjører mindre, kaster mindre og bruker materialene bedre, merkes det både på miljøregnskapet og bunnlinjen.

– Miljøarbeid som settes i system, gir også god drift. Det handler ikke om store ord, men om bedre oversikt, smartere valg og dokumentasjon som tåler kravene virksomheten møter, sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Ikke bare fint på papiret I bygg, anlegg og infrastruktur blir miljøkrav stadig mer konkrete. Store prosjekter krever kontroll på kvalitet, sikkerhet, fremdrift, økonomi, HMS og dokumentasjon. Nå stilles det også tydeligere krav til hvordan virksomheter jobber med ytre miljø, og hvordan arbeidet dokumenteres.

Administrerende direktør i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg

Foto:

Det gjelder ikke bare de største aktørene. Kravene treffer også mindre virksomheter som leverer inn i prosjekter, rammeavtaler og leverandørkjeder.

Det holder ikke lenger å si at man tar miljø på alvor. Virksomheter må kunne vise hva de gjør, hvordan de jobber og hvilken effekt tiltakene har.

– Mange gjør allerede mye riktig. Utfordringen er at miljøarbeidet ofte ikke er samlet på en måte som gjør det enkelt å følge opp, måle utvikling og hente frem dokumentasjon når oppdragsgivere eller myndigheter spør, sier Ytreberg.

Bevis slår påstand

Miljøfyrtårn er en anerkjent tredjepartssertifisering. Det betyr at virksomheten ikke bare vurderer seg selv eller fyller ut en egenerklæring. Miljøarbeidet kontrolleres av en uavhengig sertifisør før sertifikatet utstedes.

– Tredjepartsrollen er helt sentral. Den gjør miljøarbeidet mer troverdig, både i anbudskonkurranser, leverandørkjeder og markedsføring, sier Ytreberg.

Når en oppdragsgiver ber om dokumentasjon, gir uavhengig kontroll større tillit enn løse miljøpåstander.

Samtidig stiller private kunder, større entreprenører og leverandørkjeder flere spørsmål: Har dere kontroll på avfall? Hvordan jobber dere med transport og energibruk? Kan dere dokumentere miljøarbeidet? Med en anerkjent sertifisering på plass kan virksomheten spare tid og krefter. I anbudskonkurranser kan sertifikatet legges frem som dokumentasjon, i stedet for at virksomheten må svare ut alle detaljer fra bunnen av hver gang.

Miljøfyrtårn er anerkjent av EU som miljøledelsessystem etter EMAS-forordningen. Et gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat skal derfor godtas som dokumentasjon på tredjepartssertifisert miljøledelse, på linje med ISO 14001 og EMAS i Norge, EU og EØS.

Mindre omkamp. Mer framdrift. Miljøfyrtårn hjelper virksomheter med å gå fra enkelttiltak til systematisk miljøledelse. Det betyr å få oversikt over hva som er viktigst i egen drift, sette mål, gjennomføre tiltak, måle utvikling og forbedre arbeidet over tid.

Avhengig av bransje og virksomhet kan arbeidet handle om alt fra drivstoff, maskinbruk, transport, avfall og innkjøp til kjemikaliehåndtering, energibruk, ombruk, materialutnyttelse, emballasje, underleverandører og dokumentasjon i prosjekter.

Poenget er ikke at alle skal gjøre alt. Poenget er å gjøre det som er relevant, og kunne vise at det faktisk blir gjort.

Gjennom LUMA, Miljøfyrtårns styringsverktøy for miljøledelse, kan virksomheter jobbe med mål, tiltak, klimaregnskap og rapportering på ett sted.

Fra krav til konkurransekraft

Fra 2026 skjerpes reglene for miljøpåstander. Generelle formuleringer som ikke kan dokumenteres, blir vanskeligere å bruke.

For seriøse virksomheter er det gode nyheter. For Float AS ble Miljøfyrtårn en vei inn i flere anbudskonkurranser. Men det ble også en måte å jobbe smartere på.

– De virksomhetene som får orden på miljøarbeidet nå, stiller sterkere når kravene øker. Ikke fordi de sier mest, men fordi de kan vise hva de faktisk gjør. Det handler om konkurransekraft, og om å omstille seg for både miljø og bedre drift, sier Ytreberg.

Vil dere få bedre system på miljøarbeidet? Les mer om hvordan virksomheten deres kan bli Miljøfyrtårn-sertifisert og dokumentere arbeidet på en troverdig måte: miljofyrtarn.no

Foto: Rune Havn

Marius Finckenhagen

Takk

til OBOS LAB Entreprenør, Byggmesteren Vest og 200

fra det gamle TV2-bygget i Bergen ble sendt til resirkulering da Nøstebukten Brygge skulle bygges.

Standard Eco Recycled produsert utelukkende av de 200 tonnene som ble samlet inn. Nå på vei tilbake til Bergen som nye plater.

Ingen ny råvare. Bare gipsen som allerede fantes.

06 L eder: Å bygge for fremtiden

08 «Plot twists» i hvert e neste hjørne

Den Nationale Scene pusser opp Rehabiliteringsprosjektet bringer vendinger nesten på daglig basis. Det blir som et spennende teaterstykke i seg selv.

14 Norges mestmoderne flyplass bygges i Bodø

19 Ny dansk treby setter naturen først

Byutvikling handler ofte om å presse mest mulig bebyggelse inn på minst mulig areal. I Fælledby i København snus denne logikken på hodet.

25 T rondheims nye bydel ve d fjorden

Et tidligere havneområde skal transformeres til en bydel med boliger, kultur, arbeidsplasser og åpne byrom. Ambisjonen er å utvide Trondheim sentrum.

31 – Dette bærekraftprosjektet b idrar til stolthet

Gigantprosjektet Diakonhjemmet hage er blant de første utbyggingsområdene i Norge som er sertifisert etter BREEAM Communities Excellent.

36 Fagprofilen: Frykter økte byggekostnader

Forenkling av regelverket er ikke nødvendigvis beste tiltak mot kostbare byggeprosjekter, mener sjefsrådgiver i Skanska, Sverre Smeplass.

47 Usynlig oppgradering skal g i store gevinster

Når ventilasjon, varme og elektro skal oppgraderes på Norges Idrettshøgskole, skal studenter og personell få bedre inneklima og lavere strømregning.

53 S marte systemer gir lavere energibruk

Automasjon er stikkordet, og det får stadig større betydning i næringsbygg og boliger. Automasjon er hjernen i moderne bygg og styrer lys, varme, ventilasjon, kjøling og sikkerhet. Utviklingen går så raskt at bransjen nå opplever en konstant mangel på arbeidskraft.

60 P rofilen: Leter etter lokale løsninger

Tomas Stokke styrer Haptic Architects fra kontoret i London. Arkitekten leter etter lokale løsninger, som gir kvalitet og lang levetid.

71 E quinor valgte rehabilitering f remfor nybygg

Equinor skal videreutvikle hovedkontoret på Forus. Ifølge Base Property blir slik rehabilitering og transformasjon stadig mer aktuelt i bygge- og eiendomsbransjen.

77 Fra skadestatistikk til risikoforståelse

HMS-arbeidet i bygg- og anleggsbransjen er i endring. Nå jobbes det med å måle og tolke signaler proaktivt for bedre å kunne forebygge alvorlige ulykker.

83 Fra avfall til ressurs i Posthuset

Rehabilitering av 8. etasje i Posthuset i Oslo viser hvordan sirkulære løsninger fungerer i praksis når kontorer oppgraderes med tanke på ombruk, resirkulering og lavere klimaavtrykk.

89 Fremtidens vinnere leier smartere

Bygg- og anleggsnæringen er i endring. Maskinstrategien blir stadig viktigere for lønnsomhet og bærekraft. Entreprenørene som klarer å balansere eie og leie av maskiner, kan stå sterkere i møtet med økte kostnader og strengere krav.

95 Rehabiliterer næringsbygg etter høye miljøkrav

Karenslyst allé 24 (KA24) på Skøyen er et rehabiliteringsprosjekt på totalt 17 000 kvadratmeter med ambisjoner om å bli et referanseprosjekt innen bærekraftig rehabilitering.

111 H AKI Academy – et løft for s ikkerhet i høyden

HAKI satser på opplæring i stillasfaget for å øke sikkerheten i byggebransjen. Nye kursfasiliteter, treningsstasjoner og fleksible kursløsninger skal gi kursdeltakerne trygghet, forståelse og kompetanse som kan brukes i praksis.

117 Samler simulatorer i Haugesund

Det nye Simuleringsbygget ved Campus Haugesund er et moderne undervisningsog administrasjonsbygg på 4 500 kvadratmeter.

127 D ørene som aldri dør

Lang levetid og lave vedlikeholdskostnader gjør GRP-dører attraktive i bygg med strenge krav til fukt og hygiene.

133 B ygger ny skole etter NZEB-krav

Nye Stig skole er et Oslobyggprosjekt der en gammel tomt på Stovner utvikles til en ny skole og barnehage spesielt tilrettelagt for barn og unge med multifunksjonshemminger, fra barnehagealder og opp til videregående nivå.

143 S olkraft lønner seg uten støtte Norgespris skygger for solkraften også i bedriftsmarkedet. Samtidig har solcelleanlegg på næringsbygg aldri vært så lønnsomme som nå.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Ole Peter Galaasen

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Thor Lynneberg

ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

FOTOGRAFER

David Dundas Brandt

COVERFOTO

David Dundas Brandt

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Å

bygge for fremtiden

I denne utgaven retter vi blant annet blikket mot hvordan byggenæringen arbeider for å utnytte ressurser bedre. Stadig flere aktører ser på ombruk, materialvalg og sirkulære løsninger som en mulighet snarere enn en begrensning. Vi ser nærmere på hvordan næringen utvikler nye metoder, produkter og samarbeidsformer for å redusere ressursbruken og forlenge levetiden til bygg og materialer. Stadig flere viser at det er mulig å tenke nytt uten å gå på kompromiss med kvalitet og funksjonalitet.

Vi ser nærmere på Fælledby i København, hvor naturen får sette premissene for byutviklingen. Den nye trebyen trekkes frem som et eksempel på hvordan

fremtidens boligområder kan utvikles med større vekt på natur, ombruk og livskvalitet.

Sverre Smeplass mener byggenæringen må bli flinkere til å ta i bruk kompetansen og teknologien som allerede finnes. Han advarer mot at mangel på fagkompetanse kan bli en større utfordring enn tekniske krav, samtidig som han etterlyser tydeligere klimaambisjoner i byggeprosjektene.

Tomas Stokke er opptatt av å kombinere ny teknologi med lokale materialer og byggetradisjoner. Han mener fremtidens bygg må planlegges for fleksibilitet, ombruk og lang levetid.

God lesing!

Redaktør Sarvnaz Shojaei

Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner og støt. Med skreddersydde produkter og tjenester tilbyr vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer for ulike bransjer, inkludert industri, bygg, marine, offshore, forsvar og sportrafikk.

«Plot twists» i hvert eneste hjørne

Den Nationale Scene pusser opp. Rehabiliteringsprosjektet bringer vendinger nesten på daglig basis. Det blir som et spennende teaterstykke i seg selv.

– Ja, det har vært masse utfordringer. Det er et eksisterende bygg med et visst avvik mellom prosjekteringsgrunnlaget og de faktiske forholdene, noe som har medført mye utfordringer underveis. Og bygget var også i full bruk frem til vi begynte, så det var vanskelig for de prosjekterende å få full tyngde før bygget var tømt.

Petter Hesselroth er Skanskas prosjektleder i forbindelse med rehabiliteringen av Den Nasjonale Scene (DNS) i Bergen. Vi treffer ham rett etter nok et morgenmøte, der de har diskutert nye utfordringer som er dukket opp. Det er noe med ærverdige, gamle bygg. De kommer med mange overraskelser, ting som ikke er slik alle ventet at de skulle være.

– Jeg opplever ærefrykt, men synes samtidig at dette er veldig gøy. Personlig synes jeg det er morsomt å jobbe med denne typen bygg – både det å jobbe med rehabilitering, og dessuten rent faglig sett, men også fordi mange mennesker har et forhold til det. Og så er det et fredet bygg, noe som setter sine begrensninger og utfordringer ved at ting skal ivaretas via fylkeskonservator, fortsetter Hesselroth.

Mange spøkelser i bygget Kontrakten gjelder en generalentreprise med en kontraktsverdi på cirka 150 millioner kroner, og arbeidet startet 12. mai 2025. Gjenåpning for publikum er ventet sommeren 2027.

– Prosjektet har faste møter med fylkeskonservator på dette prosjektet, og det handler om ting som dukker opp, når vi åpner opp og begynner å rive litt – da er det ikke nødvendigvis alltid som forutsatt. Det dukker opp ting hele tiden.

Det er stadig vekk noe som ikke er slik det var forutsatt at det skulle være.

– Det er et solid bygg som utgangspunkt, men vi har kommet over en del uforutsette forhold – særlig grunnforhold knyttet til arbeid nede i grunnen som var annerledes enn vi så for oss. Det har vært krevende å løse.

– Er det et tilbakevendende problem med grunnforhold i sånne gamle ærverdige bygg?

– Opprinnelig har bygget ligget på løsmasser, og der det er gravd blir det en stor utfordring. Andre steder kan det dukke opp hindringer i grunnen. Det er den nye layouten som skaper utfordringer for det som har stått støtt i hundre år – stått der på Engen i Bergen.

– Rent byggeteknisk er den største utfordringen at vi etablerer fem nye heiser, og de skal etableres i et eksisterende bygg. De skal også overholde alle krav i forbindelse med fredningen av bygget. Så det er ikke bare å sette opp en heis –det skal tilpasses bygget som allerede står der. Det er nok det mest krevende innen universell utforming.

– De tekniske anleggene er også nye i hele bygget – så vi jobber med løsninger som skal gjøre anleggene minst mulig synlige. Det utgjør en stor utfordring for oss. Vi jobber også mye med bedrede, fysiske forhold i bygget, igjen med tanke på universell utforming. Jeg tipper publikum vil merke det godt, når dette prosjektet er ferdig.

Hentet folk fra hele landet

Skanska omtaler rehabilitering, ombygg og tilbygg som et komplekst fagområde i vekst. Konsernet omtaler dette markedet som et prioritert satsingsområde. >>

– Det fredede bygget var ikke godt nok tilrettelagt for de med funksjonsnedsettelser, verken blant tilsatte eller publikum, og det er viktig for oss at teateret skal være tilgjengelig for alle. I tillegg har vi hatt et svært gammelt og til dels ustabilt scenemaskineri.

Solrun Toft Iversen

Foto: Den Nationale Scene

– Jeg opplever ærefrykt, men synes samtidig at dette er veldig gøy. Personlig synes jeg det er morsomt å jobbe med sånne type bygg – både det å jobbe med rehabilitering, og dessuten rent faglig sett, men også fordi mange mennesker har et forhold til det.

Petter Hesselroth

Solrun Toft Iversen Foto: Sebastian Dalseide/DNS

Petter Hesselroth Foto: Skanska

Foto: Skanska

– Det er en strategi at vi ønsker oss en del av rehabiliteringsmarkedet. Vi har jobbet i dette markedet en god stund allerede. Da dette prosjektet kom i Bergen, slo vi oss litt sammen internt i Skanska. Vi har ressurser fra Oslo, Bergen og Trondheim på dette rehabiliteringsprosjektet. Jeg og flere andre er nå utstasjonert i Bergen. Noen av oss har jobbet mye med rehab i Oslo, andre har jobbet med Hjorten teater i Trondheim, og så har vi en del lokale ressurser. Vi prøver å samkjøre oss, for å levere gode rehabprosjekter.

– Hva er det morsomste med å ikke bygge nytt?

– Det er utrolig morsomt å få sånne gamle, slitte bygg til å fremstå i all sin prakt. Det er nok det jeg personlig synes er aller mest morsomt. Det blir mange tunge tak underveis, men når vi ser hvor fint det blir til slutt, er det veldig tilfredsstillende.

– Vi prioriterer også ombruk – det vi bruker mest av er gjenbruk av materialer i bygget. Det er veldig mye ombruk av teglstein, i tillegg til stort omfang av ombruk på dører, listverk og innredninger.

– Hva er du mest fornøyd med at dere har fått til som entreprenør?

– Vi har hatt krevende, konstruktive arbeider, som nå begynner å nærme seg slutten, med både betong og stålkonstruksjoner — det er jeg fornøyd med. Og så er det krevende i sånne prosjekter at ingen av rommene er like. Det er utfordrende for oss. Vi har tett samarbeid med rådgivere og byggherre, så vi prøver å ta tak i sakene fortløpende.

– Hvordan har samarbeidet vært – er det gøy å jobbe med partnerne i dette prosjektet?

– Det er gøy å jobbe med kunstnere som disse teaterfolkene er. De har et veldig eierskap til huset, og det er litt gøy å jobbe for en byggeier der målet ikke er kommersielt – de har virkelig eierskap til prosjektet.

Blir bedre for alle

Hos «teaterfolkene» er Solrun Toft Iversen teatersjef. Hun forteller at moderniseringen omfatter utskifting av sceneteknologi som i stor grad har vært i bruk siden 1930tallet, i tillegg til fysiske oppgraderinger som skal gi bedre arbeidsforhold for de tilsatte og bedre fasiliteter for publikum.

– Det fredede bygget var ikke godt nok tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser, verken blant tilsatte eller publikum, og det er viktig for oss at teateret skal være tilgjengelig for alle. I tillegg har vi hatt et svært gammelt og til dels ustabilt scenemaskineri. Med ny og moderne sceneteknologi får vi en langt bedre HMS-situasjon for de tilsatte og et mer fremtidsrettet teater.

– Et sentralt mål er å gjøre teateret mer tilgjengelig for både besøkende og tilsatte. Universell utforming er derfor en av de viktigste bærebjelkene i moderniseringen.

– Det er mange hensyn å ta når vi skal modernisere et fredet bygg fra 1909, men den kanskje aller største utfordringen for oss er at vi i byggeperioden ikke har et fysisk bygg å utøve vårt samfunnsoppdrag fra. Nå holder vi hjulene i gang ved å kjøre forestillinger på andre scener i Bergen og omegn, noe som er krevende i forbindelse med planlegging og logistikk, forteller Toft Iversen.

– Det moderniserte DNS skal være et sted med stor takhøyde, stolte tradisjoner og lav terskel – også i bokstavlig forstand. Både tilsatte og publikum vil møte et mer åpent og tilgjengelig teater. Vi gleder oss til å ønske publikum velkommen, når vi åpner igjen. /

Fremtidens bygg, anlegg og eiendomsbransje formes her

Hva skjer når hele verdikjeden samles under ett tak? Når entreprenører møter teknologer, utviklere møter akademia og etablerte aktører deler arealer med utfordrere? Jo, samlokalisering fører til samhandling, og et helt økosystem av gode synergier vokser frem og styrker bransjens innovasjonskraft.

Høy aktivitet trekker arbeidstakere mot kontoret, og sammen skaper ulike aktører et kraftsenter av konkurransefordeler. Et hus der bransjen møtes, og flyttes fremover.

Utforsk mulighetene og nye arbeidsformer på constructioncity.no

TEKST

INGE FOSSELIE

FOTO

TOR O. IVERSEN /AVINOR

Norges mest moderne flyplass bygges i Bodø

Den største lufthavnutbyggingen i Norge siden Gardermoen (1998), er i full gang i Bodø og skal være gjennomført i 2029/2030. Alt må utvikles og bygges parallelt, noe som krever koordinering på svært høyt nivå. Som om ikke det er nok, skjer utbyggingen samtidig som dagens Bodø lufthavn er i full drift.

Terminalbygget skal håndtere store passasjerstrømmer, 2,3 millioner passasjerer i året. Og bygget skal enkelt la seg utvide, om det skulle bli behov for det.

– Terminalbygget skal romme komplekse tekniske installasjoner du ikke finner i vanlige bygg, sier Tor O. Iversen, kommunikasjonsansvarlig Ny lufthavn Bodø, Avinor.

Terminalbygget skal romme sikkerhetskontroll av passasjerer og bagasje, systemer for bagasjehåndtering og deles i en landside før sikkerhetskontrollen og en flyside etter sikkerhetskontrollen.

PBR-bygget (plass-, brann-, redningstjeneste og drift) samler kritiske funksjoner, mens flysikringsbygget inkluderer både kontrollfunksjoner og en energisentral for store deler av lufthavnen.

– Her er det mange tekniske systemer som skal innpasses og fungere sømløst over natten når dagens lufthavn legges ned, og den nye åpner, understreker Iversen. Han kaller prosjektet teknisk krevende og svært koordinasjonsintensivt.

Lett og luftig

– Nederste del av terminalbygget, første etasje der bagasjehåndteringen skal skje, består hovedsakelig av prefabrikkerte betongsøyler, -vegger og hulldekker, produsert av Overhalla Betongbygg. Over bakkenivå er det nesten utelukkende stål, bortsett fra heissjakter og atkomst til taket, forklarer prosjektleder Runar Hopen i Overhalla Mekaniske. Overhalla er underleverandør til HENT AS, som er entreprenøren med ansvaret for byggene på den nye lufthavnen. >>

– Her er det mange tekniske systemer som skal innpasses og fungere sømløst over natten når dagens lufthavn legges ned, og den nye åpner.

Tor O. Iversen

– Hovedbæringen i terminalbygget er stålsøyler, runde rør, synlige åpne konstruksjoner som gjør seg godt i arealer der det oppholder seg mye folk, og i tillegg store fagverk som bærer taket. Mye glass vil prege den øvre delen av bygget, noe som gjør at terminalen vil oppleves som lett og luftig. Til selve terminalbygget bruker vi anslagsvis 900 tonn stål.

Overhalla Mekaniske produserer stålkonstruksjonene mens søsterbedriften Overhalla Betongbygg (Overhalla Gruppen) tar seg av montasjen av både stål- og betongelementer.

– Det gir gode synergier når vi kan samle produksjon og montasje under én paraply. Det reduserer utfordringer med koordinering og ventetid mellom ulike fag. Vi løser alle problemer i fellesskap og har tett samarbeid. Skulle det oppstå problemer, er det enkelt å løse dem der og da, poengterer Runar Hopen.

Bæreevne og fleksibilitet

– Man kan godt si at det er stålet som former Nye Bodø lufthavn. Stål har en enorm bæreevne i forhold til vekt, noe som tillater store spenn. Og så gir det stor fleksibilitet til å bygge om og eventuelt bygge på. I tillegg er stål resirkulerbart, det er lett å demontere og gjenbruke, det er et fremtidsrettet materiale. – Hovedkroppen på flyplassterminalen blir sluttført i disse dager rent konstruksjonsmessig, så kommer tak og fasader. Litt utpå høsten skal vi levere fastpunkt til flybroer samt broene, og så er vi ferdig med vår del av jobben innen utgangen av oktober, sier prosjektleder

Runar Hopen.

Nye Bodø lufthavn Prosjektet beskrives som Norges mest moderne flyplass og er et av de mest omfattende samferdselsløftene i landet de siste tiårene.

Nye Bodø lufthavn erstatter dagens flyplass med ny rullebane, taksebaner, flyoppstillingsplasser, tekniske anlegg og infrastruktur og – altså – en passasjerterminal på rundt 25 000 kvadratmeter som skal kunne håndtere rundt 2,3 millioner passasjerer i året, med mulighet for fremtidig utvidelse. Prosjektet legger til rette for effektiv og fremtidsrettet luftfartsdrift og frigjør samtidig store arealer til byutvikling.

– Prosjektet er delt i to store milliardentrepriser, anleggssiden (flysiden) og byggsiden som må utvikles og bygges parallelt, forklarer Tor O. Iversen. Han understreker at dette krever tett samspill mellom entreprisene, der fremdrift, tekniske løsninger og grensesnitt må koordineres i detalj.

Nye Bodø lufthavn blir gjennomført som en samspillentreprise mellom byggherren Avinor og totalentreprenøren HENT. Det betyr at HENT har hovedansvaret for prosjektering og bygging, men at løsning og pris er blitt utviklet i et nært samspill mellom de to partene. Kostnadsrammen er på 7,2 milliarder kroner /

Runar Hopen

Plantekasser som en del av uteområdets infrastruktur

Plantekasser brukes ofte for å skape grønt preg rundt bygg. Samtidig er de mer enn et designelement. De påvirker hvordan uteområder brukes, hvordan ferdsel styres og hvor mye drift og vedlikehold som kreves over tid. Valgene som tas i planleggingsfasen kan derfor få større betydning enn mange er klar over.

kan

Et element som ofte kommer sent inn i prosjekter

I mange prosjekter vurderes plantekasser først mot slutten av planleggingsfasen. Når uteområdet kommer sent inn i prosessen, er rammene ofte allerede satt, og valgene styres av pris og tilgjengelighet. Resultatet kan bli løsninger som fungerer visuelt, men som skaper utfordringer i bruk og drift. Materialvalg, konstruksjon og drenering får stor betydning når elementene skal stå ute hele året.

Norsk klima stiller krav

Uteområder i Norge utsettes for frost, nedbør, temperatursvingninger og daglig bruk. Dette stiller krav til både materialer og konstruksjon. Hvis plantekasser ikke er tilpasset slike forhold, kan det påvirke både levetid og behovet for vedlikehold over tid. Innkjøpsprisen sier derfor lite om den reelle kostnaden gjennom levetiden.

Når løsningene skal fungere i drift

Et uteområde skal fungere i mange år etter at prosjektet er ferdigstilt. Plantekasser skal vedlikeholdes, rengjøres og plantes

Vanlige funksjoner for plantekasser i eiendomsprosjekter

• Strukturere uteområder

• Definere soner og ganglinjer

• Skape grønt preg rundt bygg

• Avgrense områder og styre ferdsel

om gjennom hele levetiden til eiendommen. Hvis løsningene er tunge eller mangler gode løftepunkter, kan arbeidet bli mer krevende enn nødvendig. Når driftsperspektivet tas inn tidlig i planleggingen, kan mange slike utfordringer unngås. Den reelle kostnaden ved plantekasser viser seg derfor sjelden ved innkjøp – men i hvordan de fungerer i bruk.

En del av helheten

Plantekasser kan virke som et mindre element i et prosjekt, men er ofte blant de mest synlige komponentene i uteområdet. Når de planlegges som en integrert del av landskapet rundt bygget, kan de bidra til tydeligere struktur, bedre bruk av arealer og et mer gjennomarbeidet utemiljø.

Hva avgjør levetiden?

• Materialvalg og godstykkelse

• Drenering og vannhåndtering

• Konstruksjon som tåler flytting og belastning

Jeanette Hoelsæther Teamleder – LOG Utemiljø

LOG Utemiljø leverer plantekasser til profesjonelle uteområder over hele landet.

Plantekasser

brukes til å strukturere uteområder og skape grønne soner rundt bygg.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

ILLUSTRASJON

HENNING LARSEN

Ny dansk treby setter naturen først

Byutvikling handler ofte om å presse mest mulig bebyggelse inn på minst mulig areal. I Fælledby i København snus denne logikken på hodet. Her skal naturen sette premissene, og bygninger og infrastruktur tilpasse seg landskapet.

På Amager Fælled, ikke langt fra den travle flyplassen Kastrup, vokser en ny bydel frem som vil utfordre etablerte forestillinger om hvordan nye boligområder skal planlegges og bygges.

– Bydelen er tenkt som et levende laboratorium for en ny byggepraksis hvor tre, natur og fellesskap er det styrende utgangspunktet, og ikke noe som legges på toppen i etterkant. Målet er å bevise at tett byutvikling kan gå hånd i hånd med å ta hensyn til naturen, sier Eva Ravnborg, direktør for arkitekturbyrået Henning Larsen i Danmark.

Københavns første treby Trehus er kanskje ikke det første du tenker på når du ser for deg en dansk by. Her vil Fælledby skille seg ut, siden dette skal bli Københavns første bydel bygget i tre.

– Byggherrens ambisjon er at boligene bygges med prefabrikerte treelementer, betong-trehybrider og biobaserte elementer. Treverket setter rammer for bybildets skala, rytme og estetikk, og har endret hele byplangrepet. I stedet for et kompakt bykvartal, organiseres bydelen som tre landsbyer, sier Ravnborg.

Naturen som premissgiver

De tre «landsbyene»: Vandkvarteret, Engkvarteret og Bykvarteret, bindes sammen med brede naturkorridorer. Landsbyene åpner seg opp mot naturen, som det er mye av her. Amager Fælled, opprinnelig et militært øvelsesområde, er et populært turområde med flere naturreservater. 40 prosent av det 181 mål store tomtearealet til Fælledby forblir uberørt habitat for lokal flora og fauna.

Det inkluderer bevaring av våtmarker og tørre kratt som er hjem for insekter, padder og rådyr. De grønne gangveiene, som gjør at beboerne kun trenger to minutter for å komme seg ut i naturen, gjør det også enklere for bydelens ville beboere å forflytte seg fritt rundt i området.

Ikke nok med det: Naturen skal integreres inn i boligblokkenes arkitektur.

– Fuglekasser og flaggermushus bygges inn i ytterveggene. Nye dammer i hver av de tre landsbyene skal gi hjem for frosk og salamandre. Fellesskapshager skal ha blomster som tiltrekker sommerfugler og bier, sier Ravnborg.

Variert bebyggelse for fellesskap Utenom stor biodiversitet skal Fælledby også legge til rette for stor beboerdiversitet blant de 5 000–6 000 kommende innbyggerne. Blant annet skal grepet med å bygge ut storbyen i en landsbystruktur legge til rette for nabolag i menneskelig skala med rom for gode fellesskap.

Bydelen får en blanding av leieboliger, selveierboliger og «almene lejeboliger» (rimelige boliger med regulert leie) som varierer i størrelse fra 2 til 7 rom.

– Minst 25 prosent av de rundt 2 000 boligene blir almene boliger, slik at bydelen får en blandet sammensetning av beboere, sier Ravnborg.

Et felles mobilitetstorg, «Fælledtorv», i sentrum der de tre landsbyene møtes, skal legge til rette for et liv uten egen bil, blant annet med muligheter for bildeling.

– Lav-bil-strukturen frigjør plass som ellers ville gått til parkering, og gir den til mennesker og natur, sier hun. >>

– Byggherrens ambisjon er at boligene bygges med prefabrikerte treelementer, betong-trehybrider og biobaserte elementer.

Eva Ravnborg

Et laboratorium for grønn byutvikling

En egen strategi for biodiversitet ligger til grunn for at bydelen utvikles ved å bygge videre på eksisterende landskapsstruktur.

I «FælledLab», et 400 kvadratmeter stort besøks- og formidlingssenter på byggeplassen, testes det ut sirkulære byggemetoder og grønne fasadeløsninger.

– På FælledLab tester Fælledby P/S løpende strukturer, materialer og gårdsrom med naturlige habitater i full skala. Læringen mates kontinuerlig tilbake i prosjektet, sier Ravnborg.

Fælledby P/S er prosjektselskapet, eid og utviklet av Udviklingsselskabet By & Havn og PensionDanmark, som står bak Fælledby.

Eva Ravnborg. Foto: Rasmus Hjortshøj

– Fælledby kan være en urban inspirasjon til hvordan man kan bo tett og bynært, men med en helt annen synergi med bynaturen rundt.

Eva Ravnborg

Grønn bydel

Utbyggingen startet så smått i 2021, men flere forsinkelser gjør at første innflytting ikke forventes før i 2027. Målet er likevel å ha bygget 2 000 bærekraftige boliger innen 2032.

Eva Ravnborg tror at utviklingen av Fælledby kan inspirere andre nordiske byutviklere.

– Fælledby kan være en urban inspirasjon til hvordan man kan bo tett og bynært, men med en helt annen synergi med bynaturen rundt, sier hun.

Prosjektet, som planlegges med tre som hovedmateriale, får bygg uten kjellere og redusert parkeringsdekning. Av 750 planlagte parkeringsplasser i tre parkeringshus, blir 350 utstyrt med

Disse elbilene vil kunne lades med lokalprodusert solstrøm fra 30 000 kvadratmeter med solceller. I kombinasjon med felles batterilagring, og muligens små vindturbiner, skal solcellene medvirke til at bydelen blir 35–45 prosent selvforsynt med energi.

Med to metrostasjoner 10–15 minutters gange unna, og et godt utbygget sykkelnett som gjør at man kun trenger et kvarter på å tråkke inn til Rådhusplassen, blir valget om å leve grønt, bilfritt og i pakt med naturen rundt enklere.

Bydelen skal få ny skole med plass til 1 500 elever, barnehager, supermarked, butikker og helsesenter. /

Oxer Eiendom er mer enn en eiendomsutvikler

Vi bygger morgendagens samfunn. Fra vårt hovedkontor i Asker og avdelingskontor på Økern skaper vi bærekraftige nærings- og boligprosjekter som kombinerer kvalitet, innovasjon og langsiktig verdi.

Bunnsoliderøtter o g yn s ednepak egitfarkeræb, l ø s n inger- Siden 1945

BÆREKRAFT | TEKNOLOGI | FORNYBAR ENERGI

OXER.NO Vi utvikler for fremtiden.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO/ILLUSTRASJON

DIVERSE

Trondheims nye bydel ved fjorden

Et tidligere havneområde skal transformeres til en bydel med boliger, kultur, arbeidsplasser og åpne byrom. Ambisjonen er å utvide Trondheim sentrum.

– Nyhavna gir Trondheim en sjelden mulighet til å utvikle sentrumsområdet videre. Som så mange andre byer har Trondheim utviklet seg på bilens premisser, med et relativt lite historisk sentrum og store områder med spredt bebyggelse rundt. Slike områder er krevende å transformere, men havneområder gir ofte større muligheter, sier Trond Åm, byråd for byutvikling i Trondheim kommune.

Høye ambisjoner for ny bydel Nyhavna Utvikling, som eies av Trondheim kommune (67 prosent) og Trondheim havn IKS (33 prosent), skal utvikle det gamle havneområdet nær Midtbyen. Daglig leder Erik Erlien beskriver prosjektet som et tidsskille for Trondheim.

– Dette er en sjelden mulighet til å utvikle en helt ny bydel i en sentral del av byen. Ambisjonsnivået ligger i kombinasjonen av transformasjon, bærekraft, byliv og langsiktig verdiskaping, sier han.

Prosessen har pågått lenge. De første overordnede planene ble vedtatt i 2016, men utvikling og transformasjon av sentrumsnære havneområder er komplisert og tidkrevende. Nå nærmer de første detaljreguleringsplanene seg endelig vedtak. Dermed kan ambisjoner og visjoner omsettes til konkrete prosjekter. >>

– Det som skiller oss litt ut, er at kulturen får en så tydelig rolle. Derfor legges det tydelige føringer for at kultur skal være en sentral del av Nyhavna.

Trond Åm

– Målet er å starte de første byggeprosjektene i løpet av 2027, sier Erlien.

Kultur skal skape liv Nyhavnas industrielle historie og karakter skal videreføres, samtidig som området utvikles til en mangfoldig bydel. Dette skal bli en naturlig utvidelse av sentrum med både boliger, arbeidsplasser, næring, byrom og kulturtilbud.

Satsingen på kulturlivet trekkes frem som avgjørende for å kunne skape en levende bydel, slik at det ikke bare blir et område med boliger og kontorer.

– Det som skiller oss litt ut, er at kulturen får en så tydelig rolle. Trondheim havn leier allerede ut lokaler til kulturaktører innen teater, musikk og kunst. Ofte er det vanskelig å bevare kulturlivet når gode intensjoner møter kommersielle interesser. Derfor legges det tydelige føringer for at kultur skal være en sentral del av Nyhavna, sier Åm.

Han viser til at flere kulturaktører holder til i verneverdige krigsminner fra 2. verdenskrig. Elleve av områdets tolv vernede bygg fra krigen inngår i planene til Nyhavna Utvikling. Flere av dem skal renoveres og kunne brukes til blant annet kunst- og kulturaktiviteter.

Havet Arena er et av kulturtilbudene som allerede er etablert i Nyhavna. De holder til i gamle industrilokaler som er transformert til badstuer, BBQ-restaurant, uteservering, i tillegg til flere scener med stand-up og konserter.

Åpner sjøfronten

I mer enn 150 år har sjøfronten vært stengt for Trondheims innbyggere på grunn av havneaktivitet, industri og jernbane. Nå skal sjøfronten, med utsikt mot Fosen på den andre siden av Trondheimsfjorden, åpnes for innbyggerne.

– Sjøfronten er spektakulær. Den må gjøres tilgjengelig for folk. Derfor er det blant annet skissert en tursti langs fjorden, sier Åm.

Sammen med grønne møteplasser, aktivitetstilbud og gode uterom, skal bydelen invitere til opphold, bevegelse og fellesskap året rundt.

– Målet er å skape inkluderende og attraktive byrom med høy kvalitet gjennom hele året, sier Erlien.

Vil utvikle bærekraftig bydel

Ifølge Erlien skal bærekraft gå som en rød tråd gjennom prosjektet med nullutslippsambisjoner, fra arealbruk og mobilitet til energiforbruk, materialvalg og klimatilpasning.

Det vurderes blant annet naturbaserte løsninger for overvannshåndtering, blågrønn struktur og landskapsutforming.

– Ambisjonen er å utvikle en bydel som håndterer klimaendringer på en god måte, samtidig som løsningene styrker bymiljøet og naturmangfoldet, sier Erlien.

Han mener Nyhavna kan bli et godt eksempel på transformasjon av tidligere havne- og industriområder. For deler av området ønskes det å teste kriteriene til FutureBuilt. >>

Trond Åm. Foto: Terese Samuelsen/ Trondheim kommune

Den minste av ubåtbunkerne, ”Dora2”som i fremtiden skal huse kultur og havteknologibedrifter. Foto: Nyhavna Utvikling

Flyfoto av Nyhavna Foto: John Tømmervold/Trondheim kommune

Erik Erlien Foto: Nyhavna Utvikling

–

Dette

er en sjelden

mulighet

til å utvikle en

helt

ny bydel i en sentral

del av byen. Ambisjonsnivået ligger i kombinasjonen av transformasjon, bærekraft, byliv og langsiktig verdiskaping.

Erik Erlien

Åpen prosess for langsiktig utvikling Åm mener at arbeidet med å inkludere kulturlivet kan bli et forbilde for andre transformasjonsprosjekter. Samtidig understreker han betydningen av en god prosess.

– I mange byutviklingsprosjekter kommer viktige innspill for sent. Her har vi forsøkt å ha en åpen prosess og skape høye forventninger til prosjektet, sier han. Utbyggingen starter med første etappe på Transittkaia, der det skal bygges rundt 102 000 kvadratmeter nytt areal. De første boligene, og et stort kontor-

bygg, kan stå ferdig i 2029. Det forutsetter at reguleringsplanen blir vedtatt i 2026. Transittkaia skal også få handel, barnehage, tjenesteyting, offentlige byrom, parker og en elvepromenade. Andre delområder på Nyhavna er Ladehammerkaia, Kullkranpiren, Strandveikaia og Bunkerkvartalet.

Ambisjonen er å bygge 3 000 boliger og 180 000 kvadratmeter næringseiendom over cirka 20 år.

– Nyhavna handler ikke bare om nye bygg, men om å utvikle en bydel for fremtiden, sier Erlien. /

Deler av Transittkaia ved Nidelven hvor den første delen av utbyggingen vil starte. Foto: Trondheim kommune/Tømmervold

Fordeler:

• Gjelder alle bygg – med eller uten solceller

• Bak måleren: lavere effektledd og forbruk flyttet

til billige timer

• Frekvensmarkedet: ekstra inntekt fra kraftnettet

• Energimerke: mer av solstrømmen teller – kan løfte energikarakteren og åpne for grønn finansiering

• Nødstrøm: bygget driftes videre når nettet faller

• Én leverandør: inntekt, utgift og styring samlet

• Nedbetaling: ned mot 5 år – under 2 år med frekvensmarked

Et bygg som klarer seg selv når nettet svikter

Et reelt prosjekt i Vestby viser hva et moderne batterianlegg kan gjøre: kutte strømutgifter, tjene penger i kraftnettet og holde bygget i gang når strømmen forsvinner.

På et næringsbygg i Vestby har EnergiSmart Norge installert fem BESS-kabinetter med en samlet kapasitet på 1 305 kWh og 687,5 kW makseffekt. Anlegget gjør tre ting samtidig: det kutter byggets strømutgifter bak måleren, det leverer frekvenstjenester til kraftnettet – og det holder kritisk drift i gang dersom strømmen skulle falle.

Det er kombinasjonen som gir verdien. Et batteri som kun jobber bak måleren, ved å kappe effekttopper og flytte forbruk til billigere timer, kan nedbetales på rundt fem år. Kobles det samme anlegget til frekvensmarkedet, faller nedbetalingstiden til under to år. Samme batteri — dobbelt så rask avkastning.

Og fordelene gjelder ethvert bygg. Effektkutt, prisoptimalisering, frekvensinntekter og nødstrøm krever ikke at bygget har solceller – batteriet lønner seg uansett.

Har bygget i tillegg solceller, løfter batteriet energimerket. Energikarakteren beregnes ut fra levert energi, og det er bare solstrømmen som faktisk brukes i bygget som teller med – ikke det som sendes rett ut på nettet. Et batteri lagrer overskuddet til bygget bruker det selv, slik at en langt større andel av solproduksjonen teller. Med riktig dimensjonering kan et bygg dermed klatre på energimerket bare ved å installere batteri. Og et bedre energimerke åpner for grønn finansiering med bedre lånevilkår.

Men den viktigste verdien lar seg ikke alltid telle i kroner: når nettet går ned, kan bygget settes opp til å driftes videre på egen kraft. Heiser, kjøl, servere og sikkerhetssystemer trenger ikke stoppe.

EnergiSmart Norge er videreføringen av Solcellespesialistens bedriftsavdeling og eies 40 % av Elmera (kjent som Fjordkraft). Det betyr at vi leverer hele kjeden fra én aktør – strøminntekter, strømutgifter og styring i ett. Du slipper å koordinere mellom installatør, kraftleverandør og aggregator.

Vesbyprosjektet:

Antall enheter 5 BESS-kabinetter

Per kabinett 261 kWh / 137,5 kW

Totalt anlegg 1 305 kWh / 687,5 kW

Tjenester Bak måleren og mot frekvensmarkedet

Vil du vite hva et batterianlegg kan gjøre for ditt bygg?

Ulrik Rør ulrik@solcellespesialisten.no

Carl Christian Strømberg carl@solcellespesialisten.no

SPESIALIST PÅ VERNEDE OG FREDEDE BYGG

REHABILITERING AV OSLOS HISTORISKE SKOLEBYGG

Skaara Spesialvinduer er spesialist på vinduer, dører og restaurering til vernede og fredede bygg. Vår visjon er å gjenskape produkter som ligger så nært opp til originalen som mulig – med kvalitet som varer i generasjoner.

Vi har solid erfaring fra krevende prosjekter i samarbeid med vernemyndighetene, og leverer løsninger som tilfredsstiller og overgår vernemyndighetenes krav.

DOKUMENTERTE LØSNINGER

SOM VARER

Edvard Munch videregående skole

(tidligere Statens håndverksog kunstindustriskole)

• Replika stål og trevinduer

• Rehabilitering og ombygging av eksisterende dører

• Nye replikadører tilpasset byggets opprinnelige uttrykk

God isolasjonsevne

Dokumentert lyddemping

Hartvig Nissens videregående skole

En av Oslos mest historiske og kulturminneverdige utdanningsinstitusjoner har gjennomgått en omfattende rehabilitering og utvidelse. Skolebygget er vernet i verneklasse 2, noe som har stilt høye krav til utførelse, materialvalg og tett dialog med Byantikvaren gjennom hele prosjektet.

• Nye antikvariske vinduer

• Rehabilitering av originale vinduer

• Nye varevinduer og inngangsdører

BrannkravMalmfuru

Lilleborg skole

• Nye antikvariske vinduer

• Rehabilitering av originale vinduer

• Ombygging av originale varevinduer

• Nye ytterdører

post@spesialvinduer.no

+47 51 46 36 30

Edvard Munch videregående skole

Hartvig Nissens videregående skole

Lilleborg skole

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO/ILLUSTRASJON

DIVERSE

– Dette bærekraftprosjektet bidrar til stolthet

Gigantprosjektet Diakonhjemmet hage er blant de første utbyggingsområdene i Norge som er sertifisert etter BREEAM Communities Excellent.

Diakonhjemmet hage er godt i gang med neste steg i byggeaktiviteten. Det er Diakonhjemmet stiftelse som står bak gigantprosjektet, som innebærer bygging av ny campus for VID viten skapelige høgskole, ny videregående skole, nytt sykehjem, omsorgsboliger,

ny T-banestasjon, torg, uteområder, studentboliger samt nærings- og handelsarealer. I tillegg er det også planer for å bygge studentboliger og lokaler for utleie til næring og handel forteller Per Reitan, prosjektsjef for Diakonhjemmet hage.

Illustrasjon: Henning Larsen

– Som en del av dette ønsket vi å lykkes med en bærekraftig områdeutvikling som ikke bare fokuserte på miljømessig bærekraft, men også sosial og økonomisk bærekraft.

– Diakonhjemmets strategiplan fram mot 2030 slår fast at vi skal utvikle vår eiendom på Steinerud i Oslo som campus, innovasjonsdistrikt og nærmiljø, samtidig som vi dekker våre egne virksomheters behov for fornyelse og vekst, sier Reitan.

Blir et av Oslos største Med egne virksomheter viser Reitan til Diakonhjemmet sykehus, Diakonhjemmet omsorg, VID vitenskapelige høgskole og Fagskolen Diakonova. Prosjektets spede begynnelse går tilbake til 2018–2019, og første trinn var bygging av Diakonveien Omsorg+, med 124 omsorgsboliger som stod ferdig i 2020. Neste store steg i prosjektet kom i juni 2025, da de kunne feire offisiell byggestart for flaggskipene Campus Diakonhjemmet og det nye sykehjemmet. Byggingen av campus utføres av AF Gruppen og har en kontraktsverdi på 1,4 milliarder kroner. Prosjektet innebærer ny videregående skole for helse- og oppvekstfag for 810 elever, nytt, utvidet bygg for VID og Fagskolen Diakonova og en stor flerbrukshall. Skanska står bak byggingen av sykehjemmet, med en kontraktsverdi på 578 millioner kroner. Dette skal bli et av Oslo kommunes største sykehjem med 138 langtidsplasser, fasiliteter til forskning og eldreomsorg.

Pådriver for bærekraft Diakonhjemmet hage bygges ut på stiftelsens eiendom på Steinerud i Oslo, og omfatter et område på 40 mål. Men det er ikke bare størrelsen og omfanget på prosjektet som gjør at det stikker seg ut.

Diakonhjemmet hage er blant de første utbyggingsområdene i landet som sertifiseres etter BREEAM Communities Excellent. I Diakonhjemmets strategi er ett av punktene at «Diakonhjemmet er en pådriver for bærekraft». I strategiplanen utdypes det at Diakonhjemmet skal bidra til bærekraft i vid forstand gjennom nytenkning og nyskapning, at de skal legge vekt på utprøving av helhetlige konsepter for morgendagens omsorg og velferd.

– Som en del av dette ønsket vi å lykkes med en bærekraftig områdeutvikling som ikke bare fokuserte på miljømessig bærekraft, men også sosial og økonomisk bærekraft. For å lykkes med målet, så vi tidlig at BREEAM Communities kunne fungere godt som et rammeverk for å strukturere dette arbeidet, sier Reitan.

Helhetlig plan

Sertifiseringsarbeidet for BREEAM Communities er tidkrevende og omfattende, innrømmer Sören Jonsson, som er prosjektleder ved Diakonhjemmet stiftelse og har arbeidet i mange år med bærekraftsertifisering.

– Som grunnlag for sertifiseringen til BREEAM Communities ligger 524 dokumenter. Mange har gitt opp underveis når de oppdager omfanget på arbeidet som kreves, men Diakonhjemmet prioriterte å ferdigstille arbeidet, sier Jonsson.

Siden BREEAM Communities setter fokus på helhetlig planlegging, ble det tidlig avdekket at det var nødvendig med en plan for hele uteområdet.

– Vi måtte kunne svare ut spørsmål knyttet til blant annet overvannshåndtering, transport og naturmangfold. Det ble utarbeidet en masterplan for uteområdene i hele området, som nå forvaltes videre av driftsorganisasjonen på Diakonhjemmet. Noen av utfordringene med å oppnå denne BREEAM-sertifiseringen var at det i mange tilfeller var vanskelig å oppfylle dokumentasjonskravene da de bygger på britiske lover og regler. BREEAM Bespoke, som er spesialtilpasning til

norske forhold, var på tidspunktet for vår sertifiseringsprosess ikke nok bearbeidet, sier Jonsson.

Stolthet

Tiltakene for å oppnå BREEAM Excellentsertifisering er mange. Prosjektet får felles energisentral og gjenbruk av varme fra sykehuset. Det blir termisk brønnpark og solceller. Videre etableres blågrønne takflater som holder på regnvannet. De skal gjenbruke regnvann til vanning av >>

Illustrasjon: Henning

Larsen

arkitekter/Diakonhjemmet stiftelse

parken og utvikler overvannsløsninger i terrenget. Materialvalgene gjenspeiler også bærekraftambisjonene: byggene i campus-området oppføres i massivtre og limtre og materialene skal være miljøsertifiserte. T-banestasjonen og det underjordiske rørsystemet for søppel bidrar til redusert bilbruk. Prosjektet vil også gi økt biologisk mangfold og gi både pasienter og lokalbefolkning en grønn lunge.

– Dette bærekraftprosjektet bidrar til stolthet over hva vi har fått til. Vi bygger her et av de største områdene for helseutdanning i Norge, og dette er et krafttak for å møte de økte samfunnsutfordringene innenfor helse- og omsorgssektoren. Parallelt skal vi ta vare på naturmangfoldet og finne helhetlige bærekraftige løsninger for de nye byggene i tråd med en ambisiøs bærekraftsertifisering. Til sammen er dette en pakke som er ganske unik i Norge, avslutter Sören Jonsson. /

Sören Jonsson

Stopp varmen, ikke utsikten

Nyt lyset, ikke heten. Med utvendig solskjerming fra VELUX stopper du solvarmen før den treffer takvinduet, og reduserer temperaturen innendørs med opptil 76 %. Du bevarer den flotte utsikten og får et svalt hjem.

For de lyse sommernettene, kombiner med en mørkleggende gardin på soverommet, og sikre deg en dyp og god søvn.

Se utvalget på veluxshop.no

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRANDT

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Frykter økte byggekostnader

Forenkling av regelverket er ikke nødvendigvis beste tiltak mot kostbare byggeprosjekter, mener sjefsrådgiver i Skanska, Sverre Smeplass.

– Jeg er redd for at lavkonjunkturen i byggenæringen fører til at vi om kort tid har for få gode betongformenn, for få gode tømrerbaser, og så videre. Når vi da får et oppsving igjen, mangler vi den kompetansen i så stor grad at vi får en kapasitetsutfordring, og ikke minst at vi får en kvalitetsutfordring. Det vil resultere i et kraftig prispress. Vare- eller kapasitetsmangel vil gi økte kostnader. Det er markedsøkonomi, slik vi generelt kjenner den.

Sverre Smeplass har som oppgave å støtte prosjektutviklere og produksjonsapparatet i Skanska, når det gjelder betong. Det går i alt fra spesifikasjon og innkjøp til produksjonsplanlegging og gjennomføring. Det inkluderer også reklamasjon. Skanska er et av Norges største prosjektutvikler- og entreprenørkonsern, med forretningsområder innen bygg, anlegg, eiendomsutvikling og spesialistselskaper.

– Min formelle tittel er sjefsrådgiver. Det jeg kanskje er mest fornøyd med i min tid i Skanska er at vi har bidratt til å løfte seriøsiteten i næringen på alle områder. Vi tar et tydelig samfunnsansvar, som vi løfter frem i alle sammenhenger. Det inkluderer også en forbedret skadestatistikk i næringen. Alle skal trygt hjem til familien. Det er en enorm forskjell på den næringen jeg startet i – og den der jeg i dag fortsatt jobber.

Krever konkrete krav

Skal næringen komme seg videre, mener Smeplass at aktørene i større grad må ta i bruk den kompetansen aktørene har. Byggenæringen kan på den måten bli langt grønnere enn hva den er i dag. Videre trenger næringen tydelige krav til hvordan vi bygger.

– Kravene i TEK17 må konkretiseres. Vi må unngå diffuse krav, som for eksempel går på at det skal gjøres en utredning eller utregning, eller lages et

klimagass-regnskap. Vi støtter derfor Direktoratet for byggkvalitets forslag om å innføre en maksimal grenseverdi for klimagassutslipp per kvadratmeter (m2) bruksareal. Vi mener egentlig at kravet burde være strengere, og omfatte flere bygningstyper.

– Uansett hva vi lander på, må dette også håndheves, og kravene oppdateres jevnlig. Det gjør det mulig å drive næringen fremover, i den retningen vi mener er riktig. Det er fullt mulig og økonomisk forsvarlig å bruke kjent og tilgjengelig teknologi til å redusere både klimagassutslipp og energiforbruk, og det er allerede mange initiativ for å få dette til.

– Et eksempel kan være Powerhouseprosjektet på Brattørkaia i Trondheim, som ble ferdigstilt allerede i 2019. Det årlige energiforbruket til oppvarming, kjøling, belysning og ventilasjon i dette bygget er 16 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter. I TEK17 er energirammen satt til 95 kWh/m2 per år, det vil si vesentlig høyere enn det vi fikk til i Powerhouse Trondheim. Det vi benyttet oss av i det bygget er helt ordinær, tilgjengelig teknologi, som ikke gir en urimelig økning i investeringsbehovet.

– Hvorfor kan vi ikke da ha et krav i TEK17 om maksimalt 40 kWh/m2 per år for eksempel? Bygningsmassen står for en vesentlig del av det totale energiforbruket i Norge. Et slikt grep ville derfor kunne ha stor betydning for den fremtidige energibalansen, mener Smeplass.

– Hvorfor skjer ikke dette?

– Først og fremst er det et økonomisk spørsmål. Både politikere og næringslivsfolk er særlig opptatt av at det er for dyrt å bygge i Norge i dag. På politisk nivå jakter vi på måter vi kan få kostnadene ned, og den løsningen politikerne gjerne lander på er å forenkle de tekniske kravene. Samtidig mener jeg at det ikke er der løsningene ligger. >>

– På politisk nivå jakter vi på måter vi kan få kostnadene ned, og den løsningen politikerne gjerne lander på er å forenkle de tekniske kravene. Det er ikke er der løsningene ligger. Løsningen er å ta all den kompetansen vi har i bruk. Dermed kan vi få både i pose og sekk: Vi får billigere løsninger, som yter mer.

Sverre Smeplass

– Løsningen er å ta all den kompetansen vi har i bruk. Det gjør vi ikke i dag. Vi kan altså gå motsatt vei; stille strengere krav enn hva vi gjør nå. Det vil gjøre det tvingende nødvendig å ta i bruk kompetansen vi sitter på, både for å bygge mer rasjonelt, og samtidig tilfredsstille de kravene som for eksempel settes til energibruk. Dermed kan vi få både i pose og sekk: Vi får billigere løsninger, som yter mer.

Bedre på betong

Smeplass har blant annet ledet komiteen som utviklet Norsk Betongforenings publikasjon nummer 37; «Lavkarbonbetong». Denne publikasjonen er et klassifiseringssystem for lavkarbonbetong, som etter hvert er blitt en bransjestandard.

– «Alle» følger den, og standarden har bidratt til en bevisstgjøring og etterspørsel etter den type løsninger, både på byggherre- og entreprenørsiden. Vi har dokumentert effekten av den standarden på nasjonalt nivå. Vi ser at det har vært en betydelig reduksjon i utslippene fra betongbransjen siden vi startet med dette tilbake i 2015.

– Hva skal til for å løfte lavkarbonbetong videre?

– Det er delvis gjennom teknisk utvikling med nye materialløsninger, men det er vel så mye på holdningssiden. Vi kan allerede i dag erstatte materialene vi bruker, med alternativer som gir kraftig redusert utslipp. Dette er imidlertid ikke uproblematisk, fordi vi da kan komme i konflikt med standarder, regelverk, samt erfaring og praksis. Dette betyr økt risiko både med hensyn til sikkerhet, gjennomføring, kvalitet og levetid for konstruksjonene. Vi har likevel sett gode eksempler på bruk av slik material- og konstruksjonsteknologi.

– Et eksempel er det vi kaller geopolymer, som ligner på betong, men ikke inneholder tradisjonell portlandsement. Det betyr at de inneholder andre typer bindemidler, som er produsert med svært små utslipp av CO2. Disse materialene eksisterer, men de er ikke inkludert i dagens regelverk. Det er altså derfor en utfordring innen oppskalering – i den forstand at det innebærer en konflikt med det eksisterende regelverket.

Fanger mer CO2

– Den andre siden er at vi driver med rensing fra de fabrikkene som driver med fangst av CO2 fra sementproduksjonen, som Heidelberg Materials gjør ved Brevik-fabrikken i Norge. De tar ut en stor del av den CO2 som slippes ut av sementfabrikken, og skiper den i nedkjølt, flytende tilstand til Øygarden, der den blir pumpet ned i porøse bergarter dypt under Nordsjøen. Dette er en del av Langskipprosjektet.

– Denne omveltingen vil på kort sikt kunne gi langt større effekt enn for eksempel bruk av geopolymerer, fordi den sementen som kommer ut fortsatt er i tråd med gjeldende standarder og regelverk. Rensingen av CO2 fra røykgassen på sementfabrikken påvirker ikke egenskapene eller kvaliteten på sementproduktene.

– Når denne teknologien tas i bruk på flere sementfabrikker, vil det gi en betydelig reduksjon av de globale utslippene. I Norge utgjør utslipp fra de to sementfabrikkene i Kjøpsbvik og Brevik cirka fem prosent av de nasjonale utslippene.

– Bruken av renseteknologi innebærer en stor omveltning i hele den europeiske produksjonen av sement. Brevik var først ute, og flere fabrikker nå er under utvikling og bygging – ikke bare i Norden og ellers i EU, men også i Canada, Storbritannia og USA.

Strekker strikken langt

Utfordringen med overgangen til lavutslippsløsninger er å skape en produksjon som er både effektiv og konkurransedyktig, innenfor gjeldende regelverk og prosjektspesifikasjoner –både fra det offentlige og byggherrer, sier Smeplass.

– Det vil alltid være en utfordring å innføre ny teknologi og nye krav uten at det gir kostnadsøkninger. Kostnadsøkningene vil alltid måtte tas av sluttbrukerne, enten det er private eller offentlige aktører. Som entreprenør kan vi ikke produsere med tap, og vi kan heller ikke produsere i strid med prosjektkrav eller forskrifter.

– Det er bare slik markedet fungerer. Vi kan allerede komme opp med kostnadseffektive løsninger som i sum gir mindre miljøutslipp for eksempel i forbindelse

med bruk av materialer. Vi strekker den strikken så langt som det går. I tillegg avtaler vi med byggherre eller entreprenør om å dra det enda litt lenger, fordi vi vet regelverket er konservativt. Til slutt oppnår vi resultater.

– Vil det alltid være en konflikt mellom pris og kvalitet?

– Dette handler om bevisstgjøring, på samme vis som for klassifiseringssystemet for lavkarbonbetong ble introdusert. Jo mer vi snakker om dette,

jo flere blir interessert. Da skjer egentlig to ting; folk blir mer bevisst på hva dette er som koster, og hva som er lavthengende frukt, det vil si hva som er det mest kostnadseffektive tiltaket.

– Spørsmålet blir hvilket produkt eller løsning er det som gir den laveste karbonreduksjons-kostnaden. I tillegg er det oppstått en bevissthet på myndighetsnivå, som da kommer til syne på TEK17nivå, som at vi da skal ha lave utslipp av karbon. >> – Jeg mener det er sørgelig at klimagass-ambisjonen ikke tillegges større vekt. Vi skulle ønske oss at byggherrenes klimagassambisjoner var bedre forankret i prosjektbudsjettene, og det kan myndighetene bidra med gjennom pålegg i byggeforskriften.

Sverre Smeplass

– Hva er de største utfordringene ved å kutte utslipp i store byggeprosjekter?

– Det viktigste er å vekke interesse på byggherre-siden. Avhengig av kontraktsform, sitter de gjerne der med en idé. Mange kontakter oss med et utviklingskonsept, som kommer med en økonomisk ramme. Den rammen er alltid stram. Miljøtiltak kommer gjerne som en tilleggskostnad, dersom det ikke allerede ligger inne som en del av budsjettet. Vi opplever ofte at det ikke er rom for å legge inn høyere ambisjonsnivå. Selv blant de som har et høyt ambisjonsnivå er det slik at når budsjettene skal barberes og strammes til, er klimagass-ambisjonen gjerne det første som ryker.

Klimakutt blir salderingspost – Jeg mener det er sørgelig at klimagassambisjonen ikke tillegges større vekt. Vi skulle ønske oss at byggherrenes klimagassambisjoner var bedre forankret i prosjektbudsjettene, og det kan myndighetene bidra med gjennom pålegg i byggeforskriften.

– Vi går etter byggherrer som vi snakker godt sammen med, også på det området. De finnes det flere av. Eksempelvis har vi hatt et godt samarbeid med Enova, Snøhetta og flere andre gjennom Powerhouse-alliansen. Dette samarbeidet har gitt gode forbildeprosjekter både med tanke på både klimagassutslipp og energiforbruk.

– Mustad Eiendom og Avantor er andre eksempler på byggherrer som har ambisjoner. Vi er veldig glade for at det finnes slike private aktører.

Fant tonen på TV

Det var Erik Tandberg og månelandingen som sørget for at Smeplass fikk et kall i yrkeslivet. Niåringen Sverre satt foran fjernsynet i Namsos i 1969, og fulgte de spektakulære sendingene på NRK.

– Jeg satt der og så på månelandingen tidlig om morgenen, selv om jeg egentlig ikke hadde fått lov til det. Jeg var veldig fascinert av de gode forklaringene

Erik Tandberg ga på det som skjedde, og la merke at han hadde tittelen sivilingeniør. Jeg ville bli like flink til å forstå og forklare. Jeg fant ut at veien til det var å studere på NTH i Trondheim, uten at jeg ante hva jeg faktisk skulle studere.

– Tilfeldighetene førte meg etter hvert inn på byggstudiet. Først var det landmåling som fascinerte mest, fordi det var en teknologi som innebærer beregning, og presisjon. Senere ble jeg fanget av konstruksjonsteknikk og betongteknologi. Så da ble det slik.

En rastløs sjel – I starten på yrkeskarrieren var jeg forsker på SINTEF, og den gang begynte ulike tilsetningsmaterialer som flyveaske og silikastøv å komme inn gradvis som erstatning for sement. Motivasjonen var primært økonomi, det offentlige hadde begynt å true sementprodusentene med klimagassavgifter. Utviklingen gikk egentlig langsomt på dette feltet, og først rundt 2010 begynte vi å innse at reduksjon i klimagassutslippene bør være et mål i seg selv, også for byggherrer, prosjektutviklere og entreprenører. >>

– Vi kan allerede komme opp med kostnadseffektive løsninger som i sum gir mindre miljøutslipp for eksempel i forbindelse med bruk av materialer. Vi strekker den strikken så langt som det går.

Sverre Smeplass

– Utredninger og konsekvensanalyser spiser så mye tid i alt vi gjør. Det er trygt og bra, men det fører samtidig til at viktig utvikling blir satt på brems. Den sterke aversjonen mot risiko gjennomsyrer mye på mange områder i samfunnet, også her.

Sverre Smeplass

Smeplass er en rastløs sjel. Han har hastverk. Alt går langsomt i denne næringen, synes han. Iblant kan det være frustrerende.

– Vi har brukt mer enn ti år på å introdusere begrepet lavkarbonbetong, og først nå ser vi at dette gir en effekt som har betydning. Med hjelp fra offentlige myndigheter, burde vi allerede ha innført helt konkrete krav på dette området – slik at vi fullt ut kunne utnytte potensialet.

Vi ser at det går fremover, men det går aldri fort nok. Alle endringer, alle beslutningsprosesser, tar stadig lenger tid. – Utredninger og konsekvensanalyser spiser så mye tid i alt vi gjør. Det er trygt og bra, men det fører samtidig til at viktig utvikling blir satt på brems. Den sterke aversjonen mot risiko gjennomsyrer mye på mange områder i samfunnet, også her. – Vi er så redde for å gjøre feil. /

Vi skaper rom for bedre liv

Østraadt Havn – fra industriområde til ny fjordbydel, i samarbeid med Kote Eiendom.

Photo: Ensign

TEKST

KJETIL S.

FOTO

DIVERSE

Usynlig oppgradering skal gi store gevinster

Når ventilasjon, varme og elektro skal oppgraderes på Norges Idrettshøgskole, skal studenter og personell få bedre inneklima og lavere strømregning.

En tilstandsanalyse av Norges Idrettshøgskole (NIH) ved Sognsvann i Oslo viste at tre skolebygg trengte vedlikehold.

– En detaljert kartlegging av vedlikeholdsbehovet viste hvilken rehabilitering som trengs for å få skolebyggene opp på akseptabelt tilstandsnivå, forteller August Torsæter, Statsbyggs prosjektleder for rehabiliteringen av NIH.

Skal fungere bedre

Han understreker at prosjektet kun er i samspillfase 1, at kontrakt for gjennomføringen ennå ikke er signert, men at ønsket er å starte et planlagt toårig rehabiliteringsarbeid i 2026. NIH skal ikke totalrehabiliteres.

Det er først og fremst det tekniske anlegget som ventilasjon, varme/kjøl, elektro og brannsikkerhet som skal oppgraderes. Det blir ny taktekking, men ingen generell rehabilitering av overflater, etterisolering eller skifte av vindu.

– Resultatet av rehabiliteringen blir ikke spesielt godt synlig, men det tekniske anlegget skal fungere bedre enn i dag, sier Torsæter.

Utnytte eksisterende energisentral

Det er de tre byggene 10, 11 og 12 på til sammen 16 000 kvadratmeter, med blant annet idrettshaller, undervisningsrom og kontorer som skal rehabiliteres. Øvrig bygg er i god stand etter en oppgradering i 2015–2017. Da ble det etablert en energisentral med 97 energibrønner som går 300 meter ned i grunnen, til å betjene hele bygningsmassen. >>

August Torsæter. Foto: Statsbygg

De tre byggene som skal rehabiliteres utnytter denne grunnvarmen dårlig. Det er fordi deres varmeanlegg baseres på leveranse av høytemperert varme, med høyere temperatur enn det man får ut av energisentralen. Det betyr i praksis at disse tre byggene kun har glede av grunnvarmen fra energisentralen om sommeren, mens de om vinteren varmes opp med en el-kjele.

– Nå skal disse byggene betjenes av energisentralen. Varmekildene skal byttes ut slik at de kan basere seg på lavtemperert varme, sier Torsæter.

Dermed skal dagens rør med for lav kapasitet byttes ut, slik at rørene kan levere større volum vann. Radiatorene skal erstattes med radiatorer med større overflate som utnytter lavtemperert varme.

Ved at el-kjelen kun skal brukes til spisslast, og at kapasiteten til energisentralen utnyttes til fulle, er målsettingen å redusere energiforbruket i disse tre byggene med 25 prosent.

Mens det i dag ikke er kjøling i forbindelse med ventilasjonsluften, skal det etableres frikjøling der varme tas ut av byggene om sommeren og sendes ned i grunnen for lagring til bruk som grunnvarme om vinteren.

Gjenbruk i stedet for ombruk

En detaljert ombrukskartlegging identifiserer ombrukbare komponenter, men siden dette er et vedlikeholdsprosjekt er det kun komponenter som er modne for utskifting som skal byttes ut.

– Det blir derfor et begrenset omfang av ombruk i dette prosjektet, men vi får til litt ombruk, for eksempel av noen dører og himlingsplater. Det blir til gjengjeld mer gjenbruk ved at vi skal gjenbruke bygningsdelene vi tar ned, på stedet, sier Torsæter.

Foto:

Foto: Daniel Kivle/Statsbygg

Det kan Marius Kongsland, prosjektdirektør for AF Byggfornyelse, skrive under på.

– Vi bytter ikke ting vi ikke trenger å bytte. Når vi skal arbeide over himlingen tar vi den forsiktig ned og remonterer den etter at vi er ferdige med jobben over himlingen. Det blir penere å reinstallere det som var der fra før i stedet for å blande gammelt og nytt, sier Kongsland. Også ventilasjonskanaler, rørstrekk og

kabelføringer med god nok standard blir med videre. Derimot skal eksisterende halogenbelysning byttes ut med mer energigjerrig LED-belysning.

Må prioritere

Ifølge Torsæter gjennomføres prosjektet som «design to cost». Det betyr at kostnad er førende for tiltakene i prosjektet. Da må harde prioriteringer til, der noe også må prioriteres bort. >>

– En detaljert kartlegging av vedlikeholdsbehovet viste hvilken rehabilitering som trengs for å få skolebyggene opp på akseptabelt tilstandsnivå.

August Torsæter

– Kostnad er driveren. Vi har hatt en stor prosess med å optimalisere prosjektet innenfor midlene vi har til rådighet, og har derfor prioritert de viktigste tiltakene. Da var det fornuftig å ha entreprenøren med som kunne prise tiltakene med konkrete tall, sier han.

En opsjonsliste med oversikt over aktuelle tiltak som kunne vært tatt hvis vedlikeholdspotten hadde vært større, inkluderer rehabilitering av to garderober, utskifting av eldre IKT-kabler og rehabilitering av takflaten på idrettshallen.

Godt samspill

Rehabiliteringen planlegges i en samspillsentreprise mellom Statsbygg, AF Byggfornyelse og NIH. Akkurat som det

var nyttig for Statsbygg å få gode råd om priser fra AF Gruppen, er det nyttig å ha Norges Idrettshøgskole med på laget når selve rehabiliteringsarbeidet skal foregå. For dette skal skje samtidig med full drift av skolen.

– Samspillsentreprise bidrar til godt samarbeid og god dialog i prosjektet, sier Kongsland.

Rehabiliteringen skal skje ved å stenge av mindre deler av skolen mens arbeidet foregår, slik at undervisningen forstyrres minst mulig.

– Prosjektet går smidigere når vi har sittet sammen og utviklet det. Vi treffer bedre på leveranser, og byggherren får de løsningene de ønsket seg, sier Kongsland. /

– Vi bytter ikke ting vi ikke trenger å bytte. Når vi skal arbeide over himlingen tar vi den forsiktig ned og remonterer den etter at vi er ferdige med jobben over himlingen.

Marius Kongsland

Marius Kongsland. Foto: AF Gruppen

Med CoreXplore har Gilje utviklet en ny scanner-teknologi som identifiserer kjerneved og sikrer optimal kvalitet i hvert produkt.

CoreXplore

by Gilje

TEKST

INGE FOSSLIE

FOTO

GK GRUPPEN

Smarte systemer gir lavere energibruk

Automasjon er stikkordet, og det får stadig større betydning i næringsbygg og boliger.

Automasjon er hjernen i moderne bygg og styrer lys, varme, ventilasjon, kjøling og sikkerhet.

Utviklingen går så raskt at bransjen nå opplever en konstant mangel på arbeidskraft.

– Oppgaven vi skal løse er at vi skal gi brukerne et godt inneklima på arbeidsplassen, uavhengig av ytre forhold som for eksempel temperatur. Dette krever kontinuerlig tilpasning til klimaendringer og nye varmerekorder, forteller Vidar Kristiansen. Han er fagdirektør automasjon i GK Gruppen AS.

Full styring

– Vi styrer det meste av teknikk som finnes i byggene ved hjelp av sensorer og styresystemer som er plassert ut.

Kristiansen peker på nye varmerekorder som eksempel på utfordringer vi kan se mer av fremover; hvordan det påvirker inneklimaet i bygg og om det for eksempel er nødvendig med større kjølekapasitet.

– Du kan optimalisere driften opp mot vær, men også opp mot belastning, altså hvor mange personer som er inne i lokalene. Da kan vi justere ned energibruken i bygget til et minimum, samtidig som brukerne opplever et godt inneklima. Automasjon gjør det også mulig å flytte energikrevende operasjoner til tidspunkter med lavere strømpriser. Det gir betydelige besparelser for næringsbygg som ikke mottar strømstøtte, poengterer Vidar Kristiansen.

Mer data og kunstig intelligens

Kristiansen forteller at det er en tydelig utvikling mot trådløse teknologier i næringsbygg. Trådløse løsninger gjør det enklere å plassere ut sensorer, fordi man slipper omfattende kabling. Det gir større fleksibilitet, særlig i eksisterende bygg. >>

– På privatmarkedet har trådløs teknologi kommet for fullt, og det er blitt vanlig i eneboliger. I næringsbygg er det mer komplekst, fordi man har langt flere systemer og komponenter som må samhandle, forklarer Kristiansen.

– Det vi tror kommer til å ta av fremover, er kunstig intelligens. I dag er det veldig mange sensorer som allerede er installert i byggene våre, og ved å samle disse dataene i skybaserte løsninger, kan kunstig intelligens lage algoritmer og analyser for det vi kaller proaktivt vedlikehold. Det betyr at vi kan se når utstyr begynner å nærme seg slutten av sin levetid og anbefale utskifting av komponenten før feil oppstår, slik at vi unngår nedetid på installasjonene.

Sirkulære løsninger

«Spinn-prosjektet» i Stavanger blir et sirkulært kontorbygg som er under utvikling av Smedvig Eiendom, et senter for sirkulær innovasjon. Det er et rehabiliteringsprosjekt basert på FutureBuilt med sirkularitet som et overordnet prinsipp for rehabilitering av bygg.

– De har virkelig hatt en høy ambisjon om gjenbruk, og det går på alt fra gjenbruk av fasadeplater til at de skal bruke om igjen tekniske installasjoner som har vært plukket fra andre bygg, forteller Vidar Kristiansen. >>

Vidar Kristiansen

Foto: GK Gruppen

– GK er involvert i prosjektet og står for de tekniske fagene ventilasjon og automasjon, og da har vi brukt en spesiell løsning for inneklima, Lindinvent, som leverer behovsstyrte systemer for ventilasjon, belysning og solavskjerming i bygg. Det er et veldig spennende prosjekt som skal stå ferdig i år, sier han.

Den nye standarden

Vidar Kristiansen mener byggautomasjon er blitt en forutsetning i moderne byggeprosjekter.

– Min påstand er at det er umulig å levere et næringsbygg i dag uten at man har et styresystem som sørger for at man klarer energikravene. Automasjon er helt avgjørende, slår han fast.

– Her er det muligheter fremover, for vi tror jo ikke det kommer til å være mindre behov for å være energieffektiv i fremtiden. Alle med næringsbygg har kjent på kroppen de høye og ustabile strømprisene.

– Automasjon er et fagområde som kombinerer tekniske installasjoner, programvare og analyse. Behovet for kompetanse øker, og vi trenger enda flere som ønsker å jobbe med automasjon fremover. Fagområdet passer godt for ungdom som er interessert i data, gaming og teknologi. Derfor prøver vi å være aktive inn mot skoler og utdannings institusjoner for å fremsnakke automasjonsfaget, avslutter Vidar Kristiansen. /

– Min påstand er at det er umulig å levere et næringsbygg i dag uten at man har et styresystem som sørger for at man klarer energikravene. Automasjon er helt avgjørende.

Vidar Kristiansen

Bofelle®

Moving in with Nature.

Med Bofelle® får du mer enn nytt gulv – hjemmet ditt får særpreg og ekte komfort. Bofelle® er en «romkamerat», og akkurat slik føles det: Et gulv som lever sammen med deg og som tåler hverdagen. Autentisk, robust og ukomplisert.

Bygger drømmehjem med SpareBank 1 Østlandet i ryggen

I 2026 fyller Nordbohus Innlandet 40 år. Lokal forankring og samarbeidet med lokalbanken har vært noe av det viktigste for boligbyggeren gjennom alle disse årene.

Daglig leder i Nordbohus Innlandet; Tor-Atle Fuglerud, har tatt turen til Smørvika på Kapp. Smørvika er for tiden ett av 21 større byggefelt Nordbohus Innlandet har i regionen. Raufossskogen, rett ved Raufoss Industripark, og Øverkvern, midt i hjertet av Brumunddal, er to andre prosjekter som har truffet svært godt i markedet.

Tor-Atle har stor respekt for folk og mener at den største styrken til Nordbohus Innlandet, er de dyktige folka. I alle år har bedriften hatt svært lite gjennomtrekk, og i 2026 har de medarbeidere som har vært med siden starten for 40 år siden.

– Det er et tegn på at folk trives på jobb. Det er jeg overbevist om. I tillegg mener jeg bestemt at samholdet vi har internt har en smitteeffekt. Jeg tror rett og slett kunder opplever oss som en aktør de kan stole på.

Utviklet ny boligmodell

Senhøsten 2022 tok de en titt i glasskula. Forventninger om en tøff tid for bygg- og anleggsbransjen hang i lufta. Styret ga oppgaven om å lage en boligtype på maksimum 50 kvadratmeter, med to soverom, som skulle koste maksimum 2,5 millioner kroner.

Tre uker etter oppgaven kom, var boligtypen ferdig utviklet. I dag finnes den i flere størrelser. Serien har fått navnet Lillo

To av boligene fra Nordbohus Innlandet på Biri er kjøpt av Gjøvik boligstiftelse. Her kan nåværende og kommende barnefamilier søke om «leie før eie»-bolig som gir en fin inngangsbillett til boligmarkedet.

I dag finnes boliger i Lillo-serien til Nordbohus Innlandet i flere størrelser, blant annet i Honnelia på Biri.

De siste to årene har de solgt om lag 60 enheter. Spesielt boligtypen på rundt 75 kvadratmeter har slått godt an.

Kunstig intelligens gjør oss mer effektive

De siste årene har Nordbohus Innlandet endret måten de jobber på. De samarbeider i større grad med det som før var konkurrenter, og samtidig har investorer og eiendomsutviklere blitt en stadig større kundegruppe.

– Jeg kjenner ingen konkurrenter som jobber på denne måten. Her skiller vi oss ut, mener Tor-Atle og får støtte av kollega og salg- og markedssjef Svein Riste.

I tillegg har kunstig intelligens hatt stor betydning for den lokale boligbyggeren. Selv om tømrerne fortsatt bruker både hammer og vater, har hverdagen på kontoret endret seg voldsomt. Der boligkjøpere før måtte vente i både dager og uker på tegninger av drømmehuset, kan de nå få frem ferdige 3D-bilder på skjermen på en brøkdel av tiden det tok tidligere.

– Nå kan folk gå en virtuell tur i sin egen stue før vi i det hele tatt har begynt å grave på tomta. Dette har ekstremt stor innvirkning på måten vi jobber på, mener Tor-Atle.

Tydelig målsetting

Den tøffe tiden de spådde i 2022 har fortsatt. Tor-Atle tror også 2026 blir et krevende år, men han begynner å se lyset i enden av tunnelen.

– Vi ser at det er god aktivitet spesielt i Hamar, Ringsaker og Stange. Selv om det er litt roligere på «vår» side av Mjøsa, er målet fremover videre vekst. Hovedmålet vårt er fremdeles det samme, sier han og legger til: – Vi skal være distriktets ledende boligleverandør.

Faste samarbeidsavtaler

En annen ting Nordbohus Innlandet er opptatt av, er at de ønsker å være så lokale som mulig. De benytter nærmest uten unntak lokale samarbeidspartnere og underentreprenører samt at de fleste medarbeiderne bor i nærmiljøet. Dette bidrar til langvarig og fast samarbeid med både rørleggere, elektrikere og bankforbindelse.

I nærmere 35 år har Nordbohus Innlandet hatt Totens Sparebank som sin bank. Nå bruker boligbyggeren SpareBank 1 Østlandet, etter at de to sparebankene er blitt én og samme bank.

Tor-Atle innrømmer at han var spent da beskjeden om at Totenbanken ble en del av noe større kom. For Nordbohus Innlandet har den lokale forankringen vært viktig. Banken må ha lokalkunnskap. De må kjenne markedet og kundene. SpareBank 1 Østlandet har ikke bare vært viktig for Nordbohus Innlandet som bedrift, men også for mange av boligbyggerens kunder. Banken leverer både trygg prosjektfinansiering og boligfinansiering til sluttbrukeren.

– SpareBank 1 Østlandet har helt enkelt den samme holdningen til det å være en lokal bank. Vi opplever at lokalbanken forstår både oss og kundene våre, sier han.

NORDBOHUS INNLANDET

• En lokal boligbygger som leverer nye boliger og boligprosjekter – fra planlegging og prosjektering til bygging og overlevering av ferdige boliger.

• Markerer 40 år som boligbygger i 2026.

• Ønsker å være det naturlige valget for alle som vil kjøpe seg trygghet i en ny bolig.

• Har faste samarbeidsavtaler med anerkjente underentreprenører i Mjøsregionen.

Skann QR-koden og les flere av bankens kundehistorier:

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRANDT /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Leter etter lokale løsninger

Tomas Stokke styrer Haptic Architects fra kontoret i London. Arkitekten leter etter lokale løsninger som gir kvalitet og lang levetid. Byggene skal også høre hjemme der de står.

– Her i Storbritannia er det mange veldig flinke ingeniører, som er mer villige til å ta i bruk ny teknologi, samt å tenke annerledes enn hva vi alltid har gjort. På fagspråket kaller vi det «design engineers». Ingeniørene spiller der mye mer på lag med arkitektene, tidlig i prosjektet. Det øker sjansen for at vi kommer frem til løsninger som ikke ville oppstått ellers, forteller partner og medgründer i Haptic Architects, Tomas Stokke.

– Det kommer veldig mange nye, spennende bygningsprodukter, og mye av det er nesten tilbakeskuende, for eksempel med bærende yttervegger i tegl eller stein. Da slipper vi to separate bæresystemer, slik vi ofte har når vi først bygger i betong og så kler det i tegl etterpå. Nå har vi folk som lager fasadeelementer basert på høy. Jeg tror på kombinasjonen av ny teknologi og tradisjonelle materialer og byggeteknikk. Det utfordrer også oss arkitekter til ikke bare å tenke som vi alltid har gjort.

– Det er mye å hente i metoder fra tidligere tider. Samtidig gir nye produksjonsmetoder oss muligheter til å bruke materialer på måter som ikke var mulig før. Likevel er målet vårt det samme: Å bygge bygg som er varige. Vi tenker kvalitet, og langsiktig. Vi ønsker alltid å få vår kunde med på den reisen.

Trives i London

Tomas bor og arbeider i London, og på kontoret der jobber det 25 til 30 personer. Samtidig pendler han tilbake til Oslo iblant, noe han synes er hyggelig.

– Der treffer jeg både familie og kunder, og det er mye morsomt som skjer der også. I tillegg har vi et lite kontor i Bilbao, som oppsto fordi en av våre medarbeidere i London fikk lyst til å flytte hjem dit hun kommer fra. Hun er imidlertid veldig dyktig, så vi fortalte henne at vi gjerne

fortsatt ville ha henne i Haptic. Vi bestemte oss for å bare starte et lite kontor i Bilbao, så derfor har vi et lite kontor på den iberiske halvøya også.

Tomas studerte i London på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Han jobbet litt i den engelske hovedstaden også, før han hadde et kort støt i Oslo.

– Da ledet jeg Asplan Viaks Oslo-kontor. Da konen min ble gravid, fant vi ut at vi ville flytte tilbake til London. Da sa jeg at hvis vi skulle gjøre det, ville jeg gjerne starte et arkitektfirma i byen – sammen med to kompiser fra studietiden. Det ble starten på Haptic, men det var midt i finanskrisen og tidene var dårlige. Vi fikk imidlertid noen oppdrag i Norge, så da bestemte vi oss for å åpne et Oslo-kontor med det samme.

– Jeg trives veldig godt i London: Det er et internasjonalt kraftsentrum for arkitektur og rådgivning generelt, så arkitektmiljøet står veldig sterkt. Det er også veldig mange flinke rådgivere og ingeniører. Jeg føler meg hjemme her. Konen er indisk, og jeg har to barn. De er 15 og 17 år gamle. Når vi er en internasjonal familie, slik vi er, utgjør London en fin base. De er 15 og 17 år gamle. Når vi er en internasjonal familie, slik vi er, utgjør London er en fin base. Det er mange fly, og stor rekkevidde. Vi når stort sett hele verden herfra.

Ønsker lenger levetid

Arkitektene har opprettet en avdeling som heter Haptic Green. Det er en slags forsknings- og utviklingsavdeling, der de forsøker å samle all erfaringen de har fra alle prosjektene de gjør. I tillegg til det, gjør de også hva de kaller «spekulative» prosjekter. – «Regenerative highrise» er et sånt prosjekt. Problemet med mange nye bygg er at de har veldig begrenset varighet. De er bygget på en måte som gjør at de kun fungerer med én funksjon. >>

– Det kommer veldig mange nye, spennende bygningsprodukter, og mye av det er nesten tilbakeskuende, for eksempel med bærende yttervegger i tegl eller stein.

Jeg tror på kombinasjonen av ny teknologi og tradisjonelle materialer og byggeteknikk.

Det utfordrer også oss arkitekter til ikke bare å tenke som vi alltid har gjort.

Tomas Stokke

Verden er i stadig forandring, og behov endrer seg. Det gjør også omstendighetene. Plutselig er det større behov for kontorer, eller boliger. Kanskje trengs det flere produksjonsfasiliteter.

Covid-pandemien snudde eksempelvis veldig mye på hodet, når det gjelder hvilke behov vi har i byen. Dette prosjektet er en måte vi forsøker å møte de løpende behovene for endring over tid, forklarer Stokke.

Det innovative høyhuset er kun en tankeøvelse for Grønlandsområdet i indre Oslo, som «vertikalt knytter sammen elv, T-bane, jernbane og gate». Bygget kommer med etasjeinndelinger, som skal gjøre det lettere å tenke gjenbruk for ulike behov i fremtiden.

Tar høyde for fremtidige behov – «Regenerative highrise» tar dette til neste nivå. Vi jobber med en struktur hvor hver tredje etasje på et vis er et fast dekke, mens det mellom dem er «myke» dekker. Det betyr at det er mer fleksibilitet innen de ti meterne de tre etasjene utgjør. Der er det lagt opp til fleksibilitet. Vi bevarer hovedbærestrukturen, men mellom kan vi fylle inn forskjellige ting. Kanskje har vi tre boligetasjer, hvis det er hva vi trenger akkurat nå.

– Vi kan imidlertid fort endre det til to kontoretasjer. Det kan også gjøres om til en stor produksjonsfasilitet, eller en kulturfasilitet. På denne måten ser vi for oss at bygget kan ha en varighet langt over «vanlige» bolig- eller kontorbygg.

Det er altså et forsøk på å bygge et «universelt» bygg. Det er skapt for å kunne tåle de forandringene vi vet kommer, over tid, i en by.

– Vi har sett på andre prosjekter i andre byer også, inkludert en stor konkurranse i Kina. Vi brukte samme konsept i den konkurransen, og vi havnet blant de siste tre av 150 deltakere. Der fikk vi anledning til å teste konseptet litt grundigere. Senere har vi også sett på hvordan dette konseptet kunne fungert i Dubai.

Liten interesse

– Selv om dette er et egeninitiert prosjekt, ser vi at tankegangen rundt dette kan ha gyldighet også for andre, reelle prosjekter rundt om. Vi vet jo aldri; kanskje er det noen som leser denne artikkelen, og tenker at dette vil de bygge. Da er vi i gang, ler Stokke.

– Vi må tenke gjenbruk. Det er helt fundamentalt. I prosjektene som kommer nå, ser vi det tydelig allerede. Mange av byggene er vanskelige å gjenbruke, fordi de er bygget med tanke på én funksjon. Vi må også tenke på gjenbruk av fremtidens bygninger. Vi må tegne inn fleksibilitet og robusthet i det vi bygger nå, selv om det vil koste litt mer til å begynne med. Oppsiden er at bygningens varighet kanskje går fra 30 til 130 år. Effekten på karbonregnskapet vil være veldig stor. Derfor tror jeg dette er riktig måte å tenke på.

– Hvor interessert er en byggherre i mulighetsscenarier i 2070?

– Veldig lite. De er i liten grad interessert, og det er derfor det er vanskelig å selge denne ideen inn til dem. De fleste byggherrer tenker temmelig kortsiktig i et potensielt livstidsperspektiv, og det er forståelig. De har blant annet sine investeringssykluser, og andre hensyn som ikke tar opp i seg denne type ting.

– Vi bør også se litt til hvordan de tenker i andre land, hvor de er litt mer villige til å tenke nytt. I Kina, hvor vi har en del prosjekter, ser vi at det er en mye større åpenhet for å prøve nye ting. Samtidig tenker vi strategisk, i den forstand at vi ønsker å ta i bruk ny teknologi, og nye tankesett rundt bærekraft. I Norge er de veldig flinke, og langt fremme på mange områder. Bygging i tre er ett eksempel. Andre land er flinke på andre ting.

Trives med tre Tomas er en ivrig forkjemper for tre som byggemateriale. Haptic bruker det ofte. Det viktige for Tomas er at materialet har sin naturlige plass i prosjektet. – Tre er et fantastisk materiale, og vi bygger mye med det. Vi bygger blant annet i massivtre ved King’s Cross. Norge er blant pionerne når det gjelder å bygge i dette materialet, fra historiske stavkirker til nå de høyeste trekonstruksjonene. Samtidig mener jeg at det er viktig å ikke bli for dogmatisk. Vi må finne ut hva som fungerer best i gitt sammenheng. Da vi først tenkte på «regenerative highrise» så vi for oss at det burde bygges i rent tre, men vi jobbet sammen med Ramböll for å utvikle prosjektet videre, og vi fant ut at en hybrid-konstruksjon ville være mye mer effektiv. Det innebærer en konstruksjon av betong, stål og tre. Det vil gi ikke bare økt levetid, men også et lavere karbonavtrykk. Det er ikke logisk å bygge et høyhus i tre, fordi det ikke er effektivt. I et bygg på fem-seks etasjer kan det imidlertid være høyst rasjonelt.

– Spørsmålet er hvilke materialer som er det riktige for et bygg. Det er ikke formålstjenlig å bare bestemme seg for at det skal være i tre. For å få best mulig resultat trenger vi flinke byggherrer, rådgivere og arkitekter – og de må jobbe sammen i tidlig fase, med en åpen holdning til hva resultatet skal bli. Vi bør absolutt bruke lokale materialer, i den grad det er mulig – men da er det også viktig at den lokale steinen ikke sendes til Kina for å hugges til. Det underminerer hele poenget med lokale ressurser.

– Vi ser på hva som er lokal byggeskikk, og hva som er tilgjengelig. Vi søker de materialene som gjør prosjektene mer sted-egne. Det er litt av utfordringen i hva vi arkitekter gjør; at vi tar disse utfordringene innover oss, og gjør dem til en styrke i prosjektet, sier Stokke.

Glad i flyplasser

Tomas jobber mye med flyplasser, som i Istanbul, New Delhi og Athen. Nå jobber de også med flyplassen i Calgary, Canada. Stokke synes det er morsomt med publikumsbygg, hvor mange mennesker som påvirkes av de beslutningene de tar. >>

– Vi tegnet flyplassen i Istanbul. Der er det nærmere 90 millioner passasjerer per år, og 50 000 mennesker jobber der. Flyplassen har altså en veldig stor påvirkning på folks liv. Reising kan være stressende for folk, så det å skape miljøer og funksjonelle bygg hvor det oppleves som trygt og intuitivt er viktig. Hvis vi kan bidra til å gjøre det å reise mindre stressende, har vi fått til noe. – I tillegg utgjør flyplasser store og spennende bygg. Den i Istanbul er 1,5 millioner kvadratmeter stor. Det er et av de største byggene i verden. Som arkitekt er det veldig morsomt å være med på å skape den type bygg. Det er gøy å tegne noe så stort på en rasjonell måte. Det er laget slik at det er «enkelt» å bygge det ut, dersom de ønsker det. Samtidig er det fleksibelt, i den forstand at det er lagt opp til å raskt gjøre bruk av ny teknologi.

– Flyplasser forandrer seg hele tiden. Hvis bygget ikke er tegnet godt nok til å absorbere de behovene som oppstår, ender vi opp med den type flyplasser hvor det blir veldig forvirrende å bevege seg rundt. Det blir trangt, og det oppstår kø.

Skaper «rause rom»

– Målet er å gjøre flyplassen mest mulig intuitiv. Det skal være lett å vite hvor du skal, for eksempel gjennom bruk av dagslys eller at bygningen forteller deg hvor du skal. Det skal være enklest mulig å finne ut hvor du skal, med færrest mulige valg. Hvis vi ikke får det til, lager vi bare noe stort som kompliserer reisen for brukerne. Skal du til høyre eller venstre?

I flere av våre flyplasser har vi skapt «rause rom» på steder hvor du må foreta valg. Vi gjør det slik, sånn at folk ikke bare går kilometervis i trange korridorer uten å vite hvor de er. I romlige soner kan de stoppe opp, orientere seg, og se hva andre passasjerer gjør. Store rom som det, gjør at folk opplever gangavstanden som mindre.

– Det er et mål for oss å skape noe som synes å høre hjemme, der flyplassen er. Vi jobber mye med å skape en plass som føles sted-egen, som kun hører hjemme der den faktisk er. I Istanbul tenkte vi på historien de har, og moskéene. Det tenkte vi på, blant annet da vi tegnet taket på flyplassen. Det er ingen pastisj, men en enkel referanse. Det samme gjorde vi i New Delhi; vi fant inspirasjon i en viktig elv i området, samt alle disse røde bygningene som er så typiske for regionen. Et rødt gulv går gjennom hele flyplassen.

– I Athen tenkte vi både på det klassiske og det moderne Hellas. Det er viktig for oss å hente ut det typiske for stedet vi er i. Vi tar det med oss inn i prosjektet.

– Er du en byplanlegger i bunn? – Absolutt. Noe av det mest interessante vi driver med er masterplanlegging og utvikling av byområder. Et eksempel er regjeringskvartalet, hvor vi håper å forbinde byen på en helt ny måte. Vi jobber også ganske mye med masterplaner i vannkanten, oppe i Nord-England. Der er målet å skape helt nye bymiljøer. – Vi må begynne med menneskene, >>

– Selv om «Oslo Highrise» er et eget-initiert prosjekt, ser vi at tankegangen rundt der, kan ha gyldighet også for andre, reelle prosjekter rundt om. Vi vet jo aldri; kanskje er det noen som leser denne artikkelen, og tenker at dette vil de bygge. Da er vi igang!

Tomas Stokke

de offentlige rommene og gatene. Det er også avgjørende å ha en holdning der gående og syklister kommer først. Offentlig transport må også først, altså før bilen. Jeg er 100 prosent for bilfrie byer, og jeg har aldri eid en bil i hele mitt liv. Jeg tror en by uten biler gir en fundamentalt bedre by. Vi ser det i Oslo, London, Toronto eller andre bilbaserte byer at de jobber nettopp med dette. Det gir utrolig mye tilbake til byene.

Bruker ikke bil

– I London har de hatt noe som heter «congestion charging» over de siste 20 årene, hvor vi betaler en avgift for å kjøre inn til bysentrum. Det eksisterer også en miljøavgift, og dessuten har de oppgradert sykkelinfrastrukturen betydelig, mens de har begrenset hvor og hvordan du kan kjøre med biler. Kvaliteten for oss som bruker byen, har økt dramatisk. I dag føles London som en trygg og god by å sykle i, samtidig er luftkvaliteten – som utgjør en utfordring for de fleste større byer – blitt langt bedre.

– Ordfører Sadiq Khan har satt konkrete mål for luftkvaliteten for London innen 2030, og noen av målene er allerede nådd. I området der jeg bor, har jeg lest at drøyt 70 prosent ikke har tilgang til en bil. Det betyr i praksis at en veldig stor del av byen tilrettelegges for en relativt liten del av brukerne. Det gjelder bil, vei og parkering.

– Alle byene vi jobber i, har stort sett de samme problemene: De har en bolig- eller «affordability»-krise. Folk har ikke råd til å bo nær der de jobber. Det er det vi kaller

«sykepleier-indeksen» i Norge. Særlig for de unge er dette et stort problem, også blant våre ansatte. For de aller fleste er det utenkelig at de skal kunne kjøpe seg et sted å bo innen rimelig rekkevidde fra der de jobber. Dette tvinger frem nye boformer, som «built-to-rent» og ulike former for bokollektiver.

– I byene kan vi klare å kvitte oss med bilen. Det er verre andre steder. På landsbygda har de ingen valg. De er nødt til å bruke bil. Vi ser imidlertid at jo flere begrensninger vi introduserer i byene, jo færre gidder å kjøre bil. Trenden er altså temmelig tydelig.

– Når det er sagt, er det også slik at i New Delhi-regionen bor det 45 millioner mennesker. Der er aspirasjonen minst én bil per familie. Resultatet er at byen er i ferd med å bli helt fullstendig ødelagt av biltrafikk. De sliter med noe av den verste luftforurensningen i verden. De forsøker å løse dette med å bygge mange nye «fly-overs» og motorveier, men det krever ikke mye historielesning for å vite at det ikke er en løsning.

– I Shanghai tenker de veldig annerledes. Der handler det om å gjøre byen mer fotgjenger- og sykkelvennlig. De forsøker kort sagt å finne tilbake til de kvalitetene vi liker i byer. Det samsvarer med det vi forsøker å oppnå. Vi tenker alltid bærekraft først i alt vi gjør, og vi merker at det er i en veldig tidlig fase at de viktige premissene blir satt. Det er altså helt avgjørende at vi kommer inn i prosjektene så tidlig at vi kan jobbe med dem, før byggherrer kontakter rådgivere til å konkretisere og spesifisere detaljene. /

– Vi må begynne med menneskene, de offentlige rommene og gatene. Det er også avgjørende å ha en holdning der gående og syklene kommer først. Jeg tror en by uten biler gir en fundamentalt bedre by. Vi ser det i Oslo, London, Toronto eller andre bilbaserte byer at de jobber nettopp med dette. Det gir utrolig mye tilbake til byene.

Tomas Stokke

Fasader for fremtidens leilighetsbygg

Bomiljø er viktig – og fasaden spiller en avgjørende rolle. Den skal tåle vær og slitasje, og samtidig bidra til et godt og helhetlig uttrykk.

Steni fasadeplater tåler regn, frost, temperatursvingninger og daglig bruk – og beholder uttrykket år etter år.

Med Steni Colour, Steni Vision og Steni Nature får du utallige kreative muligheter i overflate, farge og uttrykk – fra rene, rolige fasader til mer markante og identitetsskapende løsninger.

Enkelt vedlikehold og lave livssykluskostnader gjør Steni til et trygt valg for både beboere og styre.

steni.no 60y warranty

Robust og slagfast

Frostbestandig og vanntett

Enkel montering

Enkelt vedlikehold

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

ILLUSTRASJON

MOMENTUM ARKITEKTER

Equinor valgte rehabilitering fremfor nybygg

Equinor skal videreutvikle hovedkontoret på Forus. Ifølge Base Property blir slik rehabilitering og transformasjon stadig mer aktuelt i bygge- og eiendomsbransjen.

– Vi tror rehabilitering og transformasjon vil få en stadig viktigere rolle i bygge- og eiendomsbransjen, sier Andreas Poulsson, daglig leder i Base Property.

Det er strengere klima- og miljøkrav som gjør det mer aktuelt å videreutvikle eksisterende bygningsmasse fremfor å rive og bygge nytt.

Equinor valgte oppgradering Et eksempel på det er prosessen rundt Equinors hovedkontor på Forus i Stavanger. I dag er 4 500 ansatte spredt rundt på fire bygg, inkludert dagens hovedkontor Forusbeen 50 på Forus Øst.

Siden oktober 2024 har Equinor vurdert tre alternativer: Å beholde og oppgradere nåværende kontor, bygge på egen eiendom på Forus Vest, eller flytte til nye kontorer i Stavanger-regionen.

Tolv forslag ble snevret inn til fem, før man til slutt stod igjen med følgende tre alternativer: Bli værende på Forus Øst, flytte til enten Paradis, (som er første stopp på Jærbanen like sør for Stavanger sentrum), eller flytte til Elveparken i sentrum av Sandnes.

Valget ble videreutvikling og rehabilitering av eksisterende hovedkontor på Forus Øst, et oppdrag Base Property fikk i oppgave å planlegge.

– Prosjektet handler om å transformere Equinors eksisterende hovedkontor til et moderne og bærekraftig arbeidssted for rundt 5 000 ansatte, sier Poulsson.

Det betyr at utenom å rehabilitere den eksisterende bygningsmassen på 110 000 kvadratmeter, vil hovedkontoret også suppleres med tilbygg når ansatte fra tre andre lokasjoner rundt om på Forus skal samlokaliseres med kollegene på Forus Øst. >>

Bærekraft som premiss

Equinors hovedkontor på Forus Øst stod ferdig i 1981. Rundt 80 prosent av bygningsmassen skal videreføres. Det er et enkelt grep som reduserer prosjektets klimaavtrykk betraktelig i forhold til det å flytte inn i helt nybygde lokaler.

Poulsson bekrefter at bærekraft og redusert klimaavtrykk er en av prosjektets viktige drivere.

– Ved å videreutvikle eksisterende bygg reduseres materialbruk, utslipp og ressursforbruk sammenlignet med riving og nybygg. Samtidig gir rehabilitering ofte bedre utnyttelse av etablerte lokasjoner og infrastruktur, sier han.

Det er komplisert å oppgradere et bygg i bruk. Derfor vil ombyggingen skje i faser.

– Kompleksiteten ligger i å balansere bærekraft, sikkerhet, logistikk, teknologi og fremtidige behov, samtidig som nye løsninger skal integreres sømløst med eksisterende bygg, sier han.

Jobber med løsninger

Utenom rehabilitering av eksisterende kontorareal, som også inkluderer utvikling av nye møteplasser i bygget og tilrettelegging for nye arbeidsformer, skal tekniske anlegg oppgraderes, energibruken effektiviseres og nye og bedre forbindelser mellom bygningsdelene etableres.

– Det arbeides også med ombruk av materialer, sier Poulsson.

At flere næringsbygg i fremtiden vil bli rehabilitert og transformert, i stedet for å rives til fordel for nybygg, mener han vil øke behovet for mer kompetanse for hvordan materialer og komponenter best kan ombrukes, hvordan tekniske anlegg best kan oppgraderes, og hvordan man kan skape byggløsninger som er mer fleksible og tilpasset kundenes fremtidige behov.

Andreas Poulsson

Foto: Base

Knyttes nærmere kollektivtilbudet

Et godt synlig grep blir å flytte dagens nordvendte hovedinngang til en ny hovedinngang mot sørøst. Dette valget legger til rette for at ansatte og besøkende lettere kan velge bort bilen til fordel for mer bærekraftig transport.

Her går en av traséene til Bussveien, som er hovedåren til kollektivtrafikken på Nord-Jæren. Og her passerer den nye

sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes som går parallelt med motorveien i adskilt trasé. Dermed skal det bli enklere å ta buss eller sykle til jobb.

En grønn park planlegges som del av en ny grønn allé med gang- og sykkelveier langs Petroleumsveien som omkranser de østlige og sørlige delene av Equinors hovedkontor. >>

– Vi tror rehabilitering og transformasjon vil få en stadig viktigere rolle i bygge- og eiendomsbransjen.

Andreas Poulsson

Viktig med god samhandling

Base Property har inngått en samhandlingsavtale med entreprenørselskapet Hent AS for å utvikle Equinors hovedkontor.

– Prosjektet viser hvordan store næringseiendommer kan transformeres til moderne arbeidsplasser med lavere

klimaavtrykk og bedre ressursutnyttelse. Samtidig understreker det hvor viktig tett samarbeid mellom byggherre, rådgivere og entreprenører er i komplekse rehabiliteringsprosjekter, sier Poulsson.

Rehabiliteringen og oppgraderingen av Equinors hovedkontor på Forus Øst skal stå ferdig innen juni 2030. /

– Ved å videreutvikle eksisterende bygg reduseres materialbruk, utslipp og ressursforbruk sammenlignet med riving og nybygg.

Andreas Poulsson

Fra skadestatistikk til risikoforståelse

HMS-arbeidet i bygg- og anleggsbransjen er i endring. Nå jobbes det med å måle og tolke signaler proaktivt for bedre å kunne forebygge alvorlige ulykker.

Bygg- og anlegg er en risikoutsatt næring med arbeid i høyden, tunge løft og mange store maskiner.

Mens HMS-arbeid har forholdt seg til sykefraværsprosent, og målinger for H1-verdi (fraværsskader) og H2-verdi (alle skader), viser dette det som allerede har gått galt. Nå løfter HMS-bransjen blikket fra statistikken.

– Fra å se på alle skader, konsentrerer vi oss nå mer om å forstå årsakene til de mer alvorlige ulykkene, sier Hege Tungesvik, HMS-direktør i Veidekke ASA.

Det samme gjelder i AF Gruppen. Olav Aune, direktør for HMS, vil legge større vekt på målinger som kan forutse, og dermed forhindre, ulykker før de skjer.

– Dette dreier HMS-arbeidet i en mer proaktiv retning, sier han.

Zoomer ut perspektivet

Samtidig som søkelyset rettes mot forebygging av alvorlige ulykker, dekker systematisk HMS-arbeid mer enn det: Helse og psykososialt arbeidsmiljø skal bedres, samtidig som arbeidslivskriminalitet skal bekjempes.

– Arbeidstilsynet og store byggherrer forventer at HMS-arbeidet brukes aktivt til å påvirke de underliggende og langsiktige belastningene som preger hverdagen på arbeidsplassen, sier Aune.

En tilnærming han tror vil bidra til å styrke sikkerhetsarbeidet.

Også Tungesvik trekker frem arbeidet med arbeidshelse.

– Økt fokus og mer tilsyn fra Arbeidstilsynet innebærer at vi som entreprenør også retter større fokus på arbeidshelse. Dette finner vi ikke igjen i skadestatistikkene, men det handler om forhold som gjør at folk blir syke av jobben. Det kan for eksempel dreie seg om eksponering for støv eller kjemikalier, sier hun.

Tidspress og kompleksitet

øker risikoen

Samtidig som HMS-arbeidet videreutvikles, blir byggeprosjektene mer komplekse. Kortere byggetider og krav om mer effektivitet har som konsekvens at flere fag og entreprenører arbeider parallelt på samme byggeplass.

– Flere samtidige aktiviteter og mer parallelt arbeid i prosjektene, betyr koordinering med flere aktører samtidig. Det kan skape utydelig ansvar. Dette trenger ikke være farlig, men det gir ny risiko, sier Tungesvik.

Flere samtidige aktører og flere samtidige grensesnitt, kombinert med ulik kompetanse, tradisjoner og forventninger, er ingredienser som øker risikoen for at en ulykke kan skje.

– Her nytter det ikke for en byggherre eller en hovedentreprenør å bare være streng. Her trengs kompetanse, tillit, felles planlegging og reelle arenaer for dialog på tvers av aktørgrensene, helt fra prosjektstart, slår Aune fast. >>

– Vi holder på med å forankre dette på ledelsesnivå. På sikt skal dette gjøre det lettere for prosjektene å prioritere sikkerhetstiltak.

Hege Tungesvik

Hege Tungesvik Foto: Veidekke

Foto: David Dundas

/Lars Barth-Heyerdahl

Ledelsesansvar

Veidekkes nye fem-årige HMS-strategi inneholder tre elementer som skal endre Veidekkes sikkerhetskultur for å forebygge dødsulykker og alvorlige skader: Ledelse, risikostyring og evnen til læring.

– Vi holder på med å forankre dette på ledelsesnivå. På sikt skal dette gjøre det lettere for prosjektene å prioritere sikkerhetstiltak, sier Tungesvik.

Ifølge Aune er HMS et linjelederansvar i AF Gruppen.

– HMS står sentralt i alle lederkurs.

Våre ledere måles ikke bare på skadefrekvenser, men like mye på evnen til å skape trygge rammer og involvere kompetansen til de som jobber ute i prosjektene, sier han.

KI ut til fagfolkene

En ting er å analysere risiko. Noe annet å sette analyseresultatene ut i praktisk arbeid.

– En kjent utfordring er at resultatene fra risikoanalysene ikke alltid når helt frem til den som skal utføre jobben. Dette gapet har vi utviklet Clara for å tette, sier Aune.

Clara er AF Gruppens digitale verktøy for risikostyring. Den sørger for at informasjon om risiko når frem til den det gjelder, med klar beskjed om hvilke tiltak som må på plass for å forebygge en mulig ulykke.

Kunstig intelligens (KI) har også meldt sin ankomst innen HMS-arbeid.

AF Gruppen utvikler egne KI-agenter, registrerer opplæring innen spesifikt utstyr, og kombinerer lagret kunnskap på måter som ikke var mulig før.

– Teknologien gjør det mulig å hente ny læring ut av data vi allerede har samlet inn, og bruke den aktivt i det løpende HMS-arbeidet, sier Aune.

Veidekke utvikler sin egen KI-agent der informasjon fra alle faggrupper skal samles, noe som skal forenkle søk og oppdatering av informasjon. Den kan også bli et nyttig HMS-hjelpemiddel direkte ute på byggeplassen.

– Vi er fortsatt i prosessen med å utvikle vår egen løsning der målet er at eksempelvis en fagarbeider, som skal bygge et stillas, kan kontakte KI-agenten og finne tiltakene som skal til for å forebygge en potensiell ulykke, sier hun. /

Olav Aune

Olav Aune. Foto: AF Gruppen

GIR GJENKLANG INN

I MORGENDAGEN.

Det handler om å ville og orke å gjøre en forskjell. Det handler om at det vi gjør i dag, gir gjenklang inn i morgendagen. Det handler om at vi ønsker at vårt ekko skal være så klimanøytralt som mulig. Derfor introduserer vi EchoTech - starten på vår bærekraftreise og vår rettesnor for veien framover. EchoTech er framtidens produktkonsept - her og nå - teknisk kvalitet i verdensklasse med minst mulig miljøpåvirkning.

EchoTech er takteknologi for i dag og for morgendagen

Våre EchoTech-produkter har dokumentert miljøytelse og er utviklet for å gi lavest mulig klimapåvirkning. Alltid med minst like god eller forbedret teknisk kvalitet.

Lavkarbonbetong - en mer klimavennlig løsning

Å produsere hulldekker med betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å bidra til mer klimavennlige løsninger i bygge- og eiendomsbransjen.

Derfor produserer vi alle hulldekker med lavkarbonbetong som standard.

WWW.LOE-BETONG.NO

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

ROCKFON/ROCKWOOL

Fra avfall til ressurs

i Posthuset

Rehabilitering av 8. etasje i Posthuset i Oslo viser hvordan sirkulære løsninger fungerer i praksis når kontorer oppgraderes med tanke på ombruk, resirkulering og lavere klimaavtrykk.

Rive, kaste, bygge nytt. Dette har vært byggenæringens tradisjonelle mal. Men ny praksis vokser frem. Levetiden til eksisterende materialer forlenges, og avfall gjenvinnes i stedet for å sendes til deponi.

Tilpasning av 1 400 kvadratmeter kontorlokaler til ny leietaker i Posthuset gikk fra mars til juni 2026. Miljøambisjonene var store. Tekniske installasjoner ble videreført, belysning oppgradert til LED, nye innervegger bygget med klimavennlige materialer og overflater fornyet hovedsakelig med maling, tapet og folie.

Vil redusere materialforbruket Eiendomsselskapet Entra arbeider målrettet for å redusere klimagassutslipp blant annet ved å redusere bruken av nye materialer.

– Det gjør vi ved å bevare eksisterende løsninger, legge til rette for ombruk og velge materialer med lave utslipp og lang levetid, forteller miljørådgiver i Entra, Emilie Marley.

Gjennom ombrukskartlegging og tilstandsvurderinger ble materialene og løsningene som kunne bevares identifisert. Det ble tidlig klart at store deler av de eksisterende løsningene i Posthuset holdt så høy kvalitet at de kunne brukes videre.

En leietaker som selv ønsket klimavennlig oppgradering, forenklet dette arbeidet. Slik er det ikke alltid. Ifølge Marley må Entra ofte bruke tid på å forklare hvorfor bevaring og ombruk er viktig, og hvilke klimaeffekter materialvalgene har.

– Utslipp knyttet til materialbruk i ombyggingsprosjekter er ofte lite synlige for leietaker, blant annet fordi de ikke inngår i leietakers egen miljørapportering. Det kan gjøre insentivene for å prioritere >>

ombruk og redusert materialbruk svake, selv om tiltakene gir reelle utslippskutt. Dette er en utfordring i bransjen, mener Marley.

Klimavennlige tiltak i Posthuset inkluderte blant annet ombruksfliser på toalettene, ombruk av tepper, og videreføring av himlingsplater i store deler av etasjen.

Sirkulær steinull

Himlingsplatene som ikke kunne gjenbrukes direkte, symboliserer prosjektets sirkulære ambisjoner, for dette var første gang Entra testet ut Rockcycleprogrammet til Rockwool.

Det betyr at himlingsplatene, som er laget av steinull, ble demontert, sortert og transportert til Rockwool-fabrikken i Moss. Der behandles, testes og kvernes materialene før de smeltes om og går inn i produksjonen av nye ordinære steinullsprodukter.

– Steinull kan gjenvinnes igjen og igjen uten at de tekniske egenskapene forringes, sier Håvard Sveahaugen fra Rockwool.

Siden steinull egner seg godt til sirkulære løsninger ønsker flere å holde materialene i omløp i stedet for å sende utrangerte himlingsplater til deponi. Produsenter som Rockwool har investert, og vil fortsette å investere, i teknologi som legger til rette for slike løsninger, men er også avhengige av at noen etterspør de sirkulære løsningene.

– Posthuset har stor betydning fordi konkrete prosjekter er avgjørende for å vise hvordan sirkularitet faktisk kan fungere i praksis. Derfor er dette et viktig forbildeprosjekt som kan bidra til å inspirere flere aktører til å ta i bruk sirkulære løsninger i rehabiliteringsprosjekter, sier Sveahaugen.

Reduserer produksjonens klimaavtrykk Rockfon, som er den delen av Rockwool Group som leverer himlingsløsninger av steinull, arbeider med å redusere klimaavtrykket fra egen produksjon, parallelt med satsingen på resirkulering.

Investeringer i elektriske smelteovner drevet av fornybar energi skal redusere CO2-utslippene fra steinullsproduksjonen betydelig.

– Vi arbeider kontinuerlig med å

forbedre bærekraftytelsen til våre produkter, sier Dominic Maes i Rockfon.

Dette sikres med ny produksjonsteknologi, valg av materialer og økt bruk av resirkulerte råvarer.

Eksempler på andre produkter som utvikles med lavere karbonfotavtrykk er LowCarbon grid med høyt innhold av gjenvunnet stål og rammen til Canva Veggabsorbenter med en stor andel gjenvunnet aluminium. >>

Posthuset har stor betydning fordi konkrete prosjekter er avgjørende for å vise hvordan sirkularitet faktisk kan fungere i praksis.

Håvard Sveahaugen

Samarbeid må til Samarbeid mellom alle aktører i byggenæringen må til dersom man skal lykkes med sirkularitet i større skala enn i dag, enten det gjelder steinull, stål eller aluminium. For Entra har samarbeidet med Rockfon/ Rockwool gjort det mulig å tenke helhetlig rundt både ombruk og resirkulering av himlingsplater i dette rehabiliteringsprosjektet i Posthuset.

– Det gir trygghet for at materialene ikke blir avfall, men inngår i nye kretsløp. Erfaringene fra prosjekter som dette viser at det er fullt mulig å levere attraktive lokaler med lavere klimaavtrykk, sier Marley. /

– Erfaringene fra prosjekter som dette viser at det er fullt mulig å levere attraktive lokaler med lavere klimaavtrykk.

Håvard Sveahaugen

Produkter utviklet for et proffmarked med behov for fleksibilitet, høy kvalitet og klare krav til varig holdbarhet

Komplette løsninger i tre til ditt pro sjekt

Akustikk

Vegg og Himling Spesialinnredning

www.otretek.no - Tlf.: 72 40 46 00 - post@otretek.no

NORSK ARBEIDSLIVS

GJEVESTE HEDERSMEDALJE SIDEN 1888

Noen medarbeidere bygger mer enn bare prosjekter

I bygg- og anleggsbransjen skapes erfaring over mange år – gjennom ansvar, innsats, samarbeid og fagstolthet.

Medaljen for lang og tro tjeneste

En verdig anerkjennelse til medarbeidere som har stått i yrket over tid, og bidratt til å bygge både virksomheten og arbeidsmiljøet.

Brukt av norske virksomheter siden 1888.

Ønsker du å hedre noen i din bedrift?

Søk om medaljen i dag.

medaljen.no

For å gjøre isolasjonen enda mer miljøsmart har BEWI bygd resirkuleringsanlegg midt inne i egen fabrikk i Fredrikstad. Det gir desto lavere utslipp fra Terra XPS — som allerede har markedets laveste, dokumenterte utslipp.

Det som resirkuleres i det nye anlegget, går rett inn i ny isolasjon som lages på samme sted. Norsk byggebransje kan i dag dra nytte av både GreenLine EPS og Terra XPS, begge lagerførte produkter som senker miljøutslippet i byggeprosjekter.

Også flere steder i landet kommer det leveringsmuligheter for EPS til BEWI, blant annet ved BEWI sin fabrikk i Søgne på Sørlandet.

Terra XPS og GreenLine EPS fra BEWI er særlig populære i prosjekter med miljøkrav, men blir valgt til alle type prosjekter - både til markisolasjon, tak og andre deler av bygget.

Dokumenterer lavere utslipp – Vi hadde allerede markedets laveste fotavtrykk når man ser på GWP-tallet i EPD-dokumentasjonen, som viser utslippet fra produksjonen av produktet. Når vi nå har 55 i stedet for 45 prosent resirkulert andel, blir fotavtrykket desto lavere, sier produktsjef Svein Tore Larsen.

– Vi har vært opptatt av å ha dokumentasjonen gjennomført og tilgjengelig når vi går ut med dette, og merker at markedet er svært positive, legger han til. Det nevnte GWP-tallet fra EPD’en for A1-A3 er for Terra XPS nå 1,63, og det klart laveste du finner i bransjen i skrivende stund. Men like viktig: Dette er standard for nesten all XPS du bestiller fra BEWI, og uten ekstra kostnad i prisen.

Størst på innsamling i Europa

BEWI sin innovasjon av Terra XPS reduserer utslippet med over 3000 tonn CO2 årlig, bare fra den norske produksjonen. I Europa samlet er BEWI størst på innsamling av EPS, med nesten 40 000 tonn i 2025.

– Den største begrensningen er ikke teknologien, men tilgangen på materiale. Vi er avhengige av at mer EPS og XPS faktisk leveres til gjenvinning, påpeker produksjonsdirektør Karlsen.

Økt andel resirkulert råstoff har forøvrig ikke gått på bekostning av ytelse. Tvert imot:

– Vi kan nå deklarere bedre lambda-verdier enn tidligere, og Terra XPS har lambdaklasse 32 på de fleste tykkelsene, forteller Svein Tore. For byggebransjen er dette et viktig poeng: Isolasjon må levere på trykkfasthet, fuktopptak og isolasjonsevne, og dokumentasjonen må være i orden. BEWI tester produktene løpende på egen lab, og blir også testet av SINTEF. Kvalitet er et sterkt fokus.

– Dette handler om å ta ansvar for materialene våre og sørge for at de faktisk blir brukt på nytt, sa produksjonsdirektør Jon Arild Karlsen i sin tale under åpningen av BEWI sitt nye resirkuleringsanlegg i Fredrikstad.

Inviterer alle til å levere inn EPS og XPS Anlegget har vært i drift siden våren i 2025,

men åpningen i februar samlet for første gang hele bredden av aktører som er involvert i satsingen.

Nærmere 50 gjester – fra avfallsaktører og byggevarebransjen til organisasjoner som Grønt Punkt, Handelens Miljøfond, SINTEF og Byggevareindustriens Forening – var samlet da dørene offisielt ble åpnet til BEWIs nye gjenvinningsanlegg på Gressvik i Fredrikstad.

Historisk har EPS i mange tilfeller måttet sendes ut av landet for videre behandling. BEWIs nye anlegg er bygget nettopp for å bryte med dette mønsteret. Hele prosessen skjer nå på samme tomt i Fredrikstad, fra mottak av brukt materiale til ferdig råstoff som kan gå rett inn i ny produksjon.

– Vi ønsket å bygge en løsning som fungerer i praksis, også når materialet ikke er perfekt sortert eller helt rent, forteller produksjonsdirektøren. Med andre ord: Det er ikke bare smart å velge Terra XPS eller GreenLine EPS fra BEWI – men også å levere inn EPS- og XPS-avfall til resirkulering. Levering kan gjøres flere steder i Norge.

Interessert i Terra på ditt neste prosjekt?

Ta kontakt på mail: byggordre@bewi.com eller telefon: +47 69 36 33 88

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

RAMIRENT

Fremtidens vinnere leier smartere

– I byggenæringen ser vi et tydelig skifte fra fokus på eierskap til fokus på tilgang og fleksibilitet. Tidligere handlet det ofte om å eie mest mulig selv. Nå er entreprenørene mer opptatt av å ha riktig utstyr tilgjengelig til riktig tid uten å binde unødvendig kapital, sier Fredrik Brandal, administrerende direktør i Ramirent AS.

Dette skiftet skyldes kombinasjonen av rask teknologisk utvikling, strengere miljøkrav og et behov for å kunne være fleksibel i et raskt endrende marked.

Teknologi og miljøkrav

Maskiner som ble regnet som moderne for kun få år siden, kan i dag sees på som mindre attraktive både teknologisk og miljømessig. Elektrifisering, utslippskrav, digitale løsninger: summen av dette får mange entreprenører til å ønske seg større fleksibilitet når de skal bygge opp maskinparken sin.

Samtidig stiller flere oppdragsgivere, ikke minst de offentlige, stadig strengere krav til at byggeplassene skal ha lave utslipp eller være helt utslippsfrie. For å kunne tilby dette, kreves tilgang til maskiner med ny teknologi. Gravemaskiner, teleskoptrucker, hjullastere og dumpere. Det vil koste mye hvis alle entreprenører til stadighet skal skifte ut hele maskinparken for å holde tritt med strengere krav og raskere teknologisk utvikling. Det vil heller ikke være spesielt bærekraftig.

– Leie gjør det enklere for entreprenørene å ta i bruk moderne og mer bærekraftige maskiner uten å ta hele investeringskostnaden selv. Utleie er tross alt delingsøkonomi i essens, sier Brandal. >>

Ikke enten eller

Selv om det blir stadig mer aktuelt å leie maskiner, er det fortsatt ikke helt ut å eie noen av dem selv. Det som ofte kan være en lur løsning, er å kombinere eie med å leie. Det er særlig maskinene som brukes mye og jevnlig som det fortsatt kan være riktig å kjøpe inn selv. Men for prosjektene er det viktigere at man har tilgang til de rette maskinene, slik at man sikrer effektiv drift der maskinene utnyttes optimalt med så lite nedetid som mulig.

– For mange entreprenører handler det om å finne en smart balanse mellom eie og leie, sier Brandal.

En god balanse mellom eie og leie kan også bidra til bedre balanse i regnskapet når marginene presses og kostnadsnivået i bygg- og anleggsnæringen fortsetter å øke.

Bedre fleksibilitet

En av de store fordelene med å leie er at man enkelt kan tilpasse maskinparken etter som prosjektet skrider frem. Når behovet på byggeplassen endres, er tilgangen til den rette maskinen, til rett tid, avgjørende for å sikre god fremdrift.

Leie forenkler opp- og nedskalering av maskinparken. Det reduserer kostbar nedetid samtidig som leie i stedet for eie ikke binder opp unødig kapital.

– Vårt utgangspunkt er å bidra til effektivitet på byggeplassen. Utleie gir entreprenørene fleksibilitet til å tilpasse maskinparken etter prosjektets behov underveis. I tillegg gir det tilgang til moderne og mer energieffektivt utstyr uten store investeringer, sier Brandal.

Et aktuelt eksempel på det, er fokuset på elektriske anleggsmaskiner.

Dette kan være dyrt å kjøpe inn til enkeltprosjekt, men lett tilgjengelig å leie når oppdraget krever det. >>

– Tidligere handlet det ofte om å eie mest mulig selv. Nå er entreprenørene mer opptatt av å ha riktig utstyr tilgjengelig til riktig tid uten å binde unødvendig kapital.

Fredrik Brandal

–

Et konkurransefortrinn

Med en fremtid der kostnaden knyttet til bygging sannsynligvis vil fortsette å stige, vil det være nødvendig for entreprenørene å satse på tiltakene som øker egen effektivitet.

For eksempel kan maskinstrategien inkluderes i bedriftens overordnede forretningsstrategi. Vurder hvilke maskiner man bør eie selv, og hvilke det er smartere å leie ved behov.

I byggenæringen ser vi et tydelig skifte fra fokus på eierskap til fokus på tilgang og fleksibilitet.

Fredrik Brandal

– Fremtidens vinnere blir trolig de som klarer å kombinere fleksibilitet, effektiv ressursbruk og løsninger kombinert med bærekraftige valg, sier Brandal.

Spesialist på maskiner

Høyere utnyttelsesgrad av maskiner som er tilgjengelige for alle aktører, mindre bundet kapital i de enkelte bedriftene, samtidig som innleie av splitter nye maskiner gir rask tilgang til ny teknologi over hele landet, blir stadig viktigere for at bygg- og anleggsnæringen skal effektiviseres og bli mer bærekraftig.

– Byggenæringen blir stadig mer spesialisert. La utleierne være bransjens maskinspesialister, oppfordrer Brandal. /

Fredrik Brandal. Foto: Ramirent

21.–23. oktober

Årets store møteplass for betonginteresserte!

-Materialutvikling

-Konstruksjoner i sjø

-CO2 reduksjon

-Bestandighet

-Digitale tvillinger

og mye mer.

Scandic Ørnen, BERGEN

Teatre

Kinoer

Studioer

Øvingslokaler

Teatre

Kinoer

Bowlinghaller

Studioer

Treningssentre

Øvingslokaler

Vi har løsningen

Bowlinghaller

Treningssentre

Vi har løsningen!

Frikoblede vegger Elastisk taksystem Flytende gulv

Viskoelastiskt dempelim

Karenslyst Allé 20–24

Karenslyst Allé 20–24 på Skøyen er et omfattende rehabiliteringsprosjekt med ambisjon om å bli et referanseprosjekt for bærekraftig transformasjon av eksisterende næringsbygg. Prosjektet kombinerer bevaring av bæresystem med omfattende oppgradering av tekniske anlegg og bygningskropp, og utvikles til fleksible og fremtidsrettede kontorarealer tilpasset fremtidens behov.

Gjennom utstrakt ombruk av materialer, energieffektive løsninger og mål om BREEAM-NOR Excellent, skal prosjektet oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslipp sammenlignet med et tradisjonelt nybygg. Samtidig tilrettelegges bygget for økt fleksibilitet, flere leietakere per plan og mer effektiv arealutnyttelse.

Gjennomføringen er krevende og preges av omfattende konstruktive inngrep, der særlig refundamentering og forsterkning av eksisterende konstruksjoner stiller høye krav til planlegging, koordinering og samspill mellom aktørene. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid mellom byggherre, entreprenør og rådgivere, med planlagt ferdigstillelse i 2027.

TEKST

OLE

FOTO/ILLUSTRASJON DIVERSE

Rehabiliterer næringsbygg etter høye miljøkrav

Karenslyst allé 24 (KA24) på Skøyen er et rehabiliteringsprosjekt på totalt 17 000 kvadratmeter med ambisjoner om å bli et referanseprosjekt innen bærekraftig rehabilitering. Vedal er med på utvikling, prosjektledelse og gjennomføring sammen med byggherre Ostara, et heleid datterselskap av SpareBank 1 Forsikring, mens Norconsult er rådgivende ingeniør og LINK er arkitekt.

Illustrasjon:

– Bakgrunnen for prosjektet er todelt. For det første var det behov for å modernisere et eldre bygg som ikke lenger tilfredsstiller dagens krav til energieffektivitet og fleksibilitet, og for det andre hadde vi et ønske om å skape et forbildeprosjekt innen bærekraftig rehabilitering. Gjennom KA24 ønsker vi å kombinere miljøambisjoner med fremtidsrettede løsninger, fra ombruk av materialer til digitale tjenester og nye grønne uteområder, sier Øystein Thuen, prosjektsjef i Sparebank 1 Forsikring. Totalrenoveringen av næringsbygget skal vektlegge reduksjon av CO2fotavtrykk gjennom gjenbruk, ombruk og bevaring av eksisterende bæresystem. Ved etablering av nye tekniske anlegg, forbedring av bygningskroppen og bruk av digitale løsninger skal bygget oppnå BREEAM NOR versjon 6.1 Excellentsertifisering med energimerke B. Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise med planlagt ferdigstillelse i 2027.

Samspill som suksessfaktor

LINK Arkitektur og et komplett rådgiverteam ble tidlig engasjert for å utrede ulike muligheter for utvikling av eiendommen. – LINK Arkitektur vant en forenklet konkurranse før skisseprosjektet startet opp. Det ble tidlig besluttet at prosjektet skulle gjennomføres i samspill med totalentreprenør. Samspill er en suksessfaktor for å lykkes når bygg skal rehabiliteres for et langsiktig perspektiv. Vedal Entreprenør vant konkurransen og kom tidlig inn i utviklingsfasen for å

sikre optimalisering fra start, i tett samarbeid med hele prosjektteamet. Thuen forteller at prosjektet går veldig bra og at samarbeidet fungerer godt.

– I dag er det høy aktivitet på byggeplassen hvor det pågår konstruktive rivearbeider, forsterkning av eksisterende bæresystem, samtidig som vi utfører en omfattende og kompleks refundamentering i kjelleren. For å ivareta byggets stabilitet i gjennomføringsfasen, må disse arbeidene ferdigstilles før innvendige arbeider kan starte. Etter planen skal grunnarbeidene være ferdige sommeren 2026, og vi starter da med innredningsarbeidene, sier Thuen.

Et ambisiøst rehabiliteringsprosjekt Prosjektet omfatter innvendig stripping av eiendommen ned til betongen, endring av tekniske løsninger og oppgradering og delvis utskifting av fasader. Arealbruken internt i bygget skal endres, og det vil bli bedre interne forbindelser og logistikk, økt utleiebart areal, fremtidsrettede digitale løsninger og oppbygning av nye moderne kontorarealer som er klargjort for å ivareta fremtidige behov som enbrukereller flerbrukerbygg, samt oppgradering av utomhus.

– Prosjektet har i dag ambisjon om å oppnå en klimagassreduksjon på 50 prosent sammenlignet med et standard referansebygg, og det vurderes tiltak for ytterligere reduksjon. For å klare målene ønsket byggherre å bevare byggets bæresystem, noe som er utfordrende og krever godt samarbeid, sier Thuen. >>

– Gjennom KA24 ønsker vi å kombinere miljøambisjoner med fremtidsrettede løsninger, fra ombruk av materialer til digitale tjenester og nye grønne uteområder.

Øystein Thuen

Foto: Vedal

Vi fornyer Oslo

Følger opp bygget i driftsfasen

Monica Ottesen, leder forvaltning i Sparebank 1 Forsikring, forteller at eiendommen går inn i en driftsfase med aktiv forvaltning etter overtakelse.

– Vi følger opp bygget gjennom vår etablerte forvaltningsmodell, med tydelige rutiner for FDV, energioppfølging, inneklima og løpende optimalisering av tekniske anlegg. Vi har et strategisk samarbeid med Newsec PAM, som bistår oss med operasjonell forvaltning og ivaretar hele verdikjeden, fra daglig drift og vedlikehold til leietakeroppfølging, rapportering og kontraktforvaltning.

– Målet er å sikre stabile leveranser, høy brukertilfredshet og at byggets bærekraftambisjoner faktisk realiseres i driftsfasen, sier Ottesen.

Jobbet sammen om løsninger Pierre Heuser, prosjektleder i LINK Arkitektur, forteller om et annerledes prosjekt med tanke på gjennomføring.

– Det som er spesielt med dette prosjektet er at vi som arkitekter ikke har jobbet som vi vanligvis gjør. Her samlet

vi alle fra starten av, inkludert RIB, RIG, bygningsfysikk, brann, interiørarkitekter, LARK, meglere og byggherre, i fire workshops fordelt på ulike tema. I workshopene analyserte vi hvilken substans vi hadde for å finne ut hva vi kunne gjøre innenfor rammene.

– Alle sammen prøvde å finne mål vi kunne oppnå for å sørge for at det ble et varig og solid bygg med en lang levetid. På bakgrunn av dette skapte vi et mulighetsrom som var enkelt, men som samtidig ga mest mulig effekt for å nå målene. Dette var en veldig spennende prosess, sier han.

Fra en til mange leietakere

Heuser forteller at bygget ble oppført som et bygg med en leietaker, men at byggherre nå ønsker å tilrettelegge for fleksibilitet og ulike leietakersammensetninger.

– Det ble undersøkt hva som måtte gjøres for å tilrettelegge for flere brukere med opptil tre leietakere på hvert plan. Vi måtte da finne ut hvor vi kunne plassere kjernen for å få til dette. I det opprinnelige bygget var det en trappe- og heiskjerne i midten av et lukket atrium. >>

– Målet er å sikre stabile leveranser, høy brukertilfredshet og at byggets bærekraftambisjoner faktisk realiseres i driftsfasen.

Monica Ottesen

Illustrasjon: PLYO

Sterkere sammen

Aas-Jakobsen, Geovita og Aas-Jakobsen Trondheim er nå fullt integrert i Norconsult. Sammen utgjør vi ett av Nordens mest komplette rådgivermiljøer, med noen av markedets sterkeste fagmiljøer samlet i ett selskap.

Mer kompetanse. Større teknologisk kraft. Bedre gjennomføringsevne.

Vi ser frem til å løse morgendagens utfordringer sammen.

Vi er et rådgiverselskap med 7 200 medarbeidere, fordelt på ca 140 kontorer, hovedsakelig i Norden. Hvert år løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder, innen blant annet bygg, arkitektur, energi, industri, infrastruktur og digitalisering.

Hver dag forbedrer vi hverdagen

Foto: Herman Dreyer

– Vi konkluderte med at kjernen måtte flyttes slik at man kan betjene flere leietakere per plan. For å få til dette diskuterte vi med alle de prosjekterende om hva som var enklest for å få til det. Det gjelder også andre forhold, eksempelvis hvordan vi med enkle grep kunne øke brukbart areal, sier han.

Solid fasade

Heuser understreker at hele prosjektet har vært opptatt å skape et solid og varig bygg som er fremtidsrettet.

– Vi begynte med å kartlegge hva som var brukbart på fasaden fra 90-tallet som bestod av en rekke detaljer med blant annet tegl. Vi valgte å beholde den eksisterende tegl-fasaden som krever lite vedlikehold, og samtidig forsterke byggets karakter med tegl på resten av fasaden.

– Vi har også gjort så godt vi kan for å beholde primærstrukturen, blant annet rømningstrapper og ståldører av god kvalitet. Her har vi tenkt langsiktig med hensyn til vedlikehold av fasadene og mye annet. Med bakgrunn i det definerte mulighetsrommet fant vi ut hva vi kunne jobbe videre med.

– Hele prosjektet har vært veldig effektivt, mye takket være at alle som var med i workshopene fikk medeierskap i prosjektet. Ofte kommer rådgivende ingeniører sent inn i prosjektet, men her var alle fagspesialister involvert tidlig. Dette gjorde at vi fant gode løsninger, sier han.

Langsiktige investeringer

Heuser forteller at de ikke har «funnet opp hjulet på nytt», men at prioriteringen av langsiktige investeringer kan sees på som innovativt.

– I dette prosjektet er det tilrettelagt for påbygg og effektivt vedlikehold, noe som dessverre er ganske sjeldent. Her har man en byggherre som skal drifte bygget over lang tid, og da er man interessert i at investeringene har nytte i fremtiden.

– Det handler om flerbruk, fleksibilitet, materialbruk og mye annet som gjør at man slipper å gjøre mye innvendig for å endre på bruken. Alt dette har gjort prosjektet spennende å jobbe med, sier Heuser.

Mye kartlegging

Lars Bjørkås Øian, rådgiver i Norconsult, forteller at selskapet har jobbet mye med å forstå det eksisterende bygget før de har valgt løsninger.

– I et rehabiliteringsprosjekt som dette må vi både prosjektere nye konstruksjoner og forstå hvordan det eksisterende bæresystemet fungerer. Prosjektet innebærer omfattende forsterkninger av eksisterende bygg, i tillegg til forberedelser for et mulig fremtidig påbygg. Det har derfor vært viktig å finne løsninger som både ivaretar sikkerhet, byggbarhet, kostnader, materialbruk og miljø.

Han peker på fundamentering som en annen viktig del av prosjektet.

– For refundamenteringen har vi jobbet med å finne gode løsninger >>

Foto: Vedal

For Vedal på Karenslyst Allé 20–24 har Marini Consulting bidratt med sentrale analyser og rådgivning som styrker prosjektets miljø- og kvalitetsnivå.

Karenslyst Allé 24:

•Dagslysanalyser

•Inneklimasimuleringer

•Energiberegninger

•Bygningsfysisk rådgivning

•Kontroll av blending og vurdering solavskjerming

Karenslyst Allé 20:

•Energiberegninger

•Bygningsfysisk rådgivning

Gjennom vårt arbeid har vi bidratt til et solid faglig grunnlag for at prosjektet kan nå sitt mål om BREEAM-NOR Excellent.

Vi takker Vedal for oppdraget og gratulerer Sparebank 1 Forsikring Eiendom med et ﬂott utviklingsprosjekt.

Foto: Vedal AS

for å føre laster over til nye fundamenter og borede peler tett på eksisterende konstruksjoner. Prosjekteringen har derfor vært tett koblet mot innmålinger, kartlegging, oppfølging på byggeplass og dialog med entreprenør og øvrige fag, sier han.

Rehabilitering er bærekraft

Han mener det viktigste miljøgrepet er at bygget rehabiliteres og brukes videre, i stedet for at man river og bygger nytt.

– For oss har miljøhensyn handlet om å bruke mest mulig av de eksisterende konstruksjonene videre der det gir gode løsninger, og samtidig begrense nye materialmengder. Det må likevel balanseres mot konstruksjonssikkerhet, levetid, kostnader og byggbarhet.

– I arbeidet med forsterkninger og forberedelser for mulig fremtidig påbygg har vi derfor hatt fokus på å finne løsninger som er gode både teknisk, utførelsesmessig og med tanke på materialbruk og miljø. Mye av miljøgevinsten i slike prosjekter ligger nettopp i å forstå hva som kan beholdes, hva som må forsterkes, og hvor man må bygge nytt. Dette har også vært en naturlig del av prosjektets BREEAM-arbeid, sier han.

Samspill mellom nytt og gammelt Bjørkås Øian mener at innovasjonen ikke først og fremst ligger i én enkelt detalj, men i måten eksisterende konstruksjoner kombineres med nye løsninger.

– Bygget forsterkes og klargjøres for videre bruk, med mål om å forlenge >>

– For meg viser prosjektet hvor mye verdi som ligger i byggene som allerede eksisterer, så lenge man bruker tid på grundige undersøkelser, riktige beregninger og tett samarbeid mellom prosjektering og byggeplass.

Lars Bjørkås Øian

Entreprenørservice har utført spunt- og pelearbeider ved Karenslyst Allé 20–24 som del av grunn- og fundamenteringsarbeidene i rehabiliteringsprosjektet.

Arbeidene har omfattet sikring av byggegrop og refundamentering med ca. 7000 meter peler i et komplekst transformasjonsprosjekt på Skøyen.

Takk til Vedal for tilliten

Best på våre spesialområder siden 1962 entreprenorservice.no

www.stole.as

PÅ KARENSLYST ALLÉ 20–24 HAR VI PÅ OPPDRAG FOR VEDAL UTFØRT GRAVE- OG MASSETRANSPORTARBEIDER I FORBINDELSE MED FUNDAMENTERINGEN AV KJELLERANLEGGET. VI TAKKER FOR TILLITEN.

Stole AS bistår entreprenører og byggherrer med komplette grunn- og anleggsarbeider – fra tomteutgraving og VA-anlegg til vei-, landskaps- og utomhusarbeider. Med moderne maskinpark og bred erfaring leverer vi effektive og pålitelige løsninger til både små og komplekse prosjekter i Oslo og Akershus.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om hvordan vi kan bidra i ditt neste prosjekt.

– Etter en grundig studie endte vi opp med at totalrehabilitering av bygningsmassen er det kommersielt beste alternativet for eiendommen i et langsiktig perspektiv.

levetiden til både fundamentering og bærekonstruksjoner. Samtidig gjøres det forberedelser for mulig fremtidig påbygg. Det krever at vi hele tiden vurderer hva som gir best løsning samlet sett, både sikkerhetsmessig, kostnadsmessig, utførelsesmessig og med tanke på materialbruk.

– Et godt eksempel er fundamenteringen, hvor vi etablerer nye løsninger tett på eksisterende konstruksjoner og fører lastene over til nye fundamenter og borede peler. For meg viser prosjektet hvor mye verdi som ligger i byggene som allerede eksisterer, så lenge man bruker tid på grundige undersøkelser, riktige beregninger og tett samarbeid mellom prosjektering og byggeplass, sier han.

Komplekse konstruksjoner

Han peker på kompleksiteten i det eksisterende bygget som den største utfordringen.

– Vi må forholde oss til eksisterende konstruksjoner, geometri og fundamentering, samtidig som bygget skal tilpasses ny bruk, få forlenget levetid og forberedes for mulig fremtidig påbygg. – Mange av de midlertidige fasene har også vært styrende, særlig der riving, understøttelse, nye åpninger, sjakter, fundamentering og forsterkninger må ses i sammenheng. Det har gjort at tett dialog med entreprenør og øvrige fag har vært helt avgjørende, sier Bjørkås Øian.

Stort prosjekt for Vedal Vedal kom inn i prosjektet etter at Byggherre Sparebank1 Forsikring Eiendom arrangerte en konkurranse om en totalentreprise i samarbeid. Vedal Prosjekt har ledet forprosjektet på vegne av Byggherren i tett samarbeid med Vedal Entreprenør. Utviklingen av forprosjektet ledet frem til en omforent målpris som ligger til grunn for gjennomføring av prosjektet.

– I forprosjektet har vi avklart mål, rammer, risiko og løsninger for prosjektet. Dette har inkludert vurdering av ulike scenarioer for rehabilitering, mulige fremtidige leietakersituasjoner samt hvor omfattende arbeider som må gjøres for å møte leiemarkedets behov. Etter en grundig studie endte vi opp med at totalrehabilitering av bygningsmassen er det kommersielt beste alternativet for eiendommen i et langsiktig perspektiv, sier Lars Dybvik, prosjektleder i Vedal Prosjekt, for byggherren.

Karianne Bonden, prosjektleder i Vedal Entreprenør, forteller at de jobbet med å planlegge en sikker gjennomføring av byggearbeidene fra oppstart grunnarbeider til ferdig totalrehabilitert bygningsmasse. Byggeaktivitetene som skal gjennomføres er komplekse, og det stiller høye krav til koordinering i hele prosjektorganisasjonen. >>

Lars Dybvik

Illustrasjon: PLYO

– På byggeplassen har det vært høy aktivitet siden sommeren 2025. Det pågår konstruktive rivearbeider, forsterkning av eksisterende bæresystem samtidig som vi utfører en omfattende og kompleks refundamentering i kjelleren. For å ivareta byggets stabilitet i gjennomføringsfasen må disse arbeidene ferdigstilles før innvendige arbeider kan starte.

– Det er satt 7 kilometer med peler i bakken, og vi jobber nå med utgraving i kjeller, fundamentstøp og bunnplater. Vi starter med de første innredningsarbeidene i sommer, og arbeidene med etablering av ny teglfasade mot E18 er i gang.

Så langt i prosjektet har entreprenøren jobbet mye med refundamentering, konstruktiv riving og forsterkning av bæresystemet.

– I denne fasen har vi hatt et stort fokus på å løse komplekse oppgaver med tradisjonelle, robuste og godt etterprøvde metoder. Ellers arbeides det med ombruk av både bygningsmessige komponenter og ventilasjonskanaler, sier hun.

Spennende utfordringer

Bonden peker på flere spennende utfordringer i prosjektet som er blitt løst på en fin måte takket være god dialog mellom aktørene og tidlig involvering.

– Det har vært en spennende utfordring å finne gode og varige løsninger for å bevare eksisterende bæresystem og store deler av fasadene, samtidig som bygget skal møte fremtidens krav til kvalitet, energieffektivitet og fleksibilitet.

– En av de største utfordringene så langt i prosjektet har vært knyttet til å absorbere ny kunnskap om eksisterende bygningsmasse inn i prosjekteringsunderlaget i god nok tid før produksjon på byggeplassen. Dette har krevd tett dialog og godt samarbeid med arkitekt, RIB, underentreprenører og byggherre, sier hun. >>

–

Det er satt 7 kilometer med peler i bakken, og vi jobber nå med utgraving i kjeller, fundamentstøp og bunnplater.

Karianne Bonden

Foto: Vedal

Illustrasjon: PLYO

Tett samarbeid

Hun forteller at samarbeidet i prosjektet har vært preget av åpenhet, og etter å ha samarbeidet om prosjektet i ett års tid har partene fått sterk tillit til hverandre.

– De pågående aktivitetene på byggeplassen stiller høye krav til koordinering, og her har tillit og åpenhet mellom byggherre, rådgivere og underentreprenører vært helt avgjørende for sikker drift. Gjennom et tett samarbeid har vi klart å håndtere både de konstruktive endringsarbeidene og refundamenteringen på en trygg og effektiv måte. Prosjektet jobber samtidig tett med rådgiver-teamet i

detaljprosjekteringen, for å sikre gode løsninger for videre byggearbeider. Kompetente team fra alle involverte parter bidrar til å finne de beste løsningene for prosjektet. Vi legger vekt på å anerkjenne hverandres innsats, og samarbeidskulturen er preget av profesjonalitet og respekt.

– Nå er vi i gang med sluttfase av refundamentering og starter med innredningsarbeider i kjellerarealene i sommer. Frem til fjerde kvartal i 2027 skal vi etablere takhage, sedumtak, glasstak over atrium, ny fasade mot E18, ferdigstille utomhusarbeidene og innrede hele bygget, avslutter Bonden /

– Alle sammen prøvde å finne mål vi kunne oppnå for å sørge for at det ble et varig og solid bygg med en lang levetid.

Pierre Heuser

For Vedal på Karenslyst Allé 20-24 har vi hatt gleden av å utføre alt av riving, innvendig lettriving og konstruktive endringer.

Vi takker for tillitten og gratulerer Sparebank 1 Forsikring Eiendom med et imponerende transformasjonsprosjekt.

I tillegg til rivearbeider og innvendig lettriving har prosjektet omfattet konstruktive endringer som del av transformasjonen av bygget. Vi bistår entreprenører med komplette tjenester innen selektiv riving, miljøsanering og rehabilitering, med fokus på sikker gjennomføring, effektiv fremdrift og høy kvalitet i alle ledd.

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan vi kan bidra på ditt neste prosjekt.

66 79 68 00post@ost-riv.no

66 79 68 00 post@ngbevar.no

Vental er stolt leverandør av solskjerming til dette flotte prosjektet.

Takk for tilliten, Vedal.

PROFFENES VALG — I OVER 110 ÅR

Fra tradisjonelt håndverk til fremtidens byggeprosjekter

Gjennom fem generasjoner har Thaugland levert trelast, byggevarer, verktøy og fagkompetanse til norske byggeprosjekter. Erfaringen tar vi med inn i fremtidens bygg.

Åpningstider Storo - Abildsø -Vækerø

Mandag - fredag 06:00-17:00

Lørdag stengt

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO HAKI

HAKI Academy – et løft for sikkerhet i høyden

HAKI satser på opplæring i stillasfaget for å øke sikkerheten i byggebransjen.

Nye kursfasiliteter, treningsstasjoner og fleksible kursløsninger skal gi kursdeltakerne trygghet, forståelse og kompetanse som kan brukes i praksis.

– Mange har kurs, men det er ofte store variasjoner i kvalitet, og i noen tilfeller for lite fokus på praktisk forståelse og reell kompetanse, sier Karsten Viste.

Han leder det nystartede HAKI Academy som tilbyr en helhetlig og praktisk opplæring innen stillas og arbeid i høyden.

HAKI har i mange år holdt kurs på forespørsel fra kunder. Etableringen av HAKI Academy i januar 2026 løfter satsingen til et nytt nivå med egne kursfasiliteter, treningsstasjoner og bredt kurstilbud. De første kursene ble gjennomført i mars.

– Vi er stolte av å ha fått dette på plass og opplever stor interesse fra markedet. Det skal være lærerikt og motiverende å gå på kurs hos oss, sier han.

Mangler forståelse og kompetanse

Det er spesielt to utfordringer i bransjen HAKI Academy skal bidra til å løse: manglende forståelse av regelverk og krav, og manglende praktisk kompetanse.

– Dette er en bransje hvor konsekvensene av feil kan være alvorlige. Da er det avgjørende at opplæringen holder høy kvalitet og er relevant for arbeidshverdagen, sier Viste.

Det finnes regelverk og krav, men forståelsen for hva som kreves varierer.

– Mange som jobber med stillas og arbeid i høyden har annen bakgrunn enn stillasfaget. De kan være dyktige i sitt yrke uten alltid å ha nok kunnskap om regelverket, belastningene eller hvorfor kravene er som de er, sier Viste. >>

Kursene til HAKI Academy inkluderer:

• Brukerkurs stillas

• Stillaskurs (2–5 meter, 5–9 meter, over 9 meter)

• Fallsikringskurs og fallsikring med redning

• Forkurs til eksamen i stillasbyggerfaget

• Fagprøvestasjon for stillasbyggerfaget

I tillegg utvikles spesialiserte kurs knyttet til HAKIs egne løsninger, som HAKI brosystem (HBS), offentlig trappetårn (PAS) og ulike tak-over-taksystemer.

Det gjelder blant annet arbeid på tak, bruk av midlertidig sikring og oppføring av offentlig trappetårn (PAS) som kan bygges til å tilfredsstille kravene i TEK17, men som krever god forståelse av regelverk og praktisk utførelse.

Tak-over-tak må dimensjoneres og forankres korrekt for at det ikke skal kollapse. Arbeid på tak krever også riktig sikring. Midlertidige rekkverk skal prosjekteres og bygges i henhold til NS-EN 13374.

– Mange er ikke klar over at dette er en egen standard med tydelige krav til blant annet belastning, høyder og forankring. Det holder ikke å «sette opp noe som ligner et rekkverk», sier Viste.

Fleksibel opplæring

For å møte bransjens behov tilbyr HAKI Academy en rekke kurs fra grunnleggende til mer avanserte nivåer, tilpasset både nybegynnere og erfarne fagfolk. >>

– Samtidig ønsker vi å bidra til en positiv læringsarena. Det skal være faglig solid, men også engasjerende og givende å komme på kurs hos oss. Lykkes vi med det, bidrar vi ikke bare til bedre prosjekter. Vi bidrar også til at folk kommer trygt hjem fra jobb. Det er det viktigste.

Karsten Viste

– Mange har kurs, men det er ofte store variasjoner i kvalitet, og i noen tilfeller for lite fokus på praktisk forståelse og reell kompetanse.

Karsten Viste

E-læring er et supplement til den praktiske opplæringen.

– Vi tilbyr e-læring på utvalgte kurs. Der kan deltakerne velge å ta teoridelen digitalt kombinert med klasserom og praksis, eller gjennomføre hele kurset i klasserom, sier Viste.

E-læring gir fleksibilitet og mulighet for repetisjon, noe som for mange kan være en fordel. Samtidig understreker Viste at praktisk opplæring er avgjørende der dette kreves.

– Vi er opptatt av at deltakerne ikke bare skal «klikke seg gjennom et kurs», men faktisk forstå og kunne anvende det de har lært, sier han.

Kurs der du er

Etableringen av HAKI Academy innebærer opprettelse av kurslokaler og treningsstasjoner, først i Stavanger og nå også under oppbygging i Drammen.

Samtidig tilbys kurs ute hos kunder over hele landet der forholdene ligger til rette for det.

– Dette er en bransje med høyt tempo og krevende logistikk. Å sende flere ansatte bort på kurs i flere dager krever mye. I mange tilfeller kan det derfor være mer hensiktsmessig at vi kommer til kunden, sier Viste.

Dette gjør opplæringen mer tilgjengelig, slik at det blir enklere for bedriftene å prioritere kompetanseheving i en travel hverdag. Målet er en bransje som i større grad lever opp til HAKIs eget slagord: «Never compromise on safety».

En dør med mange kvaliteter. Nå også Svanemerket.

Vår svalgangsdør Y33 er verdens første ståldør som er blitt Svanemerket. Det skyldes at den er et godt valg når du vil redusere klimapåvirkningen, minimere energitap og samtidig skape et trivelig innemiljø.

Døren beskytter også mot brann, støy og innbrudd, og kan brukes i generasjoner uten å bli skjev og utett. Du kan også få den produsert av opptil 100 prosent resirkulert stålplate hvis du ønsker det.

Les mer på daloc.no/svanen.

Det nye campusbygget for Høgskulen på Vestlandet i Haugesund skal styrke universitetets tilstedeværelse i regionen og legge til rette for moderne undervisning, forskning og tett samarbeid med næringsliv samt helse- og velferdssektoren. Prosjektet inngår i en langsiktig satsing på å utvikle et fremtidsrettet campusmiljø for studenter og ansatte.

Statsbygg er byggherre og utvikler et ﬂeksibelt og bærekraftig utdanningsbygg med høy funksjonalitet, tilpasset nye læringsformer og økt bruk av digitale og hybride løsninger.

Bygget samler undervisning, laboratorier, studentarealer og administrasjon i én helhetlig struktur, og skal gi HVL bedre fysisk infrastruktur og gjøre studiestedet mer attraktivt i regionen. Statsbygg ønsker å takke samarbeidspartnerne på prosjektet for et godt gjennomført samarbeid.

TEKST

OLE

Samler simulatorer i Haugesund

Det nye Simuleringsbygget ved Campus Haugesund er et moderne undervisningsog administrasjonsbygg på 4 500 kvadratmeter. Bygget skal kobles sammen med eksisterende skolebygg via en bro, og energisentralen i det nye bygget skal forsyne det eksisterende bygget. Det oppføres i bærekraftige materialer og klassifiseres som et passivhus.

Backe Rogaland gjennomfører oppdraget for Statsbygg. – Det overordnede samfunnsmålet er at Høgskulen på Vestlandet (HVL) skal ha en infrastruktur som understøtter høgskolens evne til å skape ny kunnskap og kompetanse i utdanning, forskning og utviklingsarbeid, forankret internasjonalt og omsatt til løsninger som virker lokalt, sier Kjersti Sandvik, prosjekteier i byggherreavdelingen i Statsbygg.

Flere mål for prosjektet

Effektmålene som legges til grunn skal sikre at HVL Haugesund lykkes med utdanning og forskning.

– Det første effektmålet er utdanning. Det innebærer at HVL Haugesund skal ha en bygningsmessig infrastruktur som legger til rette for et godt og effektivt studie- og læringsmiljø og utdanner kandidater som er attraktive i arbeidsmarkedet. Det andre effektmålet er forskning. Det innebærer at HVL Haugesund skal ha en bygningsmessig infrastruktur som gir gode vilkår for at høgskolen lykkes med forskning og innovasjon av høy internasjonal kvalitet i tett samspill med samfunn, næringsliv og offentlig sektor.

– Det tredje effektmålet er samhandling og formidling. Det innebærer at HVL Haugesund skal ha en bygningsmessig infrastruktur som understøtter HVL som en tydelig formidler av ny kunnskap og attraktiv tilrettelegger av entreprenørskap, innovasjon og kompetanseutvikling, sier hun. >>

Stor grad av medvirkning Sandvik forteller at HVL har jobbet grundig med effektmålene og at Statsbygg bistår i oppfølgingen både ved å bygge slik at målene nås, og ved å sørge for at de er godt forberedt til å bruke bygget. Prosjektet valgte gjennomføring i en totalentreprise med løsningsforslag og forhandling hvor det var fire prekvalifiserte tilbydere.

– HVL hadde et sterkt ønske om denne entrepriseformen for å kunne medvirke tett i valg av løsninger. De har god erfaring med dette i andre prosjekter Statsbygg har gjennomført for dem.

– Samarbeidet har fungert godt, mye takket være Backe som er gode på digital gjennomføring, blant annet med BIM og 3D-modeller. Det kjøres også løpende filming av hele byggeplassen slik at det som faktisk bygges, kan sammenstilles med det som er tegnet og modellert. Prosjektleder Henrik Vesteng i Statsbygg har derfor kunnet følge byggeplassen tett, sier Sandvik.

Samler ansatte og funksjoner

Knut Kismul, prosjektleder ved HVL, forteller at skolen initierte prosjektet med Statsbygg som byggherre, finansiert med økning i husleie, et såkalt husleieprosjekt.

– Bakgrunnen for prosjektet var behovet for en samlokalisering av høgskolens funksjoner i Haugesund. Vi hadde en simuleringsenhet for maritime operasjoner 20 minutter fra hoved-campus og ansatte som satt i leide lokaler et stykke unna. Nå får vi samlet alle ansatte og funksjoner på en felles campus.

– Vi har vært involvert i utformingen siden vi sendte bestillingsbrevet i 2019 og frem til vi nå snart er ferdig. Det innebærer deltakelse i alle fasene fra utarbeidelse av hovedprogram og forprosjektet til anbudskonkurranse og gjennomføring.

Vi har hatt en god prosess med Statsbygg og har vært godt informert gjennom hele prosjektet, sier han.

– Det overordnede samfunnsmålet er at Høgskulen på Vestlandet skal ha en infrastruktur som understøtter høgskolens evne til å skape ny kunnskap og kompetanse i utdanning, forskning og utviklingsarbeid.

Kjersti Sandvik

Avanserte simuleringsrom

Kismul forteller at bygget i hovedsak samler eksisterende simulatorer, men at det også vil romme nye funksjoner.

– I første etasje har vi åtte simuleringsenheter for maritime operasjoner, inkludert en stor 360 graders fullskala skipsbro, samt syv vanlige skipsbroer som kjører ulike simulatorer levert av Kongsberg.

– I andre etasje har vi en helsefaglig simuleringsenhet for sykepleierutdanningen. Den eksisterende flyttes inn i nybygget og utvides med operasjonsenhet, anestesi- og intensivrom. Dette er simuleringsenheter, eller store sykehusrom, fylt med alt det du finner på et ekte sykehus, samt flere avanserte simuleringsdukker fra Laerdal Medical, sier han. >>

– Bakgrunnen for prosjektet var behovet for en samlokalisering av høgskolens funksjoner i Haugesund. Nå får vi samlet alle ansatte og funksjoner på en felles campus.

Knut Kismul

Foto:

Paal

Reksten/HOLON Arkitektur

Vi bygger for fremtiden.

På oppdrag for Statsbygg er Backe Rogaland stolte av å realisere fremtidens undervisningsog administrasjonsbygg på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Med bærekraft og lokalt håndverk i fokus, reiser vi et toppmoderne bygg for fremtidens studenter. Det nye Simuleringsbygget i Haugesund blir på hele 4 500 kvadratmeter og oppføres i bærekraftige materialer med klassifisering som Passivhus Prosjektet skal etter planen stå ferdig sommeren 2026.

Vi ønsker å takke Statsbygg for oppdraget og det gode samarbeidet, samt våre øvrige samarbeidspartnere for deres bidrag til et vellykket prosjekt

Sammen gjør vi en forskjell.

Backe er et norsk familieeid entreprenør- og eiendomsutviklingsselskap som utvikler og bygger yrkesbygg og boliger for mennesker i alle faser av livet. Backe rigger seg for fremtiden med stor satsning på digitalisering, kompetanse og bærekraft - og har store ambisjoner for fremtidens byggenæring. Backe omsatte i 2025 for ca. 5,9 mrd. og har 1150 medarbeidere over hele landet.

Backe Rogaland er en lokal totalentreprenør som har hele Rogaland som arbeidsområde. Vi fokuserer på totalentreprise og store betongoppdrag. Vi er ca 200 ansatte, hvorav 100 fagarbeidere med en forventet omsetning på ca 1,7 mrd i 2026.

Er du interessert i å bidra til vår videre utvikling? Se mer på vår hjemmeside backe.no

Universitetsambisjoner

Det nye bygget skal stå ferdig til høsten som en del av Campus Haugesund med omtrent 1 800 studenter og 180 ansatte.

– Vi øker generelt kapasiteten på studietilbudet, og har fått ny skipsbro og et nytt rom på helsefag. Dette vil tilrettelegge for økt studenttall og øke aktiviteten på høgskolen, blant annet gjennom å tilrettelegge for at ansatte kan forske. Til sammen underbygger dette vår ambisjon om å bli godkjent som universitet, sier Kismul.

Bygget inkluderer et maritimt simuleringssenter, et helsefaglig simuleringssenter, ansatte-arealer, arbeidsplasser og allrom, samt ombygging av tidligere sykepleierarealer til studentarealer med pub og konsertareal.

Omfattende miljødokumentasjon

Eivind Selvig, fagressurs i Statsbyggs avdeling for bærekraft og spesialfag, har vært ansvarlig for miljøoppfølging av ytre miljø på nybyggprosjektet.

– I tidligfase og frem til prosjektet legges ut til konkurranse, utarbeides det spesifikasjoner for prosjektet av en

prosjektgruppe av fageksperter i Statsbygg. Som fagansvarlig miljø har jeg ansvaret for en prosjektspesifikk miljøoppfølgingsplan (MOP).

– Den er basert på en mal for prosjekter av denne størrelse målt økonomisk, men tilpasset det spesifikke prosjektet basert blant annet på byggets funksjon, sier han.

Eget miljøstyringssystem

MOPen inneholder også krav til entreprenørens miljøstyringssystem og rutiner slik at dette inngår i prosjektstyringen og ivaretas i alle ledd fram til ferdigstilt bygg.

– I MOP er det satt rammekrav til klimagassutslipp for materialer i bygningen, energibruk i drift, fossilfri anleggsplass, terskelverdier til klimagassutslipp for noen sentrale materialer, blant annet betong, stål og armeringsjern.

– Videre settes det energikrav som passivhus, strenge krav til helse- og miljøfarlige stoffer, sirkulære løsninger, avfallsregnskap og energiregnskap fra bygge og anleggsarbeidet, landskapsplan inkludert håndtering av fremmede arter og masser før oppstart tomtebearbeiding og bygging, sier Selvig. >>

– I MOP er det satt rammekrav til klimagassutslipp for materialer i bygningen, energibruk i drift, fossilfri anleggsplass og terskelverdier for noen sentrale materialer.

Eivind Selvig

– Vi begynner alltid med å se på merverdien i et prosjekt utover romplan og funksjon. For oss som arkitekter handlet det om å sy bygget inn i konteksten og få stedet til å fungere enda bedre enn tidligere.

Pål Stolt-Nielsen Reksten

Foto: Paal

Tett oppfølging

Under oppfølgingen av prosjektet har Selvig hatt tett samarbeid med Statsbyggs prosjektleder, samt entreprenørens prosjektleder og miljøansvarlige.

– Jeg har fulgt opp entreprenør gjennom faste MOP-møter, der entreprenør legger frem sine planer med forslag til tiltak og løsninger som skal godkjennes, og etter hvert dokumentasjon på at kravene innfris. Det kan være EPDer fra innkjøpte produkter, klimagassberegninger, energiberegninger, LCA, avfallsregnskap med mengder, sorteringsgrad og håndtering.

Han forteller at Statsbygg alltid har tilstedeværende byggherreombud som tar den daglige sjekken av entreprenørs oppfølging av dokumentasjon, HMS og ytre miljø.

– Den del av miljødokumentasjonen som er relevant inngår og arkiveres i byggets FDV-dokumentasjon ved ferdigstilling. Statsbyggs driftsenhet i Haugesund har inngått i prosjektgruppen og har fulgt prosjektet hele veien for å sikre god kobling til driften av eksisterende bygg. De overtar også ansvaret for bygget når det er godkjent som ferdigstilt, sier Selvig.

Tilpasset bygget sentrum

Pål Stolt-Nielsen Reksten, daglig leder og sivilarkitekt i Holon, forteller om et unikt bygg som skaper et nytt byrom i Haugesund.

– Vi begynner alltid med å se på merverdien i et prosjekt utover romplan og funksjon. Her ligger tomten i et komplekst område mellom sentrum, hagebyen med småhusbebyggelse, det enorme sykehuset og rådhusplassen med store offentlige bygg. For oss som arkitekter handlet det derfor om å sy bygget inn i konteksten, og det å få stedet til å fungere enda bedre enn tidligere.

Han forteller at det har vært viktig for arkitektene å skape nye forbindelseslinjer, et nytt byrom og et møtested for elever, lærere og haugesundere som passer gjennom området.

– I en verden som er i stadig endring handler det om å ivareta fleksibilitet i bygget, og i et komplekst prosjekt som det kan det være en utfordring. Her har vi løst det med å bruke en ryddig, enkel og gjennomført konstruksjon som kan tilpasses nye behov uten at man må bruke for mye tid på ombygging og endringen av hovedkonstruksjonen, sier Reksten.

Foreslo alternativ løsning

Han er stolt over at selskapet overbeviste både byggherre og entreprenør om en annen tilkobling til eksisterende skole enn det som var foreslått i konkurransen.

– Vi så tidlig at den opprinnelige føringen i konkurransegrunnlaget for tilkobling ikke ville gi optimal synergi. Ved å utfordre rammebetingelsene og foreslå en direkte akse til hovedinngangen i andre etasje klarte vi å bevise at kommunikasjonslinjene kunne fungere vesentlig bedre. Det er nettopp denne evnen til å se nye logiske løsninger som kjennetegner vår arbeidsmetodikk.

– Jeg vet ikke om det var grunnen til at vi vant konkurransen og vi fikk beskjed om å ikke vektlegge det under presentasjonen. Vi fikk likevel muligheten til å utrede den foreslåtte tilkoblingen og løste oppgaven slik at kommunikasjonslinjene fungerer bedre enn det som var utgangspunktet i konkurransen.

– Det var hverken det eller grepene rundt å lage et nytt byrom som knyttet sammen rådhusplassen og sykkelveien, grep vi som lokale arkitekter synes var de viktigste, som vi vant på. Jeg tror vi vant på en effektiv, enkel og ryddig planløsning som fungerer godt i praksis internt på skolen.

– Vi lyktes med å kombinere en strengt funksjonell, rasjonell og effektiv planløsning innendørs med grep som åpner bygget opp mot omgivelsene. For oss har det vært avgjørende å skape et prosjekt som både løser høgskolens interne logistikk og samtidig gir et varig bidrag til Haugesunds byrom ved å binde sammen rådhusplassen og sykkelveien, sier han. >>

Tilpasset simulatorer

Reksten sier de jobbet mye med planløsningene for å tilrettelegge bygget for simulatorene.

– Vi fikk befaring og prøvekjørte simulatorene for å forstå hvordan de fungerer slik at vi kunne tilpasse planløsningene, romstørrelser og romkvaliteter tilpasset den enkelte simulator. Simulatorene kommer som egne pakker og er bare avhengig av at rommene har optimal kvalitet for simulatoren.

– For å integrere Kongsbergsimulatorene optimalt, måtte vi dypdykke i de spesifikke tekniske kravene for hver enhet. Dette handler om alt fra strenge krav til romgeometri og himlingshøyder, til spesialiserte overflater med høy lys- og refleksjonsabsorbsjon samt akustisk demping, slik at den fysiske arkitekturen underbygger den virtuelle opplevelsen.

– Det var kjempegøy å prøve simulatorene hvor man virkelig får opplevelsen av å kjøre båt. Heldigvis var det bare en simulator, for samtlige av oss arkitekter kjørte på grunn, sier Reksten.

Totalentreprise som «design and built»

Henrik Thurmann-Nielsen, prosjektleder i Backe, forteller at selskapet jobber med en totalentreprise hvor de står for alt fra design og rammesøknad til bygging med ferdigattest, såkalt «design and built».

– Kontraktsformen

i seg selv er innovativ i den forstand at byggherre med leietaker kun har laget en funksjonsbeskrivelse og et romfunksjonsprogram.

Henrik Thurmann-Nielsen

– Kravene til et passivhus har vært greie å jobbe med. Vi har hatt med oss flinke prosjekterende og utførende, i tillegg til at vi satte av tilstrekkelig med tid for prosjektering før arbeidene ble satt i gang.

– Kontraktsformen i seg selv er innovativ i den forstand at byggherre med leietaker kun har laget en funksjonsbeskrivelse og romfunksjonsprogram. Resten har vært opp til oss som entreprenør å løse gjennom tilbudsarbeidet etterfulgt av en optimaliseringsfase sammen med Statsbygg og HVL. Det har gitt sluttbruker kostnadseffektive og gode løsninger.

– Den største utfordringen har vært ganske kort byggetid, hvor uttørking av massivtre før lukking av konstruksjoner har vært en tålmodighetsprøve. I tillegg er det en liten tomt som har gitt noen utfordringer med logistikk og utførelsesrekkefølge.

– Nå er vi mekanisk ferdig, og starter i disse dager med testing og innregulering. Utomhus vil arbeidene pågå noen uker til, avslutter Thurmann-Nielsen. /

HOLON arkitektur har gjennom en årrekke arbeidet med undervisningsbygg i ulike skalaer – fra barnehager og grunnskoler til videregående skoler, høgskoler og universitetsmiljøer. Med HVL Campus Haugesund som aktuelt eksempel viser kontoret hvordan erfaring, lokal forankring og tydelige arkitektoniske grep kan bidra til gode læringsmiljøer og bedre steder.

Når HVL Campus Haugesund nå nærmer seg ferdigstillelse, føyer prosjektet seg inn i en bred portefølje av skole- og undervisningsbygg. For HOLON handler slike prosjekter om mer enn å løse romprogram og tekniske krav. Skolebygg skal fungere godt i hverdagen, tåle intensiv bruk og kunne tilpasses nye behov over tid. Samtidig skal de sys inn i omgivelsene på en måte som gjør stedet bedre – for elever og ansatte, men også for naboer, lokalsamfunn og mennesker som bare passerer forbi.

Undervisningsbygg stiller høye krav til arkitekturen. Planløsningene må være må fungere, og bygget må oppleves trygt, inkluderende og lett å bruke. Dette er oppgaver der HOLON har bygget opp betydelig erfaring gjennom prosjekter for kommuner, fylkeskommuner, Statsbygg og høyere utdanningsinstitusjoner.

Et tydelig høydepunkt er Frakkagjerd ungdomsskole i Tysvær, som ble kåret til Årets skolebygg i Norge i 2026. For HOLON er prosjektet et eksempel på hvordan et skolebygg kan bli mer enn en intern læringsarena. Skolen er utviklet

med vekt på fellesskap, oversikt og tilhørighet, men også som et bygg som styrker stedet rundt seg og gir nærmiljøet et nytt samlingspunkt. Nettopp dette er sentralt i HOLONs arbeid: skolebygg skal være gode for dem som bruker dem hver dag, og samtidig bidra positivt til omgivelsene de er en del av.

Den brede erfaringen kommer også til uttrykk i prosjekter som Knarvik barneskole, Breidablik læringssenter, Nattland oppveksttun, Unitech Teknologisenter / Bømlo vidaregåande skule, Skeisvang videregående skole og Haugaland videregående skole. Prosjektene spenner fra nybygg

transformasjon, videregående opplæring og komplekse læringsmiljøer med høye

HOLON er et komplett arkitekturfellesskap med lokalt forankrede avdelinger i Stavanger, Haugesund og Bergen. I samme fagmiljø arbeider arealplanleggere, arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter tett sammen. Det gjør det mulig å se skolebygg i en større sammenheng – fra plan og byrom til bygg, interiør,

uteområder og daglig bruk.

Selv om undervisningsbygg er en tydelig satsing, spenner HOLONs arbeid bredt. Kontoret har også markert seg med Flokehyttene, i fem år omtalt som Norges mest søkte DNT-hytter på UT.no, Skipet i Bergen, tildelt Årets trebyggeri 2020, Panoramahyttene på Karmøy, som vant AHEAD Awards Europe 2025, Sauda Nye Folkets Hus, nominert til Statens pris for byggkvalitet i 2019, og uteområdet for Bergen inkluderingssenter, som vant byggeskikkprisen i 2025, for å nevne noen.

Til sammen viser prosjektene et kontor med erfaring fra læringsmiljøer, trebygg, friluftsliv, reiseliv, transformasjon og byutvikling. Fellesnevneren er ønsket om å lage bygg som fungerer, varer og gir noe tilbake til menneskene og stedene de er en del av.

For HOLON er målet det samme uansett skala: å skape arkitektur som elsker mennesker.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO KIAS

Dørene som aldri dør

Lang levetid og lave vedlikeholdskostnader gjør GRP-dører

attraktive i bygg med strenge krav til fukt og hygiene. Nå utvider Kvanne Industrier sortimentet med aluminiumsdører.

– En kan si mye om det berømmelige grønne skiftet, men det har i hvert fall satt fokus på sammenhengen mellom miljøavtrykket og levetiden på et produkt. Våre produkter er gjennom mange tiårs bruk dokumentert bærekraftige, sier Trond Skogseth, daglig leder i Kvanne Industrier AS (KIAS) i Surnadal på Nordmøre.

Selv om det ikke nødvendigvis er valget av dør som er det største enkeltbidraget for å nå byggets klimamål, har det både en godt synlig og praktisk effekt.

– I tillegg mener flere av kundene våre at det er økonomisk bærekraftig å ikke måtte bytte ut dørene så ofte, legger han til.

Tåler en trøkk

Dørene til KIAS er beregnet for proffmarkedet, spesielt våtrom og andre fuktige miljøer som blant annet svømmehaller, garderober, industri, helsebygg og land-/havbruk. Det betyr at dørene er designet for å tåle røff bruk, i tillegg til at de skal være glatte, og lette å vaske og holde rene. Dette er viktig både med tanke på å unngå fuktskader, men også på grunn av hygiene og smittevern.

Helt siden oppstarten i 1983 har hovedproduktet til KIAS vært dørløsninger laget av glassfiberarmert polyester (GRP). Dette materialet tåler fukt svært godt, inkludert saltvann, og egner seg derfor spesielt godt til bruk i dører der det er ekstra strenge krav til fuktbestandighet og hygiene. GRP-dørene til KIAS leveres med 30 års garanti mot fukt- og råteskader. – Vi skryter litt eplekjekt av at vi lager «dører som aldri dør». Faktisk har vi dører som har stått i snart 40 år, selv etter å ha blitt spylt med sjøvann nesten daglig, sier han fornøyd. >>

Foto: Roald Boge

– Vi skryter litt eplekjekt av at vi lager «dører som aldri dør». Faktisk har vi dører som har stått i snart 40 år, selv etter å ha blitt spylt med sjøvann

nesten daglig.

Trond Skogseth

Åpner døren til nytt marked I fjor ble det bestemt å utvide sortimentet med å produsere og levere rene aluminiumsdører i tillegg til GRP-dørene. Håpet er at et mer komplett tilbud vil øke attraktiviteten overfor kundene.

– Det er ofte etterspørsel etter både glassfiber- og aluminiumsdører på prosjektene som vi leverer til. Selv om hovedproduktene våre fortsatt vil være GRP-dører, vil vi med aluminiumsdørene særlig styrke oss på ytterdørfronten, og på sikt innen branndører, sier Skogseth.

Ifølge Skogseth har leveranser til flere store prosjekter, der KIAS ble valgt som leverandør av både GRP- og aluminiumsdører, bekreftet at markedet fantes. Med god hjelp fra KIAS sine egne leverandører gikk det relativt smertefritt å sette i gang produksjonen av de nye aluminiumsdørene. At KIAS allerede hadde opparbeidet seg lang erfaring med å bearbeide aluminiumskarmer til GRP-dørene, var til god hjelp.

– Aluminium er et fantastisk materiale, både under drift og med tanke på hvor greit det er å gjenvinne, sier han.

Rett dør kutter kostnader

En robust og holdbar ytterdør er viktig for å holde et bygg tett og energieffektivt når klimaet utendørs byr på snø, regn, storm og sjøsprøyt. Innendørs er det mer relevant å forsøke å forlenge intervallet mellom hver gang døra trenger rehabilitering eller utskifting.

Det er ikke nødvendigvis døren som er billigst i innkjøp som ender opp som det gunstigste valget på lengre sikt.

Ifølge Skogseth er det heller ikke alltid slik at byggebransjen velger det som er den mest bærekraftige løsningen.

– Det er nok fortsatt et gap mellom festtalene om å fokusere på lang levetid, og regnearkene som legges til grunn når kjøpet skal avgjøres, sier han. >>

Skogseth forteller at KIAS sine dører hverken er verdens eller landets billigste å kjøpe inn. Men han ser også et marked med stadig mer helhetlig tenking når det gjelder totaløkonomi, og økende fokus på lokal produksjon og korte leveringskjeder.

– En stor offentlig eiendomsaktør fortalte oss at dører som ikke varer er et av de største problemområdene deres. I det siste har vi kommet inn på markedet for dører til hotellbad nettopp på grunn av

at hotellkjedene ønsker å spare kostnader ved at dørene ikke skal bli fuktskadde, sier han.

Slike trender gjør at Skogseth ser positivt på fremtiden både for de tradisjonelle GRP-dørene og de nye aluminiumsdørene.

– Vi er løsningsorienterte og kan levere skreddersydde løsninger raskt. Hos oss er døren bokstavelig talt åpen for alle henvendelser, avslutter han. /

– Det er nok fortsatt et gap mellom festtalene om å fokusere på lang levetid, og regnearkene som legges til grunn når kjøpet skal avgjøres.

Trond Skogseth

Hvorfor betongrull

Enkel installasjon

Miljøvennlig

EPD

120 års levetid

Mindre vedlikehold

Fleksibel

Bruksområder

Erosjonssikring

Grøfter

Langs gjerder.

Langs vei og bane

Oljeterminaler

Golfbaner

Kanaler

Kontakt oss:

SUSTINERA AS

Nye Stig Skole

Nye Stig skole og barnehage bygges på tomten til tidligere Stig skole på Haugenstua i Oslo og blir et byomfattende tilbud for barn og unge med multifunksjonshemminger. Anlegget erstatter Haukåsen skole og kombinerer barnehage og en spesialtilpasset 1–13-skole, med sterkt fokus på universell utforming, gode læringsmiljøer og tilrettelagte uteområder.

Prosjektet inkluderer også videreføring av spesialtannklinikk samt fasiliteter som gymsal og terapibasseng, som kan brukes både av skolen og eksterne aktører. Uteområdene og nærområdet oppgraderes, inkludert gang- og sykkelveier.

Bygget er utviklet for barn og unge med omfattende funksjonsnedsettelser og blir det første formålsbygget av denne typen i Oslo kommune på over 50 år. Det får lyse og fleksible løsninger med høy grad av tilrettelegging.

Byggearbeidene startet i 2024 etter riving av gammel skole, og ferdigstillelse er planlagt til skolestart 2026. Oslobygg KF er byggherre, mens Utdanningsetaten, Bydel Stovner og Helseetaten blir leietakere.

Illustrasjon: Enerhaugen Arkitektkontor

ERLEND NICOLAISEN /BETONMAST

Bygger ny skole etter NZEB-krav

Nye Stig skole er et Oslobygg-prosjekt der en gammel tomt på Stovner utvikles til en ny skole og barnehage spesielt tilrettelagt for barn og unge med multifunksjonshemminger, fra barnehagealder og opp til videregående nivå.

– Bakgrunnen for prosjektet var at Haukåsen skole hadde behov for et nytt bygg. Eksisterende Haukåsen skole er en byomfattende spesialskole for multifunksjonshemmede, som i dag holder til i et bygg fra 1972. Dette bygget tilfredsstiller ikke dagens behov for denne elevgruppen, i tillegg til at det må totalrehabiliteres. Det ble gjort tomtesøk, og valget falt på tomta til Stig skole, som ikke var i bruk. Utdanningsetaten bestilte forprosjekt og regulering for dette formålet i 2018. Nå står bygget klart, sier Anette Mehren, senior prosjektleder i Oslobygg KF.

Anlegget samler skole, barnehage med fire avdelinger, terapibasseng, kroppsøvingssal, tannklinikk, skolehelsetjeneste og fysioterapi under samme tak, og dimensjoneres for rundt 90 elever og omtrent 150 ansatte.

Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise på omtrent 500 millioner kroner, med Betonmast Romerike som totalentreprenør og Oslobygg KF som byggherre. Prosjektet omfatter rundt 12 000 kvadratmeter nybygg med tilhørende uteområder og oppgraderte gang- og sykkelveier.

Utføres som totalentreprise

Hun forteller at totalentreprisen på prosjektet var ute på anbud høsten 2023. – Vi fikk tre tilbud, hvor alle var godt kvalifisert. Tilbudene ble evaluert med 60 prosent pris, 20 prosent miljø og 20 prosent kvalitet. To av tilbudene var omtrent like på pris, hvor det siste lå et godt stykke over. Evalueringen gikk greit og det kom ingen klager på tildelingen.

– Samarbeidet mellom Oslobygg og Betonmast Romerike har gått veldig fint, hvor begge parter har vektlagt samarbeid, og det å finne gode løsninger. Det har ført til et svært godt prosjekt, sier Mehren.

Skolen bygges som passivhus og nær nullenergibygg med blant annet solceller, solfangere og blågrønne tak, og har også krav om utslippsfri byggeplass, noe som gjør prosjektet til et av de mer ambisiøse miljøprosjektene i Oslos skoleportefølje.

Skolen som læringsarena

Siden arkitektkonkurransen i 2019 har Enerhaugen Arkitektkontor jobbet med et helt spesielt skole- og barnehagebygg på Haugenstua i Oslo. Målet har vært å skape et verdig og ikke-institusjonelt bygg som setter sosial bærekraft og hverdagsmestring i høysetet for en sårbar brukergruppe.

Brukergruppen består av barn og elever fra barnehagealder og opp til

videregående nivå med svært sammensatte og tunge funksjonsnedsettelser. For arkitektene ble tomteforholdene og den daglige logistikken de viktigste premissene i startfasen.

– Det hele startet med en konkurranse i 2019, så vi har jobbet i mange år med dette prosjektet. Det store temaet var hvordan vi kunne utforme bygget på akkurat denne tomten. Det var utrolig viktig å sikre god tilgang til utearealene, samtidig som logistikken måtte være effektiv og oversiktlig for en spesiell brukergruppe. Ved å utnytte fallforholdene i terrenget har vi lagt bygget slik at man har direkte utgang fra flere forskjellige etasjeplan. Det gjør det både lett å bevege seg fritt, og enkelt å rømme ut selv om de sitter eller ligger i et hjelpemiddel, sier Ines Habrecht, arkitekt i Enerhaugen Arkitektkontor.

Hverdagen på skolen starter med en nøye planlagt logistikksone på utsiden av

– Eksisterende Haukåsen skole tilfredsstiller ikke dagens behov for denne elevgruppen, i tillegg til at bygget må totalrehabiliteres. Nå står det nye bygget klart.

Anette Mehren

bygget. Siden de fleste elevene ankommer i tilrettelagte taxier, er det etablert en egen terminal utendørs.

– Elevene kommer inn via en felles inngang og møter et sentralt ankomsttorg. Her bytter barna gjerne hjelpemidler, for hvert barn kan bruke flere forskjellige hjelpemidler gjennom dagen, eksempelvis gåstoler, rullestoler og annet utstyr, sier Habrecht.

Rampen som byggets hjerte

Et helt sentralt element i skolen er en stor, gjennomgående rampe som binder etasjene sammen. Ideen kom opprinnelig fra byggherrens kravspesifikasjon, men arkitektene så raskt at den bar på en dypere verdi enn bare å være et alternativ til heisen.

– Det handler om hvordan disse barna kan bevege seg fritt i bygget med rullestoler og andre hjelpemidler. Rampen gjør det mulig for dem å komme seg fra én etasje til en annen ved egen hånd, uten å være avhengige av å ta heis.

– Den har blitt et veldig sentralt element som samler funksjonene rundt det indre torget, sier Habrecht.

Skjermer mot støy fra Østre Aker vei

Skolen ligger på Haugenstua med Haugenstua borettslag, et av Norges største, som nærmeste nabo på den ene siden, og småhusbebyggelse på den andre. Naboblokkene er i tillegg vernet. For å løse de mange tekniske begrensningene på tomten, valgte Enerhaugen Arkitektkontor å forme bygningskroppen som en U.

– Vi har Østre Aker vei i nord som gir mye støy, en høyspentledning mot vest og en vannledning mot øst. Ved å legge bygget i en U-form, fungerer selve bygningsmassen som en effektiv støyskjerm mot veien i nord. Dermed ligger alle de primære utearealene og skolegården trygt og skjermet til mot sør.

Fasaden har hentet inspirasjon fra identiteten og materialiteten til de omkringliggende boligblokkene med vernet betongfasade fra rundt 1970, og hele hovedvolumet er oppført i tegl. Arkitektene har jobbet med relieffer og ornamentikk i murverket for å gi fasaden dybde. >>

– Inngangspartiene er markert ved at de er trukket tilbake og kledd med varm trepanel, mens svømmebassenget og gymsalen, som skyter ut i terrenget mot sør, er kledd i robuste betongelementer. For å utnytte arealet maksimalt, er også deler av taket tatt i bruk som skolegård og oppholdsområde, sier hun.

Sosial bærekraft over sykehuspreg Når temaet faller på bærekraft, understreker arkitekten at mange av miljøambisjonene har ligget fast i prosjekteringen fra start. Likevel er det ett aspekt hun mener fort blir glemt i byggebransjen.

– Når man spør byggherrer og entreprenører om bærekraft, blir den sosiale bærekraften ofte litt glemt. For oss handler dette prosjektet veldig mye om inkluderende design og om å skape et likeverdig skoletilbud for barn og unge, sier Habrecht.

Habrecht trekker frem at skolen også bidrar positivt til lokalmiljøet ved at skolegården ligger i en naturlig gangforbindelse mellom nabolagene. Den er fritt tilgjengelig for allmennheten utenom skoletid og fungerer dermed som en felles møteplass.

Godt inneklima med trepanel Innvendig har arkitektene hatt et sterkt fokus på romkvalitet og materialer, med utstrakt bruk av synlig treverk på overflatene.

– Vi vurderte faktisk å bygge hele skolen i massivtre og CLT-konstruksjoner, men det ble lagt til side. Siden dette er en skole med utrolig mange små rom, ville bærende massivtreskiver inne i bygget ha lagt store begrensninger på den fremtidige fleksibiliteten. Bygg må ha en generalitet slik at de kan forandre seg over tid når brukernes behov endrer seg, forklarer hun, og legger til:

– Men treoverflatene har vi beholdt. Vi har erfaring med at det har en stor og

positiv innvirkning på inneklimaet og gjør noe godt med menneskene som oppholder seg der.

Det har også vært en fanesak for arkitektene at bygget skal føles som en skole, ikke som en helseinstitusjon, til tross for at elevene har tunge pleiebehov. Siden tunge rullestoler og gåstoler

skaper ekstrem slitasje og skrammer på veggene, valgte de en utskiftbar løsning fremfor sykehusenes tradisjonelle plastog metallbeskyttelse.

– Det var veldig viktig for meg fra starten av at dette er en skole, det skal ikke ha et institusjonspreg. Vi ville unngå de tradisjonelle sykehusløsningene med >>

–

For våre elever handler det om at hele bygget skal være et sted for læring og mestring. Det å lære å bruke rampen eller å bevege seg i gangene er en del av hverdagen de skal mestre.

Ines Habrecht

– Det er laget mange forskjellige soner i gangene der man kan sitte og hvile, ha samtaler eller bare titte ut.

Ines Habrecht

avviserlister og plastfelt i gangene. Vi har i stedet brukt robuste treplater på veggene som er skrudd på. Hvis det ytterste laget blir slitt etter hvert som man kjører på det, kan det enkelt skiftes ut, sier Habrecht.

En arena for mestring

Skolen rommer barn fra ettårsalderen i barnehagen og løper helt opp til 13. trinn på videregående nivå. For denne brukergruppen handler ikke skolegangen om en tradisjonell utdanning, men om hverdagsmestring og livskvalitet på eget nivå. Noen av elevene er sengeliggende gjennom dagen, mens andre trener på praktiske ferdigheter i egne rom for dagliglivets gjøremål.

Derfor er hele arkitekturen sydd sammen for å støtte opp om denne hverdagen.

– Vi kaller hele bygget en læringsarena, sier Habrecht.

– I en vanlig skole foregår det meste av opplæringen inne i klasserommene. For våre elever handler det i stedet om at hele bygget skal være et sted for læring og mestring. Det å lære å bruke rampen eller å bevege seg i gangene er en del av hverdagen de skal mestre.

For å støtte opp under dette har arkitektene designet klasserom og avdelingsrom i barnehagen med lave brystningshøyder på vinduene, slik at også elever som sitter i rullestol eller er sengeliggende har god visuell kontakt med naturen på utsiden. Korridorene er dessuten utstyrt med ulike soner og uformelle sitteplasser.

– Det er laget mange forskjellige soner i gangene der man kan sitte og hvile, ha samtaler eller bare titte ut. Det er en litt annen tilnærming enn på en ordinær skole, men det er lagt til rette for at barna skal kunne påvirke sine egne dager og oppleve mestringsfølelse, sier Habrecht.

Utslippsfri anleggsplass krever planlegging

Erlend Nicolaisen, prosjektleder i Betonmast Romerike, forteller at selskapet har vært totalentreprenør i prosjektet og har utført all prosjektering og utførelse i samarbeid med underentreprenører og rådgivere. En sentral del av jobben har vært arbeidene på en utslippsfri anleggsplass.

– Vi synes det er spennende å kunne gjennomføre prosjekter som en utslippsfri anleggs- og byggeplass. Sammen med Oslobygg har vi høstet erfaringer og håper prosjektet bidrar til enda bedre gjennomføring av utslippsfrie byggeplasser i fremtiden, både hos oss og for andre prosjekter i Oslobygg.

Han forteller at en utslippsfri byggeplass krever planlegging, spesielt med tanke på strømkapasitet tidlig i prosjektet. – En del elektriske maskiner må bestilles i god tid, da vi opplever at det ikke finnes mange tilgjengelige i markedet. Videre må driften planlegges og tilrettelegges godt med tanke på maskinenes kapasitet og ladetid. Dette har vi lykkes godt med takket være dyktige og engasjerte folk hos oss, grunnentreprenøren GOTS og byggherre. Utslippsfri byggeplass er fortsatt relativt nytt, og det gode samarbeidet er avgjørende for å løse de utfordringene som dukker opp i hverdagen.

Nicolaisen peker på betydelig støyreduksjon som en stor fordel med utslippsfrie byggeplasser.

– Redusert støy er noe alle som jobber på prosjektet setter stor pris på. Redusert støy er naturligvis også veldig bra for omgivelsene, spesielt her hvor det er tettbebyggelse og uteoppholdsareal tett inntil byggeplassen, sier han.

Innovative arbeidsmetoder

Han peker på flere innovative grep og tiltak i prosjektet.

– Jeg mener måten vi har brukt Dalux på er innovativ. Det er stor forskjell på hvordan vi i dag jobber med Dalux, BIM og digitale modeller sammenlignet med for noen år siden. Dalux effektiviserer arbeidene og koordineringen av prosjektet i større grad.

– I tillegg leveres bygget etter standarder for nær nullenergi (NZEB) og passivhus. Løsninger for passivhus er vi godt kjent med fra tidligere prosjekter, men NZEB er ganske nytt for oss og krever mye av prosjekteringen da vi har få prosjekter å hente erfaringer fra med tilsvarende energikilder og løsninger. Prosjektet bruker også droner til å skanne eksisterende terreng og legger dette inn i 3D-modellen. Dette gjør at vi kan prosjektere med større nøyaktighet tidlig i prosjektet. >>

– I tillegg brukes droner jevnlig for å ta oversiktsbilder av byggeplassen.

Disse bildene benyttes på riggplaner som oppdateres ukentlig, sier Nicolaisen.

Korte tidsfrister

Han forteller at de fra første stund forstod at det var liten tid i prosjektet.

– En utfordring har vært kort byggetid kombinert med et innholdsrikt prosjekt med elementer som ofte kan forsinke prosjektering og produksjon. Da tenker jeg på at dette er en stor spesialskole med mye spesialutstyr som er integrert i bygget, utslippsfri byggeplass, relativt store grunnarbeider på grunn av forholdene på tomten og byggets geometri, spesialrom

som svømmebasseng, prosjektering og gjennomføring av energiløsninger inkludert solfangere, solceller, varmepumper og fjernvarme, høye krav til tekniske anlegg med tanke på funksjon og utførelse, samt stor variasjon i materialbruken i bygget.

– Det har fra start vært fokus på at vi ikke har noen tid å miste, og at gode planer for alle prosesser er helt nødvendig. Godt samarbeid med byggherre, underentreprenører og rådgivere er helt avgjørende i et prosjekt som dette. Nå er det bare uker igjen til ferdigstillelse, og det ser ut til at vi vil lykkes med å levere prosjektet til rett tid med høy kvalitet, avslutter Nicolaisen.

Prosjektet skal leveres 1. juni 2026. /

– Sammen med Oslobygg har vi høstet erfaringer og håper prosjektet bidrar til enda bedre gjennomføring av utslippsfrie byggeplasser i fremtiden, både hos oss og for andre prosjekter i Oslobygg.

STOLT GRUNNENTREPRENØR PÅ NYE STIG SKOLE

Graving & Transportservice AS (GOTS) har vært grunnentreprenør for Betonmast på nye Stig skole og barnehage i Oslo. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan vi leverer solide grunnarbeider til komplekse og samfunnsviktige bygg.

Hos GOTS kombinerer vi erfaring, presisjon og effektiv gjennomføring i alle typer grunn- og anleggsarbeid. Vi leverer tjenester innen grunnarbeid, masseforflytning, transport og tilrettelegging for større byggeprosjekter – alltid med fokus på kvalitet, fremdrift og samarbeid med hovedentreprenør.

Vi er stolte av å bidra til utviklingen av fremtidens bygg og infrastruktur, der kravene til både funksjon, miljø og gjennomføring blir stadig høyere.

Takk til Betonmast Romerike for oppdraget og tilliten.

Les mer om oss og våre prosjekter på: GOTS.NO

Erlend Nicolaisen

BETONMAST ER STOLT TOTALENTREPRENØR PÅ

Det har vært både givende og faglig inspirerende å være totalentreprenør for nye Stig skole, et unikt og fremtidsrettet prosjekt utviklet for å møte de sammensatte behovene til multifunksjonshemmede barn og unge. Bygget er spesialtilpasset for å gi best mulige rammer for læring, utvikling, behandling og trivsel.

Prosjektet omfatter detaljprosjektering og oppføring av ny skole og barnehage med tilhørende utomhus- og samferdselsanlegg. Stig skole oppføres som passivhus og Nær Nullenergibygg (nZEB), med høye miljøambisjoner

og løsninger som blant annet inkluderer solcelleanlegg, solfangere og blågrønt tak. Bygget rommer også et terapibasseng som vil være en viktig del av det helhetlige tilbudet til brukerne.

Med et samlet areal på om lag 12.000 m² representerer nye Stig skole et betydelig og komplekst byggeprosjekt.

Samtidig er det et prosjekt med stor samfunnsverdi – et bygg som vil gjøre en reell forskjell i hverdagen til mange mennesker. Dette er et prosjekt alle involverte kan være stolte av.

Vi takker Oslobygg KF for tilliten, og våre medarbeidere og samarbeidspartnere for godt utført arbeid.

MAPEI-LØSNINGER TIL LAVKARBON BETONG.

Fra Mapeis FoU-laboratorier: innovative løsninger og produkter som bidrar til å redusere miljøpåvirkningen av betongproduksjon, samtidig som de opprettholder betongens ytelse og egenskaper.

ROBUSTHET

Finn ut mer på mapei.no

STYRKEFORBEDRING

CO2 REDUKSJON

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

ENERGISMART NORGE AS

Solkraft lønner seg uten støtte

Norgespris skygger for solkraften også i bedriftsmarkedet. Samtidig har solcelleanlegg på næringsbygg aldri vært så lønnsomme som nå.

– Solcelleanlegg på næringsbygg trenger ikke støtteordninger. Det eneste solkraftbransjen trenger nå er oppmerksomhet, sier Carl Christian Strømberg, daglig leder i EnergiSmart Norge AS.

I skyggen av Norgespris

Næringsbygg omfattes ikke av Norgespris.

Likevel mener Strømberg at støtteordningen for private strømkunder har hatt negative konsekvenser for næringslivskundene.

– Eneboligmarkedet har smittet over på industrikundene. Da Norgespris tok fokuset vekk fra solcelleanlegg for privatpersoner, tok det også vekk fokuset fra solcelleanlegg på næringsbygg.

Samtidig fikk bedriftseiere i første kvartal i år en historisk høy strømregning, sier Strømberg.

Denne smitteeffekten, med motsatt fortegn, kjenner han igjen fra da han begynte med å tilby solcelleanlegg til hytteeiere på Hvaler så langt tilbake som i 2005. Disse hytteeierne ble de første bedriftseierne til å investere i solceller på egne næringsbygg.

Trenger ikke støtte

Det finnes ulike støtteordninger, både fra Enova og kommuner, som næringslivet kan søke investeringsstøtte fra. Men ifølge Strømberg er dette strengt tatt unødvendig fordi investeringer i solcelleanlegg kan tjenes inn på få år.

Selv om mange velger en løsning der de får solcelleanlegget gratis, mot å kjøpe strømmen fra det, er Strømbergs anbefaling å heller stå i den engangsinvesteringen selv.

– Få gjør det, men det beste er å kjøpe selv. Solcellepanel har aldri vært så >>

Carl Christian Strømberg. Foto: EnergiSmart Norge AS

– Ved å innføre EUs reviderte bygningsenergidirektiv, med sin trappetrinnsplan mot stadig strengere krav, ville det ikke være behov for andre subsidier eller støtteordninger siden nedbetalingstiden for solcelleanlegg på næringsbygg kun er 5–6 år.

Carl Christian Strømberg

billige som nå. I løpet av de siste to årene har prisen sunket fra $ 0,3 per Wp til under $ 0,1 per Wp. Et solcelleanlegg med en effekt på 500 kWp koster ferdig installert mellom 2-2,5 millioner kroner. Med dagens strømpriser er det nedbetalt på 5–6 år, sier han.

Anlegget har en garantitid på 25 år. Det betyr at etter investeringskostnaden er dekket inn, gjenstår flere år med gratis strøm. Eventuelt med en liten gevinst fra salg av overskuddsstrøm.

Kombiner med batteri

Med unntak av i desember og januar, er det gode forhold for solstrøm i Norge.

– Det er like gode solforhold i Sør-Norge som i Tyskland. Fra mars og utover, når strømprisen fortsatt er høy, begynner solcellene å produsere for fullt, sier Strømberg.

Ved å kombinere solcelleanlegget med batteri, kan overskuddsstrøm produsert midt på dagen, lagres til forbruk på kveld eller natt. Batteriet kan også brukes til å kjøpe og lagre strøm fra nettet de timene strømprisen er lav.

Batteriløsninger til næringsbygg består av moduler som typisk er i størrelsen 1 x 1 x 2 meter, der hver modul har en lagringskapasitet på 250 kWh.

– Modulene kan settes ved siden av hverandre. Et typisk næringsbygg vil trenge 1-2 slike moduler. De koster 500 000 kroner per stykk ferdigmontert, og nedbetalingstiden ligger på 6–7 år, sier han.

En annen fordel med batterier, er backupen ved strømbrudd. >>

Få hindre

Det er enkelt å inkludere solcelleanlegg på nye næringsbygg. Dette kan være litt mer utfordrende på eldre næringsbygg da man først må kjenne byggets bærekapasitet.

Vil det for eksempel tåle vekten av snø i tillegg til solcelleanlegget? En løsning på den utfordringen er å installere omformere som sender strømmen i revers. Det skaper varme som smelter snøen som har lagt seg på solcellepanelene.

– Cirka halvparten av kundene bestiller dette. Kapasiteten ligger på å smelte 50 kilo snø per kvadratmeter per døgn, sier Strømberg.

En større utfordring er at solcelleanlegg som prosjekteres inn i tidligfase, ofte er det første som kuttes når byggeprosjektet må spare penger.

– Det skyldes uvitenhet. De ser de må spare en million i byggekostnader,

men ser ikke den økonomiske gevinsten med å ha solceller, sier han.

Ønsker EUs bygningsenergidirektiv For å få fart på utbygging av solcelleanlegg på næringsbygg, ønsker han at EUs reviderte bygningsenergidirektiv (EPBD) fra 2024, innføres i Norge.

Dersom det skal lysne også for solcellemarkedet på eneboliger, trengs det imidlertid sterkere lut.

– For eneboliger trengs noe som motvirker effekten av Norgespris, sier han. /

www.kontrollr ade t.no

DOKUMENTASJON AV BYGGEVARER IHT. TEKNISK FORSKRIFT 17 KAP. 3

AKKREDITERT PRODUKT- OG SYSTEMSERTIFISERING

Betongprodukter - tilslag og asfalt

Vi administrerer i alt 16 ulike godkjenning og

•Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter

•Armeringsstål og sement

•Tilslag og asfalt

•Kumlokk og rammer av støpejern

•Puss- og murmørtler

•Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier

•Systemsertifisering iht. NS-EN ISO 9001 , NS-EN ISO 14001 og NS -EN ISO 4500 1

Besøk rwww.kontollradet.no

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at over én million PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon (glassull) er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden ﬁre bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

DE BESTE LAGENE

I AF Gruppen tror vi på menneskene bak prosjektene. Vi bygger lag der folk vil hverandre vel. Der kunnskap deles. Der ansvar tas. Når folk får utvikle seg i sterke lag, gir det rom for gode prestasjoner og ekte arbeidsglede. Resultatet er en arbeidsplass som mange ønsker å være en del av, leveranser på et toppnivå i bransjen og yrkesstolthet i praksis. Vi rydder fra fortiden og bygger for fremtiden.

Foto: AF Gruppen/Hans Fredrik Asbjørnsen