Fremtidens Byggenæring 4 utgave 2022

N o 4 2022

4

fremtidensbygg.no

– Det handler om verdier 40

Stavanger domkirke blir ny 21

– Rådgiveren er dedikert på å finne løsninger 66

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Kutter CO2-utslipp trinnvis Rambøll har satt seg ambisiøse mål om å være en globalt ledende rådgiver innen bærekraft. I Norge har de etablert en egen avdeling som skal bidra til å redusere klimagassutslippene fra byggebransjen.

– Vi skal være kundenes partner for bærekraftig endring. Det er vår ambisjon og vi har full oppmerksomhet på bærekraft på tvers av avdelinger og prosjekter, forklarer Lucas van Laack, avdelingsleder for Rambølls nye enhet Sustainable Buildings.

Avdelingen skal bidra til å redusere byggebransjens klimafotavtrykk gjennom løsninger knyttet til bygg, design, byggemateriell og energiforbruk.

Felles mål Rambøll globalt har satt et konkret mål for 2022 om å begrense CO2-utslipp til 150 kg CO2-ekvivalenter per kvadratmeter.

For å komme klare dette har selskapet utviklet en global benchmarkingdatabase som registrerer informasjon om klimagassutslipp i byggeprosjekter.

Datapunktene brukes til kunnskapsoverføring fra gjennomførte til nye prosjekter.

– Databasen inneholder tallene for CO2-utslipp i prosjektene, nasjonalt og per bygningstype. Ut fra

denne sammenlikningen kan du se et minimum og et maksimum av CO2-utslipp, og vite hvor du bør ligge. Eksempelvis ser du tydelige forskjeller mellom et renovert bygg sammenliknet med et nybygg som inneholder mye betong, stål og glass – og derfor har et høyere utslipp, forteller van Laack.

Benchmarkingen gir god innsikt i de faktiske utslippene fra ulike prosjekter.

Deler kunnskap Internt i Rambøll brukes sammenlikningene for å dele kunnskap om hva slags materialtyper som er brukt for å redusere CO2-utslipp.

–På denne måten lærer vi av de prosjektene som har

gode referanser, og løsningene som er valgt for å redusere utslipp, forklarer lederen for Sustainable Buildings. I tillegg viser benchmarkingen hvordan Rambøll selv ligger an i forhold til reduksjon av utslipp.

- Innen 2030 er vårt mål å halvere CO2-utslippene, og vi jobber trinnvis med disse reduksjonene. Det innebærer at vi først ser på bærestrukturen, så vurderer vi flere materialer, livssyklus og går videre til å se på CO2-utslipp i et helhetsperspektiv. Så vidt meg bekjent er det ingen andre rådgivere som jobber på denne måten.

Kunder stiller krav Flere av Rambølls kunder har trinnvis gjennomgått en klimagassreduksjon. van Laack forteller om et prosjekt som startet med bærestruktur i massivtre og gikk videre til lavutslipps-overflatematerialer med lengre levetid.

–For oss er det positivt at dette er noe kundene etterspør. Vi opplever at eksempelvis flere av skolebyggene vi er involvert i har en funnet gode og

bærekraftige løsninger ved å jobbe på denne måten.

Global innsats Rambølls bærekrafteksperter fra Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Storbritannia og Norge jobber tett sammen for å nå målet om å redusere klimagassutslipp fra byggebransjen.

–Det er mye å lære fra hverandres metoder og løsninger. Samspill på internasjonalt nivå gir flere nye perspektiver og samler kreftene til felles innsats, sier avdelingslederen.

- Siden Rambøll har så mange ulike prosjekter i forskjellige land, er vi også i den posisjonen at vi kan være en global pådriver for for å redusere utslipp, påpeker han.

- Rambølls kunder vil kunne benytte denne kunnskapen fra de mange prosjektene til å forstå sine egne CO2-utslipp. På den måten kan de også ta stilling til ulike alternativer som å rive, renovere, bygge nytt eller redusere energiforbruket i bygningen, avslutter van Laack.

dormakaba dKey Økt funksjonalitet med smart tilbehør NYHET! Kompletter den intelligente hybridlåsen dKey med tilbehør for å få tilgang til enda flere funksjoner. Du kan raskt og enkelt låse og åpne døren når du trenger det, samt sørge for at de riktige personene kommer inn i hjemmet ditt – også når du selv er langt hjemmefra. www.dormakaba.no

dKey Smart Hjem-knapp Liten og diskret, digital åpneknapp, monteres på vegg innendørs.

dKey Tastatur Trådløst og IP-klassifisert tastatur til bruk med PIN-koder, monteres utendørs.

dKey Nettverksenhet Diskret nettverksenhet for økt funksjonalitet – kobles til ditt lokale WiFi-nettverk.

Skann QR-koden for mer informasjon

4

– INNHOLD

N o 4 2022

66

15

40 08 Vil synliggjøre inneklimaet gjennom brukermedvirkning

35

Strenge miljøkrav, kombinert med begrensa budsjett, utfordret utbyggerne av det nye fylkeshuset i Bergen da kravet var å oppnå sertifiseringen BREEAM Excellent.

Innemiljøet påvirker oss i stor grad, men vi kan også selv påvirke vårt eget innemiljø.

15

Granåsen idrettspark - et hverdagsanlegg rigget for fest

Det nye idrettsanlegget på Granåsen i Trondheim, bygges der det opprinnelige anlegget stod.

21

29

Stavanger domkirke blir ny

61

66 Noe som står igjen

Christopher Klepsland setter menneskene foran, med gode resultater.

Det er ikke lenger et spørsmål om videreutvikling, eller vern.

49

– Det mest bærekraftige er å la byggene stå så lenge som mulig Økende materialpriser og økt fokus på bærekraft gjør at flere velger rehabilitering av eksisterende bygg fremfor nybygg, ifølge Daniel Adolfsson, gruppeleder for byggrehabilitering i Sweco.

Miljøvennlige bygg: – Vi må stille de riktige kravene

55

Slutt på brannspredning i ventilasjonsanlegg?

RISE Fire Research undersøker om det er mulig å unngå brann spredning i ventilasjonsanlegg.

Forsvaret ønsker enklere løsninger for midlertidige baser

Forsvaret kjøper inn 48 nye kampfly av type F-35.

40 Vi må utvikle gjennom vern

Stavanger domkirke har stått i 900 år.

Løsningene er her allerede, mener prosjektleder Lisa Marie Krøvel i Metier OEC, om utfordringene i en næring på vei inn i sirkulærøkonomien.

Nytt fylkeshus med høye miljøambisjoner

75

Glasblokkene samler behandlingstilbudet for bar og unge

Et nytt barne- og ungdomssykehus står klart på Haukeland i Bergen.

81

Bygger skole med tydelig bærekraftmål

Wilds Minne skole er et ambisiøst klima- og miljøprosjekt.

87

Tangvall: Markedsfører skoleaktivitetene

Over nyttår tar elever og lærere i bruk det nye skole- og idrettssenteret på Tangvall.

N o 4 2022

INNHOLD –

5

115 95

Vil få bransjen til å stole på kunstig intelligens

Byggebransjen henger etter i den digitale utviklingen, mener COO Ingebjørg Foss Daae i Consigli, som jobber med prosjektering ved hjelp av kunstig intelligens.

101 Oslos nye storby-legevakt: – Samarbeidet har gått på skinner

Det gigantiske byggeprosjektet er blitt ledet av riktige folk i nøkkelposisjoner - det gjenspeiles i alt som er gjort av bærekraftige løsninger, mener arkitekt.

109 Vil gjøre kunnskap mer tilgjengelig

– Solenergi er noe vi har svært mye av, men det står kun for en brøkdel av dagens energisammensetning, sier Årets Unge Rådgiver.

115 HasleTre: De beste byggene skal brukes på nytt Før jul flytter Redd barna inn i et unikt kontorbygg på Hasle.

125 Nytt sykehjem skal produsere egen energi

Det nye sykehjemmet i Moelv skal bedre tilbudet til beboere, besøkende og ansatte, samtidig som klimagassutslippene reduseres.

133 Skolen med en spesiell plass i lokalmiljøet

I 2024 flytter elevene ved Hovseter skole inn i nye lokaler.

141 – Må tenke nytt og investere i nye boformer

– Skal vi etablere flere alternative boformer, må utbyggere, myndigheter og boligkjøpere tørre å investere i slike løsninger, sier OBOS.

147 Gamle tredører er ofte det svakeste punktet ved brann i bygårder

I høst kom en ny veileder som beskriver flere tiltak for å bedre brannmotstanden på gamle dører i eldre trehus og bygårder.

153 Luften er dårlig i mange undervisningsbygg

– Problemet er langt større enn hva vi egentlig forestiller oss, og det påvirker våre barns trivsel, sier salgssjef Thomas Pettersen i Airmaster.

159 Teppefliser kan i noen tilfeller gjenvinnes - det gir klimabesparelse i store monn

Da KLP Eiendom skulle gjøre leietakertilpasning i Schweigaards gate sørget Tarkett AS for å få de eksisterende teppeflisene gjenvunnet.

6

– LEDER

N o 4 2022

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Per Olav Berg Lisa Ekli Inge Fosselie Kjetil S. Grønnestad Rigmor Sjaastad Hagen Giselle Jensen Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg Linn Merete Rognø

Bygg utformet for ulike behov

REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER/WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen PROSJEKTLEDER Cristian Fatah FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee ISSN: 2535-2849 UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

I en tid hvor det er høye krav til miljøvennlige bygg, har vi sett nærmere på hvordan undervisningsbygg, kulturbygg og helsebygg, utformes.

Hvordan planlegger entreprenører, arkitekter og ingeniører noen av de viktigste byggene som bygges for samfunnet?

Et tverrfaglig samarbeid har vært avgjørende for gode resultater i arbeidet med restaurering av Stavanger domkirke.

For hvordan moderniseres en domkirke som har stått i 900 år?

Eksperter forteller at elever og ansatte kan ha en påvirkning på sitt eget innemiljø.

Prosjektet DIGG-MIN-SKOLE skal bidra til økt brukerinvolvering i inneklimaarbeid på skolen.

Riksantikvar Hanna Geiran, gleder seg over samfunnets store fokus på klima og miljø. Hun mener at å rive bygg for å gi

plass for nye, er en gammeldags og klimafiendtlig løsning.

Det merkverdige prosjekt Granåsen idrettspark, blir et anlegg tilpasset både hverdag og store internasjonale mesterskap.

Prosjektet har store miljøambisjoner, og er det første prosjektet i Trondheim som gjennomføres med CEEQUAL. Vi har snakket med Christopher Klepsland, administrerende direktør i AFRY Norge, om rådgivernes rolle i byggebransjen. Han forteller at det ligger i ingeniørenes natur at de alltid vil prøve å løse de oppgavene de har og tilegne seg den kunnskapen og kompetansen som skal til for å gjøre det.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

Redaktør og Adm. dir.

Reza Shojaei

Elastiske taksystem

Frikoblede vegger

Spesialister på vibrasjoner og strukturstøy

Flytende gulv www.vibratec.no +47 33 07 07 50 info@vibratec.no

Alene kan du gjøre mye, men sammen kan vi virkelig gjøre en forskjell

VI LANSERER GREENTECH Endringene som nå skjer er nødvendige og NorDan skal ta en aktiv rolle i det grønne skiftet. Vi lanserer derfor GreenTech – et enda mer bærekraftig produktalternativ for at våre kunder enkelt skal kunne ta et valg som er litt bedre for miljøet.

Alle GreenTech produktene skal være Svanemerket. I tillegg er produktene aluminiumsbekledd, der forventet levetid er 60 år, samt består av 3-lags glass for bedre isolasjonsevne. Trefadder, betyr at vi planter et tre for hvert GreenTech produkt vi selger.

GreenTech produkter har et karbonnøytralt transportregnskap, som reduserer Co2 utslipp. Kortreist, det vil si at GreenTech produkter blir produsert på norske fabrikker til det norske markedet. I tillegg så tilbyr vi en unik returordning, som betyr at du kan levere produktet i retur når det en gang i fremtiden er modent for utskifting. nordan.no

8

– INNEKLIMA

N o 4 2022

TEKST LISA EKLI FOTO ERIK BURÅS/JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Vil synliggjøre inneklimaet gjennom brukermedvirkning Innemiljøet påvirker oss i stor grad, men vi kan også selv påvirke vårt eget innemiljø.

Derfor er det så viktig å ivareta brukerne i arbeidet med å skape et godt inneklima.

Det sier Alena Bartonova, EU-koordinator og seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. Hun leder prosjektet DIGG-MIN-SKOLE, som jobber for bedre inneklima i skoler og undervisningsbygg. Prosjektet har fått innovasjonsstøtte av Norges forskningsråd.

Det er bred enighet om at et godt inneklima på skolen er viktig for helse, trivsel og læringsutbytte. Derfor er det satt opp tekniske systemer med sensorer i mange nyere skolebygg. Likevel er det ingen automatikk i at informasjon fra disse systemene overføres til brukerne og ledelsen ved skolen, slik at de kan ta grep der det trengs.

– Vi skal undersøke hvordan vi kan gjøre denne dataen tilgjengelig for brukerne, så de kan benytte den aktivt for å fatte beslutninger. For inneklimaet blir til i et samspill mellom bygget, de tekniske systemene, og brukerne, forteller Bartonova.

Den påvirkningen som elever og ansatte selv kan ha på sitt eget innemiljø, overses ofte helt, mener Kai Gustavsen.

Han er fagsjef for inneklima, HMS/ Miljørettet Helsevern i Norges Astma- og Allergiforbund, som også er partner i innovasjonsprosjektet: – Men ønsker du å skape et godt innemiljø, må du bevisstgjøre brukerne, og involvere dem i praktisk inneklimaarbeid på skolenivå, mener Gustavsen. Dette skal prosjektet se nærmere på.

Samler inn brukerdata Data om hvordan ansatte og elever opplever inneklimaet på skolen samles inn på en systematisk måte. Dataene skal kombineres med luftkvalitetsdata fra

sensorer i skolenes tekniske anlegg og andre inneklimasensorer. Ut fra dette skal de utvikle en maskinlæringsmodell, som kan bidra til å identifisere de mest effektive tiltakene for inneklimaet.

– Det er viktig at brukerne forstår hva de selv kan gjøre på sin egen skole og i klasserommet. Deler av inneklima er jo usynlig, og derfor ikke så lett å forholde seg til. Men har du sensorer i rommet, ser du tydeligere de ulike nyansene. Da kan vi gjøre inneklimaet synlig, slik at brukerne kan påvirke det, ofte gjennom enkle, praktiske tiltak i klasserommet eller på skolen, sier Gustavsen.

Nybrottsarbeid – Så vidt jeg vet, er det få andre som har koblet sammen byggets teknologi med brukerne på en systematisk måte, så dette er et veldig spennende prosjekt.

Det sier seniorrådgiver i Oslobygg KF, Tore Fredriksen. Oslobygg er prosjekteier, og en av landets største eiendomsaktører, med ansvar for en rekke offentlige bygg, som blant annet skoler.

– På mange skoler er det gjort store investeringer i de tekniske anleggene.

Det som er nytt her, er at vi skal se på detaljerte data fra systemene, vurdere dem, spre denne informasjonen til de som trenger den, og i tillegg lage et eget system for å samle inn brukeropplevelser.

Ved å koble disse dataene sammen, kan vi få enda større verdi av de investeringene som allerede er gjort i flere bygg. Det blir spennende å se om vi klarer å bygge en slik bro, sier Fredriksen.

Så langt er det to skoler i Oslo som deltar i prosjektet, Brannfjell skole og Kuben videregående skole, >>

N o 4 2022

INNEKLIMA –

9

Kai Gustavsen. Foto: Erik Burås

10

– INNEKLIMA

i tillegg til Bratteberg og Øyra skule i Volda kommune.

– Mange moderne bygg har ventilasjon og kjøleanlegg, som gir gode forutsetninger for et godt inneklima. Men en god del bygg har ikke det. Da er det spesielt viktig at brukerne er kjent med hvilke tiltak de selv kan gjøre for å påvirke inneklimaet, som for eksempel å lufte i friminuttet,

Tore Fredriksen og Alena Bartonova. Foto: Julia Naglestad/Fremtidens Byggenæring

N o 4 2022

bruke solskjerming aktivt, og passe på at det ikke er flere i rommet enn de er tilpasset for, sier Fredriksen.

I starten av arbeidet Prosjektet startet i mars 2022, og varer ut 2025.

– Akkurat nå jobber vi med å sette opp et system for å samle inn data om

N o 4 2022

INNEKLIMA –

11

brukeropplevelsen, fra elever og andre som bruker skolen til daglig. De som deltar i prosjektet skal få informasjon, teste verktøy, vurdere og gi innspill.

Her er det mange som arbeider på skolen som er viktige for oss, både lærere, verneombud, renholdsarbeidere, og kanskje spesielt driftstekniker/ vaktmestere, fordi de håndterer og får >>

– Jeg håper det vil føre til at flere blir bevisst på hvilken rolle de spiller i sitt eget innemiljø.

Alena Bartonova

12

– INNEKLIMA

N o 4 2022

Foto: Julia Naglestad/Fremtidens Byggenæring

informasjon fra de tekniske anleggene, sier Alena Bartonova.

Høye ambisjoner Maskinlæringsmodellen som utvikles skal anslå sannsynligheten for nedsatt trivsel eller helseplager, identifisere årsaker og tiltak, både på skolenivå, og også helt ned på klasseromsnivå. Denne brukerorienterte forvaltningsmodellen skal komme til nytte for brukere på flere skoler. Og prosjektet høye ambisjoner: – Vi er jo opptatt av hva som skal komme utav det, og hvilke gevinster det

kan bidra til. I tidligere prosjekter på inneklima, har det ført til nye veiledere, og dermed reelle endringer. Det er jo målet, at prosjektet skal få konkrete resultater som kan bli grunnlag for en ny bransjenorm, sier Fredriksen.

Bartonova påpeker at det er svært positivt å se en økende interesse for feltet, etter hvert som flere ser sammenhengene mellom energi, økonomi og innemiljø.

– Jeg håper det vil føre til at flere blir bevisst på hvilken rolle de spiller i sitt eget innemiljø, avslutter hun. /

ENRAD VKA

KULDEMEDIUM FOR FREMTIDEN De blå maskinene fra ENRAD er grønne. Det sikres med det naturlige kuldemediet propan, som har et miljøavtrykk nær null. Det gir kjøle- og varmepumpemoduler rustet for fremtiden.

Med ENRAD VKA-serien kan opptil tolv moduler kobles sammen på én rad. Det gir en frekvensstyrt effektregulering fra 60-1600 kW. Med et fotavtrykk på størrelse med en pall, er systemet dessuten enkelt å installere.

ABK-Qviller følger deg gjennom hele prosessen slik at du kan ta et grønt ansvar med ENRAD. Les mer på abkqviller.no

SKANN QR-KODEN FOR MER

INFORMASJON OM VÅRE PRODUKTER

www.milwaukeetool.no @milwaukeetoolno

N o 4 2022

GRANÅSEN IDRETTSPARK –

15

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Granåsen idrettspark - et hverdagsanlegg rigget for fest Det nye idrettsanlegget på Granåsen i Trondheim, bygges der det opprinnelige anlegget stod.

Dette blir et senter for hverdagsaktivitet, men også en arena for de store mesterskapene.

Dette er et spektakulært prosjekt.

Det er ikke hver dag vi bygger hoppbakker, sier Mona Åsgård, utbyggingsleder fra Trondheim kommune, om skianlegget som danner en ny inngangsport til Bymarka.

Gammelt og slitt Granåsen var allerede et kjent skianlegg.

Det stod nytt i 1990 og ble brukt under VM på ski og Trondheim bys 1000-jubileum i 1997. Men nå var anlegget nedslitt.

Bakkene var i dårlig stand. Hvert år måtte Granåsen søke dispensasjon fra FIS før de kunne arrangere World Cup. I 2025 skal Trondheim igjen invitere til VM på ski. Før det måtte Granåsen bli ny.

Kontraktsverdien for det er satt til 470 millioner kroner.

– Selv om anlegget var relativt nytt, var deler av konstruksjonen i ovarennet fra 1950-tallet. Stolheisen som ble kjøpt brukt fra Italia, var antakelig fra 1960-tallet.

Brakkene vi overtok fra OL i Lillehammer var dårlig fundamentert, og deler av anlegget hadde setningsskader, sier Åsgård.

Som om ikke det var nok. Et ras i unnarennet noen år tilbake i tid, måtte gjenoppbygges i full fart og fikk dermed ikke høy nok kvalitet.

Anlegg tilpasset hverdagen Nye Granåsen blir et anlegg for hverdagsbruk. Samtidig legges det til rette for areal og infrastruktur som skal takle store arrangement. Det betyr at fast publikumskapasitet tilpasses hverdagslig behov. Til store internasjonale mesterskap, som Ski-VM, tas midlertidige løsninger i bruk for å romme mer publikum.

– Dermed tar prosjektet på alvor at det vi ikke trenger i hverdagen, det skal vi ikke bygge permanent. Det man >> Foto: Leif Arne Skei/Asplan Viak

ikke bygger, forsvinner ofte fra miljøregnskapene, men er reelt sett viktige for klimaavtrykket av virksomheten vår, sier Leif Arne Skei, sivilarkitekt fra Asplan Viak som har ansvaret for Granåsens arkitektur- og landskapsarkitektur.

At Granåsen ikke permanent dimensjoneres til de største arrangementene, samtidig som nyanlegget ikke tar mer areal enn før, er et viktig miljøpoeng.

– Vi har ikke tatt av Bymarka for å bygge dette anlegget, sier Åsgård fra Trondheim kommune.

Nye brukere til Granåsen Ved å kalle seg et hverdagsanlegg sikter Granåsen mot å bli brukt av så mange som mulig, så ofte som mulig. Byens befolkning skal inviteres hit.

Trappene langs unnarennet i de gamle bakkene, var allerede mye brukt til trening.

Dette blir enda bedre i det nye anlegget.

Når flaten rundt det kommende arenabygget er ferdig, vil det legges til rette for ulike aktiviteter også der.

Nye grupper får lettere tilgang til skiløypene.

– De nye skiløypene i Litjåsen kobles til stadion via den nye skibrua som er spesielt tilrettelagt for paraidrett.

Dermed får anlegget flere brukere, sier Skei.

Granåsen var et rent skianlegg, og vil fortsatt ha hovedtyngden innen langrenn, skihopp og kombinert, men nå får også andre idrettsgrener innpass. Det kommende arenabygget, som integreres i tribunene, forbeholdes ikke skihoppere.

– Vi får inn skytehaller i arenabygget for innendørs skytesport, sier Åsgård.

Kommunens frisklivssentral, der folk får hjelp til å takle livsstilssykdommer, er lagt til Granåsen.

Er forsinket Hver dag har byggherren NCC hatt 70-80 mann på jobb for å ferdigstille anlegget. Men til tross for yrende aktivitet, møtte Granåsen på sine problemer.

Krevende grunnforhold og generell usikkerhet rundt vareleveranser på grunn av krig og korona, gjør at arenabygget, som skal huse hoppere og skyttere, er forsinka. Det betyr også at Raw Air, som skulle vært arrangert i Trondheim vinteren 2023, ikke blir noe av for trønderne sin del.

– Men vi åpner skibakkene som planlagt, med treningshopping i siste halvdel av januar 2023. Den første delovertakelsen av anlegget skjer før jul, forsikrer Åsgård.

Og Ski-VM i 2025 står fast. Til da skal alt være ferdig, inkludert nytt arenabygg. >>

– GRANÅSEN IDRETTSPARK

Illustrasjon: Asplan Viak

16

N o 4 2022

N o 4 2022

GRANÅSEN IDRETTSPARK –

17

Mona Åsgård Foto: Trondheim kommune

Leif Arne Skei Foto: Asplan Viak

18

– GRANÅSEN IDRETTSPARK

Gjenbruk når mulig Siden Granåsen idrettspark er en kombinasjon av konstruksjoner, anlegg og bygninger, er CEEQUAL (nå omdøpt BREEAM Infrastructure), valgt som sertifiseringssystem.

– Dette er det første prosjektet i Trondheim som gjennomføres med CEEQUAL, sier Åsgård.

Prosjektet har store miljøambisjoner.

Noen ambisjoner er vanskeligere å oppnå enn andre. Etter at det gamle anlegget var revet, satt man igjen med betydelige mengder betong, stål og impregnert tre.

Alt kunne ikke gjenbrukes.

– Etter avklaringer med Miljødirektoratet ble det klart at gjenbruk av arsenholdig trevirke ikke var tilrådelig. Stålkonstruksjonene fra hoppbakkene er selvsagt resirkulert, men ikke brukt direkte fordi kapasiteten var langt unna det de nye konstruksjonene krevde, sier arkitekten. Ønsket er å gjenbruke så mye lokale masser fra området som mulig, mens massene man risikerer å få problemer med, fraktes bort. For eksempel er unnarennet anlagt med nye og bedre tilpassa masser enn de som opprinnelig lå der. Her er det også bygget en ny støttemur for å sikre at det ikke blir nye ras i unnarennet.

Overskuddsmassen som ble byttet ut fra hoppgropen, ble ikke fraktet langt.

Den går til masseutskifting på nabotomter.

Vekstjorda mellomlagres på parkerings-

N o 4 2022

plassen, noe som gir færre parkeringsplasser for markagjengere i byggeperioden.

Når idrettsanleggene står ferdige, skal landskapet rundt oppgraderes.

Til glede ikke bare for folk, men også for fe. Ved å etablere nye dammer og vannveier, skal det legges til rette for økt biologisk mangfold.

– Det er allerede i dag bever ved parkeringsplassen, sier Åsgård.

Fikk ikke utslippsfri byggeplass Utbyggingslederen er svært fornøyd med samarbeidet i prosjektet. En modell for samhandlingskontrakt, med åpen bok gjennom hele prosjektperioden, gir henne som utbyggingsleder, innsyn i prosjektets og entreprenørens økonomi. Det synes hun er et vellykket trekk.

– Vi har jobbet godt i felleskap, sier hun.

Det hun ikke er fornøyd med, var at ønsket om utslippsfri anleggsplass, ikke kunne oppfylles. Utbyggingslederen hadde håpet at teknologien for store elektriske drevne gravemaskiner var kommet lenger enn det den er.

– Det er ikke vanskelig å få til en fossilfri byggeplass. Det er bare å kjøpe dyr biodiesel. Noe som forøvrig er en kostnad man i Trondheim på politisk nivå er villig til å ta. Men en utslippsfri byggeplass, er vanskeligere å få til. Det finnes ikke nok store elektrisk drevne anleggsmaskiner som vi kan bruke, sier hun. /

Granåsen idrettspark har en kontraktsverdi kr 470 millioner.

Prosjektet består av: • • • • • • • • • •

Utvidelse av ovarenn stor bakke Nytt ovarenn i normalbakke Utbedring og ombygging av unnarenn i begge bakker Ny skiskytterarena Ny skibro Nytt dommerbygg Nye trenertribuner Nytt arenabygg med skytehall integrert i tribunene Ny stolheis Sikring av skråninger, drenering og adkomstveier

Byggherre: Trondheim kommune Entreprenør: NCC Arkitektur/landskapsarkitektur: Asplan Viak Spesialkompetanse for design av hoppbakker er levert av tyske Renn Architekten.

Pris: kr 470 millioner Ovarenn: Konstruksjonen hopperne renner ned før hoppet.

Unnarenn: Bakken hopperne lander på etter svevet.

Hva er din arena?

Idrettshøyskolen i Oslo har lagt 757 m2 med Arenaflex Stadium i Ask i sportshallene sine, i tillegg til 200 m2 med Boflex sportsgulv i Aerobic rommet.

Arenaflex

Når byggehøyde er en viktig faktor, er Arenaflex ditt gulv. ► Ideelt for ujevne undergulv ► Enkelt å håndtere Arenaflex er designet for forskjellige byggehøyder og ujevne undergulv. Det kombinerer stivhet med komfort, noe som gjør det allsidig og praktisk for arenaer og sportshaller.

Arenaflex Elevation System er et slitesterkt sport system lagt på tilfarere og krybber.

Arenaflex Stadium

Arenaflex passer for nye arenaer og til rehabilitering. I tillegg kan anleggstiden reduseres siden ingen oppretting av undergulv i mange tilfeller ikke er nødvendig. Arenaflex er enkelt å håndtere og transportere, da det leveres i praktiske prefabrikkerte lengder. boensport.com

e!

Ekte stirkrulerbar, ar, re Fornyb r og vakker. holdba

Vi har rehabillitert bygg i over 50 år, og nå har vi også fått ny logo.

thorendahl.no

N o 4 2022

STAVANGER DOMKIRKE –

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DOMKIRKEN 2025

Stavanger domkirke blir ny Stavanger domkirke har stått i 900 år. Nå restaureres middelalderkatedralen slik at den kan stå i 900 år til. Til tross for modernisering, skal brukerne merke minst mulig.

– Dette er Norges best bevarte domkirkebygg fra middelalderen. Det er den eneste domkirken i Norge som har vært i kontinuerlig bruk siden 1100-tallet og fram til i dag. Domkirken er sentrum for byens fødsel og historie. Mye av vår kulturarv er knyttet til katedralen, sier Leidulf Skjørestad, direktør for bymiljø og utbygging i Stavanger kommune.

Siden by og katedral feirer felles 900-årsjubileum i 2025 tok Stavanger kommune initiativ til restaureringsarbeidene som de leder på oppdrag fra Stavanger kirkelige fellesråd.

Tverrfaglig samarbeid I 900 år har domkirken ruvet innerst i Vågen. Den har tålt sol, storm, regn, is, >>

21

22

og de siste tiårene: eksos og forurensing.

Men selv en mektig katedral merker alderen.

Stavanger domkirke stengte dørene for restaurering i mai 2020. Restaureringsplanen fra 2013, utarbeidet av Arkitektkontoret Schjelderup & Gram, ligger til grunn. Daglig leder og sivilarkitekt Live Gram har vært med gjennom hele prosessen. Hun synes det tverrfaglige samarbeidet mellom arkitekt og de prosjekterende og utførende, er noen av hennes mest interessante erfaringer med restaureringsarbeidet.

– Vi arkitekter er svært tett involvert i absolutt alle faser. Det er en svært kompetent gjeng som samarbeider.

Det stilles høye krav til kompetanse på alle nivå. Vår viktigste oppgave er å sørge for at bygget kan stå i 900 år til, sier arkitekten.

Intet A4-oppdrag Head Energy leder og koordinerer restaureringsarbeidene. For byggeleder Bengt Frantzen er middelalderkatedralen langt fra et hverdagslig oppdrag.

– Dette prosjektet er på mange måter annerledes enn vanlige «A4-prosjekt».

Det krever mye planlegging i god tid før vi kan starte på de ulike oppgavene. Et slikt prosjekt innebærer mange søknader og godkjenninger underveis, sier han.

Ifølge Frantzen er god samarbeidskultur viktig, slik at alle som jobber med et bygg som Stavanger domkirke, forstår at et slikt restaureringsprosjekt ikke er hverdagslig.

Når man jobber med byens arvesølv, kreves det ekstra varsomhet. Det kan ikke tas raske beslutninger på tvers av myndighetskrav, og det er høye kvalitetskrav på all utførelse.

– Det virker på meg som at alle prosjekterende og entreprenører er stolte av å jobbe med dette prosjektet, sier han.

Ferdig med østveggen Folk flest i Stavanger sentrum har sett en tildekket domkirke med stillas og tak over tak. Under dette har folk fra Arkeologisk museum i Stavanger gjort seg ferdige med katedralens østfasade der forvitret kleberstein er skiftet ut mens fugene er blitt refuget. Nå foregår tilsvarende murarbeid på søndre og nordre korfasader, vestfasaden, utvendige tårn, samt innvendig i kirkeskip og våpenhus.

– Tak over tak er demontert da vi stort sett er ferdige med å legge ny undertekking, lekting og nytt skifertak, sier Frantzen.

Ny varme under gammelt gulv Innvendig fornyes alt teknisk utstyr.

Tiltak for å håndtere fukt og inneklima, blir usynlig.

– STAVANGER DOMKIRKE

– Godt inneklima har vært et av de mest kompliserte tiltakene, sier Gram.

Først ble bjelkelag og gulvbord fra siste halvdel av 1800-tall, samt gulvet i kirkeskipet, demontert. Krypkjelleren under kirkegulvet ble fylt igjen med stabiliserende masser. Oppå dette ble det støpt en 18 cm tykk betongplate, uten at betongen skal komme i kontakt med murverk fra middelalderen. Vannbåren varme legges oppå den nye betongplaten.

– Varmen henter vi fra seks brønner med total dybde på 1 400 meter i Byparken ved Breiavatnet. Snittdybden per brønn er 235 meter. Disse føres til en samlekum, hvor vi graver en grøft inn til et teknisk rom, sier Frantzen.

Energibrønnene får en varmeeffekt på cirka 40 kW. Sammen med varmepumpen skal energibrønnene gi en samlet effekt på 60 kW. Det dekker kirkens grunnvarme via gulvvarme og radiatorer. Energibehovet til oppvarming reduseres med 70-80 prosent i forhold til strøm i panelovner.

Sårbare epitafier og prekestol av tre, krever kontroll på relativ luftfuktighet.

Ifølge Frantzen er vannbåren varme mer skånsom mot kirkekunsten.

Det opprinnelige tregulvet, supplert med nye gulvbord. legges oppå betongplaten med vannbåren varme.

– Dette er gjenbruk på høyt nivå, sier byggelederen.

Får universell utforming Det opprinnelige tregulvet skjuler gulvvarmen og betongplaten for publikum.

Katedralens besøkende vil heller ikke se at ventilasjonsaggregatet i krypten er nytt, at de ansattes kjøkken og toalett får moderne standard, eller at sprinkleranlegg og brannalarm er skiftet ut.

Derimot kan ingen unngå å se den nye klimaveggen mellom kirkeskip og våpenhus, der det var åpent fram til i dag.

– Klimaveggen utføres i svart stål og glass, sier arkitekten.

Folk vil også merke at domkirka får universell utforming. Hovedtrappen inn til domkirken endres slik at alle kan komme inn hovedinngangen. Ramper og løfteinnretninger inne i kirka gjør det mulig å komme seg trinnfritt fram til hovedalteret.

– Fram til i dag har ikke det vært umulig, sier Gram.

Bedre forhold for arrangement Stavanger domkirke er et populært sted for konserter og andre kulturarrangement.

Det krever profesjonell belysning.

– Sceneteknikk etableres med omfattende belysning. Dette kan være et nytt fremmedelement i kirken, men det >>

N o 4 2022

N o 4 2022

STAVANGER DOMKIRKE –

23

24

– STAVANGER DOMKIRKE

N o 4 2022

N o 4 2022

STAVANGER DOMKIRKE –

25

Bengt Franzen Foto: Head Energy

– Sceneteknikk etableres med omfattende belysning. Dette kan være et nytt fremmedelement i kirken, men det blir lite synlig da det blir skjult oppe mellom takstolene.

Bengt Frantzen

26

Leidulf Skjørestad Foto: Stavanger kommune

– STAVANGER DOMKIRKE

blir lite synlig da det blir skjult oppe mellom takstolene, sier Frantzen.

Det understreker hvor viktig domkirken er for hele Stavanger by. Ikke bare for domkirkens menighet. Derfor kartla man i forkant av restaureringsarbeidene mer enn byggets byggtekniske behov.

Også behovene til domkirkas brukere, fra biskop og menighet, til kammermusikkfestival og NRK, måtte med.

– Gjennom en grundig og lang brukerprosess, er alle behov kartlagt.

Deretter har vi sammen med de ulike rådgiverne forsøkt å løse behovene best mulig tilpasset bygget. Det vil si lite synlig, og med minst mulig mekanisk innfesting, sier Gram.

I tiden fremover arbeides det med innvendige tekniske føringsveier for vann og elektrisitet fra teknisk rom og ut i kirka, innvendig refuging og flikkmaling i kirkeskipets tak, mens portal og trapp til hovedinngangen står for tur til våren.

N o 4 2022

Må bevare oppnådd kompetanse Leidulf Skjørestad i Stavanger kommune vil bevare kompetansen man har fått med å restaurere middelalderbygget.

– Denne kompetansen må vedlikeholdes kontinuerlig og overleveres til nye aktører og generasjoner. I den forbindelse jobber Stavanger kommune for at restaureringsarbeidet på domkirken ikke avsluttes med jubileet i 2025, men kommer inn under statlig finansiering etter modell fra Nidarosdomen. Både før og gjennom hele restaureringsperioden er det arbeidet fra politisk hold i Stavanger med å få staten til å finansiere restaurering og bevaring av katedralen - til nå uten å lykkes, sier direktøren.

Kommunen finansierer restaureringen med en bevilgning på 332 millioner kroner.

Restaureringsarbeidene varer fram til 2025, men prosjektet arbeider for at kirken kan «snikåpnes» tidligere, kanskje til våren 2024. /

Tro mot orginalen

, Oslo

t på Sommerro

Vestkantbade

VI GJENSKAPER ANTIKVARISKE VINDUER OG DØRER Skaara Spesialvinduer lager dører og vinduer til bevaringsverdige fasader og er spesialist på vernede og fredede bygninger.

Vinduer er husets øyne og er kanskje det viktigste elementet for fasadens uttrykk.

Våre produkter er utviklet for å vare i generasjoner. Vi bruker 100 % malmet kjerneved av furu.

Skaara Spesialvinduer stiller høye krav til alle materialer og overflatebehandlinger.

Med gode råvarer og godt håndverk får man gode produkter.

Ta kontakt for å vite mer!

Telefon: +47 952 45 179 • post@spesialvinduer.no • www.spesialvinduer.no

FRITZØE ENGROS - EN PARTNER FOR Å TA GODE VALG Fritzøe Engros leverer et bredt spekter av produkter til forhandler, industri og prosjekter. Samtidig er vi en rådgiver på dokumentasjon, miljø og ansvarlighet. Konstruksjon, fasade og interiør er noen av de fokusområdene der vi både har produkter og kunnskap til å levere. Vi er bindeleddet mellom forhandler, arkitekter og entrepenører.

VÅRE FOKUSOMRÅDER:

INDUSTRI PLATER TERRASSE LEVEL INTERIØR - BENKEPLATER PROSJEKT, ARKITEKT OG ENTREPENØR Les mer på www.fritzoeengros.no

N o4 2022

MILJØVENNLIGE BYGG –

29

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Miljøvennlige bygg:

– Vi må stille de riktige kravene Løsningene er her allerede, mener prosjektleder Lisa Marie Krøvel i Metier OEC, om utfordringene i en næring på vei inn i sirkulærøkonomien.

Lisa Marie Krøvel

30

– MILJØVENNLIGE BYGG

– Det letteste er å kjøpe nytt, så det handler mye om å gidde. Løsningene er der. Særlig når det gjelder det tekniske, har de prosjekterende rådgiverne og entreprenørene allerede konkrete løsninger. Vi som konsulenter og rådgivere må imidlertid være flinke til å påvirke byggherrer og utbyggere til å tørre å stille de riktige kravene.

Metier OEC leverer prosjektledelse, primært for byggherre og utbyggere.

De leder byggeprosjekter fra A til Å, med enkelte unntak.

– Vi jobber med Entra på St. Olavs plass 5, hvor et eldre bygg fra 1969 ikke lenger er lukket og utdatert. Nå er det blitt et moderne, særegent og mye mer utadrettet kontorbygg. I tillegg er det skapt flotte næringslokaler på gateplan, med kafé, restaurant og utested. Entra ville transformere bygget, og Metier OEC har stått for prosjektledelsen fra tidligfase til ferdigstillelse.

Prosjektet sertifiseres etter BREEAM Very good, i tillegg til at det skal sertifiseres etter BREEAM In-Use Excellent for driftsfasen.

Personavhengig Miljøvennlige prosjekter er avhengige av at riktige personer er involvert. På toppen – altså hos byggherre – er det viktigste utgangspunktet at beslutningstakeren stiller miljøkrav tidlig; uansett om byggherren gjør det selv eller får hjelp, forteller Krøvel.

– I tillegg trenger vi rådgivende ingeniører, arkitekter, entreprenører og konsulenter som trekker i samme retning, og som ønsker å finne så grønne løsninger som mulig.

– De offentlige kravene er egentlig bare et minimum. Utover det må det være vilje hos de som bygger. Det er svært mye slik vilje der ute.

Selv om mange fortsatt er redde for hvordan miljøvennlige tiltak påvirker prosjektkostnaden, mener prosjektlederen at vi er kommet så langt at det er en viss angst der ute for ikke å gjøre de riktige valgene - i et miljøperspektiv: – Mange aktører er svært opptatt av å vise at de henger med i tiden, og det er ventet av moderne bygg at de er tuftet på gode, grønne løsninger.

N o 4 2022

Bygg minst mulig nytt Det aller enkleste grepet for å gjøre bygg mer miljøvennlige er å redusere arealbruk.

Dette er også det viktigste, ifølge prosjektlederen.

– Den kvadratmeteren som ikke bygges, er den mest miljøvennlige av dem alle. I dag er det blitt mye viktigere å ikke bygge flere nye kvadratmetere enn hva vi trenger.

– I neste runde må vi spørre oss om det er behov for å bygge nytt. Kan det være mulig å løse utfordringene i de arealene vi allerede har, eller i et eksisterende bygg?

Det kan også være gode, grønne løsninger.

For at prosjektet skal være bærekraftig er det viktig å planlegge for hele byggets livsløp, mener Krøvel.

– Det gjelder både når vi skal vurdere hvilke tiltak og investeringer som lønner seg over tid, men også for å sørge for at byggene har den kvaliteten og fleksibiliteten som skal til for å holde det attraktivt over tid.

– I tillegg har vi flerbruk. Det er noe jeg håper vi ser mer av. Blir vi flinkere til å bruke bygg til flere formål, blir det mer liv og aktivitet der. Klarer vi å gjøre bydelene med kontorbygg levende, til alle døgnets tider, så skaper vi ikke bare et mye hyggeligere byrom å leve i, men også en større økonomisk gevinst for utbyggerne.

Delte leiekostnader er fornuftig, både økonomisk og med tanke på arealbruk.

– Delte kontorplasser er også en god løsning, der det kan gjøres. Det er i mange tilfeller ikke nødvendig å bygge kontorer med tanke på at alle skal være der samtidig, hvis erfaringen tilsier at det kun er halvparten av de ansatte som befinner seg der på samme tid. Denne type underdekning er blitt mer vanlig de siste årene.

En viktig rolle Som prosjektleder er det dessuten viktig å ta innover seg ansvaret i den rollen, også når det gjelder å oppnå miljøvennlige byggeprosjekter, samt å sette et riktig ambisjonsnivå.

– Metier OEC kommer ofte tidlig inn i prosjektene. Dette er noe vi også foretrekker, slik at vi kan bidra med å utforme krav for å lage konsepter som er bærekraftige. Det er i tidlig fase at vi >>

N o 4 2022

MILJØVENNLIGE BYGG –

31

Trekanten på St. Olavs Plass. Bygget er tegnet av arkitekt Erling Viksjø og ble oppført i 1968-1969.

32

– MILJØVENNLIGE BYGG

kan plukke de lavthengende fruktene, som for eksempel med tanke på konservativ bruk av areal eller rehabilitere i stedet for å bygge nytt.

Noen byggherrer er svært profesjonelle, og har allerede kompetanse i virksomheten.

Andre bruker i større grad ekstern kompetanse, fra Metier OEC eller andre rådgivere.

– Som prosjektleder ønsker jeg også å påvirke sluttbrukere. Vi ser at nøkkelpersonene, og deres drivkraft, er avgjørende for å lykkes med miljøvennlige prosjekter. Det gjør at Metier OEC også er opptatt av at de vi rekrutterer har det riktige tankesettet - der de er pådrivere når det gjelder forslag, råd og løsninger for hvordan vi kan gjøre et byggeprosjekt best mulig, også i et miljøperspektiv.

Ivrer for ombruk – Vi er også opptatt av mer ombruk.

I tillegg til at dette er kommet sterkere på dagsorden i næringen, er det i år kommet et nytt krav i revidert byggteknisk forskrift,

N o 4 2022

som handler om at byggene skal bygges for fremtidig ombruk, i tillegg til at det skal kartlegges om det er bygningselementer som er egnet for ombruk i byggeprosjekter, i stedet for gjenvinning eller deponering.

Ved Høgskolen i Volda gjennomfører Statsbygg i samarbeid med høgskolen en ombygging og rehabilitering av et eksisterende bygg, hvor Krøvel er leid inn som prosjektleder på vegne av byggherre.

– Der skaffet vi oss tidlig en oversikt over alt som kan brukes på nytt.

Helt konkret bruker vi om igjen en del dører, møbler, ventilasjonskanaler, bindingsverk i yttervegger, fasadeplater, skillevegger og glassvegger innendørs.

– Et mål vi har lykkes godt med i dette prosjektet er at de materialene vi ikke bruker selv, i vårt eget prosjekt, blir tilgjengelig for andre. I forbindelse med prosjektet i Volda har vi levert materialer til øvrige prosjekter på campus, og andre prosjekter i omegn. Vi har blant annet gitt bort nærmere 80 vinduer til det private markedet. /

En fasadeløsning helt utenom det vanlige

Fleksibilitet & designfrihet

60 års garanti

Halvert monteringstid

Dimensjonert for all slags vær

100 % ombrukbar 100 % resirkulerbar

Et fleksibelt festesystem for fasadeplater som gir deg utallige designmuligheter.

Systemet håndterer mange typer fasadeplater, kan brukes på alle typer bygg, og gir deg mulighet til å leke med farger og former for å skape en unik identitet.

Vinner av Nyskaperprisen 2022 & Bærekraftprisen 2022 les mer på spilka.com

LJ bygger nytt lokalsenter på Kronstad for Backer Lars Jønsson AS er et ledende firma innen oppføring og rehabilitering av næringsbygg på Vestlandet.

VI BYGGER KVALITET OG TILLIT www.larsjonsson.no

N o 4 2022

FYLKESHUSET I BERGEN –

35

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Nytt fylkeshus med høye miljøambisjoner Strenge miljøkrav, kombinert med begrenset budsjett, utfordret utbyggerne av det nye fylkeshuset i Bergen da kravet var å oppnå sertifiseringen BREEAM Excellent.

I likhet med Hordaland fylke, er Hordalands gamle fylkeshus blitt historie.

Nå reiser Vestland fylkeskommunes nye fylkeshus seg på samme tomt på Nygård i utkanten av Bergen sentrum.

To kontortårn, der den høyeste rager 13 etasjer over bybanen nedenfor, med en godt synlig fylkessal i sentrum, er straks klar til innflytting.

– Byggherren hadde fokus på miljø og bærekraft i sin strategi, med krav om å sertifisere bygget til BREEAM Excellent.

Samtidig hadde de begrensede økonomiske rammer, forteller Espen Schreiner, markeds- og utviklingssjef, og Swecos prosjekteier. Han var med fra starten, for å identifisere og synliggjøre kravene til Vestland fylkeskommune.

Henter energi fra sola Et sentralt krav var at klimagassutslippene til fylkeshuset skulle være 20 prosent lavere enn i sammenlignbare referansebygg.

Et typisk tiltak for å oppnå det, ville vært å bore energibrønner og hente opp varme fra berget under Bergen. Det satte økonomien en stopper for. I stedet ble bygget koblet til fjernvarmerørene til BKK. Når Schreiner blir spurt om å trekke fram spesielt gode eksempler som gjør at bygget likevel skal nå kravene til BREEAM Excellent, synes han det er vanskelig.

Det er summen av tiltakene som gjør at fylkeshuset skal oppnå de fastsatte bærekraftsmålene.

– Økonomiske begrensninger ga oss mange interessante utfordringer til eksempelvis materialbruk og arealutnytting, kombinert med smarte tekniske >> Foto: Espen Schreiner/Sweco

36

– FYLKESHUSET I BERGEN

N o 4 2022

N o 4 2022

FYLKESHUSET I BERGEN –

37

Illustrasjon: NSW arkitektur/Vestland fylkeskommune

Espen Schreiner Foto: Sweco

løsninger for energiproduksjon og energiutnyttelse, sier Schreiner.

Det skal altså ikke hentes energi opp fra berggrunnen. Derimot skal det hentes energi fra oven ved hjelp av solceller på toppen av de to tårnene.

Fordelen med solceller på høyhus er at naboen ikke kaster skygge. Ulempen er at takflaten er relativt liten i forhold til byggets totale volum. Derfor vil solcellene kun dekke en mindre andel av det 27 000 m2 store fylkeshusets årlige strømbehov. Solstrømmen brukes direkte.

Hvis solcellene skulle produsere mer enn det forbrukes, går overskuddet ut på nettet.

– På anlegg med større andel solcelleprodusert energi, ville det vært naturlig å benytte energilagring for å kutte toppene i perioder med høyt effektbehov.

Det var ikke naturlig her, sier Schreiner.

Solcellene begrenser muligheten for grønne tak. Derfor skal «blått tak» fordrøye regnvannet. Taket til fylkeshuset kan magasinere opptil 9 m3 med overvann, som kontrollert kan slippes ut til det offentlige overvannsnettet. Det er lagt til rette for at vannet fra taket av fylkeshuset skal kunne ledes til en planlagt kanal mellom Store og Lille Lungegårdsvann.

Sensorer styrer klima Byggets klimafunksjoner, inkludert ventilasjon, styres av et toppsystem som mates med sanntidsdata fra ulike typer sensorer. Disse sensorene registrerer tilstedeværelse, temperatur og CO2innhold i luften. Dermed kan temperatur og luftmengde reguleres basert på antall personer i rommet.

Fasaden gir passivhusstandard Et klimatiltak alle kan se fra fortauet utenfor, gjelder byggets fasade.

For å redusere behovet for kjøling om >>

38

– FYLKESHUSET I BERGEN

N o 4 2022

– Rivemassen av betong er brukt til veiutbygging i Nederland.

Thor Stian Sletten

sommeren og oppvarming om vinteren, består fasaden av halvparten glass og halvparten tett vegg. Fasaden er utformet med en utvendig «hud» av vertikale aluminiumslameller som gjør at skillet mellom feltene med vindu og tett vegg, glir over i hverandre.

– For å oppnå kravet til passivhus, utfordret vi arkitektene på at mindre enn 50 prosent av fasadenes areal skulle bestå av vinduer. Dette var en tøff utfordring for dem, men gruppen kom i mål, sier en fornøyd Schreiner.

Den største utfordringen med så mye tett vegg, er å sikre nok dagslys inn til de 1 100 arbeidsplassene. Da blir utforming og plassering av vindu viktig, for eksempel ved at vinduene her går helt opp til taket.

Tre store klokker på toppen av tårnene erstatter det gamle digitaluret på det forrige fylkeshuset.

Fylkessal med innsyn og trapp for spontane møter Arkitektkontorene NSW arkitekter og IARK fra Oslo, Cubus fra Bergen og HUS arkitekter fra Trondheim, samarbeidet om å tegne bygget, utforme landskapet rundt og møblere og designe innemiljøet.

Sivilarkitekt Thor Arne Kleppan fra NSW mener fylkeshuset som symbol på åpne, demokratiske prosesser, og en inkluderende og viktig møteplass, er et av de viktigste aspektene med bygget.

– Dette symboliseres med byggets åpne førsteetasje, den eksponerte fylkessalen og hovedtrappen som leder opp til fylkessalen og takhagene, sier Kleppan.

Fylkessalen, som ligger i midtbygget som binder de to tårnene sammen, har et bæresystemet av gitterdragere i limtre med et spenn på 17 meter. Store vindu gir godt innsyn for publikum utenfor. En stor «Penrosetrapp» (viser til den optiske illusjonen av en «umulig» trapp) blir et

sentralt møtested. Trappen er bygget bred for at den skal gi rom til spontane møter.

Første etasje får publikumsrettet næringslokaler, inkludert kafé.

Gammel betong gjenbrukt til vei Lab entreprenør, som planla fylkeshuset sammen med rådgivere og arkitekter, rev det gamle fylkeshuset til Hordaland fylkeskommune, og bygget det nye fylkeshuset til Vestland fylkeskommune.

For å redusere byggets klimaavtrykk, er tre et mye brukt materiale. Der det har vært mulig, har man valgt resirkulert stål.

De 21 000 tonnene med betong etter det gamle fylkeshuset, ble sendt utenlands til gjenbruk.

– Rivemassen av betong er brukt til veiutbygging i Nederland, forteller Thor Stian Sletten, prosjektleder fra Lab. Den gamle betongen skal lette framkomsten for nederlandske biler, men bergenske biler får lite plass i det nye fylkeshuset. Det er kun 34 parkeringsplasser. Et parkeringssystem skal plassere disse bilene tre i høyden. Til gjengjeld blir det 250 sykkelparkeringsplasser.

Byggherrer bør bruke innkjøpsmakten Grunnsteinen til fylkeshuset ble lagt 24. mars 2021. Overlevering til byggherren er satt til årsskiftet 2022/23 mens innflytting planlegges til februar 2023.

I løpet av byggeperioden så Espen Schreiner fra Sweco at løsningene for å redusere byggebransjens klimagassavtrykk, både i byggefase og i drift, utviklet seg raskt.

– Det som var de beste løsningene på fylkeshuset vil ikke nødvendigvis være gjeldende på fremtidige prosjekter. Men vi tar med oss alle erfaringer fra arbeidet med fylkeshuset, og håper at byggherrer vil bruke sin innkjøpskraft og innkjøpsmakt enda mer til å stimulere til nye og bedre løsninger og produkter, sier han. /

hfasader.no Foto: Oclin og Kristin Støylen

TOTALENTREPRENØR I GLASS OG ALUMINIUMSFASADER H-Fasader produserer og monterer vinduer, dører, fasader og tak i aluminium, og er Norges største leverandør.

Vi tilbyr såvel mindre prosjekt, som enkle inngangspartier, som store elementfasader og løsninger. Et stort og bredt kompetansemiljø bistår gjennom hele prosessen.

Vi fokuserer på bærekratige løsninger, og det er derfor viktig for oss å levere vedlikeholdsvennlige og resirkulerbare produkter av høy kvalitet og med lang levetid. Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no, eller på tlf. 99 11 88 00.

40

– FAGPROFILEN

N o 4 2022

N o 4 2022

FAGPROFILEN –

TEKST GISELLE JENSEN FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Vi må utvikle gjennom vern Det er ikke lenger et spørsmål om videreutvikling, eller vern.

Reparering, rehabilitering og gjenbruk må bli førstevalget for fremtidens byggeprosjekt.

Hanna Geiran ble landets riksantikvar i 2018 - institusjonen fikk samtidig for første gang en kvinne som leder. I år fyller Riksantikvaren, eller Direktoratet for kulturmiljøforvaltning, 110 år.

Geiran var ferdig utdannet arkitekt fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo i 1997. Hun jobbet med tradisjonelle arkitektoppgaver fram til 2005 da hun ble ansatt hos Riksantikvaren. Etter noen år med store og faglig utfordrende byggeprosjekt ble hun først seksjonssjef i 2012 og senere avdelingsdirektør for Kulturminneavdelingen i 2014.

Riksantikvaren er et direktorat som er underlagt Klima- og miljødepartementet, og er departementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø.

Riksantikvaren er overordnet kulturminnemyndighet og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturminnepolitikken.

Sirkulær økonomi Riksantikvaren har en naturlig rolle som pådriver for vern og gjenbruk av fortidens ulike byggverk. Sirkulær økonomi står nå i fokus for alle prosjekt. Nå gleder Hanna Geiran seg over at trendene i samfunnet og Riksantikvarens målsetting går i takt.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen.

Når produktene ikke kan brukes flere ganger i sin opprinnelige form kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon.

40 – 40 Nå vet vi at husbygging står for hele 40 prosent av alle klimautslipp i verden.

Samtidig vet vi at nye nullutslippsbygg

bruker 40 år på å nå samme status i klimaregnskapet som eldre, rehabiliterte bygg. Tallenes tale er usedvanlig klar, miljøgevinsten ved rehabilitering er rett og slett formidabel.

– Å rive bygg for å gi plass for nye, er en gammeldags og klimafiendtlig løsning. Prosessen fra riving til et nytt bygg står ferdig medfører utslipp av klimagasser i alle faser, fra produksjon av materialer, til transport av materialer og utstyr og til sist oppføring av bygget, påpeker riksantikvaren.

Belastningen på miljøet blir svært stort – også på lang sikt. Reparasjon og videreutvikling av eksisterende bygninger som allerede har tatt sin del av klimaregnskapet vil som oftest være en vesentlig mer klimavennlig løsning.

– Selv for nullutslippsbygg viser forskning at det tar lang tid før de blir like klimavennlige som et rehabilitert bygg.

Et klimavennlig bygg som settes opp nå vil faktisk ikke oppnå samme klimastatus som et rehabilitert bygg før i 2060. Det tar altså i praksis 40 år før nullutslipps bygningen tar igjen den rehabiliterte bygning, sier Hanna Geiran.

Funn fra Storbritannia I en sammenligning av miljøpåvirkningen ved rehabilitering av historiske bygg versus riving og nybygg har britene funnet at rehabiliterte bygg tar nesten 98 prosent av utslippene i driftsfasen, og bare 2 prosent i byggefasen.

Ved riving og nybygg kommer 28 prosent av utslippene i byggefasen, 72 prosent i driftsfasen. Høye utslipp i byggefasen betyr at nybygget må være i bruk i 60 år eller mer før utslippene er på nivå med rehabiliterte bygg. (Kilde SINTEF) >>

41

42

– FAGPROFILEN

Kartlegg konsekvensene med livssyklusanalyse Livssyklusanalyser kartlegger klimagassutslipp over hele bygningens livsløp, fra første spadestikk til bygningen rives.

Det gjør det lettere å sammenligne hvordan klimapåvirkningen av rehabilitering og gjenbruk med riving og nybygg.

– En analyse av bygningens livssyklus bør alltid gjøres før en starter planlegging av rehabilitering av bygg. Vi må vite hva

N o 4 2022

som er konsekvensen ved å la bygning være som den er, versus å rehabilitere.

Dersom en ønsker å rive og bygge nytt, bør riving av eksisterende bygg inkluderes i livssyklusen til nybygget, anbefaler Geiran.

Ingen osteklokke Det er ingen konflikt mellom å ivareta gamle bygg og å skape nye, tidsriktige bygg for fremtiden. >>

N o 4 2022

FAGPROFILEN –

43

– Et klimavennlig bygg som settes opp nå vil faktisk ikke oppnå samme klimastatus som et rehabilitert bygg før i 2060. Det tar altså i praksis 40 år før nullutslipps bygningen tar igjen den rehabiliterte bygning.

Hanna Geiran

44

– FAGPROFILEN

– Noen tror visst at vi helst vil sette gamle og verneverdige hus under en osteklokke, at byggene skal stå urørte for evig tid. Og i enkelte tilfeller, som ved stavkirker, er det jo riktig. Men i de aller fleste tilfeller kan byggene oppgraderes og videreutvikles slik at de fungerer som boliger, kontorer eller næringslokaler som møter moderne krav, påpeker Riksantikvaren.

Hun mener det handler om å tenke kreativt for å finne gode løsninger for å integrere og tilpasse nødvendig utstyr som ventilasjon, elektroføringer og annet som hører til i moderne bygg. Hun peker på at enkle rehabiliteringstiltak kan gi god klimaeffekt uten å skade bygningen.

– Det finnes mye erfaring og kunnskap om hvordan vi tar i bruk moderne løsninger i et gammelt, verneverdig bygg.

Nå har vi en ny veileder på trappene som viser gode eksempler på integrering av varmepumper og solceller i gamle bygg, sier Riksantikvaren.

Hun forteller at listen over dyktige arkitekter og konsulenter med spesialkompetanse på nettopp oppgradering av gamle bygg, heldigvis er lang.

– Arkitektutdanningen har forandret seg, bransjen var tidlig ute med å forstå at det er nødvendig å gjenbruke de byggene vi har. Det å tilføre moderne løsninger i eksisterende bygg er en høyt skattet oppgave for arkitekter og ansees i dag som faglig svært interessant, sier Geiran.

NVE bygget er et skinnende eksempel Riksantikvaren har de siste årene gjennomført mange store byggeprosjekt som for

N o 4 2022

eksempel rehabilitering av NVE bygget på Majorstuen, Universitetet i sentrum (jusbyggene), Oscarshall, Bergen Tinghus og Naturhistorisk museum.

For Hanna Geiran peker NVE bygget seg ut som det mest vellykkede rehabiliteringsprosjekt fra Riksantikvarens hånd.

Skaper attraktive miljøer – Gjenbruk av bygninger er bra for miljøet, slår riksantikvar Hanna Geiran fast.

Nå bekrefter SINTEF rapporten «Bevaring er mest bærekraftig» utsagnet.

Ikke bare er det miljøet som vinner når vi rehabiliterer istedet for å rive og bygge nytt. Vi vinner også på en rekke andre områder- som økt trivsel, verdiskaping og økt turisme.

Bymiljøer der de har tatt vare på gamle bygg er i dag ofte de mest attraktive områdene. Akkurat som vi i Norge gleder oss over gamle bymiljøer når vi reiser utenlands, søker turister i Norge nettopp de gamle bygningsmiljøene med personlig preg. Vi er mange som foretrekker å spise lunsj eller ta en kaffe i lune omgivelser ved bygg som har en skala vi kan forholde oss til, i stedet for å sitte foran en skyskraper i stål og betong.

– De gamle, rehabiliterte bymiljøene vinner på flere måter. Våre undersøkelser viser at det er økt betalingsvillighet for å kjøpe boliger i områder med vern, og kulturturistene legger igjen mest penger.

Vi kjøper gjerne kortreist mat og lokale håndtverksprodukter av ulike slag.

Betalingsvilligheten øker rett og slett i områder med vern, sier Geiran. >>

– Det finnes mye erfaring og kunnskap om hvordan vi tar i bruk moderne løsninger i et gammelt, verneverdig bygg.

Hanna Geiran

N o 4 2022

FAGPROFILEN –

45

46

– FAGPROFILEN

Noo4 2022 N

No 4 2022 2022

FAGPROFILEN –

Alder har ingen verdi i seg selv Den farligste perioden for et halvgammelt bygg er den perioden før det blir «gammelt nok». Det er da de fleste bygg rives.

I Norge har vi nå mange betongbygg som er nettopp i denne fasen. De ble bygget da modernismen var rådende innen arkitekturen. Modernismen er en retning som fikk stor gjennomslagskraft i etterkrigsårene.

– Modernismen var blant annet preget av betong og en rekke nye, prefabrikerte materialer som har vist seg å ikke tåle tidens tann. Det er en stor utfordring for oss i dag når vi på mange måter må betale regningen, sier Geiran. Hun er opptatt av at vi rehabiliterer og gjenbruker disse betongbyggene. ”– Hvis vi foreslår å frede noe fra 1700-tallet er det ingen protester, men med nyere bygg kan vi møte en del motbør. Men vi må huske at alder ikke er en verdi i seg selv. Det finnes mye som er gammelt, men ikke kvalifiserer til fredning.

Og helt nye bygg som er klare kandidater, påpeker Hanna Geiran.

Hun nevner blant annet Den norske opera som allerede er fredet. Operaen åpnet i 2008, i 2012 var bygget fredet.

I samme periode ble også andre kulturhistoriske bygg fredet, som Nasjonalgalleriet, Den nationale Scene i Bergen og Nationalteatret.

Også Sverre Fehns Villa Busk i Bamble ble fredet i 1993, kort tid etter at det var ferdig bygget. En nykommer på listen er Henningsvær, der store deler av fiskeværet er inkludert i fredningen.

I Norge har vi åtte steder som er funnet verdig til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Bryggen i Bergen har stått på listen siden 1979, noe de fleste synes er helt naturlig for et så praktfullt sted med en viktig plass i vår historie.

Dette til tross, på 50-tallet gikk faktisk bergenserne i tog med krav om at bryggen måtte rives. Perspektiv, og almen oppfatning av hvilke verdier vi setter høyt, kan endres dramatisk på noen år.

47

Freder spor etter vanlige menneskers liv – Vi skiller oss ut fra andre europeiske land når det gjelder hva vi har valgt å frede i Norge, forteller Geiran.

Riksantikvaren er opptatt av at vi skal ha en representativ fredningsliste.

Den skal fortelle historien om vanlige menneskers levde liv. Til forskjell fra en del naboland i Europa som gjerne fokuserer mer på praktfulle gamle bygg og anlegg.

I Norge har vi for eksempel fredet et offentlig toalett i Stensparken i Oslo som tidligere var møteplass for homofile, det er også både melkeramper og store industrianlegg på listen. Nå fredes kulturminner etter den jødiske befolkningen i Norge.

– Det handler om verdier, å vise ettertiden hva samfunnet har sett som verdifullt.

Da vi startet med fredning i 1923 var det bondegårder i Gudbrandsdalen som var først ut, fordi den frie, norske bonden var symbolet på hva vi mente var «det norske». Påfallende nok var ikke kysten vår eller Nord-Norge representert på listen, sier hun.

Tapte Y-blokken Det tidligere regjeringskvartalet mellom Akersgata og Grubbegata omfattet den kjente Y-blokken. Den var tegnet av Erling Viksjø og sto ferdig i 1970. Bygget var utsmykket med «Fiskerne» av Pablo Picasso. Da regjeringskvartalet ble tildels totaltskadd etter terrorangrepet fikk også Y-blokken skader. Men skadene var ikke alvorlige nok til å rettferdiggjøre riving, mente Riksantikvaren.

– Vi ga veldig klare råd om at bygget burde stå, men at vi det kunne gjøres endringer for å ivareta sikkerheten i forhold til ring 1, som går i tunnel rett under, sier Geiran.

Hun forteller at Riksantikvarens forslag var å «kappe av» den ene armen på bygget og forandre formen til en C. Riksantikvaren og veldig mange andre engasjerte nordmenn gikk på et sviende nederlag da Regjeringen vedtok å rive. /

– Det finnes mye som er gammelt, men ikke kvalifiserer til fredning.

Og helt nye bygg som er klare kandidater.

Hanna Geiran

N o 4 2022

REHABILITERING –

49

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO WILFREDO LUGO APONTE

– Det mest bærekraftige er å la byggene stå så lenge som mulig Økende materialpriser og økt fokus på bærekraft gjør at flere velger rehabilitering av eksisterende bygg fremfor nybygg, ifølge Daniel Adolfsson, gruppeleder for byggrehabilitering i Sweco.

– Det mest bærekraftige er å la byggene stå så lenge som mulig, og dermed utvide levetiden, sier Daniel Adolfsson, gruppeleder for byggrehabilitering i Sweco.

Adolfsson ble hentet inn til Sweco for tre år siden for å starte en rehabiliteringsgruppe for bygg. Nå har de vokst til 21 rådgivere med bakgrunn fra fagfelt som murkonstruksjon, tilstandsvurdering, due diligence, vernede bygg, bygningsfysikk og materialteknologi. Adolfsson er økologisk byggingeniør, og i 2021 ble han nominert som Årets leder i Sweco Norge.

Sweco har 2.000 ansatte fordelt på 28 byer og steder i Norge, og 20.000 ansatte globalt.

Hovedombygging og mindre prosjekt Når bygg skal rehabiliteres gjøres det enten gjennom en hovedombygging, der man stripper ned bygget til bærende konstruksjoner og bygger det opp igjen etter de nyeste byggtekniske kravene.

Eller det gjøres mindre endringer.

Sweco er inne i flere alt fra mindre rehab-prosjekt med få timer for privatpersoner til større, offentlige rehabiliteringsprosjekter med mange tusen arbeidstimer.

Tilstandsvurdering Med stigende materialpriser opplever Adolfsson at stadig flere tenker at det er fornuftig å rehabilitere mer fremfor å rive og bygge nytt. Målet er at bygget skal >> Daniel Adolfsson

50

– REHABILITERING

N o 4 2022

ha lengst mulig levetid, også ut fra et bærekraftperspektiv. Tilstandsvurdering er et viktig første-steg. For å finne ut hvor lang levetid bygget har igjen gjøres visuelle vurderinger og prøvetaking.

– Vi kan for eksempel ta kjerneprøver av betong, altså trykkteste den, for å finne ut av de forskjellige egenskapene til betonger og dermed kunne vurdere gjenværende levetid av konstruksjonen.

Vi kan i tillegg borre i konstruksjon og måle hvor langt forurensningen går inn i betongen. Vi bruker EKP-måler for å anslå hvor mye rust som befinner seg i armeringsjernet. Vi tar råte-test i tre og sjekker hvor godt malingen sitter på stål.

Disse prøvene, sammen med den visuelle vurderingen, gir en indikasjon på byggets levetid, sier Adolfsson.

Energieffektivitet Rehab-gruppen i Sweco jobber tett med energi- og miljøgruppen i samme selskap.

Der rehab-gruppen har konstruksjonsbakgrunn, har energi- og miljøgruppen spisskompetanse på ventilasjon og tekniske installasjoner. Gruppene jobber med energi på hver sine måter. Å skape energieffektive bygg er viktige tiltak for å redusere klimabelastningen.

Dessuten er det økonomisk bærekraftig.

– Er det krevende å skape fremtidsrettet løsninger i rehabiliteringen av eldre bygg?

– Ikke alt kan utbedres på en god måte, men det finnes en rekke tiltak man kan sette i verk for at bygg skal bli mer energieffektive: etterisolering, dampsperrer på riktige steder, bedre ventilasjon av byggene og bedre styring av varmebruk, sier Adolfsson. >>

– Det mest bærekraftige er å la byggene stå så lenge som mulig, og dermed utvide levetiden.

Daniel Adolfsson

N o 4 2022

REHABILITERING –

51

52

– REHABILITERING

N o 4 2022

– Ikke alt kan utbedres på en god måte, men det finnes en rekke tiltak man kan sette i verk for at bygg skal bli mer energieffektive.

Daniel Adolfsson

Han forteller at Sweco kan gi råd om hvordan byggene kan bli mer energieffektive, hva som skal til for at det behøver mindre energi og hvordan en kan oppnå bedre inneklima og friskere hus.

– Vi ser for eksempel på energibruken og gir råd til hvordan denne kan effektiviseres. Det kan gjøres beregninger for hvor mye ventilasjon som trengs for at nok luft skal skiftes ut hver time, slik at risikoen for sopp og fukt minimeres.

Vi kan også bistå til justeringer av konstruksjon slik at den passer bedre til dagens bruk. Resultatet er en bedre utnyttelse av bygget, sier Adolfsson.

Gjenvinning i vinden Rehabiliteringsprosjektene har stadig mer fokus på gjenbruk og ombruk.

Denne prosessen skjer gjerne med utgangspunkt i tilstandsvurderingen.

Viktige spørsmål blir om materialer kan

brukes i sin opprinnelige form, eller som noe annet. I stedet for å bli levert til deponi, vil man kunne finne andre bruksområder.

– Mange materialer kan gjenvinnes, men det beste er hvis de i stedet benyttes i sin opprinnelige form. Da spares energien som brukes til omvandling av materialene. Det vil komme strengere krav på vurdering av dette i tiden som kommer og vi bistår gjerne med råd hvordan de forskjellige elementene kan brukes på nytt igjen.

Pionerprosjekt Adolfsson forteller at de er i gang med et pionerprosjekt i samarbeid med Entra, der de har tatt i bruk Madaster, en database for materialdokumentasjon. Det er økende krav til oversikt over hvilke materialer som er brukt. Prosjektet er i oppstartsfasen, og et viktig ledd for å møte EUs taksonomi, forklarer Adolfsson. /

Astrup har materia lene!

Overflater: • Mønstret • Mirror • Satin • Hairline • Granex • Vortex

Rustbestandige fasader for fremtiden Fasadeplater med dynamiske og levende farger

Farger: • Black • Bronze • Gold • Rosy Gold • Blue • Champagne

Astrup AS leverer Rustbestandige metallplater fra Rimex Metals.

Det er ideelle fasadeplater med sin dynamiske og levende farger. Rimex benyttes til fasader, offentlige rom, næringsmiddel, kjøledisker, storkjøkken, heiser, interiør m.m.

Astrup AS Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo Telefon 22 79 15 00 • E-post: astrup@astrup.no • www.astrup.no 165 ÅR • 1857–2022

Bachelor i byggeplassledelse Praksisnær utdanning. HØFY tilbyr praktisk og erfaringsbasert utdanning som kombinerer forskning og teori med en praktisk tilnærming. Vi utdanner fagpersoner og ledere med bred og praksisnær kunnskap.

Kombiner studier med jobb. HØFY tilbyr heltidsstudier og samlingsbaserte deltidsstudier.

Halver studietiden. Bestått fagskoleutdanning kan godskrives s om del av en bachelorgrad ved HØFY.

www.hfy.no

firmapost@hfy.no

B&W Kreativ AS

Himling i RIMEX®, VIA, Ruseløkkveien 26, Oslo. Utført av Meta AS. Produsert av Rimex Metals UK. Levert av Astrup AS.

Betong er ett bærekraftig byggemateriale, som gir stabil bæreevne, lang levetid og er allergivennlig.

Fokus på miljø og bærekraft: • Miljøregnskap

• Breeam klassifiserte prosjekter

• EPD

• Våre produkter er listet i database for byggeprodukter som benyttes i Nordic Swan Ecolabelled buildings

• Lavkarbonbetong i elementer og stedstøpt betong • Fossilfrie/utslippsfrie byggeplasser

Con-Form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plasstøping og fabrikkproduksjon. Ta gjerne kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget.

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

www.con-form.no

Skaper i dag.

Utvikler for i morgen.

NÆR - ENGASJERT - SOLID Stener Sørensen AS har dyktige engasjerte medarbeidere med prosjekteringskompetanse innen byggteknikk, bygningsfysikk, BIM-koordinering, plan og landskapsarkitektur, vei- og anleggsprosjektering, infrastruktur, VA, geomatikk og masseberegning samt byggeledelse.

Vi er plassert sentralt på Østlandet i Drammen.

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

N o 4 2022

VENTILASJON –

55

TEKST INGE FOSSELIE FOTO DIVERSE

Slutt på brannspredning i ventilasjonsanlegg?

RISE Fire Research undersøker om det er mulig å unngå brannspredning i ventilasjonsanlegg. BRAVENT-prosjektet kan gi byggenæringen viktige løsninger for røykventilering av små branner.

Nærmere 200 ganger i året brenner det i norske skoler. Selv om de fleste brannene er så små at de ikke sprer seg, produserer de røyk. En mulig løsning er å lukke utslipps- og tilførselskanaler for å hindre at røyken sprer seg til andre rom.

Det er en kostbar ordning, fordi den krever brannklassifiserte spjeld for å være sikker på at kanalene er lukket.

En mer kostnadseffektiv tilnærming er å bruke komfortventilasjonssystemet til å trekke ut røyken fra brannrommet.

Dermed er det mulig å kontrollere røykspredningen og begrense skadene.

I begge tilfellene er det viktig å kontrollere trykkoppbygging. Øker trykket, kan det bli vanskelig å åpne eller lukke dører, noe som gjør det vanskelig å få evakuert rommene.

– BRAVENT-prosjektet utforsker hvor godt dagens ventilasjonssystemer egner seg til å kontrollere røykspredning og sikre rømningsveiene med frisk luft. Strategien går ut på å bruke komfortventilasjonssystemet til å trekke røyk ut i stedet for å stenge ventilasjonsanlegget med brannspjeld, forklarer forsker Christoph Meraner i RISE Fire Research.

– Dette kan være godt egnet for de fleste skolebrannene, små branner med moderat varmeutvikling mener Meraner.

Imidlertid kan det samle seg sot i ventilasjonssystemet, noe som kan gjøre inneklimaet dårligere om ikke det utføres tilstrekkelig sanering etter brannen.

Dagens regelverk fungerer RISE Fire Research har kommet til at det ikke er tilrådelig å brann-isolere ventilasjonskanaler. >> Christoph Meraner. Foto: RISE Fire Research AS

56

– Brannforsøk i ventilasjonskanaler med og uten isolasjon viser at de brannisolerte kanalene kan bli tydelig deformert, mens de uisolerte kanalene ikke blir skadet av varmen, sier Meraner.

– Men hvis det er brennbare materialer i nærheten av ventilasjonskanalene, må man vurdere om disse må beskyttes mot varmen fra selve kanalgodset, legger han til. Meraner sier det er mulig å beregne en sikkerhetsavstand fra kanalene til brennbare materialer. I bygg med sprinkleranlegg er det ikke behov for å gjennomføre ytterligere brannsikring.

Dagens regelverk fungerer bra og krever at installasjoner skal utføres slik at de hverken øker faren for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg.

Byggteknisk forskrift §11-10 krever at ventilasjonskanaler som føres gjennom en brannskillende bygningsdel i brannceller og -seksjoner, må utføres slik at brannmotstanden blir opprettholdt. Det gjelder også for innfesting og oppheng av kanaler og ventilasjonsutstyr. Kanal gjennom seksjoneringsvegg skal ha brannspjeld med minst like god brannmoststand som selve seksjoneringsveggen.

Ventilasjonsløsning som sikrer effektiv røykkontroll BRAVENT-prosjektet startet våren 2021 med å samle inn informasjon om brannhendelser på skoler og kartlegge ventilasjonsanlegg på skoler i Oslo, Trondheim og Bergen.

Ventilasjonsanlegg på utvalgte skoler ble testet for å dokumentere funksjonen ved brannalarm.

Informasjonen skal brukes til å finne fram til en ventilasjonsløsning som sikrer

– VENTILASJON

N o 4 2022

N o 4 2022

effektiv røykkontroll i tilfelle brann.

Faren for akkumulering av sot skal vurderes ved å brann-teste de viktigste ventilasjonsdelene. Strategien med å trekke ut røyk fra små branner skal verifiseres ved hjelp av storskala branneksperimenter og datasimuleringer.

– I august i år ble det utført flere brannskalaforsøk i en rigg som tilsvarer

VENTILASJON –

57

et skolebygg. Det ble laget ulike små branner typisk for en skole, for eksempel brann i et arbeidsrom, en gang og et klasserom. I noen av forsøkene ble det testet brann i el-sparkesykkel, forteller Christoph Meraner.

– Forsøkene viser at det går an å bruke eksisterende komfortventilasjonssystem til å trekke ut røyk. Samtidig ser vi noen >>

Foto: RISE Fire Research AS

– Strategien går ut på å bruke komfortventilasjonssystemet til å trekke røyk ut i stedet for å stenge ventilasjonsanlegget med brannspjeld, forklarer forsker.

Christoph Meraner

58

– VENTILASJON

utfordringer i å ventilere røyk med komfortventilasjonssystemer. For eksempel kan komponenter svikte fordi de ikke er designet for å tåle høye temperaturer.

Dagens løsninger er i liten grad dokumentert, det er blant annet derfor vi undersøker dette, sier Meraner.

– Vi regner med å bli ferdig i 2024.

Da vil vi presentere prosjektet i en sammenfattet rapport, forteller Christoph Meraner.

– Den første rapporten i prosjektet er publisert og inneholder kartlegging av skoler i Oslo og Trondheim, legger han til.

Forskerne i BRAVENT-prosjektet jobber fortsatt med å analysere resultatene fra brannforsøkene. Rapporter, konklusjoner og anbefalinger blir publisert i 2023 og 2024.

Vil kunne forenkle tekniske løsninger og gjøre dem billigere – Dette er et kunnskaps- og forskningsbasert prosjekt som kan gi oss mer

kunnskap til å utvikle regelverket, sier Trond S. Andersen, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet.

– BRAVENT er et nyttig prosjekt som vil kunne forenkle tekniske løsninger og gjøre dem billigere. Jeg regner også med at regelverket etter hvert blir enklere å forholde seg til, noe som igjen vil kunne være verdifullt for dem som prosjekterer ventilasjon, legger han til.

– Den teknologiske utviklingen fører til at vi omgir oss med stadig flere batteridrevne sparkesykler, el-sykler og andre batteridrevne forbrukerartikler som tas med inn i bygg og som kan gi oss problemstillinger brannteknisk sett, forklarer Andersen.

– Bygningsteknisk regelverk er i konstant utvikling, og derfor kan resultatene av BRAVENT-prosjektet får betydning på kort og lang sikt, mener Trond S. Andersen i Direktoratet for byggkvalitet. /

N o 4 2022

Trond S. Andersen Foto: DiBK

– Bygningsteknisk regelverk er i konstant utvikling, og derfor kan resultatene av BRAVENT-prosjektet får betydning på kort og lang sikt.

Trond S. Andersen

KVALITET FOR FREMTIDEN

Med en miljøvennlig og bærekraftig produksjon leverer vi våre løsninger i både tradisjonelle og moderne utrykk, til boliger og hytter over hele landet.

I over 70 år har vi tilbudt norskproduserte produkter spesialtilpasset et krevende norsk klima:

lilleronning.no

• Åpningsvinduer og fastkarmer • Balkongdører og skyvedører • Utforinger

72 43 60 60 | kontor@lilleronning.no

Fagerborgkvartalet i Lillestrøm – nylig ferdigstilt med bærekraftig, stedstilpasset arkitektur og byplanlegging

STEIN HALVORSEN ARKITEKTER AS

Foto: Hundven-Clement photography

Rosenborggata 19A, 3. etg, 0356 Oslo // Tlf. 911 31 900 / 23 23 38 70

www.sh-arkitekter.no

HHWORKWEAR.COM

CHELSEA EVOLUTION 2.0

BOA WIDE MID & LOW Vanntette vernesko med ekstra bred lest

CHELSEA EVOLUTION 2.0 LOW BOA S3 HT WIDE // 78382

CHELSEA EVOLUTION 2.0 MID BOA S3 HT WIDE // 78383

WATERPROOF

I SAMARBEID MED

N o 4 2022

FLEKSIBLE BYGG –

61

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Forsvaret ønsker enklere løsninger for midlertidige baser Forsvaret kjøper inn 48 nye kampfly av type F-35. Når flyene utstasjoneres utenfor de faste basene på Ørland og Evenes, trengs det midlertidige baser for å drifte dem.

Dagens konteinerbaserte løsninger for å etablere nødvendige støttefunksjoner, er tungvinte.

Nå vil Forsvaret ha modulbasert utplasseringsutstyr.

Tidligere i år lyste Forsvarsbygg ut en konkurranse, med 15 millioner i finansiering fra Innovasjon Norge, der de inviterte til utvikling av mer fleksibelt, mobilt og bærekraftig utplasseringsutstyr.

– Vi fikk 13 søkere til prekvalifiseringen.

7 av tilbyderne gikk videre i konkurransen.

Det er vi godt fornøyde med, sier Britt-Helen Kvittingen, prosjektleder i Forsvarsbygg. Ønsker ferdigmøblerte moduler Når Forsvaret oppretter midlertidige baser i dag, baseres det på stålkonteinere og telt. Dette utstasjoneringsutstyret, ofte kalt deployeringsutstyr, er lite fleksibelt. Før og etter hvert oppdrag må utstyret pakkes inn og ut av konteinerne.

Dette er utfordrende for personellet.

De midlertidige basene har hverken lager, verksted eller kontor som passer til dette.

Derfor ønsker Forsvaret å anskaffe nye modulbaserte system. I stedet for å sende stålkonteinere, telt og diverse utstyr hver for seg, til utstasjoneringssteder med dårlig utbygget infrastruktur, ønsker man heller å kunne velge en enklere og kjappere løsning: Å kunne sende ut en ferdigpakket modul som inneholder alt nødvendig utstyr.

– I dag finnes det ikke gode nok løsninger for raskt å kunne etablere nødvendige fasiliteter. Det finnes alternativ i markedet, blant annet konteinere som har utfellbare vegger for å øke romstørrelsen, men ingen av dem inkluderer integrerte løsninger, sier Kvittingen. >> Foto: Ole Andreas Vekve/Forsvaret

62

– FLEKSIBLE BYGG

Illustrasjoner: Forsvarsbygg/Avia

N o 4 2022

N o 4 2022

FLEKSIBLE BYGG –

63

Tre typer verksted De tre typene verksted som Forsvaret trenger for å kunne drifte F-35-flyene, danner grunnlaget for konkurransen.

På RU-verkstedet for redningsutstyr, skal pilotenes uniformer og hjelmer klargjøres, vedlikeholdes og repareres.

Det samme gjelder flyenes bremseskjermer som utløses ved landing. Til dette trenger RU-verkstedet tre arbeidsstasjoner med symaskiner, og et langt bord for pakking av bremseskjermer. Rommet må være høyt, helst ha 6 meter takhøyde, for effektiv tørking av bremseskjermene.

På lakkverkstedet skal flyskrogets overflater vedlikeholdes og repareres.

De som jobber her trenger egne anlegg for pusteluft, samt arbeidsbenk med avtrekk og trykkluft. Derimot trenger ikke lakkverkstedet være så stort at det får plass til et fly.

Flyenes landingshjul repareres og byttes på hjulbytteverkstedet. Til det trengs det en kran, trykkluft og lager for reservehjul og verktøy.

Robust og fleksibelt Modulene må være så robuste at de tåler mange opp- og nedrigginger. De må også være såpass enkle at forsvarets eget personell, uten spesialkompetanse, kan montere dem på den midlertidige basen uten å måtte ty til tyngre monteringsutstyr eller anleggsmaskiner.

De norske F-35-flyene skal kunne utstasjoneres over hele verden. Det betyr at verkstedsmodulene må tåle ulike klimaforhold, fra ørken til Arktis.

– Det ligger i ønsket om fleksible bygg, at de kan plasseres overalt. Vi satte et stort temperaturspenn i bestillingen, så verkstedsmodulene må ha løsninger for isolasjon og ventilasjon som takler både kulde og varme, sier hun.

– Det er ikke meningen at noen skal bo i disse modulene, men løsningen vi velger skal være såpass universell at det er mulig å plukke ut verkstedsutstyret og sette inn senger hvis det skulle bli behov for det, sier prosjektlederen.

Mindre fraktbehov er gunstig for miljøet Det er ikke nødvendigvis bruk av andre byggematerialer enn de som er vanlige i dag, som vil gi den store miljøgevinsten, men det er en forutsetning at materialene kan gjenbrukes den dagen modulene skiftes ut. Det er mindre transportbehov, og dermed mindre forbrenning av drivstoff, som skal gi den største miljøgevinsten.

Hvis den utlyste konkurransen gir Forsvaret gode løsninger for sammenleggbare moduler, med integrerte løsninger for verkstedsutstyr, betyr det >>

64

– FLEKSIBLE BYGG

N o 4 2022

Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

mindre frakt av luft enn ved dagens frakt av faste stålkonteinere. Når flere enheter kan fraktes på samme fly, betyr det færre flygninger for å frakte utplasseringsutstyret til de midlertidige basene.

trenger midlertidige baser nær større ulykker eller naturkatastrofer.

– For Forsvaret er det mest aktuelt å kjøpe egne verkstedsmoduler. For andre kan det være mer aktuelt å leie moduler ved behov, sier Kvittingen.

Sivil nytte Med enkle modifiseringer skal modulene kunne brukes av sivile aktører. De kan for eksempel være aktuelle for nødhjelpsorganisasjoner som oppretter et feltsykehus, eller stasjoner for utlevering av mat og medisiner. Det kan også være nyttig for brann- og redningsgrupper som

Prototype klar i 2023 De sju tilbyderne som gikk videre fra prekvalifiseringen, leverte sine konkurransebidrag i midten av november. Kvittingen regner med at vinneren kåres rundt nyttår.

– Jeg ser for meg at den første prototypen er klar i løpet av 2023, sier hun. /

Britt Helen Kvittingen Foto: Forsvarsbygg/ Åsmund Vereide Sjursen

SIRKULÆR LØSNING - STOR NYTTE Med Expandia moduler kan du tilpasse dine midlertidige lokaler helt etter dine ønsker.

Uansett bransje og behov kan Expandia hjelpe deg å skreddersy en løsning som passer ditt firma.

Vårt modulsystem er en sirkulær løsning - vi produserer ikke for engagnsbruk, men lager moduler som skal gjenbrukes. Når en kunde avslutter sitt leieforhold renoveres modulene og leies ut til neste kunde. Flere deler på investeringen og reduserer på denne måten både utgifter og klimaavtrykket.

Det er hva vi kaller delingsøkonomi på sitt beste!

Les mer om våre midlertidige lokaler på expandia.no

66

– PROFILEN

N o 4 2022

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Noe som står igjen Christopher Klepsland setter menneskene foran, med gode resultater.

Han ser på seg selv som brobygger, og har tro på bedre løsninger når alle aktørene sitter rundt samme bord som likeverdige partnere.

N o 4 2022

PROFILEN –

67

Christopher Klepsland

68

– PROFILEN

N o 4 2022

N o 4 2022

PROFILEN –

Christopher Klepsland er administrerende direktør i ingeniørog arkitektselskapet AFRY i Norge og datterselskapet Advansia. Han var tidligere prosjektdirektør i ÅF Norge, hvor han opprinnelig startet som prosjektleder i 2011. I 2012 kjøpte ÅF opp prosjektlederselskapet Advansia og i 2019 slo ÅF-gruppen seg sammen med Pöyry og dannet AFRY. Før det var Klepsland fire år i STEMA Rådgivning og seks år i Bulltel/Bulltech der han var medeier. Klepsland (som snakker fem språk) er utdannet sivilingeniør innen bygg fra NTNU og har i tillegg en Master i entreprenørskap fra Ecole des mines d’Alès i Frankrike.

Vi spurte Klepsland hvordan han ser på rådgivernes rolle når det gjelder miljøvennlige bygg og bærekraftige løsninger: – Rådgiveren er dedikert på å finne løsninger. Så der ligger det en veldig sterk driv, svarer han.

– Har man god oppgaveforståelse, så løser vi alltids oppgaven med å sette sammen riktig kompetanse, og god oppgaveforståelse henger sammen med en god bestilling.

Den reelle gevinsten mener Klepsland er å gjøre noe med energieffektivitet i eksisterende bygningsmasse.

– Der skulle en virkelig gjort et løft nå.

Vi vet jo hva som skal til, det er jo ikke vanskelig, kompetansen er der.

– Er det nok fokus på miljø og innovasjon hos rådgiverne?

– Ja. Alle snakker om det, det er en vilje i bransjen. Så jeg tenker det er tilbake til at kompetansen vil vi alltid klare å fremskaffe eller skape.

Det ligger i ingeniørenes natur at de alltid vil prøve å løse de oppgavene de har og tilegne seg den kunnskapen og

69

kompetansen som skal til for å gjøre det.

Hvis man kan bli mer konkret, og sette tydelige mål i fra bestillingen – altså helt fra begynnelsen – på hvordan er det vi ønsker at sluttresultatet skal bli, så kommer vi til å løse det, understreker Klepsland, som har tro på å veilede og motivere kundene til å ta bærekraftige valg.

Bestiller setter rammene – Er kompetansen i byggebransjen god nok til å nå bransjens høye miljøambisjoner?

– De kan løse mye mer enn det de har fått bestilling på nå, men det starter med at rammene settes av bestilleren, mener Klepsland, og hvilke ambisjoner som legges i bestillingen.

– Det er jo ikke en bransje som endrer seg hurtig, men det er en bransje som ønsker å være med på å løse den oppgaven de blir satt til. Og det synes jeg bransjen totalt sett er i stand til. Og da handler det mer om samhandling og å bruke de ulike kompetansene som ligger i rådgivermiljøene, hos entreprenørene, hos prosjektlederfirmaer eller byggherreorganisasjoner. Så kompetansen er der, men det er mer at man ikke setter det som et kriterium helt fra starten.

– Blir kompetansen hos rådgivende ingeniører godt nok utnyttet?

– Jeg vil jo si ja og nei, svarer Klepsland.

– Når det kommer til litt høyere grad av kompleksitet, da kommer vi tilbake til i hvilken grad er det man klarer å stille de rette spørsmålene og sette i gang de rette sakene, mener han.

Videre legges det ganske stort bånd på kapasitet i å lage tilbud man ikke får og løsninger som ikke anvendes.

– I tillegg ser vi, som følge av måten anskaffelser gjøres på, at noen >>

– Har man god oppgaveforståelse, så løser vi alltids oppgaven med å sette sammen riktig kompetanse, og god oppgaveforståelse henger sammen med en god bestilling.

Christopher Klepsland

70

– PROFILEN

virksomheter for svært høy belastning, mens andre står igjen med tilgjengelig kapasitet. Så der synes jeg ikke nødvendigvis kapasiteten og den totale kompetansen utnyttes godt nok.

Det ser vi jo nå med at forutberegneligheten går ned. På kompetanse så løser de jo det de får bestilling på, og jeg er helt sikker på at det er mange som ønsker å bidra enda mer, men da blir det veldig ofte på egen risiko, påpeker Klepsland.

– For kompetansen er høy, slår han fast.

Rundt samme bord – Er samarbeidet mellom aktørene optimalt?

– Det er ikke optimalt, svarer Klepsland, som viser til viktigheten av god eierstyring og viljen til å sette en retning og forvalte den retningen.

– Mye av samarbeidet blir utfordret gjennom at man ikke er tydelig nok, at man ikke er godt nok omforent om oppgaven. Det er fortsatt mye som styres gjennom å se for snevert på isolerte elementer av prosjektene, hvor kostnadene i større grad blir et tema for de ulike aktørene, mener Klepsland, som synes det brukes uforholdsmessig mye energi på å diskutere kostnader, fremfor kost-nytte eller effekten av investerte kroner.

– Samtidig, skal man lykkes med noen felles mål så trenger det ikke være motstridighet på alle punkter. Man må søke å forstå og erkjenne hvilke krav de ulike aktørene har på seg i sine respektive organisasjoner, og derfra finne handlingsrommet til å dra i samme retning for å nå mål knyttet til prosjektene, understreker han.

– Det ligger en logikk i at sitter man rundt samme bord, og bordet er rundt, så har man en likeverdighet gjennom at man representerer ulike ferdigheter og kompetanseområder.

Det å kunne betrakte denne klyngen … mer som et team og ikke folk som står i kontraktsforhold til hverandre i en

N o 4 2022

hierarkisk oppbygging, det ville fremme bedre løsninger og også mer bærekraftige løsninger.

Et paradoks – Hva er noen av utfordringene fremover?

– Det at man i større grad i rådgiverbransjen har blitt til en produksjonsenhet av underlag til bygging, mer enn utvikling av prosjekter, svarer Klepsland.

– Man blir jo presset inn i disse rammene, i de boksene, i de kontraktstrukturene som i hvert fall for rådgiverbransjen gjør at man i større grad blir produksjon, og det blir ikke så mye innovasjon for det er et «tight» press.

Samtidig er det en driv som ligger i disse ingeniørene og arkitektene til å finne en god løsning, så da vil det alltid bli en liten gnisning imellom lønnsomhet og det som er et veldig bra produkt. Og det gir jo press på også innovasjon og utvikling.

Altså, bransjen låser seg inn i mønstre og kanskje innoverer, utvikler mindre enn de de kunne ha gjort hvis de hadde jobbet mer optimalt.

Videre savner Klepsland et tilsvarende løft for nyutdannede ingeniører som for lærlingeordningen for å bøte på ingeniørmangelen og utvikle neste generasjon.

Han ser et paradoks i at man ved innkjøp av ingeniørkompetanse gir poeng etter lengde på CV-en.

– Man vet at Norges konkurransefortrinn er kompetanse fremfor kapasitet, og det er det vi skal leve av, det er det som skal ta det grønne skiftet.

Og da er vi på denne forutberegneligheten med riktig kapasitetsutnyttelse. Det er noe med innkjøpsordningene og hvordan man bruker ingeniørbedriftene eller kompetansebedriftene i sånne pulseringer ved at enten det er ett stort oppdrag som én får og så må de andre lete etter noe annet som kanskje ikke kommer, eller at man plutselig bare stopper prosjekter og utvikling. >>

– Det å bygge en virksomhet sammen med andre mennesker, det er også noe som består. Så det er egentlig det som har drevet meg hele veien.

Christopher Klepsland

N o 4 2022

PROFILEN –

71

72

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Det er uheldig at bransjen stadig utsettes for svingninger, for det er så mange mennesker som blir berørt.

Så både oppturer og nedturer gjør jo at man ikke får etablert noe kontinuitet i å utvikle folk totalt sett og beholde folk om det er fagarbeidere eller ingeniører.

Jeg tror at ingeniørbedriftene kommer til å klare seg greit for det, de er jo alltid på søken etter nye problemstillinger å løse, og det er mye problemstillinger å løse.

Hvis vi har et lengre perspektiv her, så tenker jeg at det er en god fremtid hvis man bare evner å omstille seg løpende.

Og være lettbeint nok til å klare det, så kommer det til å gå bra – for det er så mye flinke folk her.

Flere hatter – Jeg begynte jo som leder av Advansia i 2017 og AFRY-gruppen i Norge i 2018, forteller Klepsland, og den gangen var inntrykket at man skulle lede gjennom resultater og KPI-er.

– Men jeg husker godt den gangen jeg sa til hele gjengen – det var faktisk en julebordstale – at, vet du hva, vi har ikke noe mål på hvor vi skal i omsetning sånn som mange andre gjør. Vi skal ha fokus på folkene våre fremfor resultatene.

Og gjennom det, så kommer resultatene, smiler han, og i dag begynner også strategidokumentene med mennesker: – Hva er det vi vil oppnå med menneskene, hva slags lederskap vil vi ha, hva slags relasjoner er det vi vil etablere, hva slags kultur er det vi vil ha. Vi begynner der, forklarer Klepsland.

– Noe som er viktig for meg, det er at organisasjonen er i utvikling, at man ikke stopper opp. Står man stille, går det fort bakover, fortsetter Klepsland, derfor er det viktig å skape utvikling i organisasjonen enten det er forbedringer, nye tjenestetilbud, nye markeder eller å sette sammen tjenestetilbud på nye måter.

– Jeg har jo flere ulike roller i selskapet.

Jeg er leder i AFRY-gruppen i Norge, og jeg leder også Advansia, altså prosjektlederselskapet. Jeg er liksom sjef for meg selv i flere ledd her, ler Klepsland, som bytter hatt alt etter hvilken rolle han har.

– Det er klart det er hektisk, innrømmer han, men han trives med det.

– Jeg har jo latt meg ta med i en fantastisk kulturreise gjennom noen av nøkkelpersonene som har vært i ledelsen her, forteller Klepsland, som til å begynne med kanskje ikke helt skjønte «disse kulturgreiene».

– PROFILEN

– Så de har klart å formidle hvorfor det er viktig på en sånn måte at vi har integrert det i forretningsutviklingen, og som gjør at det er bra. Så der har jeg lært masse de siste ti årene.

Noe som står igjen – Jeg tror jeg er skapt for å være brobygger mellom folk, det er mye det jeg driver med, å sette sammen lag og prøve å få dem til å forstå hverandre, forteller Klepsland, og da passet det godt med prosjektledelse.

– Det å kunne stå mellom entreprenør og prosjekteier og rådgivere og få dem til

N o4 2022

N o 4 2022

PROFILEN –

73

å løse oppgaver sammen, det har vært en drivkraft for meg. Og gjennom det så lærer man seg å forvalte resultater i et prosjekt hvor man håndterer både penger og personer, forteller han, så da blir overgangen til bedriftsleder egentlig ganske kort.

– Jeg er veldig opptatt av at ting går fremover, og at vi løser oppgaver mot et mål. Det gir meg veldig mye, legger han til.

– Jeg har alltid hatt et ønske om å være med på å bygge noe som står igjen, sier Klepsland om karrierevalget.

– Det å bygge en virksomhet sammen med andre mennesker, det er også noe

som består. Så det er egentlig det som har drevet meg hele veien.

På fritiden liker Klepsland, som opprinnelig er fra Bergen, å bruke tid sammen med de to guttene sine. Han er også trener i en sykkelklubb for barn, noe som gir ham mye.

– Det er noe med å få med seg hele laget, der og, reflekterer han, og av og til en større lederutfordring det enn jobben.

– Og så står jeg mye på ski på vinteren, og jeg er vel glad i fart. Jeg roer meg mest ned når farten blir høy. Så det å oppsøke den farten nedover en fjellside på sykkel eller ski, det gir meg balanse i sjelen. /

Arkitektur skaper verdi Arkitektur og kvaliteten på våre fysiske omgivelser har stor innvirkning på menneskers trivsel og adferd.

Våre medlemsbedrifter har levert prosjekter over hele Norge som viser hvordan arkitektur skaper betydelige sosiale, miljømessige og økonomiske effekter.

arkitektbedriftene.no

Foto: Matthias Herzog

Lokalt til stede med solid fagkompetanse I Norconsult kombinerer vi ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse for en helhetlig tilnærming. Gjennom nyskaping og innovasjon, og med utgangspunkt i lokal tilstedeværelse og tverrfaglig kompetanse, søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger.

Domus Oppdal kjøpesenter

Vi er et medarbeidereid rådgiverselskap, og våre 5 500 medarbeidere er fordelt på mer enn 130 kontorer, hovedsakelig i Norden. Hvert år løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder, innen blant annet bygg og eiendom, samferdsel, fornybar energi, vann, industri, geo og miljø, arkitektur, samfunn og byutvikling og digitalisering. Les mer på www.norconsult.no.

Every day we improve everyday life

Oppvekstsenter Vest

Norconsult

N o 4 2022

GLASBLOKKENE –

75

TEKST LISA EKLI FOTO DIVERSE

Glasblokkene samler behandlingstilbudet for barn og unge Et nytt barne- og ungdomssykehus står klart på Haukeland i Bergen.

Til tross for flere år med koronapandemi er prosjektet i rute, takket være godt samarbeid og bruk av innovative, digitale løsninger.

På Haukeland har det vært byggeaktivitet i mange år. Høye glassblokker har strukket seg i været med grønne hagerom imellom. Med dagslys som kommer inn fra begge sider, og bruk av ulike naturmaterialer, er sykehuset skapt for å romme alt som trengs i en slik institusjon – uten at det skal føles som nettopp det.

På høy tid Et nytt barne- og ungdomssykehus har vært under planlegging helt siden slutten av 1990-tallet, forteller leder for byggeprosjektet, Kristian Brandseth ved Helse Bergen: – Den gamle barneklinikken ble oppført rett etter krigen, og var overmoden for utskiftning. Det var også et ønske om å samle all behandling av de under 18 år på samme sted, både innen psykiatri og somatikk.

Da et nytt bygg skulle virkeliggjøres, fikk et team av to norske og et dansk arkitektkontor oppdraget: PKA Arkitekter, KHR Arkitekter og Rambøll Arkitekter, nå Henning Larsen, med danske Schønherr AS på landskapsarkitektur.

– Formålet med bygget har hele tiden vært en barne- og ungdomsklinikk på de unges premisser, med pasienten i sentrum. Vi ønsket å lage et sykehus i barnehøyde, med sanselighet i materialbruken, og en sømløs sammenheng mellom områdene inne og ute, slik at det er lett å komme seg ut i frisk luft, >> Foto: Jiri Havran

76

– GLASBLOKKENE

sier Nina Kielland. Hun er arkitekt, partner og faglig leder i PKA Arkitekter.

Prisbelønt I 2017 sto første byggetrinn ferdig, med 30 000 kvadratmeter som huser den psykiatriske delen av sykehuset.

Samme år ble bygget tildelt Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris, blant annet på grunn av de mange eksemplene på høy arkitektonisk kvalitet og god materialbruk, og for måten bygget er organisert rundt pasienten.

Illustrasjon: Beauty & the Bit

N o 4 2022

Da andre og siste byggetrinn sto for tur i 2017, skulle de resterende 50.000 kvadratmeterne med sykehus reises.

Med operasjonssaler, akuttmottak, laboratorium, sengeposter, poliklinikker og kafé på planen, ble det nå satt enda et hårete mål – nemlig at arbeidet skulle bygge på en heldigital prosess.

Digital byggeplass – Vi satte oss mål om å være en papirløs byggeplass. Det var ikke så vanlig den gangen, og det var nok ikke alle som

N o 4 2022

GLASBLOKKENE –

hadde tro på at det gikk an, forteller Brandseth i Helse Bergen.

Byggeprosjektet var svært komplekst, med mye informasjon som skulle deles, dokumenteres og koordineres. Men med felles digitale verktøy for samhandling i byggeprosessen, lå alt til rette for god informasjonsflyt. Det sikret at både håndverkere, entreprenør og byggherren hadde oppdatert informasjon til enhver tid.

– Dette kom godt med, for om vi ikke hadde tatt den avgjørelsen, hadde vi nok ligget langt dårligere an, tror Brandseth.

77

Nina Kielland Foto: Helse Bergen

Kristian Brandseth. Foto: Helse Bergen

For omtrent midtveis i byggeprosessen, skjedde det noe som fikk store deler av samfunnet til å stanse – koronapandemien.

– Da var det godt å være i gang med den digitale samhandlingen allerede.

Vi hadde bygget opp arbeidsmodellen og investert i digitale verktøy som videokonferansesystem, og vi var godt i gang med å bruke dem. Så selv om vi i perioder måtte holde oss borte fra kontoret, var vi godt rustet til å tilføre korrekt arbeidsgrunnlag og drive byggeplassen.

På mange måter fortsatte vi på samme måte som før, forteller Brandseth.

Resultatet er et ferdigstilt og fullt funksjonelt sykehus, som underveis har fått enda flere funksjoner enn opprinnelig tenkt. Nå huser bygget både barneklinikk, kvinneklinikk, gynekologisk avdeling, føde- og barselsavdeling. Testperioden for andre byggetrinn er snart over, og prøvedrift skal i gang i januar 2023.

I september 2023 blir hele sykehuset tatt inn i ordinær drift.

– Tilbakemeldingene så langt har vært veldig positive. Det er en stor heving av standard fra tidligere, sier Brandseth.

På lag med naturen Etter en intern konkurranse på sykehuset, ble navnet på det nye bygget «Glasblokkene». Glass tåler det fuktige været i Bergen godt, og bidrar til at lyset reflekteres ned mellom blokkene.

Slik kommer det lys inn til hagene og de nederste etasjene.

– Vi har vært opptatt av å spille på lag med naturkreftene i byggets utforming.

Blokkene ligger øst-vest, og hovedvekten av sengerommene henvender seg mot >>

78

Foto: Torben Eskerod

– GLASBLOKKENE

N o 4 2022

nord, for å unngå mest mulig bruk av energislukende kjøling. Flere av blokkene har fellesrom i enden, som bidrar til god kontakt med byen og omgivelsene rundt, og dagslys kommer inn fra begge sider når man beveger seg gjennom bygget, forteller Nina Kielland.

De ulike delene av sykehuset forbindes av broer, som tar vare på fleksibiliteten og sambruk mellom byggene, også mellom somatikken og psykiatrien.

Et pilotprosjekt med transparente solcellepaneler er plassert på veggene ved hjelp av innovasjonsmidler fra Enova, og 120 brønner for bergvarme skal sikre en fornuftig energibruk i årene som kommer.

myr og fjell, som er typisk for naturen på Vestlandet.

Taktile materialer og grønne lunger – «Er dette et spa?» Det spør en del pasienter om når de kommer inn i bassengområdet, forteller Kielland.

Energisenteret for barn og unge har blant annet gymsal og svømmebasseng, og med altaskifer både på vegger og bunn av bassenget, kan det absolutt se slik ut.

Sanselig materialbruk har vært et stort fokus for arkitektene, noe som til tider har vært utfordrende på grunn av kravene til hygiene som settes i et sykehus. Resultatet er mye bruk av skifer, glass, betong og treverk.

En god sammenheng mellom inneog uteområdene har også vært en prioritet. I mellomrommene mellom glassblokkene er det nemlig innarbeidet terrasserte hager, som er flotte å se på innenfra, i tillegg til at de gir kort vei ut til naturen. Hagene er inspirert av skog,

Veien videre er digital Årene med pandemi har gjort Brandseth enda mer trygg på at de valgene om digitale løsninger som ble tatt tilbake i 2017 var riktige. Og skulle noen være i tvil, fikk Helse Bergen hederlig omtale da organisasjonen buildingSMART International kåret verdens beste digitale byggeprosjekt i 2021.

– De årene vi har lagt bak oss, har forsterket min overbevisning om at det var – og er – riktig å satse på en helhetlig prosjektstrategi med fokus på digital samhandling, LEAN construction og systematisk ferdigstillelse, det har vist seg å være en svært robust gjennomføringsmetodikk, fastslår Brandseth og avslutter: – Dette er grunnprinsipper som vi tar med oss videre i arbeidet, og som vi skal videreutvikle og forbedre i tiden fremover. /

Solid samarbeid bygget på tillit i alle ledd Kielland forteller at samarbeidet mellom de tre arkitektfirmaene har vært svært godt gjennom de 17 årene de har jobbet sammen i prosjektet. Hun er også imponert over Helse Bergen: – Vi har hatt et fantastisk samarbeid med Helse Bergen. Ingen bygg blir bedre enn byggherren. Å kunne utvikle et prosjekt fra A til Å, og holde på idéen hele veien, krever at både arkitekter og byggherre gir og tar, og utfordrer hverandre. Det har vi gjort i stor grad i dette prosjektet.

Lenge leve møblene!

Selv om noe er sirkulært, er det ikke nødvendigvis bærekraftig. Vi tror på bærekraftig sirkularitet. Det handler om innredningsløsninger og møbler som i designfasen er klargjort for å være i bruk lenge – av deg og av neste generasjon.

Ta vare på naturressursene samtidig som du øker både trivselen og effektiviteten i organisasjonen din. Det skal være enkelt å utgjøre en forskjell.

Les mer på kinnarps.no

Vi bygger for fremtiden, på naturlig vis.

Prefabrikkerte trekonstruksjoner

Bygg og anleggsbransjen står for 40% av verdens klimagassutslipp, og har i mange år etterlatt seg store miljøavtrykk i form av avfall og energiforbruk. Dette krever endring og heldigvis finnes det i dag gode alternativer som tillater bransjen å ta bedre valg når det kommer til bærekraftige byggeprosesser.

Prefabrikkerte trekonstruksjoner, det klimavennlige alternativet

Tre - naturlig bærekraftig

Ved å velge PreFab kan man oppnå redusert

Tre er en fantastisk råvare som med sine naturlige

av ingeniørkompetanse og digitale tegneverktøy slik

egenskaper alene gjør materialet til førstevalget for

For plassbygde prosjekter er avfall en kjent utfordring. Den tradisjonelle byggemetoden medfører store material- og avfallskostnader, og genererer et betydelig miljøavtrykk. råvareforbruk. Materialbehovet blir beregnet med hjelp at trekonstruksjonen optimaliseres med nøyaktige

bærekraftige byggeprosjekter. Tre lagrer CO2. Det betyr at

mengdeberegninger allerede i prosjekteringsfasen.

når vi bruker tre som konstruksjonsmateriale blir bygget i seg

Dette gjør at vi kan utnytte råvarene best mulig, og gir

selv et lite karbonlager.

gevinster i form av reduserte kostnader relatert til blant annet

Men det er flere grunner til at tre er et smart valg. Tre

råvareinnkjøp, transport og energiforbruk.

bidrar til et godt og helsefremmende inneklima, og det har

PreFab produseres inne i egnede lokaler, med gode

energibesparende egenskaper. Dette fordi tre er i stand til å både ta opp og utskille fukt, og det kan både holde på og sirkulere varme. Tre har også en lyddempende effekt som gir god akustikk både inne og ute. For byggeplassen og miljøet rundt betyr dette mindre støy.

Når du velger tre som byggemateriale, har du allerede tatt et godt og bærekraftig valg for ditt byggeprosjekt. Velger du i tillegg prefabrikkerte konstruksjoner - PreFab, øker klimagevinsten enda mer.

lagringsfasiliteter for råvarer. Dermed reduseres risiko for forringelse av varer, og unødvendig svinn. Med planlagt logistikk får du levert nøyaktig det du trenger til din byggeplass, klart til montering. Dermed unngår du unødvendig materialinnkjøp, svinn og avfall på byggeplassen.

Sammen med deg er vi en del av løsningen for en bærekraftig byggenæring Som en av Norges ledende leverandører av prefabrikkerte trekonstruksjoner er ARE Treindustrier stolt av å kunne tilby et bærekraftig alternativ til byggenæringen.

Bærekraft står sterkt hos oss og er en del av vårt kundeløfte.

Vi har fokus på å kontinuerlig utvikle og forbedre våre byggesystemer, produksjonsprosesser og leveranser slik at vi kan ta vårt ansvar og bidra til en bærekraftig byggenæring.

Et bærekraftig bygg starter med prefabrikkerte trekonstruksjoner fra ARE Treindustrier.

aretreindustrier.no | hei@ati.no | 69 88 86 60

N o 4 2022

SKOLE –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJON NORCONSULT

Bygger skole med tydelig bærekraftmål Wilds Minne skole er et ambisiøst klima- og miljøprosjekt.

Men egentlig hadde de satt målet enda høyere.

De 500 elevene og 60 ansatte har flyttet over i brakkerigger, og den gamle skolen er lagt i ruiner. Nye Wilds Minne skole og flerbrukshall er i startgropen sentralt i Kristiansand. Bakgrunnen for

prosjektet var en behovsutredning fra skolesektoren i kommunen i 2018.

– Gamle Wilds Minne var en utslitt skole som ikke holdt universell utforming og hadde en rekke utfordringer på drift. >>

81

82

– SKOLE

N o 4 2022

– Det er en miljøgevinst i sambruk, bygget skal brukes mest mulig. Vi skal slite det ut.

Morten Hallvard Stensrud

Det var behov for ny skole, sier Morten Hallvard Stensrud som er prosjektleder i Kristiansand kommune.

– Plumpet ut i koronaen Stensrud har vært involvert i prosjektet fra dag én. Han forteller at Kristiansand kommune har vedtatt en klar miljøstrategi.

Men ambisjonene for nye Wilds Minne skole ble opprinnelig satt mye høyere enn minimumskravene.

– Vi skulle ikke bare ta miljø- og klimavalg på selve bygningskroppen, men i flere ledd både innvendig og på møblement. Men så plumpet vi ut i koronaen. Selv om vi klarte å holde prosjekteringen gående gjennom kororonaperioden fikk vi smake pandemien gjennom både forsinkelser og mangel på komponenter, samt prisøkning.

Og som om ikke det var nok, kom krigen i Ukraina, som ga problemer på for

N o 4 2022

eksempelvis leveranser av jern, sier Stensrud.

Måtte senke ambisjonene Vedtatt budsjettramme var 446 millioner kroner, men den ble oppjustert til 631 millioner kroner hovedsakelig som følge av de kraftige prisøkningene. Med priser som gikk i været, måtte ambisjonene for nybygget senkes.

– Vi har senket ambisjonene,

SKOLE –

men er fortsatt godt innenfor miljøplanen til kommunen. Skolen skal bygges i krysslaminert tre, også kalt massivtre, og limtre. På flere av ytterveggene bruker vi stenderverk, som har vist seg å gi lavere klimaavtrykk. Noen steder må vi ha lavkarbonbetong, forteller Stensrud.

– Hva måtte dere kutte ut?

– Det lå inne et eget avløpssystem for bruk av regnvann, som skulle lagres i dunker under bakken og brukes som >>

83

84

svartvann. Det måtte skrotes. I sum ville det uansett gitt liten miljøgevinst. Jeg vil gjerne være i forkant på prosjektene mine.

Det er litt surt når planene må skrinlegges, men det var ingen vei utenom, sier Stensrud.

Fjernvarme og solceller Bygget utstyres med fjernvarme, noe som ikke gir økonomisk gevinst, men vil ha positiv miljøpåvirkning. Det blir også installert solcellepanel på taket. Totalt 704 paneler skal ha en årlig produksjon på 250.000 kilowatt-timer.

– Med solcellepanel vil vi bli selvforsynt på forbruksstrøm, sier Stensrud.

Sambruk Hele prosjektet er på 10.000 kvadratmeter og består av skolebygningen over tre etasjer, samt et bygg med næringseiendom i første etasje og flerbrukshall i andre etasje. Næringsbygget er på rundt 800 kvadratmeter. Flerbrukshallen skal brukes av lag og foreninger utenom skoletiden.

– Det er en miljøgevinst i sambruk, bygget skal brukes mest mulig. Vi skal slite det ut, sier Stensrud.

– Det er vanskelig å vite hvordan leveransene og utsiktene blir i fremtiden, men vi prøver å se i kula og være i forkant.

I februar måtte vi gjøre en hestehandel sammen med Veidekke for å kjøpe inn stålpælene. Det hadde blitt en dårlig start på prosjektet å stå uten dem, sier Stensrud.

Samspillskontrakt Veidekke Entreprenør AS ble i april 2021 tildelt kontrakt for totalentreprise med samspill for fase 1, med mulighet for innløsning av fase 2. Veidekke kontraherte alle rådgiverne i fase 1. Norconsult var inne i prosjekteringsfasen av prosjektet.

I april 2022 ble Veidekke Entreprenør AS tildelt kontrakt for fase 2-bygging, totalentreprise med samspill for den nye skolen og flerbrukshallen.

Massivtre gir lavere CO2-avtrykk De høye miljøambisjonene til prosjektet har stått sentralt i hele prosessen, sier prosjektutvikler Maria Norheim i Veidekke.

– Hovedtiltaket når det gjelder bærekraft er at skolen bygges i massivtre.

Tradisjonelle bygg i stål og betong har større CO2-avtrykk. Forskning viser

– SKOLE

i tillegg at massivtre gir bedre inneklima, og på byggeplass fører massivtre til mindre støv og støy. Til ytterveggene valgte vi limtre og prefabrikkerte ytterveggselementer, det ga lavest klimaavtrykk, sier Norheim.

– Har dere tall på hvor mye mindre klimagassutslipp dette prosjektet gir i forhold til tradisjonelle bygg?

– Det gir rundt 47 prosent reduksjon, men prosjektet er ikke ferdig, så det er usikkerhet om det endelige tallet, sier Norheim.

Gjenbruk Gjenbruk er i vinden, også i byggeindustrien, selv om det alltid må gjøres avveiinger og vurderinger med tanke på sertifisering og reklamasjonstid, ifølge Norheim. Fra den tidligere skolen har de gjenbrukt betongen. Den har blitt knust og er brukt som fyllmasse. Noen møbler brukes også om igjen.

Fossilfri byggeplass Norheim forteller at de har hatt fokus på å oppnå lav SFP-faktor. SFP står for Specific Fan Power og er et mål på den elektriske effekten som trengs for å frakte luft gjennom et ventilasjonsanlegg. Under byggearbeidet legges det vekt på at de skal ha minst mulig inngrep i terrenget.

Byggeplassen er fossilfri og det er laget en planteplan i henhold til biologisk mangfold.

Få «døde» arealer Det at det ikke var tegnet én strek da de vant kontrakten var en stor fordel med tanke på å finne gode, bærekraftige løsninger sammen med brukere, driftere og forvaltere av bygget.

– I en samspillskontrakt har vi med rådgivere helt fra starten og kan diskutere og optimalisere løsninger sammen.

Resultatet er et rasjonelt design. Det blir et veldig arealeffektivt bygg, sier Norheim.

Få «døde» arealer gir bedre bærekraft både økonomisk og når det gjelder klima.

Kvadratmeterne koster.

– Flerbrukshallen, skolen og utomhusanelgget skal brukes av idrettslag, korps og så videre, og være et hjerte i lokalsamfunnet. Sambruk er bærekraftig, fordi bygget vil brukes ikke bare i skoletiden.

Wilds minne skole og flerbrukshallen skal etter planen stå klar til skolestart høsten 2024. /

N o 4 2022

FOR PROSJEKTER TVEDESTRAND VGS. Farge: Byggherre: Entreprenør: Arkitekt:

RS.25 setersvart Aust-Agder fylkeskommune og Tvedestrand Kommune Veidekke Entreprenør AS LINK Arkitektur

Foto: Christian Aarhus / bygg.no

Les artikler om våre prosjekter:

PROFFKONTAKT Brynjar Ansnes Moe Tlf. 932 45 317

www.talgo.no www.talgo.no

Bygg bærekraftig – Tenk Tre Tre - Fremtiden er fornybar

Byggeprosjekter

Bygge med tre

Sjekk mulighetene og lær mer om tre: www.trefokus.no/treveilederen www.tenktre.no

Kvalitet og miljø

Søgne skoleog idrettssenter Søgne skole- og idrettssenter er et unikt samarbeid mellom Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Sammen har vi nå realisert et anlegg som er kostnadseffektivt, har høye miljøambisjoner og med gode arealer for undervisning, idrett og fritidsaktiviteter.

Videregående skole, ungdomsskole og Kulturskole samlokaliseres i ett bygg med sine særegne undervisningsarealer. I tillegg er det etablert store fellesarealer i form av kantine, bibliotek, amfi, auditorium og felles administrasjon. Videre bidrar det frittstående idrettsbygget med blant annet flerbrukshall, basishall, klatrehall og dansesal til et rikholdig tilbud for både elever og kommunens innbyggere for øvrig.

Skole- og idrettssenteret er ikke bare et byggeprosjekt, men også et stedsutviklingsprosjekt. Det vil skape liv og aktivitet som vil bidra til å styrke Tangvall som et attraktivt senter i kommunen.

Prosjektet ble overlevert fra entreprenør 1. desember 2022, og skal tas i bruk 2. januar 2023.

N o 4 2022

TANGVALL SKOLE- OG IDRETTSSENTER –

87

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE

Tangvall: Markedsfører skoleaktivitetene Over nyttår tar elever og lærere i bruk det nye skole- og idrettssenteret på Tangvall.

Senteret skal markedsføre aktivitetene, gjennom store vinduer ut mot gaten.

– Vi har lagt vekt på å ha aktive fasader mot gatene der folk ferdes.

Verkstedene og håndverksarealene til den videregående skolen ligger langs gaten, i første etasje. Byggfag, naturbruk og ulike praktiske fag er dermed eksponert, med store vinduer. Meningen er at andre skal få et innblikk i hva som skjer på skolen. Samtidig eksponerer vi aktiviteten, ut i bybildet, forklarer Thomas Lærdal hos Filter Arkitekter.

Arkitekten sier at det samme gjelder kulturskolen; den ligger med sine øvingsog musikkrom ut mot torget foran skolen.

Der står det også et veksthus. Det er et ønske at all denne aktiviteten på skolen skal bli en del av bybildet, understreker Lærdal.

– Dette er jo en markedsføring av skolen. Alle rommene som er egnet for fleksibel bruk, som musikk, kunst og håndverk, sløyd, mat & helse, ligger med vinduer ut mot gaten. Det er en måte å vise frem aktivitetene som skjer der.

Vi mener det er et godt grep.

Forlenger bybildet Skolesenteret inneholder ungdomsskole, kulturskole og videregående skole.

I tillegg skal det etableres idrettsbygg med blant annet flerbruks-, turn- og klatrehall, parkeringskjeller samt tilhørende uteoppholdsarealer.

– Anlegget vil være et landemerke, en ressurs og et sentralt og viktig bygg for området og lokalmiljøet. Det har vært et mål å ta tak i eksisterende kvaliteter i sentrum og bygge videre på disse.

Anlegget utvider sentrum med et nytt torg. Store vinduer i fasadene mot torget og tilliggende gater eksponerer skolens aktiviteter og gir forbipasserende spennende innkikk. Veksthuset med >> Foto: BRG Entreprenør AS

88

– TANGVALL SKOLE- OG IDRETTSSENTER

arealer for urbant jordbruk er plassert midt på skoletorget og synliggjør skolens profil.

Vi er godt fornøyd med hvordan vi har organisert bygningsmassen. Det er blitt veldig bra, mener Lærdal.

Flerbruk lå inne som et premiss fra oppdragsgiver, helt fra start.

Innvendige fellesarealer i skolesenteret består blant annet av kantine, amfi, bibliotek og auditorium. Dette skal benyttes av ungdomsskolen, kulturskolen og videregående skole i sambruk.

– Litt av utfordringen har vært å både åpne maksimalt for deling og sambruk, men samtidig ivareta behovet for egne soner og generell trygghetsfølelse for eksempel for elever på ungdomsskolen, gitt at det også er en videregående skole på stedet.

– Vi har veldig tydelige uteområder, og inngangssituasjon. Det betyr at elevene på ungdomsskolen har en egen inngang, direkte til sitt trinn-område. Det har de fra deres eget, dedikerte uteområde.

Ungdomsskolen har en henvendelse bort fra bysiden – ut mot idrettsbanen og naturlandsskapet. Den videregående skolen er vendt mot byen og sentrum.

Oppdragsgiver ønsker ikke at elevene på ungdomstrinnet skulle trekke ned mot sentrum i friminuttene, men holde seg nær idrettsplassen og på de grønne uteområdene.

Sambruk og samarbeid Prosjektet er et samarbeid mellom fylket og kommunen, forteller Eivind Eikeland i WSP, som representerer Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune.

Samarbeidet er gjennomgående i prosjektet, og i det ferdige bygget: – Det har vært samhandling på tvers i tidligfase, samspillsfase og gjennomføringsfasen. I denne samhandlingen er både entreprenøren – med arkitekt og sine rådgivere – og byggherren (kommunen og fylket med sine representanter og brukergrupper) essensielle.

Samlet kontraktsum for anlegget er på 648 millioner kroner. Fordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen er henholdsvis 286 og 362 millioner kroner.

Prosjektrammen er på 932,4 millioner kroner. Kristiansand kommunes andel er 414,8 millioner og Agder fylkeskommunes 517,6 millioner kroner.

N o 4 2022

Skolesenteret er etablert som et sameie, og det etableres felles drift.

– Når bygget blir tatt i bruk 2. januar neste år, skal skolene; Søgne videregående skole, Tangvall skole (ungdomsskole) og Kulturskolen, i tillegg frivilligheten og idrett med lag og foreninger, bruke skolesenteret i fellesskap, sier Eikeland.

Ferdig før tiden BRG Entreprenør har hatt ansvaret for å reise og ferdigstille bygget. Prosjektleder Geir Hille mener det har vært et komplekst prosjekt, med stort omfang og mange prosesser. Flerbruk, og inndeling i soner, er relativt enkelt i dag, mener han.

– Adgangskortene er styrt av programvare. Sånn sett har det viktigste vært å ha flest mulig dører styrt med adgangskontroll. Når det først er på plass, kan de skifte og omdefinere hvilke grupper som skal ha tilgang til hvilke områder, og til hvilken tid på døgnet.

Vår jobb har i så måte vært å gjøre systemet fleksibelt, forteller Hille.

– Vi har egentlig hatt en god og effektiv byggeprosess, der vi også har levert bygget et halvt år før tiden. Det er derfor vanskelig å si noe annet enn at det – alt i alt – har vært en god planleggings- og utførelsesprosess. Det handler egentlig om å lage en god og omforent fremdriftsplan tidlig, og så om å styre godt etter den.

– Fordelen med å bygge skoler er at det er store arealer, og mange angrepspunkter.

Bygger vi leiligheter, er det mindre plass og mye som skal skje der, mer eller mindre samtidig. I dette prosjektet har de store arealene gjort at det har vært enklere å definere den kritiske linjen og etablere «produksjonstog» fra råbyggfase til ferdig innredet bygg. Det har gitt god, rask og rasjonell fremdrift, mener Hille.

Zero Emission Bulding I planleggingen av skolebygningene på Tangvall er det satt krav til at bygningene i størst mulig grad blir energi- og klimanøytrale, opplyser Agder fylkeskommune.

Taket på skolesenteret skal dekkes med 2.200 solcellepaneler, og det skal etableres varmepumpeanlegg som henter varme fra energibrønner.

Dette er en såkalt «Design & built»konkurranse, der byggherre har definert hvilket innhold, hvilke funksjoner og >>

N o 4 2022

TANGVALL SKOLE- OG IDRETTSSENTER –

89

Foto: BRG Entreprenør AS

90

– TANGVALL SKOLE- OG IDRETTSSENTER

N o 4 2022

– Når bygget blir tatt i bruk 2. januar neste år, skal skolene; Søgne videregående skole, Tangvall ungdomsskole og Kulturskolen, i tillegg frivilligheten og idrett med lag og foreninger, bruke skolesenteret i fellesskap.

Eivind Eikeland

N o 4 2022

TANGVALL SKOLE- OG IDRETTSSENTER –

91

Foto: BRG Entreprenør AS

BRG Entreprenør AS

92

Thomas Lærdal Foto: FILTER Arkitekter AS

hvilket sambruk som skal ligge til grunn.

BRG Entreprenør har sammen med Filter Arkitekter og andre partnere i prosjektet tegnet et forslag til en løsning basert på det.

– Prosjektet har en såkalt «ZEB Operation+ 20% Materials» -ambisjon.

ZEB står for Zero Emission Buildings eller Nullutslippsbygg som definert av Byggforsk/Sintef. Dette innebærer at byggets fornybare energiproduksjon skal kompensere for klimagassutslippet knyttet til energibruk til drift av bygget, og 20 prosent av klimagassutslippet knyttet til produksjon av byggematerialene.

– CO2- regnskapet viser at vi har behov for å produsere 784.000 kilowatt timer (kWh) strøm, for å kompensere for det CO2-utslippet vi får. Vi skal nå det målet gjennom å produsere strøm via solceller på taket. Vi har valgt materialer med lavest mulig CO2-utslipp, blant annet har vi brukt mye tre og lavkarbon betong og mindre stål. Vi skal produsere mer enn 800.000 kWh i året på dette anlegget.

Godt samarbeid – Vi har hatt et godt samarbeid med alle våre leverandører, samarbeidspartnere og rådgivere. Ikke minst byggherre.

Alle har vært opptatt av å dra i samme retning, og prosessene har vært gode.

Vi har heller ikke hatt noen konflikter, forteller Hille.

Eivind Eikeland hos WSP roser også aktørene for godt samarbeid. Valg av gjennomføringsmodell var vellykket, og BRG Entreprenør blir beskrevet som «en fremoverlent entreprenør som har gjennomført prosjektet på en meget god måte».

Eikeland legger til at bygningskroppen overholder passivhuskrav, og at det er

– TANGVALL SKOLE- OG IDRETTSSENTER

N o 4 2022

N o 4 2022

kommet på plass energibrønner.

Solcellene på taket har god virkningsgrad og lavt dokumentert klimagassutslipp, fordelt på drøyt 5.000 kvadratmeter paneler.

– Vi har brukt klimavennlige materialer, blant annet lavkarbonbetong klasse A og lavkarbonbetong Extreme A. Materialene på uteområdene har også lave klimagassutslipp. Andre tiltak er

TANGVALL SKOLE- OG IDRETTSSENTER –

93

fossilfri byggeplass. Anleggsmaskinene har gått på biodrivstoff, og oppvarming har skjedd enten på strøm eller biodiesel.

– I tillegg er prosjektet innvilget 2,4 millioner i klimasatsmidler fra Miljødirektoratet, for bruk av hulldekker i lavkarbon extreme, samt materialbruk utendørs med lave utslipp, forteller Eikeland. /

Illustrasjon: Filter Arkitekter AS

Super-sertifisert fasadeløsning av tre.

Prøv konfiguratoren og skap ditt eget vakre uttrykk.

Bruk telefonen, skann QR-koden og se alle alternativene på superwood.no

Når kundene krever det beste innen design, holdbarhet og kvalitet.

Vi mener at tre er verdens beste byggemateriale når det blir behandlet på best mulig måte.

Når vi høster, foredler og selger verdens beste byggemateriale – tre – gjør vi det på den mest miljøvennlige måten tilgjengelig. Hele vår unike prosess og verdikjede er på både mikro- og makronivå skapt med en sirkulær tankegang – og vi optimaliserer hele tiden. Vi jobber i helheter, konkrete, tidsbestemte og målbare mål og tenker relevante Bærekraftsmål inn i arbeidet vårt – med fokus på både klima, avfall, produksjon og samfunnsansvar.

Skapt med omtanke for miljøet.

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET PÅ LAND

Bærekraft er et sentralt fokuspunkt hos Superwood. Vi jobber daglig strukturert med for eksempel utvalgte FNs bærekraftsmål og har allerede oppnådd et stort antall sertifiseringer.

Verdens Beste Bord Dette produkt er Cradle to Cradle Certified® BRONZE.

N o 4 2022

PROSJEKTERING –

95

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO PRIVAT

Vil få bransjen til å stole på kunstig intelligens Byggebransjen henger etter i den digitale utviklingen, mener COO Ingebjørg Foss Daae i Consigli, som jobber med prosjektering ved hjelp av kunstig intelligens.

– Skal vi nå klimamålene er vi nødt til å tenke annerledes. I stedet for stadig nye standarder, nye prosjektroller, TEK-krav og energikrav, må vi se på arbeidsmetodene. Vi må slutte å komplisere, og gjøre en fundamental endring i hvilke verktøy vi bruker til prosjektering. Målet er bedre, mer bærekraftige bygg som bruker mindre materialer og mindre energi, sier Ingebjørg Foss Daae, COO (Chief Operating Officer) i Consigli.

Consigli utvikler programvare som bidrar til energikutt og lavere materialforbruk. På kundelisten står eiendomsaktører som Entra, Buchart, Stor-Oslo Eiendom, Møller Eiendom, Veidekke, NCC, Selvaag, Clemens Eiendom, Betonmast samt kommuner og fylkekommuner. På to år har selskapet vokst til 28 ansatte.

Kunstig intelligens Ved hjelp av kunstig intelligens (AI) og matematisk optimalisering har Consigli utviklet en digital SAAS (software as a service)-plattform for byggprosjektering.

De tilbyr flere enkelttjenester som kan optimalisere planløsning, sprinklersystem og ventilasjon, tekniske rom, med mer.

I tillegg tilbyr de kvalitetssikring av konkurransegrunnlag, tilbud, leiertakerspesifikasjoner, og FDV-dokumentasjon ved hjelp av AI. På sikt er målet å tilby en SAAS som prosjekterer hele bygget og alle tekniske fag. Å gå fra manuell ingeniørprosjektering til å la datamaskinen komme med løsningene sitter langt inne hos noen.

– I dag leverer vi enkelttjenester til flere deler av et byggeprosjekt. På denne måten kan vi gi stor verdi til prosjektene, samtidig som at kundene våre blir vant til å jobbe med AI og ser kraften i maskinprosjektering. Noe av endringsreisen innebærer å få brukerne til å stole på den kunstige intelligensen, sier Daae.

Frigjør areal Consigli er inne i prosjektering av både nybygg og eksisterende bygg.

En av tjenestene er optimalisering av planløsning på hoteller. Dette gjøres ved hjelp av algoritmer og kunstig intelligens som tester ut alle mulige kombinasjoner innenfor gitte krav.

– I noen prosjekt har vi klart å finne 10-15 prosent flere rom, og slår den menneskelige prosess med god margin.

Det er mye bærekraft i å bidra til at flere titalls hotellrom ikke må bygges et annet sted, sier Daae.

Daae viser til et prosjekt på tekniske rom, der de frigjorde 30 prosent areal, som i stedet kan brukes til andre formål.

Det er bærekraft i mer kompakte løsninger.

– Vi tar hensyn til parametre som skal gjøre tekniske rom til gode arbeidsplasser.

Ofte har tekniske rom upraktiske løsninger. Ventiler som skal sjekkes daglig er plassert i taket, og vannrør trekkes over elektrotavler.

Mindre materialer Innen tekniske anlegg ligger det stor besparelse i å minimere mengden tekniske installasjoner. I nybygg står VVS-installasjoner alene for 20 prosent >>

96

– PROSJEKTERING

N o 4 2022

–Skal vi nå klimamålene er vi nødt til å tenke annerledes.

I stedet for stadig nye standarder, nye prosjektroller, TEK-krav og energikrav, må vi se på arbeidsmetodene.

Ingebjørg Foss Daae

N o 4 2022

PROSJEKTERING –

97

Ingebjørg Foss Daae

98

– PROSJEKTERING

av karbonavtrykket, og i rehab-prosjekter opptil 40 prosent. Bransjen har i langt tid gått i en retning hvor mer tekniske systemer er løsningen, mener Daae, som lurer på om konsekvensen av dette er vurdert.

– Mindre tekniske installasjoner krever mindre materialer og gir mer brukbart areal og bedre takhøyde. I noen tilfeller kan det muliggjøre flere etasjer, sier hun.

Consigli har i noen tilfeller klart å redusere antall meter ventilasjonskanal med hele 30 prosent. De jobber også med å redusere ugunstige vinkler, som igjen gir energibesparelse. Eksempelvis kreves det seks ganger så mye energi å dytte luft i en 180-graders enn en 45-graders vinkel.

På god vei Å delta i byggeprosessen fra start gir gode forutsetninger for bærekraftige,

N o 4 2022

varige løsninger som møter den digitale utviklingen. Det er ofte større utfordringer knyttet til prosjektering av eksisterende bygg, men for maskinen vil det i mange tilfeller faktisk gi en enklere beregning på grunn av færre ukjente.

– Bransjen ligger bak når det gjelder digitalisering, og den har store utfordringer i møte med ny teknologi.

Når det gjelder datauthenting og analyse er utfordringene knyttet til at for eksempel byggautomasjon, styring av inneklima og adgangskontroll ikke er laget for skyløsninger og stordata. Utfordringen ved bruk av AI er gjerne datakvaliteten og at det er åpnet for mange individuelle tilpasninger i alle standardene bransjen vår bruker. Det er to forskjellige verdener som skal møtes. Det er utfordrende, men vi er heldigvis på god vei, sier Daae. /

– Bransjen ligger bak når det gjelder digitalisering, og den har store utfordringer i møte med ny teknologi.

Ingebjørg Foss Daae

RamiShare

– et digital utleiesenter En skreddersydd maskinpark tilpasset prosjektets behov hvor alle aktører deler på det samme utstyret. Med vår app kan du leie når som helst med ett klikk. Du bestemmer når utleien starter og slutter. Ved slutten av leieperioden parkerer du bare maskinen i vårt område og avslutter den via appen.

• Lei direkte på byggeplassen • 24/7 tilgjengelighet • Effektiv bruk takket være daglig fakturering og eliminering av transport • Maksimal fleksibilitet • Miljøvennlig

Utleie av maskiner og utstyr

Norges bygg- og eiendomsforening tilbyr ettertraktet kompetanseheving med fokus på bygg, anlegg, eiendom og jus.

Vi er din foretrukne kompetansepartner som gir deg og din bedrift den faglige tyngden dere trenger!

Les mer og meld deg på nbef.no!

Kurs:

Konferanser:

• Innføring i tilstandsanalyse på bygg etter NS 3424 • Oppbygging av vedlikeholds- og utviklingsplan NS 3424 • Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig NS 3600 • Rådgivningskontraktene NS 8401/8402 • Offentlige anskaffelser • Totalentreprisekontrakter NS 8407 • Samspillkontrakter • Plan- og bygningsloven og forskriftene • Plan- og bygningsloven - Søknad om byggetillatelse • Uavhenging kontroll etter Plan og bygningsloven • TEK17 - Byggteknisk forskrift • Koordinatorskolen

• Bærekraftig ombyggingskonferansen • Bærekraftig strategisk eiendomsledelse • Samspillkonferansen • KoordinatorCamp • FM-konferansen • Digitalisering i bygg & eiendom Se alle våre kurs- og konferanser på nbef.no.

N o 4 2022

AKER SYKEHUS –

101

TEKST LINN MERETE ROGNØ FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Oslos nye storby-legevakt:

– Samarbeidet har gått på skinner

Det gigantiske byggeprosjektet er blitt ledet av riktige folk i nøkkelposisjoner - det gjenspeiles i alt som er gjort av bærekraftige løsninger, mener arkitekt.

– Som min kollega sa: «Det er ikke alle som skal til Operaen eller Rådhuset, men alle Oslos innbyggere ender en eller annen gang opp på legevakten». Så det er et viktig bygg, og vi har tatt dette ansvaret veldig seriøst.

Det forteller Anders Doser, seniorarkitekt hos Nordic Office of Architecture.

Sammen med Oslobygg og prosjektleder, Advansia, står arkitektfirmaet bak Oslos nye storbylegevakt, bygget på den gamle tomten til Aker Sykehus. >>

Anders Doser og Tor Hoel

102

– AKER SYKEHUS

Utmerket samhandling er bare én av årsakene til at prosjektet stort sett har gått helt etter planen, mener han.

Miljøsertifiseres BREEAM Excellent Både prosjekteringsgruppen og entreprenør må berømmes for god gjennomføring, skryter Tor Hoel, prosjektdirektør infrastruktur og industri i Advansia.

– Vi har kontrahert, prosjektert og gjennomført byggeprosessen med nye metoder, og det er alltid lærerikt. Vi har gode, forutsigbare og konstruktive prosesser med virksomhetene som skal bruke bygget, og tett samarbeid med Oslobygg, forteller han.

Byggteamet har fulgt opp Oslobygg sin miljøstrategi, i tillegg til Oslomodellen, samt hatt god fremdrifts- og kostnadskontroll.

På denne måten har de ivaretatt alle tre bærekraftsdimensjonene, ifølge Hoel.

Hovedfokuset har lagt på bærekraftige løsninger, og alt er planlagt ned til minste detalj.

Solide materialer gjenbrukt for å belaste miljøet minst mulig.

Det nye legevaktbygget miljøsertifiseres BREEAM Excellent, og ved å bruke allerede utvunnet belegningsstein fra andre prosjekter, har det ikke vært nødvending å utvinne ekstra stein.

N o 4 2022

Blant annet er granittstein fra Vika terrasse gjenbrukt i adkomsttorget, og i mottaksområdet er stein fra det nye Nasjonalmuseet, som ellers ville blitt kastet, støpt sammen til et robust gulv.

– Fasaden består av kvalitetsstein som varer i 100-150 år, sier Doser.

– Vi har også brukt hulldekke-elementer fra det gamle regjeringskvartalet på sykkelparkeringen.

For å unngå nye brakker til prosjektadministrasjonen, pusset teamet opp og gjenbrukte et eksisterende bygg rett ved byggeplassen.

– Vi har en fossilfri byggeplass, og vi samarbeider med NGI for å dokumentere effekten av det blå-grønne taket på legevakten, opplyser Hoel. >>

N o 4 2022

AKER SYKEHUS –

103

104

– AKER SYKEHUS

N o 4 2022

N o 4 2022

AKER SYKEHUS –

105

– Vi har en fossilfri byggeplass, og vi samarbeider med NGI for å dokumentere effekten av det blå-grønne taket på legevakten.

Digital strategi Ved oppstart utarbeidet prosjektteamet også en strategi for digital samhandling mellom konsulenter, byggherrer og arkitekter.

– Vi hadde en veldig bra kommunikasjonsflyt gjennom mange gode, digitale verktøy, for å finne løsninger og utnytte tiden effektivt. De var også veldig nyttige da mange måtte være på hjemmekontor under pandemien, sier Doser.

Blant annet brukte teamet et program som heter StreamBIM. Dette benyttes for å få BIM-modellene – digital modellering av et bygg, ut på byggeplassen ved hjelp av nettbrett og smarttelefoner, men også til kommunikasjon, forberedelser av møter, referater og kontroller.

Så da Norge ble stengt 12. mars, 2020, gjorde innovative, allerede etablerte digitale plattformer, og en løsningsorientert prosjektkultur, at arbeidet dermed kunne fortsette gjennom pandemien uten ekstra kostnader og forsinkelser.

LEAN-metodikk Advansia og Oslobygg har satt gode rammer for prosjektet, skryter Doser.

Prosjektledelsen var innovative og brukte LEAN-metodikk – som er basert på bedre flyt, mer innsyn i hverandres prosesser, og respekt for hverandres prosesser, opplyser seniorarkitekten.

– Vi har hatt riktige folk i nøkkelposisjoner, og det gjenspeiles i alt vi har gjort av bærekraftige løsninger, sier han.

Tor Hoel

– Denne bærekraftige måten å jobbe på har gjort at samarbeidet har gått på skinner, legger Doser til.

Et vedvarende problem i flere norske byggeprosjekter er derimot lav tillit mellom partene og dårlig samhandling, ifølge Hoel.

Prosjektlederen mener at dette er typiske årsaker til konflikter mellom partene, utydelighet, uforutsigbarhet, dårlige løsninger, feil og unødig tidsbruk: Dette har de tatt konsekvensen av og gjort noe med.

– Samhandling og utvikling av gode, relasjonelle ferdigheter hos alle i prosjektet har hele veien vært gjeldende, understreker Hoel.

– Rom for forbedring Men arbeidet har ikke vært helt fritt for utfordringer.

– Vi har gjort oss noen erfaringer med LEAN-prosjektering og taktplanlegging hvor det er rom for forbedring, sier Hoel.

Når man gjennomfører et prosjekt av denne størrelsen er det alltid ting å lære, vedgår han.

Det er elementer i konkurransegrunnlaget og i kontraktene som skal forbedres til neste prosjekt, opplyser lederen videre.

– I tillegg vil vi nok i kommende prosjekt stramme opp prosessene i sluttfasen, sier han.

Samtidig presiserer Hoel at de underveis har hatt en aktiv usikkerhetshåndtering, god risikostyring og unngått de største konsekvensene. >>

106

– AKER SYKEHUS

Og Doser mener at måten arbeidet med Oslos nye legevakt er blitt gjennomført på har lagt listen meget høyt for kommende prosjekter.

– I visse prosjekter kan ambisjoner og opplevelsen av prosessen variere, men jeg tror at i vårt tilfelle er alle parter like stolte og fornøyde med hvordan prosessen har vært. Vi har levert i tide, til riktig kvalitet og pris, sier han.

Trygghet og trivsel Den nye legevakten skal være i operativ prøvedrift i slutten av 2023. Konkret dato er satt, men ikke offentligjort.

Både Doser og Hoel tror og håper at legevakten vil fungere som forutsatt,

N o 4 2022

og betjene Oslos befolkning effektivt og godt de kommende årene.

– Vårt viktigste fokus har hele tiden vært at dette bygget skal være av så god kvalitet som mulig, der man blir godt tatt imot, understreker Doser.

Fargevalg på veggene, formen på rommene og akustikk-dempende elementer er grundig gjennomtenkt og utarbeidet.

Alt for å skape en rolig og komfortabel atmosfære for pasienter og ansatte som befinner seg i hektiske og utfordrende situasjoner.

– Her skal pasienter og ansatte føle trygghet, forsikrer Doser og legger til: – Dette bygget skal være for alle Oslos innbyggere. /

– Vi hadde en veldig bra kommunikasjonsflyt gjennom mange gode, digitale verktøy, for å finne løsninger og utnytte tiden effektivt.

Anders Doser

I N N O VAT I V B E LY S N I N G F O R

B Y R O M

O G

U T E M I L J Ø

Multilux er en norsk totalleverandør av moderne og innovativ belysning for alle typer utemiljø. Med erfarne lysdesignere og belysningsplanleggere prosjekterer og leverer vi komplett LED-belysning til parker, gangveier, urbane plasser og torg, aktivitetsparker m.m. Våre løsninger er energieffektive, har høy kvalitet og lang levetid med minimale driftsutgifter. Se våre nettsider multilux.no for mer informasjon.

Sandavegen 19, 3802 Bø i Telemark | Tlf 35 06 13 00 | E-post post@multilux.no

multilux.no

STOPP VANNLEKKASJEN – SPAR MILJØET En vannlekkasje kan fort koste dyrt, både for deg og miljøet. Med Waterguard sikrer du hjem mot vannskader, og gjør det både tryggere og mer miljøvennlig.

Les mer på waterguard.no

N o 4 2022

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

TEKST LINN MERETE ROGNØ FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Vil gjøre kunnskap mer tilgjengelig – Solenergi er noe vi har svært mye av, men det står kun for en brøkdel av dagens energisammensetning, sier Årets Unge Rådgiver.

– Fra dag én har jeg vært opptatt av å skape verdi for kundene mine, samtidig som jeg har hatt et personlig mål om å alltid lære noe nytt på alle prosjekter jeg er en del av, sier Ranvei Dahl Isaksen (28), COWIs fagekspert innen solkraft og batteriteknologi.

Nylig ble hun kåret til Årets Unge Rådgiver av Rådgivende Ingeniørers Forening. Én av nøkkelfaktorene til det, tror hun er hennes engasjement for å «kommersialisere» fersk kunnskap fra akademia.

– Faglig utvikling og følelsen av eierskap til prosjektene mine er viktig for meg, sier hun.

Gjør kunnskap mer tilgjengelig Isaksen har master i Materialvitenskap for energi og nanoteknologi; et fagfelt som kontinuerlig videreutvikler dagens solcelle- og battericelleteknologier.

– Dette er viktig nå som verden trenger reduserte klimagassutslipp og mer kraft, understreker hun.

Hos COWI arbeider Isaksen med det hun ønsker mest; å gjøre kunnskap mer tilgjengelig og bidra med å realisere det grønne skiftet.

For tiden jobber hun på to større solkraftprosjekter: En hybrid sol- og vindkraftstudie på Smøla, hvor hun og kollegaer sammen med Institutt for energiteknikk (IFE), utforsker merverdien av vind- og solkraft kombinert, samt en Tecnhical Due Diligence (TDD) i Litauen, hvor de evaluerer et bakkemontert solkraftprosjekt.

– Her vurderer vi en rekke parametere som den tekniske løsningen, tillatelser, grunnforhold, solinnstråling- og vindog snøforhold.

I tillegg arbeider hun på et prosjekt hvor hun danner et kunnskapsgrunnlag for leverandører innen batteri og solceller.

– Både innen solcelle- og battericellemarkedet skjer det en stor utvikling. Så jeg trekker frem de sentrale parameterne, forklarer de tekniske ordene, og hvilken betydning de har for de fysiske parameterne for batteri- og solcellen, forteller Isaksen.

Stor vekst av solkraft – Solenergi er noe vi har svært mye av, men som kun står for en brøkdel av dagens energisammensetning, opplyser rådgiveren.

Men dette endres raskt og blir drevet av globale handlinger for å møte en økende energietterspørsel og for å redusere klimaendringene.

– I Norge har veksten av solkraft vært stor, og i utgangen av 2021 hadde vi hatt en 30 prosent økning av kapasitet.

Denne utviklingen vil nok fortsette i lang tid grunnet stort behov for kraft, reduserte klimagassutslipp, men også fordi Norge har plass til langt mer sol, mener Isaksen.

Til tross for en 30 prosent økning av solkraft i 2021, utgjorde solkraft kun en promille av den norske kraftproduksjonen på et normalår.

Solkraft vil absolutt være en av de gjeldene energikildene for fremtidens energibehov, forsikrer Isaksen: >>

109

110

– ÅRETS UNGE RÅDGIVER

N o 4 2022

– Solenergi er noe vi har svært mye av, men som kun står for en brøkdel av dagens energisammensetning.

Ranvei Dahl Isaksen

N o 4 2022

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

111

Ranvei Dahl Isaksen

112

– ÅRETS UNGE RÅDGIVER

N o 4 2022

– Vi bør fokusere på mer energieffektive prosesser ved produksjon, hvor energien som blir brukt kommer fra fornybare energikilder. Da ville klima- og miljøavtrykket for solceller og battericeller vært enda lavere.

Ranvei Dahl Isaksen

– I tiden som kommer vil vi trenge alle de fornybare energikildene, men også energilagring og energieffektivisering.

Isaksen arbeider også med å øke egen kompetanse på batteriteknologi.

– Ved å kombinere mine erfaringer fra konsulentbransjen med den ferske innsikten jeg får gjennom pågående etterutdaning, forsøker vi å finne smarte bruksområder som både er bærekraftig i økonomisk og klimavennlig perspektiv.

Det er battericeller som bygger opp batterisystemet. Inni en battericelle er det en rekke ulike materialkomponenter som interagerer med hverandre, opplyser den unge rådgiveren.

– En økt kunnskap om dette, kan hjelpe kunder med å velge korrekt batterikjemi til valgt bruk, både med tanke på ønsket funksjonalitet og hva som er mest kostnadseffektivt, understreker Isaksen.

Behov for forbedring Det pågår mye forskning på både solkraft og batteriteknologi, men det er klart

behov for enda mer forskning, for å drive rimeligere og mer miljø- og klimavennlig produksjon, design og resirkulering, understreker 28-åringen.

– Vi bør fokusere på mer energieffektive prosesser ved produksjon, hvor energien som blir brukt kommer fra fornybare energikilder. Da ville klima- og miljøavtrykket for solceller og battericeller vært enda lavere.

Og det er nødvendig med forbedring av energitetthet og sikkerhet for batterier, og høyere effektivitet for solceller, understreker hun.

Lavere degradering og økt levetid for både battericeller og solceller, er et annet nødvendig fokusområde.

– Samtidig er det viktig at grunnstoffene som bygger opp både solceller- og battericeller er rimelige, miljøvennlig, hentes ut på en etisk måte og at det ikke er en mangel på det, sier Isaksen, før hun til slutt legger til: – Så må Norge og verden bli mer sirkulær, da må vi fokusere på resirkulering og gjenbruk av materialene. /

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

HasteTre er et kontorbygg på fire etasjer, med bæresystem (søyler, bjelker, dekker og vegger) i tre. Norges første demonterbare og ombrukbare kontorbygg i tre. Bygget er demonterbart, og det lages demonteringsanvisninger for alle bygningselementer.

Areal er ca 2.800 m2 og skal bli nytt hovedkontor for Redd Barna.

Prosjektet startet sommer 2021 og skal ferdigstilles til 15.desember 2022.

Høegh Eiendom og AF Eiendom eier og utvikler bygget sammen. Høegh Eiendom har prosjektleder ansvaret i byggeperioden og vil forvalte og drifte bygget.

I tillegg til nye kontorer for Redd Barna vil bygget også ha en utadrettet virksomhet i 1.etg på ca 170 m2. Leietaker her er ikke avklart.

Prosjektet er gjennomført som totalentreprise ihht NS8407, har en kontraktsverdi på ca 110 mill eks.mva, er Breeam Excellent sertifisert, energiklasse B og oppfyller kriteriesett til FuturBuilt versjon 1.

Foto: Cristian Fatah / Fremtidens Byggenæring

N o 4 2022

HASLETRE –

115

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE

HasleTre: De beste byggene skal brukes på nytt Før jul flytter Redd barna inn i et unikt kontorbygg på Hasle.

HasleTre er montert sammen med tanke på at alt skal kunne brukes om igjen.

– Jeg er veldig stolt av det vi har fått til, ikke minst fordi dette er så vidt jeg vet det første demonter- og ombrukbare kontorbygget i tre, forteller prosjektdirektør Atle Sundby hos Höegh Eiendom.

Utbyggeren har altså allerede tenkt på materialenes neste livsfase, etter at de har gjort sitt i det 2.800 kvadratmeter store og fire etasjer høye bygget på Hasle.

Trebygget blir nemlig demonterbart, slik at materialene kan gjenbrukes. Massivtreelementene er kortreist. De kommer fra Splitkon-fabrikken, som ligger i Åmot i Modum kommune.

Trekker stort publikum Ideen og løsningene er så gode at fagfolk, kolleger og konkurrenter strømmer til byggeplassen. De kommer for å se bygget, og løsningene som er valgt. De kommer også for å se tanker om løsninger med ombruk og demontering i praksis.

– Det er stadig vekk folk som kommer.

Vi hadde nylig en opptelling: Flere enn 500 personer har vært her, på en eksklusiv befaring. Dette er altså interessenter som ikke har noe med byggherre eller entreprenør å gjøre. Vi deler gjerne våre erfaringer med andre aktører i næringen.

Dette bygget har omtrent 60 prosent lavere klimagass-utslipp enn et standard næringsbygg. Vi har hatt entreprenører på besøk, eiendomsutviklere, arkitekter og ingeniører som jobber med tre. De fleste er norske, selv om vi også har hatt dansker og tyskere på besøk. Å gjenbruke bygningsmaterialer har frem til nå vært basert på å hente komponenter fra flere ulike prosjekter.

På HasleTre tas sirkulærøkonomi og ombruk til et helt nytt nivå, mener de hos Hoegh Eiendom. Målet er at dette >> Foto: Seltor AS

116

Atle Sundby Foto: Hoegh Eiendom

bygget vil bli stående som et foregangseksempel på fremtidens sirkulærøkonomi.

– Dette er en måte for oss å heve bransjestandarden på, og det gjør at hele næringen blir bedre på sikt. Jeg er også på konferanser, og snakker om dette prosjektet. Der deler jeg alt av tall og fakta, og snakker om løsningene vi har benyttet.

Næringen blir stadig bedre på dette, mener Sundby. Bærekraft er ikke lenger, eller i samme grad, bare tomt skryt eller noe du kan smykke deg med i salgssammenheng.

– Det er ti år siden du kunne komme unna med det. Bærekraftmål er noe som nå er etterspurt av alle; kunder, leverandører, myndigheter og finansielle partnere. Jeg tipper at om fem år får du neppe tillatelse til å igangsette et rehabiliteringsprosjekt, med mindre du kan vise til en plan for ombruk og gjenbruk, som et eksempel.

Fant løsninger i felleskap Samarbeidet med entreprenør Seltor har vært veldig bra, mener Sundby.

For eksempel er det brukt 90 prosent mindre stål enn et tradisjonelt bygg, fordi massivtre-elementene er stått sammen med dybler i tre.

– Jeg mener det vi har drevet med her, er innovasjon. Vi hadde et godt utarbeidet forprosjekt, fordi bygget krever en god del løsninger som ikke er gjort før i Norge.

Vi har vært helt avhengige av Seltor og Oslotre for å nå våre mål. Alle vil prosjektet vel, og da var det også mulig å få det til skikkelig.

Peter Persson i Seltor har vært prosjektsjef på vegne av entreprenøren.

Han mener det «BREEAM-NOR Excellent»sertifiserte bygget er blitt fantastisk.

– HASLETRE

N o 4 2022

N o 4 2022

HASLETRE –

– Det er ganske lite, og det er ikke et spesielt komplisert. Det unike er hva vi har fått til. Det er brukt trespiker til å feste finérplater, blant annet. Det er veldig mye i bygget som er annerledes. Det aller meste er annerledes. Det handler gjennomgående om tre. Alt tre er synlig, alle himlinger, alt massivtre og limtre er satt sammen med trestaver eller en x-fix. Noe stål er det, men det er ikke mye. Med tanke på arbeidsmiljøet får du også langt mindre

117

støy. Her har det ikke vært slagbor i betong.

Det er stille. Og det lukter tre. Det har vært en svært behagelig arbeidsplass for oss.

– Vi inngikk en avtale 13. september i fjor, og da var det allerede åpenbart at vi ville komme under et betydelig tidspress.

Deadline desember i år har ligget fast hele tiden.

Seltor måtte bestille massivtreelementene i slutten av oktober i fjor, dersom de skulle kunne klare å starte >>

Foto: Seltor AS

– Flere enn 500 personer har vært her, på en eksklusiv befaring. Dette er altså interessenter som ikke har noe med byggherre eller entreprenør å gjøre. Vi deler gjerne våre erfaringer med andre aktører i næringen.

Atle Sundby

K A A R E

MORTENSEN

ALDRI UTEN GRUNN

Oslo/Akershus AS

Tillit – Respekt – Entusiasme

Kaare Mortensen Oslo/Akershus AS takker Seltor AS for tildeling av oppdraget ved Hasle Tre

Kaare Mortensen Oslo/Akershus AS, Sankt Hallvardsvei 3, 3414 Lierstranda

oslo@kaare-mortensen.as

BYGGET FOR Å BLI BYGGET IGJEN. OG IGJEN. OG IGJEN. HasleTre er konstruert i miljøvennlig massivtre og designet for at ingen materialer skal gå til spille. Bygget er nemlig konstruert slik at både bygningskomponenter og teknikk kan demonteres av neste generasjon og gjenbrukes i andre prosjekter. Det er dette som er fremtidens sirkulærøkonomi.

Foto: T. W. Myrland

Prosjekt: HasleTre i Oslo Byggherre: Bøkkerveien 2 AS, Höegh Eiendom, AS/AF Eiendom Størrelse: 2.800 m²

seltor.no

HASLETRE –

119

Foto: Seltor AS

N o 4 2022

– Det unike er hva vi har fått til. Det er brukt trespiker til å feste finérplater. Alt tre er synlig, alle himlinger, alt massivtre og limtre er satt sammen med trestaver eller en x-fix.

Med tanke på arbeidsmiljøet får du også langt mindre støy. Og det lukter tre. Det har vært en svært behagelig arbeidsplass for oss.

Peter Persson

120

– HASLETRE

Peter Persson Foto: Seltor AS

montering i midten av januar i år.

Målet var i første omgang å prosjektere hovedprinsippene, ventilasjon, elektro og føringsveier, så godt at de kunne bestille massivtre tidlig nok. Det gikk fint, takket være godt samarbeid mellom aktører, og ikke minst byggherre, mener Persson.

– Vi måtte jo ta noen viktige avgjørelser svært tidlig. Først etter det, kunne vi gå videre med vår planlegging, samt bestille elementene. Vi fikk derfor med oss representanter fra de fleste rådgivere allerede et par uker før vi fikk kontrakten, som be underskrevet i oktober. Vi måtte jo ta noen viktige avgjørelser svært tidlig.

Først etter det, kunne vi gå videre med vår planlegging, samt bestille elementene, sier Persson.

– Etterpå jobbet vi bakover med tidsplanene, slik at vi skulle kunne klare å bli ferdig nå før jul. Gravingen ble startet september i fjor, men vi måtte pigge i fjell som lå litt for nære t-banesystemet.

Det kostet oss seks uker å få tillatelse fra Sporveien. Så montering startet

N o 4 2022

derfor først i februar, drøyt seks uker etter skjema.

Lyttet til leietaker Helgejobbing og overtid hentet inn noe av tiden tapt. Mye gikk også fortere grunnet involvering av både byggherre og leietaker Redd barna.

– Samarbeidet har vært en helt avgjørende for at vi skulle kunne klare å nå tidsfristen. Byggherre har eksempelvis hatt i kontrakten at de skulle kunne ta en beslutning i løpet av to til tre uker, men i de tilfeller der vi har trengt det, har vi fått beslutninger så og si over bordet.

Jeg mener alle vi som har vært involvert har tenkt veldig likt; det viktigste har vært prosjektet. Alt annet har vært sekundært, mener Persson.

– En annen ting er at vi også har involvert Redd barna, som tar i bruk nesten hele bygget i disse dager. Også de har vært veldig fine å jobbe med. Det var viktig for oss at vi ikke bygget noe noen ville være misfornøyd med. Senere ble >>

Vi har utført alle plass støpte konstruksjoner på prosjektet Det vil si fundamenter, vanntett bunnplate og kjellervegger, dekke over kjeller, samt alle utomhus betongarbeider.

Vi vil også takke Seltor for oppdraget, og samarbeidet!

Trio Betong AS Teglverksveien 59 | 3057 SOLBERGELVA triobetong.no

N o 4 2022

HASLETRE –

121

Foto: Hoegh Eiendom

Vi takker Seltor AS for et godt samarbeid gjennom utvikling, prosjektering, produksjon og montasje.

Takk for oppdraget og gratulerer med nytt bygg!

RVT skal alltid ligge ett steg foran, og være det naturlige valget for alle, som bygger en bedre fremtid.

www.rvt.no | firmapost@rvt.no

122

– HASLETRE

N o 4 2022

– Ombruk er helt avgjørende fremover. Det vi putter inn i et bygg, skal ha en verdi også når vi tar det ut av bygget. Se på naturen; der er det ikke noe som er avfall. Alt blir gjenbrukt, av andre. Dit må vi i byggenæringen også komme oss.

Jørgen Tycho

Foto: Hoegh Eiendom

det flere slike fellesmøter, der vi har gått gjennom ulike løsninger.

Ombruk er fremtiden Arkitekt Jørgen Tycho har hatt rollen som prosjektleder hos Oslotre arkitekter.

Teamet har både detaljprosjektert og bygget huset på et drøyt år. De hadde altså veldig dårlig tid.

– Tidsapektet og situasjonen rundt om i verden har vært det mest utfordrende for oss i dette prosjektet. Samtidig var vi fortsatt i etterdønningene av pandemien, og krigen i Ukraina har fra februar i år gikk oss utfordringer i forbindelse med leveranse av tre. Dette gjelder spesielt leveranser av kryssfinér, hvor drøyt 90 prosent av alle slike plater i bjørk kommer fra Russland. Hele markedet for kryssfinér var støvsuget for dette produktet.

– Ellers har prosjektet godt veldig bra.

Vi har bygget i BIM, og har hatt mulighet til å omstille oss og planlegge i forkant av byggeperioden. Selve bygget er jo reist og ferdigstilt på et halvt år.

Samtidig har det ikke vært et helt ekstremt råkjør. Vi tenker jo veldig digitalt, og vi tenker prefabrikasjon. Vi ser som et resultat av det at slike trebygg er vesentlig raskere å bygge, nettopp fordi de er så planlagte.

– Ombruk er helt avgjørende fremover.

Vi er i ferd med å bruke opp ressursene våre, og vi har ikke annet valg enn å tenke sirkulært. Det vi putter inn i et bygg, skal ha en verdi også når vi tar det ut av bygget. Se på naturen; der er det ikke noe som er avfall. Alt blir gjenbrukt, av andre.

Dit må vi i byggenæringen også komme oss, mener Tycho. /

NÅR KVALITET OG TID TELLER

Murmester og Entreprenør har utført alt innen muring, leca, flislegging og gulvsparkling.

Vi takker Seltor for tilliten.

Murmester og Entreprenør AS Tvetenveien 162, 0671 Oslo

www.muroslo.no

Vi takker for oppdraget og gratulerer Höegh Eiendom med et flott prosjekt.

For Seltor AS på HasleTre har vi levert og montert bæresystem i massivtre.

Ta kontakt med oss for å høre hva vi kan bidra med til ditt prosjekt.

straye.no

ANNONSE FRA SPLITKON

HVORFOR ER MASSIVTRE SÅ AKTUELT I NYE BYGG? Massivtre er sterkt og lett med unike egenskaper for klima- og miljøvennlige bygg, sier Per Roar Brox, salgsdirektør i Splitkon, den eneste industrielle produsenten av massivtre i Norge.

Massivtre er det nye «verktøyet» for arkitekter og ingeniører i byggeteknikk.

– Massivtreproduksjonen i Norge, gir et særdeles godt utgangspunkt for å bygge med lavest mulig CO2-avtrykk.

Med FN’s klimarapport i bakhodet og hele den grønne omstillingen, er massivtre fornuftig å satse på, mener han. Å bygge i massivtre gir en enorm miljøgevinst i tillegg til en rekke andre fordeler. Brox mener at markedet vil være opptatt av CO2 avtrykket i bygg i overskuelig framtid. I dag står sementkonstruksjoner alene for 7 % av jordas CO2-utslipp, ifølge Cicero. En del av løsningen er å erstatte mer av byggematerialet med tre.

– Treet suger til seg CO2 når det vokser og lagres i trestrukturen.

Toppkvalitet trevirke fra norsk skog Splitkon har en av verdens største massivtrefabrikker med en produksjonskapasitet på 50.000 kubikkmeter i året. Hver dag ankommer 4-5 trailerlass med trelast av beste kvalitet.

– Vi har svært høy kvalitet på trevirke på grunn av klimaet i Norge, sammenliknet med land i Mellom-Europa, forteller Brox.

Dokumentert brannsikkerhet Han peker på massivtreets forutsigbarhet ved brann - velkjent fra limtrekonstruksjoner der man benytter varmebestandig MUF-lim.

– SplitkonMassivtre består av plank som krysslimes lagvis med det norskproduserte miljøvennlige kunstharpikslimet.

Denne unike kombinasjonen gir høy forutsigbarhet ved en eventuell brann.

Når SplitkonMassivtre brenner, dannes et jevnt forkullet lag. Forkullingen bremser oksygentilførsel til trevirke og brannenergien avtar, forklarer han.

Lav varmeledning i tre, gir berøringsvennlige overflater i tilstøtende områder.

Stor miljøgevinst verdsettes i eiendomsmarkedet G.C. Rieber og Vestaksen valgte å satse på massivtre fra Splitkon da de skulle bygge henholdsvis Skipet og SporX. Skipet vant pris for Årets Trebyggeri i 2020, og SporX var nominert til årets pris. SporX er 100 prosent tre over grunnfundamentet, i en konstruksjon av SplitkonMassivtre og limtre.

– Foruten miljøgevinsten gir massivtre det beste inneklima med stabil

god luftfuktighet og veldig god lydopplevelse. Det gjør det til et bedre sted å være – både for dem som bygger og de som skal oppholde seg der når bygget er ferdig, avslutter Brox.

N o 4 2022

HELSEBYGG –

125

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Nytt sykehjem skal produsere egen energi Det nye sykehjemmet i Moelv skal bedre tilbudet til beboere, besøkende og ansatte, samtidig som klimagassutslippene reduseres.

Grunnmuren til Moelvs nye sykehjem er støpt ferdig. Nå reises råbygget med tre etasjer nær Moelv sentrum, med prefabrikkerte bæresystem i stål og betong. Deretter skal prefabrikerte baderom og prefabrikerte ytterveggselement med vindu, beslag og trekkledning, på plass.

Sykehjemmet skal ha tett klimaskall i starten av mars 2023, og være klar til innflytting våren 2024.

Trengte modernisering Ifølge Berit Mæhlum, enhetsleder for institusjonstjenster i Ringsaker kommune, bygges det nye sykehjemmet med 60 sengeplasser for å bedre fasilitetene.

– Det eksisterende sykehjemmet er gammelt, uegnet og med få muligheter for oppgraderinger. Det nye sykehjemmet blir et moderne og godt egnet bygg for å ivareta ulike pasientgrupper, sier hun.

Kutter klimagasser direkte og indirekte De 60 beboerne flytter inn i et klimavennlig bygg. Detaljprosjekteringen viste at Moelv sykehjem skal slippe ut 26 prosent mindre klimagasser enn et typisk referansebygg.

– Hovedtyngden av reduksjonen tilskrives drift av bygget med godt tilrettelagte bygningsmessige og tekniske løsninger, sier Stian Kopstad, prosjektleder i Veidekke Entreprenør Indre Østland.

Det betyr at bygget trenger mindre energi til oppvarming fordi det er godt isolert, har tett klimaskall og behovsstyrte tekniske system for varme og ventilasjon.

Det indirekte klimagassutslippet reduseres ved bruk av lavkarbonbetong i betongkonstruksjoner, resirkulert stål der det er mulig, og forkappede materialer >> Illustrasjon: Bølgeblikk

126

– HELSEBYGG

for mindre svinn. Det er lagt vekt på å benytte lokale leverandører og materialer.

Skal produsere egen energi Sykehjemmet skal ikke bare spare energi, det skal også produsere energi. 10 energibrønner, 200 meter dype, skal dekke 74 prosent av energibehovet til oppvarming og tappevann.

– Borehullene er planlagt å dekke 100 prosent av energibehovet for kjøling,

Illustrasjon: Bølgeblikk

N o 4 2022

via «passiv» kjøling, forteller Petter Granum, bygg- og eiendomssjef i Ringsaker kommune.

Resten av varmen skal besørges med bioenergi fra Eidsiva. Fem av ti energibrønner er boret. De fem siste bores i løpet av sommeren/høsten 2023.

Det er nylig vedtatt å føye til et element til: solceller på taket.

– Økte strøm- og energipriser gjør at brønnpark og solceller blir vesentlig mer

N o 4 2022

HELSEBYGG –

127

lønnsomt å investere i, sier Granum som forklaring på hvorfor sykehjemmet skal produsere så mye energi selv.

Siden vedtaket om solceller er nytt, er effekten ikke beregnet ennå.

Sykehjemmet inviterer folket inn Solen skal også lyse opp inne i bygget.

Store glassflater i fasaden vil lede solstrålene helt inn til det åpne trapperommet i kjernen av det plussformede bygget. >>

Ove Kristian Jødal Foto: Bølgeblikk

Stian Kopstad Foto: Veidekke

– Hver tomt er unik, men en organisering med 3-4 bogrupper på hvert plan, har vist seg å være en hensiktsmessig løsning for sykehjemsdrift.

Ove Kristian Jødal

– HELSEBYGG

N o 4 2022

Illustrasjon: Bølgeblikk

128

– Trapperommet blir en del av bygget å bli stolt av. Her kommer det blant annet kunst på veggene, sier Ove Kristian Jødal fra Bølgeblikk arkitekter som ledet gruppen som tegnet sykehjemmet.

Utenom solen, skal også pårørende, naboer og folk flest, inviteres inn. I den delen av første etasje som vender mot sentrum, blir det kafé som er åpen for alle.

I første etasje kommer også et dagsenter.

Både brukerne av dagsenteret, og beboerne i nabobygget «Moelv bo» blir naturlige kafégjester.

– Sykehjemmet bygges tett inntil eksisterende omsorgsboliger med mulighet til å bevege seg mellom byggene uten å gå ut, sier Mæhlum.

I første etasje etableres det også et flerbruksrom for aktiviteter som kurs, foredrag og konserter, men også livsynsnøytrale seremonier.

Plussform forenkler sykehjemsdriften Bølgeblikk arkitekter har stått bak flere sykehjem, og har gode erfaringer med plussformede bygningskropper.

N o 4 2022

HELSEBYGG –

129

– Å benytte ett materiale, for så å kle det inn med et annet materiale for å løse kravene, gir økt materialbruk og kanskje også økt klimabelastning totalt sett.

Petter Granum

– Hver tomt er unik, men en organisering med 3-4 bogrupper på hvert plan, har vist seg å være en hensiktsmessig løsning for sykehjemsdrift, sier Jødal.

Mens første etasje er åpen, er andre og tredje etasje forbeholdt beboere. Med fire utstikkere ut fra kjernen, kan sykehjemmet organiseres med fire beboergrupper med 6-8 beboere i hver fløy. Den sentrale kjernen får to postkjøkken i 2. og 3. etasje.

– Dette er effektivt med tanke på bemanning, mer hygienisk, og mer økonomisk med tanke på matsvinn, sier Mæhlum.

Spisestuene til to og to bogrupper legges i tilknytting til sine postkjøkken.

Flere fellesfunksjoner som trapperom, heis og skyllerom, legges også til kjernen.

Herfra er det «nøytral adkomst» til hver bogruppe.

– Det er viktig at besøkende ikke må gå gjennom én bogruppe for å komme til en annen bogruppe, sier Jødal.

Tomten ligger i skrånende terreng med fem meter høydeforskjell. Det betyr at beboere i andre etasje får direkte adkomst til parkområdet bak. >>

130

– HELSEBYGG

Tre er hjemmekoselig, men ikke alltid rett materiale Moelv er en liten by i et stort skogsfylke.

Da er det ikke overraskende at tre skal brukes både i ytterveggselementene, i himling og vegger i større fellesareal og rom, og til fast inventar og møbler.

– Tre er valgt for å oppnå et «hjemlig preg», sier Granum.

Samtidig mener bygg- og eiendomssjefen at tre ikke alltid er det rette

N o 4 2022

materialvalget. En erfaring fra dette prosjektet, er at bransjen må bli flinkere til å vurdere helheten ved valg av materialer og beregning av klimagassutslipp.

– Bygg med både bærekonstruksjoner og etasjeskiller i treverk er i mange tilfeller klimavennlig og fornuftig, men kanskje ikke i enhver sammenheng? spør han og fortsetter: – I bygg med for eksempel høye brann- og lydkrav, er det viktig å vurdere helhetlige løsninger og det totale forbruket av materialer. Å benytte ett materiale, for så å kle det inn med et annet materiale for å løse kravene, gir økt materialbruk og kanskje også økt klimabelastning totalt sett, sier Granum.

Viktig å øke utnyttelsen av nye bygg Når Moelv sykehjem får sentral plassering med enkel adkomst, åpen kafé og flerbruksrom, er håpet at åpenheten skal redusere institusjonspreget som finnes i mange sykehjem. Det ønskes også at det store og sentrale bygget brukes til mer enn det som er hovedhensikten.

– Vesentlig økte kostnader med prisstigning og energipriser, medfører at offentlige byggeiere i enda større grad enn tidligere må utnytte nybygde arealer og søke å fylle disse med aktivitet så mye av døgnet som mulig, sier Granum. /

Foto: Ringsaker kommune/Kjetil Rolseth

Moelv sykehjem tilfredsstiller passivhusstandarden med: • • • • • •

Lave U-verdier i klimaskallet, med godt isolerte konstruksjoner i gulv, dekker, tak og vegger.

Lave U-verdier i vinduer og dører.

Balansert og behovstyrt ventilasjon med høy varmegjenvinningsgrad.

Energibrønner til oppvarming og kjøling.

Lavenergibelysning.

Lufttetthet i klimaskallet godt over forskriftskrav.

Foto: Ringsaker kommune/Kjetil Rolseth

ISOLASJONSPRODUKTER AV RESIRKULERTE OG FORNYBARE RÅVAREKILDER

FREMTIDENS STANDARD FOR EPS-ISOLASJON?

VARTDAL BIOPOR® - ISOLASJONSPLATER AV BIOMASSEBASERT RÅSTOFF I Norge har vi gjennom gradvise endringer i teknisk forskrift økt kravene til energieffektiviteten til nybygg. Effektiv isolering med blant annet EPS har ført til at nye bygg i dag har et lavt energibehov i bruk, men halvparten av klimabelastningen fra et bygg kommer nå fra byggematerialene. Ved å se på alternative råvarekilder kan vi redusere klimabelastningen til disse materialene.

Isolasjonsprodukter av EPS bidrar til å holde energiforbruket i bygg lavest mulig med sine gode isolerende egenskaper i form av 98% luft. EPS er det perfekte valg for bruk i grunn, vegger og tak, hvor det gir konstant isolasjon og redusert energiforbruk i hele byggets levetid.

Om man ønsker å redusere den initielle klimabelastningen til materialene i et prosjekt må man se på alternative råvarekilder.

Dette har vi i Vartdal Plast tatt på alvor i produktserien VARTDAL LOOP®, der vi bare benytter EPS-råstoff som er fremstilt av resirkulerte- eller fornybare råvarekilder. Ved å bytte ut de tradisjonelle, gode EPS-produktene, som er fremstilt av fossilt råstoff, med produkter i VARTDAL LOOP®-serien, vil man i oppføringen av nye bygg spare miljøet enda mer.

VARTDAL BIOPOR® HVIT OG GRÅ -Vi er stolte av å introdusere isolasjonsplater i både hvit og grå EPS som er fremstilt av 100 % biomassebasert råstoff, sier salgs- og utviklingsdirektør Jarl Sandnes.

Råstoffet som brukes er fremstilt av biogass, som er en fornybar ressurs som stammer fra blant annet landbruks- og matavfall.

Dette fører til at produktene får et vesentlig lavere klimaavtrykk i produksjonsfasen, noe som kommer bygget til gode i hele levetiden.

Isolasjonsplatene har de samme termiske og mekaniske egenskapene som isolasjonsplater av tradisjonelt EPS-råstoff, og degraderes heller ikke over tid, på lik linje med tradisjonell EPS. MASSEBALANSEPRINSIPPET I 2021 slapp vi de første produktene i VARTDAL LOOP-serien.

Produktene så langt følger massebalanseprinsippet, noe som gjør at overgangen fra fossile til resirkulerte og fornybare materialer kan gjøres raskere. For produktet VARTDAL BIOPOR® HVIT og GRÅ erstatter råvareprodusenten fossil råvare med biomassebasert råvare helt i starten av råvareproduksjonen. De har fullt regnskap på hvor mye biomassebasert råvare som brukes og hvor mye som fordeles til de ulike råstoffproduktene. Dette kalles massebalanseprinsippet.

Her ligger det til grunn en sertifisering med årlig revisjon som sikrer at massebalansen går opp. Når vi så benytter biomassebasert råstoff i VARTDAL BIOPOR®, følger vi det samme prinsippet og har tilsvarende sertifisering gjennom REDcert2. På denne måten kan våre kunder være trygge på at de faktisk bidrar til et bedre miljø ved å kjøpe VARTDAL BIOPOR® og andre produkter i VARTDAL LOOP®serien.

DOKUMENTERT MILJØEFFEKT Om vi skal få til det grønne skiftet sammen, er det viktig å dokumentere at klimaregnskapet til produktene faktisk stemmer.

Derfor har vi gjort et grundig forarbeid og fått tredjepartsverifisering av EPD (Environmental Product Declaration) for VARTDAL BIOPOR® HVIT og GRÅ.

- Når våre kunder i sin tur velger disse produktene, drives utviklingen fremover mot mer råstoffer av fornybare kilder, sier Jarl Sandnes, og fortsetter.

– Sammenligner vi VARTDAL BIOPOR® med tilsvarende produkter av fossilt råstoff er effekten iøynefallende, og vi blir overrasket om ikke dette vil få en del arkitekter og entreprenører til å tenke seg om to ganger når de skal velge isolasjonsprodukter for sitt neste prosjekt, smiler Sandnes lurt.

SCAN KODEN FOR Å LESE MER OM

VARTDAL BIOPOR®

Leverandør av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

Frol Barnehage ligger ca. 1,5 km fra Levanger sentrum. Her kan vi benytte oss av bl.a. bibliotek, kino og museum. Det er et nært samarbeid med Frol barneskole og man kan der benytte gymsal, skolebibliotek, andre spesialrom, sansehage, grillhytta og skolens uteområde. Barnehagen har et brutto areal på 2150 kvadratmeter. I dette prosjektet har Tepo bidratt med Fundermax fasadekledning både i silkematt og speilblank overflate samt innvendig kledning i tilsvarende materiale og farger. Prosjektet er utført av Arkitektene Vis A Vis.

tepo.no

N o 4 2022

HOVSETER SKOLE –

133

TEKST LISA EKLI FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Skolen med en spesiell plass i lokalmiljøet I 2024 flytter elevene ved Hovseter skole inn i nye lokaler. Med et ekstra skolebygg, en gangbro som binder byggene sammen, og nesten dobbelt så stort uteområde, utvides kapasiteten fra 540 til 720 elever.

Da Hovseter skole ble oppført i 1974, ble den plassert midt i sentrum av den nye drabantbyen Hovseter.

Med boliger og butikker tett på, fikk skolen en spesiell plass i lokalmiljøet – ikke bare for elevene, men også for de øvrige beboerne på Hovseter.

– Nå var tiden moden for rehabilitering, og på bestilling fra Utdanningsetaten utarbeidet Oslobygg et forprosjekt, og inngikk totalentreprisekontrakt med Betonmast Asker og Bærum i januar 2022.

Gasa Arkitekter, som var med på å utforme prosjektet, ble tiltransportert totalentreprenøren, forteller prosjektleder i divisjon Utbygging ved Oslobygg KF, Andreas Halsebakke.

Knyttes sammen – Det originale skolebygget er tidstypisk, og fasaden er vernet. Så selv om fasadeplater og vinduer skiftes ut, skal uttrykket i fasaden være uendret, forteller Elin Grimstvedt, sivilarkitekt MNAL fra Arkitektkontoret GASA. Det eksisterende bygget på 6700 kvadratmeter skal strippes ned til bærekonstruksjon og fundament, og bygges opp med mer holdbare materialer og ventilasjonsanlegg tilpasset dagens krav.

I tillegg skal det bygges et nytt bygg på nabotomta, og en gangbro for å knytte dem sammen. Å skape en god sammenheng mellom de to byggene har vært en viktig del av arbeidet, fordi de har svært forskjellig utgangspunkt, forteller Grimstvedt.

– Nabotomten vi fikk tilgang til, er utformet på en litt ukonvensjonell måte,

og nybygget må formes etter tomtegrensene. Det betyr at de to byggene blir veldig ulike i volum. Mens det gamle bygget er stringent, repetitivt og rektangelformet, blir det nye bygget på ca. 3000 kvadratmeter helt annerledes både i fasade og form, forklarer hun.

Likevel er det mye som kan gjøres for å skape likhet og sammenheng mellom byggene. De nye vinduene i det gamle bygget vil få samme rustrøde farge som metallkledningen i nybygget. Innvendig skal samme farger og materialer brukes på tvers av de to byggene, som trefinérplater på veggene, linoleumsgulv, og samme type himling.

Brobygger Høyt over terrenget skal gangbroen knytte de ulike byggene sammen, både fysisk og visuelt. Formspråket knytter seg tydelig til det nye bygget, med mye bruk av glass, samtidig som det brukes linjer og elementer som henviser til fasadeutformingen på det eksisterende bygget.

Det nye bygget gir rom for spesialinnredede undervisningsareal, tilpasset fag som musikk, kunst og håndverk og naturfag Brukermedvirkning Her blir det også ungdomsklubb og et utvidet bibliotek med bokkafé, som skal være åpne også for andre enn skolens elever. Skolens særegne plass i nærmiljøet gjorde det naturlig med en bred brukerinvolvering, sier Halsebakke: – Det var viktig for oss at alle som har en tilknytning til skolen og nærområdet ble invitert med i dialogen, slik at de >>

134

– HOVSETER SKOLE

Illustrasjon: Arkitektkontoret GASA/LINK Arkitektur/Oslobygg KF

N o 4 2022

N o 4 2022

HOVSETER SKOLE –

135

– De to byggene blir veldig ulike i volum. Mens det gamle bygget er stringent, repetitivt og rektangelformet, blir det nye bygget på ca. 3000 kvadratmeter helt annerledes både i fasade og form.

Elin Grimstvedt

136

– HOVSETER SKOLE

N o 4 2022

kunne være med og påvirke hvordan det skal bli. Så vi har holdt dialogmøter på senteret, og elever har hatt undervisning knyttet til utbyggingen.

Mange gode forslag kom frem, spesielt for utformingen av uteområdet. For nå blir det langt større boltreplass, også utendørs.

Oppgradert uteområde Det har lenge vært behov for en større skolegård. Når en nabotomt nå blir innlemmet i skoleparken, blir den nesten dobbelt så stor. Området skal være universelt utformet, slik at alle som bor på Hovseter skal kunne bruke det.

– Utearealet blir delt inn i ulike soner, for eksempel uteklasserom, klatrevegg, amfi, aktivitetssone, og et rolig område med blant annet hengekøyer. En del av dette var forslag fra elevene selv, sier Halsebakke.

Godt i gang Arbeidet startet i mars 2022, og det eksisterende bygget er i ferd med å bli totalrenovert. Etter innvendig rensk og rivning av gamle fasader, er taket nå tett, og byggearbeidene er i full gang inne i bygget. Det forteller Audun Weltzien, prosjektleder i Betonmast Asker og Bærum.

– Som i mange rehabiliteringsprosjekter har prosjektet møtt på problemstillinger underveis, der nye krav møter eksisterende konstruksjoner og gammel byggeteknikk.

Men med god kompetanse og erfaring fra byggherreorganisasjonen, arkitekt, rådgivere og entreprenør, har prosjektet klart å løse de nøttene som har dukket opp, sier Weltzien. >>

– Rivningen har så langt blitt drevet helelektrisk, og vi har klart å gjenbruke rivemasser.

Audun Weltzien

Elin Grimstvedt, Audun Weltzien og Andreas Halsebakke. Foto: xxx

N o 4 2022

HOVSETER SKOLE –

137

138

– HOVSETER SKOLE

Byggestart på det nye skolebygget er planlagt til rett før jul, og dermed blir det samtidig produksjon på begge byggene.

Miljøvennlige løsninger Underveis i byggeprosessen tas det mange grep for å ivareta kravene til miljø og bærekraft. Alle maskiner som brukes på byggeplassen skal være fossilfrie.

Det gjelder også massetransport til og fra.

– Rivningen har så langt blitt drevet helelektrisk, og vi har klart å gjenbruke rivemasser. Prosjektet jobber også med å bevare flere konstruksjoner enn opprinnelig planlagt, slik at man reduserer mengden rivning og massetransport, og dermed kan klimagassavtrykket fra prosjektet reduseres, forteller Weltzien.

Oppvarming og byggtørk skal gjøres utslippsfritt, for å bidra til mindre luft- og støyforurensning enn tradisjonelle byggeplasser. De høye strømprisene har gjort at prosjektet har jobbet ekstra med å etablere provisoriske tettinger, og valgt

N o 4 2022

oppvarmingsløsninger med høy energieffektivitet. Skolen får bergvarme og energibrønner i skolegården, grønne sedum-tak, og nybygget får solcellepanel.

Prefabrikkerte elementer blant annet på fasader bidrar til avfallsreduksjon.

Venter på noe godt Hovseter skole har alltid vært en integrert del av lokalsamfunnet. Og selv om elever og beboere må smøre seg med tålmodighet mens arbeidet pågår de neste årene, vil den nye skolen som åpnes i 2024 kunne gi enda større verdi – også fordi brukerne selv har satt sitt preg på hvordan den skal være, tror Halsebakke.

– Et av målene i prosjektet er å skape en god og tilgjengelig møteplass for alle de som bor i bydelen, i tillegg til elever og lærere ved skolen. Med hovedinngangen til skole og bibliotek fra Hovseter torg, tror vi den nye skolen blir et godt tilskudd til nærmiljøet, som det oppleves som naturlig for mange å benytte seg av. /

VINDUER FOR EN NY TID G R Ø N N E R E

F R E M T I D

W W W . N O R D V E S T V I N D U E T. N O

Frequency.no

E N

N o 4 2022

BOLIG –

141

TEKST PER OLAV BERG FOTO DIVERSE

– Må tenke nytt og investere i nye boformer – Skal vi etablere flere alternative boformer, må utbyggere, myndigheter og boligkjøpere tørre å investere i slike løsninger, sier OBOS. – Vi trenger økt mangfold i måter å bo på, sier arkitektene. Deleløsninger kan være økonomisk og sosialt bærekraftige, sier SINTEF.

– Vi må samle erfaring fra konsepter og løsninger fortløpende sammen med beboere og bransjepartnere.

Det sier daglig leder i OBOS Living Lab, Ingemund Skålnes, til Fremtidens Byggenæring.

I en boligblokk i Oslo forsker OBOS på fremtidens hjem. OBOS Living Lab består av 34 utleieboliger over seks etasjer.

Her testes forskjellige måter å bo på, med deling av areal, ny teknologi og fleksible løsninger. Hensikten er å finne smartere og bærekraftige måter å bo på.

Hvordan kan fremtidens boliger bli?

Urbanisering, fortetting og økte boligpriser og byggekostnader er bakgrunnen for at OBOS etablerte Living Lab. Relevant for fremtidens boligkjøpere – Ser du konturene av at dette kan være en type boform for boligkjøpere, ikke bare i et utleiemarked?

– Jeg tror det er marked for boliger som dette. Gjennom arbeidet i laben får vi muligheten til teste og lære hvilke løsninger som gir verdi for beboerne, og dermed også gjøre oss i stand til å bygge boliger som er relevante for fremtidige boligkjøpere, svarer han.

For at markedet skal modnes, tror Skålnes at vi er avhengig av at både utbyggere, myndigheter og boligkjøpere er villig til å investere i slike løsninger.

– Vi prøver ut ulike konsepter i laben, ikke fordi vi tror de i seg selv er perfekte, men for å lære hvilke løsninger som gir beboerne verdi. I OBOS Living Lab viser det seg at det mest populære fellesrommet, er vaskeriet. Tradisjonelt legges slike >> Foto: Julia Naglestad/Fremtidens byggenæring

142

– BOLIG

Adnan Harambasic Foto: Norske arkitekters landsforbund

fellesrom til kjelleren, men her er det ved inngangspartiet, med store vinduer fra gulv til tak. Beboerne kan hilse på naboer som kommer og går, eller ta en prat over klesbrettebordet, avslutter Ingemund Skålnes.

Vellykket i Tromsø I Tromsø slo åtte innflyttere seg sammen for 30 år siden, og etter en arkitektkonkurranse så Villa Holmboe-kollektivet dagens lys. SINTEF har studert erfaringene fra kollektivet og slår i en studie fast at deleløsninger kan være økonomisk og sosialt bærekraftige.

– Det bør tenkes nytt rundt boligproduksjon i norske byer og tettsteder.

Kollektive boformer kan bidra til å løse flere av samfunnets utfordringer.

Der flere bor sammen og deler funksjoner og arealer, forbrukes mindre areal og ressurser. Det kan etableres sosiale nettverk der mennesker viser større omtanke for hverandre, sier forskningsleder Solvår Irene Wågø ved SINTEFs avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

– Hva er de viktigste erfaringene vi kan ta med oss fra Villa Holmboe-prosjektet?

– Fortsatt bor fire av de opprinnelige beboerne her. De trives, til tross for at boligene har mange trapper og ikke er tilrettelagt for å bli eldre. Boligene selges til høystbydende og har blitt så populære at ledige leiligheter nesten ikke rekker å bli lagt ut for salg før de er solgt, svarer Wågø.

Løse samfunnets utfordringer Hun peker på at et bofellesskap med bare åtte enheter, kan føles sårbart.

– Behovet for større mangfold av beboere kunne trolig vært lettere om fellesskapet hadde vært større, med

N o 4 2022

differensierte leilighetsstørrelser og rom for flere ulike husholdninger.

En kollektiv boform på ett eller annet nivå kan være med på å løse samfunnets utfordringer med ensomhet, tidsklemma og utfordringer med å kunne bidra med noe til andre i eldre år. Å kunne bidra, føle seg nyttig, er en av årsakene til at generasjonsmodellen vil kunne fungere bedre på sikt enn rene seniorfellesskap. En av erfaringene fra Villa

N o 4 2022

Holmboe er at beboerne ønsker seg flere yngre og barnefamilier inn nå når de «opprinnelige» beboerne begynner å nærme seg 60-70 årene. For barnefamiliene, mange uten familienettverk i nærheten, er naboer med tid til overs, en viktig ressurs.

I Villa Holmboe hadde de planleggingen og byggingen av husene som et felles prosjekt, og de ble tidlig godt kjent med hverandre. Er etableringen mer

BOLIG –

143

utbyggerstyrt, må aktørene kanskje finne nye måter å samarbeide på allerede i planleggingsfasen.

Totalt fraværende – Hvordan kan SINTEF bidra til økt boligmangfold og alternative boformer?

– Alternative boformer kan bidra til at flere kan få et godt sted å bo. I distriktet er et tilbud om alternative boformer totalt fraværende. Marginale boligmarkeder >>

Ingemund Skålnes. Foto: Julia Naglestad/Fremtidens byggenæring

– Vi må samle erfaring fra konsepter og løsninger fortløpende sammen med beboere og bransjepartnere.

Ingemund Skålnes

144

– BOLIG

N o 4 2022

og spredt bebyggelse der eneboligen eller eldresenteret er eneste valgmulighet, er ikke en bærekraftig boform, verken i byen eller på landet. Dette utgjør en stor boligsosial utfordring, som også inkluderer en utfordrende eiendomsomsetning i distriktet.

Det er derfor et stort behov for nytenking i boligproduksjonen i norske byer og tettsteder. Så lenge det ikke presenteres et større mulighetsrom med andre boformer, vil folk flest heller ikke etterspørre alternativer. Derfor er det behov for å utvikle metoder og piloter for å utforske dette mulighetsrommet, der beboermedvirkning tas et steg videre.

Det er her SINTEF kan bidra; som forskningspartner der pilotering, uttesting, evaluering, innovasjon og nytenking står i fokus.

Kommunene må inspirere og informere – Hva er de største utfordringene med å etablere nye boformer?

– Et konservativt boligmarked, der nye løsninger bare prøves ut i begrenset grad.

Det hersker også en del myter og forestillinger om hva deleløsninger og nye boformer betyr for privatliv og individuelle behov. Det er mange ulike nivåer av deling og nye boformer som nå testes ut gjennom nye måter å bo på, som eksempelvis i Vindmøllebakken i Stavanger. Kommunene må i større grad inspirere, informere og legge til rette for private initiativ der innbyggere ønsker å gå sammen for å skape seg en felles hverdag. Så lenge det ikke presenteres et større mulighetsrom med andre boformer, vil folk flest heller ikke etterspørre alternativer, sier forskningslederen.

– Arkitektene kan bidra For å utvikle nye alternative boformer som kan oppfylle behov for trygghet og fellesskap for unge og eldre, må arkitekter tegne dem og boligutviklere må være villig til å satse på dem.

– Hva tenker arkitekter om dette spørsmålet i dag? Satses det nok?

Spørsmålet går til president i Norske arkitekters landsforbund og partner i Arkitektkontoret Saaha, Adnan Harambasic.

– Arkitekter anerkjenner definitivt behovet for å tenke nytt når det gjelder alternative boformer. Vi trenger økt mangfold når det kommer til boligtilbudet i Norge. Arkitekter er både kompetente og ivrige til å bidra i arbeidet med dette, svarer Harambasic.

– Over 1 million nordmenn er aleneboende. Andelen har økt mest i aldersgruppen 16-29 år. Løsningen for disse gruppene er i dag i stor grad

Foto: Solvår Irene Wågø/SINTEF Community

begrenset til veldig små og veldig dyre leiligheter.

– Om vi mennesker i bunn og grunn er sosiale dyr som ikke trives godt med ensomhet, så må vi utvikle boformer som gjør det mulig for at andre felleskap enn de familiære oppstår og finner sin plass i samfunnet. Det tror jeg ville også redusert ensomheten og for mange hatt en god innvirkning på mental helse, og dermed være samfunnsøkonomisk nyttig, sier han.

Trenger modige aktører – Hvor trykker skoen?

– Både i Tyskland og Nederland finnes det gode eksempler på boligutvikling som både baserer seg på alternative boformer, men også annen modell for gjennomføring. Også i Norge er det flere eksempler som kan vise vei.

Utfordringene med å etablere nye boformer er sammensatt. I utgangspunktet vil enhver utvikler intuitivt foretrekke å fortsette å levere det samme de har levert frem til i dag, så lenge det selger like bra.

Så kjøpere må etterspørre alternativet i ennå større grad. Kommuner som eier tomtearealer, bør bruke eierskapet for å få frem gode prosjekter med utgangspunkt i både alternative boformer og gjennomføringsmodeller.

– Vi trenger flere prosjekter som jobber med å utvikle nye gjennomføringsmodeller og boformer. Da trenger vi modige utviklere, politikere og flinke arkitekter for å få til dette i norsk kontekst, mener Adnan Harambasic. / Kilde: Kollektive boformer – et svar på noen av dagens samfunnsutfordringer? SINTEF rapport fag 78

Solvår Irene Wågø Foto: SINTEF Community

Døren som beskytter det viktige i livet.

En Daloc Sikkerhetsdør stopper ikke bare klåfingrede tyver. Den beskytter også mot støy og flammer, matlukt og brannrøyk.

Døren har et unikt design som gjør at den holder svært lenge uten å miste sine beskyttende egenskaper. En trygg investering for deg og prosjektene dine – og for alle som får bo bak døren.

Les mer om den ultimate leilighetsdøren på daloc.no

N o 4 2022

DØRER –

147

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO NIKU

Gamle tredører er ofte det svakeste punktet ved brann i bygårder I høst kom en ny veileder som beskriver flere tiltak for å bedre brannmotstanden på gamle dører i eldre trehus og bygårder. Ved å følge anbefalingene vil man kunne oppgradere døren til en brannmotstand på 30 minutter. Det kan spare liv - og miljøet.

– Det er kritisk hvis brann sprer seg til trapperommet, altså rømningsveien.

Døren utgjør en del av brannskillet mellom leiligheten og trapperommet. Derfor er det viktig at døren har så god brannmotstand som mulig, sier Anne-Marit Haukø, forsker på brannsikkerhet på SINTEF. Oppgradering Gamle, flotte tredører i bygårder og eldre trehusbebyggelse er ofte det svakeste punktet dersom det skal bryte ut brann.

I høst ga FRIC (Fire Research and Innovation Center) ut en veileder som kan bidra til å øke brannsikkerheten ved å gjøre en brannteknisk oppgradering av slike dører.

Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) var blant dem som var interessert i å få på plass en slik veileder, i samarbeid med SINTEF, RISE Fire Research og Trøndelag brann- og redningstjeneste.

– Veilederen retter seg ikke bare mot kulturminnedører, men også mot gamle tredører, som ofte befinner seg i eldre bygårder fra perioden 1870 til 1940.

Jeg har ikke tall på hvor mange slike dører som finnes i Norge, men det er mange i byer med eldre bebyggelse, som Oslo, Trondheim, Bergen og Ålesund.

Ofte er dette flotte dører med skjørt, tynt, farget glass. Karmen rundt døra er i mange tilfeller utett. De har en tykkelse på 40-50 millimeter med glass på øvre del av døra og tynnere tredørpanel på nedre del, sier Haukø. >>

148

Anne-Marit Haukø. Foto: Anne-Line Bakken

– DØRER

N o 4 2022

N o 4 2022

DØRER –

149

Testet i brannlaboratorium Hvilken verneklasse dørene har varierer fra bygg til bygg, og veilederen tar utgangspunkt i oppgraderinger som gir minst mulig skade og forstyrrer så lite som mulig av det originale utseendet.

Målet er at brannmotstanden på døren skal bli oppgradert til tilnærmet 30 minutter.

Løsningene er testet i brannlaboratorium.

Veilederen beskriver flere tiltak for å øke sikkerheten med tanke på brann.

• Brannglass kan festes på trapperomssiden eller leilighetssida, avhengig av hvor god plass det er i rammen der det er glass fra før. Glasset må festes med stålvinkler eller stålramme, og det monteres en varmeekspanderende remse rundt glasset.

• Ofte er det tynne trespeil innfelt i døren.

Den tynneste delen av treet kan oppgraderes med mineralull og gips.

Den originale utførelsen av døren inn mot trapperommet beholdes, mens oppgradering skjer inn mot leiligheten.

• Utettheter mellom dørkarm og vegg kan tettes ved hjelp av mineralull og brannfugemasse.

• Rundt selve dørbladet anbefales det å montere både gummilist for kald røyk og tettelist som sveller på varme.

Dette vil hindre røykspredning inn mot trapperommet.

• Store brevluker kan tettes med brannfugemasse.

• Veilederen tar ikke for seg lås og beslag. >>

– Det er kritisk hvis brann sprer seg til trapperommet, altså rømningsveien.

Døren utgjør en del av brannskillet mellom leiligheten og trapperommet.

Derfor er det viktig at døren har så god brannmotstand som mulig.

Anne-Marit Haukø

150

– DØRER

Ikke sertifisering Hvor mange branner som skjer i bygårder og hvilken rolle branndørene spiller i så måte har ikke Haukø oversikt over.

De fleste av bygårdene er i mur, men det er også en del eldre trehusbebyggelse, slik som i Ålesund og på Møllenberg i Trondheim.

– Veilederen er ikke en sertifisering som gjør at døra får en dokumentert brannmotstand på 30 minutter, men ved å følge anbefalingene vil man kunne oppgradere døren til en brannmotstand på tilnærmet 30 minutter. Dørene er ulike med tanke på materiale, alder og tykkelse, og dette er faktorer som gir en viss usikkerhet. Branntestene er gjort med

N o 4 2022

dører av nytt materiale, ettersom vi ikke kunne ødelegge originale dører, sier Haukø.

Gjenbruk Oppgradering og gjenbruk er også positivt i et miljøperspektiv. I stedet for å kaste den gamle døren og sette inn en ny branndør, kan man beholde den gamle.

I noen tilfeller er bygningene vernet eller fredet, så utskifting kan heller ikke gjøres uten videre.

Veilederen er gitt ut på engelsk, men vil snart bli oversatt til norsk. Den er skrevet av SINTEF-forsker Anne-Marit Haukø, Barbro Wedvik (NIKU) og Mikael Bergius (RISE Fire Research). /

– Veilederen er ikke en sertifisering som gjør at døren får en dokumentert brannmotstand på 30 minutter, men ved å følge anbefalingene vil man kunne oppgradere døren til en brannmotstand på tilnærmet 30 minutter.

Anne-Marit Haukø

Fakta FRIC Brann fører hvert år til store skader - både i form av omkomne og skadde mennesker, og i form av tapte verdier. Som et svar på denne utfordringen startet forskningssenteret Fire Research and Innovation Centre (FRIC) opp våren 2019. Målet er å øke den brannfaglige kunnskapen for å bidra til optimale valg og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger. FRIC skal styrke samarbeid, langsiktig kompetansebygging og kunnskapsspredning innenfor brannområdet.

Kilde: RISE Fire Research and Innovation Center.

MILJØVENNLIGE VÅTROMSDØRER Vi tilbyr kundetilpassa løsninger innen mange bruksområder: Garderober • Badeanlegg • Butikker • Storkjøkken • Hoteller • Skoler Helsebygg • Industri- og næringsmiddelbygg • Land- og havbruksbygg

30 års garanti!

Hovedkomponenter i GRP, aluminium og rustfrie beslag gir et robust produkt som er lett å håndtere og montere, tåler røff behandling, er enkelt å holde hygienisk og som varer lenge – til det beste for kundene og miljøet.

KIAS våtromsdører er produsert i Norge for norske forhold, av tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer som hverken råtner eller ruster.

Vi gir 30 års garanti mot fukt- og råteskader og tilbyr returordning for dørene våre ved endt levetid.

Industrivegen 53, 6652 Surnadal I Tlf: 71 66 36 89 I kvanne.no

Totalleverandør på trelast og byggevarer thaugland.no

sjekk

NETTBUTIKKEN alltid

GODE TILBUD!

Vi har alt du trenger til ditt neste prosjekt!

Vi deler vår kunnskap om produktnyheter og smarte løsninger med deg. Hos oss finner du flinke fagfolk som gir god service.

Kvalitetsprodukter fra kjente merkevarer og tjenester som forenkler din jobb gjør Thaugland til det beste valget.

ss!

nom o

Stikk in

Mandag til fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

Storo: Vitaminv. 5

| Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

N o 4 2022

INNEKLIMA –

153

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJON AIRMASTER

Luften er dårlig i mange undervisningsbygg – Problemet er langt større enn hva vi egentlig forestiller oss, og det påvirker våre barns trivsel, sier salgssjef Thomas Pettersen i Airmaster.

En rapport fra Multiconsult i 2021 viser at norske skolebygg har et vedlikeholdsetterslep på nesten 100 milliarder kroner. Rundt 40 prosent av skolebyggene har avvik på den tekniske tilstanden på ventilasjonsanlegg, eller de nærmer seg alder for utskifting.

– Manglende eller dårlig ventilasjon etterfulgt av feil innetemperatur oppgis som viktigste årsaker til dårlig inneklima.

Over halvparten av de som plages oppgir at de blir tunge hodet, to av fem oppgir at de føler seg varme og svette, og én av tre får hodepine eller konsentrerer seg dårligere, sier salgssjef Thomas Pettersen i Airmaster.

Gir store konsekvenser Pettersen peker på at utfordringen i dag er at mange offentlige bygg ikke bare mangler gode ventilasjonssystemer, men lider av for dårlig vedlikehold.

Rehabilitering er nødvendig.

– Dårlig inneklima kan bidra til sykdom og helseplager hos ansatte og elever, sier han.

Egne klimakamre Airmaster ble etablert i Danmark i 1991, og er størst i Europa på desentralisert ventilasjon. De jobber med forskning og utvikling av desentrale ventilasjonsog klimaløsninger i samarbeid med institusjoner som Aalborg Universitet, Aarshus Universitet, Teknologisk Institut, Danmarks Tekniske Universitet og SINTEF. – På hovedkontoret utvikles og produseres våre desentrale ventilasjonsløsninger. Her har vi også topp moderne, nye og avanserte test- og utviklingsfasiliteter med egne klimakamre, sier salgssjef Kjell Erik Oseberg. >> Thomas Pettersen

154

– INNEKLIMA

N o 4 2022

– En desentral løsning har ikke bruk for lange kanaler. Bruken av metall og isolering reduseres, og energiforbruket for å flytte luft kan halveres. En desentral løsning medfører automatisk mulighet for behovsstyring siden anlegget befinner seg i det.

Kjell Erik Oseberg

N o 4 2022

INNEKLIMA –

155

Kjell Erik Oseberg

156

– INNEKLIMA

Ventilerer der det er behov Airmaster har utviklet et sortiment av desentrale ventilasjonsanlegg med det de beskriver som «energieffektive og fleksible helhetsløsninger uten unødvendig energiforbruk og med fokus på ressursbruk.»

– Airmaster desentrale ventilasjonsløsninger holder byggets energiforbruk til ventilasjon på et minimum. Det ventileres kun i de rommene der det er behov for det, og når det er nødvendig. Vi har også en opsjon for komfort kjøling av lokalet.

Dette er ikke en aircondition, men en kjølemodul som bidrar til å redusere temperaturen på uteluften som trekkes inn med inntil ti grader, sier Oseberg.

Kan brukes på nytt Bærekraft er sentralt i arbeidet med ventilasjonsløsninger.

– En desentral løsning har ikke bruk for lange kanaler. Bruken av metall og isolering reduseres, og energiforbruket for å flytte luft kan halveres. En desentral løsning medfører automatisk mulighet for behovsstyring siden anlegget befinner seg i det rommet det er behov for ventilasjon.

Det benyttes vesentlig mindre materiale for å produsere et desentralisert anlegg.

I tillegg er kostnadene for å frakte anlegget fra fabrikken til stedet det monteres mye lavere, da mengden utstyr i volum som skal fraktes er vesentlig lavere, sier Oseberg.

Pettersen påpeker at produktene er laget for å holde i mange år.

Desentralisert ventilasjonsanlegg kan også flyttes, slik at det kan brukes på nytt.

N o 4 2022

–Vi har fokus på å produsere smartere og bedre, vi må redusere avfallsmengden i produksjonen og ta vare på mer av materialet som går tapt i produksjonen.

Høy gjenvinningsgrad støtter globale initiativer mot en sirkulær økonomi.

Jo mer vi kan gjenbruke og gjenvinne, jo høyere klimagevinst.

Alarmerende svar I 2021 ble det gjennomført et dansk eksperiment som er utviklet av det nasjonale vitenskapssenteret Astra.

Formålet var å belyse sammenhengen mellom inneklima, trivsel og konsentrasjonsevne hos barn og unge. 709 klasser fordelt på 234 skoler svarte.

– Spørreskjema og konsentrasjonstest ble gjennomført av mer enn 8.000 elever.

Totalt ble det mottatt rundt 21.300 trivselstester. Resultatet viste at 53 prosent av klassene målte en gjennomsnittlig CO2-verdi på over 1000 ppm (parts per million) i klasserommene i løpet av en skoledag. CO2-målinger foretatt i et tradisjonelt undervisningslokale viser hvor avgjørende god ventilasjon er for luftkvaliteten. Uten ventilasjon blir CO2-konsentrasjonen opp på 2000 ppm, sier Pettersen.

Oseberg mener det haster å sette inneklima, ventilasjonsanlegg, CO2-nivåer og romtemperatur på dagsorden.

– Barn og unges prestasjonsevne påvirkes negativt av dårlig inneklima.

Problemet er langt større enn hva vi egentlig forestiller oss, og det påvirker våre barns trivsel. Dette må vi gjøre noe med. /

– Barn og unges prestasjonsevne påvirkes negativt av dårlig inneklima.

Problemet er langt større enn hva vi egentlig forestiller oss, og det påvirker våre barns trivsel. Dette må vi gjøre noe med.

Thomas Pettersen

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

Nyhet!

Vil du bygge skikkelige hus av god kvalitet?

Gjør det enkelt!

FERDIGPROSJEKTERTE BOLIGER FRA MAXBO PROFF

Nå lanserer Maxbo Proff et nytt huskonsept, som forenkler byggingen fra start til slutt. Som utbygger eller byggmester kan du nå tilby kundene dine ferdigprosjekterte boliger, uten å måtte binde deg til en spesifikk huskjede. Med vårt huskonsept får du alt du trenger av tegninger, mengdeberegninger, statiske beregninger og brannprosjektering i veiledende pris! Det er ingen skjulte kostnader, og du forholder deg enkelt til din faste kundekontakt hos Maxbo Proff.

Boligene kommer som eneboliger samt to-, tre, fire- og seksmannsboliger. Alle hustypene leveres som elementer, slik at byggeprosessen skjer raskt og effektivt og med minimalt av avfall.

Er du interessert i å sette opp kvalitetshus på en mer effektiv og bærekraftig måte? Snakk med noen som vet hva det vil si å være proff!

N o 4 2022

GJENVINNING –

159

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO TARKETT

Teppefliser kan i noen tilfeller gjenvinnes - det gir klimabesparelse i store monn Da KLP Eiendom skulle gjøre leietakertilpasning i Schweigaards gate sørget Tarkett AS for å få de eksisterende teppeflisene gjenvunnet. Det er første gang KLP Eiendom er med på en slik prosess.

Thomas Aar og Linn Hagtvedt. Foto: Daniel Novello/Pressworks

Teppefliser ligger på gulvet i mange kontorlokaler. Ved renovering er det vanlig at teppefliser rives av og sendes til forbrenning. Men endel teppefliser kan og bør gjenvinnes. Det var tilfellet da KLP Eiendom skulle renovere lokalene i Schweigaards gate i anledning en leietakertilpasning.

Gode kandidater Salgssjef Thomas Aar i Tarkett AS har vært i bransjen i en årrekke, og kjente til at det lå teppeflis i lokalene. Han tok derfor kontakt med entreprenøren på prosjektet og fortalte om fordelene ved å returnere teppeflisene til Tarkett. Siden teppeflisene bare var ni år gamle, var de gode >>

160

– GJENVINNING

N o 4 2022

– Ved gjenvinning reduserer vi avfall, og vi minsker behovet for uttak av jomfruelige råvarer. Det i seg selv er en mer bærekraftig løsning enn deponi og klimagassutslippene som oppstår i forbindelse med forbrenning.

Thomas Aar

N o 4 2022

GJENVINNING –

161

Ingvild Mysen Foto: Daniel Novello/Pressworks

kandidater for gjenvinning via resirkuleringsløsningen ReStart.

– Ingrediensene i de gamle teppeflisene gjør at de kan gjenvinnes. Garnet blir til nytt teppegarn, og baksiden blir ressurs i sementindustrien. Når de nye teppeflisene tas ut en gang i framtida, kan både garnet og baksiden gjenvinnes til rene råvarer for nye teppefliser. Produktets levetid avhenger i stor grad av blant annet vedlikeholdet. Teppeflisene i seg har ti års garanti, men vedlikeholdes de på en god måte kan de fint leve i tyve år før de gjenvinnes igjen, sier Aar. Klimabesparelse Ifølge rapporten «Klimagassutslipp bygg & anlegg» som Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg har bestilt fra Asplan Viak, står bygg- og anleggssektoren direkte og indirekte for 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Utskifting av teppefliser i forbindelse med renovering og leietakertilpasning utgjør en stor andel av dette.

Det er anslått at klimabesparelsen på å gjenvinne teppeflis kontra å sende på deponi til forbrenning, ligger på mellom seks og ti kg CO2-ekvivalenter per kvadratmeter. Hele 8000 kvadratmeter teppefliser skal byttes ut i Schweigaards gate. Det innebærer et betydelig bidrag for lavere klimagassutslipp.

Timing Å komme inn på riktig tidspunkt er avgjørende. Man må rekke å si fra at teppeflisene ikke skal kjøres på dyngen.

– Prosjektets tidslinje er kritisk her, fordi vi ofte kommer inn og diskuterer form og farge når gulvene er revet ut og kjørt til dynga. Jo flere som vet om at dette er et alternativ, jo bedre er det.

Det er en utfordring å nå ut med budskapet til bransjen i tide, sier Aar. >>

162

– GJENVINNING

Enkelte produkter har dårlige etterlatenskaper, og kan ha tungmetaller i seg som man ikke ønsker tilbake i kretsløpet.

Derfor er det viktig med korrekt identifisering. Det finnes absolutt garn som er uhensiktsmessig å gjenvinne, ifølge Aar. – Ved gjenvinning reduserer vi avfall, og vi minsker behovet for uttak av jomfruelige råvarer. Det i seg selv er en mer bærekraftig løsning enn deponi og klimagassutslippene som oppstår i forbindelse med forbrenning. ReStartløsningen er i dag en kostnadsfri håndtering fra vår side. Den ekstra tiden det tar å rive opp og stable klart gulvmaterialet for opphenting, tas igjen ved at prosjektet slipper transport til deponi og forbrenningsavgifter. I tillegg gir gjenvinning positive resultater i klimagassregnskapene, noe som er viktig med tanke på EUtaksonomien og spesielt da innen finansiering av eiendom. Jeg synes det er fantastisk morsomt at KLP er med på dette, og at de ble så positivt engasjert.

N o 4 2022

Har ombrukt tidligere Ingvild Mysen, rådgiver bærekraft i KLP Eiendom, forteller at dette er første prosjekt i KLP Eiendom der eksisterende teppeflis sendes til gjenvinning.

Tidligere har KLP Eiendom jobbet for å ombruke teppeflis, og sette krav til andel gjenvunnet råmateriale i nye teppefliser.

Muligheten til gjenvinne eksisterende teppeflis fikk hun først kjennskap til via Tarkett AS som kom inn i en tidlig fase av prosjektet.

Mysen forteller at KLP Eiendom alltid vurderer klimagassutslipp i sine prosjekter.

Hun vedgår at det i utgangspunktet ikke er et klimavennlig tiltak å bytte ut teppefliser som bare er ni år gamle.

Når det først skal gjøres, er hun svært fornøyd med at det kan gjøres på en måte som etterlater et mindre klimaavtrykk.

– Det er helt fantastisk at vi fikk det til.

Vi prøver hele tiden å gjøre leietakertilpasningene våre mer miljøvennlige, og jeg synes det er positivt at vi får gjennomført det på et så stort prosjekt.

Det utgjør en betydelig klimagassbesparelse når det er snakk om 8.000 kvadratmeter. I tiden fremover vil vi kartlegge tilstanden til dekker på eiendommene våre, så vi har informasjon om de kan gjenvinnes før vi foretar en leietakertilpasning.

Prosjektet skal være ferdig til sommeren 2023. /

BEWI Byggesystem Lavenergihus etter byggekloss-prinsippet, den absolutt enkleste veien til et nytt bolighus, fritidsbolig, industribygg, svømmebasseng etc. Med BEWI Byggesystem er alt mulig!

Egenskaper: • Miljøvennlig • Permanent, isolerende forskaling • Kort byggetid • Flatpakkede elementer = lavere transportkostnad = markedes mest miljøvennlig byggesystem • Fleksibel betongkjerne.

• De innstøpte ”spikerslagene” gjør festing av kledning/fasade/bygningsplater enklere

• Ingen kuldebroer i konstruksjonen • Alle produkter som lagervare = kort leveringstid • Rask, landsdekkende distribusjon • Lett å bygge med • Tåler høyt støpetrykk • Spesialtilpasset støttesystem • Element størrelse 600x1200 mm = 0,72 kvm

MARKEDETS MEST FLEKSIBLE BYGGESYSTEM An initiative from BEWI

bewi.com

Horten VGS / Foto: Hundven-Clements photography

For oss handler det ikke bare om å designe skoler.

Det handler om å sikre best mulig læringsmiljø for dagens barn og unge.

Tenk stort.