Fremtidens Byggenæring 4 utgave 2021

N o 4 2021

4

fremtidensbygg.no

Det å skape enkelhet er kanskje noe av det vanskeligste du gjør 42

Burde arkitekter fått bind for øynene oftere?

97

64

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

– Bygg som er rehabiliterte har et miljømessig forsprang

Tv og nett som bare funker.

Kanskje derfor vi er best likt 12 år på rad?

Få lynraskt nett og magisk underholdning nå - og i fremtiden.

Les mer på altibox.no/nybygg

dormakaba dKey Teknikk så smart at den ikke er synlig

Trygt, smart og enkelt med dormakaba dKey dormakaba dKey er den smarte hybridlåsen som kombinerer sikkerhet i en tradisjonell lås med komfort og funksjoner som digital teknologi muliggjør.

Låse opp og låse gjøres med en nøkkel eller digital, enten automatisk eller med dKey-appen for Android og iPhone.

All teknologi er montert i låskassen og er helt skjult, noe som betyr at kundene ikke trenger å velge mellom et ekte, klassisk utseende og smart teknologi – de kan få alt i en pakke! dormakaba dKey følger den skandinaviske fordypningsstandarden og er derfor enkel å installere og kombinere med kundens valg av dør, håndtak og beslag. Smart, enkelt!

Skann QR-koden for mer informasjon. For å bestille, ta kontakt med din dormakaba-representant eller ring oss direkte på 06866. www.dormakaba.se

N

E YH

T

4

– INNHOLD

N o 4 2021

64

109

42 08 Prosjektet Avfallsfrie

Byggeplasser: Hårete mål for

lavutslipps byggeplasser

Gjennom digitalisert produksjons kjede og prefabrikkerte elementer

skal norske byggeplasser gjøres avfallsfrie.

15 Torslandaskolan i Gøteborg:

Verdens beste skole når det regner

Gøteborg kommune har kommet med utfordring til arkitektene: lag verden beste skole for både lek og overvannshåndtering.

22 – Bevaring er en verdi i seg selv

Vi identifiserer oss med våre omgivelser, mener partner Per Härdmark hos 4B Arkitekter. Bevaring gir derfor en god kontinuitet for mennesker og samfunn.

29 Kirkebygg: Spesiell tegl arkitektur på Vennesla kirke

Wienerberger har i samarbeid med LINK Arkitekter funnet frem til et bekledningstegl som tilfredsstiller arkitektenes krav til bygget.

35 Fremtidsrettet sykehus bygging

Vi snakket med administrerende direktør i Sykehusbygg HF, Terje Bygland Nikolaisen, om effektive byggeprosesser for sykehusbygg.

42 Fagprofilen: Enkelhetens kraft

Gudmund Stokke har hatt en suksessrik og omfattende karriere som arkitekt og gründer, og har stått for mange prestisjeprosjekter nasjonalt og internasjonalt.

51 Venter levert energi i neste TEK

Forslaget til ny byggteknisk forskrift

må trekkes, mener de som leverer

varmepumper. De etterlyser også

implementering av en varslet EØS-standard.

57 – Vi bygger best med gamle klosser

SINTEF forsker mye på bedre og mer bærekraftige byggematerialer.

64 Profilen: Kutter i utslipp med

mer rehabilitering

Våren 2021 etablerte Skanska et nytt

distriktskontor i Oslo: DK ROT

spesialiserer seg på rehabilitering

ombygging og tilbygg. Leder for

satsingen, Sara Bertinussen Zahl,

sier at mer rehabilitering vil hjelpe

konsernet med å kutte i klimagass utslipp.

73 Dnamo: Om å kåke på

gammel spiker

På Bjølsen i Oslo flytter folk inn i lokalhistorie. Boligprosjektet Dnamo viderefører arkitektur fra 1917, den gang Christiania Spigerverk var et av byens industrielle nav.

N o 4 2021

INNHOLD –

5

15 81 Ombruksrådgivning:

Samarbeid om fremtidens ombruksløsninger

COWI har innledet et samarbeid med Madaster Norge om bruken av den digitale materialbanken som er basert på åpne standarder.

89 Solcellebygg: – Hele byer kan

gå i pluss

109 Labakken skole: Barn lærer

best med skitne fingre

Hva er en ”grønn” skole, egentlig?

Er det fargen? Skogen rundt?

Eller solcellene på taket? Det skal elevene snart finne ut i den lille ”landsbyen” de flytter inn i.

117 Røa Torg: Det skal være en opplevelse

Putter vi bygg i et ”klimaskall” av

solceller, vil byer langt på vei kunne

bli selvforsynt med energi, mener

forsker Hassan Gholami hos Multiconsult.

97 Burde arkitekter fått bind for

øynene oftere?

125 Statlig ungdomshjem:

Godt samspill løser

utfordrende prosjekt

Komponist og sivilingeniør i

akustikk, Tor Halmrast, har et godt

tips til institusjonene som utdanner arkitekter.

105 Mener arkitektene selv at de

ikke «hører bygget»?

Bruk av sovemedisiner gikk ned med

opp mot 70 prosent ved Arkitemas

somatiske og psykiatriske sykehus

i Danmark: Med bedre lyd og belysning.

Det nye torget på Røa er blitt et sted du møter andre, gjør dine innkjøp, og et sted hvor det er godt å bo og lett å trives. Og det er blitt et prisvinnende byggeprosjekt.

Det nye ungdomshjemmet ved Larvik har medført utfordringer på flere måter.

133 Fuktsikring: Utførerleddet

må bli bedre

Fuktproblemer i moderne bygg skyldes oftest - dårlig utførelse under bygging.

139 Årets Unge Rådgiver:

En kreativ lagspiller

Richard Opsahl Resvoll (34) er kåret til Årets Unge Rådgiver.

145 Ventilasjon: Desentrale

anlegg gir større bærekraft gevinst

Desentrale ventilasjonsanlegg krever mindre ombygginger, investeringer og vedlikehold.

151 Kostbart å ikke ta hensyn

til akustikken

Akustikken må tas hensyn til, ellers

kan kostbare utbedringer og lite

menneskevennlige bygg bli resultatet.

159 Byggisolasjon: Enklere jobb

med cellulose

Innblåst celluloseisolasjon gjør jobben enklere i nye bygg, og på byggeplass blir det mer fleksibilitet, mener eksperter.

6

– LEDER

N o 4 2021

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Lars Holm Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen PROSJEKTLEDER Cristian Fatah FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 Gry Traaen COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Morgendagens fleksible bygg

Det store fokuset på klima og bærekraft, har rettet byggebransjens oppmerksomhet på rehabilitering og gjenbruk, som aldri før. Hvordan kan den eksisterende bygningsmassen brukes lengre? Hvilke innovative og bærekraftige løsninger finnes?

Hvor stor er miljøgevinsten av å rehabilitere og bevare, fremfor å rive og erstatte?

Våren 2021 etablerte Skanska et nytt distriktskontor i Oslo: DK ROT spesialiserer seg på rehabilitering, ombygging og tilbygg. Leder for satsingen, Sara Bertinussen Zahl, sier at mer rehabilitering vil hjelpe konsernet med å kutte i klimagassutslipp.

Gjennom digitalisert produksjonskjede og prefabrikkerte elementer skal norske byggeplasser gjøres avfallsfrie. Prosjektet Avfallsfrie Byggeplasser var ett av elleve prosjekter som tidligere i år ble tildelt midler gjennom Grønn Plattform.

Pioner Gudmund Stokke har hatt en suksessrik og omfattende karriere som arkitekt og gründer. Han har stått for mange prestisjeprosjekter nasjonalt og internasjonalt. For tiden er han – blant annet – travelt opptatt med det nye regjeringskvartalet.

Komponist og sivilingeniør i akustikk, Tor Halmrast, utfordrer arkitekter: – Kanskje kunne arkitekter utviklet et bedre instinkt for lyd i bygg, om de oftere fikk bind for øynene under utdannelsen?

Mener arkitektene selv at de ikke «hører bygget»?

Vi vil takke alle våre lesere og samarbeidspartnere for året som har gått.

Vi ønsker dere alle en riktig god jul og de beste ønsker for det nye året.

God lesing!

Administrerende direktør Reza Shojaei

Bravida er en ledende leverandør av prosjekt og service innenfor elektro, rør og ventilasjon.

Vi gir bygninger liv – nå i ny drakt!

Sporbarhet krever entydig produktidentifikasjon Klarer norsk byggenæringen å tilfredsstille økte krav til sporbarhet? Digitaliseringen og standardiseringen av næringen går for sakte. I Sverige innføres krav om at alle byggevarer skal merkes med global standard for produktidentifikasjon.

Svensk byggenæringen viser vei Svensk byggenæringen har tidligere foreslått å bruke globale standarden for produktidentifikasjon, GTIN (Globale Trade Item Number). Fra 1. juli 2022 blir det et krav. Bak kravet står landsdekkende entreprenører og bransjeorganisasjoner for byggevareprodusenter og byggevarehandelen.

– Det er et viktig skritt Jeg håper norsk byggenæring følger etter. Det er en utfordring å ha kontroll på alle produkter som går inn i et bygg og et byggeprosjekt hvis vi ikke enes om felles måte å identifisere produktene på, sier Knut Mathisen, ansvarlig for byggenæringen i GS1 Norway. Økt nordisk samarbeid Byggenæringen er forskjellig i de nordiske landene, allikevel er det synergier å hente i økt nordisk samarbeid innenfor for eksempel sirkulærøkonomi, harmonisering av regler og økt samarbeid på EU-nivå.

Et slikt nordisk samarbeid er allerede igangsatt.

- Vi har tett samarbeid mellom de nordiske GS1-landene, som alle er med i den globale satsing på byggenæringen i GS1. Til tross for at det er forskjeller i lovverket og måten å jobbe på, er behovet for å bruke GS1-standarder for å sikre kontroll og sporbarhet likt, forteller Mathisen.

Også norske produsenter må ha GTIN Som produsent vil du ikke kunne selge byggevarer til svenske byggeprosjekter uten at varene dine er identifisert med GTIN. Norske produsenter som selger produkter til Sverige, må sørge for å få GTIN på alle produktene sine før kravet trer i kraft.

Krav til GTIN i Norge - Alle de store entreprenørene som stiller seg bak krav om GTIN i Sverige opererer i Norge også. Vi har også de samme bransjeorganisasjonene. Vi er i god dialog med dem om hvordan GS1standarder kan bistå næringen i å tilfredsstille økte krav til sporbarhet.

I Norge har allerede Statsbygg, Bane NOR, Construction City, Helse Sør-Øst RHF og Sykehusbygg HF sammen med GS1 Norway laget «Veileder for GTIN i byggenæringen». Det er et klart signal om at norsk byggenæring bør følge svenskenes spor, mener Mathisen.

Knut Mathisen Ansvarlig for byggenæringen GS1 Norway

The Global language of Business

GS1 Norway firmapost@gs1.no Tlf: 22 97 13 20

www.gs1.no

8

– AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER

N o 4 2021

TEKST LARS HOLM FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Prosjektet Avfallsfrie Byggeplasser:

Hårete mål for lavutslipps byggeplasser Gjennom digitalisert produksjonskjede og prefabrikkerte elementer skal norske byggeplasser gjøres avfallsfrie. Prosjektet skal i tillegg utvikle metoder for ombruk av materialer hos produsent.

Løsningene skal implementeres i hele verdikjeden.

Prosjektet Avfallsfrie Byggeplasser var ett av elleve prosjekter som tidligere i år ble tildelt midler gjennom Grønn Plattform, som er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova.

Prosjektet fikk tildelt 66,5 millioner kroner for å jobbe med hele verdikjeden for å utvikle avfallsfrie byggeplasser, sier John R. Moen, Prosjektleder i Avfallsfrie Byggeplasser.

– Gjennom tidligere ulike roller i bransjen har jeg erfart at de tiltakene som bransjen har gjennomført for avfallsreduksjon ikke har gitt resultat. 60-70% av alt avfall brennes. Det som gjenvinnes blir en kostbar ressurs som i stor grad kun bidrar med et negativt miljøbidrag, dersom en regner inn reisen gjennom hele næringskjeden i bransjen før det ender opp som avfall.

Læringen her er at vi må søke tiltak som gir effekt - ikke bare tiltak, presiserer Moen.

– Det som er helt nytt er at vi slutter vi å produsere avfall og dermed er det heller ikke noe avfall å håndtere, gjenvinne eller å sirkulere inn i verdikjeden. Gjennom å endre på produksjonsmetodene og byggemåtene sørger vi for at alt materiale kommer inn på byggeplass fiks ferdig til å monteres, og dermed får vi null avfall på byggeplass og null avfall hos produsenten.

Dette er et nytt tankesett som er helt nytt for den norske byggenæringen, her er vi både først i Norge og i verden med produksjon basert på disse prinsippene. >>

AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER –

9

John R. Moen

N o 4 2021

10

– AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER

N o 4 2021

N o 4 2021

AVFALLSFRIE BYGGEPLASSER –

11

Digitalisert og automatisk produksjon Måten dette skal gjøres på er først og fremst å utvikle og pilotere en metode for avfallsfrie byggeplasser ved hjelp av eksakte digitale modeller av alle relevante bygningsdeler og nøyaktig produksjonsstyring.

– Vi etablerer en produksjon som er helt presis, altså der produsentene utvikler en helt nøyaktig produksjon som ikke medfører avfall, forteller Moen.

– Enkelt forklart så er situasjonen i dag at vi kapper på byggeplass, noe som skaper avfall. Målet er at produsentene prekapper alt på fabrikk, i ferdige lengder i henhold til digital modell. Vi har gjennomført pilotprosjekter der et av disse var å produsere stendere helt uten avfall. Disse var skreddersydd til sitt formål og unikt merket, ferdig for montasje. En kunne med det ‘kaste ut saga’ som en normalt nytter for tilpasning av materialene på byggeplass. Vi skal nå ta dette videre fra manuelt arbeid i pilotene til digital styring og mer automatisert produksjon. Hvis en for eksempel skal produsere et rør på 26 meter, så skal det være 26 meter, ikke 25,9 eller 26,1. Med tilpassing av produkter på byggeplass får en avvik og med det tilhørende større avfallsmengder.

Dette forventer vi å ta helt bort gjennom industriell produksjon, sier Moen.

Vi registrerer også at det er en sterk internasjonal interesse for det vi holder på med.

Sterke aktører med på laget Avfallsfrie Byggeplasser har alliert seg med sterke aktører i alle ledd i den norske byggenæringen.

– Vi er totalt 25 bedrifter som samarbeider om dette prosjektet, dermed har vi med alle de store produsentene og ellers representanter for hele den norske byggenæringen på laget i dette, påpeker Moen.

– Prosjektet er et konsortium drevet frem av BAdigital, som har hentet inn nøkkelpersonell fra alle deler av næringen.

Fremtidsrettet posisjon for byggenæringen Avfallsfrie Byggeplasser startes opp fra nyttår 2022 og skal foregå i tre år.

– Prosjektet vil transformere byggenæringen til en fullt ut digitalisert industriell næring med skarpt mål om helt avfallsfri produksjon. Dette vil føre til at byggenæringen vil gå fra dagens posisjon som en avfallsversting til en foregangsnæring for bærekraftsløsninger, og være med å oppnå viktige bærekraftsmål både i Norge og internasjonalt, avslutter John R. Moen. /

Landets største bærekraftsprosjekt Grønn plattform ble lansert i regjeringens tredje tiltakspakke med økonomiske tiltak som følge av koronapandemien i mai 2020, og bidrar til noen imponerende prosjekter som bygger på Norges svært gode forutsetninger for å bidra til det grønne skiftet både her hjemme og internasjonalt.

– Med erfaringene fra gjennomførte pilotprosjekter ser vi at effekten av Avfallsfrie byggeplasser er så stor at dette vil bli landets største bærekraftprosjekt.

Sammenligner vi dette med regjeringens storsatsning ’Langskip’ i Nordsjøen så skal de der ute tilbakeføre 1,5 millioner tonn CO2 årlig ned i grunnen. Avfallsfrie byggeplasser vil redusere utslippene med 1400 millioner tonn bare fra nybygg.

Tar vi med hele byggenæringen snakker vi om 4000 millioner tonn CO2-utslipp.

I tillegg til de miljømessige fordelene har vi også et økonomisk aspekt. I Langskip prosjektet vil kostnadene eksempelvis være 25 milliarder kroner over 25 år, mens Avfallsfrie Byggeplasser med relativt små investeringer vil gi store kostnadsbesparelser for byggenæringen. Altså gir dette prosjektet i både pose og sekk.

– Det som er helt nytt er at vi slutter vi å produsere avfall og dermed er det heller ikke noe avfall å håndtere, gjenvinne eller å sirkulere inn i verdikjeden.

John R. Moen

— Byggherrer og entreprenører bør velge grossister som kan levere «alt» Stadig flere anbud vekter klima- og miljøkrav – og vektingen blir stadig større. Nå maner André Frøshaug, markedssjef Bygg i Ahlsell, til at det i større grad velges én grossist til alle faser av bygg- og anleggsprosjekter. Målet er mer effektiv logistikk og dermed lavere utslipp.

For Ahlsell har det vært viktig å gjøre bærekraft til handlekraft. I bunn ligger miljøhensyn, men også en tanke om at handlekraft på bærekraft betyr konkurransekraft for kundene.

— Staten og kommunene går i front på vekting av miljø- og klimahensyn i anbudene sine. De private entreprenørene ser ut til å ha viljen til å følge opp.

Disse kravene kommer nå i større grad, og det er viktig at man er med på denne utviklingen for fremtiden. Vi arbeider for at våre kunder skal ha stor konkurransekraft på anbud der miljø og klima blir vektet, innleder Frøshaug.

Kutter utslipp på varetransport – nå Han viser blant annet til Ahlsells storstilte utslippskutt på varetransport ut til kunder. Allerede innen utgangen av 2021 skal 70 % av disse utslippene kuttes. Innen 2023 skal tilnærmet alle utslippene være borte. At kundene øker konkurransekraften på grunn av utslippskuttene har allerede vist seg flere ganger, blant annet på Klosterenga i Oslo.

— Da Braathen Landskapsentreprenør ble valgt av Oslo Kommune til å oppgradere Klosterenga Park var det helt sentralt at Braathen kan drive en utslippsfri byggeplass. Med oss på laget fikk de også utslippsfri levering av varer, siden vi har satt i drift våre første elektriske lastebiler i Oslo-området.

Avdelingsleder for infrastruktur i Braathen Landskapsentreprenør uttalte følgende i en sak på ahlsell.no: — Jeg har jobbet med Ahlsell i mange år og har et veldig fint inntrykk av folkene som jobber der. De er flinke til å finne løsninger og strekke seg lenger enn man kanskje skal forvente av en partner. På dette prosjektet var det avgjørende at vi brukte en grossist som kunne levere på nullutslipp – og dermed falt valget på Ahlsell.

Ahlsell kan levere gjennom hele byggeprosjektet Frøshaug sier at utslippsfri levering har kommet for å bli. Samtidig peker han på at klimaregnskapet til byggeplassen kan påvirkes i enda større grad om grossisten som velges har et helhetlig tilbud, uten å legge skjul på hvilken grossist som oppfyller et slikt krav.

— I Ahlsell kan vi levere nesten alt – fra starten av byggeprosjektet med alt til betongkomplement og VA-løsninger, til arbeidsklær og verneutstyr, VVS- og Elektro underveis og selvfølgelig verktøy og festemidler. I tillegg har vi en egen Facility Management-avdeling som leverer etter at bygget er satt i drift. Selv tenker jeg at det er veldig logisk at utslippene blir mindre når alle leveranser kommer med samme lastebil – og at det er enda større effekt om den lastebilen går på biodrivstoff eller har elektrisk fremdrift.

Han sier at Ahlsells konsept Effektiv Byggeplass™ setter alt dette i system, og at eksperter i Ahlsell da bidrar med alt fra behovsavklaring, planlegging og styring til levering, pakking, bæring, avfallshåndtering og mye mer. Ofte setter de ut en egen Byggeplass-spesialist som sitter i brakkeriggen, deltar i møter og støtter opp under proffens daglige arbeid.

— Nå kommer også BREEAM-NOR 3.0 rett over nyttår, og der blir transport vektet tyngre. Vi er klare til å levere på disse kravene, så da håper vi byggherrer og entreprenører er klare til å velge grossister som kan levere uten transportutslipp gjennom hele byggeprosessen, avslutter Frøshaug.

Ahlse

Nysgjerrig på Ahlsells arbeid med bærekraft?

Gå til ahlsell.no/om-ahlsell/barekraft/ eller kontakt:

ells første levering med elektrisk lastebil til Braathen Landskapsentreprenør sin byggeplass i Oslo.

André Frøshaug, markedssjef Bygg

Elisa Gasperini Leder bærekraft og samfunnsansvar +47 91 19 92 76 | elisa.gasperini@ahlsell.no

Moelven slik du kjenner, men i ny drakt. moelven.no

N o 4 2021

SKOLEBYGG –

15

TEKST LARS HOLM FOTO/ILLUSTRASJON LINK ARKITEKTUR

Torslandaskolan i Gøteborg:

Verdens beste skole når det regner Gøteborg kommune har kommet med utfordring til arkitektene: Lag verden beste skole for både lek og overvannshåndtering. Dermed er byggingen av verdens beste regnværsskole i gang.

Floden

16

– SKOLEBYGG

Gøteborg har i år 400 - årsjubileum, og blant jubileumssatsningene inngår byggingen av Torslandaskolan, en barneskole sentralt i byen. Under temaet ’Verdens beste by når det regner’ fokuserer kommunen å møte klimaendringene på bærekraftige måter.

– Torslandaskolan vil gjøre vann til en ressurs i lek så vel som i pedagogikken,

N o 4 2021

sier Karl-Johan Canestedt, Prosjektleder for lokalforvaltningen i Gøteborg Kommune.

– Men vi tenker også på den videre infrastrukturen når det gjelder å fordrøye vannmengdene. I Gøteborg regner det gjennomsnittlig hver tredje dag, dette faktum tar byen hensyn til når vi planlegger nye offentlige bygg og områder. Været blir mer aggressivt, nedbørshendelser skjer

Innergården

– Denne konkurransen var særlig interessant med den inspirerende tittelen ’Verdens beste skole når det regner’.

Anna Espling Rolf

N o 4 2021

SKOLEBYGG –

17

oftere og mer intensivt, dette er viktig å tenke på når vi planlegger en by for flere hundre år frem i tid. På Torslandaskolan vil vannet samles i en bekk som beveger seg rundt omkring i skolegården og forsinker vannets vei ut i overvannssystemet og dermed unngår vi høy belastning av de kommunale avløpssystemene ved kraftig nedbør. Prosjektet har vært planlagt en god stund med Link Arkitektur, mens Veidekke er hovedentreprenør for utførelsen.

– Vi kjørte en arkitekturkonkurranse i 2018, så har detaljplanlegging og prosjektering tatt litt tid. Veidekke er i disse dager i oppstartsfasen, og vi forventer at skolen skal stå helt ferdig i februar 2024. Åpent og tilgjengelig Kommunen har gått over til å tenke annerledes enn tidligere der de fokuserer mer på utemiljø i hele byen med mindre asfalterte plasser og mer naturterreng.

– Vi planlegger flere fremtidige skolegårder og offentlige plasser som ligger i tettbygde strøk slik at de kan ivareta overvannsproblematikk, sier Canestedt.

– Samtidig ønsker vi også at skolegårdene skal være tilgjengelig for allmennheten, der vi tenker at det skal være små turområder med enkel ankomstmulighet for innbyggerne i byen.

Bærekraft og likeverd Torslandaskolan er et pilotprosjekt i satsingen på å gjøre kommunale bygg og omkringliggende terreng mer tilgjengelige, inkluderende og attraktive for alle som bruker dem, uavhengig av alder og funksjonsvariasjoner. Slik skal de 600 elevene, blant dem barn med særskilte behov, få en skole som legger stor vekt på bærekraft og likeverd.

– Barn liker å leke med vann, så derfor er det anlagt en bekk som går gjennom skolegården, forteller Canestedt.

– Alle skal kunne ta seg til alle steder uansett om en er funksjonshemmet.

Sikkerhetsmessig har vei tenkt på at vannet ikke skal bli særlig dypt, men heller spre seg over større områder. Ved ekstremvær som kan medføre dypere vannstander skal barna holdes inne. >>

18

Ny skolegård hver dag Link Arkitektur var i 2019 gjenstand for oppmerksomheten på Arkitekturgalan, Nordens største møteplass for arkitektur.

Torslandaskolans spennende utemiljø fikk særlig fokus.

– Denne konkurransen var særlig interessant med den inspirerende tittelen ’Verdens beste skole når det regner’, sier Anna Espling Rolf, leder for Skolegruppen i Link Arkitektur AB. – Gøteborg kommune har veldig interessant tankegang, det regner mye, og det har man søkt å gjøre til noe positivt.

Det regner ofte og med forskjellige mengder, under forskjellige temperaturforhold, dette gir forskjellige scenarier i skolegården som viser den naturlige variasjonen som rennende vann kan gi, barna får så å si en ny skolegård hver dag.

En reise gjennom vannets muligheter Under utarbeidelsen av prosjektet brukte Link Arkitektur ressurser fra flere avdelinger i både Norge og Sverige.

– Vi kombinerte skoleekspertisen vår i både Norge og Sverige og brukte det beste fra begge land, forteller Espling Rolf.

– Konseptet for skolen er å gjøre hele prosjektet som en reise gjennom alle vannets muligheter. Fra første dråpe treffer skoletaket så er hele strukturen i både bygg og grunn befattet med hvilken betydning vannet har. Bygget skal være effektivt på å ta vannet ned til grunnen.

Installasjonene rundt på skoleområdet gir en ytre vannfortelling, som omrammer et fint, sosialt og effektivt skolebygg.

Kunst i vannhåndteringen Skolens uteområder ble som en naturlig følge av oppdragets art viset stor oppmerksomhet under utarbeidelsen av oppdraget.

– Vi arbeidet mye med våre dyktige norske landskapsarkitekter. Denne delen var en veldig viktig del av prosjektet og ble ledet av Erle Stenberg, hun er en kombinasjon av landskapsarkitekt og kunstner, samtidig med at hun er ekspert på vannhåndtering og overvannshåndtering. Dermed fikk vi både laget inspirerende omgivelser i barnas hverdag, samtidig som vi fikk ivaretatt utfordringene rundt overvannsproblematikk, avslutter Espling Rolf. /

– SKOLEBYGG

N o 4 2021

N o 4 2021

SKOLEBYGG –

19

Terrassen

Karl-Johan Canestedt

Anna Espling Rolf

Hverdagen til mange proffer handler ikke bare om å bygge, men også om å levere byggetekniske tegninger, avanserte beregninger, omfattende søknadsprosesser eller bedrive internkontroll. Tiden går derfor til å sette seg inn i jus, tegneprogram og forskrifter. Dette medfører at du ikke får konsentrert deg om det du kan best – å bygge.

Maxbo Tekniske tjenester kan hjelpe deg med arbeidstegninger og prosjektere ditt prosjekt.

Mindre papirarbeid og mer tid til å bygge?

Snakk med noen som kan teknisk tegning og beregninger!

Bente Hjøllo

Prosjektselger, Maxbo Proff

Flere av våre byggingeniører er også byggmestere, så vi vet hva det handler om. Vi kan også hjelpe deg med ulike beregninger og byggesøknadsprosesser med eller uten dispensasjoner. Det finnes ikke et prosjekt som er for lite eller for stort til at vi kan hjelpe deg.

Ta kontakt med din lokale prosjektselger, les mer på maxboproff.no eller send oss en mail på post@maxbotekniske.no

22

– RESTAURERING

N o 4 2021

– En tydelig endring i markedet for bevaring og transformering av historiske bygninger har skjedd de siste ti årene. Holdningsendringen er parallell med det vi ser i samfunnet forøvrig, med en større interesse for gjenbruk og for det som er gammelt.

Per Härdmark

N o 4 2021

RESTAURERING –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Bevaring er en verdi i seg selv Vi identifiserer oss med våre omgivelser, mener partner Per Härdmark hos 4B Arkitekter.

Bevaring gir derfor en god kontinuitet for mennesker og samfunn.

23

24

– RESTAURERING

– For de fleste har det en stor verdi å føle tilhørighet, og eventuelt kunne vende tilbake til et sted hvor de har sine røtter. Derfor skal vi være varsomme med endringer, og et steds betydning må vurderes i hvert enkelt tilfelle, på bakgrunn av sammenhengen det er en del av.

Bevaring gir en god kontinuitet for mennesker og samfunn. I tillegg bærer våre fysiske omgivelser på kunst-, kultur-

N o 4 2021

og samfunnsmessige verdier som det er i alles interesse å beskytte, sier sivilarkitekt og partner i 4B Arkitekter, Per Härdmark.

En ny mentalitet – En tydelig endring i markedet for bevaring og transformering av historiske bygninger har skjedd de siste ti årene.

Holdningsendringen er parallell med det vi ser i samfunnet forøvrig, med en

N o 4 2021

RESTAURERING –

25

større interesse for gjenbruk og for det som er gammelt. Mange har nok alltid satt stor pris på historiske miljøer, men jeg oppfatter at interessen har gått fra å være en nisje til noe mer utbredt.

4B Arkitekter har kjernekompetanse innen bolig, historisk restaurering, kulturbygg, rehabilitering og næringsbygg. Härdmark mener markedet for restaurering og transformasjon har vokst, med flere oppdrag og flere aktører enn tidligere: – Det er mer konkurranse mellom oss som arbeider innenfor dette feltet. Alt dette er veldig positivt. Bevaring gir merverdi! Det er et stort trykk på utvikling av eiendom, og bevaringsinteresser er noen ganger i konflikt med utviklingstrangen. I teorien kunne bevaring vært negativt for utvikling av byer og samfunn, men min erfaring er at antikvariske myndigheter håndhever lovverket på en konstruktiv måte og er på lag med seriøse utviklingsaktører.

Trenger bedre byggeforskrifter Bygningsforskriften kunne også i større grad ta opp i seg behovet for rehabilitering.

– TEK17 er laget med tanke på nybygg.

Det skaper byråkrati rundt det å få godkjent dispensasjoner og avvik for forhold som fungerer, men ikke oppfyller kravene. Det hadde vært fint med et regelverk som er lettere håndterlig, og gir mer forutsigbarhet. Gjenbruk av bygningsmateriale og produkter kan være komplisert, fordi det stilles krav til sertifisering, eller tilsvarende, av produktenes egenskaper.

Jeg håper at neste TEK i større grad møter disse utfordringene. Det ville gjort jobben enklere for oss. >>

26

4B arbeider i det de kaller ”en skandinavisk tradisjon, med klar funksjonalitet og enkel skjønnhet”.

Arkitektene ser etter ”unike muligheter i hvert prosjekt, og utvikler arkitektur som våre oppdragsgivere og vi er stolte av”.

Blant prosjektene kontoret har jobbet med er Urbygningen på NMBU på Ås, et av hovedverkene til den norske arkitekten Ole Sverre (1865 – 1952). Den ikoniske urbygningen fra 1901 regnes som ett av hans hovedverk.

– Å skape nye norske utdanningsinstitusjoner var en del av nasjonsbyggingen. Ole Sverres utbygging av landbruksskolen i Ås var med på å transformere institusjonen til en høyskole, som så senere har fått universitetsstatus.

Urbygningen er rehabilitert for å møte behovene til moderne undervisning, samtidig som originale løsninger og detaljer er hentet frem og restaurert.

I både planlegging og utførelse har vi samarbeidet tett med Riksantikvaren, opplyser 4B Arkitekter.

Både nytt og moderne – Urbygningen var teknisk utdatert, men også arkitektonisk maltraktert. Himlinger var gjenbygget og senket, og mesteparten av de originale fyllingsdørene var byttet ut med moderne glatte standard-dører.

Heldigvis var hovedstruktur, gulv, trapper og noe interiør bevart. Det første vi gjorde var å fjerne alt som var kommet til opp gjennom årene, helt til vi stod igjen med den opprinnelige strukturen. Med dette som utgangspunkt laget vi moderne undervisningsrom, og samtidig bevarte eller tilbakeførte vi de viktigste historiske interiørene og bygningsdelene.

Nå fremstår bygningen funksjonell, med en stor grad av autentisitet.

– RESTAURERING

Et annet prosjekt han har jobbet med, er Ridehuset på Akershus festning: – Ridehuset fra 1828 var for lengst avviklet for opprinnelig formål. Vi gjorde tiltak for å bevare det originale skallet, med den karakteristiske takkonstruksjonen.

Ved å plassere inn frittstående volumer i det store rommet, fikk vi inn nye rom for øvelser og publikumstribune for Forsvarets stabsmusikkorps. Det originale rommet er bevart, og byr nå på en rik, romlig opplevelse hvor også bygningens historiske tidsspenn står frem. /

N o 4 2021

FRITZØE ENGROS - EN PARTNER FOR Å TA GODE VALG Fritzøe Engros leverer et bredt spekter av produkter til forhandler, industri og prosjekter. Samtidig er vi en rådgiver på dokumentasjon, miljø og ansvarlighet. Konstruksjon, fasade og interiør er noen av de fokusområdene der vi både har produkter og kunnskap til å levere. Vi er bindeleddet mellom forhandler, arkitekter og entrepenører.

VÅRE FOKUSOMRÅDER:

INDUSTRI PLATER TERRASSE LEVEL INTERIØR - BENKEPLATER PROSJEKT, ARKITEKT OG ENTREPENØR Les mer på www.fritzoeengros.no

N o 4 2021

KIRKEBYGG –

29

TEKST LARS HOLM FOTO/ILLUSTRASJON LINK ARKITEKTER

Kirkebygg:

Spesiell teglarkitektur på Vennesla kirke Wienerberger har i samarbeid med LINK Arkitekter funnet frem til et bekledningstegl som tilfredsstiller arkitektenes krav til bygget. Kirken er under full bygging, og bygget balanserer mellom et sakralt og skulpturelt uttrykk som stiller store krav til monteringen.

Vennesla kirke ligger vakkert til mellom små skogkledde knauser.

Fra Venneslafjorden i vest skråner kirkelunden oppover mot kirken og kulminerer i den gamle presteboligen som ligger rett ved byens barneskole. presteboligen erstattes i disse dager med en helt ny kirke som blir liggende i tråd med den klassiske liturgien: i enden av vandringen fra solnedgangen i vest mot soloppgangen i øst.

Den nye kirken skal integrere menighetens kirkelige begivenheter med hverdags- og kulturfunksjoner for skolen på nabotomta og Venneslas foreningsliv.

– LINK arkitektur vant arkitektkonkurransen, og vi samarbeider tett med HSH Entreprenør AS om byggingen av kirken, sier Tone Osen, Prosjektleder i LINK Arkitektur AS. – Å tegne det nye kirkebygget har vært en spennende oppgave, fordi bygget skal fungere både som et sakralt bygg, et samlingspunkt for menigheten, men også en arbeidskirke som ivaretar det praktiske, daglige behov.

Integrert flerbruksbygg Venneslas nye kirkebygg blir bygd som et flerbruksbygg der flere funksjoner blir ivaretatt samtidig. Administrasjonen får egne lokaler i umiddelbar tilknytning til aktivitetslokaler og selve kirkerommet.

Både ute og inne er det tenkt helhet, slik at den sørvestvendte plassen foran kirken også har kontakt med kirketorget – Landskapsarkitekten vår Jesper Rasmussen har deltatt tett i oppdraget >>

30

– KIRKEBYGG

og sørget for at hele området er sammenhengende og at de forskjellige delene uterom kan brukes til forskjellige aktiviteter som barne- og ungdomsaktiviteter og utekafé på sommeren, forteller Osen.

Overordnet bærekraftmål Samtidig som at kirken skal ivareta fysiske bærekraftmål skal den i en sosial dimensjon bidra til å stimulere samvær, aktiviteter og opplevelser i lokalsamfunnet. Nærhet til

N o 4 2021

menneskene og tilhørighet til et fellesskap er viktig.

– Vi har optimalisert bygningskroppen for å ivareta energieffektivitet, sier Osen.

– Sosialt har vi søkt å integrere de forskjellige funksjonene og gjøre bygget tilgjengelig for alle. Her har vi vært bevisst på universell utforming. Kirken skal sikre funksjonalitet og gode brukerkvaliteter og være et bygg med liv fra morgen til kveld. >>

N o 4 2021

KIRKEBYGG –

31

Tone Osen

– Å tegne det nye kirkebygget har vært en spennende oppgave, fordi bygget skal fungere både som et sakralt bygg, et samlingspunkt for menigheten, men også en arbeidskirke som ivaretar det praktiske, daglige behov.

Tone Osen

32

Bekledning For å ivareta kirkens holdbarhet og robusthet var det viktig å velge et bekledningsmateriale med riktige egenskaper og samtidig kunne opprettholde byggets helhetsinntrykk. Valget falt på bekledningsstein av tegl.

– Vi ønsket at bygget skulle ha en helstøpt form, og valgte derfor en lys bekledningstegl på både tak og vegger, sier Osen.

– Bekledningstegl er et holdbart og vakkert materiale som egner seg på et bygg som skal stå i veldig lang tid.

Utviklingsprosess for riktig uttrykk LINK arkitektur jobbet lenge med å finne bekledningstegl med det riktige uttrykket for Vennesla kirke, og inngikk et samarbeid med teglprodusenten Wienerberger om å komme frem til riktig type teglbekledning.

– Fabrikken vår i Sveits var meget interessert i å utforske og levere optimale løsninger til dette prosjektet, sier Per Ivar Ødegaard, Produktsjef i Wienerberger AS. – Bekledningsteglet ble spesialprodusert med en naturlig ekstrudert overflate.

Dette gir en glattere og mer naturlig teglstruktur som fremhever den lyse fargen på en god og klar måte. Etter at vi hadde levert flere prøver underveis falt valget på URBAN U Frederiksberg Smooth.

– KIRKEBYGG

N o 4 2021

Modellen er produsert i U-profil som gir et tydelig relieff og struktur. Denne utformingen er skapt for å gi et kraftfullt uttrykk i fasaden som igjen tar opp lysets variasjoner gjennom årstidene. Dette skaper spennende skyggevirkninger og levende fasader.

Monteringsutfordring Vennesla kirke har en helhetlig form med sømløse overganger som har krevd nøyaktig utførelse. For å skape sømløse overganger og fremheve U-profilens relieff på vegger og tak er alle utvendige hjørner og overganger utført med tett gjæring.

– Tett gjæring av utvendige hjørner er en mer tidkrevende prosess, enn når det benyttes beslag, og stiller høye krav til utførelsen. Dyktige håndverkere hos HSH Entreprenør har løst dette på en førsteklasses måte gjennom tålmodighet, presisjon og svært godt håndverk, avslutter Ødegaard. /

Per Ivar ødegaard Foto: Wienerberger

www.steinhalvorsenarkitekter.no Tlf. 911 31 900 / 913 37 023

STEIN HA LVORSEN ARKITEKTER A S

Ledende på digital samhandling.

Transformasjon og bevaring.

BARNE- OG UNGDOMSSYKEHUSET I BERGEN

Byutvikling og bærekraft.

BRITANNIA HOTELL, TRONDHEIM

TRONDHEIM SENTRALSTASJON

www.pka.no

Det blir stilt stadig strengere krav til klimafotavtrykket til byggematerialer. Vartdal Plast tar dette på alvor og lanserer en helt ny produktserie bestående av mer bærekraftige produkter.

SIRKULÆRE PRODUKTER ER FREMTIDEN

VARTDAL LOOP er en produktserie som består av produkter laget av resirkulerte og fossilfrie råvarekilder. Mengden av fornybar råvare er fordelt til spesifikke produkter etter massebalanseprinsippet med tredjepartssertifisering.

Produktene i VARTDAL LOOP-serien har de samme egenskapene og tilfredsstiller de samme kravene som de fossilbaserte variantene.

TG 2398

VARTDAL RINGMUR LOOP

VARTDAL SÅLEBLOKK LOOP

TG 20039

VARTDAL EPS LOOP

VARTDAL VEGGSYSTEM LOOP

For lavest mulig klimabelastning på ditt byggeprosjekt velg VARTDAL LOOP

VARTDALPLAST.NO

N o 4 2021

SYKEHUSBYGG –

35

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Fremtidsrettet sykehusbygging Vi snakket med administrerende direktør i Sykehusbygg HF, Terje Bygland Nikolaisen, om effektive byggeprosesser for sykehusbygg.

Terje Bygland Nikolaisen

36

– SYKEHUSBYGG

– Vi deler opp byggeprosessene i to deler, planlegging og gjennomføring.

Det er også ulike planleggings- og byggeprosesser ut fra hvilket prosjekt det er snakk om. Et nybygg i et nytt område (såkalt green field) fordrer en annen planlegging og gjennomføring enn et nytt bygg på eller nært et eksisterende sykehus i full drift, forklarer Nikolaisen.

– Effektivitet omfatter både kvalitet og produktivitet, og ved at Sykehusbygg er

Nye SUS i Stavanger, 17. november. Foto: Mikal Haga/Kruse Smith

N o 4 2021

etablert har sykehus-Norge en arena og et kompetansemiljø som systematiserer kunnskap og driver standardiserte prosesser og gjennomføring der det gir verdi. Forutsigbarhet overfor brukere, eiere, beslutningstakere, entreprenører og rådgivere reduserer risiko for forsinkelser og endringer, og gir effektive forløp.

– Kan du si litt om utfordringene?

– Beslutningsprosesser (både politiske og på foretaksnivå) samt vurderinger >>

N o 4 2021

SYKEHUSBYGG –

37

Sykehusbygg HF – – –

–

–

Stiftet i 2014 Eies av de fire helseregionene Skal sikre kompetansemiljø for sykehusplanlegging og bygging på høyt nivå Utfører tjenester innen utvikling, planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter, med mer Består av rundt 170 faste medarbeidere med bred og variert kompetanse

– I planleggingsfasen er det viktig å drøfte nye arbeidsmåter, endring i behov og muligheter for endringer i fremtiden.

Terje Bygland Nikolaisen

38

– SYKEHUSBYGG

N o 4 2021

N o 4 2021

SYKEHUSBYGG –

39

av helseforetakene sin økonomiske bæreevne, er sterkt førende for planlegging og gjennomføring av prosjektene. Slik må det også være. Sykehusbygg sin viktigste rolle i så måte, er å fremme gode beslutningsgrunnlag for beslutningstakerne.

Planlegging og bygging av sykehus konkurrerer ofte om de samme økonomiske rammene som forskning, utdanning og pasientbehandling ved sykehusene. Det er ulik økonomisk bæreevne i helseforetakene, og det fører til forskjeller, ulik prioritering og evne til å igangsette nye investeringsprosjekter.

Det skjer eksempelvis ved å benytte erfaring, kompetanse og personell fra et prosjekt inn i neste prosjekt for samme målgruppe, i tillegg til å systematisk evaluere og utvikle ny kunnskap.

– Kunnskapskildene våre er hovedsakelig utbyggingsprosjekter i Norge, men vi ser også på forskning og utvikling forøvrig, både nasjonalt og internasjonalt, forteller han.

Sykehusbygg er Norges representant i European Health Property Network (EuHPN), hvor sykehusplanleggere kan dele erfaring. Erfaring og løsninger oppsummeres også i faglige dokumenter og kunnskapssamlinger. Sykehusbygg deler også erfaring og kunnskap til interessenter i månedlige webinarer. De håper også å fortsette den årlige Sykehusbyggkonferansen som ble satt på vent under pandemien.

– Hvor smart er det å bruke gårsdagens løsninger?

– I planleggingsfasen er det viktig å drøfte nye arbeidsmåter, endring i behov og muligheter for endringer i fremtiden.

Helsetjenesten er under stadig utvikling, både når det gjelder tjenestetilbud, behandlingsmåter og folks krav og forventninger til tilbudet.

Det er nok ingen som vil si de planlegger gårsdagens løsninger, men samtidig er det alltid en trygghet i å bygge videre på løsninger som er dokumentert brukbare og funksjonelle. Det kan derfor være både en balansegang og et dilemma å beslutte nye, mer innovative og derfor til dels usikre løsninger, konsepter og produkter. >>

Erfaring Erfaringen viser et omfattende behov for brukermedvirkning og organisasjonsutvikling (OU-prosesser) og virksomhetsutvikling parallelt med bygging av nye bygg.

– De ansatte skal gjerne jobbe annerledes i det nye sykehuset, både med tanke på logistikk, men også innen teknologi, påpeker Nikolaisen, og Sykehusbygg deler kompetanse og erfaring og søker å standardisere prosjektforløp der det gir verdi.

– Vi opplever også stor etterspørsel etter råd og tjenester, også fra helseforetak og sykehus som gjennomfører mindre investeringsprosjekter i egen regi og under egen ledelse.

Videreføring av kunnskap – Sykehusbygg har en viktig rolle i kunnskapsbygging og erfaringsoverføring, understreker Nikolaisen.

– Kunnskapskildene våre er hovedsakelig utbyggingsprosjekter i Norge, men vi ser også på forskning og utvikling forøvrig, både nasjonalt og internasjonalt.

Terje Bygland Nikolaisen

40

Teknologi og innovasjon – Teknologi er en viktig nøkkel til endring innenfor helsetjenestene og behovet for bygg og infrastruktur. Innovasjon er viktig, men også krevende for et utbyggingsprosjekt som går over lang tid og der beslutninger uten for stor risiko skal tas på et tidlig tidspunkt, forklarer Nikolaisen.

Sykehusbygg ser på hvordan teknologiske trender vil kunne endre sykehusfunksjoner, for eksempel med flere videokonsultasjoner og hjemmebehandling og mer mobilt medisinteknisk utstyr. Dette vil påvirke dimensjonering og planlegging av fremtidens sykehus.

Erfaringene med videokonsultasjoner under pandemien er gode, og det planlegges nå “virtuelle poliklinikker”.

5G-nettet vil også forandre måten helsetjenesten jobber på. Det er et lukket nett med sikker trådløs forbindelse, og pasienter kan utstyres med sensorer og lignende som overvåkes av lege.

Andre eksempler på unike løsninger er heisbaserte roboter for senge- og varelagring eller sammenleggbare baderomsmoduler og sikkerhetsbygg der pasienter overvåkes med teknologiske sensorer for å ivareta nattero og privatliv.

På byggeplassen til Nye SUS i Stavanger etablerte de en såkalt pop-up betongfabrikk for å produsere søyler, reposer og trappedeler til det nye sykehuset.

– SYKEHUSBYGG

N o 4 2021

Slik sikret de tilgang til ferdige «deler» når råbygget skulle reises. Dette er også et godt eksempel på en bærekraftig løsning, da de sparte mye transport som ellers ville gått i skytteltrafikk mellom fabrikk og byggeplass.

Fremtidsrettede land Danmark har foretatt en strukturendring og desentralisert flere helsetjenester.

Og mens Japan er langt fremme på teknologi, har Skottland desentralisert helsetjenestene på linje med Danmark.

– De er også veldig tydelige på at de prioriterer design og kvalitet høyt fordi byggene skal vare lenge, og fordi arkitektoniske utforminger og design kan innvirke på helsen vår, sier Nikolaisen om danskene.

– Også her er det gode diskusjoner om kost versus nytte, og hva som er fornuftig å legge inn av merverdi i flott arkitektur versus det vi primært skal bygge for, altså god pasientbehandling, understreker han.

For tiden har Sykehusbygg travle dager med byggeprosjekter rundt om i hele landet.

– Det investeres betydelig i nye sykehusbygg og det høye investeringsnivået vil vedvare de kommende årene.

Medarbeidere i Sykehusbygg gjør sitt maksimale for å realisere best mulig sykehus for pengene, avslutter Nikolaisen. /

– Effektivitet omfatter både kvalitet og produktivitet, og ved at Sykehusbygg er etablert har sykehus-Norge en arena og et kompetansemiljø som systematiserer kunnskap og driver standardiserte prosesser og gjennomføring der det gir verdi.

Terje Bygland Nikolaisen

Norfo har branndørene du trenger til ditt rehabiliteringsprosjekt!

Mer enn 1500 dører på lager, vi sender over hele landet.

Ta kontakt for store og små prosjekter i hele Norge.

Brannklasse inntil EI120 fra produsenten Hellbergs AB. Sikkerhetsdører inntil RC5 og spesialdører.

DØRER - LUKER - PORTER - TILFLUKTSROM - PRODUKTER FOR SIKRING AV LIV OG VERDIER AS NORFO Tlf: +47 64 83 68 00 • norfo@norfo.no • norfo.no • Industriveien 4A, 2020 Skedsmokorset

42

Gudmund Stokke

– FAGPROFILEN

N o 4 2021

N o 4 2021

FAGPROFILEN –

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Fagprofilen: Enkelhetens kraft Gudmund Stokke har hatt en suksessrik og omfattende karriere som arkitekt og gründer, og har stått for mange prestisjeprosjekter nasjonalt og internasjonalt. For tiden er han – blant annet – travelt opptatt med det nye regjeringskvartalet.

43

44

– FAGPROFILEN

Allerede tidlig i tenårene var Gudmund Stokke fasinert av bygninger og arkitektur. I 1979, kun fire år etter arkitektstudiene i Manchester, startet han egen praksis sammen med studiekamerater.

Stokke er Founding Partner i det som i dag heter Nordic Office of Architecture, et ledende arkitektbyrå med over 200 ansatte som bidrar innen mange forskjellige bygningskategorier nasjonalt og internasjonalt.

– Det har vært en utrolig hyggelig reise, sier Stokke om karrieren.

Over tid har ønsket om å bidra til samfunnsutviklingen blitt sterkere, samtidig som det gjør arbeidet mer meningsfylt.

Det er også gjort til et hovedpoeng i driften av selskapet.

Visjonen har vært at Nordic Office of Architecture skal være en stor og langsiktig kvalitetskultur, med Skandinavia som hjemmemarked og plattform for å jobbe internasjonalt. Stokke mener de har lykkes med visjonen og at Nordic har utviklet en veldig dedikert kultur.

For tre år siden ble Norconsult ny hovedeier, mens Nordic fortsetter som selvstendig selskap.

– Den styrken Norconsult representerer i forhold til økonomi og langsiktighet, gjør at det er lettere for oss å opprettholde visjonen vår og utvikle den videre.

Vi er et av de største arkitektkontorene i Skandinavia, fastslår Stokke, som tror på fortsatt vekst.

Suksesskriterier – Vi har en metode for hvordan vi tilnærmer oss prosjektene som er veldig analytisk, og som også favner bredt for å se på et bredt knippe av muligheter før vi går inn på bestemte løsninger.

Vi er veldig opptatt av at vi skal svare på den spesifikke oppgaven, understreker Stokke.

Og det er viktig å skape en holistisk arkitektur der alt forenes i en stor helhet, hvor det er hyggelig å være og som fungerer etter hensikten.

N o 4 2021

– Sånn sett kan Gardermoen stå som et eksempel på det som er vår arkitektoniske ambisjon, da. Min ambisjon, for å være litt personlig.

– Hva er de største utfordringene i yrket?

– Punkt én er å få oppdrag, for uten oppdrag har du ikke noe å gjøre, og for det andre så er det nettopp dette å klare å skape løsninger som er egnet til sitt formål og som har lang varighet, at det er fleksible strukturer som tåler tidens tann.

Det har igjen med bærekraft å gjøre.

Mange ganger er det motkrefter mot å skape slike løsninger, for det kan koste mer penger i første runde. Å klare å drive gjennom disse gode varige løsningene, det er den store utfordringen og også den store muligheten, mener Stokke, som understreker at gode løsninger oppnår man i fellesskap med entreprenører og ingeniører, byggherrer og brukere.

Det er i fellesskap man kan skape eierskap der alle parter bidrar til å bære det gode prosjektet frem.

– Når en får til den settingen, så blir det også bedre resultater.

Skaper enkelhet – Det jeg har som et slags bærende prinsipp i alt jeg gjør, er dette å skape enkelhet. Og den enkleste arkitekturen er ofte den fineste. Det å skape enkelhet er kanskje noe av det vanskeligste du gjør.

Alt det jeg har gjort er preget av den holdningen, sier Stokke, som forteller om kommende bokutgivelse, «The Force of the Simple», med utvalgte prosjekter fra Nordics produksjon over de siste 25 årene.

– Det er det som er min hovedidé i arkitekturen og som har vært en drivende kraft i hele kontoret vårt.

– Er det noe du brenner for?

– Jeg brenner for å gjennom arkitekturen å bidra til et bedre samfunn. Det er veldig genuint fra min side. Og det er å skape steder som er gode for mennesker å være, fungerer etter hensikten og hvor man klarer å gjøre det beste i forhold til bærekraftkravene og behovene. >>

– Viktig å skape en holistisk arkitektur der alt forenes i en stor helhet, hvor det er hyggelig å være og som fungerer etter hensikten.

Gudmund Stokke

N o 4 2021

FAGPROFILEN –

45

Her tegner han Istanbul Airport.

46

En game changer – Hvilke prosjekter er du spesielt stolt over?

– Personlig synes jeg de flyplassprosjektene vi har holdt på med er veldig spennende, svarer Stokke, som føler stor tilfredshet over Gardermoen og flyplassen i Istanbul.

– Helsebygg er også et felt der Nordic bidrar sterkt, spesielt glade er vi for Carpe Diem, den nyvinnende demenslandsbyen i Bærum.

Ifølge Stokke var Gardermoen en game changer der de lærte mye nytt om prosesser og komplekse bygningskategorier, og som også snudde mye på måten han selv tenker og jobber på.

– Det er nesten som en egen disiplin å klare å navigere og lede store byggeprosesser frem mot bygg som er viktig for samfunnet og skal stå der i mange, mange år og fungere godt i samfunnsmaskineriet, og som koster vanvittig mye penger.

Det er et stort ansvar, erkjenner han.

Stokke jobber for tiden en god del med utenlandske prosjekter, inkludert ny flyplass i Delhi Noida i India, som ble vunnet i en internasjonal arkitektkonkurranse i 2020 sammen med Haptic og Grimshaw.

I koronasituasjonen går alt arbeidet over internett, uten fysiske møter, med deltakere fra fire verdensdeler.

Demokratiets høyborg Regjeringskvartalet som nå er under bygging, er han også stolt over. Stokke ser det som et drømmeoppdrag og finner arbeidet både givende og utfordrende.

– Det er demokratiets høyborg som skal inn der, så det gjelder noe mer enn bare kontorbygg. Og det skal være der lenge og det er noe som skal stå der og bare bli vakrere over tid, sier han.

Nøkkelord er varig, verdig, vakkert og vennlig.

– Det oppsummerer egentlig essensen i det vi skal skape utover den rent fysiske manifestasjonen.

Samtidig har prosjektet dette veldig tragiske bakteppet. Det minner meg hele tiden på viktigheten, sier Stokke, som føler både glede og ærefrykt over oppdraget.

– Blir det noen innovative løsninger?

– Det er mye innovative løsninger teknisk, men også i måten vi produserer på med industrialisert byggeri, svarer Stokke, inkludert en type utvikling av fasader som er ny i Norge.

– FAGPROFILEN

N o4 2021

N o 4 2021

Det er også satt høye miljøkrav og bærekraftmål. Materialvalg er viktig, og det legges stor vekt på CO2-utslipp, betongbruk, gjenbruk av stål og metall og på kortreiste materialer.

– På den første blokka som er under bygging nå blir det natursteinskledning, og da er det norsk naturstein, forteller han; her får man kortreiste materialer og symbolkraften ved å bruke norsk stein.

Innvendige fellesarealer vil preges av avansert bruk av tre, både estetisk og

FAGPROFILEN –

47

formmessig, og her utfordres norsk leverandørindustri til å produsere nye, spennende former.

Mye unødig rivning – Det vi legger veldig vekt på i regjeringskvartalet er at det skal være velfungerende over lang tid, understreker Stokke, som mener mange bygg rives unødig.

Han etterlyser generelt i samfunnet mye strengere krav og skikkelig utredning for å kunne rive og bygge nytt. >>

Her tegner han Istanbul Airport.

48

– FAGPROFILEN

Rehabilitering av høyblokken i regjeringskvartalet er et godt eksempel: – Der er det lave etasjehøyder, så lave at mange eiendomsutviklere rundt om i landet ville sagt at det må rives for vi får ikke inn moderne tekniske anlegg. Ved en nitidig planlegging har vi fått til det på en fin måte i høyblokken, forteller han.

Også Dagblad-gården i Oslo der Cappelen-Damm flyttet inn, har lave takhøyder. Her klarte de å tråkle inn ventilasjon og lys med mer på en god måte.

– Hvor bærekraftig kan et rehabilitert bygg bli?

– Det er viktig å vurdere egnetheten.

Det er bærekonstruksjonen, hovedstammen som ofte kan bevares. Det er ofte at man må fornye fasader eller gjøre dramatiske ting med fasadene på grunn av andre bærekraftkrav i forhold til isolasjon og miljø, påpeker Stokke, og i noen tilfeller må man rive bygg.

– Men det er veldig mange som ligger i et grenseland hvor du kan få helt utmerkede løsninger ved å ta vare på og forbedre og modernisere.

Stokke tror gjenbruk og sirkulærøkonomi blir veldig viktig fremover.

Fra regjeringsbygning R4, som er revet, ble gulvelementer gjenbrukt i den nye storbylegevakten som er under bygging i Oslo.

– Det er noe som kommer for fullt og som bevisstheten er ganske sterkt økende på. Men der er vi, vil jeg si, i gjenbrukens barndom ennå. Jeg tror det kommer til å bli nye forskriftskrav og at industrien retter seg inn mot det, og at vi som arkitekter også i mye større grad tenker på det når vi designer.

Bærekraft og estetikk – Det skjer mye utvikling i produkter, påpeker Stokke, som ser på nye materialer som trinn i en positiv utvikling som etter hvert vil gi mer frihet i materialvalg.

– Så det er jo spennende tider vi er inne i.

Over tid venter han at nye, miljøvennlige materialer vil påvirke arkitektur og uttrykk.

I fasadeutforming kan det resultere i mindre glass istedenfor rene glassbygg, slik at uttrykket blir et litt annet.

N o 4 2021

– Å bruke tre generelt i arkitekturen er viktig og gunstig i forhold til bærekraft.

Og de rene trebyggene som kommer har litt andre styrende premisser, noe som vil prege det arkitektoniske uttrykket på en litt annen, men gjerne positiv måte, sier Stokke.

Materialer kan være mer eller mindre gunstige når det gjelder produksjon eller CO2-emisjon. Levetid spiller også inn, så det oppstår mange dilemmaer ved materialvalg.

Må være innovatører – Vi skal være i en pådriverrolle og samtidig skal vi skape arkitektur som både er funksjonell og vakker. Og det er alltid mange forhold som spiller inn, så i det daglige er det ikke alltid alle klarer å fokusere på alle tingene samtidig. Og der har vi alle sikkert et forbedringspotensial, sier Stokke.

– I dag når vi tegner hus har vi utrolig mye mer å tenke på og passe på enn vi gjorde for 30 eller 40 år siden. Men på samme tid, vi tilpasser oss alle, og hele byggenæringen tilpasser seg til dette fortløpende.

Oppgaven til både arkitekter og ingeniører blir jo ikke noe enklere med årene, slår han fast.

– At vi som arkitekter klarer å henge med, det er jo en ting, men vi skal ikke bare henge med, vi skal også være innovatører.

Og det krever kunnskap og oppdatert kunnskap, understreker Stokke, som gjerne ser at arkitektbyråer engasjerer seg mer i forsknings- og utviklingsprosjekter.

– Hva tenker du om fremtiden?

– De kommende år ser lyse ut for de som er arkitekter og bygger hus, for det er mye som skal bygges både offentlig og privat. Vi er i en utviklingstid i samfunnet, konstaterer Stokke.

– Og for meg som arkitekt så er dette jo morsomt å være med på, så det gleder jeg meg til i årene fremover, avslutter han.

Både Stokke og kona – som studerte samtidig i England – er opprinnelig fra Stjørdal, men har vært bosatt i Oslo siden 70-tallet. På fritiden liker hele familien med fire barn og ti barnebarn å tilbringe tid på hytta på Tjøme. /

– Vi har en metode for hvordan vi tilnærmer oss prosjektene som er veldig analytisk, og som også favner bredt for å se på et bredt knippe av muligheter før vi går inn på bestemte løsninger.

Gudmund Stokke

N o 4 2021

FAGPROFILEN –

49

INSPIRERT AV NATUREN Modena Fliser er en av landets ledende aktører innen flis, naturstein, terrazzo og baderom.

Vi har et unikt sortiment i høy kvalitet fra noen av verdens mest renommerte produsenter.

Nøye utvalgt med hensyn til europeiske miljøstandarder og estetisk design.

Med teknisk kompetanse, øye for detaljer og genuin interesse leverer Modena Fliser komplette og bærekraftige løsninger til alle type prosjekter.

Photo courtesy Marazzi

MODENA.NO

N o 4 2021

INNEKLIMA –

51

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO NOVAP

Venter levert energi i neste TEK Forslaget til ny byggteknisk forskrift må trekkes, mener de som leverer varmepumper.

De etterlyser også implementering av en varslet EØS-standard.

– I Klimaforliket 2012 vedtok Stortingen et nesten-nullenerginivå på nybyggene i 2020. Passivhusnivå skulle vi nå i 2015, og så skulle energikravene skjerpes ytterligere, sier daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP), Rolf Iver Mytting Hagemoen.

– I tillegg har vi Bygningsenergidirektivet, som er EØS-relevant. Vi har i Norge kun implementert det første direktivet fra 2003, ikke andre og tredje revisjon. Vi ligger altså langt etter EU på dette feltet. Vi ventet derfor en innskjerping i energirammen, i forbindelse med klima- og energikrav i byggteknisk forskrift.

I sommer sendte Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ut et forslag til klimabaserte energikrav på høring, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Forslaget omfatter endringer i kapitlene 9 og 14 i byggteknisk forskrift (TEK17) og tilhørende endringer i kapitlene 5, 8 og 12 i byggesaksforskriften (SAK10).

Kraftig kritikk Forslaget er blitt kritisert av mange aktører i byggenæringen.

– Det er temmelig spesielt når både Enova og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kommer med sterke innsigelser. Det er sjelden kost. Viktige aktører som Skanska, Erichsen & Horgen og Grønn byggallianse alle veldig tydelige i sin kritikk av siste forslag til ny TEK, fortsetter Mytting Hagemoen.

– Slik det er i dag, velger folk varmepumper på tross av forskriftene – ikke på grunn av dem. Det er ingenting i dagens byggeregler som stimulerer til valg av varmepumper. Beregningsmetodikken >> Rolf Iver Mytting

52

N o 4 2021

Daniel Mark Kristensen Foto: ABK Qviller

– Slik det er i dag, velger folk varmepumper på tross av forskriftene – ikke på grunn av dem. Det er ingenting i dagens byggeregler som stimulerer til valg av varmepumper. Beregningsmetodikken sørger for det.

Rolf Iver Mytting Hagemoen

N o 4 2021

INNEKLIMA –

sørger for det. I hele Europa måler de energibruk etter såkalt levert energi, altså hvor mye energi du må kjøpe. Dette stimulerer til gode tekniske anlegg, og til bruk av varmepumper og solenergi.

I Norge har myndighetene videreført en beregningsmetode basert på netto energi, som stimulerer til godt isolerte bygg.

Det gir ingen incentiver til å investere i solenergi eller varmepumper.

53

Trenger incentiver – Det er viktig at eiendomsutviklere ikke bare velter investeringene over på de som skal overta disse byggene. For eksempel er det mange boligblokker som blir bygget med elektrisk oppvarming og tappevann. Det borettslaget eller sameiet som tar over blokken, må da – hvis de vil spare energi eller kutte energikostnadene – på generalforsamlingen vinne gehør >>

54

– INNEKLIMA

N o 4 2021

– I dag er det slik at når du setter opp et bygg, skal du kun beregne energibruken. All erfaring viser at vi bommer så det suser, når vi noen år senere ser på faktisk bruk. Netto energi blir altså kun en papirøvelse.

Daniel Mark Kristensen

for – og banke gjennom – et vedtak om å investere i alternative former for oppvarming. Det er også dyrere og mer komplisert å gjøre dette i ettertid. Saken er jo at den varmepumpen burde vært levert med bygget fra dag én.

– Vi sier ikke at det må være varmepumper i alle bygg. Det vi sier er at det må ligge en beregningsmetodikk bak i byggeforskriftene, som gir incentiv for å velge miljøvennlige løsninger som solceller eller varmepumper, sier Hagemoen.

ABK-Qviller leverer klimavennlige, energismarte løsninger for oppvarming og klimatisering av boliger og næringsbygg.

Administrerende direktør Daniel Mark Kristensen mener forslaget må trekkes.

– DiBK må gå tilbake til tegnebrettet.

De må se på alt, én gang til. For det første trenger vi en beregning basert på levert energi. Videre må de legge opp til fleksible energiløsninger, slik at vi kan varme bygg på mange ulike måter. Kravet om fornybarandel ble fjernet fra forskriften i 2017, og det kravet bør gjeninnføres.

Må frigjøre elektrisitet – Slik forslaget står nå, kan utbygger velge å varme opp bygget utelukkende med direkte elektrisitet. Det er veldig gammeldags, noe vi drev med på syttitallet. Nå er vi kommet så langt teknologisk at vi lager plusshus, altså bygg som produserer mer strøm enn hva det bruker. Vi kan uten problemer lage svært energigjerrige bygg.

– Sånn ser det imidlertid ikke ut i dette forslaget. Der er energibruk redusert til en teoretisk øvelse, og det er helt greit med panelovner og elektriske varmekabler.

En slik ukritisk bruk av strøm stemmer dårlig med behovene ellers i samfunnet.

Det er viktig å frigjøre elektrisitet til annen bruk enn oppvarming, mener Kristensen.

– I dag er det slik at når du setter opp et bygg, skal du kun beregne energibruken. All erfaring viser at vi bommer så det suser, når vi noen år senere ser på faktisk bruk. Netto energi blir altså kun en papirøvelse. I andre land gjør de dette på en annen måte: Dette bygget skal ha så mye levert energi, og har så mye effekt tilgjengelig. Ferdig snakket. Dårlige bygg blir relativt sett mye dyrere å drifte. /

Start dagen som en proff.

Proffe kunder fortjener proff service.

Vi stiller med fagkunnskap, hjelper deg med logistikk og administrasjon, dokumentasjon og planlegging av ditt prosjekt. Og godt vareutvalg, selvfølgelig. Pluss kaffe.

på lag med proffen

Norskproduserte aluminiumsfasader, skreddersydd og resirkulerbart.

Kontakt oss på petal.no

Part of the ROCKWOOL Group

Få god akustikk med bærekraftige produkter fra Rockfon Når du velger akustikkløsninger fra Rockfon får du ikke bare god akustikk. Vårt store utvalg av kantdesign, farger og former hjelper deg med å skape design til alle typer rom.

I tillegg er produktene våre laget av steinull som er et naturlig produkt. De kan gjenbrukes, og de har et høyt resirkulert innhold. Dermed bidrar du også til en mer bærekraftig fremtid.

Rockfon AS ROCKWOOL www.rockfon.no

Tlf: 22 02 40 00 infomail.no@rockfon.com

NO-Ad-184x132mm-11_2021.indd 1

22/11/2021 10:40

N o 4 2021

BÆREKRAFTIGE BYGGEMATERIALER –

57

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO SINTEF

– Vi bygger best med gamle klosser SINTEF forsker mye på bedre og mer bærekraftige byggematerialer. Det beste er imidlertid å bruke mer av det vi allerede har på nytt, sier forskningsleder Petra Rüther.

– Fordi byggenæringen bruker energi mer effektivt ellers, blir det stadig viktigere å være gjerrig også i forbindelse med bruk og fremstilling av byggematerialer, sier Petra Rüther i SINTEF Community, avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

Rüther har jobbet i forskningsinstituttet i ti år, og da hun begynte var det veldig mye snakk om energieffektivisering i byggenæringen.

– I dag snakker vi om hva vi kan gjøre med materialer. Klimaendringene er blitt et langt sterkere incentiv enn før, sammen med nye krav, regler og forskrifter.

Resultatet er at vi bruker stadig større ressurser på å gjøre ting annerledes.

Hva er bærekraftig?

Bærekraftige byggematerialer er et litt upresist begrep for en forsker, mener Rüther.

– Innen betong jobber vi med løsninger der vi bruker mindre sement, eller vi utvikler ny sement – som er bedre for miljøet. Den industrien er fullstendig klar over sine utfordringer, og de vet at krav til utslipp og EUs taksonomi vil slå inn fremover. Kanskje er det ikke alltid like tydelig ute i markedet, men vi forskere merker hvordan produsenter presser frem nye metoder og teknologi i iveren etter å redusere ressursbruken.

– Til en viss grad blir det fortsatt tenkt litt silo rundt om i ulike næringer, der aktørene taler sin egen sak. Vi forskere har til tider revet oss litt i håret av det. Men det er blitt bedre, og de fleste er enige om at det beste vi kan gjøre er å bruke det beste materialet til en hver tid. Det er ikke lenger like lett å smykke seg med massivtre og trebaserte fasader. Det viktige er riktig mengde materialer, og til riktig formål. >>

58

Det beste er å bruke på nytt SINTEF forsker mye på betong, og på å bruke byggematerialer mest mulig fornuftig. De jobber også med nye løsninger, med slankere konstruksjoner.

De kommer imidlertid ikke utenom gjenvinning og avfallshåndtering.

– Vi har et forskningssenter som heter ”Zero Emission Neighbourhood” – som egentlig skal forske blant annet på fordeling av energi i nabolag, men vi ser til stadighet at det største behovet blant våre kunder er smartere løsninger for ombruk og gjenvinning. Det blir hele tiden presset inn av våre partnere, særlig store aktører som eier mye bygningsmasse. Det er en voldsom interesse for dette ute i markedet.

– I bunn handler det om materialers levetid, og i en slik sammenheng er det veldig viktig i sirkulærøkonomien.

Det er viktig å lage materialer som holder så lenge som det er formålstjenlig.

Det er åpenbart at ting ikke må falle fra hverandre halvveis inn i ventet levetid, men det er også viktig at vi ikke produserer ting som må deponeres fordi vi ikke kan gjenbruke det når produktet er avleggs og utdatert.

Petra Rüther Foto: Remy Eik

– BÆREKRAFTIGE BYGGEMATERIALER

N o 4 2021

N o 4 2021

BÆREKRAFTIGE BYGGEMATERIALER –

– Kvalitet er altså viktig. I tillegg må vi bli flinkere til å beregne konsekvensene av at materialer er billig og arbeidskraft dyrt.

Det legger blant annet føringer for hvordan vi skal beregne drift og vedlikehold i byggets levetid.

– Utbyggere bør unngå å ta snarveier,

59

som å smelle opp et bygg for billig – og dermed sende regningen til de som senere skal sørge for at ting holder.

Det mangler iblant en kultur for å tenke kvalitet og langsiktighet. Der har alle vi i bygg og anlegg en jobb å gjøre, mener Rüther. >>

– Klimaendringene er et langt sterkere incentiv enn før, sammen med nye krav, regler og forskrifter. Resultatet er at vi bruker stadig større ressurser på å gjøre ting annerledes.

Petra Rüther

– BÆREKRAFTIGE BYGGEMATERIALER

Dokumentér eller dø – Noe annet vi ser på er isolasjonsmaterialer. Vi forsøker å videreutvikle konseptene, fordi veggene blir stadig tykkere.

Det krever mer materialbruk, som i sin tur setter et større miljøavtrykk. Vi jobber derfor med å bedre isolasjonsevnen i materialene. Da kan vi både spare areal, og slippe en del andre problemer.

– I fremtiden vil produsent måtte kunne dokumentere hvor alle råstoffer kommer fra, og hva som er tenkt skal skje med byggematerialene når de er ferdig brukt.

Det vil om ti år være en helt annen ansvarliggjøring av aktørene i næringen.

Planer for returordninger vil utgjøre en langt større del av den totale planleggingen av byggeprosjekter. Hvis du som bedriftseier ikke kan dokumentere bærekraft, vil du miste muligheter i markedet.

N o 4 2021

Ser en ny industri – En spennende del av dette er byggematerialer som service, altså at vi leier moduler, materialer eller elementer.

Jeg aner ikke hvordan dette markedet vil se ut noen år fremover, men det er uten tvil et stort potensial der. Det er neppe aktuelt for bærekonstruksjoner, men det kan være et stort marked innen for eksempel gulvbelegg, innervegger, fasader, vinduer og mye annet.

– Det er rom for en helt ny industri.

Jeg venter nye konsepter for utleie, ombruk, demontering, kartlegging, transport, lagring og markedsplasser for brukte materialer – eller innen gjenvinning og tilhørende økosystem. Det er allerede antydninger til det.

– Spørsmålet er hvor fort denne utviklingen vil skje. Det er nok styrt av mer enn markedet alene, som blant annet politiske føringer og konsekvenser av klimakonferanser som COP26 i Glasgow nylig. /

Klimasimulator. Foto: SINTEF Byggforsk/Remy Eik

60

VERNEBRILLER

STØVMASKER

HI-VIS SIKKERHETSVEST

PERSONLIG ARBEIDSLYS

VARMEJAKKER / ARBEIDSTØY ARBEIDSHANSKER

SIKKERHETSNOR

OVER

KNEPUTER

100 VERNEUTSTYR

...OG MYE MER PÅ VEI.

FINN NÆRMESTE FORHANDLER PÅ MILWAUKEETOOL.NO

Ny rapport fra Tarkett viser store klimagevinster ved gjenvinning av gulv For å spare på jordens ressurser og redusere klimaavtrykket, jobber Tarkett aktivt og langsiktig med sirkulær design og materialgjenvinning. I samarbeid med IVL Svenska Miljöinstituten, har Tarkett nå utviklet en ny metode for å kunne beregne hvor store besparelsene faktisk er ved gjenvinning av gulv.

I Norge i dag er deponi og forbrenning den mest vanlige måten å håndtere utrevne gulv på. Ofte skjer forbrenningen i moderne anlegg med godt filter og rensing, der forbrenningsenergien utnyttes til fjernvarme eller til el-produksjon i kraftvarmeanlegg. Men selv om avfallet i disse tilfellene kan sies å komme til nytte, bidrar det fortsatt til klimagassutslipp som driver klimaendringer.

Derfor er økt fokus på gjenbruk og materialgjenvinning helt avgjørende for å nå klimamålene, og klimagevinsten ved gjenvinning av gulv er betydelig. Det viser beregninger vi har gjort av flere ulike gulvmaterialer, gjennom ny metode utviklet i samarbeid med IVL. – Våre kunder har vist stor etterspørsel etter å kunne beregne besparelsen av karbondioksid i prosjekt med materialgjenvinning, men vi har savnet et verktøy til dette. Derfor begynte vi selv å utvikle en metode, som med støtte fra IVL nå er ferdigstilt. Metoden har blitt brukt til å beregne klimagevinsten ved gjenvinning av ni ulike gulvtyper, og alle disse redegjør vi for i rapporten, sier Espen Josten, Teknisk sjef i Tarkett AS.

I rapporten ”Climate benefits from recycling of floor waste fractions” viser beregninger for eksempel en besparelse på om lag 10 kg CO2e for hver kvm av Tarketts vinylgulv som materialgjenvinnes. Det er et resultat som overrasker positivt.

– Metoden er tatt frem for gulv, men de grunnleggende prinsippene kan også brukes for andre produkter. Rapporten retter seg fremfor alt mot eiendomsutviklere, byggherrer og entreprenører, miljøkonsulenter og ansvarlige for bærekraft, samt arkitekter. Men den er også nyttig for andre som er interessert i å vite noe om klimagevinsten ved materialgjenvinning, sier Josten.

Metoden er basert på at klimabesparingene kommer fra to kilder; delvis at forbrenning unngås, noe som dessverre er det vanligste scenarioet for utrevne og gamle gulv i Norge i dag. Samt at det resirkulerte materialet erstatter uttak av jomfruelig råvare. Grunnlaget for beregningene er hentet fra tredjeparts sertifiserte miljøproduktdeklarasjoner.

Flere eksempler på klimagevinst ved gjenvinning av 1.000 kvadratmeter gulvmateriale: • Vinylgulv: 10 tonn CO2e • Teppefliser: 6 tonn CO2e

Les mer om klimagevinstene ved gjenvinning av gulv her

• Linoleum: 5 tonn CO2e

Utslipp fra transport av utrevet materiale tilkommer, men er som regel lave sammenlignet med besparelsene som gjenvinning gir.

Sirkulær økonomi og materialgjenvinning er en sentral del av Tarketts strategi, og vi ser på omstillingen til et mer sirkulær samfunn som avgjørende for å redusere klimapåvirkning. For å lykkes med våre ambisjoner må aktører i bransjen samarbeide om kartlegging og videreformidling, og vi må ta i bruk tiltakene som eksisterer allerede i dag.

Vi har allerede gjennomført flere returprosjekter, men dette er bare starten!

Om Tarkett

Tarkett har produsert gulv i Norden siden 1886 og markedsfører i dag gulv- og veggmateriale for hjemmemiljø, samt design- og funksjonsløsninger for offentlige miljøer. Med 33 produksjonsenheter og 12.000 ansatte er Tarkett en av de største gulvprodusentene i verden, og i 2020 omsatte virksomheten for 2,6 mrd Euro.

Tarkett selger hver dag 1,3 millioner kvm gulv til kunder i over 100 land, og i produktportoføljen inngår blant annet parkett, vinyl, linoleum, laminat og tepper.

Tarkett arbeider langsiktig og strategisk for å redusere råvareuttak og klimapåvirkning gjennom sirkulær økonomi. Målet er å skape en positiv effekt på menneskers inneklima – og planeten vår. Les mer om vårt arbeid for bærekraft på tarkett.no

64

– PROFILEN

N o 4 2021

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Kutter i utslipp med mer rehabilitering Våren 2021 etablerte Skanska et nytt distriktskontor i Oslo: DK ROT spesialiserer seg på rehabilitering, ombygging og tilbygg. Leder for satsingen, Sara Bertinussen Zahl, sier at mer rehabilitering vil hjelpe konsernet med å kutte i klimagassutslipp.

N o 4 2021

PROFILEN –

65

Sara Bertinussen Zahl

66

– PROFILEN

N o 4 2021

N o 4 2021

PROFILEN –

67

– Bygg som er rehabiliterte har et miljømessig forsprang fordi de allerede står der. Dessuten spiller rehabilitering en viktig rolle i kutt av klimagassutslipp.

Vi har satt oss ganske hårete mål, og skal redusere våre klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030. Innen 2045 skal vi være klimanøytrale. Selv om vi fortsatt vil bygge nye bygg, satser vi enda sterkere på rehabilitering og ombygging: I tillegg til å gjenbruke materialer fra eldre bygg på flere typer prosjekter, sier Sara.

– Dessuten skal vi kutte i indirekte utslipp fra innkjøpte materialer og flyreiser. Frem mot 2030 inkluderer vi energibruken i driftsfasen for egenutviklede prosjekter, og tar også med avfallet vi skaper, forklarer hun.

Rent personlig så betyr bærekraft og miljø veldig mye for henne. Men ikke kun miljø- og utslippsaspektet av bærekraft: – Også det sosiale, menneskelige aspektet. Det å utvikle mennesker og skape en god arbeidsplass, og ha en bærekraftig økonomi på prosjekter, sier hun.

Kutter drastisk i direkte og indirekte utslipp Skanska har målt sine klimagassutslipp siden 2009, og har de siste 5 årene kuttet 34 prosent av utslippene på egne prosjekter. Klimagassutslippene måles etter «The Greenhouse Gas Protocol» (GHG-protokollen). GHG-protokollen er en internasjonal standard som virksomheter bruker for beregning av klimagassutslipp. Å bidra til et mindre klimafotavtrykk fra bygg-, eiendoms- og anleggsbransjen er et hovedmål for Skanska.

– På verdensbasis forbruker BAEbransjen nærmere 40 prosent av ressursene, og er ansvarlige for rundt 36 prosent av klimagassutslippene, sier hun.

Kuttene skal tas fra direkte utslipp fra innkjøpt drivstoff til egne og innleide maskiner, samt annet fossilfri brensel. Men Skanska skal også kutte i indirekte utslipp fra energibruk fra gjennomføring av prosjekter, utslipp fra egne kontorer og andre lokaler.

Rehabilitering har blitt «hot» At sirkulærøkonomi, ombruk og gjenbruk virkelig har kommet på dagsorden, har Skanska merket: ¼ av omsetning deres kommer nå fra rehabilitering i deres byggregion: Skanska Bygg, Oslo Næring.

– Vi har også tidligere hatt mange spennende rehabiliteringsprosjekter, og hadde en egen avdeling som het Byggfornyelse. Men markedet for rehabilitering har de senere år utviklet seg svært positivt. Utviklingen har blitt drevet av blant annet økte verneinteresser i sentrale bykjerner, endrede krav og forventninger til fleksibilitet, tekniske løsninger og driftskostnader. Ikke minst økt satsing på energi, miljø og bærekraft. Derfor har vi igjen valgt å samle vår spisskompetanse i en spesialisert avdeling, sier Sara.

Hun har et klart mål for DK ROT: At distriktskontoret blir den ledende entreprenøren på rehabilitering, ombygg og tilbygg, og den foretrukne for kundene også i tidligfasen av prosjekter. >>

– Utenfor Høyblokka satt arbeiderne i over 30 meters høyde, og sandblåste hver eneste stein manuelt, for å få frem strukturen fra elvesteinene.

Jeg kan nesten se dem for meg høyt der opp med sneipen i munnviken.

Sara Bertinussen Zahl

68

– PROFILEN

– Vi skal fortsatt skape løsninger som er byggbare og prisvennlige, til avtalt tid, og som ivaretar alle perspektivene ved bærekraft, sier hun.

På selve rehabiliteringsfagfeltet har DK ROT funksjonærer med mangeårig erfaring på rehabilitering, og unge mennesker med spisskompetanse på helt andre fagfelt: – Som sirkulærøkonomi og miljø, innskyter hun.

Men Sara forteller det i tillegg er veldig viktig å knytte til seg folk med yrkesfaglig bakgrunn; som tømrer- og betongfaget.

– Noe av det vi driver med er skreddersøm. Vi skal finne de praktiske løsningene på rehabilitering og ombygninger, i tett samarbeid med våre andre avdelinger og distriktskontorer. Vi er i vekst og har spennende utviklingsmuligheter for dem som både har erfaring og/eller et ønske om å jobbe med rehabilitering av bygg, forteller hun.

DK ROT vil ha en ren rådgivnings- og entreprenørrolle. Derfor kommer ikke Skanska til å utvikle en egen database for ombruksmaterialer eller et varelager for slike materialer.

– Vår kjernekompetanse ligger i den solide, faglige gjennomføringsevnen.

En styrke er i tillegg veletablerte styringssystemer. De er forståelige og respekterte, og gjør at vi kan håndtere komplekse prosjekter. HMS-kulturen vi har er kjempesterk, og gjør det mulig å gjennomføre sikre, men krevende byggeprosjekter, sier hun.

Elsker jobben og menneskene Sara Zahl synes engasjementet til de ansatte i DK ROT er inspirerende.

– Jeg elsker virkelig denne jobben, og er så stolt av menneskene jeg jobber sammen med. Det engasjementet de har, og den kunnskapen de har. Ja, jeg gleder meg virkelig til å gå på jobb hver eneste dag. Det er knallgøy og spennende, sier hun.

– Bygg som er rehabiliterte har et miljømessig forsprang, siden vi gjenbruker noe som allerede står der.

N o 4 2021

I flere år arbeidet Sara Bertinussen Zahl med tekniske løsninger for bygg. Hun har ikke arbeidet direkte med rehabilitering tidligere.

– Men et av prosjektene jeg var med på, var rehabilitering av det tekniske anlegget i et eldre bygg. Som leder for DK ROT er det viktig å systematisk jobbe med delmål og riktig gjennomføring. Hvordan utvikler vi engasjerte medarbeidere og sikrer operasjonell effektivitet? Noe av det viktigste vi gjør er å sikre erfaringsoverføring mellom prosjektene i avdelingen, sier hun.

Teknikken i et bygg ligger hennes hjerte veldig nært. Uten et velfungerende hjerte fungerer ikke kroppen. Dette gjelder også for bygg.

– Man kan gjerne ha fine, flotte bygg, tegnet av arkitekter. Men byggene må også fungere. Teknikken er hjertet til bygget, og det skal fungere knirkefritt uten at du merker noe særlig til det, sier hun.

Utfordringene med «gammel moro» Ombygging og rehabilitering av eldre bygg er helt klart annerledes enn arbeidet med nybygg, forteller Sara. For selv om rehabilitering gir flere muligheter, gir det også en rekke helt andre utfordringer.

- Blant annet at vi til tider må rive, bygge og prosjektere samtidig. Veldig mye skjer på kort tid, og avgjørelser må tas til rett tid for å ikke hindre framdrift.

Det er viktig å treffe riktig, men det er ekstra krevende fordi vi må arbeide flere steder i bygget samtidig. Vi har mål om null feil og systematisk ferdigstillelse. Å holde kontroll på alle momenter som det er helt nødvendig å ha oversikt over, er krevende, sier hun.

Så var det overraskelses-faktoren. Eller hva som ligger skjult av «gammel moro», som Sara Bertinussen Zahl kaller det.

– Gammel moro er krevende, og overraskelsene kan være mange. Du vet ikke alltid hva som ligger bak veggene, >>

Sara Bertinussen Zahl

N o 4 2021

PROFILEN –

69

70

– PROFILEN

hvilke hull som er borret, eller historikk om bygget som ikke er loggført opp gjennom årene. Derfor forsøker vi å være mest mulig forberedte, og skanner alle bygg på forhånd. Slik kan vi sikre at vi har det vi trenger forsterkninger på stål, for eksempel, sier hun.

Rehabilitering av bygg gir flere positive fordeler enn kun klimagasskutt. Hun påpeker at gjenbruk av bygg kutter i ressursbruken av jomfruelige materialer.

N o4 2021

– Noen nye materialer må alltid bringes inn; som gips, stål eller tre. Men en ny bærekonstruksjon er enormt CO2-krevende, og er derfor veldig gunstig å beholde når det er mulig, sier Sara Bertinussen Zahl.

Samtidig skal de «nygamle» byggene være mer energieffektive enn de opprinnelig var. 38-åringen er utdannet sivilingeniør, med spesialisering på arkitektur og integrert energiplanlegging.

Hun er også sertifisert BREEAM-revisor.

N o 4 2021

PROFILEN –

71

Derfor er det naturlig å spørre henne om gamle bygg egentlig kan bli like energieffektive som nybygg? Og er det egentlig så viktig at de blir det?

– Her må kost-nytte vurderes. Energieffektivitet er en ting, men miljøpåvirkningen for byggets livsløp ser veldig bra ut når man beholder det eksisterende.

Energibudsjettet bedres uansett og man gjør eksisterende bygg velfungerende, sier hun.

identiske med de originale. Utvendig blir fasaden restaurert med prefabrikerte, ferdigbehandlede steinplater av naturbetong. De opprinnelige steinplatene ble sandblåst for hånd på stedet.

– Utenfor Høyblokka satt arbeiderne i over 30 meters høyde, og sandblåste hver eneste stein manuelt, for å få frem strukturen fra elvesteinene. Jeg kan nesten se dem for meg høyt der opp med sneipen i munnviken, mens støvet føk rundt dem, sier hun engasjert.

Rehabiliterer bygg tegnet av kjendisarkitekt Nå er DK ROT i gang med å totalrehabilitere to vernede bygg i Oslo: Høyblokka i regjeringskvartalet (1958) og St. Olavs plass 5 (1969). Byggene er tegnet av den kjente norske arkitekten Erling Viksjø.

Viksjø regnes som modernismens far i norsk arkitekturhistorie.

– De skal beholde sitt særpreg og sjel.

Samtidig skal de fungere som toppmoderne bygg, gode arbeidsplasser, og generelt fine steder å være i, sier Sara.

Historien som byggene formidler, fra slutten av 50- og 60-tallet, er verdt å ta vare på. Naturbetongen (betong istrødd elvestein) på Høyblokka-fasaden, blir av Fortidsminneforeningen beskrevet som «et eksklusivt og teknologisk nyskapende bidrag til norsk byggekunst». Men det er ikke alle som synes naturbetong er «pent».

– «Uff, så stygt, det er så brutalistisk», sier folk om fasaden. Men med en gang man begynner å jobbe med å rehabilitere et bygg som dette, da ser man virkelig skjønnheten, håndverket og kvalitetsmaterialene som ligger bak, sier hun.

Inne i Høyblokka reproduserer Skanska blant annet replikaer av eikeplater -

Gamle bygg er følelser og historie At byggene har stor historisk betydning for de ansatte i DK Rot, er helt tydelig, forteller Sara.

– Det er mye følelser rundt byggene også hos ansatte. Jeg ser det i måten de behandler materialene på, de er veldig respektfulle og engasjerte i arbeidet de står ovenfor, sier hun.

DK ROT skal også gjennomføre en full, innvendig oppgradering av Karenslyst Allé 12-14 (fra 1998) på Skøyen. Blant annet skal himlingsplater fra Skøyen gjenbrukes på St. Olavs plass-prosjektet.

– Vi ønsker å ha en balansert portefølje med pågående prosjekter av ulik kompleksitetsgrad, og har bredde nok i avdelingen til å håndtere både små og større prosjekter, sier hun.

Sara minner samtidig om et tema hun mener får lite oppmerksomhet: Bygningens rolle i nærmiljøet, bymiljøer og i historien.

– Bygg har en viktig rolle der de er oppført, og betyr ofte mye for menneskene som bor der. Selv et lite bygg er med på å definere identiteten til området. Det er ikke bare de store, kjente signalbyggene som er viktige, sier hun. /

D:namo LEVE ELSKE LADE Akkurat der byen skifter karakter fra hektisk til noe mer tilbakelent og avslappet ligger boligprosjektet D:namo. Der Bergensgata og Moldegata møter hverandre etablerte Norsk Dynamo Verksted i 1917 sin fabrikk for elektromotorer, generatorer og transformatorer. Etter en del år der lokalene mer eller mindre har vært tomme, har de endelig fått nytt liv og blitt et veldig bra bolig-tilskudd til Bjølsen.

Med utgangspunkt i de gamle teglsteinsbygningene til Norsk Dynamo Verksted har vi bygget 7 unike og moderne «townhouseleiligheter» og et butikklokale for Rema1000. De øvrige 28 leiligheter er plassert i to nye separate punkthus som står i stil med den flotte og forseggjorte verkstedbygningen.

Vi vil sende en takk til alle som har bidratt til at Bjølsen har fått nye naboer, og for at vi har fått lov til å foredle godt, gammeldags og solid håndverk sammen med ny og moderne teknologi.

Foto: Anders Stien

ARCASA arkitekter as

N o 4 2021

BERGENSGATA –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ANDERS STIEN

Dnamo:

Om å kåke på gammel spiker På Bjølsen i Oslo flytter folk inn i lokalhistorie. Boligprosjektet Dnamo viderefører arkitektur fra 1917, den gang Christiania Spigerverk var et av byens industrielle nav.

73

74

– BERGENSGATA

N o 4 2021

– Eiendommen hadde en vernebetingelse da vi kjøpte den, så vi var klar over at det gamle bygget skulle beholdes. Det viktige for Solon Eiendom ble derfor å få til et godt grep, og det måtte bli et godt sted å bo til slutt.

Det har aldri vært boliger i det eksisterende bygget tidligere, forteller prosjektleder hos Solon Eiendom Ørjan Jacobsen.

Prosjektet består av 35 selveierleiligheter fordelt på 3 bygg. 7 leiligheter i den gamle fabrikkbygningen, 28 leiligheter fordelt over to nybygg, i tillegg til en dagligvarebutikk på gateplan.

Næringsvirksomheten blir drevet av Rema 1000.

– Vi i Solon er veldig opptatt av arkitektur, og det er viktig for oss at det vi bygger passer inn i området. Primært er vi boligutviklere, men i noen tilfeller følger det også næring med. Dette prosjektet er opprinnelig utviklet av Kruse Smith Eiendom. De dannet et nytt eiendomsselskap, sammen med Rema 1000 Etablering. Dette prosjektet ble delt 50/50 mellom dem. Da Kruse Smith Eiendom ble solgt til Solon, kom dette inn i vår portefølje. Ragde eiendom har kjøpt næringseiendommen, sier Jacobsen. >>

– Det er blitt ganske spektakulære leiligheter i det gamle industribygget, over to etasjer. Det er nesten blitt litt rekkehus-aktig. Det er derfor vi har brukt ”townhouse”-begrepet.

Ørjan Jacobsen

N o 4 2021

BERGENSGATA –

75

76

– BERGENSGATA

Komplisert prosjekt – Det har vært komplisert å gjøre bygget om til boliger. Så vidt vi vet, er bygget fra 1917. Det er hva som står i de papirene vi har funnet. Vi måtte beholde fasadeuttrykket, samtidig som vi skulle få til velfungerende boliger – med et næringslokale under. Det vanskeligste var å sikre mot støy og brann. På den andre siden

N o 4 2021

skulle jo også boligene se bra ut. Og det synes jeg det er blitt. Det er blitt ganske spektakulære leiligheter i det gamle industribygget, over to etasjer. Det er nesten blitt litt rekkehus-aktig. Det er derfor vi har brukt ”townhouse”-begrepet i markedsføringen.

– Vi hadde litt trøbbel innledningsvis, fordi kommunen stilte strenge krav til

N o 4 2021

BERGENSGATA –

77

reguleringen. Blant annet ble volumet dratt ned ganske betraktelig. Samtidig synes jeg arkitektene hos Arcasa har gjort en veldig fin jobb med det som ble igjen.

Både volum og uttrykk på de nye boligene, sammen med volumet som allerede sto der, ble vakkert til slutt. Arcasa skal ha skryt for det.

Stor respekt for historien Arkitekt Toril Kolstad har ledet arbeidet hos Arcasa: – Det er klart at et slikt oppdrag er utfordrende. Vi har hatt veldig respekt for den gamle delen av prosjektet, selv om det nok så temmelig dramatisk ut mens det hele sto på. Det gamle taket ble jo revet, for eksempel. Vi har imidlertid tatt vare på fasadene ut mot gatene, og taket er rekonstruert. Piper og takvinduer har vi beholdt. De nye vinduene ligner veldig på de gamle, med flotte profiler. Vi har også laget en litt mer åpen del, inn mot bakgården. Vi hadde dialog med Byantikvaren og Oslo kommune underveis, og vi mener sluttresultatet er blitt veldig bra.

De nye byggene skal også stå i stil med det gamle. >>

78

– BERGENSGATA

N o 4 2021

– Vi valgte teglstein som ser gammeldags ut, og derfor ”snakker godt sammen” med den gamle teglsteinen. Vi har også brukt puss på de moderne bygningene, og sort farge på en del detaljer som går igjen – slik at det harmoniserer med det eksisterende bygget.

Toril Kolstad

– Vi jobbet litt med valg av teglstein på nybyggene. Vi ville ha noe som kunne passe til det gamle bygget. Vi valgte noe som ser litt gammeldags ut, og vi håper fasadene derfor ”snakker godt sammen” med den gamle teglsteinen. Vi har også brutt opp litt gjennom å bruke puss på de moderne bygningene, og vi har brukt sort farge på en del detaljer som går igjen – slik at det harmoniserer med det eksisterende bygget, sier Kolstad.

Totalentreprenør Kruse Smith har omsatt tegninger til ferdig bygg.

– Det mest utfordrende for oss var å få en oversikt over jobben vi skulle gjøre, før vi begynte på byggeplass. Dette er en eiendom med både bolig og næring, og det er både nybygg og eksisterende bygg med verneverdige fasader. Det er komplisert å få kontroll og oversikt over alle ting på forhånd, selv om det rent teknisk ikke er blant de mest utfordrende prosjektene. Problemet er snarere at det dukker opp uforutsette ting underveis, forteller prosjektleder Jan-Tore Jørgensen hos Kruse Smith.

– Pandemien hjalp heller ikke. Vi måtte stenge ned en periode etter 12. mars, og det oppsto forsinkelser i leveransene.

Det var også krevende å få tak i arbeidskraft til rett tid.

Kalkmørtel til besvær – Kalkmørtelen i det eksisterende bygget var også en utfordring. Kompetansen på gamle teglvegger av denne typen er det ikke lenger så mange som har her i landet.

Det miljøet er ikke så stort. Kalkmørtel har ikke mye fasthet, men det var slik de gjorde det den gangen. Samtidig kan vi ikke bare isolere mer innvendig.

Veggen må få puste. Vi må bare akseptere en litt lavere u-verdi.

Riktig kompetanse fant utbygger hos ingeniørene Seim & Hultgreen AS. – Vi har primært holdt på med fundamentering av bygget, samt refundamentering av det gamle teglbygget.

Det har vært gøy å jobbe med dette.

Det var intenst mens det sto på, men det ble et flott resultat, synes Helge Seim.

– Grunnmuren ble refundamentert til fjell. Det var en komplisert oppgave, blant annet det å stabilisere veggen mens du gjør arbeidet. Taket var tatt av da vi gjorde den jobben, så vi måtte stabilisere en teglstensvegg i tre etasjer. Teglsteinen i den eldste delen er mørtlet med kalkmørtel, og den har mye mindre bæreevne enn sementmørtel. Vi laget en midlertidig konstruksjon utvendig, slik at veggen skulle stå i ro.

Prosjektet ble ferdigstilt i juni, åtte uker etter planen.

– Boligene har vært veldig populære.

Vi var ferdig solgt før siste overlevering.

Det var en periode det gikk litt trått, men da var det egentlig slik i hele markedet.

Vi har imidlertid opplevd at dette ble tatt godt i mot av kundene. Det er en relativt liten eiendom, og med begrenset plass ble det ikke mye til overs for bilparkering.

Det var et problem for noen. Men slik er det blitt. Det er nok nødvendig å redusere bilbruken vår i bysentrum, fastslår Jacobsen hos Solon Eiendom.

Men industrihistorien lever uansett videre.

– Prosjektet heter Dnamo fordi det eksisterende bygget i sin tid var del av en dynamofabrikk. Det var gøy å spille på det som har vært her tidligere, gammel industrihistorie. /

NYTT PÅ HISTORISK GRUNN

ARCASA arkitekter as

SIRKULÆR LØSNING - STOR NYTTE Med Expandia moduler kan du tilpasse dine midlertidige lokaler helt etter dine ønsker.

Uansett bransje og behov kan Expandia hjelpe deg å skreddersy en løsning som passer ditt firma.

Vårt modulsystem er en sirkulær løsning - vi produserer ikke for engagnsbruk, men lager moduler som skal gjenbrukes. Når en kunde avslutter sitt leieforhold renoveres modulene og leies ut til neste kunde. Flere deler på investeringen og reduserer på denne måten både utgifter og klimaavtrykket.

Det er hva vi kaller delingsøkonomi på sitt beste!

Les mer om våre midlertidige lokaler på expandia.no

N o 4 2021

OMBRUKSRÅDGIVNING –

81

TEKST LARS HOLM FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRINGEN

Ombruksrådgivning:

Samarbeid om fremtidens ombruksløsninger COWI har innledet et samarbeid med Madaster Norge om bruken av den digitale materialbanken som er basert på åpne standarder. Tanken er at sirkulært design skal gjøres enklere for alle aktørene i verdikjeden.

Leif Nordhus

Sirkulærøkonomi, ressursgjenvinning og ombruk er blant de nye buzz-ordene i byggenæringen. Næringen kalles 40/40/40 - næringen fordi den globalt står for 40 % av energibruken, 40 % av ressursbruken og 40 % av avfallet, og disse prosentene må reduseres kraftig ifølge Parisavtalen fra 2015. I dag jobber flere aktører i den norske byggenæringen for å øke sirkulariteten i næringen ved blant annet å øke ombruks- og gjenvinningsraten, og blant disse er et nylig inngått samarbeid mellom rådgiverne i COWI og Madaster Norge, der hensikten er å implementere ombruk og bruk av produkter med lavt C02 utslipp i både design- og driftsfasene for bygninger og infrastruktur.

Madaster er en digital materialbank som er utviklet med støtte fra EU-prosjektet ‘Horizon 2020’ i Nederland og ble lansert i 2017. Materialbanken kobler data og bidrar til at aktørene i byggenæringen får oversikt over hvilke produkter og materialer som faktisk finnes i bygget.

– I Madaster ønsker vi å bidra til utvikling av et digitalt økosystem der alle aktører i næringen kobles sammen og der informasjon hentes inn på like formater, sier Leif Nordhus, Daglig leder i Madaster Norge AS. – Vi benytter BIM-data og API-koblinger til andre datakilder som inneholder aktuell produktinformasjon som for eksempel LCA som er livsløpsvurderinger, EPD som sier noe om miljøpåvirkninger og PDT som sier noe om hvordan informasjon skal >>

82

– OMBRUKSRÅDGIVNING

N o 4 2021

struktureres på produktnivå. Denne informasjonen bør være lik fra land til land, og produktansvaret ligger hos produsentene. Alle må gjøre ‘sin del’ og dette medfører en møysommelig jobb hos mange aktører i byggenæringen.

Materialbanken er et knutepunkt som tilgjengeliggjør informasjonen til de andre aktørene i verdikjeden.

N o 4 2021

OMBRUKSRÅDGIVNING –

Informasjon skal ligge i BIM Den digitale materialbanken kobler data og bidrar til at aktørene i byggenæringen kan få oversikt over de produktene og materialene som faktisk finnes i forskjellige bygg.

– I nybygg har man i dag normalt oppdaterte BIM - filer, disse lastes opp i materialbanken og kobles til produkt-

83

informasjon fra norske databaser som Efo-basen (elektroforeningen) og NOBB-basen, Norsk byggevaredatabase, forteller Nordhus.

– Når en har gjort dette kan en få ut materialpass, altså full oversikt over produkter og materialer som finnes i bygget. Samtidig kan en beregne byggets sirkularitetsindeks, byggets CO2-avtrykk og ha oversikt om eventuelle giftstoffer i materialene. Finansiell restverdi beregnes ved rehabilitering, oppgradering eller ved levetidens opphør, som kan være et godt verktøy for eiendomsbesittere. Madaster er koblet med API-er til Resirqel og Rehub som er kartleggings- logistikk og markedsplasser for ombruksmateriell. Jeg drømmer om at når et bygg skal rives om for eksempel 5 år så kan byggeier selge ombruksmaterialene på forhånd, og dette ser ut til å være mulig med det systemet vi nå bygger opp her i landet. Åpne standarder i ombrukskartlegging Ressursmangel er en snarlig forekommende realitet på mange områder i dagens byggenæring. For eksempel er det sandmangel i Midtøsten, og det var også sandmangel til betong på Vestlandet i Norge i 2020 – Derfor er det også viktig at vi i fremtiden klarer å ombruke og gjenvinne mest mulig av de materialene vi bruker i bygg, sier Nordhus.

– I litt eldre bygg må det kartlegges hva som kan ombrukes, dette er ombruksrådgiveren perfekt for. Robotisert scanning er under full utvikling, der en robot skanner bygget og kartlegger materialer. At slike løsninger bruker kjente standarder for bruk videre i verdikjeden er svært viktig. >>

– I Madaster ønsker vi å bidra til utvikling av et digitalt økosystem der alle aktører i næringen kobles sammen og der informasjon hentes inn på like formater.

Leif Nordhus

84

– OMBRUKSRÅDGIVNING

N o 4 2021

Sirkulærøkonomi gir merverdi Målet med den digitale materialbanken Madaster er blant annet å skape et mer velfungerende marked for ombruk og gjenvinning, og øke ombruksvolumet i bygninger.

– Vårt mål for dette samarbeidet er å skape merverdi for kundene våre, sier Erik Rigstad, Utviklingssjef i COWI. – Fordi verdiskapning for kundene er vårt hovedfokus vil vi bruke den digitale plattformen til å gi bedre råd og bygge opp mer erfaringer om hvordan ting fungerer sirkulærøkonomisk.

Alle aktører må involveres Tanken bak samarbeidet er at Madaster gjør det mulig å bygge et marked for brukte byggematerialer. Så snart man har dette på en åpen og delbar plattform vil det oppstå større villighet til å bruke dette i nye prosjekter.

– For å få optimalisert dette må mange aktører være involvert, som byggherrer, arkitekter, rådgivere og databaseeiere, sier Rigstad.

– Ikke minst må byggevarebransjen involveres, hvorfor må de bare levere nye materialer? De kan bygge opp en virksomhet som ombruksleverandør som omfatter salg, logistikk, lager og distribusjon. >>

– For å få optimalisert dette må mange aktører være involvert, som byggherrer, arkitekter, rådgivere og databaseeiere.

Erik Ringstad

N o 4 2021

OMBRUKSRÅDGIVNING –

85

Erik Ringstad. Foto: COWI

86

– OMBRUKSRÅDGIVNING

Design for ombruk COWI er også opptatt av at sirkulærøkonomisk tankegang preger designfasen når nye bygg planlegges i fremtiden.

– Man må tenke sirkulært når man designer bygg, slik at man designer slik at man kan benytte seg av ombruksmaterialer

N o 4 2021

når bygget settes opp. Samtidig må man designe slik at de materialene man bruker i et bygg kan ombrukes når bygget har gjort sin oppgave. Skal man få til dette må man ha utviklet digitale hjelpemidler slik at man har informasjon som kan puttes inn i nye bygg og inn i BIMen, avslutter Rigstad. /

Foto: COWI

Spektakulært knutepunkt tar form Quadrum-prosjektet i Kristiansand omfatter nærmere 2500 arbeidsplasser og ligger midt i smørøyet - tett på tog, buss, taxi, havn og Kvadraturen.

«Her på knutepunktet utvikler vi fem bygg på til sammen 40 000 kvadratmeter.

De tre første ferdigstilles i 2022. Vi tilrettelegger for et pulserende miljø med kaffebar, bistro, co-working arena og fine uteområder - til glede for både ansatte, reisende og besøkende.»

Prosjektdirektør Nicolay Schreuder

Quadrum er Bane NOR Eiendoms største prosjekt på Sørlandet.

Etableringen av nærmere 2 500 arbeidsplasser på knutepunktet bidrar til at flere kan velge tog.

Urbant og hyggelig Byggene får spennende arkitektoniske uttrykk med skrå tak, og mellom husene etableres torg med hyggelig atmosfære og plasser i solen. E-bygget får en lobby åpen for alle med kaffe-

bar og områder hvor folk i farta kan jobbe eller ha små møter.

Et steinkast fra stasjonen De to siste byggene på til sammen 20 000 kvadratmeter er i planleggingsfasen. Når alt står ferdig omfatter Quadrum nærmere 2 500 arbeidsplasser innen kontor, hotell, service, handel og ikke minst ny politibase – tett på tog, buss, taxi, havn og Kvadraturen.

Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendom på og ved knutepunkt.

Les mer på banenoreiendom.no

BEWI Byggesystem Lavenergihus etter byggekloss-prinsippet, den absolutt enkleste veien til et nytt bolighus, fritidsbolig, industribygg, svømmebasseng etc. Med BEWI Byggesystem er alt mulig!

Egenskaper: • Miljøvennlig • Permanent, isolerende forskaling • Kort byggetid • Flatpakkede elementer = lavere transportkostnad = markedes mest miljøvennlig byggesystem • Fleksibel betongkjerne.

• De innstøpte ”spikerslagene” gjør festing av kledning/fasade/bygningsplater enklere

• Ingen kuldebroer i konstruksjonen • Alle produkter som lagervare = kort leveringstid • Rask, landsdekkende distribusjon • Lett å bygge med • Tåler høyt støpetrykk • Spesialtilpasset støttesystem • Element størrelse 600x1200 mm = 0,72 kvm

MARKEDETS MEST FLEKSIBLE BYGGESYSTEM An initiative from BEWI

bewi.com

No 4 2021 2021

BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLER –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Solcellebygg: – Hele byer kan gå i pluss Putter vi bygg i et ”klimaskall” av solceller, vil byer langt på vei kunne bli selvforsynt med energi, mener forsker Hassan Gholami hos Multiconsult.

89

90

– BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLER

N o 4 2021

N o 4 2021

BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLER –

91

– Building Integrated PV (BIPV) er fotovoltaiske materialer, som med fordel kan brukes til å erstatte konvensjonelle byggematerialer. Det kan være i deler som tak, takvinduer eller fasader. Slike materialer blir i økende grad innlemmet i nye bygninger som en hoved- eller hjelpestrømkilde, men de kan med fordel også ettermonteres med lignende teknologier i eksisterende bygg. BIPV fungerer altså både som kraftgenerator og bygningsmateriale, sier Hassan Gholami.

Den 33-årige forskeren har siden september jobbet hos prosjekterings- og rådgivingskonsernet Multiconsult. Han er etter en disputas 1. november én av to personer i Norge med doktorgrad innen bygningsintegrerte solcellesystemer.

Gholami har fra før mastergrad i energistyring, og bachelor i energiteknologi fra universitetsutdannelsen i Iran. Han har merket seg at Norge har vært et foregangsland innen bygningsintegrerte solcellesystemer: – Et av de første ”moderne” helintegrerte BIPV-byggene i Europa ble bygget i Norge. Chanellebygget, et nesten nullenergibygg med integrerte PV- og solvarmeløsninger, ble tegnet i 1985 og ferdigstilt i 1988 av Harald N. Røstvik i Stavanger.

Byplanleggere spiller en viktig rolle i fremtiden for denne teknologien i urbane områder, forteller Gholami. Det er særlig fordi gjennomsnittlig levetid for bygninger er mye lenger enn levetid for de eksisterende BIPV-systemene. Derfor bør arkitekter og byplanleggere holde dørene åpne for solcelleløsninger også noen tiår etter at byggene er reist – når en renovering uansett blir nødvendig. Så langt er ikke alle like overbevist: – Hovedutfordringene er mangel på offentlig forståelse eller bevissthet, en utbredt mistanke om høye startkostnader blant aktører i næringen, samt mangel på juridisk og økonomisk støtte. Vi har forsøkt å undersøke barrierene litt nærmere, i forkant av en omfattende utrulling av BIPV i EU. Vi så blant annet på hvordan de involverte interessentene kan møte disse utfordringene.

Hele byer i nesten null – BIPV produserer kraft i bygninger på dagtid. La oss tenke på BIPV som et slags ”klimaskall” for hele det ytre lag av bygninger i urbane områder. Det kan i stor grad bidra til nesten nullenergibyer, og ikke bare i mer solrike områder som nedover i Europa. PhD-prosjektet mitt viser at selv i nordiske land kan BIPV spille en avgjørende rolle, samtidig som det er økonomisk gjennomførbarhet.

En fornuftig investering – BIPV er et alternativ for andre byggematerialer, også når det gjelder økonomisk gjennomførbarhet. Merkostnaden i den økonomiske analysen av et BIPV-system bør betraktes som en investering, på grunn av kraftproduksjonsrollen systemet har. Sagt på en annen måte: Snakker vi om tilbakebetalingstiden på investeringen når vi bruker glass eller stein til en fasade på et bygg?

Regelverket bør også lette overgangen til en større utrulling av bygningsintegrerte solceller, mener Gholami.

Han viser til foregangsland som Tyskland.

Han er ikke like imponert over interessen så langt hjemme i Norge: – Vi var en gang pionerer på dette, og vi introduserte med Harald N. Røstvik Chanellebygg denne teknologien allerede på åttitallet. I dag er vi på ingen måte >>

– Et av de første ”moderne” helintegrerte BIPV-byggene i Europa ble bygget i Norge.

Chanellebygget, et nesten nullenergibygg med integrerte PV- og solvarmeløsninger, ble tegnet i 1985 og ferdigstilt i 1988 av Harald N. Røstvik i Stavanger.

Hassan Gholami

92

– BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLER

N o 4 2021

– BIPV bør være et ypperlig alternativ for alle de som kritiserer arealbruk for solkraftverk eller vindparker. Samtidig unngår vi massive investeringer i kraftnettet, fordi teknologien produserer kraft der og da, og også når den mest sannsynlig vil bli brukt.

Hassan Gholami

N o 4 2021

BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLER –

93

94

– BYGNINGSINTEGRERTE SOLCELLER

ledende på dette feltet, dessverre.

Vi er til og med sinker i forhold til våre naboland, som jo som har et veldig likt klima- og solpotensial.

Gholami håper han som forsker hos Multiconsult kan endre på dette: – Multiconsult er kjent for sin ledende rolle innen bygg- og energibransjen i Norge og internasjonalt. Begge utgjør yrkesmessige disipliner som burde samarbeide tett for å forme fremtiden slik jeg ser den for meg: Byområder med BIPV-løsninger på yttersiden av alle bygg.

Det er tilløp til mentalitetsendringer, også i det norske markedet. Vi opplever at stadig flere av Multiconsults kunder etterspør solcelleløsninger.

N o 4 2021

Forskeren understreker at BIPVteknologien kan bli svært viktig i forbindelse både med elektrifiseringen av samfunnet, samt de forpliktelser Norge og andre land må påta seg gitt de miljømessige utfordringene vi står overfor.

– I urbane områder er det beste vi kan gjøre å satse på mest mulig bærekraftige og robuste løsninger, som dette.

Gjennom en overgang til BIPV kan urbane overflater spille en nøkkelrolle i dette arbeidet, ved å ta multifunksjonelle roller.

For eksempel kan BIPV konvertere tradisjonelle fasader i urbane områder til et kraftverk som produserer ren elektrisitet, og ved å gjøre dette blir slike klimaskall multifunksjonelle.

– BIPV bør også være et ypperlig alternativ for alle de som kritiserer arealbruk for solkraftverk eller vindparker rundt om ellers. Samtidig unngår vi massive investeringer i kraftnettet, overføringslinjen og tilhørende utvidelser, fordi teknologien produserer kraft der og da, og også når den mest sannsynlig vil bli brukt. Det betyr at BIPV er et flott verktøy for å bidra til å minimere energiavtrykket på naturen. /

MILJØVENNLIGE BYGGEKLOSSER

Energimerket klasse A uten ekstra kostnader Dette likte eieren av funkishuset på Dvergsnes i Kristiansand.

Eieren skulle i utgangspunktet bygge et tradisjonelt funkishus etter TEK 17 standarden.

Uten ekstra kostnader byttet eier ut ytterveggene med EON elementer og beholdt opprinnelige vinduer og dører. Den eneste forandringen var at hun benyttet EON elementer.

Montasjetid for EON elementer er målt til 1 meter pr. 10 minutter.

I praksis vil det si to personer bygger en etasje pr. dag.

Energirapporten viser at funkishuset kommer i en eksklusiv klasse.

Det er kun 0,2% av alle hus på finn.no som har energiklasse A. Huseieren er ikke redd for strømprisene nå når hun innen kort tid flytter inn i huset. Huset blir lunt og varmt uten at dette koster mye.

Sluttregningen på huset ble kr ca 19500,- kr /m2 + tomt, som huseier er meget godt fornøyd med.

Byggeperioden var 5 mnd. fra grunnmur til innflytting.

EON Element AS EON Element AS lager miljøvennlige byggeklosser.

EON’s byggeklossene er en utvendig vegg med reisverk, isolasjon , vind og dampsperre klargjort for utvendig og innvendig kledning. EON’s elementer boltes sammen til en komplett yttervegg.

Det finnes vegg og hjørne elementer.

Elementene er 30 eller 60 cm brede og er 30,60,90,120 cm og videre opptil 3 meter høyde. Isolasjonen ligger i en vantettpose av damp og vindsperre, dvs. at du kan montere elementer når det regner. Byggehastigheten er 1 meter pr.

10 min.

sales@eonelement.com +47 97 77 03 38

eonelement.com

N o 4 2021

AKUSTIKK OG ARKITEKTUR –

97

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Burde arkitekter fått bind for øynene oftere?

Mange bygg konstrueres uten å ta nok hensyn til den riktige lyden. Komponist og sivilingeniør i akustikk, Tor Halmrast, har et godt tips til institusjonene som utdanner arkitekter.

– Kanskje kunne arkitekter utviklet et bedre instinkt for lyd i bygg, om de oftere fikk bind for øynene under utdannelsen? Da kunne de blitt geleidet inn i ulike rom de ikke fikk se. De kunne ropt og klappet, for deretter å bli bedt om å tegne rommet - anslå dimensjoner og overflatematerialer. En slik øvelse kunne kanskje gitt nyttige aha-opplevelser, sier han engasjert.

Riktig lyd er viktig i alle bygg For Halmrast påpeker at et bygg må «høres». Ikke bare «ses». Akustikk er selvfølgelig viktig i alt fra konsertsaler til rockeklubber, men det er lett å glemme at akustikk er viktig i helt vanlige bygg.

– Om jeg skal være litt slem, er arkitekter veldig opptatt av hvordan byggene de tegner skal se ut. Selv om arkitekter ikke er utdannet på belysning, har de ofte en viss, intuitiv følelse av om rommet blir lyst nok. Men ofte har de ikke like mye intuisjon på hvordan rommet de har tegnet låter, sier Halmrast.

Halmrast har vært sentral bak lydforholdene i flere velkjente kultur- og undervisningsbygg i Norge. Han har vært med på å legge premissene for akustikken i Operahuset i Bjørvika, konserthusene i Stavanger, Trondheim og Aalborg samt alle høyere institusjoner for musikkutdanning. Ofte har Tor Halmrast selv spilt, eller fått framført musikk i disse rommene.

Etter 40 år i Statsbygg, ble han i 2020 del av COWIs team med akustikere. Nå skal han jobbe med konsernets nye satsing på kulturbygg: Blant annet nytt Griegakademi i Bergen, Olavshallen i Trondheim, >> Tor Halmrast

98

– AKUSTIKK OG ARKITEKTUR

N o 4 2021

N o 4 2021

AKUSTIKK OG ARKITEKTUR –

99

– Om jeg skal være litt slem, er arkitekter veldig opptatt av hvordan det de tegner skal se ut.

Tor Halmrast

100

– AKUSTIKK OG ARKITEKTUR

N o 4 2021

N o 4 2021

samt landets viktigste teater: Nationaltheatret i Oslo. I tillegg underviser Tor Holmrast også ved UiO og Musikkhøgskolen.

– Noen prosjekter er nybygg, der alt kan planlegges fra scratch, mens andre er verneverdige. Da blir det ofte litt mer vrient, med mange diskusjoner om endringer av flater. Målet er at de fortsatt skal se ut som da byggene ble til, sier han.

AKUSTIKK OG ARKITEKTUR –

101

Det ideelle er å stille overordnede akustiske premisser allerede før arkitektkonkurransen lyses ut. Det fikk Halmrast muligheten til med blant annet for Konserthuset i Stavanger og Operaen i Oslo.

– På disse prosjektene var det stilt krav til akustikk før de flere hundre arkitektfirmaene meldte seg på konkurransen.

Rommet må ha god nok takhøyde for tilstrekkelig klangvolum og god romform – ikke eksempelvis en trekantform slik som Oslo konserthus. Akkurat hvor dårlig konserthuset skal vi ikke diskutere her, men det har jo kommet berettigede klager på akustikken, sier Halmrast.

Dempe støy og få frem godlyden Riktig akustikk er selvfølgelig viktig også i skolelokaler og kontorlokaler. Da handler det ofte om å få bort ulyder og støy.

Slik som i åpne kontorlandskaper.

– I et undervisningsrom er det nødvendig å få bort de skarpeste og sterkeste lydene fra skramling med stoler og pulter.

Samtidig skal stemmen til den som underviser bære godt i rommet. Trafikkstøy og lignende utenfra skal dempes, sier Halmrast. >>

102

– AKUSTIKK OG ARKITEKTUR

Planlegging av vellyd og ulyd kan høres ut som motsetninger. Likevel er det den samme matematikken og samme type beregninger som ligger til grunn.

– Vi bruker de samme verktøyene og tiltakene, bare ut fra motsatte mål. I en konsertsal for akustisk musikk skal vi ta vare på hver eneste desibel som kommer ut fra orkesteret. I kontorlokaler dreier det seg egentlig om å få bort så mye lyd som mulig, sier han.

Bygg med rom som skal ha flere ulike formål, er utfordrende å sikre riktig lyd i.

– Men vendbare flater som er myke på en side, harde og glatte på en annen, gjør det mulig å få forskjellig akustikk i samme rom. Kanskje skal lyden til en akustisk fiolin komme godt frem den ene dagen, mens et rockeband med fullt anlegg skal spille der neste dag, sier Halmrast.

Bassen må ikke glemmes. For den elektrisk forsterkede bassen er nemlig dyr og tung å fjerne, understreker Tor. – Men i en konsertsal for klassisk musikk må rommet gi støtte for kontrabassen. Kontrabassen ser stor ut, men den er faktisk for liten for bølgelengdene den skal utstråle. Derfor trenger kontrabassen hjelp fra et noe vibrerende gulv med mer, sier han.

N o 4 2021

Skryter av norske arkitekter Hvor gode mener han norske arkitekter er på å utforme bygg med riktig lyd til formålet? Det kommer helt an på premissene, svarer han.

– Norske arkitekter er ofte mye bedre enn de internasjonale stjernearkitektene - når de har et fornuftig akustisk program å jobbe etter. Mange av de store, utenlandske arkitektene er ekstremt opptatt av at bygget skal se akkurat ut slik de vil. Så ber de oss akustikere rydde opp senere, sier han og humrer.

Han mener holdningen til akustikk er bedre hos norske arkitekter.

– Blant annet fordi de er mer vant til å følge akustikeres råd, samt standardene i TEK17, NS8175 og NS8178, sier akustikeren.

NS8175 inneholder krav om lydisolasjon, romakustikk og maksimal bakgrunnsstøy med mer, for de fleste typer bygg. NS8178 omhandler romakustikk til musikkøving.

– Det er litt interessant at denne norske standarden, som ble initiert av det frivillige musikkliv, Norsk Musikkråd og korpsbevegelsen, faktisk ble videreført til en internasjonal standard for øvingsrom til musikkformål. Den ble lansert nå i september 2021, forteller Tor Halmrast. /

– Kanskje kunne arkitekter utviklet et bedre instinkt for lyd i bygg, om de oftere fikk bind for øyneneunder utdannelsen?

Tor Halmrast

BÆREKRAFT KOMMER ALDRI TIL Å GÅ AV MOTEN.

NAKKESTØTTE

ARMSTØTTE R YG G S T Ø T T E

AV TA G B A RT TREKK SETE RESERVEDELER FOR MEKANISMEN

K RY S S HJUL

SLIK FÅR VI TING TIL Å GÅ RUNDT Bærekraft handler om å bruke mest mulig på nytt. Selv om alle våre produkter er laget av høy kvalitet, hender det likevel at noen deler går i stykker.

Derfor har vi gjort det enkelt å bytte både deler og trekk, slik at produktet blir som nytt eller får en helt ny stil.

Med så mange muligheter, kommer bærekraft aldri til å gå av moten.

104

– AKUSTIKK OG ARKITEKTUR

Vejle psykiatri

– På det meste hadde bruken av sovemedisiner til pasientene gått ned med 70 prosent.

Wilhelm Berner-Nielsen

N o 4 2021

N o 4 2021

AKUSTIKK OG ARKITEKTUR –

105

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO NIELS NYGAARD

Mener arkitektene selv at de ikke «hører bygget»?

Bruk av sovemedisiner gikk ned med opp mot 70 prosent ved Arkitemas somatiske og psykiatriske sykehus i Danmark: Med bedre lyd og belysning. Prorektor hos BAS og president i NAL sier norske arkitekter er opptatt av lyd. Men forskriftene kan komme i veien for unik akustikk.

Wilhelms team jobber mye med helsebygg i hele Skandinavia, og er bevisste på helseeffekten av det akustiske miljøet.

Bedre lyd og lys ga bedre helse Undersøkelser gjort mellom 2016 og 2019, ved Arkitemas nye somatiske sykehus og psykiatriske institusjoner i Region Syd i Danmark, viste noe oppsiktsvekkende: Akustiske tilpasninger og døgnrytmebelysning hadde stor effekt.

– På det meste hadde bruken av sovemedisiner til pasientene gått ned med 70 prosent. Akustiske tilpasninger gjorde vi etter romfunksjon, i tillegg til støydemping. Dessuten fikk vi på plass helsebyggene døgnrytmebelysning. Kombinert viste tiltakene seg å være positive for trivselen hos pasientene, og reduserte sykefraværet hos de ansatte, sier den danske arkitekten Wilhelm Berner-Nielsen, markedsdirektør og partner i Arkitema.

Ikke kun en visuell yrkesgruppe Han sier at selv om arkitekter er veldig visuelle, så bruker arkitekter også alle de andre sansene i oppfattelsen av bygg og rom.

– Det skjer helt intuitivt. På arkitektskolene i Danmark kurses vi i å bygge akustikk, på lik linje med mange andre fagdisipliner. Akustikk inngår nesten alltid blant en eller flere oppgaver under studiene. Her blir den akustiske dimensjonen utforsket gjennom konkrete prosjekteksempler. Dessuten besøker vi ulike bygninger der akustikken har hatt en betydelig innvirkning på utformingen av utsiden eller interiøret, sier han. >>

106

– AKUSTIKK OG ARKITEKTUR

Sivilarkitekt Cecilie Andersson, og prorektor ved Bergen Arkitekthøgskole (BAS), sier det til en viss grad er sant det akustiker Tor Halmrast sier: – Arkitekter bør nok bli flinkere til å høre byggene. Men jeg tror at norske arkitekters utfordring er selve rammen rundt mange byggeprosjekter. De ulike faggruppene får ofte ikke mulighet til å jobbe sammen tidlig nok. Det er mye bedre å forebygge enn å reparere, sier hun.

Musikk til studentene Kurset «Akustiske rom» har alltid vært del av BAS, og bakes inn i undervisningen på ulike måter.

– De siste årene har vi arrangert Ocean Space, med blant annet lydopptak og støyproblematikk under vann som tema, sier Andersson.

Høyskolebygget var tidligere et fôrblanderi, og har derfor mange silokamrene med helt spesielle akustiske kvaliteter. Etterklangstiden er på over 7 sekunder.

– Noen vil kanskje si at vi har utfordrende akustiske forhold. Men musikere og komponister har jobbet med spesialkomponerte verk som utnytter disse forholdene. Det har også stor verdi for arkitektstudentene våre at de eksponeres for alle de ulike musikkprosjektene, sier hun.

N o 4 2021

TEK17 og god lyd President i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og sivilarkitekt Adnan Harambasic, sier byggtekniske forskrifter kan komme i veien for riktig akustikk.

- Jeg er helt enig med Tor Halmrast i at arkitekter kan bli flinkere til å høre bygg: Ikke minst bruke lyd bevisst i arbeidet med å skape gode oppholdsrom. TEK17forskriftene kan dessverre komme i veien for unike, akustiske opplevelser noen ganger, sier han.

Han sier at arkitekter i historisk perspektiv ofte brukte akustikken helt bevisst: – Det er mindre av dette i dag. Et godt eksempel er kirker. Mange gamle kirkerom hadde en egen klang, og kunne sånn sett «høres». Nå er akustiske tilpasninger som oftest forbeholdt spesielle rom for konsert- og teaterutøvelsen. Men i arbeidet med studenter og ungdom, så har flere norske aktører brukt lyd og akustikk for å bevisstgjøre dem om denne dimensjonen ved arkitekturen, tilføyer Adnan. /

Cecilie Andersson Foto: BAS

Wilhelm Berner-Nielsen Foto: Arkitema

Adnan Harambasic Foto: NAL

hfasader.no Foto: Oclin og Adam Stirling.

TOTALENTREPRENØR I GLASS OG ALUMINIUMSFASADER H-Fasader produserer og monterer vinduer, dører, fasader og tak i aluminium, og er Norges største leverandør.

Vi tilbyr såvel mindre prosjekt, som enkle inngangspartier, som store elementfasader og løsninger. Et stort og bredt kompetansemiljø bistår gjennom hele prosessen.

Vi fokuserer på bærekratige løsninger, og det er derfor viktig for oss å levere vedlikeholdsvennlige og resirkulerbare produkter av høy kvalitet og med lang levetid. Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no, eller på tlf. 99 11 88 00.

LABAKKEN SKOLE Labakken skole på ca. 9 300 m2 er bygget som et flerbruksbygg med lokaler for flere brukergrupper i kommunen. Bygget er tilrettelagt for barneskole og forsterket avdeling, kulturskole, SFO og idrettslag.

Flerbrukshall og motorikkhall gir gode muligheter for fysisk utfoldelse og aktivitet.

Labakken skole er bygget som et Plusshus.

Det innebærer at skolen produserer mer energi enn den forbruker ved hjelp av geobrønner og ca. 2000 m2 solcellepaneler plassert på skolens tak.

I hele byggeprosessen ble det stilt høye krav til lave utslipp.

Prosjektet startet opp i begynnelsen av 2020, og ble ferdigstilt i slutten av 2021.

Foto: Håvard Horpestad

N o 4 2021

LABAKKEN SKOLE –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO HÅVARD HORPESTAD

Labakken skole:

Barn lærer best med skitne fingre Hva er en ”grønn” skole, egentlig? Er det fargen? Skogen rundt? Eller solcellene på taket?

Det skal elevene snart finne ut i den lille ”landsbyen” de flytter inn i.

– Entreprenør Kruse Smith og rådgiver Asplan Viak kom med en idé om å lage en ”landsby”, i stedet for ett, massivt skolebygg – som ville bli veldig dominerende på tomten. Dette ble et godt grep også for naboer, som ellers ville fått et stort bygg som ville vært godt synlig fra hovedveien. Vi har fått en veldig flott, beskjeden skole, mener prosjektleder Camilla Lárudóttir Gjernes hos byggherre Færder kommune.

Labakken skole blir ny og moderne for 550 elever og drøyt 80 ansatte. Skolen ligger i landlige omgivelser, nært tilknyttet skog og jorder.

– De første brukerne kommer i midten av desember. Det er temmelig mange brukergrupper, så flyttingen er delt inn i faser. De på forsterket avdeling har behov for å flytte inn mens det ennå er tomt, slik at de blir vant til de nye omgivelsene, mens det fortsatt er rolig rundt dem.

Det gjør det mulig for dem å gå uforstyrret rundt i starten. Samtidig ankommer kulturskolen. Senere tar idretten flerbrukshallen i bruk. Herstad skole og Vestskogen skole flytter inn etter nyttår.

Bygget for nysgjerrige barn Grensene mellom å være ute i naturen og inne i klasserommet er mindre tydelige, sier arkitekt og rådgiver i Asplan Viak, Trygve Svalheim: – Tomten har et veldig fint område mot vest, som består av svaberg og furuskog.

Området er veldig godt egnet for læring.

Det kommer i tillegg til at det selvsagt er gøy å klatre i trær og være ute mellom læringsøktene. Vi la derfor innganger >>

109

110

– LABAKKEN SKOLE

N o 4 2021

– Vi har et krav til minimum 30 prosent lavere klimagassutslipp enn tilsvarende referanseprosjekter. Det ga oss noen føringer i materialvalg, og vi måtte dokumentere med miljødeklarasjoner (EPD).

Børre M. Johansen

N o 4 2021

LABAKKEN SKOLE –

111

og adganger slik at det ville være naturlig å bruke disse arealene, også i læringssammenheng.

Skolen skal heller ikke virke skumlere enn nødvendig første skoledag.

– Vi så skolen med seksåringens øyne.

Det kan være både spennende og litt skremmende å begynne på skolen.

Vi ønsket derfor å lage en desentralisert struktur, slik at alle de forskjellige trinnene har sine områder. Meningen er å gi litt ekstra trygghet til elevene. Vi tok derfor ned skalaen, og delte opp bygningsmassen, slik at vi unngikk en stor, samlende bygningskropp. Vi laget også en kjerne i fellesarealet. Det er der folk møtes, og det utgjør en slags hovedinngang til skolen.

Vi ville binde uteanlegget sammen, på samme vis som bygningsmassen. Da ble taket over fellesarealet et grønt lokk, som knytter arealene fra dette friområdet eller skogsområdet i vest med skolegården på sørsiden.

Grønn både inni og utenpå Fossilfri byggeplass har hovedsakelig vært basert på at alle anleggsmaskiner har gått på biodiesel i stedet for vanlig diesel, opplyser prosjektleder hos totalentreprenør Kruse Smith, Børre M. Johansen. Færder kommune ville også redusere klimagassutslippene i forbindelse med materialbruk.

– Vi har et krav til minimum 30 prosent lavere klimagassutslipp enn tilsvarende referanseprosjekter. Det ga oss noen føringer i materialvalg og vi måtte dokumentere med miljødeklarasjoner (EPD) for hovedproduktene vi tenkte å bruke. Dette ble så redegjort for i klimaregnskapet, slik at vi oppfylte de krav som var satt, opplyser Johansen.

– Beregninger i etterkant viser at vi har redusert vårt fotavtrykk etter planen, målt mot et sammenlignbart TEK 17-bygg.

Dette har vi gjort, blant annet ved å bruke mye tre i fasadekledning og yttervegger.

Det er også brukt mye tre innvendig.

Videre har vi brukt både plasstøpt og prefabrikert betong, klasse A – som er lavkarbon. Vi har også redusert materialbruk der vi kan, som for eksempel å bruke lett-tak, i stedet for hulldekkeelementer, legger Svalheim til.

Bruker bygget i undervisning – Det mest imponerende med dette bygget er energibruken. Den er svært lav.

Det er solceller på alle tak, samt jordvarme via energibrønner i bakken. Vi har en nullvisjon på energibruk i snitt per år.

Vi skal altså generere like mye strøm på årsbasis som vi bruker. Energi og miljø er noe som opptar barna, og da er det viktig at energiregnskapet i bygg som dette også blir tatt i bruk i undervisningen.

Her kan lærerne forklare hvordan bygget får strømmen og varmen sin, og hvordan det virker i praksis. Det er et poeng for oss at når vi bygger skoler, er det også mye viktig læring i det avslutter Svalheim.

Driften blir litt mer komplisert i en ”landsby” som Labakken skole. >>

112

– LABAKKEN SKOLE

N o 4 2021

– Det er mye lettere å kjøre jevn temperatur og inneklima i én stor kloss, men det er en utfordring vi gjerne tar. Vi bygger ikke skole for at de skal være enkle å drifte.

Fritz Rye-Andersen

N o 4 2021

LABAKKEN SKOLE –

113

114

– Det er mye lettere for oss på teknisk å kjøre jevn temperatur og inneklima i én stor kloss, men det er en utfordring vi gjerne tar. Vi bygger ikke skole for at de skal være enkle å drifte. Vi bygger den for brukerne; for lærere og elever som skal være der. Vi får litt flere ventilasjonsanlegg enn hva vi ellers ville hatt. På en annen side blir det mindre maskiner, forteller teknisk leder Fritz Rye-Andersen hos Færder kommune.

Rektor Lill Kristin Høier Sandvik er stolt av den nye skolen: – Min jobb og store utfordring er hvordan jeg skal få alle vi som skal flytte inn til å bli én gjeng. Ikke bare er det flere skolemiljøer som skal inn her, men på toppen av det hele har vi vært gjennom en krevende tid med pandemi. Et samlende element for oss har vært at vi alle har sett at det vokser frem et fantastisk nytt

– LABAKKEN SKOLE

skolebygg i skogholtet ved Vestskogen.

Vi får en tomt som er helt unik. Arkitekten fortalte oss tidlig i prosjektet at han knapt hadde sett en finere skoletomt i løpet av sin karriere. Vi får en skog å leke i, og en skolegård som blir noe helt for seg selv.

– Vi legger opp til å bruke omgivelsene rundt oss så mye vi kan. Det skal være mulig å sette seg rundt et bord i skogen, og vi skal dyrke i skolehagen. Vi skal bruke både bygg og uteområder i undervisningen. De eldre barna skal få lov til å regne litt på hva solcellene på taket bidrar med i energiregnskapet, sier Høier Sandvik.

– Det er også et poeng for oss å fortelle dem at alle maskinene som har bygget skolen er miljøvennlige. Det gir en ekstra verdi når de faktisk flytter inn, og kan ta og titte på bygget, samt se materialene som er brukt. Det er viktig å få dette inn i læringen. /

N o 4 2021

BOEN Sportsgulv Boflex Det beste gulvsystemet for idrett på høyt nivå.

Boflex tilbyr en unik progressiv støtdemping og jevn ytelse for alle, fra de profesjonelle til de yngste utøverne.

Konstruksjonen tåler en nærmest ubegrenset mengde vekt og er ekstremt stabil. › Utviklet for proffer og barn › Lav byggehøyde › Tåler ekstrem tung belastning

Hva er din arena?

Fotograf: Hallgeir Hove

Boflex Stadium

Foto: XPRO AS

www.norconsult.no/sykehus SKOLEPLANLEGGING

Norges ledende fagmiljø I Norconsult kombinerer vi ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse for en helhetlig tilnærming. Gjennom nyskaping og innovasjon søker vi mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger innen skolebygg basert på de aktivitetene som skal foregå i bygget.

Skodje barneskule Foto: Byggeindustrien

Skodje barneskule: Skolen er totalrehabilitert, bygget om og utvidet, og stod klar med nytt tilbygg våren 2021. Norconsult har ledet brukerprosesser og programmeringsfase, og har fulgt prosjektet fra starten i 2016 med prosjekteringsfase og skisseprosjekt.

Nye Åsane videregående skole: Skolen stod klar til bruk høsten 2020 og er med 26 700 kvm dimensjonert for 1 100 elever på yrkesfag og 600 elever innen voksenopplæring. Norconsult ledet brukerprosesser og utarbeidet rom- og funksjonsprogram. Skolen ble nominert til Årets skolebygg 2021.

Lytt til episoden om skoleplanlegging i Norconsults podcastserie Prosjektkontoret: shows.acast.com/prosjektkontoret/episodes/skoleprogrammering

Every day we improve everyday life

Nye Åsane videregående skole

Norconsult

VENTILASJON OG INNEKLIMA

Klar for en energieffektiv luftforandring?

En av de helt store energislukerene i

Airmaster er Europas førende innen

offentlige bygg er ventilasjonsanlegg,

desentral komfortventilasjon og har i

og det kan derfor være en stor fordel å

dag markedets bredeste produkt-

hente ved å installere en energieffektiv

utvalg. Her er dyre og energikrevende

ventilasjonsløsning - både økonomisk

kanalsystemer erstattet med energi-

og med tanke på bærekraft. Her kan

effektive og fleksible helhetsløsninger

en desentral ventilasjonsløsning bli et

med fokus på ressursforbruk og

strategisk valg.

intelligens.

N o 4 2021

RØA TORG –

117

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO GRY TRAAEN /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Røa Torg: Det skal være en opplevelse Det nye torget på Røa er blitt et sted du møter andre, gjør dine innkjøp, og et sted hvor det er godt å bo og lett å trives. Og det er blitt et prisvinnende byggeprosjekt.

– 80 prosent av handelen folk på Røa gjennomfører, skjer et annet sted.

Handelslekkasjen er størst til Oslo sentrum. Vi vil at lokalbefolkningen skal slippe å måtte reise dit for å handle.

Kombinert med gode spisesteder får vi nå dekket et behov på Røa. Det nye torget ligger åpent og fint til, forteller daglig leder hos Røa Centrum AS. Planene om et nytt torg har byggherre hatt liggende siden en reguleringsplan ble vedtatt i 2004. Byggeprosjektet ”Røa torg” startet imidlertid først i 2017.

– Vi gjorde først et prosjekt som heter ”Røa Have” på familiens eiendommer, men det var også en del eldre bygninger der, som vi ikke kunne ta med oss videre. Folk som bor på Røa har alltid vært veldig glade i lokalmiljøet sitt. Det er derfor ikke nødvendig å lokke eller forsøke overtale dem til å handle eller spise lokalt. De har bare manglet muligheter for det.

Kunst og kultur Leif Rathe hos Norconsult har vært prosjektleder og byggherres rådgiver i prosjektet: – Det myldrer på torget. Prosjektet er blitt en vellykket blanding mellom boliger og næringsliv. Folk er i glassbygget, og tar torget i bruk. Min oppgave har vært å utvikle dette i henhold til reguleringsplanen, samt å få i stand et kjøpesenter som fungerer, sammen med arkitekt og utbygger. Vi ville også lage hyggelige boliger som markedet vil ha og folk vil trives i. Vi ville få på plass en moderne infrastruktur. En forskjell på denne type prosjekter nå og for tyve år siden er vekten vi legger på opplevelser. >> Fra venstre: Jarle Johansen, Line Beate Løvlien, Leif Rathe og Tim Larsen Kvingedal.

118

– RØA TORG

Nico Widerberg har levert en kunstinstallasjon på torget. Grepet understreker at Røa er i ferd med å bli en by, og ikke lenger er en bygd. Installasjonen ”Fra bygd til by” består av tre kuer i granitt plassert rundt et vannspeil, der barn og voksne kan vasse en varm sommerdag.

– Dette er et kjøpesenter på 6-7 tusen kvadratmeter, samt boliger. Torgets utemiljø utgjør et naturlig samlingspunkt, en opplevelse. Røa torg vant årets bylivspris på OMA Awards under Oslo Urban Week. Prisen ble etablert i år, og

N o 4 2021

kandidatene ble valgt ut av en fagjury bestående av arkitekter. Røa torg ble vurdert opp mot blant annet Sukkerbiten og Torgalmenningen i Oslobukta, og publikum stemte frem vårt torg, sier Johansen.

Boligdelen av prosjektet sto ferdig i november 2020, og da ble også kjøpesenteret delvis åpnet. Glassbygget – som ligger på torget – ble som siste del av prosjektet ferdig i begynnelsen av mai i år.

– Det ble en trang fødsel for butikkene, med tanke på konsekvensene av >>

N o 4 2021

RØA TORG –

119

– Folk på Røa har alltid vært veldig glade i lokalmiljøet sitt. Det er derfor ikke nødvendig å lokke eller forsøke overtale dem til å handle eller spise lokalt. De har bare manglet muligheter.

Jarle Johansen

120

– RØA TORG

N o 4 2021

N o 4 2021

RØA TORG –

121

– Prosjektet er blitt en vellykket blanding mellom boliger og næringsliv.

Det myldrer på torget. En forskjell på denne type prosjekter nå og for tyve år siden er vekten vi legger på opplevelser.

Leif Rathe

122

– RØA TORG

pandemien vi har hatt. Likevel har det gått tålelig bra. Vi har nå et kundebesøk per uke i overkant av 25.000 mennesker.

Det er veldig bra for et lokalt senter som Røa Torg.

Et klassisk torg til bruk – Det var et torg der også tidligere, men de hadde noen store trær som kastet skygge. Dekket var nedslitt, og det manglet sitteplasser. Belysningen var også dårlig. Torget var veldig mørkt, mener ansvarlig landskapsarkitekt Line Beate Løvlien hos Norconsult.

– En viktig faktor for suksessen nå er god balanse mellom elementene: Scene, grønne plantebed, vannarrangenment med kunst og sitteplasser. Folk har flere behov på et torg som dette; De vil se og møte andre. De vil ha muligheten til å sette seg ned. Det må kunne være spennende for ungene. Mange vil også gjerne ha noe å spise. Dessuten må det skje noe. Det er der scenen spiller en rolle.

– Vi har gjort det enkelt å bruke scenen.

Den blir blant annet brukt til bokbad, noe som er flott for biblioteket – og alle de som bruker det. De arrangerer konserter der, og har 17. mai-arrangementer. Vi har dessuten fått inn mye grønt, åpne arealer, uten at det skygger for solen. Dette i sum gir et godt, trygt og frodig miljø.

N o 4 2021

T-bane til døren LPO Arkitekter har tegnet nye Røa Torg.

Partner Tim Larsen Kvingedal mener mange ting er gjort riktig: – Glassbygget er blitt omdreiningspunktet i prosjektet, og kobler sammen de naturlige bevegelsesmønstrene som løper over og under torget. Alle nivåer er ivaretatt gjennom en heis- og trappeforbindelse inne i glassbygget. Heldigvis fikk vi med oss Sporveien på å lage et hull i betongveggen, inn mot perrongen. Du kan altså ta t-banen hit, spasere trinnfritt inn i den nederste delen av glassbygget og gli videre inn under torget, hvor kjøpesenteret ligger. For å få til denne forbindelsen ble det kuttet en stor åpning i den eksisterende betongveggen mellom perrongen og torget, forteller Larsen Kvingedal.

– Kjøpesenteret ligger under bakken, noe som gjør at senteret nesten ikke er merkbart når du går over torget. Bilene er også parkert under jorden. Vår oppgave var å sy alt dette sammen. Vi har samfunnshuset som står der fra syttitallet, og villabebyggelse rundt. For meg ble det på et vis som å stå på plassen og strekke ut en hånd til at det som skjer rundt – både arkitektonisk og i bevegelsen på Røa og det området, mener Larsen Kvingedal. /

– Folk har flere behov på et torg som dette; De vil se og møte andre.

De vil ha muligheten til å sette seg ned. Det må kunne være spennende for ungene. Mange vil også gjerne ha noe å spise. Dessuten må det skje noe.

Line Beate Løvlien

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

GRØTERØD UNGDOMSHJEM Grøterød Ungdomshjem ble overlevert fra Statsbygg til bruker Bufetat (Barne-, ungdomsog familieetaten) i august 2021. Hele prosessen fra søk egnede tomter til overlevering bruker tok fire år.

Totalt bygningsareal er 1600m² og utomhusareal er 8 mål med p-plass, parkanlegg og leke- og oppholdsfasiliteter. Ungdomshjemmet kan huse opptil 10 ungdommer som trenger et midlertidig botilbud. Bygget inneholde bl.a. 10 ungdomsrom, trenings- og besøkshybel.

Bufetat sin administrasjon teller 32 ansatte som blir fordelt på tre skift med heldøgnsdrift.

Hovedbygg har tilnærmet passivhusstandard, med jordbrønner, vannbåren varme i gulv og varmegjenvinnere styrt via nett. Videre et tilnærmet nullutslippsbygg, der oppnådd redusert klimagassutslippet er tett oppunder 30 prosent sammenlignet med tilsvarende bygg.

Statsbygg ønsker å takke alle samarbeidspartnere, totalentreprenør og leverandører for et flott prosjekt.

Foto: Gunnar Bækkevold

Re Arkitektur AS www.reark.no

Jens Petter Zetlitz

N o 4 2021

GRØTERØD UNGDOMSHJEM –

TEKST LARS HOLM FOTO GUNNAR BÆKKEVOLD

Statlig ungdomshjem:

Godt samspill løser utfordrende prosjekt Det nye ungdomshjemmet ved Larvik har medført utfordringer på flere måter.

Lang saksbehandling førte til at byggetiden måtte forseres.

Vannproblematikk ga ekstra utfordringer.

125

126

Statsbygg har bygget Grøterød Ungdomshjem i Larvik for Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten). Ungdomshjemmet skal være et midlertidig botilbud på inntil et år for vanskeligstilt ungdom.

Ungdomshjemmet er et referansebygg for Bufetat. De ønsker at fremtidens ungdomshjem i hele landet skal bygges i henhold til dette. Forventet sluttkost for prosjektet er cirka 75 millioner kroner og er inkludert anleggsbidrag for overvannløsninger til Larvik kommune.

– Forberedelsene til bygging har tatt lang tid ettersom mange forhold skulle utredes og avklares, sier Petter Naustdal, prosjektleder i Statsbygg.

– Prosjektets hadde sin spede begynnelse i 2017. Utvelgelse lokasjon og valg av tomt tok noe tid. Naboklager helt opp til Fylkesmannen både på reguleringsplanen og byggesaken har bidratt til at prosessen har tatt lengre tid enn vanlig.

Fylkesmannen vedtak ga kommunens saksbehandling endelig medhold våren og forsommer 2020. Dette har medført til senere byggestart enn forventet.

Etter at byggetillatelsen ble gitt, har imidlertid byggeprosessen gått kjapt.

Byggestart var august 2020 og oppstart prøvedrift i august 2021 og Bufetat tok da bygget i drift. Prosjektet har spesielle kontraktsvilkår. Totalentreprenøren forplikter seg til et halvt års prøvedrift med utbedring av mangler, før overtagelsesforretning kan avholdes i februar 2022 og innestående beløp utbetales.

Tilpasset lokalmiljøet Byggets design tar hensyn til at det er hjem for ungdom, samtidig med at det er bygd solid for hard bruk.

– Vår største utfordring var å få et stort bygg til å bli en del av småhusmiljøet i nabolaget, sier Håvard Trosterud, daglig leder i Re Arkitektur AS. – Løsningen ble at vi bygde halvannen etasje høyde mot boligbebyggelsen på den ene siden og to etasjer mot friområdet på den andre siden.

Være hjemmekoselig og tåle hard bruk Et ungdomshjem skal både ivareta ungdommens behov for et trygt hjem samtidig som det skal ivareta funksjonalitet som et langvarig bygg.

– Bygget skal både være hjemmekoselig og tåle en trøkk, forteller Trosterud.

– Materialvalg, farger og miljø tilsier beboelsesrom, samtidig som det skal

– GRØTERØD UNGDOMSHJEM

kunne tåle røff bruk. Her skal det foregå trening, samtalegrupper og felles arrangement, så det er tidvis mye folk involvert i hverdagen, av dette følger at bygget skal tåle hard bruk, renhold og slitasje. Døgnkontinuerlig drift medfører også at det er personalbase innebygd.

For at bygget skal fremstå mer som en bolig enn en institusjon for beboere og ansatte sørget KORO i et eget kunstprosjekt for plassering av kunst mellom alle installasjoner og lyddempinger.

Samspill for kort byggetid For hovedentreprenøren var Grøterød Ungdomshjem et spesielt prosjekt i og med at det var svært tight fremdrift.

De har imidlertid opplevd at alle aktører har vært innstilt på å komme i mål til fastsatt tid. >>

N o 4 2021

N o 4 2021

GRØTERØD UNGDOMSHJEM –

127

– Forberedelsene til bygging har tatt lang tid ettersom mange forhold skulle utredes og avklares.

Petter Naustdal

128

– GRØTERØD UNGDOMSHJEM

N o 4 2021

N o 4 2021

GRØTERØD UNGDOMSHJEM –

129

Håvard Trosterud Foto: Re Arkitektur

– Vår største utfordring var å få et stort bygg til å bli en del av småhusmiljøet i nabolaget.

Håvard Trosterud

130

– GRØTERØD UNGDOMSHJEM

N o 4 2021

– I utgangspunktet var byggetiden 16 måneder som ble forsert til 12, dette ga oss litt utfordringer, sier Stian Bergsveen, Anleggsleder i WK Entreprenør AS. – Krav om 25 prosent kortere byggetid medfører at mye av arbeidet må utføres parallelt. Å gjennomføre slik krever godt samspill med alle underentreprenører.

Vi brukte mange av de underentreprenørene vi har erfaring med og kjenner fra før, dette gjorde samarbeidet enklere. Vi hadde litt høye skuldre i perioder, og erfarte at i et så tidsmessig komprimert prosjekt er samspill der alle drar i samme retning presserende.

Vår visjon er at vi bygger best i samspill med andre, dette opplevde vi at var en suksess i dette prosjektet.

Avansert bygg Grøterød Ungdomshjem har vært et godt prosjekt for WK Entreprenør, som har opplevd allsidige utfordringer med oppførelsen av bygget.

– Utenfra ser det ut som en vanlig enebolig i trekonstruksjon, mens innvendig er det fullt av tekniske løsninger, der avanserte varmestyringer og SD-anlegg gir et godt inneklima, sier Bergsveen.

– Bygget ble oppført på ei tomt der det tidligere har ligget et gammelt tjern, så hele bygget er pælet. Vi fikk noen utfordringer med overvann, som ble løst greit i samarbeid med Asplan Viak.

Senket flomterskel Grunnen til overvann er at det var en flomterskel som sto nært byggets nedre del, derfor ble dette en egen utfordring som rådgiverne Asplan Viak ble engasjert for å løse.

– Vi søkte om å få senket flomterskel med 30 centimeter, slik at vi fikk større buffer for overvann til byggets grunnplate, sier Arne Nymoen, Rådgiver vann og miljø i Asplan Viak AS. – Under reguleringsfasen ble det foreslått fra VIANOVA Kristiansand AS om å heve bygget med en halv meter.

Dette ble godkjent. I etterkant ble det imidlertid konkludert med at en halv meter heving av bygget ikke var nok, dermed måtte flomterskelen senkes.

Fordrøyning og overvannsledning I tillegg til senket flomterskel ble det sørget for fordrøyning av vannet på området.

– Fordrøyning av overvannet ble løst ved å bygge et stort steinmagasin under bygget og parkeringsplassene. Magasinet består av et pukklag som er to meter dypt og som er beregnet til å fordrøye vann-mengde i henhold til 20 års returperiode. Vannet blir ‘tappet’ ut av magasinet via en regulatorkum. I tillegg til dette bestemte kommunen at det skulle føres en overvannsledning fra Geitramsvegen og ned til det nærliggende Kleivertjern, som har et bekkedrag som går ned til fjorden. Barnehagen på nabotomta nedenfor hadde også hatt overvannsproblemer tidligere, så vi håper løsningen vi kom frem til også ivaretar barnehagens interesser, avslutter Nymoen. /

Stian Bergsveen Foto: WK Entreprenør

Henning Larsen Architects, AART Architects og Momentum Arkitekter

Radiumhospitalet

www.norconsult.no/sykehus

SYKEHUS, OMSORG- OG HELSEBYGG

Et av Norges fremste miljøer I Norconsult kombinerer vi ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse for en helhetlig tilnærming. Gjennom nyskaping og innovasjon søker vi mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger innen sykehusbygg, og i dag er Norconsult involvert i de fleste store sykehusprosjektene under planlegging og bygging i Norge.

LINK Arkitektur og Ratio arkitekter

Radiumhospitalet Norconsult med partnere har levert arkitekt- og rådgivende ingeniørtjenester i utarbeidelsen av forprosjektet, samt detaljprosjekteringen av det nye klinikk- og protonbygget på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus.

Nye Drammen sykehus Norconsult har siden 2018, sammen med Rambøll, hatt ansvar for byggrådgivning, med fagene geoteknikk, konstruksjonsteknikk, bygningsfysikk, akustikk, veiprosjektering og brannrådgivning i forbindelse med prosjekteringen av nytt sykehus på Brakerøya i Drammen.

Every day we improve everyday life

Norconsult

Nye Drammen Sykehus

K V A L I T E T

M A N G F O L D

O G

G O D T

S A M A R B E I D

AstruPanel CRASH! Veggplater

Enk monte el ring

07 Media As, Oslo

Reduserer utgiftene til vedlikehold!

Skoler, sykehjem, sykehus og butikker har store utgifter til reparasjon av skader på vegger. AstruPanel CRASH! er meget lette å montere, er gjennom­ farget og har en fin overflatefinish som eliminerer behov for maling og øvrig vedlikehold.

Fordeler og egenskaper Miljø: Ikke­klorerte og ikke­bromerte PC/ABS baserte gjennomfargede plater Kjemikaliebestandighet: Meget god Rengjøring: Lett å rense og desinfisere.

Slag- og ripefasthet: Tilnærmet uknuselig, med svært stor slitestyrke.

Inntil 10 års garanti Brannklassifisering: Klasse B­s1­d0 ifølge standard EN 13501­1 Antibakterielt: Gjelder for AstruPanel CRASH Antibac

AstruPlast − et lett valg for byggeindustrien!

Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80 Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05

Totalleverandør på trelast og byggevarer thaugland.no

Vi har alt du trenger til ditt neste byggeprosjekt!

Sjekk vår

NETTBUTIKK. Alltid med

GODE TILBUD!

Stikk innom oss - vi deler info om produktnyheter og smarte løsninger.

Hos oss finner du de flinkeste fagfolka, som gir den beste kundeservicen i Oslomarkedet.

Kvalitetsprodukter fra kjente merkevarer - og tjenester som forenkler din jobb gjør Thaugland til et bra valg.

Mandag til fredag 06:00 - 17:00. Lørdag stengt.

Storo: Vitaminv. 5

| Abildsø: Enebakkv. 292 | Vækerø: Drammensv. 200

N o 4 2021

FUKTSIKRING –

133

TEKST LARS HOLM FOTO H2OPS

Fuktsikring:

Utførerleddet må bli bedre Fuktproblemer i moderne bygg skyldes oftest - dårlig utførelse under bygging.

Manglende vedlikehold er også en hovedårsak. H2OPS sier at utførerne må få bedre forståelse, og byggeiere må skaffe seg vedlikeholdsavtale.

Vann og fukt er ikke farlig i seg selv, men i bygningsmessig sammenheng oppstår ofte byggskader med årsak i både vann og fukt.

– Vær og vind som påvirker byggets ytre skall er mer vannrelatert, og viktigst her er at vindsperren må være vanntett og dampåpen, sier Steinar Ekholdt, Daglig leder i H2OPS AS. – Dette er imidlertid en naturlig greie, bygg skal tåle vær og vind.

Moderne arkitektur med firkantete kartongbygg uten ordentlig vindskier og dekkbord gir flere potensielle lekkasjekilder.

– Dagens moderne hus har mange utfordringer når det gjelder fukt, sier Ekholdt.

– Ofte ender det opp med synlig endetre i alle hjørner, som manglende takutstikk og lignende, disse endene suger fukt og vil med tiden skape utfordringer med råte i treverket. Arkitektur går foran fag, dette stiller ekstra mye krav til rådgivende ingeniører og entreprenørene.

Utførelsen må gjøres riktig Teoretiske løsninger som ser fine ut på tegnebordet har mye for seg, men det er under bygging at mye ofte går galt.

– Håndverkere må ha forståelse for hvorfor ting skal gjøres på beskrevne måter, forteller Ekholdt.

– Et eksempel her kan være montering av IKEA - møbler, hvis en følger monteringsanvisning så går det greit, men ender ofte ugreit om en ikke følger anvisningen.

Det er viktig at det skapes en forståelse for hvordan og hvorfor håndverkerne må utføre jobben riktig. Et eksempel vi har vært borti var et bygg med store fuktproblemer allerede tre måneder etter >> Steinar Ekholdt

134

– FUKTSIKRING

Foto: iStockphoto

innflytting. Etter undersøkelser fant vi ut at problemet skyldtes feil i skjøter i nedløpsrør fra tak, altså rett og slett mangel på kunnskap hos utførerne. Skaden oppdagedes i kjelleretasjen mens årsaken var tekkingen 2 etasjer opp. Mye isolasjon og isolasjonens egenskaper fører til at ved å bruke en type isolasjon med bedre varmemotstand enn det som er beregnet fører til at man kan få fuktutfordringen i

konstruksjonen i stedet for uttørking i vindsperresjiktet. I vindsperreskiktet skal kondens kunne renne unna. Tørking er livsviktig, om en ikke passer på dette under byggingen så begynner svartsopp å vokse omtrent før huset er ferdigmalt. Å ikke sette på varme før dampsperrene er teipet er presserende.

Dagens bygg har rett og slett ulike kvaliteter enn tidligere. >>

N o 4 2021

N o 4 2021

FUKTSIKRING –

135

– Tørking er livsviktig, om en ikke passer på dette under byggingen så begynner svartsopp å vokse omtrent før huset er ferdigmalt.

Steinar Ekholdt

136

– FUKTSIKRING

Usynlig fukt oppdages ikke hurtig Vi produserer fukt ved våre handlinger.

For å hindre at denne fukten kommer inn i konstruksjon brukes dampsperrer og tetting.

– Kravene til dette har økt betraktelig, byggets indre skall skal beskytte bygget fra bruksfukt, forteller Ekholdt.

– Å teipe fukt- og dampsperrer er viktig, dette skal stoppe damplekkasje og luftlekkasjer, luften vil alltid ha med seg en viss mengde fukt. Høye fukttrykk som treffer det kalde klimaskallet danner kondens. Dette er usynlig fukt som vi betegner med målet relativ fuktighet.

Vi ser ikke denne, men den danner kondens på kaldere flater. Skader som følge av dette oppdages vanligvis ikke før etter 7-15 år avhengig av bruksområde for rommet.

Helseproblemer en konsekvens Dårlig luft relatert til mugg- og soppvekst og gir dårlig inneklima. Luftmengde skal skiftes ut noen ganger i døgnet.

– For mange mennesker enn bygget er dimensjonert for vil gi større fuktbelastning som vil medføre fuktproblemer over tid, sier Ekholdt.

– Konsekvensene av dette er dårlig inneklima, som i sin tur medfører astma, hodepiner og lignende. Manglende

N o 4 2021

ventilasjon fordi en vil spare energi til oppvarming av bygget er også en måte å skaffe seg problemer på, i bunn og grunn flytter en da hele energibesparelsen over på helsevesenet fordi folk får dårlig helse av dårlig inneklima.

Teknisk avanserte bygg krever oppfølging Brukerfeil er altså ofte årsak til fuktproblemer. Mange byggeiere har et lemfeldig forhold til vedlikeholdsrutiner som å rense takrenner, bytte filter og rense ventilasjonskanaler.

— I dagens bygg skal fukt tas hånd om av balansert ventilasjon, og så lenge denne fungerer vil alt være i orden.

Hvis ikke filter og lignende skiftes og vedlikeholdes så starter problemene etter en tid. Vi har gjort oss avhengig av mye teknikk, dette krever også av huseiere at de setter seg inn i byggets tekniske dokumentasjon. Som byggeier skal en for eksempel vite hva som er tilløpsventil, fraløpsventil og filter. Dagens hus inneholder mengder av tekniske installasjoner som krever vedlikehold, så vi anbefaler å kjøpe hus med vedlikeholdsavtale for de tekniske installasjonene, for mye av dette er det rett og slett ikke mulig for menigmann å holde kontroll på selv, avslutter Ekholdt. /

– Vi har gjort oss avhengig av mye teknikk, dette krever også av huseiere at de setter seg inn i byggets tekniske dokumentasjon.

Steinar Ekholdt

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

Vi har bygd over 800 skoler i Norden.

Lett-Tak har siden 1980 konstruert og installert bærekraftige taksystemer skreddersydd etter kundens ønsker. Vi har 2000 års erfaring, monterer ca. 1.200 kvadratmeter tak pr. dag, og har levert totalt 8 millioner kvadratmeter tak. Vi kan tak.

taksystemer til haller | næringsbygg | undervisningsbygg | boligprosjekt | helsebygg

lett tt--tak.no

kontakt oss for ditt neste prosjekt. lett-tak.no

LETT-TAK

N o 4 2021

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO MULTICONSULT

Årets Unge Rådgiver:

En kreativ lagspiller Richard Opsahl Resvoll (34) er kåret til Årets Unge Rådgiver.

Multiconsults prosjekteringsleder har tatt med seg erfaringer fra idretten.

139

140

– ÅRETS UNGE RÅDGIVER

– Det var ikke planen å bli rådgiver. Som ung student hadde jeg som mål å leve av å drive med idrett. Jeg har spilt både fotball og ishockey, og endte opp på idrettslinjen på Wang i Oslo, og var heldig nok til å være med på enkelte juniorlandslag. Opsahl Resvoll startet dermed på ingeniørstudiet uten den store motivasjonen.

– I studietiden hadde jeg på det meste 10-11 treningsøkter i uken. Ingeniørstudiet var ikke noe jeg brant noe spesielt for, men jeg ser i ettertid at det løpet hjalp meg til å håndtere tyngre teori og mer komplekse utfordringer.

Spiller andre gode – Det er en fin erfaring å ha vært lagspiller i idretten. Det oppstår ulike situasjoner både i kamp og i arbeidslivet som kan sammenlignes. Som prosjekt- eller lagleder kan det handle om å gi oppmuntrende ord til andre til riktig tid, i de riktige situasjonene. Det er viktig å ha en menneskelig tilnærming, selv under tidspress eller i en konkurransesituasjon.

– Våre store prosjekter går som regel over flere måneder og år. I en slik situasjon er det min klare oppfatning at prosjektledere og prosessledere på lik linje med linjeledelse må tilegne seg kunnskap om ledelse av menneskelige ressurser (HR).

Det handler om å sikre riktig støtte og sunne motivasjonsdrivere hos medarbeidere i prosjektet. På denne måten øker sjansen for at vi lykkes med våre mål.

N o 4 2021

En kreativ lagspiller Årets Unge Rådgiver er en pris som årlig deles ut av Rådgivende Ingeniørers Forening. Under årets Høstwebinar la juryen vekt på vinnerens kreativitet og fokus på kompetanseutvikling og bruk av organisasjonspsykologi i utførelsen av rollens om prosjekteringsleder for mange store offentlige prosjekter: – Richard Opsahl Resvoll er kjent for å ta i bruk nye og utradisjonelle metodikker for prosjektutvikling og gjennomføring, heter det blant annet i begrunnelsen.

– Jeg er veldig opptatt av å bli kjent med dem jeg jobber sammen med, forklarer han selv.

– Jeg ønsker at de skal få brukt seg selv på en best mulig måte, både når det gjelder det de allerede er gode på, men også det de har interesse for. Er du venstreving skal du få lov til å løpe der, men også spille andre steder – dersom du har lyst til det. Jeg tror på å tilrettelegge for at medarbeidere opplever indre motivasjon på jobben i det daglige.

– Det beste er å jobbe i et team som har fått muligheten til å være kreative og skape noe nytt sammen. Jeg er bevisst på å søke etter og legge til rette for det.

Sånn sett kan jeg nok være en playmaker.

Har vi tilstrekkelig spillerom, kan ingeniører, arkitekter og andre faglige ressurser få til å lage mye spennende.

Prosjekteringslederen er opptatt av konseptet ”design thinking”, en utradisjonell metode i byggenæringen, >>

– Det er en fin erfaring å ha vært lagspiller i idretten. Det oppstår ulike situasjoner både i kamp og i arbeidslivet som kan sammenlignes.

Som prosjekt- eller lagleder kan det handle om å gi oppmuntrende ord til andre til riktig tid, i de riktige situasjonene.

Richard Opsahl Resvoll

N o 4 2021

ÅRETS UNGE RÅDGIVER –

141

142

– ÅRETS UNGE RÅDGIVER

men som har eksistert i over 10 år i andre bransjer. I akademia er den nesten allerede gammelt nytt. Design Thinking er godt brukt innen produktutvikling. Og det er vel en realitetskjenning at vi ingeniører må være mer på «ballen» i det å skape et produkt. I bygg og eiendomsindustrien handler det for eksempel om å tilrettelegge for den beste samfunnsnytten eller øke attraktiviteten for å kunne få riktige leietakere.

– Fremover vil byggenæringen møte tøffere miljø- og effektiviseringskrav.

Vi skal være en del av sirkulærøkonomien, og byggeplassene skal være utslippsfrie.

Det krever at vi har en litt annen tilnæring til prosjektene. Det er ikke nødvendigvis de tradisjonelle metodene som best gjør oss i stand til å nå våre fremtidige mål.

N o 4 2021

En samfunnsbygger – Jeg brenner mest for prosjekter som gir noe tilbake til samfunnet med opplysning og felles bruk. Nye Deichman hovedbibliotek er jeg veldig stolt av.

Det nye biblioteket er et eksempel på at vi ingeniører kan bidra til å realisere arkitektens ambisiøse uttrykk, både utvendig og innvendig. Det kom der tydelig frem hvor bra det kan bli når rådgivere og arkitekt jobber godt sammen. Bygget har vunnet flere arkitektur- og ingeniørpriser.

Richard har også vært entrepriseansvarlig for to av VVS-entreprisene på Campus Ås og et nytt konsept for midlertidig svømmeanlegg på Økern, samt oppdragsleder på Bjørvika skole og det nye Vikingtidsmuseet.

– Vikingtidsmuseet jobber jeg med ennå. Det er et ganske krevende, fordi vi skal grave og bygge mens både Osebergog Gokstad-skipet står i eksisterende bygg. Samtidig skal prosjektet til slutt formidle en helt unik verdensarv. /

Betong er ett bærekraftig byggemateriale, som gir stabil bæreevne, lang levetid og er allergivennlig.

Fokus på miljø og bærekraft: • Miljøregnskap

• Breeam klassifiserte prosjekter

• EPD

• Våre produkter er listet i database for byggeprodukter som benyttes i Nordic Swan Ecolabelled buildings

• Lavkarbonbetong i elementer og stedstøpt betong • Fossilfrie/utslippsfrie byggeplasser

Con-Form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plasstøping og fabrikkproduksjon. Ta gjerne kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget. www.con-form.no

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

MøreRoyal ® til skoler & barnehager MøreRoyal® er dobbelbehandlede materialer som først trykkimpregneres og deretter kokes i olje under vakuum.

Det gir unike egenskaper som gjør materialene spesielt egnet på større prosjekter, som skoler og barnehager.

Dobbelbehandlet - dobbelt så bra!

FORDELER MED MØREROYAL®: • • • •

Førstesortert trelast Formstabile materialer Lang holdbarhet Ekstremt råtebestandig 50 års råtegaranti • Lite og enkelt vedlikehold • Miljøvennlige materialer

Foto: Stefan Offergaard - bygg.no

VI HAR LEVERT MØREROYAL® TIL: • Voksentoppen ski- og friluftsbarnehage • Bråtejordet barnehage • Årnes barnehage • Tvedestrand VGS • Heimdal VGS • Steinkjer skole • Ullerål skole

talgo.no

SENCO.NO

N o 4 2021

VENTILASJON –

145

TEKST LARS HOLM FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRINGEN

Ventilasjon:

Desentrale anlegg gir større bærekraftgevinst Desentrale ventilasjonsanlegg krever mindre ombygginger, investeringer og vedlikehold.

Dessuten er de enklere å ombruke.

Sirkulærøkonomi, ombruk og gjenvinning brer stadig om seg i byggenæringen. Vi skal bruke mindre energi, og vi skal kunne ombruke delene av et bygg når det rives eller rehabiliteres.

– Særlig ved rehabiliteringsprosjekt kommer desentrale ventilasjonsanlegg til sin rett, fordi langt mindre tilpasninger kreves for å få fullverdig ventilasjon installert, sier Eivind Ernstsen, Salgssjef i Airmaster Norge AS. – Trondheim Kommune er for eksempel svært opptatt av sirkulærøkonomi og ombruk, og er veldig interessert i denne tematikken. Desentrale anlegg kan plukkes ned og settes opp annen plass uten særlige tilpasninger. Store sentrale anlegg medfører derimot en mye større jobb for å kunne ombrukes.

To hull i veggen og varmegjenvinning For å installere et desentralisert anlegg trenger en kun strøm og to hull i veggen for inn- og utluft, og har dermed meget lavt energibehov for å ventilere rommene.

Energimessig er det store fordeler med å benytte desentral ventilasjon, forteller Ernstsen.

– Når lufta ikke skal gå gjennom lange kanalsystem så spares det energi på transport. På desentrale anlegg tas innluft gjennom umiddelbar yttervegg, kjøres inn i aggregatet og så ut i rommet.Avtrekksluft returnerer deretter inn i aggregatet, varmegjenvinnes og kjøres ut til friluft.

Varmen som gjenvinnes tilføres innlufta, dermed spares energi til oppvarming friskluften til rommet. >> Eivind Ernstsen

146

– VENTILASJON

Energieffektivt Lokale anlegg bidrar dermed til økt bærekraft for bygg. Lufta trenger ikke transporteres over lange distanser, og en får mer lokal styring over de forskjellige områdene i et bygg.

– Med lokale aggregat og lokal styring i rommet så får en riktig luftkvalitet og temperatur med en gang, sier Ernstsen.

– Ved sentrale anlegg skal luft passere

N o 4 2021

lange kanalsystem, dette tar tid. Dermed vil det også være vanskeligere å styre lokale temperaturer. Riktig mengde og kvalitet lokalt er også mer i overensstemmelse med bærekraftmål. Vi er inne på næringsbygg og leverer aggregater til alt fra enkeltkontor og opp til møterom og klasserom. Produktene våre har kapasitet opptil 1000 kubikkmeter per time (m³/h) uten at det blir støy og trekk i rommet. >>

N o 4 2021

VENTILASJON –

147

Foto: Airmaster

– Særlig ved rehabiliteringsprosjekt kommer desentrale ventilasjonsanlegg til sin rett, fordi langt mindre tilpasninger kreves for å få fullverdig ventilasjon installert.

Eivind Ernstsen

148

– VENTILASJON

Dette dekker de fleste rom opp til klasserom, ved større behov benyttes det to aggregater i rommet uten at dette overskrider lydnivå som kreves i forskriften.

Airmaster aggregater har en ‘Specific Fan Power’ (SFP) på maks 0,7 kW(m³/s), der forskriften har krav på 1,5 kW/(m³/s), og løsningen kan dermed redusere byggets ventilasjonsrelaterte CO2 avtrykk med opptil 50 prosent.

Sentral eller lokal styring – brukerens valg Desentraliserte ventilasjonsanlegg medfører altså flere små aggregater som operer hver sine deler av et bygg, men dette betyr ikke at en mister styringen.

– Hvert aggregat har fullverdig styring og regulering som kan knyttes opp mot og styres i et felles Sentral Driftskontroll (SD)-anlegg, påpeker Ernstsen.

– Slike toppsystem kan overvåke sonestyring av ventilasjon i forskjellige områder, en kan programmere luftkvalitet og oppvarming etter bruk av rommet.

Den lokale styringen gjør likevel at bruker av for eksempel et kontor har full styring over luft utskifting og varme lokalt. Dette skjer dessuten mye hurtigere enn om et sentralt anlegg skal frakte luft gjennom lange kanalsystemer. Dette er selvfølgelig en ny måte å tenke på. Selv har jeg gjennom et langt yrkesliv stort sett jobbet med sentrale anlegg, og ikke hørt særlig mye om desentralisert ventilasjon, men denne tilnærmingen med at en ikke trenger egne aggregatrom og lange rørkanaler for inn- og utluft har virkelig åpnet øynene for at dette er mer effektivt og bærekraftig.

N o 4 2021

Enklere og billigere vedlikehold Uansett om en velger sentralisert eller desentralisert anlegg er vedlikeholdsintervallene cirka de samme. Når filtrene blir tette, må de byttes ut.

– Avhengig av miljøet anlegget står i trenger det vedlikehold en eller to ganger i året. Forskjellen er at med et sentralt anlegg må en stoppe det for hele bygget i vedlikeholdsperioden. Sentralanlegg krever i tillegg sjekk av automatiske spjeld og brannspjeld utover i anlegget.

I desentraliserte anlegg er alt samlet i et rom, og dermed vil servicetiden være kortere og med mindre forstyrrelser for alle brukerne av bygget, avslutter Ernstsen. /

Foto: Airmaster

FULLSORTIMENTS LEVERANDØR AV TILBEHØR TIL ELEKTRISK VERKTØY

Scann QR-koden

Follow the fish!

www.bahco.com

- se vårt enorme utvalg av tilbehør til dine maskiner Følg oss på facebook og instagram

Det finnes dører. Så finnes det dører som gjør en forskjell. Fordi de har en viktig jobb å gjøre. Som å holde lyd inne. Eller ute.

Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål.

Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med hva enn du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt. For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro.

Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe.

Les mer på daloc.no

N o4 2021

AKUSTIKK –

151

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO DIVERSE

Kostbart å ikke ta hensyn til akustikken Akustikken må tas hensyn til, ellers kan kostbare utbedringer og lite menneskevennlige bygg bli resultatet. Derfor vil norske akustikere tas med tidligere på prosjekter. SINTEFs akustikklab hjelper bransjen med å utvikle produkter som gir bedre akustiske forhold i bygg.

Under. Foto: Ivar Kvaal

152

– AKUSTIKK

– Lydforhold er en svært viktig del av folks fysiske miljø som påvirker livskvalitet og helse. Innspill til plassering og utforming av bygget, med løsninger for støyskjerming, sikrer gode lydmiljøer utendørs og innendørs, forklarer Per Kåre Limmesand, seniorrådgiver hos Brekke & Strand Akustikk (BSA).

Deichman Bjørvika. Foto: Erik Thallaug

N o 4 2021

Massivtre krever tidlig planlegging BSA samarbeider med utbygger, arkitekt og andre rådgivere, for å finne tverrfaglige løsninger for et godt bygg.

– I prosjekteringsfasen beskriver vi forslag til konstruksjoner og løsninger som ivaretar lydisolering og trinnlyd, romakustikk og innendørs støy. I tidligfase

N o 4 2021

av byggprosjekter vurderer og beregner vi støysituasjonen utendørs, sier Per Kåre.

Akustikk er et fag som inngår i både byggets plassering, utforming, konstruksjoner og materialvalg.

– For bygg med massivtre, er det spesielt viktig at løsningene for lydforhold planlegges godt tidlig nok i prosjektet.

AKUSTIKK –

153

For det kan bli svært kostbart å utbedre lydforhold etter at bygget er ferdig, sier han.

Flerfunksjonell himling og akustikk under vann Spesialløsninger som gir mer enn gunstige, akustiske forhold, ble blant annet gjort på biblioteket Deichman Bjørvika. Da utviklet BSA i samarbeid med arkitekt, en spesialdesignet baffelhimling, for å kombinere akustisk demping med varmemagasinering i betongdekkene.

– Akustisk skum ble lagt i et bikubemønster, hvor mye av betongen i dekket eksponeres. I tillegg ble det benyttet bokhyller med lydabsorberende bakvegg.

Summen av disse løsningene gjør at bygget oppleves som godt akustisk dempet, selv om det er et store åpne volumer, sier han.

På den verdenskjente undervannsrestauranten Under i Lindesnes, bygget BSA en digital 3D-modell, der akustiske forhold ble simulert.

– En slik betongsylinder måtte kles med mange bredspektrede lydabsorbenter innvendig, for at den ikke skulle oppleves som klaustrofobisk og akustisk trang.

Vi samarbeidet tett med Snøhettas arkitekter, slik at akustiske løsninger kunne integreres med deres interiørkonsept, sier seniorakustiker Magne Skålevik (BSA). >>

Per Kåre Limmesand Foto: BSA

Magne Sålevik Foto: BSA

154

– AKUSTIKK

Gode planløsninger er nøkkelen Akustikere jobber for å oppnå gode lydforhold for brukerne av bygget, og samtidig tilfredsstille byggherrens ambisjoner. Hvilke akustiske løsninger som blir brukt, avhenger både av bygningens konstruksjoner og bruksområder, forteller seniorrådgivere i akustikk hos Norconsult; Ivonne Verstappen, Helle Stenkløv og Elin Rasten.

– Vi må stille spørsmål som: Er det en skole, et sykehjem eller en bolig som skal planlegges? Skal bygningen bestå av betong-, stål- eller massivtrekonstruksjoner? Hvordan skal bygget se ut innvendig? Er det plass til lydabsorberende materialer i himlinger eller på vegger?

Planlegges det et støyende aggregat i etasjen over møterom eller andre støyfølsomme rom? Hvor skal rørføringer gå?

Kommer det mye støy fra veitrafikk utenfor vinduer og fra balkong? sier Ivonne.

Ideelt så ønsker akustikere å involveres tidlig. Da kan premissene legges fra starten, i stedet for å prøve å rette opp feil eller ugunstige konstruksjoner i etterkant.

– Plassering av oppholdsarealer ute bør undersøkes i reguleringsplanfasen. Da er risikoen mindre for unødvendige og kostbare støytiltak, sier hun.

– Løsningene må også fungere med planer fra eksempelvis arkitekt, bygningsfysiker, byggingeniør, elektroingeniør og VVS-ingeniør, tilføyer Elin Rasten.

Uavhengig av bygningstype og formål for bygget, så er gode planløsninger alfa-omega for alle bygg.

N o 4 2021

– Eksempelvis er det ikke nødvendigvis så lurt å plassere et musikkrom i etasjen over et bibliotek, på grunn av lydgjennomgang. Ofte er det ikke takhøyde nok til å bygge en tykkere etasjeskiller og en nedsenket lydhimling, som vi gjerne anbefaler, sier Helle Stenkløv.

Derfor er det ofte fornuftig å samle ulike funksjoner i separate fløyer: Rom med tilnærmet like akustiske krav kan plasseres samlet.

Mange er ikke klar over ulike lydkrav til kontorlandskap, cellekontorer, møterom og rom for konfidensielle samtaler.

Som hovedregel bør ikke møtedeltakere forstyrres av aktivitet i fellesarealer.

– Felleskjøkken bør ikke plasseres i et kontorlandskap, og leger kan ikke bruke vanlig cellekontorer til pasientsamtaler.

Kulturbygg er mer kompliserte: Ofte bygges de som mindre flerbruksbygg med én enkelt samlingssal og noen øvingslokaler som benyttes til alt, sier Ivonne.

Både rehabilitering og ombygging er nyttig for å spare tid, ressurser og materialer i byggebransjen. Men i eldre bygg vil man ofte støte på flere utfordringer som gjør det vanskelig å oppnå akustiske forskriftskrav som settes til nye bygg. >>

Helle Stenkløv Foto: Rune Kongsro

Ivonne Verstappen Foto: Norconsult

Elin Rasten Foto: Norconsult

N o 4 2021

AKUSTIKK –

155

Under. Foto: Inger Marie Grini/Bo Bedre

156

– AKUSTIKK

– I noen vernede bygg og arealer, vil det heller ikke være lovlig å endre oppbygging av konstruksjon eller estetisk uttrykk. Da må akustikere være kreative, for å finne de beste løsningene innenfor spillerommet vi har fått. Som regel finnes det løsninger, men av og til vil er det umulig å oppnå alle akustiske krav, sier Elin.

Gjermund Holøyen Foto: Tom Gustavsen

Akustikktester for bedre produkter på markedet SINTEF Community har et eget akustikklaboratorium, der bygningselementer som vinduer og dører, men også ulike materialer, testes for akustiske kvaliteter.

Sivilingeniør og forsker, Gjermund Holøyen, forteller at de jobber tett med bransjen.

– Slik blir flere kvalitetsprodukter tilgjengelige på markedet. Dermed kan arkitekter og rådgivere enklere finne løsninger som er estetiske og funksjonelle.

Men vi er også med på prosjekter der målet er å dempe støyplager; fra eksempel-

N o 4 2021

vis sanitærinstallasjoner og ventilasjonsanlegg, sier han.

Testing av bygningskomponenter og materialer er viktig for å få tallfestet og kvalitetssikret ytelsen til produkter eller konstruksjoner.

– Da blir det enklere for industribedriftene å markedsføre produktene sine, og for rådgivere å prosjektere med stor nøyaktighet. Resultatet er bygg med tilfredsstillende lydforhold i tråd med forskriftene, sier han.

De fleste målingene SINTEF har gjort, viser seg å stemme godt med masseloven fra fysikken: Produkter med høy egenvekt isolerer bedre mot luftlyd enn produkter med lav egenvekt.

– Men vi ser hvor viktig det er med god og nøyaktig gjennomføring på byggeplass. Forskjellen i Rw-verdi (krav til demping angis i Rw-verdi. Red.merk.) for en dør som sitter godt i karmen, og en dør som sitter løst eller skjevt i karmen slik at det blir lekkasjer, kan være opp mot 10 dB, sier Gjermund. /

Lydlab. Foto: SINTEF

“Dette er mitt nye sponplatelim!

Mye enklere å slå sammen platene og i tillegg helt løsemiddelfritt” Magnus Karlsen, Brix Bygg

ri tf k lu Helt

LETT Å PÅFØRE, BEDRE FOR HELSA! Sponplatelim Hybrid er løsemiddelfritt og bedre for helsa. Limet har lenger åpentid, renner ikke og gjør platene lettere å slå sammen, også når det er kaldt.

Gode nyheter for alle håndverkere.

Enklere påføring Uten løsemidler

Lengre åpentid Renner ikke

Skaper i dag.

Utvikler for i morgen.

NÆR - ENGASJER - SOLID Stener Sørensen AS har dyktige engasjerte medarbeidere med prosjekteringskompetanse innen byggteknikk, bygningsfysikk, BIM-koordinering, plan og landskapsarkitektur, vei- og anleggsprosjektering, infrastruktur, geomatikk og masseberegning samt byggeledelse.

Vi er plassert sentralt på Østlandet i Drammen.

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

Få større oppdrag og mer ansvar som Mester!

Ta utdanningen som et rent nettstudium, som kombinert undervisning eller i klasserom på kveldstid.

Mer info/påmelding på våre nettsider.

BLI MESTER DU OGSÅ! https://www.folkeuniversitetet.no/

Folkeuniversitetet Mesterutdanningen

N o 4 2021

ISOLASJON –

159

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Byggisolasjon: Enklere jobb med cellulose Innblåst celluloseisolasjon gjør jobben enklere i nye bygg, og på byggeplass blir det mer fleksibilitet, mener eksperter.

Knut Johnsrud

– Vi sparer tid med innblåst cellulose. Det er også slik at vanlig, tradisjonell isolering ikke er blant favorittoppgavene til de som jobber på byggeplass. Det er mye klatring, og det er mye plunder og heft. Tømrerne blir derfor alltid glade når de får vite at vi skal bruke blåseisolasjon. Da slipper de mye av den jobben, forteller daglig leder Bjørnar Bakken hos entreprenørselskapet Petter Bakøy AS. Innblåsing av isolasjon er den mest effektive og rimeligste måten å isolere tak, gulv, loft og vegger, hevder Svein Bredesen, daglig leder i Bygg Iso-Term.

– Vi benytter cellulosebasert isolasjon, laget av avispapir tilsatt mineralske salter.

Dette gjør isolasjonen motstandig mot råte, og fungerer samtidig som en brannhemmer.

– At produktet egner seg svært godt til etterisolering i gamle hus, hvor innvendig tettesjikt er mangelfullt, er velkjent.

Produktet får større innpass også på nybygg, både på grunn av meget gode miljøegenskaper, men også fordi det gir rask og enkel fremdrift under bygging, forklarer daglig leder i CBI Norge AS, Knut Johnsrud: – Ved innblåsing av mineralull må det først monteres en åpen blåseduk, så blåses isolasjonen før dampsperre monteres. Først da kan fyring eller gulvsparkling i bygget startes. Ved blåsing av celluloseisolasjon monterer vi først en armert dampbrems eller dampsperre, og fyring eller sparkling kan startes.

Videre tar vi hull i den armerte duken, fyller isolasjon og forsegler blåsehull. >>

160

– ISOLASJON

Blåseisolerer i nye og eldre bygg – Vi har holdt på med isolering og etterisolering i 30 år. I starten gjorde vi mest etterisolering i eldre hus. Dette har endret seg. Nå er mer enn halvparten av oppdragene i nybygg, sier Bredesen.

– Isocell celluloseisolasjon blir i økende grad brukt, fordi det går veldig fort når vi blåser det inn, samt at resultatet blir

Foto: iStockphoto

N o 4 2021

veldig bra. Det fyller absolutt alle hulrom.

Produktet har gode egenskaper, både miljømessig og når det gjelder evne til å lagre varme.

– For entreprenører er det også tidsbesparende å bruke oss. De slipper å bruke tid på isoleringsjobben, tømrere kan settes på andre oppgaver, og med denne metoden blir det svært lite avfallshåndtering på byggeplass. >>

N o 4 2021

ISOLASJON –

161

– Tradisjonell isolering ikke er blant favorittoppgavene til de som jobber på byggeplass. Tømrerne blir derfor alltid glade når de får vite at vi skal bruke blåseisolasjon.

Bjørnar Bakken

162

– ISOLASJON

Gir mer fleksibilitet Hos Petter Bakøy AS forteller Bjørnar Bakken at logistikken også blir bedre på byggeplass, når noen blåser isolasjonen på plass: – Når du skal isolere et nytt bygg, er det med dagens miljømessige krav en stor mengde isolasjon. All denne isolasjonen kommer med store trailere, og må lempes inn. Det krever stor plass, og mye håndtering. Med blåseisolasjon kommer det én lastebil, som parkerer på utsiden av bygget. En slange går inn, og etter at blåsingen er gjort er bygget isolert. F or oss entreprenører er det altså mindre å flytte på.

– En annen fordel når vi bruker celluloseisolasjon er at prosessen tillater oss å utsette isoleringen til litt senere i byggefasen enn når mineralull installeres.

Da har bygget tørket litt lenger, og eventuelt kan vi ta det litt mer når det passer oss i prosjektet. Det kan være gunstig i den forstand at vi kan gjøre større deler av arbeidsoperasjonene før vi isolerer. Alternativet er at vi må gjøre

N o 4 2021

jobben mer stykkevis og delt. Da må vi isolere etter hvert som vi rykker frem.

Celluloseisolasjon tillater at vi samler den delen av jobben i to – tre bolker, i stedet for stadige, små isoleringsjobber.

Vi får altså mer fleksibilitet.

Mindre støv og rot – Vi opplever en ryddigere byggeplass.

Videre er det slik at etter at du har isolert med mineralull skal det en diffusjonssperre på. Det innebærer en tidsperiode hvor isolasjonen er eksponert, både for fukt og støv. Med innblåst celluloseisolasjon legger vi fuktsperren inn først, og isolasjonen etterpå. Dette resulterer og i mindre støv.

– En annen fordel med cellulose er at det er et tungt materiale. Det øker evnen til å lagre varme. Jeg mener det er alt for mye fokus på varmegjennomgangskoeffisient, også kalt U-verdi. Vi bygger uansett slik at vi når de kravene som er satt for byggene. Varmelagringsevnen nevnes ikke i regelverket, men er vel så viktig, sier Bakken. /

– For entreprenører er det tidsbesparende å bruke oss. De slipper å bruke tid på isoleringsjobben, tømrere kan settes på andre oppgaver, og med denne metoden blir det svært lite avfallshåndtering på byggeplass.

Bjørnar Bakken

Bachelor i byggeplassledelse Høyskolen for yrkesfag tilbyr praktisk og erfaringsbasert utdanning som kombinerer forskning og teori med en praktisk tilnærming.

Du kan nå søke opptak til bachelor i byggeplassledelse med oppstart i februar 2022!

Studier ved HØFY kan kombineres med jobb!

Bachelor i byggeplassledelse tilbys som heltidsstudier og nettstøttede deltidsstudier.

Bestått fagskoleutdaning kan godkjennes som del av bachelorgraden ved HFØY.

www.hfy.no

QUALITY NORWAY-DAGENE 2022

Sammen om bærekraft

1. OG 2. MARS | KONFERANSE | OSLO KONGRESSENTER Hvordan jobber industrien og bygg- og anleggsbransjen med bærekraft?

Hvor er vi i Norge i forhold til FNs bærekraftsmål og det globale samspillet?

Hvordan kan vi jobbe sammen om å nå målene?

Kunnskap og planlegging er noen av stikkordene for at du og din bedrift skal lykkes.

På Quality Norway-dagene vil vi gjennom flere konferanser gi deg både kunnskap og inspirasjon til å jobbe i takt med tiden vi lever i og kravene som stilles.

Les mer og meld deg på: www.qualitynorway.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no