Fremtidens Byggenæring 6 utgave 2019

N o 6 2019

6

fremtidensbygg.no

– Vi ønsket å skape et bygg som deltar i bylivet – hvor foajéen blir en utvidelse av gaterommet 87

Er arkitekter mer «slave enn sjef» i norsk byggebransje?

41

63

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Kanskje er det på høy tid å innføre en tillitsreform i byggebransjen?

Vi dekker alle dine adgangsbehov

Våre produkter og løsninger benyttes når man går inn i eller forlater en bygning eller et rom. Vi tilbyr alt fra dørløsninger til låsesystemer, tilpassede adgangssystemer og fleksible romløsninger. Vi utvikler og tilbyr deg sikre, pålitelige adgangsløsninger for bygninger og rom, skreddersydd til dine individuelle krav og sikkerhetskonsepter.

Besøk bit.ly/dormakaba-losninger eller kontakt oss for mer informasjon!

T: 32 20 23 20 firmapost.no@dormakaba.com www.dormakaba.no

Quality Norway-dagene 2020: KVALITETSLØFTET 28. – 29. januar 2020 på Park Inn by Radisson, Oslo Airport, Gardermoen

Quality Norway-dagene er et tverrfaglig arrangement med fokus på bygg, industrivedlikehold, sikkerhet på byggeplass og brannsikkerhet.

LES MER PÅ qualitynorway.no

NOE AV DET DU KAN DELTA PÅ: Konferanse: Strategisk eiendomsledelse Konferanse: Moderne vedlikehold INDUSTRI Kurs: Praktisk etterlevelse av brannalarm- og talevarslingsstandardene NS 3960 og NS 3961 Kurs: NS 3807 Evakuering av bygg ved bruk av heis & NS 3912 Utvendig brannbeskyttelse av bygninger Kurs: NS 8405 og NS 8406 Norske bygge- og anleggskontrakter

KURS. KONFERANSER. SEKRETARIAT

4

– INNHOLD

N o 6 2019

27

114

99 08 RIF feiret 100 år med gode råd

Selv om foreningen har oppnådd en

anselig alder, forventes de å spille

en viktig rolle også for fremtidens samfunnsmål.

12

17

Årets unge rådgiver: Vil ha mindre vann på avveie

Overvannshåndtering kan samfunnsmessig være en smartere investering enn nye veier.

Trenger mer enn bare skolelys

Det er ikke slik at «bare det er nok lys, blir det bra» i alle offentlige bygg, forteller lysekspert hos Defa Lighting AS.

22 Visjonær arkitektur

kombinerer lyd, lys og design

Vi tilbringer mesteparten av tiden vår innendørs, enten det er hjemme eller på kontoret. Dermed blir bygningene som vi befinner oss i stadig større grad betraktet som bidragsytere til velvære, livskvalitet og produktivitet.

27 Inneklima: – Bygg bedre

med brukerinnspill

Hva er egentlig «dårlig luft» i klasserom og barnehager, og hva kan byggenæringen gjøre med det?

33 SUS2023: Skal redde liv

med brukerstyrt bygg

Nye Stavanger Universitetssykehus blir skapt med fokus på behovet til ansatte og brukere.

38 Skal halvere klimagassutslipp

Eiendomsutvikleren AF Eiendom har vedtatt en strategi for klima og miljø med mål om drastiske utslippskutt i prosjektene.

41

Skapte et moderne, billig og miljøvennlig kulturbygg

Vega Scene i Oslo er ikke kun et spesielt kino- og teaterbygg.

52 Tiltak mot støy må planlegges

Støy kan føre til isolasjon, mistrivsel og stress. Skoler og barnehager må tenke tiltak allerede før bygging, mener ekspert på fysisk læringsmiljø Espen Storstrand.

57 Nye UiO: Dype tanker om brukervennlighet

Livsvitenskapsbygget på Blindern i Oslo blir ikke bare Norges største universitetsbygg, men også et fleksibelt og funksjonelt sted – der studenter og ansatte skal ha det bra.

63 Profilen: Arkitekter skaper

gode bygg for fremtiden

President i NAL Gisle Løkken (56) ønsker at arkitekters kompetanse vektlegges sterkere i byggeprosjekter i Norge.

72 Bygger Sveriges første

Null Co2-bygg

LINK Arkitektur inntar en sentral rolle

når de sammen med Lidl utvikler

et helt nytt konsept for bærekraftige butikkbygg.

75 Økern Portal med bære kraftige løsninger

Det innovative næringsbygget Økern Portal får fasader fra WICONA produsert i Hydro CIRCAL 75R End-of-Life resirkulert aluminium.

N o 6 2019

INNHOLD –

5

63 79 Barnehagebygg:

Skullerudbakken barnehage

blir plusshus

På slutten av året overleveres den nye barnehagen i Østensjø bydel i Oslo kommune.

83 Lanserer vindusprofil i

aluminium med integrert zip-screen 87 Er arkitekter mer «slave enn

sjef» i norsk byggebransje?

President i NAL, Gisle Løkken,

sier kritikken av norsk byggebransje

fra salgs- og markedssjef hos

Hi-Con, Gunnar Røste, belyser en

reell problemstilling ved mange byggeprosjekter.

95 Nye Nordlandssykehuset

– en bærekraftig forvandling

Når Nordlandssykehuset somatikk

i Bodø nærmer seg ferdigstillelse i

2020 etter 18 år med rehabilitering

og nybygg, og med mange

programendringer underveis, er de

grunnleggende prinsippene fortsatt gjeldende.

99 Snø: Krevende forhold i ny innendørsbakke

Snøporten blir en av verdens største innendørs skianlegg, når det åpner 15. januar. Løypa viste seg krevende, også for de som konstruerte den.

105 Horten videregående:

Tok hele fylket i skole

Norges høyest miljøsertifiserte utdanningsbygg vinner priser, og er elsket av brukerne.

111 Et uten sidestykke trehus

– Vi er glade og stolte over å ha blitt engasjert til å designe «Shanghai Grand Opera House».

125 Satser på VR- teknologi

AF Gruppen fortsetter satsningen på start-ups.

131 Norges første svanemerkede skole

Det offisielle, nordiske Svanemerket henger høyt.

135 Ny samspillsveileder lansert

Rådgivende Ingeniørers Forening

(RIF) og Arkitektbedriftene i Norge

(AiN) har lansert en oppdatert SHA-veileder.

139 Et av Europas største

næringsbygg i massivtre

114 En arkitektonisk gjenskapelse

118 Ventilasjon: Små anlegg kan

gi stor gevinst

142 Sparer millioner på grønne grep

Desentralisert ventilasjon kan gi mange fordeler.

123 Verdens største solcelleanlegg

med snøsmelting åpnet

Solcelleanlegget åpnet på kjøpesenter Down Town i Porsgrunn.

Finansparken i Stavanger er et bærekraftig og innovativt bygg.

Mustad Eiendom på Lilleaker i Oslo

jobber hardt for å forvalte sine

330 000 kvadratmeter så grønt som mulig.

6

– LEDER

N o 6 2019

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Lars Holm Thor Lynneberg Henrik Norvald REDAKTØR Sarvnaz Shojaei

Gode prosesser – bedre samarbeid

ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 David Dundas/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland, printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

I denne utgivelsen av Fremtidens Byggenæring har vi blant annet viet vår oppmerksomhet til arkitektur. President i NAL, Gisle Løkken, ønsker at arkitekters kompetanse vektlegges sterkere i byggeprosjekter i Norge. Han sier arkitekter ser byggets helhetlige rolle: Gode bygg skal spille på lag med mennesket, samfunnet og miljøet.

Gunnar Røste sier til Fremtidens Byggenæring at arkitekter i Danmark har høyere status enn arkitekter i Norge: Hos entreprenører, byggherrer og myndigheter. Er arkitekter mer «slave enn sjef» i norsk byggebransje? Vi har sett nærmere på arkitekters posisjon og rolle i Norge, og samlet sentrale personer i bransjen til debatt.

Vega Scene i Oslo er ikke kun et spesielt kino- og teaterbygg. Bygget har i tillegg brukervennlig arkitektur og miljøvennlig overvannshåndtering.

Vi har snakket med firmaene som bygget Vega Scene.

Vi har fokusert på inneklima i skoler.

Hva er egentlig «dårlig luft» i klasserom og barnehager, og hva kan byggenæringen gjøre med det? Lytt til brukerne, anbefaler ekspert på inneklima.

Tiltak mot støy må planlegges.

Støy kan føre til isolasjon, mistrivsel og stress. Skoler og barnehager må tenke tiltak allerede før bygging, mener ekspert på fysisk læringsmiljø Espen Storstrand.

Norges høyest miljøsertifiserte utdanningsbygg vinner priser, og er elsket av brukerne. Men Horten videregående har også vært en streng lærer for alle involverte.

Med denne utgivelsen ønsker vi å gi bransjen en oversikt over interessante prosjekter og smarte løsninger. Vi håper at vi har klart å bidra til bedre kunnskap om blant annet: arkitektur og arkitekters rolle, inneklima og løsninger for skoler, barnehager og sykehus.

God lesing! / Administrerende direktør Reza Shojaei

Arrangement vinter 2019-2020: TBM Application III

4. – 5. november

Trondheim

Fjellsprengningsdagen, Bergmekanikk og Geoteknikkdagen

21. – 22. november Oslo

Digitalisering i tunnelbransjen

8. – 9. januar

Trondheim

Les mer på www.nff.no Kontaktperson: siri.engen@tekna.no

Gir vi morgendagens problemløsere det inneklimaet de fortjener?

Våre prosjektledere vet hva som fungerer, og hvilke tiltak som gir optimalt inneklima - enten det skal oppgraderes eller byttes ut.

Vi er til stede med erfaring og kompetanse over hele landet.

Se mer på www.gk.no

Vi tar hånd om all teknikk i bygget

Byggautomasjon

Kulde

Ventilasjon

Rør

Elektro

Sikkerhet

Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner som leverer smarte løsninger innen Ventilasjon, Kulde, Byggautomasjon, Elektro, Rør og Sikkerhet. Les mer på: www.gk.no

8

– RÅDGIVNING

Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)

N o 6 2019

N o 6 2019

RÅDGIVNING –

TEKST HENRIK NORVALD FOTO RIF

RIF feiret 100 år med gode råd I starten av november jubilerte Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) etter å ha eksistert et helt århundre. Selv om foreningen har oppnådd en anselig alder, forventes de å spille en viktig rolle også for fremtidens samfunnsmål.

– Gjennom «State of The Nation» rapportene har RIF avdekket og skapt et offentlig fokus på viktigheten av et verdibevarende vedlikehold samt behovet for en bærekraftig fornyelse av offentlig bygg og infrastruktur.

Det forklarer Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i foreningen, til Fremtidens Byggenæring.

– Det vi gjør for å sikre verdi for bruker og samfunn gjennom gode bygg samt god mobilitet, trygt vann, god fremkommelighet og trygge veier og bane er viktige for samfunnet. Som næringen er vi dessuten et helt sentralt redskap for at Norge skal kunne nå sine klimaforpliktelser og sikre bærekraft utvikling. Svært mange av bærekraftsmålene er relevante for næringen, sier Hansteen, og trekker spesielt frem nummer 6; «sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle» og 11; «gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige.»

Digitalisering og bærekraft – Hvordan kommer digitalisering og bærekraft til å påvirke rådgivernes fremtid?

– Vi ser et stort engasjement og fokus på bærekraft blant rådgiverne og spesielt blant de yngre rådgiverne. Dette er viktig, for når det gjelder bærekraft, har rådgiverne en helt sentral rolle i å finne nye innovative løsninger, forme og til slutt implementere bærekraftige løsninger i alle bygg- og anleggsprosjekter, forklarer hun.

– Rådgiverne spiller også en helt avgjørende rolle i forhold til digitaliseringen som for eksempel gjennom BIM-modellene som vi utarbeider. Vi bygger ikke bare modellene opp, men vi kan berike dem ved å samle sentrale data helt fra design-

fasen til byggefasen, drift, vedlikehold og frem til eventuelle gjenbruk. Med modellen kombinert med all ny teknologi som nå er tilgjengelig, inkludert sensorer, kunstig intelligens og muligheten til å håndtere store datamengder, vil vi både kunne monitorere, påvirke og predikere byenes, byggene og infrastrukturens bærekraft og klimaavtrykk på en helt annen måte enn før.

Flere priser RIF fikk i 2018 prisen for Beste Praksis fra Bygg21. Begrunnelsen var foreningens evne og vilje til å dele kunnskap og ekspertise med resten av næringen.

For eksempel ligger det en rekke veiledere gratis til bruk på RIFs hjemmeside på internett. Den aller nyeste er en veileder om samspill som beskriver forskjellige varianter av samspillskontrakter, med fordeler og ulemper. I tillegg har RIF også utgitt både en ny SHA-veileder nå på slutten av 2019 samt en utfyllende veileder om bygging på alunskifer. I tillegg la juryen også vekt på State of the Nation-rapportene om det offentlige vedlikeholdsetterslepet. Til sammen har det blitt åtte rapporter i denne serien, siden den første ble utgitt i 2010. Senest i år utgav RIF tre nye rapporter med oppdaterte tall og råd for sektorene VA, vei og bygg.

I 2019 var RIF blant finalistene i den internasjonale foreningen FIDICs kåring av verdens beste medlemsorganisasjon.

Påvirkningsevne, gjennomslagskraft, servicetilbud til medlemmene og synlighet var blant kriteriene som lå til grunn for finalenominasjonen av RIF. I dag organiserer RIF virksomheter med til sammen mer enn 11500 ansatte og som står for en årlig verdiskaping på om lag 15 milliarder. /

9

Foto: Asplan Viak

Vega Scene viser vei Oslos nye kulturhus tenker langsiktig og velger blågrønt tak.

Kravet om håndtering av overvann på egen tomt innfris og stedegne planter bidrar til det biologiske mangfoldet.

Her er noen av Vega Scenes utmerkelser: Fikk Oslo bys arkitekturpris 2019.

Nominert til Byggenæringens Innovasjonspris 2019.

Kåret til månedens BREEAM-prosjekt.

Blågrønne tak inviterer naturen tilbake til byen Håndterer overvannet på egen tomt.

Styrker det biologiske mangfoldet.

Muliggjør utnyttelse av 100% byggeareal på tomten.

Beskytter takmembranen og forlenger levetiden.

Bidrar til en grønnere by og bedre luftkvalitet.

12

– RÅDGIVER

N o 6 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /STUDIO B13

Årets unge rådgiver: Vil ha mindre vann på avveie Overvannshåndtering kan samfunnsmessig være en smartere investering enn nye veier, mener vinner av Årets unge rådgiver, Phan Åge Haugård.

– Phan Åge er svært dyktig faglig, men han har også et tydelig forretningsfokus og ser økonomiske gevinster i nye tekniske løsninger. Han er innovativ og utviklende, både som rådgiver og som gruppeleder, og har blant annet introdusert «feil-lunsj» for sine kollegaer – slik at fagmiljøet kan lære av sine feil. Phan Åge kommer til å sette spor etter seg, het det blant annet i juryens begrunnelse da 27-åringen tidligere i høst stakk av med prisen for Årets Unge Rådgiver, som blir delt ut av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Selv mener den COWI-erklærte «overvannseksperten» at prisen utgjør et symbol på hvordan selskapet har lykkes med å ta de yngre på alvor. Phan Åge startet som sommerstudent i 2016. Så jobbet han 40 prosent under det siste året på masterstudiet – Industriell økonomi, med spesialisering innen VA-teknikk og strategi.

– Som nyutdannet, uten så mye arbeidserfaring, er det veldig flott å merke at du blir sett av lederne dine. Jeg sitter med en følelse av at jeg blir tatt på alvor, alderen til tross. Jeg føler at de lytter til det jeg kommer med, ikke bare heier meg frem som ung.

Vann på ville veier Interessen for overvann stammer fra studiene.

– Mye baserer seg på min masteroppgave, og med min studiebakgrunn fra industriell økonomi måtte oppgaven også ta for seg det økonomiske aspektet ved overvannshåndtering. Da ble det naturlig

at jeg undersøkte den økonomiske nytten av å håndtere overvannet, og ikke bare den hydrauliske effekten. Vi fikk interessante resultater. Det gjorde at jeg forsket litt videre på det.

– Interessen for overvannsproblematikk er jo også blitt større, med det ekstremværet vi iblant har hatt de siste årene.

Byer og tettsteder blir oversvømt.

Kompetansen fra studiet er noe jeg mener er viktig, og bidrar til samfunnsutviklingen.

Det er mye ny tenkning der, i forhold til hva vi tenkte for 30 til 40 år siden.

Den gang handlet det om å frakte alt i rør under bakken. Nå snakker vi mer om å håndtere vannet på overflaten. Dette er relativt ny kunnskap, som kanskje kommer litt lettere for oss som nylig ble ferdig på universitetet.

Vil ha mer politisk vilje – Det er en stor utfordring å få overvann på dagsordenen. Hvordan skal vi håndtere de mengdene med vann vi venter oss fremover? Hvor skal vi hente midler til å kunne gjøre det? Det er nesten et eget fagfelt i seg selv. Skal vi introdusere gebyrer for å finansiere tiltak for håndtering av overvann? Mange mener det.

Jeg fant ut at avkastningen – altså nytte/ kost-forholdet per budsjetterte krone – er ganske høy. Det er gjort flere økonomiske analyser på overvann tidligere, men de har stort sett kun handlet om absoluttverdien av lønnsomhet – altså i kroneverdi. Men det er jo slik at det gjerne er de store prosjektene som har høy nytteverdi som vil komme best ut av det. Så de blir prioritert. >>

N o 6 2019

RÅDGIVER –

13

– Jeg fant ut at avkastningen på overvannstiltak er ganske høy. Det er ikke gitt at veiprosjekter er like lønnsomme.

Phan Åge Haugård

14

– RÅDGIVER

– Jeg valgte å se på den relative lønnsomheten: Avkastningen per budsjetterte krone. Vi så at avkastningen er ganske høy. Jeg vil gjerne at flere får øynene opp for det, særlig på politisk nivå.

Det vil kanskje gjøre det lettere å bevilge midler til håndtering av overvann. Alle offentlige prosjekter konkurrerer jo i bunn og grunn om offentlige midler. Det er ikke gitt at veiprosjekter er like lønnsomme.

De som bevilger midler, vil jo gjerne få mest mulig ut av investeringene sine. Da bør de velge de prosjektene som gir høyest avkastning. I det perspektivet mener jeg overvannshåndtering absolutt er et konkurransedyktig alternativ.

Mer gress, mindre asfalt Det eksisterer et stort etterslep på vedlikehold av vann- og avløpssystemene våre. Norsk Vann har beregnet at det frem mot 2040 kreves investeringer på

N o 6 2019

280 milliarder kroner for å kunne sikre vann- og avløpstjenestene. Vi klarer ikke oppgradere eller vedlikeholde dem i takt med klimaendringene, mener Phan Åge.

– Kanskje er det smartere å belaste nettverket mindre, enn å øke dimensjonen på rørene? Det kan være enklere å håndtere overvannet gjennom tiltak på overflaten. Harde, tette overflater er det som i størst grad bidrar til økt vannmengde i rørene. Mer gress og mindre asfalt er dermed en løsning. Min jobb er blant annet å komme med forslag til løsninger som reduserer avrenningen av overflatevann.

Det er medlemsbedriftene til RIF som nominerer kandidatene til «Årets unge rådgiver». Kandidatene må være «en spydspiss innen sitt område, være nysgjerrig og nyskapende, bidra til å løfte faget og evne å bruke oppdrag til å videreutvikle selskapet og prosjektdeltakerne». /

PROTECTAMETODEN IVARETAR BRANNSIKKERHETEN I BYGGENE DINE Protectakjeden er en landsdekkende kjede av entreprenører spesialisert innen passiv brannsikring.

Vi fokuserer på faglig samarbeid, utvikling og kompetanseoverføring for å levere deg den beste kvalitet på produkter og på utført arbeid.

Protectametoden er en metodikk vi har utarbeidet for å bedre arbeidsforholdene i bransjen, sikre kvaliteten, samt styrke brannsikkerheten i norske bygg.

Med Protectametoden får du:

Med Protectametoden unngår du:

• Forventet kvalitet i byggene

• Uklare ansvarsforhold

• Godt samarbeid uten konflikter i byggesaker

• Manglende detaljprosjektering av tekniske

• Brannsikre bygninger i tråd med forskrifter og øvrig regelverk

løsninger • Utilstrekkelig produksjonsunderlag

Last ned Protectametoden på www.protecta.no

TENK...

KORTSIKTIG!

Du får hele tiden høre at du skal tenke langsiktig.

Men hvorfor skal du gjøre det når ting hele tiden forandres?

Ingenting er statisk. Forutsetninger forandres. Muligheter endres. Hver sak har sin tid. Derfor skal du velge Expandia.

Med oss kan du tilpasse dine lokaler helt etter dine behov.

Uansett bransje og behov kan Expandia hjelpe deg å skreddersy en løsning som passer ditt firma.

Prøv vår kontorkalkulator og få en pris med én gang på expandia.no/kontor.

N o 6 2019

BELYSNING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DEFA LIGHTING

Trenger mer enn bare skolelys Det er ikke slik at «bare det er nok lys, blir det bra» i alle offentlige bygg, forteller lysekspert hos Defa Lighting AS. Han etterlyser mer kompetanse hos utbyggere og konsulenter.

17

18

– BELYSNING

N o 6 2019

– Stadig flere offentlige byggherrer krever lysteknologien «tunable white», som gjør det mulig å regulere lystemperaturen. Men vi ser allerede i kravspec at kunnskapen om belysning er alt for liten. Det står sjelden noe om funksjonen: Hva dette skal brukes til, og hva skal de oppnå? Resultatet er at byggherre går for billigste variant av lyssystemet, noe som sjelden blir så bra som løsningen kunne vært – om de hadde satt seg konkrete mål for optimal belysning, sier distrikssjef hos Defa Lighting AS, Tor Inge Danielsen.

– Blir det for sterkt lys, eller for høy blending, kan folk oppleve tretthet eller hodepine etter lunsj. Kanskje får de litt vondt rundt øynene, fordi de helt ubevisst kniper øynene litt igjen – slik vi gjør det når vi er ute i solen. Norsk lyskultur har

– Stadig flere krever lysteknologien «tunable white», som gjør det mulig å regulere lystemperaturen.

Tor Inge Danielsen

laget veiledere, som gir helt konkrete vurderinger av hvor mye blending det skal være i forskjellige miljøer. De bør vi forholde oss til. Hvis ikke, risikerer vi å lage et nytt problem etter at for lite lys er blitt for mye blending.

Bedre skoledag med riktig lys – Vi ser i dag at stadig flere går fra 3.000 kelvin i klasserom, til «hvitere lys» – 4.000 kelvin. Det gir mer våkne studenter.

Med «tunable white» kan du i tillegg styre fargetemperaturen, for eksempel fra 2.700 til 6.000 kelvin. 2.700 er «varmt lys», omtrent slik det vi bruker hjemme i stuen.

6.000 kelvin vil vi oppfatte som veldig «hvitt» lys, nesten som dagslys. Du har i dag mulighet til å starte skoledagen med høyere kelvin, for at elevene skal «komme igang» på en bedre måte.

N o 6 2019

BELYSNING –

19

– Videre kan du justere fargetemperaturen ut fra hvilke fag du har.

Ved naturfag vil det være naturlig å ha et «hvitere» lys, enn hvis elevene skal lese på egenhånd eller barn i barnehagen har en «kosestund» med bildebøker eller noe annet. Da er «varmere» lys på sin plass.

Dette er muligheter vi har i dag, som vi ikke hadde tidligere.

møbler eller mange hindringer, kan vi lage armaturbelysning i taket som viser vei.

Det kan være til stor hjelp for svaksynte, som kan oppleve rom med bord, stoler og benker som kaotiske. Slik belysning vil hjelpe dem å finne frem.

Godt lys er bra for alle Råd og tips til kunder utgjør mye av jobben til Danielsen. Og det er ikke snakk om å selge inn dyrere løsninger enn nødvendig, forsikrer han. Ofte er det snakk om for at det blir brukt for mye og for kraftig lys.

– Et konkret eksempel er at folk har hatt for lite lys, for eksempel i en korridor eller et klasserom. Så fjerner de gamle lamper, og setter opp et nytt system, med masse lys. Men nok lys er ikke nødvendigvis bra lys. Refleksene i de hvite tavlene gjør det vanskelig å se hva læreren skriver, og belysningen i korridoren gir ikke lenger skyggene som skapte kontrastene slik at den svaksynte så at det var et lite trinn i veien.

I offentlige bygg gjelder ofte kravene i universell utforming. For Danielsen betyr det kort og godt løsninger som er helt nødvendig for noen få, men som også er veldig bra for alle.

– I skoler kan vi legge opp armaturer som også blir en ledelinje. I områder der det ferdens mye folk, eller hvor det er mye

Lys løser ikke alt – Det er også viktig å huske at lys ikke kan løse alle ting alene. Lyskultur sier også mye om at Universell utforming ikke bør løses med å øke lysmengden. Det ser vi er et problem. Kunden krever ofte 300 lux i stedet for 100 lux i korridorene. Problemet er at hvis alle veggene er hvite, hjelper det ikke å ha mer lys. Veggene er fortsatt like hvite, og om dørene også er det så flyter ting bare enda mer inn i hverandre. Det er derfor veldig viktig å skape kontraster, med farger og skygger. Dette er ting jeg må poengtere i nær sagt annenhvert oppdrag.

– For en bruker med et synsproblem, er ikke lysstyrken avgjørende. Problemet er at vedkommende ikke ser døren i veggen.

Vi trenger kontraster; for eksempel røde dører på ellers hvite vegger. Dører til fellesområder kan være blå. Vi trenger bedre, mer funksjonelle løsninger – i tillegg til riktig belysning. Setter du en spot på døren til hvert klasserom, blir det lettere å se disse dørene for alle, og på den måten kan det løses med lys. Men det kreves nesten alltid at også andre fag tenker på kontraster, for å få til en samlet løsning som ivaretar flere formål og brukergrupper samtidig. /

ANNONSE

– Nå har vi tilgang på markedets beste fibernettstruktur fra nord til sør i Norge, sier salgsdirektør Timo Ruud og salgssjef Nybygg, Knut Tore Rugland.

HomeNet med tilgang på fiberkompetanse i verdensklasse Skal vi vinne konkurransen må vi ha den beste prisstrukturen, tekniske leveransen og kvaliteten, sier salgsdirektør Timo Ruud.

Større muskler – GlobalConnect gir oss større muskler og synergieffekter. I og med at de store indrefiletene i fibernettet er tatt av andre leverandører, må vi finne lønnsomhet i små og mellomstore prosjekter. Når vi selger fibernett til eneboliger, borettslag og nybygg, kan vi samtidig selge nettstrukturen til næringseiendommer innenfor samme geografiske område. Vi må i sterkere grad kombinere leveranser til privat- og næringskunder, og skape lønnsomhet i mindre lukrative prosjekter. En tettere integrasjon med morselskapet GlobalConnect gir oss tilgang på teknisk kompetanse og ressurser som vi kan dra nytte av i alle våre prosjekter.

Ambisjonene til GlobalConnect er økt satsing på bedrifts- og privatmarkedet, og å strekke fiber i flere mindre og avsidesliggende områder av Norge, sier Ruud og Rugland.

Ledende tech- og telecom-selskap i Nord-Europa GlobalConnect er en ledende aktør innen tech og telecom som har spesialisert seg på bedriftsmarkedet.

Broadnet, som nå er fusjonert med danske GlobalConnect, hadde en klar nummer to posisjon i det norske B2B-markedet, kun forbigått av Telenor.

GlobalConnect hadde tilsvarende posisjon mot telegiganten TDC i Danmark.

– De var litt for store og litt for små til at de kunne overse hverandre. I og med at Broadnet og GlobalConnect hadde de samme eierne, var det naturlig å fusjonere selskapene for å bli en ledende nordeuropeisk aktør. Fra kun å være en norsk leverandør, har vi nå nettleveranser fra Nordkapp i nord til Berlin i sør, sier Ruud og Rugland.

Vi får tilgang til et større teknisk miljø På spørsmål om hvilken verdiskapning og teknisk kompetanse et slikt nordeuropeisk konsern vil gi norske kunder, svarer Ruud og Rugland: – HomeNet har nå tilgang til et større teknisk miljø med all kompetanseheving det innebærer, noe som vil komme

ANNONSE

kundene til gode både i utrullingen av fibernettet, men like fullt den tekniske leveransen av tjenestene. Vi har fiberprodukter med gigabit-kapasitet til hver sluttkunde. Jo mer erfaring vi kan høste fra andre deler av konsernet, desto større nytteeffekt gir det oss lokalt.

Forskjellen fra fem år siden og nå, er at vi ikke ror båten alene i brottsjø. Nå kan vi dra veksler på alle støttefunksjoner, noe som gjør oss i stand til å drifte og ivareta kundenes behov på en proaktiv måte, og tilby et driftssikkert nett over hele Norge, sier Ruud og Rugland.

Store vekstambisjoner I europeisk målestokk er Norge langt fremme med hensyn til fiberutbygging og IT-infrastruktur.

– Vi skal i år koble mellom 15 000 og 20 000 fiberkunder, noe som i norsk målestokk plasserer HomeNet helt i tet. Vi har eiere som har finansielle muskler til å få fart i fiberutbyggingen.

Når vi legger fiber i en gate, enten via luftstrekk eller nedgravd, kan vi tilkoble eneboliger, borettslag og næringseiendommer vesentlig raskere enn før.

Knallhard konkurranse Konkurransen i fibermarkedet er knallhard. Når en fiberleverandør starter med fibersalg i et boligområde, blir det alltid krig om å kapre borettslag,

rehabiliterings- og nybyggerkunder med sterkt rabatterte priser.

– Skal vi vinne konkurransen må vi ha den beste prisstrukturen, tekniske leveransen og kvaliteten. Vi er opptatt av at kundene skal ha valgfrihet med Internett- og TV-pakker og vi er motstandere av såkalte «bundlede avtaler». Vi spekulerer ikke i å tjene penger på den slags avtaler slik tilfellet er med mange andre aktører i det norske markedet. Vi har partnere som RiksTV, Viasat og Get. Vi bygger nå ut fiber i et raskt tempo over hele Norge, og med kjente og robuste innholdsleverandører, mener vi at vi er den leverandøren i Norge som går aller lengst i å tilby et verdiforslag med kompromissløs kapasitet og bred valgfrihet til kundene.

Nye plattformer HomeNet registrerer at ca. 40 prosent av deres kunder har valgt bort TV til fordel for Internett. – For oss er ikke dette en overraskende utvikling, da trenden har vært slik i mange år. Derfor kommer det for oss som den største selvfølge å dekke alles TV-behov, men kanskje like viktig, la kundene velge bort tradisjonell TV, sier Ruud og Rugland.

– Det ikke er en overraskelse at TV-trendene er slik de er. Dersom bolig-

byggere velger underholdningstjenester på vegne av beboere i nybygg, er det noe som ikke blir godt mottatt.

Vi stiller spørsmålstegn til boligbyggere som tar valget på vegne av sine kunder.

Med fremveksten av smarthusløsninger, må boligbyggere satse på valgfrihet.

Her har vi høykapasitetsfiber tilpasset kundenes behov.

Tilrettelagt for fremtidens smarthusinstallasjoner – Vi fiberlegger boligblokker tilrettelagt for fremtidens smarthusinstallasjoner.

Med en sterk vekst i elbilsalget i Norge, registrerer vi et økende behov for ladekapasitet i boligblokker med garasjeanlegg. Smarthus og andre tekniske løsninger krever som oftest en god internettaksess, noe vi selvsagt tilbyr, sier Ruud og Rugland.

De kan fortelle at utviklingen av HomeNets produkter er en direkte konsekvens av kundenes tilbakemeldinger. Det omfatter alt fra Internett i garasjeanlegg, til WI-FI-soner i f.eks. leiligheter, styrerom og festlokaler.

- Vi lytter til kundenes behov, og så langt det lar seg gjøre, realiserer vi dem, understreker de.

Fremtidsutsikter I både sentrumsnære og mer perifere områder av Norge har det vært en betydelig boligvekst. – Mye tyder på at veksten vil fortsette. Vi skal være i førersetet med leveranse av markedets kraftigste fiberløsninger og gi kundene valgfrihet med hensyn til innholdstjenester, det være seg på Internett eller TV, sier Ruud og Rugland.

– Når en boligeier vrir om nøkkelen i sin nye bolig, er mange i reklamasjonsmodus. Da må vi sikre oss at vi har levert varen de etterspør, sier de til slutt.

Om HomeNet HomeNet og eierselskapet GlobalConnect har fiberdekning i 90 Norske byer og hundrevis av tettsteder og leverer løsninger til eneboliger, boligselskaper og boligutbyggere. HomeNet og GlobalConnect har hovedkontor på Fornebu og kontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Over 80 000 kunder har allerede valgt HomeNet som sin bredbåndsleverandør.

Utviklingen av HomeNets produkter er en direkte konsekvens av kundenes behov og omfatter alt fra WI-FI-soner i leiligheter til internett i garasjeanlegg.

www.homenet.no

22

– AKUSTIKK

N o 6 2019

– Vår overordnede visjon med Lysgården var å skape et attraktivt sted å arbeide.

Kjell Bertelsen

N o 6 2019

AKUSTIKK –

TEKST REDAKSJONEN FOTO ROCKFON

Visjonær arkitektur kombinerer lyd, lys og design Vi tilbringer mesteparten av tiden vår innendørs, enten det er hjemme eller på kontoret. Dermed blir bygningene som vi befinner oss i stadig større grad betraktet som bidragsytere til velvære, livskvalitet og produktivitet.

Kontorbygningen Lysgården i Trondheim viser hvordan et behagelig lydnivå og rikelig med dagslys kombineres med imponerende akustisk design.

Et godt inneklima er designet og beregnet for å skape en atmosfære der brukeren føler seg komfortabel og motivert. Her spiller lys, lyd og luft en stor rolle for brukerne av bygningen. Alle tre har innvirkning på hvordan vi holder oss skjerpet og i stand til å prestere bedre kognitivt. Dette er spesielt viktig på en arbeidsplass.

90% av omkostningene i en bedrift er relatert til medarbeiderne. For å øke medarbeidernes trivsel er det viktig for arkitekter å tenke inn akustikk og inneklima i designet helt fra starten. En bygning som har tatt høyde for dette er Lysgården i Trondheim. Denne bygningen blir omtalt som verdens mest moderne bygg og stod ferdig i sommer. Kontorbygningen er en del av det nye Trondheim, som også kalles for Sluppen, som satser på fremtidsrettede bygg. Kjeldsberg AS og Veidekke Eiendom er byggherrer på prosjektet.

Godt inneklima, termisk variasjon og akustiske forhold Trondheimsbaserte HUS Arkitekter er arkitektene bak Lysgården. Bygget er tegnet og passer for firmaer som trenger gode fleksible arbeidsformer og vil vise hvor i Trondheim de har kontor. En av arkitektene bak Lysgården, Kjell Bertelsen, forteller: – Vår overordnede visjon med Lysgården var å skape et attraktivt sted å arbeide.

Det var viktig for oss å lage en bygning

som kan ivareta ulike behov over tid og være tilpasningsdyktig til ulike leietakere.

Han fortsetter: – Vi har bevisst jobbet med god materialbruk i dialog med leverandører.

Innsiden preges av lyse og luftige rom, og vi har lagt til rette for gode og varierte dagslysforhold. Det har blitt brukt en del treverk og synlig betong. Vi har videre jobbet med innvendig fargesetting av gulv og vegger for å skape et stimulerende arbeidsmiljø.

Leverandøren av akustiske steinullhimlinger, Rockfon, står bak leveringen av ca. 6.000 stk. bafler til kontorbygningen.

Disse bidrar til et behagelig lydnivå og samtidig gir innredningen et kunstnerisk uttrykk. Bertelsen understreker at inneklima og et godt arbeidsmiljø har vært en viktig faktor i utformingen av Lysgården og her har Rockfon vært en stor bidragsyter: – Vi har samarbeidet med gode leverandører og rådgivere som har simulert et godt inneklima, termisk variasjon og akustiske forhold fra starten av prosjekteringen. Vi valgte å bruke Rockfon sine bafler fordi de muliggjorde eksponert betong uten at akustikken oppleves som ubehagelig. Betong skaper et stabilt inneklima og mye mindre variasjon i temperaturen og øker det som kalles for termisk treghet i bygget.

Realiserer estetisk og funksjonell visjon Det var viktig at de akustiske løsningene skulle passe inn i det estetiske uttrykket.

Bertelsen forteller at baflene er med på å skape spennende og varierte lysforhold i atriet i midten av bygningen: >>

23

24

– Vi har brukt baflene konsekvent i designet av bygningen. På Lysgården har vi et glasstak som er sentralt i bygget som slipper naturlig dagslys og solstråler inn.

Den høye lysrefleksjonen i himlingsløsningen sprer lyset inn i rommet.

Dermed blir dagslyset godt utnyttet i bygningen.

– Baflene er satt sammen i et mønster som gir et slags filter som kan minne om et løvtak. Små striper av sol slippes inn i bygningen på en god måte uten at du får den direkte solinnstrålingen. Vi har jobbet mye med hvordan dette kom til å fungere.

Både med små filmfrekvenser og simuleringer, og hvordan det påvirkes av de ulike årstidene. Vi er veldig fornøyde med fleksibiliteten fra Rockfon og hvordan de møtte våre behov og ønsker som gjorde at vi fikk til en helt unik løsning.

Distriktssjef i Rockfon, Thor Morten Hepsø, forklarer at baflene bidrar til å skape komfortable og vakre rom som blir verdsatt ut fra innemiljø: – Bafler er en god løsning fordi de er veldig fleksible og kan gli inn i den eksisterende designen til bygningen.

På Lysgården har de klart å integrere disse på en kreativ måte som fremviser kunstneriske detaljer og samtidig bidrar

– AKUSTIKK

til å bedre brukernes arbeidsglede og motivasjon. Lysgården er et prakteksemplar på hvordan god akustikk ikke går på kompromiss med godt design, og som samtidig skaper et sunt arbeidsmiljø for medarbeiderne. /

N o 6 2019

Leverandør av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

Lysgården en del av nye Trondheim • Breeam-Nor Excellent • En ny standard for verdens kontorbygg • Et samarbeidsprosjekt mellom eiendomsselskapet R. Kjeldsberg AS og Veidekke Eiendom AS.

tepo.no

Skaper i dag.

Utvikler for i morgen.

VI HAR KOMPETANSE INNEN PROSJEKTERING AV: BYGNINGSKONSTRUKSJON VEIER OG BYGATER UTENDØRSANLEGG OPPMÅLING

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen.

Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

N o 6 2019

INNEKLIMA –

27

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS STUDIO/B13

Inneklima: – Bygg bedre med brukerinnspill Hva er egentlig «dårlig luft» i klasserom og barnehager, og hva kan byggenæringen gjøre med det?

Lytt til brukerne, anbefaler ekspert på inneklima.

Kai Gustavsen

– Det er mye vi kan gjøre. Jeg håper aktørene i byggenæringen greier å selge inn bedre løsninger til byggherrer bak skoler og barnehager. Det er merverdi for alle i et godt inneklima, sier fagsjef for inneklima Kai Gustavsen hos Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

Gustavsen har jobbet med inneklima siden tidlig nittitall, og er medforfatter av håndboken for HMS og deltakelse i byggesaker fra 2007, «Å bygge en arbeidsplass». Gustavsen mener at kunnskapen om hva som bidrar til et godt arbeidsmiljø for brukerne av barnehager og skolebygg bør bli bedre – også blant aktørene i byggenæringen.

God samfunnsøkonomi – Flere bør være med på den reisen et bygge- eller rehabiliteringsprosjekt er.

Håndverkerne bør vite hvorfor vi bygger slik som vi gjør. For de som skal bruke disse byggene, handler dette om nærver og sykefravær. Riktig inneklima er god samfunnsøkonomi.

– Byggherrer må være ydmyke nok til i større grad å lytte til brukerne av skoler og barnehager. Det er mye å lære av de som drifter, spesielt i forbindelse med rehabilitering. Mange som driver med drift og vedlikehold mener de ikke blir hørt i tilstrekkelig grad. De mener de i større grad bør bli med i planleggingsfasen. Det mangler ofte praktisk erfaring fra drift av skoler og barnehager når utbygger starter rehabiliteringsprosjektet. Da går veldig mye verdifull kunnskap tapt. Driftsteknikere og støtteapparatet er verdifulle ressurser, akkurat som miljørettet helsevern og bedriftshelsetjenesten. Det første gir >>

28

– INNEKLIMA

N o 6 2019

perspektiver fra barn og elever, mens de ansatte snakker gjennom bedriftshelsetjenesten.

– Dette er jo også litt kommunens skyld. De tror ofte at alle slike hensyn blir ivaretatt når de engasjerer en profesjonell entreprenør. Utbygger forholder seg til gjeldende regler og forskrifter, men likevel er verden sjelden så enkel. Vi trenger også lokal kvalitetssikring av miljørettet helsevern og bedriftshelsetjenesten, slik at de kan være gode rådgivere i ulike byggeprosesser.

Tilbyr sjekklister Gjengangeren når Gustavsen er ute i felten og snakker med brukere er at de sier at det er «et dårlig inneklima».

– De tror gjerne at problemet ligger i ventilasjonssystemet, men ofte er ting mer sammensatt enn det. Da må vi plukke «inneklima» fra hverandre, og se på hver enkelt faktor. Innholdet i disse fem ulike miljøene utgjør jo til sammen det vi kaller inneklima. NAAF har enkle sjekklister for planleggere og rådgivere. Vi har lister for de ulike fagene, til VVS og elektro for eksempel, for ventilasjon- og temperaturmiljø. Akkustikerne forholder seg til lyd og støy. Utforming og innredning er også et miljø. Når vi har delt opp innholdet, blir det enklere for de ulike fagene å tenke løsningsorientert.

– I skoler og barnehager trenger vi renholdsvennlige lydabsorbenter på veggene, samt ventilasjonsløsninger med gode «lydfeller» - slik at gode lydforhold for alle kan etableres i drift- og bruksfasen.

Det holder ikke med filtknotter under stoler, dersom det suser fra ventilasjonen.

Ofte vet de ansatte veldig godt hva støykilden er, eller hvor støyen kommer fra. >>

– For de som skal bruke disse byggene, handler dette om nærver og sykefravær. Riktig inneklima er god samfunnsøkonomi.

Kai Gustavsen

N o 6 2019

INNEKLIMA –

29

30

– INNEKLIMA

N o 6 2019

– Vi trenger ikke nødvendigvis flere lover eller forskrifter, men vi må omsette de lover og regler som allerede er der til synlige resultater i fremtidige bygg.

Kai Gustavsen

Valg av brukervennlige varmekilder har stor betydning for oppholds- og læringsmiljøet. Etableres det en dør direkte inn på toalettet fra uteområdet, kan barnehagebarn gå på do uten at sand trekkes inn i bygningen. Et enkelt tiltak som bidrar til bedre inneklima da gulv og bonevoks slites mindre. Kan deling av lekegrupper med skjerm være en løsning? En avdeling kan bli mye mindre «bråkete» med avskjermede lekegrupper.

Må følge lover og regler – Hadde vi fulgt de retningslinjene vi har for inneklima, tror jeg mye ville vært gjort.

Men ofte skjer ikke det. Vi trenger altså ikke

nødvendigvis flere lover eller forskrifter, men vi må omsette de lover og regler som allerede er der til synlige resultater i fremtidige bygg. Ta risikovurdering i forbindelse med montering av luftinntak.

De blir ikke plassert slik de skal, i hvert fall ikke i de mange tilfellene der jeg er ute og inspiserer skolebygg. Det er mye brukt luft som trekkes inn der ute, for å si det slik.

Luftuttakene er over, og luftinntaket rett under. Slike funn er sørgelige. Det tyder på at det ofte går fort i svingene. Det er derfor det er så viktig at bedriftshelsetjenesten er med i slike prosjekter. Da er det lettere å sørge for at luftinntaket plasseres der hvor luften er renest og kaldest. /

VENTILASJON OG INNEKLIMA

BEHOVSSTYRET VENTILASJON Med behovsstyret ventilasjon i hvert enkelt rom, er det mulig å gi alle et godt inneklima – om det er i en restaurant, skoleklasse et kontor, møtelokale mv.

AIRMASTER VENTILASJON Ventilasjon er viktig for et godt inneklima – med Airmasters ventilasjonsløsninger ventilerer du både effektivt og økonomisk.

Med vårt brede produktprogram, kan der dimensjoneres slik at man dekker ventilasjonen kun med Airmaster, eller også kan Airmaster fungere som supplement i rom med utilstrekkelig ventilasjon.

Airmasters desentrale balanserte ventilasjonsaggregater med varmegenvinding monteres direkte i de rom som har behov for ventilasjon. Prosjektering er meget enkel, og installasjonen er unnagjort på kort tid. Det er ikke nødvendig å tømme rommet i mere enn noen få timer.

BEDRE STYRING Hvert enkelt aggregat har direkte adgang til frisk luft, ingen lange kanalføringer og sjakter. Den intelligente styring gir mulighet for at samle styringen lokalt, eller integrere til SD-anlegg. Det er også mulig å regulere behovsstyring med f.eks. CO2-sensorer.

Airmaster Norge AS Brugata 3 ∙ 2380 Brumunddal ∙ info@airmaster-as.no ∙ www.airmaster-as.no

Bravida jobber digitalt mot fremtiden med gass og trykk Bravida er stolte over å ha fått oppdraget med å levere anlegg for medisinske gasser og trykkluft til nye Stavanger universitetssjukehus, som skal stå ferdig i 2023.

Anlegget skal bestå av tilførselsanlegg for medisinsk oksygen, medisinsk lystgass, medisinsk luft, instrumentluft, syntetisk luft, medisinsk karbondioksid, vakuum, evakuering av anestesigasser, sentralavsugsystem for anestesi- og diatermigasser, teknisk trykkluft, nitrogen og spesialgasser.

– Vi jobber digitalt med både BIM og Dalux i utførelsen av våre prosjekter. Våre teknikere har tegninger og modeller tilgjengelig elektronisk, noe som effektiviserer arbeidet på et stort prosjekt som dette.

Usman Riaz, avdelingssjef for medisinske gasser i Bravida Norge Avdelingen for medisinske gasser har spesialkompetanse på alt tilknyttet medisinske anlegg, med høy kompetanse, gode prosesser og de riktige medarbeiderne for å kunne gjennomføre denne typen prosjekt.

Les mer på www.bravida.no

N o 6 2019

SYKEHUS –

33

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO COWI

SUS2023: Skal redde liv med brukerstyrt bygg Nye Stavanger Universitetssykehus blir skapt med fokus på behovet til ansatte og brukere.

Det vil redde liv, mener ekspertene.

Kristoffer Tungland

34

– Det er ikke tradisjon for å ha uavhengige rådgivere i prosesser hvor det blir laget en overordnet «Smartbygg»løsning. Ofte er prosjektet derfor i overkant leverandørstyrt. De har et system de tror på, men de har samtidig ikke ansvar eller mandat til å koordinere det med øvrige systemer. Vi ser behovet for en uavhengig part, forteller BIM-manager i rådgivingsselskapet COWI, Kristoffer Tungland.

Gjorde feltarbeid – Sykehusbygg nok er blant de bedre når det gjelder brukervennlighet. Likevel er det alltid en utfordring å sørge for at brukerne får delta i planleggingen. Det er en kunst å få med så mange stemmer som mulig, uten at prosjektet trekker ut i tid.

Det er en balansekunst. I dette prosjektet, kjent som SUS2023, har blant andre leger, sykepleiere og forskere vært med inn i BIM-modellen. Vi har brukt VRteknologi. Brukerne slipper altså inn i sine områder. De kunne dermed komme med sine tilbakemeldinger, lenge før bygging.

SUS og COWI har også vært ute i felten, på jakt etter innspill fra mulige pasienter og pårørende.

– Vi hadde en dialog på konferansen Nordic Edge. Der spurte vi folk hva som er viktig for dem når de er på sykehus. Vi fikk altså kartlagt behovene også hos pasienter og pårørende.

– Planen er å koordinere all sensorikk i sykehuset med BIM-modellen. Meningen er å samle alle leverandører av teknikk i ett og samme system. Videre skal vi som rådgivere også få med oss alle innspill fra leger, sykepleiere, forskere og andre ansatte på sykehuset. Resultatet skal blant annet sørge for at det blir enklere og raskere å få alt utstyr inn på et rom.

BIM-modellen kan altså fungere som et kartgrunnlag – i form av geometri og informasjon – for hele bygget.

– SYKEHUS

Bygger moduler Første byggetrinn i det nye sykehuset skal stå klart i 2023. Da flyttes alle somatiske senger, akuttfunksjoner og nødvendige støttefunksjoner. Prosjektdirektør for SUS2023 hos Helse Stavanger, Kari Gro Johansen, ble utfordret av myndighetene til å bygge sykehuset mer effektivt, og med høyere grad av digitalisering og innovasjon. Utfordringen gikk videre til Tungland og hans kolleger: – Stavanger sykehus fikk i oppgave å tenke nytt, og de fikk i oppgave å industrialisere en del av byggingen.

Altså bygge ferdige moduler off-site, mer på samlebånd, som i bilindustrien.

Vi bestemte oss derfor for å bruke designverktøyet vårt. Vi ville begynne industrialiseringen allerede mens vi designet bygget.

– Baderommet er en komplett modul.

Du kan demontere den, og ta den ut av rommet. Det gir fleksibilitet. Det gjør det mye enklere å ommøblere. Du kan «ta rommet ut av døren». Det er altså ingen teknikk i veggene. Alt er bygget inn i modulene. Vi har flere slike moduler; bad, vaskerom og sengemodul – for eksempel.

Når man bytter ut et element i et prosjektert referanserom, følger alle andre rommene etter, oppsummerer Johansen.

– Det viktigste for oss med bruk av BIM-modellen er at vi skal ha en heldigital byggeplass. Det er i seg selv ganske banebrytende, en byggeplass uten papirtegninger. Ved å bruke BIM får man svært strukturerte data, noe som er et stort poeng med bruken av modellen.

Redder liv med raskere respons Rådgiverne har også tatt høyde for trafikken i det nye bygget. BIM-modellen, kombinert med sensorikk, vil gi en bedre logistikk og trafikkflyt. Høy grad av mobilitet, fleksibilitet og ikke minst hastighet skal bidra til å redde menneskeliv når det virkelig haster, sier Tungland: >>

N o 6 2019

N o 6 2019

SYKEHUS –

35

– Vi skaffer en oversikt over hvor det til en hver tid er mye folk. Det gjør det enklere å finne raskeste rute, når en situasjon er tidskritisk.

Kristoffer Tungland

36

– SYKEHUS

N o 6 2019

Fra venstre: Prosjektdirektør Kari Gro Johansen (SUS2023), BIM Manager Torgeir Fadnes (COWI), BIM Manager Kristoffer Tungland (COWI), Derek Wright (Signify), forretningsutvikler Haavard Tufta (CO-WI). Foto: COWI / Kristoffer Jakobsen

– Vi skal ha en oversikt over hvor det er mest trafikk i bygget. Hvor det blir kø og stopp. Vi skaffer en oversikt over hvor det til en hver tid er mye folk. Det gjør det enklere å finne raskeste rute, når en situasjon er tidskritisk. Det er også sensorer på alt medisinsk utstyr, så alle kan finne ut hvor alt står, med én gang.

Det er i det hele tatt investert ganske mye i nye, digitaliserte løsninger. Ofte er det slik at dataene finnes, men de blir ikke brukt. Det skyldes gjerne at du ikke har noen som sitter med en overordnet rådgiverrolle.

SUS2023 er nå i designfasen. Aktørene i prosjektet samkjører alle systemer og leverandører, og nøkkelen er å aldri sende ut noen dokumenter utenfor BIM-modellen.

– I dette prosjektet har vi sagt at ingen får være med, hvis ikke de kan levere en BIM-modell. Sånn sett har vi presset leverandørene. Samtidig ser vi at de fleste nå leverer i BIM. Det er ikke så mystisk som det engang var.

Verdensmestere i BIM Det nyskapende byggeprosjektet vekker stor oppmerksomhet også i utlandet. I fjor vant Tungland og hans kolleger i COWI, sammen med Nordic – Office of Architecture, «AEC Excellence Awards» – også kjent som verdensmesterskapet i BIM-modellering. Det er en konkurranse i regi av det amerikanske programvareselskapet Autodesk.

– Autodesk ble så imponert over løsningene vi hadde kommet med at de inviterte oss over til Las Vegas i 2017, for å fortelle dem om det der borte. Vi holdt derfor en presentasjon på Autodeskkonferansen, og året etter sendte vi inn en søknad om å få være med på kåringen.

Der gikk vi til topps, rett og slett.

Nå deler Tungland gjerne sine erfaringer fra prosjektet, både internt og eksternt.

– Veldig mye av dette prosjektet handler om opplæring, ikke bare av brukerne – men også leverandørene.

COWI deltar også på messer og andre arrangementer, der vi snakker om det vi jobber med. Vi holder ingenting tett til brystet. Vi deler så mye vi kan. /

Lydisolerte stül- og tredører

38

– KLIMAGASSUTSLIPP

N o 6 2019

TEKST REDAKSJONEN FOTO AF GRUPPEN

Skal halvere klimagassutslipp Bygg-, anlegg- og eiendomssektoren står for vesentlige klimagassutslipp.

Eiendomsutvikleren AF Eiendom har vedtatt en strategi for klima og miljø med mål om drastiske utslippskutt i prosjektene.

Målet er at klimagassutslipp skal halveres innen 2030 – helst før.

– I vår strategi fokuserer vi på å redusere klimagassutslipp, samt å tilrettelegge for miljøvennlige bomiljø, sier leder for forretningsutvikling i AF Eiendom, Ole Blaauw Johansen.

Han understreker at omstillingsarbeidet med klima og miljø er faktabasert og kvantifiserbart. Nå analyseres utslipp i alle eksisterende og kommende prosjekt.

– Vi kartlegger utslippene i alle faser, slik at vi kan identifisere de store driverne og tilrettelegge for de tiltakene med størst effekt pr. krone. Reduksjon av mengden materialer, samt å bytte ut betong med lavkarbonbetong eller treverk, er blant virkemidlene, sier Otto Christian Groth, porteføljedirektør i AF Eiendom.

Miljø i fokus Han håper klimagassutslipp per kvadratmeter skal bli en naturlig måleparameter for bransjen fremover.

I tillegg til utslippsberegning er miljøledelse sentralt i AF Eiendoms strategi. De anser BREEAM for å være den beste tilgjengelige metodikken og arbeidsverktøy for miljøledelse, ved å fange opp gode miljøløsninger for prosjektene. Alle nye boliger skal miljøsertifiseres.

– AF Eiendom opplever stort engasjement rundt temaet internt, blant partnere og ikke minst hos boligkjøperne.

Fokus på klima og miljø i boligprosjekt blir stadig viktigere, og vi ønsker å ligge i forkant, sier Ole Blaauw Johansen. /

Ole Blaauw Johansen (t.v) og Otto Christian Groth i AF Eiendom

Klassifiserte ståleller tredører?

Med en pålitelig partner finner du den rette.

Vi vet at dette med klassifisering av dører kan være vanskelig.

Kravene til brann-, lyd- og sikkerhetsdører varierer fra miljø til miljø. Spør oss hvis du er usikker. Vi er Skandinavias ledende produsent av klassifiserte stål- og tredører. Med kunnskapen vår sikrer du at det blir brukt rett dør i hvert tilfelle. Det gjør jobben din litt enklere. Og tryggere.

Les mer på daloc.no

Sikkerhet for alt du vil beskytte En sikkerhetsløsning er en viktig investering som omfatter mye mer enn bare produkter og teknologi. Med CERTEGO som samarbeidspartner får du profesjonelle råd og anbefalinger.

Vi tar hånd om hele prosessen for å få din sikkerhetsløsning på plass, fra prosjektering og installering til drift og vedlikehold. Vårt mål er å yte deg og ditt selskap den aller beste service og levere løsninger som skaper trygghet, sikkerhet og komfort.

Adgangskontroll

Kameraovervåkning

Lås og alarm

Service

certego.no Tlf: 09145 post@certego.no

N o 6 2019

KULTURBYGG –

41

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO DAVID DUNDAS STUDIO/B13

Slik skapte de et moderne, billig og miljøvennlig kulturbygg Vega Scene i Oslo er ikke kun et spesielt kino- og teaterbygg.

Bygget har i tillegg brukervennlig arkitektur og miljøvennlig overvannshåndtering.

Vi har snakket med firmaene som bygget Vega Scene.

Vega Scene

42

– KULTURBYGG

N o 6 2019

Byggestart var i 2017, og Vega Scene stod klart i november 2018. Det er Norges første kulturbygg med BREAAM NOR-sertifisering. Bruttoarealet er 3416 kvadratmeter: Med 3 kinosaler, 1 teatersal og 1 flerbruksrom til debatter, konserter, utstillinger og fag-arrangementer.

– Vi ønsket å skape et bygg som deltar i bylivet – hvor foajéen blir en utvidelse av gaterommet. Dessuten var det viktig å lage et bygg som kan håndtere store publikumsstrømmer –og samtidig være et hyggelig sted for små grupper. Asplan Viak ønsket å lage førsteklasses teaterog kinosaler med tanke på akustikk, kinokvalitet og brukeropplevelse. Vega Scene trengte i tillegg en planstruktur som tillater et vrimleområde som kunne være åpent, mangfoldig og møblerbart.

Kostnadsnivå, kvalitet og arkitektonisk uttrykk var viktig å balansere, sier seniorarkitekt Odd Øverdahl hos Asplan Viak.

Prisvinnende arkitektur på stramt budsjett Vega Scene skulle konstrueres som et lavkostbygg (100 millioner kroner eksklusiv moms ble totalkostnaden) med utstrakt bruk av prefabrikerte elementer.

Selv på stramt budsjett fikk Vega Scene Oslo bys arkitekturpris 2019. Juryen begrunnet at bygget var miljøvennlig og energieffektivt, kostnadseffektivt og positivt for mennesker og bymiljø.

– Våre miljøambisjoner er høye i alle prosjekter, og vi har tverrfaglig tilnærming til dem. Derfor inkluderer vi rådgivere på energi og miljø, overvann og landskapsarkitektur helt fra starten. For Vega Scene-prosjektet handlet det om å bygge rasjonelt og areaeffektivt. Vi skulle lage en bygning for mange forskjellige typer aktiviteter, innenfor et lite og enkelt volum – og overvann skulle brukes som en ressurs, sier Odd Øverdahl. >>

– Våre miljøambisjoner er høye i alle prosjekter, og vi har tverrfaglig tilnærming til dem. Derfor inkluderer vi rådgivere på energi og miljø, overvann og landskapsarkitektur helt fra starten.

Odd Øverdahl

N o 6 2019

KULTURBYGG –

43

44

– KULTURBYGG

N o6 2019

N o 6 2019

KULTURBYGG –

45

Han beskriver Vega Scene som et uformelt, usnobbete kulturbygg med mange samlingssteder og mange bruksmuligheter: Arrangementer i foajéen eller i salongen kan være en forlengelse av forestillingen i kino- eller teatersalen.

Taket gir miljøvennlig overvannshåndtering Det 700 kvadratmeter blågrønne kompakttaket til Vega Scene måtte ha høykapasitets overvannshåndtering. Fordrøyningsløsningen og kalkuleringer ble gjort i samarbeid mellom Protan, Asplan Viak og Bergknapp.

– Med hensyn til takgeometrien, var vi nødt til å påvirke fallretninger og slukplasseringer for å oppnå ønsket funksjon for vannfordrøyning. Det var også veldig viktig at vi fikk vite om alle installasjoner som ville påvirke fordrøyningen: Slik som overlys og tak-kasser til ventilasjon.

Derfor måtte vi beregne for de økte vannmengdene som taket da måtte motta.

Mitt inntrykk er at alle involverte parter hadde stor forståelse for hverandres ønsker og krav. Det bidro til at alt gikk feilfritt, og med svært få utfordringer underveis, sier Bjørn Nordseth, salgssjef hos Protan.

Vega Scene har Norges første blågrønne tak med dokumentert spissvannsreduksjon på 83 prosent. Taket har et fordrøynings-volum på rundt 25 000 liter vann, og opp til 36 000 liter maksimalt, forklarer Bjørn Nordseth.

– Det har et CO2- fotavtrykk på under 30 prosent sammenlignet med tilsvarende teknologi. I tillegg kommer CO2besparelsen ved å eliminere behovet for et fordrøyningsanlegg i bakken. Maksimal avrenning er kjent og upåvirket uavhengig av værhendelse - med maksimalt 0,92 liter i sekundet. Statikken er ivaretatt gjennom snølasten, og vil aldri overbelastes, sier han. >>

– Med hensyn til takgeometrien, var vi nødt til å påvirke fallretninger og slukplasseringer for å oppnå ønsket funksjon for vannfordrøyning.

Bjørn Nordseth

46

– KULTURBYGG

N o 6 2019

– Det positive var at vi i samarbeid med Protan, skapte en ganske banebrytende prototyp for blå-grønne takløsninger – som vil bli å se på mange prosjekter fremover.

Bengt Tovslid

N o 6 2019

KULTURBYGG –

47

Bergknapp stod for leveransen av det grønne taket, som blant annet besto av 250 kubikkmeter spesial-lettjord. I tillegg ble det plantet ut 8000 pluggplanter fra frø samlet inn rundt Oslofjorden.

– Sedum i seg selv gir mye til pollinatorer, men i kombinasjon med truet vegetasjon fra Oslofjorden, skapes en unik biotop 20 meter over bakken. Vi har etablert en sedummatte som inneholder arter fra Norge samtidig som den er fri for svartelistede plantearter, sier Bengt Tovslid, markedssjef for Bergknapp.

Han sier den største utfordringen med takkonstruksjonen til Vega Scene, var å løse overvannsproblematikken.

– Men det positive var at vi i samarbeid med Protan, skapte en ganske banebrytende prototyp for blå-grønne takløsninger – som vil bli å se på mange prosjekter fremover. Oslo kommunes vann- og avløpsetat fortjener mye ros for innspill og spark bak: Å bli oppfordret til å tenke nytt var en ny opplevelse å få fra kommunalt hold, sier Tovslid.

Kreativt spillerom til leverandørene Andreas Christoffer Pay, konsernsjef i eiendomsutviklingsselskapet Urbanium, sier de som utviklere av Vega Scene var opptatt av å gi kreativt spillerom til de involverte partene. >>

48

– KULTURBYGG

N o 6 2019

– Vi er stolte over å ha ledet den overordnede utviklingen av prosjektet, og ført opp bygget med vårt eget entreprenørfirma. Når det er sagt mener jeg et ellers vesentlig bidrag har vært å la den kreative prosessen mellom oss, arkitekt, landskapsarkitekt, leietaker, naboer og andre leverandører, pågå helt til siste slutt.

Det tror jeg har vært helt avgjørende for Vega Scenes suksess som bygg, sier Pay. Han sier Urbaniums mål var å gi Vega Scene et så solid og teknisk sterkt miljøbygg som mulig – innenfor begrensede økonomiske rammer.

– Vi har vært veldig heldige som har hatt en engasjert og dyktig leietaker med oss hele veien. Bygget fikk allerede fra starten av mye positiv oppmerksomhet, men det ble jo veldig spesielt med den enorme interessen i det blågrønne takprosjektet - og deretter vinne Oslo bys arkitekturpris. Jeg har bare gode minner, sier Andreas Christoffer Pay. /

– Vi har vært veldig heldige som har hatt en engasjert og dyktig leietaker med oss hele veien.

Andreas Christoffer Pay

Fungerer godt til alle formål Daglig leder for Vega Scene sier det første driftsåret har bevist at kulturbygget fungerer til store og små arrangementer.

– Etter et år kan vi slå fast at huset fungerer optimalt til alle formål. Vi har huset store festivaler med parallell aktivitet i alle saler, og opplever at publikumsflyten i foajéområdene er svært god. Tilbakemeldingene fra brukerne er at det er positivt med den uformelle atmosfæren og ikke minst kvaliteten på visninger i film- og teaterrom, sier daglig leder Unnur Sande.

Med de store vindusflatene fungerer Vega Scene som en lyskuppel i bybildet. Navnet Vega er inspirert av den sterkest skinnende stjernen i stjernebildet Lyren.

– Menneskene som bor i området melder om at Vega Scene har løftet gata og skapt et tryggere bomiljø, sier Sande. /

Unnur Sande Foto: Vega Scene

Annonse

Design + Bærekraft = ReStart Tarkett arbeider for å slutte kretsløpet gjennom å se avfall som en ressurs og resirkulere materialer.

På den måten kan vi bidra til å bevare verdifulle naturressurser og verne om miljøet.

Sirkulær økonomi & design

Bærekraftig produktdesign og sirkulær økonomi har lenge vært hjertesaker for Tarkett, og som en av verdens største gulvprodusenter har vi et særskilt ansvar for å drive virksomheten vår på en langsiktig og bærekraftig måte. Å bevege seg bort fra en lineær økonomi, og jobbe målrettet mot en total sirkulær økonomi gjennom formgivning & kvalitet er en nødvendig endring om vi skal overleve i fremtiden.

Vi resirkulerer

Tarkett sine avanserte systemer for resirkulering gjør at vi i dag kan bruke det som tidligere ble sett på som avfall, som råmateriale i nye produkter. Med avan-

sert teknikk flettes brukt inn i nytt, og bidrar til nye produkter. For å få til dette har vi fokus på det vi kaller ReStart® i Norden; et innsamlingsprogram hvor vi kostnadsfritt tar tilbake rester og kapp av vinylbelegg og sender det til resirkulering i Ronneby, Sverige.

– I 2018 ble det i Norden samlet inn omlag 375 tonn installasjonsavfall med gulv fra Tarkett. Av dette gikk 75 % tilbake som råvare i produksjon av nye Tarkett gulv, tilsvarende omlag 100.000 m2.

– Avfallshåndtering innebærer kostnader, men det innebærer også en stor risiko for at materialene blir sendt til forbrenning og ender opp som utslipp til atmosfæren.

For hver kg vinyl vi resirkulerer, sparer vi

2 kg CO2 utslipp. I tillegg reduserer vi uttaket av jomfruelige råvarer. Dette er viktige tiltak for en bærekraftig fremtid.

Bransjen må bidra

Tarkett vil jobbe sirkulært, og gamle vinylgulv er en svært stor potensiell råvareressurs. Det ligger millioner kvadratmeter vinylgulv rundt omkring i Norge, og når disse gulvene skal fornyes kan vi både bruke råvarene videre og spare jorda vår for en CO2 belastning ved å unngå forbrenning av gamle vinylgulv.

– La oss jobbe sammen for å redusere avfallsmengden, og øke andel gjenvinning.

Les mer på våre nettsider, eller kontakt oss for mer informasjon www.tarkett.no

EN TELEFON SOM TÅLER Å BLI MED MEG PÅ JOBB

I jobb er Lars Christian Finstad på mange inspeksjoner. Siden det ofte medfører både kryping og klatring, trenger han en robust telefon som tåler mye. Det fant han i CAT S61, telefonen som også er utstyrt med termisk kamera og flere andre finesser.

Lars Christian Finstad har lang erfaring fra byggebransjen. Med utdanning som byggteknikker er han i dag rådgiver innen bygningsskader og arbeider som fuktrådgiver i selskapet Mycoteam AS. I denne jobben har Lars travle dager der han arbeider tett med forsikringsselskaper, eiendomsforvaltere og byggebransjen. Han er ofte ute i felt der han foretar inspeksjoner.

– Jeg er høyt og lavt i jobben min. Jeg er ofte nede i kjellere eller på toppen av en gardintrapp, jeg klatrer i stiger, befinner meg på tak eller i kryperom på bortgjemte steder der folk sjelden er.

Det er litt av grunnen til at jeg har denne telefonen, for jeg trenger en telefon som tåler å bli med meg på jobb, sier han.

Lars vet hva han snakker om. Før han fikk CAT-mobilen sin brukte han vanlige smarttelefoner og da knuste han flere skjermer. Hans erfaring er at de tradisjonelle telefonene tåler veldig lite.

Noen ganger var det nok at han hadde mobilen i lomma og lente seg mot en radiator.

– Da kunne jeg høre et lite knekk, og der var skjermen ødelagt. Eller om jeg hadde lagt mobilen i lomma og krøp på magen på steder der det kanskje var litt ujevnt. Da kunne det samme skje.

Skjermene knuste, forteller han.

Laget for det amerikanske forsvaret Nå har Lars hatt den nye CAT S61 i litt over 14 måneder, og glasset har holdt. Men så er også telefonen utviklet for bruk i det amerikanske forsvaret og laget for helt ekstreme forhold. Skjermen er av Gorilla Glass som er én millimeter tykt og sidene av telefonen er beskyttet av en støpt aluminiumsramme. Den gummierte baksiden gjør at den tåler ekstra mye og at det er lett å få skikkelig grep på telefonen. Skulle du være så uheldig å miste den er det neppe et stort problem.

Det er nemlig dokumentert at telefonen tåler fall fra 1,8 meter mot betong uten å ta skade av det.

– En annen ting som jeg liker godt er at jeg kan skylle den under springen siden den er vanntett, og at skjermen responderer selv om glasset er vått. Da er det ikke noe problem å ringe, sjekke e-post eller åpne apper med våte hender. Det kunne jeg ikke med de andre mobilene mine, tilføyer Lars.

Termisk kamera alltid for hånden De som arbeider med fuktmålinger kan ha mye nytte av å bruke et termisk kamera som detekterer varme og kalde partier, som for eksempel på en bygningsdel. Årsaken er at slike forhold ofte er knyttet nært opp til risiko for kondensproblemer i bygninger. Derfor ser Lars store fordeler i å bruke det termiske kameraet på telefonen sin når han er ute på befaring.

– Telefonens termiske kamera er ikke et helt eksakt måleverktøy, men det gir en veldig god indikasjon på at noe kan være feil, og derfor er det et veldig godt hjelpemiddel for meg i det daglige. Og jeg bruker det ofte, sier han.

Alternativet for Lars er å reservere et av de store termokamera og bære det med seg i koffert til de befaringene han skal på. Nå kan han når som helst bruke det innebygde termiske kameraet som han har med seg til enhver tid. Da har han alltid dette nyttige verktøyet for hånden. Han er også godt fornøyd med at CAT har samarbeidet med FLIR, produsenten av det termiske kameraet som CAT S61 er utstyrt med.

– FLIR er en amerikansk produsent som har vært markedsleder i mange år og er den mest anerkjente leverandøren i dette markedet. På jobben har vi testet dette kameraet mot en del andre løsninger, og termokameraet på telefonen kommer godt ut, forteller Lars.

På vanlige termofotografier kan det noen ganger være vanskelig å forstå hva det er tatt bilde av, i hvert fall for et utrent øye. På denne mobilen er dette løst ved at et omriss, som beregnes av det optiske kameraet, legges oppå det termiske bildet. På den måten er det enklere å se og forstå hva som er avbildet.

Lasermåler og måling av luftkvalitet CAT S61 er også utstyrt med en lasermåler som man kan måle avstander og beregne arealer med. En annen funksjon er sensoren som måler luftkvaliteten. Den måler såkalt flyktige forbindelser som enkelt forklart er gasser fra løsemidler, rengjøringsmidler, maling, kosmetikk, lim og innredningsartikler. Derfor kan telefonen gi nyttige indikasjoner ved mistanke om at at luftkvaliteten ikke er bra. Mycoteam AS driver med inneklima også, og foretar lignende målinger som denne telefonen skal kunne gjøre. Lars opplyser imidlertid at Mycoteam AS i dag benytter et annet måleutstyr på denne type oppdrag.

– Kort oppsummert er jeg fornøyd med CAT S61. Den er robust og det er en stor fordel at den er støtsikker og tåler mye røff behandling. Jeg er også veldig godt fornøyd med det termiske kameraet, at telefonen tåler vann og at den kan betjenes med våte fingre, avslutter Lars.

52

– INNEKLIMA

N o 6 2019

N o 6 2019

INNEKLIMA –

53

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ISTOCKPHOTO

Tiltak mot støy må planlegges Støy kan føre til isolasjon, mistrivsel og stress. Skoler og barnehager må tenke tiltak allerede før bygging, mener ekspert på fysisk læringsmiljø Espen Storstrand.

For å hindre at støyproblemer oppstår, er det viktig å angripe problemene i forkant. Det vil si i forbindelse med planlegging av ny arealbruk, ved nybygging eller nyetableringer. Virksomheter som er avhengig av lavt støynivå, og institusjoner som driver med læring, bør allerede i planleggingsfasen forebygge støyproblemer i bygningen.

God planlegging av lydforholdene gir dessuten rimelige og effektive løsninger ved at vi ofte kan unngå kostnadskrevende tiltak i ettertid, ifølge Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for Fysisk læringsmiljø (FLM).

– FLM har driftet egen nettside i omkring 15 år. Inneklima har inngått som ett av flere temaområder, men i 2018 reviderte og oppdaterte vi inneklimasidene gjennom et samarbeidsprosjekt med Norges Astma- og allergiforbund, forteller ansvarlig for nettsidene Espen Storstrand. Økende helseproblem Forskning viser at støy er et økende helseproblem, ifølge rådgivingstjenesten.

Støy fra omgivelsene som vi ikke har noen kontroll med, oppleves som ekstra belastende. Lyder som ikke oppleves som gode, kan virke som støy, og støy irriterer, tretter og forstyrrer konsentrasjonsevnen.

Det kan føre til hodepine, og de som allerede er plaget med hodepine, får det verre i støy.

Både bakgrunnsstøy og all annen støy gjør det vanskelig for hørselshemmede.

Dette kan dreie seg om støy fra ventilasjon, eller støy i andre rom eller fra aktivitet ute.

Hørselshemmede oppfatter dårligere hva som blir sagt. Lang etterklangstid er særlig plagsomt for brukere av høreapparat, ifølge Utdanningsdirektoratets rådgivningstjeneste for Fysisk læringsmiljø.

Støy og lang etterklangstid går ikke bare ut over læringen for hørselshemmede, men kan føre til isolasjon, mistrivsel, stress og kan gi hodepine. Skolen har plikt til å legge forholdene til rette for elever med slik funksjonshemming.

Mange mulige tiltak Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø viser til flere eksempler på tiltak for å redusere støy. Noen kan være teknisk vanskelige å gjennomføre uten at det er lagt til rette for dem tidlig i byggeprosessen. På den annen side kan aktiviteter ved drift av virksomheten være svært støyproduserende, for eksempel i forbindelse med barnehagebarn ved lek og skolebarn i aktivitet.

Det er naturlig at disse forholdene vurderes samlet, slik at virksomhetens egne aktiviteter ikke virker som motsetninger til hverandre, ifølge FLM. Ut fra dette må plassering og bruk av utearealer og friområder planlegges i forhold til eksempelvis undervisnings- eller arbeidsrom på skoler og soveavdeling i barnehager, ifølge rådgivingstjenesten.

– Barnehager og skoler plikter å sørge for tilfredsstillende inneklima, i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern. Det kan nok være at vilje til å følge opp mangler, men økonomiske begrensninger, eller mangel på kunnskap kan være til hinder for at det blir iverksatt tiltak.

– Lydisolering av vegger, lydabsoberende tak og veggabsorbenter vil være et effektivt tiltak for å bedre lydforholdene i rommet, sier Storstrand.

– Et rom med kun harde flater, med dårlig akustikk og lydisolering, får lydene reflektert fra alle kanter og uønsket spredning av lyd. Lokaler med mye støy gjør at vi hever stemmen og snakker naturlig høyere for å bli hørt. >>

54

– INNEKLIMA

N o 6 2019

Espen Storstrand

Stor grad av gipsvegger, betong, store glassflater gir ofte et mindre bra lydmiljø.

Her er det særlig viktig med akustiske tiltak.

– Store om med «for god» lyddemping kan gjøre det vanskelig å høre i ytterkantene av rommet, eller lengst unna der «taler» oppholder seg i rommet.

Har ressurser tilgjengelig Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø i barnehage- og skoleanlegg er primært rettet mot beslutningstakere i kommunene. Hensikten er å øke kommunenes bestillerkompetanse. Det er viktig at kommunene som eier, bruker, forvalter og byggherre har kunnskap om materialer og løsninger som er holdbare over tid slik at kommunen ikke bruker unødvendig ressurser på vedlikehold, rehabilitering og ombygging av sine barnehager og skoler.

Rådgivningstjenesten for fysisk læringsmiljø skal imidlertid også være en tjeneste for alle andre som søker informasjon om barnehage- og skoleanlegg.

– Kommunens avdeling for Miljørettet helsevern skal bistå rektor og styrer med inneklima som gjelder elever og barn.

De kan gi råd og veiledning i problemstillinger knyttet til barn og elever.

Bedriftshelsetjenesten i kommunen kan bistå ansatte i skoler og barnehager dersom det oppstår inneklimaproblemer eller det er behov for råd og veiledning, sier Storstrand. /

ANNONSE

HEIMDAL VGS. – MER ENN BARE EN SKOLE Heimdal Videregående skole og idrettshall har løftet en hel bydel og blitt en arena for læringsglede, idrett og kreativ utfoldelse. Rambøll har stått for arkitektur og alle tekniske fag i det prisbelønnede prosjektet.

Heimdal videregående skole ligger på Saupstad i Trondheim, et tett befolket område sydvest for sentrum. Skolen og den tilhørende flerbrukshallen er en del av bydelsprogrammet «Områdeløft Saupstad», og bidrar til å gjøre bydelen til et bra sted å bo gjennom et godt idretts-, kulturog skoletilbud.

– Kombinasjonen av gode arkitekter og ingeniører har vært veldig viktig i dette prosjektet. Vi har bevist at det går an å integrere de beste tekniske løsninger i god arkitektur, sier Bjørn Tore Landsem, Rambølls direktør for Bygg & arkitektur.

– Dette er første gang at våre arkitekter og ingeniører har jobbet sammen på et så stort prosjekt. Sammen har de klart å utvikle de beste løsningene for dette spennende prosjektet.

Prisvinnende Visjonen om å bidra til et områdeløft har man lyktes med. Skolen har blitt en levende møteplass i bydelen, og tidligere i år ble skolen hedret med Trondheim kommunes byggeskikkpris. Juryen kaller Heimdal Vgs. et forbilledlig samfunnsprosjekt. «I tillegg til skole, idrett og kultur, ser vi allerede at arealene fylles med mange slags aktivitet og er et strålende eksempel på samspill med naboer, frivillige, områdeløft SaupstadKolstad, idretten og det lokale kulturlivet», står det i juryens begrunnelse.

Kari Hovin Kjølle, avdelingsleder på arkitektur og landskapsarkitektur i Rambøll, er stolt over å ha bidratt på prosjektet.

– Det var veldig gledelig å motta denne anerkjennelsen. Vi er svært stolte av prosjektet Heimdal Videregående, som er et nullutslippsbygg og et viktig og sentralt bygg i områdeløftet for Saupstad-Kolstad, sier hun.

En av verdens mest miljøvennlige skoler Høye miljøkrav til bygget har gjort at skolen er svært teknisk avansert. Blant annet hentes energien til skolen fra solcellepaneler på taket og miljøvennlig biogass, mens varmen hentes fra geobrønner i bakken. Noen av vinduene har elektrokromatiske glass, som reduserer solinnstråling og reduserer behovet for kjøling, mens ventilasjon og belysning er gjort så energieffektivt som mulig. Heimdal

videregående skole er et ZEB-0 prosjekt og er blitt en av verdens mest miljøvennlige skoleanlegg.

Ikke bare en skole Skolen har plass til 1140 elever innen allmenn- og yrkesfag. Det betyr at lokalene er tilpasset vanlig klasseromsundervisning i tillegg til kreative og praktiske fag. Skolebygget huser derfor både undervisningslokaler, treningsrom, øvingsrom for musikk, dans og drama, kantine og skolebibliotek, samt en teknisk avansert kultursal med plass til 350 publikummere.

I tillegg til selve skolebygget er det også bygget en ny flerbrukshall, plassert under bakkenivå for å ta opp minst mulig offentlige områder. Hallen er Kolstad Håndballs nye hjemmebane og har 2000 sitteplasser og 500 ståplasser. Under konserter er det plass til opptil 4000 publikummere. Hallen rommer også mindre saler spesialtilpasset for blant annet skihopp- og dansetrening.

Prosjektet har et areal på 33 600 kvadratmeter. Skolen har blitt til gjennom et tett samarbeid mellom Rambølls arkitekter og ingeniører, og samarbeidspartnerne i Skanska og KHR arkitekter.

Reguler solvarmen Slik det passer deg!

Med utvendig solskjerming fra NorDan stenger du solen ute og slipper dagslyset inn. NorDan Screens monteres på vinduet fra fabrikk og stopper opptil 90% av solvarmen. Screenen blir en integrert del av boligen uten å ødelegge byggets estetikk.

Nysgjerrig? Ta kontakt med din nærmeste NorDan forhandler på nordan.no

MARKEDETS BESTE GARANTIER PÅ VINDUER OG DØRER. LES MER PÅ NORDAN.NO

N o 6 2019

UNIVERSITETSBYGG –

57

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD STUDIO/B13

Nye UiO: Dype tanker om brukervennlighet Livsvitenskapsbygget på Blindern i Oslo blir ikke bare Norges største universitetsbygg, men også et fleksibelt og funksjonelt sted - der studenter og ansatte skal ha det bra.

Per Roger Johansen

Rundt om i Norge og utlandet sitter det i dag mange tenåringer som leser flittig, og gjør sine lekser. De er fremtidens studenter ved Universitetet i Oslo (UiO), og etter julen i 2024 skal de fortsette sine studier i det nye Livsvitenskapsbygget. Det blir Norges største universitetsbygg – en skikkelig kunnskapsmaskin på 66 700 kvadratmeter, til drøyt 7 milliarder kroner.

Uansett hva musiker og komponist Roger Waters måtte mene, trenger vi stadig mer utdanning. Samt funksjonelle bygg til å huse fremtidige generasjoner studenter og ansatte. Prosjektdirektør i Statsbygg Per Roger Johansen kan ikke hindre eventuell «dark sarcasm in the classroom», men bygget blir ikke noe som ligner det mørke og fremmedgjørende miljøet regissør Alan Parker skapte da han i 1982 filmatiserte Pink Floyds dystopiske «The Wall». Tvert i mot. Både studenter og ansatte har vært inkludert i UiO-prosjektet siden starten.

50 brukergrupper involvert – I et så stort byggeprosjekt er det mange behov som skal dekkes, og det er mange meninger om hva bygget bør inneholde. Vi har et veldig godt samarbeid med UiO, og de er en god og viktig aktør i vårt samspill, forteller Johansen.

– Vi har akkurat avsluttet en større brukermedvirkningsprosess. På det meste har det vært 50 grupper bestående av studenter og ansatte som har diskutert utformingen av arbeidsplasser, læringsmiljø, laboratorier og tekniske løsninger i det nye bygget. Vi følger en bruker- >>

58

– UNIVERSITETSBYGG

medvirkningsplan. Det skal sikre at UiO kan medvirke i de riktige delene av den videre prosjekteringen med sin kunnskap om virksomhet og drift.

– Livsvitenskapsbygget er et stort og komplekst bygg, med tverrfaglige grensesnitt og tverrfaglige utfordringer.

Dette løser vi ved å sikre at prosjektets planverk ivaretar tverrfaglige leveranser og prosesser. Prosjekteringen er derfor delt inn i funksjonsområder.

Bygget har fokus på generalitet og fleksibilitet, forteller Johansen videre.

Dette gjør ikke bare selve byggeprosessen «repeterbar og effektiv», men det gir også inntrykk av struktur og oversiktlighet

N o 6 2019

i bygget. Prosjektet har blitt modnet gjennom mange år, og UiO er aktivt og engasjert med i den videre utformingen av bygget.

– I året vi har bak oss har prosjektet vært gjennom en avsluttende programmeringsfase. Det vil si at svært mange ved universitetet har brukt tid og innsats sammen med de som prosjekterer, for å fange viktige funksjonelle krav, og med det sikre at bygget blir bra for brukerne. Det er en krevende øvelse, for det er mange hensyn å ta. Prosjektets ambisjoner er beskrevet i forprosjektet.

Jobben videre er å sikre at vi bevarer disse ambisjonene, men selvsagt innenfor de

N o 6 2019

UNIVERSITETSBYGG –

59

rammer som er gitt av Kunnskapsdepartementet. Med fortsatt god og konstruktiv dialog mellom ansatte, studenter og prosjektets rådgivere og entreprenører har vi ett felles mål om å utvikle et brukervennlig bygg.

Miljøvennlig «Blindern»-stil Byggefasen startet i våres. Nå jobber Statsbygg med å stabilisere grunnen, og spunte rundt hele byggeplassen.

Den første betongen skal til byggeplass i løpet av november. Det er så langt gravd ut cirka 60 000 m3 masse på tomten.

Ytterligere utgraving, samt staging og peling, starter mars neste år. >>

Livsvitenskapsbygget Blindern Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Foreløpig arealramme: 66 700 kvm Oppstart/ferdigstilling: 1. kvartal 2019/høst 2024 Status: Byggefase Kostnadsramme: 6,8 mrd kroner Kilde: Statsbygg

60

– UNIVERSITETSBYGG

N o 6 2019

Livsvitenskapsbygget viderefører materialer og fargebruk som har vært brukt på Blindern helt fra 1930-tallet.

«Blindernpaletten» – med svarte stålplater, rød tegl og glass – er hovedmaterialer i fasaden på bygget.

– Beliggenheten mellom Domus Medica og Ole Johan Dahls hus (IFI2) vil dermed knytte sammen materialbruken på begge sider av Ring 3, og bidra positivt til et helhetlig universitetsområde, sier Johansen.

Bygget blir også bærekraftig.

Det sertifiseres i klassen BREEAM Excellent, som er den nest høyeste utmerkelsen for hvor klimavennlig et bygg kan være.

– Gjennomføringen innebærer en bærekraftig tankegang i alle ledd i prosjektet. Den største utfordringen ligger i å forene både prosjekteringsgruppen, brukerne og alle entreprenørene i samspillet om prosjektets miljømål. Her er tverrfaglige anskaffelsesteam og samspillsøkter viktige virkemiddel for å kunne koordinere BREEAM-prosessen. På disse arenaene jobber vi for å sørge for at vi oppfyller alt som ligger i miljøprogrammet på tvers av entrepriser og fag, og diskuterer hva hver enkelt gruppe skal ivareta i miljøarbeidet.

– Størrelsen på bygget er heldigvis ingen hindring for sertifiseringen. Den gir oss heller et fortrinn, i form av kjøpeog påvirkningskraft. Vi med oss dyktige og miljøengasjerte folk, som gjør ambisjonen om BREEAM Excellent oppnåelig. /

– Størrelsen på bygget er heldigvis ingen hindring for BREEAM Excellent-sertifiseringen. Den gir oss heller et fortrinn, i form av kjøpe- og påvirkningskraft.

Per Roger Johansen

Vi bygger kvalitet og tillit

Fantoft TRE: 324 hybelenheter i massivtre Klimautslipp halvert sammenlignet med tradisjonell byggemetode. Byggetid 1 år.

Kontakt oss gjerne for en prat om ditt miljøbygg: Per Einar Rotvoll: per.einar@larsjonsson.no / 915 85 709 Tim Helge Sætre: tim@larsjonsson.no / 970 40 870

Swecobygget

Bergens mest miljøvennlige kontorbygg! Passivhus med beregnet energiforbruk kun 35 kWh/m2/år.

Breeam Excellent sertifisert.

Fantoft studentby Vi rehabiliterer 3 bygg med totalt 1240 hybler og 1132 bad. Byggetid 1 år pr. bygg.

Lars Jønsson AS er en ekte Bergensentreprenør – med 100% lokalt eierskap. Samtlige eiere er også aktive i bedriften. Vi leverer alle typer bygg i totalentreprise - og har vår spisskompetanse innen utvikling og optimalisering av prosjekter sammen med byggherre.

THE POWER OF LESS I PRAKSIS

THE POWER OF LESS MINDRE KOMPLEKSITET. MINDRE BRY. MINDRE RISIKO. Radisson Blu Caledonien Hotell i Norge fremstår nå som et nytt og moderne hotell i Kristiansand etter gjennomgående rehabilitering. Dens dårlige forfatning presenterte flere utfordringer, som hadde en stor påvirkning for tidsplanen.

Med Geberit som dedikert partner, fikk prosjektledere øyeblikkelig tilgang til teknisk kompetanse, løsninger og produkter. De sparte 700 timer på bygging av baderom.

Slike prosjekter kaller vi: The Power of Less – mindre kompleksitet, mindre bry og mindre risiko.

Se mer på geberit.no/powerofless

N o 6 2019

PROFILEN –

63

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Arkitekter skaper gode bygg for fremtiden President i NAL Gisle Løkken (56) ønsker at arkitekters kompetanse vektlegges sterkere i byggeprosjekter i Norge. Han sier arkitekter ser byggs helhetlige rolle: Gode bygg skal spille på lag med mennesket, samfunnet og miljøet.

Gisle Løkken

– Bygninger og byer vil utsettes for økte påkjenninger fra nedbør, flom og stormer - etter hvert også havstigning.

Bygg- og anleggsbransjen står for rundt 40 prosent av klimagassutslipp. Derfor er det helt klart at forskning og innovasjon på byplanlegging og arkitektur er en viktig samfunnsprioritering. NAL mener det er selvsagt at arkitekter må ha en betydelig rolle i denne sammenhengen. Skal vi klare å finne gode løsninger på problemene vi til nå ikke har løst, må vi i større grad våge å eksperimentere. Kanskje er det på høy tid å innføre en tillitsreform i byggebransjen? Slik at vi fikk større spillerom for innovative løsninger, for både arkitektur og tekniske fag? Innen 2030 skal Norge ha klart å løse store miljøutfordringer, ifølge alle strategier og politiske målsetninger.

Dette er spesielt krevende når lover og forskrifter tar så lang tid å innarbeide, sier Gisle Løkken, sivilarkitekt MNAL og siden høsten 2018 har han vært president i Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Ingen andre arkitekter i familien Gisle Løkken har bodd i Tromsø siden 1989, men vokste opp på Madla, et boligområde utenfor Stavanger sentrum som ble bygget ut på 1960-tallet. Som barn og ungdom var han alltid mye ute på tur i fjellområdene i Ryfylke.

– Nå er jeg så heldig å bo i Nord-Norge, som har fantastiske friluftsmuligheter sommer som vinter. Friluftsliv er en god kilde til restitusjon. Ellers må jeg innrømme at jeg bruker det meste av min tid på jobb og på vervet som president i NAL, sier han. >>

64

Sivilarkitekten er daglig leder for eget arkitektkontor i Tromsø: 70°N arkitektur, men Gisle Løkken er ikke kun opptatt av arkitekturens betydning som næringsdrivende arkitekt. Han underviste i flere år om arkitektur og planlegging ved Bergen arkitektskole (BAS), NTNU i Trondheim, ved landskapsakademiet i Tromsø og som gjesteprofessor i Ottawa i Canada. Men hva inspirerte Gisle Løkken til å bli arkitekt?

– Slike valg kommer sjeldent som resultat av en enkeltstående hendelse.

For meg var det nok en gradvis modningsprosess, sier han.

For ingen i Gisle Løkkens familie er arkitekter. Men hadde han flere ungdomskamerater som snakket varmt om faget, etter at de hadde valgt arkitekturutdannelse etter gymnaset. Derfor gikk veien til avdeling for arkitektur ved NTH (NTNU) i Trondheim i 1984.

– Arkitektur fremsto som interessant, allsidig og med stort utviklingspotensial.

Faget åpner opp for en dypere og flerdimensjonal forståelse av samfunnet.

Arkitektur krever mye mer enn tekniske ferdigheter, og kombinerer alt fra politikk, kunst, filosofi, formgivning og design, samfunnsvitenskap og en del psykologi.

Arkitekter må ha mye kunnskap om hvordan mennesker og samfunn fungerer, og som arkitekt må man være observant og lyttende til menneskers behov.

Arkitektur er planlegging på individnivå og på samfunnsnivå – ikke minst må arkitekter i dag kunne håndtere komplekse økologiske spørsmål, sier han.

Fremtidens bosetning: By- og bofunksjoner må knyttes tettere sammen Hvordan vi forbruker naturen, når boliger og byer bygges, er en problemstilling arkitekter må forholde seg mer til, mener Løkken. Skal vi ha naturlandskap og biologisk mangfold i fremtidens Norge, er det ikke mulig å fortsette rovdrift på norsk natur.

– PROFILEN

– Alt som bygges av boliger, industri og infrastruktur har konsekvenser. Matjord må brukes til matproduksjon – og uberørt natur må vernes. Konsekvensen er at vi må bygge mer fortettet. Dessuten må vi ta naturen tilbake inn i byene – i stedet for å bygge spredt ut naturen. Veier og avløpsnett som legges flere kilometer utenfor bykjerner er ressurskrevende. Byfunksjoner, arbeidsplasser og bofunksjoner må tettere innpå hverandre, slik at vi blir mer uavhengige av biltransport, sier han.

Gisle Løkken sier det er sosialt utfordrende at byene har blitt arenaer for økonomisk investering og spekulasjon, der de antatt fineste tomtene har høyest verdi.

– Interessant nok kan vi komme til å oppleve dette: At boliger som i dag har en attraktiv, sjønær beliggenhet, faller i verdi når havene stiger om 50 til 100 år. Måten vi planlegger bolig- og byutvikling nær sjøen, må derfor ta klimaendringer med i regnestykket, sier Løkken.

Han er krystallklar på at bygg må konstrueres betydelig mer holdbare i fremtiden. Gisle Løkken mener bærekraft og sirkulær økonomi kan bli stående som tomme begreper, om de ikke etterfølges av konkret handling.

– Bygg må skapes med holdbarhet i 100, ja gjerne 150-årsperspektiv. Det er dessverre ikke slik vårt økonomiske system i dag er bygget opp, men vi må ha tro på at det kan skje endringer som setter andre mål enn profitt og økonomisk vekst, sier Løkken.

Gisle Løkkens faglige vurdering er at det ikke er tilstrekkelig å kun dokumentere isolasjonstykkelser og bygningsdeler.

For å vite hva som har størst virkning, må vi ha mål for ressurs- og energieffektivitet målt opp mot den faktiske bruken av et bygg.

– I fremtiden er det sannsynlig at bygg blir selvforsynte med energi, og det vil påvirke hvordan bygg ser ut. Da er vi avhengige av lovgivning som gjør det >>

N o 6 2019

N o 6 2019

PROFILEN –

65

– Arkitekter må ha mye kunnskap om hvordan mennesker og samfunn fungerer, og som arkitekt må man være observant og lyttende til menneskers behov.

Gisle Løkken

66

– PROFILEN

– Det er fint at firmaer med bred kompetanse eksisterer, men når dominansen ligger her begrenses samfunnets muligheter til å få et mangfold av løsninger.

N o 6 2019

Gisle Løkken

N o 6 2019

PROFILEN –

67

68

– PROFILEN

N o 6 2019

N o 6 2019

PROFILEN –

mulig for arkitekter å utvikle bygg som svarer til disse forventningene, også utseendemessig, sier Gisle Løkken.

Beskjeden om meritter: Men elsker å snakke om arkitektfaget Merittlisten er lang. Gisle Løkken har vunnet flere nasjonale arkitektkonkurranser: For Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll (1991) og for Tøyen kulturpark i Oslo (1995), dessuten en internasjonal konkurranse om Nordhavnen i København (2009). Han mottok Nord-Norges arkitekturpris (2003) for eget hytteprosjekt. Gisle Løkken har vært medlem av The Scientific Committee i Europa, styreleder i Nord-Norges arkitektforening (NAF), styremedlem ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, styremedlem i Design og arkitektur Norge (DOGA). Men han vil helst snakke om arkitektfagets muligheter og arkitektutdanningens bredde.

– Nå gjentar jeg meg selv, men arkitektur er utfordrende og allsidig, og åpner mange muligheter. Arkitektur betyr å jobbe med helt konkrete prosjekter, men også å kunne løfte spørsmål opp på politisk, strategisk nivå, sier Løkken.

Trolig snakker Gisle Løkken på vegne av mange, mindre arkitektkontorer, når han uttrykker frustrasjon over at større, ofte multinasjonale konsulentfirmaer, dominerer markedet.

– Det er fint at firmaer med bred kompetanse eksisterer, men når dominansen ligger her begrenses samfunnets muligheter til å få et mangfold av løsninger. Uavhengig av om man er arkitekt i et lite eller et større firma, så er vi trent til å se sammenhenger, innhente mye og kompleks informasjon, og omsette dette til fysiske rom og byggverk, sier Gisle Løkken.

69

Arkitekt står for «øverste byggmester».

Ordet kommer fra latinske «architectus», og greske «architéktōn». «Archi» betyr «sjef» og «tektōn» betyr «byggmester» på gresk. Men har arkitekter i Norge egentlig en overordnet posisjon i byggeprosjekter?

– Ja og nei. Byggeprosjekter er komplekse nesten uansett størrelse.

Derfor behøves mye spesialkompetanse til å løse ulike tekniske løsninger. Men skal arkitekter få brukt kunnskapen fullt ut, mener jeg det trengs mer tillit. Vi har utviklet et kontroll-samfunn, men vi ser like fullt at det gjøres feil – og samtidig råder frykten for å begå feil med potensielt store økonomiske konsekvenser. Det kan virke begrensende på kreativitet og innovasjon, fordi løsninger som ikke er godt kjent på forhånd tilbakeholdes, sier han.

Departementet senket kompetansekrav til arkitekturprosjektering: NAL vil øke kompetansen i kommunene Statsbudsjettet for 2020 ga ikke økte økonomiske bevilgninger til å styrke arkitektkompetansen ute i kommunene.

Når klimautfordringene setter stadig høyere krav til planleggerkompetansen, er dette enda mer alvorlig, mener Gisle Løkken og NAL. – I tillegg senket Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i 2018 kravet til kompetanse for arkitekturprosjektering for det meste som bygges i Norge. Det er en skummel vei å gå for et stadig mer komplekst samfunn.

NAL jobber derfor intenst med å få på plass en tydeligere forståelse for arkitektur i byggesaksforskriften, sier Gisle Løkken.

Politiske spørsmål rundt byplanlegging og arkitekturfaget engasjerer han helt klart sterkt. Da er det naturlig å spørre: >>

70

Hva mener Gisle Løkken om den planlagte rivningen av Y-blokka i Oslo?

– Y-blokka ble vedtatt fredet av Riksantikvaren kun uker før terrorangrepet i 2011, og beskrevet som det viktigste symbolbygg for vår velferdsstat. Staten har vedtatt å forplikte seg til internasjonale konvensjoner, nettopp for ikke ubetenksomt å gjøre uopprettelig skade.

Uavhengig om man liker eller misliker et modernistisk bygg – så er det viktig å se samfunns- og byutvikling i langsiktig perspektiv. I et sivilisert samfunn skal ikke byutvikling styres av terrorhandlinger og kortsiktig politisk opportunisme, sier Gisle Løkken. /

– PROFILEN

N o 6 2019

Se opp for bedre løsninger Trivsel Produktivitet Helse

Det er mye å se opp for når et bygg planlegges.

Ikke minst gjelder det for valg av himlingsløsning.

En himling kan nemlig ha mange egenskaper og dekke ulike funksjonelle og estetiske behov.

Det handler om å optimalisere lyd- og lysforhold, drift og vedlikehold. En god løsning fører til økt trivsel og produktivitet når bygget står klart.

I GLAVA-familien har vi himlingsprodukter fra Ecophon og Glava Isolasjon, noe som gjør at vi kan finne den optimale løsningen uansett hva slags prosjekt du skal i gang med.

Les mer på glava.no

72

– KLIMANØYTRALE BYGG

N o 6 2019

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON LINK ARKITEKTUR

Bygger Sveriges første Null Co2-bygg LINK Arkitektur inntar en sentral rolle når de sammen med Lidl utvikler et helt nytt konsept for bærekraftige butikkbygg. Sveriges første Null Co2-bygg blir en butikk i Visby på Gotland. Det vil også være et pilotprosjekt for Sweden Green Building Councils nye sertifisering Null Co2.

LINK arkitektur leder utviklingen av den nyesertifiseringsordningen for klimanøytrale bygg i regi av SGBC. Co2-budsjettet skal ha et tak på 300 kg Co2/m2, og målet er å oppnå et nettonullutslipp i løpet av byggets livssyklus.

Lidl i Vestby på Gotland blir Sveriges første pilotprosjekt for nullutslippsbygg.

Dagligvarebutikker krever høyt energiforbruk, men det er stort potensial for å gjenbruke spillvarme. Ved å optimalisere bygningsvolumet reduseres materialforbruket og energiforbruket, noe som igjen reduserer bygningens Co2-påvirkning.

Dette krever gjennomtenkt tilpasning av bygningen som helhet; fasader, glassflater, isolasjon, solcellepaneler og energisystemer. Butikken bygges i KL-tre og limtre, et klimasmart og relativt rimelig materiale.

Anleggssektoren står i dag for over 20% av de globale karbondioksidutslippene.

I tråd med klimaendringene er det derfor veldig viktig at det brukes bærekraftige materialer og at byggene designes mer klimasmart. Målet med Zero CO2sertifiseringen er å ha en nullutslipp av karbondioksid i løpet av byggets levetid.

Dette vil oppnås ved å bruke miljøvennlige byggematerialer, redusere energiforbruket under byggeprosessen og effektivisere energibruken.

John Lydholm, administrerende direktør i LINK Architecture.

Optimalisert design - effektive rom I en dagligvarebutikk er energiforbruket veldig høyt. Til gjengjeld er det mulig å gjenbruke spillvarme. Å begrense bygningsvolumet og optimalisere designen jevner ut materialforbruket og energibruken, noe som igjen reduserer bygningens CO2-påvirkning. Dette krever tilpasning av fasader, glassflater, isolasjon, solcellepaneler, energisystemer og mye mer. Samtidig vil designet resultere i et bygg med en egen interessant identitet.

– Som arkitekt for prosjektet valgte vi LINK Arkitektur basert på deres solide bærekraftkompetanse. Nylig avsluttet vi et felles BREEAM Excellent-prosjekt i Sigtuna, som var veldig vellykket, og selvfølgelig ønsket vi å fortsette samarbeidet, sier Thomas Brattlöw, Lidl Sveriges eiendomsdirektør.

Strategiutvikling Arbeidet er i en oppstartsfase med fokus på å sette strategier for å beregne og teste forskjellige scenarier basert på en standardbutikk. Åpningen av den nye butikken er planlagt høsten 2020. /

Stor utfordring – De ekstremt strenge kravene til bærekraft gjør dette til et veldig spennende prosjekt som er helt i tråd med Sveriges mål om å bli fossilfri i 2045. Det er en utfordring i et pilotprosjekt å utvikle en ny sertifisering samtidig som vi er i et bærekraftsområde der vi har bred erfaring, sier Lidl

Fortum Oslo Varme – en viktig bidragsyter for å nå klimamålene

Moderne bygg krever mindre tilført varme, mens kjølebehovet øker. Byggherrer, utbyggere og leietakere stiller stadig høyere krav til energien som tilføres bygget og byggets energiforbruk.

Sammen kan vi bidra til at Oslo blir et bedre sted å bo og puste i for oss alle som bor og jobber i byen.

Fortum Oslo Varme produserer og distribuerer fornybar fjernvarme og kjøling i Oslo-regionen.

Vi sørger for trygg og miljøvennlig sluttbehandling av avfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes.

Spillvarmen fra avfallsforbrenningen og andre miljøvennlige ressurser benyttes for å levere grønn fjernvarme til byens bygg.

Utfasing av oppvarming med fossil olje Fjernvarme fra Fortum Oslo Varme har vært et av de desidert viktigste tiltak Oslo har for å redusere bruken av fossil olje til oppvarming.

Siden 2016 har ca. 250 bygg byttet fra fossil oljefyring til fjernvarme, og dermed spart Oslo for utslipp fra 10 millioner liter fossil olje.

Utslippsfrie byggeplasser Byggvarme basert på fjernvarme er enkelt, miljøvennlig og konkurransedyktig. Dette er et svært godt miljø- og klimatiltak, og er i tillegg svært positivt med tanke på lokal luftkvalitet.

Kjøling Moderne bygg krever mindre tilført varme, men kjølebehovet øker. Ved hjelp av tilpassede ventilasjonsaggregater kan fjernvarme brukes til å skape komfortkjøling. Denne metoden passer godt blant annet for nærings-, hotellog handelsbygg.

Karbonfangst (CCS) Fortum Oslo Varme karbonfangstprosjekt (CCS) på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud kan bli verdens første energigjenvinningsanlegg med fullskala karbonfangst. Ved etablering av et fullskala fangstanlegg vil vi fange 400 000 tonn CO2 fra energigjenvinningsanlegget.

Fakta: Fortum Oslo Varme er et energiselskap som utvikler og tilbyr løsninger innen oppvarming, kjøling og løsninger for å øke ressurseffektiviteten.

Les mer på fortum.no

Join the change

MAKE ROOM FOR PROSPERITY Sammen skaper vi de riktige løsningene. Ved å ta utgangspunkt i både enkeltpersoners ønsker og kollektive behov – finner vi den innredningsløsningen som gjør arbeidsdagen bedre. Gjennom kunnskap om ergonomi og fremtidens innredning, fleksible møbler og bærekraftig design – finner vi din løsning.

Vi kaller det succsessful interiors.

N o 6 2019

BÆREKRAF –

75

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON DARK ARKITEKTER

Økern Portal med bærekraftige løsninger Det innovative næringsbygget Økern Portal får fasader fra Wicona produsert i Hydro CIRCAL 75R End-of-Life resirkulert aluminium. Aluminiumprofilene har et sertifisert innhold på minst 75% resirkulert avfall fra forbrukerprodukter.

Prosjektet er designet av DARK Arkitekter og har et areal på 80 000 m2 - inkludert kontorlokaler, Radisson RED hotell, fellesarealer og mattorg - og er utviklet etter de høyeste energieffektivitetsstandarder. Hele det ytre laget består av fasader fra Wicona produsert med Hydro CIRCAL 75R End-of-Life resirkulert aluminium, en løsning som forplikter miljømessig og som bidrar til at det blir en svært bærekraftig bygning. Prosjektutformingen tar også til orde for å ivareta og gjenopprette biologisk mangfold med grønne tak og lokal dyrking av vekster.

Energiforbruk, forurensning og leveranse av materialer er nøye revidert for å sikre bærekraftig konstruksjon og utvidet livssyklus, for å oppnå BREEAM Excellent, hevder Hydro Building Systems.

Bygningen har form som en skog med en rekke stier som forbinder byområdet mot øst og forstedene mot vest. ”Stammene” er bærende elementer i bygget som forgrener seg og støtter strukturen. ”Bladene” som pryder fasaden er spredd for å fange lyset og gi en følelse av bevegelse. Bygningens overraskende form skaper en sterk identitet i det enorme omkringliggende urbane landskapet, men de arkitektoniske detaljene bidrar til å humanisere uttrykket.

For å øke størrelsen på offentlige rom er bygningen designet med utkraging, slik at hele parken strømmer gjennom den.

I tillegg har fritids- og restaurantområder blitt plassert på dette området med mål om å skape kontinuerlig liv og aktivitet.

I dag representerer byggebransjen i Europa 40% av det totale energiforbruket, produserer 35% av klimagassutslippene og står for en tredjedel av avfallet som >> Økern Portal

76

– BÆREKRAF

produseres på planeten. I 2018 var det samlede utslippet av CO2 37.000 tonn.

Dette har en enorm miljøpåvirkning, men det indikerer samtidig at det er stort potensial for redusering. Fra 31. desember 2020 vil europeisk lovgivning kreve at alle nye bygninger skal være basert på nesten nullenergibygg, hvilket betyr at mesteparten av energibehovet til bygningen må komme fra fornybar energi. Videre kreves det at innen 2030 skal gassene som er ansvarlige for drivhuseffekten være redusert med 40%, og med 80% fra 2050.

Byggebransjen spiller en grunnleggende rolle i å gjøre dette mulig.

14.600 m2 fasader med WICTEC EL evo Curtain wall fra Wicona – I denne bygningen er det en stor fasade som skal dekkes, og plasseringen av vinduene spiller en viktig rolle. Det har

N o 6 2019

faktisk vært mange diskusjoner gjennom hele prosjektet om hvordan vi skal utforme fasaden for å tilpasse dem til kravene i BREEAM-sertifiseringen. Vi ble veldig glade for å høre at vi kunne få en fasade fremstilt av resirkulert materiale med Hydro CIRCAL 75R, og dermed kunne integrere bærekraft i fasadene, forklarer Arne Reisegg Myklestad i DARK Arkitekter.

– Til den unike utvendige bekledningen av bygningen ble fasadeløsningen WICTEC EL evo spesialtilpasset for å oppfylle prosjektets krav. Fasadene er bygget opp av selvbærende elementer av isolerte profiler i aluminium med isolerglass og godt isolerte tettfelt. Utvendig solskjerming er basert på persienner med lameller, og for å integrere den i fasaden har Wicona utviklet tilpassede vertikale styreskinner og horisontale lameller i stort format. /

Dark Arkitekter AS

Vi er muliggjørerne av den opprinnelige visjonen og jobber for å tilpasse den til virkeligheten.

Leidar

Vår kjernekompetanse er prosjektering av bæresystem i stål og betong.

Hvert eneste prosjekt har sin opprinnelige idé, med behov for forankring i regelverk og gode tekniske løsninger.

Adresse Sentralbord

DJERVING.NO

Firmapost

Hausmanns gate 6 0186 OSLO 22 99 11 10 firmapost@djer ving.no

Vi leverer tjenester innen: • prosjektledelse • teknisk gjennomgang • risiko og usikkerhet • kostnadsestimering og -analyse i byggeprosjekter tlf. 22 04 95 00 holteconsulting.no post@holteconsulting.no

TOTALLEVERANDØR til offentlige uterom

LOG Utemiljø er totalleverandør til uteområdet. Vi tilbyr et bredt utvalg produkter av høy kvalitet fra ledende leverandører i Europa.

• • • • • • • •

logutemiljo

Utemøbler Sykkelstativer Avfallsbeholdere Vanningsprodukter Blomsterurner Kantsystemer Grus- og gressarmering Belysning

Showroom: Nedre Kalbakkvei 88, 1081 Oslo 815 20 100 / utemiljo@log.no / www.log-utemiljo.no

N o 6 2019

BARNEHAGE –

79

TEKST LARS HOLM FOTO OMSORGSBYGG

Barnehagebygg: Skullerudbakken barnehage blir plusshus På slutten av året overleveres den nye barnehagen i Østensjø bydel i Oslo kommune.

Bygget har fått plusshusstandard som vil si at det produserer mer energi enn det bruker. Reguleringsprosess ble kjørt samtidig med anbudsprosess med godt resultat.

Skullerudbakken barnehage

Skullerudbakken barnehage er for tiden under bygging og åpnes snart.

Barnehagen blir på ca. 2300 kvadratmeter, og kan ha inntil ti avdelinger med plass for til sammen 240 barn.

– Vi driver i skrivende stund og ferdigstiller søknad om midlertidig brukstillatelse, sier Magne Sandnes, Prosjektleder i Oslo kommune, Omsorgsbygg.

– Den store dagen er den 18. desember 2019, da har vi overlevering av det ferdige bygget.

Samspillsentreprise gir motiverte aktører Skullerudbakken Barnehage er bygget i en samspillsentreprise. Bjerg Arkitektur AS har stått for tegning. Georg Andresen og Sønner AS har vært totalentreprenør, mens det hele har vært sydd sammen av innleid prosjekt- og byggeledelse ved Geir Arne Hansen fra ÅF Advansia AS. – I en samspillsentreprise så setter vi oss ned med entreprenøren og brukere og finner ut hva som skal bygges og hva det skal koste, og da får vi en målsum, sier Sandnes.

– For at dette skal fungere må vi vite hvor mye dette koster for entreprenøren som må legge frem avtalene med sine med underentreprenører, slik at vi får en realistisk målsum. Et eventuelt overskudd eller underskudd i forhold til målsummen deles dermed mellom aktørene. >>

80

Plusshus - standard Det nye barnehagebygget bygges som plusshus etter NS 3031 / NS3701, og sertifiseres til BREEAM-NOR nivå ‘Excellent’, som samlet betyr at bygget bruker mindre energi enn det produserer, og at bygget og byggeprosessen er gjennomtenkt med hensyn til miljø.

– Bygget har konstruksjon som passivhus, og i tillegg er det etablert solcellepaneler og er tilkoblet fjernvarmeanlegg, sier Sandnes.

– Passivhus/plusshusstandard var en del av konkurransekriteriene for prosjektet.

Vi har valgt å definere det som at så lenge det er pluss er det pluss. Målet vårt for dette bygget er at i løpet av et år så skal strømmåleren stå i minus, enkelt og greit.

— Mye av varmen i et slikt bygg produseres jo også av menneskene i det.

Kunne vi samlet opp energien som unger i aktivitet har, så kunne vi vel egentlig varmet opp hele nabolaget, humrer prosjektlederen.

BREEAM-NOR er en miljøklassifiseringsordning som blant annet sikrer gode innemiljø, og utbyggere må forholde seg til visse regelsett og oppfylle disse kriteriene for at byggeriet skal kunne få godkjent klassifisering.

– For innemijøets del oppfyller vi BREEAM-NOR best ved at vi må velge de beste materialene. Det vil si de materialer som gir minst mulig miljøbelastning og som samtidig gir minst avgasser og ulemper for brukerne, sier Sandnes.

– Vi har for eksempel gått tilbake fra å bruke plastproduktet vinyl som gulvbelegg til linoleum som er et svanemerket naturmateriale som ikke gir noen ulemper for hverken miljø eller brukere.

Kravspesifikasjoner overholdes Bygget er oppført i stål og hulldekkeelementer. På dette er det godt isolerte trevegger.

– Her er det brukt prefabrikerte elementer, sier Sandnes.

– Så har vi puttet inn et konvensjonelt ventilasjonsanlegg, og dette sikrer at vi har både tilfredsstillende luftutskifting i bygget, og samtidig holder på varmen.

– BARNEHAGE

Regulering og byggeprosess samkjørt Hele tomta som utgjør Skullerudbakken barnehage utgjør sju mål. Etter bygging står det igjen fem mål utearealer som ungene kan boltre seg på.

– I forbindelse med byggeprosessen ble det gjennomført en omregulering av hele eiendommen, sier Sandnes.

– For en så stor barnehage må en ha tomt på denne størrelsen., og nå gleder vi oss til å kunne overlevere bygget.

Utearealene er også godt ivaretatt.

Bydel Østensjø ønsket blant annet at det ikke skulle være sterke farger, i tillegg til at de ville ha mange trær og mye naturlig dekke, og det har de også fått.

– Ja, alle farger er dempet og lekeutstyret er i robiniatreverk, et skikkelig hardt og værbestandig treverk som bør holde i mange år, avslutter Sandnes. /

N o 6 2019

HVA ER DIN ARENA?

Idrettshøyskolen i Oslo har lagt 757 m2 med Arenaflex Stadium i Ask i sportshallene sine, i tillegg til 200 m2 med Boflex sportsgulv i Aerobic rommet.

BOEN Sportsgulv

Et slitesterkt og vakkert gulv er hjertet i enhver sportsog fritidsarena. I BOEN er vi opptatt av å lage tregulv som passer de spesifikke aktivitetene og behovene som trengs.

Våre flateelastiske gulv er i samsvar med den europeiske standarden EN14904.

Vi finner den beste gulvløsningen som gir optimal ytelse for dine behov!

Boflex Stadium Arenaflex Stadium

boensport.com

TRIGONOR ER LEVERANDØR AV LEKEPLASS OG UTEMILJØ!

Vi hjelper deg med design og utforming av inne- og utemiljø.

I samarbeid med dyktige fagfolk, tar vi ansvar for hele prosessen – inkludert idéutvikling, prosjektering, montering og videre vedlikehold.

Ta kontakt for et godt tilbud! www.trigonor.no 69 27 90 10

DEN BESTE UTSIKTEN Som med små balkonger i luftige høyder, bygger svaler sine reir på husvegger eller rett under takutstikket. Ikke bare for beskyttelse, men også for å få et bedre utsyn. For å sikre at reiret holder, limer svalene dem enkelt, men sikkert til overflaten. For større og tyngre utkraginger vil vi derimot anbefale nye HIT-MVXL!

NYE: HIT-MVXL – INNFESTNINGEN FOR ABISIØST UTKRAGET DESIGN Realiser selv de mest utfordrende balkongløsningene med nye HIT-MVXL! For plattendekkeløsninger i hjørner overfører elementene enda høyere skjærlaster uten ekstra utsparinger i dekket.

Finn ut mer om HIT-MVXL på www.halfen.com

KVALITET FOR FREMTIDEN

Rosenborg Reklame LILL0112

Dyktige medarbeidere som bruker de beste materialene til å produsere energieffektive og vedlikeholdsfrie vinduer som varer veldig lenge.

Det kaller vi bærekraft!

LILLERØNNING SNEKKERIFABRIKK AS Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 I kontor@lilleronning.no

N o 6 2019

FASADE –

83

TEKST REDAKSJONEN FOTO NORDAN

Lanserer vindusprofil i aluminium med integrert zip-screen NorDan har suksess med påmontert screenprofil integrert og levert fra fabrikk med NTech produktløsninger i tre og tre/aluminium. – Nå ønsker vi å følge opp med å tilby også aluminiumsvinduer med integrert profil for zip-screen.

Svein Arne Seierstad (Hunter Douglas), Arvid Berge (NorDan) og Øystein Havik (Hydro Building Systems) presenterer NorDans nye vinduer med integrert zip-screen-profil.

84

– Dette er produktløsninger som er tidsriktige i forhold til miljø med tanke på redusert transport og færre leveringer.

Samtidig innebærer tekniske byggeforskrifter utfordringer med inneklima på solrike dager. Salgsutviklingen viser at vi har klart å oppnå flere synergier på en god måte, sier CEO i NorDan Gruppen, Johannes Rasmussen, til Glass og Fasadeforeningen.

Foran Bygg Reis Deg i 2017 lanserte blant annet NorDan aluminiumsvinduer og –dører med profilsystemer fra Sapa.

Denne gang skal nok et produkt utviklet gjennom tverrfaglig samarbeid vises frem for kundene.

I motsetning til systemer som har påmontert screenprofil, har denne nye vindusløsningen helintegrert skinner og plass til drivverk for zip-screen. Visuelt er det kun profildybden som skiller nyheten fra et «vanlig» vindu. Den tradisjonelle kassen med motor og screenrull er altså integrert inn i vindusprofilen. Det er blitt et forutsigbart grensesnitt for elektro siden gjennomføringer og koblingstykker ligger klare i profilen.

NorDans nye prosjektvindu er basert på Sapa System 86 og Screen-systemet Baufourt.

En fiffig detalj som følger med dette produktet, er at det blir valgfritt å legge inn solskjerming. Under prosjektering kan det for eksempel knytte seg usikkerhet til hvor stort behov man har for solskjerming i deler av fasadene. Velger man denne type vindu kan man ettermontere zip -screen på en svært så enkel måte. Det er utviklet et eget dekklokk som benyttes istedenfor solskjerming. Dermed blir alle vinduer i prosjektet like, med eller uten solskjerming.

– FASADE

N o 6 2019

NorDan har allerede fått en bestilling på de nye vinduene. 600 vinduer byttes med nye aluminiumsvinduer med integrert zip-screen neste år (Arbeidersamfunnets plass).

Her vil kunden kunne velge duker fritt fra Hunter Douglas sitt standard sortiment mens profilene vil bli lakkert i valgfri RAL. Montasje, drift og vedlikehold Den nye løsningen vil gi et enklere grensesnitt mot elektro ved at kabel alltid vil ledes inn på innsiden av yttervegg.

I tillegg vil entreprenører/gårdeiere sparer kostnader på lift/stillas ved montering av solskjermingen ved at solskjerming blir montert samtidig med vinduet.

– Når det gjelder vedlikehold av duk og motor, er det kun snakk om å skru opp to skruer i fronten for å få tilgang til komponentene, sier markedssjef Svein Arne Seierstad i Hunter Douglas. Øystein Havik, salgssjef for Sapa hos Hydro Building Systems, har lang erfaring fra norsk fasadebransje.

– Vi ser dette som et spennende og interessant produkt. Dersom responsen blir så stor som forventet, vil Sapa vurdere å ta denne løsningen inn i sitt standardsortiment. Den vil da kunne bli tilgjengelig for alle våre kunder, sier han. /

Produkt i tiden – Moderne solskjerming handler om utvendige screens. Derfor tror vi markedet er klart for dette produktet. Spesielt med tanke på de fleksible mulighetene profil og system gir. Vi skal kunne levere aluvinduer med integrert screen i tre meters høyde og tre meters bredde.

Vinduet kan leveres ferdig med screen montert fra fabrikk eller bare med vindusprofilen forberedt for fremtidig montering av solskjerming. Ved dette valget vil merkostnaden for fremtidig solskjerming bli betydelig lavere enn om man skal skru opp nytt komplett solskjermingssystem, sier Arvid Berge.

Snitt av NorDans nye vindusprofil

Permanent fallsikring NĂĽr sikkerhet og brukervennlighet er viktig

Les mer om vĂĽre bransjeledende systemer pĂĽ www.sfsintec.biz/no | +47 67 92 14 40 | no.info@sfsintec.biz

RATIO arkitekter AS arbeider med prosjekter fra Lindesnes i sør til Hammerfest i nord – og innen et vidt spenn av oppdragstyper og -størrelser. Våre dyktige medarbeidere skaper byggene i nært samarbeid med oppdragsgiver, brukere og utførende entreprenører. Vi har bred kompetanse innen miljøriktig prosjektering, BREEAM-NOR, brukermedvirkning, tverrfaglig prosjekteringsgruppeledelse og LEAN-metodikk.

Illustrasjon: MIR

NATIONALTHEATRET Rehabilitering, restaurering og utvidelse, i samarbeid med arkitektkontorene Futhark og Origo. I arbeidet med et av landets viktigste kulturbygg, har vi med oss erfaringene fra vårt arbeid med Stavanger konserthus og ombygging av Grieghallen i Bergen.

Oppdraget utføres for Statsbygg.

BRØNNØYSUNDREGISTRENE Nybygg som skal romme kontorer og arkiver med høye sikkerhetskrav. Som en viktig arbeidsplass, sentralt plassert ved hurtigrutekaia, vil bygget være en del av nordlandsbyens ansikt utad. Prosjektet utføres for privat utbygger.

ENEBOLIG PÅ HJELLESTAD, BERGEN Prosjekt innenfor forskningsprosjektet OPPTRE – Systematisk energioppgradering av småhus, der RATIO er partner sammen med bl.a. SINTEF, Enova og Mesterhus. Prosjektet utføres for privat utbygger.

Foto: Jiri Havran

Framtidens bygg skapes nå. Vårt bidrag til en bærekraftig utvikling er å skape bygg med gode miljøløsninger og lavt energibruk, som har lang levetid og som åpner for fleksibel bruk over tid. Vakre bygg som er viktige for en god utvikling av bymiljø og lokalsamfunn – over hele landet.

www.ratioark.no

N o 6 2019

ARKITEKTUR –

87

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Er arkitekter mer «slave enn sjef» i norsk byggebransje?

President i NAL, Gisle Løkken, sier kritikken av norsk byggebransje fra salgs- og markedssjef hos Hi-Con, Gunnar Røste, belyser en reell problemstilling ved mange byggeprosjekter. EBAs direktør, Kari Sandberg, mener samarbeidet mellom arkitekter og entreprenører er godt.

Gunnar Røste sier til Fremtidens Byggenæring at arkitekter i Danmark har høyere status enn arkitekter i Norge: Hos entreprenører, byggherrer og myndigheter.

– Arkitekter er «mer slave enn sjef» i norsk byggebransje. Danske arkitekter tar ansvar for hele bygget, mens i Norge er det entreprenøren som tar over den praktiske utførelsen sammen med underleverandørene når entreprisen er vunnet. Så er neste steg å presse prisene videre ned. I Danmark har arkitekten mye større makt, siden det er tydelig at de bestemmer designet og hvordan riktig bruk av materialer og produkter skaper et godt bygg, sier Gunnar Røste, som er salgs- og markedssjef for høystyrkebetongselskapet Hi-Cons filial i Norge. Han har arbeidet for Block Watne, Hallmaker og Spenncon tidligere.

Byggherre, entreprenør og arkitekt må bli enige om optimale løsninger tidligere, ifølge Røste.

– En annen mulig løsning er at arkitekten kommer senere inn i bildet når bygget er teknisk løst – sammen med byggherre og rådgivende ingeniør. Arkitekten kan deretter gi sine faglige vurderinger i form av fasadeuttrykk og planløsning. Dessuten bør konkrete tiltak iverksettes fra myndighetene, når det skjer villedende markedsføring av prosjekter, sier Røste.

Hans erfaring er at BAE-bransjen preges av profittjag på bekostning av design, estetikk og brukervennlighet.

– Arkitektenes makt til å bestemme har blitt mindre etter hvert som >>

88

– ARKITEKTUR

entreprenørene kun kjemper på pris og ikke nødvendigvis den beste løsningen.

Markedet presser dette frem når byggherre ikke ser det store bildet, men kun profitt. Fra vårt ståsted som produsenter, opplever vi ofte at arkitekter har tegnet inn Hi-Cons betongprodukter i prospektene til et boligprosjekt – med eksempelvis tynne, elegante balkonger uten søyler. Så tar byggeprosjektet form og virkeligheten blir tykke balkonger av stål: Eller betongbalkonger med massive søyler. Kunden har ikke ønsket eller betalt for dette, men det virker som om byggherrene, entreprenørene og meglerne får gjøre som de vil, sier Gunnar Røste.

Arkitektene har ikke all bestemmelsesrett Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL) og daglig leder for arkitektkontoret 70°N arkitektur i Tromsø, mener Røste tar opp en reell problemstilling.

– Selv om mange sikkert tror at arkitekter har all bestemmelsesrett over hvordan bygg skal se ut, så er arkitektene kun del av et større puslespill. Flere aktører er med på å bestemme utformingen av et bygg; både entreprenører, bestillere og offentlige myndigheter. Dessuten er det et stort og komplekst lovverk som er retningsgivende og setter begrensninger.

Men å si at arkitekter er slaver i norsk byggebransje er etter jo litt tabloid beskrevet, sier Løkken.

N o 6 2019

Gisle Løkken sier NAL er opptatt av at arkitekter får muligheten til å bruke fagkompetansen de har, nettopp fordi arkitekter er utdannet til å kunne løse komplekse utfordringer i plan- og byggesaker. Arkitekter løser slike utfordringer på en måte som ivaretar behovene til samfunnet, enkeltmennesker, og de økonomiske rammene i et prosjekt.

– Det er ikke gunstig når arkitekter føler de må løpe etter gode løsninger og bruke enorme ressurser på å «overtale» de andre involverte partene om verdien av god arkitektur. Jeg skulle nok ønske at arkitekter fikk mer tillit i prosjekteringen, sier presidenten i NAL. Gisle Løkken minner om at ikke alle bygg som reises har en høy nok ambisjon: Som gode bygninger for mennesker og samfunn. Ofte blir ikke arkitekter involvert i det hele tatt.

– At arkitekter i noen land opplever større gehør for sine fagkunnskaper kan godt være mulig, men ambisjonsløse byggeprosjekter – uten et klart samfunnsog brukerperspektiv- finnes det mange av både i Norge og utlandet, sier Gisle Løkken.

EBA: Digitalisering gir bedre samarbeid Kari Sandberg, direktør for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) sier til Fremtidens Byggenæring at både arkitekter og entreprenører jobber tett sammen for å finne de beste løsningene for byggeprosjekter. >>

– Arkitektenes makt til å bestemme har blitt mindre etter hvert som entreprenørene kun kjemper på pris og ikke nødvendigvis den beste løsningen.

Gunnar Røste

N o 6 2019

ARKITEKTUR –

–

89

Gunnar Røste

90

– ARKITEKTUR

N o 6 2019

– Selv om mange sikkert tror at arkitekter har all bestemmelsesrett over hvordan bygg skal se ut, så er arkitektene kun del av et større puslespill. kun kjemper på pris og ikke nødvendigvis den beste løsningen.

Gisle Løkken

N o 6 2019

ARKITEKTUR –

91

– Samarbeidet mellom arkitekt og entreprenør er i dag meget bra. Det er en prosess som fører frem til et gjennomarbeidet produkt. Men ikke alt som blir foreslått er realiserbart med hensyn til det estetiske, tekniske og økonomiske. Brukes penger på feil kvaliteter, vil det gå på bekostning av mer avgjørende kvaliteter.

Det betyr ikke at enklere og billigere løsninger er estetisk eller teknisk dårligere, sier Kari Sandberg.

Sandberg sier bransjen EBA representerer, har opplevd problemer med enkelte danske arkitekters metodikk opp mot det norske markedet.

– Disse arkitektene har blitt kjøpt ut av kontraktene på grunn av uoverensstemmelser og kulturforskjeller med hensyn til byggeprosjekter. Det er til slutt byggherre som bestemmer og betaler – men arkitekt og entreprenør skal likevel løse oppdraget sammen på best mulig måte, sier hun.

EBAs direktør sier arkitekt og entreprenør utfyller hverandre med kunnskap og ideer. Digitaliseringen gjør samarbeidet bedre.

– Samarbeidet blir ytterligere styrket gjennom BIM, VDC, ICE, involverende planlegging, parametrisk design med mer.

EBA har et godt samarbeid med AiN (Arkitektbedriftene i Norge) hvor viktige temaer blir tatt opp, sier Kari Sandberg. >>

Kari Sandberg. Foto: EBA

92

– ARKITEKTUR

N o 6 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO LARS GUNDERSEN

Arkitema-direktør: Mener norsk byggebransje nå endrer seg til det bedre Wilhelm Berner-Nielsen sier deres arkitektfirma har strevd med å overføre erfaringer fra danske prosjekter til det norske byggemarkedet.

Danske Arkitema har kontorer i Århus og København, med avdelingskontorer i Norge og Sverige.

– Vi har også opplevd problemer med å overføre og iverksette våre erfaringer fra Danmark i det norske byggemarkedet.

Men vi merker en endring i bransjen, trolig på grunn av høyere krav til byggteknikk og byggestetikk. Generelt så opplever jeg likevel at danske arkitekter møter stor respekt her i Norge, spesielt innenfor komplekse byggeprosjekter, der vår omfattende kunnskap og erfaring fra gjennomførte prosjekter, gir stor verdi for byggherren. Det er med på å sikre og opprettholde innflytelse på de løsningene vi som arkitekter velger, sier Wilhelm Berner-Nielsen, som er arkitekt, partner og markedsdirektør for offentlige byggeprosjekter hos Arkitema. /

– Generelt så opplever jeg likevel at danske arkitekter møter stor respekt her i Norge, spesielt innenfor komplekse byggeprosjekter.

Wilhelm Berner-Nielsen

VERDENS BESTE DIGITALE BYGGEPROSJEKT Stavanger Universitetssykehus vant AEC Excellense Awards – en av de sterkeste anerkjennelsene for digitalisering i byggebransjen. Prosjektet hylles for innovasjon og utvikling av digitale metoder for modulbasert prosjektering.

Illustrasjon: Autodesk, basert på BIM-modell fra COWI og Nordic

KUNNSKAPEN BAK VÅRE 360° LØSNINGER COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med kompetanse i verdensklasse innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. Vi søker alltid smartere løsninger på samfunnets utfordringer.

Gjennom vår tverrfaglige tilnærming til prosjektering og rådgivning skaper vi verdi for våre kunder. Vi bringer samfunnet fremover med bærekraftige og helhetlige løsninger i små som store prosjekter.

Trenger du et dekorativt, lyddempende designgulv?

Det innovative systemet MasterTop 1327-20db fra BASF er det eneste selvutjevnende PU-gulvet i verden som kan redusere trinnlyd med 20 dB. MasterTop 1327 gir stor fleksibilitet med hensyn til design og stort fargeutvalg - det igjen gir arkitekter en stor frihet for å kunne tilpasse sin design. Det slitesterke gulvet har høy gangkomfort og er velegnet til skoler, sykehus, kontorer m.m. Mastertop-produktene kan brukes i sertifiseringsordningene for bæredyktig bygg som BREEAM, DGNB og LEED. De fleste løsningene våre har karakter A/A+. www.master-builders-solutions.basf.no - Tlf.: +47 901 14 710

Vår referanse i Rotterdam (Nederland): Floating Pavillion

N o 6 2019

SYKEHUS –

95

TEKST KATARINA TRAPP ANDREAS GEHE FOTO RATIO ARKITEKTER

Nye Nordlandssykehuset – en bærekraftig forvandling Når Nordlandssykehuset somatikk i Bodø nærmer seg ferdigstillelse i 2020 etter 18 år med rehabilitering og nybygg, og med mange programendringer underveis, er de grunnleggende prinsippene fortsatt gjeldende.

Nordlandssykehuset

Helt fra sykehuset flyttet inn til bysentrum i 1833, har lokalisering vært et viktig bidrag til en bærekraftig byutvikling.

Byggeprosessen har også sikret økonomisk og miljømessig bærekraft ved gjenbruk av den historiske bygningsmassen. Gjennomgående i hele prosessen har brukeren stått sentralt. Dette er en grunnholdning som RATIO arkitekter har i alle sine prosjekter.

Da RATIO arkitekter fikk oppdraget for prosjektet i 2002, var sykehuset tungdrevet og umoderne. Behandlingstilbud og sengeposter var spredt uten en klar struktur, og det var vanskelig for pasienter, pårørende og ansatte å orientere seg i sykehusanlegget. Videre var logistikken tungvint, og det var ingen klar trafikksegregering mellom senge- og varetransport. Et viktig hovedgrep for prosjektet var derfor å ta utgangspunkt i pasientenes og de ansattes behov i organiseringen av sykehuset, med en ny og klarere bygningsstruktur.

Utfordrende Samlet omfatter Nordlandssykehuset ombyggings- og nybyggsarealer på ca. 75 000 m², med en kapasitet på 300 senger. Åpenhet, god kontakt mot omgivelsene og enkel geometri var hovedfokus for disposisjonen av det nye sykehuset - som består av nytt laboratoriebygg og behandlingsbygg, samt utvidelse og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. En overordnet målsetting for prosjektet var å etablere en lett forståelig logistikk, både eksternt og internt, med gode orienteringsmuligheter for >>

96

– SYKEHUS

pasienter, besøkende og ansatte. Samtidig skulle sykehusets eksisterende bygningsmasse gjenbrukes og transformeres med sykehuset i drift under hele byggeperioden.

Rive- og byggearbeidene har derfor vært ekstra utfordrende og lagt føringer for gjennomføringstiden.

God tilrettelegging for universell utforming Gjennom å plassere et nybygg i «hjertet» av sykehuset, mellom den eldste fløyen i sør og høyblokka i nord, ble det mulig å etablere en oversiktlig nord-syd gående adkomstakse. En glassgate i øst-vestlig retning plassert på tvers av adkomstaksen binder de eksisterende byggene og nybyggene sammen. Den eldste bebyggelsens vakkert dimensjonerte natursteinsfasade er integrert i glassgaten og tydeliggjør en orientering i øst-vestlig retning. Der de to aksene møtes, dannes et innvendig torg, åpent i fire etasjer, med informasjonsskranke, kafé, salgsareal og apotek. Inn mot de to trafikk-aksene er det etablert grøntarealer, en sydvendt park øst for hovedinngangen og en sykehushage, med mulighet for uteservering nordvest for adkomsttorget.

Alle pasientrelaterte funksjoner er lagt inn mot de to hovedaksene, med torgene og glassgaten som unike og orienterende rom. Her finner pasienter og besøkende ekspedisjoner og venteareal til poliklinikker og dagbehandling. Tilhørende sengeområder er plassert på tilsvarende etasje i høyblokka. Dette gir korte avstander, god tilrettelegging for universell utforming, utsyn og bedre kontakt mellom personalet.

En estetisk helhet Videreføring av materialbruk med fasader i granittstein, som trekker linjer tilbake til sykehusets opprinnelse og bevisst farge- og materialbruk i ekspedisjoner og venteområder, gir identitet og binder bygget sammen til en estetisk helhet.

En viktig del av denne helheten er også sykehusets naturlige henvendelse mot omgivelsene, ved hovedinngangen, forplassen og de to parkene. Dette er ytterligere styrket gjennom kunstprosjektet, med tittelen «Forvandlingens kunst», inspirert av sykehusanleggets fysiske forvandling fra mange delelementer til et nytt helhetlig anlegg, og til den forvandling pasienten erfarer gjennom behandlingen. Kunstobjektenes farger, lys og dimensjoner skaper glede og identifikasjon for alle på det nye sykehuset. /

N o 6 2019

K V A L I T E T

M A N G F O L D

O G

G O D T

S A M A R B E I D

AstruPanel CRASH! Veggplater

ASTR UP h ar mate riale ne

Reduserer utgiftene til vedlikehold!

Skoler, sykehjem, sykehus og butikker har store utgifter til reparasjon av skader på vegger.

AstruPanel CRASH! er en ny løsning for veggkledning på eksisterende vegg til blant annet offentlige institusjoner. Platene er meget lette å montere, er gjennomfarget og har en fin overflatefinish som eliminerer behov for maling og øvrig vedlikehold.

AstruPanel CRASH! Fordeler og egenskaper Miljø Kjemikaliebestandighet Rengjøring Slag- og ripefasthet Brannklassifisering Antibakterielt

Ikke-klorerte og ikke-bromerte PC/ABS baserte gjennomfargede plater Meget god Lett å rense og desinfisere.

Tilnærmet uknuselig, med svært stor slitestyrke. Inntil 10 års garanti Klasse B-s1-d0 ifølge standard EN 13501-1 Gjelder for AstruPanel CRASH Antibac

AstruPanel CRASH! lagerføres i formatet 1,7 x 1250 x 3050 mm.

Lagerførte farger: RAL 9010 Hvit, RAL 7035 Lys grå og RAL 9002 Gråhvit. Andre farger kan produseres.

AstruPlast - et lett valg for byggeindustrien!

Salgskontorer Oslo 22 79 15 00 Skien 48 99 88 95 Stavanger 51 32 51 80 Bergen 55 50 61 80 Ålesund 70 15 36 60 Trondheim 92 67 96 05 Se også våre øvrige AstruPanel produkter: AstruPanel CLEAN hygienisk veggkledning for næringsmiddelindustrien, og AstruPanel BUMP fendere til veggbeskyttelse. Besøk vår nettside astrup.no for mer informasjon.

ALTA

OMSORGSSENTER

Nord-Norges største helsehus i MASSIVTRE

Byggenæringen_Alta omsorgssenter.indd 2

STEIN HA LVORSEN ARKITEKTER A S

www.steinhalvorsenarkitekter.no

27.11.2019 10.25.44

ILLUSTRASJON: ATSITE - KAP - LUND HAGEM

1 1: Nybyen er det neste store området Bane NOR Eiendom skal transformere.

2: Bane NOR Eiendom ferdigstiller Quality Hotel River Station og kontorbygget DBC i henholdsvis november 2019 og februar 2020.

2

Drammen: Norges største bytransformasjon?

Bane NOR Eiendom har en betydelig rolle i utviklingen av Drammen. Flere steder i kommunen transformerer vi tidligere jernbanearealer til nye, attraktive byområder.

Nybyen, sentralt i Drammen, er et nytt stort transformasjonsområde.

Det tidligere godsarealet blir frigitt når den nye jernbanen står klar i 2024.

Vi har satt i gang mulighetsstudiet for Nybyen og synes det er flott at utviklingen av dette området vil gi Drammen enda bedre forutsetninger for å lykkes med sine byutviklingsambisjoner.

Her ønsker vi å utvikle et stort antall byboliger med tilhørende næringstilbud, totalt cirka 150 000 kvadratmeter.

Drammen stasjon er en av landets travleste og har hyppige avganger til Gardermoen og Oslo. Her ferdigstiller vi nå kontorbygget DBC (Drammen stasjon Business Center) og konferansehotellet Quality Hotel River Station.

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendommer ved knutepunkter – banenoreiendom.no

CONNIE NYHAVEN Prosjektsjef

N o 6 2019

SKIANLEGGET SNØ –

99

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Snø: Krevende forhold i ny innendørsbakke Snøporten blir en av verdens største innendørs skianlegg, når det åpner 15. januar.

Løypa viste seg krevende, også for de som konstruerte den.

Eivind Nicolaisen og Erik Hammer

Arenaen Snø på Lørenskog blir Norges første komplette innendørstilbud for snøopplevelser. Anlegget rommer 50 000 kvadratmeter helårsvinter, og ble nøkkelferdig før tiden. Prisen er drøyt én milliard kroner. Totalentreprenør for byggeprosjektet er Betonmast.

– I et så spesielt og utfordrende prosjekt er vi helt avhengig av dyktige samarbeidspartnere og et sterkt team i egen organisasjon. Samarbeidet med byggherre, rådgivere og underentreprenører har vært veldig bra.

Byggherre er fornøyd med produksjonen, og de har stolt på oss. Nå er vi ferdige, og kan se tilbake på et meget vellykket prosjekt, forteller prosjektleder hos Betonmast Erlend Nicolaisen.

Komplisert byggeprosjekt Byggherre er Snøporten, et nyskapende bydelsprosjekt som skal samle sportsrelatert næringsvirksomhet rundt det som blir verdens eneste innendørs helårs ski- og snøarena med alpin-, freestyle- og langrennsløyper under samme tak.

I tillegg skal det bygges hotell, serveringssteder og butikker, en kunnskaps- og næringsklynge på eiendommen.

– Betonmast har gjort en fin jobb. Én ting er skalaen på dette prosjektet.

Vi hadde effektivt tre byggeplasser parallelt, da vi reiste stålet. Hele logistikken ble dermed en utfordring i seg selv.

De måtte etablere egne, interne veier for å frakte materialer og utstyr opp, sier administrerende direktør Erik Hammer hos Snøporten. >>

100

Erlend Nicolaisen hos Betonmast legger ikke skjul på at prosjektet var utfordrende. Behovet for et godt HMSarbeid var stort.

– Vi bygget en bakke inne i et hus, for å si det sånn. Vi hadde betydelige høydemetere vi skulle bygge i, og en tilkomst i bunnen. Vi hadde aldri flatt gulv å stå på, og det var mye arbeid i høyden – og i skrånende terreng. Vi brukte mobile kraner, og alle flytter seg jo hele tiden rundt. I tillegg har vi en høyspentlinje som ligger veldig tett på bygget. Jeg er godt fornøyd med at vi gjorde dette ferdig uten noen alvorlige skader.

– Tidsplanleggingen var også komplisert. Vi måtte finne en fremdriftsplan som kunne fungere. Vi så på konseptet, og regnet litt på hvor mange angrepspunkter vi ville trenge på samme tid, sier Nicolaisen.

– SKIANLEGGET SNØ

Anlegget er et plusshus, forteller Erik Hammer: – Vi kjøler ned hallen. Det krever energi.

Det gjør vi med strøm, og et ganske avansert co2-anlegg. Produksjonen gir et stort overskudd av varme, litt på samme vis som et kjøleskap hjemme. Normalt er dette noe som bare blir sluppet ut. Vi har investert titalls millioner i en energisentral, som fanger opp overskuddsenergien. Den blir levert tilbake til fjernvarmenettet til Akershus Energi. Det er en veldig fin løsning, som vi er stolte av. >>

N o 6 2019

N o 6 2019

SKIANLEGGET SNØ –

101

– Vi hadde effektivt tre byggeplasser parallelt, da vi reiste stålet.

Hele logistikken ble dermed en utfordring i seg selv. De måtte etablere egne, interne veier for å frakte materialer og utstyr.

Erik Hammer

102

– SKIANLEGGET SNØ

Skal gjøre skisport mer tilgjengelig Selvaag-gruppen hadde i 2012 et stort boligområde tilgjengelig i Lørenskogområdet, nå Lørenskog stasjonsby, hvor de satt igjen med et restareal – et område som ikke direkte var egnet for boliger. Problemet var høyspentledninger og støy fra E6, sier Erik Hammer. Det gjorde at de trakk frem planene om et innendørs skianlegg.

– Vi gjør dette av mange årsaker.

Det ene er samfunnsdimensjonen.

Dette gjør at flere kan komme seg på ski, og den «norske» gleden det bringer med seg. Nybegynnere, og de som bare vil prøve seg litt, kan komme hit og prøve seg – når som helst, hele året. Det er sånn sett et lavterskeltilbud. Familien trenger ikke reise til Juvasshytta eller Sölden.

N o 6 2019

– Dette kan også tilgjengeliggjøre alpint, som er en ganske krevende idrett for foreldre rent økonomisk. Det koster, både i tid, reising og utstyr. Vi bygger en arena som kan gjøre det enklere og billigere for de som ønsker å satse på disse idrettene.

– Også næringsliv og arbeidsplasser bør se på dette. Det kan bli et fantastisk miljø for de som jobber i området rundt Snøporten. Du kan stå på ski i lunsjen, om du ønsker.

Snøporten skal investere flere milliarder i den fremtidige bydelen, kalt Snøbyen.

Samlet investering havner et sted mellom 3,5 og 4 milliarder kroner, – Men da snakker vi om hele området fullt utbygget. Det er en bydel på størrelse med Tjuvholmen, sier Hammer. /

– Vi hadde betydelige høydemetere vi skulle bygge i, og det var mye arbeid i høyden – og i skrånende terreng. Jeg er godt fornøyd med at vi gjorde dette ferdig uten noen alvorlige skader.

Eivind Nicolaisen

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget!

Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering.

Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon.

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

Eineståande bukomfort VARTDAL VEGGSYSTEM Slankare, energisparande og like berekraftig som tradisjonelle vegger. Med Neopor®-teknologien har Vartdal Plast skapt framtidas veggsystem.

Ta kontakt med din lokale byggjevareleverandør for meir informasjon omVartdal Veggsystem eller sjå vartdalplast.no/veggsystem

KUNDEN FØRST ALLTID.

VARTDALPLAST.NO

www.con-form.no

HORTEN VIDEREGÅENDE SKOLE (2019) © LINK arkitektur AS – foto: Hundven Clements Photography

NORGES GRØNNESTE UTDANNINGSBYGG Horten videregående skole er skapt som et dempet signalbygg. Byparkens stier leder naturlig inn til skolens hjerterom, og årstidenes variasjoner av lys skaper en levende atmosfære for elevene. Horten videregående skole vant BREEAM Awards for beste offentlige byggeprosjekt og er kåret til Norges høyest miljøklassifiserte utdanningsbygg.

N o6 2019

SKOLE –

105

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO LINK ARKITEKTUR

Horten videregående: Tok hele fylket i skole Norges høyest miljøsertifiserte utdanningsbygg vinner priser, og er elsket av brukerne.

Men Horten videregående har også vært en streng lærer for alle involverte.

Konseptet er utviklet med et ønske å trekke parken inn i bygget, og skape en sterk tilhørighet til de naturlige omgivelsene rundt skolen, og videre gjennom bygget - dette danner skolens hjerte. – Link Arkitektur

106

– SKOLE

Nye Horten videregående er skoleeksempelet på fremtidens undervisningsbygg, heter det ubeskjedent hos Vestfold fylkeskommune. Den prisvinnende skolen stod klar denne høsten, og er med Breeam-NOR Outstanding Norges høyest miljøklassifiserte utdanningsbygg. I London vant skolen også BREEAM Awards i klassen for beste offentlige byggeprosjekt tidligere i år. Med andre ord har Vestfold Fylkeskommune sammen med Veidekke Entreprenør AS og samarbeidspartnere levert et bygg i verdensklasse.

Det nye bygget er et plusshus på 18.000 m2, og ble reist på en fossilfri byggeplass.

– Dette har hevet kompetansen om bærekraftig bygging blant alle involverte; politikere og entreprenører, leverandører og hos oss som byggherre. BREEAN Outstanding var krevende. Det finnes ikke ett eneste produkt vi brukte som ikke ble

N o 6 2019

grundig vurdert. Det ble stilt strenge krav, både til materialer og utførelse.

Alle detaljer og løsninger som vi så langt hadde tatt for gitt og brukt ukritisk tidligere, måtte nå kvalitetssikres i henhold til miljøkravene, forteller byggeleder i Vestfold fylkeskommune Runar Bekkhus.

Har gitt ny kompetanse til alle – Vi har dessuten hatt cirka 1.600 personer på befaring under oppføring, for å lære om det vi gjør og valgene vi har gjort.

Entreprenør Veidekke har også vært veldig flinke til å stimulere lokalt næringsliv. Det var en politisk føring at lokalt næringsliv skulle få kompetanse. Det føler jeg meg trygg på at de både har fått og virkelig kjent på kroppen, for å si det slik, sier byggeleder Runar Bekkhus i Vestfold fylkeskommune.

N o 6 2019

SKOLE –

107

Det startet med «et vekkelsesmøte» på fylkeshuset i 2915, hvor politikerne bestemte seg for at Vestfold skulle bli Norges grønneste fylke. Det ble vedtatt en langtidsplan, som blant annet fastslo en reduksjon i co2-produksjon på 40 prosent.

– Det ble det formelle tallet for hvordan vi skulle bli det grønneste fylket. Det ble dyttet rett inn i utlysningen for byggeprosjektet nye Horten videregående skole.

I tillegg het det i utlysningen at vi ønsket oss fremtidsrettede og miljøriktige energiløsninger, uten å spesifisere nærmere hva de skulle være. Vi ønsket oss også utstrakt bruk av tre som byggemateriale.

Ni interessenter meldte interesse, og i «finalerunden» var det tre entreprenører som leverte tilbud.

– Vi avklarte mye med dem over flere måneder, og vi fikk veldig mye ut av den prosessen. Fylkeskommunen har bygget tre videregående skoler de siste årene, og Horten er den desidert billigste av de tre - til tross for at både ambisjonene og kvalitetene er langt høyere. Vi synes vi har fått veldig mye for pengene.

Totalbudsjettet var på 755 millioner kroner.

– Vi er ikke helt 100 prosent i mål ennå, men vi vet nå at vi kommer til å underforbruke. I tillegg sto bygget ferdig én måned før avtalt. Det er en suksesshistorie i seg selv. Teknisk byggeleder og jeg har fått være her i bygget i et halvt år etter åpning, for best mulig å tilpasse bygget til faktisk og praktisk bruk. Det er en stor fordel. Det gjør at vi ser hva som fungerer og hva som ikke gjør det. >>

– Jeg har aldri tidligere vært med på et byggeprosjekt hvor både rådmenn og fylkesordfører frekventerer byggeplass stadig vekk.

Det var nesten så vi snublet i interesserte politikere.

Runar Bekkhus

108

– SKOLE

Stor politisk vilje – Vi hadde politikere som var utrolig foroverlent. De stimulerte oss. Det er ganske spesielt. Jeg har aldri tidligere vært med på et byggeprosjekt hvor både rådmenn og fylkesordfører frekventerer byggeplass stadig vekk. Det var nesten så vi snublet i interesserte politikere.

Dette har altså betydd veldig mye for dem, og de rømte aldri fra noen beslutning.

Skolen er dimensjonert for 1.200 elever og 200 ansatte. I dag er det 1.100 elever

N o 6 2019

der. I tillegg er det reist en tannklinikk i bygningen, med åtte behandlingsrom.

– Det har ikke vært noe sutring fra noe hold. Det har vært helt fraværende.

Det er ikke vanlig. Vi opplever et voldsomt engasjement. Vi får tid og arbeidsro til å gjøre små justeringer og kjøre inn våre 113 ulike systemer. Brukerne støtter opp om det. Vi opplever en positiv holdning som jeg rett og slett ikke er vant til. Vanligvis er det mer støy, for å si det rett ut. /

– Det var en politisk føring at lokalt næringsliv skulle få kompetanse. Det føler jeg meg trygg på at de både har fått og virkelig kjent på kroppen, for å si det slik.

Runar Bekkhus

Elevene trekker inn til den store hovedtrappen i fellesarealet. De kommer hit for a spise grøt og møtes - lenge før det ringer inn til time.

– Runar Bekkhus, Vestfold fylkeskommune

Vi definerer fremtidens bygg

ERICHSEN & HORGEN har i over 90 år vært opptatt av å skape rom der mennesker trives. Faktisk, til den dag i dag, så tror vi på at vår rolle i samfunnet er å være med på å definere morgendagens bygg. Bygg som gir rom for menneskelig utvikling, som ivaretar og forbedrer livskvaliteten, og som representerer fremtidens boliger, arbeidsplasser og institusjoner. erichsen-horgen.no

Sammen bygger vi fremtiden.

Totalentreprenør for Nye Horten vgs Veidekke Bygg Telemark/Vestfold veidekke.no

STOLT LEVERANDØR AV SIGDAL KJØKKEN TIL NYE HORTEN VGS • TOTALLEVERANDØR AV BYGGEVARER • FAGHJELP • RABATTER PÅ DITT PROSJEKT Hos Carlsen Fritzøe gjør du alltid en god deal!

SANDEFJORD

Hotvedtveien 6, 3202 Sandefjord Tlf.: 33 48 40 00 Åpent: 7-18 (9-15)

N o 6 2019

ARKITEKTUR –

111

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJONER WHITE ARKITEKTER

Et uten sidestykke trehus – Vi er glade og stolte over å ha blitt engasjert til å designe «Shanghai Grand Opera House».

Dette skjedde etter en internasjonal konkurranse, hvor vårt forslag ble foretrukket.

– Utformingen og byggingen av Skellefteå kulturhus viser at gjennom innovasjon kan gamle materialer og metoder brukes på nye måter for å skape bærekraftig arkitektur, sier arkitektene Robert Schmitz og Oskar Norelius i White Arkitekter, som begge har ansvaret for prosjekteringen av bygget.

Bygget tar utgangspunkt i regionens mange hundre års rike bruk av tre til bygg og den lokale skog- og treindustrien, som er blant den største i Sverige.

– Det har også vært et mål at den lokale treindustrien skal få et utstillingsvindu for svensk tre, sier Schmitz og Norelius.

Svensk treindustri i fokus Det verdens unike kulturhuset i Skellefteå bygges av Martinsons, Derome og Hent.

Det er Christian Berner som leverer trinnlydisolering og ramme lydisolering til prestisjebygget, som skal være klart innen 2021.

– Dette vil gjøre at verden oppdager den svenske treindustrien. Det er bra for hele bransjen, sier Petra Eriksson, forretningsfører i Derome.

Ved å jobbe med Derome som en lokal leverandør, kan HENT redusere miljøbelastningen av bygningen.

– Det blir korte transporter, som kommer miljøet til gode og letter oss.

Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med Derome og tror at vi sammen kan bidra til at næringen utvikler seg videre med tanke på trehuskompetanse og å kunne bygge høyt i tre, sier Vegard Brå, prosjektleder i HENT. 80 meter høyt og 20 etasjer Skellefteå kulturhus vil huse auditorium, flere scener og biblioteker, men også hotell med restaurant, treningsstudio og spa. Det stilles høye krav til vibrasjonsisolasjonen og det er her Christian Berner kommer inn. >>

112

– Nå får vi vise hva vi kan, sier Anders Darnell, teknisk selger i Christian Berner.

En konsert i et rom skal for eksempel ikke påvirke bibliotekets besøkende. Våre materialer Sylomer® og Sylodyn® er viktige komponenter for å oppnå stille miljøer. Det er også ekstra gøy å være med på byggingen av verdens høyeste trebygning, med tanke på antall etasjer, sier Anders Darnell.

Lokal kompetanse Petra Eriksson trekker frem den tunge kompetansen i tre som finnes i Västerbotten-regionen. Med unntak av entreprenøren HENT er alle selskaper som er involvert i prosjektet lokale.

– Vi har tre-råvaren, kunnskapen om å produsere et produkt fra det og evnen til å konstruere det, i Skellefteåområdet. Alle aktører bidrar med viktig kunnskap. Det gjør området unikt. All kunnskap er i Skellefteå. Jeg synes det er veldig kult.

Dette vil gjenspeiles i hotellrommene der heltre blir synlig i både vegger og tak.

Skellefteå kulturhus er virkelig et landemerke for byen, og kanskje for hele Sverige, når det gjelder trebygging, sier Petra Eriksson.

Innsikt i energiforbruk og - produksjon Byens nye kulturhus skal inneholde de nyeste energiløsningene. Et samarbeid mellom Skellefteå Kraft og ABB skal vise hvordan det kommende kulturhuset i svenske Skellefteå kan bli et stående bevis på tekniske løsninger som er bra både økonomisk og for miljøet.

– Skellefteå Kraft og ABB vil sammen gjøre nærings- og industribygg smarte.

Vi starter med å implementere våre løsninger i Skellefteå kulturhus for å vise hvor energiøkonomisk vi kan bygge, samt å lære oss hvordan vi gjør smarte bygg til en standard for alle næringsbygg i Sverige, sier Mats Peterson, leder for ABB Electrification i Sverige.

ABB vil sikre at ny elektrifiseringsteknologi bygges inni huset og at styringsplattformen ABB AbilityTM EDCS benyttes for å visualisere og optimalisere energiflyten i bygget. Hensikten er å identifisere hvor mye energi bygget bruker og hva den benyttes til, for eksempel varme, ventilasjon og lys, samt hvor den kommer fra, som fjernvarme, kraftnettet, batteri eller solceller.

– ARKITEKTUR

ABBs applikasjon for optimalisering av energiflyt, Optimax, skal vise hvordan kostnadene for innkjøpt energi til en bygning kan reduseres. Med Optimax kan også bygninger benyttes for å senke effekttopper i både fjernvarmenettet og kraftnettet, og på den måten bidra til bærekraftige og smarte løsninger for hele byen.

Bygg og by i tospann – Med fremtidens energiteknikk sikrer vi et lavt energiforbruk og effektiv energibruk for kulturhuset. For å komme i mål med et 100 prosent fornybart energisystem må bygningenes interne energisystem integreres og optimaliseres mot byens sentrale energiløsninger med smarte algoritmer. Sammen med ABB kan vi komme videre med smarte løsninger slik at vi kan nå vårt felles mål om å bidra til et bærekraftig samfunn, sier Fredrik Johnsson, leder for næringsinnovasjon ved Skellefteå Kraft. /

N o 6 2019

N o 6 2019

Vi søker nye kollegaer Vil du spille en viktig rolle i store, prestisjefylte og samfunnsnyttige prosjekter?

Kontakt oss!

stemaradgivning.no

114

– ARKITEKTUR

N o 6 2019

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJONER WHITE ARKITEKTER

En arkitektonisk gjenskapelse I 2011 brant en av Danmarks store kulturinstitusjoner, K.B. Hallen, ned til grunnen.

Hallen var totalskadet og ble revet. Til den nye bygningen hentet Christensen & Co. Arkitekter inspirasjon fra den gamle hallen, men ønsket å oppdatere designet samtidig som de sørget for at det nye designet fremdeles henter frem gamle minner hos lokalbefolkningen.

Siden 1938 hadde hallen fungert som en kulturgenerator for store begivenheter i København, som konserter, sportsarrangementer og messer. Den nye K.B. Hallen ble innviet den 5. desember 2018, og samtidig introdusert som en arkitektonisk gjenskapelse. I sin nye form vil K.B. Hallen aktivt bidra til kulturlivet i nærområdet.

Dens åpne fasade sikrer at det pulserende livet i hallen er synlig og blir en del av omgivelsene. På grunn av de store glassfasadene tiltrekkes forbipasserende området med lys og liv.

Når gjestene ankommer via Peter Bangs Vej, kommer de inn på plassen foran den lyse og åpne bygningen og kan passere gjennom glassdørene og bli en del av atmosfæren. Her leder gode trapper gjestene opp til andre etasje hvor en serie lounger og barer sørger for en hyggelig introduksjon til kulturopplevelsene som foregår under kuppeltaket.

Den gamle hallen hadde en spesiell teksturell følelse som ble forsterket av et vell av farger. I stedet for å prøve å skape denne følelsen på nytt med moderne maling har følelsen blitt tolket ved å bruke naturlige materialer som gir hallen tekstur - inne og ute.

Toppmoderne multifunksjonsarena med en mulig levetid på over 100 år K.B. Hallen er gjenskapt ved hjelp av solide materialer som bambus, håndmalte teglklinker og plasstøpt betong. Med sin glød og struktur gir disse materialene arenaen dens spesielle følelse. På fasaden gir formstøpte og hvitglasserte teglklinker den ”flytende” 2. etasjen en fragmentert og levende geometri som reagerer med lys og samhandler med omgivelsene.

Et annet DNA-spor fra den gamle bygningen er den massive betongkonstruksjonen. Som en hyllest til den opprinnelige bygningen er den nesten 20 meter høye betongveggen reetablert i inngangspartiet, oppført med forskaling i tre som gir betongen en spesiell struktur.

Denne veggen er det første de besøkende ser når de kommer inn i foajeen.

K.B. Hallen er gjenoppbygd med et sterkt fokus på fremtidige generasjoner idrettsutøvere, konsertgjengere og københavnere, hvor bygningen har moderne funksjonalitet av en kvalitet og en stabilitet som står side ved side med den opprinnelige hallen. Bære-

konstruksjonen i bl.a. stål og plasstøpt betong, sammen med fremragende støydemping for både konsertgjengere og hallens naboer – alt i alt en toppmoderne multifunksjonsarena – borger for en mulig levetid på over 100 år.

Transparente elementfasader bringer åpenhet til byen Fasadene i bygningen består av Wiconas WICTEC 50-systemer. De skaper et slankt utseende med maksimal transparens både utvendig og innvendig. WICONA WICLINE 75 evo vindussystem og WICSTYLE 75 evo dørsystemer ble også benyttet til prosjektet på grunn av sine meget gode

N o 6 2019

XXX –

115

Praktiske løfteplattformer tilpasset både bygg og interiør!

K.B. Hallen

varmeisolerende egenskaper. Den 40 meter brede og iøynefallende fasaden er sentral i den nye multihallen. Den store fasaden gir lys i bygningen og åpner seg mot byen da Wiconas fasadeelementer er opptil 8,5 meter høye.

– Du kan enkelt lage noe unikt med våre systemprodukter i aluminium.

Vi har en filosofi om enkelhet innen design og produksjon, som muliggjør tilpassede løsninger samtidig som produksjonen er effektiv. Ingen spesialverktøy er nødvendige, sier Henrik Sørensen, salgssjef, Wicona Danmark.

KB Hallen gjenåpnet for publikum i januar 2019. /

For mer informasjon ta kontakt på 21 97 97 50, send en mail til ordre.home.no@thyssenkrupp.com eller besøk www.tk-encasa.no.

Vi dekker hele verden Hallmaker og Rubb har samlet sine krefter for å bli ledende aktører innen stålbygg, dukhaller, utleie og service- og vedlikeholdstjenester. Vi utgjør nå en av verdens fremste produsenter av miljøvennlige, modulære hall løsninger.

KVALITET | INNOVASJON Hallmaker og Rubb er klare til å levere innovasjon og kvalitet i byggdesign, prosjektgjennomføring og service. Ta kontakt med oss i dag for å få et innblikk i våre stålbygg og dukhaller, og hvilke løsninger som best vil støtte din virksomhets behov.

RUBB.COM HALLMAKER.COM

BUILDING SOLUTIONS

Vi sikrer tilgang for alle både ute og inne Stannah AS har gjennom 35 år bygget opp en solid kompetanse innenfor trappeheis og løfteplattformer.

Våre produkter og løsninger hjelper folk opp og frem i private hjem, skoler, barnehager, offentlige bygg og næringsbygg. Våre fleksible løsninger tilpasses i hvert enkelt tilfelle og kan tilfredsstille gjeldende krav som f.eks. universell utforming. Produktene er like aktuelle i både rehabiliteringsprosjekter og nybygg.

Telefon: 957 61 000 | E-post: post@stannah.no

stannah.no

118

– VENTILASJON

N o 6 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /STUDIO B13

Ventilasjon: Små anlegg kan gi stor gevinst Det trengs en utlufting i tankesettet blant byggherrer, entreprenører og konsulenter, mener Eivind Ernstsen hos Airmaster. Desentralisert ventilasjon kan gi mange fordeler.

– Har du et bygg som skal rehabiliteres, må du vanligvis tømme bygget i byggeperioden. Du risikerer altså å måtte skaffe alternative lokaler, i en ofte lang byggeprosess. Du skal rive, finne føringsveier til store sjakter og kanaler, og så bygge opp igjen. Med vårt systemet laget du to hull i veggen, monterer aggregatet, rister i yttervegg og kobler til strøm. Så er du ferdig, forteller salgssjef i Airmaster Norge AS, Eivind Ernstsen.

Desentral ventilasjon har gitt gode resultater på Bergsøy skole, avdeling Borga i Fosnavåg, ifølge prosjektleder i Herøy kommunes eiendomsavdeling, Philipp Kessler-Myking.

– Vi kjørte en ganske grundig kartlegging i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Det viste seg at vi hadde nokså uakseptable CO2-nivåer på opp til 1700 ppm. Ønsker anlegg i flere rom Kommunen valgte å satse på en desentral rom-for-rom-løsning.

– Det var den mest rimelige løsningen, og den var praktisk mulig å gjennomføre.

Du løser behovet i eksisterende rom, og trenger ikke areal til teknisk rom. Brannsikring er enklere og selve installasjonen går mye raskere enn en tradisjonell løsning med sentralt ventilasjonsaggregat.

Bygget var fra 1958 og 1963. Herøy kommune er så fornøyd med den første installasjonen at de ønsker desentralisert ventilasjon i flere rom, forteller Ernstsen: – Vi brukte tre – fire timer, per klasserom. De var veldig fornøyde. Selv om vi hadde laget hull i veggen og

installerte ventilasjonen i rommet, gikk ikke strømforbruket opp. Vi gjorde målinger på det, både før og etter monteringen. De har varslet oss om at de ønsker seg slike anlegg i flere rom neste år.

Enklere prosjektering Ernstsen mener desentralisert ventilasjon også vil bidra til forenklinger i prosjekteringen for de anlegg der dette systemet kan benyttes.

– Jeg har selv jobbet som entreprenør i 12 år. Da jeg først hørte om dette systemet, var jeg ganske skeptisk. Jeg jobbet med sentralanlegg tidligere, og det gjør alltid litt vondt å legge om rutinene.

Dette er en enkel og ukomplisert måte å få til gode ventilasjonsløsninger som også sparer tid i planlegging og utførelse.

Det er ikke lenger like nødvendig å finne plass til tekniske føringer rundt i bygget.

Du beregner bare riktig luftmengde i rommene, tegner inn aggregatet og gjennomføringer i yttervegg.

– Vi har mange bygg i dag hvor eierene av ulike grunner ser seg nødt til å oppgradere. Men så er det eksisterende sentralanlegget for dårlig etter dagens krav. Da er det ofte en billigere løsning å beholde det de har, og heller sette inn vårt utstyr i tillegg, styrt fra samme føleren.

Energiforbruker er også lavere, mener Ernstsen. Å transportere luft i koster energi. Kostnaden blir mindre med desentrale løsninger.

– Det er et krav i TEK at du maksimalt skal bruke 1,5 kW/(m³/s) i driftstiden for å flytte luft gjenom anlegget. Vi har gjerne maks 0,7 kW(m³/s). Grunnen er at vi ikke >>

N o 6 2019

VENTILASJON –

119

– Med vårt systemet laget du to hull i veggen, monterer aggregatet, rister i yttervegg og kobler til strøm. Så er du ferdig.

Eivind Ernstsen

120

– VENTILASJON

har alle disse kanalene rundt omkring i bygget. Vi hadde en kunde som ønsket ventilasjon til en gammel militærkaserne på Porsangermoen. Der leverte de et tilbud på sentral ventilasjon, og vårt desentrale alternativ var i det tilfellet ferdig montert 15-20 prosent prosent billigere. Besparelsene var på arbeidstid, kanalføring, brannspjeld og masse hulltaking.

N o 6 2019

Luftet ut politisk tvil Barneskolen på Bergsøya består av to bygninger, der den ene er fra 1957 med tidstypiske løsninger: Friskluft fra fasaden og mekanisk avtrekk. Det gav dårlig inneklima etter dagens krav og standarder.

Skolen måtte gjøre noe, forteller Ernstsen.

– Skolen tok det opp med de som satt på pengesekken. De fikk i første omgang høre at det ville bli vanskelig å gjøre noe med det, selv om politikerne så problemet. Da inviterte de formannskapet opp til skolen, på slutten av en skoledag, slik at de selv fikk oppleve hvordan forholdene var. Da fant politikerne penger med én gang.

Bedre styring i hvert rom En annen utfordringen i større anlegg er å få spjeld montert på riktig plass, strømning og spjeldakslingen må være riktig for å få en god regulering. Desentral ventilasjon har en optimal regulering, når behovet til luft i rommet endres reguleres turtallet på vifta direkte. Du får luft straks, der du har behov for det. Og det opphører når det skal, slik at du sparer energi.

– Vi tilbyr også kjøling på dette systemet, og det tror jeg vi er alene om.

Kjølingen skjer også inne i rommet. Det er ingen utedel. Vi her en enhet som vi setter mellom aggregatet og veggen, slik at det blir en del av aggregatet. /

Foto: Airmaster

Teatre Kinoer Studioer NoiseKiller Viskoelastiskt Dempelim

Øvingslokaler Bowlinghaller Treningssentre Vi har løsningen!

www.vibratec.no Frikoblede vegger

Elastiske taksystem

Flytende gulv

Automatikk, SD-anlegg, integrasjonstjenester, KNX og DALI er levert av entreprenøren:

Leverandør av innovative automatiseringsløsninger som sikrer energieffektive og fremtidsrettede bygg. www.sro.as - tlf: 982 15 370 - post@sro.as

Belimos nye Energiventil gir deg full oversikt over ditt energiforbruk ved hjelp av IoT

OvervĂĽking av glycolkonsentrasjonen

Forbedret delta T styring

Ultralyd mengdemĂĽler

We set standards. www.belimo.no

BELIMO Automation Norge AS, Nils Hansensvei 13, 0667 Oslo Tel. +47 22 70 71 71, info@belimo.no, www.belimo.no

Nytt web interface

Service via Belimo cloud (IoT)

N o 6 2019

KLIMANØYTRALE EIENDOM –

123

TEKST REDAKSJONEN FOTO ISTOCKPHOTO

Verdens største solcelleanlegg med snøsmelting åpnet Solcelleanlegget åpnet på kjøpesenter Down Town i Porsgrunn. – Vi er stolte over at vi har fått et så stort anlegg med unik teknologi i vår kommune. Slike investeringer tar oss videre i det grønnes skiftet, sa Robin Kåss, ordfører i Porsgrunn.

Citycon har investert 15 millioner kroner i solcelleanlegget, som består av 8 000 kvadratmeter solcellepanel.

Solcelleanlegget vil årlig produsere energi tilsvarende forbruket til omkring 40 eneboliger, og det skal dekke 15 prosent av kjøpesentrets energibehov.

Ordfører Kåss åpnet solcelleanlegget sammen med Bent Rosenberg, som er senterleder for Citycon på Down Town i Porsgrunn.

– En stor dag for oss i Citycon.

Vi jobber hver dag å gi kundene våre de beste handleopplevelsene på sentrene våre, og vi håper folk i Porsgrunn setter pris på at vi ligger i front når det gjelder klima, sa Rosenberg.

Skal bli klimanøytrale Investeringen i solenergi på Down Town i Porsgrunn er en del av en større satsing fra Citycon, som har som mål om at deres eiendommer over hele Norden skal bli klimanøytrale.

– Vi jobber mot et langsiktig mål om å være klimanøytrale innen 2030.

Investeringen i solcelleanlegget på Down Town er et av flere klimatiltak. Både nybygg, eksisterende bygg og driften av alle eiendommene er miljøsertifiserte etter den internasjonale standarden BREEAM, sier Bill Engeness, som er sjef for bærekraft i Citycon.

Slutt på snømåking på taket Selskapene Fusen og Innos har designet, prosjektert og installert solcelleanlegget, som gjør man ikke lenger trenger å måke snøen av taket.

– Solenergi gir en veldig god mulighet for alle som vil ta ansvar for klima og miljø.

Her viser Down Town vei gjennom å investere i et helt spesielt solcellepanel som både vil produsere strøm til drift av senteret, og som fungerer som et snøsmeltingsanlegg i vinterhalvåret, sier Jens Hetland i Solenergi Fusen.

Innos har utviklet en unik teknologi der en vektsensor måler hvor mye snø det ligger på solcellepanelene, og ved behov føres det strøm tilbake igjennom solcellepanelene slik at de smelter snøen.

– Dette er verdens største snøsmeltingsanlegg, hvor denne teknologien benyttes.

For å beregne omfanget av snøsmeltingen er det hentet inn vær- og snødata som har blitt samlet inn i over 60 år i Porsgrunn.

Dette er lagt til grunn for hvor mye snø som kan forventes på taket i løpet av en vinter. Snøsmeltingsanlegget er nøye dimensjonert for å kunne smelte nok snø slik at det aldri blir overvekt på taket.

Når snøen er smeltet på anlegget vil også solcellene produsere mer energi enn de normalt ville gjort om de var dekket med snø, så dette blir vinn-vinn, sier daglig leder Tommy Strömberg i Innos. /

BLI FAGSKOLEINGENIØR:

TEKNOLOGISTUDIER FOR FRAMTIDA Utviklingen har aldri gått raskere. Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede skole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Industri 4.0

Størst i Norge!

Digital utvikling, kunstig Fagskolen Innlandet tilbyr intelligens og teknologiske høyere yrkesutdanning som gjennombrudd påvirker alle ledd gir deg tittelen fagskoleingeniør. i samfunnet. Fagskoleingeniører Vi er Norges største offentlige hjelper arbeidslivet med å fagskole med 1100 studenter. operasjonalisere industri 4.0, Utdanningene våre finnes som Digitalisering med automatisering, heltidsstudier, deltidsstudier Den digitale revolusjonen robotisering og og med nettbasert har endret hvordan prosesser teknologi i alle fag. undervisning. og samfunnsaktører fungerer og kommuniserer. Vi møter bransjenes utfordringer ved å følge teknologiutviklingen. Dette er framtidens kompetanse.

Foto: Adobestock

www.fagskolen-innlandet.no

N o 6 2019

TEKNOLOGI –

125

TEKST REDAKSJONEN FOTO AF GRUPPEN

Satser på VR- teknologi AF Gruppen fortsetter satsningen på start-ups. Nå investerer Construct Venture og Skagerak Maturo i VR-selskapet Vixel. Løsningen har vært testet ut i AF siden våren 2019.

delegere arbeidsoppgaver direkte i Virtual Reality. Dette gjør at flere feil blir funnet og løst tidligere enn før, samtidig som det reduserer reiseaktivitet som sparer tid, penger og klima. Løsningen, som ble lansert i februar 2019 heter VREX og er skybasert. Vrex sin systemarkitektur er utviklet for å prosessere enormt store filer og modeller raskt, og dermed gjør det kjapt og enkelt å møtes virtuelt uansett hvor prosjektdeltakerne befinner seg i verden. På den måten kan de på byggeplass og de ulike rådgivende kontorene kobles sammen for effektiv samhandling.

Selskapet henter nå kapital for å vokse fra AF- og OBOS-eide Construct Venture og tidligfase-investoren Skagerak Maturo.

Construct Venture satser på vekstselskaper som er med på å endre måten bransjen jobber på, mens Skagerak Maturo som er en av Norges største institusjonelle tidligfaseinvestorer.

Construct Venture-direktør Jan Fossgård og Vixel-gründer Rune Vandli. Foto: AF Gruppen

Selskapet Vixel ble etablert i 2014 med formål å bedre samhandlingen innenfor bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen ved hjelp av VR-teknologi.

Løsningen gir prosjektdeltakere og interessenter mulighet til å gå inn i 3D-modellen (BIM) og oppleve prosjektet i 1 til 1 størrelse. Ved å holde virtuelle møter i 3D-modeller av prosjektene som skal bygges, kan man diskutere komplekse problemstillinger og opprette saker og

Fra Disney og 007 til anleggsbransjen Rune Vandli er gründeren bak selskapet.

Vandli har lang erfaring fra å kombinere VR og 3D i store multinasjonale prosjekter, som for eksempel James Bond og flere Disney-produksjoner. Han brenner for å lage løsninger som bedrer hverdagen for andre, og Vrex gjør dette ved å avdekke feil og mangler på et tidlig stadie i prosjektet, samtidig som det reduserer tidsbruk og utslipp fra reisevirksomhet.

– Vår visjon er å fasilitere en virtuell møteplass for komplekse prosjekter, der avklaringer kan gjøres raskt og effektivt så snart saker, problemer eller spørsmål oppstår. Dette gjøres ved å automatisere samlingen av data fra relevante kilder på bygg- og anleggsprosjekter, og gjør dette tilgjengelig for prosjektdeltakerne i VR, uansett hvor de befinner seg i verden.

Dette blir stadig viktigere i et globalt samfunn der prosjektdeltakere er spredd i ulike byer og land, forteller Vandli. >>

126

– TEKNOLOGI

– Vi har lagt mye arbeid i å gjøre prosesseringen rask. Å samhandle i VR med prosjektdeltakere skal ikke ta lenger tid enn å ringe dem. Og det er vi de eneste som foreløpig har klart.

Construct Venture-direktør Jan Fossgård har stor tro på løsningen: – Det er flere større aktører fra både entreprenør- og konsulentbransjen som over tid aktivt har testet ut ulike VRprogramvareleverandører for å evaluere nytten av VR. Man begynner i økende grad å se en nyttefunksjon av teknologien som et samhandlingsverktøy, og Vixel er spesielt interessant for oss på grunn av arkitekturen på programvaren og hvor fremtidsrettet denne er, mener han.

Partner i Skagerak Maturo, Terje Berg-Utby tror bruk av VR vil bidra til å endre måten byggebransjen arbeider på: – Vi investerer i teknologi som bidrar til økonomiske besparelser for ulike industrivertikaler ved å effektivisere prosesser og bidrar til redusert utslipp.

Vi har stor tro på VR/XR som det neste steget for mer effektiv samhandling.

Nå er teknologien endelig tilgjengelig for massemarkedet – og Vixel ligger helt i front på å industrialisere teknologien.

N o 6 2019

Testet ut i AF Anlegg Spill og maskinvare har dominert utviklingen innen VR (og det beslektede AR: Augmented Reality) de siste årene, og næringen spår en smitteeffekt fra underholdningsindustrien til andre segmenter for å ta i bruk teknologien i større grad som et samhandlingsverktøy. I AF Anlegg har man tradisjonelt vært tidlig ute med å teste nye løsninger for å øke digitaliseringen i prosjektene.

Siden mars har AFs anleggsvirksomhet testet ut Vixel internt, og de trekker spesielt frem hvor raskt programmet klarere å prosessere de store modellfilene som kreves som en klar styrke.

– VR-teknologi åpner opp en ny dimensjon som gjør at vi mye enklere kan se hva og hvor vi skal bygge. VR gir et mye bedre inntrykk av hva vi skal bygge, selv om vi også benytter 3D-modeller på vanlige skjermer i dag. Vi benytter allerede løsninger fra andre leverandører, men dette programmet har en veldig lovende arkitektur som med noen justeringer kan bli en konkurrent til dagens løsninger. Vixel virker svært lovende, sier Rune Huse Karlstad, BIM Koordinator i AF Anlegg. /

Løsningen VREX er en virtuell møteplass for komplekse prosjekter, som lar deltagere navigere seg rundt i en modell av prosjektet. Foto: Vixel

ferskvann.no

Nyhet!

Bachelor i byggeplassledelse Nå kan du ta Bachelor i byggeplassledelse ved Høyskolen for yrkesfag For informasjon om studiet, kontakt trond.bjorge@fagskolen-innlandet.no eller se høfy.no

Adresse: Teknologiveien 12 • 2815 Gjøvik

Sett tidblitiletåutfordrende utvikle dinåregen og bedriftens Mesterutdanningen er landets lederutdanning for din håndverkere.

2018av kan for fremste mange.

Sett av tidkompetanse. til å utvikle egen og bedriftens er landets fremste Mesterutdanningen er Mesterutdanningen landets lederutdanning forlederutdanning håndverkere.

Sett av tid kompetanse. til å utvikle din egenfremste og bedriftens kompetanse. for håndverkere.

En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. kundene. Mesterutdanningen som nettbasert studium.

Mesterutdanningen kan ogsåkan tasogså somtas nettbasert studium.

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

ONN JON SSJSJO LLALAA

OS UL LL E OS LO SE UL EIIIS S LU CCEEELLL SOOO C

TTITI I

LLILI I

VVS N VS A ST N T AN A R TIIID DS AR SG G RA D S GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon.

Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon.

REI 15, 15, 30, 30, 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

REI 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

REI 15, 30, 60 og 90. EI 15, 30, 60 og 90.

Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP Isolasjonen med Laveste GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL WARMING (GLOBAL WARMING POTENTIAL) POTENTIAL) Sunne og fuktsikre løsninger.

Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger.

Ingen sopp, råte og skadedyr.

Ingen Ingen sopp, sopp, råte råte og og skadedyr. skadedyr.

CBI Norge CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne.

950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

KROGSÆTER AS

MØBLER TIL UNDERVISNING ER VÅRT FAG!

Vi har innredet offentlige rom i over 75 år. www.krogsaeter.no

N o 6 2019

DESIGN –

129

TEKST REDAKSJONEN FOTO LAURIAN GHINITOIU

The Twist kåret til årets flotteste museum internasjonalt Kistefos sitt nye spektakulære museum The Twist, troner øverst på designbooms kåring ”TOP 10 museums and cultural venues of 2019”.

Modig design Ifølge designboom, som er et online arkitektur-, design- og kunstmagasin med 4 millioner lesere verden over, har 2019 vært et enestående år når det kommer til nye museer og kulturinstitusjoner. Året har vært preget av modige designvalg og det har vært knyttet stor spenning til en rekke prosjekter. ´ Begrunnelsen Om The Twist sier designboom dette: ”spanning the winding randselva river, a unique new building connects two forested riverbanks at kistefos — northern europe’s largest sculpture park. part museum, part bridge, and part sculpture, ‘the twist’ has been designed by bjakre ingels group (BIG) and represents the firm’s first project in norway. dramatically torqued at its center, the structure not only allows visitors to cross from one riverbank to the other, but is also capable of hosting an international program of contemporary art exhibitions.” (sic: designboom bruker kun små bokstaver).

The Twist åpnet på Kistefos 18. september i år. Nå har det nye museet klatret til topps i en internasjonal kåring sammen med en rekke andre praktbygg.

Årets kåring er klar i talen: 2019s flotteste museum ligger på Jevnaker i Norge. Andreplassen går til det nye nasjonalmuseet i Qatar (MNoQ), designet av Jean Nouvel.

Stor interesse internasjonalt The Twist ble åpnet på Kistefos den 19. september 2019 av Dronning Sonja.

Bygget er tegnet av det danske arkitektfirmaet Bjarke Ingels Group (BIG) og er både et museum, en bro og en skulptur i seg selv. Allerede før åpningen var det knyttet høye forventninger til det nye museet, som ble kåret til et av de mest spennende byggene som skulle åpne i 2019 av både Bloomberg og The Telegraph. Nå fortsetter sukseessen, med kåringer også etter åpningen. /

TAK SYSTEMER Nå - og for fremtiden Lange spenn – lav U-verdi – sikker og effektiv montasje – miljøfokus – dokumentert – CE-merket

– Vi har bygget tak på mer enn 500 skoler i Norden – Miljøriktige løsninger – Komponenter med EPD – Lavt CO2 avtrykk – Gir materialbesparelser fra fundament til himling – BIM-prosjektering i samspill med totalentreprenør i prosjektfase – Utviklet for å tilpasses Blue Proof ® vannfordrøyning – Sedum – Solceller – SINTEF Teknisk Godkjenning – Bidrar i BREEAM NOR

Lett-Tak Systemer AS | Tlf.: +47 33 13 28 00 | salg@lett-tak.no | www.lett-tak.no

N o 6 2019

SKOLE –

131

TEKST REDAKSJONEN FOTO @GAMASJ.NO

Norges første svanemerkede skole Det offisielle, nordiske Svanemerket henger høyt. Så høyt faktisk, at kravene som stilles til byggematerialene, er strengere enn myndighetenes egne krav.

Bygget ligger lavt mot syd og byens gamle trehusbebyggelse, og reiser seg i opptil syv etasjer mot parken i nord.

Her er bankens interne storstue, med et fantastisk utsyn over by, fjell og fjord.

– Vi ønsket transparens og åpenhet.

Ved å gi bygget en glassfasade åpnes det opp for omgivelsene utenfor. Vi ønsket også transparens mellom avdelingene, og valgte å bruke mye glass også inne, sier arkitekt og daglig leder i SAAHA AS, Thor Olav Solbjør.

Bygget har et unikt, organisk formspråk. Rekkverk og trapper i tre har møbelkvalitet, og er håndpusset på fabrikk. Atriet, husets hjerte, har en flott skulpturell trapp som leder opp mot sosiale soner og møteplasser.

– Tre er miljøvennlig og bra for helsen.

Ved å bruke tre bygger vi videre på trehusbebyggelsen i Stavanger. Tre er bærekraftig, gir bedre luftkvalitet og inneklima, reduserer støy, og skaper trivsel. Treets egenskaper er i tråd med våre verdier, sier Solbjør.

Det er brukt massivtre i gran og limtre av bøk og gran. I himlingene er det ask.

Bygget er syv etasjer på det høyeste. Tre underetasjer i betong rommer parkeringsplasser og tekniske rom.

SpareBank 1 SR-Bank hadde lenge hatt tanker om å samle bedriftens tre virksomheter i et nytt felles bygg. Det ble utlyst en konkurranse i 2013. Utkastet signert Helen & Hard i samarbeid med SAAHA AS gikk av med seieren.

29. november åpnet Finansparken, på dagen 180 år siden bedriften i sin tid fikk konsesjon til å drive bank. Visjonen er trivsel og vekst i et kompetansesenter >>

132

– SKOLE

for verdiskapning og finans. Bygget er blitt kalt en ledestjerne for utvikling av moderne arkitektur Fem kilometer glassfinner Bygget reiser seg på det som en gang var parkeringsplass for besøkende til kuppelhallen i Stavanger, et av byen konserthus.

Finansparken er V-formet, med en inngangsfasade i glass mot den eksisterende trehusbebyggelsen. Over atriet er det et glasstak, mens fasadene mot øst, sør og vest har utenpåliggende vertikale glassfinner.

– For å få det så transparent som mulig, ønsket vi ikke utvendig solskjerming.

Vi løste dette ved å bruke vertikale glassfinner som et passivt solskjermingstiltak. Det fungerer godt på de store flatene mot øst og vest. De bidrar også til å gi fasaden et uttrykk i stadig forandring, alt etter vær og vind, forteller Solbjør.

Innvendig solskjerming kan styres av byggets brukere ved behov. Rubicon har levert glass, aluminiumfasader og glasstak til atriet. Prosjektleder Ali El Hajj, har deltatt med design og prosjektering, og har fulgt bygget fra begynnelse til slutt.

– Det mest spesielle med bygget er glassfinnene. Vi utviklet en helt spesiell aluminiumprofil for innfesting av finnene, forteller han.

Fasadene har totalt fem kilometer med glassfinner. Finnene består av to lag glass, et klart og et bronsefarget, som gir et gyllent uttrykk. I lamineringssjiktet mellom glassene er det solbelegg. Finnene er to centimeter tykke.

Fakta om Svanemerkede skoler: •

•

•

•

Trevirket er bærekraftig produsert, slik at ikke de viktige skogressursene på jorda blir utarmet.

Mer energieffektivt bygg enn de tekniske forskriftene krever.

Streng kontroll av byggematerialene gir bygg med minimalt av problemkjemi Redusert kjemikaliebruk og krav til støynivå og lysinnslipp gir bedre innemiljø for både elever og ansatte

N o 6 2019

BREEAM Oustanding – Glasstaket over atriet er også spesielt.

Glasset av typen OKALUX er ikke gjennomsiktig, men slipper inn mykt og fint lys, og hindrer skarpe skygger ved sterk sol.

Behovet for kunstig belysning blir mindre, forteller Hajj.

Prosjektering og montering har gått bra, til tross for kompleks geometri, spesielt i inngangspartiet.

– En liten unøyaktighet kan får store konsekvenser, og bygg i tre er i bevegelse.

Noen utfordringer har vi hatt, men vi har funnet gode løsninger.

Hajj er stolt, og synes bygget er blitt flott. Han tror godt samarbeid er en av suksessfaktorene.

Finansparken var opprinnelig planlagt som et BREEAM Excecllent bygg. Nå ligger det an til å bli sertifisert Outstanding, som det femte i Norge så langt. /

Foto: Miljømerking Norge

Vi skaper fremtidens oppbevaringsløsninger

Eskoleia AS // Tlf.: 919 10 821 // ordre@eskoleia.no // www.eskoleia.no

SPACE TO GROW Enten du trenger plass til å utvide, renovere eller har andre behov; Adapteo tilbyr attraktive og funksjonelle løsninger på kundens vilkår.

SPACE TO GROW Vi lever i en tid hvor samfunnet er i stadig endring. I Adapteo tar vi dette på alvor og vår visjon er å legge til rette for et bedre og mer tilpasningsdyktig samfunn. Dette gjør vi ved å hjelpe skoler, bedrifter, kommuner og andre aktører slik at de ikke begrenses av bygningene de er etablert i, men kan vokse og utvikle seg i takt med de behov som oppstår.

BØRSNOTERT UNDER EGET VAREMERKE Fra 1 juli 2019 ble Adapteo brutt løs fra Cramo Group og notert under eget navn ved børsen i Stockholm. Parallelt ble NGM-konsernet anskaffet, der Temporent og Flexator inngikk som en del av oppkjøpet. Dette gjør Adapteo til en av Nord Europas største modulaktører og vi kan i dag tilby kundene et stort mangfold av ulike modulløsninger. Selskapet har også to egne fabrikker som drives under varemerket Flexator, der løsningene skreddersys etter kundens ønske.

Adapteo leverer skoler, barnehager, kontorer, omsorgsboliger og mye mer.

Alle bygg tilfredsstiller TEK 17 -krav og vi er i dag en en av få modulleverandører som har modulsystem som tilfredsstiller permanent standardkrav i Norge for langtidsleie.

FOKUS PÅ BÆREKRAFT OG MILJØ Adapteo er sertifisert i både ISO 9001 og 14001 og setter miljøarbeid i fokus gjennom hele verdikjeden. Med egne fabrikker har vi også stor påvirkning når det gjelder innkjøp og gjenbruk av bærekraftige materialer.

Adapteo er representert i alle de nordiske landene i tillegg til Tyskland. Vi ser alltid etter nye geografiske markedsmuligheter og vil fortsette å bygge en organisasjon med høy grad av profesjonalitet. Våre verdier står sentralt i alle våre beslutninger:

PROAKTIVITET – SAMARBEID – FORPLIKTELSE Hos oss får du det du trenger – når du trenger det.

Besøk oss på adapteo.no eller ta kontakt med en av våre dyktige medarbeider.

Horten vgs, foto: Harald Krogsæther AS

- norsk produksjon siden 1912

Garvik barnehage Mo i Nord Odal Kommune

Garvik barnehage vil ligge idyllisk til i skogkanten på Mo i Nord-Odal, like ved barneskolen, ungdomskolen og idrettshallen i bygda. Bygningskroppen er plassert lengst nord på tomten og omfavner solrike uteoppholdsarealer i sør. Bygget har to etasjer, med småbarnsavdeliger, aktivitetsrom med dobbel takhøyde, foajé, felleskjøkken og diverse bi-rom i første etasje, og storebarnsavdelinger, ulike tema-rom og personalavdeling i andre etasje. Tekniske rom ligger på loft i hver ende av bygget, og gir den karakteristiske svaien i takformen.

Barnehagen har seks avdelinger, fordelt over to plan. Småbarna holder til i første etasje, og de store barna i andre etasje. Hver avdeling har sin egen base mot nord, med et lite lekerom, en lesehule og stellerom knyttet til et stort lekerom med utsikt mot skogen utenfor.

Et stort tre konstruert med akustiske plater absorberer lyd og fungerer som inngang til lesehulen i hver av avdelingene.

Fellesarealer

Alle basene har store skyvedører i glass ut mot fellesarealer i sør, med kjøkken, mini-amfi, formingsrom og masse boltreplass. En åpen planløsningen og store vinduer gir gjennomlys og utsikt fra alle oppoholdsarealene, samtidig som variasjonen i små og store rom gir god fleksibilitet til å gjennomføre dagens aktiviteter og skjerme mindre grupper ved behov.

Avdelinger

VINDVEGGEN ARKITEKTER AS, Skedsmogata 7, 2000 Lillestrøm

Akustisk tre

vindveggen.no

N o 6 2019

VEILEDER –

135

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON RIF

Ny samspillsveileder lansert Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Arkitektbedriftene i Norge (AiN) har lansert en oppdatert SHA-veileder. Formålet med veilederen er å beskrive forskjellige varianter av samspillskontrakter, med fordeler og ulemper.

Bygge- og anleggsbransjen er en av Norges mest ulykkesutsatte bransjer.

De siste årene har rundt 8 personer omkommet årlig. Ca. 100 personer har fått varige mèn og rundt 8 000 personer fikk skaderelatert fravær.

Den første byggherreforskriften kom i 1995 og bygger på europeisk rådsdirektiv, 92/57/EØF av 24. juni 1992, om innføring av minimumskrav til sikkerhet og helse på midlertidige eller mobile arbeidsplasser.

Dagens byggherreforskrift (BHF) /1/ ble revidert i 2010. Byggherreforskriften har bl.a. sin egen kommentarutgave /2/, veileder fra Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg /3/ og det er utgitt en egen bok om hvordan den best skal ivaretas /4/.

Felles for alle publikasjonene er at det er lite utfyllende om byggherreforskriften §17 «De prosjekterendes plikter». Rådgiverbransjen har derfor lite konkret å forholde seg til når det gjelder hvordan de prosjekterendes plikter skal forstås og utøves.

Kompetanse og sikkerhet Målet med den nye veiledningen er å gi råd til bransjen om hvordan de prosjekterende skal utøve sine plikter iht. byggherreforskriften og skape en bedre forståelse og forutsigbarhet hos byggherrer og andre oppdragsgivere. Arkitekter og rådgivere påtar seg ansvar i byggesaker som ansvarlig prosjekterende og SHA-koordinatorer. Begge foreninger ser det som viktig å utvikle medlemsbedriftenes kompetanse og evne til å bidra til bedre sikkerhet på byggeplassene. Det har derfor vært naturlig i fellesskap å utvikle en veiledning knyttet til Byggherreforskriftens kap. 3, § 17 om de prosjekterendes plikter knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. >> SHA-veilederen

136

– VEILEDER

Et felles verktøy Veiledningen er herved utvidet til å omfatte hele bygge- og anleggssektoren og er blitt til som et samarbeidsprosjekt mellom Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Arkitektbedriftene i Norge (AiN).

Veiledningen er ment som et felles verktøy for alle rådgivere og arkitekter som jobber med planlegging og prosjektering.

Veilederen inneholder også forslag til to ulike kontrakter som kan benyttes.

Den ene i en samspillsentreprise basert på en prosjektallianse og den andre i en byggherrestyrt samspillsentreprise.

Målgruppen for veilederen er byggherrer som vurderer å benytte de nye samarbeidsformene i sine bygge- og anleggsprosjekter.

– Veilederen er rettet mot offentlige og private byggherrer, entreprenører, prosjektleder- og rådgiverfirmaer, og andre som bistår byggherrer ved valg av gjennomføringsmodeller, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene.

– Det er vår forventning at den vil kunne bidra til økt forståelse blant de prosjekterende for hvordan pliktene som påhviler dem gjennom Byggherreforskriften kan ivaretas og håndteres på en enhetlig måte. Veiledningen angir en metodikk for kartlegging av risiko, og hvordan viktige forhold knyttet til sikkerhet,

N o 6 2019

helse og arbeidsmiljø kan ivaretas i typiske prosjekteringsoppdrag, sier administrerende direktør Egil Skavang.

Samspillskontrakter i fokus Fokuset på nye gjennomføringsmodeller og derunder samspillskontrakter er økende. Årsakene er mange.

– Det er behov for å redusere konfliktnivået, redusere risikoen for forsinkelser og overskridelser for byggherrene, samt sikre positiv verdiskapning for prosjektdeltakerne. Vi tror at et sentralt tiltak for å oppnå disse målene er å endre på kontraktsformene som stort sett benyttes i næringen. Når både byggherren, utførende og prosjekterende har felles mål og incentiver vil prosjektene ha større sannsynlighet for suksess, kommenterer administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen.

– Veiledningen er et bidrag fra RIF og Arkitektbedriftene i Norge for å støtte opp under bygg- og anleggsnæringens «Samarbeid for Sikkerhet i bygg- og anlegg» (SfS BA), hvor de ulike partene har forpliktet seg til et samarbeid om en forsterket innsats for å gjøre bygge- og anleggsplasser til et tryggere arbeidssted, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF. Veiledningen, inkludert tre vedlegg, er tilgjengelige i elektronisk format og kan lastes ned fra foreningenes hjemmesider. /

– Det er vår forventning at den vil kunne bidra til økt forståelse blant de prosjekterende for hvordan pliktene som påhviler dem gjennom Byggherreforskriften kan ivaretas og håndteres på en enhetlig måte.

Egil Skavang

Vi tar leken på alvor!

Vi vet at planlegging, oppføring og drift av lekeplasser, aktivitetsparker og nærmiljøanlegg ikke er en lek!

Norsk Lek og Park AS har siden 2000 produsert og levert lekeapparater og utendørs utstyr til hele Norge.

La oss hjelpe deg med vår fagkunnskap:

- Utforming - Planlegging - Prosjektering - Montering - Tilpasninger - Spesialdesign

www.lekogpark.no

®

FORENKLER DIN ARBEIDSDAG Hvert produkt i GRAFT-serien er nøye utvalgt for å tilby deg et tilrettelagt sortiment som dekker flere behov samtidig.

Færre produkter, gode egenskaper og mer allsidighet er vår oppskrift på suksess.

Vi har unike fargekoder og ikoner på innpakningen som hjelper deg å enkelt identifisere de riktige produktene for enhver jobb.

/GRAFTNorge 3330 6700 www.graft.eu

N o 6 2019

NÆRINGSBYGG –

139

TEKST GURO WAKSVIK FOTO SAAHA AS

Et av Europas største næringsbygg i massivtre Et krystallinsk ytre, nesten utelukkende i glass, og et mykt og lyst indre med mye tre.

Finansparken i Stavanger er et bærekraftig og innovativt bygg.

Foto: Jan Inge Haga

Bygget ligger lavt mot syd og byens gamle trehusbebyggelse, og reiser seg i opptil syv etasjer mot parken i nord.

Her er bankens interne storstue, med et fantastisk utsyn over by, fjell og fjord.

– Vi ønsket transparens og åpenhet.

Ved å gi bygget en glassfasade åpnes det opp for omgivelsene utenfor. Vi ønsket også transparens mellom avdelingene, og valgte å bruke mye glass også inne, sier arkitekt og daglig leder i SAAHA AS, Thor Olav Solbjør.

Bygget har et unikt, organisk formspråk. Rekkverk og trapper i tre har møbelkvalitet, og er håndpusset på fabrikk. Atriet, husets hjerte, har en flott skulpturell trapp som leder opp mot sosiale soner og møteplasser.

– Tre er miljøvennlig og bra for helsen.

Ved å bruke tre bygger vi videre på trehusbebyggelsen i Stavanger. Tre er bærekraftig, gir bedre luftkvalitet og inneklima, reduserer støy, og skaper trivsel. Treets egenskaper er i tråd med våre verdier, sier Solbjør.

Det er brukt massivtre i gran og limtre av bøk og gran. I himlingene er det ask.

Bygget er syv etasjer på det høyeste. Tre underetasjer i betong rommer parkeringsplasser og tekniske rom.

SpareBank 1 SR-Bank hadde lenge hatt tanker om å samle bedriftens tre virksomheter i et nytt felles bygg. Det ble utlyst en konkurranse i 2013. Utkastet signert Helen & Hard i samarbeid med SAAHA AS gikk av med seieren.

29. november åpnet Finansparken, på dagen 180 år siden bedriften i sin tid fikk konsesjon til å drive bank. Visjonen er >>

– NÆRINGSBYGG

N o 6 2019

Foto: Sindre Ellingsen

140

trivsel og vekst i et kompetansesenter for verdiskapning og finans. Bygget er blitt kalt en ledestjerne for utvikling av moderne arkitektur Fem kilometer glassfinner Bygget reiser seg på det som en gang var parkeringsplass for besøkende til kuppelhallen i Stavanger, et av byen konserthus.

Finansparken er V-formet, med en inngangsfasade i glass mot den eksisterende trehusbebyggelsen. Over atriet er det et glasstak, mens fasadene mot øst, sør og vest har utenpåliggende vertikale glassfinner.

– For å få det så transparent som mulig, ønsket vi ikke utvendig solskjerming. Vi løste dette ved å bruke vertikale glassfinner som et passivt solskjermingstiltak. Det fungerer godt på de store flatene mot øst og vest. De bidrar også til å gi fasaden et uttrykk i stadig forandring, alt etter vær og vind, forteller Solbjør.

Innvendig solskjerming kan styres av byggets brukere ved behov. Rubicon har levert glass, aluminiumfasader og glasstak til atriet. Prosjektleder Ali El Hajj, har deltatt med design og prosjektering, og har fulgt bygget fra begynnelse til slutt.

– Det mest spesielle med bygget er glassfinnene. Vi utviklet en helt spesiell aluminiumprofil for innfesting av finnene, forteller han.

Fasadene har totalt fem kilometer med glassfinner. Finnene består av to lag glass, et klart og et bronsefarget, som gir et gyllent uttrykk. I lamineringssjiktet mellom glassene er det solbelegg. Finnene er to centimeter tykke.

BREEAM Oustanding – Glasstaket over atriet er også spesielt.

Glasset av typen OKALUX er ikke gjennomsiktig, men slipper inn mykt og fint lys, og hindrer skarpe skygger ved sterk sol. Behovet for kunstig belysning blir mindre, forteller Hajj.

Prosjektering og montering har gått bra, til tross for kompleks geometri, spesielt i inngangspartiet.

– En liten unøyaktighet kan får store konsekvenser, og bygg i tre er i bevegelse.

Noen utfordringer har vi hatt, men vi har funnet gode løsninger.

Hajj er stolt, og synes bygget er blitt flott. Han tror godt samarbeid er en av suksessfaktorene.

Finansparken var opprinnelig planlagt som et BREEAM Excecllent bygg. Nå ligger det an til å bli sertifisert Outstanding, som det femte i Norge så langt. /

Finansparken Byggeår/ferdigstillelse: 2016-2019 Sted: Stavanger Type bygg: Næringsbygg Arkitekt: Helen & Hard og SAAHA AS Byggherre: SpareBank 1 SR-Bank Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør avdeling Rogaland Treleverandør: Moelven Fasadeentreprenør: Rubicon AS Bruttoareal: 22.600 kvadratmeter

Dørmiljøet. Et problemområde?

Dørmiljøet er en viktig del av byggets sikkerhet og funksjon.

Dørteknikk har kompetanse og kunnskap for å finne de gode løsningene.

Noen av våre referanseprosjekter:

Haraldsplass Bergen

Sykehuset Østfold

St. Olav Hospital

A-Hus Lørenskog

Full BIM-kompatibel løsning

Dørteknikk AS • www.dorteknikk.no • post@dorteknikk.no • +47 38 12 08 20

Absorberende Miljøvennlig Stort Utvalg Vi kan levere i Kebony, Eik, Lerk, Piletre, Malmfuru, Royal Impregnering

Miljø & Støyskjerm AS

www.miljoogstoyskjerm.no +47 992 54 312 post@miljoogstoyskjerm.no

142

– EIENDOM

N o 6 2019

TEKST REDAKSJONEN FOTO MUSTAD EIENDOM

Sparer millioner på grønne grep Mustad Eiendom på Lilleaker i Oslo jobber hardt for å forvalte sine 330 000 kvadratmeter så grønt som mulig. Det har gitt positive utslag i regnskapet.

Da Mustad Eiendom trengte mer systematikk og kontinuitet i miljøarbeidet sitt, ble løsningen standarden for miljøledelse, ISO 14001. Administrerende direktør Olav Line forteller at standarden hjulpet dem mye.

– Miljøarbeid i en virksomhet kan skli ut hvis det ikke systematiseres. Derfor er ISO 14001 et svært nyttig verktøy.

Standarden gjør at vi jobber med bærekraft på en helt annen måte enn før. Nå er bærekraft en integrert del av forretningsprosessene våre og vi vurderer miljø og klimarisiko i alle ledd, sier Line.

Mustad Eiendom ble ISO 14001sertifisert av ScanCert i 2016.

– Vi ser at mange bedrifter har stor nytte av ISO 14001. Det hjelper dem å systematisere og målrette arbeidet sitt med bærekraft, sier Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge.

Verktøy for et næringsliv i omstilling – Små endringer, så lenge de er systematiske, kan gi stor uttelling for den enkelte bedrift, sier Mehus og peker på at ISO 14001 er viktig for et næringsliv i omstilling.

– Den globale klimakrisen tvinger selskaper til å sette miljø og bærekraft på agendaen. Det er ikke lenger mulig å stikke hodet i sanden. Flere peker på at

ledelsessystemet for miljø hjelper dem i omstillingsarbeidet mot en ny tid, sier han.

Line forteller at arbeidet med miljø og bærekraft er en jobb som aldri blir ferdig.

Derfor er den årlige oppfølgingsrevisjonen i sertifiseringsordningen svært viktig.

– Vi blir holdt litt i ørene og det gir oss noe å strekke oss etter. Det gjør oss til en mer bevisst og bedre organisasjon i spørsmål knyttet til bærekraft og miljø. /

Grønt og lønnsomt Energibruk er en viktig variabel i enhver miljøligning, ikke minst for et eiendomsselskap. Line beskriver effektiviseringen av energibruken som en lavthengende frukt med stort potensial.

– I løpet av de siste to-tre årene har vi redusert energiforbruket vårt med 15 prosent. Så langt i år er reduksjonen ytterligere sju prosent.

Miljøeffekten er stor, men de økonomiske besparelsene er enda større.

Line anslår at selskapet sparer flere millioner i året på energieffektiviseringen.

– Og det er ikke snakk om en engangsbesparelse. Vi oppnår et bedre resultat hvert eneste år. Tiltakene vi har gjennomført i forlengelsen av ISO 14001 betaler seg selv og mye mer til.

Olav Line, administrerende direktør, Mustad Eiendom

Gram Dampsperre Fornybart råstoff Gram Dampsperre er produsert med fornybart råstoff som gir et redusert 2

CO utslipp Gram Dampsperre produseres med heftekant for raskere montering og er aldrings- og UV bestandig.

Luft-, fukt- og dampsperre.

Gram Dampsperre er teknisk godkjent av Sintef og har samme egenskaper som tradisjonelle dampsperrer.

Råvare basert på Sukkerrør

Part of

tommen.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no