Fremtidens Byggenæring nr. 13

D et l e d e n d e fri e m a g a s i n et fo r byg g e n æ ri n g e n – U T G AV E 0 1 3

TRIGGES AV FJELLET

LIVSVITENSKAPSBYGGET PLANLEGGER NY BYDEL I BERGEN

STILL KRAV TIL OPPLÆRING VED LEIE AV MASKINER

Husqvarna PG 820 Remote Controlled PG 820 RC er verdens første fjernstyrte betongsliper med Dual Drive Technology™. Sammenliknet med PG 820 lar RC versjonen deg få vesentlig høyere produktivitet og bedre arbeidsresultat, sammen med mer ergonomisk arbeidsstilling for operatøren. Forflytning av maskinen er meget enkelt, du styrer alt fra fjernkontrollen. Fjernstyringen lar deg forberede det neste settet med segmenter, justere slanger osv mens maskinen kjører, noe som gir deg bedre bruk av din tid.

www.Husqvarnacp.no

Copyright © 2012 Husqvarna AB (publ.) All rights reserved. Husqvarna is a registered trademark of Husqvarna AB (publ.)

Et energismart bygg gir lavere energikostnader og bedre komfort, samtidig som man tar klimautfordringene på alvor. Å oppgradere i forbindelse med rehabilitering av eksisterende bygg, er en investering som gir god avkastning – i dag og på lang sikt. Gjennom vårt tilbud «Støtte til eksisterende bygg» gir Enova støtte til mange ulike oppgraderinger.

Se hvilke på enova.no, eller ring Enova Svarer på 08049.

Enova gir støtte til energi- og klimatiltak.

Sundolitt ® Kub® Det supereffektive byggsystemet

• Fleksibelt system i 3 isolasjonsklasser • Minimalt varmetap i randsone • Bokomfort i toppklasse • Svært god totaløkonomi

Kub® er et byggesystem utviklet med høye kvalitetskrav til isolasjon, styrke, sikkerhet og byggevennlighet. Systemet stables som byggeklosser, fylles med betong og dermed får du en kraftig mur ferdig isolert. – Lønnsomt for miljø og lommebok.

A business built on air www.sundolitt.no

Isopor® er et registrert varemerke for produkter som er basert på Sundolitt® EPS, og eies av Brødr. Sunde as, Norge.

Søk støtte – få et mer attraktivt bygg

INNHOLD

54 SIDE

VEV- Det nye livsvitenskapsbygget

BYUTVIKLING GEODATA

TRE I BYGG

11

Laksevåg - ny retning i Bergen?

16

Simulering gir bedre flomsikringsplaner

50

52

Mad about Media city

31

73

82

Innlandets største byggeprosjekt siden OL

87

INNEMILJØ

ENØK

”Never settle for less than a wow”

Hvor er alle helter hen?

21

Selger strøm tilbake til nettet

46

Brukermedvirkning gir bedre prosesser

25

105

«The living staircase»

28

Vekst i bruk av droner og multikoptere

08

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Energipotensial i tre overflater Bygger verdens høyeste trehus

Lav strømpris er en barriere Lanserer kartleggings støtte

INNHOLD

16 SIDE

Simulering gir bedre flomsikringsplaner

67 SIDE

Tidlig ute med miljøansvar

PROFILER 41

Allsidig leder i lederSynnøve L. Sandberg

67

Tidlig ute med miljø ansvar

76

Engasjert leder Knut Gaaserud

KOMPETANSE 96

Årets unge rådgiver går tilbake til naturen

BYGGEJUSS 116

Byggenæringens mørke hjørner

MASKINER OG VERKTØY 92

Bedre HMS og økt produktivitet

109

Still krav til opplæring ved leie av maskiner

101

Vil øke fokus på eier og bruker

SISTE ORDET 122

Tre - det naturlige valget

13 U T G AV E

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Fredrik Steen fredrik@fremtidensbygg.no REDAKTØR Ole Peter Galaasen ole@valuepublishing.com JOURNALISTER Ann Jessica Lien Henrik Norvald Gunn Iren Kleppe Ole Peter Galaasen Julie Remen Per-Børge Moltubakk DESIGN & LAYOUT Lone Bru Kjær lone@valuepublishing.com ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no SALGSSJEF Anders Tveten anders@fremtidensbygg.no SALGSAVDELING Trond Inge Dyrøy trond@fremtidensbygg.no FOTOGRAFER Studio B13 AS Erik Burås Julia Naglestad COVERFOTO Studio B13 AS Erik Burås TRYKK Printall AS UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grundingen 6, 0250 Oslo post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

INNOVASJON ELLER STAGNASJON?

Byggenæringen står ovenfor en rekke utfordringer som krever innovative løsninger og en helhetlig tenkning. Fremtidens Byggenæring ønsker å trekke frem prosjekter, teknologi og løsninger som inspirerer næringen i årene som kommer.

Norge er langt fremme på flere fagfelt innen byggefaget. Dette må ikke være en grunn til å lene seg tilbake, men heller inspirere til en mer offensiv satsning innen områder som er kritiske for landets vekst. Norge står ovenfor et enormt etterslep av vedlikehold på flere områder. Dette kommer tydelig frem i rapporten “Norges Tilstand 2015” utgitt av Rådgivende Ingeniørers Forening.

I denne utgivelsen av Fremtidens Byggenæring har vi rettet fokuset mot hvordan næringen må utvikles for å håndtere klimaendringer og mer ekstremvær.

Automasjon og roboter på arbeidsplassen er også

viet vår oppmerksomhet. Bygg- og anleggsarbeidere jobber daglig med tungt fysisk arbeid. Maskiner og roboter vil redusere skader og gi et økt fokus på HMS. Vi ser også på hvordan energieffektive hus både kan gi økonomiske fordeler og økt trivsel. På et mer overordnet nivå ser vi på hvordan arkitektur og byplanlegging er en forutsetning for levende byer.

Vi håper at denne utgivelsen vil gi næringen en oversikt over spennende prosjekter og innovative løsninger for en bransje i endring.

Fremtiden er nå Verden er i endring, kunnskapen om BIM øker, anvendelsen skyter fart, IT-systemer blir mer integrert og legger grunnlag for forbedrede arbeidsprosesser og økt konkurransekraft.

Vi hjelper din bedrift å sette kunnskap i system.

Les mer på www.isy.no eller kontakt: jorn.romberg@nois.no tel 99 00 82 41

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Sjefsredaktør Ole Peter Galaasen

www.isy.no

TABS - Termisk aktive dekker

Kjøling via dekkekonstruksjonen og varmeanlegg om vinteren Kort fortalt om TABS • • • • • • • • • • • • • •

Kjøling ved hjelp av dekkekonstruksjonen Hele gulvarealet dekkes med rør Kan brukes som grunnvarme om vinteren Vannbårent system integrert i dekket Brukes i næringsbygg, skoler, teater, sykehus, bibliotek og museer Energitilførsel kun om natten Sonedeling av bygget Enkelt å regulere Optimal bruk sammen med varmepumpe Sparer energi. Driftskostnadene reduseres med 30-50 % Store rene takflater Store spenn Kjølekapasitet; 40 - 60 W/m2 Varmekapasitet; 30 W/m2

Kontakt Uponor for mer informasjon eller besøk www.uponor.no Følg med i neste nummer av Fremtidens Byggenæring. Da vises referanseprosjekt med TABS.

Store rene takflater

NYTT KRAV

KRAV TIL GRØNNE TAK I FRANKRIKE TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_PARGADE ARCHITECTES

Franske myndigheter innfører krav om delvis bruk av solcellepanel eller planter på takene på nybygg. Kravene ble etter press fra regjeringen redusert til bare å gjelde deler av taket og i kommersielle soner.

UNIVERSITETET PARISEST MARNE-LA-VALLÉE MED GRØNNE TAK.

GRØNNE TAK er en av flere tiltak for å redusere problemer forbundet med økte nedbørsmengder og avrenning. Grønne tak absorberer og fordamper regnvannet, noe som reduserer belastningen på avløpssystemet. Analyser fra Sintef Byggforsk og UMB viser at grønne tak kan fordrøye og forsinke mellom 50 og 80 prosent av avrenningen pr. år.

I tillegg fungerer grønne tak isolerende og bidrar til å redusere energimengden som kreves for oppvarming vinterstid. Grønne tak har også en avkjølende effekt om sommeren og forhindrer urbane varmeøyer, lokal oppheting forårsaket av menneskelig aktivitet i byer.

Også det biologiske mangfoldet drar nytte av større flater med planter. Samtidig ser man økt interesse for “urban gardening” hvor hustak i byer kan brukes til lokal matproduksjon. Andre fordeler med grønne tak er redusert støy fra flytrafikk.

STOR INTERESSE OVER HELE VERDEN Oslo bystyre vedtok allerede i 2013 at byrådet skulle utarbeide en strategi for bruk av grønne tak.

«Strategi for overvannshåndtering i Oslo» ble enstemmig vedtatt i bystyret 5.februar 2014, hvor blant annet en vurdering av grønne tak inngår. I det videre arbeidet med implementeringen av strategien

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

vil det utarbeides en egen strategi for bruk av og planmessig tilnærming til grønne tak i Oslo.

I takt med økt fokus på miljøvennlige og energieffektive bygninger er grønne tak en trend over hele verden. København tok initiativ til grønne tak i 2008 og hadde 65.000 kvadratmeter med grønne tak i 2011. Den danske storbyen har som mål å anlegge 325.000 kvadratmeter innen 2015.

Flere storbyer har allerede innført retningslinjer for grønne tak, blant annet Beijing, Tokyo, og London.

I 2009 vedtok Toronto i Canada at industribygg og bolighus skal anlegge grønne tak. Grønne tak er også populært i land som Tyskland og Australia.

Bedre bygg – gratis Reaction Reklamebyrå

Energisparekontrakt EPC energy performance contracting 1. Vi går gjennom byggene dine og finner smarte rehab og energiog effektsparetiltak.

2. Vi blir sammen enige om hvilke tiltak vi skal gjennomføre, og tallfester hvor mye energi du vil spare på dette. Så gjennomfører vi tiltakene i et totalprosjekt.

3. Vi måler resultatene i drift opp mot avtalt besparelse, i en avtalt tidsperiode. GK styrer samspillet mellom tekniske installasjoner, og sikrer godt inneklima til minimalt energiforbruk.

Det høres jo for godt ut til å være sant, men vi garanterer at det stemmer når du inngår energisparekontrakt med oss.

Vi foreslår smarte energitiltak for byggene dine, så blir vi sammen enige om hvilke tiltak vi skal gjennomføre, og tallfester mål for kostnadsreduksjon.

Dette målet garanterer vi at vi oppnår. Gjør vi ikke det, tar vi regningen. Dette ansvaret tar vi helt fram til investeringen din er tilbakebetalt, så du får mer energieffektive bygg – aldeles gratis.

GK – smarte løsninger for smarte folk

Scan denne, og les mer på www.gk.no/epc GK er en TotalTeknisk Entreprenør og Servicepartner. Vi tilbyr helhetlig rådgivning, ledende teknologi og en lang rekke smarte løsninger som bidrar til betydelige energi- og miljøgevinster i kombinasjon med optimal komfort for byggets brukere. Vi er tilstede lokalt i hele Norge, Sverige og Danmark, og vi har fordelen av et bredt støtteapparat med teknisk kompetanse på høyeste nivå. www.gk.no

foto: Ole Musken

TETT PÅ PROFFENE

Arbeidsdagen kan by på tøffe tak. Derfor er sikre og sunne arbeidsforhold vårt hovedfokus.

Våre 700 rådgivere i 62 butikker sørger for at du skal ha det riktige utstyret når du trenger det.

Vi jobber annerledes, tettere, slik at du kan få jobben gjort, sikkert og effektivt. TOOLS.NO

NY BYDEL

LAKSEVÅG – NY RETNING FOR BYUTVIKLING I BERGEN? TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ NORDIC OFFICE OF ARCHITECTURE

Nordic Office of Architecture ønsker sammen med COWI og SLA å utvikle det gamle industriområdet på Laksevåg til en ny bydel. Prosjektet har en spennende blanding av næringsbygg, boliger, butikker og kulturelle attraksjoner. Ser vi begynnelsen på en helhetlig utbygging av Bergen?

BERGEN BY har i den senere tid vært

byens videre vekst.

gjenstand for debatt om hvordan byen kan utvikles i takt med befolkningsveksten. I følge Erlend Horn fra Bergen Venstre burde vi stille spørsmålene om det er arkitektene som ikke kan, utbyggerne som ikke vil, eller politikerne som ikke tør. Kritikken går blant annet på en manglende overordnet strategi for

MANGLENDE HELHETLIG TENKNING FOR BYUTVIKLING - Bakgrunnen for debatten er kommunens oppdatering av byplaner. Det er bra at det finnes en debatt hvor de som faktisk bor og bruker byen er

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

interessert i hvordan byen skal utvikle seg. Hvor skal folk bo, hvordan skal folk bo, og hvordan kan man unngå at biltrafikken eksploderer, spør Eskild Andersen, arkitekt i Nordic.

- Det er også et spørsmål om hvordan kommunen kan agere raskt nok når det hele tiden er private aktører som kommer med private planforslag.

NY BYDEL

Om prosjektet: Laksevåg er en tidligere kommune i Hordaland fylke, nå bydel i Bergen, beliggende vest for byens sentrum.

Bydelen hadde 39 584 innbyggere 1. januar 2014.

Det gamle verftsområdet på Laksevåg planlegges omregulert til leiligheter og kontorbygg.

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

NY BYDEL

3D TEGNING AV FORESLÅTT UTBYGGING AV LAKSEVÅG.

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

NY BYDEL

Det er 40.000 kvm til næring i tillegg til boenhetene.

Dette er i tillegg et lokalmiljø med masse kulturhistorie forbundet med det gamle verftsområdet. Det er viktig for oss å se på hvordan man bruker de gamle verkstedhallene og lignende for å bevare historien i området, sier han.

Dette er også tilfelle i Laksevåg-prosjektet.

Problemet er at det ikke ligger noen klar plan fra kommunens side om hva de ønsker å gjøre og hva de ikke ønsker å gjøre. Det er mangel på helhetlig tenkning som er utfordringen, forklarer Andersen.

- Det man ser er at tomteutviklere er interessert i å utvikle billige tomter som ikke ligger i sentrumsområdene. Dette fører til at man får økt biltrafikk fordi veinettet ikke er oppgradert i forhold til boligutviklingen som finner sted, sier han.

- I så måte er Laksevåg-prosjektet veldig interessant.

Laksevåg ligger så tett på sentrum som det er mulig å komme. Det å få 1400 nye boliger inn i et så sentrumsnært område vil hjelpe på behovet for boliger. Bergen står foran en massiv vekst som trenger slike store prosjekter, forteller Andersen.

ENDREDE BEHOV FOR REGULERINGSPLANER Hva var bakgrunnen for prosjektet?

- De som har drevet verftsvirksomhet på Laksevåg, Bergen Yards, så de trengte mer plass, og flyttet lengre ut av sentrum. I dag er det derfor begrenset med aktivitet på området. Tomteeieren, Martin eiendomsutvikling AS, så at verftsvirksomheten ikke var interessant lengre og at de måtte bruke tomten til noe annet. Marin AS ønsket derfor å se på hvordan de kunne bruke det som nå er regulert til verftsvirksomhet, inkludert utfylling i sjø, til et nærings- og boligområde, forteller Andersen.

FOKUS PÅ GOD KOMMUNIKASJON Det er mye snakk om spredt bosetning og dårlig infrastruktur i Bergen. Hvordan vil prosjektet på Lakesvåg kommunisere med resten av byen?

- Det er en todelt tilnærming til kommunikasjon, hvor man både må kommunisere med sentrum og de andre nærliggende områdene. Et av forslagene er en reetablering av Laksevågfergen. Historisk sett har det vært masse ferger i Bergen, i dag er det bare en igjen som går i sentrum. Det bor mange mennesker på Laksevåg allerede, og når man bygger ut et så stort boligområde mener vi det vil være grunnlag for å kunne reetablere en fergerute direkte til sentrum, sier Andersen.

- Nå er det også en pågående debatt om bybanen og hvordan den skal utvikle seg i dette området. Man snakker om å kjøre bybanen til Fyllingsdalen over en ny bro. Vi vet ikke om dette vil skje, men det er en interessant mulighet. Man bør i hvert fall slippe å kjøre bil når man bor så sentrumsnært, sier han. ØNSKER Å SKAPE ET LEVENDE LOKALMILJØ New Urbanism handler om samling av ulike bygninger og tjenester i mindre bykjerner for å redusere biltrafikk. Er prosjektet inspirert av New Urbanism?

- Jeg vil egentlig ikke si det. New Urbanism er et viktig begrep, men slike begreper blir ofte svevende.

Kan vi ikke heller si at man lager et prosjekt hvor vi

14 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

skaper gode boområder i et aktiv nærmiljø hvor det skjer noe hele året, sier Andersen.

- Vi tilfører så mange mennesker at man lager et levende lokalmiljø i seg selv. Det er 40.000 kvm til næring i tillegg til boenhetene. Dette er i tillegg et lokalmiljø med masse kulturhistorie forbundet med det gamle verftsområdet. Det er viktig for oss å se på hvordan man bruker de gamle verkstedhallene og lignende for å bevare historien i området, sier han.

- Det som gjør området unikt er jo tomten i seg selv.

Når man etablerer en tomt ute i sjøen er det viktig å kunne bruke den hensiktsmessig. Vårt mantra var at alle boenhetene skulle ha tilgang til sjøen. Ikke nødvendigvis slik at man kan gå rett ut i sjøen, men slik at man opplever at man bor i et marint miljø.

EGNET STED FOR OVERSKUDSMASSE Hvordan går denne prosessen videre?

- Dette er en relativt lang prosess siden området ikke er regulert for boliger i dag. Det er en prosess mot politikere, samt plan- og bygningsetaten for å se hvordan man kan regulere området for dette prosjektet. Et annet moment som er viktig i behandlingen av saken er behovet for bruk av overskuddsmasse fra andre bygg- og veiprosjekter i Bergen. I stedet for å transportere overskuddsmassen ut av byområdet kan vi kan bruke den til å lage bynære arealer for bolig. Laksevåg er godt egnet til bruk av slik overskuddsmasse, avslutter Andersen.

NY BYDEL

ILLUSTRASJONSTEGNINGER FRA NORDIC OFFICE OF ARCHITECTURE.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

FLOMSIKRING

TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

I Norge og andre land med store snømengder om vinteren, er det vanlig med en vårflom på grunn av snøsmelting. Slike snøsmeltingsflommer kan vare 2–3 uker eller mer, og er mest typiske i innlandet.

Andre store flommer er rene regnflommer med kort varighet, men kan bli svært intense med rask økning av vannføringen.

16 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

FLOMSIKRING

I 1995 OPPLEVDE Østlandet en kombinert snøsmeltings- og regnflom som ble registrert som en 200-årsflom. Flommen hadde en vannføring på ca. 4000 m3/s og førte til skader for ca. 1,8 mrd. kroner. Byggebransjen, utbyggere av infrastruktur, og forsikringsselskap er derfor opptatt av å sørge for minst mulig eksponering mot naturfenomen som flom.

FLOMSIMULERING KREVER DETALJERT DATAGRUNNLAG For å møte utfordringene forbundet med skader fra flom har flere miljøer utviklet løsninger for flomsimulering. Ved hjelp av modeller og flomanalyser kan man se hvordan infrastruktur og boligområder påvirkes av store vannmengder. Vi har snakket med Bjørgvin Thorsteinsson i Hjellnes Consult for å høre hvordan de jobber med flomanalyse og simulering.

- Vi begynner med å engasjere et innmålingsfirma som tar målinger av elven, bakken og lager profiler av dette. Vi henter også inn terrengdata som er produsert ved hjelp av lasermålinger. Da har vi data for terrenget og elven som så blir digitalisert i programmet ArcGIS, innleder Thorsteinsson.

- I tillegg gjør vi en flomfrekvensanalyse ved hjelp av en database hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får å bestemme den dimensjonerende flommengden. Deretter bruker vi modelleringsverktøyet HEC-RAS hvor vi kan gjøre flomberegninger.

Her kan vi simulere ulike vannmengder som 10-års flom og 200-års flom, samt legge inn kulverter, veier og mye annet. Så tar jeg denne modellen tilbake til ArcGIS for å lage presentasjoner, forklarer Thorsteinsson.

MANGE PARTER BERØRT AV FLOM Behovet for analyser av flom og konsekvenser berører mange parter i samfunnet. Hvilke prosjekter er dere typisk involvert i?

- Vi har f.eks. gang i et spennende prosjekt kalt Lørenskog grønne sentrum Elveparken. Lørenskog er et flomutsatt område og kommunen planlegger å legge en sti langs Losbyelva opp mot Fjellhammarelva. I dette tilfellet har man satt seg fornuftige mål og akseptert at i 20% av året er det fare for flom

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

FLOMSIKRING

Etter flommen var jeg med i en komité i ingeniørforeningen i Australia (Engineers Australia Flood Inquiry Sub-Committee) hvor vi så på flomplanlegging, respons, flommodellering, flomscenarios samt resiliens i planlegging og prosjektering.

En ting er å modellere og å kunne forutsi hva som kan skje.

som vil ramme stien, forklarer Thorsteinsson.

- Vi bruker også modellene ifm. prosjektering av nye veier og jernbanestrekninger og til bestemmelse av flomveger. Entreprenører bruker oss mindre til flomberegninger, men mer til overvannshåndtering på parkeringsplasser, tomter og lignende, forteller Thorsteinsson.

MÅ TA HØYDE FOR 50% STØRRE VANNMENGDER Hvilke utfordringer står dere ovenfor når dere lager flomberegninger og hvordan bruker utbyggere av infrastruktur og forsikringsselskap resultatene fra slike analyser?

- Jeg tror ikke at forsikringsselskaper er klar over hva vi kan gjøre og ikke gjøre med de programvarene vi bruker. Utfordringen med slike modellberegninger er at de har begrensninger. For det første er det viktig å kalibrere modellen og validere mot de dataene vi har tilgang på. Vi kalibrerer modellen mot de data vi har hentet inn ved målinger. Det er enkelt når man jobber med et avløpssystem, men vanskeligere i flommer. Det er ikke alltid mulig å gå ut å måle vannføringen i eksempelvis en 200-års flom, forklarer Thorsteinsson.

- Det er også en vanlig misforståelse at man kan se alt i flomsonekartene fra NVE. Eksempelvis var kartet for Lørenskog med 10-års flom og 200-års flom fra 2006. På den tiden hadde man ikke krav til klimafaktoren. Fra 2011 har vi krav om dette etter retningslinjer fra NVE, sier han.

- Vi vet at vi får høyere regnintensitet noe som betyr mer vann i fleste elver. Det kan være opp til 50% mer vannmengde som må gå inn i modellene som fører blant annet til at vi må bruke større kulverter, sier han videre.

- Kapittel 7 i byggeteknisk forskrift (TEK10) beskriver hvordan nye bygninger skal sikres mot naturpåkjenninger. Innen flomsikring har vi tre sikkerhetsklasser.

Den første klassen omhandler bygninger med liten betydning, slik som garasjer, lager og andre hus uten beboere. Klasse 2 omhandler skoler, barnehager og vanlige boliger. Klasse 3 omhandler sykehus, brannstasjoner, politistasjoner og andre kritiske tjenester, forklarer Thorsteinsson.

- For klasse 3 må vi kunne håndtere en 1000-års flom, for klasse 2 må vi kunne håndtere en 200-års flom, mens på klasse 1 må vi håndtere en 20-års flom. Om du henter kartene fra NVE vil du se at alle tre klassene av bygninger er plassert innenfor samme område for 20-års flom, 200-års flom og 1000-års flom. Kartene viser ikke sikkerhetsklassene.

I ArcGIS kan man legge inn lag (layers) og lage flere kart på samme område og gi områdene forskjellige farger som viser hvilke bygninger som ligger i kartet, dvs. for forskjellige sikkerhetsklasser, utdyper Thorsteinsson.

FRA MODELLERING TIL RESILIENT SAMFUNNSPLANLEGGING Resiliens, å bygge infrastruktur som kan motstå

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

klimaendringer, er en trend innen samfunnsplanlegging. Hvordan kan slike simuleringer være med på å skape bedre forståelse for resilient samfunnsplanlegging?

- Vi kan lære mye fra utlandet. Jeg har bodd i Australia lenge og opplevde landets største flom i Brisbane i 2011. Det hele var ganske dramatisk hvor jeg blant annet måtte svømme ut til finne en båt for å ferge familien og naboer på tørt land.

Etter flommen var jeg med i en komité i ingeniørforeningen i Australia (Engineers Australia Flood Inquiry Sub-Committee) hvor vi så på flomplanlegging, respons, flommodellering, flomscenarios samt resiliens i planlegging og prosjektering.

En ting er å modellere og å kunne forutsi hva som kan skje. En annen ting er å vite hva man gjør når tingene skjer. Først må man akseptere at store flommer kan skje og så se på hvordan man kan minimere både materielle- og samfunnsskader, understreker Thorsteinsson.

- Man må også utvikle en beredskapsplan som tar hensyn til kritisk infrastruktur, kommunikasjon, veier og mye annet. Så må man se på hvordan man kan redusere skader og flytte folk til og fra områder. Vi kan lage analyser og scenarier hvor vi ser hva som vil skje hvis veier og broer stenges. Man kan inkludere flomberegninger i beredskapsplaner og det handler om å få riktig informasjon ut til befolkningen. Det er det vi kan bruke disse modellene til, avslutter Thorsteinsson.

FLOMSIKRING

BJØRGVIN THORSTEINSSON, LEDER VANN OG AVLØP (VA) I HJELLNES CONSULT.

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

POWERHOUSE

POWERHOUSE I SANDVIKA SELGER STRØM TILBAKE TIL NETTET TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ASPLAN VIAK

Powerhouse-samarbeidet har definert ”plusshus” som et bygg som produserer mer ren og fornybar energi enn det forbruker over livsløpet på 60 år.

Bygninger i Norge står for omtrent 40 prosent av den innenlandske energibruken, hvor halvparten av dette går til oppvarming.

SAMARBEIDET består i dag av Entra Eiendom, Skanska, arkitektkontoret Snøhetta, miljøstiftelsen ZERO, Hydro, Sapa, og rådgivningselskapet Asplan Viak. Kombinasjonen av ekstrem energiutnyttelse, godt innemiljø, lav miljøbelastning og robuste løsninger på kommersielle vilkår, krever en annen tilnærming enn i tradisjonelle byggeprosjekt.

Energiregnskapet til et “plusshus” inkluderer all energi som går med til drift av bygget, men også til produksjon av byggevarer, transport og avhending av bygget. Nøkkelen til å lykkes i slike prosjekter ligger i integrerte, helhetlige løsninger. Dette krever samhandling, spisskompetanse og helhetstenking gjennom hele prosjektet. Å bygge et plusshus krever at alle gjør sitt ytterste i valg av materialer, byggetekniske løsninger, benyttelse av ny teknologi og kompetente samarbeidspartnere. I tillegg må det holdes et fokus på alle detaljer av bygget gjennom alle fasene av byggets levetid. Powerhouse-samarbeidet sørger for å innfri kravene til alle disse aspektene.

I samarbeidets første ferdigstilte prosjekt,

Powerhouse Kjørbo, er dette gjort ved en kombinasjon av en svært energigjerrig bygning, energibrønner i bakken og solcellepaneler som til sammen gir et energioverskudd. Solcelleanlegget på 1560 m² består av 954 høyeffektive solcellepaneler og skal produsere ca. 200 000 kWh per år og er per i dag Norges nest største i sitt slag. Det var imidlertid det største da det ble bygget. I tillegg er fasade og interiør gjenstand for grundige analyser i den hensikt å minimere energibruk.

Asplan Viak har vært ansvarlig rådgiver innenfor energianlegg, akustikk, VVS, elektro, byggeteknikk og branntekniske løsninger med Olav Rådstoga som prosjektleder.

NORGES FØRSTE HUS MED “OUTSTANDING” BREEAM-SERTIFISERING Hvordan har dere arbeidet for å innfri alle kravene til BREEAM-NOR-sertifisering?

- Det er ikke så mange som har klart “outstanding” score på rehabiliterte kontorbygg. Det finnes noen nye kontorbygg i Europa, men i Norge er det ingen som har dette nivået i forhold til Breeam-krav. Vi har

21 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

hatt dette med oss fra dag en på skisser og i forprosjekt om at vi skulle oppnå høyest mulig score for å kunne tilfredsstille klassifiseringen «outstanding». Kravene er ikke så komplekse, det er en manual på ca. 300 sider. Det som har vært viktig for oss er at alle parter har bidratt i prosjektet. Skanska har dratt lasset, sjekket ut og lagt premisser for hvilke områder som er viktig å prioritere, forteller Rådstoga.

Har det norske klima bydd på utfordringer ved store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter?

Hva skiller BREEAM-NOR fra “vanlig” BREEAMsertifisering?

- Det er for så vidt sant. Selv om BREEAM opprinnelig kommer fra England er det tilpasset norsk regelverk. For å få score på energibruk skal det være et visst nivå under minstekravene i tekniske byggeforskrifter fra norske myndigheter. Da snakker vi om minst 45 % reduksjon av energiforbruket for å oppnå minimumskravet mht. energibruk for å få klassifisering «Outstanding». Vi er langt under dette nivået og har oppnådd 85% reduksjon i forventet levert energibehov i forhold til hva bygging etter

POWERHOUSE

Vi ønsket å oppnå et energipositivt hus med større produksjon av energi i tilknytning til bygget enn det bygget bruker i normal drift. Det er eksepsjonelt i forhold til normal bygging.

minstekravene etter norske byggeforskrifter.

Vi ønsket å oppnå et energipositivt hus med større produksjon av energi i tilknytning til bygget enn det bygget bruker i normal drift. Det er eksepsjonelt i forhold til normal bygging. Eneste måten vi kunne oppnå dette var gjennom å bygge et omfattende solcellepanelanlegg samt varmepumpe og energibrønner for termisk energiforsyning, forklarer Rådstoga.

AVANSERT SOLCELLEANLEGG Hvordan er økonomien på solcelle-anlegget i dag, vil investeringen kunne tjenes inn ved å selge strøm tilbake til nettet og i så fall hvor mange år vil det ta?

- Solcelleanlegget kostet mye penger. Med strømkostnader vi har i dag vil den inntjening ta lang tid.

Dette var egentlig aldri noe tema. Om vi skulle klare kravet om være energipositiv, måtte vi gå for en slik løsning.

- Vi har overskuddsstrøm på solfylte dager, men dette vil variere fra dag til dag. I helger har vi lite behov i eget bygg og kan levere tilbake til nettet.

Spesielt om våren og sommeren vil vi kunne levere betydelige mengder til nettet. I utgangspunktet hadde vi ikke regnet med produksjon i perioden desember til mars på grunn av lite sol og utfordringen med snø på anlegget, forteller Rådstoga.

Hvordan har verktøy som BIM hjulpet dere i prosessen?

- BIM hjalp oss med plassutnyttelse, kollisjonskontroll mellom ulike fag, og installasjoner i eget fag.

Innen VVS-faget var dette spesielt nyttig i forhold til rørinstallasjoner for sprinkelanlegg og kanaler for ventilasjon. Vi hadde en 3D-modell som alle jobbet i og kunne visualisere mens vi prosjekterte for å se

hvordan ting ville se ut. Ulempen var utgangspunktet vårt med bygningskallet og vegger i betong.

Modellen var nøyaktig, men alle konstruksjonene var ikke helt rette og ned på millimeternivå var det avvik.

Med flater på 600 kvm finner man ofte avvik, forklarer Rådstoga.

STOR INTERESSE FOR ENERGIEFFEKTIVE BYGG Hvordan har interessen for Powerhouse-prosjektet vært?

- Selv om vi bruker bygget selv, ser vi i andre prosjekter at leietagere har fått øynene opp for energieffektive hus. Mange vil vise omverden at de har et bevisst forhold til miljø og at man holder til i hus som er utenom det vanlige.

- Det er ikke mange år siden at mange i byggebransjen mente at det var umulig å bygge så energieffektive hus som vi gjør i dag. Man fryktet byggskader, fuktighet og andre problemer. Praksis har vi vist at dette er fult mulig. Bygget fungerer som en showcase for andre prosjekter og vi har hatt 1500 besøkende i løpet av 8 måneder, sier Rådstoga.

Hvilke erfaringer har dere plukket med dere under prosjektet og hvordan kan dette gjenbrukes i andre prosjekter?

- Det er noen prosjekter på tegnebrettet og som er under utredning som ligger på nivå med dette huset.

Det kommer flere hus på dette nivået hvor man ønsker et lavt energiforbruk og hvor man samtidig kan produsere overskuddsenergi. Det krever vilje og et høyt ambisjonsnivå hos byggherren. I vårt tilfelle var det Entra som var byggherre og de ville satse på et prosjekt som var ekstraordinært. Da unngikk man diskusjonen om hva som var nødvendig av løsninger, avslutter Rådstoga.

22 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

POWERHOUSE

ASPLAN VIAK, POWEHOUSE KJØRBO.

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Spar penger og øk eiendommens verdi Vi i Bravida vet at det finnes mange måter å spare penger på. Derfor har vi laget en avis, «48 gode ideer som sparer penger», som viser deg dette.

I Bravida gjennomfører vi også ettersyn og service.

Vi kan dokumentere anlegget og lage objektliste så du vet hva som finnes, vi kan utføre analyser og sammenligninger, og vi kan gi deg forslag til justeringer og utskiftinger slik at du ser hvilke energibesparelser som kan gjennomføres.

Vi håper avisen kan gi, deg inspirasjon og ideer som du ønsker å drøfte med våre fagfolk.

Avisen kan du laste ned fra www.bravida.no eller du kan få et eller flere eksemplarer tilsendt ved å sende en e-post til info@bravida.no

www.bravida.no

VINDUER OG BALKONGDØRER

Når du skal velge vinduer, er det mange hensyn å ta: Vinduene er med på å skape et hjem, de er en del av både eksteriør og interiør.

Hvilket vindu vil passe best til ditt hus eller hytte?

Hvordan er din personlige smak?

Lillerønning produserer trevinduer som - aldri går av moten.

- lages av en fornybar ressurs - egner seg optimalt for barske norske værforhold.

Norske trevinduer er, beskjedent sagt, blant verdens beste på holdbarhet, funksjonalitet og isolasjonsverdi.

Tre er også det mest kostnadseffektive materialet å produsere, vedlikeholde og gjenvinne.

Altså et vindu for fremtiden.

Tlf. 72 43 60 60 eller kontor@lilleronning.no

LAV STRØMPRIS ER EN BARRIERE POWERHOUSE

TEKST_ANN JESSICA LIEN FOTO_SINTEF

- Lav strømpris gir dårlig lønnsomhet i dag og er i praksis den store barrieren mot mer energieffektivisering. Miljørettede avgifter kan være en del av løsningen, sier Mads Mysen, sjefsforsker ved SINTEF Byggforsk.

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

POWERHOUSE

SOLCELLEPANLER PÅ TOPPEN AV POWERHOUSE KJØRBO.

26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

POWERHOUSE

Sjefsforskeren mener det er mye bra, men likevel det er forsatt mye å hente i norske bygg i dag. Det er nemlig rom for å spare 12 TWh de neste 10 årene. Noe som tilsvarer årlig energibruk for 600 000 boliger. Han peker videre man må ta høyde for at vi har et kaldt og utfordrende klima i Norge.

SINTEF BYGGFORSK utvikler kunnskap som fremmer energieffektivisering, noe et bredt spekter av aktører i eiendomsbransjen kan dra nytte av. De forsker eksempelvis på bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur.

- Dette er kunnskap som alt fra huseiere til store eiendomsforvaltere trenger for å bedre energieffektiviseringsgrepene i eget bygg eller egen bygningsmasse. Denne kunnskapen skal redusere risikoen for de som gjennomfører energiambisiøs oppgradering på nye måter, forteller sjefsforsker ved SINTEF Byggforsk.

SYNLIGGJØR LØNNSOMHET I dag finnes et stort antall prosjekter som spenner fra boliger til næringsbygg med fokus på byggtekniske løsninger, utvikling av hele områder eller økonomiske modeller som synliggjør lønnsomhet ved energiambisiøs oppgradering. Han trekker blant annet frem UPGRADE Solutions, ZEB Zero Emission Buildings, Total Concept, Nearly Zero Energy Neighborhoods, som eksempler på prosjekter som bidrar til å fremme energieffektivisering.

- Hos UPGRADE Solutions finner man en rekke

veiledere, blant annet en veileder for energiambisøs oppgradering, mens Total Concept er verktøyet som hjelper byggeier med å finne den beste samlede pakken av oppgraderingstiltak som tilfredsstiller byggeiers lønnsomhetskrav, understreker Mysen.

Sjefsforskeren mener det er mye bra, men likevel det er forsatt mye å hente i norske bygg i dag. Det er nemlig rom for å spare 12 TWh de neste 10 årene.

Noe som tilsvarer årlig energibruk for 600 000 boliger. Han peker videre man må ta høyde for at vi har et kaldt og utfordrende klima i Norge.

- Det betyr både at energieffektiviseringspotensialet er stort, men også at den oppgraderte løsningen må være tilpasset kommende klimaendringer, forteller han.

I en internasjonal kontekst mener han at mange norske oppgraderte bygg er langt fremme.

- Dette skyldes nok en gunstig kombinasjon av klima, kapital og kompetanse, mener forskeren.

Videre fremhever han Powerhouse på Kjørbo som et eksempel til etterfølgelse.

- Powerhouse på Kjørbo i Sandvika er kanskje det mest energieffektive oppgraderte kontorbygget i verden, sier Mysen.

TRENGER BEDRE STØTTEORDNINGER Når det gjelder hva myndigheter og bransjeaktører kan gjøre for å bedre tilrettelegge for energieffektiv innovasjon i bygg så står støtteordninger og forskning sentralt.

- Vi trenger enda bedre støtteordninger og forskningsprogrammer for å få frem forbildeprosjekter.

I tillegg vil høyere energipris bidra til økt lønnsomhet. Lav strømpris gir dårlig lønnsomhet i dag og er i praksis den store barrieren mot mer energieffektivisering, forklarer han.

Miljørettede avgifter trekker han frem som en del av løsningen.

- I tillegg må myndighetene huske at energieffektivisering frigjør miljøvennlig elektrisk kraft som må brukes til andre formål. Noe av problemet de siste årene er at energieffektivisering og innfasing av distribuert fornybar energiproduksjon bidrar til mindre etterspørsel og dermed fall i elektrisitetsprisen fordi vi ikke har de andre formålene klare. Dette gir et kraftmarked i ubalanse. Det er uheldig, og det er en viktig myndighetsoppgave å sørge for en god og forutsigbar helhet på hele energiområdet, påpeker Mysen.

ISY Eiendom = lønnsomhet, oversikt og dokumentasjon Løsningen støtter alle oppgaver innen eiendomsforvaltning og benyttes av ledende eiendomsbesittere i Norge.

Les mer på www.isy.no / kontakt kai.petter.westerheim@norconsult.com, 454 04 671

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Mer enn 10.000 brukere innen bygg, anlegg & eiendom

ENERGITILTAK

LANSERER KARTLEGGINGSSTØTTE TEKST_ANN JESSICA LIEN FOTO_ENOVA

På Enovakonferansen i januar ble det lansert et nytt støtteprogram for å kartlegge energitiltak i eksisterende bygningsmasse. Støtteprogrammet er rettet mot yrkesbyggaktører som skal kartlegge eiendomsporteføljer større enn 50.000 kvadratmeter.

PÅ ENOVAS konferanse «Det Grønne Gullet» som etterhvert er blitt en ettertraktet møteplass for bransjefolk, ble en ny kartleggingsstøtte introdusert for eksisterende bygg over 50.000 kvm.

Rundt 700 samlet seg for å overvære konferansen.

- Både eiere av bygg og leietakere kan bevilges støtte til å kartlegge energitiltak i egen eiendom.

Gjennom en slik kartlegging vil byggeiere og leietakere få en bedre oversikt over hva som er de beste energitiltakene i egen bygningsmasse, og hvor lønnsomt det vil være å gjennomføre ulike tiltak.

Dermed er de bedre rustet til å ta en investeringsbeslutning, påpeker Ole Aksel Sivertsen, fungerende markedssjef for yrkesbygg i Enova SF. 8 TIL 12 TWH SPAREPOTENSIAL Så langt mener markedssjefen at Enova har lykkes svært godt med å få byggeiere til oppgradere enkeltbygg.

- Vi støtter i utgangspunktet alle prosjekter hvor byggeier investerer i energitiltak og hvor lønnsomheten ikke er tilfredsstillende. Men vi erkjenner at det er de største prosjektene som gir de største besparelsene, samtidig som vi ønsker at flere skal

benytte våre programmer. Det nye kartleggingsprogrammet, som retter seg mot yrkesbygg med en portefølje større enn 50.000 kvadratmeter, er derfor et viktig tiltak for å få de store til å ta større grep, forklarer Sivertsen.

Støttebeløpet er en krone per kartlagt kvadratmeter oppvarmet bruksareal, og den øvre grensen ligger på 500 000 kroner pr. søknad. Både offentlige og private aktører kan søke. Resultatet av kartleggingen kan enkelt brukes til søke om støtte til investeringer via Enovaordningen «Støtte til eksisterende bygg.»

Sivertsen mener at det fremdeles er stort rom for energieffektivisering og besparelser: - Vi har gjennom egne potensialstudier beregnet et økonomisk energisparepotensial, på mellom 8 og 12 TWh, så her er det fortsatt mye å hente.

FORBILDEBYGG TIL INSPIRASJON På Enovakonferansen var knutepunkt og transport viktige tema.

- Transportsektoren er også en av målgruppene våre.

Bygg og transport henger jo svært tett sammen.

Den relasjonen tydeliggjøres eksempelvis i den bransjeinitierte BREEAM-sertifiseringen. Her premi-

28 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

eres man for å legge bygget nær et knutepunkt, fordi det er energieffektivt, forteller markedssjefen.

I tillegg til den årlige konferansen «Det Grønne Gullet» har Enova også planlagt fem kundesamlinger i første og andre kvartal.

- Målet med kundesamlingene er å treffe byggeiere over hele landet og sette enerigieffektivisering på agendaen, forklarer Sivertsen SMARTE LØSNINGER Han trekker frem Sektor Gruppen, en aktør som eier og forvalter 34 kjøpesentre i Norge, som et godt eksempel på en bedrift som har fått godt gjennomslag for sine energieffektiviseringstiltak.

De har i sine kjøpesentre tatt i bruk BREEAM In-Use, og blant annet lagt vekt på lyssetting - som en essensiell del av butikkinteriøret i sentrene.

- Vi trenger flere slike energioppgraderinger av næringseiendom. Samtidig ser vi at stadig flere nybygg er i ypperste klasse når det gjelder energismarte løsninger. Han fremhever i tillegg forbildebygg som gode tiltak. De viser at det er fullt mulig å lage gode og bærekraftige bygg, og fungerer som eksempler til etterfølgelse, sier han.

ENERGITILTAK

OLE AKSEL SIVERTSEN, FUNGERENDE MARKEDSSJEF FOR YRKESBYGG I ENOVA SF.

29 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

DRONER OG MULTIKOPTERE

VEKST I BRUK AV DRONER OG MULTIKOPTERE TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_NORGEODESI

Droneteknologien har de siste årene utviklet seg i et enormt tempo. Byggebransjen utforsker nå mulighetene for å bruke droner til kartlegging, oppmåling og inspeksjoner av eiendom.

DRONER HAR lenge vært brukt til kartlegging av vei- og jernbaneprosjekter, men ubemannede fly kan også brukes til oppgaver innen landbruksplanlegging, feilsøking på kraftlinjer, landoppmåling, telling av trær og søk i skredområder. Reduserte kostnader, mer detaljert datagrunnlag, og redusert risiko for arbeidere er noen av mange fordeler ved bruk av droner.

VEKST I BRUK AV DRONER I FLERE BRANSJER Selskapet Norgeodesi har levert avansert løsninger for slike oppgaver siden 2012 og opplever økt etterspørsel etter deres løsninger. Vi tok en prat med Ole Jostein Lefstad i Norgeodesi for å lære mer om hvordan deres droneteknologi brukes i industrien.

- Vi opplever stor vekst innen oppmålingsbransjen og geomatikk-faget med prosjekter innen

infrastruktur, industri, samt offshore og onshore.

Videre jobber oppmålingsfirmaene også mot byggebransjen, innleder Lefstad.

BRUKER BÅDE DRONER OG MULTIKOPTERE Selskapet leverer både fixed-wing UX5 droner og multikopteret Aibotics X6V2.

- Det er stort sett de samme bruksområdene, men UX5 brukes på større områder innen landskapsarkitektur, skogsindustri, og større prosjekter.

Multikoptrene brukes mest innen eiendom, forvaltning, massedeponi og mer statiske oppgaver, forklarer Lefstad.

- Innen eiendomsforvaltning brukes de til definering av grenser og kartlegging av terreng. Innen bergindustrien brukes de til prosesser for massedeponi og kartlegging av terreng før man begynner på

31 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

bruddet. Deretter brukes dronene for oppfølging av masse på eksisterende deponi, utdyper han.

DATA TILPASSET ULIKE FAGSYSTEMER Hvilke typer kamera bruker dere og hvordan bearbeides innhentet data?

- På UX5 har vi et spesialdesignet kamera. På multikopteret har vi mulighet til å bytte kamera hvor vi primært bruker termografiske kamera og vanlige speilreflekskamera. Vi følger standardprosedyrer for å lage ortofotografi, terrengmodeller, punktskyer, og digital laserfiler. Disse filene kan integreres i alle typer programvare som AutoCAD for prosjektering og til GIS-løsninger hvor man legger til egenskaper på innmålingene i etterkant. Disse kan sendes direkte til nasjonal veidatabank eller statens kartverk, forklarer Lefstad.

DRONER OG MULTIKOPTERE

Operatøren krever sertifisering, opplæring, samt godkjenning fra Luftfartstilsynet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).

- På første nivå er alt sømløst integrert hvor man definerer data på en viss standard som lagres i skyen. Når dette er ferdig modellert kan man legge inn egenskaper relevant for de forskjellige fagsystemene. Først må data innhentes, så kan dataene eksporteres til ulike systemer avhengig av hvilke fag som skal bruke det, fortsetter han.

STRENGE KRAV TIL SIKKERHET Operatøren krever sertifisering, opplæring, samt godkjenning fra Luftfartstilsynet og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Hvor omfattende er denne typen opplæring og godkjenning?

- Opplæringen er påkrevd og er en del av leveransen.

Dette innebærer veiledning i brukermanualer fra luftfartstilsynet. Systemet du skal bruke må også bli godkjent av luftfartstilsynet og du må dokumentere at du er utdannet av leverandøren. Dette handler om at du som operatør forstår regelverket til luftfartstilsynet. Sertifisering hos NSM går primært på plettfri vandel, sier han.

DRONER I KOMBINASJON MED ANDRE SENSORER Hvordan tror du utviklingen av droner vil utvikle seg videre?

- Vi tror det blir mer utbredt med bakkestasjoner.

Fotogrammetri er nøkkelen og kjøretøyet er bare en sensor for å få jobben gjort. Fotogrammetri vil bli mer brukt både fra bakke og fra luft i kombinasjon i prosjekter. Vi ser at kombinasjonsløsninger med GPS, droner og bakkestasjoner er i vekst. Man gjør samme jobb med forskjellige typer sensorer avhengig av behov, forklarer Lefstad.

TRIMBLE UX5 HØYHASTIGHETSDRONE.

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

NYTT ØSTFOLDSYKEHUS

SYKEHUS I VERDENSKLASSE Nytt Østfoldsykehus er Verdens Beste åpne BIM-prosjekt i 2014. Prosjektet er tildelt prisen av buildingSmart International.

COWI ser dette som en anerkjennelse av vår BIM-strategi og den innsatsen våre medarbeidere, samarbeidspartnere og oppdragsgivere har lagt ned i prosjektet.

COWI med alliansepartnere vant kjempekontrakten om prosjekteringsoppdraget for Nytt Østfoldsykehus i 2010. COWI har prosjekteringsledelse og ansvar for alle rådgivende ingeniørfag inklusiv logistikk og landskap. Kontrakten inkluderte forprosjekt, funksjonsprosjekt, kontrahering, detaljprosjekt og ferdigstillelse.

Les mer på www.cowi.no | facebook.com/cowinorge | blogg.cowi.no

KUNNSKAPEN BAK VÅRE 360° LØSNINGER COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med kompetanse i verdensklasse innen teknikk, økonomi og miljø.

BIM

ØNSKER NASJONAL BIM STRATEGI TEKST_JULE REMEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Direktør for Jotne EPM Technology AS, Jorulv Rangnes, oppfordrer politikere til å ta initiativ til en nasjonal strategi for BIM i byggenæringen.

- BIM KOMMER. BIM er verktøyet.

Det som mangler i Norge er strategien til å hjelpe en fragmentert industri som ikke har evnet å utnytte teknologi til egen fordel – slik som andre industrier har gjort.

ALTINN FOR BYGGEBRANSJEN Altinn ble løsningen for den tungvinte dialogen mellom det private og det offentlige rundt dokumentprosesser og rapportering.

- Altinn var nok ikke kostbart målt opp mot besparelsene. Skatteinntektene økte og bedriftene ble mer effektive. Det samme ville skjedd i byggebransjen, sier Rangnes.

- Det må lages en portal hvor man rapporterer alt rundt bygg. Her kunne det blitt utviklet forskrifter som fulgte bygget gjennom hele dets levetid og forsikret både byggherren og det offentlige om at alt fungerte i henhold til disse forskriftene.

- Politikerne mener dette er noe byggebransjen må løse selv. Problemet er da at vi mister Altinn konseptet: levert av lovstiller, gratis og tilgjengelig for alle.

Hvem ville levert selvangivelsen dersom det skulle vært brukerfinansiert, proppfullt av reklame og personlige opplysninger solgt videre til markedsføring.

- Samtidig øker kravene til dokumentasjon.

Myndighetene vil stille stadig strengere krav til dokumentasjon rundt bærekraft, CE merking, energi og langtidsarkivering. Uten en nasjonal BIM strategi vil

dette bli et eldorado for konsulenter som skal ”hjelpe” industrien. Med en nasjonal BIM strategi implementert i Altinn for byggebransjen vil dette bli forløsende enkelt.

- Dette kunne også vært et eksportprodukt. Alle land – og spesielt utviklingsland med høy aktivitet sliter med dette. Med en nasjonal BIM strategi vil norske aktører opparbeide unik kunnskap og teknologi som kan erstatte frafall av oljeinntekter.

BRUKERVENNLIG OG KONKURRANSEBASERT Den trege utviklingen skjuler seg ofte bak at BIM er en kompleks teknologi, noe den ikke nødvendigvis er.

- BIM strekker seg over mange bruksområder.

Dersom man kjøper et bygg vil det være nyttig for både kjøper og selger at informasjon om husets struktur, elektriske system, materiale ligger inne på en forståelig database, forklarer Rangnes.

- Dersom det skal gjøres moderniseringer eller restaurasjon vil et raskt søk i databasen fortelle om eksisterende tilstand i bygget.

- Ut i fra BIM modellen på nye Kalnes sykehus fikk pleiere og brukere gå igjennom et dataspill for å bli kjent med sin nye arbeidsplass. Ved å bevege seg rundt i sykehuset å løse oppgaver virtuelt kunne de ble kjent med sykehusets rutiner lenge før det var innflytningsklart.

Implementering av et felles BIM-system for byggenæringen vil øke konkurransen mellom aktørene og effektivisere kommunikasjonen mellom disse.

34 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

BIM

DIREKTØR FOR JOTNE EPM TECHNOLOGY AS, JORULV RANGNES.

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

BIM

Da tjenesten Byggsøk vokste frem i 2003 trodde man dette bare var starten på et Altinn for byggenæringen.

- BIM gjør prosjektet uavhengig av den menneskelige tolkningen ved å sette opp informasjonen i et system, forklarer Rangnes.

- I en konkurranse hvor aktørene melder sine forslag og tilbud er det lettere å sammenligne for å komme frem til den rette aktøren for oppdraget. I en BIM portal basert på åpne IFC verdier, kan en sammenligne energieffektivitet, areal, kostnader. På denne måten kan bedriften ta et valg mer effektivt.

- BIM er språket som kan brukes for å åpne opp for konkurranse.

TRODDE BYGGSØK VAR STARTEN Da tjenesten Byggsøk vokste frem i 2003 trodde man dette bare var starten på et Altinn for byggenæringen.

- Jotne har levert implementering av Byggsøk tjenesten til direktoratet for byggekvalitet siden 2003. Dette er en portal hvor alle byggesøknader sendes inn elektronisk og første versjon ble implementert på mindre enn et år. Under den offisielle åpningen sa kommunalminister Erna Solberg at Byggsøk var et lite IT-eventyr i staten, med en kostnad på rundt 11 millioner og besparelser i kommunene for rundt 3 milliarder.

- Hvorfor ikke investere ytterlige 11 millioner og hente ut flere besparelser? Altinn har nok kostet i milliardklassen – hvorfor er ikke byggenæringen verdt den samme investeringen? Med en slik investering i BIM ville vi oppnådd svært mye på nasjonalt plan.

- Teknologien er her, den har vært her i 20 år.

Hvorfor politikere og næringen ikke ønsker å benytte seg av den er for meg en gåte, avslutter Rangnes.

DIREKTØR FOR JOTNE EPM TECHNOLOGY AS, JORULV RANGNES.

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Glass i system

Fasade med StoVentec Glass: Sogn og Fjordane Kunstmuseum, C.F. Møller Architects, Anne Mari Michelsen, Oslo

Glassfasade og strenge energikrav - en problemfri kombinasjon.

Med det luftede fasadesystemet StoVentec Glass blir fasaden enestående med arkitektens individuelle uttrykk og hvor det tilbys nesten ubegrensede muligheter i formgivning og anvendelse. Fasadesystemet StoVentec Glass er av det Tyske Institutt for Byggeteknikk godkjent for benyttelse også i himlinger. Dermed kan himlinger og horisontale fremspring nå problemløst kles inn i stil med fasaden.

Den bakenforliggende platen er av resirkulert glassgranulat og overflaten av glass er hellimt og udelelig forbundet, noe som sikrer mot nedfall hvis beskadigelse av glasset. Bakenforliggende vegg er fullisolert, og ekstra isolasjon kan enkelt kombineres med glasspanelenes underkonstruksjon. Systemet leveres med skjulte innfestinger og monteringen er uavhengig av vær og årstid.

Sto Norge | Tlf. 66 81 35 00 | info.no@sto.com | www.stonorge.no

1 2 3 4

5

Oppbygning StoVentec Glass 1.

2.

3.

4.

5.

Underlag Isolasjon Underkonstruksjon Agraffenprofil Sluttbelegging

EIENDOM

S8 EIENDOM MED BYGGEPLANER MIDT I VERDENSARVEN TEKST_LINK ARKITEKTUR FOTO_LINK ARKITEKTUR

Skur 8 på Bryggen i Bergen skal etter planen rives. Målet er å bygge et 800 m2 stort bygg som huser en rekke restauranter, samt et nytt servicesenter for småbåttrafikken. Byggeplanene har vært på høringsrunde hos de relevante myndighetene, og ingen sier nei.

DET ER SELSKAPET S8 Eiendom som har inngått avtale med Bergen og Omland Havnevesen, som eier grunnen. Planleggerne i Opus har jobben med å detaljregulere og få bygget gjennom i det offentlige. Byggehøyder og størrelsen til bygget ble gitt i reguleringsplan fra 2006, kalt Vågen, kaiene og Bryggen. Det byr på utfordringer knyttet til verdensarvstedet Bryggen.

Reguleringsplanen gir føringer for et moderne bygg med moderne arkitektur, som samtidig skal ta opp i seg historien i området. Det er også rent tekniske utfordringer, som at bryggen der bygget er tegnet inn er den lavest liggende i Vågen. Underetasjen i det nye bygget skal fungere som et nytt servicesenter for småbåttrafikken. Kaien må løftes noe, samtidig er det slik at vi må ivareta alle de viktige siktlinjene i området, og vi må ikke skygge for Bryggen. Samtidig blir det et fantastisk utsiktspunkt fra taket.

– Bygget vil integreres i de historiske omgivelsene og vil speile livet på Bryggen og Vågen. Inspirasjonen til S8 er hentet fra den bergenske trearkitekturen, fiskenæring og sjøfart. Glassfasaden skal speile omgivelsene på dagtid og bli et samlingssted på kveldstid. Vi regner med at det vil skape debatt, og vil følge spent med på hva byens borgere mener.

– Målet har vært en arkitektur som er ny for byen og for området, men som ikke er så spenstig at den blir en stor debatt i seg selv. Kravet for planen er at det skal være moderne samtidig som det er tilpasset omgivelsene. Vi tror vi har fått det til, sier LINK arkitekturs teamleder i Bergen, Grethe Haugland, som håper at huset i seg selv blir en attraksjon som skaper mer aktivitet i området.

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

SØRG FOR REN LUFT TIL HELE BYGGET. GI BYGGETS BRUKERE ET GODT INNEKLIMA BRUK CITY-FLO XL LUFTFILTER I DINE VENTILASJONSANLEGG

FILTRERER PARTIKLER OG GASSER

Reduserer

City-Flo XL

Gevir 35118

Gjennomtenkte løsninger som gir lang levetid og god bokomfort.

Fleksible og miljøriktige vinduer

Våre vinduer er tilpasset alle moderne byggekrav, og leveres med U-verdi fra 0,6. Gilje eXtra er benevnelsen på vinduer og dører tilpasset passivhus.

Her er de fleste produkter svanemerket.

Våre vinduer produseres i tre for å tåle norske klimatiske forhold. Om ønskelig leveres alle våre vinduer med aluminiumsbekledning og selvrensende glass.

Vi i Gilje er fleksible på det meste, bortsett fra kvaliteten.

www.gilje.no

EN DEL AV

SLIPTE FASADER I BETONG Overhalla Betongbygg produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg.

VI TILBYR AUTOMATISERT - SLIPING - BØRSTING - FRESING - PIGGING

av betongoverflater på veggfasader og runde søyler.

Kombinert med bruk av ulike steinmaterialer og farger, får fasaden et eksklusivt uttrykk.

Vi er Nord- og Midt-Norges største leverandør og det foretrukne valget av preproduserte slipte betongfasader på Kulturkvartalet i Bodø og og leverer betongelementer til alle typer bygg.

Tlf. 74 28 06 00

overhallabetongbygg.no post@overhallabetongbygg.no

LEDERINTERVJU

ALLSIDIG LEDER

TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_STUDIO VEST

Synnøve Lyssand Sandberg har med seg bred erfaring til jobben som byggherredirektør i Statsbygg. Som leder er hun bevisst på at det er sammen med andre man skaper resultater og at det er gjennom byggeprosjekter man løfter bransjen.

SANDBERG kom til Statsbygg 1. april fra

utfordrende.

Skanska, hvor hun hadde vært siden 2010. Hun har tidligere vært regionsjef hos JM AB og sjef for byplanlegging i Skien og Kongsberg. Videre har hun konsulenterfaring fra Asplan Viak og UNEP samt erfaring som forsker fra Norsk institutt for by- og regionforskning. Et solid fundament som gir godt innblikk i forskjellige sider av industrien.

Jobben i Statsbygg medfører naturlig et stort ansvar—det er gjerne store og komplekse prosjekter det dreier seg om. Ofte gjelder det bygg som er spesielt viktige for samfunnet, noe Sandberg føler ydmykhet overfor.

– Samtidig er jeg glad jeg har flinke folk rundt meg som får til mye. Det er mange dyktige folk som jobber med våre prosjekter, og de gjør det med entusiasme, sier hun med ettertrykk.

– Det er en allsidig jobb, det passer meg bra.

Jeg jobber både med selve byggene og de som skal ta dem i bruk. Det er ofte politisk interesse knyttet til det vi gjør. Det gjør prosjektutviklingen enda mer

VISJONER Bygningsbransjen er som kjent en ganske fragmentert bransje. En av Sandbergs visjoner er bedre samhandling blant alle parter i prosessen og bedre utnyttelse av kompetansen i hele verdikjeden fra starten.

– Det er det jeg brenner for. Det å få alle aktørene fra prosjektutviklere, rådgivere, entreprenører og leverandører til å dra lasset i samme retning, med kunden og sluttbrukeren i fokus.

Sandberg brenner også for å få bukt med den kriminaliteten bransjen er utsatt for. Hun vil at det skal være en bransje man kan være stolt av. HMS er en hjertesak, og målet er å bidra til forbedring av sikkerhet og risiko gjennom hele prosessen.

– Personlig har jeg ikke opplevd at folk har blitt alvorlig skadet på jobb, men jeg har bestemt meg for at andres erfaringer skal være nok for å endre egen adferd og sette lederfokus på sikkerhet, helse og

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

arbeidsmiljø.

Videre mener hun det er mulig å korte planleggingsprosessen. Det blir dessverre ofte ekstra runder før prosjekter lar seg realisere innenfor kundenes rammer.

– Jeg tror det er mye å hente for bransjen. Vi må bli bedre som prosjektutviklere, understreker hun.

DRA LASSET SAMMEN Sandberg mener hennes faglige bredde kommer til nytte i stillingen.

– I og med at jeg har hatt forskjellige roller, har jeg god forståelse av at man kan se en sak fra flere sider.

Man må ikke komme for fort til en konklusjon, men få litt bredde i forslagene. Jeg tror beslutninger blir bedre av det.

– Samtidig er jeg ganske tydelig. De som er med vet hvor vi skal. Det kan vi gjerne finne ut i fellesskap, men når vi først er kommet dit, er jeg klar på hvordan vi skal komme dit og at vi ikke må gi oss.

Sandberg setter dessuten pris på gode relasjoner

LEDERINTERVJU

– Når folk er fornøyd med hva vi får til, skal vi klappe oss selv litt på skulderen og være stolte av det. Et byggeprosjekt kan ta lang tid fra første strek til det er overlevert til kunden, da må vi feire litt undervegs også, sier hun.

med sine medarbeidere.

– Jeg er ganske bevisst på at det å være leder er å skape resultater sammen med og gjennom andre.

Det er begrenset hva en person kan gjøre. Det er bedre å være ti og dra lasset sammen.

Spesielt tilfredsstillende er det å ha med seg folk som får til resultater. Hun har stor beundring for kombinasjonen faglig kompetanse, dyktighet og gode personlige egenskaper.

LØFTER BRANSJEN SAMMEN I en jobb der prosjekter kan ta lang tid, mener hun man må ta med både små og store seire underveis.

– Når folk er fornøyd med hva vi får til, skal vi klappe oss selv litt på skulderen og være stolte av det. Et byggeprosjekt kan ta lang tid fra første strek til det er overlevert til kunden, da må vi feire litt undervegs også, sier hun.

Ellers får Statsbygg mange tilbakemeldinger om hvor viktig de er for bransjen. Det er selvfølgelig et resultatet av arbeid som har foregått over lang tid, lenge før Sandbergs tid.

– Men det er jo veldig inspirerende å få slike tilbakemeldinger. Det er inspirerende å jobbe et sted hvor man føler man kan gjøre en forskjell.

Som pådriver i bransjen legger Statsbygg til rette for samhandling, men også i forhold til hvilke verktøy som brukes. Til eksempel er Sandberg tilhenger både av BIM og Lean.

– Det kan bidra til mye, også mye større grad av samhandling. Det er svært positivt når entreprenører og leverandører har lyst å jobbe etter Lean metoden,

da er vi en byggherre som kan muliggjøre det.

– Det er viktig å bidra til å løfte bransjen, det gjør vi gjennom prosjekter. Det er der selve jobben blir gjort. Å ha samarbeidspartnere som ønsker det samme, gjør det jo lettere. Gjennom arbeidet vi gjør sammen utvikler vi også bransjen.

RØD TRÅD På fritiden er Sandberg glad i å reise, helst sammen med familien. Videre er hun glad i å være utendørs, å gå på ski og løpe orientering. Sammen med mann og to tenåringsdøtre, trives hun med å leve et enkelt liv på hytta. Sandberg liker også å se på film, og da er Netflix god å ha.

– Jeg kan være veldig lat når jeg føler at jeg har gjort det jeg skal, innrømmer hun.

Sandberg vokste opp i Porsgrunn. Interesse for natur- og realfag kombinert med samfunnsinteresse var med på å avgjøre karrierevalget. Ifølge Sandberg var NTH nærmest et selvsagt valg, og hun var ferdig utdannet sivilingeniør i 1990.

– Jeg er nok ganske nyskjerrig som person, med ønske om å få være på forskjellige sider av bordet.

Jeg har også tenkt at bredde i kunnskapen har vært bra og er en rød tråd som leder frem til jobben jeg har nå. Det er en fordel med erfaring både fra offentlig og privat side, å ha både kommersiell erfaring og å ha sett litt av det politiske bildet.

– Noe jeg har lært underveis er at du kan ikke gi deg, du må ikke gi opp. Det kan du ikke gjøre som eiendomsutvikler eller byggherre i store prosjekter.

Det gjelder i livet generelt også.

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

LEDERINTERVJU

SYNNØVE LYSSAND SANDBERG, BYGGHERREDIREKTØR I STATSBYGG.

43 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

SO LC

ELLE

PA S S

TEKN

BÆ

O LO

Ø

T F A R REK G

INNE ODT

KLIM

IVHU

GI

KO LO

F O TA GISK

V TRY

KK R SMA

YG G TE B

A G ENER

Ø MILJ

ANSV

I E FF

EK TI

V

AR

N O R G E : O SLO - B E R G E N - S TAVA N G E R - T R O N D H E I M - FR E D R I K S TA D - S TO R D S V E R I G E : S TO C K H O L M - M A L M Ö - U M E Å - FA L KÖ PI N G - L I D KÖ PI N G - T R O L L H ÄT TA N DA N M A R K : K Ø B E N H AV N L I N K A R K I T E K T U R .CO M

S

Try to leave the earth a better place than when you arrived.

– Sidney Sheldon

Hva er et bærekraftig bygg? Det første som slår de fleste er at det skal være miljøvennlig. Det innebærer at vi tenker på hvordan bygget fungerer i sine lokale omgivelser og hvilket avtrykk bygget gjør i forhold til det globale miljøet. Men det er ikke bare miljøet vi må ta hensyn til for å kunne skape

bærekraftig arkitektur. Vårt ambisiøse mål er at LINKs arkitektur skal dekke vår generasjons behov på en måte som ikke reduserer mulighetene for de neste generasjoner. Dette innebærer at vi søker å finne balansen mellom miljø, økonomisk vekst og sosial bæredyktighet i arkitekturen.

Foto: Hundven- Clements Photography, Harald Øren og LINK arkitektur as Illustrasjoner: MIR, Brick Visual og LINK arkitektur as

VENSTRE: LINK ARKITEK TURS KONTOR I UMEÅ, SVERIGE. UNDER: HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE // RINGVE MUSIKK MUSEUM, TRONDHEIM GRORUDPARK EN, GRORUDDALEN // SMØL A V INDPARK // FLESL AND BUSINESS PARK , BERGEN.

UENDELIGE MULIGHETER

LINK arkitekturs Umeåkontor (motsatt side) er en av seks finalister til prisen for bærekraftig kontorvirksomhet på Green Tenant Award 2014.

INNEMILJØ

BRUKERMEDVIRKNING GIR BEDRE PROSESSER TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_HUNDVEN-CLEMENTS PHOTOGRAPHY

Innemiljø for stadig større betydning for produktivitet og trivsel på arbeidsplassen. Innredning, design og planløsning påvirker hvordan arbeidsplassen oppleves for ansatte.

46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

INNEMILJØ

SAMLINGSOMRÅDER SKAPER GODT INNEMILJØ.

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

INNEMILJØ

Det er viktig at ledelsen er oppriktig med å fortelle hvorfor det gjøres endringer og hva man ønsker å oppnå. I tillegg har vi naturligvis workshops med bred brukermedvirkning hos de ansatte. Dette er med på å gjøre prosjektet troverdig og man oppnår eierskap til prosjektet i organisasjonen.

DET ER nettopp slike forhold arkitekter ønsker å utnytte seg av i sine prosjekter. Interiørarkitekter er opptatt av å skape gode omgivelser som gir grobunn for læring, konsentrasjon, hvile, trivsel, interaksjon, og rom for samarbeid. For å oppnå et slikt arbeidsmiljø eller bomiljø må arkitektene ta hensyn til dagslysinfall, belysning, akustikk, overflater, tekstur, materialvalg, skala, fargebruk, og plassering av inventar. Vi har snakket med Torunn Petersen i LINK Arkitektur for å høre hvordan de jobber med design og arkitektur for å oppnå optimale arbeidsforhold.

TVERRFAGLIG TILNÆRMING FOR Å MØTE KUNDENS ØNSKER Hvilken faglig sammensetning har dere på prosjekter hvor fokus er på godt arbeidsmiljø?

- Vi jobber mye tverrfaglig, med alle arkitektdisipliner og spesialrådgivere innen lysdesign og grafisk design og mye annet. Tverrfaglighet er alltid en berikelse for prosjektet. Vi har alle arkitektfagene internt, og samarbeider med spesialister avhengig av hva kunden ønsker. De beste prosjektene er de som tar brukerne på alvor og har bred brukermedvirkning, utdyper Petersen.

BRUKERMEDVIRKNING GIR ØKT TROVERDIGHET Hvordan samarbeider dere med oppdragsgiver for å sørge for at kundens krav og interesser ivaretas?

- Vi har ofte en kravspesifikasjon som kunden har

jobbet med som et utgangspunkt for prosjektet.

Det er viktig for oss å bli godt kjent med kunden, og i løpet av denne prosessen gjøres det ofte justeringer av kravspesifikasjonen, tilpasset ny informasjon som blir lagt frem og prosjektets utvikling. I denne prosessen kjører vi workshops med ledelse og ansatte.

Hos ledelsen har vi et mål om å få forankret en visjon for prosjektet og at denne kommuniseres ut til organisasjonen sammen med rammebetingelsene.

Det er viktig at ledelsen er oppriktig med å fortelle hvorfor det gjøres endringer og hva man ønsker å oppnå. I tillegg har vi naturligvis workshops med bred brukermedvirkning hos de ansatte. Dette er med på å gjøre prosjektet troverdig og man oppnår eierskap til prosjektet i organisasjonen.

- Ansatte har lettere for å akseptere endringer hvis dette blir kommunisert tidlig i prosessen, med begrunnelse i hvorfor dette må gjøres. Og det er bedre å fortelle at det blir foretatt arealbesparelser fordi bedriften må spare inn på leiekostnader, hvis dette er realiteten, fremfor å si at det kun dreier seg om behov for økt samhandling. Det er viktig å være ærlig med alle involverte gjennom hele prosessen, forklarer Petersen.

SAMMENFALLENDE INTERESSER PÅ TVERS AV BRANSJER Er det store forskjeller mellom hva ulike bedrifter ønsker å oppnå med arkitekturen?

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

- Vi opplever at hver prosess er unik, men det er allikevel mange sammenfallende interesser på overordnet nivå. Alle kundene ønsker at ansatte skal jobbe bedre sammen, samt å oppnå effektivisering og bedre kommunikasjon i organisasjonen.

Alle bedrifter ønsker dette, samtidig som lokalene skal være hyggelige og representative. Vi ser også at kunder ønsker å gjenspeile bedriftens kultur og at interiør ikke skal være tilfeldig basert på den enkeltes preferanser. Vi ønsker å lage interiørarkitektur med mening, forteller Petersen.

FERDIGSTILLELSE OG EVALUERING Hvilke utfordringer står dere ovenfor i forhold til balansen mellom kostnader og hva kunden ønsker å oppnå?

- Det er en del av vårt ansvarsområde å sørge for at kunden får mest mulig for pengene. Vi hjelper kunden med å prioritere hva de bør vektlegge og tilrettelegge for at de får mest mulig ut av investeringen.

Hvordan følger dere opp prosjekter etter ferdigstillelse og hvordan evaluerer dere hvordan ansatte er fornøyd med resultatet?

- I forbindelse med innledende workshop har vi et sett med spørsmål som vi stiller angående deres eksisterende lokaler. Etter innflytting og etter en viss tidsbruk stiller vi de samme spørsmålene. På denne måten kan vi se om det er blitt en forbedring og hvor stor eventuelt forbedringen er i forhold til tilfredshet med ulike fasiliteter og løsninger, avslutter han.

INNEMILJØ

MILJØSTASJON OG MODERNE LØSNINGER .

49 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

ENERGIPOTENSIAL

DE NYE STUDENTBLOKKENE I MASSIVTRE VED UMB, EN UTVIDELSE AV STUDENTBYEN PENTAGON.

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

ENERGIPOTENSIAL

ENERGIPOTENSIAL I TREOVERFLATER TEKST_ANN JESSICA LIEN FOTO_HÅKON SPARRE

Forskere ved NMBU og Treteknisk har kommet frem til at det ligger et betydelig energipotensial ved mer systematisk bruk av konvensjonell kunnskap om treoverflater og fukt.

TIDLIGERE STUDIER har påvist at man ved utnyttelse av trematerialets iboende egenskaper kan spare energi. Forskere på NMBU har i den anledning gått sammen med eksperter ved Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk), for å studere hvordan man best nyttiggjør seg av trevirkets energipotensial.

- Vi samarbeider med Treteknisk, og der er seniorforsker Kristine Nore ildsjelen og initvtaker bak dette prosjektet. Forskergruppen ser på egenskaper ved treoverflater som har vært kjent lenge i flere miljøer, men som det ikke er gått videre med - hverken i akademia eller i byggebransjen. I denne omgang ser vi spesielt treets hygroskopiske egenskaper, som omfatter hvordan materialet trekker til seg fuktighet fra omgivelsene, forteller NMBU-professor ved seksjon for bygg og miljøteknikk, Tormod Aurlien.

ENERGISPARING PÅ BADET Treverket absorberer og balanserer ujevnheter i luftfuktighet og temperatur innendørs, og anses dermed som et naturlig hygroskopisk materiale.

Treteknisk har døpt materialet for hygrotermisk masse. Effekten kan illustreres med noe så dagligdags som en tur på badet.

- I bad med treoverflater er det allment kjent at temperaturen øker et par grader når en eksampelvis dusjer. Dermed kan man også skru temperaturen ned for å utjevne denne effekten. Vanndampen er

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

årsaken til det. Når trevirket eksponeres for vanndamp avgir det varme, og derfor sparer man energi i slike miljøe. På den andre siden kan materialet ha en kjølende effekt, fordi varme trekkes fra rommet når trematerialet tørker, forklarer Aurlien.

VENTILASJONEN ER JOKEREN Hadde man utnyttet denne kunnskapen systematisk, så kunne man spart 1 TWh, noe som tilsvarer forbruket i 50.000 husstander, i følge Treteknisk.

De mener at potensialet i tre og fukt er sterkt undervurdert, og at disse ressursene må anses som goder i energiregnskapet. På NMBU har de fått tilgang til massivtremoduler som tidligere er blitt benyttet til prosjekter med fokus på lyd og vibrasjon.

De så muligheten til gjenbruk av disse blant annet ved å bekle den ene modulen på innsiden og den andre på utsiden for å simulere effekter i et autentisk miljø. Han har ytterligere veiledet en rekke masterstudenter som har skrevet om temaet.

En hovedoppgave ble blant annet presentert på en AIVC-konferansen i Polen - en konferanse som er dedikert til infiltrasjon og ventilasjon. Aurlien har selv også sett på hvordan vind og ventilasjon påvirker disse fenomenene. For å heve kunnskapen på dette feltet, har de knyttet til seg ekspertise innen vindbelastning og luftlekkasjer.

Ventilasjonen er jokeren her. Nivået på ventilasjonen er ofte avgjørende, legger han til.

MEDIA CITY BERGEN

MAD ABOUT MEDIA CITY TEKST_JULIE REMEN FOTO_LUXIGON/MAD ARKITEKTER

Arkitektkonkurransen for designet av Media City Bergen ble vunnet av MAD AS. Vi har snakket med to av arkitektene for prosjektet, Åshild Wangensteen Bjørvik og Jonny Kokk.

NÅR FLERE mediebedrifter skal jobbe i samme bygg må det legges til rette for synergier mellom de konkurrerende bedriftene.

- Utfordringen ligger i å skape et helhetlig bygg, samtidig som man gir rom til den enkelte bedrifts egenart og behov. Hvor møtes man, hvor er man alene, graden av samspill og sambruk. Det gjelder å skape naturlige og gode møteplasser men samtidig gi muligheten til å trekke seg tilbake, forteller arkitektene.

- Synergi i arkitekturen avhenger av at mediebedriftene også seg imellom har en form for synergi.

Vår prosess har hatt to parallelle løp; et med hver enkelt leietaker og et samlet for et helhetlig overordnet grep.

FOKUS PÅ FELLESSKAP I en medieklynge trengs gode planløsninger for å imøtekomme behovet for fleksible funksjoner og fasiliteter. Samtidig er det viktig å åpne for et felleskap og samspill.

- Målet har vært å skape effektive, smarte og fleksible løsninger som tilrettelegger for den enkelte bedrifts behov i dag, og samtidig gir rom for fremtidige endringer i et medielandskap i utvikling.

Adkomsten er gjennom et høyt atriumsrom som fungerer som byggets hjerte, som samler og gir rom for eksponering av virksomhetene i bygget.

- Planen skal speile medieklyngens ønske om et inviterende fellesskap. I tillegg man etablerer næringslokaler på byggets hjørner. På denne måten er bygget med på å aktivisere gateplanet i området.

MEDIETEKNOLOGI BYR PÅ UTFORDRINGER I tillegg til fokuset på samarbeid og synergier har også alle mediebedriftene individuelle ønsker og bruker forskjellig teknologi.

- Medieproduksjon er ikke ensartet. vår tilrettelegging ligger i å tolke hver enkelt bedrifts behov og tilpasse løsningen til det. Det er mange spesialrom og spesialfunksjoner og et stort antall leietakere med konkrete og varierte ønsker. Det å knytte disse sammen er en kompleks oppgave som må planlegges nøye, sier arkitektene.

- Mediebedrifter har høye krav til tekniske løsninger og sitter på en veldig høy kompetanse i forhold til dette. Det å få til et samspill og integrasjon mellom disse kravene og mer tradisjonelle bygningstekniske løsninger er både spennende og utfordrende.

- Mediebransjen jobber også døgnkontinuerlig, og å planlegge et bygg som kommer til å leve dag og natt er interessant.

- MAD har tidligere jobbet med flere prosjekter i stor skala og med komplekse program. Men konkret i forhold til medieklynger finnes det ingen tilsvarende bygg i Norge, og både klyngen og vi har vært på

52 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

befaringer i blant annet Storbritannia for å se på lignende løsninger andre steder.

JOBBER FOR BREEAM KLASSIFISERING Utformingen av Media City Bergen dreier seg ikke bare om synergier og teknologi, men også om miljø og innovative løsninger.

- Prosjektet har mål om å oppnå BREEAM klassifiseringen very good. For å oppnå dette ligger det høye krav til energieffektivitet. Ellers brukes prefabrikkerte fasadeelementer med høye ytelser.

Det er lagt vekt på å utvikle gode og effektive planløsninger, som gjør at man kan bygge mer kompakt, sier arkitektene.

Det planlegges også oppsiktsvekkende fasadeløsninger som vil gi innblikk i hva som foregår på innsiden av medieklyngen.

- Allerede i konkurransefasen kom MAD med ideen om å etablere en mediefasade mot Lars Hilles gate, for å eksponere bygningens funksjon og aktivitet, og synliggjøre bygget som noe helt spesielt. I disse dager pågår arbeidet med å utvikle en teknisk løsning for denne mediefasaden, sier arkitektene.

- Media City Bergen er mer enn et bygg, det dreier seg også om byreparasjon. Vi håper at bygget kan revitalisere Lars Hilles gate og Vestre Strømkaien, og være en katalysator for utviklingen av dette området av Bergen sentrum, avslutter arkitektene.

PLAN-LASER

FALL-LASER

LL 100, helautomatisk planlaser.

Komplett i koffert med lasermottaker, stativ og nivellerstang.

GL 412, 1 falls laser m/fjernkontroll og mottaker m/mm avlesning.

Alt i en koffert!

KAMPANJE

5.950,-

13.950,-

NYHET! LASERMOTTAKER

BEST SELGER

Alt-i-en laser, UL633

Inklusiv digital stang og avstandsmåler!

Plan, 1-fall, 2-faller, grøfte, anlegg, bygg, lodd, vertikalt.

5.790,-

23.900,-

Passer alle lasertyper og modeller, Spectra DR400.

SPECTRA GPS - BEST SELGER! ProMark 700

Innmåling, utsetting, vei, tomter, terrengprofiler, massebergning, volumberegning etc.

Komplett GPS-GNSS m/feltprogram, stang og målebok

86.600,-

NYHET!

GPS-GNSS som kan brukes m/egen mobil og nettbrett, MobileMapper300 • Prosjektstyring, formanns GPS • 7cm/2cm NVDB og FKB pakke • 1cm/2cm Landmålings-, kommunal, offentlig og entreprenørpakke

Fra

TOPP-OF-THE-LINE

Trimble Geo7X - Anleggspakken inkl. ACCESS feltprogram.

Alle priser er eks. mva.

49.900,Håndholdt GPS-GNSS

119.000,-

Se hele vårt sortiment på

www.norgeodesi.no Hovedkontor: Ringeriksveien 155 - 157. Postboks 91, 1313 Vøyenenga Tlf: 67 15 37 80 • Faks: 67 15 37 99 • e-post: salg@norgeodesi.no Avd.: Bergen

Avd.: Sandnes

Liamyrane 20, 5132 Nyborg Tlf: 55 53 87 40

Kvernelandsv. 143B, 4323 Sandnes Tlf: 51 81 18 70

Avd.: Trondheim

Avd.: Gardermoen

Terminalen 10, 7080 Heimdal Tlf: 72 59 92 80

Stokkervegen 2, 2040 Kløfta Tel : 67 15 37 80

NORMANN OLSEN MASKIN AS representerer Spectra lasere, samme kontakt info. som Norgeodesi AS

TVERRFAGLIG SAMARBEID

Livsvitenskapsbygget Oppdragsgiver: Statsbygg Konkurranse: Plan- og designkonkurranse vunnet september 2014 Areal: ca. 66 700 m2 Status: Oppstart skisseprosjekt november 2014 Funksjoner: Forsknings- og undervisningslokaler for kjemi, farmasi og livsvitenskap, spesielt genteknologi.

Underkonsulenter: CUBO as, Høyer Finseth as, MOE as, Malnes & Endresen as, ALT arkitektur as.

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

TVERRFAGLIG SAMARBEID

TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_JULIA NAGLESTAD/ERIK BURÅS/STUDIO B13

Tverrfaglig samarbeid og godt samspill skal sikre bærekraftige løsninger for det nye Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo.

BYGGET SETT FRA SØR MED SYDØSTVENDTE PLATÅER LANGS BYGNINGSKROPPEN.

55 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

TVERRFAGLIG SAMARBEID

I forhold til FDVU, er både energiløsninger men også materialbruk viktig for å få til et bygg med god balanse mellom investerings- og livssykluskostnad. Neste steg er skisseprosjekt som skal leveres sommeren 2015.

Forhåpentlig tillater Statsbudsjettet viderføring til ferdig forprosjekt sommeren 2016.

DET NYE bygget for kjemi, farmasi og livsvitenskap skal legge til rette for utdanning og forskning på høyt internasjonalt nivå. Ifølge prosjektsjef Morten Danielsen i Statsbygg ble det satt kvalitative mål i plan- og designkonkurransen på fire sentrale områder: miljøløsninger, gjennomførbarhet og totaløkonomi, arkitektonisk kvalitet og funksjonalitet samt steds- og campusutvikling.

Konseptet VEV ble en klar vinner. Bak forslaget står et team fra Ratio Arkitekter AS, Cubo Arkitekter a/s, Alt Arkitektur as, Kristine Jensens Tegnestue, Erichsen og Horgen AS, MOE AS, Ingeniør Per Rasmussen, Høyer Finseth AS og Malnes & Endresen AS. Tanken er at bygget skal fremstå som et moderne miljøbygg når det står ferdig etter 2020. Miljøambisjonene omfatter energi, arealeffektivitet, klimagassutslipp, materialer, uteområder samt avfall og forurensning. For å nå energimålet må bygget oppfylle kravene til passivhus med tillegg av lokal energiproduksjon.

miljø- og energivennlig bygg, opplyser Danielsen.

Videre er det viktig å profilere UiO som grønt universitet. BREEAM sertifisering var UiOs ønske.

Målet er «BREEAM Excellent» klassifisering. Bygget skal være et senter for fremragende forskning og sertifiseringen kan brukes til å markedsføre seg ute og å tiltrekke kompetanse.

– Dette er et av tre pilotprosjekter i Statsbygg som skal ta BREEAM i bruk og så skal vi dele og høste erfaringer ved bruken , forklarer han.

I forhold til FDVU, er både energiløsninger men også materialbruk viktig for å få til et bygg med god balanse mellom investerings- og livssykluskostnad.

Neste steg er skisseprosjekt som skal leveres sommeren 2015. Forhåpentlig tillater Statsbudsjettet viderføring til ferdig forprosjekt sommeren 2016.

– Det vi skal oppnå krever tverrfaglig godt samspill mellom de ulike aktørene—særlig Statsbygg, UiO som eier og prosjektgruppen—for å få frem en bærekraftig løsning.

KREVER GODT SAMSPILL – Vi har ved prekvalifisering av prosjektgruppene lagt vekt på å knytte til oss en tverrfaglig prosjektgruppe som også har spisskompetanse på miljø. For UiO som fremtidig eier, drifter og bruker er det viktig å ha et

SKILTE SEG UT Vinnerforslaget VEV binder universitetscampusen sammen til en helhet. Arkitektene var også opptatt av å binde inne- og uteområder sammen: inngangsetasjen er åpnet mot grøntarealene gjennom store

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

glassflater og førsteetasjen er terrassert slik at landskapet fortsetter inne i bygget. Etasjene er store og sammenhengende med indre gårdsrom som slipper godt med lys inn.

– Vi tror at frie, åpne måter å undervise på går i hop med en fri og åpen plan, sier Per Christian Brynildsen, sivilarkitekt MNAL og partner i Ratio Arkitekter AS. – De to store sammenhengende planene med to mindre høyhus over gjorde at vi skilte oss ut i konkurransen. Juryen var overrasket at ikke flere tenkte som oss! Det er vi veldig stolte av.

Det er ikke første gang Ratio jobber med offentlige bygg.

– Offentlige byggherrer begynner å stille krav angående miljø—det er høye ambisjoner. Man må tenke helhetlig og tverrfaglig for å få det til, bekrefter Randi Mandt, sivilarkitekt MNAL og daglig leder i Ratio.

Byggets fasade har sorte vertikale skiver som er dekket med såkalte amorfe solceller som samtidig gir solskjerming. Ifølge Brynildsen er effekten nok til å styre energiflyten inn og ut av bygget.

TVERRFAGLIG VEV Når det gjelder miljø og energi er det hele tiden en vurdering for å komme best mulig ut på forskjellige

TVERRFAGLIG SAMARBEID

MORTEN DANIELSEN, PROSJEKTSJEF I STATSBYGG.

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

TVERRFAGLIG SAMARBEID

RANDI MANDT, DAGLIG LEDER OG PER CHRISTIAN BRYNILDSEN, SIVILARKITEKT MNAL OG PARTNER I RATIO ARKITEKTER AS.

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

TVERRFAGLIG SAMARBEID

Statsbygg har krav om åpen BIM. Systemet har mange applikasjoner som kan brukes og videreføres. Imidlertid krever det mye å ha en komplett modell.

parametre. Det er ikke nok å kun tenke energibruk i forhold til drift—materialenes komposisjon og produksjon teller også.

Jo lenger bygget blir stående, jo bedre er det i forhold til energien som har gått med til å produsere det.

Når det skal rives, spørs det om det er fullt av miljøgifter eller om avfallet kan resirkuleres. Altså må det tenkes avhending fra starten.

Statsbygg har krav om åpen BIM. Systemet har mange applikasjoner som kan brukes og videreføres.

Imidlertid krever det mye å ha en komplett modell.

Ifølge Mandt er det det tverrfaglige samarbeidet som er mest unikt med prosjektet. Tanken er at det skal jobbes på tvers av faggruppene inne i det ferdige bygget og VEV blir nå brukt som begrep på prosjektorganisasjonen, som jobber i fokusgrupper på tvers av fag.

– Det har vært morsomt å få til en vev i hele organisasjonen, slår Mandt fast.

GENERALITET OG FLEKSIBILITET Generalitet og fleksibilitet forlenger byggets levetid.

Fleksibilitet er gjennomgående i hele bygget, men spesielt i laboratoriene. Det er også lagt inn fleksibilitet i tekniske anlegg, noe som gjerne kritiseres som fordyrende, men…

– Det er fleksibiliteten i den biten som gjør det enklere å drifte, hevder Mandt.

– Generalitet og fleksibilitet har ikke bare vært intensjonen. Løsningen viser at det kan gjennomføres, konkluderer Brynildsen.

59 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

HOVEDKVARTER

GOOGLE PLANLEGGER NYTT HOVEDKVARTER TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ GOOGLE

Google har lenge vært kjent for å tenke annerledes om arbeidsmiljø og arkitektur. Nå samarbeider det danske arkitektfirmaet Bjarke Ingels med britiske Thomas Heatherwick om å designe Googles nye hovedkvarter.

ARKITEKTENE ønsker å utfordre tradisjonelle permanente betongstrukturer med fleksible løsninger som tillater tilpasning av den ytre formen av bygningen. I stedet for tradisjonelle vinduer, vegger, og tak har arkitektene skissert transparente lettvegger for regulering av inneklima, støy og, forurensning.

Prosjektet fokuserer på å utvikle et dynamisk miljø hvor gangstier, sykkelstier, kafeer, og butikker er integrert i kontorkomplekset. Bygningen vil raskt kunne tilpasses selskapets utvikling gjennom å opprette, flytte, og omorganisere lokaler for et stadig skiftende behov for arbeidsplasser.

Planene er levert bystyret i Mountain View for godkjenning, melder Google på sin blogg.

Søk nå!

Høyer Finseth leverer prosjektering og rådgivning innen konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet, bygningsfysikk og Breeam i Livsvitenskapsbygget.

Vi ser arbeidet i tverrfaglige grupper som kompetansebyggende og benytter vår spesialkunnskap til beste for prosjektet.

Vi søker nå nye medarbeidere innen bygningsfysikk, byggeteknikk, antikvarisk rehabilitering og prosjektadministrasjon. Ønsker du bistand i et av dine prosjekter?

Ta kontakt.

Telefon: 23 27 80 00/90615806 www.hoyerfinseth.no

Le s PA m e r RO C . N på O

SLIK BLIR HVERDAGEN VÅR ENKLERE

Den raske utviklingen av nye byggemetoder og byggematerialer fører til helt nye utfordringer for konstruksjonens brannsikkerhet. Teststandardene som brukes for byggemateriale er delvis foreldet, og lovverket oppdateres ikke raskt nok. Paroc mener at det kompromitterer brannsikkerheten i bygningskonstruksjoner, og vi har derfor gjennomført en undersøkelse blant 297 brannmenn i Finland for å finne ut hvilke forbedringer de anbefaler. Resultatene fra undersøkelsen viser til tre faktorer som gjør brannmannskapenes arbeid vanskeligere: • økt mengde røykgass i bygninger (62 %) • økt mengde løs eiendom i leiligheter (78 %) • bruk av brennbar isolasjon (66 %).

93%

av brannmenn i undersøkelsen ville velge steinull som isolasjon.

Brannmennene mener at det desidert viktigste tiltaket for å øke brannsikkerheten er å forbedre konstruksjoners brannmotstand (50 %).

Hensikten er å forhindre at brannen og de skadelige røykgassene sprer seg fra ett rom til et annet, fra én leilighet til en annen.

Med isolasjon av plast i konstruksjoner spres brannen raskt og uberegnelig, og dessuten dannes det giftige røykgasser som gjør det vanskeligere for brannmennene å gjøre jobben sin, samtidig som den tar lengre tid.

I følge brannmennene som deltok i undersøkelsen, vil følgende forbedringer øke brannsikkerheten i bygninger:

1.

2.

FORBEDRE KONSTRUKSJONERS ØKE BRUKEN AV IKKE-BRENNBRANNMOTSTAND BART BYGGEMATERIELL I KONSTRUKSJONER

SYKEHUSBRANNEN I KARLSTAD

29. august 2013 brøt det ut en kraftig brann i et tilbygg som var under oppføring ved sykehuset i Karlstad. Nærmeste nabo var operasjonsavdelingene og to pleieavdelinger, den ene for eldre multisyke pasienter, den andre for blant annet pasienter med lungesykdommer. Av de 24 pasientene på avdelingen for eldre multisyke var nesten alle sengeliggende. Brannen spredde seg hurtig i hele nordre vegg og tre etasjer opp i det nye operasjonshuset, og den fikk feste i formtre og stillaser. Vinden blåste den tykke, svarte røyken bort fra sykehuset, men begge pleieavdelingene måtte likevel evakueres. Det måtte operasjonsavdelingene også.

Paroc Group er en internasjonal produsent av steinullisolasjon. Som foregangsbedrift innen isolasjon arbeider Paroc kontinuerlig med å oppfylle de stadig endrende kravene som stilles til miljøene vi alle bygger. Les mer på PAROC.NO

Brannforløpet gikk veldig raskt og heftig med celleplast. Når den først antenner, brenner den svært raskt", sier Morgan Palmquist, redningsleder under sykehusbrannen i Karlstad.

BRANN

NÅR MER ENN LIV SKAL REDDES TEKST_JULIE REMEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Vann fra brannsikringsannlegg kan ofte gjøre like stor skade som selve brannen. Industribygg kan bli satt tilbake månedsvis i produksjon, arkiver og datasystemer kan bli ødelagt, og verneverdige bygg mister verdifull historie.

SLUKKEGASSEN Inergen blir benyttet stadig oftere i den norske byggenæringen de siste årene. Inergen er et slukkemiddel basert på naturlige stoffer vi finner i atmosfæren. Ved brann eller røykutvikling vil Inergen redusere oksygennivået i rommet. Dette vil kvele flammer og hindre utvikling av brann.

Vi besøkte Safer AS og daglig leder Per Fredrik Pettersen for å undersøke slukkegassen Inergen nærmere.

På veggen henger et brannsentralpanel. Denne brannsentralen detekterer hvor i bygget brannen starter og styrer hvor Inergen skal utløses.

Pettersen skrur på en propanbrenner og tenner lys han setter rundt i rommet. Brannsentralen blir så varslet manuelt om at det brenner og starter en nedtelling fra 30.

Gassen strømmer ut i rommet. Etter omtrent 10

sekunder er propanbrenneren og alle lysene i rommet kvelt av oksygenmangel. Det merkes ingen nevneverdig effekt kroppen, annet enn at man blir en anelse andpusten. Gassen skrues av, og 5 minutter senere prøver vi å tenne propanbrenneren igjen, uten hell. ØKONOMISK OG PRAKTISK - Inergen er den eneste slukkegassen som er godkjent for varig opphold. Du kan sitte å nyte kaffen din samtidig som rommet fylles med Inergen.

Ved bruk av alle andre gasser må man forlate bygget. Dette utgjør en stor forskjell ved sykehjem, operasjonssentraler og eldreboliger, sier Pettersen.

INERGEN REDDER PRODUKSJON Inergen var patentert av danske Fire Eater sammen med Tyco frem til 2008. Dette begrenset utviklingen

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

av slukkegassen. I dag er det flere i Norge som tilbyr brannsikringsannlegg med Inergen. Frem til nå er det mye brukt i arkivlokaler og datarom.

Safer AS har blant annet jobbet med store prosjekter innen logistikk og produksjon. Her har de sikret lagrings- og produksjonslokalene til Tine Meierier.

- I lagringsanlegget til Tine, hvor Jarlsbergen ligger og godgjør seg, var det tidligere sprinklet. De tok en risikoanalyse ved anleggene sine. Dersom det hadde forekommet et branntilløp på dette lageret ville alt inventar og mat blitt søppel. Modningsprosessen måtte blitt startet på nytt, noe som ville satt bedriften ut av produksjon i måneder. Her var Inergen derfor et langt bedre alternativ, sier Pettersen.

VERNER OM HISTORIE De siste årene har det blitt større fokus på å

BRANN

DAGLIG LEDER I SAFER, PER FREDRIK PETTERSEN.

63 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

BRANN

brannsikre verneverdige bygg, særlig Oslos mange 1890 gårder.

- Her er det mye gammel byggmasse med inventar som ikke tåler vann. Det ligger det store besparelser i bruk av Inergen ved disse gårdene. Det som er spesielt med 1890 gårder er at det er ingen brannseksjonering. Begynner det å brenne i bunnen av gården stiger dette raskt opp i bygget.

Det samme gjelder da for sprinkelanlegg hvor vannet går fra taket og ned gjennom bygget, noe som kan gjøre like stor skade som brannen selv, sier Pettersen.

For å kalkulere besparelser og økonomisk utfall av et Inergen slukkesystem må det utføres en brannteknisk analyse.

- Brannvesenet gjør en vurdering av gården og eiendomsforvalter eller eier foretar en brannteknisk analyse. Denne som vil fortelle hva som må gjøres for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet for bygget.

Ved bruk av sprinkleranlegg må en rive himmelen i kjelleren, legge opp gips og branntette rundt opp

mot eldre elektriske anlegg. Dette er dyrt. Ved bruk av Inergen unngår man alle disse utgiftene og slipper omfattende restaurasjoner på bygget.

- Sprinkler og vanntåke er et brannbegrensende tiltak. Det redder liv og kjøper tid. Men i blant annet kjellere har du vannløsninger hvor vannet ikke alltid kommer til. Gassløsninger er definert som et slukkende tiltak hvor du både redder liv og inventar.

Inergen er svært enkelt å tilpasse bygget og lett å gjemme bort. Ved bruk av sprinkelanlegg og vanntåke er det er forutsetning at sprinklene festes i taket. Siden Inergen er en gass vil den komme til over alt uavhengig av plassering.

IKKE EGNET OVERALT Pettersen er klar på at Inergen har begrensinger og ikke alltid vil være den mest gunstige løsningen - Inergen er ikke alltid den egnete løsningen. Dersom et større volum, for eksempel idrettshaller der man ikke kan dele opp rommet i slukkesoner, skal sikres kan Inergen bli kostnadsdrivende. Teknisk er det ikke

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

et problem å sikre disse store volumene , men da blir spørsmålet om det er økonomisk hensiktsmessig, sier Pettersen.

- Flaskene trenger plass, vi beregner omtrent ti flasker for å sikre en bygård på 500 kvadratmeter. I tillegg til dette stilles det krav på årlig vedlikehold.

Transportdirektivet for mobile gassløsninger krever at gassen skiftes ut hver tiende år.

- Det jobbes for øyeblikket med en løsning som effektiviserer kontrollen av flaksene ved hjelp av ultralyd.

Til tross for at Inergen kommer med en rekke fordeler velger fortsatt mange tradisjonelle brannsikringssystemer.

- Disse er aksepterte løsninger. Sprinkler har blitt brukt i mange år og det er gode standarder på det.

Skal du inn med Inergen må det foretas en ekvivalensanalyse for at det kan godkjennes av myndighetene. Det vil komme en standard på Inergen om ikke alt for lenge. Da vil nok også bruken av denne type brannsikring møtes med større aksept, avslutter Pettersen.

OKTAN Stord Foto: Geir Øyvind Gismervik

ET BYGG FOR FRAMTIDEN Stabilt og trygt i betongelementer, for deg som tenker miljøvennlig.

Elementfabrikk Sandeid T. 53 77 52 00

mail@olenbetong.no

T. 52 76 13 95 olenbetong.no

Lang levetid Kort byggetid Lave vedlikeholdskostnader Jevn temperatur året rundt Bærende yttervegger åpner for fleksible rom

Vi søker utførende forhandlere i hele Norge, ta kontakt ved interesse

TØRRE BYGG mEd

WiikHall Instant Arbeidstelt

WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske og fleksible overdekkingsjobber.

Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager for umiddelbar levering.

Overdekking av eneboliger som rehabiliteres for vannskader.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

www.obwiik.no

Intelligent løsning Smart fuging PCI Nanofug® Premium er en universell fleksibel fugemasse. Den er beregnet på porcelanatofliser og keramiske fliser og kommer fra en ny generasjon intelligente PCI-produkter. Fugemassen er svært komfortabel i bruk og kan skilte med mange positive produktegenskaper. De gir både deg og kunden store fordeler.

Fugemassen fås i 18 klare farger og har en finstrukturert, funksjonell overflate.

Takket være easytoclean-effekt går rengjøringen raskt og enkelt.

Du finner mer informasjon på www.pci-norge.no www.pci-norge.no

LEDERINTERVJU

TIDLIG UTE MED MILJØANSVAR

Rett før magasinet gikk i trykk har Sigrid StrandHanssen tatt over etter Fritjof Salvesen som ny avdelingsleder for Energi og Miljø i Asplan Viak. Vi ønsker henne lykke til i ny stilling.

TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Sigrid Strand-Hanssen har vært leder for Energi og Miljø hos NCC Construction siden 2008. Som fagansvarlig for miljø spenner ansvaret vidt, fra å diskutere strategiske spørsmål i konsernet til operativ støtte i prosjektene.

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

LEDERINTERVJU

Jeg har skjønt etter hvert at veien er viktig, ikke bare målet. Du kan få til mye mer når det er gjort en god prosess. Strand-Hanssen innrømmer at en viss stahet også er nødvendig.

DA HUN først begynte var det lite miljøsatsing både i bransjen og i bedriften, men siden har det skjedd mye på fronten og utviklingen er rask.

Strand-Hanssen mener NCC skal være med i teten.

– Utfordringen med en så stor bedrift er å få opp kompetansen hos alle. Det er ikke bare en som skal tenke miljø, det skal være noe som er integrert i tankesett og handling til alle i bedriften, sier hun.

– Det er veldig gøy å jobbe med dette. Jeg har jobbet med miljø alltid siden det er det som ligger mitt hjerte nærmest.

Miljøengasjementet startet allerede på videregående med deltakelse i Natur og Ungdom. Strand-Hanssen er utdannet Dr. Ing. i Miljø og ressursteknikk fra NTNU. Hun var rådgiver hos Norconsult i to år før hun kom til NCC. Før det var hun forsker hos SINTEF Byggforsk i 9 år.

– Det vi jobbet med på slutten av nittitallet ser jeg nå er i ferd med å etableres i markedet, så vi var veldig tidlig ute. Jeg har vært litt tidlig ute hele veien egentlig og det er kjempeartig at det har løsnet nå.

Det har krevd stor utholdenhet, sier hun.

ENGASJERT OPTIMIST – Hvilke egenskaper gjør deg spesielt skikket til jobben?

– Jeg er engasjert i det jeg gjør, jeg tror det er aller viktigst. Hvis jeg ikke hadde hatt såpass engasjement, hadde jeg ikke fått det til. Samtidig er jeg alltid interessert i å lære, det er nok også noe som er viktig for meg, å kjenne at jeg lærer hele tiden og ikke bare går på repeat hele tiden.

Det er også viktig å være ambisiøs på vegne av bedriften.

– Uten ambisjoner er det vanskelig å få til en utvikling. Du må ha ambisjoner om at bedriften skal bli best innen miljøområdet.

– Hvordan har du kommet dit du er i dag?

– Du må være optimist, eller mer presist en engasjert optimist. Etter hvert har jeg lært at realistisk optimist er en fordel, og det har jeg blitt etter hvert. De store tankene og ambisjonene skal jo konkretiseres og realiseres i praksis. Når du jobber i en stor organisasjon, er det mye prosesser som må få gå sin gang og dette tar sin tid. Jeg har skjønt etter hvert at veien er viktig, ikke bare målet. Du kan få til mye mer når det er gjort en god prosess.

Strand-Hanssen innrømmer at en viss stahet også er nødvendig.

LIKER UTFORDRING – Hva motiverer og inspirerer?

– Når jeg ser at folk kommer ombord hvis vi jobber hardt med en sak, for eksempel en sak som Grønn byggeplass-konseptet vi har i NCC. Når en greier å overbevise om at det lønner seg å jobbe med miljø er det veldig motiverende og inspirerende. Og selvfølgelig når jeg ser at det blir resultater for bedriften, at NCC tjener på dette. De mest inspirerende menneskene finner jeg vel ute på byggeplassene våre—her er det mye vilje og engasjement, også for miljø.

Hun ser bransjen bevege seg i riktig retning i forhold til bærekraft og samfunnsansvar—noe hun mener er nødvendig for å overleve. Spesielt i Oslomarkedet ønsker kundene miljøvennlige og energieffektive bygg, en trend hun ser sprer seg til resten av landet.

– Det vil komme strengere og strengere krav. Det må jo skje noe dersom man skal løse de miljøutfordringene bransjen stå ovenfor, men etter min mening synes jeg det skjer alt for sakte.

– Det er jo en bransje som tradisjonelt ikke er så veldig endringsvillig. Det krever sitt å jobbe med utvikling i denne bransjen, men jeg liker utfor-

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

LEDERINTERVJU

SIGRID STRAND-HANSSEN, LEDER FOR ENERGI OG MILJØ HOS NCC CONSTRUCTION.

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

LEDERINTERVJU

Det er viktig å senke skuldrene og puste med magen.

dringer. Jeg kan nok ikke ha det for behagelig, og isen må ikke bli for tykk, da blir det fort kjedelig.

KLAR FOR CEEQUAL Blant kundene er det et vidt spenn—noen vil ha det billigst mulig og andre vil ha det beste av det beste.

– Vi skal jo hjelpe alle. Vi vil jo også hjelpe de som er på vippen. Da er det viktig å komme inn tidlig og finne ut hvilke ambisjoner kunden har.

Ellers savner hun miljøsertifisering for infrastruktur i Norge, som for eksempel CEEQUAL. – Det har jeg ikke sett på det norske markedet ennå.

Vi har jo bygget slike prosjekter i Sverige og har utdannet folk i Norge, så der er vi klare vi—her venter vi bare på kunden.

Miljøsertifisering har tross alt gjort mye for bygg.

– Det er en av driverne når du har tydelige mål og noen som kommer og sjekker at du har greid det.

Det er veldig motiverende å jobbe med—og litt frustrerende og med krav til dokumentasjon på bestemte format.

TERAPI Å VÆRE UTE – Hvor får du din beste inspirasjon?

– Ute i naturen, da ramler det på plass i hodet.

Strand-Hanssen har funnet at det er viktig med balanse i livet. Med to gutter på 10 og 13 går mye av fritiden med til dem. Foreldrene er skilt og har guttene annenhver uke. Når hun ikke har guttene går tiden til jobb og trening, og å være sosial.

– Bare det å være ute er terapi. En løpetur gjør mye.

Men du finner ikke meg på noe treningsstudio, nei.

Yoga driver jeg også med. Det er viktig å senke skuldrene og puste med magen. Kombinasjonen med å løpe og drive yoga er gullkombinasjonen for meg, avslutter hun.

SIGRID STRAND-HANSSEN, LEDER FOR ENERGI OG MILJØ HOS NCC CONSTRUCTION.

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Kodumaja – 20 år med boligbygg Kodumaja er både et varemerke og navnet til en gruppe bedrifter fra Estland som spesialiserer seg på byggnasjon av høykvalitets prefabriserte modulseksjoner for de nordiske landene.

Hovedsaklig leiligheter i fler etasjes boligbygg.

Leiligheter til salg, leie, studenter, pleie hjem, hoteller.

Kodumaja har vært i byggebransjen siden 1995 og har bygget omtrent 5 500 leiligheter, ca 80% er bygget i Norge.

Kodumaja, samarbeider for øyeblikket med norske selskaper i bygget av verdens høyeste trebygg (Treet) i Bergen.

Treet er et 14-etages bygg som er 51 m høyt og har 62 leiligheter. Prosjektet hadde byggestart i våren 2014 og vil bli ferdigstillt i 2015.

Kodumaja har etablert seg i boligbygg- og pleiehjem segmentet i Norge, Sverige og Danmark.

Kodumaja avsluttet nylig et prosjekt med 95 student leiligheter i Tønsberg, og en byggning med 54 hjelpe-pleier leiligheter i Stockholms området.

www.kodumaja.com

TREHUS

BYGGER VERDENS HØYESTE TREHUS

TEKST_JULIE REMEN FOTO_ TREET

I Bergen begynner byggeprosjektet Treet å ta form, og vil bli verdens høyeste trehus. Med limtre fra Moelven og bruk av prefabrikkerte byggmoduler vil trehuset reise seg 14 etasjer over bakken. Vi har snakket med kommunikasjonsansvarlig i Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB).

BYGGEPROSJEKTET Treet startet

forklarer Monsen.

med ideen til et høyhus ved Puddefjordsbroen i Bergen i forbindelse med reguleringsarbeidet for tomten.

- Prosjektet er senere utviklet av BOB til Verdens høyeste trehus. Utviklingen av bæresystemet og bruken av moduler er utviklet av Rune Abrahamsen i Sweco AS i samarbeid med Artec Prosjekt Team,

LIMTRE FRA MOELVEN Treet blir konstruert i limtre fra Moelven og bygges i moduler som kobles sammen med bæresystemet for å unngå svingninger i konstruksjonen.

- Da tanken om at vi skulle bygge et tilnærmet rent trehus, var det ingen annen mulighet enn limtre. Vi

73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

ønsker å bruke norsk limtre, og Moelven har god erfaring med dette fra Hamar Olympiahall og ved Gardermoen, sier Monsen.

- En av utfordringene med å bygge et trehus i 14 etasjer er å hindre at bygget svaier ved sterk vind.

Limtrekonstruksjonen er derfor forsterket med diagonale limtrestaver, samt at modulene kobles sammen med bæresystemet for å dempe

TREHUS

Treet gjør også sin del for miljøet.

Byggematerialet i konstruksjonen lagrer 0,9 tonn med karbondioksid som treet har fjernet fra lufta.

GJENNOMGÅENDE TRE I INTERØRET PÅ INNSIDEN AV HØYBLOKKEN.

svingninger i konstruksjonen.

BOB har ingen erfaring fra lignende prosjekter, og beskriver Treet som et pionerprosjekt.

- Vi er nå kommet opp til niende etasje og avventer neste skipslast med moduler for de resterende fem etasjene. Disse ankommer byggeplassen i mai, sier Monsen.

HARDT VÆR BYR PÅ UTFORDRINGER Været i Bergen kan gjøre montering på byggeplassen problematisk. Det legges derfor fokus på prefabrikasjonen av byggmoduler og bærekonstruksjoner.

- Kvaliteten på de enkelte produktene bedres ved at de er fremstilt innendørs i fabrikk i tørre og tempererte omgivelser. Samlet sett forventes dette å gi et bedre sluttresultat. Dette reduserer også montasjetiden på byggeplassen, sier Monsen.

- I tillegg til prefabrikasjon av byggmoduler og bærekonstruksjoner planlegges også dekker i

korridorer, trappekonstruksjoner, balkonger, sjaktvegger og heissjakt som prefabrikkerte enheter.

- Værproblematikken gjelder både i byggeprosessen og for ferdig bygg. For å beskytte bærekonstruksjonene i limtre vil bygget få innglassede balkonger på to sider. De to andre veggene lektes ut og kles med curton steel-plater.

Brannsikkerheten i treet er ansett som veldig høy. De store dimensjonene på trekonstruksjonene er tungt antennelige.

- I tillegg innføres en rekke branntekniske tiltak som installasjon av sprinkleranlegg, brannmannsheis og fasader er i ubrennbart materiale. Utover det er byggets brannløsninger kontrollert og godkjent av en uavhengig tredjepart, sier Monsen.

MED FOKUS PÅ MILJØET Treet gjør også sin del for miljøet. Byggematerialet i konstruksjonen lagrer 0,9 tonn med karbondioksid

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

som treet har fjernet fra lufta.

- I tillegg til direkte lagring av CO2 vil bruken av limtre som bærekonstruksjon erstatte materialer som betong og stål. Effekten av dette vil bety mer enn den direkte bindingen av CO2. Utredninger viser at kombinasjonen av lagring av CO2 i trevirke og erstatningseffekten av andre ikke fornybare materialer utgjør 2 tonn med CO2 pr m3 konstruksjons trelast, sier Monsen.

- For verdens høyeste trehus vil dette i direkte CO2binding bety at bygget vil binde omtrent 1000 tonn CO2. Dette tilsvarer drøyt 5 millioner kjørte kilometer med bensinbil.

BOB ønsker at prosjektet også skal være et pilotprosjekt for industrialisering av byggeprosessen.

- BOB Håper at bruk av moduler kan bli fremtidens måte å både bedre kvalitet og effektivitet. Dette kan igjen føre til lavere byggekostnader og dermed billigere boliger, avslutter Monsen.

Attraktive barnehager som gir større interesse for ditt boligprosjekt Moderne bygg- og driftsløsninger Miljøvennlige løsninger Innovative sanserom Moderne uteområder Elektroniske kommunikasjonsløsninger

Les mer på www.kulurbygg.no

Anders O. Grevstad

har levert sanitær, varme, sprinkler og ventilasjon til Treet i Bergen, verdens høyeste trehus.

OM OSS

REFERANSER

Anders O. Grevstad prosjekterer og leverer gode tekniske løsninger og installasjoner i bygg, og bidrar dermed til trivsel og god produktivitet hos eiere og brukere, og samtidig med minst mulig negativ belastning på miljøet. Vi benytter egne ressurser i hele verdikjeden.

• Rehabilitering Prestestien Borettslag (655 leiligheter) • Rehabilitering Tjernet Borettslag (273 leiligheter) • Cresendo, Rådal - leiligheter • Nyhavn - leiligheter • Media City Bergen • Kontorbygg Kokstad Eiendom • Kontorbygg og verksted FMC, Ågotnes • ...mer på www.grevstad.no

Anders O. Grevstad AS, www.grevstad.no, firmapost: anders.o@grevstad.no, 55 30 69 00, Conrad Mohrsvei 15, 5072 Bergen

PROFILEN

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

PROFILEN

ENGASJERT LEDER TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Det ville kanskje vært naturlig for en med høydeskrekk å holde seg unna fjellklatring, men for Knut Gaaserud er de største opplevelsene gjerne de som koster litt ekstra.

KNUT GAASERUD, ADM. DIREKTØR I CAVERION NORGE AS.

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

PROFILEN

Det er gjort endringer i ledergruppen og en tydeligere struktur på prosjektgjennomføring er på plass. Selskapet skiftet navn i fjor. Caverion er en videreføring av YIT, men med tydeligere profil på bygg, automasjon og energi—og ikke minst få bygg til å fungere gjennom hele byggets livssyklus.

KNUT GAASERUD er ingen nykommer i Caverion Norge AS (tidligere YIT AS). Han har vært i selskapet siden 2004 og administrerende direktør siden 2013. Tidligere roller i selskapet inkluderer blant annet salgs- og markedsdirektør, kommunikasjonsdirektør og divisjonssjef. Han har tidligere erfaring fra Thommessen & Co., Cell Network/Bouvet og Andersen Consulting/Accenture.

Gaaserud er utdannet sivilingeniør ved NTH med fordypning i strategisk ledelse og organisasjonsutvikling. Han er født i Sveits i 1967 men er oppvokst i Oslo. Han er gift og har to barn.

– Selskapet har vært gjennom en transformasjon?

– Vi har dessverre måttet nedbemanne en del og lagt ned noen ulønnsomme prosjektavdelinger. Vi har omorganisert oss i løpet av de siste 1-1/2 årene.

Det har gitt resultater—nå er vi der vi skal være.

Vi har snudd fra minus til pluss og vi er nå rigget for ny vekst.

Det er gjort endringer i ledergruppen og en tydeligere struktur på prosjektgjennomføring er på plass. Selskapet skiftet navn i fjor. Caverion er en videreføring av YIT, men med tydeligere profil på bygg, automasjon og energi—og ikke minst få bygg til å fungere gjennom hele byggets livssyklus.

ENDRINGER TRIGGER – Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Jeg tror jeg vil si at jeg er ganske involverende og

engasjert, og at jeg har ganske høy grad av integritet og lojalitet—at jeg står for det jeg sier.

– Hva gjør deg spesielt skikket til jobben?

– Jeg er glad i å jobbe med mennesker. Vi har over 3000 ansatte og det å ha respekt for hvordan godt samarbeid skal være, er viktig. Jeg mener jeg er god til å lytte. Det er viktigere å få til gode resultater sammen, enn at jeg skal tvinge noe gjennom.

Jeg tror også jeg er trygg nok på meg selv at jeg vet hvor jeg trenger innspill.

– Jeg er glad når det skjer ting. Det å gjøre endringer og se effekten av det, det trigger meg veldig, fortsetter han.

Her kommer også erfaring med endringsledelse fra Andersen Consulting til nytte.

– Hvordan holder du deg oppdatert på ledelse?

– Jeg prøver å holde meg oppdatert med magasinet «Ledelse», noen bøker i ny og ne, men ikke noe veldig systematisk. Men jeg skal være med på et nettverk for ledere som kan bli litt spennende å følge. Vi skal ta opp litt spennende temaer og veksle erfaringer med andre toppledere. Det har jeg store forventninger til. Innen ledelse blir du aldri utlært.

SUPERENGASJERT – Hvordan finner du balanse i livet?

– Jeg føler egentlig at jeg får slappet bra av fra jobben når jeg er hjemme. Det er egentlig 24-timers jobb å være leder, men jeg prøver å bevisst legge

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

bort mail så jeg ikke sitter med det sammen med ungene. Når jeg er hjemme, prøver jeg å være hjemme.

Dagene går så fort unna at han er redd fritiden ville gå med om han skulle ha engasjert seg i sosiale medier.

– Jeg har lett for å bli veldig engasjert i ting.

Jeg måtte gi meg med golf for fem år siden, det begynte å ta overhånd.

Fjellklatring har lenge vært en lidenskap, og på 90-tallet og første halvdel av 2000-tallet var han «overalt».

– Det blir ikke mye tid til fjellklatring lenger, men jeg er veldig glad i fjellturer. Jeg har barn på 11 og 8 år og har begynt å gå i fjellet med dem. Men jeg har også fine toppturer med kamerater i ny og ne.

Det må nemlig jevnlig trening til for å holde seg «på topp» mentalt som fjellklatrer.

– Når man har høydeskrekk som jeg har, sier han, da holder det ikke å kun klatre hvert andre eller tredje år. Det handler om sikkerhet, gjøre alle detaljer riktig og gjennom dette bli trygg på seg selv.

– Høydeskrekk?

– Følelsen med å klare noe som gjør litt vondt—den er ubeskrivelig. Å få til ting som er litt vanskelig, som koster litt. Det er det som gir de største opplevelsene.

– Jeg er alltid på jakt etter gode opplevelser, enten sammen med familie, flotte skiturer eller en god

PROFILEN

KNUT GAASERUD, ADM. DIREKTØR I CAVERION NORGE AS.

79 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

PROFILEN

Spesielt artig har det vært å være med og gjennomføre Birken på ski og sykkel sammen med kolleger.

middag og god vin med venner, en god samtale.

Da trives jeg godt.

TRIVES MED MENNESKER Et godt arbeidsmiljø er også viktig. Spesielt artig har det vært å være med og gjennomføre Birken på ski og sykkel sammen med kolleger.

– Det er veldig OK å trives med de rundt seg på jobb.

Sånn har det egentlig alltid vært.

Hva avgjorde studievalget?

– Jeg har alltid vært glad i fysikk og matte, så det var ganske naturlig å studere ingeniørfag.

Allsidigheten reflekteres i at studiene ikke bare omfattet teoretiske fag men også prosesser, organisasjon, strategi og marked.

– Jeg er kanskje ikke en typisk ingeniør, innrømmer han.

Jeg er veldig fascinert av det spennende samspillet mennesker imellom som skjer i organisasjoner.

Prosesser med å få mennesker til å levere sammen, det er spennende.

– Jeg trives ihvertfall kjempegodt. Når jeg står opp om morgenen tenker jeg ofte at jeg er priviligert som har fått sjansen på å få en slik stilling. Det er jo masse tøffe tak, beslutninger og problemer, men det er fryktelig spennende. Jeg har mange flinke folk rundt meg, avslutter han.

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

New Das platzsparende Quick Compact Valve besteht aus einem 2-Weg-Kugelhahn (DN 15) sowie einem

BELIMO Energy ValveTM.

elektromechanischen Drehantrieb. Es ist vielseitig einsetzbar und hat überzeugende Eigenschaften:

Gir deg oversikt over hvor energien flyter.

• Keine Energieverluste dank luftblasendicht schliessendem Ventil nach EN 12266-1

• Dette er en reguleringsventil som måler mengde og dT over en forbruker slik at også avgitt energi

• Blitzschnell manuell einstellbarer kvs-Wert von 0.25 bis 4.5

kan leses ut.

• Trykkavhengig eller en trykkuavhengig applikasjon velges under igangkjøring.

• Gegen Verschmutzung und «Festsitz» beständiges Drehventil • Aufsteckbarer, handlicher Antrieb

• dT-overvåkeren kan aktiveres for å sikre optimal drift av veksleren.

• Äusserst kompakter Gesamtaufbau für Einbauhöhen ab 110 mm

• Ferdige analyseverktøy som hjelper driftspersonalet til å planlegge servicetiltak.

• Erleichterte Überwachung und Wartung mit kommunikativen MP-Antrieben

• Statistikkdata for 13 måneder via BacNet til SD-anlegget.

• Optional erhältliche weisse Abdeckhaube für den Antrieb.

• Innebygget Web-browser.

Water is our element: www.belimo.no

Wasser ist unser Element: www.belimo.eu

BELIMO Automation Norge AS, Brynsveien 18, 0667 Oslo Tel. 22707171, Fax 22707170, info@belimo.no, www.belimo.com

Bedre oversikt, mindre papirarbeid

www.smartdok.no

TIMER

VARER

KJØRETØY

ORDRE

SKJEMA

SPRENGSTOFF

VERKTØY

RODELISTE

+47 904 03 333

salg@smartdok.no

NY BYDEL

TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_ANDREASSEN + FREMMING AS

CC Hamar Stadion er på totalt ca. 70.000 m2 og inneholder 85 butikker og restauranter, 38 leiligheter, 15 rekkehus, 21 studioleiligheter samt 4.000 m2 med næringslokaler.

CC HAMAR STADION BLOKK OG BYBOLIGER.

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

NY BYDEL

Byggherrens mål med prosjektet var å bygge et energiøkonomisk kjøpesenter og leiligheter i Hamar. GK Norge AS bestrebet dette til det ytterste for å sikre innovative, smarte og gode løsninger.

BAK DET enorme prosjektet med en totalentreprise på 900 millioner kroner finner vi blant andre GK som totalteknisk entreprenør og leverandør av teknologi og tjenester for inneklima og tekniske installasjoner. GK har levert en rekke smarte løsninger for bygningen inkludert ventilasjon, kulde, byggautomasjon og rørsystemer.

I det som hittil er GK største totaltekniske entreprise (TTE) finner vi et 1750 m2 stort teknisk rom to etasjer under bakken. Her sørger GK for at alle de tekniske komponentene i bygget fungerer optimalt. Gjennom hele prosjektet har fokuset vært på energieffektivitet og koordineringen av grensesnitt mellom de ulike tekniske systemene.

STORT BEHOV FOR SAMARBEID PÅ TVERS AV FAG - Vi har vært 50 arbeidere på det meste og har hatt ansvar for fagene rør, ventilasjon, automasjon, samt kulde, og klimateknikk. Vi hadde ca. 25-30 mann på røranlegget, 10 ventilasjonsmontører, 5 sprinklermontører, 4 i administrasjonen og 4-6 på innregulering og sluttarbeidet, innleder prosjektsjef Svein Høiby i GK. - Prosjektet har gått over ganske nøyaktig 2 år.

Det som er utfordringene i et slikt prosjekt er å få alle mann til å tenke helhetlig og i felleskap.

Rørlegger, ventilasjonsmontør, sprinklermontør og alle andre involverte, må opptre og jobbe sammen

83 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

mot ett felles mål. I prosjekteringsfasen gjelder det å sørge for at jobben blir samkjørt på tvers av fagene, sier Høiby.

JOBBET TETT OM GRENSESNITT MOT ANDRE LEVERANDØRER - I dette prosjektet hadde vi Sinus Elektro som teknisk partner. Selskapet hadde elektroentreprisen og vi har jobbet tett sammen under hele prosjektet.

Vi hadde ansvar for samordning i den sammenhengen. Vi lagde grensesnittlister, og en suksessfaktor har vært å følge dette tett opp i hele prosjekteringsog produksjonsfasen, forteller Høiby.

- Dette var en TTE (totalteknisk entreprise) under totalentreprenøren Veidekke. Vi hadde fokus på både bygningstekniske grensesnitt og HMS-grensesnitt som måtte klareres til enhver tid. HMS og sikkerhet er veldig viktig i alle prosjekter. Vi har gjennomført hele prosjektet uten en eneste personskade og er stolte av det, sier Høiby.

AVANSERT TEKNISKE LØSNINGER Byggherrens mål med prosjektet var å bygge et energiøkonomisk kjøpesenter og leiligheter i Hamar.

GK Norge AS bestrebet dette til det ytterste for å sikre innovative, smarte og gode løsninger.

- Byggherren ønsket «å bevare et skøytebaneimage» og det er derfor anlagt en minikunstis-

NY BYDEL

Når vi lager isen på skøytebanen, avgis varme, som går inn i snøsmelteanlegget etter varmepumpeprinsippet.

bane utenfor kjøpesenteret hvor den gamle skøytebanen lå. Under denne skøytebanen ligger det mer enn 7000 meter med varmerør og kjølerør. På flere områder rundt kjøpesenteret, ligger det til sammen 3600m2 med snøsmelteanlegg. Når vi lager isen på skøytebanen, avgis varme, som går inn i snøsmelteanlegget etter varmepumpeprinsippet. Vi utnytter varmen fra isvannsmaskinen for isproduksjonen, til å tine snø og is på bakken andre steder, sier Høiby.

- På kjøpesentre er det ofte et større kjølebehov enn varmebehov på grunn av all belysning. Det benyttes fjernvarme som varmekilde samt en absorbsjonskjølemaskin og 2 store isvannsmaskiner, alt med frikjølingsfunksjon, og fra absorbsjonskjølemaskinen går varmen tilbake til fjernvarmeanlegget, når dette er av interesse, forklarer Høiby.

FOKUS PÅ ENERGIEFFEKTIVITET - Byggherren, som også eier CC Gjøvik, har en teknisk stab som følger med på energibruk gjennom et overordnet SD-anlegg som vi har levert. Utover prøvedriftsperioden på 3. måneder, har vi ikke ansvar for videre drift. Vi har allerede fått serviceavtale for både CC Hamar og CC Gjøvik. Dette tar vi som et hyggelig signal på at vår kunde er fornøyd med hva GK Norge AS har levert, avslutter Høiby.

84 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Gode rom Mathallen Bergen, brannbeskyttet tre.

Moelven Wood Prosjekt AS

Innovative løsninger i tre Vi leverer mange flotte fasade- og takløsninger i tre: Cedertre, sibirsk lerk, varmebehandlet ask og furu, samt Royal impregnert.

Videre har vi et stort spektra av brannbeskyttet tre som kan leveres både som brannimpregnert og brannmalt tre.

Kontakt våre ingeniører for hjelp i prosjektene dine.

Fritidsbolig, lerk tretak.

Moelven Wood Prosjekt AS

CC HAMAR STADION BLOKK OG BYBOLIGER.

www.idetrykk.no

Tlf: 63 95 97 50 post.wood@moelven.no www.moelven.no www.fb.com/mwprosjekt

Masterprogram i eiendomsutvikling og –forvaltning Møt framtidens utfordringer innen eiendom / FM Studiet passer for alle som arbeider innenfor eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig. Programmet gir helhetlig, strategisk kompetanse med bla. kurs i ledelse av FM, eiendomsforvaltning og service, eiendoms- og prosjektutvikling og eiendomsøkonomi og –jus Vi kan tilby: • Et godt etablert masterprogram med høyt, faglig nivå • Undervisning tilknyttet forskning og praksis, nyttige og realistiske caser • Spennende, internasjonale studieturer • Et helhetlig studium som gir gode karrieremuligheter Søknadsfrist: 5. mai 2015 Se www.ntnu.no/videre/eiendomsutvikling

NTNU VIDERE

E-post: videre@adm.ntnu.no

BYDEL AKER BRYGGE

“NEVER SETTLE FOR LESS THAN A WOW!”

TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

– Vi ønsker å presentere en bydel det er verdt å dele, sier Thomas Nygård, destinasjonssjef for Bydel Aker Brygge hos Norwegian Property (NPRO).

Målet er å skape en bydel som er langt mer relevant for Oslofolk enn det området er i dag.

VISJONEN BAK nye Aker Brygge er «Never settle for less than a wow!». Rehabiliteringsprosjektet har som mål å øke antall besøkende og omsetning i området. Det betyr i større grad flere Osloborgere. Det handler også om naboskap—også for de som befinner seg et trikkestopp unna.

Det er også et mål å gjøre besøkene mindre sesongavhengige. Hittil har Aker Brygge vært en typisk sommerdestinasjon. Bydelen skal gjøres lysere og varmere—også om vinteren—ved å skape varme byrom. Hittil har det også vært stort fokus på butikker og restauranter. Nå skal også det som har

vært omtalt som bakgater gjøres mye hyggeligere.

– Det vi ser som betydningsfullt er rommet imellom butikker og restauranter. Vi skal skape varme og trivsel i de byrommene, forteller Nygård.

Det har også betydning for hva slags restauranter og butikker som ønsker å etablere seg der. Genuint, urbant og hyggelig er nøkkelbegreper. Nygård tenker seg butikker som tør å bevege seg ut i byrommene, slik at man for eksempel kan kombinere shopping med en kopp kaffe.

– Ved å gjøre det, kan vi dempe imaget til det «gamle» Aker Brygge som turiststed og et litt

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

snobbete kontorsted. Lykkes vi, vil det også bidra til verdiøkning på det som er her fra før. ØKT OMSETNING Hvert år beveger rundt 12 millioner mennesker seg langs Aker Brygge, ifølge kommersiell direktør Tore Heldrup Rasmussen. Eksisterende butikker og restauranter har nå en årlig omsetning på rundt 1 milliard kroner.

– Vi ser jo at omsetningen vokser—spesielt for shoppingen som en konsekvens av endringene, slår han fast.

BYDEL AKER BRYGGE

– Dagens handlere har en helt annen preferanse.

Og det er vel helt naturlig at behovene endrer seg etter 30 år. Før var det spennende hvordan det så ut. Da var det ikke logistikken som var viktig.

Omsetningen forventes å øke opp mot 1,3 - 1,5 milliarder de nærmeste årene. Fra neste år ventes hele 6000 å jobbe i kontorene på området. NPRO har investert over 2 milliarder i nye Aker Brygge.

Basert på dagens verdivurdering viser Rasmussen til en netto yield mellom 5 – 6 % på disse eiendommene. Sammenligner en verdi og yield på lignende typer eiendom, omsettes noen av de beste eiendommene med en yield på godt under 5—dette som en illustrasjon på verdiøkningen.

HVORDAN LYKKES – Når vi rehabiliterer er det fordi markedet har endret seg. I utgangspunktet var byggenes funksjonalitet og egenskaper satt opp i og for en annen tid, og derfor ikke så tilpasset dagens markedsbehov, påpeker Rasmussen.

– Hele cluet i en slik prosess er å forstå hvem som er brukerne og hva deres behov er. Kunsten er da å få til en omdannelse til bygg og miljø. Det er kundeorienteringen i praksis.

For å klare det, er samarbeid på tvers av faggrensene viktig: mellom byggherre, de som designer og de som bygger. Å forstå kundebehov og oversette det til god arkitektur og videre til praktisk bygging er en av NPROs kjernekompetanser og grunnen til at de lykkes med rehabiliteringen av Aker Brygge.

Videre må det føres helt frem. Det kan være mange detaljer som ikke er tegnet ut fra begynnelsen av men som er nødvendig for å få til den rette kundeopplevelsen.

– Det er viktig at man går den siste mila på disse detaljene også, understreker Rasmussen.

FOLK SKAL TRIVES Da Aker Brygge i sin tid ble transformert fra industriområde til et strøk med boliger, kontorer, butikker og kultur, ble det også bygget shoppingsenter. Shoppingsenteret var imidlertid «inne i» bygningsmassen—et introvert kjøpesenter ifølge Nygård. Her var det nesten umulig å orientere seg.

– Dagens handlere har en helt annen preferanse.

Og det er vel helt naturlig at behovene endrer seg etter 30 år. Før var det spennende hvordan det så ut.

Da var det ikke logistikken som var viktig.

I dag mener Nygård folk vil ha mest mulig på ett plan og at løsningen er handlegate og ikke shoppingsenter.

– Vi har skapt en av de flotteste handlegatene, hevder han.

– Veldig mange destinasjoner kan være inn og ut.

Min livsfilosofi er å få folk til å trives på Aker Brygge, derfor skal de komme igjen, igjen og igjen. Her ligger det også at det er en bydel verdt å dele, sier han.

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

BYDEL AKER BRYGGE

TORE HELDRUP RASMUSSEN KOMMERSIELL DIREKTØR OG THOMAS NYGÅRD DESTINASJONSSJEF I AKER BRYGGE.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

INDUSTRIBY

LÆRER AV BILBAO TEKST_JULIE REMEN FOTO_BILBAO METROPOLI-30

Alfonso Martinez Cearra kom som et friskt pust utenfra på Byggedagene. Den spanske direktøren for Bilbao Metropoli-30 (BM30) var klar i sin tale og oppfordret den norske byggenæringen til å ikke å se seg tilbake.

BILBAO VAR en industriby ved havnen i Spania. Etter at Spania ble en del av EU økte konkurransen og det skjedde en kraftig nedgang i økonomien ved industribyen som ikke var vant med konkurranse. Gjennom nytenkning ble Bilbao revitalisert og er i dag en levende havneby.

SKIFTE FOKUS FRA FORTIDEN TIL FREMTIDEN I et forsøk på å redde Bilbao så de omliggende kommunene på hvordan de kunne investere i å utvikle industriområdet.

- I året 1990 ville ikke folk høre om menneskelige ressurser. Befolkningen ville erstatte industriarbeidsplassene vi hadde mistet med nye industriarbeidsplasser, flere fabrikker, flere skorsteiner og mer forurensning. De ville ha fortiden tilbake, sier Cearra.

- Dette er problemet i enhver by og ethvert samfunn.

Vi ønsker at fortiden skal bli fremtiden, men dette vil aldri skje.

Da den kanadiske arkitekten Frank Ghery kom til Bilbao første gang skriblet han sammen en skisse som ikke lignet på noen ting.

- Er det en drøm eller et mareritt?, spør Cearra og viser frem Gherys første skisse av det som skulle komme til å bli Guggenheim Museet i Bilbao.

- Det tok mye lederskap å se gjennom denne skissen og se resultatet vi skulle ende opp med. Det er beslutningstakerne som må være uredde og satse på fremtiden.

ELDRE LEDERE OG NY TEKNOLOGI Demografi og økonomi er de store problemene vi møter i byggenæringen. Vi blir stadig eldre, samtidig som vi må investere i ny teknologi for å fornye oss

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

selv og forbedre økonomien.

- Problemet er at vi mangler et ledd. Det er de eldre i samfunnet som sitter på makten og beslutninger.

De tar tradisjonelle og gammeldagse beslutninger og ønsker ikke investere i teknologi, sier Cearra.

Dagens ledere av eldre rang har en tendens til å knipe på pengesekken, mens yngre ledere bruker mer og satser mer.

- Det er behov for avansert teknologi og innovative løsninger, men midlene og beslutningene ligger i hendene på de eldre som ikke ønsker dette i samme grad som yngre ledere. Det manglende leddet i denne næringskjeden er et stort problem.

- Vi må tiltrekke og forme nye måter å finansiere teknologi på . Vi trenger et nytt system for å få eldre ledere til å forstå at investering i teknologi er investering i fremtiden, avslutter Martinez.

Vi har utviklet takbelegg med unike, ekstreme egenskaper.

Godt bevarte hemmeligheter… som beskytter verdier.

Icopal har produsert og optimalisert asfalt-takbelegg for norske forhold i over 100 år. Dette har resultert i en unik kompetanse, og produkter med ekstrem styrke og lang levetid. Et kvalitetstak har som

viktigste oppgave å beskytte og sikre verdiene i et bygg. Under norske værforhold er det ekstra viktig å prioritere tak – fordi de utsettes for ekstreme påkjenninger. Vi leverer de som tåler norsk klima.

icopal.no

BYGGMASKINER

HVERT ÅR dør folk på norske byggeplasser.

Rundt 100 får varig mén og omtrent 8.000 får skader som fører til sykefravær. Automasjon og roboter kan utføre mange av oppgavene som i dag innebærer høy risiko for ulykker og belastningsskader. Foreløpig er det innen rivning, boring, sveising, betongsprøyting og kutting at robotene har gjort sitt inntog. ØKT PRODUKTIVITET, PRESISJON OG SIKKERHET Hvert år installeres ca. 100.000 nye roboter innen industrien verden over. Industriens behov for økt produktivitet, presisjon og strenge krav til HMS har gjort robotene til et naturlig verktøy på mange arbeidsplasser. Vi har sett nærmere på roboter fra

Husqvarna og hvordan disse brukes for å automatisere oppgaver på byggeplassen.

Husqvarna DXR-serie er fjernstyrte rivningsroboter som kan bevege seg gjennom vanlige døråpninger og har en kombinasjonen av funksjoner som gir mange bruksmuligheter og økt sikkerhet.

– DXR er registrert som en utstyrsbærer som ikke krever sertifisert opplæring. Vi gir opplæring lokalt ute på byggeplassen, hvor operatøren lærer å jobbe trygt og mest mulig effektivt, og gir dokumentert sikkerhetsopplæring på dette fra 01.01.2015.

Maskinen oppfyller de kravene som stilles på byggeplassen til støv, vibrasjon, og støy. Det er ikke spesielle HMS-krav til bruk av maskinen utover dette,

92 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

forteller Kristian Forsdahl, markedssjef i Husqvarna Construction Products Norge.

ROBOTER GIR ØKT FOKUS HMS – En slik maskin gir store fordeler for operatøren sammenlignet med å stå med en håndholdt piggmaskin hvor man bruker kroppen til å styre med, og hvor operatøren får alt av vibrasjon, støy og steinsprut i sin retning. Når du jobber med en rivningsrobot enten med pigg, betongsaks, eller en stålsaks står man sikkert plassert på avstand. Man slipper støy og vibrasjon samtidig som man ser godt hva man jobber med, sier Forsdahl.

Ser dere en trend mot roboter og automasjon på

BYGGMASKINER

TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_HUSQVARNA

Byggeplasser er preget av tunge luft og hardt manuelt arbeid. Automasjon på bygg- og anleggsplasser er derfor et satsningsområde for flere maskinleverandører.

byggeplassen?

– Når det kommer til vibrasjon og støy ser vi en trend mot automatisering. Det er regler for hvor lenge man kan stå med en piggmaskin i løpet av en dag. Det er ikke mange minuttene i løpet av en dag det er lov å stå med en piggmaskin. Rivningsroboter er også vesentlig mer effektive, man får gjort mer arbeid i løpet av kortere tid, forklarer Forsdahl.

Er det andre områder hvor dere ser en utvikling mot automatisering?

– Spesielt med tanke på HMS har vi en del løsninger.

Veggsager har vært fjernstyrt i flere år, og er godt innarbeidet i Norge. Tradisjonelt sett må de som jobber med kjerneboring bruke en bormotor stilt

opp på et borstativ som må sveives manuelt ned i underlaget. Vi har en bormater som gjør jobben enklere, man slipper å stå inntil boret, man slipper vibrasjoner i hånden, og man slipper å jobbe under ugunstige arbeidssituasjoner. Operatøren stiller inn hastighet og maskinen gjør resten av jobben. Dette frigjør tid til å forberede neste hull eller rengjøre utstyret.

– På messen World of Concrete lanserer vi en ny fjernstyrt betongslipemaskin PG 820 RC. Betongsliping med store maskiner er veldig fysisk krevende arbeid, med mye vibrasjon og mye sidekrefter. Med fjernkontroll slipper man å måtte holde i maskinen.

I motsetning til den relativt statiske prosessindus-

93 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

trien er byggeplasser et dynamisk miljø preget av fortløpende endringer. Dette gjør terskelen for automasjon og autonome løsninger i bransjen høyere.

– Det må være en operatør som styrer maskinen.

Autonome roboter er fortsatt en utopi, og det finnes ingen løsning hvor man setter fra seg maskinen og trykker på “play”. Man trenger oversikt over hva man jobber med, det er masser som kan falle ned, og det er mennesker som går i veien. Det kan være forskjell i betongkvalitet og armering i samme rom. Man må passe på at den ikke kjører seg fast, og lytte til maskinen for å bruke den mest mulig effektivt. Det må fortsatt være en som overvåker jobben, avslutter Forsdahl til Fremtidens Byggenæring.

RADON

RADON I NÆRINGSBYGG TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_ JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Fra 1.1.2014 ble det innført en tiltaksverdi på 100 Bq/m3 og grenseverdi på 200 Bq/m3 for radon for skoler, barnehager og utleieboliger. Problemet gjelder imidlertid alle slags virksomheter.

NORSK Radonforening anslår at 1 million bygninger i Norge har for høye radonverdier. Radon i arbeidsatmosfæren bidrar til samlet eksponering.

Statens strålevern anbefaler at radonnivået holdes så lavt som praktisk mulig og anbefaler samme tiltaksverdi og grenseverdi for alle typer bygg.

– Målet er å redusere fremtidig risiko. Derfor er det viktig å måle og gjøre tiltak om nødvendig, påpeker seniorrådgiver Bård Olsen i Statens strålevern.

ARBEIDSMILJØKRAV – Det er ikke fastsatt tiltaks- og grenseverdi for radon i arbeidsmiljøet. I Forskrift om utførelse av arbeid § 15-1 er det imidlertid krav om at all stråleeksponering skal holdes så lav som mulig, opplyser sjefsingeniør Astrid Lund Ramstad i Arbeidstilsynet.

Hun viser også til Arbeidsplassforskriftens § 2-15 om stråling med kommentarer, og i tillegg Arbeidstilsynets veiledning om Klima- og luftkvalitet på arbeidsplassen.

– Når det gjelder regelverk til vern for arbeidstakere mot radoneksponering, er det arbeidsgiver som er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.

Arbeidsgivers plikt er å risikovurdere arbeidsmiljøet, kartlegge og sette i gang forebyggende fysiske og tekniske tiltak for å hindre at radon trenger inn på arbeidsplassen. For å vurdere om arbeidsmiljøet er

fullt forsvarlig kan arbeidsgiver benytte anbefalte radonnivåer for bygninger gitt av Stålevernforskriften som element i den totale vurderingen, sier hun.

MÅLING Måling kan skje elektronisk eller med sporfilm, noe som ikke er spesielt kostbart. Elektroniske måleapparater varierer i pris. Olsen anbefaler å måle om vinteren. Målingen kan man fint utføre selv.

Målemetoder og prosedyrer er beskrevet i StrålevernInfo 1:2012.

Ifølge Arbeidstilsynet bør måling reflektere årsgjennomsnittet og vise nivåer i arbeidstiden.

Variasjon over tid bør også fanges opp. Måling kan gjøres i to trinn. Påvises det høye verdier, kreves mer omfattende måling. Brukes det måleutstyr som viser variasjonen i løpet av døgnet, ser man effekten av ventilasjon. Underjordiske arbeidsplasser er ekstra utsatt og her bør målinger utføres regelmessig.

– Hvis man oppdager et radonproblem, anbefaler jeg å få hjelp av profesjonell rådgiver, forklarer Olsen.

Ifølge Arbeidstilsynets Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen kan midlertidige organisatoriske tiltak gjøres i påvente av mer permanente tekniske løsninger. Eksempler er omdisponering av lokaler og redusert oppholdstid i rom med høye nivåer.

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Tekniske tiltak faller innenfor tre kategorier: 1) tetting mot grunn, 2) økning/endring av ventilasjon eller 3) radonbrønn under bygget, noe Olsen anser som effektivt når forholdene ligger til rette for det.

Byggforskseriens 701.706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger inneholder ytterligere informasjon.

– Man må velge de løsningene som er antatt best i hvert spesielle tilfelle. Noen ganger vil et type tiltak virke bra, mens i andre tilfeller kan andre kombinasjoner av tiltak være best. I denne vurderingen er det nyttig å innhente fagkompetanse. Når radonnivåene ikke er veldig høye velger mange en gradvis tilnærming og prøver enkle tiltak først, og de mer kostbare senere hvis det ikke er nok, konkluderer han.

RADON OG NYBYGG For nye bygg gjelder Byggteknisk Forskrift (489, 2010) som krever radonforebyggende tiltak.

Bygg beregnet for varig opphold krever radonsperre mot grunnen. Det skal tilrettelegges for senere tiltak dersom tiltaksverdien overskrides. DiBKs Veiledning om tekniske krav til byggverk setter føringer for etterkomming av kravene. Byggforskseriens 520.706 Sikring mot radon ved nybygging gir ytterligere informasjon. StrålevernInfo 14.12, Radon i arealplanlegging gir oversikt over kartlegging av grunnforhold.

Eksempler er omdisponering av lokaler og redusert oppholdstid i rom med høye nivåer.

BÅRD OLSEN I STATENS STRÅLEVERN, MED RADONMÅLER.

At du er trygg når du jobber i høyden bør være en selvfølge. I tillegg skal du vite at utstyret du trenger blir levert raskt, er av topp kvalitet, og at du får den servicen du trenger for å gjøre din jobb på et høyt nivå.

– Helt på høyden Enebakkveien 441 B, NO-1290 OSLO Tlf. 23 19 11 00 www.instant.no OSLO • BERGEN • TRONDHEIM

KOMPETANSE

ÅRETS UNGE RÅDGIVER GÅR TILBAKE TIL NATUREN TEKST_ PER-BØRGE MOLTUBAKK FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Med tilbake til naturen-løsningen regnbed for håndtering av overvann, har rådgiver Kim H. Paus i COWI høstet mange lovord. I november kåret RIF ham sågar til årets unge rådgiver og beskriver han som en spydspiss på området overvannshåndtering.

HELE TANKEN bak regnbed er at man etterligner hvordan naturen håndterer vannet. I stedet for at vannet går rett ned i et sluk og inn i et rør, filtrerer man vannet og holder det tilbake. Mens vanlig konvensjonell håndtering normalt viderefører all forurensing, blir den fjernet gjennom naturlige prosesser i regnbedet.

– Jeg har spesielt forsket på hvor anvendbare regnbed er under norske forhold. Det kan være noen utfordringer knyttet til veisalt og vinterdrift. Ut i fra mine erfaringer fra norsk vinterdrift og dataene jeg har samlet, trenger ikke dette være et stort problem, siden avrenningen er liten om vinteren. Hvis infiltrasjonsevnen er god i regnbedet, trenger heller ikke smeltevann om våren bli noe problem, sier Paus.

– SKAL VÆRE SELVDREVNE Han er usikker på om varmekabler bør brukes for å unngå tele i regnbedene, siden det kan endre

vegetasjonens evne til å gå i naturlig vinterdvale.

Noe av tanken bak regnbed er også at man ikke skal ha verken pumper eller strøm involvert, men at de skal være selvdrevne og ikke trenge mer stell enn fjerning av løv og lignende.

– Hvis snøen legger seg tidlig, og regnbedene brukes som lokale snødeponier, har vi sett at det holder seg plussgrader nedover i regnbed-massene. Regnbed er ellers i verden primært benyttet i områder uten vinterfrost. Men brukserfaringer fra kalde områder, som for eksempel Minnesota i USA, viser at disse tiltakene fungerer der klimaet tilsvarer det norske, sier Paus som regner potensialet i norsk sammenheng for å være stort.

ET REPRESENTATIVT TILTAK Vanndirektivet som krever vern av vannforekomster, klimaendringer og ytterligere urbanisering og fortetting tvinger oss til å gå fra konvensjonelle sluk

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

til metoder for å samle vannet lokalt.

– Regnbed er ett av tiltakene som kan møte disse utfordringene, sammen med blant annet grønne tak og andre lokale løsninger. Noe av grunnen til at jeg valgte å fordype meg i regnbed, er at dette er et tiltak for lokal behandling av overflatevann som utnytter mange av naturens prosesser, sier Paus. Han har selv ikke sett på om det lønner seg økonomisk å anlegge regnbed. Det finnes imidlertid litteratur som viser at tiltak som regnbed i et større perspektiv, der levetid, vedlikehold og reduksjon av eventuelle flomskader trekkes inn, lønner seg. Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har man dessuten avdekket at det ikke lønner seg å bygge seg ut av problemet med å øke rørdimensjonene.

EN ØKENDE BEVISSTHET – Det vil likevel alltid være stedsspesifikt hvilken løsning som er mest kostnadseffektiv, men tiltak

KOMPETANSE

ÅRETS UNGE RÅDGIVER, KIM H. PAUS I COWI.

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

KOMPETANSE

Antallet har vokst kraftig siden det første norske regnbedet kom i 2006. Vi går mot et mer blågrønt bymiljø.

som regnbed har driftsfordeler ved at man ser vedlikeholdsbehov før det er for sent, noe som er vanskeligere med lukkede løsninger, sier Paus.

Han understreker at det ikke er noe enten eller, men at lokale løsninger som regnbed brukes i kombinasjon med konvensjonelle avløpsløsninger: – I praksis er nok dette eneste måten man kan holde frem med fortetting og imøtekomme klimaendringene som kommer uten å øke dimensjonene.

Det er helt klart en sterkere bevissthet rundt utfordringene knyttet til mer overvann som følge av fortetting og kilmaendringer.

– Vi har utført prosjekter for Miljødirektoratet der vi har sett på hvordan man kan ivareta disse. Ute i kommunene har man åpnet øynene, ser behovene og man ønsker nå å legge til rette for lokale løsninger som regnbed ved fremtidige utbygginger, sier Paus.

REGNBED INNFRIR MANGE ØNSKER Fremover vil én av utfordringene være å definere hvem som har ansvaret for overvannet og forurensingene der.

– I dag er det mange gratispassasjerer, for eksempel går avrenningen fra store parkeringsplasser rett ut i det kommunale ledningsnettet. Dernest kommer vi til å se mer av regnbed i urbane strøk. Antallet har vokst kraftig siden det første norske regnbedet kom i 2006. Vi går mot et mer blågrønt bymiljø. Også fra andre etater som ønsker flere grønne lunger øker interessen, fremhever Paus. Regnbed innfrir ønsker i et flerbruksperspektiv som rekreasjon, estetikk, biomangfold og overvannshåndtering. I det store bildet bidrar de til grønnere byer, gjennom at de kan kombineres med park- og grøntanlegg.

KIM H. PAUS, MILJØRÅDGIVER I COWI.

98 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Luftporter

- Elegante løsninger for energisparing

”

Effektivt skille mellom kald og varm sone

”

Luftporter skaper et stabilt godt inneklima og hindrer energitap både vinter og sommer. Den usynelige sperren, skapt av behagelig luft fra luftporten, hindrer også støv og forurensninger fra å trenge inn. Smarte reguleringssystemer sørger for optimal komfort og energibesparing til en hver tid.

Frico har mer enn 80 års erfaring med utvikling av energieffektiv oppvarming og inneklima løsninger. Vår innovative utvikling av luftporter i mer enn 40 år har gjort oss til ledende i Europa.

Vi tilbyr luftporter for betjeningsluker, inngangspartier, laste- og kjøreporter. Mer informasjon på www.frico.no eller ved å kontakte oss på tlf. 23371900.

www.frico.no

Stor arkitektur er ment for å vare Skreddersydde metallfasader Hopperstad stavkirke i Vik i Sogn ble bygget av våre vikingforfedre på 1100-tallet. Det eldgamle håndverket og det detaljrike eksteriøret har blitt beundret i årtider.

I Vik har også Petal sin produksjon av skreddersydde metallfasader.

Med en kombinasjon av standardpaneler og tilpasninger utvikler vi fasader basert på arkitektens idé.

Petal fasader gir stor bredde i profiler og muligheter, og sikrer huseier en fasade som varer. Ser du på innsiden av en fasadeplate fra Petal forstår du hvorfor.

Se www.petal.no

gasta.no

En fasade som varer - Avantor-bygget, Oslo:

Oslo | Bergen | København | Vik | petal.no

EIERFORHOLD

VIL ØKE FOKUS PÅ EIER OG BRUKER

TEKST_ ANN JESSICA LIEN FOTO_VEGARD GISKEHAUG

- De som har lengst perspektiv på sine verdikjeder er eieren av bygget og brukerne. Det skal være langt større fokus på eier og bruker og første steg er å forske på hva man mener med verdi, sier doktorkandidat Amin Haddadi.

RÅDGIVER Amin Haddadi arbeider for tiden med en næringsrettet doktorgrad med fokus på optimalisering av byggeprosessen.

- Jeg har jobbet med både prosjektstyring av byggeprosjekter, både nybygg og rehabilitering, og med rådgivning innen drift, forvaltning og vedlikehold av eksisterende eiendom. Vi har kommet over noen hovedutfordringer vi vil se nærmere på i mitt arbeid og i forskningsprosjektet Oscar, forteller Amin Haddadi, doktorkandidat ved institutt for bygg anlegg og transport ved NTNU - og rådgiver i Multiconsult.

Oscar-prosjektet er initiert av Multiconsult, og har som formål å fremme metoder, analyseverktøy og kunnskap som kan bidra til optimalisering av byggutformingen, slik at eiendommen gjennom livsløpet kan bidra til god verdiskapning for både brukere og eiere.

ANALYSERER VERDIBEGREPET Forskningsprosjektet er forankret i en erkjennelse om at måten man utformer og drifter nærings- og yrkesbygg henger tett sammen med hvilke verdier eier og bruker av disse arealene produserer.

- Det er lite fokus og kunnskap i bransjen når det kommer til forståelse av levetidsperspektivet i et prosjekt. Levetidskostnadene er noe man har hatt fokus på og har utviklet beregningsmetoder for, men vi har valgt å se på verdibegrepet nå, forklarer han.

Forskerne mener det er behov for kompetente eiere, brukere, arkitekter, ingeniører og håndtverkere, som er utstyrt med gode beslutningverktøy og er i stand til å formidle sin kunnskap, for å skape dynamiske og brukervennelige bygg.

- Et byggeprosjekt varer i noen år fra det punktet ideen blir lansert til bygget er ferdigstilt. I løpet av denne tiden kommer aktører som arkitekter,

101 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

designere, rådgivere og entreprenører som har egne verdikjeder av varierende varighet og skal realisere en gevinst. De som har lengst perspektiv på sine verdikjeder er eieren av bygget og brukerne.

Jeg mener fokuset på verdi og gevinst- og verdirealiseringen for aktørene og interessentene ikke står i balanse. Det skal være langt større fokus på eier og bruker, og første steg er å forske på hva man mener med verdi, informerer Haddadi.

Han peker på at man bør stille spørsmål rundt hvordan man kan maksimere nytten for samfunnet, eiere og brukere, og hva som defineres som verdi for disse interessentene.

- Bærekraftighet er et sentralt element i dette da samfunnsnytten og verdiskapingen for bruker og eier kan være stor. Bærekraft forveksles fort med miljøfokus, men i bærekraft-begrepet ligger jo blant annet både økonomi og sosiale elementer også.

EIERFORHOLD

Når det gjelder hva myndighetene kan bidra med i forbindelse med dette, så refererer han til Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for eit betre samfunn.»

Et bygg er bærekraftig når det kan fungere optimalt for sitt formål - som kan variere underveis i levetiden til bygget - over hele byggets levetid med lavest ressursforbruk, understreker han.

MINIMERE TAPT INFORMASJON Et annet element i byggeprosessen som de kommer til å se nærmere på er informasjonsvekslingen mellom fasene.

- Prosessen slik det er i dag fører til at informasjonen overtas av nye interessenter og aktører, spesielt ved faseoverganger, og i denne utvekslingen er det mye informasjon som går tapt. Vi skal se på integrering av bruk av teknologi og verktøy og kanskje andre gjennomføringsprosesser som medfører at tap av informasjon ved stafettvekslinger mellom fasene reduseres og minimeres, beskriver forskeren.

Videre er det et mål for Oscar å finne frem til hvordan gjennomføringsmodellene og kontraktstrategiene kan sikre at intensjoner og ambisjoner faktisk ivaretas gjennom planlegging, prosjektering, bygging og drift. Når det gjelder hva myndighetene kan bidra med i forbindelse med dette, så refererer han til Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for eit betre samfunn.»

- Der kommer ambisjonsnivå til regjeringen fram.

De ønsker at det offentlige skal gå fram som et eksempel blant annet og der er det mye å ta tak i.

Mer forskning og utvikling, og evaluering av lovverk som eksisterer i dag kan bidra til å gjøre prosessene enklere og mer effektive, formidler Haddadi.

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

EIERFORHOLD

AMIN HADDADI JOBBER MED EN NÆRINGSRETTET DOKTORGRAD MED FOKUS PÅ OPTIMALISERING AV BYGGEPROSESSEN.

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Lufteventiler med brannmotstand

Hindrer brannspredning

WOW Reklame AS

Securos passive FB-ventiler sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann.

Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler.

Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.

Takfotventil

Overstrømsventil

Hulromsventil

Luftelukeventil

Brannsikker lufting av loft og tak

Til gjennomføringer i brannklassifiserte vegger inne og ute

Ventilert brannstopp for hulrom bak utlektet kledning og i spalter eks. i raft

For lufting i fasader med brannkrav eks. svalgang

Securo as • Neptunveien 6 • 7652 Verdal Norge • tel +47 99 41 90 00 • fax +47 74 60 29 85 • post@securo.no

Vi er størst på proffmarkedet for trapper.

Nå med eget merkenavn Vi har levert flere trapper til det nordiske prosjektmarkedet i løpet av de siste 90 årene enn noen andre. Likevel kan vi oppleves som helt ny.

Det beror på at vi nå henvender oss til markedet under eget navn med et av markedets sterkeste varemerke Drömtrappor i spissen.

Våre trapper gjør det mulig for dere å tilby et produkt med enda høyere status. Samtidig kan dere stole på markedets beste service, kalkuleringsstøtte, kvalitetssikring og en stor leveringskapasitet.

Fabrikken som ligger i Nord-Sverige har bransjens største og mest moderne produksjonsanlegg.

| 7515 1555 | www.dromtrappo.no

«THE LIVING STAIRCASE» INTERIØR

TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_ PAULCOCKSEDGESTUDIO

“Den Levende Trappen er en kombinasjon av trapp og rom, bevegelse og ro, vertikal og horisontal. I hver sving har du muligheten til å stoppe opp og se, lukte, lese, skrive, snakke, treffes, tenke eller hvile.”

– DET VAR i grunnen en veldig interessant begynnelse—en begynnelse vi liker, veldig fri, egentlig uten noen spesifikk instruks, sier designer Paul Cocksedge fra Cocksedge Studio LTD. Cocksedge ble gitt i oppdrag av Resolution Property å designe hovedutsmykningen for Ampersand, et state-of-the-art kreativt kontorkompleks i Soho, London.

– Vi fikk invitasjon om å komme opp med en ide til hovedutsmykning. Det er en fantastisk bygning, et

sted du ville like å jobbe—det drar til seg kreativitet fra bydelen.

Det at bygningens formål var kreative kontorlokaler ga prosjektet en ånd av mennesker og fellesskap.

Sudioet begynte derfor å researche noe som kunne bringe folk sammen. I prosessen kom de til å tenke på heiser, hvor folk typisk unngår å snakke med hverandre.

– Det var her ideen om en trapp oppstod. Vi begynte å tenke på ferden fra A til B, og begynte å undersøke

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

om kanskje en trapp kunne være løsningen.

Så begynte vi å tenke på spiralfasongen, som er en mye vakrere struktur enn den rette linjen.

Skulpturmessig er du da i interessant territorium, forklarer Cocksedge.

MER ENN EN TRAPP Hovedspørsmålet var: hvordan kan en trapp bli mer enn et middel for å komme seg fra etasje til etasje?

Når du utvider spiralen, trenger du vanligvis en

INTERIØR

De tomme rommene som skapes ved å fjerne søylen kan gjøres til fellesområder. I hver etasje kan spiralens senter omskapes til et område viet til menneskelige aktiviteter.

Studioet samarbeidet med Arup Engineers, som bekreftet at ideen ville fungere og gjorde den til virkelighet. Mens de spekulerte på hva disse rommene kunne brukes til, tenkte de på hva som ellers skjer i bygningen.

større søyle i sentrum. Imidlertid, ved å utvide diameteren og fjerne bæresøylen, åpenbarer det seg nye «gjemte» rom i midten. De tomme rommene som skapes ved å fjerne søylen kan gjøres til fellesområder. I hver etasje kan spiralens senter omskapes til et område viet til menneskelige aktiviteter. Studioet samarbeidet med Arup Engineers, som bekreftet at ideen ville fungere og gjorde den til virkelighet.

Mens de spekulerte på hva disse rommene kunne brukes til, tenkte de på hva som ellers skjer i bygningen. Og på grunn av bygningens moderne arkitektur, følte de det var nødvending med litt kontrast. Slik oppstod ideen om å bringe inn grønne planter.

– Ideen er at når alle flytter inn, får hver enkelt en plante å ta seg av.

På toppen skal det vokse planter i sollyset under takvinduene. Her kan man plukke fersk mynte å ha i teen som kan lages og drikkes i det øverste rommet.

I rommet ved andreetasjen henger det en Ingo Maurer lampe. Her finnes det papir å tegne og skrive på som kan henges på papirlampen. Så kan man sette seg ned og se hva andre har skrevet og tegnet.

Det blir som en slags fysisk tweet, et alternativ til å tekste, se på facebook eller tinder. På det første nivået blir det et lite bibliotek. Her kan du lese om verden ellers, noe som vender perspektivet utover.

ALT HAR MED FOLK Å GJØRE Ifølge studioet har “The Living Staircase” alt med menneskene som skal bruke den, å gjøre.

– Den er til for folk. Den er kun komplett når folk er i rommene og bruker den. Den gir rom for mennesker å sette sitt eget preg. De mest interessante stedene i London er steder der folk kan det, hvor folk har frihet til å ta steget videre utover designeren.

Cocksedge viser til hvordan vi vanligvis ikke snakker med andre på vei til jobben. Men her kan du sitte i trappen og kanskje møte noen du aldri har truffet før.

– Jeg elsker å treffe folk. Du kan lese så mange bøker du vil, men når du møter noen ansikt til ansikt, blir det mye mer levende.

Den unike trappen er for tiden under bygging og skal stå ferdig tidlig i 2015. Trappen er konstruert av metall, for styrke, og belagt med vakkert treverk.

Prosjektet er et samarbeid mellom mange team,

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

inkludert metallfabrikanter, snekkere og kunden.

– Så mange forskjellige energier kom sammen for at dette kunne bli virkelighet. Det har vært en drøm.

Det har vært null kompromisser, sier Cocksedge om samarbeidet.

– Vi har selvfølgelig et budsjett, men kunden omfavnet prosjektet. De har på følelsen at det vil fungere når det står ferdig.

MENNESKELIG GNIST – Dette har vært et overgangsprosjekt for oss, å designe noe arkitektonisk—dets permanens, en varig nytte for folk. Det har vært et vidunderlig prosjekt for studioet vårt.

Studioet legger vekt på å gi sine kreasjoner en annerledes “look”. Målet er å skape noe annerledes, noe som bringer inn en annen dimensjon og å tilføre det menneskelig gnist og energi.

– Jeg håper Den Levende Trappen vil bli brukt på måter vi slett ikke hadde tenkt oss! Det er det flotte med det: den skaper så mye rom for alle slags aktiviteter. Jeg ser virkelig frem til at Ampersands folk skal ta over bygget og gjøre den fullstendig til sin egen, avslutter Cocksedge.

INTERIØR

TRAPPEN ER DESIGNET AV PAUL COCKSEDGE FRA COCKSEDGE STUDIO LTD.

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Ikke la deg lure.

3 Den tar en europall på 2,3 m FORD TRANSIT COURIER

Den er ikke bare en liten bil med stor plass. Fords varebiler hever standarden for arbeidsplasser på fire hjul. Med utstyr som du ellers bare finner på personbiler - ryggekamera, navigasjon, SYNC med nødhjelpsassistanse og automatisk klimaanlegg.

En bil som senker driftskostnadene og øker produktiviteten.

Fra kr 122.022,-

eks. MVA, frakt og levering.

CO2-utslipp fra 100 – 119 g/km (1,6 TDCi 95 HK – 1,0 EcoBoost 100 HK).

Blandet drivstofforbruk fra 0,38 – 0,52 l/mil (1,6 TDCi 95 HK – 1,0 EcoBoost 100 HK).

Valgfrie teknologier og utstyr for

kr 7.000,Uten tillegg i prisen

inkl. MVA

KOMPETANSE

STILL KRAV TIL OPPLÆRING VED LEIE AV MASKINER TEKST_GUNN IREN KLEPPE FOTO_ JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Når ansatte håndterer maskiner de ikke har kompetanse til å bruke, kan det føre til skader og ulykker. Som arbeidsgiver er du pålagt ansvar å sørge for tilstrekkelig opplæring. Du kan sikre deg ved å bruke utleier som kan bidra med riktig kompetanse.

ARILD BORUD, leder for HMS hos Ramirent AS, Norge opplever at de fleste store entreprenørselskaper gjennomfører kurs og opplæring gjennom egne instanser. Det er spesielt mellomstore-, små- og enkeltpersonforetak som ikke har kapasitet til å sørge for opplæring selv.

– Alle som driver relativt stort og seriøst tilbyr opplæring og kurs på ulike typer utstyr. Vi har egne

ressurser som driver kurs og opplæring på heltid.

De som forsyner en bransje med utstyr ønsker å bli stilt krav til. Det er slik vi blir bedre, mener han.

Borud påpeker at det er enkelt å starte opp med utleie av utstyr i Norge. En lift kan til eksempel være lik uansett hvem du leier den fra. Men det er ikke nok at utstyret er iorden.

– Det som skiller de seriøse fra resten at de også kan

109 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

bidra med kompetanse på utstyret.

– Veldig få ulykker er relatert til teknisk og mekanisk svikt. Det er i hovedsak feil bruk som fører til tilløp til ulykker, minner Borud om.

– Brorparten av utstyret i vår portefølje er veldig farlig ustyr gitt at du ikke bruker det riktig.

Små, enkle avvik og shortcuts kan generere store, omfattende og fatale skader. Det skal veldig lite

KOMPETANSE

ARILD BORUD, LEDER FOR HMS HOS RAMIRENT AS.

til. For farlig arbeidsutstyr kreves det dokumentert opplæring. Noe utstyr—som kraner og gravemaskiner—krever sertifisert opplæring. Sertifisert opplæring gjelder imidlertid kun et lite antall arbeidsutstyr. Håndholdt utstyr er ikke underlagt kravet om sertifisert opplæring. Her stilles det ingen formelle krav, så i praksis kan enhver som føler de er kompetent stå for den typen opplæring.

MÅ STILLE KRAV Selv om krav om tilstrekkelig opplæring hviler på arbeidsgiver, står arbeidsgiver fritt til å velge kurs.

Ifølge Borud kjører enkelte besynderlig korte kurs.

Kostnad kan spille inn og det er dyrt å holde folk

borte fra jobb. Da kan det være fristende å velge et to-timers kurs fremfor et heldags. Står du overfor valget, gir han følgende råd: «om du er i den minste tvil, ville jeg ikke ha gjort det».

– Arbeidsgiver er ansvarlig og må ta valget. Det er en jungel der ute. Bestiller må være sitt ansvar bevisst og stille krav til opplæring.

Dersom utleier ikke forstår hva du snakker om, bør det mane til ettertanke.

FORSØMTE OMRÅDER Lifter er mye brukt. Slike kurs har ikke holdbarhetsdato—tar du et kurs, har du opplæring «for life».

Imidlertid kan både lifter og mye annet utstyr være

veldig forskjellig. Betjeningsorganer fungerer ikke likt over alt.

– Det som blir litt forsømt er den type opplæring.

Du bør ha opplæring på det utstyret du faktisk bruker, understreker Borud.

– Det har også blitt en utfordring i bransjen å holde kurs på forskjellige språk. Innenfor bygg og anlegg er det mye arbeidsinnvandring. Vi holder stort sett kurs på norsk, men er det ønske om det så holder vi kurs på engelsk eller polsk.

Vi ser behov for det i bransjen og behovet blir ikke mindre. Opplæring skal forstås av mottaker. Det må både arbeidsgiver og kursholder være med å sikre, avslutter han.

Lag treffsikre kalkyler Ledende kalkyleløsning for entreprenører - hjelper deg å finne balansen mellom å være lønnsom og konkurransedyktig på pris Se www.isy.no/byggoffice eller kontakt Stig Solem, tel 406 24 222, stig@nois.no

110 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

Juridiske standarder for bygg og anlegg

Vi har standardene du trenger Et av våre mest populære produkter er kommet i ny utgave!

Denne praktiske standardsamlingen består av et utvalg nyttige standarder og byggblanketter (trykket utgave) for bygg og anlegg Den nye utgaven av samlingen inneholder flere viktige nyheter, blant annet NS 8404 Alminnelige kontraktsbestemmelser for uavhengige kontrolloppdrag og tilhørende Byggblankett 8404.

En standardsamling har gunstig pris i forhold til å kjøpe standardene enkeltvis. Det vil derfor fort lønne seg å kjøpe hele samlingen om du trenger flere av standardene.

Velg mellom praktisk A5 bok eller elektronisk samling som abonnement på web. Med elektronisk samling er du alltid sikker på å ha siste utgave av standardene i samlingen, og du har alltid tilgang til samlingen via våre nettsider.

Ny utgave i salg nå!

Kontakt oss og vi finner løsninger for deg: salg@standard.no / 67 83 87 00

- din leverandør av norske og utenlandske standarder

Vi hjelper Dem med Deres Breeam poeng Energieffektiv styring av solskjerming

Vi kan styre Deres solskjerming etter de faktiske værforhold. For å tilfredstille de aktuelle energikrav, bør dere velge et intelligent styresystem fra Somfy.

For rådgivende informasjon ta kontakt med Somfy (info.nordic@somfy.com)

www.somfyarchitecture.com

fordeler uten forpliktelser

Abon som s nement bygge kapt for nĂŚrin gen

fra

129,mnd

Ingen bindingstid fri som fuglen

Faste lave priser

ingen skjulte gebyrer

Sentralbord i lomma

enkelt og billig. Kun 29,- pr mnd

kjøp nü!

Ring 06020 Hos oss finner du ingen liten skrift ... bortsett fra denne da.

www.dipper.no

EIENDOMSUTVIKLING

10 ÅR MED MASTER I EIENDOMSUVIKLING PÅ NTNU TEKST_ELIN MERETE RØSOK/GEIR HANSEN FOTO_ OLE TOLSTAD

Eiendomsbransjen sto selv bak initiativ og påtrykk da NTNU for 10 år siden kunne ønske velkommen til et masterprogram i eiendomsutvikling og –forvaltning. Målet for NTNU var å tilby forskningsbasert utdanning av høy kvalitet og relevans for eiendomsbransjen.

SAMFUNNET står overfor mange, store utfordringer, spesielt innenfor klima og miljø.

Et estimat er at 80 % av dagens bygningsmasse ennå er i bruk i 2050 (Bygg for framtida –20092012). Dette betyr at bygningsmassen må utvikles og effektiviseres.

Noen av problemområdene som må adresseres, er store etterslep for vedlikehold, dårlig arealutnyttelse og økt påkjenning grunnet klimaendringer. Mange sektorer, som sykehus- og universitetssektoren, opplever store endringer, og kommunene må tenke nytt når kommunegrensene finner nye linjer, mens linjene mellom offentlig og privat sektor stadig blir mindre tydelige.

Omfattende regler og forskrifter bidrar til økt kompleksitet, og farten i den teknologiske utviklingen stiller nye krav, også til eiendomsfaget.

Utfordringene bidrar til at etterspørselen etter profesjonelle eiendomsaktører med spesialisert kompetanse øker. Det ligger også store økonomiske

muligheter i god strategisk utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av eiendom og bygninger.

ERFARINGSBASERT MASTERPROGRAM RETTET MOT EIENDOMSUTVIKLING For 10 år siden kunne NTNU ønske velkommen til et masterprogram i eiendomsutvikling og –forvaltning.

Målet for NTNU var å tilby forskningsbasert utdanning av høy kvalitet og relevans for eiendomsbransjen. Det erfaringsbaserte masterprogrammet undervises på deltid over 3 år, og er rettet mot yrkesaktive aktører med erfaring fra eiendomsbransjen. Studentene har utdanningsbakgrunn som eksempelvis ingeniører, arkitekter, økonomer og jurister, og kommer fra mange, ulike private og offentlige virksomheter. Dette bringer ulike perspektiv inn i diskusjonene og utgjør en viktig læringsressurs i masterutdanningen. Allerede året etter (2006) ble utdanningstilbudet supplert med et masterprogram i eiendomsutvikling og –forvaltning

113 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

på fulltid.

SAMSPILL MELLOM FORSKNING OG NÆRINGSLIV Senterets formål er å stimulere til utvikling, formidling og forvaltning av kunnskap om eiendomsutvikling og -forvaltning, i tett samspill med eiendomsbransjen. Kunnskapen skal bidra til gode løsninger av strategisk verdi for huseiere, byggherrer, eiendomsforvaltere og -utviklere, utbyggere – og ikke minst for brukerne av bygningene. Bruksperspektivet og evaluering av bygninger spiller derfor en sentral rolle i undervisning og forskning.

Senteret danner en nettverksbase mellom undervisning, forskning, formidling og praksis for fagområdet i Norge, og har tette bånd til universiteter og fagmiljø i mange andre land. Innenfor forskning ligger senteret internasjonalt i front på flere områder, som for eksempel «usability», dvs. egnethet til bygninger i bruk/brukskvalitet.

EIENDOMSUTVIKLING

Om Masterprogrammet: NTNU’s Senter for eiendomsutvikling og –forvaltning ble etablert samme år (2005), med støtte fra Forskningsrådsprosjektet “Metamorfose 2005 – Eiendomsutvikling og -forvaltning” (2002-2006).

Etableringen skjedde i samarbeid med bransjeorganisasjoner, bedrifter og offentlige etater, forskningsinstitutt og departementer. «Metamorfose» er et begrep som innebærer transformasjon/endring i løpet av levetiden, og senterets fokus er å se bygg/ eiendom i et livsløpsperspektiv, som innbefatter bærekraftige byggverk som fungerer godt for sitt formål over tid, med minst mulig ressursbruk.

Senteret har også utgitt en serie temahefter og bøker på fagområdet. Samspill og samarbeid med de som etterspør kompetanse på fagområdet, står sentralt.

På undervisningssiden benyttes ofte faglig ekspertise i form av eksterne lærerkrefter, sensorer og veiledere, både fra offentlige og private virksomheter. I tillegg utføres ofte prosjekt- og masteroppgaver i samarbeid med ulike bedrifter, slik at ny kunnskap umiddelbart kommer til nytte i bransjen. Senteret har etablert tett samarbeid med ulike bedrifter gjennom partneravtaler. Samarbeidet skal sikre relevans i undervisning og forskning, og fungere som pådriver til høy kvalitet. Senterets partnerbedrifter er i dag Forsvarsbygg, Statsbygg, Statoil, Obos/Basale og Helse Sør-Øst.

HVORFOR ET MASTERPROGRAM I EIENDOMSUTVIKLING OG –FORVALTNING? Studentene som har gjennomført masterprogrammet mener kompetansen umiddelbart kommer til

god, praktisk nytte. En annen tidligere student, spesialrådgiver i brann/FM i PiD Solutions, Wenche Flæ Haug, fremhever også den høye nytteverdien i kompetansen fra NTNU, og omtaler det som «et overraskende, relevant studium». Jorunn Iren Husby deltok i første masterklasse i 2005, og leder nå Facility Management-området i Sparebank 1 SMN. Husby mener at mastergraden også gir gode muligheter for den som vil videre. De mange, høyst ulike masteroppgavene som er innlevert, over 100 oppgaver bare fra deltidsmasteren, bidrar til å belyse og skape bedre forståelse for ulike problemstillinger i bransjen.

Hvert år siden 2008 har NTNU’s uteksaminerte masterstudenter i eiendomsutvikling og –forvaltning, tatt i bruk nyervervet kompetanse, og med dette gitt sine bidrag til profesjonalisering av eiendomsbransjen. Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning ønsker sammen med sine partnere å være pådriver for et fortsatt, godt tilbud om forskningsbasert utdanning av høy kvalitet og

114 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

relevans for bransjen. Den raske samfunnsutviklingen gir nye utfordringer, og bred kompetanse blir stadig viktigere for god oppgaveløsing i et mer komplekst samfunn. Eiendomsaktørenes kompetanse er ofte den enkeltfaktoren som har størst påvirkning på kvalitet og effektivitet. I tillegg er det viktig med forskning for å oppnå bedre og dypere forståelse for eiendom og tilhørende problemstillinger, og forhåpentligvis også bidra til at morgensdagens utfordringer bedre kan forutsees og møtes.

Kompetanse og kunnskap er kjernen. Allerede i St. meld.nr. 30, 2003-2004 ble den økende betydningen av kompetanse framhevet; «Kunnskap og kreativitet står frem som de viktigste drivkreftene for verdiskaping i samfunnet. De viktigste innsatsfaktorene i arbeidslivet er ikke lenger kapital, bygninger eller utstyr, men menneskene selv».

NTNU’s Senter for eiendomsutvikling og – forvaltning feirer 10 års jubiléum i 2015, men fokuset rettes framover.anning av høy kvalitet og relevans for bransjen.

Operahuset i Oslo. Arkitekt: Snøhetta. Foto: Jaro Hollan

Statsbyggs høye ambisjoner for SESAM

Eidsvollsbygningen. Foto: Trond Isaksen

Eiendomsdirektør Frode Meinich.

Statsbygg skal være best på bygg med mening. Eiendomsavdelingen i Statsbygg har som sitt hovedansvar å ta vare på statens eiendomsverdier gjennom rasjonell drift og forsvarlig vedlikehold. Eiendomsavdelingen skal ta vare på nasjonale kulturhistoriske verdier og høyt profilerte offentlige bygg i inn- og utland. Vi sørger for god utnyttelse av statens eiendommer gjennom eiendomsutvikling. Eiendommene skal forvaltes og driftes slik at våre kunder blir mest mulig fornøyde. Statsbygg skal være statens regionale nettverk innen bygg- og eiendomsbransjen, dra bransjen med seg og være premissgiver for lokale leverandører.

– For å få til dette, må hver enkelt av oss levere godt hver dag, holde det vi lover og være gode rådgivere, sier eiendomsdirektør Frode Meinich.

– I praksis betyr det også at vi hele tiden må se etter områder hvor vi kan bli bedre, levere bedre kvalitet, forenkle og bli mer effektive. Når vi har ansvaret for 2350 bygninger og over 2,8 millioner kvadratmeter

bygningsmasse, er det nødvendig for en god oppfølging at medarbeiderne har gode og rasjonelle arbeidsverktøy og systemer. Vi holder derfor på å utvikle et helt nytt FDVU-system, som har fått navnet SESAM. Målet er ambisiøst, vi skal ha det beste FDVU-systemet som finnes for vår type virksomhet, og vi skal kutte unødvendig administrasjon, byråkrati og tidstyver. Det vi sparer skal vi føre tilbake for å bedre tilbudet til kundene våre.

Utviklingen av SESAM er et stort prosjekt i Statsbygg-sammenheng.

Utviklingen har pågått over flere år, og Eiendomsavdelingen pløyer store mengder ressurser, kunnskap og kompetanse inn i utviklingen.

– I løpet av høsten la vi inn eiendomsdata fra alle eiendommene, og vi kommer fortløpende til å ta i bruk moduler i systemet, til bruk i drift, vedlikeholdsplanlegging, energioppfølging osv. SESAM er fremtiden, avslutter eiendomsdirektør Frode Meinich.

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

www.statsbygg.no

JURIDISKE HJØRNET

BYGGENÆRINGENS MØRKE HJØRNER TEKST_JULIE REMEN FOTO_ERIK BURÅS/STUDIO B13

Byggenæringen er den store synderen innen ulovlig og svart arbeidskraft. Vi har snakket med Lars Jørstad Francke i advokatfirmaet Grette. Han forteller oss om tilstanden til problemet og hvordan man kan beskytte seg mot det.

HVORDAN oppdragsgivere kan sikre seg.

Det er ikke alltid enkelt å gjenkjenne en useriøs underentreprenør. Derfor er det viktig å gjøre godt kontrollarbeid av de man velger å samarbeide med.

- Før man går inn i en kontrakt bør det kreves fremlagt relevant dokumentasjon, som arbeidskontrakter og redegjørelser for de ansattes boforhold. Man bør også ta kontakt med tidligere oppdragsgivere.

Under prosjektgjennomføringen må det kontinuerlig kontrolleres at gjeldene krav overholdes. Dette må dobbeltsjekkes direkte med arbeidstakere på prosjektet, da dokumentasjon kan forfalskes.

- Vi opplever også at arbeidstakerne instrueres til å lyve, gjerne under en trussel om å miste jobben.

Dette gjør det nødvendig å verifisere opplysningene nøye, sier Jørstad Francke.

Underentreprenører krever ofte at de ansatte flytter til byggestedet for å omgå regelverket. Dette er et økende problem.

- Dette bør særlig kontrolleres der det virker lite sannsynlig at alle de ansatte, som ofte kan være utenlandske statsborgere, bor på det aktuelle stedet, Sier Jørstad Francke.

SIKRE DEG I KONTRAKTEN Jørstad Francke sier det er viktig å inkludere bestemmelser i kontraktene som gir retten til å få fremlagt nødvendig dokumentasjon for å undersøke om gjeldene krav overholdes. Kontrakten må også inneholde bestemmelser som gjør det mulig å aksjonere når brudd konstateres.

- Dette kan være bestemmelser om rett til å rette opp forholdene på underentreprenørens regning, rett til å intervenere og rett til å bortvise foretaket fra byggeplassen.

- Av hensyn til de aktuelle arbeidstakerne bør man imidlertid være varsom med å bortvise disse fra byggeplassen, da dette fort kan gjøre vondt verre ved at de står uten jobb og lønn, sier Jørstad Francke.

Grette eiendom kan ikke oppgi konkrete saker hvor underentreprenører er tiltalt for økonomisk kriminalitet, men sier at forholdene oftest rettes uten at det blir en politisak.

- Enten så retter underentreprenøren forholdet, eller så retter oppdragsgiver forholdet for dennes regning, sier Jørstad Francke. ØKT FOKUS PÅ PROBLEMET Selv om det er vanskelig å si om problemet med ulovlig arbeidskraft har økt med årene mener Jørstad Francke at fokuset på problemet har økt.

Ved at myndighetene, byggherren og hovedentreprenørene har vært oppmerksomme på problemet har langt flere tilfeller blitt oppdaget.

- Det er grunn til å tro at denne oppmerksomheten, som bør fortsette og intensiveres, vil føre til at reglene i større grad overholdes, sier Jørstad Francke.

Reduksjon av antall ledd i kjeden vil også kunne virke som en løsning på problemet. Problemet ligger ofte i leddene under den første underentreprenøren.

Ved å begrense antall ledd vil også kontrollen bli enklere.

- Når det er sagt skal det understrekes at de fleste aktørene i bransjen er seriøse aktører som ønsker at regelverket følges; ikke minst for å oppnå likeverdige konkurransevilkår. Det er derfor viktig å få de seriøse med på laget når problemet skal bekjempes, avslutter han.

116 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

JURIDISKE HJØRNET

LARS JØRSTAD FRANCKE I ADVOKATFIRMAET GRETTE.

117 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

BORING

NLINK OG VINTERVOLL LEVERER BOREROBOTER TIL SELVAAG BYGG TEKST_OLE PETER GALAASEN FOTO_NLINK

Selvaag planlegger å bygge 221 leiligheter på 48 - 98 kvadratmeter i Lade Allé i Trondheim.

Leilighetene fordeles på 7 bygg, hvert på 4 eller 5 etasjer. Boreroboten fra nLink vil i første omgang brukes til boring i taket i garasjeanlegget på 7.700 kvadratmeter for feste av belysning.

DEN norskutviklede boreroboten har raskt gått fra å være et unikt forskningsprosjekt, med finansiering fra blant annet Innovasjon Norge, til å være et praktisk verktøy for byggebransjen. Roboten har fått internasjonal oppmerksomhet i flere bransjemagasiner og blir nå for første gang tatt i bruk i et konkret prosjekt.

Roboten ble ferdig utviklet i sin første versjon tirsdag 17. februar. Forskingsprosjektet er gjort av nLink, men med støtte fra Innovasjon Norge og Vintervoll.

Vintervoll har altså både vært med på finansieringssiden og er første kunde.

BOREROBOT UTE PÅ SITT FØRSTE OPPDRAG - Vi skal i første omgang bruke roboten til boring av hull i taket på garasjeanlegget til Selvaag Bygg. Vi gjør dette i samarbeid med vår partner Vintervoll som er elektroentreprenør for bygget. Vi har hatt et utviklingsprosjekt sammen med Vintervoll og Innovasjon Norge og parkeringsanlegget er den første store jobben vi gjør sammen med Vintervoll, sier Håvard Halvorsen, daglig leder i nLink.

I motsetning til industrielle produksjonsprosesser, som allerede i stor grad er robotisert, er byggeplasser et dynamisk miljø med store endringer og mennesker i bevegelse. nLink har tatt hensyn til dette og vil på sikt kunne levere en løsning som ikke krever oppsyn.

- Roboten krever ikke flatt gulv og kan stå på et

rullestillas eller en lift. Roboten ser hvor taket er og kompenserer for ulike høyder og skjeve vinkler. Dette gjør at den bestandig vil borre riktig. Slik roboten fungerer i dag krever den oppsyn under drift. På et senere tidspunkt vil det komme oppdateringer som gjør at den krever mindre oppsyn, sier Halvorsen.

BEDRE HMS OG STORE TIDSBESPARELSER MED ROBOTER Tradisjonelt sett er boring i tak en krevende jobb som ofte fører til arbeidsrelaterte slitasjeskader for håndverkerne. Når jobben blir automatisert sparer man både tid og reduserer sykefravær grunnet slitasjeskader.

- Først plasseres en Leica totalstasjon som brukes til måling av avstand og vinkler i rommet. Så settes laserkryss i taket, på samme måte som det gjøres manuelt. Den ene streken bestemmer retningen og den andre streken forteller roboten hvor det skal bores. Oppsettet er enkelt å utføre for håndverkere, sier Halvorsen.

- Roboten plasseres så under laserkrysset og kan bore hull innenfor 1.3 meter fra krysset. Når dette er gjort skyves den 2 meter for å fortsette jobben. Dette sparer mye tid i forhold til manuell oppmåling og boring, forklarer han.

- Selv i dagens versjon er den allerede ekstremt mer effektiv enn den manuelle metoden. Vi har et produkt som fungerer og vil ha det ut i markedet for

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

å bevise forretningsmodellen vår. Når dette er gjort kan vi utvikle produktet videre, sier han.

LYTTER TIL MARKEDET Ser dere videre muligheter for automasjon i byggebransjen?

- Det er mange oppgaver innen byggebransjen som har potensiale for automatisering. Mange oppgaver er repetitive og gir utfordringer med tanke på HMS. Vi startet med automasjon av flislegging, men fikk en henvendelse fra Vintervoll om vi kunne være behjelpelige med takboring.

- Dette var en henvendelse fra markedet med et konkret problem. Etter å ha sett nærmere på problemstillingen så vi at dette var et problem for hele næringen uten en god eksisterende løsning. Vi så at mange arbeidere ble sykemeldt på grunn av påkjenningene og ønsket å finne en løsning på dette.

- Vi ønsker å utvikle funksjonaliteten rundt takboring i første omgang. Videre vil vi se på hvilke andre områder innen byggebransjen som egner seg.

Viktige momenter vil være at jobbene er av repetitiv art, og gjerne de som har en HMS-verdi. Eksempler vi har vurdert her er legging av flis og maling av fasader. Det er ikke så stor forskjell på disse oppgavene. Når vi har fått til dette er det naturlig å se på andre anvendelsesområder. Vi må hele tiden lytte til markedet for å kartlegge behovet, avslutter Halvorsen til Fremtidens Byggenæring.

BORING

DEN NORSKUTVIKLEDE BOREROBOTEN NLINK.

119 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

MEDIA CITY BERGEN

TEKST_JULIE REMEN FOTO_LUXIGON/MAD ARKITEKTER

Media City Bergen er i vinden på både det norske og det internasjonale markedet. Etterspørselen for å bli en del av det innovative konseptet er allerede stor.

VI HAR snakket med Entras direktør for prosjektutvikling og teknisk, Kristin Haug Lund, og salg- og markedsdirektør Anders Solaas.

STØRST PÅ MEDIEPRODUKSJON Entra har store planer for det omfattende prosjektet.

De har som ønske å sette Bergen og Norge på kartet for medieproduksjon.

– Utføringen av byggeprosjektet er nylig startet, vi iverksatte rivearbeider innvendig på nyåret.

Eksisterende bygningsmasse på 35 000 kvm skal totalrenoveres og vil få tilskudd på 10 000 kvm som vil gjøre Media City til et av Bergens største bygg, sier Kristin Haug Lund.

Media City Bergen skal stå ferdig i Lars Hilles gate i 2017 og vil blant annet huse Norges største mediebedrifter som NRK, TV2, Bergens Tidende og Bergens Avisen, samt med Universitetet i Bergen og Vizrt.

– Det er et stort og komplekst byggeprosjekt og et spesielt prosjekt for Entra, sier Lund.

- Det ligger en stor jobb i å gjøre bygget rustet for mediebedriftene som skal inn, og for å gjøre bygget til det mest innovative og moderne stedet for å drive medieproduksjon i Norden, og kanskje også i verden.

POPULÆRT MED KLYNGE Medieklyngen har allerede opplevd stor pågang fra interesserte leietakere.

– Media City Bergen har fått mye oppmerksomhet, også utenfor landegrensen. Vi opplever stor interesse fra potensielle leietakere, allerede fra første stund er

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

det mange som er interessert i å flytte inn i bygget sammen med de andre store medieaktørene.

- Vi har nå startet utleiearbeidet i de resterende lokalene, og inviterte tidligere i år blant annet til et åpent frokostmøte hvor alle med interesse kunne delta og få informasjon om prosjektet. Responsen var enorm med over hundre deltagere, forteller Anders Solaas.

Entra tror den innovative tankegangen bak en samlet arena for mediebedrifter er driven bak pågangen.

FLERE VIL HENGE SEG PÅ Entra ser Media City som starten på en stor utvikling av klyngekonseptet i forskjellige næringer.

– Vi ser at konseptet og klyngetankegangen blir oppfattet av mange som spennende og fremtidsrettet. Det er ingen tvil om at det er attraktivt å bli en del av det som kommer til å bli Norges råeste mediemiljø. Et ekstra spennende element er at dette er starten på byutviklingen av et område som vil vokse i tiden fremover, sier Solaas.

- Vi viser med dette prosjektet hvor viktig det er med en god dialog mellom oss gårdeiere og de fremtidige kundene. Det er gjennom den gode dialogen underveis i prosessen vi har lykkes med å skape dette svært etterspurte produktet sammen, et produkt som vil være med å ta mediebransjen videre til et nytt nivå.

- Jeg er ikke i tvil om at det vil være flere andre miljøer som vil følge denne veien i fremtiden, og på den måten bidra til flere spennende næringsklynger i ulike bransjer, avslutter Solaas.

BioLite Net Biometrisk adgangsterminal - Solid konstruert for utendørs installasjon - Opptil 5 000 brukere, 50 000 hendelser - Presis og rask fingeravtrykkalgoritme - Fingeravtrykk, PIN eller RFID - Relé for styring av dør - Mål : 60 x 185 x 40 mm (B x H x D)

Adgangs- og tidkontroll over IP IP adgangskontroll

Desentralisert intelligens

Tidkontroll

Fleksible løsninger

Fra enkle frittstående lesere til landsdekkende systemer.

IP-basert, distribuert topologi reduserer kostnadene med installasjon og vedlikehold.

Suprema adgangsterminaler er utstyrt med høy prosessorkraft.

Terminalene styrer dører uten undersentraler. For skallsikring installeres Sikker I/O på innsiden.

Integrert tidkontroll med biometri.

Funksjoner for beregning av arbeidstid, ferie og fravær, skiftadministrasjon og rapportering.

Eksport av rapporter.

Suprema Adgangskontroll og tidkontroll distribueres i Norge av:

Suprema terminaler har flere typer grensesnitt, inkludert TCP/IP, PoE, Rs485 og Wiegand. De kan integreres med tredje parts paneler, og leveres for forskjellige typer RFID kort.

-kort AS

www.id-kort.as Slireveien 4, 1164 Oslo Telefon: 41 75 10 10

SISTE ORD

TRE - DET NATURLIGE VALGET TREFOKUS AS er skog- og trenæringens felles satsning på informasjon og markedsutvikling og eies av Treindustriens Landsforening og Norges Skogeierforbund. Selskapets visjon er at «Framtiden er fornybar» og at bruk tre skal bidra i utviklingen av en bærekraftig byggenæring og samtidig skape attraktive og gode omgivelser.

TreFokus skal bidra til å øke bruk og omsetning av trebaserte produkter og bidra til at tre brukes på riktig måte. Målet er å øke bruken av tre i byer og tettsteder og at tre blir det naturlige materialvalget for å skape miljøeffektive, attraktive og gode bygg.

Treets rolle i arkitekturen blir vektlagt spesielt.

Selskapets kjernekompetanse er innenfor områdene bruk av tre i tilknytning til bygg-, by- og stedsutvikling og omsetning av trebaserte produkter i handel.

Utover dette har selskapet tilgang på bred kompe-tanse gjennom et godt etablert nettverk med nasjonale kompetansemiljøer, myndigheter, næringsliv og organisasjoner.

Selskapet arbeider med prosjekter og prosesser

knyttet til bruk av tre i by-, steds- og byggutvikling over hele landet.

For å oppnå en mer bærekraftig byggenæring skal TreFokus bidra til at treets fortrinn og egenskaper er godt kjent blant profesjonelle, private og politiske beslutningstagere. Vi skal ha fokus på at bærekraft og trebruk blir en naturlig del av kommunale planprosesser og at tre blir et foretrukket materiale innenfor konstruktive og estetiske bruksområder.

Dette vil skape miljøriktige, attraktive og gode omgivelser. Vi ønsker også å øke industrialiseringen i verdikjeden og at treets miljøegenskaper blir et konkurransefortrinn.

Daglig leder TreFokus Aasmund Bunkholdt

122 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 13

FOTO_ TREFOKUS AS

Selskapet arbeider med prosjekter og prosesser knyttet til bruk av tre i by-, steds- og byggutvikling over hele landet.

www.storen-treindustri.no

Reduserte byggekostnader og kortere byggetid 40 års erfaring har gitt oss en unik kompetanse innen produksjon og levering av elementbygg i tre.

Vår profesjon er skreddersøm, og vårt produksjonskonsept gjør det mulig å forene arkitektens krav til funksjonalitet og estetikk med kundens ønsker om en rasjonell og kostnadsbesparende produksjon.

Vi leverer yttervegger, lyd- og bærevegger, gulv og tak tilpasset alt fra tradisjonelt utformede hus til nyskapende og innovative boliger. Vi kaller konseptet masseprodusert skreddersøm.

Våre elementer kan tilpasses alle typer bygg, dvs. eneboliger, fritidsboliger, leilighetsbygg, barnehager, skoler, omsorgs- og kontorbygg.

Servicetjenester som omhandler alt fra rådgivning og teknisk prosjektering til produksjon, byggeplasslogistikk og montering inngår i våre leveranser. Det gir deg trygghet og visshet om en profesjonell gjennomføring av dine prosjekter.

HØYESTE KREDITTVERDIGHET

STØREN TREINDUSTRI AS Orgnr: 963434472 ©Bisnode 2015.03.25

Ta kontakt på:

Tlf. 72 43 92 00 – post@storen-treindustri.no

Muliggjøring

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i mer enn 100 år.

For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre.

Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er.

www.multiconsult.no