Issuu

N o1 2026

fremtidensbygg.no

– Det viktigste vi gjør er å ha noen grønne testprosjekter gående 36

– En god fasade viser en forståelse som går utover det målbare 31

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

– Næringen står i det vi kan kalle et kompetanseskifte

Master i eiendomsutvikling og -forvaltning

Jobber du med bygg og eiendom? Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Søknadsfrist 4. mai

Les mer på: ntnu.no/studier/meiendom Foto: Victor Kleive

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs og studier av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå, innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre

Takk

til OBOS, LAB Entreprenør, Byggmesteren Vest og Norsk Gjenvinning for at dere prioriterer ombruk. 200 tonn gips fra det gamle TV2-bygget i Bergen ble sendt til resirkulering da Nøstebukten Brygge skulle bygges.

Resultatet er 283 paller med Standard Eco Recycled produsert utelukkende av de 200 tonnene som ble samlet inn. Nå på vei tilbake til Bergen som nye plater. Ingen ny råvare. Bare gipsen som allerede fantes.

– INNHOLD

N o1 2026

115

36 06 Leder: I møte med nye krav 08

Mange melder at de ikke får tak i kompetansen de trenger

Et flertall av bedriftene i NHO Byggenæringen har et udekket kompetansebehov. Konsekvensen kan være at prosjekter blir vanskelige å gjennomføre eller at oppdrag må utsettes.

Må tenke fremtidig fleksibilitet og ombruk

Dersom beslutningstakere skal velge grønnere løsninger må de tenke levetid og livsløp framfor kortsiktig profitt, mener professor Rolf Bohne.

Prioriter energitiltakene

Lavere energiforbruk betyr ikke høyere byggekostnader.

Fasaden er mer enn et pent, isolerende lag

Fagprofilen: Den omvendte Narvestad

Krav når det kommer til energi og klima har gjort fasaden til et stadig mer teknisk system, påpeker Martin Eide i Lund+Slaatto Arkitekter.

Glassfasader – på tide med bevisstgjøring

I Norge sitter solskjermingen av store bygg på utsiden, mens det i Sverige er blitt vanlig med ubrutte fasader av lavkarbonglass med innvending solskjerming. 80 prosent av nye prosjekt bygges på denne måten. I Norge utgjør slike prosjekter 5 prosent.

Ønsker raskere omstilling av byggebransjen

Arkitekt Karl Magnus Boasson mener byggebransjen omstilles for sakte. Likevel gir han ikke opp kampen for en mer bærekraftig byggenæring.

Marianne Gjertsen Ebbesen er fersk konsernsjef i OBOS, men å bygge for alle – det er like viktig som alltid. Tertitten borettslag har mye for seg, fortsatt.

Tidlig materialvalg for grønnere bygg

Når materialstrategien forankres i konseptfasen, er det lettere å styre byggets klimaavtrykk.

Profilen: Ser bedre tider i byggenæringen

Det har vært noen tøffe år i byggenæringen, men fremover bør det bli veldig bra, mener bransjeleder Henning Dalsegg i BDO.

69 Tenk solenergi fra første strek Solceller trenger ikke være fremmedelement på bygget.

Jobber fortløpende med energieffektivisering

Verdibevarende vedlikehold er en viktig nøkkel i arbeidet med å holde bygningsmassen på et godt nivå gjennom hele livsløpet, ifølge Anders Fylling, direktør bærekraft og spesialfag i Statsbygg.

N o1 2026

INNHOLD –

25 81

Fasaden spiller en stor rolle i byggets klimaavtrykk

– Arkitekten må tenke på hvordan fasaden utformes og hvordan man blander fasadematerialer, også ut fra et klimaperspektiv, sier Michael Lommertz i Zero Emission Studio.

89 Videreutvikler et viktig stykke industrihistorie i Drammen Et gammelt industriområde skal forvandles til moderne kontorog innovasjonslokaler.

Bygger nytt renseanlegg for Fredrikstad og Hvaler

Fredrikstad er i vekst, og med det øker mengden kloakk som skal renses før den slippes ut i Oslofjorden. Samtidig stilles det strengere rensekrav av myndighetene.

109 Må få mest mulig «klimavalue» for pengene Bærekraftambisjonene må være tydelige for at man skal få mest mulig klimaeffekt per krone.

115 Bygger landbasert oppdrettsanlegg i Nordland

Arctic Seafarm bygger et landbasert oppdrettsanlegg for laks i samarbeid med Kvarøy Fiskeoppdrett og deres majoritetseier EMK Capital. Anlegget er strategisk plassert ved Langsetvågen i Nesna kommune på Helgeland i Nordland fylke, med umiddelbar nærhet til sjøen og godt etablert infrastruktur.

126 Feil fasadeløsning øker risiko for fuktskader

Manglende klimatilpasning, dårlig prosjekterte detaljer og svake koblinger mellom bygningsdeler gir fuktproblem i fasadene.

131 Offentlige anskaffelser er et kraftfullt verktøy

Forsvarsbygg stod for 5,6 prosent av utslippene for statlige innkjøp i 2024. Nettopp derfor er det sentralt at de bruker innkjøpsmakten sin til å sette tydelige mål for klimavennlige byggematerialer, sier Marit Bryhn i Forsvarsbygg.

136 Godt tak – godt inneklima

Taket som kritisk bygningskomponent får stadig større betydning i Norge. Takbransjen må tilpasse seg klimaendringer og nye og strengere krav til bærekraft og funksjonalitet. Taket må tåle mer enn vi har vært vant til.

141 Ambisiøs transformasjon i Trondheim

I hjertet av trønderhovedstaden transformeres Midtbykvartalet med bevaring, nybygg og moderne tekniske krav, til et nasjonalt forbilde for bærekraftig byutvikling.

144 Slik senker fasaden strømregningen

Moderne fasader gjør mer enn å holde kulden ute. De kan styre solvarme, forebygge overoppheting og produsere energi. Valgene er enklere i nybygg, men også eksisterende bygg kan oppgraderes med riktige løsninger og helhetlig planlegging.

– LEDER

N o1 2026

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Ole-Vidar Jensen LAYOUT LOUD AND CLEAR AS REDAKTØR Sarvnaz Shojaei JOURNALISTER Inge Fosselie Ole Peter Galaasen Kjetil S. Grønnestad Rigmor Sjaastad Hagen Thor Lynneberg ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen PROSJEKTLEDER Cristian Fatah FOTOGRAFER David Dundas Brandt Julia Naglestad COVERFOTO David Dundas Brandt TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee ISSN: 2535-2849 UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Lyd-, støt- og Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll vibrasjonskontroll

I møte med nye krav Kompetanse i alle ledd er viktig for å få til gode løsninger. I denne utgaven presenterer vi ulike perspektiver på dette. Byggets ytterste lag, fasaden, er langt mer enn estetikk. Den skal beskytte bygget, håndtere klimaet og bidra til god energibruk gjennom hele byggets levetid. Vi har sett nærmere på hvordan dette løses i praksis. Et område der det er mye å hente for å forlenge levetiden til bygg, er i de bærende konstruksjonene – særlig dersom de kan brukes om igjen. Rolf Bohne peker på at robuste bæresystemer, som kan demonteres og har tilstrekkelig bæreevne og takhøyde, gjør det mulig å sikre fleksibilitet og ombruk i fremtiden.

Marianne Gjertsen Ebbesen mener at vi bør fjerne eller nedprioritere en del tekniske krav, som nødvendigvis ikke skaper bedre boliger, men gjør det vanskeligere å bygge nok. Hun påpeker at det er mye bedre å samle viktige krav i én felles TEK. Byggenæringen står i det som kan kalles et kompetanseskifte, mener Henning Dalsegg, der bærekraft, digitalisering og ny teknologi kommer til som nye krav. Næringen er nødt til å finne måter de kan bygge mer klimavennlig på, understreker han. God lesing! Redaktør Sarvnaz Shojaei

Lyd- og vibrasjonsisolering

Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov for dine behov

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, og vibrasjoner og støt. Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner støt. skreddersydde produkter og tilbyr tjenester tilbyr vi alt fra standardMedMed skreddersydde produkter og tjenester vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer systemer for ulike bransjer, inkludert løsninger til spesialdesignede for ulike bransjer, inkludert industri, bygg,bygg, marine,marine, offshore,offshore, forsvar ogforsvar sportrafikk. industri, og sportrafikk.

Quietly Improving Your Environment

Har vi husket å bestille innendørs mobilnett?

Vi leverer lynraskt og sikkert innendørs mobilnett i hele bygget. Finn ut hvordan på www.proptivity.com

– KOMPETANSEGAPET

N o1 2026

KOMPETANSEGAPET –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DAVID DUNDAS BRANDT /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Mange melder at de ikke får tak i kompetansen de trenger Et flertall av bedriftene i NHO Byggenæringen har et udekket kompetansebehov. Konsekvensen kan være at prosjekter blir vanskelige å gjennomføre eller at oppdrag må utsettes.

– Kompetansebarometeret viser at flertallet av våre medlemsbedrifter har et udekket kompetansebehov. Flere har gått ut av næringen de siste årene og jobber andre steder, men ikke like mange som fryktet, sier Jonas Blad Måøy, fagsjef for analyse i NHO Byggenæringen. Ifølge NHOs kompetansebarometer 2025 har 64 prosent av bedriftene i byggenæringen et udekket kompetansebehov. At det ikke er like ille som fryktet skylder langsiktig planlegging fra bedriftene selv, påpeker Måøy. – De ruster seg for vendingen vi begynner å se i markedet nå. Vår bekymring er at vi uten flere fagfolk vil ha vanskeligheter med å dekke de behovene som kommer, sier han. – Hva sier bransjen om situasjonen? – Mange melder at de ikke får tak i den kompetansen de trenger, spesielt fagarbeidere. Konsekvensen kan være at prosjekter blir vanskeligere å gjennomføre eller at oppdrag må utsettes. Rekrutteringen av lærlinger er derfor spesielt viktig, sier Måøy. Nytt kompetansebehov Måøy forteller at den største kompetansemangelen er på håndverkersiden, men at det også er behov for flere ingeniører og teknisk kompetanse. – Fremover vil også behovet for digital kompetanse og kompetanse knyttet til klima, energi og nye byggteknologier trolig øke. På lang sikt, frem mot 2050, venter SSB at norsk økonomi vil ha et større underskudd av spesielt to grupper; de med fag- og svennebrev innen bygg, anlegg og industri, og fag innen helse og omsorg, sier han.

Det store kompetansegapet må tettes. Løsningen er blant annet å få flere til å velge yrkesfag og byggfag, mener Måøy. – Vi lever i en tid med store teknologiske endringer, som vil endre hvordan ulike oppgaver løses. Det gjelder på byggeplass som i kontorlandskaper, og krever at vi også tilrettelegger for etter- og videreutdanning. Avslutningsvis vil jeg understreke at et tett samarbeid mellom utdanningssystemet og næringslivet er veldig viktig for å sikre at vi ikke bare har mye kompetanse, men også riktig kompetanse, sier Måøy. Risikerer tap av fagmiljøer Kompetansebehovet i byggenæringen er sammensatt og til dels paradoksalt, mener Robert Steen, leder for Bygghåndverk Norge. – Vi står i en periode med svak aktivitet i deler av boligmarkedet, samtidig som Norge har store og langsiktige oppgaver foran seg innen boligbygging, energieffektivisering, rehabilitering og styrket beredskap. Kompetansegapet handler derfor ikke bare om antall ansatte, men om riktig kompetanse, riktig kapasitet og evnen til å levere når behovet øker igjen, sier han. Bygghåndverks medlemsbedrifter melder særlig om behov for faglærte håndverkere med dokumentert kompetanse og bedrifter som tar lærlingansvar. Samtidig forteller Steen at useriøse aktører og omgåelser av fagutdanningssystemet kan undergrave både kvalitet og rekruttering: – Når seriøse virksomheter taper konkurransen mot aktører som omgår krav til lønns- og arbeidsvilkår eller dokumentert kompetanse, svekkes også insentivene til å investere i opplæring, sier Steen. >>

Jonas Blad Måøy Foto: NHO Byggenæringen

– KOMPETANSEGAPET

Kompetansegapet fremover vil særlig gjelde fagarbeidere innen rehabilitering og energieffektivisering, kompetanse knyttet til strengere klima- og energikrav, håndverksfag innen vedlikehold av eksisterende bygningsmasse og kapasitet

N o1 2026

i distriktene, der utdanningstilbud legges ned, forteller Steen. – En sentral utfordring er at kompetanse ikke kan skrus av og på. Når bedrifter må nedbemanne eller permittere i en lavkonjunktur, risikerer vi varig tap av

N o1 2026

KOMPETANSEGAPET –

fagmiljøer og lærlingeplasser. Det kan føre til økte byggekostnader, lengre gjennomføringstid og større avhengighet av midlertidige løsninger når aktiviteten igjen øker, sier Steen. – Styrk yrkesfagene For å tette kompetansegapet må yrkesfagene styrkes gjennom bruk av moderne utstyr og tett samarbeid mellom skole og bedrift, mener Steen. – Lærlingtilskuddet bør indeksreguleres slik at det fortsatt er bærekraftig å ta ansvar for opplæring. Krav til dokumentert kompetanse må håndheves likt, og omgåelser av fagbrevordningen må stanses. I tillegg mener han det bør vurderes strukturelle tiltak som autorisasjon eller profesjonsbeskyttelse i utvalgte håndverksfag, samt et offentlig håndverkerregister som kobler kompetanse og seriøsitet. – Tydeligere adgang til markedet vil bidra til rettferdig konkurranse og styrke fagets attraktivitet, sier Steen. Han peker på at kompetansepolitikk i byggenæringen ikke bare er utdanningspolitikk, men at det også handler om boligpolitikk, klimapolitikk, beredskapspolitikk og næringspolitikk. – Skal Norge nå sine mål, må håndverkkompetansen bevares og utvikles nå, før kapasiteten bygges ned ytterligere, sier Steen. /

– Kompetansegapet handler derfor ikke bare om antall ansatte, men om riktig kompetanse, riktig kapasitet og evnen til å levere når behovet øker igjen.

Robert Steen

Robert Steen Foto: Bygghåndverk Norge

HAKI ACADEMY

Kurs- og kompetansesenter

Vi tilbyr stillaskurs i moderne kurslokaler i Stavanger og Drammen. Les mer og meld deg på haki.no/academy Never compromise on safety!

N o1 2026

MILJØVENNLIGE MATERIALER –

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO HERZOG & DE MEURON

Tidlig materialvalg for grønnere bygg Når materialstrategien forankres i konseptfasen, er det lettere å styre byggets klimaavtrykk.

– MILJØVENNLIGE MATERIALER

Hvis du vil bygge miljø- og klimavennlig er det best å velge strategi for valg av byggematerialer helt i starten av prosjektet. Før form, konstruksjonsprinsipp og tekniske system er låst. – De største utslagene skjer i de overordna valgene: Transformasjon versus nybygg. Massive, lette eller hybride konstruksjoner, og pustende kontra lukkede systemer, sier Andrea Pinochet, førsteamanuensis ved institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Tidlig valg av materiale mener hun også kan spare prosjektet tid og penger. Ikke minst når man skal jobbe med løsninger som hverken er standardiserte eller godt kjente. Da må detaljer, logistikk og ansvar avklares tidlig. – Når materialvalget er integrert i konseptet fra starten av, reduseres behovet for kostbare justeringer senere, sier hun.

N o1 2026

Krever god materialforståelse Gode valg fordrer god kunnskap. Det gjelder ikke minst for materialenes levetid og demonterbarhet. Prosessen med å designe bygget må deretter ta utgangspunkt i materialenes faktiske egenskaper og begrensninger: Hvor tilgjengelige er de, hvilke dimensjoner kan de anvendes til, krever de mye bearbeiding, og skaper de mye avfall. En totalforståelse av materialets reelle karbonavtrykk, en sentral indikator for å måle miljøpåvirkning, tvinger oss til å løfte blikket. – Hva er de eksterne konsekvensene av våre valg? Hvilke skjulte kostnader i form av naturinngrep, utslipp eller helsebelastning ligger bak det som fremstår som effektive løsninger? spør Pinochet Dette kan det være krevende å få innsikt i, men ifølge Pinochet vil kunnskapen også være frigjørende. For med kunnskap om materialet kan man prosjektere mer

N o1 2026

MILJØVENNLIGE MATERIALER –

presist, bruke tilgjengelige ressurser mer effektivt, og ta mer miljøansvarlige valg. Kunnskap gir fleksibilitet God materialkunnskap gjør at man kan prosjektere for fleksibilitet, og skape bygg som klargjøres for fremtidig ombruk. Hvis materialet kan tas fra hverandre uten å bli ødelagt, eller kunne tilbakeføres til naturen uten å bli avfall, snakker vi om reell sirkularitet. Samtidig må man se på materialets totalregnskap: Hvordan blir det produsert, transportert og vedlikeholdt. Hvilket inneklima skaper det, og hvordan håndteres det på slutten av sin levetid. – Når hele livsløpet vurderes samlet, blir mange biobaserte materialer mer konkurransedyktige enn de først fremstår, sier Pinochet. Stol på arkitekten Dersom byggebransjen skal gå over til å bygge mer miljøvennlig, kan utbyggere og entreprenører støte på materialer man ikke er fortrolige med. Hvis arkitekten foreslår et ukjent byggemateriale, som halm, leire eller hampkalk, skader det ikke å være nysgjerrig på hva dette kan brukes til. Tillit til arkitektens materialstrategi og helhetlige visjon, er godt grunnlag for det videre samarbeidet. – Mange materialer vi i flere år er blitt fortalt er nødvendige og overlegne, vet vi i dag har betydelige klima- og helsekonsekvenser. Å gi slipp på dårlige materialvaner krever vilje til å prøve nye løsninger og aksept for at læring er en del av denne prosessen, sier Pinochet. Se til Europa Selv om halm, leire og hampkalk er ytterst sjeldne på norske byggeplasser, skal man ikke reise langt for å finne eksempler på bygg som er reist med tilsvarende materialer. – Prosjektet Hortus i Sveits er et interessant eksempel på nybygg med tydelig biobasert materialstrategi, sier Pinochet. >>

– De største utslagene skjer i de overordna valgene: transformasjon versus nybygg, massive, lette eller hybride konstruksjoner, og pustende kontra lukkede systemer. Andrea Pinochet

Andrea Pinochet Foto: Nadiia Piddubna

– MILJØVENNLIGE MATERIALER

Hortus er et kontorbygg utenfor Basel i Sveits med bruk av tre i bærekonstruksjoner, komprimert leire i tak og gulv, og papir i isolasjonen. Det finnes også eksempler innen restaurering. – Den danske distributøren «Havnens Hænder» har dokumentert flere prosjekter utviklet i samarbeid med arkitekter og entreprenører, der bruk av leire, kalk og hampbaserte materialer har vært sentrale i transformasjon og oppgradering av eksisterende bygg også i en nordisk kontekst, sier hun. Vondt i viljen De fleste byggeprosjekt har stramme budsjett og stramme tidsfrister. Men ifølge Pinochet er ikke dette den største barrieren mot å velge mer miljøvennlige materialer. Det er oftere nysgjerrigheten det skorter på, og viljen til å prøve noe nytt.

N o1 2026

Skal byggebransjen bli mer miljøvennlig og sirkulær må man vende de gamle vanene. – Vi har i flere tiår blitt fortalt at enkelte materialer er nødvendige, effektive og «riktige». Samtidig vet vi nå at mange av dem har betydelig miljøbelastning og kan være helseskadelige for både håndverkere og brukere. Dette handler ikke om å forkaste alt vi kan, men om å være åpne for ny kunnskap, lytte til yngre stemmer og unngå faglig arroganse når vi tror vi allerede vet best, sier hun. Ikke upløyd mark Samtidig er ikke miljøvennlige materialer like nytt over alt. Flere europeiske land har allerede omstilt seg gjennom lovgivning eller andre rammebetingelser. – Det betyr at det allerede finnes omfattende kunnskap, dokumenterte løsninger og gode eksempler å bygge videre på. Risikoen er derfor ofte mindre enn den oppleves som, sier Pinochet. /

FOR FREMTIDENS TERRASSER – MØRE ROYAL HOS THAUGLAND

Foto: Talgø MøreRoyal®/Lediard Foto

Vi stiller relevante miljøkrav til våre leverandører Vi jobber målrettet mot redusert miljøavtrykk Miljøfyrtårnbedrift siden 2013 PEFC sertiﬁsert 2025 Åpningstider Storo - Abildsø -Vækerø Mandag - fredag 06:00-17:00

Lavkarbonbetong - en mer klimavennlig løsning Å produsere hulldekker med betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å bidra til mer klimavennlige løsninger i bygge- og eiendomsbransjen. Derfor produserer vi alle hulldekker med lavkarbonbetong som standard.

WWW.LOE-BETONG.NO

N o1 2026

KLIMAVENNLIG BYGGENÆRING –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DAVID DUNDAS BRANDT /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Må tenke fremtidig fleksibilitet og ombruk Dersom beslutningstakere skal velge grønnere løsninger må de tenke levetid og livsløp framfor kortsiktig profitt, mener professor Rolf Bohne.

Økende klimakrav, krav til miljødokumentasjon og offentlige anskaffelsesregler gjør at livsløpsanalyser blir nyttige verktøy for å få oversikt over måloppnåelse, og for å velge de beste løsningene. – Ved hjelp av LCA kan vi få vite ressurs- og materialbruk for ulike prosjekter, samt hvordan dette vil utvikle seg over tid. Vi kan da velge de beste løsningene for å velge den beste, altså den mest miljøriktige, løsningen for å oppfylle prosjektets formål, sier Rolf Bohne. Bohne er professor ved institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU og leder ved Senter for grønt skifte i bygget miljø, Green 2050. Han understreker at livsløpsanalyser gir opplyst kunnskap som kan bidra til en mer klimavennlig byggenæring. Og det er vesentlig å komme i gang med livsløpsanalyser i en tidlig fase av byggeprosjektet. – Man beregner gjerne bygg for en levetid på mer enn 50 år. Dersom man planlegger for gode materialer, ombruk og fleksibilitet allerede fra start er det ikke noe i veien for at bygg kan stå mye lenger enn 50 år, gjerne over 100 år, sier Bohne. Ombruk i teori og praksis Å se på energibruk når bygget er i driftsfasen, er ett moment. Men det er ikke likegyldig hvordan man oppnår lavt energibruk. – Hvilke materialer man velger har stor betydning for hva man kan oppnå i driftsfasen. Lang levetid og robusthet slik at man unngår utskifting er viktig. Da må man også ta med i vurderingen hvordan materialene skal brukes. Materialene må tåle bruk over lang tid, sier Bohne. >>

– KLIMAVENNLIG BYGGENÆRING

N o1 2026

KLIMAVENNLIG BYGGENÆRING –

Ett område det er mye å hente for å øke levetiden, er i de bærende konstruksjonene. Og særlig dersom de kan brukes om igjen på en god måte. – Det å designe et robust bæresystem er viktig når man tenker mange år fremover. Bæresystemet bør være både demonterbart, ha god nok bæreevne og takhøyde. På den måten sikrer man fremtidig fleksibilitet og ombruk, sier Bohne. Men selv om ombruk er positivt i teorien, kan det ofte bli utfordrende i praksis fordi standarden ikke nødvendigvis holder mål, og fordi logistikken er vanskelig, mener Bohne. – Ombruk av bærende elementer kan kreve ny sertifisering, og da kreves et visst antall av det som skal ombrukes, for at man skal kunne teste det godt nok. Man må kunne teste til brudd, og da går vinningen ofte opp i spinningen. Mellomlagring er også dyrt. Men det jobbes konstant med nye løsninger og det skjer stadig utvikling på feltet, sier han.

– Vi er opptatt av å tenke livsløp når det kommer til betong. Betong er et fantastisk byggemateriale, men det er svært karbonintensivt, derfor er det viktig å ta vare på betongbygg. Eventuelt ta vare på elementer. Levetiden, og hvordan vi bruker betongen, er kritisk. Vi må unngå å knuse betong! For nybygg er karbonfangstprosjektet i Brevik veldig spennende, men vi må i langt større grad tenke fremtidig fleksibilitet og ombruk også her sier Bohne. Dagens beregninger av klimaeffekten fra byggematerialer er ganske presise, og gir gode tall for energiog ressursbruk med tilhørende utslipp i byggefase, mener Bohne. Men: – Vi har fremdeles en vei å gå for å bruke denne informasjonen, for å bygge de beste byggene med hensyn til optimal energi og ressursbruk over hele byggets levetid. Vi har all for stort fokus på energibruk, og for lite på material og ressursbruk over tid. Vi er svært dårlig til å tenke sirkulærøkonomi, sier han.

Betong i livsløpsperspektiv Ser man på verdens samlede klimagassutslipp skiller sement seg ut, med å stå for omtrent åtte prosent av utslippene alene. Betong er derfor et helt sentralt materiale i arbeidet for en mer klimavennlig bransje – også bevaringen av det.

Resirkulering nå og fremover Metodikken for å måle klimaeffekten av sirkulære løsninger kontra nyproduksjon er på plass, men utfordringen er at man ikke tenker fremtidig ombruk i stor nok grad, ifølge professoren. >>

– Det å designe et robust bæresystem er viktig når man tenker mange år fremover. Bæresystemet bør være demonterbart og ha god nok bæreevne og takhøyde for å sikre fremtidig fleksibilitet og ombruk.

Rolf Bohne

Rolf Bohne Foto: Kai T. Dragland/NTNU

– KLIMAVENNLIG BYGGENÆRING

– Det er viktig å ha god dokumentasjon som følger bygget og gjøre det enklere å ta bygg fra hverandre på en god måte, sier han. Bohne påpeker at det å resirkulere om 50–100 år vil være en helt annen prosess enn det som om- og gjenbrukes i dag. – Det vi prøver å resirkulere nå, er bygget på 1960-tallet, da materialer kunne bestå i mye «rart». Det er i dag over 75 000 forskjellige produkter i norske bygg, og disse har vidt forskjellige egenskaper. Å dokumentere hva som er brukt slik at man får en god, fremtidig

N o1 2026

avfallshåndtering eller miljøsanering er en stor oppgave, sier Bohne. Dersom beslutningstakere skal velge grønnere løsninger må de tenke levetid og livsløp fremfor kortsiktig profitt, påpeker Bohne. For det kan koste litt mer å bygge klimavennlig, og gevinsten vil man kanskje ikke se før det har gått noen år. – Tenker man 30 år fremover vi det lønne seg å gjøre de miljøriktige valgene. Velger man riktige materialer til riktig tid med god levetid og kvalitet vil det lønne seg. I tillegg er det viktig med god utførelse og å unngå byggefeil, sier Rolf Bohne. /

– Dersom man planlegger for gode materialer, ombruk og fleksibilitet allerede fra start, er det ikke noe i veien for at bygg kan stå mye lenger enn 50 år, gjerne over 100 år.

Rolf Bohne

DET VI GJØR I DAG

GIR GJENKLANG INN

I MORGENDAGEN. Det handler om å ville og orke å gjøre en forskjell. Det handler om at det vi gjør i dag, gir gjenklang inn i morgendagen. Det handler om at vi ønsker at vårt ekko skal være så klimanøytralt som mulig. Derfor introduserer vi EchoTech - starten på vår bærekraftreise og vår rettesnor for veien framover. EchoTech er framtidens produktkonsept - her og nå - teknisk kvalitet i verdensklasse med minst mulig miljøpåvirkning.

EchoTech er takteknologi for i dag og for morgendagen.

Nyhet!

TAKTEKNOLOGI FOR I DAG OG FOR MORGENDAGEN

Våre EchoTech-produkter har dokumentert miljøytelse og er utviklet for å gi lavest mulig klimapåvirkning. Alltid med minst like god eller forbedret teknisk kvalitet.

N o1 2026

ENERGIEFFEKTIVITET –

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ENTRA

Prioriter energitiltakene Lavere energiforbruk betyr ikke høyere byggekostnader. Riktige tekniske valg, bedre samspill i prosjektene og prioritering av effektive tiltak kan halvere byggets energibehov.

– Vi merker dårligere tider. Da skrelles energiog miljøtiltak først bort fra byggeprosjektene. Man tror det blir for dyrt, men jeg mener det ikke trenger å være slik, sier Niels Lassen, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk.

Ikke alltid fordyrende Han har god erfaring fra totalrehabiliteringen av Christian Kroghs gate 2 i Oslo sentrum. – Energikravene for kontorbygg ligger rundt 110 kWh per kvadratmeter per år. Her har vi mer enn halvert forskriftens energikrav til rundt 50 kWh kvadratmeter per år, samtidig som vi reduserte kostnadene. Det er lett å overoppfylle energikravet uten merkostnad hvis det gjøres rett, sier Lassen. For Christian Kroghs gate 2 er dette oppnådd hovedsakelig med forenkling, nedskalering og smarte tverrfaglige løsninger. – Vi ville oppfylt forskriftskravet med 2-lags vindu, men merkostnaden for 3-lags vindu er veldig liten. Samtidig gjør det at vi kan installere et mindre oppvarmingssystem, eksemplifiserer han. Ønsker endret beregning Lassen foretrekker å beregne byggets leverte energibehov fremfor dets netto energibehov, siden det åpner for flere besparelser. – Tidligere fokuserte man på varmetap og netto energibehov. Både netto og levert energibehov baserer seg på beregnet energibehov. Forskjellen er at netto energibehov går på energien du må bruke, mens levert energi går på energien du må kjøpe. Da kan man inkludere kostnadseffektive tiltak som varmepumper, sier han. Feil underveis Økonomi er et hinder, men det miljøvennlige og energieffektive bygget møter også andre humper på veien. Ikke minst hvis hvert fag sitter på hver sin tue uten å snakke godt nok sammen. Da risikerer man suboptimale løsninger, og at det i detaljfasen velges andre produkter enn først planlagt. Et eksempel er å øke >>

Niels Lassen Foto: Privat

størrelsen på ventilasjonsaggregatet. Da tilføres større mengder luft enn først tenkt, noe som øker byggets energibehov og byggekostnad. – Det må tenkes tverrfaglig. Det blir vanskelig dersom eksterne rådgivere sitter på hver sin kant. Vi har samspillskontrakt for Christian Kroghs gate 2. Det er en stor fordel, sier Lassen. Han mener samspillskontrakter gir bedre grunnlag for å designe kostnadseffektive energiog miljøløsninger. – Det beste er å redusere energibehovet ved kilden, for eksempel ved å isolere bygget tilstrekkelig. Deretter kan man vurdere solceller, eksemplifiserer han. Tenk helhetlig Førsteamanuensis Anders-Johan Almås ved Høgskulen på Vestlandet forsker blant annet på energieffektivisering av bygg. Han ser at energiforbruk i bygg flater ut, noe han mener skyldes kravene som stilles til nybygg. – Da står vi igjen med eksisterende bygningsmasse som definitivt er hovedutfordringen, sier han. Almås mener det er relativt greit teknisk sett å få til nullenergibygg blant annet ved hjelp av etterisolering, varmepumper og solceller. Men redusert energiforbruk er ikke nødvendigvis miljøvennlig. Ser man seg blind på kWh per kvadratmeter, kan man overse miljøbelastningen som ressursuttaket det reduserte (leverte) energibehovet forårsaker på miljø og natur. Et tiltak som slår positivt ut på energibehov og miljøvennlighet, er arealeffektiv bygging med mye gjenbruk av fundament og bæresystem. >>

– ENERGIEFFEKTIVITET

N o1 2026

ENERGIEFFEKTIVITET –

– Vi merker dårligere tider. Da skrelles energiog miljøtiltakene først bort fra byggeprosjektene. Man tror det blir for dyrt, men jeg mener det ikke trenger å være slik.

Niels Lassen

Størst effekt Forskeren har sett på tiltak som gir best uttelling for energieffektivitet, CO2-utslipp og kostnader i eldre bygningsmasse. For eldre eneboliger anbefaler han disse tiltakene først: • Bytt ut gammel varmtvannstank med ny • Tettetiltak i vegg, vindu og tak for å redusere varmetap • Etterisoler etasjeskiller mot loft • Installer luft-til-luft varmepumpe – Disse enkle tiltakene burde vært kommunisert ut mye mer, sier Almås. Dyre, men effektive tiltak Tiltak med stor effekt på energiforbruk og CO2-utslipp, men med høy pris, er: • Installere luft-til-vann eller vann-tilvann varmepumpe • Bytte vinduer • Etterisolere vegger • Installere balansert ventilasjon – Disse tiltakene er dyre, men har stor effekt både på energibehov og CO2utslipp. Kanskje burde disse tiltakene vært

– ENERGIEFFEKTIVITET

N o1 2026

subsidiert i langt høyere grad enn i dag, sier Almås. For dyrt i forhold til effekt Almås har også blinket seg ut dyre energitiltak man ofte kan droppe fordi effekten på energi og CO2-utslipp ikke står i stil med kostnaden: • Solceller • Etterisolere kjellergulv og tak utvendig Etterisolering av kjellergulv og tak utvendig er ofte dyrt og komplisert, om det ikke gjøres i kombinasjon med for eksempel utskifting av kledning eller tekking. Når det gjelder solceller, et ofte foretrukket energitiltak, gjør produksjon og frakt fra Kina at de kommer dårlig ut. – Det er opp mot 100 års tilbakebetalingstid for å kompensere CO2utslippene med energien som produseres av solcellene, hvis den energien skal erstatte energi fra vannkraft. Bildet blir et annet i land med annen energimiks. Solceller kan være fornuftig i Norge hvis det er behov for å øke produksjonen av fornybar energi, presiserer han. /

Anders-Johan Almås Foto: Privat

Tenk stort

LINK Arkitektur

Construction City @ Anne Bråtveit.

For oss handler det ikke bare om god arkitektur. Det handler om å skape rom for bedre liv.

Fasader for fremtidens leilighetsbygg Bomiljø er viktig – og fasaden spiller en avgjørende rolle. Den skal tåle vær og slitasje, og samtidig bidra til et godt og helhetlig uttrykk.

Steni fasadeplater tåler regn, frost, temperatursvingninger og daglig bruk – og beholder uttrykket år etter år. Med Steni Colour, Steni Vision og Steni Nature får du utallige kreative muligheter i overflate, farge og uttrykk – fra rene, rolige fasader til mer markante og identitetsskapende løsninger.

60y

Enkelt vedlikehold og lave livssyklus kostnader gjør Steni til et trygt valg for både beboere og styre.

warranty

Robust og slagfast

Enkel montering

Frostbestandig og vanntett

Enkelt vedlikehold

steni.no

N o1 2026

FASADE –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Fasaden er mer enn et pent, isolerende lag Krav når det kommer til energi og klima har gjort fasaden til et stadig mer teknisk system, påpeker Martin Eide i Lund+Slaatto Arkitekter.

– En god fasade svarer godt på de tekniske, miljømessige og estetiske kravene som stilles til den. Men det er også noe mer. En god fasade viser en forståelse som går utover det målbare. Den er langt mer enn et pent, isolerende lag rundt et volum, sier Martin Eide, arkitekt og fagansvarlig fasader i Lund+Slaatto Arkitekter. Fasader legger til rette for byggets bruk, men kan også selv være med på å forme hvordan bygget brukes gjennom måten den skaper overganger, opphold og bruk, eller i hvordan den tilfører bygget flere lag av bruk og opplevelse, utdyper han. – Helt siden de første byggene har fasaden spilt rollen som klimaskjerm. Utover det tekniske, som et beskyttende og isolerende sjikt, skal fasaden ideelt sett være et svar på den bruken bygget er tiltenkt. Videre er fasaden, sammen med byggets form, den største faktoren for å gi bygget dets karakter, sier Eide. Beliggenhet Han peker på at fasadens artikulering ofte avgjør om vi opplever et bygg som stygt eller pent, men estetisk, og for så vidt også teknisk, er fasaden også et innblikk i tiden bygget ble til i, farget av kultur, trender og byggtekniske situasjon. Å velge materiale i en god fasade er en nøye vurdering av flere faktorer, hvor hver faktor kan ha forskjellig tyngde. – Byggets beliggenhet er avgjørende. Ligger det alene, eller har det nabobygg med en viss materialitet? Videre spiller beliggenhet en viktig rolle både med tanke på hvilke materialer som er både tilgjengelige og klimamessig gunstige.

– FASADE

N o1 2026

Å velge bort materialer med unødvendig lang transportvei er en kvalitet, sier han. Det er også, i Eides øyne, essensielt at valget av materiale ikke går på tvers av byggets konstruksjon. Arkitekten prøver ikke å tvinge et materiale til å oppføre seg på en måte som ikke er naturlig, eller velger materialer som fører til unødvendige komplikasjoner når man skal bygge. – Dette handler om en ærlighet overfor materialene, men også om sunn fornuft

FASADE –

med tanke på byggbarhet. Penger er nesten alltid også en faktor. Når det er sagt, er ikke dyre materialer ensbetydende med god arkitektur. Det handler om å forstå kvalitetene i materialene man har, og bruke dem på en god måte, sier Eide. – Hvordan påvirker krav til energi og klima fasadedesign og fasadevalg? – Krav når det kommer til energi og klima har gjort fasaden til et stadig mer teknisk system. Isolasjonstykkelse, >>

– En god fasade viser en forståelse som går utover det målbare. Den er langt mer enn et pent, isolerende lag rundt et volum.

Martin Eide

– FASADE

tetthet, solinnstråling og kuldebroer må dokumenteres og beregnes, og mange beslutninger i prosjekteringen styres derfor av det som er enklest å kvantifisere, sier han. Paradoksal solskjerming At kravene er blitt strengere og løsningene mer tekniske, betyr ikke nødvendigvis at byggene møter klimaet på en mer sofistikert måte, uttaler Eide. Om man ser historisk på arkitekturen, finner man mange eksempler på bygninger hvor form, materialbruk og konstruksjon var utviklet i tett samspill med lokale klimaforhold. – Byggets dybde, veggtykkelse, vinduenes plassering og materialenes evne til å lagre varme var ikke tilleggshensyn, men en integrert del av arkitekturen. I dag er slike løsninger ofte vanskelige å få inn. De krever gjerne mer tid, mer erfaring og ofte en type ekspertise som ikke alltid prioriteres i vanlige byggeprosesser. I tillegg er de ofte vanskeligere å regne seg frem til og å garantere effekten av. Derfor ender man oftest opp med løsninger som utvendig solavskjerming, mekanisk ventilasjon og andre tekniske installasjoner, sier han.

N o1 2026

Utfordringen er at slike løsninger i noen tilfeller kan gi dårligere arkitektur og brukskvalitet, mener Eide. Bygg med store vindusflater kan være tegnet for utsyn og dagslys, men solavskjermingen må være nede store deler av tiden når været er best. Da oppstår det et paradoks, der fasaden er tegnet for å åpne bygget mot omgivelsene, men i praksis ender med å lukke det. – De beste løsningene oppstår ofte når bygget i større grad løser klimautfordringene gjennom sin egen form, materialbruk og orientering, fremfor å være avhengig av tekniske tilleggssystemer i etterkant, sier han. Når det gjelder klima, fukt og levetid, ligger en av de største utfordringene i å forstå hvordan et ønsket arkitektonisk uttrykk faktisk vil oppføre seg over tid, forklarer Eide. – Man kan arbeide for en bestemt letthet, presisjon eller materialvirkning, men dersom materialvalg og detaljering ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt, kan resultatet bli uheldig både estetisk og teknisk. Overflater eldes ikke alltid slik man hadde tenkt, og vann finner ofte veier inn nettopp der arkitekturen er mest sårbar. /

KVALITETSPRODUKTER I RESIRKULERBARE MATERIALER - SKAPT FOR Å VARE!

H-FASADER.NO

INGEN SKRAPING ELLER MALING - KVALITETSPRODUKTER I RESIRKULERBARE MATERIALER - SKAPT FOR Å VARE!

H-FASADER.NO

VEDLIKEHOLDSFRIE KVALITETSVINDU I PVC - SPARER BÅDE PÅ TID,BÆREKRAFTIGE PENGER OG MILJØET! VI FOKUSERER LØSNINGER Det er derforhar viktig for oss å levere produkter, meddet høytøffe kvalitet og lang levetid sparer både tid, og miljøet! H-vinduet+ i over 30 år levert resirkulerbare produkter utviklet for å tåle norske klimaet, til som fornøyde kunder overpenger hele landet. Ønsker du merpå informasjon, ellerløsninger. har et prosjekt ønskerviktig å diskutere oss - ta kontakt på post@hfasader.no på tlf. 99og 11 88 00. Vi fokuserer bærekraftige Det erduderfor for ossmed å levere resirkulerbare produkter, med eller høy kvalitet

lang levetid som sparer både tid, penger og miljøet!

hfasader.no

– FAGPROFILEN

N o1 2026

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DAVID DUNDAS BRANDT /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Den omvendte Narvestad Marianne Gjertsen Ebbesen er fersk konsernsjef i OBOS, men å bygge for alle – det er like viktig som alltid. Tertitten borettslag har mye for seg, fortsatt.

– OBOS bygger ikke et bygg; vi bygger et nabolag. Det er jeg veldig opptatt av. Marianne Gjertsen Ebbesen overtok som konsernsjef før jul. OBOS er en av Nordens største boligbyggere, med over en halv million medlemmer. Mye har endret seg siden etableringen i 1929, men én ting står fast: Målet er å bygge gode boliger til medlemmene. – Jeg utgjorde en del av konsernledelsen før jeg overtok, så jeg kjenner organisasjonen godt allerede. Det har vært tre hektiske måneder, men også veldig gøy. Å bevege seg internt fra direktør til konsernsjef har flere aspekter. Én ting er det å ha og ta ansvar. Det utgjør en endring i min hverdag. Samtidig er jeg en annen person enn tidligere konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj. Mer enn den neste Daniel TV-serien «Borettslaget» ble filmet i Engelsborg borettslag, som ligger på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Der tilbyr de en OBOS-nøkkel, som gir deg anledning til å åpne døren med mobilen og «dele nøkler like enkelt som du sender en tekstmelding», som det heter på deres hjemmesider. Å sammenligne konsernsjefen i OBOS med driftsleder i Tertitten Borettslag Roy Narvestad er kanskje å dra det noe langt, men den brennende iveren etter å skape et velfungerende nabolag for boligeierne er like viktig for Marianne som for Roy – eller for den saks skyld Daniel. – Vi skal skaffe våre medlemmer bolig, og vi skal også forvalte byggene. I et normalår bygger vi kanskje fire til fem tusen boliger. I tillegg har vi nesten 100 000 boliger i OBOS tilknyttede

borettslag, som medlemmene våre har forkjøpsrett på. I tillegg forvalter vi nesten 200 000 boliger i andre boligselskap. Dette må være boliger våre kunder har råd til, altså både råd til å kjøpe og bo i. – Dette har selvsagt alltid ligget i kortene, men hele den bredden tror jeg vi kommer til å snakke mye mer om fremover enn hva vi har gjort historisk. Det er fordi boligbredden er blitt stadig viktigere, fortsetter Gjertsen Ebbesen. Varsler en ny «normal» – Det er viktig for meg at de som er i ledelsen snakker felles om hva vi skal gripe fatt i. Det har de siste årene skjedd mye, som gjør at vi tror vi er på vei inn i en ny «normal» i denne næringen. I den sammenhengen blir det å bytte konsernsjef et slags «momentum», som gjør det lettere for meg å snakke om at nå er det nye tider. – Vi kan ikke tenke at alt skal gjøres og selges som før. OBOS må fortsette å innovere, slik at folk kan skaffe seg et sted å bo. Over tid har vi utviklet ulike boligkjøpsmodeller, som «OBOS bostart» og «OBOS deleie», som gjør det lettere for folk å komme seg inn på boligmarkedet. Vi har også jobbet med gode boliger for eldre slik at de kan bo lengre hjemme. Videre har vi utviklet eierkollektiv og tester nå kompakte boliger, for å senke terskelen for førstegangskjøpere. – Vi holder på den klassiske «eierlinjen». Vi tror også på borettslag-modellen, fordi det da er de som eier som faktisk bor der. Det skaper gode nabolag, fordi eierne investerer i sitt eget miljø. Men skal vi opprettholde eierlinjen, må vi sørge for at de unge klarer å komme seg inn i markedet. >>

N o1 2026

FAGPROFILEN –

– FAGPROFILEN

N o1 2026

– Vi skal skaffe våre medlemmer bolig, og vi skal også forvalte byggene. I et normalår bygger vi kanskje fire til fem tusen boliger. Dette må være boliger våre kunder har råd til, altså både råd til å kjøpe og bo i.

Marianne Gjertsen Ebbesen

N o1 2026

FAGPROFILEN –

– Hvordan skal dere bygge billigere? – Det aller viktigste er å få ned behandlingstiden innen plan og regulering. Sammen med andre aktører i næringen har vi foreslått en maksimal behandlingstid på tre år, fordi tid koster mye penger. Hvis vi kjøper en tomt, og det tar mange år før vi kan bygge, innebærer det svært høye finanskostnader. Vi har et eksempel i Oslo, hvor salget nettopp startet. Planarbeidet tok nærmere ni år. Det var en ganske dyr tomt.

– Når det gjelder lover og regler, er det kommet mange krav som hver for seg kommer med veldig gode intensjoner, men summen av dem gjør byggeprosjekter veldig dyre. Vi må jobbe med prioriteringer, og der kan næringen komme med innspill. Etter det må myndighetene bestemme seg for hva som skal prioriteres høyest og lavest. Må redusere byggekostnadene Det har tidligere ikke vært så store protester mot summen av lover og regler, fordi markedet og prisene var stigende over en så lang periode. De fleste byggeprosjekter ga avkastning uansett, på grunn av både prisstigning og en periode med lave rentekostnader. Nå er situasjonen en annen, mener konsernsjefen: – Byggekostnadene tynger langt mer. Vi er nødt til å se på alle disse kravene og spørre oss hva de betyr for utviklingen i samfunnet vårt. Da er vi tilbake på eierlinjen, som vi oppfatter at politikerne også ønsker å opprettholde. Slikt eierskap gjør at du investerer i området du bor i, og det blir områder med mindre gjennomtrekk. Det gir bedre oppvekstvilkår, blant annet. – Det finnes sikkert andre måter å tenke byplanlegging og boligpolitikk på rundt om i verden, men her i Norge tror jeg ikke vi egentlig har noe alternativ til eierlinjen. Eksempelvis har vi ikke et regulert leiemarked, slik de har andre steder. >>

– FAGPROFILEN

N o1 2026

FAGPROFILEN –

– Vi bør fjerne eller nedprioritere en del tekniske krav, som gjør det vanskeligere å bygge nok av dem. Departementet bør også på banen, slik at vi ikke endre opp med en rekke kommunale særkrav. Det gjør det uforutsigbart og dyrere å bygge.

Marianne Gjertsen Ebbesen

– FAGPROFILEN

N o1 2026

FAGPROFILEN –

– Det er givende å jobbe i et selskap som må levere på det kommersielle, men samtidig er så viktig for det norske velferdssamfunnet.

Marianne Gjertsen Ebbesen

– Hvilke anbefalinger har du til kommunalministeren, utover raskere behandlingstid? – Vi bør fjerne eller nedprioritere en del tekniske krav, som ikke nødvendigvis skaper bedre boliger, men snarere gjør det vanskeligere å bygge nok av dem. Departementet bør også på banen, slik at vi ikke endre opp med en rekke kommunale særkrav. Det gjør det uforutsigbart og dyrere å bygge. Det er mye bedre å samle viktige krav i én felles TEK. – Hvilke krav kan dette være? – Universell utforming krever en radius på halvannen meter i alle bad. I Sverige har de slått seg til ro med 1,3 meter, og det fungerer godt. Det er et eksempel på noe vi mener vi enkelt kunne gjøre noe med. Det er de samme rullestolene som brukes både her og i Sverige. Krav rundt dagslys er også problematisk. På grunn av kravene ender vi med for større vinduer enn boligeier ønsker å ha på soverom, større soverom eller gang enn boligkjøper ønsker eller har behov for. Samme plass kunne vært benyttet til et soverom til, større oppholdsareal i boligen eller rett og slett brukt summen av areal til flere boliger. – Krav til sprinkelanlegg selv om boligen bygges som en branncelle er også noe som fordyrer nybyggingen. Det er altså en del konkrete ting, som vi mener myndighetene bør se på. Bidrar til mer ombruk OBOS jobber med sirkularitet, som en del av den grønne omstillingen. Gjertsen Ebbesen forteller at OBOS tester ut mange ulike ideer og løsninger gjennom flere testprosjekter: – Et bygg vi nå reiser i Bergen, Nøstebukten Brygge, kommer med gjenbrukte bord, som stammer fra bygget vi river.

De blir brukt som utvendig panel i det nye bygget. Vi får ikke garanti på samme vis som med nye materialer, selv om bordene er innom et høvleri. Vår vurdering er likevel at alternativet vi har valgt er av bedre kvalitet enn det vi ville fått kjøpt nytt, selv om vi ikke får garanti slik vi normalt får på nyprodusert tremateriale. – Dette er en utfordring i næringen, i den forstand at rent teknisk og garantimessig blir ikke dette regnet som like bra som nye nytt – selv om vår vurdering er at dette er utvendig panel av bedre kvalitet. Vi har altså utfordringer innen ansvar og risiko på ombrukte materialer. Vi får heller ikke samme tekniske dokumentasjonen på dette. – Blant andre barrierer er tilgjengelighet, for eksempel. Vi må ha tilgang til materialer når vi trenger dem. Logistikken er altså utfordrende. Dessuten kan vi ikke legge skjul på at kostnader også virker inn. I Nøstebukten Brygge skal 70 prosent av det revne byggets vekt brukes på nytt, enten i vårt eller andre prosjekter. Enkelte ting kommer uten ekstra kostnader, mens andre ting blir veldig dyrt. Ønsker mer ombruk – I dag er det forsvinnende liten betalingsvilje – eller kanskje snarere betalingsevne – hos boligkjøper. Kjøper strekker seg allerede svært langt, for å skaffe seg den boligen vedkommende trenger. Da blir det tvilsomt om kjøper verken kan eller vil betale ekstra for et grønt ombruksprosjekt. Generelt sett vil jeg påstå at det vil være vanskelig for en boligkjøper å ta seg råd til disse ekstrakostnadene. Da blir det vi aktører – som OBOS – som må gjøre investeringene. Det gjør vi også, men ikke på alle områder. >>

– Det viktigste vi gjør er å sørge for å ha noen grønne testprosjekter gående, med høye ambisjoner. Vi gjennomfører det, drar lærdom av det, og finner ut hvor kostnadene ligger og hva vi kan gjøre for å redusere dem. En annen fin ting med disse prosjektene er at leverandørene da også får jobbet med denne type gjenbruk, slik at flere drar nytte av erfaringene. De kan senere tilby denne type tjenester, som å høvle brukte bord eller rense teglsten for ombruk. Entreprenørene kan også ta med seg erfaringene videre, og tilby det samme andre steder. Det bidrar når vi jobber med å etablere dette markedet. – På sikt kan næringen kanskje nå målet om å skape et fungerende ombruksmarked, som blir lønnsomt på de områdene som har potensial til å bli det. – Hva ser du i krystallkulen fremover? – Verden er blitt annerledes enn den vi så i 2020, særlig innen bygging av boliger. Nedgangen har nok flatet ut litt nå, etter fire tøffe år. Ting tyder på at ting sakte, men sikkert kommer til å bli bedre i denne delen av næringen, men både vi aktører i næringen og myndighetene vil sammen lete etter bedre måter å bygge på. Jeg er veldig sikker på at vi ikke kommer til å ende tilbake der vi var. For å gjenvinne lønnsomheten, bygge boliger som folk har råd til å kjøpe, må vi gjøre det på nye måter. Det kan være hvordan vi jobber med selve byggeprosessen, men også hva vi bygger – og til hvem. – Boligetterspørselen vil bli veldig viktig for næringen fremover. Det er jo på mange vis mangelen på slik etterspørsel som i det siste har påvirket markedet negativt. Det er derfor vi er så opptatt av at vi må kunne bygge billigere. En annen driver fremover er demografien, altså hvordan befolkningsveksten blir. Veksten har vært noe lavere enn tidligere antatt, men det er fortsatt et stort behov for boliger. – Vi ser flere «tynne husholdninger» i byene, altså stadig flere husholdninger består kun av én person. Det påvirker hvilke boliger det er behov for. Det gir

– FAGPROFILEN

N o1 2026

føringer for hva slags type boliger vi bør reise fremover, og ikke minst hvilke typer boliger det offentlige bør godkjenne på de ulike stedene. Trives mellom børs & katedral Marianne Gjertsen Ebbesen så ikke for seg topplederjobben i OBOS, selv om hun tilstår at hun spillte en del Monopol i oppveksten. Det ble imidlertid snekring med far, på fjellet. – Jeg var med på bygging av utallige trebåter. Min far var byggingeniør, og han mente at snekring var en veldig viktig barnelærdom. Han var aldri formelt snekker av yrke, men han reiste den hytten likevel, og vi barna var assistenter. – Jeg hadde ikke noe forhold til OBOS da jeg var 17 år, må jeg si. Det kom senere. Jeg kjøpte en OBOS-leilighet i 1998, og da endret det seg. Jeg har hatt en litt todelt karriere i banknæringen. Først jobbet jeg mye med det finansielle, og jeg var innom markets og kapitalforvaltning. Da lærte jeg veldig mye om verdsettelse av selskaper og den rent finansielle siden av virksomheten. Etterpå jobbet jeg mye med ledelse, og jobbet mer med mennesker og det å utvikle organisasjoner. – Finansnæringen har utrolig mange endringer gående til en hver tid, helt siden jeg startet til jeg sluttet i 2019. Næringen har vært gjennom en helt utrolig endring. Da jeg startet i Storebrand i 1996, hadde de nettopp lansert en nettbank – og det var helt revolusjonerende. Jeg har gjennom dette lært masse om å lede gjennom endring. – Hva er det som driver deg? – Det er givende å jobbe i et selskap som må levere på det kommersielle, men samtidig er så viktig for det norske velferdssamfunnet. Overskuddet vi genererer, pløyer vi enten tilbake til vårt eget formål, eller vi gir det tilbake til andre samfunnsnyttige formål. Det kan være til utearealer i nye nabolag, eller til investeringer i boligområder vi bygget på femti- eller sekstitallet. Å jobbe i den finansielle og økonomiske spagaten er veldig gøy. /

– Vi ser flere «tynne husholdninger» i byene, som består kun av én person. Det påvirker hvilke boliger det er behov for. Det gir føringer for hva slags type boliger vi bør reise fremover, og ikke minst hvilke typer boliger det offentlige bør godkjenne.

Marianne Gjertsen Ebbesen

N o1 2026

FAGPROFILEN –

N o1 2026

GLASS –

TEKST INGE FOSSELIE FOTO SÖREN HÅKANLIND

Glassfasader – på tide med bevisstgjøring I Norge sitter solskjermingen av store bygg på utsiden, mens det i Sverige er blitt vanlig med ubrutte fasader av lavkarbonglass med innvending solskjerming. 80 prosent av nye prosjekt bygges på denne måten. I Norge utgjør slike prosjekter 5 prosent.

I Norge er det vanlig å ha solskjermingen på utsiden av bygget, noe som er enda mer vanlig i Sveits. Etter aktiv lobbying fra solskjermingsbransjen, vokser det også i andre land. I Sverige har man for det meste gått over til å bygge fasader kun med lavkarbonglass og med innvendig solskjerming som er enklere å holde ved like. Fasadeløsninger Det er både utfordringer og muligheter knyttet til glassløsninger i moderne arkitektur. Lenge trodde man at trelagsglass hadde nærmest grenseløse muligheter. Med glass-størrelse over 2,5 kvadratmeter og gode rammer er det mulig å komme ned i svært lave U-verdier i fasaden. – Den største begrensningen for store glassflater er ikke U-verdien, men solvarmeoverføringen, G-verdien. Den begrenser størrelsen for å unngå overoppheting innendørs, sier Oskar Storm, seksjonsleder arkitektur i Saint-Gobain Glass. Jobben hans går ut på å spesifisere glasstyper for energiog solskjerming og veilede i å bruke glass i fasader. – Man må ha et godt helhetsbilde for å kunne ta de riktige beslutningene på et tidlig stadium, og det ligger noen svære beregninger bak løsningene. Man må finne ut hvilken lystransmisjon det er bruk for i glasset i hele fasaden og beregne temperatur. Fasaden står og jobber kontinuerlig med lys og varme, og skal samvirke med kjølesystemet i bygget. Det har igjen innflytelse på hvor store vinduer man kan ha, forklarer Storm. >>

Oskar Storm

Ulik praksis – I Norge er det en vanlig, men misvisende, oppfatning at ekstern solskjerming eliminerer behovet for videre beregning av solvarmeinntak, ifølge Oskar Storm. – Men hvis du lager en riktig beregning, ser du at du faktisk kan få varmen ut av huset etter at den er kommet inn, legger han til. Etter endringer i TEK 17, stiller Sverige krav både til høy dagslysfaktor og streng termisk komfort. Den «selvsagte» løsningen ifølge Oskar Storm, er lystransmitterende glass kombinert med utvendig solskjerming. Men man får gode resultater med innvendig. Solskjerming i stedet – Dette krever nøyaktige beregninger og riktige produkter, understreker han. Det er også et poeng at utvendig solskjerming oppleves som et brudd på en god utforming av fasaden. Mens 80 prosent av prosjektene i Sverige benytter seg av kombinasjonen lyst glass og innvendig solskjerming, gjøres dette bare for 5 prosent av byggeprosjektene i Norge. Dette til tross for at norske og svenske byggeprosjekter optimaliseres i samme programvare for IDA-ICE, et avansert system for å beregne termisk inneklima og energiforbruk i bygninger. Store vinduer som gir lys og varme er et viktig salgsargument for moderne bygg. Leietakerne vil gjerne ha store vindusflater og god utsikt. Men når de slår på dataskjermene, ønsker de helt andre lysforhold og et behagelig inneklima. Denne utfordringen lar seg best løse med innvendig solskjerming. Ikoniske bygg Magasin X i Uppsala er et av mange ikoniske bygg Saint-Gobain Glass har vært

– GLASS

N o1 2026

med på å skape over hele verden med avansert, solkontrollerende glass. Det gir maksimal beskyttelse mot solvarme, samtidig som det slipper inn dagslyset. Magasin X viser at det er mulig å forene termisk komfort med et minimalt driftsog karbonavtrykk. – Investorer, ingeniører og fasadebyggere har beregnet hvor store vindusarealer vi kan ha i forhold til kjølebehov i hele det innvendige klimaet i Magasin X, forteller Oskar Storm.

GLASS –

– Kommer man inn i huset en varm sommerdag, kommer man på at man glemte jakken hjemme. Av og til fungerer det nesten litt for godt! Regionens hus i Göteborg fikk Stora Glaspriset i 2020 for «særdeles avansert og selvstendig bruk av glass i fasadene». Bygget fikk også Miljöbyggnad Guld for kombinasjonen av fasadeglass og innvendig solskjerming som gir et svært lavt solfaktornivå. >>

– I Norge er det en vanlig, men misvisende, oppfatning at ekstern solskjerming eliminerer behovet for videre beregning av solvarmeinntak.

Oskar Storm

– GLASS

N o1 2026

Bevisstgjøring Oskar Storm mener det er behov for å øke bevisstheten i Norge om glass- og solskjermløsninger basert på mer helhetlige beregninger enn det man har gjort til nå. – Jeg har informert om dette, gang etter gang, og det har jeg holdt på med i 10 år nå, sier han. Men nå har det begynt å skje noe: KPMG-huset i Oslo som sto ferdig i 2001, ble bygget om på denne måten. Utbyggingsprosjektet Quadrum i Kristiansand, som skal stå ferdig i 2027, har også lavkarbonglass og solskjermingsglass for å oppnå et lavest mulig karbonavtrykk. /

Medaljen for lang og tro tjeneste En personlig, gravert medalje som hedrer lojalitet og innsats i arbeidslivet. Brukes av hundrevis av virksomheter over hele landet, og tildeles medarbeidere som fortjener å bli sett for lang og tro tjeneste. Ønsker du å hedre noen i din bedrift? Søk om medaljen i dag.

medaljen.no

NORSK ARBEIDSLIVS GJEVESTE HEDERSMEDALJE SIDEN 1888

VÅRE BIM-UTDANNINGER GIR DEG UNIK OG ETTERSPURT KOMPETANSE! • BIM-tekniker anlegg infrastruktur • BIM-tekniker konstruksjon • BIM-tekniker installasjon

Du søker til våre fagskoleutdanninger i Samordna opptak. Husk søknadsfristen:

D I T T VA LG F O R F R E M T I D E N !

15.april

Stolt vinner av Bygg og Bevarprisen 2024!

SPESIALIST PÅ VERNEDE OG FREDEDE BYGG Skaara Spesialvinduer har hatt ansvar for restaureringen av alle tre-elementene i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo. Det modernistiske ikonet er nå 3000 kvadratmeter større, og har to ekstra etasjer med tre restauranter åpent for allmenheten. Renoveringen av et fredet bygg som den tidligere amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48, er et komplekst arbeid som setter enorme krav til presisjon. Skaara Spesialvinduer har bygget om og restaurert 577 originale vinduer, restaurert 600 meter med radiatorfronter under vinduene, restaurert

70 innerdører, cirka 200 lamper og 150 spiler på ni meter. Alle med materialer i teak. I tillegg har vi restaurert det gamle amerikanske biblioteket, gamle teakvegger og produsert kopier av opprinnelige messinghåndtak på dørene. Vår visjon og målsetting er å gjenskape vinduer og dører som er så nær originalen som mulig.

Tro mot originalen Besøk oss på www.spesialvinduer.no

N o1 2026

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR –

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Ønsker raskere omstilling av byggebransjen Arkitekt Karl Magnus Boasson mener byggebransjen omstilles for sakte. Likevel gir han ikke opp kampen for en mer bærekraftig byggenæring.

Isolering av yttervegg med halmballer. Foto: Karl Magnus Boasson

– Siden studietiden i København har jeg sett på byggebransjens omstilling som arkitektens viktigste samfunnsoppdrag. Dessverre har jeg følelsen av at luften har gått litt ut av den ballongen de siste par årene, sier Karl Magnus Boasson, arkitekt i Oslo-baserte Breien+Boasson Arkitekter. Nekter å senke ambisjonsnivået Men den unge arkitekten, (både Boasson og hans kollega Mikkel Breien Haugen er 34 år gamle) gir ikke opp kampen for en bransje som våger å satse på transformasjon og innovativ bruk av biobaserte byggematerialer. Det er han ikke alene om. – Når jeg snakker med andre unge kolleger innen arkitektur eller ingeniørfag, er de giret på å omstille byggebransjen ved å legge større vekt på transformasjon, ombruk og biobaserte byggematerialer. I stedet må mange ta til takke med å jobbe i prosjekter med reduserte ambisjonsnivå på miljøfronten. Jeg ser på omstillingen av byggebransjen som vår generasjons største utfordring. Motivasjonen for å starte egen virksomhet var nettopp å kunne bidra aktivt inn i omstillingen av bransjen. Selv om det går langsomt er jeg optimistisk på omstillingens vegne, sier Boasson. Argumentene hans for at omstilling av byggebransjen er nødvendig, gjelder ikke bare hensynet til miljøet og planeten. Dette appellerer til ham også fordi en mer bærekraftig byggebransje vil tvinge frem nye innovative løsninger. Man blir nødt til å være kreativ og komme opp med løsninger vi enda ikke har sett. – Det er superinteressant, sier han. >>

– BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

N o1 2026

Karl Magnus Boasson Foto: Daniel Jacobsen

Tilbygg til melkefjøs i forbindelse med ombygging tegnet av Breien+Boasson Arkitekter. Kledning av tømmer fra gårdens egen skog. Foto: Karl Magnus Boasson

– Siden studietiden i København har jeg sett på byggebransjens omstilling som arkitektens viktigste samfunnsoppdrag.

Karl Magnus Boasson

N o1 2026

Oppføring av Ytterbakke Veksthus tegnet av Breien+Boasson Arkitekter. Tømmerkonstruksjonen er laget av tømmer fra gårdens egen skog av tradisjonshandverkere fra Dovre Handverkssenter. Foto: Einar Wergerland

BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR –

Bruk biobaserte byggematerialer Breien+Boasson Arkitekter brenner for å øke bruken av biobaserte byggematerialer som binder CO2. Dette kan være utradisjonelle materialer som halm, et kortreist biprodukt fra jordbruket, som kan erstatte mer tradisjonell glass- eller steinull til isolasjon. Men halmen kan også kombineres med tre i prefabrikerte bygningselementer. – De lager dette i Europa, men jeg kjenner ikke til at det er bygget noen halmelementhus i Norge ennå, sier han. Boasson nevner også ubrent leire til bruk på innervegger siden den er god til å transportere fukt, men det største potensialet ser han i det gode gamle treet. – Tre er et kortreist materiale som binder mye CO2. Vi har også lang tradisjon for å bygge med tre i Norge. Dette glemmer vi ofte nå, men vi har en stolt arv med tradisjonshåndverk vi kan bygge videre på, sier han. At naturmaterialet tre gir bedre inneklima og skaper hus som «puster»,

er andre argument han trekker frem. Men tre er ikke bare tre. Materialet kan ha mange ulike egenskaper beroende på art og lokale vekstforhold. Det gir grunnlag for å bruke tre på nye og interessante måter, noe Boasson tror kan bidra til å skape en ny bygningskultur, skogforvaltning og yrkesstolthet. Når man skal bygge høyt blir massivtre løsningen. – Massivtre er utmerket, selv om noe av treets unike egenskaper endres når vi limer det på kryss og tvers. Men massivtre er en del av den nye retningen vi må ta, sammen med å hente frem igjen gammel kunnskap om tømmer og skogsforvaltning, sier han. Som om ikke det var nok: Trefiber kan, i likhet med halm, erstatte glass- og steinull som standard isolasjonsmateriale. Ikke helt uten betong og stål Boasson har ikke svaret på hvorfor håndbrekket er satt på byggebransjens omstilling. >>

– BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR

N o1 2026

Karl Magnus er gjerne med på byggeplassen for å lære mer om materialer og håndverk. Her er han med å barke tømmer fra skogen som skal brukes på Ytterbakke veksthus tegnet av Breien+Boasson Arkitekter. Foto: Edda Ytterbakke

– Man skulle tro det var et kostnadsspørsmål, men erfaring fra massivtreprodusenter er at byggetiden reduseres vesentlig, noe som betyr lavere investeringskostnader, sier han. Kultur og gammel vane, i en bransje som har vennet seg til å bygge med mye betong, tror han også spiller inn. Men Boasson ønsker ikke at bransjen skal kaste betongen og stålet på historiens søppelhaug. Det han ønsker er å redusere bruken av disse materialene i forhold til i dag. Stål og betong mener han bør forbeholdes til der disse materialene er de beste valgene. Et eksempel er å bruke betong direkte mot grunnen. – Betong har fantastiske egenskaper, men vi må holde bruken til et minimum, bare der vi absolutt trenger det, er Boassons budskap. På samme vis tror han hybrider med stål og tre kan kutte mye CO2, samtidig som bruken av dette kan skape nye muligheter for bransjen. Bygg mindre Et vel så viktig bidrag som materialvalg for å skape en mer bærekraftig byggebransje, er å bevare og transformere de byggene vi allerede har i stedet for å bygge nytt på jomfruelig areal. Boasson heier på strategier som styrker dette, som fortetting rundt kollektivknutepunkt. – Vi må bruke de byggene vi allerede har. Da må vi ta utgangspunkt i den eksisterende bygningsmassen, analysere og forstå hva vi har før man bygger om. Transformasjon er viktig i vår tid, slår han fast. Når det likevel skal bygges nytt, må det bygges riktig. Skal arkitekten kunne velge bærekraftige materialer til prosjektet må materialvalget integreres i planleggingsprosessen helt fra starten av. Men samtidig: Det aller beste er å redusere forbruket. – Det mest bærekraftige vi kan gjøre er å bygge mindre, avslutter han. /

Fullskala mock-up av veggparti til Ytterbakke veksthus tegnet av Breien+ Boasson Arkitekter. Tømmerkonstuksjon basert på prinsipper fra tradisjonshåndverk isolert med halm. Halmen kles med panel på utsiden og pusses med leire på innsiden. Tømmer til både konstruksjon og kledning er fra gårdens egen skog, halmen er overskudds materiale fra gårdens kornproduksjon og leiren er tatt fra elven. Foto: Karl Magnus Boasson

«Vi flytter inn i Norges største BAEnæringsklynge. Fordi Construction City er det perfekte læringsmiljø for våre studenter.»

BLI MED DA VEL? Søk før 15. april

DET ER VI SOM VIRKELIG KJENNER BEHOVENE TIL BYGGENÆRINGEN Prat med oss om forsikringer, pensjon og garantier bmf.no

firmapost@bmf.no

64 86 46 00

– PROFILEN

N o1 2026

PROFILEN –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DAVID DUNDAS BRANDT /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Ser bedre tider i byggenæringen Det har vært noen tøffe år i byggenæringen, men fremover bør det bli veldig bra, mener bransjeleder Henning Dalsegg i BDO.

– PROFILEN

N o1 2026

PROFILEN –

– De viktigste driverne fremover blir befolkningsutviklingen. Vi regner med en vekst på 10 prosent innen 2050. De skal jo bo et sted, og de skal på kontoret. Det offentlige skal dessuten investere mye i årene fremover. Det grønne skiftet kommer med behov for ny infrastruktur for energi. Kapasiteten på kraftnettet må økes. Mange av vannkraftverkene må rehabiliteres, og det er også et stort etterslep innen vann og avløp. Forsvaret har i tillegg gjort store investeringer de siste årene, sier Dalsegg. – I det lange løp er jeg derfor positiv. Vi ser at det er mye som skal bygges, i tillegg til de 130 000 boligene regjeringen har varslet frem mot 2030. Det er både kapasitet og forutsetninger for å lykkes, hvis vi gjør ting på riktig måte. Mange aktører satser offensivt i en lavkonjunkturperiode. De finner nye måter å gjøre ting på. De ruster opp for en ny tid. Det er veldig bra. Det skjer mye i mange organisasjoner der ute. – Mange er i en prosess der de i større grad prioriterer det de skal drive med fremover. Det er sunt for en organisasjon å møte et mer krevende marked iblant, fordi det stimulerer til kreativitet og fremmer nye måter og metoder å gjøre ting på. De rydder litt, for å si det slik. De revitaliserer butikken, og har dermed større sjanse for å bli fremtidens vinnere. BDO er et globalt rådgivnings- og revisjonsselskap. I Norge har de rundt 2000 ansatte, av mer enn 60 tusen globalt. De tilbyr også konsulenttjenester, blant annet innen strategi, analyser, rådgivning, risikostyring, granskningsoppdrag, offentlige utredninger samt støtte i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter. Dalsegg er bransjeleder for bygg og anlegg i Norge, med ansvar blant annet for kompetanseutvikling, kommersiell

aktivitet og posisjonering. I utgangspunktet er BDO en revisjonspartner, og i den sammenhengen er Dalsegg oppdragsansvarlig. Venter konsolidering Nylig kunne konsernet meddele at bærekraftsarbeidet i eiendomsbransjen i økende grad har gått fra å være et compliance-prosjekt til å bli en del av den løpende virksomhetsstyringen. Større selskaper måler mer, rapporterer mer og ser tydeligere konkurranseeffekt. 71 prosent av de største rapporterer i dag. Dette vil gradvis løfte forventningene i hele markedet – også til små leverandører, mener de i BDO. – Byggenæringen har vært i kraftig konsolidering, og det gir bedre forutsetninger for å gjennomføre større og mer komplekse prosjekter. Tekniske komponenter og prosjekt har over de siste tyve årene blitt langt mer avanserte, og de setter i langt større grad enn tidligere premisser for et bygg. Jeg blir ikke overrasket om enkelte entreprenørselskaper går inn i tekniske entreprenører, slik at de vil være bedre rustet som totalentreprenør. Dalsegg har ansvaret for BDOs byggog anleggsanalyse, som siden 2018 årlig har gitt et helhetlig bilde av utviklingen i næringen. De startet arbeidet, fordi de så at det Dalsegg mener den gang var en underanalysert næring. Det manglet analyser innen vekst, lønnsomhetsutvikling og andre finansielle nøkkeltall: – I eiendomsbransjen var de langt flinkere til å ha denne type analyser tilgjengelig. Slik var det ikke i anleggsnæringen. Det manglet en skikkelig rapport, med analyser, som ville være tilgjengelig årlig. Det var ganske merkelig, med tanke på at dette jo er Norges største fastlandsnæring. >>

– Mange aktører satser offensivt i en lavkonjunkturperiode. De finner nye måter å gjøre ting på. De ruster opp for en ny tid. Det er veldig bra. Det skjer mye i mange organisasjoner der ute.

Henning Dalsegg

– I tillegg så vi selvsagt en kommersiell mulighet. Dette var en mulighet for oss til å ta en posisjon i næringen, slik ingen hadde tatt tidligere. Bygg, anlegg og eiendom er jo tross alt den største kundegruppen vi har i BDO, så det gav mening på flere vis. – Hva er de største endringen fra den gangen du begynte, i 2005? – Den gang var jeg fersk i faget, rett ut fra skolen. Jeg hadde en master i revisjon og regnskap. Innen revisjon har det vært en helt utrolig reise digitalt. Den gang jeg startet i jobben, hadde vi fortsatt arkivmapper. Det var fortsatt permer rundt omkring. Kom det bilag, måtte vi da arkivere dem i riktig perm. Mye var digitalt allerede dengang, men likevel var det så mye som ikke var det. Nå er det ingenting, selvsagt. – Videre er de regulatoriske kravene til det å drive revisjonsvirksomhet langt strengere nå, enn hva de var dengang. Dessuten har vi utviklet oss i takt med våre kunder. De er blitt større, og virksomheten er blitt langt mer kompleks enn hva den var. Den er mer sammensatt, enn hva tilfellet var tidligere. Det blir dermed også viktigere for oss å se helhetsbildet og forstå risikoene. Bygget hytter i Lom Før Dalsegg begynte i BDO, vokste han opp på et småbruk i Lom. Han er vant til å jobbe, også praktisk med hendene. – Jeg drev mye både med gårdsarbeid, og inn mot bygg og anlegg – som helgejobber og i alle ferier. Det var entreprenørselskaper her i Gudbrandsdalen med ulike anleggsmaskiner. Jeg bygget blant annet hytter en del sommere. Det ga meg forståelse for hva produksjon innebærer, hvordan ting skapes rett og slett. Videre er jo alle slike oppgaver prosjektorientert. Jeg merker ennå – når jeg er ute med kunder innen byggog anleggsvirksomhet – at jeg forstår godt hva de prater om. Mer kompleksitet – Når det gjelder utviklingen de siste 20 årene innen bygg og anlegg, er kompleksiteten økt betraktelig. For 20 år siden var et mellomstort prosjekt kanskje 50 til 100 millioner kroner. I dag er et slikt prosjekt verd mellom 500 millioner til én milliard. Vi snakker om ti-gangeren, i mange tilfeller. Den samme veksten gjelder store prosjekter. Det offentlige er den største premissgiveren, innen bygg og anlegg. De har vært den viktigste

– PROFILEN

pådriveren i denne utviklingen, altså når det gjelder utviklingen i prosjekter. – Fra år 2000 og frem til i dag, har AS Norge jevnt over gått utrolig godt. Det har vært god lønnsvekst, og rikelig tilgang til kapital. Eiendomsprisene har gått helt vanvittig, og den generelle økonomien har vært veldig god. Det har vært en gullalder, selv om det ikke gjelder alle sektorer til en hver tid. For to år siden ble det en ny situasjon, særlig innen bygg. Anlegg går forsåvidt fortsatt godt. Aktører som Veidekke og Skanska har egentlig klart seg veldig godt, tross alle utfordringer i økonomien generelt. Det er fordi de er store innen anlegg. – Aktørene i byggenæringen har hatt det tøft de siste årene, men vi må samtidig huske at tiden før det var helt eksepsjonell. Særlig årene 2021/22 var helt hysteriske: Alle skulle ha hytte, og alt skulle pusses opp. Med det i mente, er det ikke helt overraskende at markedet er blitt vanskeligere. Det er ikke så rart at det kom en nedtur. – Alle skal være rundt bordet på oppstartsmøtet. Det er veldig annerledes enn for 20 år siden, er det ikke det? – Ja, det er en markant endring. Når prosjektene blir større, vil du også være nødt til å planlegge mer. Det blir mye mer risikabelt å ta ting på sparket. I tillegg er det en forventning om at byggetiden skal komprimeres. Ting skal gå mye fortere. Det er også blitt mye mer logistikk. Før ble «alt» laget på byggeplass, i dag er det langt mer «pre-fab». Elementer kommer ferdig fra andre steder. Når ting blir levert blir viktigere, samt at tidsrammen for montering blir overholdt. Tid koster mer enn tidligere. – Hvordan påvirker denne utviklingen dere som revisorer i næringen? – Det påvirker det finansielle risikobildet, naturligvis. Som revisorer kan vi jo si at vår jobb er å se til at regnskapet er riktig. I et prosjektregnskap er kostnadene det vanskeligste å få kontroll på, i den forstand at det er viktig å holde kostnadene på riktig nivå. Når deler av kostnadsbasen – eller produksjon – blir flyttet ut av byggeplass, blir mer av kostnadene «låst». Det kan for eksempel gjelde kostnader knyttet til prefabrikerte betongelementer. Vi vet altså i større grad hva dette koster, i forhold til hvordan dette ville se ut, dersom det skulle gjøres på byggeplass. Produksjon der vil i langt større grad øke risikoen, fordi vi ikke vet hvor mange timer som til slutt vil gå med til arbeidet.

N o1 2026

PROFILEN –

Merker et kompetanseskifte Dalsegg ser som mange andre at behovet for fagarbeidere er stort i byggog anleggsnæringen. Videre må mye eksisterende kompetanse utvikles videre, særlig rundt det digitale og prosjektledelse: – På den ene siden er dette en svært profesjonell næring, med meget god prosjektkompetanse. De er gode på industri, og den tekniske erfaringen er høy. På den andre siden står næringen i det vi kan kalle et kompetanseskifte, der bærekraft, digitalisering og ny teknologi kommer til som nye krav. Kanskje er erfaring og kompetanse innen klima særlig viktig fremover. Næringen er nødt til å finne måter de kan bygge mer klimavennlig på.

– Videre skal du holde styr på økonomien i prosjektet. Vi snakker altså om veldig tunge fagfelt, som du skal kunne hanskes med som prosjektleder i et byggeprosjekt. Dette tror jeg det er mange som undervurderer. Vi ser at de som lykkes godt innen lønnsomhet, er de samme som får til en smidig prosjektledelse. – I noen prosjekter blir dette undervurdert, i den forstand at det ikke blir organisert robust nok. Kanskje har prosjektleder vært en god fagarbeider og en god anleggsleder, men det gjør ikke nødvendigvis vedkommende til en god prosjektleder. Det er to helt forskjellige «idretter», for å si det på den måten. – Som revisor har jeg sett det jeg vil kalle en feilrekruttering, når det gjelder >>

– PROFILEN

N o1 2026

– Kompleksiteten har økt betraktelig. For 20 år siden var et mellomstort prosjekt kanskje 50 til 100 millioner kroner. I dag er et slikt prosjekt verd mellom 500 millioner til én milliard. Vi snakker om ti-gangeren, i mange tilfeller.

Henning Dalsegg

N o1 2026

PROFILEN –

rollen som prosjektleder. Det kan godt være at en dyktig fagarbeider også er en god prosjektleder, men slik er det ikke alltid. Det handler om langt mer enn fremdrift og om å få ting skrudd riktig. Det er avgjørende at vedkommende forstår de juridiske aspektene i kontrakter. Det er viktig at prosjektleder ser risikoen i prosjektet, og at økonomioppfølgingen er god. – Hvilke utfordringer ser du for byggog anleggsnæringen fremover? – Ny teknologi kommer med nye krav. På dette feltet skjer det mye, veldig raskt. Dette inkluderer digitalisering, og bruk av KI-verktøy, blant annet. Dett resulterer i at vi jobber på andre måter, også i bygg og anlegg. Det får følger for så mye, også rekruttering og utvikling av kompetanse. Fordelen er bedre styring av prosjekter, og mer effektiv drift. I tillegg kommer det nye krav i forbindelse med mer klimavennlig bygging. Må bli billigere å bygge – Det koker ned til en forståelse av kost/ nytte. Noe av utfordringen i byggenæringen – egentlig AS Norge som helhet – er at det er blitt for dyrt å bygge. Det er flere årsaker til det. Én ting er at vi har en tid bak oss der alt «gikk på skinner», og tidene var gode. Alle krav til kvalitet og bærekraft ble på et vis bare akseptert, uten at vi tenkte noe videre over kost-

– PROFILEN

N o1 2026

nadene forbundet med dette. Stigende eiendomspriser, god lønnsutvikling – og dermed økt kjøpekraft – gjorde at disse kostnadene kunne sendes videre til sluttkunder uten at det fikk noen større konsekvenser. Den tiden er over. – Nå er alle kravene blitt et problem. Det gjelder ikke bare de regulatoriske kravene. Det gjelder også kvaliteter på byggevarer, for eksempel. Nye byggemetoder og nye byggevarer kan gi stor klimaeffekt, men dette kan også medføre merkostnader. Grønne tak krever langt sterkere stålkonstruksjon, for eksempel. Det handler i bunn og grunn om total ressursbruk. Utslippsfrie byggeplasser er en god tanke, men hva er egentlig effekten av det? Som aktør i næringen må du se på totaliteten i prosjektet. – En annen sak er brukernes forventninger. Kjøpere og brukere kan ha høye forventninger til miljøvennlige bygg, men det er ikke gitt at de er villige til å betale for det. Utfordringen er altså å produsere mer miljøvennlige byggevarer, uten at prisen øker for mye. Vi ser at EU har dempet kravene til bærekraft noe, uten at ambisjonene i byggenæringen er blitt særlig påvirket av det. Tendensen er at mer av innsatsen hos aktørene er gått fra rapportering til praktisk gjennomføring – og det er jo bra. De ser på byggemetoder, og de leter etter de riktige tiltakene. /

– Før ble «alt» laget på byggeplass, i dag er det langt mer «pre-fab». Elementer kommer ferdig fra andre steder. Når ting blir levert blir viktigere, samt at tidsrammen for montering blir overholdt. Tid koster mer enn tidligere.

Henning Dalsegg

N o1 2026

PROFILEN –

Forebygg taklekkasjer. Aiwell stjerne løser problemet.

Hindrer is rundt sluk Varsler tette sluk Håndterer mer løv og smuss før sluk går tett Ivaretar byggherrens vedlikeholdsplikter

Borgeskogen 6, 3060 Stokke Telefon: 33 01 81 80

www.aiwell.no

N o1 2026

SOLENERGI –

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Tenk solenergi fra første strek Solceller trenger ikke være fremmedelement på bygget. Bygningsintegrerte solceller kan bli en naturlig del av både tak og fasader. Tidlig planlegging og integrasjon gir bedre arkitektur, enklere løsninger og færre kostbare tilpasninger senere i prosjektet.

Hvis man tenker solenergi allerede fra starten av byggeprosjektet, gir det bedre grunnlag for å skape et solenergianlegg som harmonerer godt med bygget både med tanke på geometri, farger og materialbruk. – Hvis man ikke tenker på det i tidlig fase vil det selvfølgelig bli mer tilfeldig hva man kan få til, men det vil aldri være for sent, poengterer Camilla Eilertsen, sivilarkitekt hos Norconsult i Trondheim. En stor fordel med å legge til rette for solenergi fra starten av, er at alle smådetaljer i prosjektet, som vil koste både tid og penger hvis de må endres senere, kan klargjøres ferdig med en gang. Dette kan gå på så ulike ting som byggets bæreevne, type og tykkelse på valgt isolasjon, plassering av sluker, valg av ventilasjon m.m. Integrert naturlig i bygget Hvis man ikke ønsker at solcellene skal være synlige og fremstå som et fremmedlegeme eller «vorte» på fasaden eller taket, er bygningsintegrerte solceller (BIPV – Building Integrated Photovoltaics) et godt alternativ. De kan erstatte bygningsdeler, som for eksempel kledningen på veggen, og kan sammen med ikkeproduserende tilpasningsplater gli inn som en naturlig del av bygget der funksjonen som solkraftverket blir så godt som usynlig. BIPV passer godt til fasadene på nybygg, men kan like så godt vurderes til rehabiliteringsprosjekt der tak eller fasadekledningen uansett skal skiftes ut. Det forutsetter imidlertid at BIPV ikke bryter med eventuelle vernehensyn. BIPV på fasadene får lufteskikt bak for god drenering, men også for lufting siden solceller produserer bedre når de er kalde enn varme. For å unngå skader blant Foto: iStockphoto

– SOLENERGI

N o1 2026

Mine dyktige arkitektkolleger har ingen problemer med å integrere solceller estetisk i fasader, tak eller andre bygningsdeler, bare vi får muligheten.

Camilla Eilertsen

N o1 2026

SOLENERGI –

Foto: iStockphoto

– SOLENERGI

annet på grunn av fukt, må man ha et bevisst forhold til hvordan man løser overgangene mellom BIPV og andre deler av bygget, som vindu og dører. Ifølge Eilertsen finnes det ikke helintegrerte solcelleløsninger for kompakte tak. Utvalget er imidlertid stort for luftede tak, med solceller formet som blant annet takskifer og båndtekking. – Også for tak er det viktig med godt lufteskikt bak, siden solcellene virker best når de er kalde, sier hun. Mange valg Markedet oversvømmes av et hav av valgmuligheter når det gjelder form og farge på solceller. – Du kan få nesten hva du vil. Men som regel må arkitekten begrense seg på grunn av økonomi. Da er det et greit utgangspunkt at solcellene er sorte, sier Eilertsen. For de sorte solcellene er vanligst, billigst, og produserer mest strøm per m2. Men er estetikk viktigere enn maksimal strømproduksjon kan BIPV leveres med solceller i alle regnbuens farger. Det er til og med mulig å reprodusere fotografier – som av solen selv, trær, mennesker, dyr med mer – som rastrerte bilder på glassplatene som omgir solcellene. Begrensninger Det er altså ikke fantasien som begrenser estetikken til bygningens solceller. Den begrensningen Eilertsen selv møter i sine prosjekt, er manglende muligheter, ofte på grunn av økonomi, til å lagre eller distribuere overskuddsenergien.

N o1 2026

– Solen skinner kanskje mest på andre tidspunkt enn når vi trenger strømmen mest. Skal man lagre til senere bruk, eller selge ut på nettet til andre forbrukere, spør hun. Det jobbes med å finne løsninger på slike tekniske, juridiske og merkantile utfordringer. – Her gjelder det å følge med og stille samme spørsmål for hvert nytt prosjekt, sier hun. Ønsker mer el Når stadig større deler av samfunnet skal elektrifiseres, trengs det mer produksjon av ren og fornybar strøm. Solceller på bygg er en del av løsningen. Slik elproduksjon kan foregå på flere steder enn man kanskje først ser for seg. For eksempel solceller på balkongrekkverket i tillegg til på selve fasaden. – Ofte er det sørfasaden som produserer mest strøm når vi trenger den som mest, nemlig på senhøsten, om vinteren og på tidlig vår, sier Eilertsen. Andre muligheter er å legge solceller inn i glassfasadene eller i glasstaket. Utenom å produsere strøm, vil solceller i glasset kunne skape en effekt av «blondeskygge» til rommet innenfor. Vertikale solceller kan også kombineres med grønne tak. – Mine dyktige arkitektkolleger har ingen problemer med å integrere solceller estetisk i fasader, tak eller andre bygningsdeler, bare vi får muligheten, slår Eilertsen fast. /

Camilla Eilertsen Foto: Cathrine Dillner Hagen

– Hvis man ikke tenker på det i tidligfase, vil det selvfølgelig bli mer tilfeldig hva man kan få til, men det vil aldri være for sent.

Camilla Eilertsen

SKARPNES FLAT SKIFER. Foto: Ragnar Hartvig

TIDLØST UTSEENDE I ETT MED NORSK NATUR. Oppdag den rå skjønnheten og varige kvaliteten i Skarpnes flat skifer – et naturprodukt med røtter i norsk tradisjon og estetikk. Vår skifer er ikke bare et takmateriale, det er et stilvalg. Med sitt flate, elegante uttrykk passer Skarpnes flat skifer like godt til moderne arkitektur som til klassiske bygg.

A: INDUSTRIVEIEN 11, ØSTERHUS, 4879 GRIMSTAD T: 37 25 88 00 E: POST@SKARPNES.COM W: SKARPNES.COM

Ny kompetanse i takt med livet!

Klar for neste steg? Yrkesvalgene vi tar er i stadig utvikling, og innenfor byggog anleggsfag er det aldri for sent å oppdatere kompetansen din for å utvide og bevare mulighetene i et arbeidsmarked med stor etterspørsel for akkurat din kunnskap. Uansett om du vil begynne på nytt eller utvikle deg der du er, så har vi studier som er enkle å gjennomføre i takt med livet.

Søk i Samordna opptak. Søknadsfrist 15. april

N o1 2026

NÆRINGSBYGG –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DIVERSE

– Jobber fortløpende med energieffektivisering Verdibevarende vedlikehold er en viktig nøkkel i arbeidet med å holde bygningsmassen på et godt nivå gjennom hele livsløpet, ifølge Anders Fylling, direktør bærekraft og spesialfag i Statsbygg.

I porteføljen av formålsbygg som forvaltes av Statsbygg er det alt fra fengsler og tinghus til museer, undervisningsbygg, ambassader, forskningsstasjoner og regjeringsbygg. I møte med stadig strengere krav til energieffektivitet, klimagassutslipp og drift gjøres det et kontinuerlig arbeid, forteller Anders Fylling, som er direktør bærekraft og spesialfag i Statsbygg, – Vi jobber fortløpende med å energieffektivisere bygningsmassen. En vesentlig faktor her er verdibevarende vedlikehold, der vi sørger for å holde bygningsmassen på et tilstrekkelig godt nivå gjennom hele livsløpet. Den tekniske tilstanden til byggene er viktig for å sørge for riktig energibruk, for dersom noe går galt, krever det mer material- og ressursbruk, sier Fylling. Energibesparelser Reduksjon av energibehovet er et løpende samarbeid med leietaker, der energiledelse er et effektivt grep. Gode rutiner for styring av lys, lufting, kjøling og varme i byggene kan gi store resultater over tid. – Så har man også enkle grep som kan gjøres etter hvert som elementer skal skiftes ut på bygget, for eksempel å sørge for led-lys dersom lysanlegget skal byttes, sier Fylling. Et annet viktig poeng, mener direktøren, er viktigheten av erfaring. Basert på tidligere prosjekter kan man få god oversikt over hva tiltak koster, og hvilken verdi de vil gi. – Vi gjør konkrete vurderinger og beregninger av gevinsten og kostnadene ved tiltak. Er tiltaket kostnadseffektivt, gjennomfører vi det, og får besparelsen. >> Anders Fylling. Foto: Eirik Burås/Fremtidens Byggenæring

– NÆRINGSBYGG

N o1 2026

NÆRINGSBYGG –

– Vi jobber fortløpende med å energieffektivisere bygningsmassen. En viktig del av dette er verdibevarende vedlikehold gjennom hele byggets livsløp.

Anders Fylling

Foto: Statsbygg/Hans Fredrik Asbjørnsen

– NÆRINGSBYGG

N o1 2026

Hvis det er dyrere tiltak, eller inntjeningstiden ikke er rimelig, vil vi la det ligge. Så kan det oppstå situasjoner der vi skal gjøre andre tiltak, og kan flette inn de dyrere tiltakene på enn rimeligere måte, sier Fylling. Tiltak som ofte kan gi stor effekt er eksempelvis varmepumpesystemer som utnytter omgivelsesvarme fra luft, vann eller bakke til oppvarming og kjøling av bygg. – Dette er kjente tiltak, og for oss handler det om å sette tiltakene i et system og gjøre gode beregninger på gevinst og kostnad, for så å implementere det vi mener er energibesparende og kostnadseffektivt, sier Fylling. Varighet Varige bygg som er gode å drifte er et mål som alltid ligger til grunn ved nybygging. Hvilke materialer som er å foretrekke, kommer an på formålet til bygget. – Vi ønsker mest mulig ressurseffektive bygg og må gjøre gode analyser av hvilke behov byggene skal dekke. De fleste bygg vil kombinere kvaliteter fra flere ulike materialer for å oppnå ønskede effekter, sier Fylling.

Statsbygg er en virksomhet som bygger, drifter og forvalter mange bygg over tid. Det gir en unik erfaring og kompetanse, påpeker Fylling. – Vi tar med oss læring fra forvaltning og drift inn i planleggingen av funksjoner, løsninger og systemer i nye prosjekter. På den måten sørger vi for at eksisterende erfaring er med på å påvirke fremtidige bygg, sier Fylling. – Hvilket forbedringspotensial har bransjen når det kommer til nye næringsbygg? – Det handler igjen om å ha med seg erfaringen fra drift, forvaltning og vedlikehold av et bygg. Statsbygg har hele livsløpet, både planlegging, bygging, drift, forvaltning og avhending. Da er det lett å se gevinsten i å ta inn erfaringen fra drift og forvaltning, sier Fylling. Klimatilpasning Situasjonen under korona og fullskalainvasjonen av Ukraina understreket hvor fort kostnadsbildet kan endre seg, og forsterker behovet for å tenke ressurseffektivitet i planleggingen av nye bygg, mener Fylling. Videre er bærekraftperspektivet stadig mer aktuelt. – Å planlegge for langsiktig bruk og forvaltning, også når det kommer til utskifting og vedlikehold av materialer er viktig. Dette må vi tenke enda mer på fremover: materialene må i større grad være varige, utskiftbare og gjerne gjenbrukbare, og man må vurdere hvilke klimagassutslipp de gir. Det har både vi og de fleste andre aktører med i sin planlegging nå, sier han. Klimatilpasning er også et begrep som det må tas stadig mer høyde for. – Vi observerer allerede endel endringer i klimahendelser. Hos oss i Norge er det særlig viktig å være oppmerksom på konsekvensene av overvann, flom og ras utløst av vann når det kommer til plassering av bygg, løsninger og materialvalg, sier Fylling. /

Foto: Eirik Burås/Fremtidens Byggenæring

Nyhet! Ståldører i 100% resirkulert stål.

For hvert viktig øyeblikk finnes det en dør med et formål. Du tenker kanskje ikke på dem hver gang. Men dørene er alltid der, midt mellom livets avgjørende øyeblikk. Som kvelden når alt er som vanlig – helt til man får et spennende besøk. Det er for slike anledninger vi skaper dørene våre. Hver eneste av våre dører har et tydelig formål, og slik har det vært siden vi produserte vår første dør i 1942. Å skape trygghet og trivsel – å redde liv. På samme måte har også selskapet vårt et viktig formål: å hjelpe deg å lykkes med prosjektene dine fra start til slutt. Les mer om dørene våre på daloc.no

Attention Foto: Johner

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK TILTREKKER SEG HAKKESPETTEN, MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder. PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter. Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

N o1 2026

FASADE OG ARKITEKTUR –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO EIRK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Fasaden spiller en stor rolle i byggets klimaavtrykk – Arkitekten må tenke på hvordan fasaden utformes og hvordan man blander fasadematerialer, også ut fra et klimaperspektiv, sier Michael Lommertz i Zero Emission Studio.

– Hovedkonstruksjonen på et bygg står for den største andelen av det totale klimautslippet, deretter kommer fasaden. Men: det er avhengig av materialvalgene man bruker, sier daglig leder Michael Lommertz hos Zero Emission Studio AS, Zems. Nøyaktig hvor stor del av utslippsregnestykket fasaden står for, er vanskelig å si, da det avhenger av bærekonstruksjonens tyngde og materiale. Men utslippene fra fasaden er betydelige. Heldigvis, påpeker Lommertz, er det mulig å ta grep for å gjøre fasaden mer bærekraftig. Det er store variasjoner i klimaavtrykket basert på materialene som benyttes. De store driverne i klimagassutslipp er glassfasader og isolasjonen. – Glassfasader vil alltid ha høyt utslipp, delvis fordi det er energikrevende å produsere glass. Når det gjelder isolasjon, er det store forskjeller på de ulike isolasjonsmaterialene man bruker, sier Lommertz. Tre og solceller Arkitekten forteller at også tegl har veldig høye utslipp, siden tegl må være brent og brenningen bruker mye energi og gir dertil høye utslipp. Men: – Hvis tegl holder seg mye lenger enn det vanlige tidsperspektivet på 50 år, vil avtrykket per år gå ned. Ombrukstegl, som det skjer mye med nå, gir et helt annet avtrykk. Men nytt tegl er problematisk, sier han. Aluminiumskleding er også en utfordring. Lommertz mener det er et misforhold mellom hvordan aluminiumskledning selges inn og hva praksisen er. >>

– FASADE OG ARKITEKTUR

N o1 2026

FASADE OG ARKITEKTUR –

– Aluminiumskledning sies å være energieffektivt og enkelt å resirkulere. Det er bra, men det meste av aluminiumen vi bruker i dag er likevel jomfruelig, dessverre. Selv om det er lette og robuste materialer, bidrar det til store utslipp. Selvsagt avhenger det av mengden, sier han. – Hva er det mest klimavennlige fasadematerialet? – Brukes solceller som fasadekledning, er utfordringen gjerne at det blir for dyrt. Men i klimaregnskapet vil det være positivt. Ser man bort fra solceller, er tre den mest klimavennlige fasaden. Tre fra bærekraftig skogbruk har tatt opp

CO2 fra atmosfæren, og når det gjøres om til et produkt, reduserer du fortløpende CO2 i luften. Min tilnærming er at tre er CO2-positivt, men på grunn av beregningsregler, blant annet i FutureBuilt, kan man maks gå i null. Det tillates ikke at man går i pluss, sier Lommertz. Materialbevissthet Robuste fasader som er gjennomtenkt når det kommer til vind- og værbelastning gir lavere vedlikeholds- og utskiftingsbehov – og dertil lavere klimautslipp. Kunsten er å bygge på en slik måte at materialene varer lenge, påpeker Lommertz. >>

– Bevaring og ombruk er den enkleste måten å redusere klimagassavtrykket vårt. Samtidig skal man alltid energieffektivisere eksisterende bygg.

Michael Lommertz

– FASADE OG ARKITEKTUR

N o1 2026

– Hovedkonstruksjonen på et bygg står for den største andelen av det totale klimautslippet, deretter kommer fasaden.

– Er en trefasade bygd på feil måte vil den råtne og gi høyere utslipp på grunn av hyppigere utskifting. Slik er det med alle fasadematerialer, sier han. Arkitektens mulighet til å gjøre noe med klimaavtrykket i fasaden handler altså om å være bevisst materialvalget. – Glass vil alltid ha høyt utslipp, og man må spørre seg om man virkelig trenger det i den utstrekning man ofte ser. Mange bygninger må ha mye glass på grunn av krav til dagslys og fordi de har dype planløsninger. Men jeg vil påstå at endel bygninger ikke trenger så mye glass, og at dette av og til er valgt bare fordi man mener det ser fint ut.

Michael Lommertz

Blant annet har den nedre delen av et vindu lite effekt med tanke på dagslys. Jeg mener arkitekten må tenke på hvordan fasaden utformes, og hvordan man blander fasadematerialer, også ut fra et klimaperspektiv, sier Lommertz. Bevaring gir mindre avtrykk Når det kommer til glass og fasade, handler det om å ha flere tanker i hodet samtidig. På den ene siden trenger man mye glass for å slippe inn dagslys, for å kunne se ut og for å høste solvarme. På den andre siden er mye glass med på å overopphete byggene, noe som fører til unødvendig kjølebehov, ifølge Lommertz. >>

Untitled-2 1

TAKSYSTEMET PREFALZ ROBUST VÆRBESTANDIG HOLDBAR

WWW.PREFA.COM

En partner for deg med grønne visjoner

Bomstereng til tak og terreng! • 100% naturlig produkt med Biokull • Villblomster og villgress • Tørreng / Fukteng / Salttålig eng / Norsk eng

I 35 år har vi dyrket, utviklet og levert plantesystemer for å skape grønne miljøer og urbane grøntområder i hele Norden.

vegtech.no

N o1 2026

FASADE OG ARKITEKTUR –

– Glassfasader vil alltid ha høyt utslipp, delvis fordi det er energikrevende å produsere glass.

Michael Lommertz

– Da må man ha god solskjerming utenfor eller i glasset, og redusere glassarealet. Det gjelder å finne den riktige balansen for hvor stor andel glass fasaden trenger og tåler. Når det gjelder eksisterende bygg, er den grunnleggende regelen at jo mer du bevarer, jo mindre avtrykk får man, sier han.

Lommertz påpeker at etterisolering fremover riving av fasade vil gjøre at man kommer bedre ut. Alternativt kan man bytte ut kun glassene og ta en reparasjon eller forbedre selve konstruksjonen fremfor å rive og bygge ny fasade. – Bevaring og ombruk er den enkleste måten å redusere klimagassavtrykket vårt. Samtidig skal man alltid energieffektivisere eksisterende bygg, sier han. /

– GLØDEN

N o1 2026

GLØDEN –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJON MAD ARKITEKTER

Videreutvikler et viktig stykke industrihistorie i Drammen Et gammelt industriområde skal forvandles til moderne kontorog innovasjonslokaler. – Vi ønsker å bevare det tidstypiske fra den gang det hadde industriell drakt, sier prosjektleder Helge Mork.

– Vi har fra starten av hatt som motivasjon at dette skulle være et bærekraftig prosjekt med ombruk og gjenbruk, samt at vi vil holde på sjelen til gamle «Osram». Vi får ikke bruke navnet, men har valgt «Gløden» som navn på vårt prosjekt, sier Helge Mork. Mork leder prosjektet med transformasjon og bygging av «Gløden» på Nedre Strandgate 80 i Drammen. AG Eiendomsinvest eier tomten, og Mad arkitekter gikk til topps i arkitektkonkurransen. Eiendommen skal forvandles fra industriområde til moderne kontorog innovasjonslokaler som skal huse en rekke bransjer og formål. Fabrikkbygningen fra 1928 og høyblokka fra 1960-tallet skal bygges om og renoveres, i tillegg skal det på sikt bygges et 11 000 kvadratmeter stort kontorareal samt i overkant av 5000 kvadratmeter hotell på tomten. Planlegging og rehabilitering av høyblokken er første steg i arbeidet, og gjøres i løpet av de neste fem årene. Deretter starter bygging av et nytt hotell og kontorbygg inn mot Brakerøya stasjon. Siste etappe, etablering av ytterligere nye kontorareal, har et perspektiv på 10–15 år. – Arbeidet med å sette sammen en leietakermiks er under arbeid. Vi ønsker å fylle bygget med innovative private/ offentlige brukere som bygger opp under totalproduktet destinasjon Brakerøya som også inkluderer blant annet Helseparken og Nye Drammen sykehus, sier Mork. Bevarer landemerke Målet er å legge til rette for nye næringsvirksomheter i ny og eksisterende >>

– GLØDEN

bebyggelse. Prosjektet tar sikte på en kombinasjon av kontor, hotell, næring, matservering og både offentlig og privat tjenestevirksomhet. Å ta vare på mest mulig av den eksisterende bebyggelsen ligger til grunn. – Vi ønsker å videreføre den historiske linjen og bevarer det tidstypiske fra den gang det hadde industriell drakt, sier Mork. Ambisjonen deles av arkitekt Kyrre Sundal i Mad arkitekter. Han uttaler at de er opptatt av å ta vare på og videreutvikle et viktig stykke industrihistorie i Drammen. – Osram-anlegget har i omtrent hundre år vært en del av byens identitet, både fabrikkbygget fra 1928 og høyblokken fra 60-tallet med «lyspæra» som landemerke. I stedet for å rive og begynne på nytt, har vi valgt transformasjon som hovedstrategi. Vi bevarer og rehabiliterer hovedstrukturen, tilfører nytt innhold og supplerer med ny bebyggelse som skjermer mot støy og skaper nye byrom, sier Sundal. «Lyspæra» er et minne fra den tiden A/S Norsk Elektrisk Lampefabrik hadde tilhold i bygget. Alderen til tross; byggene er godt egnet for gjenbruk. Innvendig vil de bli renovert, mens utvendig får byggene en fasadeendring. – Vi bygger ikke på den gamle blokken i høyden, men for å gjøre den klar for moderne kontorarbeidsplasser må den rehabiliteres. Det er kun mindre deler på nordre og vestre sides førsteetasje som må rives og ombrukes. Dette for å få til et indre torg, sier Mork. – Hvilke utfordringer byr det på å forvandle gamle industribygg til moderne kontorlokaler? – Den største utfordringen er å balansere bevaring og nye krav. Byggene er robuste og har kvaliteter som er vanskelige å gjenskape, som generøse etasjehøyder, solide konstruksjoner og god materialitet. Samtidig må de tilpasses dagens krav til universell utforming, brannsikkerhet, teknikk og fleksible

N o1 2026

arbeidsformer. Transformasjon krever presisjon og respekt – et arbeid som ofte er mer komplekst enn å bygge nytt. Vi i Mad arkitekter har mye erfaring med dette fra prosjekter som Kristian Augusts gate 13, Trekantblokka og Grensen 9b i Oslo, sier Sundal. FutureBuilt Det som i dag er en trafikkert tomt skal åpnes, og gjøres om til et grønt og tilgjengelig område mellom Brakerøya stasjon, Helseparken og Fjordbyen. – Nye passasjer og plassdannelser gir et mer finmasket bymiljø og inviterer flere inn. Vi vil gjøre et tidligere industriområde til en urban destinasjon med arbeidsplasser, møteplasser og tydelig lokal forankring, sier Sundal. Prosjektet har også en unik beliggenhet: Den ligger 50 meter togstasjonen. Samtidig krever det god planlegging i anleggsperioden, på grunn av sikkerheten mot jernbane og fylkesvei, påpeker Mork. Grunnforholdene går fra 37 meter til fjell i den ene enden, til 90 meter til fjell i den andre. – Her er det klassisk «Drammensgrunn», det vil si avsetninger fra elven i fin blanding av sandholdig masse og leire. Vi ligger i en utsatt flomsone, og det må håndteres. Samtidig har vi bevart eksisterende bygningsmasse som jo er bygget i ulike tidsepoker, sier Mork. Prosjektet har høye miljøambisjoner, og de jobber etter prinsippet om at det mest klimavennlige bygget er det som allerede står. Blant tiltakene for å redusere klimagassutslippene er bevaring av hovedkonstruksjonene. – Prosjektet sikter mot å bli et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Det innebærer blant annet energieffektive løsninger, lokal overvannshåndtering og grønne tak og fasader som bidrar til bedre mikroklima. Kombinasjonen av robust eksisterende struktur og målrettede oppgraderinger gjør det mulig å møte dagens krav – uten å viske ut historien, sier Sundal. /

– Vi ønsker å videreføre den historiske linjen og bevarer det tidstypiske fra den gang det hadde industriell drakt.

Helge Mork

N o1 2026

GLØDEN –

Fra venstre: Jon Einar Melby (eier), Kyrre Sundal (arkitekt MAD), Andrew Gundersen (eier), Helge Mork (eiendomsutvikler), Trond Sørum (eier). Foto: Privat

FARA Nye Fredrikstad avløpsrenseanlegg settes i drift våren 2026. Byggherre FREVAR KF har ansvaret for avløpsrensingen i Fredrikstad og Hvaler kommuner, og for å møte skjerpede rensekrav og befolkningsøkning i kommende år ble løsningen å bygge et helt nytt renseanlegg. Prosjektet har en kostnadsramme på 2,3 mrd kroner, og er basert på kjent og robust teknologi, men har med seg innovative elementer og ambisiøse mål for rensing, energinøytralitet og bærekraft med mer. Bygningsmassen omfatter ca. 15.000m2 (BRA)/7.500m2 (BYA), og består av et bygg for forbehandling og vannrensing, et slambehandlingsbygg, og en administrasjonsdel. Byggherre er svært tilfreds med å ha hatt med seg et godt team av kompetente rådgivere på byggherresiden fra PPM prosjekt, og gode leverandører på prosess (Eliquo PMI og Cambi) og bygg (AF), slik at prosjektet har fulgt forventet fremdrift og budsjett gjennom hele prosjektperioden. Dette er det første anlegget i Norge som er dimensjonert for 85% nitrogenrensing, og FREVAR KF ser frem til oppstarten, og med det bidra til forbedret tilstand i Oslofjorden.

N o1 2026

FARA –

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO DIVERSE

Bygger nytt renseanlegg for Fredrikstad og Hvaler Fredrikstad er i vekst, og med det øker mengden kloakk som skal renses før den slippes ut i Oslofjorden. Samtidig stilles det strengere rensekrav av myndighetene. Derfor bygges nå Fredrikstad Avløpsrenseanlegg (FARA), et nytt og moderne renseanlegg som skal bidra til en renere Oslofjord.

Foto: AF Gruppen

– Dagens avløpsrenseanlegg er et mekanisk/kjemisk anlegg som ble satt i drift i 1989 og renser avløp for Fredrikstad og Hvaler kommune med omtrent 90 000 innbyggere, samt en del fra nærliggende industri. Selv om dagens anlegg renser godt innenfor sitt kapasitetsområde, er det store problemer med å overholde rensekravene i perioder med mye vann og lave konsentrasjoner. I tillegg medførte nye krav til sekundær- og nitrogenrensing behov for nye rensetrinn, sier Cristell Solberg, driftssjef vann og avløp i FREVAR KS. Det nye avløpsrenseanlegget vil ligge på Øra industriområde i Fredrikstad og skal bestå av et bygg til forbehandling og bio-behandling med en administrasjonsdel, et bygg til slambehandling, samt to råtnetanker. Prosjektet har en kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner, og er unikt siden anlegget planlegges å bli energipositivt med produksjon av biogass, varmegjenvinning og solceller. Problemer med fremmedvann Til tross for store investeringer i ledningsnettet de seneste årene, er det fortsatt store problemer med fremmedvann i Fredrikstad kommune. – Fremmedvannet er forårsaket både av gjenværende fellessystemer og innlekking. Totalt sett medfører dette at anleggets hydrauliske kapasitet er en begrensende faktor i nedbørsrike perioder. Basert på en helhetlig vurdering ble det konkludert med at det ikke var mulig å løse

N o1 2026 – FARA 94

Foto: Sondre Toen/PPM Prosjekt

N o1 2026

FARA –

Foto: AF Gruppen/Hans Fredrik Asbjørnsen

problematikken verken teknisk eller kostnadseffektivt basert på utvidelse av eksisterende anlegg, og at det mest hensiktsmessige var å bygge et helt nytt avløpsrenseanlegg, Hun peker på flere premisser for valg av teknologi for det nye renseanlegget. – For det første måtte vi finne en teknologi som løste problemene med tidvis kraftig hydraulisk belastning og tynt avløpsvann, det vil si svært mye fremmedvann. I tillegg hadde vi behov for å håndtere industripåslipp med variasjoner i pH-verdier. Anlegget skal også være forberedt for eventuell fremtidig utvidelse i henhold til krav til rensning av nye parametere som mikroplast, mikroforurensinger, desinfeksjon og medisinrester, samt leveranse av kjølevann til

industri i nærområdet. Vi hadde også som premiss at teknologien skulle ha effektiv slambehandling og være optimalisert for biogassutbytte med en robust og kjent teknologi. Nye Fredrikstad avløpsrenseanlegg dimensjoneres for 230 000 pe BOF5 i maksuke, litt over SSBs prognose for høy nasjonal befolkningsvekst. – Anlegget dimensjoneres for 85 prosent rensegrad på nitrogen eller 6 mg N/l etter EUs avløpsdirektiv, noe som både er ambisiøst og krevende med tanke på den lave temperaturen på avløpsvannet i Norge, sier Solberg. Flere totalentrepriser med felles samspill Opprinnelig ble det planlagt et forprosjektet med beskrevne entrepriser på

AF Gruppen/Hans Fredrik Asbjørnsen

FARA BIDRAR TIL EN RENERE OSLOFJORD AF Bygg Østfold har vært hovedentreprenør på det nye fremtidsrettede renseanlegget for Fredrikstad og Hvaler. Anlegget er avgjørende for å oppnå en renere og mer bærekraftig Oslofjord, og skal sørge for å rense avløpsvannet for fosfor, nitrogen og organisk stoff. FARA vil også bli et energipositiv renseanlegg, fordi det skal produsere mer energi enn det forbruker. Solceller på taket, varmegjenvinning og overskuddsproduksjon av biogass, som skal benyttes som drivstoff til bussene i Fredrikstad, er med på å sørge for dette. Vi tar utfordringer på strak arm – fra omfattende betongjobb til håndtering av forurenset grunn på det gamle industriområdet. Med erfaring fra komplekse prosjekter, leverer vi bygg for fremtiden. Vi rydder fra fortiden og bygger for fremtiden.

afgruppen.no

N o1 2026

FARA –

Foto: Sondre Toen/PPM Prosjekt

bygg med prosjekteringssansvar hos byggherre, og at prosessen skulle kontraheres til totalentreprenører i forkant. Men siden tid var en viktig faktor ble modellen endret. – Gjennomføringsmodellen ble endret før spesifiseringsfasen til totalentrepriser med felles samspill. Tid var en viktig faktor for dette valget da vi hadde mulktbelagte frister fra Statsforvalter hvor det var mulig å hente inn tapt tid ved å endre gjennomføringsmodell. I tillegg var det behov for å verifisere budsjett, modenhet og kompleksitet i prosjektet. Leverandørmarkedet og ønsket om balanse mellom forutsigbarhet og risiko påvirket også valget. Prosjektet ble delt opp i egne entrepriser for forberedende grunnarbeider, bygg, forbehandling, vannbehandling og biologi, slambehandling og styresystemer. Bortsett fra grunnarbeidene ble samtlige entrepriser gjennomført som totalentrepriser NS8407 med samspill. – Leverandørene ble evaluert på bakgrunn av pris, kvalitet og miljø med følgende vekting; 30 prosent pris som omfattet både samspill og utførelse, 40 prosent kvalitet basert på oppdragsforståelse og CV for nøkkelpersonell, 30 prosent miljø hvor blant annet ivaretakelse av prosjektets bærekraftstrategi var et viktig kriterium. – Prosjektet er nå i sluttfasen og overtakelse av bygget er nært forestående, men det pågår fortsatt testing og opplæring av FREVAR-personell innenfor alle entrepriser og disipliner. Rett i forkant av igangkjøring for prøvedrift er prosjektet på tid, budsjett og leverer til beskrevet kvalitet. Vi er stolte av å snart kunne bidra til en renere Oslofjord, sier Solberg.

Cristell Solberg

PPM PROSJEKT  PROSJEKTLEDELSE FOR FREVAR I PROSJEKT FARA

PPM Prosjekt er stolte over å ha bistått FREVAR medprosjektledelse og gjennomføring i FARA‑prosjektet. Vi bidrar med struktur, koordinering og trygg prosjektstyring i komplekse bygg‑ og anleggsprosjekter.

PPMPROSJEKT.NO

N o1 2026

FARA –

Foto: AF Gruppen/Bård Gudim

– Målet var å etablere en modell som ga god styring innenfor prosjektets økonomiske rammer, samtidig som kvaliteten og langsiktige løsninger ble ivaretatt.

Roy Andre Sandgrind

Styrt av byggherreorganisasjon Roy Andre Sandgrind, prosjektleder i PPM Prosjekt, forteller at selskapet har oppdraget som byggherreorganisasjon med ansvar for den samlede prosjektledelsen fra etter forprosjektfase og frem til ferdigstillelse. – Vår rolle har omfattet valg av gjennomføringsmodell, kontrahering og anskaffelse av entrepriser, samt ledelse av samspill, detaljprosjektering og utførelse. Arbeidet har inkludert en rekke funksjoner og roller, blant annet prosjektledelse, byggeledelse, samspillsledelse, systematisk ferdigstillelse, grensesnitthåndtering, SHA-rådgivning, bærekraftrådgivning og rapportering, samt tilrettelegging for god brukerog interessentmedvirkning gjennom hele prosjektet. Han forteller at de ved valg av gjennomføringsmodell hadde et særlig fokus på forutsigbarhet. – Målet var å etablere en modell som ga god styring innenfor prosjektets økonomiske rammer, samtidig som kvaliteten og langsiktige løsninger ble ivaretatt. Vi ønsket løsninger som var optimalisert både med tanke på driftsog

investeringskostnader. Samspillsmodellen ga oss god kontroll på disse faktorene, og bidro til tett samhandling mellom involverte parter slik at vi fikk optimalisert løsninger, redusert risiko og identifisert og avklart grensesnitt. Sandgrind peker på grundig koordinering som en forutsetning for å sikre mest mulig effektiv og rasjonell gjennomføring. – Kombinasjonen av gjennomføringsmodell, systematisk prosjektstyring og en prosjekteier med god beslutningsevne har bidratt til at prosjektet ligger innenfor økonomisk ramme (P50) og følger fremdriftsplanen som ble utarbeidet for fem år siden. Samtidig forventes anlegget å bli et robust og fremtidsrettet renseanlegg med høy kvalitet, sier han. Høye miljøambisjoner Marthe Sinnes, prosjektleder i PPM Prosjekt, forteller at bærekraft har stått sentralt fra prosjektets oppstart. – Det ble tidlig og før kontrahering av entrepriser utarbeidet en egen bærekraftstrategi som har vært styrende for hele gjennomføringen. For hver prosjektfase ble det definert konkrete tiltak for

ELIQUO PMI er stolt leverandør av prosessløsningen ved nye FARA som nå er under igangkjøring.

ELIQUO PMI har vært en del av prosjektet fra tilbud, via samspillsfase og ikke minst utførelsesfase. Vår leveranse dekker hele vannbehandlingsprosessen ved nye FARA fra grovrensing og forbehandling, fjerning av sand og fett, biologisk avløpsbehandling i MBBR-trinnet før slamseparasjonen skjer i et flotasjonstrinn før avløpsvannet slippes ut i resipienten. Prosessløsningen ved nye FARA er designet for å møte strenge rensekrav samtidig som prosjektets bærekraftsmål har vært styrende for vår prosessdesign. ELIQUO PMI er en del av ELIQUO WATER GROUP som er

en del av SKion Water. Vi har 150 dedikerte medarbeidere og er Norges ledende entreprenører innen design og bygging av anlegg for vann- og avløpsrensing, fjernvarme, fjernkjøling og prosessindustri i Norge. Vi har dyktige medarbeidere, høy miljøbevissthet og mot til å tenke nytt. Våre egne, høyt utdannede ingeniører og teknikere er eksperter i vår bransje. Vi har et velutstyrt verksted lokalisert i Sandefjord hvor også rørleveransen til FARA er prefabrikkert. Vi takker FREVAR KF for tilliten og det gode samarbeidet med byggherre, PPM og øvrige entreprenører i prosjektet.

eliquo-pmi.com

N o1 2026

FARA –

måloppnåelse, og status på disse har vært en fast del av månedsrapporteringen til prosjekteier. Strategien har også vært integrert i kontraktgrunnlaget for alle entrepriser. – I tillegg har alle sentrale beslutninger hatt bærekraft som et viktig vurderingskriterium. Det er utarbeidet beslutningsgrunnlag der kvalitet, miljø og økonomi og HMS og sosial bærekraft er vurdert samlet, sier Sinnes. Mye innovasjon Sandgrind peker på flere innovative elementer i prosjektet. – Dimensjoneringen for 85 prosent nitrogenrensing er i seg selv et betydelig teknologisk og miljømessig løft. Innføringen av samspillsmodellen har også vært viktig for innovasjon og utvikling i prosjektet. I tillegg har vi hatt svært høye krav til digital samhandling og alle grensesnitt er modellert i prosjektets BIM-modell, inkludert dimensjoner og mengder. Dette har medført en større innsats i tidlig fase, men har til gjengjeld

101

bidratt til færre endringer og avvik i gjennomføringsfasen. – Bærekraftstrategien kan også fremheves som innovativ siden den har blitt integrert i prosjektet og blitt et styrende rammeverk, sier han. Håndterte flere utfordringer En av de største utfordringene har vært beliggenheten til tomten det bygges på. – Tomten er kompleks å bygge på siden den grenser til et naturreservat, noe som har stilt høye krav til miljøhensyn og planlegging. I tillegg skal det legges en utslippsledning i sjø og det er utfordrende grunnforhold. – Videre har vært knyttet noe usikkerhet til endrede og uforutsigbare myndighetskrav. Underveis i prosjektet ble kravene til nitrogengrensing skjerpet med 10 prosent, noe som medførte behov for en større omprosjektering. Men med god innsats fra alle parter og tett samarbeid har man klart å håndtere dette innenfor prosjektets rammer, sier Sandgrind.

– Det ble tidlig og før kontrahering av entrepriser utarbeidet en egen bærekraftstrategi som har vært styrende for hele gjennomføringen.

Marthe Sinnes

Foto: AF Gruppen/Lars Barth-Heyerdahl

Vi har utført alt grunnarbeid for bygg og VA, inkludert innløpsledning, faseomlegging og utomhus ved FARA – Fredrikstads nye avløpsog renseanlegg. Et fremtidsrettet prosjekt vi er svært stolte av å være en del av. Vi gratulerer Frevar med en ﬂott nytt renseanlegg og AF Bygg Østfold for tilliten.

En innovativ maskinentreprenør med fokus på kvalitet og effektivitet. Solid faglig kompetanse og bredt nedslagsfelt innen tradisjonelt grunnarbeid.

brodegard.no

brodrene_odegard

post@brodegard.no brodegard.no

N o1 2026

FARA –

103

– På et stort renseanlegg som dette bruker vi ikke «hyllevare», men prosjekterer stegene for å innfri rensekravet som er definert i kontrakten.

Øyvind Benjaminsen

Leverte hjertet i renseanlegget Jørgen Arnesen, daglig leder i ELIQUO PMI, forteller at selskapet har hatt ansvar for selve prosessløsningen for renseanlegget. Kollega Øyvind Benjaminsen, prosjektleder i selskapet, har vært ansvarlig for prosjektteamet som har stått for prosjektering og bygging av anlegget. – Vi har vært med fra tilbud til samspillsfase 1 som egen kontrakt før vi skrev kontrakt for fase 2, utførelsesfasen. På et stort renseanlegg som dette bruker vi ikke «hyllevare», men prosjekterer stegene for å innfri rensekravet som er definert i kontrakten. Her har vi prosjektert flere rensetrinn som går fra grovrensning og forbehandling på partikler ned til 2 mm, et trinn som tar ut sand og fett, og et biologisk trinn kalt MBBR, en biologisk prosess som blant annet binder fosfor og oppløser nitrogen. Vannet går videre inn i et flotasjonstrinn hvor de siste massene i slammet blir bundet og skilt ut. Til slutt slippes renset avløpsvann ut i fjorden, sier Benjaminsen.

Stor grad av prefabrikkering Arnesen forteller at anlegget innfrir de høyeste kravene til nitrogenfjerningen i landet. – Vårt ansvar er å finne den beste løsningen basert på ulike krav og prøver. For å levere et slikt anlegg er vi avhengig av en rekke underleverandører som leverer blant annet lange skruer som løfter vannet før rensetrinnene, rister til grovsiler, pumper, ventiler, instrumentering, automasjon, blåsemaskiner, elektro, logikk og mye annet. I et prosjekt som dette er også betongarbeidene imponerende med tanke på bygging av reaktorkammer, flotasjonsbasseng, slamlommer og andre spesielle konstruksjoner for prosessen. – Vi har prefabrikkert det meste av rør og rørdeler på verkstedet vårt i Sandefjord hvor vi har omtrent 25 egne ansatte stasjonert. Under montering ute på anlegget har vi vært omtrent 50 involverte i denne leveransen. Nå gjør vi alt klart for oppstart og igangkjøring av anlegget i sommer. Det innebærer blant annet å bygge opp mikrobiologien slik at rensefunksjonen blir klare for ettårs kontrolldrift, sier Arnesen.

Foto: Sondre Toen/PPM Prosjekt

AF Bygg Østfolds største kontrakt Bent-Erik Aga-Thoresen, prosjektleder i AF Bygg Østfold, forteller at prosjektet er selskapets største enkeltstående kontrakt noensinne. – Vi er totalentreprenør på alle de bygningsmessige arbeidene og tekniske funksjonene i bygget, inkludert rør, elektro og ventilasjon, samt alt av grunn- og utomhusarbeider. Vi har i tillegg egen betongproduksjon og egne betongfagarbeidere som har hatt en del av betongjobben. Siden betongkonstruksjonen er veldig stor og kompleks og tidsrammene har vært stramme, har vi satt bort deler av arbeidene til dyktige underentreprenører. Tømmerarbeidene har vi utført med egne tømrere fra AF Bygg Østfold. Vi har også overordnet ansvar for HMS og oppfølging, noe som innebærer at alle entreprenører og sideentreprenører i prosjektet følger vårt HMS-regime. På det meste har vi vært over 20 funksjonærer og 30 fagarbeidere bare fra AF Bygg Østfold.

104

Mange sidestilte entrepriser Siden kontrakten er delt opp i mange sidestilte entrepriser har det vært en stor jobb å koordinere arbeidene. – Byggherre gjennom PPM Prosjekt har hatt det overordnede koordineringsansvaret for de sidestilte entreprisene. Samtidig har vi brukt mye tid og ressurser på planleggingsarbeid og produksjonsstyring. Her må vi ha kontroll på fremdrift fra dag til dag, og har benyttet et digitalt planleggings- og styringsverktøy tilpasset etablert LEAN-metodikk. Vi har hatt bevisst fokus på å ha tette og gode relasjoner til sideentreprenørene og byggherren slik at vi kan løse oppdraget på best mulig måte sammen. Dette har fungert meget godt. – Det sier seg selv at det blir mye å holde styr på med nesten 300 mann på byggeplassen samtidig. Vi har derfor lagt mye ressurser i prosjektstyring slik at produksjonen går som planlagt, at alle entreprenørene jobber i riktig rekkefølge, og at aktivitetene ikke kolliderer. Dette er også en viktig del av sikkerhetsarbeidet i prosjektet, sier han.

Foto: AF Gruppen/Hans Fredrik Asbjørnsen

– Vi har hatt oppdrag på renseanlegg tidligere i AF Bygg Østfold, men de har vært av vesentlige mindre størrelse enn dette. Dette er helt nytt renseanlegg og desidert det største prosjektet vi hatt både med tanke på kontraktstørrelse og omfang, sier han.

N o1 2026

– FARA

– Spesielt kompleksiteten i betongarbeidene har vært vesentlige mer krevende enn hva vi hadde sett for oss.

Bent-Erik Aga-Thoresen

N o1 2026

FARA –

105

106

– FARA

Fant forurensede masser ved landskapsvernområde Aga-Thoresen forteller at anlegget bygges i nærheten av kommunens avfallsanlegg og at de oppdaget masser i ulike tilstandsklasser som ble fjernet og håndtert underveis. – Vi bygger i nærheten av kommunens avfallsanlegg og på et område hvor det har vært mye aktivitet tidligere, uten at vi kjente omfanget fullt og helt. Det var derfor ingen stor overraskelse av vi oppdaget masser i ulike tilstandsklasser som vi måtte håndtere underveis. Samtidig har det vært krevende å bygge helt i vannskorpen inne i et landskapsvernområde og samtidig håndtere anleggsvann og følge ambisiøse miljøog bærekraftsmål.

N o1 2026

Han forteller at anlegget er mer en maskin, enn et standard bygg. – Spesielt kompleksiteten i betongarbeidene har vært vesentlige mer krevende enn hva vi hadde sett for oss. Som i andre byggeprosjekter har det også vært stramme tidslinjer, i tillegg til krevende værforhold. Takket være mange flinke medarbeidere, både på fagarbeider og på funksjonærsiden, blant underentreprenørene og vår egne betongarbeider har vi nådd målene innen tidsrammene. – Anlegget ble mekanisk komplett 1. januar 2026 og alle de tekniske anleggene er klare for testperioden. Nå jobber vi med FDV-dokumentasjon, går befaringer, og ferdigstiller alle rommene for å løfte helheten opp til riktig nivå innen overlevering april 2026, avslutter Aga-Thoresen. /

Ledende leverandør av kraner og løfteutstyr Vi takker AF Gruppen Norge for oppdraget, og gratulerer Fredrikstad kommune med det nye renseanlegget FARA. I dette prosjektet har vi installert 23 skreddersydde løfteinnretninger fra ABUS Kransystemer.

Les mer om våre løsninger på:

www.industrikran.no

For AF Bygg Østfold på FARA har vi hatt gleden av å utføre alt av kjerneboring og betongsaging. Vi takker for tillitten og gratulerer FREVAR med et imponerende forbildeprosjekt. I tillegg til kjerneboring og betongsaging tilbyr vi komplette tjenester innen selektiv riving, miljøsanering og betongrehabilitering. Vi bistår entreprenører med presise og effektive løsninger i både rehabiliterings- og nybyggprosjekter, med fokus på sikker gjennomføring, fremdrift og kvalitet i alle ledd. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan vi kan bidra på ditt neste prosjekt.

66 79 68 00

post @ ost-riv.no

66 79 68 00

post @ ngbevar.no

Malermester Buer Østfold har, på oppdrag fra AF Bygg Østfold, hatt gleden av å bidra på FARA-prosjektet. I prosjektet har vi utført Maler- og byggtapetserarbeider, ﬂytesparkling av gulver, ﬂisearbeider, slipt betong, og speil montasje Vi takker for tilliten og et godt samarbeid, og gratulerer samtidig FREVAR med et imponerende og fremtidsrettet forbildeprosjekt.

mbostfold.no

MILJØVENNLIGE VÅTROMSDØRER Vi tilbyr kundetilpassa løsninger innen mange bruksområder: Garderober • Badeanlegg • Butikker • Storkjøkken • Hoteller • Skoler Helsebygg • Industri- og næringsmiddelbygg • Land- og havbruksbygg

30 års garanti!

Hovedkomponenter i GRP, aluminium og rustfrie beslag gir et robust produkt som er lett å håndtere og montere, tåler røff behandling, er enkelt å holde hygienisk og som varer lenge – til det beste for kundene og miljøet. KIAS våtromsdører er produsert i Norge for norske forhold, av tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer som hverken råtner eller ruster.

Vi gir 30 års garanti mot fukt- og råteskader og tilbyr returordning for dørene våre ved endt levetid.

Industrivegen 53, 6652 Surnadal I Tlf: 71 66 36 89 I kvanne.no

N o1 2026

NÆRINGSEIENDOM –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJON GRAPE ARCHITECTS AS

– Må få mest mulig «klimavalue» for pengene Bærekraftambisjonene må være tydelige for at man skal få mest mulig klimaeffekt per krone. – Vi har hatt god utvikling på dette feltet i Skanska de siste årene, sier Synnøve Lyssand Sandberg.

Synnøve Lyssand Sandberg er administrerende direktør i Skanska Næringseiendom, og har sett at viktigheten av bærekraftige nærings- og kontorbygg blir stadig større i takt med økt markedsfokus på klimagassutslipp, energieffektivitet og nasjonale og europeiske myndighetskrav. For en best mulig fremtidig utvikling, er hun opptatt av at hele markedet må få de samme betingelsene og forutsetningene. Ikke minst at de må være utformet slik at det gir mulighet for kostnadsoptimalisering. – Vi må få gjennomført løsninger som gir mest mulig markeds- og «klimavalue» for pengene. Endringen av TEK17, som er ute på høring nå, legger opp til det. Det er vi positive til, sier hun. Men hvordan skal man få mest mulig klimaeffekt per krone man legger inn i et prosjekt? For det første må ambisjonene på energieffektivitet og bærekraft være klare, ifølge Sandberg. – Vi har hatt en god utvikling på dette feltet i Skanska det siste årene. Vi er også mer samstemt på tvers av landegrensene i Norden innenfor næringseiendom i Skanska, slik at vi kan sammenligne CO2-målinger og dermed også utveksle erfaringer og løsninger, sier hun. Klimanøytral Skanskas klimaambisjon er reduksjon av klimagassutslipp med 70 prosent innen 2030 og klimanøytralitet innen 2045. I Skanska Næringseiendom legger de vekt på å utvikle prosjektene med lave CO2-utslipp og gode energiløsninger. Sandberg nevner to eksempel: kontorbygget Powerhouse Pilar, som er under >>

109

110

– NÆRINGSEIENDOM

N o1 2026

NÆRINGSEIENDOM –

111

Synnøve Lyssand Sandberg Foto: Geir Anders R. Ørslien

– Vi er ute etter å optimalisere prosjektene våre når det kommer til klimagassutslipp, energibruk og økonomien, og vil bruke pengene der vi får mest igjen for dem.

Synnøve Lyssand Sandberg

utvikling på Helsfyr, der det er lagt særlig vekt på energiløsninger og materialbruk. – Eksisterende bygningsmasse blir rehabilitert og så bygger vi nytt oppå og ved siden av, sier Sandberg. Eksempel to er Christian Krohgs gate i Oslo sentrum, som de utvikler og gjennomfører i joint venture med Entra. Også her baseres prosjektet på rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Energieffektivitet er helt sentralt. – Bærekraft er for oss en av grunnpilarene i både rehabilitering og nybygg. Vi rapporterer på dette i hele Skanska-konsernet hvert kvartal, og har god styring på området. Vi er ute etter å optimalisere prosjektene våre når det kommer til klimagassutslipp, energibruk og økonomien, og vil bruke pengene der vi får mest igjen for dem. Da må vi også avstemme ambisjoner til hva markedet er ute etter, sier Sandberg. Forutsigbarhet Når nye næringsbygg skal utvikles, prosjekteres og bygges kan bærekraftfokuset være litt ulikt gjennom kjeden av aktører. Sandbergs erfaring er at det på leietakersiden avhenger av selskapet og deres bærekraftambisjoner, som stadig flere er opptatt av. Leietakere er ofte opptatt av energieffektivitet og -løsninger, som igjen får betydning for totale leiekostnader. – På investorsiden er det mer forutsigbart. Vi må tilfredsstille energiog taksonomikrav, som igjen har betydning

for finansbransjen, særlig med tanke på at det vi bygger kan bli gjenstand for flere transaksjoner. Byggene må være robuste og endringsklare, også med tanke på miljø og bærekraft, sier hun. Kompetanse Skanska som entreprenør har vært bevisst på å utvikle kompetansen innen bærekraft og energibruk. Dette har blitt styrende for alt Skanska gjør, forteller Sandberg. – Powerhouse-konseptet har ført til at det har kommet løsninger innen selve energiproduksjonen, og også på ventilasjonsløsninger og hvordan bygget utformes for å redusere energibruken, sier Sandberg. Powerhouse-konseptet har vært en drivkraft for å bygge kompetanse og løsninger som igjen kan brukes i andre prosjekter. Her kommer fordelen av å ha entreprenørene i samme selskap: – Som byggherre jobber vi tett med Skanska som entreprenør, og vi trekker dem tidlig inn i prosjektutviklingen også når det gjelder gode, bærekraftige løsninger. Vi får gjensidig utnyttet den løpende kompetanseutviklingen og innsikten Skanska har. – Hvordan påvirkes næringsbyggutviklingen av krav til utslippsreduksjon, energieffektivitet og materialbruk? – For oss er det en del av prosjektutviklingen helt fra start. Det er fundamentert i våre egne klimaambisjoner og i myndighetskrav. Vi er i tillegg bevisst på lokalisering. Når vi kjøper eiendommer >>

112

– NÆRINGSEIENDOM

for utvikling er vi opptatt av at de skal ligge sentralt og tett på kollektivknutepunkt, slik at ansatte kan komme seg mest mulig klimavennlig til og fra jobb, sier Sandberg. Samarbeid Utslippsreduksjon og energieffektivitet er de viktigste momentene når det kommer til bærekraft, og materialvalg og energiløsninger er det som gir størst positiv klimaeffekt. Effektiv arealbruk er også viktig. Når det kommer til utslipp i selve byggefasen, peker Sandberg på at dette utgjør en liten del av det totale utslippet for et næringsbygg. – Det er endel fokus på utslipp i byggefasen, men vi er mer opptatt av livsløpet for hele bygget. Da utgjør utslippene i gjennomføringsfasen en liten del, sier Sandberg. Sandberg peker på at samarbeidet med entreprenørene er blitt stadig viktigere. Å ha entreprenører i eget hus, i tillegg til Skanska teknikk, som de bruker i prosjekterings- og utviklingsfasen,

N o1 2026

gir store fordeler. Hun ser at de store entreprenørene har blitt mer offensive og at bærekraftig innovasjon vektlegges i stadig større grad. – Det er positivt. Samtidig er den økonomiske bærekraften også viktig. Dette er markedsavhengig, og det er avgjørende at bransjen utforsker muligheter og finner nye løsninger, sier hun. De siste årene har det å ta vare på det som allerede er bygget blitt et mantra for mange i bransjen. Sandberg er enig i at rehabilitering av eksisterende bygg i mange tilfeller er den beste løsningen når det gjelder klimatiltak. Men man kan ikke automatisk gå ut fra at det er slik. – Utgangspunktet i eksisterende bygg kan være veldig forskjellig. Vi er opptatt av å gjennomføre rehabiliteringsprosjekter, og samtidig kartlegge gevinsten av rehabilitering versus å bygge nytt. Å gå rett til rehabilitering som svaret på «alt» når det gjelder klimagassutslipp bør være faktabasert. Vi må gjøre spesifikke vurderinger av det enkelte bygg. /

– På investorsiden er det mer forutsigbart. Vi må tilfredsstille energiog taksonomikrav, som igjen har betydning for finansbransjen.

Synnøve Lyssand Sandberg

Komplette løsninger i tre til ditt prosjekt

Akustikk

Produkter utviklet for et proffmarked med behov for høy kvalitet, klare krav til varig holdbarhet og bærekraft.

Vegg og Himling

Spesialinnredning

www.otretek.no - Tlf.: 72 40 46 00 - post@otretek.no

Teatre Kinoer Studioer

Teatre Øvingslokaler Kinoer Bowlinghaller Studioer Treningssentre Viskoelastiskt dempelim

Øvingslokaler Vi Bowlinghaller har løsningen

Treningssentre Vi har løsningen!

www.vibratec.no Frikoblede vegger

Elastisk taksystem

Flytende gulv

vibratec.no

Arctic Seafarm Arctic Seafarm holder til på Langsetvågen i Nesna kommune på Helgeland. Her bygger de et landbasert gjennomstrømningsanlegg med konsesjon til å produsere opptil 15 000 tonn stående biomasse av laks. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Kvarøy Fiskeoppdrett, som har nærmere 50 års erfaring med oppdrett av laks i sjø. Målet er å produsere sunn, trygg og bærekraftig laks med et så lavt klimaavtrykk som mulig. Anlegget ligger ved en terskelfjord der havstrømmene sørger for naturlig utskifting av vannet. Samtidig benyttes fornybar vannkraft, og avløpsvannet turbineres for å redusere energiforbruket. Etableringen skjer på et allerede eksisterende industriområde, slik at man unngår å ta i bruk nye naturområder. Med effektiv drift og et fôr med lav andel fiskemel er målet en fisk-inn/fisk-ut-rate på under 1:1 – altså at man produserer mer sjømat enn man forbruker av marine ressurser. Laksens helse og trivsel har høyeste prioritet. I det lukkede anlegget har man full kontroll over vannkvalitet og miljø, noe som gir ingen lus, ingen rømming og ingen risiko for smitte til villaksen. Sjøvannet filtreres og renses før det når fisken, og skaper et rent og naturlig oppvekstmiljø uten påvirkning av mikroplast. Fisken svømmer fritt i friskt, strømmende vann, med minimal menneskelig kontakt. Det gir lavt stressnivå og god dyrevelferd. Alt vann renses før det slippes tilbake til havet. Den første fisken skal settes i anlegget i oktober 2026, og full produksjon er planlagt ferdigstilt i første kvartal 2028.

N o1 2026

ARCTIC SEAFARM –

115

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO DIVERSE

Bygger landbasert oppdrettsanlegg i Nordland Arctic Seafarm bygger et landbasert oppdrettsanlegg for laks i samarbeid med Kvarøy Fiskeoppdrett og deres majoritetseier EMK Capital. Anlegget er strategisk plassert ved Langsetvågen i Nesna kommune på Helgeland i Nordland fylke, med umiddelbar nærhet til sjøen og godt etablert infrastruktur.

Foto: Arctic Seafarm

116

– Arctic Seafarm Nesna sitt prosjektkonsept ble utviklet på bakgrunn av ønske om å produsere laks på en mye mer miljøvennlig måte. Ved å produsere laksen på land slik man skal gjøre her, får man både behandlet utslippsvannet fra anlegget og separert ut slam. Slammet fra oppdrettsanlegg er en stor ressurs for produksjon av biogass og gjødsel, og det pågår forskning på videreforedling av slammet som ressurs. Da det samtidig er restriksjoner for ytterligere vekst i oppdrett på sjø må man tenke alternativt for å kunne øke produksjonen av laks i Norge, noe som er i tråd med uttalte mål fra Norske myndigheter, sier Håvard Schanche, prosjektdirektør i Arctic Seafarm. Schanche og prosjektsjef Tom Erik Tverberg er begge innleid fra OPTIMUS Prosjekt som utgjør hovedprosjektledelsen med støtte fra de øvrige i prosjektorganisasjonen. Arctic Seafarm har en konsesjon på 15 000 tonn MTB (Maksimal Tillatt

– ARCTIC SEAFARM

N o1 2026

Biomasse) som kan produsere opptil 25 000 tonn laks. I første fase planlegges produksjon av omtrent 10 000 tonn laks med rundt 40 ansatte. Når anlegget er fullt utbygget vil det sysselsette rundt 100 personer på Nesna. Den første fasen av prosjektet har en investering på 2,7 milliarder kroner. Byggearbeidet startet 22. januar 2025, med betongarbeidene i full gang fra januar 2025. Den første smolt skal settes inn i 2026, og anlegget forventes å være fullt operativt i 2027. Eyvi AS, Totalbetong AS og Johs. J. Sylteren AS er ansvarlige for å levere et nøkkelferdig anlegg. Johs. J. Sylteren håndterer grunnarbeidet, mens Eyvi og Totalbetong leverer det hybride gjennomstrømningssystemet. Stor produksjon uten lakselus Schanche forteller at lokasjonen i Langsetvågen i Nesna kommune er gunstig med tanke på strømningsforholdene i sjøen, både for sjøvannsinntak og utslippsledninger.

– Ved å produsere laksen på land slik man skal gjøre her, får man både behandlet utslippsvannet fra anlegget og separert ut slam.

Håvard Schanche

Foto: Totalbetong

N o1 2026

ARCTIC SEAFARM –

117

Foto: Totalbetong

– Dette landbaserte lakseoppdrettsanlegget vil ha stor produksjon, samtidig som sjøen beskyttes mot slamutslipp som ellers ville kommet fra et sjøbasert anlegg. I tillegg kommer det åpenbare; ingen lus, ingen rømming, og optimal kontroll på biosikkerhet og fiskens velvære, sier han. Anlegget bruker et hybrid gjennomstrømningssystem hvor vann pumpes fra sjøen for filtrering og desinfeksjon før det slippes inn i anlegget, noe som eliminerer risikoen for sykdom og lakselus. Driften vil baseres på vannkraft og resirkulert energi fra produksjonsprosessen. I tillegg er anlegger forberedt på etter-installasjon av solcellemoduler på takflater. Prosjektet inkluderer også installasjon av lavtrykksturbiner på utløpet som kan gjenvinne opptil 35 prosent av energien brukt til å pumpe vann inn i anlegget. Neste fire år med utvikling Det ble opprettet kontakt mellom oss, Totalbetong og Eyvi for å gjennomføre en samspill- og utviklingsfase med prosjektutvikling. – Utviklingsfasen pågikk i nesten fire år og når den var gjennomført mottok vi tilbud fra Totalbetong som hovedbedrift med ansvar for prosjektering og utførelse av bygningsmessige arbeider inklusive basis tekniske installasjoner, Eyvi med ansvar for prosjektering og utførelse av prosessrelaterte arbeider, samt Syltern med ansvar for utførelse av tomteopparbeidelse og grunnarbeider, sier han. Energieffektiv og miljøvennlig drift Schanche peker på høy prioritering av miljø og bærekraft gjennom hele prosjektet. – I utviklingsfasen ble alle forutsetninger gjennomgått med tanke på muligheter for minimalisering av miljøfotavtrykket. På bakgrunn av dette arbeidet valgt vi varmepumper med naturlige kuldemedier for oppvarming av sjøvann for smoltavdelingene, og en lavtrykksturbin som gjenvinner energi som føres tilbake til strømforsyningen til anlegget. Strømmen produseres via energien i utslippsvannet >>

– Betongarbeidet utføres av vår egenproduksjon og støp av inntakskummen var særlig utfordrende i både prosjektering og utførelse.

Birgitte Kielsen

VI BYGGER FREMTIDENS MATPRODUKSJON PÅ LAND

Total Betong er totalentreprenør for Arctic Seafarms landbaserte matfiskanlegg – et av de mest fremtidsrettede industriprosjektene innen norsk akvakultur. Anlegget representerer neste generasjon bærekraftig sjømatproduksjon, der bygg, teknologi og prosessteknikk integreres i én helhetlig og robust løsning. Prosjektet stiller høye krav til presisjon, koordinering og gjennomføringsevne. Store vannvolumer, komplekse betongkonstruksjoner og tett integrasjon mellom bygg og avanserte RAS-prosesser krever solid kompetanse og tydelig styring i alle grensesnitt. Som totalentreprenør har Total Betong ansvar for utvikling, prosjektering og gjennomføring i tett samspill med byggherre og prosessleverandør Eyvi. Det gode

totalbetong.no

samarbeidet mellom bygg og prosess har vært avgjørende for å sikre fremdrift, kvalitet og optimal funksjonalitet i anlegget. Total Betong er en del av Endúr-konsernet – et ledende industrikonsern med spesialisert kompetanse innen havbruk, infrastruktur og industri. Gjennom konserntilhørigheten kombinerer vi lokal gjennomføringsevne med finansiell styrke, bred industrikompetanse og solid erfaring fra komplekse prosjekter. Vi bygger robuste løsninger for en næring i rask utvikling – med kvalitet i konstruksjonene, presisjon i gjennomføringen og bærekraft som premiss.

Vi bygger for fremtidens havbruk.

- en del av Endúr ASA

N o1 2026

ARCTIC SEAFARM –

119

fra anlegget og automasjonsløsninger bidrar til energioptimalisering av prosessene. – Vi jobber også med optimalisering av filtrering og slambehandling for å minimalisere utslipp. Videre arbeides det med ulike sertifiseringer for å tilfredsstille Kvarøy Arctic for markedet i USA, sier han. Han forteller at prosjektet har gått både fremdrifts- og kostnadsmessig i henhold til plan. – «Commissioning»-system er besluttet, «commissioning»-planer er satt, og forberedelsene mot første innsett av smolt går som planlagt mot 21.10.2026, sier Schanche.

råbygg i betongelementer, til UPS og nødstrømaggregater som sikrer at anlegget er operativt ved strømutfall. Hun forteller om et svært lærerikt og komplekst prosjekt. – Betongarbeidet utføres av vår egenproduksjon og støp av inntakskummen var særlig utfordrende i både prosjektering og utførelse. Inntakskummen ble stedstøpt i tørrdokken til Westcon Helgeland i nærheten, og ble fløtet langs fjorden til en utsprengt fjellhylle foran matfiskanlegget. En annen innovativ løsning er bruken av lavtrykksturbiner som gjenvinner deler av energien brukt til å pumpe vann inn i anlegget. – Vi har samarbeidet med flere av underentreprenørene tidligere, men for andre underentreprenører er dette det første samarbeidet. Vi har fått mulighet til å danne gode relasjoner med flere lokale entreprenører og noen fagdisipliner fra Rogaland og Jæren, eksempelvis Sørskår Mekaniske Verksted som leverer gangbaner og plattformer og Arium som leverer alle fiskekarene til anlegget, sier Kielsen. >>

Avanserte betongkonstruksjoner Birgitte Kielsen, prosjektleder i Totalbetong, forteller at selskapets kontrakt i hovedsak omfatter bygningsmessige arbeider. – Vi står for oppføringen av totalt seks produksjonshaller, fordelt på tre bygg som utgjør produksjonsanlegget. I tillegg leverer vi en administrasjonsdel og et slambygg. Med oss på laget har vi solide underentreprenører som leverer alt fra

Foto: Totalbetong

Leverandør av betongelementer til Arctic Seafarm Vi er stolte av å levere betongelementer til Arctic Seafarm på oppdrag fra Totalbetong AS. Våre prefabrikkerte betongelementer bidrar til å korte ned byggetiden samtidig som presisjon og kvalitet opprettholdes. Overhalla Betongbygg AS er eksperter innen prefab betong til akvakulturprosjekter. I samråd med SINTEF har vi også kvalitetssikret og optimalisert våre løsninger, slik at våre kunder kan sikre effektiv arbeidsflyt, bedre lønnsomhet og trygge og sikre arbeidsplasser. Les mer på vår hjemmeside:

overhallabetongbygg.no

ARCTIC SEAFARM

Korrosjonsbestandige adkomstløsninger i aluminium, for krevende industrimiljø I prosjektet på Nesna har vi levert komplette adkomstløsninger til det moderne anlegget til Arctic Seafarm, i tett samarbeid med totalentreprenør Totalbetong AS og prosessleverandør Eivy AS. Vi har prosjektert, tilpasset og levert gulvdekker, gangbroer, trapper og rekkverk i korrosjonsbestandige aluminiumsløsninger, utviklet for trygg og effektiv drift i et teknisk krevende industrimiljø. I komplekse prosjekter er samspill avgjørende. God dialog, fleksibilitet i prosjekteringen og presise leveranser har sikret en smidig gjennomføring. Materialvalget er sentralt. I miljøer med høy fuktighet, omfattende rengjøring

og strenge krav til driftssikkerhet gir aluminium lang levetid og minimalt vedlikehold, samtidig som bruken av komposittmaterialer – som over tid kan avgi mikroplast ved slitasje – reduseres. For havbruksnæringen er dette et bevisst og bærekraftig valg. Vi samarbeider tett med totalentreprenører og prosessleverandører over hele landet og leverer løsningsorientert fra tidligfase til ferdigstillelse. For oss handler det om mer enn aluminium – det handler om løsninger som fungerer i praksis.

N o1 2026

ARCTIC SEAFARM –

121

Foto: Totalbetong

122

– ARCTIC SEAFARM

N o1 2026

ARCTIC SEAFARM –

123

Foto: Totalbetong

Flere utfordringer Hun forteller at prosjektering tett mot utførelse har vært en utfordring i prosjektet, særlig i startfasen. – Her er det mange disipliner under bygg og prosess som skal koordineres, og mange grensesnitt som skal håndteres. Med god planlegging og samhandling i gruppen, har prosjektering i stor grad vært klar til riktig tid. Totalbetong er hovedbedrift på anlegget og har blant annet ansvaret for fremdriftskoordinering. – I gjennomføringsfasen er det fremdriften som utgjør den største utfordringen. Prosjektets kompleksitet forsterkes av at bygget skal del-overleveres, samtidig som første innsett av fisk skjer før hele bygget er ferdigstilt. Det gjør prosjektet særlig krevende og stiller krav til grundig planlegging av de ulike aktørenes arbeid og avhengigheter. På den måten sørger vi for at alle aktiviteter gjennomføres til riktig tid og at bygget ferdigstilles som planlagt. – Prosjektet har opparbeidet et godt samarbeid på tvers av entreprisene og har gitt oss gode forutsetninger for resterende arbeid på veien mot ferdigstillelse, sier Kielsen. Avansert vannbehandling Vegard Wigstøl er prosjektleder i Eyvi som har ansvaret for prosessleveransen av vannbehandling i anlegget. – Hovedoppgavene våre er temperaturkontroll for å sikre optimale driftsforhold og stabil produksjon, oksygenering levert gjennom energieffektive systemer som

sikrer korrekt og jevn oksygenmetning, gassavdrivning av CO2 og nitrogen basert på vannbehandlingsteknologier som bidrar til god vannkvalitet og fiskevelferd, samt distribusjon og sirkulasjon av vann, inkludert pumper, rørføringer og styringssystemer. Vi leverer også et luftfôringssystem med presis styring og høy driftssikkerhet utviklet for effektiv og skånsom fôrhåndtering. Prosjektet er det første landbaserte oppdrettsanlegget som tar i bruk dykkede inntakspumper fra Framo. – Pumpene er opprinnelig utviklet for offshoreinstallasjoner og er konstruert for svært krevende driftsforhold. Siden inntaket er selve hjertet i anlegget er driftssikkerhet kritisk, og valg av pumpeteknologi har vært et sentralt kvalitets- og risikoreduserende tiltak, sier han. Integrert automasjon Wigstøl peker på flere arbeidsteknikker og metoder som har vært sentrale for både kvalitet og fremdrift i prosjektet. – For det første har BIM-basert samhandling, der alle fag jobber i en felles digital modell, gitt bedre kollisjonskontroll, mer presise leveranser og færre endringer. Samtidig sørger optimaliserte vannbehandlingsteknologier for energieffektivitet, stabil drift og enkel operasjon. Vi bruer også integrert automasjon som gir bedre datagrunnlag, mer presis prosesskontroll og enklere drift for operatørene. Som i de fleste store tverrfaglige prosjekter har det vært flere krevende utfordringer. >>

124

– ARCTIC SEAFARM

N o1 2026

– Prosjektet har vært preget av fleksible og tilpassede arbeidsmetoder, der vi i tett samarbeid med byggherre og øvrige aktører har funnet de beste løsningene.

Frank Syltern

og utfordringer. Dette har gitt god flyt og styrket fremdriften gjennom hele prosjektet. – I dag er prosjekteringen i all hovedsak ferdigstilt, og installasjonsarbeidene er godt i gang. Mekanisk og elektrisk ferdigstillelse av de første systemene er planlagt fra uke 20 før vi gradvis går over i funksjonstesting og idriftsettelse, sier Wigstøl.

Snart klare for funksjonstesting Han forteller om et konstruktivt og løsningsorientert samarbeid. – Det er etablert en god kultur for å spille hverandre gode, og det gjennomføres regelmessige tverrfaglige møter med åpenhet rundt avklaringer, endringer

Fleksible arbeidsmetoder og pragmatiske valg Johs. J. Syltern AS har hatt ansvaret for sentrale anleggs- og infrastrukturarbeider, deriblant grunnarbeider, fyllinger, sikring av terreng og tilrettelegging for tekniske installasjoner både på land og i sjø. – Prosjektet har vært preget av fleksible og tilpassede arbeidsmetoder, der vi i tett samarbeid med byggherre og øvrige aktører har funnet de beste løsningene. Samtidig har vær, årstid og logistikk gitt noen utfordringer underveis, spesielt for sjøbaserte arbeider, men dette er løst gjennom god dialog og pragmatiske valg, sier Frank Syltern, prosjektleder i selskapet. – Per i dag er prosjektet i sluttfase og hovedtyngden av arbeidene er gjennomført. Gjenstående aktiviteter er i hovedsak ferdigstillelse av grunnarbeid for matfisk, utomhusarbeider og omlegging av adkomstvei. – Samarbeidet i prosjektet har fungert svært godt hvor felles forståelse og åpen kommunikasjon har vært avgjørende for fremdrift og resultat, avslutter Syltern. /

Foto: Arctic Seafarm

– Den største utfordringen var koordinering av store prosesskomponenter tidlig i prosjektet, hvor plasseringer og føringsveier måtte optimaliseres i samspill med bygg og øvrige fag. Vi hadde i tillegg stramme tidsvinduer for installasjonsarbeid, noe som gjør koordinering mellom bygg og prosess ekstra viktig for å holde fremdriften, sier han.

Johs. J. Syltern er en ledende aktør innen masseﬂytting, terrengarbeid, vann- og avløpsarbeid, veiprosjekter og havneutbygging. Med solid erfaring fra komplekse og sammensatte prosjekter er vi en foretrukket leverandør for den landbaserte oppdrettsnæringen. Vi er stolte av arbeidet som er utført for Arctic Seafarm på Nesna. Prosjektet har omfattet komplett tomteopparbeidelse og grunnarbeid, omfattende sjøarbeider, etablering av VA-anlegg samt utvikling av nødvendig infrastruktur for oppdrettsanlegget. Gjennom høy fagkompetanse, moderne maskinpark og strukturert prosjektstyring leverer vi robuste løsninger som ivaretar krav til kvalitet, fremdrift og sikkerhet – både på land og i sjø.

SYLTERN.NO

Helgeland Lås AS har levert komplette løsninger innen lås og sikkerhet til Arctic Seafarm og takker for tilliten i prosjektet. Leveransen omfatter lås og beslag, dørautomatikk, låsesystemer og adgangskontroll – skreddersydd for et moderne og fremtidsrettet anlegg med høye krav til driftssikkerhet og kontroll. Med over ti års erfaring innen låsesmedfaget leverer vi alt av lås- og sikkerhetstjenester i hele Nordland. Vår kompetanse dekker et bredt spekter av låser, dører og systemløsninger, og vi legger stor vekt på kvalitet, funksjonalitet og langsiktig sikkerhet i alle våre prosjekter.

Tlf. 99190011 post@helgelandlas.no

helgelandlas.no

Foto: iStockphoto

126

– FASADEFEIL

N o1 2026

FASADEFEIL –

127

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Feil fasadeløsning øker risiko for fuktskader Manglende klimatilpasning, dårlig prosjekterte detaljer og svake koblinger mellom bygningsdeler gir fuktproblem i fasadene.

– Nedbør er viktigste årsak til fuktskader på fasader, sier Stig Geving, seniorforsker ved avdeling for Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner i SINTEF Community. Regnskjerm Luftet kledning er vanligste fasadeløsning. Da skjermer kledningen, for eksempel av tre eller fasadeplater, bygget mot regnet. Et drenert hulrom i bakkant med lufteåpninger i topp og bunn, ventilerer ut fukten som kommer med regnet. Hvis kledningen er regntett, altså uten sprekker eller åpne fuger, er det unødvendig å bruke de mest robuste materialene til vindsperrer og lektesystem i det drenerte hulrommet. Men ifølge Geving domineres kledningen på større bygg i dag av fasadeplater som monteres med åpne fuger. – Det er fordi du får et annet estetisk uttrykk med åpne fuger enn med metallprofiler i fugene, sier Geving. Åpne fuger krever imidlertid at luftespalten i bakkant må luftes mer effektivt, dreneres bedre i bunnen, og at vindsperrer og lekter tåler den økte vannmengden de utsettes for. Samtidig bør åpne fuger ikke benyttes på de mest regnutsatte stedene. Krever lokal klimatilpasning Hvor stor påkjenning fasaden må tåle varierer med byggets geografiske plassering og høyde. Klimaet varierer mye mellom kyst og innland. Fasadene i Os utenfor Bergen må tåle kraftigere nedbør enn fasadene i Os i Østerdalen. – Vi ser flere fuktskader på fasadeløsningene langs kysten enn inne i landet. Det skyldes slagregn, horisontalt regn som treffer fasaden i kraftig vind, sier Geving. >>

128

– FASADEFEIL

N o1 2026

Samtidig utsettes høye bygg for mer nedbør enn lave bygg. Hvis vann lekker inn i hver horisontale fuge nedover en høy fasade, blir belastningen i bunnen stor. – Det er ofte nederst i luftespaltene, der belastingen blir størst, at vi ser skadene, sier han. Feil i overganger Ifølge Mathias Almstedt, daglig leder i ACC Glass og Fasadekonsulent i Sverige, oppstår fuktskadene ofte i koblingene mellom ulike bygningselementer som mellom vindu og vegg, eller mellom tak og glasstak. – Det kan skyldes dårlig utført faglig arbeid, og for lite kunnskap om hvordan vannet skal dreneres bort. Her i Sverige bygges det stadig mer i tre, som er ekstra følsomt for fukt. Fuktskader på grunn av dårlig drenering, og dårlig kontroll i prosjektering på kondens og kuldebroer, kan føre til lukt, mugg og råte, sier Almstedt. Også Geving ser fuktskader som oppstår i byggets overganger. Ikke minst overganger tilknyttet vindu. Fukt kan også skade lektesystemet som fasadeplatene er skrudd på. Det kan være farlig. – I verste fall kan fasadeplatene falle ned. Det er ofte når kledningen begynner å løsne at man oppdager fuktproblemet, sier han. Bruk ekspertise i tide Ifølge Almstedt bør rådgivere med ekspertise i fasadeløsninger engasjeres i prosjektene helt fra starten av for å optimalisere en bærekraftig fasade. – Rådgiverne er spesialister. Det er bedre at de kommer tidlig med i prosjektet, i stedet for at du forsøker å finne ut av problemet selv. Når bygget er så godt Mathias Almstedt. Foto: ACC Glass og Fasadekonsulent

– Rådgiverne er spesialister. Det er bedre at de kommer tidlig med i prosjektet, i stedet for at du forsøker å finne ut av problemet selv.

Mathias Almstedt

N o1 2026

FASADEFEIL –

som ferdig, er det lite vi kan gjøre. Før fasaden dekkes til med plater, må det utføres befaring og kontroll av bygget. Da er det fortsatt mulig å se hvor risikoen for feil kan være, sier han. Også Geving slår et slag for god, og ikke minst klimatilpasset, prosjektering av fasaden. Nok detaljerte tegninger må tegnes ut, gjerne med 3D-løsninger for overgangene mellom vindu mot bunnkarm, sidekarm og kledning. – Dette er ikke rakettforskning. De fleste med litt erfaring i byggebransjen kan se for seg hvor det potensielt kan lekke i konstruksjonene. Hvis det blir vanskelig å redusere lekkasjene, må man velge mer robuste materialer, eller lede vannet oftere ut. Et tiltak kan være vannutledende beslag i hver, eller annenhver etasje, sier han.

129

Ønsker mer detaljerte anbefalinger Best resultat oppnås når fasadens egenskaper, som krav til dagslys og inneklima, optimaliseres før det bestemmes hvordan fasaden skal se ut. – Byggets fasade er som kroppens hud. Den er et av byggets viktigste element. Da gjelder det å gjøre den så bra som mulig, sier Almstedt. Geving viser til dagens Byggforskserie, men ønsker mer kunnskap om klimatilpassede løsninger slik at han kunne gitt anbefalinger som var tydeligere tilpasset lokalt klima. – Vi skulle gjerne kunne gitt anbefalinger på at slik bygger du i innlandet med lite regn, slik bygger du i mellomområder og slik bygger du i værutsatte strøk langs kysten. Til det trengs mer forskning, sier Geving. /

– Vi ser flere fuktskader på fasadeløsningene langs kysten enn inne i landet. Det skyldes slagregn, horisontalt regn som treffer fasaden i kraftig vind.

Stig Geving

Stig Geving. Foto: Anne-Line Bakken

Hva er din arena?

Et slitesterkt og vakkert gulv er hjertet i enhver sportsog fritidsarena. I BOEN er vi opptatt av å lage tregulv som passer de spesifikke behov og aktiviteter. Gulvene våre er produsert i Europa, og er i samsvar med den europeiske standarden EN14904.

sport.boen.com

Actiflex

Boflex

ACCREDITED PRODUCT

BOEN Sport squash-underlag oppfyller kravene til World Squash Federation.

Boflex Squash Arenaflex Squash Singleflex Squash WORLD SQUASH FEDERATION

Alle Olympia systemene er: Godkjent av FIBA.

BOEN Sportsgulv er FSC®-sertifiserte.

Les mer på: sport.boen.com eller kontakt oss: BOEN AS post@boen.com I Tel.: 380 666 00

N o1 2026

KLIMAVENNLIGE BYGGEMATERIALER –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO FORSVARSBYGG

– Offentlige anskaffelser er et kraftfullt verktøy Forsvarsbygg stod for 5,6 prosent av utslippene for statlige innkjøp i 2024. Nettopp derfor er det sentralt at de bruker innkjøpsmakten sin til å sette tydelige mål for klimavennlige byggematerialer, sier Marit Bryhn i Forsvarsbygg.

131

132

– KLIMAVENNLIGE BYGGEMATERIALER

I september i fjor fikk Forsvarsbygg for første gang miljøsertifisert et bygg med Svanemerket. Det var et av forlegningsbyggene i Camp Akkasæter i Troms som ble innlemmet i miljøordningen. Marit Helene Bryhn er fagleder miljø i anskaffelser i Forsvarsbygg, og er glad for milepælen. Som en av Norges største byggherrer har de stor markedspåvirkning, understreker hun.

– Ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring sitt klimaspendverktøy stod Forsvarsbygg i 2024 for 5,6 prosent av utslippet for statlige innkjøp. I lys av dette er det sentralt at Forsvarsbygg bruker innkjøpsmakten sin til å sette tydelige mål for klimavennlige byggematerialer, med bruk av de alternativene vi har innenfor regelverket om offentlige anskaffelser, sier Bryhn.

N o1 2026

KLIMAVENNLIGE BYGGEMATERIALER –

133

– Samtidig vil satsing på bærekraftige byggematerialer legge til rette for innovasjon fordi det blir forutsigbart at klimavennlige løsninger blir positivt vektlagt i kontraktene våre.

Marit Helene Bryhn

Tydelig budskap Ved å være tydelige i målsetningen reduseres risikoen for Forsvarsbyggleverandørene for å investere i mer klimavennlige byggematerialer, mener Bryhn, som også understreker at et tydelig budskap på at klimavennlige byggematerialer vil bli premiert og prioritert er viktig for å skape et marked. >>

134

– Samtidig vil satsning på bærekraftige byggematerialer tilrettelegge for innovasjon fordi det er forutsigbart at klimavennlige byggematerialer vil bli positivt vektlagt i våre kontrakter, sier hun. For å påvirke valg av mer klimavennlige materialer er det vesentlig å komme tidlig inn i en anskaffelsesprosess. Samtidig er valg av gjennomføringsmodell for entreprisen avgjørende. – Forsvarsbygg har størst rom for å aktivt påvirke valg gjennom konkrete krav i utarbeidelse av en postbeskrivelse, eventuelt ved å stille krav eller tildele på klimavennlige byggematerialer for funksjonsbeskrivelser i konkurransefasen av anskaffelsen. For samspillsentrepriser er påvirkningsmuligheten stor også etter signert kontrakt, sier Bryhn. Innovasjon skapes i de fleste tilfeller først og fremst av markedet, påpeker hun. Det er likevel mange eksempler på at tydelige miljøkrav gjør at stadig flere leverandører kan levere mer bærekraftige løsninger i form av volum og faktisk effekt når dette etterspørres, påpeker hun. – Vi har for eksempel sett at leverandørene strekker seg langt for å levere og teste ut bruk av mer klimavennlige byggematerialer, og gjerne kommer med forslag i gjennomføringsfasen på hvordan for eksempel mer miljøvennlig i betong kan benyttes i prosjektene, sier Bryhn. Kraftfullt verktøy Sophie Wiik er leder for forretningsutvikling og anskaffelser i Svanemerket. Hun mener offentlige anskaffelser er et kraftfullt verktøy for grønn omstilling og at strengere miljøkrav kan bidra til at flere miljøvennlige byggematerialer tas i bruk. I en tid hvor det settes stadig høyere krav til fokus på klima og miljø, endrer det markedene: – Virksomheter som kan dokumentere miljøprestasjonene sine, står sterkere i

– KLIMAVENNLIGE BYGGEMATERIALER

N o1 2026

konkurransen om anbud. Stadig flere innkjøpere stiller krav om miljømerker i anskaffelser. Det er bra, for det gjør innkjøp enklere, mer effektive og mer treffsikre på miljø. Når flere stiller likelydende krav, skapes også en forutsigbarhet i markedet. Det gir leverandørene trygghet til å investere i mer miljøvennlige byggematerialer og løsninger. Slik drives hele byggenæringen i grønnere retning. – Hvilke klimakrav fungerer best i praksis? – Standardiserte, likelydende og livssyklusbaserte krav fungerer best, for eksempel krav om at bygg skal være svanemerket, sier Wiik. Sikrer kvalitet Hun peker på at svanemerking sikrer bygg med dokumentert høy kvalitet, energieffektivitet, mer bærekraftige materialer, mindre bruk av helse- og miljøskadelige kjemikalier og et godt inneklima. – Helhetlige krav gir også ringvirkninger utover selve bygget. Kravene fører til at etterspørselen etter mer miljøvennlige byggevarer øker, det gjør det enklere å kommunisere og dermed selge, og bidrar til å skape gode lokalsamfunn, sier Wiik. Når innkjøpere stiller krav til sertifisering, sikrer de seg de beste produktene på markedet uten å måtte være ekspert på klima og miljø selv. Det er en stor fordel, påpeker Wiik, fordi kravene da er ferdig definerte, dokumenterte og etterprøvbare. I neste omgang reduserer det behovet for egne vurderinger og omfattende kontrollregimer. – Dette skaper den nødvendige forutsigbarheten for leverandørene, som trenger trygghet for at det vil lønne seg å omstille produksjonen. Samtidig kan standardiserte krav bidra til mer effektiv konkurranse og enklere dialog mellom oppdragsgiver og leverandør, sier Wiik. /

Sophie Wiik Foto: Stiftelsen Miljømerking Norge

– Offentlige anskaffelser er et kraftfullt verktøy for grønn omstilling, og strengere miljøkrav kan bidra til at flere miljøvennlige byggematerialer tas i bruk.

Sophie Wiik

Leverandør av fasadeløsninger til et krevende byggemarked

Lysgården en del av nye Trondheim • Breeam-Nor Excellent • En ny standard for verdens kontorbygg • Et samarbeidsprosjekt mellom eiendomsselskapet R. Kjeldsberg AS og Veidekke Eiendom AS. Til dette prosjektet har vi levert compactplater fra Fundermax – Max Compact Exterior 0080 Black med speilblank overflate NG.

tepo.no

136

– TAK

N o1 2026

TEKST INGE FOSSELIE FOTO TEF

Godt tak – godt inneklima Taket som kritisk bygningskomponent får stadig større betydning i Norge. Takbransjen må tilpasse seg klimaendringer og nye og strengere krav til bærekraft og funksjonalitet. Taket må tåle mer enn vi har vært vant til.

– Vi har et helt annet klima nå enn for 20 år siden, styrtregn sommerstid som vi ikke hadde så mye før og store temperatursvingninger vinterstid. Du har ikke lenger stabil kulde, det kan gå fra mange minusgrader til plussgrader fra den ene dagen til den andre. Det gjør at det bygger seg opp is på takene, forklarer Bjørn-Fredrik Johanssen, styreleder i Takentreprenørenes Forening, TEF. Is og lekkasjer – Det med isen er problematisk fordi du får lekkasjer og kondensproblematikk du ikke hadde før. Du kan ha tak som egentlig er tette, men så kommer det mye snø som smelter og fryser på igjen. Dette kan bygge seg raskt opp, advarer Johanssen. – Jeg har vært på tak hvor det ligger 10–20 centimeter klink is. Så smelter det på toppen, og renner inn i konstruksjonen høyere opp. Det er litt andre utfordringer vi møter når vi stiller krav til byggene og ikke minst takene enn vi gjorde tidligere. – I tillegg krever økte vindstyrker og vindkast større krav til innfesting av takmaterialer nå enn tidligere, legger han til. Mer enn bare tak Tidligere holdt det at takene var tette, nå må de tåle mer. Et tak er ikke bare et tak lenger, nå kan det brukes til andre formål som takhager, samlingspunkt og bikuber; grønne tak. Spesielt i byene blir tak brukt som rekreasjonsområder. Det krever hardfør design og riktig prosjektering. – Prosjekteringen i planleggingsfasen er viktig, fordi slike tak og bruken av dem byr på nye utfordringer med tanke på belastning, kompleksitet og vedlikehold. Det blir for eksempel vanskeligere å drive lekkasjesøk, sier Johanssen. >>

N o1 2026

TAK –

137

Bjørn-Fredrik Johanssen Foto: TEF

138

– TAK

– Hvis vi bygger flate tak, er det gode produkter i bunn med riktig innfesting og riktig dampsperre som er avgjørende. Mange leverandører har veldig mange gode produkter, understreker han. På skråtak er det avgjørende at takstein og takplater har god mellomlagspapp og en god tetting under. Tidligere la man kanskje en enklere underlagspapp. Nå kreves det litt mer, ikke minst når det gjelder innfesting. På Østlandet har det ikke vært vanlig å feste all takstein, mens det på Vestlandet har vært tradisjon for å gjøre det. Levetid og bærekraft – Selve taket utgjør bare et par prosent av totalkostnadene til et bygg som skal ha en levetid på 100 år. Da lønner det seg å investere i kvalitetsmaterialer og grundig prosjektering, poengterer Bjørn-Fredrik Johanssen.

N o1 2026

Dette kan halvere antall takbytter i levetiden til bygget, for eksempel to bytter i stedet for tre. Det sparer både kostnader og ressurser. – Vi som holder på i denne bransjen mener taket er den viktigste delen av fasaden. Jeg har inntrykk av at det blir spart i noen sammenhenger fordi taket regnes som noe som ikke brukes til noe, det bare ligger der. Jeg vil si at å bruke kvalitetsprodukter og prosjektere riktig for å finne riktig løsning, er alfa og omega for å hindre fuktproblematikk og ødeleggelser på bygget. Johanssen peker på at det finnes produkter som holder i 50 år og vel så det, men at det ofte blir en diskusjon om pris i stedet for kvalitet og levetid. – Det er jo også et presset marked for dem som bygger, de skal jo tjene sine kroner, legger han til.

N o1 2026

TAK –

139

Inneklima og energitap Godt tak er avgjørende for godt inneklima og lavt energitap. God isolasjon og tetthet forhindrer varmetap om vinteren og overoppheting om sommeren. Bjørn-Fredrik Johanssen anbefaler å se takomlegging, etterisolering og installasjon av solceller på taket i sammenheng med å bytte gamle vinduer for å oppnå best mulig effekt og levetid. – Det er en kombinasjon av alt dette som gjør at man får et bygg som er tettere og bedre. Det påvirker CO2-fotavtrykket man er pålagt å dokumentere, presiserer han. Bransjen møter stadig strengere krav fra det offentlige og entreprenører. Det legges vekt på at det skal brukes klimavennlige produkter med god EPD (Environmental Product Declaration), som dokumenterer klimagassutslippene gjennom hele produktets livssyklus. – Vi har tett kontakt med leverandører og produsenter for å være sikre på at produkter og løsninger er tilpasset dagens og morgendagens krav, sier styreleder i Takentreprenørenes Forening, BjørnFredrik Johanssen. /

– Vi har et helt annet klima nå enn for 20 år siden, styrtregn sommerstid som vi ikke hadde så mye før og store temperatursvingninger vinterstid.

Bjørn-Fredrik Johanssen

ANNONSØRINNHOLD

Det beste eksemplet på en bærekraftig skole Nye Hokksund barneskole er et imponerende plusshus i massivtre fra Splitkon. De 11.000 trærne som gikk med til byggingen, erstattet naturen på bare noen timer. Det er bærekraft i praksis! Nye Hokksund barneskole er ikke bare en skole – det er et fremtidsrettet og bærekraftig forbilde. Der den gamle skolen bar preg av teglstein, vedlikeholdsetterslep og utdaterte løsninger, er den nye bygningen et moderne plusshus bygget i massivtre og limtre fra Splitkon. Det imponerende bygget består av skole, flerbrukshall og svømmehall i ett, og som plusshus produserer anlegget mer energi enn det bruker. Det betyr lavere utslipp, bedre inneklima og store fordeler både for brukerne og kommunen.

Kort vei fra skog til skolebenk Splitkon har levert hele bæresystemet i massivtre og limtre – søyler, bjelker, vegger, dekker og tak. Totalt er det levert 2.800 m³ massivtre og 400 m³ limtre, og det meste av råmaterialet er hogd innenfor 20 mil fra Splitkons fabrikk. Produksjonen skjer på fabrikken i Åmot, kun 20 km unna byggeplassen. Massivtre er ikke bare kortreist, det er også fornybart. Hele bygget tilsvarer omtrent 11.000 trær.

– Tilsvarende mengde vokser opp igjen på bare fem og en halv time i norsk skog. Det blir ikke særlig mer fornybart enn det, utdyper prosjektsjef Børre Bjerknes Gulbrandsen i Splitkon.

Strategisk og miljøvennlig valg For Øvre Eiker kommune var valget av massivtre var både en politisk prioritering og et effektivt klimatiltak. Bærekraftige energiløsninger var også sentrale i konkurransegrunnlaget. Skolen bygges som et plusshus, med ti termiske brønner og solceller på taket som produserer rundt 350.000 kWt årlig. Det bidrar til å dekke svømmehallens energibehov og bidrar betydelig til å nå kommunens klimamål. – Vi så tidlig at massivtre og smarte energiløsninger ville gi oss det beste resultatet for klimaregnskapet, sier Brynjar Henriksen i Øvre Eiker kommune.

Klar til skolestart Byggingen av skolen har gått etter planen og

Fordelene med massivtre • Norsk tømmer og lokal produksjon gir kortreist og bærekraftig byggemateriale. • Prefabrikkerte massivtre-elementer gjør byggeprosessen både raskere og mer forutsigbar. • Massivtre er et kostnadseffektivt alternativ til betong og stål, med lavere energibehov i drift. • Synlig treverk skaper et varmt og inviterende miljø, og gir arkitekter stor fleksibilitet.

Les hele artikkelen på splitkon.no i god tid til skolestart står bygget klart for å huse morgendagens håp. Mye er fortsatt nytt, og bygget har ingen direkte blåkopi. Men ambisjonene er tydelige: Å skape en skole som kombinerer klimahensyn, god arkitektur og langsiktig bruk. Eller som en tydelig smørblid Henriksen sier det: – Vi har bygd framtidas skole – på framtidas måte.

N o1 2026

MIDTBYKVARTALET –

141

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD ILLUSTRASJON AGRAFF

Ambisiøs transformasjon i Trondheim I hjertet av trønderhovedstaden transformeres Midtbykvartalet med bevaring, nybygg og moderne tekniske krav, til et nasjonalt forbilde for bærekraftig byutvikling.

– Spenningen mellom vern, teknikk, bærekraft og ny bruk gjør prosjektet faglig interessant, sier arkitekt Fredrik Asplin fra Agraff arkitektur i Trondheim. Midtbykvartalet i sentrum av Trondheim består av to bygg, deriblant en vernet jugendgård, som skal transformeres. Samtidig skal et revet bygg rekonstrueres, og et nytt bygg utfylle midten av kvartalet. Teknisk oppgradering versus vern Jugendgården Olav Tryggvasons gate 21 byr på de største arkitektoniske og tekniske utfordringene. Bygget skal oppgraderes slik at det oppfyller moderne krav til energi, inneklima og brannsikkerhet. Samtidig stiller vernet strenge krav til å bevare fasader, materialitet og romlige kvaliteter. – Spesielt utfordrende er forholdet mellom bevaring av eksisterende yttervegger og behovet for økt isolasjonsstandard. Det krever presise avveininger mellom bygningsfysikk, antikvariske hensyn og arkitektonisk integritet, sier Asplin. Målet er at jugendgårdens estetiske og håndverksmessige kvaliteter skal kunne gi Midtbykvartalet identitet og karakter. Kartlegger først Lisa Johansen fra E C Dahls Eiendom, er prosjektleder for transformeringen av Midtbykvartalet. Hun forteller at prosjektarbeidet starter med å kartlegge hva som kan bevares i den eldre bygningsmassen. – Ved å ta vare på eksisterende konstruksjoner og materialer reduserer vi behovet for nye materialer, transport og avfallshåndtering. Det gir betydelig >>

142

reduksjon i klimagassutslipp og ressursbruk sammenlignet med tradisjonell riving og nybygg, sier hun. Midtbykvartalet utvikles som et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Sirkularitet – systematisk jobbing med ombruk, materialvalg og levetidsforlengelse – er et tilleggskriterium E C Dahls Eiendom valgte til prosjektet. Midtbykvartalet skiller seg derfor fra tradisjonell byutvikling ved at prosjektledelsen starter med å spørre seg hva de kan bevare, fremfor hva skal de rive og bygge opp på nytt. – Vi ser på byggenes iboende kvaliteter, konstruksjoner og materialer som ressurser, og legger sirkulær tankegang til grunn i hele utviklingsløpet, sier hun. Sirkularitet satt i system Flere konkrete tiltak bidrar til et bærekraftig prosjekt. Så mye som mulig av eksisterende bærekonstruksjoner skal bevares. Materialer, for eksempel dører, glassfelt og tekniske komponenter, kartlegges før demontering for vurdering for ombruk internt i prosjektet. Materialer fra andre prosjekt kan også ombrukes her. – Strategisk handler dette om å integrere ombruk og logistikk tidlig i prosjekteringen, slik at sirkulære løsninger planlegges, ikke bare oppstår som enkelttiltak underveis, sier Johansen. Med slik systematisk vurdering av ombruk og transformasjon, utfordrer E C Dahls Eiendom bransjens etablerte praksis. Andre løsninger som vurderes er gjenvinning av regnvann, betongkvaliteter med lavere klimagassavtrykk, materialer basert på avfall, pappbaserte armaturer og kanaler, solceller, grønne tak, og redusert plastbruk ved å velge alternative produkter og være mer bevisst på håndtering av emballasje. – Skal vi lykkes med det grønne skiftet i byggenæringen, må det bli mer attraktivt, og mer lønnsomt, å bruke det vi allerede har. Det mest bærekraftige bygget er det som allerede står. Vår jobb er å forlenge levetiden til konstruksjoner og materialer i stedet for å erstatte dem før det er nødvendig. Midtbykvartalet er et konkret bidrag i den retningen, sier hun.

– MIDTBYKVARTALET

N o1 2026

MIDTBYKVARTALET –

143

Lisa Johansen Foto: E C Dahls Eiendom

Fredrik Asplin Foto: Kristoffer Wittrup

Foto: Kristoffer Wittrup

Drahjelp Som partner i Vendom (Verdikjeder for næringsdrevet ombruk av byggevarer), får E C Dahls Eiendom støtte fra Grønn Plattform for å utvikle løsninger som muliggjør lønnsom og effektiv ombruk av byggematerialer i stor skala. Midtbykvartalet gjennomføres som Svanemerket rehabilitering, med strenge krav til materialbruk, kjemikalier, avfallshåndtering, energi og kvalitet. – Dette gir en strukturert og dokumenterbar tilnærming til bærekraft, og sikrer at ambisjonene faktisk følges opp i praksis. Vi håper metodene kan overføres til andre prosjekt og bidra til å normalisere ombruk som førstevalg i bransjen, sier Johansen.

Forbilde Asplin tror erfaringene med Midtbykvartalet kan bli et referanseprosjekt for transformasjon også i andre byer. Den komplekse situasjonen i et travelt bysentrum, med ulik bygningsstruktur og vernestatus å ta hensyn til, krever innovativ tenking. – Erfaringene fra prosessen, både det som fungerer optimalt og det som utfordrer etablert praksis, vil ha overføringsverdi. Transformasjon av eksisterende bygningsmasse krever nye arbeidsmetoder, tettere samarbeid mellom fagdisipliner, og større aksept for at begrensninger kan være en drivkraft for arkitektonisk kvalitet, sier han. /

144

– FASADE

N o1 2026

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO IARK AS

Slik senker fasaden strømregningen Moderne fasader gjør mer enn å holde kulden ute. De kan styre solvarme, forebygge overoppheting og produsere energi. Valgene er enklere i nybygg, men også eksisterende bygg kan oppgraderes med riktige løsninger og helhetlig planlegging.

Godt isolerte vegger, dører, vindu og glassfasader, reduserer byggets varmetap. Samtidig som strømregningen senkes, øker komforten innendørs. Hvordan dette oppnås er ulikt for nye og eldre bygg. Lettest i nye bygg Samtidig som en godt isolert fasade reduserer varmetapet, kan solstrålene også utnyttes til å redusere byggets energibehov. Solen som skinner gjennom vinduet varmer opp rommet. For å senke energibehovet for kjøling om sommeren kan solinnstrålingen reduseres med dynamisk solskjerming. Dette er enklest å få til når det bygges nytt. – For nye bygninger er det teknisk sett nærmest fritt frem å velge fasader som bidrar til lavest mulig varmetap, og med optimale egenskaper for solinnstråling. Her er barrieren ofte økonomisk, sier Arild Gustavsen, professor ved institutt for arkitektur og teknologi på NTNU. Selv om den avanserte fasaden kan være dyr, blir den ofte lønnsom over tid. Mer utfordrende på eldre bygg Det er mer komplisert å isolere fasaden på eksisterende bygg. For eksempel kan takutstikk begrense hvor mye ytterveggen kan etterisoleres. – Veggen bør ikke stikke utenfor taket, noe som kan kreve kostbar ombygging av taket, sier Gustavsen. Når veggene skal etterisoleres, vil bruk av prefabrikerte og isolerte fasadeelementer redusere byggetiden. Hvis bygget er vernet, der det ikke tillates å endre fasadeuttrykket, blir innvendig isolering alternativet.

Det reduserer bruksarealet, men gjør også ytterveggen kaldere. I så fall må ytterveggen sikres slik at den tåler den kaldere temperaturen uten fare for fukt eller frostskader. Energiprodusent Ifølge Gustavsen skjer det mye spennende på fasadefronten. For eksempel smarte glass som endrer farge eller termiske egenskaper når de utsettes for sollys eller tilføres elektrisk spenning. Det hindrer overoppheting inne, samtidig som utsikten beholdes. Men fasaden kan også gå fra å være et passivt vern mot elementene, til å bli et aktivt kraftverk. Bygningsintegrerte solceller som produserer elektrisitet, eller solfangere som samler inn varme, reduserer byggets energibehov til varmtvann og teknisk drift. Om våren og høsten kan vertikale fasadeelementer gi betraktelig kraftproduksjon. Kraftverket kan også ha høy estetisk verdi. – Det finnes solceller som ikke ser ut som tradisjonelle solceller. De leveres i farger og teksturer som for eksempel etterligner tegl, tre eller stein. Dette gjør det mer sannsynlig at de tas i bruk på fasader der arkitektur og estetikk er viktig, sier han. Vakre bygg varer lengst Estetikken har betydning for byggets bærekraft, også den økonomiske. Bygg som står seg over tid og eldes pent, har større sjanse for å forbli en del av bybildet. Fasader av høy kvalitet kan kreve høyere investeringskostnader, men over tid kan byggeieren spare mye på mindre >>

N o1 2026

FASADE –

145

146

behov for maling, reparasjoner og utskiftinger. – Fra et bærekraftsperspektiv kan en fasadeløsning som ikke trenger utskifting i løpet av bygningens levetid, være langt mer bærekraftig enn en løsning som varer kortere og må skiftes ut, sier Gustavsen. Kunnskap om sirkularitet Et byggs klimagassutslipp knyttes ikke bare til dets energiforbruk, men også produksjonen av materialene som benyttes. Gjenbruk og sirkulære løsninger blir derfor stadig viktigere. – For eksisterende bygg må vi strekke oss langt for å bevare og gjenbruke

– FASADE

N o1 2026

bærekonstruksjoner og fasadematerialer så langt som mulig, samt sikre at nye materialer som brukes har så lave utslipp som mulig, sier han. Stadig mer avanserte fasader, kombinert med krav om reduksjon i klimagassutslipp, krever tverrfaglig samarbeid, god kunnskap om bygningsfysikk, økt digital kunnskap, og kjennskap til sirkularitet i praksis. – Håndverkere og arkitekter må i større grad lære seg å planlegge og bygge for demontering, slik at fasadematerialene kan tas ned og brukes om igjen i fremtiden uten å ødelegges, sier han. /

– Håndverkere og arkitekter må i større grad lære seg å planlegge og bygge for demontering, slik at fasadematerialene kan tas ned og brukes om igjen i fremtiden uten å ødelegges.

Arild Gustavsen

Arild Gustavsen Foto: Privat

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at over én million PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling. Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon (glassull) er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden ﬁre bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002. Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

AF Gruppen/Mikkel Moxness

SAMSPILL MED STOR

Gjennom tett samspill mellom byggherren OBOS og leverandører har vi skapt den nye møteplassen for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Sammen har vi utviklet prosjektet med felles ambisjoner og åpne prosesser. Resultatet er et bygg som ikke bare rommer bransjen, men som er formet av den. Construction City er en møteplass for samarbeid og innovasjon.

Sammen bygger vi fremtidens næring