Fremtidens Byggenæring utgave 11

Det ledende frie magasinet for byggenÌringen –

U T G AV E 0 1 1

Muliggjøring

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år.

For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er.

Lær mer på multiconsult.no

Isopor® er et registrert varemerke for produkter som er basert på Sundolitt® EPS, og eies av Brødr. Sunde as, Norge.

Sundolitt ® Kub® Det supereffektive byggsystemet

• Fleksibelt system i 3 isolasjonsklasser • Minimalt varmetap i randsone • Bokomfort i toppklasse • Svært god totaløkonomi

Kub® er et byggesystem utviklet med høye kvalitetskrav til isolasjon, styrke, sikkerhet og byggevennlighet. Systemet stables som byggeklosser, fylles med betong og dermed får du en kraftig mur ferdig isolert. – Lønnsomt for miljø og lommebok.

A business built on air www.sundolitt.no

STØTTE TIL ENERGITILTAK I ULIKE TYPER ANLEGG Havner, veianlegg og vann- og avløpsanlegg er eksempler på utendørs anlegg som bruker mye energi og hvor ulike tiltak kan redusere energibruken.

Enova kan gjennom gode råd og økonomisk støtte bidra til at din virksomhet velger fremtidsrettede og miljøvennlige energiløsninger.

Bli mer energismart – søk støtte til energi- og klimatiltak.

Les mer og søk på www.enova.no/stotte eller ring Enova Svarer på 08049 Husk å søke før dere begynner!

Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi.

innhold

104 SIDE

Mangler materialkunnskap

LEDER 6

Se utover...

ANALYSE 8

Store gevinster

POLITIKK 11

HBNL’s fanesaker og målsetninger for 2014

KULTURHUS

BIM

14

Offentlige bygg til offentligheten

35

Derfor er BIM den nye motoren

22 Energinøytralt i Bjørvika

38

BIM gir Fornebuporten høy fart

30

46

«Byggenæringens altinn» stadig under arbeid

Veien til et arkitektonisk vidunder

32

Betong i arktisk havgap

ROBOTER 54

La roboten ta seg av takborringen

4 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

innhold

56 SIDE

Energi effektivisering i Drammen

14 SIDE

Offentlige bygg til offentligheten

UTDANNING 64

Framtidens ledere i bygg og anlegg

SANDMANGEL 70

Sementerer fremtiden

PROFILEN 76

-Må bli bedre på sam- handling og respekt

PORTRETTET

SISTE ORDET

På toppen av haugen

Kostnader og inn byggere

88

BREEAM 101

NCC med fremtidens hovedkontor

106 Fagutdanning for BIM bærekraft

122

11 U T G AV E

5 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

LEDER

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS www.fremtidensbygg.no

Administrerende direktør Reza Shojaei reza@fremtidensbygg.no REDAKTØR Gard Sandvig gard@fremtidensbygg.no JOURNALISTER Espen Borge Ann Jessica Lien Peder Østerbø Henrik Norvald Benedicte Rasch Einar Hammer Rune André Tveit Morten Golmo PRODUKS JONSSJEF Sarvnaz Shojaei sarv@fremtidensbygg.no DESIGN & LAYOUT Lone Bru Kjær lone@valuepublishing.com ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se www.fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@fremtidensbygg.no SALGSsjef Fredrik Steen fredrik@fremtidensbygg.no SALGSAVDELING Simon Larsson Simon@fremtidensbygg.no Veton Kastrati veton@fremtidensbygg.no FOTOGRAFER Studio B13 AS Erik Burås Julia Naglestad COVERFOTO Studio B13 AS Julia Naglestad TRYKK Printall AS UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 15, 0164 Oslo Tlf. 22 93 08 93 post@valuepublishing.com www.valuepublishing.com

SE UTOVER...

I denne utgaven av Fremtidens Byggenæring har vi sett på globale og nasjonale utfordringer knyttet til bygningsmaterialer. Vi har sett på den globale sandmangelen dens følger. På nasjonalt plan har vi utfordringer med pukk og grus. Vi ønsker nemlig å bevare naboidyllen på bekostning av miljø og økonomi. Dette er en problematikk folk må ta innover seg og politikerne må ta stilling til.

Videre har vi fokusert på utfordringer knyttet til planlegging og prosjektering av byggeprosjekter.

Søkelyset har vi satt på den store utbredelsen av BIM i Europa. Det vi har funnet ut, er at Norge ligger et stykke bak. Samtidig har vi tatt opp debatten om verdien av offentlige bygg. Ofte setter vi symbolverdien opp mot nytteverdien. Men er ikke det totale verdibildet av offentlige bygg mest lønnsomt?

I byggebransjen er sikkerhet alltid viktig. Nå som

våren kommer og brannfaren øker, har vi sett på verneutstyr, brannforeskrifter og farlige gasser.

Her er det mange tiltak som kan tas for å øke brannsikkerheten, og hvordan Norge kan skape enda sikrere bygg. Svenskene har kjøpt opp SINTEF Brannforsk, og vi har undersøkt hvordan det vil påvirke bransjen og forskningen. I det store og det hele, er det fint å se fremover og utover når vi setter fundamentet for byggebransjens fremtid.

God lesing!

Fremtiden er nå Verden er i endring, kunnskapen om BIM øker, anvendelsen skyter fart, IT-systemer blir mer integrert og legger grunnlag for forbedrede arbeidsprosesser og økt konkurransekraft.

Vi hjelper din bedrift å sette kunnskap i system.

Les mer på www.isy.no eller kontakt: jorn.romberg@nois.no tel 99 00 82 41

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

6 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Sjefredaktør Reza Shajaei

www.isy.no

E EN B UI L D

I

G

N O RWE GI A

N

N

GR

CO U NC I L

M ME DL M LEEM

STORE GEVINSTER brannanalyse

TEKST_Fredrik Strømme FOTO_erik burås/studio b13

De siste årene har byggenæringen tatt mer i bruk brannanalyser, noe som har gjort prosjekteringen smidigere og byggene mer brannsikre. Seksjonsleder hos Rambøll, Vegard Ervik Olsen, sier utviklingen gir flere skreddersydde bygg og et bedre tverrfaglig samarbeid.

- Vi ser at bransjen i større grad har tilpasset seg til å bestille mer analyseløsninger på brannsikkerhet, for eksempel brannsimuleringer, og det er et tegn i tiden at store byggherrer og entreprenører ser nytten av å gå de ekstra milene på dette området. Det gjør det mulig å tilpasse hvert enkelt bygg med en brannsikker løsning, og man får da et mer skreddersydd bygg. Spesielt i store komplekse bygninger, ta for eksempel Nasjonalmuseet, som nå er under prosjektering, gir dette store gevinster. For at de skal få utfolde seg arkitektonisk er det lønnsomt å ha en brannrådgiver inne tidlig for å vurdere de tiltakene som skal gjennomføres.

Erfaringer gir nye løsninger Når entreprenører benytter seg av brannanalyser utover det som er foreskrevet, vil også løsningene bli mer effektive og regelverket bedre.

- Jo flere prosjekter man får til å gjøre analyser, jo flere ressurser får man til å utnytte den biten av rådgiverdelen. Man får flere referanseprosjekter og på den måten driver man utviklingen fremover.

Analyser som dette vil også kunne avdekke mangler i forskrifter, det kan være løsninger som er gitt i forskriftene som ikke er gode nok, eller løsninger som er for rigide. For noen år siden hadde man ikke så mange analyseverktøy, man gjorde en vurdering, men man var aldri helt sikker. Med dagens brannanalyser så får vi testet ut bygget i større grad, vi ser hvordan brannen og røyken sprer seg i bygget,

8 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

noe som gjør at vi kan sette inn tiltak der det er nødvendig, på en mer effektiv måte.

Brannteknologien utvikles saktere - Det er ikke innenfor brannteknologi den store utviklingen i byggebransjen skjer, det er områder som energi og miljø som er i vinden, sier Olsen.

Med stadig høyere energi- og miljøkrav er byggenæringen i store endringer, grønt fokus og statlige incentiver legger til rette for innovative løsninger og teknologiske nyvinninger. Olsen mener lignende tiltak kan være med å hjelpe utviklingen av brannsikkerhet i Norge.

- Det som driver frem miljø og energi er i stor grad er at det er lukrativt å satse på energi og miljø. Det er lettere å selge eller leie ut et bygg med en god energimerking. Byggherrene har økt fokus på at man skal ha de energiriktige og miljøvennlige løsningene, stiller krav til rådgivere og utviklere på området. Dette driver frem utviklingen. Man har ikke noe merking knyttet opp mot brannsikkerhet som gir den samme gulroten, man har for eksempel ingenting som gjør det lukrativt å legge ekstra penger i brannsikkerhet. Nye teknologier rundt brannsikkerhet i byggebransjen utvikles sakte, det tar lang tid før nye systemer blir godkjent til å bruke.

Hvis man hadde en form for merking av huset, ville man kunne solgt et sikrere hus, og det ville kunne drevet utviklingen fremover, slik det har vært for energi og miljø.

fordeler uten forpliktelser

Abon som s nement bygge kapt for nĂŚrin gen

fra

129,mnd

Ingen bindingstid fri som fuglen

Faste lave priser

ingen skjulte gebyrer

Sentralbord i lomma

enkelt og billig. Kun 29,- pr mnd

kjøp nü!

Ring 06020 Hos oss finner du ingen liten skrift ... bortsett fra denne da.

www.dipper.no

Glass i system

Fasade med StoVentec Glass: Sogn og Fjordane Kunstmuseum, C.F. Møller Architects, Anne Mari Michelsen, Oslo

Glassfasade og strenge energikrav - en problemfri kombinasjon.

Med det luftede fasadesystemet StoVentec Glass blir fasaden enestående med arkitektens individuelle uttrykk og hvor det tilbys nesten ubegrensede muligheter i formgivning og anvendelse. Fasadesystemet StoVentec Glass er av det Tyske Institutt for Byggeteknikk godkjent for benyttelse også i himlinger. Dermed kan himlinger og horisontale fremspring nå problemløst kles inn i stil med fasaden.

Den bakenforliggende platen er av resirkulert glassgranulat og overflaten av glass er hellimt og udelelig forbundet, noe som sikrer mot nedfall hvis beskadigelse av glasset. Bakenforliggende vegg er fullisolert, og ekstra isolasjon kan enkelt kombineres med glasspanelenes underkonstruksjon. Systemet leveres med skjulte innfestinger og monteringen er uavhengig av vær og årstid.

Sto Norge | Tlf. 66 81 35 00 | info.no@sto.com | www.stonorge.no

1 2 3 4

5

Oppbygning StoVentec Glass 1.

2.

3.

4.

5.

Underlag Isolasjon Underkonstruksjon Agraffenprofil Sluttbelegging

Politikk

BNL’S FANESAKER OG MÅLSETNINGER FOR 2014 TEKST_Einar Hammer

Byggebransjen står overfor en rekke utfordringer, signalene peker i retning av at markedet begynner å flate ut, eller om det kanskje også er på vei ned.

Det nye i år er at vi fått en ny regjering, de kom inn med visjoner og målsetninger. Vi har tatt en prat med Jon Sandnes om BNLs visjoner.

BNL fikk gjennomslag for en rekke viktige saker i foregående år, men det er ennå spennende ting som står på blokka. Hva er BNLs målsetning for å bedre vilkårene for bransjen og hva er BNLs prioriteringer i 2014?– Jeg ønsker å trekke frem tre saker som vi vil jobbe mye med i 2014: Bolig og infrastruktur, rekruttering til byggenæringen og seriøsitet. Vår målsetting er å sikre forutsigbare, stabile og gode rammebetingelser som gir langsiktig konkurransekraft og lønnsomhet gjennom disse tre faktorerene.

Hva kan myndighetene bidra med?

– Det offentlige kjøper 40 prosent og har derfor stor innflytelse både som byggherre og lovgiver. De må derfor ha en helhetlig og langsiktig politikk, særlig er det viktig med tiltak som gjør det enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs.

Hvilke krav har BNL overfor det offentlige?

– Det offentlige må være en krevende kunde, etterspørre at bedriftene bruker lærlinger og at de ansatte har ordentlige lønn og arbeidsvilkår. I tillegg utvikler leverandørstrategier og er tydeligere på hva slags leverandører de ønsker seg.

Forenkling av skjemaer og et innviklet regelverk.

Det skal vel lønne seg følge lover og regler?

– Ja, men slik er det ikke i dag. BNLs hovedmålsetting er at det skal enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs. Forenklingsarbeidet må kobles med at det stilles krav om kvalifikasjoner i foretakene. Samtidig vil et slikt grep styrke seriøsitetsarbeidet og fremme kvalitet i produksjonen. Regjeringen må også få fortgang i å få på plass en fullelektronisk byggesaksbehandling; ByggNett.

Hvilke tiltak må gjennomføres for å forebygge useriøse aktører?

– Innføre ROT-fradrag, innføre krav til kvalifikasjoner i foretakene, samordning/målretting av tilsyn og kontroll fra Arbeidstilsynet, Politi og Skatteetaten, etterspørre andre kriterier enn lavest mulig pris og bedre rammevilkår for lærebedrifter.

Hva med rekruttering for å motivere ungdom til å velge byggenæringen, utdannelse og karrieremuligheter?

– Svært viktig. Vi ser en fallende tendens til søking til Bygg- og anleggsteknikk. BNL vil møte dette med en forsterket innsats for å sikre rekrutteringen. Vi må bli flinkere til å fortelle de gode historiene og til å vise fram mulighetene for ungdommen som velger å

11 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

satse på vår næring. Jeg tror vi har gode muligheter til å snu den utviklingen vi har sett de siste årene.

Klima, miljø og energi – BNL skal arbeide for at energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse og bygging av nye energieffektive bygg skal skje innenfor hva som er samfunnsøkonomisk riktig og at virkemidler tilrettelegges for dette. Vi er derfor svært glad for regjeringens ønske om å satse på enøk-fradrag for energieffektivisering av den eksisterende boligmassen.Regjeringen endret permitteringsreglene i forbindelse med statsbudsjettet 2014, hvor arbeidsgiverperioden ved permittering er utvidet fra 10 til 20 dager. Tall fra NAV viser at i en situasjon med økning i ledigheten, har antallet nye permitteringer etter nyttår blitt kraftig redusert, og antallet permittert er per 1 mars 36 prosent lavere enn i mars i fjor. Konsekvensene for bedriftene med denne økningen i dagpengeperioden, er at mange bedrifter i realiteten må si opp ansatte, framfor å permittere.

Dette mener BNL er helt avgjørende å få endret raskest mulig og helst i forbindelse med revidert budsjett i mai, avslutter Jon Sandnes, leder i BNL.

Politikk

TEKST_Einar Hammer FOTO_julia naglestad/studio b13

–Regjeringen vil forenkle plan- og bygningsloven med forskrifter.

Samtidig må det sikres at vi bygger funksjonelle og fremtidsrettede boliger som kan brukes av flere generasjoner framover, sier statssekretær Per Willy Amundsen, (FrP).

-Bygg- og anleggsbransjen er omstillingsvennlig, men som alle andre må vi tenke langsiktig og ha forutsigbare rammevilkår, volum kan ikke opprettholdes i påvente, politikken må utformes i en helhet og opprettholdes stabilt. I fremtidig planlegging må det også benyttes fleksibilitet og iverksettes tiltak for å motvirke svingninger, uttaler Statssekretær Per Willy Amundsen og henviser til «Regjeringsplattformen».

– Raskere planlegging av veg og bane, økt bruk av statlig plan, og videre stimulere til utbygging rundt kollektivknutepunkter i byer, og tettsteder og mot sentrumsnære områder, er viktig faktorer. bransje og myndighet kan spille på lag.

Den nye regjeringen fremstår næringsvennlig. Vil dere satse på fremtiden, effektivisere samfunnet, fremme utvikling og foreta grep som styrker byggebransjens næringsvilkår?

– I regjeringsplattformen har vi bl.a. sagt følgende

om hva vi har tenkt å gjøre: Forenkle de tekniske byggeforskriftene i samarbeid med byggebransjen.

Begrense innsigelser som hemmer boligregulering og lokal handlefrihet – mer lokal tilpasning av arealpolitikken.

Modernisering av regelverk og en tids- og kostnadsbesparende saksbehandling.

Bransjen opplever kostnader i byggeprosesser grunnet unødvendige offentlig administrasjon, hva tenker statsekretæren om dette?

– Regjeringen har vært tydelig på at vi vil ha fornying, forbedring og forenkling. Dette gjelder generelt og det gjelder overfor byggsektoren. Vår intensjon er å effektivisere plan- og byggesaksprosessene. Målet er rask og effektiv saksbehandling og god forutsigbarhet for alle involverte. Den enkelte må selv kunne ta mer ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. Plan- og bygningsloven skal være en ”ja-lov”. Innbyggerne skal ha rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid

12 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

med lov, forskrift eller plan. Regjeringen vil gjøre det enklere og billigere å bygge ved å forenkle plan- og bygningsloven med forskrifter. Her er det satt i gang flere prosesser. I løpet av 2014 vil vi levere et første forslag til lovendringer til Stortinget.

Er utbygging av infrastruktur en prioritert oppgave?

Det er mange uløste samfunnsoppgaver som står på vent, i mange år har det vært en vedlikeholds- og investeringstørke innenfor vei og bane, skal etterslepet innhentes?

-Effektiv infrastruktur er en forutsetning for velferd og konkurransekraft. Når det gjelder investeringer i vei og bane, ligger dette under andre departementers ansvarsområder.

Fremtidens Byggenæring tilføyer, Samferdselsdepartementet er i gang med å etablere et «Infrastrukturfond» som i løpet av 5 år skal være på 100 mrd. og avkastningen skal øremerkes til investeringer i vei, bane og kollektiv.

Hva med klima og miljø?

Politikk

Statssekretær Per Willy Amundsen, (FrP).

– Når det gjelder klima og miljø, har regjeringen sagt at vi vil føre en offensiv klimapolitikk. Vi vil forsterke klimaforliket og gjøre det lettere å leve miljøvennlig.

Ny teknologi vil spille en viktig rolle i denne omleggingen. Det er et mål for regjeringen å styrke satsingen på forskning og miljøteknologi. Offentlig sektor skal også gjøre sitt: Vi skal sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger. Her er det stort potensial blant annet innenfor bygg og anlegg. Det er også flere tiltak som er varslet for energieffektive bygg. Nye energikrav til bygg er i denne sammenheng et tiltak. Nivå og innretning på nye krav er nå under utredning.

Utdanning og rekruttering -Som en lønnsom bransje så er det et behov for å fremstå som en interessant vei å velge for ungdom.

Vi har en byggenæring som fungerer godt. Det er god grunn til å være stolt av vår byggfaglige

kompetanse her i landet. Selv om vi har en dyktig næring som leverer mange gode bygg så vet vi at næringen kan prestere bedre enn den gjør i dag.

Byggenæringen har et selvstendig ansvar for å styrke produktivitet, attraktivitet og rekruttering.

Men vi skal selvfølgelig samarbeide om dette.

Fremtiden.

-For å møte fremtiden så behøves det langsiktige strategier. Det vil være seg å tilrettelegge for tilvekstområder eller styrke distriktene. Eller kanskje gjøre begge deler, ha et spennende næringsliv der, som en motvekt til press på bysentra. Tilrettelegge slik at varer og tjenester beveger seg mest mulig kostnadseffektivt, utnytte det samfunnsmessige potensialet for en næringsvennlig BAE-sektor. Tiltak som gir gode og trygge arbeidsplasser og stabile inntekter til velferdsstaten. Vil regjeringen lytte til og ta hensyn til bransjens krav, er det et ønske å lære av våre erfaringer, vi som jobber i bransjen og møter

13 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

utfordringer daglig. Vi har mange krav, selvfølgelig, men vi imøteser de som kommer opp til dialog. Vårt hovedmål er samarbeid mellom myndighet, organisasjon og næring. Utveksling og samarbeid skaper fremtidens bygg.

– I regjeringsplattformen heter det at vi vil etablere et permanent byggekostnadsprogram. Utviklingsprogrammet Bygg21 er svaret på dette. Med Bygg21 vil vi bidra til å utvikle en stadig mer kunnskapsbasert byggenæring, en næring som øker gjennomføringsevnen i alle ledd. Vi ser frem til at Bygg21 senere i år skal komme med forslag til strategier innenfor de tre utvalgte områdene: FoU og innovasjon, Utdanning og kompetanseutvikling, Formidling av kunnskap og erfaringer. Tiltak som bedrer produktiviteten i næringen, som øker kompetansen, styrker seriøsiteten og så videre er til fordel for næringen så vel som for samfunnet, avslutter Per Willy Amnundsen (FrP), statssekretær for byggepolitikk i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kulturhus

OFFENTLIGE BYGG TIL OFFENTLIGHETEN TEKST_Petter Røysland FOTO_erik burås/studio b13 og Harald Eide Ellingsen

Går du rundt i en norsk, gjennomsnittlig by ligger sannsynligheten på rundt 100 % sikkerhet at du ved én eller flere anledninger har sett eller på en eller annen måte brukt et offentlig bygg. Hva slags nytteverdi har disse byggene for landets borgere, og hvorfor er det viktig å opprettholde investeringene fra staten?

Harald Vaagaasar Nikolaisen administrerende direktør i Statsbygg.

14 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Kulturhus

Med Operahuset i Bjørvika har Oslo fått sin egen perle. Veien dit har vært lang.

Det tok nesten hundre år fra det første forslaget om et eget, norsk operahus ble fremmet – i 1917 – til det stod klart i 2008. I 1989 startet utredningsarbeidet, og etter at planene ble lagt frem, fulgte en lang, smertelig, og typisk norsk debatt om hvorvidt det skulle bygges noe operahus eller ikke. I år 2000 ble det arrangert en arkitektkonkurranse – og den vant som kjent Snøhetta. Kritikken har stilnet.

Det sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg. Statsbygg var byggherre under den fire år lange byggeprosessen.

Opera(bygg) til folket!

– Operaen har skapt et helt nytt byrom, en ny attraksjon, både for turister og for byens borgere.

Det er alltid folk på operaen. Det har gjort noe for interessen for kultur generelt, og for folks syn på arkitektur spesielt. Det fikk fra å være et elitistisk prosjekt som ble kritisert for å bygges kun til de som hadde råd til billetter, til å bli det mest verdsatte byrommet for Oslos befolkning.

– Kritikken har stilnet?

- Vi opplever ikke kritikk etter at det ble bygd, du kan nesten si at det bare har vært jubel og glede.

Husk også at operaen tross alt ble fullført før avtalt tid og innenfor de økonomiske rammene som var budsjettert. Den lange, og ofte smertefulle, prosessen fra prosjektets begynnelse til bygget stod ferdig er glemt; nå fremstår det hele som gjennomgående veldig positivt, berikende og verdiskapende, forklarer Nikolaisen.

Eidsvoll og Nasjonalmuseum Statsbygg er Norges største byggherre hva gjelder offentlige bygg. De eier og forvalter over 2350 bygninger i Norge og utlandet. Eiendomsporteføljen er på om lag 2,7 millioner kvadratmeter, og det til en verdi av 27 milliarder kroner. Det er ofte store og betydningsfulle bygg som har en plass i folks bevissthet. De satser bevisst på kulturminner og er opptatt av å ta vare på kulturhistoriske eiendommer.

15 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Kulturhus

Kommende prosjekter: Kulturkvartalet i Bodø/Stormen: 50 millioner kroner.

Stormen skal etter planen stå ferdig i 2014.

Aust-Agder kulturhistoriske senter: 28 millioner kroner. Senteret skal etter planen stå ferdig i 2014.

Notodden Bok- og Blueshus: 4 millioner kroner.

Bygget skal stå ferdig ved årsskiftet 2013/2014.

Romsdalsmuseet: 4 millioner kroner. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2015. Østfoldmuseene: 3 millioner kroner. Bygget skal stå ferdig til 1000 års-jubileet for Sarpsborg i 2016.

Jærmuseet – Vitenfabrikken: 4 millioner kroner.

Bygget skal etter planen stå ferdig i 2015.

Mjøsmuseet: 1 million kroner. Prosjektet skal etter planen stå ferdig i 2014.

Norsk Folkemuseum: 4 millioner kroner. Prosjektet Bybygg skal etter planen gjenåpnes i 2017.

Lillehammer Kunstmuseum: 1 million kroner. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2015.

Sør-Troms museum – Trondenes: 1 million kroner.

Prosjektet Allmenning skal stå ferdig i 2017.

Nynorsk kultursentrum – Olav H. Hauge-senteret: 1,5 millioner kroner. Prosjektet med basisutstilling skal etter planen åpne 10. mai 2014.

Vestfoldmuseene - Hvalfangstmuseet : 1 million kroner. Prosjektet skal etter planen stå ferdig til Hvalfangstmuseets 100 års-jubileum i 2017 Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark – Nordkapp museum: 4,5 millioner kroner.

Prosjektet skal legge til rette for museumsdrift ved kjøp av bygg.

Hurtigrutemuseet- vernebygg: 4 millioner kroner.

Vernebygget kan stå ferdig etter en toårig byggeperiode.

Fylkesscene i Østfold: 1 million kroner. Prosjektet skal etter planen stå ferdig i 2016.

16 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Kulturhus

kommende prosjekter og Harald Vaagaasar Nikolaisen.

17 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Kulturhus

ordfører i stavanger Christine Sagen Helgø (H).

18 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Kulturhus

Helgø mener at statens store økonomiske bidrag er en forutsetning for å realisere kulturbygg og andre offentlig bygg i Norge. Konserthuset var et spleiselag der kommunen var den største parten, men hun presiserer at det var særdeles viktig at staten var med på finansieringssiden.

Allerede i 2006 begynte planleggingen med å gjøre Eidsvollsbygningen klar for 17. mai 2014. Det har vært et storstilt samarbeid mellom Riksantikvaren, Eidsvoll 1814 og Statsbygg for at landets innbyggere skal få se (nesten) akkurat hvordan grunnlovens fedre hadde det de intense ukene for 200 år siden.

– Vi er svært opptatt av å ivareta norsk historie, og identiteten vi har som nasjon. Vi bygger nye kulturbygg for både vår egen tid og for fremtidens generasjoner, forteller Nikolaisen.

Nå er også byggearbeidene for det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo i gang. Hensikten med prosjektet er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings-og kompetansesenter for de visuelle kunstartene. Realiseringen av museumsanlegget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings-og formidlingsarena på internasjonalt nivå. Bygningskomplekset skal fremstå som et profilert kulturbygg for Norge og for Oslo som landets hovedstad. Det skriver Statsbygg på sine nettsider.

– Nå som vi endelig er i gang med Nasjonalmuseet, er det veldig mye positivt rundt hva det kan bli for både kunsten og byen, kommenterer Nikolaisen.

Joda, prosjektet har vært en relativt lang og smertefull tilblivelse, i god, norsk tradisjon, og kan i så måte sammenlignes med prosessen rundt både

Lambda og Operaen. Men når vi nå ugjenkallelig er i gang, håper vi på samme, udelte positive erfaringer som Operaen var, og at det virkelig vil bringe noe nytt i både kulturen og arkitekturen, avslutter Nikolaisen til Fremtidens Byggenæring.

Konsert i Oljebyen Den 15. september 2012 åpnet offisielt kronprins Håkon Stavanger Konserthus. Det er et offentlig kulturbygg som er finansiert av fire aktører: fylkeskommunen Rogaland, Stavanger kommune, staten og av det private. Det har gitt det kulturelle Stavanger et løft, i følge ordfører Christine Sagen Helgø (H).

– Den nye konserthuset er generelt veldig bra for hele regionen. Grunnen til det, er at vi har fått et nytt samlingssted i byen, et samlingssted ikke bare for kultur, men også for kurs og konferanser. Det gir nytteverdi både for folk og for industrien.

Besøkstallet i 2013 var på 250 000. Det sier veldig mye om et bygg som virkelig er tatt i bruk, i en by med 130 000 innbyggere. Du kan jo nesten si at alle har vært der to ganger i løpet av et år.

Helgø mener ringvirkningene til bygget er store.

– Det er med å øke kulturinteressen blant folk i regionen. Og det har gitt byen nye fasiliteter. Det ble bygd to saler, hvor den ene var tiltenkt å være en ren

19 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

konsertsal for Stavanger Symfoniorkester, men så har tiden vist at begge salene har blitt brukt til mye forskjellig, fra konserter og forestillinger, til sjakkmesterskapet Chess Norway og til og med til begravelser. Disse bedrede fasilitetene mener jeg er til byens beste. Det gjør det enklere å få både nasjonale og internasjonale navn til å ha konserter her. Det tiltrekker seg også arrangementer som tidligere ikke hadde vært mulig, som for eksempel utdelingen av Spellemannsprisen de siste to årene.

Helgø mener at statens store økonomiske bidrag er en forutsetning for å realisere kulturbygg og andre offentlig bygg i Norge. Konserthuset var et spleiselag der kommunen var den største parten, men hun presiserer at det var særdeles viktig at staten var med på finansieringssiden. Budsjettet på 1250 millioner har nok krøpet litt utenfor sine rammer, uten at det er snakk om noen dramatiske tall.

Det finnes ingen signaler om at staten vil kutte i bruken til offentlige bygg, tvert imot virker ifølge Helgø staten veldig interessert i det som skjer i kultur-Norge.

– Jeg vil uansett påpeke at det å få til et samarbeid mellom flere parter, at flere er med å bidra, er positivt. Å prioritere lokalt, og å ha med både fylkeskommune, det statlige og private er en god kombinasjon, og en god modell, avslutter Helgø.

En ting er sikkert Sikkerheten bør alltid stå i første rekke når et næringsbygg er på tegnebrettet eller skal rehabiliteres.

Vår lange erfaring har lært oss at god planlegging er eneste veien til en optimal og kostnadseffektiv løsning. Vi leverer beslag og adgangskontroll til alle typer bygg. La oss skreddersy løsningen for ditt prosjekt. Slik vi har gjort for over 100 norske hoteller, mer enn 100 kommunale bygg, over 1000 skoler og barnehager og et utall leilighetsbygg - for å nevne noen få. Ser du tegningen? Ring 08877 eller besøk oss på www.08877.no. Gjør det allerede i dag – for sikkerhets skyld.

www.08877.no

ENERGINØYTRALT I BJØRVIKA Kulturhus

TEKST_Fredrik Strømme FOTO_lund Hagem arkitekter

Nesten fem år etter at Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo vant konkurransenom det Deichmanske bibliotek i Bjørvika, ble byggestart markert 29. januar i år.

Prosjektet vil forene høy tverrfaglig kompetanse og samarbeid utover konvensjonelle standardløsninger. Disiplinleder arkitekt Einar Hagem mener energikravet kan være en pådriver for å finne nye, bedre løsninger, på tvers av kompetansefeltene til de involverte.

- Helt fra konkurransefasen var det energikonsulenter med. Det har vært viktig under hele planleggingen å lage et energieffektivt bygg, og det har mye med formen å gjøre, å lage et kompakt volum hvor det er en forholdsvis liten fasade i forhold til antall kvadratmeter. Det er hentet inn ekspertise på konstruksjon, sikkerhet, ventilasjon, energieffektiv belysning, akustikk, brannsikkerhet og IT-teknologi, som alle er viktige fag i prosjekteringen.

Prosjektet er preget av en stor konsulentgruppe med høy tverrfaglig kunnskap, masse dyktige folk fra mange konsulentfirmaer.

Energinøytralt og spektakulært Da biblioteket er en del av FutureBuilt-programmet har det vært stort fokus på å finne innovative løsninger på energieffektivitet i harmoni med funksjonalitet, ispedd det spektakulære.

- Vi skal ikke bruker mer energi enn det som tillates innenfor passivhus-definisjonen. Alle bygningsdeler er rettet inn mot å lage en bygning som driftes med et minimum energibruk og et minimum av utslipp generelt i forhold til materialbruk og transport av

materialer. Blant annet er kjøling veldig viktig, og når man lager en så god og tett fasade som det blir gjort her, så er kjøling en problemstilling som tradisjonelt bruker mye energi fordi det skal huse mange mennesker og maskiner som skaper mye varme. Kjøling er mye mer energikrevende enn oppvarming og derfor brukes det vannkjøling i dekkene, som kjøler ned betongen, og utnytter den termiske lagringskapasiteten i disse til å holde temperaturen nede.

Transparente bygg er historisk kjent for å være lite energieffektive, men gjennom godt tverrfaglig samarbeid mener Hagem dette problemet kan være løst ved hjelp av spesiallagde komponenter i tettfeltene som gir liten kuldebroeffekt.

- Fasaden er 50 prosent tett, mens 50 prosent er transparent med veldig godt isolerte glassfelt.

Det tette diffuseres med et ytter- og innersjikt av matt glass som gir en effekt av en kontinuerlig dagslysfasade innenfra, og minimalt med metall i overgangene mellom materialene minsker kuldebroeffekten.

En av de mest krevende utfordringene ved utviklingen av bygningen var å forene spennende arkitektoniske kvaliteter med rammene som var satt for prosjektet. Vinnerbidraget utmerket seg med spennende løsninger på kinkige forutsetninger.

- Et krav var at utsikten til Operaen fra Jernbanetorget og hjørnet av Sentralbanestasjonen skulle opprettholdes, slik at man laget en diagonal siktlinje

22 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

herfra og til knekkpunktet der Operaen skrår og møter horisontalen. Dette var en veldig krevende forutsetning som tilsa at man får en diagonal fasade på biblioteket. Vi kraget ut over denne diagonalen for å få biblioteket til å fremstå som et viktig offentlig bygg på Operaalmenningen, samtidig som den fikk nok plass til å passe på tomten. Denne utkragingen over siktlinjen lager en stor overdekket uteplass som en kontrast til det åpne, flotte operataket. Med utkragingen ville vi skape et klimaks i vandringen opp igjennom de fem etasjene i bygget slik at når du kommer ut på den, vil du oppleve det mest spektakulære rommet med utsikt over byen og fjorden.

Et åpent forum Hagem legger ikke skjul på at muligheten til å få være med og utvikle et så prominent bygg i Oslo henger høyt.

- Det unike med å lage et bibliotek er at det er et åpent kultursted som alle kan bruke. Der vil alle mulige medier finnes og man vil ta opp problemstillinger som angår byen, verden og biblioteket selv.

Vi synes det er helt fantastisk oppgave når biblioteket allerede i dag er det mest besøkte kulturstedet i Oslo. Ambisjonene er selvfølgelig å mangedoble dette.

Det nye Deichmanske biblioteket i Bjørvika skal etter planen stå klart i årsskiftet 2016/2017.

Kulturhus

Illustrasjonsbilder av Deichmanske bibliotek i Bjørvika, Oslo.

23 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

ÅPENT KONTORLANDSKAP

HELT NYE FORD TRANSIT

Med SYNC® -teknologi

Det er mange ting som gjør nye Transit til det ultimate arbeidsjernet på fire hjul. For eksempel nedfellbart arbeidsbord, USB-tilkobling, innovative oppbevaringsløsninger, og ikke minst SYNC, som ved hjelp av enkle talekommandoer på engelsk lar deg betjene telefon og musikk, så du alltid har øynene på veien. Uansett, skreddersydd for deg som bruker varebilen som kontor. ford.no

Kulturhus

KUNSTFORMIDLER AV INTERNASJONALT FORMAT

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_Arkitekt Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH/Statsbygg

For tiden legges grunnlaget for et nytt nasjonalmuseum for kunst, arkitektur og design. Målet er å skape et internasjonalt forsknings – og kompetansesenter for de visuelle kunstartene.

Nytt nasjonal museum er ingen ny tanke. Det er blitt diskutert siden 70-tallet, og prosjektet er blitt planlagt i rundt ti år. I fjor sommer vedtok Stortinget at et nytt nasjonalmuseum skal bygges på Vestbanetomten ved Aker Brygge.

Byggherrens prosjektansvarlige har relokalisert arbeidsplassen til Vika sammen med sine nærmeste medarbeidere, arkitekter og rådgivende ingeniører, siden august 2011.

-Vi er glade for at de etter mange års utredninger

har fått vedtatt det nye nasjonalmuseumet.

For øyeblikket har vi to hovedrådgivere; det tyske arkitektfirmaet Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten og det tverrfaglige rådgiverfirmaet Rambøll. I tråd med kravene er vi nå samlokalisert med dem på vårt prosjektkontor i Victoria Terrasse, forteller Per Willy Nysæter, prosjektdirektør for det nye nasjonalmuseet.

Konseptet bærer navnet «forum artis», og skal markere seg som en kunst- og kulturformidler av

25 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

internasjonalt format. De prosjektansvarlige har hentet inspirasjon fra prosjekter i utlandet, blant annet fra kulturinstitusjoner i Berlin, London og Køln.

Krevende prosess Som byggherre er Statsbyggs oppgave å lede prosessen fra planlegging til ferdigstilt bygg.

De engasjerer underveis eksterne rådgivere og leverandører etter behov, og skal i ettertid eie og drifte museet. De tar sikte på å åpne det rundt

Kulturhus

Om prosjektet: Bruker: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Byggested: Vestbanen, Oslo Oppdragsgiver: Kulturdepartementet Byggherre: Statsbygg Kostnadsramme: 5,3 milliarder Byggeperiode: 2014 – 2019 Arkitekt: Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten mbH Tekniske rådgivere: Rambøll Samlet areal: 54 600 m2 Utstillingsareal: 13000 m2

26 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Kulturhus

Det legges vekt på at materialene er miljøvennlige, noe som innebærer at de skal være varige og robuste. Museets fasader vil for eksempel få en ytterhud murt opp av naturstein.

54 600 kvadratmeter store bygget for publikum i året 2019.

I februar startet forarbeidene på tomten. Entreprise på graving, fjerning av fjell er blitt lagt ut, entreprisen for rigg følger om litt, mens peling kommer etter sommeren.

-Vi har graving, saging og pigging av fjellgrunnen ute for anbud. Råbygg går ut i mai eller juni 2015, opplyser prosjektlederen.

Men det vil ta en stund før man kan se selve bygget reise seg på tomten Staten kjøpte av Oslo kommune.

Først må de gjennom en del forberedende arbeid.

Det innebærer at de frigjør byggeflatene ved å flytte infrastruktur, og da må også vann – og avløpsledninger, strøm og fjernvarme legges om. Prosjektlederne har da måttet involvere en rekke offentlige organer.

-Det er flere aktører vi må samkjøre våre aktiviteter med. Blant annet samarbeider vi tett med Vann – og avløpsetaten, Hafslund, og Statens vegvesen.

Sistnevnte grunnet eksempelvis grensesnitt mot veien og med Hafslund for omlegging av fjernvarme i Enga. I tillegg er vi i dialog med Bymiljøetaten og Riksantikvaren angående håndtering av forurenset grunn og vern av stasjonsbygningene på Vestbanetorget. Omleggingen håper vi på å være i havn med på senhøsten. Anleggsfasen kan for øvrig bli krevende, da vi jobber på et meget sentral og konsentrert tomt, og støy kan dermed bli en faktor

27 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

for naboene. Vi gjør vårt ytterste for å dempe lyden og legge til rette for fremkommelighet, sier Nysæter.

De har satt høye miljøambisjoner for prosjektet, hvilket innebærer at miljøtakene går utover minimumskravene utmeislet i lover og forskrifter.

-Bygget skal forsynes med energi utvunnet fra sjøvannet i fjorden, slik de gjør på Aker Brygge for øvrig. Det skal videre som et minimum tilfredsstille kravene til passivhusnivå, definert som 100kW/m2 år levert energi beregnet etter NS 30301 - maksimalt skal reelt energiforbruk være 200 kWh/m2år.

Prosjektet har sågar fått Enovastøtte på 17,6 millioner. Da det er et FutureBuilt-prosjekt, skal det prosjekteres slik at bygget gjennom livsløpet skal redusere klimagassutslippene med 50 % sammenlignet med hva et tradisjonelt referansebygg i dag slipper ut, formidler prosjekteringsleder i Statsbygg, Tom Erik Strøm.

Det legges vekt på at materialene er miljøvennlige, noe som innebærer at de skal være varige og robuste. Museets fasader vil for eksempel få en ytterhud murt opp av naturstein. Grunnet plassering og høye ambisjoner på mange plan, inkludert miljø, ventes det å bli det mest kostbare kulturbygget i landet, med en kostnadsramme på 5,3 milliarder.

-Vi har dog som mål på å holde kostnadene på 4,7 milliarder, noe vi mener det er 50 % sannsynlighet for at vi oppnår, sier Nysæter.

Hvordan skape det optimale arbeidsmiljø i dagens kunnskapsbaserte bedrifter?

Hvordan tiltrekke seg nye ressurser og tilfredsstille de gode kreftene man allerede har ansatt?

Hvordan utnytte det fysiske arealet på en best mulig måte?

Vi tror løsningen ligger i den aktivitetsbaserte arbeidsmetoden (ABW).

Foto: Chris Aadland

TEKST_Åse Dragland FOTO_sxc.hu

Asplan Viak’s interiørarkitekter har spesialisert seg på å implementere ABW i kontor innredningsprosjekter.

Vi samarbeider med ledende rådgivere i Europa på analysearbeid og innsamling av data i form av aktivitets- og belegningsanalyser, intervjuer, workshops mm.

På denne måten arbeider vi vitenbasert med interiørdesign og vår rådgivning baseres på systematisk innsamling av data om menneskelig adferd og det fysiske miljøet. Løsningene vi skaper forholder seg til fakta og støtter opp under kundens reelle behov, ønsker og forventninger.

Vi hjelper dere med reisen til fremtidens arbeidsplass! www.asplanviak.no

– På store prosjekt som går på bygging av infrastruktur, kan plan- og gjennomføringsfasen strekke seg over tiår, og man risikerer at behov og mål har gått ut på dato før det overleveres, sier prosjektleder Agnar Johansen ved SINTEF. – Veipakke 2 i Tønsberg som handler om bruforbindelse mellom Nøtterøy og fastlandet, var for eksempel bestefaren min med på å utrede i 1966. Og den utredes fortsatt. Johansen trekker fram at lange byggeperioder også gir samfunnsøkonomiske store tap, og nevner E6 Østfold. Her gikk plan- og byggeperiode over så lang tid at trafikken økte i perioden.

– Veien var knapt ferdigstilt før den måtte bygges om igjen, sier Johansen.

Speed-Up Prosjektet SpeedUp har som mål å få redusert gjennomføringstiden i store prosjekter gjennom strategiske, taktiske og operative grep. Dette skal skje i tett samarbeid med store aktører innenfor bygg og anlegg, både av privat og offentlig karakter (Reinertsen, Statsbygg, Jernbaneverket, Forsvaret, Oslo Kommune, Opak og Faveo).

Tanken er å teste ut og demonstrere at det er mulig å redusere den totale gjennomføringstiden med minimum 30 prosent sammenlignet med 2013-nivå.

Bedriftene bestemmer emner Bedrifter deler ofte byggeprosjekt inn i to hoved

Om prosjektet: Speed-Up-prosjektet skal gå over fem år, er finansiert med 12,6 millioner fra Norges forskningsråd, og plassert innenfor BIA-programmet.

Et konsortium er satt sammen der Reinertsen, Statsbygg, JBV, Faveo, Oslo Kommune, FLO og OPAK er industripartnere.

SINTEF og NTNU er forskningspartnere, og SINTEF er tildelt prosjektansvaret. Bedriftene skal selv bidra slik at totalsummen blir mellom 40-50 millioner.

faser: Planfase og gjennomføringsfase. Selv om det brukes lang tid på planlegging, ligger likevel 85-90 prosent av kostnadene i selve gjennomføringsfasen.

Prosjektdeltakerne har derfor som mål å halvere gjennomføringsfasen.

– Vi mener vi skal få til en raskere gjennomføring uten at det skal koste mer. Samtidig skal sikkerhetsnivået være minst like godt ivaretatt som i dag, forteller Johansen.

Det vil være opp til bedriftene å finne ut hvilke utfordringer de ønsker fokus på - som beslutningsfase, bedring av logistikk på byggeplass eller samlokalisering av ulike leverandører. Forskere i SINTEF er allerede i dialog med bedriftene, og vil være med på å teste ut andre løsninger som så skal vurderes i etterkant.

Helheten i prosjektet En ting som forskerne anser som et viktig moment i komplekse byggeprosjekt, er tidsplan, tidsplanlegging og synet på prosjektet som helhet.

– Å koordinere alle aktørene som er innom et byggeprosjekt, er en utfordring. En rådgiver er f.eks. inne i en liten fase. En rørlegger likeså. Det er vanskelig å se at de små delprosjektene henger nøye sammen med – og påvirker helheten. Men det gjør de, sier Johansen som mener det må jobbes med samordning for å unngå forsinkelser og kostnadsoverskridelser.

RATIO arkitekter er et av Norges største arkitektkontor med over 50 medarbeidere og er en fusjon fra 2010 mellom Medplan og BGO arkitekter. Vi har 30 års bred erfaring innenfor alle typer bygg, med spesiell vekt på større komplekse byggeoppgaver, som sykehus, forskning og kultur.

RATIO’s prosjektportefølje inneholder i tillegg alt fra store og små boliger til næring, skoler, barnehager, bibliotek, museer, badeanlegg/svømmehaller og rådhus.

• Rehabilitering av operaen i Kristiansund (Festiviteten) • • • • •

Rehabilitering av Grieghallen, Bergen Kontorbygg Brønnøysundregistrene Medisin og helsefag 2, Universitetet i Tromsø Nytt institutt for Folkehelsa, Oslo Passivhus med massivtre, Rogaland

• Rehabilitering Folkets Hus, Trondheim • Nordlandssykehuset, Bodø • Kommunenes Hus, Oslo • Kunnskapssenteret St Olav, Trondheim

www.ratioark.no

Kulturhus

VEIEN TIL ET ARKITEKTONISK VIDUNDER TEKST_Espen Borge FOTO_Hufton crow

Da prosjektet med å gi Kristiansands befolkning sin viktigste kulturinstitusjon, var ambisjonene i følge daværende byarkitekt Ernst Auklands sluttrapport blant annet dette: -Nytt teater- og konserthus skal bygges med tanke på fremtiden og bidra til å markere Kristiansand som en av de viktigste kulturbyene i Norge.

-Arkitektonisk være av høy kvalitet.

Kilden skulle i følge Auklands sluttrapport bygges for å bli en av regionens viktigste offentlige møteplasser, og gi innbyggerne på Sørlandet et allsidig repertoar og kunstneriske opplevelser av ypperste kvalitet. Her skulle man altså kunne oppleve Kristiansand Symfoniorkester, eller bare stikke innom for å møte noen man kjenner for en kaffe eller middag. Samtidig skulle bygget markere Kristiansands sterke historiske tilknytning til europeisk kultur og arkitektur.

I 2003 vedtok bystyret å lokalisere det nye teater- og konserthuset til Silokaia på Odderøya, og dermed var det duket for et av Norgeshistoriens mest ambisiøse kulturbyggprosjekt, og arkitektkonkurransen ble utlyst i juli 2004. Invitasjonen gikk på å utforme et bygg som skulle vekke interesse nasjonalt og internasjonalt, og tiltrekke seg oppmerksomhet som kunstnerisk arena for norske og europeiske institusjoner.

Mange konkurransebidrag Arkitektkonkurransen tiltrakk seg 176 deltakere fra i alt 21 land, og 93 utkast ble levert før fristen utløp. 1. februar 2005 kunngjorde juryen sin innstilling, og

Da Kilden Konsert- og Teaterhus åpnet for publikum i Kristiansand i januar 2012 høstet det stor internasjonal anerkjennelse som et av verdens gjeveste kulturbygg. Vi snakket med arkitektene bak prosjektet, og fikk vite mer om prosessen. det ble klart at prosjektet ”TUTU” ble gitt førstepremien. TUTUs hovedgrep ble kalt ”en stor levende, foldet flate som skal skille virkeligheten fra fantasien”. Dermed ble kontrakten med det finske arkitektfirmaet ALA Architects i Helsinki undertegnet. Juho Grönholm, en av de finske arkitektene som jobbet med prosjektet sier dette om prosessen: - Det var en lang og av og til en frustrerende prosess.

Det var helt klart noen spennende og uforglemmelige øyeblikk. Det var vår første store jobb, og vi ble nok litt overveldet av hvor mye det ble å gjøre. Vi var kun fire arkitekter her den gangen.

Forprosjektet Forprosjektet ble fremlagt i februar 2007, og hovedalternativet omfattet et bruttoareal på 15.706 kvadratmeter. Arbeidet med forprosjektet for hovedutbyggingen ble ledet av det tidligere Prosjekt- og teknologiledelse i Trondheim (senere Faveo Prosjektledelse AS) – med prosjektleder Per Egil Steen i spissen. Faveo sørget for at entreprenørene kom inn i detaljprosjekteringen, i god tid før byggestart. Juho Grönholm forteller om akkurat den prosessen.

- Realiseringen av trefasaden var en suksess.

Andre deler av det, som for eksempel glassveggen, gulv, dører og så videre, tok en gal utvikling da entreprenørene kom inn i bildet.

Byggeprosessen starter og fullføres Prosjektet startet endelig med et innhold som omfattet en konsertsal med 1200 plasser, en teater-

30 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

og operasal med 1050 plasser, en fleksibel multisal på 235 plasser og en liten teatersal med 150 plasser.

Totalt 2300 plasser. Klargjøringen av havneområdet og byggetomten startet medio februar 2007, og byggearbeidene for Kilden ble igangsatt i desember 2008. Ferdigstillingen av byggearbeidene med overtagelse fra entreprenør ble i plan forutsatt til november 2011.

I september 2011 ble overtagelsen av det ferdige prosjektet gjennomført, allerede tre måneder før den budsjetterte tiden. En måned senere overleverte byggestyrets leder, Stein Hannevik, fullført prosjekt til eierne, representert ved ordføreren i Kristiansand, Per Sigurd Sørensen.

Den 6. januar 2012 ble åpningsforestillingen holdt for publikum, med både daværende kulturminister Anniken Huitfeldt og Kronprins Haakon til stede.

I hilsningstalen uttrykte Huitfeldt følgende: -Hele kultur-Norge applauderer Kilden og under Kristiansand dette!

Den nye ordføreren i Kristiansand hilste publikum med dette: - Bygget skal være en kraftfull kilde for Kristiansand, for Sørlandet, ja, for hele nasjonen. Til Kilden vil det komme kunstnere og publikum fra hele verden. Kilden vil gi oss rike kunstopplevelser og vil gi kulturturisme.

Arkitektene selv tar hyllesten med knusende ro. På spørsmål om han ser på Kilden som et arkitektonisk vidunder, svarer han ydmykt - Det skal ikke jeg bedømme. Vi jobber som arkitekter for å gjøre verden til et bedre sted.

NEGATIV:

Absolutt brannsikkerhet med inert luft SORT/HVIT:

• • • • •

Ingen driftsavbrudd Ingen brannskade Ingen sekundære slokkeskader Gunstig lagringsmiljø Redusert oksidering SERVERROM

MAGASIN OG ARKIV

MUSEUM

NEGATIV:

SORT:

detalje bilder av kilden kulturhus, kristiansand.

UMULIG Å TENNE EN FLAMME Resultatet blir en luftblanding der det er umulig å tenne en flamme, samtidig som det fortsatt er fullt mulig å oppholde seg og puste normalt i denne atmosfæren.

KONTROLLROM

Layout: WOW Reklame as

INERT LUFT I inert luft, eller hypoxic air i engelsk fagterminologi, er forholdet mellom nitrogen og oksygen endret: I en normal atmosfære er blandingsforholdet ca. 78 % nitrogen, ca.

21 % oksygen og ca 1 % andre gasser. I et rom beskyttet av inert luft reduseres oksygeninnholdet konstant til ca. 15-16 %.

BRUKSOMRÅDER Inert luft forsinker aldringsprosesser til gjenstander som lagres i slik atmosfære.

Teknologien er spesielt godt egnet for beskyttelse av serverrom, kontrollrom og tekniske rom, lagre, magasiner ved museer, verneverdige bygninger etc.

www.hypoxic.no Hypoxic Technologies • Neptunvn. 6 • VIP-senteret • 7652 VERDAL +47 48 32 30 00 • info@hypoxic.no

BETONG I ARKTISK HAVGAP Kulturhus

TEKST_Ann Jessica Lien FOTO_DRDH Architects

De britiske arkitektene bak det nye kulturkvartalet i Bodø håndplukket betong som et av hovedmaterialene i byggkomplekset. Årsaken er blant annet at betong er godt rustet for eksponering mot arktisk klima og lokalisering i havneområdet.

Internasjonalt representerer kulturkompleksene ofte viktige signalbygg, og kulturkvartalet i Bodø er intet unntak. Det har de britiske arkitektene i DRDH Architechts sørget for.

De har derfor vært svært selektive med valget av leverandører, design og materiale. Overhalla Betongbygg fikk ansvaret for å levere fasaden, og Kontrakten har en verdi på over 70 millioner.

-Dette har vært den største og mest utfordrende jobben for oss gjennom tidene. Elementene skulle inngå i et puslespill på alle fasader, etter arkitektenes planer. Montasjen av elementene var derfor avhengig av en gitt montasjerekkefølge. Dette har satt store krav til oss for å unngå feil med elementene. Feil på et element ville medført byggestans på inntil 7-8 dager, og dertil store kostnader med venting på byggeplass, forteller prosjektleder hos Overhalla Betongbygg, Jo Gaute Mathisen.

Robust og bestandig Kulturkvartalet i Bodø ventes å koste 1,2 milliarder, og det er også det londonbaserte arkitektfirmaets største prosjekt i Norge hittil. Det ytre materialvalget

består i hovedsak av pusset betong og marmor, en litt annen løsning enn marmorsteinen brukt i operahuset i Oslo.

-Betong kan tilpasses enhver fasong og størrelse – det er et fleksibelt materiale. Vi fant ikke noe annet materiale som kunne ta oss til den visjonen vi hadde for bygget i Bodø. Videre ønsket vi at fasaden skulle bestå av store elementer, ikke ulikt et forhistorisk monument. Med prefabrikkerte elementer i betong kunne vi lage store vegger med lite luft mellom.

De 11 cm tykke ytre panelene er også mye mer robuste enn steinfliser, som ofte bare kan være 1,5 til 2 cm tykke. I tillegg er det mulig å reparere betongen i tilfelle skader, sier Richard Marks i DRDH Architects.

God logistikk viktig De prefabrikkerte elementene kan settes opp raskt, noe som betyr at bygningen kan gjøres vanntett mye raskere enn med en regnkledning. Det er ofte tilfelle at det ytre laget av konstruksjonen utsettes for vær og vind i lang tid før membran og kledning er montert – hvilket gjør at eksempelvis vann kan trenge inn i materialet.

32 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

-Grunnet riktig materialvalg har vi unngått alle disse problemene. Vi ville at fasaden skulle være robust og tåle det røffe, arktiske klimaet ved Bodø havn, slik at det ville være like funksjonell og estetisk også om 50 til 100 år. Det skulle være et bygg byen kunne være stolt av i lang tid fremover, konstaterer Marks.

Noe av de største utfordringene har vært å få alle prosesser i en korrekt og gjennomarbeidet framdriftsplan, slik at bygget kan stå klart til den estimerte åpningsdatoen i november i år.

-All transport av elementene måtte komme i riktig rekkefølge, og til riktig tid på byggeplassen. Det var svært liten plass for lagring ved byggeplassen, så god logistikk har derfor vært svært viktig. Arkitektene har vært meget engasjerte og opptatt av kvali teten på vårt produkt. Dette har bidratt positivt til kvalitetsholdningen i alle våre produksjonsledd, forklarer Mathisen. Gjennom de siste årene har de vært med på flere større byggeprosjekter i Bodø.

Blant annet nybygget på Bodø videregående skole og Nordlandssykehuset, noe som for dem ytterligere har dokumentert at betongens egenskaper harmoniserer med det nord-norske miljøet.

Kulturhus

Illustrasjonsbilde med inngang mot biblioteket.

33 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Focus/Koksgrå

Gi musikken sin egen plass på kjøkkenet Streaming via bluetooth

SoundID®

NYHET

Med HTHs nye Sound ID og et nettbrett eller en smarttelefon kan du spille musikk med perfekt lyd på kjøkkenet. Nyheten er bare 10 centimeter bred, og dermed lett å integrere når du designer kjøkkenet. Sound ID bruker den nyeste Bluetoothteknologien for å streame musikk med best mulig kvalitet, og avansert skandinavisk teknologi sikrer stor lyd overalt på kjøkkenet.

Opplev den i en av HTHs butikker, og finn mer informasjon på hth.no

Buildingsmart

DERFOR ER BIM DEN NYE MOTOREN

TEKST_Lars Aarønæs FOTO_erik burås/studio b13

Lars Christian Christensen i multiBIM AS mener eldre arkitekter og ingeniører ser ikke den muligheten som deres yngre kolleger for lengst har tatt i bruk: åpen BIM.

For noen måneder siden møtte Christensen en senior i ingeniørbransjen, som så at kontoret begynte å bli tett på leveringsfristen i et prosjekt.

– Han sa at «vi må nok droppe modell». Han skjønte ikke at uten modellen ville det heller ikke foreligge noen tegninger. BIM er ikke noe ekstra. Det er grunnlaget for alt annet. ÅpenBIM representerer en helt annen tankegang. Den forenkler alt og sparer mange ledd. Det vil også endre kostnadsbildet for prosjektering radikalt.

fremdeles skulle plasseres i lokalene. Planleggerne greide ikke å venne seg til tanken på at elektrisitet hadde en egenskap som skilte den klart fra dampenergi: Den kunne distribueres fritt. Strøm og elektromotorer gjorde at det ikke lenger var behov for anlegg med et sentralt maskineri. Først da en ny generasjon industrifolk overtok tok damptankegangen slutt.

Siden de eldre – les «over 45» – utgjør flertallet av sjefene i 2014, er det heller ikke kommet noen kraftig dreining over mot BIM.

tankegangen virkelig ville monne.

– BIM gir selvfølgelig også avanserte tegneverktøy.

Men mange ingeniører og arkitekter enser ikke hvilket potensial BIM har utover det. De kan minne om mannen som alltid har kjørt med hest og kjerre, og nettopp har tatt sin første biltur: Han velger fortsatt å kjøre i 10 kilometer i timen. Han vet ikke at den egentlige fordelen med bilen er at han nå kan kjøre ti ganger så fort som med hesten, og dermed få gjort uendelig mye mer hver dag. Pluss at han kan gjøre ting som var umulig med hest og vogn.

Damp-planleggerne Enda 40 år etter at industrien begynte å ta i bruk elektrisitet, fortsatte noen å planlegge nybygg som om dampdrevne akslinger og kraftoverføringer

Toppfart: 10 km/t Ikke slik å forstå at metodikken og systemene blir oversett: Mange bruker BIM. Men BIM utnyttes ifølge Christensen nesten ikke på de områdene hvor

Det motsatte av magi Lars Christian Christensen legger vekt på at BIM handler om mye mer enn at hver enkelt aktør kan jobbe hurtigere. Han misjonerer for BIM hver

35 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Buildingsmart

eneste dag. Før påske er han invitert som hovedtaler for en BIM-konferanse i Budapest. Et av hans viktigste poeng er at BIM ikke er noe hokus pokus, som krever enorme ressurser og ditto ekstrafakturaer.

– Det er motsatt. BIM gjør at alle aktører, helt ned på brukernivå, mye lettere kan delta i planleggings- og byggeprosessen – de ser ting selv med det blotte øye. Christensen legger vekt på hvor lettfattelig verden blir, sett gjennom et BIM-øye.

– Et eksempel er Miele, som nylig har fått nytt kontorbygg ved E18, nær Ikea på Slependen. Jeg brukte bare fem minutter på å lære opp Miele-sjefen Dag Steenfeldt-Foss i hvordan han skulle bruke åpenBIM. Han fortalte meg at den 3D-modellen som han fikk, var det beste som skjedde ham i prosjektet.

Miele er en stor og internasjonal aktør. Et Mielekontor i Kina eller Norge skal gi den samme følelsen.

Blant annet krever den åpne lokaler med mye bruk av glass. Dag gikk inn i modellen, og så at arkitekten hadde kutta i glassbruken. Det ble rettet, lenge før

bygget ble påbegynt. Modellen ble brukt hver dag.

Den ble vist på allmøter, for å planlegge showroom.

Involverte brukere betyr i sin tur fornøyde brukere.

Det tredje språket Et annet eksempel er det nye sykehuset i Tønsberg, i skrivende stund i konseptfasen.

– Nå har man definert to alternative løsningsgrep.

Sykehus er komplekse bygg. Arkitekt og rådgiver tenker «just another hospital». Men for ledelse og ansatte kan slike nybygg representere en kjempeutfordring, de skjønner egentlig ikke hvordan dette kommer til å bli. Da skal utbyggeren bruke det tredje språket. Han skal la brukerne få se tingene. BIM gjør det lett å lage forenklede modeller av rommene. De kan fargekodes. Så ser brukerne med en gang hva som er behandlingsrom, hva som er teknisk område, hva er korridor? Det involverer brukerne på en helt annen måte. Christensen er tilhenger av slagordet «vis det, ikke fortell det». På Youtube har han lagt ut

36 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

flere filmsnutter i forbindelse med prosjektarbeid.

For eksempel på Skjerve-prosjektet, der en ansatt kommer på sykkel til kontoret. Han går over parkeringsplassen, inn gjennom inngangspartiet, til garderobene og til slutt setter han seg ned ved pulten. Videoen er basert på åpenBIM. Den gir følelsen av å vandre inn i et virkelig bygg.

Drømmen er virkelighet – Drømmen om BIM er egentlig virkelighet allerede, bare aktørene i BA-næringen ser muligheten. Den er at byggherren får overlevert det fysiske bygget – og en virtuell modell av bygget på pc. Et poeng er at BIM også gjør det mulig å holde oversikt og gjennomføre bedre bruk og vedlikehold i hele byggets levetid.

– Hvor langt unna er denne virkeligheten?

– Det har begynt å bevege seg nå. De fleste har gått over til 3D-basert tegneproduksjon, BIM brukes for å lage fine tegninger, 70 prosent produserer tegninger

Buildingsmart

Arkitekt og rådgiver tenker «just another hospital». Men for ledelse og ansatte kan slike nybygg representere en kjempeutfordring, de skjønner egentlig ikke hvordan dette kommer til å bli.

slik nå. Men kanskje bare en tredjedel av prosjektene bruker BIM til noe mer. Det er gjennom åpenBIM, at alle utveksler modelldata, at ting virkelig endrer seg.

Christensen forteller at hans suksess som BIM-profet skyldes noen enkle grep.

– I begynnelsen, for fem år siden, «modelltryllet» jeg ofte. Jeg gikk inn på et arkitektkontor, og sa at «dere har jo BIM». «Nei, det har vi ikke», svarte sjefen. «Kan jeg få snakke med han som lager tegninger?» Det fikk jeg. Han, en ung arkitekt, betrodde meg at jo da, de brukte BIM-modeller i prosjektene. Men han forsto jo at ledelsen ikke helt var inne på det. Jeg fikk modellene fra alle fag i prosjektet. Du kan si at jeg resirkulerte «3D- tegningsproduksjonsavfall». I løpet av en dag kunne jeg vise prosjektledelsen en åpenBIM prosjektmodell med alle fag. De ulike fagene visste ikke at de hadde et slikt hjelpemiddel.

Da de så det, skjønte de ikke hvorfor de ikke hadde gjort dette før. Christensen sier mye henger igjen: – En leder i et stort rådgivningsfirma sa til meg for

seks måneder siden at «du skjønner, vi har ikke honorar til å lage 3D-modeller». Vel. Enten han ville det eller ikke, hadde han modell. De brukte BIM til å lage tegninger.

Kodak-øyeblikket – Står noen aktører foran sitt «Kodak-øyeblikk»?

– Det som er synd, er at selv om arkitekter og rådgivere har mest å vinne på ny bruk av BIM, er mange ikke på banen i det hele tatt. Det jeg savner i byggenæringen er mye mer konkurranse om mulighetene som åpner seg for å utnytte modeller.

Arkitekten og ingeniøren burde heller legge vekt på hvordan BIM gir nye muligheter for verdiskapende tjenester ovenfor byggherrene. Men de ser kanskje for mye på sin egen navle: Hvordan de kan produsere tegningene bedre og mer effektivt. Jeg tror vi framover vil se noen nye typer arkitekt- og rådgivningsfirmaer med yngre ledere, som utnytter BIM/åpenBIM mye mer radikalt.

37 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

På kort sikt mener Christensen det blir mer vekt på hvordan entreprenøren gjennom BIM får mer produktivitet og bedre kvalitet i produksjonen, og hvordan alle kan jobbe med tidsplanlegging, framdriftsstyring og kostnadoppfølging på en mye mer effektiv måte enn før.

– Det jeg synes er spennende, er hvordan BIM kan gjøre at bygg-eiere og -brukere kan få en bedre hverdag; Byggeier ved å få tilgang til bruksinformasjon som kan støtte porteføljeforvaltning, og hjelpe med å finne det riktige prosjektet. Byggbrukere som får enklere tilgang til viktig informasjon for å bruke byggene effektivt, og enkelt kommunisere med FM-organisasjonene om mangler og behov. Så får vi tro det ikke går en hel generasjon før BA-næringen skjønner at landskapet allerede er totalt forandret. I England har de skjønt det, der er det faktisk Finansdepartementet som driver BIM. Det er fordi BIM beviselig gir mer bygg for de offentlige investeringskronene.

Buildingsmart

BIM GIR FORNEBUPORTEN HØY FART TEKST_Lars Aarønæs

Kirsebom er en av de BIM-ansvarlige i HENT AS, Fornebuportens totalentreprenør. Fra byggestart 1. mars 2013 og fram til siste byggetrinn sommeren 2016 skal HENT levere det som er den største enkeltentreprisen i Norge i øyeblikket.

Kontrakten er på 2,1 milliarder kroner. Rundt 80 000 kvadratmetere er planlagt, fordelt på to iøynefallende kontorbygg signert arkitektkontoret Dark.

Kontoret er kjent blant annet for flere av signaturbyggene i Bjørvika i Oslo. Kværner, Aker Solutions og Norges største Kiwi-butikk er blant leietakerne som har meldt seg så langt.

På Fornebu går Kirsebom daglig gjennom ulike deler av prosjektet med de involverte. Det meste skjer gjennom bruk av BIM-verktøy. Den tidligere energimontøren, elektrikeren og bedriftseieren tviler på at tradisjonell tenkning hadde gjort det mulig å gjennomføre et så stort prosjekt så fort.

– Det er utrolig mange data i modellen. Detaljeringen av konstruksjoner, komponenter og føringsveier er svært viktig.

Utbyggeren bruker åpenBIM som et av de viktigste verktøyene for å samordne arbeidet, og for å se til at framdriften har den rette kvaliteten. Teknisk gjøres det via Solibri Model Checker: Alle involverte laster hver uke opp modeller som sammenstilles i Solibri av BIM-ansvarlige. BIM brukes i nesten alle særmøtene.

– BIM-møtene er en kombinasjon av både konstruksjonsfag og tekniske fag. Vi kan sjekke de

Jan-Øyvind Kirsebom (35) er sikker på at «gamlemåten» å planlegge og å bygge på ville ha vært lite gunstig for Fornebuporten. Hele det enorme prosjektet er basert på bruk av bygningsinformasjonsmodellering – BIM. ulike arealene og få det sjekket med byggherren.

For eksempel at bunnledninger treffer vegger eller toalettene, i god tid før det skal bygges, sier han.

Alle data kan i prinsippet lastes ned og brukes av pc-er og nettbrett, til bruk ute på byggeplassen.

– Slike enheter kommer vi nok til å se mye mer av framover, det er ikke så mange av dem nå, sier Kirsebom.

Kirsebom er utdannet BIM-tekniker fra Fagskolen i Oslo. Det er en av få skoler som foreløpig tilbyr slik utdannelse her i landet. Utdannelsen er ettårig. Det er en videreutvikling av det faget det sprang ut av: teknisk tegning. En BIM-tekniker tenker ikke i de tradisjonelle, todimensjonale tegningene. Hele tangegangen bygger på en tredimensjonal virtuell bygningsmodell der alle i prinsippet kan høste ut plantegninger, snitt, fasader, masseberegning og annet. Mulighetene er blitt uendelige, mens oversikten og framdriften er blitt uendelig mye bedre.

Modellene svarer Karakteristisk for Fornebuporten at de tradisjonelle tegningene er bortimot forlatt, modellene svarer på det meste. Tegningene er uansett bare utskrifter av det som finnes i selve modellen, ikke selvstendige verk som må tegnes om hver gang en forandring skjer eller oppstår underveis.

Lars Christian Christensen i multiBIM AS er modellog prosessrådgiver for HENT. Han har vært sentral i å

38 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

bygge opp BIM-teamet i HENT, som i dag teller mer enn 10 BIM-teknikere. Christensen har samarbeidet tett med Kirsebom på Fornebu, og har også vært rådgiver for prosjektet.

– BIM tar tak i en helt sentral ressurs: informasjon.

Ethvert byggeprosjekt er egentlig en beslutningsmaskin, som drives på basis av informasjonstilgangen. Fram til i dag har byggebransjen vært dårlig til å behandle den samlede informasjonen, selv om gevinsten er veldig stor. Den er aller størst når aktørene bruker åpenBIM, og samhandler hele veien.

Christensen legger vekt på at hvert enkelt fag, hver konstruktør og elektriker kan bruke BIM som et fagsystem.

– Det er likevel formatet åpenBIM/ifc som er det interessante. Det at du kan utveksle informasjon på tvers av applikasjoner, slik det gjøres her på Fornebu.

Poenget er at ikke bare arkitekten har nytte av å planlegge bygget i BIM-format. Konstruktører kan hente søyler og bjelker, VVS-mannen kan beregne varmebehov og energiforsyning. Informasjonen lages én gang, og gjenbrukes mange ganger. En analogi her er Microsofts Office-pakke, som gjør at du slipper å lage om igjen en tabell eller et bilde når du flytter mellom for eksempel Word og Excel. Skal noe forandres, og det må det jo ofte, gjør BIM at den samme endringen kommer overalt i alle tegninger.

Alt skjer i en tredimensjonal, digital modell som man høster tegninger fra.

Spar penger og øk eiendommens verdi Vi i Bravida vet at det finnes mange måter å spare penger på.

Derfor har vi laget en avis, «48 gode ideer som sparer penger», som viser deg dette.

I Bravida gjennomfører vi også ettersyn og service. Vi kan dokumentere anlegget og lage objektliste så du vet hva som finnes, vi kan utføre analyser og sammenligninger, og vi kan gi deg forslag til justeringer og utskiftinger slik at du ser hvilke energibesparelser som kan gjennomføres.

Service medfører færre uforutsette kostnader, høyere driftsikkerhet og lengre livstid.

Regelmessig service gjør det enklere; én leverandør, én avtale, ett ansvar og én faktura. Det øker netto driftsinntekter og opprettholder eiendommens miljøprofil og verdi.

Vi håper avisen kan gi, deg inspirasjon og ideer som du ønsker å drøfte med våre fagfolk.

Avisen kan du laste ned fra www.bravida.no eller du kan få et eller flere eksemplarer tilsendt ved å sende en e-post til info@bravida.no www.bravida.no

Bravida Norge Postboks 313 Økern 0511 Oslo, Norge Telefon: +47 24 04 80 00

Å LEIE FRA CRAMO ER BRA FOR DEG OG MILJØET!

- Cramo opprettholder et høyt nivå innen kvalitet, miljø og arbeidsmiljø, gjennom årlige revisjoner både internt og eksternt. For oss som kunde oppleves det trygt at deres produktorganisasjon har høy fokus på kompetanse, og at de har et avvikssystem og rutiner som kvalitetssikrer alle ledd i deres leveranser. I tillegg til å levere et topp utvalg av produkter, fokuserer de også på å minimere miljøpåvirkning og forbedre arbeidsmiljøet ute på våre byggeplasser.

Cramo vet og forstår hva som kreves i et byggeprosjekt - stort som lite. La våre avdelinger hjelpe også deg til å få en problemfri dag på jobben. Det lønner seg! Du finner oss over hele landet, se www.cramo.no.

FOR A GREAT DAY AT WORK

Buildingsmart

ET UNIKT KONSEPT FOR NÆRINGSBYGG

TEKST_Jan Rustad FOTO_ dark arkitekter/Luxigon

Fornebuporten beskrives som ”Compact living” av de som styrer utviklingen av prosjektet. Der du skal kunne bo, arbeide, handle, spise ute og trene innenfor prosjektets rammer. Tankegangen gjør prosjektet unikt blant de etter hvert svært mange næringsbyggsatsingene på og rundt det gamle flyplassområdet i Bærum.

Torstein Storækre leder Akerselskapet Fornebuporten som har virksomhet i Aberdeen og på Bekkestua, foruten at selskapet er ansvarlige for gigantsatsingen på 68 tusen kvadratmeter som nå er under oppføring ved inngangen til Fornebulandet. Ulikt mange av de andre næringsbyggområdene skal gateplanet i bygningene som utgjør Fornebuporten romme bakeri, restaurant, apotek, barer og et stort treningsareale. Tanken er at brukerne av byggene og området skal kunne mingle, primært innenfor det definerte satsingsområdet som er olje, gass og offshore. På den måten håper man å oppnå en

uoffisiell lærings- og erfaringsutveksling mellom virksomhetene.

Bo og jobb på samme sted Det skal, i tilknytning til prosjektet, bygges 291 boliger. Hovedsaklig er dette mindre leiligheter på omlag 40 kvadratmeter, men også noen større.

Storækre er svært tilfreds med at 270 av dem allerede er solgt i år i et marked som ellers beskrives som litt kjelkete om dagen.

–Svært mange boliger er solgt til mennesker som arbeider på Fornebu, og i den grad det finnes en typisk kjøper så ser vi en ung ingeniør i Statoil,

41 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Telenor eller Aker Solutions som kjøper sitt første bosted.

Aker Solutions vil ta det ene av de to byggene som er under oppføring, i tillegg skal Kværner inn og Storækre er også fornøyd med å ha hentet inn det han beskriver som en aktør i byggebransjen til bygg nummer to. Norgesgruppen bygger en stor dagligvare i underetasjen der det også kommer andre detaljtilbud. Det er likevel snakk om et anselig antall kvadratmeter, hvordan skal brukerne unngå å bli overveldet av omgivelsene - slik det er lett å bli i slike voluminøse satsinger?

–Området der det bygges er stort, slik at det er

Buildingsmart

Modeller av byggene i næringsparken.

god plass mellom de to byggene. Det er lagt store ressurser i fasader og utsmykning, slik at området vil fremstå med et levende heller enn massivt uttrykk.

Blir det ikke det har jeg mislykkes. Og det er noe jeg ikke har for vane, smiler Storækre.

Energi- og miljøsertifisering Dark er ansvarlige arkitekter for prosjektet, og gruppen ble valgt fordi byggherren ønsket seg et høykvalitets resultat levert etter det Storækre beskriver som ”stramme tidslinjer”. Dark har derfor levert næringsbyggene, mens et annet selskap i Darkgruppen - A-lab har levert boligene. Det ble

levert en skisse i løpet av få dager, og den har vært grunnlaget for det videre arbeidet. Byggene er i energiklasse B, noe Storækre beskriver som en grei standard. Det har også vært et poeng at byggene skal kunne sertifiseres i BREEAM-NOR. Det er fremdeles en vei å gå, fortsetter han, til der bransjen evner å gjøre det arbeidet på en noenlunde fornuftig måte tidsmessig. Da ble det heller en energiklasse B sertifisering som i en totalvurdering ble det riktige valget. Med Fornebuporten har man også valgt, lenge før Oslo kommune, å legge penger i den kommende metroen som skal bygges til området.

Det er allerede ryddet plass i atriet for en fremtidig

42 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

stasjon, og såvel kommunen som Ruter har gitt sin tilslutning.

–Alt som står igjen er at banen faktisk kommer, og det tror vi den gjør. Slik får vi knyttet området opp mot resten av byen, og vi legger opp til gode sykkelparkeringer men vi går ned på parkeringsnormen for biler.

I skrivende stund er elementene på vei inn, der plan 3 heises på plass. Det er litt tidlig, sier Storækre, å si noe om dette blir så bra estetisk som vi håper, men vi holder i hvert fall fremdriften. Innflyttingsfesten er planlagt til Mai/Juni 2015 for det første bygget, og et år senere for bygg nummer to.

MYNDIGHETER SOM PIONERER Buildingsmart

TEKST_Peder Østebø FOTO_sxc.hu

Den britiske regjeringen har vært ledende i arbeidet med å implementere åpen BIM for alle offentlig finansierte byggeprosjekter. Mervyn Richards, rådgiver i samordningsgruppen BIM Task Group, mener at satsingen gir store gevinster for både staten og næringslivet.

I byggenæringen både i Norge og internasjonalt har åpenBIM (Building Information Modeling, basert på åpne standarder) vært en løftet fram som nøkkelen til å gjøre byggebransjen mer effektiv, bærekraftig og tilpasset et globalisert marked. Konseptet vektlegger det å kunne modellere bygninger med alle informarsjoner, basert på åpne standarder for enkel og effektiv samhandling.

Mulighetene for å kunne bygge mer effektivt til lavere pris gjør åpenBIM attraktivt for både byggebransjen og myndighetene. Det er imidlertid stor forskjeller på hvilken strategi ulike land velger for å implementering av BIM i deres byggesektor. I Storbritannia har myndighetene startet en koordinering av åpenBIM som vekker oppsikt internasjonalt.

Fra kunnskap til handling I en situasjon preget av dystre økonomiske konjunkturer, sterkere global konkurranse og krav om en mer effektiv offentlig sektor, har britiske myndigheter stått fram som pionerer når det gjelder innføringen av åpenBIM. - Det handler om økonomi, det handler om vekst, og det handler om å øke kunnskapene i byggenæringen vår, sier Mervyn Richards, en av de ledende

rådgiverne i det britiske BIM Task Group.

Gruppen ble startet i 2011 som et koordineringsorgan med representanter fra byggenæringen, offentlig sektor og forskningsinstitusjoner. Initiativet kom fra det britiske næringsdepartementet (BIS), og er et av mange tiltak som myndighetene har satt igang for å skape en mer effektiv byggenæring. Gruppen er ansvarlig for å koordinere implementeringen av BIM-standarder i alle statlig finansierte byggeprosjekter. Mervyn Richards har flere års erfaring med å lage manualer for BIM og lære bort denne kunnskapen til bransjeaktørene.

- Vi har hatt 15 år med forskning og flere rapportserier som handler om byggenæringen og behovet for endring der. Det vi har gjort nå, er å gjøre kunnskap til handling, og vi har bevist at metodene våre har funger, mener Richards.

opplæring i BIM-metodene, forklarer Richards.

Gruppens mandat setter som mål at innen 2016 må alle statlige prosjekter bruke de standardene og metodene som går under samlebetegnelsen BIM Level 2. Mervyn Richards forklarer at BIM level 2 handler om å ha 3D BIM-modellene tilgjengelige for alle samarbeidspartnere.

- BIM level 2 er basert på 7 manualer med krav, hvorav 5 allerede er klare til bruk. De siste to skal være klare innen 2016. Å nå level 2 er viktig, fordi det er først da de kostnadsbesparende effektene blir tydelige. Richards mener at er godt på vei til å nå målet innen tidsfristen.

- For å være ærlig, mange av konseptene som vi nå lærer bort, har vært kjent i bygge- og vedlikeholdsbransjen i mange år. De har bare lat være å integrere dem skikkelig.

Stø kurs mot 2016 Hovedoppgaven til BIM Task Group er å samle informasjon, lage manualer og lære opp aktørene i industrien i hvordan de brukes.

- Informasjonen som vi arbeider fram er gratis å bruke. Vi har også opprettet det vi kaller «BIM Hubs», som er lokale sentre hvor lokal industri kan få

Positive signaler Incentiver til å kutte kostnader og øke kvaliteten for alle samarbeidspartnere i et prosjekt, har ifølge Richards og BIM Task Group gjort store deler av næringslivet svært positiv til implementeringen av åpenBIM. - Vi merker stadig større interesse fra bransjen, og vi

44 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Buildingsmart

har sett enkelte firmaer som har doblet fortjenesten på prosjektene sine etter å ha blitt integrert i prosjektet. Noen av prosjektene er også OPS-prosjekter, hvor utbyggerne har inngått kontrakter med myndighetene om vedlikehold av byggene over en lengre periode. Disse utbyggerne har vist en ekstra stor interesse for BIM, noe Mervyn Richards mener er helt naturlig.

- Selskaper som er ansvarlige for å følge opp byggene i tiår fremover får en tilleggsfortjeneste når man standardiserer og lagrer informasjonen på en god måte.

I motsetning til Norge, er det myndighetenes intiativ som fremfor alt har skapt en stor interesse for implementeringen av BIM. Offentlig finansierte prosjekter står for halvparten av byggenæringens prosjekter, og de er derfor helt avhengige av å kunne konkurrere om disse anbudene.

- Vi ser at stadig flere tar BIM-standarder og -metoder i bruk. Noen holder tilbake og mener at de allerede gjør ting på riktig måte. Disse vil imidlertid få problemer i nær framtid, spår Richards.

Selv om kostnadseffektivitet blir trukket fram som det viktigste argumentet for implementeringen av åpenBIM, har klimaspørsmålet, både lokalt og

globalt, aktualisert viktigheten av oversiktelige byggedata. Storbritannia har, som Norge, hatt store utfordringer knyttet til flom de siste årene.

Svar på nye utfordringer - Konsekvensene av disse flommene har minnet oss på viktigheten av å organisere og lagre informasjon om bygninger og konstruksjoner, sier Mervyn Richards.

Han mener også at ambisjonene om en grønnere industri gjør åpenBIM svært relevant. En mer klimavennlig byggenæring har vært en hovedprioritet for BIM Task Group. Med redusering av avfall og bedre oversikt over de miljømessige konsekvensene av byggeprosjekter, mener Mervyn Richards at BIM-prosjektene har et stort potensial til å bidra til en mer bærekraftig byggenæring.

- Tenk på det, hvis du kan redusere kostnader av prosjekter i offentlig sektor med 20 %, samtidig som man skap en mer robust og miljøvennlig industri, hvorfor skal du da ikke benytte deg av den muligheten, spør Richards.

I Norge er det først og fremst næringen og sektororganisasjonen buildingSMART Norge, del av nettverket buildingSMART International, som jobber

45 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

for implementeringen av åpenBIM. De understreker at de følger det britiske initiativet med interesse, men fremholder av norske myndigheter har egne og minst like ambisiøse initiativer.

- Norge er et av de landene som antakelig er lengst fremme med hensyn til bruk av åpenBIM i prosjekter, og vi ser regjeringens interesse for åpenBIM uttrykt i Stortingsmelding 28, “Gode bygg for eit betre samfunn” og gjennom satsingene fra Direktoratet for Byggekvalitet (DiBK), sier Steen Sunesen, arkitekt og daglig leder i buildingSMART Norge.

I mars ble den siste av foreløpig to konferanser om BIM for offentlige eiere og myndigheter avholdt i Brussel, og utviklingen av åpenBIM og behovet for harmonisering stod på dagsordenen. Norske Statsbygg og BIM Task Group var blant initiativtakerne. Sunesen håper at BIM Task Groups initiativ kan legge til rette for en harmonisering av krav og standarder på tvers av landegrenser.

- Storbritannia er et stort land, og de vil ha en helt annen overtalelsesevne til å få resten av Europa til å følge deres eksempel enn det vi har i Norge.

Meg bekjent er det stor vilje til å harmonisere bruken av BIM i Europa, med mål om at alt skal være basert på åpne standarder.

Buildingsmart

«BYGGENÆRINGENS ALTINN» STADIG UNDER ARBEID TEKST_Peder Østebø FOTO_julia naglestad/studio b13

I 2012 lanserte kommunaldepartementet idéen om ByggNett som en samhandlingsplattform for BAE-næringen. Utredningene anbefaler skrittvis inkludering av tidligere initiativ og gradvis utviding over en tiårsperiode.

Da den forrige regjeringen brakte Stortingsmelding 28, «Gode bygg for eit betre samfunn» til Stortinget, var et av hovedmålene å forenkle og forbedre byggesaksprosessene ved hjelp av IKT-løsninger. ByggNett skal være et sentralt verktøy i dette arbeidet. Målet er, ifølge meldingen, å samle informasjon om byggesaker og dokumentasjon på ett sted, samtidig som man integrerer eksisterende verktøy som ByggSøk. Det er også et mål å integrere BIM-løsninger i ByggNett.

Allerede i 2012 ble det fremhevet at arbeidet med ByggNett kom til å bli tidkrevende. Det er Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) som nå jobber med saken, og de jobber nå med en strategi for ByggNett, som blant annet skal inkludere konseptvalg og forretningsmodell. Under Byggedagene i april kunngjorde kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at strategien skal være klar i løpet av 2014.

Fire steg til ByggNett For å bidra til strategien gjorde konsulentselskapene Holte Consulting og Bekk en utredning på oppdrag fra DiBK, som ble ferdigstilt i februar. I rapporten skisseres det fire forretningsmodeller, eller utviklingssteg for hvordan ByggNett kan utvikles

fram mot en komplett plattform etter 2020.

Ifølge forslaget i rapporten bør man fortsette med ByggSøk, og starte med forenkling av lovverk og standardisering for å forberede på automatisert regelsjekk.

Andre steg innebærer større konsekvenser for brukere. Her begynner automatisering av saksbehandling for halvparten av sakene, hvor målet er å kunne teste søknaden opp mot forskrifter og standarder før innlevering. Ifølge rapporten vil en vellykket digital prosessering være revolusjonerende for bransjen, og sette Norge på kartet som verdensledende i BIM-bruk for automatisert saksbehandling.

De to siste stegene i rapporten skisserer både et kunnskaps- og investeringsløft rettet mot bransjen hvor myndighetene bruker offentlige virkemidler, samt opprettelsen av det som kalles en «nasjonal struktur». Det siste innebærer at tjenestene i ByggNett er og oppleves som forretningskritiske for store deler av bransjen, og målene om en mer effektiv og fremtidsrettet BAE-sektor er nådd.

Mulige gevinster for alle Et fremtidig ByggNett vil få store konsekvenser for både bransjeaktører, myndigheter og privatpersoner jobber på når det kommer til privat-offentlig

46 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

samhandling. Håpet fra offentlig hold et at verktøyet kan gi gevinster for alle parter. Rapporten fra Holte og Bekk skisserer nettopp dette.

Myndighetene vil kunne redusere tidsbruk til veiledning og opplæring gjennom at ByggNett kan tilpasse informasjonen etter behov. I tillegg kan man få ned saksbehandlingstiden og antall klager. En faktor som også blir løftet fram, er at et klarere og mer oversiktelig regelverk vil kunne redusere bruk av skjønn, og dermed redusere forskjeller mellom ullike kommuner.

BAE-næringen vil for det første kunne tjene på å integrere digitalisert informasjon i BIM og andre digitale verktøy, noe som vil løfte kunnskapsnivået og forberede den for adopsjon av ny teknologi.

Samtidig vil man enklere kunne realisere klimabudsjett for hvert enkelt bygg, samt få oversikt over klimavennlig forbedringstiltak. Et sentralt mål med BIM har hvert å kunne få tilgang på informasjon om bygg, og ByggNett vil gjennom å være en portal gjøre dette enklere.

Holte og Bekk poengterer at ByggNett også kan komme privatpersoner til gode. Gjennom en integrering av eksisterende tilbud, som boligmappa. no, i ByggNett kan søknadsprosesser bli forenklet og kriterier for søknader klarere. Ambisjonen om kortere

Buildingsmart

saksbehandlingstid kommer selvfølgelig også alle brukere til gode.

Snart nye avsløringer?

Mens mange oppfatter satsningen på ByggNett som en oppdatering av digitale verktøy, viser rapporten fra Holte og Bekk at ByggNett bare kan bli realisert om det skjer store endringer. Et forenklet lovverk kreves politisk vilje, og økt kunnskap i bransjen krever både egen satsing, offentlige bidrag og satsing på forskning og utdanning knyttet til BIM og automatisering.

Foreløpig er det lite informasjon om hvordan veien videre for ByggNett faktisk vil bli.

I slutten av april blir det kanskje klarere hva resultatene av DiBKs interne prosess er. 24. april arrangerer buildingSMART Norge en konferanse hvor blant annet ByggNetts fremtid står på programmet.

Daglig leder i buildingSmart Norge, Steen Sunesen, understreker at selv om prosjektet er i startfasen, ventes det i spenning på nye detaljer om prosjektet.

- Vi følger dette med stor interesse og ser at intensjonene er gode.

Foreløpig vet vi lite om detaljene, men vi har store forhåpninger til det videre arbeidet med ByggNett, sier Sunesen til Fremtidens Byggenæring.

Sten Sunesen, daglig leder og primus motor for buildingSMART Norge.

47 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

ÅRSAKENE TIL ENERGIAVVIKENE forskning

TEKST_Henrik Norvald FOTO_priv/thomas berker

Forskere ved NTNU har satt i gang arbeidet med å studere metoder som lover å lukke gapet mellom forventet energiforbruk og virkelig energiforbruk i yrkes- og næringsbygg.

- Man har vist i mange år at det er et gap mellom det man forventer at en bygning skal bruke i energi, og det den faktisk gjør, sier Thomas Berker, professor ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) til Fremtidens Byggenæring.

Det finnes i følge Berker allerede en rekke etablerte metoder som skal redusere forskjellen i forventet energibruk og virkelig energibruk.

- Det er altså et gap som er veldig velkjent. Alle snakker i dag om det at det er noe som skurrer mellom planlagt, simulert eller beregnet energiutnyttelse, og det som da skjer når bygget er ferdig utført og står der og blir brukt av folk, forklarer han og viser til to metodeeksempler.

Bedre kjent i utlandet - En av metodene kommer fra ingeniører, og ingeniører vil gjerne måle energibruk. Og knytte noen overvåkningsmetoder til dette, slik at man med en gang vet at man bruker mer energi enn forventet.

Det kaller de for continuous commissioning. Dette skal til slutt bidra til at man oppdager feil og avvik tidlig og på denne måten oppnår akkurat det energiforbruket som man har planlagt.

- Soft landings er en annen metode, utviklet av arkitekter. Her satser man mye mer på prosess, at folk snakker med hverandre. Hovedtiltaket i soft landings er at det faktisk er noen fra prosjektteamet

48 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

tilstede etter at bygget har blitt overlevert til dem som skal bruke det for å overvåke energibruken.

Vedkommende kan slik ta vare på at intensjonene som er tilstede under design og bygging faktisk oppnås når bygget tas i bruk. Begge metodene lover en lukking av dette gapet, men de gjør det på forskjellige måter. Den ene på en ganske ingeniørmessig måte som satser på teknologi, den andre på en mer arkitekt-, prosess-, kommunikasjonsorientert måte.

Forskningsprosjektet går under navnet MINDER og ble startet opp høsten 2013. Så langt har forskerne studert de ulike metodene inngående før de nå skal over i fase 2 av prosjektet hvor de skal ut til byggeierne og kartlegge hvilke metoder som faktisk benyttes og hva som fungerer.

- Vi tar en reality check. Hvordan ser det det ut i Norges yrkesbygg? Hvilke metoder brukes til å faktisk oppnå energiambisjonene? Brukes det noen slags metodiske grep i det hele tatt? Og basert på dette går vi over til fase 3 neste år også foreslå forbedringer. Prosjektet skal være klart i 2016.

- Om det ikke brukes metodiske tilnærminger i det hele tatt, vil vi foreslå noen tiltak som vil hjelpe til å implementere disse metodene. Om deler av disse metodene brukes, skal vi selvfølgelig fokusere på de som allerede er suksessrike og foreslå forbedringer som gjør at andre deler av disse metodene implementeres, avslutter Berker.

BIM

MED ARCHICAD FUNGERER DET! Over halvparten av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD som sitt BIM-program.

Ta kontakt med oss.

www.graphisoft.no post@graphisoft.no 21 55 58 00

Byggende Roboter

Termitt robotene utviklet av Justin Werfel fra Harvard univeristy.

50 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Byggende Roboter

KURTISERER BYGGENÆRINGEN

TEKST_ANN JESSICA LIEN FOTO_Eliza Grinnell

Roboter kan komme til å bli morgendagens byggearbeidere, skal man tro ny forskning fra Harvard.

Det betyr at man lettere kan bygge i katastrofeområder, i verdensrommet eller under vann.

Termitter assosieres for mange med destruksjon, likevel har en gruppe forskere ved Harvard nyttiggjort seg av artens positive egenskaper. Den afrikanske versjonen av disse insektene er nemlig flittige bygningsarbeidere.

-Vi ble inspirert av termitter som bygger jordtuer.

Disse koloniene, bestående av millioner av små insekter, konstruerer i kollektiv storskala strukturer.

Det viser at et stort antall uavhengige aktører med begrenset informasjon sammen kan forme svært komplekse byggverk, mener forsker Justin Werfel.

Etterligner termitter En fransk biolog beskrev i 1959 hvordan termittene samarbeidet og organisere byggingen av massive tuer. Noen steder kunne disse tuene strekke seg godt over to meter over bakken, og de er samtidig også godt ventilerte grunnet et nettverk av interne tunneler. Da hver termitt graver opp jordklumper og injiserer dem på passende steder, etterlater de en sti av kjemiske signaler til sine etterkommere. Basert på disse signalene kan andre termitter tilpasse sin byggeatferd, og plassere egne jordklumper i tråd med denne informasjonen. Med dette i tankene designet Harvard-forskerne, med Werfel i spissen, grupper av roboter basert på prinsipper hentet fra naturen. De minimalistiske funksjonene inkluderer muligheten til å bevege seg fremover, bakover samt rotasjon. De kan også klatre, plukke og plassere

murstein. Hvor de legger disse mursteinene avhenger likevel av hva de andre robotene gjør, og hvordan den endelige strukturen skal se ut; sensorteknologi avgjør derfor hvor neste kloss skal plasseres. Robotene arbeider tross alt selvstendig og med begrenset informasjon om lokale forhold.

-Maskinvaren viser vårt fokus på minimalisme; vi bygger strukturer med enkle roboter, snarere en enn med komplekse maskiner. Dette betyr at det ikke finnes ett eneste feilingspunkt. Vi setter en gruppe roboter til å finne løsningen på problemet, og selv om halvparten skulle feile så går det fint, resten vil uansett kunne tilpasse seg dette og ferdigstille prosjektet. Robotene er veldig enkle – de består totalt kun av fire typer sensorer og tre aktuatorer.

Maskinvaren er videre designet med en iboende intelligens som avgrenser prosesseringen som trengs for å gjøre den pålitelig og i stand til å utføre komplekse oppgaver, som å plukke opp, bære og plassere materiale på egen hånd, så vel som å manøvrere over det, supplerer forskerkollega Kirstin Hagelskjær Petersen.

Færre ulykker Til forskjell fra mennesker, så opererer ikke termittene med utgangspunkt i planer. Fremfor å detaljplanlegge arbeidet på forhånd, reagerer robotene snarere spontant og kontinuerlig på omgivelsene.

Handlingene koordineres indirekte ved miljømanipu-

51 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

lasjon – og ikke via kommunikasjonsteknologi.

-Robotene vi beskrev i vår forskningsartikkel er en prototype som bekrefter at det er mulig for flere autonome roboter med sensorer å kollektivt bygge brukerspesifiserte strukturer. Når det gjelder maskinvaren så vil den fremover kreve en del utvidelser og redesign for ytterligere autonomi samt tilpassing til reelle utemiljøer med mer uforutsigbare settinger og varierte strukturer, forteller Werfel.

I artikkelen publisert i den anerkjente forskningsjournalen «Science» demonstrerer de hvordan nyvinningen radikalt kan endre praksis på tvers av sektorer. Langtidsvisjonen for disse robotene er at de skal kunne nyttes i settinger der det er vanskelig eller farlig for mennesker å arbeide.

-For eksempel i katastrofeområder, under vann eller i verdensrommet. Automatisering har også historisk redusert ulykkesratene og adressert mangel på arbeidskraft, opplyser Werfel.

Han tror videre ikke at man skal se på andre automatiseringsaktører i bransjen som konkurrenter til denne teknologien.

-Det er flere interessante problemer som må løses enn noen vil kunne adressere i vår tid her på jorden, og andre aktører som utvikler lignende teknologier vil derfor heve kvaliteten på teknologien, understreker han. Forskerne har ikke planer om å ta dette videre til markedet selv, og er dermed åpne for at andre aktører påtar seg kommersialiseringsarbeidet.

• Selling point one

• Selling point one

• Selling point one

-De ansatte bør gjennom selskapets HMS-ansvarlige sørge for å stille krav til at produkter som benyttes på arbeidsplassen ikke skal inneholde helsefarlige stoffer, sier Roar Skarbøe, daglig leder i verkstedspesialisten Ricco AS. -Generelt anbefaler vi å velge miljømerkede produkter der hvor det finnes slike alternativer. Det finnes også flere gulvprodukter, maling, beis og lakk som har fått miljømerket Svanen. Så vidt vi kjenner til, kan man for industrigulv også velge gulv uten spesiell overflatebehandling, som for eksempel finslipt betonggulv. Den type gulv vil ikke medføre noen spesiell fare for helse eller miljø for de som legger gulvet eller brukere. Slike gulv vil heller ikke kreve spesiell avfallsbehandling ved senere riving av materialene, forteller sjefingeniør i Miljødirektoratet, Pia Linda Sørensen.

Finslipt betonggulv er likevel ikke et godt alternativ i verkstedsnæringen.

-På verkstedgulv med stor sannsynlighet for søl av eksempelvis oljer, kjemikalier, bremsestøv og oljeholdig smuss, kan vi ikke bruke finslipte betonggulv da dette trenger ned i gulvet, slike gulv må derfor overflatebehandles, repliserer daglig leder i verkstedspesialisten Ricco AS, Roar Skarbøe.

Europeisk kjemikalieregelverk Flere verkstedgulv inneholder potensielt helseskadelige stoffer som epoxy, akryl, polyurettan og PUR-lakk. Disse stoffene stod i sin tid på OBS-listen til Statens Forurensingstilsyn, som nå er en integrert

del av det nye Miljødirektoratet.

-For eksempel inneholder epoxy ofte forskjellige kjemikalier som kan medføre helse- og/eller miljøfare. OBS-listen var en eksempelliste over helse- og miljøfarlige kjemikalier som var vanlige i bruk, hvor man ønsket at bruken skulle reduseres.

Denne listen finnes ikke lenger, men er erstattet av lister over kjemikalier som sorterer under EUs kjemikalieregelverk «REACH». I tillegg har vi den nasjonale prioritetslisten som i dag inneholder rundt 30 stoffer og stoffgrupper, opplyser Sørensen.

Miljødirektoratets nye tjeneste «Kjemikaliesøk» inneholder en oversikt over alle stoffer som finnes på slike lister. Her vil en få tilgang til gjeldende regelverk og hvilke lister stoffene står oppført på. Alle forbudene eller begrensningene som dekkes av REACH finnes i vedlegg XVII til REACH-forordningen.

-Det krever litt innsikt for å tolke regelverket og forstå hva som er farlig. Det gjør det heller ikke enklere når enkelte av disse stoffene ikke er forbudt, så det er all grunn til å være svært skeptisk til stoffene som er oppført i både nasjonale og internasjonale registre. Her må innkjøper være meget kritisk, understreker Skarbøe.

Registrering i Miljødirektoratets lister kan innebære informasjonsplikt, krav til bruksgodkjenning eller

utfasing. I tillegg kan stoffene være forbudt å anvende eller det kan være restriksjoner for bruk innen visse segmenter. I noen tilfeller betyr oppføringen at myndighetene arbeider med regulativ.

Elementær risikovurdering Miljødirektoratet vurderer det slik at gulv som inneholder eksempelvis epoxy og polyuretan ikke utgjør en uforholdsmessig stor risiko, så fremt gulvene er lagt i tråd med gjeldende retningslinjer.

-Så lenge produktene er påført og herdet som angitt i produsentenes bruksanvisning, anser vi ikke at bruken vil medføre spesiell risiko. Problemer med produktene er først og fremst knyttet til produksjon og påføring – altså arbeidsmiljøspørsmål - og eventuell avfallshåndtering av kjemikalierester. Det kan også være behov for å ta forholdsregler ved riving og avfallshåndtering, sier Sørensen.

Arbeidsgiver er gjennom arbeidsmiljøloven pliktig til å påse at det fysiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig til enhver tid. Dette ivaretas gjennom arbeidsgivers HMS-arbeid, for eksempel risikovurdering av de kjemikalier som arbeidstaker blir eksponert for i løpet av arbeidsdagen. Hver enkelt kjemikalie skal risikovurderes hver for seg med tanke på de krav som stilles. Verkstedkonsulent Skarbøe bekymrer seg dog

• Alle AcryliCon’s belegg har en livsløps standard på linje med øvrige bygningskonstruksjoner, med dokumentert varighet på 30+ år.

• Prosjektmøter sikkrer at HMS kriteriene ivaretas under og etter installasjon med kort sperretid – ingen emmisjoner etter 2 timer.

• Acrylicon er sertifisert enligt BREEAM EN13999 - VOC og kjemiske komponenters grenseverdi er i henhold til Green Seal requirements • Produktet er velegnet til betongreparasjoner og gulv med hard kjemisk og mekanisk belastning Nettside: www.acrylicon.com

for manglende kunnskap hos både leverandører og brukere.

-Vi erfarer også at gulvleverandører ikke vet eller ønsker å opplyse om at deres produkter kan inneholde skadelige stoffer. De ansatte bør gjennom selskapets HMS-ansvarlige sørge for å stille krav til at produkter som benyttes på arbeidsplassen ikke skal inneholde helsefarlige stoffer, rådgir Skarbøe.

Kan avgi blåsyregass De vanligste problemene for de som arbeider på gulv med helsefarlige stoffer kan være forskjellige typer allergier.

-Epoxyallergi kan eksempelvis forekomme, og det kan gi seg utslag i utslett på huden eller gjennom problemer med luftveiene. Desto lavere temperaturen er når en legger et gulvbelegg med epoxy, desto høyere blir restgehalten av uherdet epoxy. Det er ikke uvanlig at slike gulvbelegg inneholder 16-18 % restgehalt av uherdet epoxy, hvilket er helseskadelig.

I tillegg frigjøres små partikler med uherdet epoxy som kan absorberes via luftveiene når disse beleggene slites. Epoxybelegg viser seg også å kunne gi slimhinneirritasjon grunnet høye verdier av benzylalkoholer, advarer Skarbøe.

Videre kan varmeutsatt PUR-lakk og Polyuretan avgi

blåsyregass, noe som kan være svært skadelig.

-Når det arbeides med utstyr hvor gulvet påføres varme, som for eksempel ved sveising, skjærebrenning og sliping, kan det dannes blåsyregass. Men det kan også oppstå når et hjul spinner på gulvet, noe som kan forekomme ved bremsetester. Blåsyregass er ekstremt giftig, og i 1m3 blåsyregass må luftes ut med 30000 m3 frisk luft for å uskadeliggjøres.

I ytterste konsekvens kan den være dødelig, det gjelder da ved store konsentrasjoner av gassen.

Blir arbeid utført på gulv med et ukjent belegg samtidig som gulvet blir varmeeksponert, bør gulvet dekkes til, anbefaler Skarbøe, som selv har erfaring med tungtransport.

Han opplyser videre at helsefarlige gulv kan kjennetegnes av å for eksempel være forholdsvis rimelige å legge, men har lav trykkfasthet og slitestyrke.

-Tidvis kommer man over epoxybelegg som skaller av og hvor det er forsøkt å reparere skader. Men resultatet blir dårlig da eldre og nyere belegg ikke binder seg kjemisk til hverandre. Det finnes imidlertid også kjemiske belgg som har lang levetid, og som ikke avgir noen kjente farlige stoffer. Slike gulv kan også vise til god økonomi på sikt grunnet høy kvalitet, forklarer Skarbøe.

Industrial Flooring

roboter i bygget

LA ROBOTEN TA SEG AV TAKBORRINGEN TEKST_Maria Gilje Torheim /Gemini

Boring i tak er både utmattande og ressurskrevjande. No skal ein ny robot for alvor ta eit oppgjer med den svekka produktiviteten i byggenæringa.

Robotteknologien har endra seg mykje på relativt kort tid. I dag er den kome så langt at det har opna seg moglegheiter for å utvikle produkt for nye marknadar.

Dette visste fem ferske NTNU-studentar å utnytte, då dei i 2008 lét blikket falle på byggenæringa. I løpet av året vil dei lansere ein nyutvikla robot som skal ta eit oppgjer med byggebransjens dalande effektivitet og produktivitet – ein gong for alle.

Forelska i Sognefjorden Det heile byrja då Halvor Gregusson og Konrad Fagertun frå NTNUs Entreprenørskole slo seg saman med fire kybernetikarar for å finne ein god forretningsidé. På ein bedriftspresentasjon kom dei i snakk med ein utsending frå Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, som inviterte dei med til vakre Sognefjorden. Sidan har dei vorte verande. No driv dei to svært suksessfulle selskap i Sogndal, og er kjende for å rekruttere ferske NTNU-studentar gjennom alternative jobbintervju som inkluderer ein fjord og eit wakeboard.

Det første selskapet deira, Yast, hadde stor suksess med å selje nettbaserte timelistesystem til små og mellomstore bedrifter. No er Yast blitt til selskapa Rocketfarm og nLink som til saman tel 16 tilsette, der 8 er tidlegare studentar frå NTNU. På tre år snudde nLink eit driftsresultat på minus 68.000 kroner i 2009 til eit overskot på om lag 1,2 millionar kroner i 2011. I løpet av det siste året aleine har selskapa vakse med om lag 100 prosent.

I ei lita bygd som Sogndal vart det fort ei nyheitssak at fire sivilingeniørar ynskte å slå seg ned og drive eit teknologitungt selskap blant høge fjell og djupe fjordar. Det har likevel også vore same nysgjerrigheita og drahjelpa frå lokalsamfunnet som er mykja av årsaka til selskapas suksess, ifølgje Gregusson som saman med dei andre har teke småsamfunnet nært til seg, og funne seg godt til rette i Sogn. Dei har ingen planar om å flytte på seg med det første.

Gründerane valte faktisk i 2008 å takke nei til jobbtilbod i storbyar som Oslo og Bergen, for å stå på ski, gå i fjellet og slå seg ned i vesle Sogndal.

No held dei tilsette i nLink AS på med å utvikle ein mobilrobotplattform og styringsverktøy til ein borerobot retta inn mot industrien og byggenæringa. Ein robot som har vorte utvikla i samarbeid med el-entreprenøren Vintervoll AS og Innovasjon Norge gjennom ei såkalla IFU-kontrakt, industriell forsking og utvikling. Utgiftene vart delt på dei tre partane, noko som har gjort det mogleg for nLink å gjere den tradisjonelle industriroboten mobil.

Deira borerobot kan kome til å revolusjonere byggebransjen, og gjere det mogleg å spare tid samt få ned sjukefråværet blant byggearbeidarane. For boring, spesielt i tak, er anstrengande og krev uheldige arbeidsstillingar. Og i staden for at arbeidarar fysisk må bøye seg ned i ugunstige stillingar og bore hol etter hol i eit tak, vil roboten gjere same jobb – berre raskare og meir effektivt.

– Vi har utvikla denne roboten ved å knyte saman kjente komponentar på ein ny måte, og utvikla eit

54 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

styringssystem som gjer at alt snakkar saman. Det er denne kombinasjonen som gjer at ein får nøyaktigheita til ein robot og mobiliteten til ein lift, fortel forretningsutviklar i nLink, Fagertun, og forklarar at roboten gjer jobben mellom fem og ti gonger raskare enn om ein skulle gjere det manuelt.

– Berre i Noreg brukar ein 250 millionar kroner på denne typen boring. I store bygg som er under bygging, er det ofte mellom 100-200.000 hol som skal borast. Vi trur at vår robot kan ta eit oppgjer med ein bransje som har synt ein tendens til å dale i effektivitet dei siste 50 åra, fortel Fagertun.

Brukar laser- og kamerateknologi Den første versjonen vert truleg ferdigutvikla i slutten av året, og Vintervoll vil vere først ut til å kunne ta den i bruk. Seinare vert det også opna for at andre interesserte aktørar på marknaden kan skaffe seg roboten, ifølgje dagleg leiar i søsterselskapet Rocketfarm AS, Gregusson, som trur at årsaka til at det ikkje har vore den heilt store utviklinga innan byggebransjen tidlegare, kan dreie seg om at industrirobotane har vore altfor stor og tunge, og at det har vorte vanskeleg å få dei ut på marknaden.

– Med dagens teknologi har robotane vorte mindre og enklare å styre, og med det også mykje enklare å ta i bruk, seier Fagertun.

Boreroboten deira baserer seg på bruk av laser, som ein plasserer som referanse i taket. Deretter vel ein ynskja holmønster på ein skjerm, og let resten av arbeidet vere opp til roboten.

PCI – Forsprang gjennom kunnskap Mangeårig kompetanse og erfaring som produsent av byggkjemiske produkter av beste kvalitet har gjort PCI til et markedsledende selskap innenfor flislegging, fuging og tetting av bygg.

PCI utvikler intelligente systemløsninger til fagfolk innenfor byggebransjen og fungerer som en pålitelig og kompetent partner for forhandlere og håndverkere.

PCI – fra profesjonelle til profesjonelle.

www.pci-norge.no

Den viktigste møteplassen i 2014!

2. – 5. juni 2014 Norges Varemesse, Lillestrøm 2. juni: 10-17 • 3.-5. juni: 09-17 www.eliaden.no

• Se siste nytt om produkter og løsninger • Hold deg faglig oppdatert • Delta på interessante seminarer • Møt kolleger

Vel møtt!

automatisering og instrumentering • LYs • bYgningsautomatisering • eLektroinstaLLasjon • eLektronikk • varme • energi • sikkerhet • teLe- og datakommunikasjon

Energieffektivisering Kommune

ENERGIEFFEKTIVISERING I DRAMMEN TEKST_Espen Borge FOTO_julia naglestad/studio b13

Norske næringsbygg sløser ofte med energi og penger. Det er mulig å spare store summer med enkle tiltak. Drammen Kommune har totaleffektivisert alle offentlige bygg, og vi har snakket med Geir Andersen i Drammen Eiendom om dette.

Behovsstyring og kompetanse er

behovstyring. Det er nøkkelen.

viktig. I norske næringsbygg ligger sparepotensialet typisk på mellom 20-40 prosent i både gamle og nye bygg. I Drammen har det lenge vært et sterkt fokus på energieffektivisering av bygningsmassen i regionen. Så hva vil det egentlig si å energieffektivisere et bygg?

- Det å drive energieffektivt er ikke alltid så komplekst, selv om det noen ganger kan virke slik.

Det aller viktigste er at vi må passe på å ivareta godt inneklima. Det er topprioritert i alle våre bygg. Vi må bruke minst mulig varmeenergi, og derfor må vi ha best mulig isolering i hele bygningskroppen. Den må bruke minst mulig energi på isolering og tetthet.

Videre er det viktig at energibruken er behovsstyrt.

Vi bruker ikke mer energi enn det du trenger når du trenger det. Ventilasjon, varme, også videre. Et godt, energieffektivisert bygg er et bygg med god

Behovsstyring og kompetanse er viktig I Drammen Kommune har man totaleffektivisert alle offentlige bygg. Andersen kan fortelle at det har vært en prioritet for kommunen i hele 18 år.

- Det vi har gjort i Drammen Kommune, er at vi har hatt dette som en fanesak. Nå har vi drevet med dette i 18 år, og har hatt fokus på dette fra dag én.

Vi har vært opptatt av at det kan være vanskelig å regne på lønnsomheten som kommer som følge av disse arbeidene. Det er alltid viktig å rehabilitere gamle bygg, og når man gjør det må man rehabilitere de riktige tingene. Rehabiliterer man for eksempel et vindu, så velger man det beste vinduet.

Dette gjør vi fordi vi vil det skal bli 40 år til neste gang. Da vi begynte med behovstyring på skolene våre, så passet vi på å gjøre alt riktig med én gang.

56 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

På skolene våre ville vi ha nye ventilasjonssystemer, og da må man passe på å gjøre det korrekt første gang. Man må se mulighetene. Noen bruker begrep som smarte bygg, vi bruker ”intelligente bygg”.

Derfor har vi tatt dette med behovstyring på alvor, og har full kontroll på alle byggene våre. Alle skoler, alle barnehager, alle sykehjem, idrettshaller er oppe og går.

Klimautslipp og miljø i høysetet For Drammen kommune har miljøaspektet ved energieffektivisering vært viktig. Derfor er Andersen glad for at flere begynner å få øynene opp for hvor sentralt klimaspørsmålet er.

- Det er viktig å energieffektivisere bygg fordi det handler om klimaet vårt. Dette er faktisk med på å verne om miljøet vårt. Det er dumt å sløse, som jeg sier. Det er viktig både for fremtidig utvikling,

Energieffektivisering Kommune

Geir Andersen i Drammen Eiendom.

57 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Energieffektivisering Kommune

og også god økonomi. Man sparer miljøet for en hel del belastning, og for fremtiden er dette helt essensielt.

Det er viktig for Andersen at alle drar i samme retning når det kommer til energieffektivisering.

Dette er imidlertid ikke alltid like enkelt.

- Det viktigste er å sikre nødvendig kompetanse.

Når man ikke har kunnskap så blir det mange rare resultater. Mantraet vårt er ”orke, ville og kunne”.

Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at vi lever i et kapitalistisk samfunn. Man er opptatt av å tjene penger. For å tjene penger, så må man levere minimumsløsninger. Det er et evig dilemma, og det kan bli litt tungt av og til. Det er ingen som gjør noe galt, men folk har forskjellige roller. Noen ganger forstår ikke folk konsekvensene av det å levere noe som ikke vil fungere. Noen skal tjene penger, og noen skal ha jobber. Da blir det gnisninger, men spesielt viktig er det at byggherrene har kompetanse i forbindelse med energieffektivisering og klimaspørsmål.

Likevel vet jeg ikke helt om jeg tror på at noen ikke vil energieffektivisere. Det handler om begreper. Det blir nok gjort mye bra der ute som ikke kommer så godt frem i lyset, så at det finnes noen som ikke gjør noe overhodet – det tror jeg ikke noe på. Det kommer en god del bare i form av naturlig utvikling.

Det har skjedd mye positivt de siste årene i forbindelse med fokus på miljø og klimautslipp.

Norges mest energieffektive skole på trappene For Drammen kommune blir det viktige nå å holde fokuset på driften, i følge Andersen.

- Vi holder fokuset på driften, og nå har vi et prosjekt om å bygge Norges mest energieffektive skole.

Vi blir aldri ferdig, vi må holde fokuset på å drifte dette. Det skjer mye spennende på solceller og klimautslippkampen, og det ser vi spesielt på solcelleområdet hvor det er mye interessant ny teknologi. Det gjelder å følge med i egen time, avslutter Geir Andersen.

Geir anderesen, Utenfor en lagerplass i drammen.

58 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innen klimaeffektiv rehabilitering Akkreditert personell Breeam NOR

Vi hjelper deg å nå målet

Høyer Finseth

www.hoyerfinseth.no Telefon: 23278000 / 93035363

nyheter

NYTT KONTORBYGG I DRAMMEN TEKST_redaksjonen FOTO_union eiendom

Strøm Gundersen AS er utvalgt som entreprenør for oppføring av nytt kontorbygg på den populære plasssen, Union Brygge i Drammen.

Det er er få ledige kontorlokaler på Union Brygge, så på nyåret starter byggingen av nytt kontorbygg i kvartal 12, helt vest i området. Det blir et spektakulært energibygg. EB blir en av leietakerene, sammen med andre innovative bedrifter som vil synes i bybildet. Strøm Gundersen AS, der AF Gruppen (AFG) som er hovedaksjonær, er alle valgt ut av Union Eiendomsutvikling for oppføringen av kontorbygget i drammen. Kontorbygget er på ca. 10 600 m2, og vil når det står ferdig inneholde

kontorlokaler og parkering. Bygget er planlagt med omfattende bruk av energi fra solceller. Kontrakten er en samspillsentreprise og har en verdi på 188 millioner kroner eks. mva, det vil si en samspillsgruppe bestående av de viktigste prosjekterende og utførende enhetene. Byggearbeidene starter i mai 2014 og planlagt ferdigstillelse er desember 2015.

Derfor bør interesserte melde sin interesse hvis det kan passe med innflyttning i 2015/16 skriver Union Eiendomsutvikling på sine nettsider.

Møt framtidens utfordringer innen eiendom; Masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning Masterprogram på deltid for deg som arbeider med utvikling av bygg og eiendommer eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet Facilities Management er sentralt i utdanningen. Øk din kompetanse innen: • Ledelse av eiendomsforvaltning og -service • Eiendoms- og prosjektutvikling • Eiendomsøkonomi og -jus Søknadsfrist 12. mai 2014, kursstart september 2014.

Se www.ntnu.no/videre/eiendomsutvikling

NTNU VIDERE

E-post: videre@adm.ntnu.no Telefon: 73 59 50 44/73 59 66 39

C: 30 M:95 Y:95 K:0 PMS: 1807 c

Lufteventiler med brannmotstand

Hindrer brannspredning mellom bygg

WOW Reklame AS

Securos passive FB-ventiler sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann.

Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler.

Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.

Takfotventil

Overstrømsventil

Hulromsventil

Luftelukeventil

Brannsikker lufting av loft og tak

Til gjennomføringer i brannklassifiserte vegger inne og ute

Ventilert brannstopp for hulrom bak utlektet kledning og i spalter eks. i raft

For lufting i fasader med brannkrav eks. svalgang

Securo as • Neptunveien 6 • 7652 Verdal Norge • tel +47 99 41 90 00 • fax +47 74 60 29 85 • post@securo.no

Juridiske standarder for bygg og anlegg

Vi har standardene du trenger Et av våre mest populære produkter er kommet i ny utgave!

Denne praktiske standardsamlingen består av et utvalg nyttige standarder og byggblanketter (trykket utgave) for bygg og anlegg Den nye utgaven av samlingen inneholder flere viktige nyheter, blant annet NS 8404 Alminnelige kontraktsbestemmelser for uavhengige kontrolloppdrag og tilhørende Byggblankett 8404.

En standardsamling har gunstig pris i forhold til å kjøpe standardene enkeltvis. Det vil derfor fort lønne seg å kjøpe hele samlingen om du trenger flere av standardene.

Velg mellom praktisk A5 bok eller elektronisk samling som abonnement på web. Med elektronisk samling er du alltid sikker på å ha siste utgave av standardene i samlingen, og du har alltid tilgang til samlingen via våre nettsider.

Ny utgave i salg nå!

Kontakt oss og vi finner løsninger for deg: salg@standard.no / 67 83 87 00

- din leverandør av norske og utenlandske standarder

Energikartlegging i Kommunene

KAN REDDE BÅDE MILJØET OG ØKONOMIEN TEKST_Espen Borge FOTO_enova

Energikartlegging innebærer en grundig gjennomgang av energibruken i en bygning, med mål om å få oversikt over hvor det kan forbedres.

Fremtidens Byggenæring tok en prat med Seniorrådgiver i Enova SF, Jan Peter Amundal som forklarer kartleggingen.

Energikartlegging av bygg kan redusere bruken av energi, og dermed spare både miljøet og økonomien. Jan Peter Amundal mener dette er essensielt for mange norske bygg.

- Svært mange bygg i Norge i dag har et stort potensiale for redusert energibruk i form av bedre drifting av byggene samt investeringer som reduserer byggets energibehov (etterisolering, varmegjenvinning, lysstyring m.m.). Enovas potensial og barrierestudie viser at det reelle potensialet for redusert energibruk i norske boliger og yrkesbygg fram til 2020 er på rundt 7,5 TWh. Det tilsvarer mer enn halvparten av energiforbruket i bygninger i Akershus fylke. En energikartlegging av bygg vil gi oversikt over byggets energibruk. Bruker bygget mer eller mindre enn normalt for denne typen bygg? Hva kan gjøres for å redusere energibehovet? Videre vil man få frem forslag til tiltak som hvis de blir gjennomført vil kunne ha stor innvirkning på energibruken.

Hvordan foregår egentlig en energikartlegging?

Amundal forklarer.

- En person med tilstrekkelig kompetanse kartlegger byggets tilstand med fokus på energi. Dette gjennomføres med befaring på bygget, gjennomgang av tegninger og beskrivelser av tekniske anlegg samt gjennomgang av forbrukstall på strøm og

eventuelle andre energiformer. Basert på dette utarbeides en rapport med hoveddata over bygningen samt forslag til tiltak som vil redusere energibehovet og hvor mye energi hvert enkelt tiltak vil spare. De kan også utarbeides lønnsomhetsvurderinger av tiltakene og anbefalinger til videre fremdrift for å få gjennomført tiltakene.

Støtteprogram for kartlegging Amundal forteller at det er muligheter for støtte til kartlegging gjennom et støtteprogram.

- Kommuner og fylkeskommuner kan få kartleggingsstøtte energieffektiviserings- og konverteringstiltak i kommunale bygg og anlegg av Enova gjennom vårt støtteprogram” Kartleggingsstøtte for kommuner”, som man kan finne på våre nettsider.

Videre skal alle yrkesbygg (private og offentlige) over 1000 kvm skal alltid ha en gyldig energiattest.

Yrkesbygg skal energimerkes av eksperter.

Energimerkingen forutsetter energikartlegging av bygget som skal energimerkes.

Enova har også et tilbud til private som ønsker en gjennomgang av boligen sin. Dette er støtte til energirådgivning, og man kan få 50% eller inntil 5000 kroner for å gjøre en slik kartlegging, der energimerking blir gjennomført, og en tiltaksliste over mulige tiltak blir satt opp.

62 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Amundal viser til flere konkrete suksesshistorier som følge av energikartlegging. Det er ofte snakk om gigantiske summer som kan spares i forbindelse med disse tiltakene.

De aller fleste byggeiere og borettslag som gjennomfører tiltak som reduserer energibehovet eller fører til overgang til mer miljøvennlige fornybare energikilder har utgangspunkt i at det er gjennomført en energikartlegging. Mange av disse søker Enova om støtte til å gjennomføre tiltakene.

- Sør Trøndelag fylkeskommune. Basert på energikartlegging av bygg gjennomføres det nå energitiltak i 33 skolebygg med støtte fra Enova. Man har som mål at man med disse tiltakene skal spare 10,9 GWh årlig, tilsvarende årlig ca 8,5 mill. kroner (kronebesparelsen er selvsagt avhengig av energiprisen) - DNB Næringseiendom har gjennom flere år arbeidet med å optimalisere energibruken i bygg der energikartlegging og oppfølging av energibruken har vært en viktig forutsetning. Basert på kartlagte tiltak gjennomføres nå et omfattende tiltaksprogram med støtte fra Enova der målet er ca 43,7 GWh i samlet energibesparelse og konvertering til miljøvennlige fornybare energikilder innen 2017.

Med en energipris på 80 øre/kWh blir dette en årlig kostnadsreduksjon på ca 35 mill. kroner.

Amundal forteller at det er muligheter for støtte til kartlegging gjennom et støtteprogram.

MED NESE FOR DET MESTE!

Illustrasjonsbilde som illustrerer energikartleggingen.

KnX-tilsteDeVÆrelsesDeteKtorer meD inntil fire sensorer

nyHet

pD-atmo 360i/8 o KnX

pD-atmo 360i/8 a KnX pD-atmo 360i/8 t KnX

Møt oss på ELIADEN standnr. D02-34

perfeKt oG BeHaGeliG inneKlima taKKet VÆre profesJonell lUftKValitetmÅlinG: atmo®-DeteKtorene fra esylUX!

Jan Peter amundal, seniorrådgiver i enova.

ATMO®-detektorene samler inntil fire enkeltsensorer i én og samme enhet. De reagerer på bevegelse, temperatur, luftfuktighet og flyktige organiske forbindelser (VOC).

Dermed kan de analysere alle faktorer som er viktige for et godt og prestasjonsfremmende inneklima. Egnet for både boliger og andre typer bygg.

Fås i tre modellvarianter – behovstilpasset og Made in Germany.

performance for simplicity ESYLUX Norge AS | info@esylux.no | www.esylux.no

Utdanning i Skandinavia

FRAMTIDENS LEDERE I BYGG OG ANLEGG TEKST_Espen Borge/Øivind Eriksen-Vik FOTO_julia naglestad/studio b13

Prosjektet Framtidens ledere i bygge- og anleggsbransjen (FLIBA) er et EU-støttet prosjekt med partnere fra Danmark, Sverige og Norge.

Et nettverk av skoler fra videregående skole til universitet, bransjeorganisasjoner og offentlige myndigheter har gjennom 3 år diskutert hvordan skolene kan inspirere og forberede studenter på framtidige lederoppgaver.

Vi startet med å kartlegge hva erfarne ledere og deres medarbeidere selv sa om hva som kreves i daglig ledelse på byggeplassen. Det var lite snakk om teknisk kompetanse men derimot mye om å lede, organisere og motivere medarbeidere, løse konflikter, kunne ta beslutninger, kommunisere på en klar måte og ha en god plan som følges. Økonomi og tid er hele tiden i fokus samtidig som kvalitet skal leveres. Altså både svært krevende og veldig spennende sier prosjektleder for FLIBAprosjektet Øivind Eriksen-Vik. Eriksen-Vik som var en av initiativtakerne til prosjektet har arbeidet med ledelse og lederutvikling i Byggenæringen med ulike vinklinger fra; offentlig myndighet, bransjeforening, stor entreprenørbedrift, teknisk fagskole og som selvstendig konsulent.

Han sier prosjektet har gitt en mulighet til å diskutere lederskap opp mot og i kombinasjon med teknisk kompetanse. Særlig interessant er det at vi ikke finner lederskap som noen vesentlig del i de

fleste bygg- og anleggsutdanningene. Et unntak er profesjonsbachelor-utdanningene i Danmark og til dels teknisk fagskole i Norge og Yrkeshøgskolan i Sverige, sier Eriksen-Vik. Mange kulturelle virkeligheter En av dem som tar master i Sverige, er Nicholai Korsgaard som tar Design and Construction Project Management ved Chalmers Tekniska Högskola. Han har tidligere studert ved Norges Byggskole og Københavns Erhvervsakademi.

- Med utdanninger i ulike land blir jeg bedre rustet til å forstå og se ulike mennesketyper i praksis, samt tolke de utallige «kulturelle virkelighetene».

Mennesker er etter min mening den viktigste ressursen i en organisasjon og derfor er det essensielt å kunne kommunisere og forstå menneskers kulturelle opphav. Kulturell forståelse og aksept blir mer og mer viktig i en verden hvor grenser kontinuerlig flyttes. Tett samarbeid,

64 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

bransjepartnerskap og felles målsetting er realiteten og fremtiden. Denne kreative utviklingen har spiret frem som et resultat av nåtidens krevende konkurranse, og hvor økonomiske isolerings motiver ligger i en hver bedrifts strategisk målsetting i industrien. Disse erfaringene jeg har gjort meg, er jeg sikker på blir et nyttig verktøy i tiden som kommer. Dette er tilegnet lærdom som anvendes ubevisst i ulike kommunikative og sosiale situasjoner, for kommunikasjon er i hovedsak hverdagen til en leder i alle bransjer, sier Korsgaard.

- FLIBA-prosjektet, som avsluttes i juni, har arrangert en rekke aktiviteter for å få lederskap på dagsorden.

Spesielt har det vært viktig å utveksle erfaringer mellom skolene på ulike utdanningsnivå og på tvers av landene. Det er ikke bare snakk om ulike studieplaner men i like stor grad om lærerkompetanse og pedagogisk metode. Utfordringen er mer lederskap inn i de tekniske utdanningene uten å endre studieplanen eller øker studietiden.

Utdanning i Skandinavia

prosjektleder Øivind Eriksen-Vik med studenter.

Et eksempel er å bruke spill som del av undervisningen blant annet det svenske spillet www.simlean.se.

Spillet simulerer en faktisk byggeprosess fra plan til ferdig bygg gjennom en aktiv prosess med mange beslutninger. I prosjektet har studenter og lærere deltatt i ulike læringsaktiviteter hos hverandre i de tre land for å få inspirasjon til nye læringsmetoder.

Som et eksempel nevnes ECO-week som ble arranger i København i 2013. Et annet stort arrangement er Nordisk Forum – Lederskap i store prosjekter som er arrangert tre år på rad i samarbeid med en rekke andre partnere, sier Eriksen-Vik.

– Mange vegrer seg om de risikerer å bli eneste jenta ved utdanningen, og har gjerne opplevd det om de har gått tømrer, murer eller elektriker på videregående. Den internasjonale linjen har en helt annen kjønnsfordeling, med hele 40 prosent jenter og er et godt alternativ, mener Benedicte Aimee Johansen, student ved profesjonsbachelorutdanningen Bachelor of Architectural Technology and Construction Management ved Københavns Erhvervsakademi. Hun peker på at unge kvinner i dag tenker ikke på byggebransjen eller lederposisjoner som mannsdominerte.

Kjønnstenkning på retur Med felles skandinavisk arbeidsmarked som har stort innslag av medarbeidere med andre kulturelle og språklige bakgrunner, er det en stor fordel studere i et internasjonalt miljø. På internasjonale linjer er også kjønnsbalansen bedre enn ved mange andre studieretninger.

Sterkt nettverk Prosjektet har gitt et sterkt nettverk av skoler på 5 ulike utdanningsnivå fra Vestby VGS med Tekniske allmenne fag, via Byggskolen, Fagskolen Oslo Akershus og Yrkeshøgskoleutbildningen i Gøteborg til Københavns Erhversvsakademi, deretter og til Danmarks Tekniske Universitet og Chalmers.

65 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Professorer og lærere på ulike nivå har snakket med elever og studenter, skoleledere har deltatt aktivt og forpliktet seg til samarbeid.

- Kanskje det mest inspirerende er å se elever og studenter som vil utdanne seg videre og som kommer direkte ut i lederutfordringer etter endt utdanning. I løpet av prosjektet har vi fulgt flere personer som har gått videre fra Teknisk fagskole i Norge til profesjonsbachelor i Danmark og deretter ut i lederjobb. Vårt prosjekt på samme måte som et byggeprosjekt har en prosess og skal produsere et produkt. Dette har involvert et stort antall mennesker, hvor mange vil bli framtidens ledere i Byggenæringen. Selv om prosjektet avsluttes i juni vil samarbeidet mellom skolene fortsette for å utvikle studiene med mer lederskap og i tillegg legge til rette for videre studier fra et nivå og land til et annet, avslutter Eriksen-Vik som gjerne tar innspill gjennom LinkedIn-gruppen Future leaders in the Construction Industry på www.bimcity.com.

74%

Når kvalitet skal bygges NorStone er Norges største produsent av pukk- og grusprodukter. Vi leverer tilslag til betong og asfalt, rørdekningspukk til offshore, samt andre spesialprodukter.

Fra våre produksjonssteder produseres det årlig nesten 8 millioner tonn i en rekke ulike sorter og kvaliteter.

For oss er ingen prosjekter for store og ingen for små!

NorStone AS NorStone Askøy NorStone Bøneset NorStone Dimmelsvik NorStone Dirdal NorStone Forus NorStone Laksevåg NorStone Røyneberg NorStone Tau NorStone Årdal NorStone Svingen NorStone Grenland NorStone Nord-Fosen

Stein- og sandprodukter av ypperste kvalitet Betong- og asfalt tilslag er våre hovedprodukter. Vi leverer også det meste av pukk- og sandprodukter f.eks: strøsand, kabelsand, vegbyggingsmaterialer og jernbanepukk. I tillegg en rekke spesialprodukter som golfsand, volleyballsand og dekke for idrettsbaner. Byggebransjen, betongindustrien, jorbruk, veiprosjekter og ikke minst offshorenæringen er våre hovedmarkeder.

Flere opplysninger om NorStone finner du på internett: www.norstone.no

Norstone AS Hovedkontor Postboks 60, 4301 Sandnes Telefon: 51 67 61 00 Epost: info@norstone.no

Interessert i høyere leie for bygget ditt?

Da bør du komme i gang med å energivurdere dine tekniske anlegg, slik at du kan få redusert energibruken i bygget. Og dermed energikostnadene.

Lave energikostnader er et konkurransefortrinn som bidrar til et godt omdømme og som gjør bygget ditt mer attraktivt for leietakere.

Husk at det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygg. Ved å energivurdere dem jevnlig, får du bedre oversikt over hvordan du kan forbedre driften og vedlikeholdet. Gjør det gjerne samtidig med at du energimerker bygget. Gjennomfører du tiltakene som foreslås, får du ned energibruken.

God oversikt og dokumentasjon over dine tekniske anlegg vil lønne seg.

www.energimerking.no

Sandmangel

NOT IN MY BACKYARD

TEKST_Anne Marte Stange Smebye FOTO_istockphoto

Laster ombord på flyttemaskinen.

Norges byer og tettsteder er i stadig vekst og pukk og grus er blitt en av de råmaterialene vi bruker mest i Norge. Mange tar steinen for gitt, og er ikke klar over problematikken pukk- og steinbruk fører med seg.

67 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

sandmangel

Industrianlegg hvor materialene flyttes på.

– Da beregnet vi at det var brukt cirka 5,4 millioner tonn pukk og 1,9 millioner tonn grus i Oslo og Akershus. Akershus er stort sett selvforsynt, mens Oslo importerer mye fra Akershus og nabofylkene. Jo lenger du transporterer massene, jo dyrere blir det, jo mer slitasje på veiene får du og jo mer CO2 slipper man ut. Det er et politisk spørsmål hvor langt man skal transportere. På et tidspunkt må man se om det er for langt. Selv om dette med pukk ikke er så populært.

Daglig leder i Damåsen Pukkverk, Per Erik Bergan, forteller at hver nordmann forbruker i snitt 15 tonn pukk hvert år.

Det er snakk om enorme mengder, men likevel er pukk-problematikken noe få tar innover seg. På én side vil ingen ha pukkverk liggende i sitt eget nabolag, på en annen side trenger vi stadig mer pukk, grus og sand til bygging av ny infrastruktur. Det blir til at alle sender problemet videre, og at miljøet og forbrukerne må betale.

Hovedstaden er den største forbrukeren av pukk, men likevel finnes det bare ett pukkverk i Oslo.

– Det er mangel på areal, forteller Bergan i Damåsen Pukkverk. Med arelmangel, mener han ikke at det ikke finnes brukbare områder for pukkutvinning, men at ingen vil gi areal til pukkverk.

– Det er utvilsomt snakk om arealkonflikter, fortsetter Bergan.

– Ikke bare i Oslo. I hele landet. Jo tettere befolket området er, jo flere konflikter er det. Pukkverk bråker og støver og ingen vil ha det hos seg. Problemet er at kommunene ikke tjener noe spesielt på å ha pukkverk.

Det skaper noen arbeidsplasser, men flere nabokonflikter. Derfor sier kommunene nei til det.

Ikke bærekraftig Pukk og stein er ingen bærekraftig ressurs. Pukkverk som Damåsen er derfor tvunget til å tenke mer langsiktig enn mange andre bransjer, når det kommer til bedriften sin. Situasjonen blir spesielt prekær ettersom areal til pukkverk er vanskelig å oppdrive: – Vi må finne egnete arealer som kan driver over lengre sikt, og som er så langt som mulig unna naboer uten at det blir økonomisk unyttig. Bergvesenet

68 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

ønsker at vi har et så langt perspektiv som mulig på driften vår. Avhengig av steinressursene har vel et pukkverk en levetid på omtrent 40 år.

For vår del, har vi regulert et så stort område at vi har drift i 100 år til. Så vi har gjort vårt for hvertfall de neste 100 årene.

Hvilke tiltak gjør dere for å effektivisere utvinningen av pukk og redusere inntrykket på miljøet?

– Miljø og naboer er jo noe vi alltid må forholde oss til.

Heldigvis ligger vi til i et avsidesliggende område, men vi har likevel folk inntil oss. Vi legger derfor opp arbeidet så vi ikke støyer og støver så mye. Det blir jo mye støy og støv og utslipp ellers, og vi prøver å begrense det så godt vi kan, for eksempel ved vanning når det er veldig tørt vær, og ved å bruke støysvake maskiner.

Selv om pukk og stein ikke er bærekraftig, er ikke Dahl ved NGU bekymret for at vi skal bruke opp norsk stein. Han er mer bekymret for om områder med brukbar stein vil være tilgjengelig: – For å si det på den måten, pukk er knust fjell, det tar en stund for Norge tom for stein. Men det er ikke så

sandmangel

Når ingen vil ha pukkverk i områder nærliggende seg selv, blir som sagt pukkverkene tvunget til å flytte seg lenger og lenger unna forbrukerne. Dette skaper økt transportlengde, flere lastebiler med tunge lass som liter på veiene og skaper mer trafikk, og ikke minst økt CO2-utslipp.

lenge før konfliktnivået rundt nivået på pukkforbruket blir større. Befolkningen blir stadig tettere, vi trenger stadig mer sten per innbygger og vi får stadig flere konflikter. «Not in my backyard» som man sier. Alle skjønner innerst inne at vi trenger steinbrudd, men ingen vil ha det nær seg. Det gjelder ikke bare pukkverk. Vi i NGU kan bare si noe om hvor steinen er god nok, for en ting er at det skal være lov og akseptabelt å ta inn stein i området, men det må også være god stein som tåler slitasje. Uansett, må folk gjøres oppmerksomme på at vi faktisk bruker ganske mye stein, som jeg tror de fleste ikke er klar over.

Konflikter Når ingen vil ha pukkverk i områder nærliggende seg selv, blir som sagt pukkverkene tvunget til å flytte seg lenger og lenger unna forbrukerne. Dette skaper økt transportlengde, flere lastebiler med tunge lass som liter på veiene og skaper mer trafikk, og ikke minst økt CO2-utslipp.

– Det er som du forstår mange ulempe ved å flytte verkene lenger ut. Det finnes jo noen muligheter. Man

kan tenke seg man kan importere med båt, men det krever havnekapasitet og omlassingskapasitet. Man kan gå under jorden med underjords-drift. Dette blir dyrere og ikke så effektivt, men er muligheter man kan se på, forteller Dahl ved NGU, mens han understreker at dette ikke er NGUs ansvarsområde, men problemstillinger politikere og arealbrukere må ta stilling til.

– Det som vi er opptatt av, fortsetter Dahl, er å formidle at alle bruker mye masse. Når man legger ned et pukkverk må man åpne et annet sted. Dette er en problemstilling ikke alle har tatt innover seg. Det er vanskelig å finne det perfekte pukkverket på grunn av arealkonflikt, og konflikt med naturmangfold og naboer. Det vil alltid bli konflikter, og man må ta de konfliktene alvorlig, oppfordrer Dahl.

Hvilke alternativer finnes det til pukk?

– Du kan si at det jobbes mye med gjenvinning av for eksempel asfalt, forteller Dahl.

Gjenvinning – Man kan også gjenvinne betong, men det byr på

69 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

utfordringer i dét at enkelte betongtyper inneholder miljøgifter. Det er ingen tvil om at vi kan bli flinkere til å gjenvinne, men selv om betong og asfalt er godt nok til en del formål, så mister de noe av styrken sin.

Så det er sånn at det finnes andre alternativer, men det monner ikke veldig mye. Vi snakker om så store mengder at vi kommer til å måtte ta stein ut av fjellet i lang tid fremover uansett. Volumet vi forbruker er så stort at gjenvinning aldri vil kunne dekke det.

Vi ser en økt oppmerksomhet rundt sand-, grus- og pukkmangel-problematikken i media. Men er folk egentlig klar over omfanget av bruken av ikke-bærekraftige ressurser som pukk, grus og sand.

– Det er noe vi jobber for at skal bli tatt på alvor, konstaterer Dahl.

– Folk tar nok ikke helt innover seg de store mengdene pukk og grus vi bruker i året. «Vi har da nok gråsetin her i landet» tenker de kanskje, men å finne gode steder å ta det ut er en utfordring. Det kan aldri bli nok bevissthet rundt det. Mange tar stein som en selvfølge. Den kommer liksom bare av seg selv, litt som vann i springen. Noe som ikke er sant.

sandmangel

SEMENTERER FREMTIDEN TEKST_Frode Opsahl FOTO_ yvette r. jansen/studio b13

Alt er ikke svart i ”betongindustrien”. Vi skal ikke lengre enn til Asker for å finne en av de snille guttene i klassen. Hos sementgiganten Cemex er miljøet alltid i førersetet.

Det er lett å få inntrykk av den såkalte betongindustrien som en brutal bidragsyter til evig lort og svineri, jfr. hovedartikkelen. Men verden er full av nyanser, og dette gjelder naturligvis også denne bransjen. Hvordan skal man sjonglere behov og bevissthet for en bedre verden? Vi tok en prat med en av verdens største sementleverandører, her representert ved Thomas Jahren, markedssjef i den norske delen av det multinasjonale firmaet.

- Er ”betongindustrien” et så stort miljøproblem som man kan få inntrykk av i hovedsaken vår?

- Det er sant at betongindustrien forbruker en god del sand, mer enn tusen kilo per kvadratmeter betong. Sand er en viktig del av betongen, sammen med stein, sement og vann. I Norge har vi stort sett bra tilgang på naturlig sand, dog regulerte områder.

Men man har den siste tiden begynt å knuse ned fjell, bare se på firmaer som Valde AS, Ølen betong AS og Sandnes betong AS med flere. På denne måten kan man utnytte hundre prosent av fjellet, fra det fineste støvet, såkalt filler, til ”Dmax”, altså største kornstørrelse, på 32 millimeter. Man produserer sand og stein, slik at de får de egenskapene en vil ha.

Jahren slår plutselig over til gresk, og sier noe om ”kubisator” og ”vindsjikt”, for å oppnå de best resultater. Og vasking. Ingen sand, ingen sement, intet liv - slik vi kjenner det. Hva skjer fremover?

- Naturlig sand vil bli en mangelvare i fremtiden.

Jahren understreker dette. Det er ikke til å stikke under stol. Uten at det påvirker produktet hans nevneverdig.

- Sementindustrien bruker i veldig liten grad sand.

Man anvender kalkstein, som sprenges ut i dagbrudd eller i gruver. Dette knuses, brennes og males ned til ønsket finhet.

Hvor det tilsettes sand, slagg, gips og andre

stabilisatorer. Sandbiten i regnestykket, den såkalt kalsineringsprosessen, har lenge fått stor del av skylden for klimagassutslippene. Attraktiv som den er, må likevel sand gjennom en runde på fabrikken før den er ”brukbar”, noe som alene lenge har stått for omtrent 5 prosent av de totale utslippene i verden per år. Men på sikt er tallene annerledes, da moderne betong suger til seg brorparten av C02-en på sikt. Dette har bl.a. Sintef jobbet med, og utviklet sin mergel - foredlet, ”forurenset” leire.

- Sementindustrien verden over har et sterkt fokus på å redusere CO2-utslipp. Mye er gjort de siste ti årene, blant annet modernisering av fabrikker, mer bruk av alternativt brensel.

- Andre ting som blir gjort er å bytte ut større andel av sementenklinkeren, med slagg og flyveaske, henholdsvis restavfall fra stålindustrien og kullkraftverk. Det vi kaller Pozzolan.

Norske Cemex får sin sement fra konsernfabrikken i Rüdersdorf, som må sies å være en av flinkisene i faget, med tre kvart 2014-prosent med brensel dekket alternativt. Cemex AS har i dag de mest miljøvennlige alternativene på det norske markedet og har benyttet sement med høy andel slagg de siste, tja, ti årene her til lands. Man oppnår en bedre betong med lav varmeutvikling, høy bestandighet og lavt CO2-utslipp.

- Cemex har et slagginnhold på 30 prosent i sin standardsement. Dette gjør den til den mest miljøvennlige sementen på markedet i dag.

- Bellona drømmer om karbonnegativ sement?

- En ren karbonnegativ sement ligger nok langt inn i fremtiden, selv om utslippene kan reduseres mer.

- Er det C02-biten det store miljøfokuset, eller strekker engasjementet seg over flere felt?

- De siste fem årene har fokuset flyttet over på

70 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

CO2-utfordringen. I dag må man dokumentere betongens utslipp. Dette beregnes med hjelp av grunndata fra EPD-leverandører som FABEKO, Østfoldforsking og EPD-Norge.

Cemex, med sine slaggsementer, er helt klart den snilleste gutten i klassen. Vi er helt nede i 600 kilo CO2 per tonn på miljøsementen vår, snaut tre hundre på CEM III B. Til sammenligning ligger Kina på cirka to tusen tonn.

- Fremover vil også Jebsen, rederiet vårt, bytte ut gamle, forurensede skip med mer miljøvennlige skip.

Optimalisering av sementfabrikker - Finnes det noen gode alternativer til dagens sement og betong, som vil være mindre belastende?

- Det jobbes med alternativer, men det er nok en lang vei å gå. Det forbrukes utrolige mengder betong ”world wide”.

Betong er verdens viktigste byggemateriale. Det skal litt til å komme opp med et produkt som er billigere enn betong, og noe bedre til å bygge broer, oljeplattformer, veier, større bygg, tunneler, kaier osv. må vi nok vent lenge på.

- Hva er den største miljøutfordringen fremover i bransjen deres, når C02-floka er løst? Hvilke grep gjør Cemex for å bli enda bedre enn i dag?

- I likhet med den europeiske sementbransjen, jobber vi aktivt med å redusere utslippene ytterligere. Dessuten jobbes mye rundt optimalisering av sementfabrikker, ulike pozzelaner. Cemex sitt overordnede mål er å redusere bruken av portlandsement (OPC), den vanligst sementstypen, og erstatte den med sementblandinger. I Norge leverer vi 15 prosent av førstnevnte, og resterende i blandinger.

- Vi er helt klart en av de snille guttene i klassen, avslutter Jahren, på sjarmerende markedssjefsvis.

NETTSIDE

Slipt hvit marmor, Kulturkvartalet Stormen

SLIPTE FASADER I BETONG Overhalla Betongbygg produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg.

Vi er Nord- og Midt- Norges største leverandør og det foretrukne valget av preproduserte slipte betongfasader på Kulturkvartalet i Bodø og betongelementer til Nordlandssykehuset.

VI TILBYR AUTOMATISERT - SLIPING - BØRSTING - FRESING - PIGGING

...av betongoverflater på veggfasader og runde søyler.

Kombinert med bruk av ulike steinmaterialer og farger, får fasaden et eksklusivt uttrykk.

Tlf. 74 28 06 00 post@overhallabetongbygg.no www.overhallabetongbygg.no

Sterk.

Sterkere. ® Ultra Board Norgips Ultra Board® er en ekstra skruefast gipsplate.

Den har gipssplatens alle gode egenskaper, som gode brann- og lydegenskaper og den er like enkel att montere - den kappes enkelt med gipskniv.

Ultra Board® sikkrer en sprekkfri overflate og har dokumentert styrke og skruefasthet. Med Norgips Standardplate som 2.lag får du en vegg som er både sterk, enkel å montere, enkel overflatebehandling og minimal risiko for sprekker og ujevnheter grunnet bevegelser i underlaget.

Veggoppheng med plugger per skrue Veggoppheng uten plugger per skrue:

60 kg 33 kg

!

T E H Y N

www.norgips.no/ultraboard

Co2 fri sement

SEMENTBRANSJEN TAR OPP KAMPEN MOT MILJØUTFORDRINGER TEKST_Rune André Tveit FOTO_ Haugenfoto/Jan Ivar Haugen

Klimaendringene er en av vår tids største globale samfunnsutfordringer Sementindustrien står for ca. fem prosent av verdens CO2 utslipp denne utslippsmengden? Hvilke tiltak kan gjøres for å begrense denne utslippsmengden?

Det er en serie bio-kjemeiske faktorer som gjør at sementproduksjon medfører CO2 utslipp. 2/3 av CO2-en kommer fra kalksteinen som er råmaterialet i sementproduksjon.

Når steinen (som er malt ned til et mel) varmes opp spaltes CO2-en av. Denne prosessen er vanskelig å forandre, det er også vanskelig å utbytte noen av disse materialene.

Det gjenværende spørsmålet er da: Vil du ha sement eller ikke?

Den resterende 1/3 av utslippet kommer som følge av brenselet som anvendes i produksjonen.

Sementproduksjon krever høye temperaturer (1450

°C) som betyr at man er avhengig av å bruke mye brensel. Tradisjonelt har kull blitt brukt i denne prosessen.

-I Norcem har vi i mange ti-år nå jobbet med å erstatte kullet med alternative brensler med en høyere bio-andel, som er med å redusere CO2foravtrykket. I dag har vi erstattet ca. 60% av kullet med alternative brensler og med dette ene initiativet har vi redusert utslippene med 150-200 000 t/ år, sier Liv Margrethe H. Bjerge ved Norcem.

CO2-fangst som verktøy I Norge er det to sementfabrikker (Norcem Brevik &

73 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Norcem Kjøpsvik) sementfabrikken i Brevik er verdensledende i forhold til tiltak som reduserer CO2-fotavtrykket. I Brevik er det nå blitt etablert et forskningsprosjekt som sikter på å finne ut mer om nye måter å redusere CO2 utslippsmengden på.

Forskningsprosjektet har til hensikt å undersøke om CO2-fangst, kan brukes som et verktøy for å redusere CO2-utslipp.

- Dette er et småskala-prosjekt, hvor vi har etablert et småskala-testsenter, noe som innebærer at den CO2-mengden som fanges opp, igjen slippes ut.

Dette har med fangstkapasitet å gjøre. Fangstmetoder er ofte en dyr og tidkrevende prosess.

Co2 fri sement

Mellom 1990 og 2010 har Heidelberg-Cement lykkes med å redusere CO2 per tonn produsert sement med 15% takket reduksjonstiltak på fabrikker i Nord- Europa.

Dersom man ønsker å rense 100 % av CO2 utslippet må man produsere et kraftverk ved siden av sementfabrikken. Sett i lys av bade investeringer og drift har dette ofte vist seg å være dyr løsning, sier Bjerge ved Norcem.

Prosjektet er nå i en testfase, og det ventes at man først til neste år vil være i stand til å se hvilke utslag testingen gir. På sikt er det er ønskelig å etablere et fullskala anlegg med opptil 40% fangst av CO2utslippet. Dette vil ha en betydelig effekt på CO2-reduksjonen.

Investering og økt forskning Også andre faktorer spiller inn denne prosessen.

- Vi er helt avhengig å få på plass transport og lagring og eventuelt gjenbruk av fanget CO2 for å komme videre med denne teknologien/ løsningen, utrykker Bjerge videre.

Det er her myndighetene må spille en aktiv rolle.

Investering og økt forskning i nye transport og

lagringskapasiteter fra myndighetenes side, vil kunne bidra på å fremme prosjektet og hjelpe bransjens miljø engasjement et stykke på vei.

Sementindustrien ønsker å være proaktive i det å finne løsninger som sikrer at deres produkter gir et så lavt CO2-fotavtrykk som mulig. Norcem, HeidelbergCement og ECRA (European Cement Research Academy) er nå i gang med et prosjekt som er viktig for bransjen som helhet, hvor man prøver å avdekke ny nødvendig informasjon og dokumentasjon på hva som er mulig å oppnå når det kommer til økonomiske og miljømessige aspekter. Mellom 1990 og 2010 har HeidelbergCement lykkes med å redusere CO2 per tonn produsert sement med 15% takket reduksjonstiltak på fabrikker i Nord- Europa.

Veien fremover HeidelbergCement deltar samtidig i diskusjoner med den Europeiske Union (EU) om utforming av det

74 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

europeiske systemet for handel og utslippskvoter, som også Norge er bundet av. Dette direktivet står i tråd med Kyoto-protokollen. HeidelbergCement jobber i denne forbindelse med å sørge for at deres fabrikker overholder disse kvotene.

Veien framover for sementindustrien er å prøve å finne alternative råmaterialer og gjenbruk av restmaterialer slik som støv fra sementovner (CKD) som kan hjelpe med å redusere CO2-utslipp og samtidig spare ressurser. Det er først i de senere årene at alternative råmaterialer slik som flyveaske og vrakgip har vært mulig å oppdrive. En annen viktig del av veien fremover er det å videreutvikle tilgjengelige teknikker (BAT) hvor fokus ligger på det å finne alternativt brensel som minker behover for ikke-fornybare råvarer.

Den internasjonale sementindustrien er i en spennende fase hvor nye nå steg blir foretatt for å opprettholde en høy profil som kan svare til globale miljø krav og økt etterspørsel.

OKTAN Stord Foto: Geir Øyvind Gismervik

ET BYGG FOR FRAMTIDEN Stabilt og trygt i betongelementer, for deg som tenker miljøvennlig.

Elementfabrikk Sandeid T. 53 77 52 00

Lang levetid Kort byggetid Lave vedlikeholdskostnader Jevn temperatur året rundt Bærende yttervegger åpner for fleksible rom

www.surfa.no

Vi beskytter dine verdier!

Betong, mur, tegl og natursteinsoverflater har til i dag sjelden blitt impregnert. Dette skyldes i stor grad dårlig erfaring med tradisjonelle impregneringsløsninger. Vi i SPS vil ikke bare øke den tekniske kvaliteten på overflatene dine, men også tilby et bedre estetisk uttrykk ved skiftende værforhold.

SurfaPore C er laget for å beskytte betong og kan brukes på gulv, vegg, belegningstein, teglstein og mange typer naturstein. Den kan brukes både innendørs, utendørs og er klassifisert som vanntett på betongvegg.

21 03 21 10 post@surfa.no Semsveien 40, 3300 Hokksund.

mail@olenbetong.no

T. 52 76 13 95 olenbetong.no

PROFILEN

- MÅ BLI BEDRE PÅ SAMHANDLING OG RESPEKT TEKST_ Morten Golimo FOTO_cowi as og Entra Eiendom

Norsk byggebransje er god når det gjelder innovasjon, men har et forbedringspotensial når det gjelder samhandling, respekt og kommunikasjon, mener Kirsti Engebretsen Larssen i rådgivingsselskapet Cowi.

Kirsti Engebretsen Larssen begynte i Cowi i 2003 og er nå divisjonsdirektør for den største divisjonen i Cowi, Bygninger, en divisjon med ca. 500 medarbeidere og en omsetning på rundt 560 millioner kroner. Hun mener hele byggebransjen har et stykke igjen å gå når det gjelder å bli bedre på innovasjon og samhandling.

– Det å være innovativ er krevende. Det er jo ikke alle prosjektene hvor man har behov for å være så ekstremt innovativ, men det handler likevel hele tiden om å være villig til å se og tenke litt utenfor boksen når det gjelder både fysiske og økonomiske muligheter. Det er også et spørsmål om man tør å være innovativ. Det å våge seg ut i en diskusjon med en leverandør, entreprenør eller byggherre i forhold til noe man ikke har prøvd før, kan være litt

skummelt, men ikke desto viktigere, forklarer Kirsti Engebretsen Larssen.

Store oppkjøp Det siste året har Cowi kjøpt selskaper som Aquateam, Skansen Consult og Apsilon som er tunge spesialister på hver sine felt, henholdsvis til vann og miljø, brannteknikk og signalsystemer. Dette er et resultat av at selskapet er på jakt etter spisskompetanse på områdene.

– Når vi kjøper virksomheter som dette, kjøper vi ikke bare kompetanse, men også tilgang til markeder vi ønsker å bli enda sterkere i. Det kan være både et spesifikt fagområde, men også geografi.

Med oppkjøpet av Skansen Consult har vi nå topp kompetanse på brann pluss at vi blir sterkere på

76 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

sør- og vestlandet, sier Engebretsen Larssen som mener det nettopp er mangfoldet i Cowi som er selskapets styrke.

– Disse oppkjøpene er med på nettopp å gjøre oss enda sterkere. Vi kjøper ikke volum for volumets skyld, men fordi vi skal bli best innenfor enkeltområder. Arbeidet med å styrke mangfoldet og vår tverrfaglig profil en viktig del av vår satsing, sier hun.

Må bli bedre på samhandling – Hva mener du om helsetilstanden i norsk byggenæring?

– Innenfor innovasjon, tror jeg den er god. Men når det gjelder samhandling og respekt, kan vi bli bedre.

Jeg er opptatt av at vi i bransjen har respekt for hverandre. Det bør være et klima i denne bransjen

PROFILEN

Kirsti Engebretsen Larssen divisjonsdirektør i bygninger i cowi.

77 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

PROFILEN

Det bør være et klima i denne bransjen hvor vi prøver å få det beste ut av hver enkelt part i byggesaken uansett på hvilken side av bordet vi sitter.

hvor vi prøver å få det beste ut av hver enkelt part i byggesaken uansett på hvilken side av bordet vi sitter. Det handler blant annet om å utøve mye mer klokskap i kommunikasjon med alle for å nå de ambisjonene vi har rundt miljøkrav og energirike løsninger. Det gjelder like mye for byggherrer, entreprenører som rådgivere at vi må være opptatt av noe mer enn bare bunnlinje og av å mele vår egen kake for å kunne nå de ambisiøse målene om både miljø, sikkerhet og kvalitet, sier Engebretsen Larssen.

Satser på miljøfag Hun er også svært opptatt av næringens fremtid, og da er rekruttering et viktig element. Hun verdsetter det store engasjementet unge, nyutdannede ingeniører viser.

– De unge i dag stormer inn i bransjen med en positiv selvtillit, skyhøye ambisjoner og en holdning om at ”dette skal gå fint”. Og det er fordi de har lyst til å bidra med noe nytt. Det har stor betydning for byggebransjens fremtid. Jeg opplever at det er en kompetanse og vilje til å bidra som er påtakelig, sier Engebretsen Larssen.

På 1990-tallet var hun selv med i noe som ble kalt Kunnskapsringen, et utvalg statlig oppnevnt utvalg som skulle se på hvordan man kunne skape en arena for kvinner i byggenæringen. Men den problematikken har ikke opptatt henne nevneverdig siden den gang.

– Nå har jeg vært kvinne i byggebransjen siden 1993, og det synes jeg har vært helt uproblematisk.

Har aldri hatt noen negative opplevelser rundt det.

Det har blitt mange flere kvinner i denne bransjen siden den gang. Og det som er fint å registrere, er at svært mange av dem har satset på energi og miljøfag og på den måten utgjør en veldig viktig kompetanse for alle ledd byggenæringen. Det kan virkelig gjøre en forskjell i tiden fremover, sier Kirsti Engebretsen Larssen til Fremtidens Byggenæring.

Urban Mountain: COWIs vinnerbidrag til fjorårets Nordic Built Challenge.

78 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Prosjekt: Lervig brygge, Stavanger Hovedentreprenør: AF Gruppen Byggherre: Selvaag bolig

Sementleverandør: CEMEX AS Sement: CEM III/B-S 42,5 N Slaggmengde: 75% slagginhold Betongleverandør: Sandnes Betong AS Gulvstøper: Vinstra Sementpuss AS Støpe-etappe I: 3200 kvm, 1450 kbm Støpe-etappe II: 2200 kvm, 880 kbm

INGEN FUGER, INGEN SPREKKER! LAV-VARME SEMENT LAV-KARBON SEMENT

Norges mest miljøvennlige fabrikkproduserte sement

www.cemex.no

Bygg21

EFFEKTIVISERER TEKST_Christian Valsvik FOTO_julia naglestad/studio b13

Byggfeil koster samfunnet flere milliarder i året. Gjennom Bygg21 ønsker myndighetene å skape et bredt samarbeidsprogram for forbedringer.

Om prosjektet: Bygg21 vil bli ledet av et styre og Direktoratet for Byggkvalitet får ansvaret for den daglige ledelsen og sekretariatsfunksjonene. Bygg21 er en satsning bygd på modeller fra Storbritannia og Danmark.

Myndighetene i de to landene opprettet samarbeidsprosjektet; Construction Excellence, som senere ble gjort om til et organ uavhengig av styresmaktene.

Organet ble da bindeleddet mellom myndighetene og næringen, og en møteplass for å utvikle strategier for byggenæringen.

styreleder for Bygg21, Petter Eiken.

80 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Bygg21

Arbeidet i Bygg21 skal bidra til å nå hovedmålene i bygningspolitikken; «Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg.

Vi har en høy byggfaglig kompetanse i Norge. De teknologiske og arkitektsfaglige miljøene hevder seg godt internasjonalt. De byggfaglige miljøene er også blant de fremste i Europa. Likevel får mange nye bygg høyere drifts- og vedlikeholdskostnader. Enkelte bygninger strekker seg over tidsfristen og ikke alle tilfredsstiller forskriftene for teknisk kvalitet, energieffektivitet og miljø og universell utforming.

SAMARBEID – Formålet med Bygg21 er å spre eksisterende kunnskap, dele erfaringer og utnytte beste praksis.

Bygg21 satser på prosessinnovasjon for å oppnå effektivisering og produktivitetsvekst, sier styreleder for Bygg21, Petter Eiken.

Direktoratet for Byggkvalitet har engasjert Petter Eiken som prosjektleder for å planlegge oppstarten av Bygg21. Bygg21 ønsker å skape et langsiktig og bredt samarbeidsprogram mellom byggenæringen, statlige myndigheter og andre sentrale aktører for å utvikle en kunnskapsbasert byggenæring, øke kompetansen i næringen og bedre gjennomføringsevnen i alle ledd.

Kan få konsekvenser Arbeidet i Bygg21 skal bidra til å nå hovedmålene i bygningspolitikken; «Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg. Bedre og mer effektive byggeprosesser». Det er per dags dato uvitende om dette vil medføre til store konsekvenser for byggenæringen. Fagtidsskriftet Fremtidens byggenæring må avvente til styret i Bygg21 har lagt frem sine strategiplaner, før vi vet om dette fører til store omveltninger og forandringer for aktører innenfor byggenæringen.

81 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

FREMTIDEN – Bygg21 skal i midten av 2014 legge frem forslag til tre nasjonale strategier for byggsektoren: 1) Forskning/utvikling og innovasjon, 2) Utdanning og kompetanseutvikling og 3) Formidling av kunnskap og erfaringer, sier kommunikasjonssjef i Direktoratet for Byggkvalitet, Gro Maren Mogstad Karlsen.

Forskning, utdanning og formidling av kunnskap skal bidra til å heve kvaliteten på prosjektene og gjøre bransjen mer produktiv. Satsingen har sin parallell i andre 21-programmer iverksatt av regjeringen, som Energi21 og Maritim21. 21 står får det 21. århundret og samarbeidsprosjektet skal være næringens bygningsstrategi for det 21. århundre.

Det fremstår ikke like godt hvilke nye vedtekter eller reglementer byggenæringen vil stå ovenfor i fremtiden. Dette vil verken Direktoratet for Byggkvalitet eller Bygg21 kommentere på dette tidspunktet.

Styret i Bygg21 skal etter at strategiene er sendt til Kommunal- og regionaldepartementet vurdere behovet for å konkretisere, spisse og operasjonalisere strategien ytterligere. Det vil bli fastsatt at strategiene må kommuniseres og forankres hos relevante aktører i byggenæringen og at strategiene skal være rådgivende for myndighetene i fremtiden.

Demonstrasjonsprosjekter I følge pressemeldinger fra Bygg21 skal det arrangeres demonstrasjonsprosjekter i et antall bredt geografisk spredte områder i Norge, for å prøve ut og videreutvikle nye metoder for samarbeid og økt produktivitet.

– Jeg tror vi får kø i døra når det gjelder å prioritere mellom prosjekter som har lyst til å bli et demonstrasjonsprosjekt, forklarer styreleder Petter Eiken i en pressemelding.

Tek10

TEK 10 FORENKLES – JUBEL I BYGGEBRANSJEN TEKST_Morten Golimo FOTO_ Johnny Syversen

– Dette er som å ha julekveld og bursdag på samme tid. Fordi dette er første gang vi opplever at vi har en regjering som lemper på krav i bygningsloven sier en fornøyd Per Jæger, i Boligprodusentenes Forening til Fremtidens Byggenæring.

Administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger, uttrykker uforbeholden begeistring over endringene i Plan- og bygningsloven som Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner nå bebuder.

– Det mest spennende er at vi har fått en statsråd som vil forenkling og som tør å snakke om det uten at han vet eksakt svaret på hvordan det skal bli. Og det gir oss i byggebransjen en god anledning til å komme med innspill og være med å påvirke utviklingen, sier Jæger.

Per jæger, administrerende direktør i boligprodusentenes forening.

Enklere og billigere å bygge Sanner ønsker å gjøre det enklere og billigere å bygge boliger ved å forenkle plan- og bygningsloven.

– Vi ønsker å legge til rette for økt boligbygging og bidra til å holde byggekostnadene nede. Plan- og bygningsloven skal bli enklere å forholde seg til samtidig som vi må bygge funksjonelle og fremtidsrettede boliger. Prinsippet om universell utforming og god tilgjengelighet i boliger ligger fast.

Men vi mener det er nødvendig og mulig å forenkle reglene for å få ned byggekostnadene, samtidig som bokvaliteten sikres, forklarer Sanner.

82 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Kan spare hundretusener Enkelt forklart kan man si at reduserte krav til snusirkel og lydsluser gjør at man i stedet kan bruke det arealet til å lage større stue eller soverom. Så kan man regne dette om til penger. Bygger man en leilighet på 32 kvadratmeter med dagens regler, vil de nye reglene tilsi at man kan bruke fire kvadratmeter mindre til gang og entré. Det tilsvarer 200.000 kroner ved en kvadratmeterpris på 50.000 kroner.

Flere endringer Regjeringens forslag til endringer er en del av en større pakke på forenklinger av plan- og byggesaker.

Den vurderer også å fjerne flere tiltak for søknadsplikt og gjøre det enklere for folk å bygge mindre bygg som garasjer og lignende og se på er krav til stigning ved atkomst til bolig, lyd- og støykrav, samt krav til universell utforming av uteområder til større boligområder.

– Dette er veldig bra. Vi er stort sett vant til at det stadig kommer strengere krav som gjør saksbehandling og boligbygging både mer kostbar og tidkrevende. Det Sanner gjør nå, fortjener han ros for, sier en tilfreds Per Jæger.

LA OSS BLI DIN INNEKLIMA PARTNER PÅ DITT NESTE BYGGEPROSJEKT INNEKLIMALØSNINGER BY NILAN

Vi har kunnskap, erfaring og innovative inneklimaløsninger til fremtidens bygg Nilan kan tilby inneklimaløsninger til alle bygg – fra enkle ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning til kompakte totalløsninger med ventilasjon, varmegjenvinning, varmtvannsbeholder, kjøling og oppvarming av bygget. Alle løsninger kombinerer en høy kvalitet og imponerende energieffektivitet sammen med en meget konkurransedyktig pris.

Vår nye storsatsning er Compact P Nordic, et aggregat som allerede har blitt godt mottatt i Norge. Dette aggregatet selges som en total løsning som kan skreddersys til dine behov enten du trenger ventilasjon med varmegjenvinning, komfort varme, komfort sval, produksjon av varmt tappevann eller oppvarming av din bolig. I tillegg oppfyller Compact P fornybarandelskravet til TEK 10.

Nilan har nå etablert seg i Norge med dyktige medarbeidere som kan bistå i en prosjekteringsfase, så vel som i et ferdig bygg. Med nesten 40 års erfaring innen inneklimaløsninger tør vi påstå at vi har stor kjennskap om teknologi og lovgivning som skal til for å være en pålitelig partner. Vi lever og ånder for innovasjon og er derfor alltid i forkant av utviklingen. Med Nilan som partner er du sikret fremtidens løsning.

Vi er her for å hjelpe deg! For mer informasjon om oss og våre produkter, se www.nilan.no

Nilan Norge AS Mosseveien 60 · 1640 Råde Tel. +47 99 49 55 55 · post@nilan.no · www.nilan.no

LÆRDAL

Nyhet!

Passive nyheter som svinger!

Gilje leverer toppsving vinduer og balkongdører spesialdesignet for passivhus.

• • • • •

eXtra god U-verdi eXtra god tetthet eXtra god lyddemping eXtra kraftige hengsler anbefalt av ENOVA

Hus tåler ikke Hus tåler ikke Hus ikke å stå ute.

Hus tåler ikke å stå ute.

Hus tåler ikke alle fall ikke i en lang byggeperiode. å Istå åute. stå ute.

- Gilje vinduer og balkongdører gir bedre isolering med lavere U-verdi.

- Lettere vedlikehold med vinduer og balkongdører kledd med aluminium!

- Vi leverer komplette vindu- og dørløsninger.

- Individuell tilpasning og punktlig levering er vår styrke.

Gilje vinduer og balkongdører, - et bærekraftig valg!

w w w. g i l j e . n o

I alle fall ikke i en lang byggeperiode.

I alle fall ikke i en lang byggeperiode.

I alle fall ikke i en lang byggeperiode.

Vi bor hvor vi bor, og ingen kan ta fra oss været - kaldt, regntungt og stormfullt. Og midt inn i dette bygges det hus. Som står alene ute om natten, uten dekke på tak, på gulv og grunnmur, røroppsett og kabelrør.

Vi bor hvor vi bor, og ingen kan uten ta fradekke oss været - kaldt, Viregntungt bor hvor og vi bor, og ingen ta inn fra ioss været - kaldt, stormfullt.

Ogkan midt dette bygges det Det logiske erbygges å bygge hus innendørs. regntungt Og natten, midt inn i dette det hus. Som og stårstormfullt. alene ute om uten dekke på tak, Ogrøroppsett deretter flytte det dit det skal stå. hus. står utegrunnmur, om natten, uten dekke på tak, utenSom dekke påalene gulv og og kabelrør.

I alle fall ikke i en lang byggeperiode.

uten dekke på gulv og grunnmur, røroppsett og kabelrør.

Det er nettopp det Duplo Element gjør. Du tegner huset.

Vi bor hvor vi bor, og ingen kanDet ta fra oss været - kaldt, logiske er å bygge hus innendørs.

Viinn bori dette hvor vibygges bor, og ingen kan ta oss været - kaldt, Vi fra bygger regntungt og stormfullt. Og midt Det erflytte å bygge husdet innendørs.

Og logiske deretter detdet dit skal stå. det og transporterer det til tomten din. Vi setter regntungt og stormfullt. Og midt inn i dette bygges det det sammen der, og - svisj - kun få dager senere er huset hus. Som står alene ute om natten, uten dekke på tak, Oghus. deretter flytte det dit det skal stå.

Som står alene ute om natten, uten dekke på tak, tett gjør. og klar å ta utfordringene fra Moder Natur! uten dekke på gulv og grunnmur, kabelrør.

Detrøroppsett er nettoppog det Duplo Element Dutil tegner huset. uten dekke på gulv og grunnmur, røroppsett og kabelrør.

Vi bygger det og transporterer det til tomten din. Vihuset. setter Det er nettopp det Duplo Element gjør.

Du tegner Det logiske er å bygge hus innendørs. sammen der, og - svisj kundet få dager senere erVi huset Videt bygger det er ogåtransporterer til tomten din. setter Det logiske bygge hus-innendørs.

Og deretter flytte det dit det skal stå. tett og klar til å ta fra Moder Natur!er huset Og deretter flytte det dit det skal stå. det sammen der, ogutfordringene - svisj - kun få dager senere tett og klar til å ta utfordringene fra Moder Natur!

Det er nettopp det Duplo Element Du tegner huset.Element gjør. Du tegner huset.

Detgjør. er nettopp det Duplo Vi bygger det og transporterer det til tomten din.

Vi setter det til tomten din. Vi setter Vi bygger det og transporterer det sammen der, og - svisj - kun det få dager senere er -huset sammen der, og svisj - kun få dager senere er huset tett og klar til å ta utfordringenetett fra og Moder Natur! klar til å ta utfordringene fra Moder Natur!

Vi bor hvor vi bor, og ingen kan ta fra oss været - kaldt, Bjødnabeen 4 •midt Stavanger 51 72 bygges 07 00 • duploelement.no • Sjekk websiden vår: duploelement.no regntungt og stormfullt.

Og inn• iTel: dette det hus. Som står alene ute om natten, uten dekke på tak, uten dekke på gulv og grunnmur, røroppsett og kabelrør.

Bjødnabeen 4 • Stavanger • Tel: 51 72 07 00 • duploelement.no • Sjekk websiden vår: duploelement.no Bjødnabeen 4 • Stavanger • Tel: 51 72 07 00 • duploelement.no • Sjekk websiden vår: duploelement.no

Det logiske er å bygge hus innendørs.

Og deretter flytte dit skal stå.• Sjekk websiden vår: duploelement.no Bjødnabeen 4 • Stavanger • Tel: 51det 72 07 00 det • duploelement.no Bjødnabeen 4 • Stavanger • Tel: 51 72 07 00 • duploelement.no • Sjekk websiden vår: duploelement.no

Tek15

UKLARHET OG UENIGHET OM TEK 15 TEKST_Benedicte Rasch FOTO_johnny Syversen

2015 står snart for døren med nye energikrav på passivhusnivå, men hvordan de nye forskriftene skal utformes er et omdiskutert tema. Rambølls anbefalinger for TEK 15 er rotete, overfladiske og bør ikke vektlegges, hevder Boligprodusentenes Forening.

85 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Tek15

-Skjerpede energikrav vil medføre store konsekvenser for samfunn og byggenæring.

Innføringen av passivhusnivå i 2015 er et av regjeringens delmål på veien mot ”nesten nullenerginivå” for nybygg i 2020.

På oppdrag fra DiBK (Direktoratet for byggkvalitet) har Rambøll kommet med forslag til hvordan energikravene i teknisk forskrift bør videreutvikles for å nå regjeringens mål.

Etter at rapporten ble ferdigstilt i 2013 har Boligprodusentenes Forening avgitt merknader, og kritiserer rapporten på nær sagt alle punkter.

Rambølls forslag til nye energikrav Rambøll foreslår i sin rapport to mulige løsninger, alternativ A og B. Alternativ A er ment å fungere som en enkel og kostnadseffektiv innstramning, der den viktigste foreslåtte endringen er at tiltaksmetoden fjernes. Dessuten skal mer effektive ventilasjonssystemer og reduksjon av luftlekkasjer være lønnsomme tiltak for mange bygg. Alternativ B innebærer blant annet at beregningspunktet endres til levert energi, og at det innføres en øvre ramme for varmetapstall.

Svak, rotete og uoversiktlig I sine merknader hevder Boligprodusentene at rapporten er svak, rotete og uoversiktlig, og virker ikke å ha gått gjennom en grundig kvalitetssikring.

Videre påpekes det at Rambøllrapporten gir et feil bilde av energibesparelsene og lønnsomheten for boliger på passivhusnivå i forhold til tek10-boliger, og at flere av forslagene er dårlig begrunnet.

En av dem som mener at nye krav må fastsettes på et bedre grunnlag enn det som er presentert i rapporten er Lars Myhre, teknisk sjef ved Boligprodusentenes Forening.

-Skjerpede energikrav vil medføre store konsekvenser for samfunn og byggenæring. Vi forventer at de som skal utrede nye energikrav har tilstrekkelig energifaglig kompetanse og at de forstår hvordan byggenæringen fungerer.

Myhre påpeker også at det ikke finnes noen klar definisjon på hva som menes med «passivhusnivå».

Vår anbefaling til KMD og DiBK er at Rambøllrapporten ikke tillegges større vekt i det videre arbeidet med å utforme nye energikrav, avslutter Myhre til Fremtidens Byggenæring.

86 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Tek15

Om prosjektet: Tek 15 er betegnelsen på en byggeteknisk forskrift som skal skjerpe energikravene i nybygg.

Målet (forskriften), å nå regjeringens krav om passivhusnivå i 2015, og nesten nullenerginivå innen 2020.

Passivhus er betegnelsen på hus med en spesiell konstruksjon som gir et vesentlig lavere energibehov enn dagens standard. Utviklet i Tyskland.

De nasjonale målsettingene om passivhus og nullenerginivå skal samsvare med krav i EUs reviderte bygningsenergidirektiv.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ga høsten 2012 Rambøll i oppdrag å utrede hvordan energikravene i teknisk forskrift bør videreutvikles for å nå regjeringens mål om passivhusnivå i 2015. Rapporten ble ferdigstilt i juli 2013 .

Innholdet i det nye regelverket er per dags dato ikke endelig vedtatt.

teknisk sjef ved Boligprodusentenes Forening, Lars Myhre.

87 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Portrettintervju

PÅ TOPPEN AV HAUGEN TEKST_Espen Borge FOTO_Julia naglestad/studio b13

Siri Legernes er administrerende direktør i LINK Arkitektur AS, selskapet som per 2014 kan smykke seg med tittelen Norges største arkitektkontor. LINK står bak prosjekter som motemagasinet Eger på Egertorvet i Karl Johans gate i Oslo og Norges Handelshøyskole i Bergen. Vi har snakket med den suksessrike direktøren om fortid, nåtid og fremtid.

88 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Portrettintervju

Siri Legernes, administrerende direktør i LINK Arkitektur AS.

89 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Portrettintervju

En kollega som hadde tegnet en skole ble nedløpt av begeistrede 7-åringer som var glad for skolen sin. Han sa: «Det er dette som gjør at jeg kommer på jobben, som gjør at det er verdt alt sammen!»

Sånt synes jeg sier veldig mye om fokuset her.

LINK arkitektur AS med det heleide datterselskapet LINK arkitektur AB i Sverige og LINK arkitektur A/S i Danmark er blant de ledende arkitektkontorer i Norden. De 15 avdelingskontorene har i dag ca. 300 medarbeidere, og hovedtyngden av de ansatte er sivilarkitekter.

I tillegg er det også flere andre faggrupper innenfor samlebegrepet arkitekturprosjektering. I tillegg til tradisjonell arkitektur, jobber LINK innenfor landskap, interiør, maritim arkitektur, areal- og samfunnsplanlegging.

Som administrerende direktør for et fremgangsrikt arkitektkontor er Siri Legernes et forbilde for mange unge journalistspirer. Hva har ledet henne dit hun er i dag?

- Jeg har masse engasjement for arkitektur og fag, har vært så heldig å få mange spennende oppgaver underveis. Mitt motto på veien hit har vært å gjøre en så god jobb som overhodet mulig der jeg er og nettopp det å trives med dem. Det handler ikke om hva man er, men hvordan man gjør jobben. Å engasjere seg i viktige temaer som samfunnsbyg-

ging, miljøspørsmål og i kolleger og medarbeidere føles veldig meningsfylt. prisdryss LINK er i vinden for tiden, med stor suksess på mange områder. En rekke kommuners byggeskikkpriser, energisparepriser, og bymiljøpriser står på pokalhylla. Selvsagt er man opptatt av å beholde fremgangen, og ikke minst ta seg til enda nyere høyder. Hvordan har LINK tenkt til å oppnå det?

- LINK er i dag Norges største kontor. Størrelse er i seg selv ikke et mål men et middel. Vi trives med komplekse og eller store oppgaver der vår kapasitet og kompetanse virkelig får komme til nytte. Vi skal fortsette å vokse – på en fornuftig måte. Vårt primærmarked er Skandinavia, selv om vi også prøver oss i utlandet. Markedet er krevende og i endring – og det vil naturligvis regulere vekstmulighetene. sterkt miljøengasjement Det viktigste for oss fremover blir å fortsette å jobbe

90 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

med høye ambisjoner for arkitekturkvalitet og å fortsette å være kjempegode på prosjektgjennomføring.

Vår visjon er «Vi skaper rom for bedre liv» og i dette ligger en dyp ambisjon om å bidra.

LINKs overordnede er altså topp motiverte for videre vekst. Hvordan stiller arkitektene seg til ambisjoner og mål?

- Arkitektenes hjerter banker for arkitektur, både i LINK og i andre selskap. Jeg opplever i tillegg mange ansatte med sterkt miljøengasjement, og det er veldig stas! Det er stor iver etter å delta på vår prosjektlederopplæring. Folk ønsker å gjøre en god jobb – skape vakre bygg og landskap som gjør at kunden og brukerne blir fornøyd.

En kollega som hadde tegnet en skole ble nedløpt av begeistrede 7-åringer som var glad for skolen sin.

Han sa: «Det er dette som gjør at jeg kommer på jobben, som gjør at det er verdt alt sammen!» Sånt synes jeg sier veldig mye om fokuset her.

Ethvert selskap med så stor innvirkning på samfunnet som arkitektkontorer har en tanke om hvordan de vil bli oppfattet – og i hvilken retning de vil påvirke

Portrettintervju

Siri Legernes fra LINK Arkitektur AS.

91 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Portrettintervju

Det å tenke bærekraft betyr at hus og anlegg skal tåle tid. Gode og fleksible rom er i lengden miljøriktig.

samfunnet. Hvordan forholder LINK seg til dette?

- Et stort og vanskelig spørsmål som fortjener masse spalteplass! Men enkelt sagt: Vi ønsker å skape rom for bedre liv, både ute og inne. Vi ønsker å lage gode, arealplaner som kan fungere i praksis, lage vakre og stimulerende parker og utomhusarealer der folk trives, og bygninger med gode rom der folk trives, både i boliger og næringsbygg.

Det å tenke bærekraft betyr at hus og anlegg skal tåle tid. Gode og fleksible rom er i lengden miljøriktig. Interiørvalg som tåler å være i bruk i flere år og ikke er «SÅ 2014» i uttrykk, gir også bedre miljøgevinst.

Signalbygg har alltid vært viktig, og får gjerne mye oppmerksomhet fra offentligheten, men ikke alle bygg kan være signalbygg - da blir det bare bråk.

Mange arkitekturstudenter har nok et sterkt ønske om å kunne jobbe for et kontor som LINK. Hva kan man gjøre for å få til det?

- Vi trenger alltid gode og sterke formgivere og ønsker oss arkitekter som både forstår kolleger, samfunnet og kunder. Arkitektur utvikles sjelden løsrevet fra en sammenheng og det er viktig å ha respekt for andre fag.

92 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

TØRRE BYGG mEd

WiikHall Instant Arbeidstelt

WiikHall Instant er en ny generasjon plasthall som dekker behovet for raske og fleksible overdekkingsjobber.

Den solide og lette aluminiumskonstruksjonen heises raskt og enkelt på plass med lift eller kran hvilket betyr lave riggkostnader. O.B.Wiik har alltid et stort utvalg Arbeidstelt tilpasset varierende behov på lager for umiddelbar levering.

Overdekking av eneboliger som rehabiliteres for vannskader.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

www.obwiik.no

Vi er størst på proffmarkedet for trapper.

Nå med eget merkenavn Vi har levert flere trapper til det nordiske prosjektmarkedet i løpet av de siste 90 årene enn noen andre. Likevel kan vi oppleves som helt ny.

Det beror på at vi nå henvender oss til markedet under eget navn med et av markedets sterkeste varemerke Drömtrappor i spissen.

Våre trapper gjør det mulig for dere å tilby et produkt med enda høyere status. Samtidig kan dere stole på markedets beste service, kalkuleringsstøtte, kvalitetssikring og en stor leveringskapasitet.

Fabrikken som ligger i Nord-Sverige har bransjens største og mest moderne produksjonsanlegg.

| 7515 1555 | www.dromtrappo.no

FØRST I VERDEN powerhouse

TEKST_Henrik Norvald FOTO_Asplan Viak

- Så vidt vi vet, så er det ingen som har gjort dette i verden før, sier Øyvind Mork i Asplan Viak. I mars tar han med seg sine ansatte og flytter inn i verdens første rehabiliterte powerhouse.

- Da blir det det første powerhouse på et rehabilitert kontorbygg. Antakelig i verden., sier Øyvind Mork, administrerende direktør i Asplan Viak, til Fremtidens Byggenæring.

Powerhouse Kjørbo i Sandvika er et rehabilitert kontorbygg fra 1980-tallet, men som nå er innflytningsklart som verdens første Powerhouse av sitt slag noensinne.

Asplan Viak er et konsulentselskap som tilbyr tverrfaglig rådgivning og problemløsning, spesielt rettet mot utviklingsprosesser i samfunnet.

Rådgivningstjenestene omfatter blant annet arkitektur, by- og arealplanlegging, bygg og anlegg, samferdsel, vann og miljø og energiteknikk.

- Vi har en stor energiavdeling og er veldig opptatt av at vi har energivennlige løsninger.

Derfor er det viktig for oss at vi kan vise at vi følger våre råd selv, og at det ikke bare er noe vi forteller våre kunder om.

skulle være med å planlegge dette selv ved å prosjektere de teknisk energiløsningene , og at det skulle være funksjonelt som et kontorbygg for oss, forklarer han.

En rekke moderne teknologiske miljøløsninger er slått sammen til en pakke som gjør at bygget altså får et netto energioverskudd i løpet av en beregnet levetid som er fastslått.

- Det som har vært spesielt med dette er at vi satte oss et mål som ingen har levert før. Altså, vi skulle bygge et bygg som var annerledes enn det andre har gjort noen gang. Og det er klart at det i utgangspunktet er krevende, forsikrer Mork.

Powerhouse-samarbeidet består av Entra, Skanska, miljøorganisasjonen ZERO, Snøhetta arkitekter, Hydro, aluminiumsprofilselskapet Sapa og Asplan Viak. I byggeprosessen har samarbeidspartnerne også gått bort fra tradisjonell prosjekterings- og byggerutiner.

Overgår passivhus - Så kom denne muligheten med powerhouse opp, hvor man har dratt dette så langt som noen har gjort noen gang. Ikke bare ha det energivennlig, men direkte energipositivt. Dette går jo langt forbi passivhus og andre løsninger, sier Mork.

Kontorbygget på Kjørbo rehabiliteres slik at det produsere mer energi enn det bruker i løpet av 60 år, Innkludert bundet energi.

- Vi hadde bare en forutsetning, og det var at vi

Turt å velge nye løsninger - Vi har satt oss sammen og prøvd å være kreative, og lett utelukkende etter løsninger og ikke problemer. Da har vi turt å teste ut løsninger som man normalt sett ikke bruker. Og så har vi satt sammen mange løsninger som i sum gjør at dette blir positivt.

- Det vi gjør i korte trekk er at vi har isolert hele bygningen så godt at vi nesten ikke har varmetap.

Vi har laget en ganske ny ventilasjonsløsning, og

94 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

laget varmepumper med ti dype brønner som henter varme fra grunnen. Og det lille energiforbruket som står igjen til slutt, det kompenserer vi med solceller på taket. Og det er jo solcellene som gjør at vi kommer i pluss, forteller Mork.

I tillegg til å være et foregangsprosjekt i verdenssammenheng, er solcellepanelet også unik i norsk sammenheng.

- Vi har, Norges største solcelleanlegg, vi dekker stort sett takene med solcellepanel.

Nye måter å jobbe på I tillegg til å være verdens mest miljøvennlige kontorbygg, godkjent med Breeam Nor Outstanding nivå, tester Asplan Viak også ut andre løsninger i det nye bygget.

- En del av bygget innreder vi med såkalt Acitivity Based Working. Som innebærer at vi jobber med clean desk, ingen papirer og ingen faste arbeidsplasser. Men tilgang til en fem-seks forskjellige arbeidssituasjoner, sier han.

Entra er huseier og Asplan Viak leietaker. Mork forteller at tilleggskostnaden ved en slik rehabilitering er trolig dyrere enn om man skulle gjort de samme tiltakene i et nybygg. Men Entra har likevel kunne kalkulere seg frem til en leiepris som er akseptabel for leietaker.

- I grove trekk regner vi med at det vi betaler ekstra i husleie, det sparer vi på drift og energikostnadene.

Vi gleder oss nå veldig til å flytte inn, sier Mork.

powerhouse

Øyvind Mork i Asplan Viak

95 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Aktivitetsbaserte Arbeidsplasser

AKTIVITETSBASERTE KONTORER TEKST_ann jessica lien FOTO_Jan Ung og MIR/Snøhetta

Entra innfører aktivitetsbasert kontor med full tyngde i hele sin virksomhet. De ønsker å benytte egne kontorer til å vise frem ulike løsninger overfor kunder og samarbeidspartnere som ønsker å se og lære mer om konseptet.

For en bedrift er overgangen til aktivitetsbasert kontor en organisatorisk endring snarere enn et flytteprosjekt.

-Aktivitetsbaserte arbeidsplasser dreier seg først og fremst om en ny måte å jobbe på, en ny måte å samhandle, lede og tenke på. Aktiviteten som skal utføres er viktigere enn hvor de ansatte sitter. Det gir fleksibilitet fordi sonene er tilpasset behov. Flere og bedre møteplasser inviterer til samhandling, arbeid på tvers og økt trivsel. I et aktivitetsbasert kontor finner du eksempelvis ofte en miks av teamplasser, stillerom, telefonsteder, møteplasser med ståmulighet, brainstormingsmøteplasser, multimediarom og ulike stående arbeidsstasjoner.

Medarbeiderne velger plass avhengig av oppgave,

beskriver Hege Njå Bjørkmann, kommunikasjonsdirektør i Entra.

Gode erfaringer Entra planlegger også å innføre aktivitetsbasert kontor med full tyngde i hele virksomheten.

-Som ledende på kontoreiendom i Norge ønsker vi også å benytte egne kontorer til å vise frem konseptet overfor kunder og samarbeidspartnere som ønsker å se og lære mer om aktivitetsbasert kontor, opplyser Njå Bjørkmann.

Hun forklarer videre at de som har innført konseptet melder om fornøyde medarbeidere som samhandler bedre på tvers av avdelinger. De blir fortrolige med flere deler av virksomheten, jobber mer effektivt og

96 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

ser helheten i selskapet. Organiseringsmetoden er for øvrig av nyere dato.

-Konseptet er bare et par år gammelt. Blant de som var tidligst ute i Skandinavia var eiendomsselskapet Vasakronan i Sverige. De har gjennomført aktivitetsbasert kontor fullt ut, med gode effekter både på effektivitet og trivsel. De har blant annet tenkt nytt innen IT med web-baserte løsninger og fleksibilitet. Når aktivitetsbasert kontor er innført, viser målinger at svært få vil tilbake til gammel løsning. Både trivsel og effektivitet øker. Ved å jobbe aktivitetsbasert får både hjernen og kroppen mer variasjon, noe som kan gi virke forebyggende på problemer med stive skuldre, vond rygg. Vasakronan melder om at 98 % av medarbeiderne trivdes bedre

Aktivitetsbaserte Arbeidsplasser

etter ett år med aktivitetsbasert kontor, understreker kommunikasjonsdirektøren.

Forankret i organisasjonen IT er en viktig del av konseptet, og det vil i stor grad bidra til å påvirke medarbeidernes hverdag.

-Det viktig med en grundig prosess da det stilles krav til at både IT-systemer og KPI-er må oppdateres og tilpasses. Gode digitale flater og teknologisk nyvinning gir økt fleksibilitet og effektivitet, men aktivitetsbasert kontor stiller også nye krav HR-avdelingen og til lederskap. Både formell og uformell ledelse må tilpasses, forteller hun.

Da Entra generelt har høye miljøambisjoner og satser offensivt på å senke det totale energibruket i

bygningsmassen, vil også møbelprodusenter, IT-systemer og arkitekter møte nye utfordringer.

De har blant annet satt seg som mål for nybyggene å oppnå BREEAM-klassifiseringen «excellent» og passivhusstandard. Aktivitetsbasert kontor vil derfor integreres i deres miljøstrategi.

-Metoden stiller krav til større samarbeid mellom ulike konstellasjoner og produsenter, dette er som sagt ikke bare et innrednings- og flytteprosjekt. Man må tenke både lettbent og miljøvennlig, muligheter for resirkulasjon og gjenbruk. En rekke internasjonale studier viser også at miljøvennlige bygg også gir miljøgevinst både for leietager og utleier, mener Njå Bjørkmann.

For å lykkes med innføring av aktivitetsbaserte

97 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 10

kontorløsninger er det avgjørende med god forankring i organisasjonen. Man må tilrettelegge og tenke offensivt.

-Aktivitetsbasert kontor er en omfattende endringsprosess. Involvering av medarbeidere er kritisk for å lykkes.

Kontorløsningen må også tilpasses den enkelte virksomheten, det vil derfor være viktig med grundig forprosjekt ved hjelp av analyser, workshop, arealtelling og fokusgrupper. Dessuten er ofte aktivitetsbaserte kontorløsninger arealbesparende.

Aktivitetsbaserte kontorløsninger er utarbeidet i fleksible bygg - noe som gjør det lettere å tilpasse bygget til nye leietagere til en lavere kostnad, fremhever hun.

Fremtiden er faglært

CBA Fagformidling er et bemannings- og rekrutteringsselskap som har spesialisert seg innen bygg og anlegg.

Vi har tatt steget videre fra det tradisjonelle vikarbyrået, og definerer i dag våre ansatte som konsulenter.

Våre samarbeidspartnere stiller krav til kvalitet Etter mange års erfaring innen bygg- og anleggsbransjen har vi opparbeidet oss bred kompetanse som gjør at du får den riktige konsulenten ut i fra ditt behov. Vi er genuint opptatt av alltid å være i videre utvikling, og er et dynamisk selskap.

Vårt fokus ligger på å ha en kvalitetssikret rekrutteringsprosess, vi ønsker tett samarbeid, er godt tilgjengelig og har kunder over hele landet. Vi tilbyr arbeidskraft til både kortere og lengere oppdrag, samt hjelp til rekruttering av nye ansatte.

Ta kontakt med en av våre salgskonsulenter for en uforpliktende prat: 0047 48845886 Kanskje du er en av våre utvalgte fagkonsulenter?

I CBA Fagformidling er vi opptatt av å utvikle individer og vi ønsker at du skal få en jobb du trives med! Som konsulent hos oss blir du en del av vårt mangfoldige nettverk av håndverkere.

Vi kan tilby deg både kortere og lengere oppdrag, ulike prosjekter og faste stillinger. Ønsker du å vite mer? Ta kontakt på 0047 48845884 eller gå inn på vår nettside og les mer om ledige stillinger: www.fagformidling.no

Konsulentspesialisten for bygg- og anleggsbransjen

Statsbygg er best på bygg med mening!

Bli bedre kjent med Statsbygg gjennom kundemagasinet Åpent rom og finn ut hvorfor gjennom aktuelle artikler og temaer. Åpent rom ble i fjor kåret til Norges beste kundemagasin B2B. Ønsker du gratis abonnement på Åpent rom? Send en e-post til: postmottak@statsbygg.no.

www.statsbygg.no

www.kaizer.no

NORGES TAK & FASADEKJEDE NORGES TAK & FASADEKJEDE

Inspirasjon Trygghet Inspirasjon Produkter Trygghet Tjenester Produkter Tjenester

VINN miljø KR. 75.000 TIL TAK ELLER Ledende på prosjektering av FASADE automatiske slukkeanlegg VINN KR. 75.000 TIL TAK ELLER FASADE Svar på fire spørsmål og vinn tak og fasadeprodukter til Vi prosjekterer automatiske en verdi av kr.75.000 fra Kaizer. slukkeanlegg over hele landet Svar på fire spørsmål og vinn tak og fasadeprodukter til Delta på av konkurransen her: byggeglede.no en verdi kr.75.000 fra Kaizer.

Sprinkleranlegg Vanntåkeanlegg Delta på konkurransen her: byggeglede.no Skumanlegg Gassanlegg Spesial-løsninger NFPA 13

+47 38 16 64 76 post@sovs.no Rådhusveien 35 - 4640 SØGNE

BREEAM på Østensjøveien

NCC MED FREMTIDENS HOVEKONTOR

TEKST_Espen Borge FOTO_NCC

I 2014 er klimaeffektivitet alfa og omega for oss alle. NCC tok miljøspørsmålet på alvor da de nylig flyttet inn i nye lokaler i Østensjøveien på Bryn i Oslo.

NCCs nye hovedkontor i Østensjøveien 27 er et forbildeprosjekt i FutureBuilt, og er BREEAMsertifisert til karakteren ”very good”. Energieffektiviseringen er virkelig gått i sømmene, og arealeffektiviteten, bruken av dagslys og bærekraftige materialer har stått i høysetet under dette prosjektet.

Den integrerte energidesignen har bidratt til nominasjon i MIPIM Awards under by- og miljøutviklingsmessen i Cannes i mars i år. Nominasjonen

lyder navnet ”Best Innovative Green Building”, og Østensjøveien 27 er det eneste bygget i Norden som er nominert i sin klasse. I tillegg til god parkeringstilrettelegging for sykler, er det passivhusstandarden og fokuset på klimavennlige byggematerialer som imponerer nominasjonsjuryen i Cannes. Ø27 er utviklet av NCC Property Development, med NCC Construction som totalentreprenør. Like etter ferdigstillelse ble bygget solgt videre, og nå leier

101 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

NCC tilbake rundt halvparten av arealet. Eksterne leietakere har fått leie resten.

Danske arkitekter Danske Henning Larsen Architects vant arkitektkonkurransen som la vekt på gode kontorløsninger og energieffektivitet. Trivsel, effektivitet og fleksibilitet var nøkkelord da en bygning som skulle svare til beskrivelsen ”fremtidens arbeidsplass” ble

BREEAM på Østensjøveien

geometriske former på ncc sitt nye hovedkontor.

102 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BREEAM på Østensjøveien

Bygget har en enkel geometri, og en kompakt bygningskropp, og fasadeløsningen er nyutviklet.

Løsningen gir bygget både karakter og solskjerming. planlagt. Hensikten var å kunne ha mer åpenhet og mulighet til deling, der man ellers kunne valgt å lukke kontorene og avgrense miljøet i et tradisjonelt kontorbygg.

Bygget har en enkel geometri, og en kompakt bygningskropp, og fasadeløsningen er nyutviklet.

Løsningen gir bygget både karakter og solskjerming.

Granat fra krigen funnet på tomta Det bød på utfordringer da man begynte å grave på Ø27-tomta i 2011. Det ble gjort funn av en del forurensninger som spillolje og gamle oljetanker, men mest overraskende var funnet av en granat fra andre verdenskrig. NCC fikk Forsvarets bombegruppe på besøk, og området ble sperret og evakuert.

Dette førte dessverre til én dags forsinkelse i arbeidet. Vi kom i mål, selv om det ble en tøff byggetid, vedkjenner Per-Kristian Overvik.

Godt synlig i nærmiljøet Med sin bemerkelsesverdige fasade er Ø27 godt synlig blant omgivelsene på Bryn, og solavskjermingen i aluminiumslamellene fletter seg sammen i ulike retninger – noe som gir bygget et særpreget uttrykk.

Videre sier, prosjektleder Per-Kristian Overvik i NCC at ble fasadesystemet bygget opp av ISO-elementer fra Moelven, mens aluminiumet og glasset er produsert på en litauisk fabrikk av fasadeentreprenøren Staticus. Han var meget tilfreds med at NCC fikk én leverandør til fasaden, med ansvar for både innfesting, montasje og tetthet. Han roser litauerne for effektivitet og logistikk – ikke bare i forbindelse med produksjonen, men også på transport- og monteringsdelen.

Helt uten alvorlige skader På de to årene det tok å ferdigstille Østensjøveien 27, unngikk NCC alvorlige hendelser. Helt i sluttfasen ble det to mindre skader, noe Overvik sier seg fornøyd med – på tross av en nullvisjon i HMS-en.

Det var krevende å bygge på den trange tomten like ved den tungt trafikkerte Østensjøveien, og fokuset lå hele tiden på å ikke være til sjenanse for naboer.

Dette gikk i følge Overvik meget bra takket være god kommunikasjon hele veien.

103 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BREEAM om Materialkrav

MANGLER MATERIALKUNNSKAP TEKST_ANN JESSICA LIEN FOTO_JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

I byggebransjen har fokus lenge vært rettet mot energieffektivitet. Men mange bygningsprodukter inneholder stoffer som kan medføre alvorlig skade på miljø og helse, advarer Kjersti Folvik, seksjonsleder hos Multiconsult.

-De største utfordringene knyttet til materialkrav har stort sett vært mangel på materialkunnskap i næringen og mangel på dokumentasjon av miljøkvaliteter. Det har lenge vært stort fokus på energieffektivitet i norske bygg, og byggenæringen begynner nå å bli godt drillet på hvordan bygge energieffektivt. Det er ikke lenge siden man så passivhus som en utopi, og nå er det nesten hyllevare, sier Kjersti Folvik, seksjonsleder for energibruk og bygningsfysikk hos Multiconsult.

Materialbruk har derimot ikke hatt samme fokus, og næringsaktørene mangler derfor kompetanse på feltet.

-Enkelte tror fortsatt at alt er greit så lenge produktene er lov å omsette. Det er dessverre ikke virkeligheten. Mange bygningsprodukter inneholder stoffer som kan medføre alvorlig skade på miljø og helse. Myndighetene har en liste over «verstingstoffer» - prioritetslista – med stoffer som skal reduseres kraftig eller fases ut av bruk innen 2020. Det som er litt bekymringsverdig er at etter en periode med vesentlig nedgang økte bruken av produkter med innhold av disse stoffene med 25 % fra 2010 til 2012, i følge Miljødirektoratet, påpeker Folvik.

Trenger disiplinerende krav Med innføringen av BREEAM-NOR har man sett et økende fokus på miljøriktig materialvalg og økende etterspørsel etter miljødokumentasjon.

-Når det gjelder helse- og miljøfarlige stoffer, har ikke BREEAM-NOR gjort annet enn å peke på krav som allerede er pålagt i Produktkontrolloven.

Substitusjonsplikten, som sier at man er pliktig til å

substitusjonsvurdere og erstatte produkter som inneholder helse og miljøfarlige stoffer, har vært gjeldende siden 2000, men paragrafen har vært mer eller mindre sovende. BREEAM-NOR har innført minimumskrav knyttet til dette som gjør at man må dokumentere fravær av miljøgifter for å få BREEAM-sertifikat. Dette har vært veldig oppdragende for aktørene i BREEAM-prosjekter, mener hun.

Planlegger grønn guide Materialkravene i første versjon av BREEAM-NOR er basert på verktøy og metoder som allerede var introdusert i norsk byggenæring, som eksempelvis klimagassregnskap og Svanemerke.

-I England har de en litt mer brukervennlig «green guide» som gir en enkel oversikt over miljøegenskapene til ulike produkter. Bakdelen med den er at den ikke tar særlig hensyn til helse- og miljøfarlige stoffer. Green Building Council skal nå sette i gang et prosjekt som skal jobbe fram en nordisk «guide to sustainable design» som er tenkt inkludert i neste versjon av BREEAM-NOR som planlegges utgitt i 2015. Håpet er at dette skal gjøre det enklere for næringen å ta de riktige valgene. Flere av materialleverandørene har nå gjort en kjempejobb med å dokumentere sine produkter, og fått vesentlig bedre kontroll på hva de bruker av helse- og miljøfarlige stoffer. Jeg vil oppfordre andre til å følge etter. Jeg opplever at det er vilje og interesse for å gjøre noe med utfordringene både hos materialleverandører og byggevarehandel, men at mange mangler kunnskap om hvordan og verktøyene for å komme videre, fremhever seksjonslederen.

104 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BREEAM om Materialkrav

Kjersti Folvik, seksjonsleder hos Multiconsult.

105 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

BIM og BREEAM gir Bærekraft

FAGUTDANNING FOR BIMBÆREKRAFT TEKST_Peder Østebø FOTO_julia naglestad/studio b13

BIM-revolusjonen blir ofte fremhevet som svaret på hvordan man skal få en mer effektiv BAE-bransje, men nye tiltak kan også gjøre BIM-integrerte prosjekter til klimatiltak. Et samarbeid mellom Fagskolen i Oslo og BREEAMNOR viser vei når det gjelder å kombinere effektivitet og bærekraft.

Det siste halvåret har studentene på Fagskolen i Oslo (FiO) fått bryne seg på fremtidens løsninger for byggenæringen. Gjennom et samarbeidsprosjektet med Norwegian Green Building Council (NGBC), har studentene siden ifjor høst jobbet med ulike måter å integrere miljøklassifieringsverktøyet BREEAM-NOR i BIM-konsepter på.

- Vi tenkte at det må være mulig å automatisere den informasjonen som kreves for BREEAM-NOR-score.

Fagskolen i Oslo er Norges ledende BIM-miljø, og derfor søkte vi et samarbeid med dem, forklarer Anders Bredesen.

Han er markeds- og utviklingsdirektør i VVS-entreprenøren ORAS, og har i flere år vært involvert i flere lokale og internasjonale BIM-prosjekter. I tillegg han er styremedlem i NGBC, medlemsorganisasjonen som står bak miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM-NOR. - BIM og BREEAM-NOR er jo i utgangspunktet helt uavhengige prosjekter, men det er mye å hente å i integrere dem. FiO var positive til initiativet og har fra i høst hatt BREEAM-NOR på pensum. De har hentet inn fagkompetanse fra NGBC for å lære bort stoffet, sier Bredesen.

Nyttig pionerarbeid - Innleveringen av arbeidene vil skje før påske, og flere av oppgavene er kommet ganske nær å få automatisering av informasjon til å fungere, sier Ingolf Sundfør.

Han er teamleder for BIM-teknikerutdanningen ved

Fagskolen i Oslo. Skolen tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger i blant annet tekniske fag. Utdanningsløpet er lagt for dem som allerede har fagbrev, autorisasjon eller lengre arbeidserfaring i bransjen.

Fellesnevneren for studentene er altså at de allerede har vært i kontakt med arbeidslivet over lengre tid.

Gjennom prosjektoppgavene har studentene sett på ulike deler av BREEAM-NORs manualer. Enkelte har jobbet spesifikt med sine fagområder, som for eksempel belysning eller inneklima. Andre har sett på mer overordnede sider ved integreringen.

- Vi har sett alt fra «zooming» til «panorama», illustrerer Anders Bredesen. Han forteller om stor interesse knyttet til prosjektoppgavene.

- Studentene er erfarne folk med flere år bak seg i arbeidslivet, og har det et godt grunnlag. NGBC har en egen BIM-gruppe, og Fagskolen får låne en rekke av medlemmenes verktøy gratis.

Ingolf Sundfør forteller at læringsutbyttet blant studentene har vært stort, og at de nå også får mulighet til å vise frem resultatene for bransjen.

- Studentene har sett stor nytte i å jobbe med prosjektene, og flere av oppgavene vil bli presentert på en konferanse 24. april i regi av buildingSMART. Et av samarbeidsprosjektets styrker er at det inkluderer reelle prosjekter. Pynten barnehage på Lambertseter og Storgården barnehage på Manglerud var to av Oslos mange offentlige bygg som i flere år har hatt stort behov for rehabilitering.

Etter flere år med bekymringsmeldinger angående dårlig standard, vedtok Oslo kommune at byggene

106 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

skulle rehabiliteres.

De innledende fasene i rehabiliteringene er alt igang, og studenter fra Fagskolen i Oslo kommer med sine innspill i planleggingsarbeidet. Ambisjonen er å bruke BIM-teknologi og BREEAM-NORS retningslinjer for å skape mer klimavennlige offentlige bygg.

- Det var NGBC som satte oss i kontakt med Omsorgsbygg, og de var svært entusiastiske til å samarbeide med oss. Disse prosjektene er så vidt i støpeskjeen, så neste kull for BIM-linja vil også jobbe med dette, sier Sundfør.

Han mener det er en stor fordel at studentene får jobbe med faktiske planer til reelle prosjekter.

- Å lære om kvalitetssikring av faktiske prosjekter er en svært nyttig erfaring for studentene. Omsorgsbygg har gitt oss en mulighet til å jobbe med noe konkret, og det har blir mottatt svært positivt av studentene. De er naturlig nok spente på hva vi har kommet fram til.

Internasjonalt samarbeid I tillegg til prosjektarbeidet har studentene på Fagskolen fått nye perspektiver fra utlandet. I november ble det arrangert en studietur til England og til BRE (Building Research Establishment) for å lære mer om initiativet regBIM, et software som gjør det lettere å planlegge og modellere prosjekter etter engelske byggeforskrifter og BREEAM-krav.

Prosjektet er for tiden under utvikling, og bærer likhetstrekk med tanken bak NGBC-FiO-samarbeidet.

BRE har også vært på gjenbesøk FiO, som eneste

BIM og BREEAM gir Bærekraft

utdanningsinstitusjon i landet.

- Vi kommer til få mulighet til å prøve ut RegBIM, og det blir veldig spennende, sier Ingolf Sundfør.

Anders Bredesen forteller at det også er interesse for et liknende prosjekt her i landet.

- Teknisk sett er det mulig å få til noe liknende i Norge, selv om det er ikke foreligger noen konkrete planer om dette nå.

RegBIM er et av temaene under den første Green Arena Scandinavia-konferansen, som går av stabelen i Oslo Spektrum i september. Konferansen har undertittelen «Meeting Point for Sustainable Real Estate», og NGCB er medarrangører, sammen med en rekke andre ledende bransjeaktører.

Mer samarbeid mellom liv og lære Fagskolen i Oslo er den første utdanningsinstitusjonen i landet som har integrert BREEAM-NOR i læreplanen. Anders Bredesen mener at samarbeidet mellom FiO og NGBC er et godt eksempel på hvordan næringslivet og yrkesutdanningene kan jobbe sammen.

- Vi har mye å gå på når det gjelder det å ta inn BREEAM-NOR i undervisningen, men det er ikke skolene sin feil, mener Bredesen. NGBCs oppgave fremover blir å lære bort nytten av BREEAM-NOR til bransjeaktører.

- BREEAM-NOR er den største dugnadsinnsatsen bransjen har sett på lenge. Om næringslivet etterspør kompetanse på verktøyet fremover, vil det også bli aktuelt for skolene å inkludere det i undervisningen.

Anders Bredesen, markeds- og utviklingsdirektør i ORAS.

107 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Teknologi for brannsikring

VANNTÅKE FORBEDRER BRANNSIKRINGEN TEKST_Henrik Norvald FOTO_Irmantas Talutis

Vanntåke blir stadig oftere valgt til fordel for tradisjonelle sprinkelanlegg som en del av brannsikringen. Spesielt godt egnet er teknologien i omsorgsboliger.

- Med nye forskrifter er det mange omsorgsboliger og sykehjem som nå må sprinkles, forteller Alf Birger Eikaas, daglig leder i Sprinkler- & Vanntåkesystemer AS (SOVS) i Søgne.

SOVS har spesialkompetanse på automatisk slokkeanlegg, spesielt sprinkler- og vanntåkeanlegg.

Nylig prosjekterte selskapet et alders- og sykehjem i Vennesla kommune, Hægelandsheimen.

- Vi fant ut at det beste der var å installere et vanntåkeanlegg. Vanntåke er blitt brukt offshore, og ble tatt i bruk på landbaserte anlegg for noen år siden og gir i mange tilfeller bedre løsninger enn med sprinkler.

Slike anlegg krever mindre vannmengde, mens vanninntaket må økes dersom man skal ha inn vanlige sprinkler, forteller Eikaas til Fremtidens Byggenæring.

Mindre vannskader Vanntåken består av ørsmå vanndråper som fremstår som en form for tåke. Denne tåken holder seg svevende i luften og dras ofte med luften inn i brannområdet. I kontakt med flammer ekspanderer vannet og fortrenger oksygenet slik at brannen kveles.

- Dersom man har begrensninger i vannmengde, og om man ønsker å unngå store følgeskader, så er vanntåke er å anbefale. Med vanntåke reduseres vannmengden med kanskje 80 prosent, sier Eikaas.

For mennesker som ikke kan rømme uten hjelp av andre når en brann oppstår, fungerer vanntåke dessuten veldig bra. Vanntåken presser røyken ned og gjør det lettere å puste for de som befinner seg i bygget. Rent

108 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

statistisk dreper røyken flere enn selve brannen.

Også i bygg med kulturminneverdi, samt andre bygg hvor ettervirkningene av vannskadene kan være vel så omfattende som brannskader, er den nye vanntåketeknologien godt egnet.

Sprinkler på kjøpesentra Selv om stadig flere velger vanntåke i sine brannsikringsanlegg, er det fortsatt mange områder sprinkelsystemer er mest hensiktsmessig.

- På kjøpesentre går det fortsatt mye i sprinkler.

Dersom du har nok av vann tilgjengelig, og en konstruksjon som ikke tar skade av de store vannmengdene, så er sprinkler å anbefale. Også har vi situasjoner hvor man rett og slett trenger mye vann, og da er sprinkler det beste, sier Eikaas, som har inngått flere avtaler om prosjekteringer av flere store kjøpesentre hvor det skal benyttes sprinkler.

Disse prosjekteres stort sett etter den amerikanske standarden NFPA 13, som blant annet gir bedre lagringsmuligheter enn ved bruk av NS 12845.

- Er det ikke noen spesielle grunner til å velge det ene eller andre, så velger de fleste fortsatt sprinkler, så lenge det er nok vann tilgjengelig. Men når vanninntaket er for lite, da har du valget mellom å grave opp og koble på større vanninntak eller installere pumpe med vanntåke. Mindre vannbehov gir jo også mindre dimensjoner på rørene. Da ser man at det koster like mye uavhengig løsning, og da velger flere nå vanntåke, sier han.

www.ruukki.no

DET ER PÅ TIDE Å KREVE MER Ruukki® fasadesystem. Komplett pakke klar til bruk.

• Stort utvalg av materialer, former og farger • Energieffektive løsninger • Komplette, gjennomtenkte detaljer

Her er det et hav av muligheter - få utløp for dine kreative idéer. Fra visjon til virkelighet. Les mer eller få inspirasjon på: www.ruukki.no/fasadesystem

SIMPLY BECAUSE - MY PROPERTY IS MY LEGACY.

At du er trygg når du jobber i høyden bør være en selvfølge. I tillegg skal du vite at utstyret du trenger blir levert raskt, er av topp kvalitet, og at du får den servicen du trenger for å gjøre din jobb på et høyt nivå.

– Helt på høyden Enebakkveien 441 B, NO-1290 OSLO Tlf. 23 19 11 00 www.instant.no OSLO • BERGEN • TRONDHEIM

brannmenn i aksjon under brannøvelse.

Brannsikkerhet

SVENSKENE REDDER NORSK BRANNSIKKERHET TEKST_Ann jessica lien FOTO_Erling sivertsen

Etter storbrannene i Frøya, Flatanger og Lærdal har behovet for forskning rundt forhåndstiltak av brann vist seg å være viktige.

Sintef har nå solgt 70 prosent av Norges Branntekniske Laboratorium (NBL) til Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP). Med dette overtar søta bror store deler av norsk brannforskning. Hva har salget å si for norsk brannforsknings bredde og robusthet?

111 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Brannsikkerhet

eksoterm reaksjon skapes når flammene oppstår.

Norges Branntekniske Laboratorium (NBL) har lenge vært en sentral institusjon i Europeisk sammenheng, hva gjelder brannforskning. NBL besitter et stort kompetanseområde vedrørende brannforskning innenfor alt fra offshore, industri og kultur. At Sveriges Tekniska Forskningsinstitut (SP) tar over 70% av Norges Branntekniske Laboratorium (NBL) vil skape økt samarbeid som gjør at disse to instansene vil kunne kompensere hverandres manglende fokusområder. Med dette vil Sintef kunne gjøre en bredere forskning innenfor brannsikkerhet.

- Det er en synergieffekt i bildet her hvor vi vil kunne kompensere og styrke hverandres fokusområder. Der vi mangler kompetanse vil SP kunne hjelpe oss med å utvide kunnskapsområdet, og visa versa, sier Paul Halle Zhal Pedersen ved NBL. Økt kompetanse Sintef har en ambisjon om å levere konkrete tiltak og tjenester som gjør at Norsk brannforskning kan framstå konkurransedyktig. Etter salget har Sintef et større antall kompetente mennesker i tjeneste. Med 120 i administrasjonen og 20 forskere med doktorgrads bakgrunn har Sintef nå styrket muligheten til å videreføre forebyggende brannforskning.

- Salget gjør at NBL nå vil kunne øke sin bredde og robusthet, fortsetter Zhal Pedersen. Dette innebærer

at NBL vil kunne utvide sine kunnskapsområder rundt brannsikkerhet på tvers av industrier, og samtidig gjøre forskningen mer tilspisset.

I snitt oppstår det 3300 branner og mellom 50 og 60 mennesker omkommer i husbrann årlig. I 2013 forekom det hele 61 dødsfall i Norge. I tillegg er det 150 tettsteder av kulturhistorisk verdi som Røros, Lærdal og Trondheim som krever forhåndstiltak.

Disse faktorene koster myndighetene i snitt 4,5 millioner kr i året.

- Myndighetene har vært nokså fraværende de siste tjue årene hva gjelder støtte til brannforskning på forhåndstiltak av stor-ulykker. Vi ønsker større satsning av brannsikring mot disse områdene fra myndighetenes side, fortsetter Zhal Pedersen.

Fragmentert ansvarsområde Zhal Pedersen, presiserer at dersom investeringen på brannforskning uteblir blir ansvarsområdet fragmentert. NBL jobber derfor aktivt med å spre kunnskap om viktigheten ved tiltak mot brann, blant den jevne nordmann.

- Vi jobber aktivt med å spre kunnskap og informasjon om viktigheten rundt forhåndstiltak av brann. Dette gjør vi ved å foreta oss møter med departementer og drive informasjonskampanjer mot samfunnsmassen. Dette viser seg ofte å ha

112 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

gjennomslag.

Lærdal – en tankevekker Brannen i Lærdal som oppsto i Januar i år som krevde oppimot 40 minneverdige hus, har på mange måter vært en tankevekker for Norge som nasjon.

Brannen i seg selv var med på å belyse viktigheten av brannsikkerheten rundt kulturbygg.

- Vi merker at situasjoner som brannen i Lærdal, er en tankevekker for mange nordmenn samtidig som det belyser viktigheten av bidraget til videre brannforskning.

Etter salget har SP investert i overkant av fem millioner kroner til nytt laboratorium materiale i Trondheim. Dette gjør at brannforskningen vil være mer framtidsrettet og konkurransedyktig.

- Når vi nå får fornyet utstyret vårt, vil vi kunne styrke bredden på forskningen vår og på denne måten kunne kvalitetssikre vår forskning ytterligere, avslutter Zhal Pedersen.

Norges Branntekniske Laboratorium har altså tilsynelatende stor grunn til begeistring for denne salgsovertakelsen, ettersom Sveriges Tekniska Forskningsinstitut nå vil kunne føre inn nye verdier og perspektiver til en allerede velrenommert forskningsinstitusjon. Dette vil igjen være viktig for videre avvikling av brann i Norge.

begge foto: terje borud

Nærhet til Oslo S, gode lys- og luftforhold, dobbel glassfasade, plantevegg inne og sedum-tak ute er noen av kvalitetene ved byggene.

Først med BreeAm-NOr excelleNt i NOrge

I sommer ble Schweigaards gate 23 ferdigstilt, og søsterbygget i Schweigaards gate 21 ble ferdigstilt i oktober. Byggene er de første næringsbyggene i Norge som har fått miljøsertifiseringen BREEAM-NOR Excellent, og Rom Eiendom er byggherre.

Rom flyttet inn sammen med NSB i nr. 23, og i november flytter Gjensidige Forsikring inn i nr. 21. Rom har ambisjon om å være ledende på miljø, og klassifiseringsverktøyet BREEAM-NOR har bidratt til at disse prosjektene ble styrt av bevisste miljøvalg i hele prosessen.

Schweigaards gate 21 og 23 er unike i miljøsammenheng, og noen av faktorene som bidro til utmerkelsen «Excellent», er: • Materialvalg og inneklimaløsninger med vekt på kvalitet, helse og innemiljø: Mye lys, god luft, treningssenter, mange sykkelparkeringer, innendørs plantevegg og sedum-tak ute • Nærhet til kollektivknutepunkter og servicetilbud: Kort avstand til Oslo S og Bjørvika

• Godt system for regulering av energiforbruk, lavenergi belysning og solavskjerming gir lavt kjølebehov: En gitterløsning i glasstaket bevarer lyset samtidig som det reduserer energibehovet drastisk • Miljøfokus gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen: Entreprenøren organiserte utbyggingen som en «Grønn Byggeplass» Schweigaards gate 21 og 23 utgjør til sammen 33.500 kvadratmeter og har 1.300 kontorarbeidsplasser.

Byggherre: Rom Eiendom AS Arkitekt: Lund + Slaatto Arkitekter Prosjektledelse: OEC Consulting Totalentreprenør: Skanska

www.romeiendom.no Besøksadresse: Schweigaards gate 23, Oslo

Vi har utviklet takbelegg med unike, ekstreme egenskaper.

Godt bevarte hemmeligheter… som beskytter verdier.

Icopal har produsert og optimalisert asfalt-takbelegg for norske forhold i over 100 år. Dette har resultert i en unik kompetanse, og produkter med ekstrem styrke og lang levetid. Et kvalitetstak har som

viktigste oppgave å beskytte og sikre verdiene i et bygg. Under norske værforhold er det ekstra viktig å prioritere tak – fordi de utsettes for ekstreme påkjenninger. Vi leverer de som tåler norsk klima.

icopal.no

Ansvaret som arbeidsgiver

HÅNDTERING AV KJEMIKALER I BYGNINGSBRANSJEN

TEKST_Espen Borge FOTO_ istockphoto

Hvordan håndteres egentlig farlige gasser og kjemikalier i oppføringen av arbeidsplasser?

Tiltak og grenseverdier for arbeidsgivere spiller en viktig rolle.

Kjemikalier kan være blandinger av grunnstoffer, eller kjemiske forbindelser. Regelverket omfatter i følge Arbeidstilsynet kjemikalier som brukes eller frigjøres ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke, og uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke.

En del kjemikalier kan være en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse. Disse kjemikaliene kan man bli utsatt for på en rekke måter, for eksempel innånding, gjennom huden eller svelging.

Grenser og risikovurderinger En stor mengde arbeidstakere blir utsatt for farlige

kjemikalier i sitt daglige arbeid. Derfor har Arbeidstilsynet satt øvre grenser for hvor mye en arbeidstaker kan utsettes for av enkelte stoffer i gjennomsnitt i løpet av en 8 timers arbeidsdag.

Dette kalles for tiltaksverdier, og spiller en viktig rolle i risikovurderingen som alle selskaper er forpliktet til å gjennomføre.

En tiltaksverdi er maksimumsverdien for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker, og dette kalkuleres som regel ut fra en 8-timersperiode.

Disse verdiene er satt til bruk ved vurderingen av standarden på arbeidsmiljøet hos arbeidsplasser der lufta blir forurenset av kjemiske stoffer. Dette gjøres

115 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

utfra både tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger – men selv om dette blir overholdt kan man ikke være sikker på at en unngår helseskader.

En grenseverdi skal fungere som en sperre for utførelsen av arbeid ved overskridelse av denne verdien.

Sikring av et forsvarlig arbeidsmiljø For å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø skal arbeidsgiver sørge for at det foreligger fullstendig oversikt over hvilke kjemikalier som brukes av bedriften. Dette skal dessuten kartlegges og dokumenteres, og i tillegg skal man vurdere risikoen for helseskader ved eksponering for de dokumenterte kjemikaliene.

Ansvaret som arbeidsgiver

Videre må nødvendigheten av kjemikaliene vurderes, og om det kan være mulig å redusere eller til og med fjerne risikoen.

Kreftfremkallende stoffer har eget register Arbeidstilsynet opplyser at arbeidsgivere skal påse at det føres et register over arbeidstakere som i følge risikovurderingen er utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier. Dette omfatter også arbeidstakere som er i kontakt med bly og blyforbindelser.

Dette registeret skal inneholde fødselsnummer, fullt navn, arbeidssted, arbeidsstilling, og informasjon om hvilke kjemiske stoffer arbeidstakeren utsettes for. I tillegg skal det redegjøres for hvordan og i hvilke konsentrasjoner eksponeringen forekommer, samt tidspunkt og varigheten for eksponeringen. Dette er det eneste registeret skal inneholde.

I følge en artikkel skrevet av Klima og Forurensningsdirektoratet (Klif) i mars 2013 er byggebransjen storforbrukere av kjemikalier.

– Stoff som står på prioriteringslista, ofte kalt verstinglista, utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, og bruken av stoffene skal stanses innen 2020.

Derfor ser vi med uro på at bruken av produkter som inneholder slike stoff nå ser ut til å øke i bygge- og anleggsbransjen, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Miljødirektoratet.

- Derfor er det viktig at de i størst mulig grad unngår produkter som kan skade miljøet, både under produksjon når de er i bruk, og etter at de er blitt til avfall, uttalte avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Klif.

I den forbindelse ble det lansert en ny veileder som skulle hjelpe byggebransjen med å unngå miljøfarlige produkter. Dette gjøres ved å gi praktiske råd om hvordan det kan gjøres, og ved å vise hvilke produkter som inneholder de farligste stoffene.

mann som er Godt i gang med borre arbeidet.

116 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

nyheter

NY OG MILJØVENNELIG

TEKST_Per-Børge Moltubakk FOTO_sxc.hu

Det er kommet en nyskapende og miljøvennelig fugemasse som passer til alle bruksområder som igjen skaper en fremgang innen byggeindustrien.

Mens en håndverker før måtte velge fugemasse etter hvor den skulle benyttes, holder det nå med én type etter at norskeide Protecta lanserte IPT-fugemassen. Her har man lykkes med å samle alle viktige egenskaper i en og samme patron, etter tre års utviklingsarbeid. Den nye teknologien har fått navnet IPT som står for Inert Polymer Technology.

Forrige gang det kom nytt fugemasseprodukt på markedet var i 1982. I tråd med dagens krav, har IPT en ikke-reaktiv og miljøvennlig kjemi som sikrer godt

inneklima ved bruk. IPT innehar styrken i tradisjonelle høymodul-fugemasser som tåler mye påkjenning og har hard overflate – men som ikke tåler mye bevegelse – og kombinerer den med den mer fleksible lavmodul-fugemassen som er mykere og tåler mer bevegelse. IPT-fugemassen blir hard etter påføring, tåler mye påkjenning og er samtidig veldig fleksibel og tåler mye bevegelse. Etter at det har vært bevegelse i fugen, går den tilbake til opprinnelig form.

Boon Edam Klimasmarte karuselldører Kombinerer energibesparelse og estetisk design, siden 1903

• Alltid åpen, alltid tett • Reduserer CO2 utslipp • Sparer energi og penger • 3-D modeller i Revit for BIM (Building Information Modeling)

“den mest miljøvennlige måten å gå inn i en bygning”

www.boonedam.no info@boonedam.no 67 10 33 40

MONTØRENS BESTE VENN Montering

TEKST_redaksjonen FOTO_Talgø Invest AS

– Bakgrunnen for G-fix var forskjellig problematikk knyttet til arbeid med MDF. Vi så at det var behov for en metode som tok bort risikoen for sprekking av MDF under montering, og at det for øvrig var behov for en arbeidsforenkling. Det sier Georg Aune, innkjøpssjef ved Talgø. Han har selv vært med på å utvikle G-fix, som produseres i Belgia, og som kort fortalt er et spor på baksiden av utforingene og en plastvinkel som sammenføyer og fikserer disse i vinduskarmene, og dermed gjør skruing overflødig.

– Det er kjent for mange at MDF med malt overflate kan svelle ved fuktpåvirkning. G-Fix utforinger er belagt med en malt folie, den er vanntett og langt sterkere mot skraping enn både malt MDF og malt heltre, sier Georg Aune.

Det kan av og til virke som om alt allerede er oppfunnet. Helt til noen får øye på det åpenbare.

I tilfellet G-fix gjelder det noe så enkelt som en plastgjenstand med nitti graders knekk. Og vips: Montering, tilpasning blir aldri det samme igjen.

RENE BESPARELSER – På grunn av det som mange har opplevd som komplikasjoner med MDF har vi sett en dreining mot bruk av heltre. Dette er fordyrende. Takket være G-fix kan man nå trygt bruke foliert MDF, og spare både material- og arbeidskostnader, sier Aune.

Nylig fullførte Veidekke et prosjekt med 300 vinduer.

Det ble planlagt for og budsjettert med to snekkere og én lærling. – Resultatet var at jobben ble gjort med G-fix, og én snekker alene, forteller Terje Aasen i Veidekke.

Genistreken med G-fix er at man ikke lenger behøver å gjøre tilpasningsarbeidet med skruing og nøyaktig kapp. Aune fremholder forenklingen dette medfører for montør, i tillegg til den rene tidsbesparelsen.

– Selve fikseringen gjøres med en fugemasse/ polymerlim med herdetid som gir rikelig tid til fintilpasning, fortsetter Aune. Overflaten fungerer da også som dampsperre.

Produktet er patentert, og de har så langt fått med seg flere enn 70 byggevareforhandlere som skal lagerføre G-Fix. – Vi er storfornøyde så kort tid etter lansering, og har fått utrolig gode tilbakemeldinger på produktet. For oss betyr det også lokal verdiskapning og arbeidsplasser, avslutter Aune.

118 FREMTIDENS BYGGENÆRING -11

HARDTARBEIDENDE KJEMI MED EN MYK SIDE GRAFT IPT FUGEMASSE er den eneste teknologien i verden med fugemasse helt fritt for farlige avgasser, både under bruk og etter at det er fuget ferdig. Tradisjonelle fugemasser avgir svært giftige avgasser opptil ett halvt år etter at det er fuget, men med ny teknologi så er det nå mulig for barn og voksne å slippe å puste inn alle disse farlige stoffene.

Vil du være med på å forbedre miljøet for mennesker, steder og planeten vår? Bruk GRAFT IPT FUGEMASSE der du kan.

IPT er en del av ett komplett utvalg med byggkjemi for byggeindustrien; velger man GRAFT får man kun det beste innenfor de enkelte teknologiene.

Finn ut mer på

GRAFT.EU

HARDT ARBEIDENDE PRODUKTER FOR HARDT ARBEIDENDE MENNESKER A

product. Intelligent Chemistry.

Giftig Avdamping

ORGANISKE FORBINDELSER I BYGGMATERIALE TEKST_Espen Borge

Det finnes flere problemer knyttet til organiske forbindelser i byggemateriale, på fagspråket kalt VOC/SVOC. Forskere i SINTEF Byggforsk forklarer hvordan du kan begrense problemene.

Heksesot er navnet på fenomenet som kan gjøre hvite, nymalte vegger til dystre, svarte oppussingsobjekter.

I en samtale med forskningsmagasinet Gemini.no forteller forsker Mads Mysen i SINTEF Byggforsk at heksesot består av små partikler og avdampingsprodukter som gjerne oppstår i nye og nyoppussede boliger. Heksesot er rapportert som enkeltforekomster i Europa helt tilbake fra slutten av 1980-tallet, men ble ikke viet oppmerksomhet fra forskerne før det i Tyskland på midten av 1990-tallet ble iverksatt forsøk på å finne opphavet.

- I Norge ble den første kjente registreringen av heksesot gjort i 2004. Teoriene om hvordan dette oppstår er mange. De fleste tror at utgangspunktet er gasser og partikler som finnes i innelufta.

Et fellestrekk ved denne typen sverteskader er at de forekommer sammen med SVOC (Semi Volatile Organic Compounds), som er tungt flyktige organiske forbindelser. SVOC finnes i blant annet mørteltilsetninger, vinylbelegg, laminater, trefiberprodukter, og lim- og fugeprodukter, forteller Mysen.

I følge Astma- og allergiforbundets hjelpeside for inneklima, inneklima.com, er VOC/OCIA definert som ”flyktig kjemisk forurensning i inneluft”.

VOC/OCIA Kjemiske stoffer avgasser fra byggematerialer, installasjoner, innredning, møbler, tekstiler, renholdsmidler, mat og drikke, maling, lakk, mennesker, dyr, kosmetikk, mikroorganismer osv.

Det meste av dette er sammensatte karbonforbindelser som kalles flyktige organiske komponenter/ stoffer (Volatile organic compounds = VOC).

Betegnelsen organisk ble opprinnelig brukt på kjemiske forbindelser som ble funnet i levende organismer. Man trodde de hadde noe å gjøre med livskraft, skriver inneklima.com, og fortsetter; det er registret over 10 millioner organiske forbindelser. Det syntetiseres rundt 300 000 nye hvert år. Mye blir brukt i byggematerialer, maling, innredninger, husholdningsvarer. emballasje og kosmetikk. I inneluften kan det være hundrevis), kanskje flere tusen forskjellige VOC. I tillegg siger det radon fra grunnen inn i mange hus. De fleste VOC finnes bare inne og vanligvis i så lave konsentrasjoner som flyktige forbindelser at de kan gi helseskade bare ved overfølsomhet. De virker ikke giftige for andre.

De som transporteres inn i oss på støv, kan få større betydning for helsen. Mange VOC i inneluft er ennå ikke identifisert. og mye er usikkert i forhold til overfølsomme personer.

120 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

Hvordan få bukt med VOC? Enkleste svar er at bruke byggematerialer som i utgangspunktet ikke avgir gass eller emmisjoner ved installasjon og drift i bygget, enkelte byggemateraler emmitterer også når dem blir opphettet.

Mads Mysen forklarer at det er visse faktorer som øker risikoen for eksempelvis heksesot. Endringer i temperatur og relativ luftfuktighet kan forsterke koagulering av partikler fordi ultrafine partikler lettere klumper seg sammen med SVOC i gassfase.

I følge Mysen er det ikke sot som er årsaken til heksesot, men forsterker sverteskadene når problemene først har oppstått. Derfor bør man være oppmerksom på følgende sotkilder: -Ildsteder, især åpne ildsteder med dårlige trekkforhold eller steder hvor det er et undertrykk i bygget.

-Varmekilder som brenner støv i inneluft og dermed produserer små partikler som kan bidra til dannelse av heksesot.

-Røyking. Tobakksrøyk produserer på lik linje med annen forbrenning partikler i størrelsesordenen som er gunstig for dannelse av heksesot.

Mads Mysen oppsummerer: God ventilasjon tynner ut partikler og SVOC – og bidrar dermed til å redusere risikoen for heksesot.

NAB

GG BELI

ENH

OLA

G

ET

UTS H AG

IK T

E

LIT K VA

ETST

ID

RO VA R

ME HVIL

E

LY S

SON

LI

TRIV

SEL

IG L O B

Home wasn’t built in a day – Jane Sherwood Ace

Foto: Hundven- Clements Photography / LINK arkitektur AS. Illustrasjoner: MIR.

PER

T GHE

HJEM

Siste Ord

KOSTNADER OG INNBYGGERE Kommunepolitikerne i vårt land vil tilby sine innbyggere attraktive omgivelser.

De vil at folk skal ha det trivelig der de bor og vokser opp. Da er muligheten for at vi flytter hjem etter endt utdanning større. Da trekker vi til oss kompetent arbeidskraft, da skaper vi bolyst, - da trives vi.

De siste årene har presse og kringkasting hatt fokus på at det bygges kulturarenaer mange plasser i landet. Særlig de kommunene som investerer mye penger på slike arenaer, må tåle et sterkt mediefokus. Forut for byggingen av kulturhus, foregår det oftest en prosess for å avklare hva slags type arena den enkelte kommune trenger. Både brukere, potensielle brukere, politikere og innbyggerne engasjeres i en debatt om behov og visjoner.

Resultatet er at noen kommuner bygger kulturhus som vektlegger gode visningsarenaer, mens andre bygger kulturhus som vektlegger produksjons - og øvingslokaler. Byggekostnadene er like, men bruksmåtene varierer. Gode kulturarenaer er viktige

næringspolitiske investeringer for regioner og kommuner. All erfaring viser det. Kommunene bærer kostnadene for både bygging og drift av kulturhus.

Et kulturhus er et teknisk komplisert bygg, med mye kostbart teknisk utstyr. Kostnader til vedlikehold og drift er betydelige. Det er beundringsverdig at lokalpolitikerne i vårt land velger å prioritere innbyggernes velferd ved å tilby gode arenaer for opplevelser. Desto større blir beundringen når de samme arenaene egner seg til å la innbyggerne utøve musikk, teater og dans. Det koster, men det lønner seg!

Styreleder i Norsk KulturhusNettverk (og direktør i Harstad Kulturhus).

OLA M. Løkholm

122 FREMTIDENS BYGGENÆRING - 11

FOTO_ Michel Dinis de Carvalho/Hipphurra.as

Forut for byggingen av kulturhus, foregår det oftest en prosess for å avklare hva slags type arena den enkelte kommune trenger.

„Realisering av utfordrende idéer, krever fleksible fasadeløsninger satt i system“ Charlie Marsden, a-lab

Finn mer informasjon her: www.schueco.no Vinduer. Dører. Fasader

Foto: Ivan Brodey

Velkommen til Swedoldager !

MANGE GODE TILBUD DISSE DAGER!

UTVIDET ÅPNINGSTID 7 – 19

7/5 FREDRIKSTAD Dikeveien 18, Rolvsøy, Tlf: 40 00 14 28 8/5 TRONDHEIM Kvenildmyra 6, Heimdal, Tlf: 41 53 85 80 14/5 KRISTIANSAND Barstølveien 25, Tlf: 41 53 85 70 nsj u l l e 15/5 DRAMMEN Tomtegata 80, Tlf: 40 00 14 21 k En serveres!

21/5 MOSS Midtveien 5, Tlf: 40 010 14 24 kl 11 - 15 22/5 SANDNES Svanholmen 19, Tlf: 40 00 14 26 Våre leverandører er på plass mellom 10 - 17.

HVEM ER SWEDOL:

KONTO HOS SWEDOL:

PRISER HOS SWEDOL:

ANSATTE HOS SWEDOL:

Swedol er til for dere som gjør jobben!

Vi kjøper inn store partier av verktøy og utstyr med høy kvalitet fra kjente produsenter med sterke merkevarer, og lagerfører dette for deg i våre butikker.

Det er viktig for oss at du som profesjonell aktør finner det du trenger, når du trenger det og til rett pris.

Hos Swedol kan alle kunder søke om konto, og hos oss er det bare fordeler ved å være kontokunde:

Vi tror på en åpen prisstruktur og gode priser til alle. Prisene står i vår katalog og på hyllene der varene ligger. Sikker på at du har markedets beste priser?

Ta turen innom en av våre butikker og bli overrasket.

Alle vi som jobber i Swedol har ett felles ønske: At du skal få en god kjøpsopplevelse! Med en god kombinasjon av kundevennlighet, kompetanse og løsningsorientert fokus får du den servicen du som kunde skal ha.

Du kan også se våre priser i katalogen eller på http://shop.swedol.no/

Det er vi som utstyrer profesjonelle!

Swedoldagar - annons 15.4.2014 - 2.indd 1

• Det koster ingenting, og medfører ingen forpliktelser.

• Du velger selv om du betaler kontant eller tilsendes faktura.

• Du mottar Swedolbladet direkte i posten hver måned.

• Vi kan enkelt søke opp dine tidligere registrerte kjøp om du skulle trenge kopi av kvitteringen..

L OSS! VELKOMMEN TI

www.swedol.no 2014-04-16 09:29:07