Fremtidens Byggenæring 4 utgave 2020

N o 4 2020

4

fremtidensbygg.no

En missing link 48

Hvordan bygger vi bedre sykehus for fremtiden?

37

66

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Skal forvalte bygg som definerer livene til menneskene i Oslo

La oss være med fra starten og vi kan love deg: • • • •

Riktig avlåsning God totaløkonomi Sikkerhet på dine vilkår Løsninger tilpasset offentlige krav og pålegg

Ved å tenke en komplett beslagsplan allerede i prosjekteringsfasen på et nybygg eller en renovering, sikrer man optimal harmoni mellom design, funksjonalitet og sikkerhet.

Våre EPD’er bidrar positivt til de viktigste sertifiseringene som BREEAM og LEED. Vi har bred kompetanse på miljøvennlige byggeprosjekter.

Man sikrer også løsninger som er skreddersydd til byggets behov. Hjelp og veiledning til utforming av beslaglister fra start til slutt minimerer også risikoen for eventuelle feilinstallasjoner og gir maksimal glede og nytte av lås- og beslagsproduktene.

Vårt team av eksperter i BIM og prosjektering er her for å hjelpe deg med ditt prosjekt.

www.assaabloyopeningsolutions.no/BIM

Du når oss enkelt på e-post: beslagliste.no.openingsolutions@assaabloy.com

Vi dekker alle dine adgangsbehov

Når man kommer inn eller forlater en bygning eller et rom, bruker folk ofte vår produkter og løsninger for å gjøre det. Fra dørløsninger til låssystemer, tilpassede adgangs­ systemer og fleksible romløsninger.

Vi utvikler sikre, pålitelige adgangs­ løsninger for bygninger og rom og tilbyr deg moderne løsninger, skreddersydde til dine individuelle

krav og sikkerhetskonsepter. Besøk bit.ly/dormakaba-losninger eller kontakt oss for mer informasjon!

T: 32 20 23 20 firmapost.no@dormakaba.com www.dormakaba.no

4

– INNHOLD

N o 4 2020

77

107

66 08 Bransjen har blitt en kasteball

mellom departementene

Administrerende direktør i Arkitekt bedriftene, Egil Skavang, sier bygg-,

anleggs- og eiendomsnæringen

har blitt en politisk kasteball mellom departementene.

15

St. Olavs hospital: – Viser frem det beste i oss

Det nye sikkerhetsbygget på

St. Olavs hospital i Trondheim skal

behandle pasienter dømt til

psykiatrisk behandling. Samtidig

skal det speile det beste i vårt sosialdemokrati.

23 Bygger torg og flerbrukshaller

på Fjellhamar

En av Norges største barneskoler

skal stå ferdig på Fjellhamar i januar 2023.

30 Stavanger: Bygger «selv lærende» rådhus

Multiconsult og LINK skal rehabilitere Stavanger rådhus. Ambisjonene er skyhøye, både på miljø og på tekniske installasjoner.

37 Hvordan bygger vi bedre

sykehus for fremtiden?

3D-simulering med VR og AR

i digitale tvillinger blir nyttig for

arkitekter og ingeniører i plan leggingen av fremtidens sykehus bygg.

48 En fantastisk reise hos Multiconsult

Kommunikasjonsleder Gaute Christensen synes rådgivende ingeniører får for lite oppmerksomhet: de er en viktig brikke i byggeprosjekter, men ender gjerne opp som en litt usynlig partner.

57 På Paradisalléen ble e-post

droppet til fordel for BIM

Bedre kontroll og mindre feil var målet da Bimsync ble valgt som kommunikasjons- og planleggingsverktøy på Paradisalléen-prosjektet i Bergen.

66 Profilen: Skal forvalte bygg

som definerer livene til

menneskene i Oslo

Eli Grimsby (57) er administrerende direktør for det som blir en av Norges største eiendomsforvaltere og byggherrer.

77 Bedre læring «på torget»

Barn er ikke skapt til å sitte stille i klasserom hele dagen, 40 uker i året. Det må prege moderne skolebygg, mener skoleplanlegger hos WSP Beate Aske Løtveit.

85 Ventilasjon: Mindre miljø avtrykk med små anlegg

En desentral ventilasjonsløsning kan halvvere CO2-avtrykket over en 25-årsperiode, viser en dansk test.

N o 4 2020

INNHOLD –

5

37 91

Skapte fremtidsrettet skole for lek og læring

Steinkjer barneskole er laget i klimavennlig massivtre, har et dynamisk midtrom og rause uteområder som bidrar positivt til bymiljøet og naturområdene rundt.

100 Hvordan bør undervisnings bygg bygges i fremtiden?

Scenarioplanlegger, Hege Hellvik, hos Rambøll forteller det ikke er en fasit på hvordan fremtidens undervisningsbygg bør se ut.

107 – Mye kostbar lærdom i

«billige» gulv

Oslo kommune har funnet ut at

gode gulv ikke nødvendigvis handler

om lav innkjøpspris, men fravær

av vedlikehold, ifølge leverandøren Acrylicon.

113 Det største byutviklings prosjektet i Steinkjer siden krigen

Rehabiliteringen av samfunnshuset fra 1952 og bygging av et nytt kulturhus, blir del av det største byutviklingsprosjektet i Steinkjer siden 2. verdenskrig.

121 Bærekraft i byggenæringen:

MFTs nye pakkelinje gir økt

bærekraft i byggenæringen

Den nye pakkelinjen for MFT – småpakkprodukter gir HiKOKI Power Tools nye muligheter til å oppnå økt bærekraftighet som produsent for byggenæringen.

127 Venter utsettelser av byggeprosjekter

Det hviler en dyp usikkerhet i byggenæringen fremover, mener de hos advokatfirmaet Ræder.

Advokatene ser for seg utsettelser av mange prosjekter.

132 Skanska bygger Inderøy Helsebygg

Skanska har signert kontrakt med Inderøy kommune om bygging av nytt helse- og omsorgssenter i kommunesenteret Straumen.

135 Bygger sikre vaksinerings lokaler på fem dager

Adapteo har utviklet en løsning for massevaksinering der man ved hjelp av fleksible, modulære enheter på så kort tid som fem dager kan oppføre egnede og sikre lokaler på mange steder samtidig.

137 LINK skal tegne nye

Rikshospitalet på Gaustad

Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjente 27. november oppstart av forprosjekt for nye Rikshospitalet på Gaustad.

6

– LEDER

N o 4 2020

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Lars Holm Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Bak kulissene til bygg som definerer våre liv

I denne utgivelsen av Fremtidens Byggenæring har vi blant annet viet vår oppmerksomhet til helsebygg, undervisningsbygg og kulturellebygg. Hvordan planlegges og bygges bygg som skal definere livene til menneskene? Vi tar dere med bak kulissene, hvor utbyggere, entreprenører, arkitekter, rådgivende ingeniører og eksperter forteller hvordan byggene blir til.

Rådgiverrollen glemmes ofte i medieomtale av prosjekter. – Det er en missing link der som heter rådgivende ingeniører, som faktisk muliggjør de fantastiske byggene rundt omkring, mener kommunikasjonsleder Gaute Christensen.

Hvordan bygger vi bedre sykehus for fremtiden? Eksperter og fagmenn forteller om hva som blir nyttig for arkitekter og ingeniører i planleggingen av fremtidens sykehusbygg.

Eli Grimsby er administrerende direktør for det som blir en av Norges største eiendomsforvaltere og byggherrer.

Hun tar ikke lett på å ha ansvar for bygg som definerer livene til alle hovedstadens innbyggere.

Hvordan bør undervisningsbygg bygges i fremtiden? Hvordan skolene skal utformes er en diskusjon som må tas så tidlig som mulig i byggeprosjektene, mener prosjektleder for Rambølls drivkraftanalyse, scenarioplanlegger og manager, Hege Hellvik.

Vi håper at temaene og prosjektene som vi tar tatt for oss i denne utgivelsen har vært interessante for våre lesere.

Vi takker alle våre lesere og samarbeidspartnere for året som har gått.

God jul og godt nyttår! / Adm. dir.

Reza Shojaei

Relevante nettkurs for deg i BAE-bransjen • Bygningsfysikk – uavhengig kontroll • Best Value – B sertifisering • Lean Prosjektering – VDC i praksis For mer informasjon om våre nettkurs, se fba.no/nettkurs

Solid Wood Dimensjonering etter Eurocode gjort enkelt og helt gratis!

Oppdag Solid Wood, et digitalt hjelpemiddel for deg som vil dimensjonere spiker og skruer for trekonstruksjoner ihht. Eurocode 5.

Kun fire steg for å finne egnet skrue eller spiker. Programmet gir deg all nødvendig informasjon for korrekt montering.

• Programmet ligger på nett og kan benyttes på ulike plattformer.

• Helt kostnadsfritt å opprette en bruker.

• Programmet genererer en PDF rapport som kan benyttes som dokumentasjon til prosjektet.

A proud heritage of fastening innovation solidwood.strongtie.eu

strongtie.no

8

– BAE-NÆRINGEN

N o 4 2020

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bransjen har blitt en kasteball mellom departementene Administrerende direktør i Arkitektbedriftene, Egil Skavang, sier bygg-, anleggsog eiendomsnæringen har blitt en politisk kasteball mellom departementene. Han mener næringen og regjeringen bør utrede nye løsninger frem mot valget i 2021.

– Men vi er fortsatt usikre på om løsningen er et departement eller om det er en annen departemental konstruksjon som er gunstig for byggenæringen og for arkitektur. De fleste departementene har en relasjon til næringen som mottager av bygg og infrastruktur, og mange også gjennom sine fagdepartementale mål.

Arkitektbedriftene mener næringen og regjeringen bør utrede dette i felleskap.

Frem mot valget 2021 bør det konkretiseres en løsning, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene.

Bransjen har svak forankring i departementene Han sier byggenæringen og arkitektmiljøet i Norge lenge har diskutert den svake forankringen næringen har på departementsnivå.

– Dette gir seg uttrykk i mangel på politisk strategi, i oppsplitting av myndighetstiltak og ikke minst i et dysfunksjonelt virkemiddelapparat. Konsekvensene er blant annet oppsplitting av ansvar som næring, manglende kommunikasjon og samarbeid med myndighetsapparatet, samt manglende politiske ambisjoner og mål. Det gir seg også utslag i at forskning og utvikling i mange deler av næringen er ufullstendig og tilfeldig, sier han.

Egil Skavang minner om at regjeringen i 2009 ga ut regjeringsdokumentet arkitektur.nå (opprinnelig i regi Kirke- og kulturdepartementet) hvor 13 departementer gikk sammen om et grunnlag for en ny og helhetlig arkitekturpolitikk.

– Dette bekreftet i seg selv at byggenæringen og arkitekturen leverer til

mange departement. Imidlertid ledet ikke arkitektur.nå til en helhetlig arkitekturpolitikk. Den ble i liten grad lagt til grunn for politikk eller for offentlig anskaffelser av arkitektur, sier han.

Nå synes han at BAE-næringen må forholde seg til et sammensurium av departementer.

– I 2000 hadde arkitekturen rot i Kulturdepartementet, men nå har Design og Arkitektur i Norge (DOGA) og byggenæringen forankring i Nærings- og fiskeridepartementet, mens Plan- og bygningsloven er plassert i Kommunalog moderniseringsdepartementet.

Deretter har anlegg- og infrastrukturdelen i hovedsak forankring i Samferdselsdepartementet, sier han.

Han mener skriften på veggen er at intet departement tar et helhetlig ansvar for BAE-næringen, eller for det bransjen kaller «det bygde miljø».

– I mange spørsmål blir næringen en kasteball mellom departementene. Flere av de andre store næringene har et eget departement. Hos disse skapes et myndighetsansvar og en myndighetskompetanse. Dette er av meget stor betydning for oppfyllelse av samfunnsmål, som igjen betyr mye for næringens forutsetninger for å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, sier Egil Skavang.

BNL: Hva med et departement som følger tettere opp?

Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), påpeker at siden byggenæringen er Norges største fastlands- og distriktsnæring, favner den svært mange ulike >>

N o 4 2020

BAE-NÆRINGEN –

9

Egil Skavang

10

– BAE-NÆRINGEN

N o 4 2020

N o 4 2020

BAE-NÆRINGEN –

11

– Flere av de andre store næringene har et eget departement. Hos disse skapes et myndighetsansvar og en myndighetskompetanse.

Egil Skavang

12

– BAE-NÆRINGEN

politiske problemstillinger, interesser og kampsaker.

– Derfor støter vi også på ulike samfunnsinteresser og fagområder, som i dag er sortert under forskjellige departement. Det gjør det ofte komplisert og krevende for næringen å fremme og følge opp saker. Spesielt når den eies på tvers, sier Sandnes.

Han sier det fra tid til annen i BNL har kommet opp forslag om å få et eget departement for byggenæringen.

Men han er likevel usikker på om løsningen er å ha et fagdepartement for næringen.

– Nettopp fordi det er så mange tverrsaklige saker må byggenæringen ha en bedre departemental forankring, sier han.

BNLs administrerende direktør sier det kunne vært formålstjenlig at et bestemt departement påtok seg en større koordinerende rolle overfor BAE-næringen.

– Det ligger alltid et stort potensial i godt samarbeid, som også er punkt 17 i FNs Bærekraftsmål. Med hensyn til byggenæringen generelt må departemental forankring formaliseres sterkere, sier Sandnes.

N o 4 2020

Hver næring kan ikke ha eget departement Statssekretær Heidi Nakken (H) svarer på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) på Skavangs kritikk, og sier BAE-næringen er stor og sammensatt, og involverer flere bransjer fra tegnebrettet til ferdig bygg.

– Næringen en viktig bidragsyter til byutvikling, samfunnsutvikling og infrastruktur. Men nettopp fordi næringen påvirker så mange deler av samfunnet, hører den hjemme i flere departement, sier Heidi Nakken.

Som ansvarlig departement for planog bygningsloven opplever KMD at de på sine områder har et nært og godt forhold til BAE-næringen.

– Vi har ofte små og store lyttemøter og dialogmøter med ulike deler av næringen. Vår dør er åpen både for aktører og bransjeorganisasjoner som ønsker å diskutere problemstillinger med oss, sier statssekretæren.

Hva tenker hun om Skavangs ønske om et eget departement for byggenæringen?

– Det er ikke slik at hver næring har et eget departement. Det bygde miljø omfatter alle samfunnsområder fra næringsutvikling til klima, byplanlegging, skole, barnehage og eldreomsorg. Det vil ikke være mulig, riktig eller hensiktsmessig å samle alt som angår bygg i et departement, sier Heidi Nakken. /

Sammen bygger vi bedre Weber, Glava Isolasjon og Gyproc er alle nå en del av GLAVA-familien.

Ved å samle tre sterke leverandører i samme familie, vil vi bli en enda bedre samarbeidspartner. Sammen skal vi fortsette å videreutvikle byggebransjen og optimalisere løsninger spesielt for norske forhold.

K V A L I T E T

M A N G F O L D

O G

G O D T

S A M A R B E I D

AstruPanel CRASH! Veggplater

Enk monte el ring

07 Media As, Oslo

Reduserer utgiftene til vedlikehold!

Skoler, sykehjem, sykehus og butikker har store utgifter til reparasjon av skader på vegger. AstruPanel CRASH! er meget lette å montere, er gjennom­ farget og har en fin overflatefinish som eliminerer behov for maling og øvrig vedlikehold.

Fordeler og egenskaper Miljø: Ikke­klorerte og ikke­bromerte PC/ABS baserte gjennomfargede plater Kjemikaliebestandighet: Meget god Rengjøring: Lett å rense og desinfisere.

Slag- og ripefasthet: Tilnærmet uknuselig, med svært stor slitestyrke.

Inntil 10 års garanti Brannklassifisering: Klasse B­s1­d0 ifølge standard EN 13501­1 Antibakterielt: Gjelder for AstruPanel CRASH Antibac

AstruPlast − et lett valg for byggeindustrien!

Astrup AS: Tel: 22 79 15 00, Postboks 8 Haugenstua, N-0915 Oslo, Haavard Martinsens vei 34, N-0978 Oslo, E-post: astrup@astrup.no Salgskontor: Oslo 22 79 15 00, Skien 48 99 88 95, Stavanger 51 32 51 80 Bergen 55 50 61 80, Ålesund 70 15 36 60, Trondheim 92 67 96 05

Modulbygg www.konsmohus.no

Konsmo Modul er en erfaren og fleksibel modulprodusent som leverer Sintef-godkjente modulbygg tilpasset de fleste formål.

TG 2614

Til prosjektleveranser kan vi også levere bygg som element i Sør-Norge.

Flermannsboliger/rekkehus • Leilighetsbygg 2-4 etasjer • Skoler • Barnehager • Kontorbygg • Bygg og Anlegg

N o 4 2020

ST. OLAVS HOSPITAL –

15

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO RATIO

St. Olavs hospital: – Viser frem det beste i oss Det nye sikkerhetsbygget på St. Olavs hospital i Trondheim skal behandle pasienter dømt til psykiatrisk behandling. Samtidig skal det speile det beste i vårt sosialdemokrati.

June Haugen

– Det mest utfordrende er å gjøre sikkerheten så usynlig som mulig.

Vi ønsker å lage gode omgivelser for pasientene, selv om vi må ta høyde for utagerende adferd. Det skal ikke se ut som et fengsel, og det skal heller ikke føles sånn der inne. Det skal være trygge og enkle løsninger, uten at du egentlig kan se sikkerhetstiltakene, forteller sivilarkitekt og prosjektleder hos RATIO arkitekter, June Haugen Welo.

Sikkerhetsavdelingen ved St. Olavs hospital er i dag lokalisert på Brøset, med historie tilbake til Reitgjerdet sykehus.

Den nye avdelingen tar hånd om de aller sykeste pasientene innen psykisk helsevern, og har 21 sengeplasser fordelt mellomtvangsinnlagte psykiske pasienter og pasienter som soner under tvungen psykisk omsorg.

– Prosjektet har en menneskelig verdighet, selv om mange av pasientene er dømt til behandling. Bygget gjenspeiler i så måte det beste i våre samfunnsverdier, og det gjør meg stolt. Det er veldig nordisk og sosialdemokratiet på sitt beste, mener Welo.

Gikk for kvalitet NCC er totalentreprenør for det nye sikkerhetsbygget, som har en kostnadsramme på 429 millioner kroner. Sikkerhetsavdelingen skal bygges slik at det passer inn med resten av bebyggelsen på Østmarka. Arkitekter er RATIO arkitekter, og Karlsson Arkitekter, i samarbeid med Schønherr som landskapsarkitekter.

COWI har alle ingeniørfagene.

– Det viktigste var å få til et prosjekt som er godt, ikke bare på pris – men også på kvalitet. NCCs tilbud var ikke det >>

16

– ST. OLAVS HOSPITAL

– Prosjektet har en menneskelig verdighet, selv om mange av pasientene er dømt til behandling. Bygget gjenspeiler i så måte det beste i våre samfunnsverdier, og det gjør meg stolt.

N o 4 2020

June Haugen

N o 4 2020

ST. OLAVS HOSPITAL –

17

18

– ST. OLAVS HOSPITAL

Sverre Svendsen

billigste, men det ble vurdert som det beste, forteller sivilarkitekt og oppdragsansvarlig for Ratio arkitekter, Sverre Svendsen.

Sykehusbygg er byggherre, på vegne av St.Olavs hospital.. Oppdraget ble offentlig utlyst, som en priskonkurranse med løsningsforslag. RATIO og COWI deltok i konkurransen sammen med NCC. Sikkerhetsbygget skal stå ferdig til sommeren.

– I selve konkurransen var vi fire team, og NCC leverte et pristilbud basert på det forslaget som vi tegnet sammen med ingeniørene. Vi leverte et temmelig omfattende materiale, som ble vurdert av en jury satt sammen av folk fra psykiatrimiljøet, rådgivere og arkitekter. Tilbudet ble vurdert både driftsmessig for brukerne, kvalitetsmessig med tanke på bygget, samt arkitektonisk. Bygget ligger jo tett opp til et fredet sykehusanlegg.

Helende arkitektur – Vi vant konkurransen i 2018 med et konsept for svært syke og sårbare mennesker, der utgangspunktet var pasientens situasjon. Vi vet at omgivelser

påvirker oss mennesker. Vårt utgangspunkt i alle sykehusprosjekt er å skape en helende arkitektur. Den skal være et bidrag til tilfriskningsprosessen.

Arkitekturen skal spille på lag med behandling og kognitiv terapi. Den skal bidra til å gjøre tilværelsen bedre for pasienten, sier Svendsen.

– Det er viktig å gi dagslys, og å gi nærhet til omgivelsene utenfor. Bygget ligger på en naturtomt. Pasientavdelingene er vendt ut mot naturen, både fordi det ikke skal være så lett tilgjengelig for folk utenfra og for at det ikke skal være så mange forstyrrelser utenfor. Mange av pasientene trenger ro rundt seg, og de ser skogen – men også været. Helt bevisst ønsker vi at bygget blir gjennomstrømmet av dagslys, og at det gir beboerne et godt utsyn. Det er viktig.

– Vi jobber også bevisst med kunstlys, fortsetter Welo: – Vi har et belysningssystem som kan styre fargetemperaturen, etter circadian rhythm. Tanken er å simulere svingningene i det naturlige dagslyset. På dagtid blir det viktig å stimulere til aktivitet, mens det på kveldene skal være en mer beroligende >>

N o 4 2020

N o 4 2020

ST. OLAVS HOSPITAL –

19

– Vi bruker mye glass. Glasset skal øke trivselen. Det er et poeng å ikke lukke folk inn i små rom. Det skal være både utsyn og gjennomsyn.

Sverre Svendsen

20

– ST. OLAVS HOSPITAL

stemning. Det er mye glass i bygget, så det er nødvendig å tenke helhetlig – slik at du ikke ser inn i en annen del av bygget der det ellers kanskje ville være en annen type lys.

– Vi unngår også en fullstending mørklegging, slik det for eksempel vil kunne være i kontorlandskap etter arbeidstid. Det skal ikke se ut som om hele anlegget er steng, for eksempel på natterstid eller i helger, sier Haugen Welo.

Mye glass og dagslys Pasientene har plass i fire små avdelinger.

Pasientavdelingene omkranser indre atrium. Sengerommene ligger vendt mot naturen, mens det i atriet er en felles hage som pasientene kan nå innenfra, opplyser Svendsen.

– Området er omgitt av glass, så ansatte kan observere aktiviteten der, men det er samtidig et slags innerom ute. Det kan være noe så prosaisk som å ta seg en røyk der, som noen har behov for å gjøre.

Det gir også en frihet til å trekke frisk luft, uten å måtte be om tillatelse. Totalt fire atrier gir et slikt tilskudd av dagslys, samt kontakt med det grønne.

– Fargebruk er også viktig. Fargesettingen i bygget er skapt med erfaring fra et lignende type bygg i Danmark.

Fargene skal fungere beroligende, og de skal gi variasjoner i bygget. Det er ikke én farge i store flater. Vi spiller litt på nyanser i ulike fargefelter i veggene.

– Vi bruker mye glass. Glasset skal øke trivselen. Det er et poeng å ikke lukke folk inn i små rom. Det skal være både utsyn og gjennomsyn. Det gir også personalet et

N o 4 2020

visuelt overblikk. Samtidig har vi en kunstner inne, som jobber med å skjerme, slik at pasienten ikke skal føle seg observert i disse rommene. Kunstneren jobber med farger og tynn film på glasset, som del av utsmykningen. Dette er en del av interiøret. Det skal være åpent, men skjermet.

En vanskelig balanse Arnt Skog har vært oppdragsansvarlig hos COWI for alle ingeniørfagene: – Arbeidet startet på Røros med oppstartsmøte i september 2018. Det gav grunnlaget for felles forståelse. Det har vært kontinuerlig brukeravklaringer og St. Olavs har gitt et godt innsyn for oss ingeniører på hvilke utfordringer denne type bruk og virksomhet gir.

Grunnlaget for prosjekteringen var å ha pasienten i fokus og å finne løsninger som gir tilstrekkelig sikkerhet etter regelverket, men som også hensyntar de spesielle behov ansatte og pasienter på sikkerhetsbygget har, forteller Skog.

– Bygget og installasjoner i bygget skal ikke kunne brukes til å skade seg selv, andre pasienter eller ansatte. Det har dukket opp problemstillinger som vi normalt ikke møter i sykehusbygg.

Løsninger er utviklet i samarbeid med St. Olavs, Sykehusbygg og entreprenørene. Det har vært et godt samarbeidsklima, noe som tilrettelegger for utvikling av de gode løsningene.

Det har vært spennende og utfordrende for oss ingeniører å finne de «riktige løsningene» som er trygge for alle, og robuste nok. /

– Installasjoner i bygget skal ikke kunne brukes til å skade seg selv, andre pasienter eller ansatte. Det har vært utfordrende for oss ingeniører å finne de «riktige løsningene» som er trygge for alle, og robuste nok.

Arnt Skog

Heisløsninger tilpasset både bygg og behov!

For mer informasjon ta kontakt på 21 97 97 50, send en mail til ordre.home.no@thyssenkrupp.com eller besøk oss på www.tk-encasa.no.

Dørmiljøet. Et problemområde?

Dørmiljøet er en viktig del av byggets sikkerhet og funksjon.

Dørteknikk har kompetanse og kunnskap for å finne de gode løsningene.

Noen av våre referanseprosjekter:

Haraldsplass Bergen

Sykehuset Østfold

St. Olav Hospital

A-Hus Lørenskog

Full BIM-kompatibel løsning

Dørteknikk AS • www.dorteknikk.no • post@dorteknikk.no • +47 38 12 08 20

Rom for en ny hverdag!

Mange barnehager, skoler og bedrifter står nå foran en ny og utfordrende hverdag.

Hvordan sikre nok plass på allerede hardt pressede arealer? Og hvordan være mest mulig tilpasningsdyktig i en krevende situasjon?

- Dessverre er virkeligheten slik at ikke alle bedrifter, barnehager eller skoler har tilstrekkelig areal til å gjennomføre normal drift etter de nye reglene. Men det finnes gode, kostnadseffektive og ekstremt fleksible løsninger på disse utfordringene, sier Runar Heistad, administrerende direktør i Expandia Norge - nordens største leverandør av midlertidige lokaler.

Med fleksible pakkeløsninger fra Expandia løses akutte behov på en forsvarlig, rask og rimelig måte. Kunden får tid til å planlegge mer langsiktig og fornuftig, og mulighet til å hele tiden tilpasse seg situasjonen i samfunnet forøvrig.

Flytt inn på 30 dager Expandia tilbyr moderne og fleksible modulære bygg for barnehager, skoler og bedrifter, som er innflyttingsklare på bare 30 dager. Modulene kan leveres i opptil tre etasjer, og i ulike skreddersydde varianter i høy kvalitet, til en fornuftig pris.

- Med ferdigbygde moduler fra Expandia er nye lokaler raskt på plass, og man sikrer både arbeidsmiljø, økonomi og konkurransekraft, sier Heistad.

Smidig og smart Expandia tar hånd om alt fra byggemelding, el, VVS og montasje, til løpende vedlikehold, forsikringer og service.

- Barnehager, skoler og bedrifter står foran en annerledes hverdag. Vi i Expandia jobber for at nettopp din hverdag skal bli litt enklere og bedre, avslutter Heistad.

Og det kan du lese mer om på expandia.no

N o 4 2020

SKOLE –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO/ILLUSTRASJON GASA AS

Bygger torg og flerbrukshaller på Fjellhamar En av Norges største barneskoler skal stå ferdig på Fjellhamar i januar 2023. Kommunen satser tungt på et levende og vitalt folkeliv rundt skolen.

Illustrasjon av den nye skolen og idrettsbygget. Illustrasjon: Arkitektkontoret GASA AS/Brick Visuals

23

24

– SKOLE

Lørenskog kommune bygger blant annet ny barneskole, idrettsbygg og det som skal bli et hyggelig torg på det gamle industriområdet til BMI Icopal på Fjellhamar. På dagtid skal skolebygget, de to flerbrukshallene og svømmehallen brukes til undervisning. På ettermiddagene, kveldene og i helgene kommer det til å være ulike aktiviteter der.

Illustrasjon: Arkitektkontoret GASA AS

N o 4 2020

Med dette får folk på Fjellhamar nye gode møteplasser som vil være sentrale i utviklingen av Fjellhamar og Lørenskog, opplyser kommunen.

– Folk er veldig positive. Jeg bor jo selv på Fjellhamar, så de kommer bort til meg og viser entusiasme og engasjement.

Folk ønsker seg en ny skole. Det har vært diskutert i årevis lokalt. Den gamle skolen

N o 4 2020

SKOLE –

25

er veldig sliten. I samme slengen får de en ny, flott idrettshall, nye Fjellhamar arena, med fantastiske fasiliterer, særlig for håndballen. Dessuten kommer en flott, ny svømmehall, forteller Svein Rennan, daglig leder for Betonmast Romerike.

– Det er en veldig stor byggeplass.

De ser at det skjer veldig mye. Jeg tror mange blir slått av å se hvr mye som faktisk skjer samtidig. Vi bygger på hele tomten, i praksis. Det er mye som blir gjaort parallelt.

Stort og omfattende Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise med partnering, hvor Betonmast Romerike AS er totalentreprenør. Som byggherre har Lørenskog kommune samarbeidet med arkitekter, rådgivere og entreprenører i utviklingen av prosjektet helt fra forprosjektfasen. For å sikre at brukerne får funksjonelle bygg har prosjektteamet også hatt en omfattende brukerprosess gjennom hele prosjektet.

– Vi vant oppdraget, med idrettsbygg og en jernbanekulvert. Dette skulle gjøres i en samspillsentreprise, så vi gikk da inn med tekniske entreprenører, rådgivere og arkitekt, samt landskapsarkitekt. Avtalen ble signert i februar 2019, og i første omgang var det mye arkitektsamarbeid, sammen med brukere og kommunen.

Det handlet særlig om å få på plass en detaljert reguleringsplanen, sier Rennan.

– Betonmast har bygget mange komplekse bygg. Det er størrelsen på skolen som gjør dette mest utfordrende.

Vi bygger en skole på 17.000 kvadratmeter, og i tillegg bygger vi et idrettsbygg med en flerbrukshall og svømmehall.

26

– SKOLE

N o 4 2020

Illustrasjon: Arkitektkontoret GASA AS/Brick Visuals

– Det er en veldig stor byggeplass. De ser at det skjer veldig mye. Jeg tror mange blir slått av å se hvr mye som faktisk skjer samtidig. Vi bygger på hele tomten, i praksis.

Det er mye som blir gjort parallelt.

Svein Rennan

N o 4 2020

SKOLE –

27

28

– SKOLE

N o 4 2020

– Samtidigheten i alt dette, samt at vi skal gjøre mye arbaid i grunn, med infrastruktur, og jernbanekulvert, er en utfordring. Alt dette skal bygges, rett ved siden av hverandre, og kompleksiteten ligger i å velge rekkefølge.

Svein Rennan

Samtidigheten i alt dette, samt at vi skal gjøre mye arbaid i grunn, med infrastruktur, og jernbanekulvert, er en utfordring. Alt dette skal bygges, rett ved siden av hverandre, og kompleksiteten ligger i å velge rekkefølge.

– Det er et moderne bygg, med avanserte tekniske anlegg. Krav til svømmehall er også ganske omfattende.

Vi er godt i gang med grunnarbeid og fundamentering. Det har vært en del utfordringer i grunnen. Det er temmelig dårlige grunnforhold, så arbeidene har vært langt mer utfordrende enn hva vi hadde sett for oss til å begynne med.

– Da vi begynte å regne gjennom dette, skjønte vi fort at vi måtte oppdimensjonere prosjektet. Dette er kostbart. Det er en velkjent metode; stålkjernepæler med ganske store dimensjoner ned i grunnen.

Bruker BIM og 4D-modellering Betonmast har en kontrakt verd 1,2 milliarder kroner. Kun halvparten av summen til selve skolen. Resten går til blant annet flerbrukshaller, torg og jernbanekulvert.

– Vi kjører full BIM, men det er noen tegninger også. Det er ikke slik at det er veldig revolusjonerende lenger. Men tidene er annerleds. Nå har vi to som er BIM-koordinatoter på prosjektet. Kanskje er det litt spesielt at vi jobber med fremdriftsplanlegging, også. En såkalt 4D-planlegging. Det innebærer at vi knytter modellen opp mot fremdrftsplanen, som gjør at vi visuelt forstår hvordan bygget blir realisert – i tråd med fremdriftsplan. Vi visualiserer alle bygningselementene, men også alt rundt. Det betyr alle endringer under bygging, som kraner, gravemaskiner og anleggsveier.

– Alle endringer som skjer på anleggsplass blir på en måte med i modellen.

Det er et flott presentasjonsverktøy.

Du kan se avhengigheter, lettere enn ved å følge alle aktiviterer ellers. Det er et verktøy som kanskje er litt mindre brukt.

4D-planlegging handler om at vi knytter alt dette sammen, både for å presentere det bedre visuelt utad, og også for bedre å kunne planlegge avhengighetene.

I rute, økonomisk og tidsmessig – Det har vært et veldig godt samarbeid med kommunen og alle partnerne våre.

Det er blitt en veldig stor organisasjon, så det er mange mennesker involvert i prosjektet. Det er et genuint engasjement, et felles ønske om å få til noe som er faktisk bra. Det er mye energi, og mye lidenskap, i prosjektteamet.

– Vi er i rute, økonomisk og tidsmessig.

Fundamenteringsarbeidene ble altså mer omfattende enn vi så for oss. Vi har imidlertid kunne ta dette inn i neste fase.

Slik det ser ut nå, ligger vi godt an tidsmessig. Kostnadsmessig, også.

Corona har ikke satt oss tilbake.

Konsekvensen av pandemien har snarere vært at vi har organisert oss annerledes.

Som for de fleste andre, er det blitt flere digitale møter for oss. Vi har innført noen tiltak, som har kostet litt mer. Vi trengte mer fasiliteter på brakkeriggen, og vi innførte mer omfattende renhold.

– Karantenereglene for utenlandske arbeidere har ikke rammet oss så langt, selv om vi holder et øye på det – også inn i 2021. så langt har selskaper med arbeidere fra røde land planlagt godt og praktisk.

Det er planlagt slik at det også er folk som kan begynne å jobbe på nyåret, uten å måtte vente ut noen karantenetid. /

NORSK PRODUSENT SIDEN 1912

Vi lev erer fremti den s opp bev ari ng sløsning er Alle våre ressurser er samlet i egne lokaler på Kongsvinger, og med produktutvikler og produksjon

på samme sted er det kort vei fra idè til virkelighet.

Vi har et bredt sortiment av produkter tilpasset ulike skolemiljøer og barnehager!

Velg mellom våre 23 standardfarger! www.eskoleia.no • tlf. 919 10 821 • ordre@eskoleia.no

Barnehage-/ småskoleinnredning Praktisk og fleksibel modulgarderobe

Skole-/elevskap Robuste skap med ekstra tykt skrog

Mobilhotell m/glassdør og 30 rom

MøreRoyal ® til skoler & barnehager MøreRoyal® er dobbelbehandlede materialer som først trykkimpregneres og deretter kokes i olje under vakuum.

Det gir unike egenskaper som gjør materialene spesielt egnet på større prosjekter, som skoler og barnehager.

Dobbelbehandlet - dobbelt så bra!

FORDELER MED MØREROYAL®: • • • •

Førstesortert trelast Formstabile materialer Lang holdbarhet Ekstremt råtebestandig 50 års råtegaranti • Lite og enkelt vedlikehold • Miljøvennlige materialer

Foto: Stefan Offergaard - bygg.no

VI HAR LEVERT MØREROYAL® TIL: • Voksentoppen ski- og friluftsbarnehage • Bråtejordet barnehage • Årnes barnehage • Tvedestrand VGS • Heimdal VGS • Steinkjer skole • Ullerål skole

talgo.no

30

– STAVANGER RÅDHUS

N o 4 2020

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO BRYNHILD KVALVIK

Stavanger: Bygger «selvlærende» rådhus Multiconsult og LINK skal rehabilitere Stavanger rådhus. Ambisjonene er skyhøye, både på miljø og på tekniske installasjoner.

Prosjekterings- og rådgivingsselskapet Multiconsult vant like før jul en prestisjekontrakt på forprosjekt og detaljprosjektering for den omfattende rehabiliteringen og ombyggingen av Stavanger rådhus. Med seg i prosjektet har de blant andre LINK arkitektur.

Selskapene stakk av med seieren i skarp konkurranse med flere gode tilbydere, melder Multiconsult.

Rådhusbygget har glassfasader og bærende betongkonstruksjoner. Det ble ferdigstilt i 1963.

– Det er satt høye miljøambisjoner for det nye rådhuset, i henhold til kommunens klimamål. Målene i prosjektet er passivhusstandard med energimerke A grønn, BREEAM-NOR sertifisering, vekt på universell utforming og Smartbyggløsninger. Solcelleanlegg både i fasader og på taket, heter det i kommunens beskrivelse av prosjektet.

– Rehabiliteringen av rådhuset er uten tvil et prestisjeprosjekt som vi er svært stolte over å vinne. Det viser at vi har de beste fagfolkene og den riktige kompetansen til å møte de ambisiøse miljømålene som kommunen har til det nye rådhuset, sier oppdragsansvarlig for Multiconsult, Torill Sande Nygård, i en pressemelding.

Første nivå 4-bygg i verden – Ombyggingsprosjektet er et svært spennende, med høy teknologisk >>

N o 4 2020

STAVANGER RÅDHUS –

31

Om prosjektet: Type bygg: Offentlig Byggested: Øvre Kleivegate 14 Bruttoareal: Ca. 5 700 m2 Oppstart/ferdigstillelse: 2021/høst 2024 Status: Oppstart forprosjekt fra jan. 2021 Kostnadsramme: kr 292 MNOK Entrepriseform: Delte entreprise Prosjektleder: Zakarias Chibssa

– Ombyggingsprosjektet er et svært spennende, med høy teknologisk ambisjon. Rådhuset blir først i verden med Smartbygg nivå 4, samt Human Centric og andre løsninger.

Zakarias Chibssa

32

Henriette Sagland. Foto: LINK arkitektur

– STAVANGER RÅDHUS

N o 4 2020

N o 4 2020

STAVANGER RÅDHUS –

33

– Vi synes det er et veldig spennende prosjekt, midt i Stavanger sentrum. Vi liker også veldig godt alle de høye ambisjonene Stavanger kommune har for dette bygget.

Henriette Sagland

ambisjon. Rådhuset blir først i verden med en Smartbygg nivå 4-ambisjon, samt Human Centric og andre løsninger.

Bygget skal ha ekstra fokus på universell utforming, og være et bygg for alle kommunens innbyggere, sier prosjektleder i Stavanger Kommune, Zakarias Chibssa.

Stavanger kommune mottok i alt 10 tilbud for prosjektering av det nye rådhuset.

– Multiconsult og LINK vant tilbudskonkurransen fordi de leverte et godt sammensatt team, som blant annet har erfaring fra byggingen av Sandnes rådhus.

I tillegg leverte de en konkurransedyktig tilbudspris. Vi gleder oss til å komme i gang med prosjekteringen og til et godt samarbeid med dem, fortsetter Chibssa.

Det nye rådhuset prosjekteres med solcelleanlegg både på taket og integrert i fasadene, og kobles på eksisterende energisentral i OK19. Energisentralen benytter lokale fornybare energikilder til å produsere og distribuere varme og kjøling til tre kommunale bygg, rådhuset, svømmehallbygget OK19 og administrasjonen OK23.

Målet er å redusere kommunens CO2-utslipp med minst 75 prosent i forhold til tidligere. Energisentralen er Stavanger kommunes leveranse i fyrtårnprosjektet Triangulum i EUs Horisont 2020-program for smarte samfunn.

– Vi i LINK synes det er et veldig spennende prosjekt, midt i Stavanger sentrum. Vi liker veldig godt alle de høye ambisjonene Stavanger kommune har for dette bygget. De ønsker seg blant annet massivtre, passivhus og Smartbygg – de har mange høye ambisjoner på samme tid.

Dette blir det veldig morsomt å jobbe med, og det kan bli en flott referanse for oss i ettertid. Vi gleder oss blant annet veldig til å lage en inviterende første etasje. Det er veldig gøy å jobbe med et slikt bygg til bruk for byens borgere, sier Sagland.

Smart 4 og «selvlærende» Henriette Sagland sier LINK allerede jobber tett med prosjektteamet.

– Stavanger kommune ønsker seg smartbygg, nivå 4. Det handler om integrerte løsninger for tekniske installasjoner og datastyring. Vi må grave litt dypere i det for å finne ut alt hva det innebærer. Vi har hatt en gruppe på forprosjektet, bestående av Multiconsult som prosjekteier, oss, og representanter fra tekniske fag, som ventilasjon, elektro.

Mange folk har allerede vært involvert, for å se hvordan vi kan løse dette. Multiconsult sitter på mange av disse fagene, og så kommer vi inn som arkitekter.

I en veileder utarbeidet av Powerhousesamarbeidet, blir et Smartbygg på nivå 4 omtalt som «smart kognitivt». >>

34

– STAVANGER RÅDHUS

Det innebærer at bygget er selvlærende, og bruker historiske data og maskinlæring til å forbedre sine prediksjonsmodeller, drift og styring. Det kommuniserer og samhandler med nabobygg og omgivelsene rundt seg.

Powerhouse-samarbeidet består av Entra, Snøhetta, Asplan Viak, Skanska og miljøstiftelsen ZERO, med støtte fra aktører fra bygg- og eiendomsnæringen og teknologi- og IT-selskaper som leverer produkter og tjenester til smarte bygg Satser på ombruk Parallelt med prosjekteringsarbeidet blir det også gjort rivearbeid. Stavanger kommune setter seg derfor ambisiøse mål, også innen ombruk.

Multiconsult har foreslått en plan for ombruk, i en tidligere gjennomført mulighetsstudie for ressursoptimalisering

N o 4 2020

av rivematerialet fra rådhuset. Studien anbefaler at spesielt betong, tegl og glass bør ombrukes i høyest mulig grad, da disse er spesielt miljøbelastende. Dersom dette ikke blir brukt på nytt i selve bygget, anbefale rådgiverne gjenbruk i andre av kommunens eiendommer. Eventuelt kan materialet selges.

– Prosjektet er fremdeles tidlig i planleggingsfasen, og derfor er mulighetene for å kunne ombruke bygningsmaterialer eller komponenter i rehabiliteringen fortsatt realistisk. Vi vil ha stort fokus på ombruk i den videre prosjekteringen og utarbeidelser av konkurransegrunnlag, forteller Torill Sande Nygård.

Multiconsult og LINK skal levere tjenester innen prosjekteringsledelse, arkitektur, akustikk, byggeteknikk, brannsikkerhet, risikoanalyse, elektro, VVS og BIM. /

– Mange folk har allerede vært involvert, for å se hvordan vi kan løse dette. Multiconsult sitter på mange av disse fagene, og så kommer vi inn som arkitekter.

Henriette Sagland

Foto: iStockphoto

a

På Oksenøya i Bærum, er man i gang med å skape en helt ny bydel. Her har man fokus på bærekraft og på å skape et levende lokalmiljø for alle generasjoner.

Arkitema har stått i spissen for utviklingen av det arkitektoniske konseptet.

Bærekraftig bygg på Oksenøya

Co-creating Scandinavian cities Arkitemas ideologi har sitt utspring i fellesskap, livskvalitet og medmenneskelighet. Dette er verdier vi alltid har med oss når vi skaper ny arkitektur - vi skaper arkitektur som skal komme fellesskapet til gode.

Våre arbeidsmetoder har sterk skandinavisk forankring, og i vår arkitektur går kontekst, skala, lys og materialitet hånd i hånd. Alle våre ulike prosjekter skaper vi med fokus på bærekraft, og i tett samarbeid med våre innovative byggherrer, ingeniører og andre dyktige samarbeidspartnere. Vi kaller det co-creating Scandinavian cities.

Les mer på www.arkitema.com

Illustrasjon: Nye Aker sykehus Nordic/AART

Tønsbergprosjektet: Hundven-Clements_Photography

Vi definerer fremtidens helsebygg

Nytt Østfold sykehus (NØS)

Illustrasjon Livsvitenskapsbygget: RATIO

Illustrasjon Nye Rikshospitalet: RATIO/Arkitema

Statsbygg/PG Campus Ås

ERICHSEN & HORGEN har i over 90 år vært opptatt av å skape rom der mennesker trives. Faktisk, til den dag i dag, så tror vi på at vår rolle i samfunnet er å være med på å definere morgendagens bygg.

Bygg som gir rom for menneskelig utvikling, som ivaretar og forbedrer livskvaliteten, og som representerer fremtidens boliger, arbeidsplasser og institusjoner. erichsen-horgen.no

Illustrasjon nytt Drammen sykehus: Helse Sør-Øst, LINK, RATIO, Bølgeblikk

N o 4 2020

FREMTIDENS SYKEHUS –

37

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Hvordan bygger vi bedre sykehus for fremtiden?

3D-simulering med VR og AR i digitale tvillinger blir nyttig for arkitekter og ingeniører i planleggingen av fremtidens sykehusbygg. Verktøyene åpner også opp for interaktiv og effektiv brukermedvirkning. Sykehus som bygges fremover vil dessuten ha behov for enda mer stabil tilgang på strøm og internett. Men sykehusbygg må i tillegg ha menneskevennlig arkitektur.

– Når et bygg gjenskapes i en virtuell, 3D-verden, er det mye enklere å se for seg avstander, dimensjoner og plasseringer. Brukere kan med VR-briller bevege seg rundt i rom, gjennom ganger og opp i heiser. Slik kan ansatte, pasienter og pårørende gi konstruktive tilbakemeldinger til ingeniører og arkitekter om hvordan sykehusbygget faktisk fungerer.

Når BIM-modellen er ferdig har teknisk avdeling komplett oversikt over rørgater, elektriske ganger og tekniske anlegg.

Oppgraderinger blir mindre ressurskrevende, når vegger ikke må rives og vinduer ikke må flyttes. Teknologi kan dessuten anvendes til å regulere underog overtrykk gjennom ventilasjonssystemet, slik at det skapes mer eller mindre lukkede rom som gir økt smittevern: Slik som ved heistransport av en smittefarlig pasient, sier Terje Gårdsmoen, som er teamleder ved Nye Oslo universitetssykehus.

Han mener fremtidens sykehus bær være kompakte og fleksible, slik at flere arealer kan omdisponeres ved behov.

Det må legges opp til flere ensengsrom for bedre behandling, smittevern og privatliv.

– De fleste medisinske behandlingsrom, som operasjonsstuer og akuttmottak vil trenge mer teknologi og utstyr. Derfor bør mange rom heller overdimensjoneres for å tåle belastning fra større maskiner som CT- og MR, sier Gårdsmoen. Å orientere seg rundt i et sykehusbygg vil bli enklere ved hjelp av sensor- >>

38

Terje Gårdsmoen

– FREMTIDENS SYKEHUS

N o 4 2020

N o 4 2020

FREMTIDENS SYKEHUS –

teknologi. Ulike typer sporings- og lokaliseringsløsninger vil kunne brukes til å forenkle og effektivisere en rekke prosesser som i dag er mer analoge.

Når flere pasienter i nær fremtid skal behandles hjemme, vil det forandre på designet av sykehusbygg.

– Sykehusbygg må da ha egnede lokaler, med riktig teknologi, for kontinuerlig oppfølging og overvåkning.

Eventuelt vil det være mulig å bygge opp dedikerte kontorlokaler utenfor sykehuskroppen, sier han.

Må tilpasses avansert og strømkrevende teknologi Divisjonsdirektør for bygg i Sweco, Rasmus Nord, sier at fremtidens behov må imøtekommes ved prosjekteringer som gir fleksibilitet både for bygg og teknologi.

– Vår viktigste oppgave er å skape bygg som skal leve i lang tid, der behovene vil endres og der ny teknologi vil gi uante muligheter. Sykehusene som bygges i dag kommer til å gjennomgå store tilpasninger og ombygginger. Derfor må vi etablere råbygg som på enklest mulig vis kan oppgraderes og justeres. Det har blant annet vist seg at å knipe for kraftig inn på etasjehøyder, gir store problemer med innplassering av nye tekniske systemer ved ombygginger, sier han.

Inndelingen av tekniske systemer bør være slik at ombygginger ikke legger store områder strømløse - eller uten vann og ventilasjon.

– Ny teknologi vil gi stadige utslag i endret medisinsk behandling. Derfor vil

39

bygningsmessige og tekniske behov endre seg. Økte krav til kortere liggetid og forberedelser, gjør at avdelinger må bygges om. Dette vil skje mens tilstøtende arealer i sykehuset er i full drift. Stadig mer teknisk utstyr vil trenge internett- og strømforsyning, og behandlingsmetoder som er avhengige av enda mer ømfintlig elektronikk, sier Rasmus Nord.

Han sier morgendagens sykehusbygg må ha 100 prosent forsyning fra reservekraftaggregater: Ved strømbrudd skal det ikke være tvil om hvilke stikkontakter eller utstyr som får forsyning.

– Kritiske funksjoner må sikres.

Uavbrutt strømforsyning vil for eksempel kunne sikres gjennom installasjon av DRUPS-anlegg (Dynamisk Roterende UPS).

Dette er ingen uprøvd teknologi, men er frem til nå lite anvendt i sykehus i Norge.

Den store forskjellen for brukerne vil være at alt som forsynes med strøm på sykehuset, vil være forsynt med avbruddsfri kraft. Dette betyr høy oppetid på alt av teknisk utstyr, sier han.

Virtuelle gjennomganger og bruk av VR og AR, gjør at prosjekteringen blir bedre tilgjengeliggjort. Da kan dialogen om løsninger starte tidligere.

– Teknologi og modellbasert prosjektering har for lengst endret måten vi planlegger og utformer sykehus på.

Det er stadig utvikling av teknologiske løsninger som er til nytte for ansatte, og da også kommer pasientene til gode.

Spillteknologi kan brukes til opplæring av ansatte og brukere før bygget åpnes, og samme teknologi kan gjøre det >>

– Når et bygg gjenskapes i en virtuell, 3D-verden, er det mye enklere å se for seg avstander, dimensjoner og plasseringer.

Terje Gårdsmoen

40

– FREMTIDENS SYKEHUS

N o4 2020

– Vår viktigste oppgave er å skape bygg som skal leve i lang tid, der behovene vil endres og der ny teknologi vil gi uante muligheter.

Rasmus Nord

enklere å finne frem i sykehuset. For eksempel kan vi lage en virtuell modell av et større laboratorieanlegg slik at medarbeiderne kan få startet treningen på nytt utstyr før linjen er montert, sier Nord.

«Hvordan byge sykehus som bidrar til å gjøre mennesker friske?»

Dette er spørsmålet alle sykehusbyggere kontinuerlig må stille seg selv, mener den danske arkitekten Wilhelm Berner-Nielsen, markedsdirektør og partner i Arkitema.

– Med hensyn til å skape helbredende bygg, er det naturlig å tenke på kun pasienters behov. Pasienter er så klart viktige, men vi må inkludere klinisk helsepersonell, driftspersonell og pårørende når et sykehusbygg skal planlegges, sier han.

Da Arkitema designet Københavns nye rikshospital for barn, Børneriget, ønsket byggherren et sykehusbygg som fremmet lek som del av behandlingen.

– Børneriget var et fantastisk kvantesprang i måten designere tenker rundt planlegging av sykehusbygg. Ikke minst vil det fremover bli tatt mer og mer hensyn til hvordan pasienter, ansatte og omsorgspersoner opplever sykehusbygg: Romfølelse, lys, utsikt, interiørdesign og materialer. Dette er viktige parametere for trivsel i fremtidens sykehus, for vi må skape bygg som fungerer for mennesker.

Vi kan ikke kun tenke areal, teknologiske løsninger og kapasitet, sier BernerNielsen.

Han sier det er positivt at arkitekter, ingeniører, teknologer og gründere nå samarbeider tettere, og mye tidligere, om hvordan bygg skal utformes: Det vil positivt påvirke måten sykehusbygg plan-

legges på. I tillegg vil det være fordelaktig for fremtidens sykehusbygg at de prosjekteres innenfor fastlagte tidsrammer og budjetter.

– Digitalt samarbeid gjør det enklere å ta med seg de harde og myke verdiene som må hensyntas på sykehusprosjekter.

Men digitale verktøy sikrer dessuten testing av flere ulike løsninger på kort tid, som gjennom erfaringsinnsamling fra fullførte prosjekter. Mange nye sykehusbygg har blitt reist i Skandinavia de siste årene, men utfordringen blir å nyttiggjøre seg dette enorme erfaringsgrunnlaget.

Men den digitale erfaringsbanken gjør det også mulig å raskt finne frem kunnskap fra prosjekter. Slik som data om arealeffektivitet og LCC-tall på holdbarhetsvurderinger av utvalgte materialer. Slike erfaringsbanker er gull verdt for byggherrer og rådgivere. Verktøy som BIM 360, Romplanlegging, Virtual Reality (VR) Augmented Reality (AR), og mange andre digitale verktøy, forenkler eliminering av løsninger og materialer som er lite gunstige på lang sikt, sier Berner-Nielsen.

Wilhelm Berner-Nielsen er enig i at digital teknologi vil gi bedre sykehusbygg, fordi verktøyene gir bedre brukermedvirkning.

– En felles forståelse av behov og muligheter skapes tidlig ved å involvere brukere, i kommunikasjon med alle aktørene som skal realisere bygget.

Men det er viktig å ikke glemme verdien i å fortsatt sitte fysisk sammen når nye bygg skal planlegges i fremtiden. Det gir mer personlig sparring og innsikt. Felles studieturer gir gode diskusjoner, delte referanserammer, mål og ambisjonsnivåer, sier han. >>

N o4 2020

FREMTIDENS SYKEHUS –

41

Rasmus Nord

42

– FREMTIDENS SYKEHUS

N o 4 2020

N o 4 2020

FREMTIDENS SYKEHUS –

43

44

– FREMTIDENS SYKEHUS

N o 4 2020

N o 4 2020

Et velfungerende sykehusbygg vil i fremtiden gi lavere sykefravær, bedre omdømme, rekruttere flere dyktige medarbeidere og bidra til bedre driftsresultater. Han mener mange nye sykehus i dag fortsatt planlegges med for fastlåst struktur.

– Spesielt COVID-19-pandemien har lært oss mye om hvorfor sykehus trenger fleksible rom og arealer som kan opp- eller nedskaleres etter formål, sier Wilhelm Berner-Nielsen.

Han forteller Arkitema allerede nå er opptatt av å designe «helbredende sykehusbygg», med mer hjemlige og avstressende omgivelser: Ikke kun fortidens institusjonelle uttrykk. Fremtidens sykehus vil ha behov for enda flere robuste, videreutviklede overflatematerialer. Dessuten vil transparens i arkitekturen gi bedre oversikt og trygghet.

– Døgnrytmebelysning og god akustikk vil være positivt, mens kunst gjerne kan integreres i wayfinding, for å finne bedre orienteres seg rundt i sykehusbygget, sier han.

Men det er også mye annet som bør inkluderes i byggdesignet, argumenterer Wilhelm Berner-Nielsen: Normen i

FREMTIDENS SYKEHUS –

45

fremtiden må bli at det kun skapes enkeltrom med eget bad og toalett – i somatikken og i psykiatrien.

– Psykiatriske behandlingssteder bør ideelt sett ligge i terrenget, og ha så mange sengerom som mulig med tilgang til grønne uteområder. Dette har blitt gjort på Skejby, Vejle og Esbjerg psykiatriske sykehus i Danmark. Her har vi fått håndfaste beviser på at dette har ført til mindre tvang og større trygghet hos både pasienter og personale. Det må i tillegg tilrettelegges for de pårørende, slik at det skapes gode overnattingsmuligheter og lekeområder, som ved eksempelvis Børneriget. Sykehusbygg må kunne håndtere overvåkning via fjernmedisin, slik at pasientene så langt det er mulig, kan bo i eget hjem, og oppfølges fra sykehuset. La oss heller ikke glemme den viktige tilgangen til natur som en helhetsfilosofi for sykehusbygg. På ASH på Hjelset i Norge vil det i psykiatrien bygges sengerom i to etasjer, der alle har tilgang til en grønn, inngjerdet hage og en sensorisk hage på taket. Det omkringliggende landskapet med hager, treningsfasiliteter og turstier blir da del av behandlingen, sier han. /

– Med hensyn til å skape helbredende bygg, er det naturlig å tenke på kun pasienters behov. Pasienter er så klart viktige, men vi må inkludere klinisk helsepersonell, driftspersonell og pårørende når et sykehusbygg skal planlegges.

Wilhelm Berner-Nielsen

Snakk med noen som vet hvorfor Min bedrift er bra for din bedrift.

Tom Erik Ringstrøm

Prosjektselger, Maxbo Proff Trøgstad

Min bedrift er en digital tjeneste utviklet av Maxbo Proff. Den gir tilgang til et bredt sortiment og du kan bestille hva du vil når du vil, til egne avtalte priser. Her får du også bedre oversikt over prosjektene.

Med fakturaer, kreditt, ordre og leveranser på ett sted blir det enklere å få jobben godt gjort. Nytt av året er at vi har lagt inn et miljøfilter

som hjelper deg med å finne de mest miljøvennlige alternativene.

Min bedrift er i kontinuerlig utvikling for å gi deg en mer effektiv og bærekraftig arbeidsdag. Din lokale prosjektselger hjelper deg gjerne med å komme i gang. Du kan også ringe Maxbo Proff kundeservice på 21 93 76 25 eller lese mer på maxboproff.no

48

– RÅDGIVENDE INGENIØRER

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS FREMTIDENS BYGGENÆRING

En fantastisk reise hos Multiconsult Kommunikasjonsleder Gaute Christensen synes rådgivende ingeniører får for lite oppmerksomhet: de er en viktig brikke i byggeprosjekter, men ender gjerne opp som en litt usynlig partner.

N o 4 2020

N o 4 2020

RÅDGIVENDE INGENIØRER –

49

Gaute Christensen

50

– RÅDGIVENDE INGENIØRER

N o 4 2020

N o 4 2020

RÅDGIVENDE INGENIØRER –

51

Kommunikasjonsleder Gaute Christensen har vært hos Multiconsult siden 2008, og har ansvar for hele spekteret innen kommunikasjon, eksternt og internt.

– Hvorfor Multiconsult og hvorfor er du fremdeles der etter 12 år?

– Jeg syntes det var et ganske fascinerende selskap, også fordi de hadde et verdigrunnlag som passet godt for meg. Stillingen var midt i blinken for meg, svarer Christensen.

– Grunnen til at jeg jobber her enda, det handler egentlig om en fantastisk reise. Jeg begynte da vi var 1100 medarbeidere, nå er vi rundt 3000. Jeg var den første som var ansatt med kommunikasjonsfaglig bakgrunn og jeg har fått være med på å bygge opp kommunikasjon slik vi fungerer i dag.

Det har vært mange morsomme og utfordrende oppgaver. Jeg har også vært med på å ta selskapet med på Børsen.

Jeg har bygget opp en avdeling som er ganske effektiv, og har anledning til å bruke kommunikasjon strategisk, det er ekstremt viktig for meg. Det er rett og slett et morsomt sted å være. Jeg trives veldig.

Det er alltid gøy å bygge opp noe.

Multiconsult har jo vokst mye og kjøpt opp selskaper. Jeg har også hatt ansvar for omprofilere selskapet visuelt. Og jeg har vært med på å farge strategilanseringer som har krevd veldig mye, fortsetter han.

Planene fremover inkluderer å knytte sammen kommunikasjonsaktivitetene mellom de forskjellige kontorene – nasjonalt og internasjonalt – og skape synergier.

Før Multiconsult hadde Christensen forskjellige kommunikasjonsroller i Statens vegvesen fra desember 1996. Han er utdannet Cand.mag. fra Høyskolen i Gjøvik, Bachelor of Science i kommunikasjon og mediastudier fra NTNU og har et års studium ved Markeds- og mediaskolen. Christensen er opprinnelig fra Trondheim, men flyttet til Oslo for å jobbe i vegvesenet.

Ble kastet ut i det – Før Multiconsult var du over 11 år i Statens vegvesen hvor du også fikk bred og nyttig erfaring?

– Jeg ble ansatt ute på prosjekt og var den eneste som arbeidet med kommunikasjon. Jeg ble kastet ut i det, jeg var relativt fersk. Det var ikke noe miljø den gangen å sparre med, du måtte stole på deg selv. Det har jeg tatt med meg.

Christensen har også erfaring med kriseledelse fra Vegvesenet.

– Man lærer mye ved krisehåndtering man kan ta med seg i hverdagen. Ikke minst gjelder det å holde roen og tenke et par hakk fremover. Er det noen gang man må være strategisk, så er det da, understreker han.

– Hva ser du som utfordringer og muligheter i bransjen?

– Det er en bransje i endring på grunn av digitalisering og teknologisk utvikling, og vi ser bærekraft som en sterkere premissgiver, svarer Christensen, som også oppfatter verdikjeden som veldig silobasert.

– Her ligger det både utfordringer og muligheter, mener han. >>

– I byggeprosjekter er det gjerne fire store aktører: Utbygger, arkitekt, oss som rådgivende ingeniører som egentlig muliggjør arkitektens visjon, pluss entreprenør som gjør det fysiske bygget.

Gaute Christensen

52

– RÅDGIVENDE INGENIØRER

N o 4 2020

– Vi må samarbeide mer på tvers, lage gode verdinettverk. Jeg tror relasjonskompetanse blir veldig viktig fremover.

Gaute Christensen

N o 4 2020

– Jeg har stor tro på verdinettverk som samarbeider på tvers av verdikjeden til det beste for hele prosjektet. Ønsket mitt er at flere hadde sett verdien av mer helhetlig verdiskaping, at man kanskje ikke bare ser på kost.

Vi har jo kontraktsformer hvor alle aktører deler risiko og gevinst i fellesskap, påpeker han, hvor aktørene jobber på tvers i verdikjeden og har som felles mål at prosjektet skal lykkes.

RÅDGIVENDE INGENIØRER –

– Det med verdinettverk og helhetlig verdiskapning i et livsløpsperspektiv opplever jeg blir sentralt fremover.

En missing link – Du har påpekt at rådgiverrollen ofte glemmes i medieomtale av prosjekter?

– Vi har vært veldig lite bortskjemt med oppmerksomhet i vellykkete byggeprosjekter. Vi er ofte nevnt med en bisetning, svarer Christensen.

53

– I byggeprosjekter er det gjerne fire store aktører: Utbygger, arkitekt, oss som rådgivende ingeniører som egentlig muliggjør arkitektens visjon, pluss entreprenør som gjør det fysiske bygget.

Man ser de fine skissene til arkitekten, byggeaktivitetene til entreprenørene og man ser det ferdige bygget.

Det er en missing link der som heter rådgivende ingeniører, som faktisk muliggjør de fantastiske byggene rundt omkring. Våre fagpersoner er muliggjørere. Vi er en veldig viktig brikke, fortsetter han, men samtidig en litt usynlig partner.

– Det er også et paradoks at når et bygg ikke blir like vellykket, da er det fort rådgiveren det pekes på.

– Hva er dine største ønsker for ditt eget fag?

– At flere kan forstå hva du kan oppnå med god strategisk kommunikasjon, understreker han.

– Kravet til transparens er viktigere og viktigere. Det å være god på kommunikasjon er alfa og omega for ledere i dag – og man oppnår mye ved å være bevisst hva man vil oppnå gjennom kommunikasjon.

– Hva inspirerer deg?

– Ofte når jeg sitter med en problemstilling og knekker nøtta, det inspirerer meg. Det inspirerer meg når jeg kan bidra til endring. Jeg trives veldig når jeg er med og gjør en forskjell og er med på å utvikle selskapet sammen med andre.

Jeg trigges av å bli utfordret på kompetansen min.

Utfordringer i fellesskap – Hva trives du mest med i jobben?

– Jeg trives jo veldig bra med variasjon.

Og å sitte der de strategiske beslutningene tas. Det er da du virkelig kan gjøre en forskjell gjennom god kommunikasjon, svarer Christensen. >>

54

– Det er sentralt å ha spennende arbeidsoppgaver, at det er oppgaver der du må skjerpe deg litt ekstra, og lære.

For eksempel når vi skulle gå på Børs, det var noe jeg ikke kunne. Jeg synes også det er tilfredsstillende når man lykkes etter å ha arbeidet beinhardt med en utfordring.

På slutten av året når man tenker tilbake på hva du og gjengen din har oppnådd, er den største tilfredsheten over hva vi i fellesskap har fått til.

– Hvordan gjør du dine medarbeiderne i stand til å lykkes?

– Jeg har stor tro på frihet under eget ansvar, svarer Christensen, som tror det er da folk trives og yter best.

– Jeg er blitt flinkere å gi litt slipp.

Jeg vet jo selv at jeg ikke hadde trivdes med en leder som detaljstyrte. Min oppgave er å sørge for gode rammevilkår, gjøre dem synlig, være tilgjengelig og være en god sparringspartner. Og jeg prøver å sette av tid når de ønsker råd.

Ellers ved å heie på dem.

Jeg er så heldig å ha medarbeidere som er selvgående og initiativrike, fortsetter Christensen, som har tro på at de får dyrke sine egne interesser og ha egne langtidsgående prosjekter de kan sette sin egen signatur på.

– Pluss utfordre dem på områder der de har noe å hente og støtte dem på reisen, slik at de kommer dit de ønsker.

Spenning og skrekkblandet fryd – Hva tenker du når du ser tilbake på karrieren så langt?

– Jeg har vært heldig og fått være med på veldig mye som andre ikke har fått lov til.

Jeg har vært med på happenings som betyr noe. Noen med negativt fortegn for selskapet jeg arbeider for, andre med store positive fortegn. Men min erfaring er bare pluss.

I sum så har jeg vært utrolig privilegert.

Den erfaringen jeg har fått med meg påvirker hvordan jeg utfører faget, ledelse og forholder meg til andre.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Vi har en verden og en bransje som er i endring.

Det gir litt spenning og litt skrekkblandet fryd. Vi rigger oss og er offensive.

Vi ser truslene, men minst like mye på nye muligheter.

– RÅDGIVENDE INGENIØRER

Vi må samarbeide mer på tvers, lage gode verdinettverk. Jeg tror relasjonskompetanse blir veldig viktig fremover.

Samtidig blir kravet til at du skal holde omgivelsene orientert bare større og større. Vi får bare flere og flere flater å operere på. Min jobb er å filtrere og ta ansvar for å tilrettelegge.

Og jeg ønsker sammen med resten av bransjen å løfte ingeniørenes status, for det er fortjent. Og jeg synes det er kjempespennende å høre om kollegaers erfaring fra ulike områder. Vi har så mange dyktige folk i organisasjonen, flere har verdensledende kompetanse. De har jo mye å si for utviklingen for Norge og verden.

Men først og fremst blir det spennende fremover fordi det kommer mye endring i en bransje som har vært veldig lik i mange år.

Hunden er god terapi – Hvordan balanserer du jobb og privatliv?

Christensen har kone og to kull med til sammen tre barn: en på 25, en på 15 og en på 12 år.

– Barna synes iblant at det kan bli litt mye jobb på pappa. Når jeg har valgt den rollen jeg har, har jeg jo også valgt å være tilgjengelig 24/7. Men jeg er nok blitt mye flinkere til å ikke ta opp PC’en når jeg ikke må. Jeg vet ikke om jeg jobber noe mindre, men jeg jobber mer komprimert.

I tillegg er jeg nok også flinkere til å holde litt lavere tempo etter perioder som krever et skikkelig magadrag.

Og vi har hund som må luftes litt, det er veldig god terapi. Jeg får frisk luft hver dag og rom for å tenke på noe annet enn jobb, forteller han.

– Pluss vi har hytte, der slapper jeg veldig godt av, fortsetter Christensen, som har en stor lidenskap for telemarkskjøring.

– Hytten ligger nær et alpinanlegg – og ski er noe vi trives med alle sammen.

Og jeg synes det er utrolig deilig å snekre litt og gjøre noe i hagen. Det er god terapi å gjøre noe fysisk. På fleip bruker jeg gjerne å si at hvis jeg ikke hadde valgt kommunikasjon, kunne jeg tenkt meg å være snekker, avslutter han. /

N o 4 2020

N o 4 2020

RÅDGIVENDE INGENIØRER –

55

Paradisalléen I november sto alle husene i Paradisalléen ferdig. Prosjektert består av 108 leiligheter fra 50kvm til 178 kvm.

I Paradisalléen har vi lagt vekt på gode uteområder med parkmessig beplantning, et solrikt og skjermet fellesområde og en grønn passasje mellom byggene. Selve området rundt boligprosjektet vil også gjennomgå omfattende oppgraderinger som blant annet omfatter trafikk og hovedvei. Kommunens reguleringsplan gir føringer for omregulering av dagens veikryss. Dette vil sikre en tryggere trafikk, miljøgate med nedsatt hastighet og gangbro fra boligområdet til bybanestoppet.

N o 4 2020

PARADISALLÉEN –

57

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO NODE /RÅDGIVENDE INGENIØRER

På Paradisalléen ble e-post droppet til fordel for BIM Bedre kontroll og mindre feil var målet da Bimsync ble valgt som kommunikasjons- og planleggingsverktøy på Paradisalléen-prosjektet i Bergen. E-post ble droppet nesten fullstendig.

Andreas Zieritz, Marko Todovoric og Torstein Oen

58

Helt fra startfasen av ble det besluttet at et skybasert BIM-samarbeidsverktøy (Bimsync) skulle brukes i mest mulig grad.

– All RIB-prosjektering har blitt gjennomført i BIM. Utveksling av prosjekteringsunderlaget til underleverandører har blitt gjort gjennom IFC-filer og utveksling av originalfiler. Underleverandører har i stor grad brukt Tekla Structures. Vi har nok vært veldig «strenge» med de andre aktørene, og krevd at Bimsync skal brukes for best mulig oversikt og effektivitet.

Dessverre er det fremdeles slik at mange synes at det er mye enklere å sende en e-post, istedenfor å opprette en sak i et system. Men vi har veldig gode erfaringer med å knytte prosjektets system sammen med vårt eget saksbehandlingssystem; Mantis, fordi begge er nettbaserte. Her kan saker enkelt lenkes sammen, forteller sivilingeniør Andreas Zieritz hos NODE rådgivende ingeniører.

BIM skaper oversikt og sporbarhet Firmaet har vært rådgivende ingeniører på byggteknikk, bygningsfysikk og geoteknikk (RIB, RIBfy og RIG). De har også levert komplette produksjonstegninger, inkludert kapptegninger for stålkonstruksjoner, prefabrikkerte søyler og bjelker. Zieritz understreker at et samarbeidsverktøy som dette gjør det spesielt enkelt å unngå feil og misforståelser.

– Især når spørsmål dukker opp i etterkant om hvorfor noen saker ble gjort på en eller annen måte, er slike systemer en stor fordel, sier han.

IFC-filer (Industry Foundation Classes) er et format for utveksling av bygningsinformasjonsmodellering (BIM), og har vært sentral i kommunikasjonen mellom alle involverte på byggeprosjektet.

Filformatet ga oversikt og sporbarhet ned til hver minste detalj.

– PARADISALLÉEN

N o 4 2020

N o 4 2020

PARADISALLÉEN –

59

– Oppgaven vår var å gjenkjenne de elementene som gjør at folk trives utenfor leiligheten sin, slik som steder der folk møtes og er sosiale, gode gangforbindelser og grønne områder.

Marko Todovoric

60

– PARADISALLÉEN

N o 4 2020

– All RIB-prosjektering har blitt gjennomført i BIM. Utveksling av prosjekteringsunderlaget til underleverandører har blitt gjort gjennom IFC-filer og utveksling av originalfiler.

Andreas Zieritz

N o 4 2020

61

– Blant annet ble det laget egne IFC-filer som viste kun ferdigprosjekterte elementer. Filene ble da sammenlignet med 4D-modellene som entreprenøren Kruse Smith hadde laget. Vi produserte i tillegg egne IFC-filer som kun viste armering, og på Paradisalléen er all armering modellert i 3D, sier han.

Bruk av plattendekker var allerede avklart i prosjekteringen før byggestart.

Dette skapte noen utfordrende, udefinerte grensesnitt.

– Samtidig var valg av plattendekker en forutsetning for gjennomføring av prosjektet. En sentral årsak til god fremdrift var bruk av prefabrikkerte baderomskabiner, som skulle løftes på plass før neste etasje ble produsert. Det var for liten avstand mellom toppen av baderomskabiner og underkanten av betongdekket, for å kunne jobbe med forskaling, sier han.

Urbant og grønt: Rett ved Bybanen Arkitekt Marko Todovoric hos TAG Arkitekter, forteller boligprosjekter alltid vil være del av et større byutviklingsbilde: Derfor var det viktig at Paradisalléen hadde kvaliteter som kunne bidra positivt til omgivelsene rundt.

– Med etableringen av Bybanen har Paradis blitt et moderne bydelssenter som kombinerer det urbane med et grønt og fredelig boligområde. Det er mange flere hus som skal komme da dagens Paradiskryss vil gjennomgå store endringer.

Oppgaven vår var å gjenkjenne de elementene som gjør at folk trives utenfor leiligheten sin, slik som steder der folk møtes og er sosiale, gode gangforbindelser og grønne områder. Samtidig måtte vi ivareta kvaliteter som allerede finnes i området, sier Todovoric.

TAG Arkitekter vektla et urbant kvartal, hvor ytre fasader med mørkt fasademateriale, danner gater med et stramt uttrykk. Inne i kvartalet er materialbruken mykere, med trefasader.

– Kvartalet har fått tre åpninger som alle forankrer byggeriet til omgivelsene.

Mot bybanen i nordøst er det laget en åpning på gatenivå som inviterer inn til offentlige funksjoner, men som samtidig skjermer mot støy. I vest er det skapt enda en åpning for å slippe inn ettermiddagssol i gårdsrommet og på fasadene. Dette grepet gir leilighetene tilgjengelighet og utsyn mot vest. I syd er det en åpning helt ned til gatenivå, da det her ikke er kritisk med støy herfra. Åpningen skaper kontakt mellom det halvoffentlige gårdsrommet og gaten i syd, sier arkitekt Marko Todovoric.

Arkitektene måtte løse utfordringene med fortettingen langs bybanen, begrensninger i områdeplanen, samtidig som strenge støykrav ble tilstrekkelig imøtekommet.

– I utgangspunktet var det ikke lov å ha oppholdsrom mot støyside med gaten.

Skrekkscenariet ville da ha vært en hel byfasade uten vinduer. Vi designet derfor en svalgangsløsning for å redusere støy.

Dette definerte typologien og uttrykket, og ble førende videre i designet. Samtidig jobbet vi frem en fasade i tegl, som vi mener står seg veldig godt i omgivelsene.

Selv om alle felles uteområder er plassert på lokk, fremstår de likevel som frodige og gode fellesområder, der oppbygging for busker, trær og fallnivåer for overvann er løst til tross for begrensninger, sier Todovoric.

Xxx

PARADISALLÉEN –

62

Det har vært en forutsetning at parkeringskjeller i Paradisalléen er felles for flere byggeområder i planen.

– Derfor har parkering og næringsetasjene vært en omfattende del av prosjektet, sier han.

Fikk ikke godkjent innkjøringen av Statens Vegvesen Paradisalléen er Kruse Smiths første store bolig- og næringsprosjekt som entreprenørfirmaet gjennomfører i Bergen.

Torstein Oen, prosjektleder for Kruse Smith, forteller hovedutfordringen underveis blant annet var vanskeligheter med å få godkjent innkjøringen til Paradisalléen.

– God planlegging i BIM og bruk av ICE-møteteknikk, gjorde at prosjektet kunne overleveres til sluttfristen. Syncro 4D-planlegging var en av flere verktøy

– PARADISALLÉEN

N o 4 2020

som hjalp oss med gjennomføring, og vårt egenutviklede prosjektstyringssystem IPG, hvor alle ser planen og målene digitalt.

Logistikken var krevende grunnet enveis innkjøring til prosjekt, samt veldig begrenset plass til lagring og lossing.

Her brukte vi et logistikkverktøy, slik at alle leveransene ble booket i forkant av levering. Jeg synes det er på sin plass å gratulere alle involverte med vel utført prosjekt, og takke byggherre for oppdraget, sier Oen. Bygningsmassen er bygget etter TEK10, og ikke TEK17, men Paradisalléen har åpen renne og vannbehandling, og den indre gården har beplantning med trær. Tre av husene (A1, A2 og B) er utstyrt med blå

– God planlegging i BIM og bruk av ICE-møteteknikk, gjorde at prosjektet kunne overleveres til sluttfristen.

Torstein Oen

tak, som begrenser avrenning i styrtregn.

Bruk av mange prefabrikkerte løsninger har trolig bidratt til nærmere 90 prosent sorteringsgrad under bygging.

– Miljømessig er den største gevinsten at prosjektet ligger rett ved siden av Bybanestoppet på Paradis. Dessuten er parkeringskjelleren både konvensjonelt utformet, mens en annen del er forberedt til Multipark-løsninger, hvor 2 biler kan «stables» i høyden. Underetasjene er veldig høye, og egner seg ypperlig til volleyball eller badminton, sier Andreas Zieritz. /

N o 4 2020

PARADISALLÉEN –

63

Kort om Paradisalléen •

•

Utført som en totalentreprise med en kostnad på 302 millioner kroner.

Byggestart i oktober 2018. De første beboerne flyttet inn i mai 2020.

Bygningsmassen består av en kombinasjon av leiligheter og næringslokaler: 107 leiligheter med parkeringskjeller, og et næringsareal på 3500 kvadratmeter. Bygningen har enkel tilgang til bybanen.

Byggherre er Vestenfjeldske Eiendom og Solon Eiendom.

Nettet gir dere uendelige muligheter

Valgfri internett og tv-løsning for alle i borettslaget og sameiet

Les mer om vĂĽre fellesavtaler pĂĽ homenet.no/borettslag/

66

Eli Grimsby

– PROFILEN

N o 4 2020

N o 4 2020

PROFILEN –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS FREMTIDENS BYGGENÆRING

Skal forvalte bygg som definerer livene til menneskene i Oslo Eli Grimsby (57) er administrerende direktør for det som blir en av Norges største eiendomsforvaltere og byggherrer. Hun tar ikke lett på å ha ansvar for bygg som definerer livene til alle hovedstadens innbyggere. Oslobygg KF skal tross alt forvalte 1381 bygg og 2,5 millioner kvadratmeter med eiendom. 35 milliarder kroner vil investeres frem mot 2025.

Det nye kommunale foretaket innen bygg- og eiendomsforvaltning blir operativt fra høsten 2021, og er en fusjon av Kultur- og Idrettsbygg Oslo KF (KID), Undervisningsbygg Oslo KF og Omsorgsbygg Oslo KF, men også utbyggerdelen av Boligbygg Oslo KF. Totalt vil nytt KF ha bortimot 600 ansatte.

Klimaendringer vil påvirke byggeprosjekter Grimsby tror Oslobyggs største styrke vil være å se hele Oslos behov for formålsbygg samlet. Som resultat vil områdeutviklingen bli bedre. Til nå har de ulike foretakene ofte realisert bygg for bygg, men arealene i hovedstaden er under sterkt press.

– Vi må derfor se på mulighetene til å bruke byggene større deler av døgnet, og tenke mindre fragmentert bruk av de samlede arealene. Klimaendringene vil påvirke bygningsmassen og våre prosjekter i fremtiden. Ved realisering av bygg er det veldig viktig at tak og fasader brukes til energigivende formål, men også til fordrøyning av vannmasser. Vi må tenke enda mer fremtidsrettet med hensyn til effektiv overvannshåndtering som kan tåle de økte mengdene med regn, og spesielt kraftig styrtregn. I denne sammenheng er samlet kompetanse og arbeid på tvers av faggrupper i Oslobygg KF veldig positivt, sier Eli Grimsby, som formelt tiltrådte i stillingen 1. august 2020.

De siste 5 årene har hun vært administrerende direktør for Kultur- og Idrettsbygg (KID).

Siden 2008 har Eli Grimsby vært toppleder for flere kommunale virksomheter i Oslo. Først som administrerende direktør for Vann- og avløpsetaten (hun har sin ingeniørspesialisering på vann- og avløp), administrerende direktør for Bymiljøetaten i deres fusjonsprosess, og en kortere periode også fungerende direktør for Boligbygg. Eli Grimsby ledet også arbeidet med Oslos OL-søknad Oslo2022 (022), med særlig vekt på planer for byutvikling av østlige bydeler som del av olympiske vinterleker. Å ha ansvar for en kommunal bygningsmasse som preger livene til så mange mennesker, finansiert av skattepenger, tar hun ikke lett på.

– En viktig motivasjon for å søke jobben som direktør for Oslobygg, er ønsket om å bidra til å skape et Oslo som blir enda bedre for folk å leve i. Vi bygger barnehager, skoler, omsorgsboliger, brannstasjoner, idrettsbygg og kulturbygg – og mange flere viktige bygg for innbyggerne.

Alle våre bygg er med på å definere livene til innbyggerne i Oslo. Det er utrolig motiverende, men samtidig et stort ansvar: Ikke minst har vi et stort økonomisk ansvar. Derfor er det også veldig viktig for meg at vi forvalter bygningsmassen mest mulig effektivt. Vi er tross alt finansiert av skattebetalernes penger. Riktig pengebruk er noe jeg setter høyt, sier hun.

Pådriver for bærekraft, mangfold og innovasjon Hun tror foretaket vil være en pådriver for enda bedre bærekraft og innovasjon i bransjen. >>

67

68

– PROFILEN

– Oslo kommune har vektlagt miljø i flere år. Men ved å samle foretakene vil vi styrke vår innkjøpskraft og markedsposisjon, og kan være en mer forutsigbar aktør for resten av BAE-bransjen. Vi kan enklere standardisere teknologier og prosjekter og jobbe mer helhetlig, sier Eli Grimsby.

Oslo kommune hadde allerede før etableringen av Oslobygg KF en rekke forbildeprosjekter innen bygg, som hun trekker frem: Blant annet Økern sykehjem, Brynseng skole, Kilde barnehage, det nye Munchmuseet og Deichman hovedbibliotek, som alle er med i FutureBuilt-programmet.

– I tillegg er Jordal Amfi og Sonja Henie ishall gode miljøbygg, sier hun.

Oslobygg KF deles opp i divisjoner for porteføljeutvikling, utbygging, eiendomsforvaltning, drift, vedlikehold store utbyggingsprosjekter. Men også to virksomhetsovergripende divisjoner: HR- og organisasjon og økonomi- og virksomhetsstyring.

– Nå er jeg i gang med å rekruttere min toppledergruppe på sju divisjonsdirektørstillinger. Søknadsfristen gikk ut i november, og ny ledergruppe annonseres i løpet av januar 2021, så det blir veldig spennende, sier hun.

Hva med flere kvinner og mangfold?

Kvinnelige ledere i kommunale- og offentlige virksomheter i BAE-næringen får ofte dette spørsmålet (men det betyr ikke at det er mindre aktuelt): Er bransjen for lite mangfoldig og med for få kvinner?

– Åpenbart JA. Det er sjokkerende få kvinner i bransjen vår. Bygg- og anleggsbransjen må jobbe for å rekruttere mer mangfoldig og synliggjøre alle mulighetene som er i bransjen for mange typer faggrupper. Byggebransjen har utrolig mange fasetter, med store valgmuligheter, sier hun

N o 4 2020

Eli Grimsby minner om at kun 8 til 9 prosent av de som arbeider i BAE-næringen er kvinner.

– Da er også ledere, rådgivere og entreprenører regnet med, og kun 2 prosent av fagarbeidere er kvinner.

Næringen har endret seg til det bedre, men det er fortsatt en lang, lang vei å gå for å få til mer mangfold, sier hun.

Nye Tøyenbadet: Mangfold i praksis på byggeplassen For å være med på å skape en mer inkluderende BAE-næring, har Oslo kommune brukt byggeprosjektet Nye Tøyenbadet for å konkret inspirere til og skape mer mangfold og inkludering.

Alt startet med en workshop i januar 2020, der Byggenæringens landsforening (BNL), Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), Utdanningsetaten (UDE), Kuben videregående skole og Kultur- og Idrettsbygg deltok.

– Målet med det vi gjør på utbyggingen av Nye Tøyenbadet er å tilrettelegge for et mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø på byggeplassen. Her skal det være rom for alle. Vi håper å bidra til mer varig rekruttering av kvinnelige lærlinger og fagarbeidere, i samarbeid med våre leverandører. Samtidig som Oslobygg KF kan være med på å øke attraktiviteten til byggenæringen som arbeidsplass for unge mennesker: Også for jenter, hun.

Underveis i byggingen av det nye Tøyenbadet, vil kontraktkrav blant annet være 20 prosent kvinneandel på arbeidende lærlingetimer, kjøreregler for arbeidsmiljøet på byggeplass, basert på BNLs og Fellesforbundets plakat.

– Men også kursing i mangfold av alle som skal inn på byggeplass (e- læring), utvidet kurs for nøkkelpersonell i forebyggende arbeid mot trakassering, separate garderober og arbeids- og verneutstyr tilpasset kjønn, sier hun. >>

– Vi må tenke enda mer fremtidsrettet med hensyn til effektiv overvannshåndtering som kan tåle de økte mengdene med regn, og spesielt kraftig styrtregn.

Eli Grimsby

PROFILEN –

70

– PROFILEN

– Ved å samle foretakene vil vi styrke vår innkjøpskraft og markedsposisjon.

Eli Grimsby

N o 4 2020

N o 4 2020

PROFILEN –

71

72

– PROFILEN

N o 4 2020

N o 4 2020

PROFILEN –

Vokste opp i Flekkefjord på Sørlandet Da Eli Grimsby var ung kvinne, tidlig på 80-tallet, forlot hun den lille sørlandsbyen og hjemstedet Flekkefjord, med NTH i Trondheim som destinasjon. Der startet hun sivilingeniørstudiene og spesialiserte seg på vann- og avløp. Bygg- og anleggsbransjen kom hun inn i underveis i yrkeskarrieren.

– Jeg tror yrkesvalget hadde mye å gjøre med at jeg likte godt både å tegne og å regne. Dessuten har jeg alltid likt å skape ting og jeg får lett øye på strukturer.

Matematikken handler jo mye om dette siste. Yrkesvalget har jeg aldri angret på, forteller hun.

Faren til Eli var politibetjent. Moren var lærer, og ble senere bibliotekar.

– Mine to eldre søstre ble også lærere, og ingen andre i familien var ingeniører, sier hun.

Under studiene møtte Eli sin ektemann Lars, og de flyttet til Oslo i 1988. Her har de bodd siden. Sammen har de to voksne døtre på 26 og 30 år. Oslobyggs administrerende direktør beskriver seg selv som en familiekjær person, som liker å samle mange mennesker rundt et bord.

I alle fall når det ikke er en pandemi på gang som krever avstand.

– Jo, flere gryter i sving, jo bedre.

Typisk franske gryteretter er nok det jeg liker best å lage, sier hun.

Eli Grimsby elsker å lage mat, men hun er ganske tydelig på at det ikke betyr at hun elsker å bake. Eller for å sitere henne mer korrekt og direkte:

73

– Jeg er en veldig dårlig baker, innskyter hun og ler.

Hun trives best med sine nære og kjære rundt seg, både venner og familie.

Dessuten er hun veldig glad i dyr, og derfor har familien alltid hatt hund.

– Vi har en portugisisk vannhund som heter Albus. Han er oppkalt etter Albus Humlesnurr fra Harry Potter-bøkene, en bokserie som har fulgt meg og jentene mine i årene da de var mindre, sier hun.

Tror på tillitsbasert ledelse og å lytte til ansatte Å alltid være den hun er, betyr mye for Eli. Hun sier hun er en «ordentlig» person.

– Og med ordentlig så mener jeg pålitelig, for jeg forsøker å si det jeg gjør, men også gjøre det jeg sier, sier hun.

Som leder tror hun på tillitsbasert ledelse.

– I de aller fleste tilfeller er min erfaring at mennesker ønsker å levere sitt beste, og de ansatte trives også best med frihet til å løse oppgavene med egen kompetanse og sammen med gode kollegaer. Å ha god kontroll er imidlertid ikke uforenlig med å ha tillit og gode rammer, sier hun.

Hun sier det er helt essensielt for en leder å involvere de ansatte. Ledere må være oppriktig interesserte i å lytte til medarbeideres ideer og tanker.

– På den måten skapes nye ideer, og man strekker seg litt ekstra. Nå som jeg skal lede Oslobygg KF ønsker jeg en ledergruppe som er ambisiøse og trives >>

74

– PROFILEN

med å engasjere og utvikle medarbeiderne sine. Med så høykompetente ansatte som vi har, så skal vi ikke først og fremst fortelle dem hva de skal gjøre: Alt må ikke styres ned til hver minste detalj av lederne, sier Grimsby.

For det å være seg selv i en bransje er en suksessfaktor, mener hun.

– Du bør være tro til den personen du er, sier hun.

N o 4 2020

Bøker er hennes kur: Men alt startet med Fantomet Når Eli skal slappe helt av, er bøker hennes kur: 57-åringen leser mye og ofte, både skjønnlitteratur og faglitteratur. Kan vi få kanskje få noen bokanbefalinger?

– Harry Potter-serien av J K Rowling leser jeg om igjen og om igjen. Ellers kan Torbjørn Færøyviks bøker om Asia anbefales, det samme gjelder «Lykke i

N o 4 2020

PROFILEN –

75

Piemonte» av Klaus Hagerup. J. K. Rowling, har tillegg gitt ut en krimserie for voksne som jeg nå leser og liker godt; «Troubled Blood». Jeg liker godt å lese bøker om andre land, og reisebøker om mat, sier hun.

Da Eli Grimsby var barn, før hun virkelig fikk øynene opp for bøker, var hun en ihuga konsument av tegneserier. Men den unge Eli ville ikke lese hva som helst: Den utvalgte tegneserien ble Fantomet.

I flere år var hun derfor også med i Fantomet-klubben.

– Tegneserien ble nok en favoritt for meg fordi Fantomet hjalp de svake og arbeidet mot urettferdighet, det konseptet appellerte til meg. Som en hundeglad jente, så var det nok ekstra interessant at Fantomet i tillegg hadde en ulv som tamhund, forteller hun. /

– Med så høykompetente ansatte som vi har, så skal vi ikke først og fremst fortelle dem hva de skal gjøre.

Eli Grimsby

VENTIL A SJON I ET MIL JØMESSIG PERSPEK TIV Byggebransjen står for en vesentlig del av verdens samlede klimapåvirkninger, hvor det i de seneste år har vært et skjerpet fokus på å redusere særlig CO2-utslippet fra byggematerialer og bygningers driftsenergi.

For å bidra til dette har Airmaster fått utarbeidet en LCA analyse basert på en desentral ventilasjonsløsning og en sentral ventilasjonsløsning i en konkret renoverings-case av en skole i Danmark.

LCA analysen er gjennomført av det rådgivende ingeniørfirma MOE på vegne av Airmaster.

Se mer og bestill analysen på: www.airmaster-as.no/nyheter/CO2-belastning-fra-ventilation/ Airmaster Norge AS ∙ info@airmaster-as.no ∙ www.airmaster-as.no

N o 4 2020

PLANLEGGING AV SKOLEBYGG –

77

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO SPINN ARKITEKTER

Bedre læring «på torget» Barn er ikke skapt til å sitte stille i klasserom hele dagen, 40 uker i året. Det må prege moderne skolebygg, mener skoleplanlegger hos WSP Beate Aske Løtveit.

– Vi har alle undervist i et klasserom, og sett kjedsomheten og frustrasjonen hos 28 elever, i disse 1-til-mange-situasjonen hvor mange av lærerne «blar gjennom» en rekke powerpoints i løpet av en dag. Elevene sitter passivt, tar i mot informasjon, og lærer seg å rekke opp hånden.

Beate Aske Løtveit har bakgrunn som lærer og pedagog, og leder en avdeling innen samfunnsutvikling i konsulentog rådgivingsselskapet WSP. Beate Aske Løtveit. Foto: WSP Norge

– WSP er opptatt av å realisere en mye mer elevaktiv læresituasjon. Jeg har planlagt mer enn 50 skolebygg nå, og jeg har fortsatt ikke foreslått en tradisjonell klasseromsskole med korridorer. Du finner rom av ulike størrelse for formidling, men våre bygg kommer alltid med mye annet.

Ofte ligner byggene på et aktivitetsbasert arbeidsmiljø.

Slår et slag for amfiet Amfi er noe Løtveit ivrer for. Det gir et slags torg i skolebygget, et sted der elever og lærere kan samles, leke, undervise og finne sitt sted. Det bør være hjertet i et læringssted, som om Sokrates forsatt står der et sted, og stiller sine filosofiske spørsmål.

– Et amfi er nyttig i et bygg med flere etasjer. Det vil uansett være det vi kaller trafikkareal, for eksempel fra første etasje til det neste. Da ser vi på hvordan vi kan legge til og utnytte areal ved å gi det en merverdi. Det handler ofte om økonomi.

Prinsippet er imidlertid det samme; det gir en mulighet til å åpne opp rommet. Det er altså ikke snakk om en profesjonell scene og publikumsarena. Vi unngår bratte trapper, og går heller for platåer, nisjer, koblet opp mot SFO. Vi lager altså et leke- og oppholdsareal.

Sparrer med kommunene Skolepedagogene i WSP er involvert i drøyt 30 skoleprosjekter årlig, over hele Norge.

– Det første vi gjør i et skoleprosjekt er å skaffe oss informasjon om dimensjonen.

Hvor mange elever skal gå på denne skolen? Hva er rammebetingelsene?

Ofte vil kommunen allerede ha gjort seg opp en mening i forbindelse med tilleggsfunksjoner, og om det skal være offentlig bruk, bibliotek eller andre ting. Men det er ikke alltid slik. Da går vi inn som rådgivere.

Vi ser på eksisterende anlegg, tilstand, >>

78

– PLANLEGGING AV SKOLEBYGG

Her er amfiet i Flesberg skole. I denne skolen er det sambruk. Idrettshall, svømmehall og bibliotek er knyttet til skolens amfi og vrimleområde.

Foto: SPINN Arkitekter

N o 4 2020

N o 4 2020

PLANLEGGING AV SKOLEBYGG –

79

– WSP er opptatt av å realisere en mye mer elevaktiv læresituasjon. Du finner rom av ulike størrelse for formidling, men våre bygg kommer alltid med mye annet. Ofte ligner byggene på et aktivitetsbasert arbeidsmiljø.

Beate Aske Løtveit

80

– PLANLEGGING AV SKOLEBYGG

Her er en rendering av Flesberg Skole, SPINN Arkitekter. Foto: SPINN Arkitekter

N o 4 2020

N o 4 2020

PLANLEGGING AV SKOLEBYGG –

81

brukerprosesser og kartlegging av behov.

Så skisserer vi noen alternativer, med kostnadsoverslag, samt en skolefaglig vurdering.

– Våre bygg gir alltid mer dagslys enn hva TEK17 krever. Dagslysfaktoren skal ifølge TEK17 være på 2, men vi legger opp til mer enn det. Vi legger også opp til at minst 50 prosent av fellesarealer skal ha dagslys, i tillegg til primærrommene.

Vi anbefaler også lys med ulike temperatur, men det er et kostnadsspørsmål. Vi forteller kommunene at det er mulig å bruke temperaturvariasjoner i belysningen. Prinsippet er at du regulerer fargen i lyset, og holder elevene våkne med bålere lys tidlig på morgenen og senere på dagen har varmere toner.

Gode på flerbruk Så hva er den store forskjellen på dagens skolebygg, og de som ble bygget på sytti- og åttitallet? Førsteamanuensis Leif Daniel Houck hos NMBU er også arkitekt, tilknyttet SPINN Arkitekter.

Han mener skolene blir større, og sambruk er blitt mye viktigere: – Egentlig kan du gå ganske langt tilbake i historien og finne temmelig progressive skoler, men prototypen fra åttitallet vil nok være en korridorskole.

I Norge har vi imidlertid også hatt en del skolestuer. Det kommer litt an på om du gikk på skole i en by, eller på et mindre sted. Et tydelig trekk siden dengang er at skolene blir større. På syttitallet var lærerorganisasjonene enige om at rundt regnet 300 elever var omtrent det største vi burde bygge. Tanken var den gang at skolen kunne bli for stor og for skremmende, dersom den var større. >>

Leif Daniel Houck. Foto: SPINN Arkitekter

82

– I dag lager vi skoler for 1.000 elever eller flere. Det finnes diskusjoner om det, men sjeldent på en slik måte at det når mediene. I samfunnsdebatten har det springende punkt gjerne vært at andre skoler er blitt lagt ned, mer enn størrelsen på de som blir bygget. Det skaper ikke de store debattene at vi lager store skoler, men det skaper debatt at skoler i nærområdet blir nedlagt. Når det er sagt er det en pågående debatt i Bærum hvor begrepet «monsterskole» blir benyttet om en planlagt ny skole for 1.200 elever.

Argumentene for er et større fagmiljø med flere typer fagpersoner og større tilfang av venner for barna, mens motstanderne er redd for fremmedgjøring, mobbing og at elevene ikke vil bli sett.

– Jeg har hatt egne barn både i Oslo-skolen og i Berlin, Tyskland, og forskjellene er veldig store. I Norge bruker vi mer areal per elev. Vi har grupperom.

Vi har fellesarealer, og garderober. Det er sjeldent i tyske skoler. Videre er det mer samarbeid lærere mellom i Norge. De vil gjerne lage et ukeprogram, som gjelder hele trinnet. Trinnet blir dermed mer samkjørt, for eksempel i forbindelse med lekser eller oppgaver.

– Flerbruk er noe vi får til i Norge, som i Danmark og i Nederland. De får det overhode ikke til i Tyskland. De forstår ikke engang hvordan vi får det til. Jeg mener vi har vært flinke her i Norge til å gjøre det ukomplisert for oss selv. Vi er flinke til ikke å lese problemer inn i at skolen blir brukt

– PLANLEGGING AV SKOLEBYGG

N o 4 2020

til andre ting om kvelden. Det er heller ingen som stiller spørsmål ved at hvem som helst kan krysse skolegården i løpet av dagen, hvis de vil. Vi er ikke der at vi går rundt og bekymrer oss for «worst case-scenario», sier Houck.

– Som regel innebærer en slik sambruk også at skolen blir tilført ressurser.

Det betyr at skolene ikke bare har de ressursene de trenger, og deler på. De har også bibliotek eller svømmehall. De får en bedre idrettshall, eller de kan forsvare litt større areal på andre måter.

Må lære å bruke bygget Beate Aske Løtveit hos WSP Norge mener den største utfordring med dagens skolebygg er å ta det i bruk på riktig måte.

– Jeg er selv lærer, og på mange måter skulle vi tro at vi lærere jevnt over er veldig innovative, endringsvillige – og dyktig til å være det. Samtidig er vi som folk flest. Vi har en uvilje mot å forlate det som kjennes trygt, nemlig det å forlate et klasserom der alle sitter i ro bak sin pult, og det er vi som er aktive og formidler.

Det pedagogiske personalet må være med på en endringsreise.

– Det handler om mer enn å planlegge et bygg som ser annerledes ut enn hva det ville gjort for noen tiår tilbake.

Det krever vilje og motivasjon for å faktisk ta et slik bygg skikkelig i bruk. Der oppstår profesjonsutvikling. Der ligger også utfordringen. Vi i WSP hjelper lærere å ta nye skolebygg i bruk. /

– I dag lager vi skoler for 1.000 elever eller flere. Det finnes diskusjoner om det, men sjeldent på en slik måte at det når mediene. Det skaper ikke de store debattene at vi lager store skoler, men det skaper debatt at skoler i nærområdet blir nedlagt.

Leif Daniel Houck

På det norske markedet i over 40 år!

Rask installering – lang levetid!

Alta Omsorgssenter, Alta

Tysværtunet badeanlegg, Tysvær

AcryliCon produserer, leverer og installerer vegg- og gulvsystemer til en rekke ulike bruksområder.

Våre unike produkter har høy trykkfasthet, unik slitestyrke og en eksepsjonell motstandsdyktighet mot kjemikalier, bakterier, elektrostatiske støt og brann. Alle våre systemer er enkle å vedlikeholde og rengjøre i hele gulvets levetid.

Aglo Videregående skole, Stjørdal

Flå Skole, Melhus

Hvalstad togstasjon, Asker

Vegg- og gulvsystemene installeres raskt og herder i løpet av to timer. Få et sømløst, skjøtefritt gulv uten nevneverdig nedetid og produksjonsstans – uansett bruksområde!

Besøk oss på: www.acrylicon.no

NYTT SIKKERHETSBYGG ST. OLAVS HOSPITAL Sikkerhetsbygget skal hegne om pasienten og skape trygge rammer for god behandling

N o 4 2020

VENTILASJON –

85

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO AIRMASTER

Ventilasjon: Mindre miljøavtrykk med små anlegg En desentral ventilasjonsløsning kan halvvere CO2-avtrykket over en 25-årsperiode, viser en dansk test.

Den samlede CO2-belastningen for en desentral ventilasjonsløsning – inkludert drift – er 52 prosent lavere enn en sentral VAV-løsning over en 25-årig periode, ifølge en analyse av en test som ble utført av ingeniørselskapet Moe A/S i forbindelse med renovering av en dansk skole.

– Bidraget til CO2-belastningen fra den desentrale løsningen kommer utelukkende fra aggregatene, inntaket og avkast gjennom ytterveggen, samt elforbruk til drift og oppvarming. Den sentrale løsningen har i tillegg bidrag fra distribusjonskanaler, spjeld, lyddemper og ventiler, opplyser Airmaster. Selskapet produserer og leverer desentraliserte ventilasjonsanlegg.

Trenger bedre dokumentasjon Testen ble utført på bestilling, forteller salgssjef Eivind Ernstsen hos Airmaster Norge.

– Vi var nødt til å ta tak i dette, fordi krav til CO2-avtrykk og bærekraft stadig blir strengere. I fjor var vi inne i et spennende prosjekt i Voss, der det var et krav om at vi måtte legge frem et miljøregnestykke. Den gang hadde vi ikke det.

Det er ingen som har sett nærmere på dette innen denne delen av ventilasjon.

Det er derfor på høy tid.

– Det er også et krav som vokser frem i EU. Det blir et krav om en LCA-beregning.

Den tar for seg hele syklusen, fra råvarer til det går inn i fabrikken og blir et ferdig produkt. Så regner vi inn transport, montering og driftsperiode, helt frem til gjenbruk, oppgradering eller sanering.

Vi har regnet på hvor stort miljøavtrykket blir på alt dette. >>

86

– VENTILASJON

N o 4 2020

– Vi var nødt til å ta tak i dette, fordi krav til CO2-avtrykk og bærekraft stadig blir strengere. Det er ingen som har sett nærmere på dette. Det er derfor på høy tid.

Eivind Ernstsen

N o 4 2020

VENTILASJON –

87

88

– VENTILASJON

I analysen heter det at besparelsen ved den desentrale løsningen er 42 prosent i test-caset, dersom ventilasjonsløsningene er lagt til grunn uten at drift er regnet inn.

Ses ventilasjonen i sammenheng med en hel bygning, viser analysen at den sentrale ventilasjonsløsningen inkludert driftsenergi utgjør 18 prosent av den samlede CO2-belastningen, mens den desentrale løsningen er på 10 prosent.

Det koster å flytte luft – Det er store forskjeller på sentrale og desentrale ventilasjonsanlegg. Du setter inn et aggregat i hvert rom, dersom du velger et desentralisert anlegg. I et sentralt anlegg blir det lagt et kanalsystem rundt i hele bygget, der luften transporteres gjennom kanalene. Mye energi blir brukt bare på å flytte luft ved et slikt kanalsystem, forklarer Ernstsen. ´– Desentralisert anlegg er derfor en smart miljøinvestering. Det bruker langt mindre energi i drift. Det er et krav til SFP i næringen at du ikke skal bruke mer strøm enn 1,5 kW/(m³/s), altså effekt som brukes for å flytte 1 m³ luft per sekund gjennom ventilasjonsanlegget. Normalt ligger vi lavere enn 0,7 kW/(m³/s). Det er mer enn en halvering av kravet til strømforbruk.

– Samtidig er dette et nisjeprodukt.

Aggregatene våre leverer fra 90 til 1000m³/h, uten generende lyd. Men systemet er utmerket til alt fra små kontorer og rom opp til klasseromstørrelse.

Billigere vedlikehold Når du installerer et desentralisert anlegg, trenger du kun strøm og to hull i veggen. Du trenger luft ut og inn.

Monteringen skjer i hvert enkelt rom, hvilket gjør at resten av det kontor- eller skolebygg fortsatt kan være i drift mens arbeidet pågår.

Med et sentralisert anlegg må du rive himling. Det blir et større prosjekt, mener

N o 4 2020

Ernstsen. Det er også ofte betydelige utgifter knyttet til leie av midlertidige lokaler i bygge- eller vedlikeholdsperioden. Det kan altså være mye penger å spare på et desentralisert anlegg.

– Vedlikeholdsintervallene er mer eller mindre de samme, uansett om du velger sentralisert eller desentralisert anlegg: Når filtrene blir tette, må de byttes ut.

Normalt trenger du vedlikehold én til to ganger i året, litt avhenging av miljøet anlegget står i. Forskjellen er at med et sentralt anlegg må du stoppe det i hele bygget, i perioden med service. Ved å benytte desentral løsning unngår du mye bygningsmessige arbeider, som innvendig hulltaking i vegger og gulv, himlingsarbeider og etablering av teknisk rom.

– I sentralanlegg må du i tillegg sjekke automatiske spjeld og brannspjeld utover i anlegget. Du skal da kunne dokumentere at funksjonen er opprettholdt. I vårt system er alt innenfor ett rom, og vi bryter ingen branceller . I desentraliserte anlegg vil servicetiden på hvert anlegg derfor være mindre, og anleggene i øvrige rom kan fungere som normalt.

Fortsatt «nytt» i Norge – Utfordringen er at vi nordmenn ofte gjør ting slik vi har gjort dem før. Vi vet at det fungerer, og det er trygt og godt. Jeg er slik selv. Da jeg ble kontaktet om jobben jeg har nå, hadde jeg ikke hørt om verken Airmaster eller desentralisert ventilasjon.

Etter hvert ble jeg nysgjerrig, fordi det var en annerledes tilnærming. I dag møter jeg akkurat samme innstilling ute hos kunder.

Men de merker en endring i det norske markedet.

– Nå har flere testet systemet. Etter seks år i det norske markedet blir vi oftere kontaktet uten at vi har vært ute etter oppmerksomhet. Det kommer kunder som ber om tilbud, og som allerede har valgt seg en desentralisert løsning. /

– Det er store forskjeller på sentrale og desentrale ventilasjonsanlegg.

Mye energi blir brukt bare på å flytte luft ved et slikt kanalsystem.

Eivind Ernstsen

Den rette døren åpner seg, og en ny karriere begynner. Bare tenk hvilken forskjell en dør kan utgjøre.

Den aller første døren vi konstruerte var laget for å motstå brann. Det var i 1942. Siden den gang har hver eneste dør vi har laget hatt et viktig formål.

Som å stoppe innbruddstyver og støy, eksplosjoner og skudd, brann og røyk. Å øke hyggen og sikkerheten i hjem og skoler, på hoteller og offentlige arenaer. Å redde liv.

Dørene våre har klare formål, og det samme har vi. Vi er her for å hjelpe deg med det du trenger for å være sikker på at du får den rette døren for prosjektet ditt.

For hvis det er én ting vi har lært gjennom alle disse årene, så er det at dører ikke alltid er så enkle som man først skulle tro.

Det er derfor dører alltid har vært vårt eneste fokus. Du må være både dedikert og nysgjerrig for å lage dører som betyr noe.

Les mer på daloc.no

Prosjektstyring for fremtidens digitale byggeplass. Bærekraftig, brukervennlig og effektivt.

Start ditt Fonn prosjekt i dag.

Ta kontakt for demo!

I dag jobber 12 500 fornøyde brukere mer effektivt med Fonn, på over 18 000 prosjekter.

Fonn.io / hello@fonn.io / T: 94 81 23 12

N o4 2020

ÅRETS SKOLEBYGG –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO GEIR MOGEN

Skapte fremtidsrettet skole for lek og læring Steinkjer barneskole er laget i klimavennlig massivtre, har et dynamisk midtrom og rause uteområder som bidrar positivt til bymiljøet og naturområdene rundt.

Skolen ble kåret til «Årets skolebygg 2020» av Nohrcon.

91

92

– ÅRETS SKOLEBYGG

Hjertet av skolen innehar ulike varierte soner og er plassert ift. alder og aktivitet.

Gruppe/opphold som sosiale lærings- og møteplasser på ulike steder i hjertet av skolen.

N o 4 2020

N o 4 2020

ÅRETS SKOLEBYGG –

93

Skolen åpnet i 2019, og har et areal på 6621 kvadratmeter. Totalentreprisekostnaden er på rundt 160 millioner kroner.

– Steinkjer skole er en hjerteskole.

Det vil si at den har et lyst og åpent midtrom som fungerer som et aktivt samlingspunkt for alle som bruker bygget.

Utfordringen med fellesarealet ved en rekke skolebygg i dag, er ofte at de bygges slik at det står tomt og ubrukt store deler av skoledagen. For å unngå dette jobbet vi mye med å legge alle trinnområdene og spesialrommene i direkte tilknytning til midtrommet - med transparente vegger. Slik kan lærerne fortsatt ha oversikt og kontroll, og elevene kan bruke midtrommet som gruppesoner med mer. Slik blir midtrommet en aktiv del av skolehverdagen, sier Cecilie Bertelsen, fagansvarlig arkitekt fra Rambøll. Rambøll står for arkitektur, landskapsarkitektur og for flere andre fag på skolebygget.

Dette er fjerde året Nohrcon nominerer en renovert eller nybygget skole i Norge som kan være et godt eksempel på flotte skolebygg. De andre nominerte skolene i år var Flesberg skole, Glommasvingen skole, Nordre Ål skole, og Vestsiden ungdomsskole. >>

Hjertet av skolen innehar ulike varierte soner og er plassert ift. alder og aktivitet.

94

– ÅRETS SKOLEBYGG

Fra forplass mot skole med administrasjon, personalrom, hovedinngang og hall.

N o 4 2020

N o 4 2020

ÅRETS SKOLEBYGG –

95

96

Åpen design: Massivtre og konstrastfarger Skolen er bygget i massivtre, og det er lagt mye vekt på naturlige materialer i kombinasjon med spreke kontrastfarger.

Hvert klassetrinn fra 1- til 7. klasse har sitt eget hjemmeområde med en egen farge, der barna kan føle tilhørighet.

– I et klassetrinnområde skal det være rom for både konsentrasjon og gruppearbeid. Langs fasaden ligger klasserommene, og i direkte tilknytning til disse er det et fellesområde for gruppearbeid og samlinger. En slik organisering gjør det enkelt for lærerne å ta i bruk hele trinnområdet samtidig, da de har god oversikt over dette, sier Bertelsen.

Når det i tillegg er transparens og kontakt inn mot midtrommet, skapes det uendelig mange gruppesoner å ta i bruk til læring og lek.

– Midtrommet har store overlys som er med på å gi dagslys til de omkringliggende rommene. Den store amfitrappen er også et viktig element som binder skolen sammen vertikalt, sier hun.

En åpen design inkluderte også at skolegården ble koblet godt sammen med den flotte furuskogen som ligger rett ved.

Hovedinngangen og hallen viser frem livet i bygget, og ligger rett ut mot hovedgaten i Steinkjer sentrum: Kongens gate. I tillegg til å skape et hjerterom og dynamisk fellesareal har det vært høyt fokus på utformingen av trinnområdene, forklarer Bertelsen.

– Dette er ikke en klassisk korridorskole.

Undervisningsområdene, eller trinnområdene, i Steinkjer barneskole er organisert inn i definerte områder med klasserom som har direkte tilknytning til egne fellesareal, gruppesoner og samlingsarealer, sier hun.

– ÅRETS SKOLEBYGG

Skolegård er inndelt i ulike varierte soner og er plassert ift. alder og aktivitet.

N o 4 2020

N o 4 2020

ÅRETS SKOLEBYGG –

Tydelige og definerte, men fleksible oppholdssoner Jo Andersson Kielland, oppdragsansvarlig arkitekt fra Rambøll, forteller byggherre (Steinkjer kommune med brukere) hadde utarbeidet et byggeprogram med tydelige visjoner for grunnskolen i forkant av pris- og designkonkurransen. Skolen måtte bli et åpent og moderne bygg, som fungerte for både lek og læring for barn fra 1. til 7. trinn.

– Gjennom hele prosessen var byggherre tro til byggeprogrammet, som ga klare rammer for hvordan sluttresultatet skulle bli. Vi håper og tror at Steinkjer barneskole ble valgt som «Årets skolebygg

97

2020», fordi både brukere og byggherre ble fornøyde med barneskolen, samtidig som designet har et tydelig konsept med gode material- og fargevalg. Utvendig fremgår det tydelige konseptet med volumoppbyggingen og plasseringen av funksjoner tilpasset stedet, med en trekledning som er brukt på ulike måter og med forskjellige dimensjoner. Innvendig fremgår konseptet med de tydelige og definerte oppholdssonene, som er materialisert og fargesatt av en klar materialpalett. Huset er planlagt med ulike rom som er strukturert organisert, og det gir barn og ansatte varierte oppholdssteder for flerbruk, sier han. >>

– Utfordringen med fellesarealet ved en rekke skolebygg i dag, er ofte at de bygges slik at det står tomt og ubrukt store deler av skoledagen.

Cecilie Bertelsen

98

– ÅRETS SKOLEBYGG

Bertelsen forklarer at barneskolen ligger midt i sentrum av Steinkjer, og nybygget måtte gli inn med, og tilpasse seg både bymiljøet og naturmiljøet.

– Det var viktig å åpne opp mot byen og å vise aktivitet, noe som både hovedinngangen og glassflatene inn i gymsalen er med på å gjøre. Skolegården som knytter seg opp mot furuskogen er et viktig tilskudd til sentrum, og fungerer dessuten som en park for Steinkjers befolkning. Måten midtrommet knytter sammen skolen, og bruken av tre i kombinasjon med kontrastfarger, var nok også en essensiell del av helheten som gjorde at skolen fikk en slik utmerkelse, sier hun.

Hun sier at selv om det er tidsriktig å bygge skoler i massivtre nå, kan materialvalget gi utfordringer med hensyn til spennlengder, fleksibilitet, høyder, brannkrav og ikke minst lydkrav.

– Ønsket om å eksponere mest mulig av bærekonstruksjonen kommer ofte i konflikt med de strenge lydkravene en skole har. Vi fikk til slutt landet et konsept der vi fikk eksponert deler av konstruksjonen. For eksempel ble skilleveggene mellom klasserommene løst slik at en side fikk eksponert massivtre, mens den andre siden ble lydisolert. Dette gjorde at alle klasserommene fikk minst en vegg med eksponert massivtre, sier Cecilie Bertelsen.

N o 4 2020

Gode og praktiske løsninger for barn og unge Prosjektleder for entreprenøren Skanska, Hans Kristian Musum, forteller bygget som er reist har et flott utseende og gode, praktiske løsninger for brukerne.

– Både løsningene inne og ute er fine, med et lyst, åpent og trivelig inneområde, og et påkostet, flott uteområde med mange lekeapparater og mye plass.

Fokuset har også vært stort på gode akustiske løsninger. Det har vært en god samspillsprosess med byggherre, brukere, arkitekter og rådgivere for å videreutvikle vinnerforslaget fra konkurransen. For Skanska er en viktig del av jobben vår å bygge skoler som tilrettelegger for gode læringsarenaer for barn og unge.

Skanskas visjon er å bygge for et bedre samfunn, noe vi føler stemmer bra med dette prosjektet, sier Musum.

I tillegg til et CO2-vennlig bæresystem i massivtre, er det også brukt lavkarbonbetong i konstruksjonen.

– For kjøpt eller levert energi er det maks forbruk på 75 kilowattimer per kvadratmeter i året. Det vil si at skolen har et lavt energiforbruk, som gir lavere driftskostnader for Steinkjer kommune.

Klimagassutslippet fra materialer ble dessuten 25 prosent lavere, enn om skolebygget ble bygget på tradisjonell måte, med tradisjonell materialer, sier Hans Kristian Musum. /

– Det har vært en god samspillsprosess med byggherre, brukere, arkitekter og rådgivere for å videreutvikle vinnerforslaget fra konkurransen.

Cecilie Bertelsen

N o r s k p r o d u s e r t e a l um i n i u m s f a s a d e r , s k r e d d e r s y d d o g r e s i r k u l e r b a r t.

Kontakt oss pĂĽ petal.no

100

Hege Hellvik

– FREMTIDENS UNDERVISNINGSBYGG

N o 4 2020

N o 4 2020

FREMTIDENS UNDERVISNINGSBYGG –

101

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS FREMTIDENS BYGGENÆRING

Hvordan bør undervisningsbygg bygges i fremtiden?

Scenarioplanlegger, Hege Hellvik, hos Rambøll forteller det ikke er en fasit på hvordan fremtidens undervisningsbygg bør se ut. Men deres drivkraftanalyse viser at skolebygg må bygges for mer flerbruk. Det vil også være viktig å diskutere optimal utforming enda tidligere i prosjektfasen.

Da må flere være med i diskusjonen enn nå.

– Det vil antageligvis bli dyrere og mer krevende å bygge om eller rive eksisterende bygg. Dessuten vil offentlig sektor trolig også få inn færre skatteinntekter i årene fremover. Som konsekvens vil vi trolig bygge færre nybygg i fremtiden. Derfor blir vi nok i større grad tvunget til å klare oss med de byggene vi har, fremfor å bygge nytt, sier prosjektleder for Rambølls drivkraftanalyse, scenarioplanlegger og manager, Hege Hellvik.

Trenger tettere dialog mye tidligere På grunn av økende krav til miljøvennlige bygg, gjennom direktiver fra EU og politiske målsettinger, må det skapes undervisningsbygg som passer for dagens, morgendagens og fremtidens undervisningsmodeller.

– Med andre ord vil de valgene vi tar i dag prege kommende generasjoners undervisningsopplevelser. Da må byggene være relevante i lang tid, og ikke kun i kortvarig perspektiv. De må dessuten være relevante for enda flere brukere, ikke bare gjennom den ordinære skoledagen – men også etter skoletid, sier hun.

Hvordan skolene skal utformes er en diskusjon som må tas så tidlig som mulig i byggeprosjektene, mener hun.

– Dette tar vi ofte for lett på i dag, og denne dialogen må gjøres tverrfaglig mellom planleggere, arkitekter, ingeniører,

pedagoger med flere. For det holder ikke at én person skal avgjøre eller bestemme hvordan byggene skal utformes, sier hun.

Det bør også undersøkes hvordan kommuner, fylkeskommuner og universiteter og høyskoler kan lære av hverandres erfaringer i eksisterende bygg og med byggeprosjekter.

– I dag er det liten formell deling på tvers, herunder evalueringer av tidligere prosjekter knyttet til erfaringer fra realisering og bruk av bygg, både innhold og drift. Det er viktig å vite hva som fungerer og ikke fungerer, i eksisterende bygninger. På den måten unngår vi at hvert nye byggeprosjekt begynner med blanke ark, sier hun.

Undersøke problemstillinger og behov i samarbeid Men Hege Hellvik sier at en drivkraftanalyse aldri vil kunne gi en «fasit» på hvordan fremtidens skolebygg bør se ut.

– For Rambøll er det viktig å kunne bruke eksisterende kunnskap og kompetanse tidlig i byggeprosjektene, slik at vi sammen kan forme gode bygg og uteområder, sier hun.

Dette forutsetter at oppdragsgivere setter av tid og ressurser til å undersøke problemstillinger og behov, før de faktisk bestemmer seg for å sette i gang med byggeprosjektet og den viktige planleggingsfasen. >>

102

– FREMTIDENS UNDERVISNINGSBYGG

N o 4 2020

N o 4 2020

FREMTIDENS UNDERVISNINGSBYGG –

103

– Drivkraftanalyser kan være en viktig del av disse diskusjonene. De vil gjøre det mulig å bedre forstå hvilke drivere vi må ta hensyn til i årene fremover, sier Hege Hellvik.

Hun understreker nødvendigheten av å ha gode, tverrfaglige diskusjoner tidlig i byggeprosjekter.

– For tverrfaglige diskusjoner er den eneste måten å utforske hvilke problemstillinger vi ønsker å løse med prosjektet, og hvilke bygg vi har behov for å bygge.

Denne diskusjonen bør inkludere bredden av fag: Både eiere, utførere og brukere.

Disse samtalene må handle om noe mer enn antall elever eller studenter, sier hun.

Skolebygg som passer til flere aktiviteter Hege Hellvik forteller drivkraftanalysers styrke er på hvordan de identifiserer hvilke utviklingstrekk, eller drivkrefter, som antas å ha stor betydning for utviklingen fremover. Men hva var egentlig Rambølls hovedfunn fra drivkraftanalysen? Hvordan ønsker de å bruke funnene for å utvikle enda bedre undervisningsbygg?

– Et sentralt funn var at pedagogikken har gått fra tradisjonelle undervisningsformer i store aulaer og klasserom, til økt grad av læring gjennom gruppearbeid og praksis, sier hun.

Læring blir mer interaktiv, og elevene blir mer delaktige i undervisningen.

– Siden vi har gått fra å lære gjennom å høre, til også å gjøre, påvirker det behovet for rom og arealer til undervisning. Det kommer til å skapes nye og flere typer fellesområder og uteområder, som brukes aktivt i undervisningen, sier hun. >>

– De valgene vi tar i dag vil prege kommende generasjoners undervisningsopplevelser. Da må byggene være relevante i lang tid, og ikke kun i kortvarig perspektiv.

Hege Hellvik

104

– FREMTIDENS UNDERVISNINGSBYGG

N o 4 2020

Drivkraftanalysen viser også at tverrfaglighet blir stadig mer viktig, fremfor dyrkingen av enkeltfagsekspertise (domeneekspertise).

– I tillegg vektlegges flerbruk mer i kommunal sektor nå. Det øker sannsynligheten for at skolebygg vil romme noe mer og bli tatt i bruk til kvelds- og helgeaktiviteter. Slike endringer skaper behov for andre tanker rundt utforming av arealer og rom, adgangskontroll, akustikk med mer, sier Hege Hellvik.

Skolebygg: Utformet i drakampen mellom ulike behov En av de største diskusjonene mellom utbygger og bruker av skolebyggene, handler alltid om antall kvadratmeter: Men det vil ikke alltid komme sluttbrukerne til gode.

– Utbygger ønsker ofte å redusere byggmassen, både ut av økonomi og miljøhensyn. Samtidig er det viktig for brukerne at det er nok rom og arealer til å kunne tilfredsstillende undervisning til alle deres elever eller studenter. Vi erfarer at det er mange begreper og forståelser som bør diskuteres tidlig i byggeprosjektene, sier hun.

Et av parameterne for et vellykket skolebygg, vil være «fleksibilitet». Men hvordan skal ordet tolkes av alle som kommer til å bruke bygget? I tillegg til planleggerne og utbyggerne?

– For en ingeniør og en arkitekt, betyr fleksibilitet noe helt annet enn for en pedagog, en elev eller en professor.

Brukermedvirkning, dialog og avveininger for og imot, må være en viktig del av den tidlige prosjekteringen av alle bygg – også skolebygg, sier hun. /

TRIGONOR ER LEVERANDØR AV LEKEPLASS OG UTEMILJØ!

Vi hjelper deg med design og utforming av inne- og utemiljø.

I samarbeid med dyktige fagfolk, tar vi ansvar for hele prosessen – inkludert idéutvikling, prosjektering, montering og videre vedlikehold.

Ta kontakt for et godt tilbud! www.trigonor.no 69 27 90 10

BOEN Sportsgulv

Hva er din arena?

Et slitesterkt og vakkert gulv er hjertet i enhver sportsog fritidsarena.

I BOEN er vi opptatt av å lage tregulv som passer de spesifikke aktivitetene og behovene som trengs.

Våre flateelastiske gulv er i samsvar med den europeiske standarden EN14904.

Vi finner den beste gulvløsningen som gir optimal ytelse for dine behov!

Idrettshøyskolen i Oslo har lagt 757 m2 med Arenaflex Stadium i Ask i sportshallene sine, i tillegg til 200 m2 med Boflex sportsgulv i Aerobic rommet.

Arenaflex Stadium

Boflex Stadium

boensport.com

Fliser - inspirert av naturen

Grøverksgatan - Gøteborg 2020, Entreprenør: Veidekke. Rustikotta fasade, Red Flamed 22x40cm

Modena er en ledende leverandør av flis, naturstein, terrazzo, basseng og fasade. Vi tilbyr et unikt sortiment av høy kvalitet.

Med teknisk kompetanse, øye for detaljer og fokus på bærekraftig utvikling leverer Modena solide og komplette løsninger til prosjektmarkedet.

modenaprosjekt.no

NYHET: Vi har åpnet nytt Modena Studio i Sandnes!

N o 4 2020

INNEMILJØ –

107

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ACRYLICON

– Mye kostbar lærdom i «billige» gulv Oslo kommune har funnet ut at gode gulv ikke nødvendigvis handler om lav innkjøpspris, men fravær av vedlikehold, ifølge leverandøren Acrylicon Industrigulv.

Flå Skole

Søndre Nordstrand bydel gjenåpnet Bøler bad for drøyt ett år siden, etter syv måneders rehabilitering. Badet har fått nye basseng, ny belysning og oppgradert garderobeanlegg med tilhørende fasiliteter. Gulv og vegger i alle garderober og dusjer er også nytt, levert av Acrylicon Industrigulv AS. – Jobben ble gjort for Oslo kommune, gjennom Kultur- og idrettsbygg Oslo KF. Acrylicon produserer, leverer og installerer vegg- og gulvsystemer med høy trykkfasthet, unik slitestyrke og en eksepsjonell motstandsdyktighet når det gjelder kjemikalier, bakterier, elektrostatiske støt og brann, forteller leder i Acrylicon Industrigulv Tor Arild Hegstad.

– Oslo kommune har en veldig dedikert gjeng som jobber med dette. De er visjonære, i den forstand at de heller vil ha et grønt produkt som varer lenge, fremfor å reise et bygg billigst mulig – og i etterkant ikke ha kontroll på vedlikeholdsbudsjettet. Det er gøy. Vi har også jobbet med dem på Frognerbadet, Idrettshøgskolen, Bislett stadion og Jordal Amfi, for å nevne noe.

Bedre budsjett med Benjamin – Oslo kommune har en rammeavtale med oss, fordi de etter due dilligence på eldre bygg for en tid tilbake har sett hvilke gulv som ennå står urørt, og dermed for dem er interessant å fortsette med. Etter femten driftsår har de konkludert med at vi leverer det beste produktet etter en kost/nytte-gjennomgang. Det eksisterer rett og slett ikke kostnader til vedlikehold.

Tor Arild har et favorittsitat, fra Benjamin Franklin, forfatter, oppfinner og en av lederne av den amerikanske revolusjonen i 1776: >>

108

– INNEMILJØ

N o 4 2020

Flå skole

– Med Acrylicon blir gulvet kun lagt én gang. Det betyr at det dermed ikke blir nødvendig å stoppe produksjon og stenge arealet senere - for å legge nytt gulv.

Tor Arild Hegstad

N o 4 2020

INNEMILJØ –

109

”The bitterness of low quality remains long after the sweetness of low price is forgotten.”

– Pris er viktig. Vi skal være glade for at vi har konkurrenter. Det gjør oss sultne, og gjør at vi ikke kan tillate oss å bli late eller slurvete. Vi må holde oss på tå hev.

Men kvalitet koster, og det er innkjøpere som ser seg blind på oppstartskost, sier Hegstad.

– På et vis er vår drømmekunde en som tidligere har valgt oss bort. Vi har noen slike referansekunder. Én av dem skriver at de tidligere gikk for en annen leverandør enn Acrylicon, på grunn av prisnivået.

I dag legger de kun bare Acrylicon-gulv, fordi det holder lenger enn andre gulv.

Dette er viktig, fordi bedriftene dermed kan drive business over lenger tid på disse gulvene, uten driftsstans. Det er kort fortalt god økonomi. I et slikt perspektiv blir produktet billig.

arbeide gjør at kundene våre får alt de trenger sømløst fra en leverandør.

– En stor offentlig kunde fortalte meg en gang at vår pris var nesten 30 prosent dyrere enn hva de fikk levert av andre aktører. Da sa jeg – som sant er – at det ikke stemmer. Vår pris er langt lavere, men du må se det over tid. Kunden hadde data på sine bygg, og kunne bekrefte at der hvor Acrylicon hadde installert gulv lå de fint lenge. Der de hadde benyttet andre produkter, ble gulvene lagt om minst én gang i samme periode.

– Kunden konkluderte at vi leverte til nesten halv pris av konkurrenten. Da måtte jeg understreke at vi nok er veldig godt under det, hvis du regner med indirekte kostnader. Med Acrylicon blir gulvet kun lagt én gang. Det betyr at det dermed ikke blir nødvendig å stoppe produksjon og stenge arealet for å legge nytt gulv, tømme arealet, fjerne ødelagt belegg – som koster nesten like mye som å legge nytt – og så legge nytt belegg. Til slutt må alt remonteres. Hvis gulvbelegget ikke varer lenge blir det altså fort store omkostninger, sier Hegstad.

Har mange gjengangere – De fleste av våre kunder blir gjengangere. Det tar vi som en tillitserklæring.

For dem ligger det også en trygghet i at de hele tiden møter de samme menneskene hos oss, også når det gjelder installasjon.

De vil aldri møte en tredjeparts installatør som spør hva som skal gjøres, når de allerede har brukt flere dager på å avtale detaljer i prosjektet med oss. Acrylicon Industrigulv har prosjektledere som sørger for oversikt og informasjonsflyt, gjennom hele prosessen. Dette har utvilsomt vært en suksessfaktor hos oss. Egne produkter og egne ansatte i alle posisjoner kombinert med egne ressurser som er dedikert for all HMS, KS og all administrativt prosjekt-

Tåler tidens tann – Materialet vi bruker er avgjørelse for levetid. Det er en del produkter på markedet, som aldri herder fullt ut i romtemperatur. Det betyr at herdingen fortsetter også etter at gulvet er tatt i bruk, og egentlig så lenge det ligger der.

Dette betyr at produktet blir harere og hardere, og dermed også mister sin elastisitet. Det er en viktig egenskap.

Med tanke på natt- og dagtemperatur, over fire årstider, blir det voldsomme >>

Tysvaertunet badeanlegg

110

– INNEMILJØ

N o 4 2020

termiske endringer. Da må gulvet «være med» på de bevegelsene som skjer, men samtidig ha styrke nok til å motstå de aktuelle belastningene som følger med bruk året rundt.

– I fabrikker må de også kunne stole på at gulvet tåler juling over lang tid. La oss si at Nortura investerer i en hamburgermaskin, som skal kunne stå urørt i ti år.

Da vil det i en normal situasjon være slik at de betaler ned investeringen over den første halvdelen, i dette eksempelet fem år. De neste fem årene skal investeringen gi avkastning. For at dette faktisk skal bli slik, må jo også gulvet under vare i ti år.

Det ville være en katastrofe om det ble en bakterieoppblomstring under den maskinen. Da skjer det vi kaller «uplanlagt driftsstans», og det er dyrt. /

Holmlia bad

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

VARTDAL VEGGSYSTEM

BYG G ME IR EFFEK T I V T MED

VARTDAL VEGGSYSTEM

Slankare, energisparande og like berekraftig som tradisjonelle veggar. Med Neopor®-teknologien har Vartdal Plast skapt framtidas veggsystem.

Ta kontakt med din lokale byggjevareleverandør for meir informasjon eller sjå: vartdalplast.no/veggsystem

FLEKSIBELT

ENKEL MONTERING

VARTDALPLAST.NO

M

EIR

INFORM AS

N JO

FO R

BETRE ISOLERING

N o 4 2020

STEINKJER KULTURHUS –

113

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO/ILLUSTRASJON VEIDEKKE/STEINKJÆR KOMMUNE

Det største byutviklingsprosjektet i Steinkjer siden krigen Rehabiliteringen av samfunnshuset fra 1952 og bygging av et nytt kulturhus, blir del av det største byutviklingsprosjektet i Steinkjer siden 2. verdenskrig. Hele 90 prosent av byen i Trøndelag ble da utradert etter tyske flyangrep.

Våren 2021 står renovert samfunnshus ferdig til bruk. Omtrent samtidig starter byggingen av det nye kulturhuset. Sistnevnte vil ferdigstilles i 2023. Totalentreprisen for bygging av kulturhuset er på nærmere 260 millioner kroner, mens rehabilitering av samfunnshuset vil koste 110 millioner kroner.

Vil gi et tilbud til flere generasjoner Kulturhuset blir et flerbrukshus med bibliotek, kinosenter (4 saler med 40 til 210 sitteplasser) og storsal (591 sitteplasser). Det nye bygget blir på 9.000 kvadratmeter, som inkluderer et eksisterende bygg på 1300 kvadratmeter i Strandvegen 4 som vil bli renovert og inngå i nytt kulturhus. Storsalen på 870 kvadratmeter og de mindre salene skal brukes til både konserter og forestillinger. Bygget får i tillegg eget kunstgalleri, restaurant, museum og digitalt visningsrom (Steinkaret).

Byutviklingsprosjektet «Jakob» er oppkalt etter den kjente norske kunstmaleren Jakob Weidemann fra Steinkjer.

Han er regnet som en foregangsperson innen norsk modernisme på 1950-tallet, men også på abstrakt malerkunst, i tiårene etter krigen.

– Totalrenovering av samfunnshuset på torget og nytt kulturhus, vil samlet gi et tilbud for alle aldersgrupper i vår region, og er det største siden tyske bomber utraderte 90 prosent av byen vår under 2. verdenskrig. I kulturhuset vil kulturskolens tilbud til barn og unge ha sine lokaler. En ungdomsklubb og et aktivitetssenter for eldre ligger dessuten nært ved begge byggene. I tillegg kommer blant annet gallerifunksjoner der vi skal ta vare >> Torgeir Wiig

114

– STEINKJER KULTURHUS

N o 4 2020

– Byrommet har i alle år manglet en «vegg» mot nord, som nå blir ivaretatt med kulturhuset. Samtidig blir eksisterende samfunnshus oppgradert vesentlig.

Arnodd Grøttum

N o 4 2020

STEINKJER KULTURHUS –

115

116

på den nasjonale arven etter Jakob Weidemann, samt arkeologiske utstillingsrom som utvikles i samarbeid mellom Stiklestad Nasjonale Kultursenter og NTNU-vitenskapsmuseet. Vi får nytt bibliotek og flere flotte saler til ulike typer konserter og arrangementer. Vi får også et digitalt visningsrom (Steinkaret) som skal representere fremtidens formidlingsformer, med lyd og bilde på både tak, vegger og gulv, sier kultursjef i Steinkjer kommune, Leif Terje Nilsen til Fremtidens Byggenæring.

Bestiller og prosjekteier for «Jakob», som omfatter både rehabilitering av samfunnshuset og bygging av nytt kulturhus, er Steinkjer kommune. Steinkjerbygg KF, ved datterselskapet Steinkjer Kulturbygg AS, er byggherre for begge delprosjektene. Kulturhuset skal bygges av totalentreprenør Veidekke og datterselskapet Grande Entreprenør med underleverandører. Norconsult AS, Praksis arkitekter og PIR II har utarbeidet forprosjektet.

– Nytt kulturhus og renovert samfunnshus vil ikke kun gi Steinkjer utvikling av kultursektoren. Byggene vil inneholde attraksjoner av nasjonal, regional og lokal interesse. De vil styrke byen som administrasjonsby i Trøndelag, og gjøre kommunen mer attraktiv som bo- og arbeidssted for kommende generasjoner.

Dette er derfor et veldig spesielt og viktig prosjekt for oss, sier Ingunn Ramdal, prosjektleder for Steinkjerbygg.

Kulturen skal tilbake til sentrum Sivilarkitekt og daglig leder for Praksis arkitekter i Steinkjer, Arnodd Grøttum, forteller at den storstilte kultursatsingen skulle sikre at de tyngste kulturfunksjonene ble flyttet tilbake til hjertet av bysentrum.

– Torget utgjør selve origo i sentrumsbebyggelsen i gjenreisningsbyen.

Byrommet har i alle år manglet en «vegg» mot nord, som nå blir ivaretatt med kulturhuset. Samtidig blir eksisterende samfunnshus oppgradert vesentlig.

Sammen bringer disse bygningene og Steinkjer kirke et komplett, kulturelt og åndelig tyngdepunkt til torget, sier Grøttum.

– STEINKJER KULTURHUS

N o 4 2020

N o 4 2020

Han forklarer at samfunnshuset er gjenreisningsbyens viktigste bygning, og får et grundig bygningsmessig og innholdsmessig løft.

– Det nye kulturhuset skal forholde seg til og innordne seg den eksisterende arkitekturen, og skape en helhet rundt torget.

Kulturhuset vil samtidig eksponere sitt mangfold av kulturtilbud ut i byrommene.

Da vil sentrum vitaliseres på en optimal måte. Videre er det lagt vekt på at opplevelsene rundt huset, byens liv, landskapsrommene og elva skal oppleves fra huset, sier arkitekten.

STEINKJER KULTURHUS –

117

Praksis arkitekter og Pir II har i designet tatt hensyn til byggets mangfoldige gruppe av brukere, som har helt ulike behov, ønsker og forutsetninger.

– Derfor skal det skapes en visuell og bruksmessig åpenhet mellom de forskjellige områdene, som har gitt en del utfordringer med tanke på logistikk og tekniske vilkår, som vi måtte finne gode løsninger på. Det er arbeidet mye og intenst med ytterflatene i bygget, slik at det skapes en sammenheng med øvrig bygningskultur i torgområdet. Det dominerende fasadematerialet er tegl.

Steintypen har en lys, varm gulgrå tone, >>

– Kulturhuset bygges midt i sentrum med de utfordringene det gir med tanke på trafikkavvikling og hensyn til sikkerhet, støy og støv.

Ingunn Ramdal

118

– STEINKJER KULTURHUS

murt med fylte fuger som gir fasadene homogen slette flater som harmonerer godt med pussarkitekturen i den eksisterende bygningsmassen. Noen teglflater er tenkt artikulert ved at murverket brutt opp med profiler av tegl som utrekninger, vridninger av stein med mer. Konseptet vil tilpasse seg, men også gi bygget et unikt preg, sier han.

Utfordringene ved å bygge midt i byen og rett ved elva Kulturhuset bygges midt i sentrum med de utfordringene det gir med tanke på trafikkavvikling og hensyn til sikkerhet, støy og støv. Det må løses med god planlegging og et godt sikkerhetsarbeid i hele byggeperioden, forteller Ingunn Ramdal.

– Bygget skal ligge inntil Steinkjerelva og man kan dermed få vanninntrenging i de delene av byggegropa som ligger under dimensjonerende vannstand (+2).

Dette er i utgangspunktet tenkt løst med vanntett spunt rundt de delene av byggegropa som ligger under kote +2.

Utslipp til elv skal ikke forekomme, sier hun.

Bygget vil få mange ulike lokaler med helt forskjellige bruksområder, og da også ulike krav til lyd, lys, klima og sikkerhet.

– Det blir avgjørende med gode akustiske forhold og god logistikk innad i huset. Det er lagt opp til sambruk flere steder i kulturhuset, blant annet i fellesområdene, lagerareal og administrasjon.

Brukermedvirkning har vært høyt prioritert i utarbeidelsen av forprosjektet og vil fortsatt bli viktig når vi nå etter hvert går videre med detaljprosjektering, forklarer hun.

Vurderer solcellepanel på kulturhuset Gjenreisingsarkitektur og miljøvennlige løsninger er viktige premisser for prosjektet. Kulturhuset vil få store glassfasader mot elva og på denne måten

N o 4 2020

tas elverommet inn i selve bygget. Ved bygging av nytt kulturhus vil det dessuten etableres en elvepromenade mellom bygget og elva.

– Vi har utarbeidet et miljøprogram og miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektet.

Her er det satt krav til både grad av kildesortering i byggeperioden og bruk av miljøvennlige materialer. Planen inneholder i tillegg flere BREEAM-krav selv om det ikke er planlagt å BREEAM-sertifisere bygget. Muligheten for å installere solcellepanel på taket skal vurderes ut fra beregning fra energirådgiver, sier Ingunn Ramdal.

Torgeir Wiig, avdelingsleder for Veidekke Bygg, sier kulturhusprosjektet uten tvil er et komplekst, innholdsrikt og spennende bygg, som de gleder seg til å starte opp på.

– I starten av byggefasen vil det bli en stor og krevende oppgave å sikre at elven ikke påvirker byggetomten for mye under utgraving. Men dette vil bli godt ivaretatt med bakgrunn i prosjekteringen som er utført så langt og med videre detaljering av dette fremover. I tillegg vil det være fortsatt god tid i samhandlingsfasen til å planlegge grundig. Et tiltak som kan nevnes er plastring av elvebredden.

I tillegg vil spunt, samt vannhåndtering av overvann være viktige forhold som krever nøye planlegging, sier han.

Torgeir Wiig forteller det allerede i konkurransegrunnlaget ble vektlagt å skape et bygg som får god akustikk og har rom med flerbruksfunksjoner. Dette tas nå videre i samhandlingsfasen og detaljprosjekteringen. Han sier Veidekke generelt har høye miljømål og jobber tydelig med å bidra til FNs bærekraftmål.

– Kravene som stilles i konkurransegrunnlaget viser god vilje til å jobbe med miljømål. Veidekke har stor tro på at vi kan spisse kravene enda mer i samhandlingsfasen sammen med byggherre, brukere og samarbeidspartnere, sier Wiig. /

– Vi får nytt bibliotek og flere flotte saler til ulike typer konserter og arrangementer. Vi får også et digitalt visningsrom (Steinkaret) som skal representere fremtidens formidlingsformer.

Leif Terje Nilsen

You complete me Altibox-familien består av små og store partnere i hele vårt langstrakte land. Slik er vi tett på kundene våre lokalt, samtidig som vi står knallsterkt sammen nasjonalt. Kanskje det er derfor vi nylig feiret 10 år på rad med landets mest fornøyde kunder*?

I et boligfelt, borettslag eller sameie vil vi dekke alle behov. Noen ønsker kun lynraskt nett, andre ønsker ‘hele pakka’. Vi ser ingen grunn til at alle må ha samme løsning.

Les mer på altibox.no/nybygg *EPSI 2019

EPSI 2019

10 år med Norg es mest forn øyde kunder!

Ahlsell leverer flere løsninger for å håndtere overvann, bl.a. grønne tak, fordrøyningsmagasin og store overvannsrør.

VISSTE DU AT AHLSELL LEVERER GRØNNE TAK? Ahlsell lagerfører over 55.000 artikler til byggebransjen og er et naturlig førstevalg for byggentreprenørene.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Ta kontakt og spør oss!

Tlf: 51 81 85 00

Les mer på:

ahlsell.no

N o 4 2020

BÆREKRAFT –

121

TEKST LARS HOLM FOTO HIKOKI

Bærekraft i byggenæringen:

MFTs nye pakkelinje gir økt bærekraft i byggenæringen Den nye pakkelinjen for MFT – småpakkprodukter gir HiKOKI Power Tools nye muligheter til å oppnå økt bærekraftighet som produsent for byggenæringen. I samarbeid med Maxbo er de med på Plastløftet og dermed forbedret gjenvinnbarhet og bidrag til økt sirkulærøkonomi.

Krav om bærekraftige løsninger i byggenæringen stilles i stadig større grad fra myndighetene og sluttbrukerne.

Byggherrene videreformidler disse kravene til aktørene innen næringen, som entreprenører, byggevarehandelen og til slutt produsenter. HiKOKI Power Tools foretar nå en større endring i MFT, varemerket deres for skruer og festemidler, for å bidra på sin måte til at næringen oppfyller disse kravene.

– Endringen medfører at vi bygger nye maskiner for emballering av våre MFT småpakkprodukter ved vår fabrikk i Polen sier Eli Wahlstrøm, Nordisk Marketingdirektør i HiKOKI Power Tools. Vi er i full gang med utbyggingen, og målsettingen vår er å ha de nye produktene på markedet i april 2021. Dette medfører at vi bruker mer miljøvennlige og gjenvinnbare materialer. Forest Stewardship Council (FSC) er en av skogbruksorganisasjonenes bærekraftsertifiseringer. Vi går bort fra plast og over til pappkartong med FSC-sertifisert materiale.

– Den nye pakkelinjen i produksjonslokalene våre medfører at vi skal produsere opp 440 produkter før vi sender dem ut på markedet. For å gjøre det enklest mulig for de andre aktørene beholder vi pakningsstørrelsene slik at dagens varenummer kan beholdes. Med denne endringen unngår vi unødvendig bruk av plast og vi reduserer plastforbruket med 7 tonn per år. Dette er starten på en reise HiKOKI Power Tools skal ut på – i 2022 målsetter vi en årlig plastreduksjon på hele 70 tonn. >> Heidi Lyngstad og Eli Wahlstrøm

– BÆREKRAFT

Plastløftet påvirker til samhandling Byggevarekjeden Maxbo har vært samarbeidspartner for MFT under utviklingen av dette. Sammen har aktørene skapt en arena for informasjonsutveksling der man gir hverandre innspill og det settes verdi på hva som fungerer.

I Maxbo har vi en bærekraftstrategi som fokuserer på sirkulærøkomomi, energieffektivitet og sosialt ansvar, sier Heidi Lyngstad, Miljøssjef i Løvenskiold Handel som eier Maxbo-kjeden.

— For det første ser vi på hva vi kan gjøre selv, i forbindelse med vår varedistribusjon og utslipp fra transport. Vi har redusert mengde plast vi bruker og erstatter jomfruelig plast med resirkulert. Å ta Plastløftet har hjulpet oss med å sette dette på agendaen. Plastløftet er et initiativ fra Grønt Punkt Norge der målet er å øke bruken av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning.

– Disse målene gjør det naturlig for oss å engasjere samarbeidspartnerne våre på dette feltet, og her har vi lyktes godt sammen MFT. Vi har snakket med HiKOKI om dette lenge, og har nå fått frem produkter som bidrar til god synlighet og informasjon, samtidig som at produkter og emballasje hovedsakelig består av fornybare materialer.

– Bransjen som helhet legger i økende grad vekt på bærekraft. Byggherrer krever det, og det modnes hos alle aktører i byggenæringen. HiKOKI har vært på ballen en god stund, og det har vært veldig inspirerende å få lov til å samarbeid om dette. Vi ser at de mener alvor med sitt bærekraftsarbeid, og gleder oss til å se pakkene i hyllene våre til våren.

N o 4 2020

N o 4 2020

BÆREKRAFT –

Forbedret markedskommunikasjon MFT - produktene er tilgjengelig i hele Norden og Baltikum, derfor har den nye emballasjen i større grad piktogrammer enn tekst, som gjør kommunikasjonen med sluttbrukere enklest mulig.

123

– Entreprenørene og håndverkerne kjøper varene de trenger av byggevarehandelen som igjen kjøper av produsentene og i disse leddene er det innenfor emballasje vi kan gjøre mest sier Eirik Berglund, Salgsdirektør i HiKOKI >>

– Bransjen som helhet legger i økende grad vekt på bærekraft. Byggherrer krever det, og det modnes hos alle aktører i byggenæringen.

Heidi Lyngstad

124

– BÆREKRAFT

Power Tools. – Derfor blir det viktig for oss å ha best mulige løsninger innenfor dette.

I tillegg til bærekraft-aspektet gir denne lanseringen klare fordeler for oss som jobber med salg, for eksempel ved at det blant annet blir lettere å navigere seg til rett produkt når kunden står foran hylle.

– For oss har bærekraftløsninger mye å si fordi ute i bransjen etterspørres dette av de forskjellige aktørene som byggherrer, sluttbrukere og byggevarehandelen.

Håndverkere flest har i utgangspunktet ikke vært superinteressert, men bransjen opplever at det i stadig større grad settes krav fra byggherrene til entreprenørene om at det skal foreligge bærekraftig struktur bak utførelsen av byggeprosjekter.

N o 4 2020

– Den nye pakkelinjen består blant annet av en automatisk kartongoppreiser som bretter kartong til de forskjellige formatene, med påfølgende fyllingsprosess som lukker og limer. Særlig liming er viktig når en skal pakke ned små produkter, for eksempel messingstift, da er det viktig at det blir tett nok.

– Med en halvering av omstillingstiden mellom emballasjeformatene betyr dette en del for oss, særlig ettersom vi har 7 forskjellige formater, avslutter Hovden. /

Høyteknologi gir nye muligheter MFT sin nye produksjonslinje bygges for fullt ut. For HiKOKI er dette en stor investering som både effektiviserer produksjonsprosessen og sørger for at MFT - produktene oppfyller kravene til bærekraft og miljøvennlighet.

– Den nye pakkelinjen er en stor teknologisk forbedring av produksjonslinjen vår. Vi ønsker å tilpasse oss markedet, og denne investeringen er en milepæl i så måte, sier Andreas Hovden, Logistikkdirektør i HiKOKI Power Tools.

– Dette viser at vi har handlekraft og gjennomføringsevne ovenfor marked og kunder.

– Den nye pakkelinjen er en stor teknologisk forbedring *av produksjonslinjen vår. Vi ønsker å tilpasse oss markedet, og denne investeringen er en milepæl i så måte.

Andreas Hovden

Vi dekker hele verden Hallmaker og Rubb har samlet sine krefter for å bli ledende aktører innen stålbygg, dukhaller, utleie og service- og vedlikeholdstjenester. Vi utgjør nå en av verdens fremste produsenter av miljøvennlige, modulære hall løsninger.

KVALITET | INNOVASJON Hallmaker og Rubb er klare til å levere innovasjon og kvalitet i byggdesign, prosjektgjennomføring og service. Ta kontakt med oss i dag for å få et innblikk i våre stålbygg og dukhaller, og hvilke løsninger som best vil støtte din virksomhets behov.

RUBB.COM HALLMAKER.COM

BUILDING SOLUTIONS

www.ruukki.no

RUUKKI RENOVATION REHABILITERING AV FASADER. ®

Med vårt brede utvalg av anerkjente fasadesystem, fasadeprodukter og brede sortiment av sandwichpaneler blir rehabiliteringen av din eksisterende nærings-, industri-, lager- eller kontorbygning enklere å realisere. Øk verdien på din eiendom, med en ny fasade eller en kombinasjon av nytt utseende med økt energieffektivitet og bedre brannbeskyttelse.

Kontakt Ruukki for mer informasjon.

Eller på firmapost@ruukki.com

N o 4 2020

DET JURIDISKE HJØRNET –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO RÆDER AS

Venter utsettelser av byggeprosjekter Det hviler en dyp usikkerhet i byggenæringen fremover, mener de hos advokatfirmaet Ræder.

Advokatene ser for seg utsettelser av mange prosjekter.

Jøran Kallmyr og Eva Hagen

127

128

– DET JURIDISKE HJØRNET

N o 4 2020

– Pandemien preger byggenæringen veldig akkurat nå. Det er en dyp usikkerhet.

Jøran Kallmyr er partner i advokatfirmaet Ræder AS. Han har merket seg at eiendomsmarkedet har bedret seg litt innen boliger, grunnet lav rente.

– Likevel er det slik at nedstengningen i november førte til at svært mange aktører i byggenæringen ble veldig

Foto: iStockphoto

N o 4 2020

DET JURIDISKE HJØRNET –

nervøse. Nå spør vi oss om dette er noe som vil trekke ut til et vaksineprogram har vært aktivt frem til forsommeren 2021.

I så fall vil det være mange bedrifter som ryker. Resultatet blir at svært mange planer blir utsatt.

– Bekymringene gjelder også de store huseierne, som også tærer på egenkapitalen. I så fall vil det komme et tidspunkt hvor en eller flere av dem ikke

lenger har penger nok til å holde hjulene i gang. Kommer det dit at det oppstår konkurser blant store huseiere, blir pant i bankene mindre verd – og da kan vi oppleve en ganske dramatisk situasjon for økonomien i Norge.

Når krybben er tom, bites hestene – Dette er ikke lenger en akutt, plutselig nedstenging. Nå er pandemien noe du må

129

regne inn i forbindelse med et nytt oppdrag. Dette er viktig både for den som kjøper et bygg, og den som skal reise bygget, sier Kallmyr.

– Grunnen til at vi venter oss utsettelser er blant annet fordi de som har tegnet leiekontrakter kan bli nødt til å trekke seg, gitt deres situasjon i denne pandemien.

Dette får ikke nødvendigvis så mange eller store juridiske konsekvenser, fordi ofte >>

– Nå spør vi oss om dette trekker ut frem til forsommeren 2021.

I så fall vil det være mange bedrifter som ryker. Resultatet blir at svært mange planer blir utsatt.

Jøran Kallmyr

130

fungerer dette slik at partene først skriver en intensjonsavtale, og det er først når de signerer en endelig, bindende leieavtale - og de begynner å innrette seg etter den avtalen - at vi kan begynne å snakke om juridiske gnisninger, i form av erstatning.

– Ofte blir slike tvister løst. Et hotell eller den type kunder er ofte viktige for utbyggere. Utbygger forstår jo også hvorfor dette skjer. Trolig vil det heller ikke være noen andre de kan tilby bygget til.

Utbygger er avhengig av å ha gode relasjoner til sine store kunder. Likevel er det slik at når alle taper penger, oppstår det fort tvister. Når krybben er tom, bites hestene. Jeg håper vi ikke kommer dit, heller ikke i byggenæringen.

Tomt for alternativer Eva Hagen er partner i Ræder, med spisskompetanse innen eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning. Hun er også leder for eiendomsavdelingen: – Mange entreprenører ønsker å ha arbeiderne her i Norge, men på grunn av karantenereglene må de det gjelder velge: Enten jobber de her i Norge, eller de reiser hjem til familien. Ofte har de da ikke råd til å komme tilbake. Det er for dyrt å sitte i karantene. De har ikke råd til å sitte ti dager på karantenehotell, som koster de minst 5.000 kroner i egenandel. I den perioden har de ingen inntekter. Dette gjør at arbeidskraft som i utgangspunktet ønsker å komme tilbake, ikke gjør det.

Dette rammer både de som ønsker å jobbe her, samt bedriftene i Norge.

Så langt har mange bedrifter funnet en midlertidig løsning ved å finne forefallende arbeid inne på arbeidsplassen, fortsetter Hagen.

– Arbeidsgiverne har frem til senhøsten 2020 vært svært fleksible når det gjelder arbeidsoppgavene for de som er i karantene. Fremmedarbeidere bor altså på et anlegg, og de gjør forefallende arbeid i karanteneperioden. Innskjerpingene i

– DET JURIDISKE HJØRNET

november gjør at det ikke lenger er mulig.

Nå må disse arbeiderne være isolert på hotell.

– Problemet er at nå er alle de jobbene gjort. Det er ikke lenger mye forefallende arbeid å gjøre inne på brakker rundt om.

Nå er fellesrommet ferdigmalt, for å illustrere det litt. Spørsmålet blir da om de det gjelder skal permitteres? Det er i så fall ikke mulig å ansette andre. Hvis dette er en langvarig utfordring, kan eneste løsning være å si opp folk.

Etterlyser krisemidler Jøran Kallmyr merker seg at få i byggenæringen har sett noe til den statlige støtten som er varslet.

– De fleste aktørene i byggenæringen har gjennomført de oppdragene de har hatt, men de er samtidig bekymret for de oppdragene som ligger litt lenger frem.

Da snakker vi oppdrag i 2022 og fremover.

Der er ordrebøkene ennå ikke fyllt opp.

Enkelte av de vi snakker med forteller oss også at det er bekymringer også for 2021.

Det er ikke lenger så mange offentlige oppdrag i den enden av rullebåndet.

I så fall venter vi permisjoner i byggenæringen.

Eva mener stemningen i markedet er merkelig for tiden.

– Det er en underlig, avventende stemning. Vi hører om alle disse midlene som skal gjøres tilgjengelige på grunn av pandemien, nettopp for å holde aktiviteten i gang. Hvor blir de av? Hvorfor setter ikke kommunene i gang med å bygge nye kulturhus, rådhus og andre typer offentlige bygg? Kanskje er den samme usikkerheten til stede der?

– Kommer det en tredje smittebølge, vil kommunene måtte omdisponere midlene. Kanskje må de heller bruke penger på midlertidige corona-avdelinger på sykehus og sykehjem. Det er merkelige tider, og en avventende stemning i markedet. /

N o 4 2020

Brannsikring av fasade Brann som sprer seg i fasade kan få store konsekvenser for både bygninger og mennesker, noe vi ikke minst så i brannen i Grenfell Tower i London der 71 personer døde og bygningen ble totalskadd.

Dette har verden over gitt et enormt fokus på hvilke materialer som brukes i fasade og hvordan vi best mulig kan sikre oss mot spredning av brann i fasade.

God seksjonering i luftespalten ved bruk av ventilerte hulromsventiler er essensielt for å hindre brannspredning i fasaden.

Brann som bare sprer seg på utsiden av kledning er ofte ikke så kritisk, mens brann som sprer seg i luftspalten bak kledningen kan spre seg 5-10 ganger raskere på samme tid på grunn av rask oppdrift av varm luft i luftespalten, sammenlignet med brann på utsiden.

Hastighet opp til 8 meter per minutt har blitt målt.

Les mer om vår teknologi og Firebreather Hulromsventil på www.securo.no.

C

Ingen brannspredning til branncellen over via tilslutning i vegg/dekke (A).

Ingen brannspredning til branncellen over via luftespalt og vindu (B).

Begrenset brannspredning i hulrom.

B

Begrenset brannspredning i fasade som testet med SP FIRE 105 fasadetest.

A

Blokkere Flammer fra første sekund. (andre produkter tillater Flammer å passere første 5 min).

Stopper brennende dråper fra å spre seg nedover i konstruksjonen.

Nettet sørger for at intumescenten ikke går I oppløsning under brann.

Blokkerer gnist.

Blokkerer for skadedyr og insekt større enn 2mm.

Ingen brann

132

– HELSEBYGG

N o 4 2020

TEKST REDAKSJONEN FOTO SKANSKA

Skanska bygger Inderøy Helsebygg Skanska har signert kontrakt med Inderøy kommune om bygging av nytt helseog omsorgssenter i kommunesenteret Straumen.

Kontrakten har en verdi på 257 MNOK og inngår i ordrereserven for fjerde kvartal. Helse og omsorgssenteret er på ca 8600m2. og inneholder blant annet 50 boenheter, produksjonskjøkken for kommunen, dagsenter, kontorer for rus og psykiatri og parkeringskjeller samt et stort utomhusanlegg.

Tettstedet Straumen har tidligere vunnet «Staten sin pris for bærekraftig by- og stedsutvikling 2020 – Attraktiv by-prisen». Inderøy helsebygg er plassert midt i kommunesenteret og er en viktig del av kommunens satsing på eldre-

omsorg og utvikling av et levende sentrum.

Skanska vant prosjektet i en pris og designkonkurranse våren 2020. Etter å ha gjennomført en vellykket samspillsfase med byggherre, brukere, rådgivere og arkitekter ble byggekontrakten signert tirsdag 15. desember.

– Vi i Skanska er stolte over å få være med å bidra med vår kompetanse i arbeidet med å utvikle dette fremtidsrettede helse og omsorgssenteret sammen med kommunen. Vår visjon er å bygge for et bedre samfunn og i dette

prosjektet bidrar vi både til å realisere planen kommunen har for å styrke omsorgstjenesten og ikke minst vitalisering av sentrum. Vi har hatt en meget god samspillfase og ser frem til det videre samarbeidet om å gjennomføre dette viktige prosjektet for lokalsamfunnet, forteller Trond Krogstadmo, regiondirektør Skanska Bygg Midt/ Nord.

Skanska har hatt med seg HUS arkitekter og Inby landskapsarkitekter i utviklingen av prosjektet.Byggearbeiden starter umiddelbart og prosjektet skal overleveres juli 2022. /

Bilde fra kontraktsigneringen: f.v: Krister Jacobsen (Prosjektsjef Skanska), Peter Ardon (Rådmann Inderøy kommune), Trond Krogstadmo (Regiondirektør Skanska), Arild Aagesen (Prosjektleder Inderøy kommune).

ROM FOR

LIVSK VALITET FREMTIDENS OMSORGSMILJØER Innredningen av omsorgsmiljøer har stor betydning for livsgleden og helsen til beboere, personale og pårørende.

Med vårt nye analysekonsept Kinnarps Next Care® ønsker vi å lede vei for å skape bedre omsorgsmiljøer. Vi går inn i hvert enkelt prosjekt og kartlegger brukernes behov – og vi sørger for å stille riktige krav til både design og funksjon.

På den måten kan vi utforme gode miljøer som har helseøkonomiske effekter.

Les mer om hvordan vår metode kan utvikle din virksomhet: kinnarps.no/helse-og-omsorg/

Skaper i dag.

Utvikler for i morgen.

VI HAR KOMPETANSE INNEN PROSJEKTERING AV: BYGNINGSKONSTRUKSJON VEIER OG BYGATER UTENDØRSANLEGG OPPMÅLING

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen.

Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

A R K I T E K T U R AV H Ø Y K VA L I T E T M E D VA R I G E L Ø S N I N G E R Annonse, print, Fremtidens byggenæring, desember 2020, Stein Halvorsen Arkitekter AS.indd 1

www.ssas.no

STEIN HA LVORSEN ARKITEKTER A S

www.steinhalvorsenarkitekter.no

25.09.2020 12:44:18

N o 4 2020

MODULBYGG –

135

TEKST REDAKSJONEN ILLUSTRASJON ADAPTEO

Bygger sikre vaksineringslokaler på fem dager Gjennomføringen av en massevaksinering mot covid-19 vil innebære store utfordringer, ikke minst når det gjelder lokaler. Adapteo har utviklet en løsning for massevaksinering der man ved hjelp av fleksible, modulære enheter på så kort tid som fem dager kan oppføre egnede og sikre lokaler på mange steder samtidig.

Det som vil være nødvendig, er fleksible, arealeffektive vaksinasjonsklinikker med en gjennomtenkt planløsning, som hindrer kø og gjør det mulig for mennesker å passere en om gangen uten å måtte møtes.

– De lokalene vi bruker til vaksinering, må være lett tilgjengelige for eldre med nedsatt bevegelse, for mennesker med funksjonshemminger og for alle som mangler bil og førerkort. Lokalene må være trygge for dem som vaksineres, men også tilby et godt arbeidsmiljø for helsepersonell. Derfor må de være oppvarmet, ha god ventilasjon og godt lysinnslipp. Kort sagt må de oppfylle alle de normer og krav som man vanligvis stiller til et nyoppført bygg, sier Brian Phillips, administrerende direktør i Adapteo Norge.

Adapteo har lang erfaring med å bygge fleksible, modulbaserte bygg som på kort tid kan komme på plass for å fylle behov som plutselig oppstår. De kan enkelt spesialtilpasses for spesifikke formål og oppfyller alle krav som stilles til permanente bygg. Slike popup-klinikker kan på en sikker og effektiv måte møte de utfordringene som en massevaksinering innebærer. De kan være på plass på bare fem dager, forutsatt at underlaget er forberedt og tilkoblinger er tilgjengelige på stedet.

Nylig bygget Adapteo «TestCenter Danmark Vest» i Skejby i Danmark på oppdrag av Statens Serum Institut. Det består av 50 sammenbyggede modulære enheter på i alt 1500 m2. Anlegget ble montert på bare tre dager og står nå klart

til å brukes. Vi ser det som et tydelig bevis på at vi kan hjelpe til og avlaste helsetjenesten under vanskelige omstendigheter, avslutter Brian Phillips, administrerende direktør i Adapteo Norge.

Adapteo samarbeider allerede i dag med over 130 kommuner i Sverige der selskapet regelmessig leverer den typen bygg som det snart vil være behov for i stor skala overalt der vaksineringen skal gjennomføres. /

Bachelor i byggeplassledelse Erfaringsbasert utdanning – Byggenæringen etterspør en mer praktisk og erfaringsbasert utdanning som i større grad enn i dag kan kombinere det teoretiske med en praktisk tilnærming som kan sikre færre feil i overgangen mellom den prosjekterende og den utførende delen av en byggeprosess.

Bedre samspill – tydelig ledelse og involvering av medarbeidere Kommunikasjon – riktig kommunikasjon er avgjørende Ledelsesfilosofi – ledelsesverktøy som er forankret i moderne ledelsesfilosofi

Vi realkompetansevurderer nye søkere kontinuerlig, og prøver å ta inn nye studenter gjennom skoleåret.

For informasjon om studiet, kontakt inge.myklebust@hfy.no eller se hfy.no Adresse: Studievegen 7 2815 Gjøvik

KVALITET FOR FREMTIDEN

Rosenborg Reklame LILL0112

Dyktige medarbeidere som bruker de beste materialene til å produsere energieffektive og vedlikeholdsfrie vinduer som varer veldig lenge.

Det kaller vi bærekraft!

LILLERØNNING SNEKKERIFABRIKK AS Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 I kontor@lilleronning.no

N o 4 2020

NYE RIKSHOSPITALET PÅ GAUSTAD –

137

TEKST REDAKSJONEN FOTO ISTOCKPHOTO

LINK skal tegne nye Rikshospitalet på Gaustad Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjente 27. november oppstart av forprosjekt for nye Rikshospitalet på Gaustad. LINK er valgt som prosjekterende arkitekter sammen med prosjekteringsgruppen bestående av Multiconsult samt Bølgeblikk Arkitekter, Fabel Arkitekter og Erichsen & Horgen AS.

Helse Sør-Øst RHF ved prosjektorganisasjonen og Multiconsult signerte i august prosjekteringskontrakten som omfatter forprosjekt for nye Rikshospitalet på Gaustad. I avtalen ligger også opsjon på detaljprosjektering og oppfølging i byggefasen. Fra august er det arbeidet med forberedende aktiviteter i hovedsak knyttet til revidert planforslag i reguleringssaken.

– Vi er så stolte over at vi sammen med våre samarbeidspartnere ble valgt til denne oppgaven som er et av Europas mest spennende sykehusprosjekter. LINK vil bidra med halvparten av arkitekturressursene i prosjektet og får totalansvar for landskapsarkitektur. Vi er allerede dypt involvert i tilpasningen av prosjektet og gleder oss til å videreutvikle samarbeidet med hele byggherrens organisasjon, sier Mette Dan-Weibel, Director Healthcare i LINK Arkitektur.

– Vi er stolte av å få oppdraget med å levere prosjekteringstjenester og få muligheten til å bidra til videreutviklingen av Oslo universitetssykehus med et nytt moderne og utvidet Rikshospital. I tilbudet har vi vektlagt vårt faglig sterke team og samhandlingskompetanse. Vi er innstilt på å gjøre vårt ytterste for at både byggherre, ansatte og brukere av sykehuset får et godt og funksjonelt sykehus, sier Geir Juterud, konserndirektør i Multiconsult.

– Vi er meget stolte og gleder oss stort til å få bidra med vår spisskompetanse innen VVS, energi og miljø og solide erfaring fra tidligere sykehusutbygginger inn i dette prosjektet, sier Arne Jorde, daglig leder i Erichsen & Horgen. >>

138

– NYE RIKSHOSPITALET PÅ GAUSTAD

Har samarbeidet tidligere LINK Arkitektur og Multiconsult viderefører samarbeidet med partnere fra tidligere prosjekter som nytt sykehus i Drammen, Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold og Campus Ås. Fellesnevneren for disse prosjektene er at de har vært store og komplekse, og hvor det har vært svært viktig å svare ut brukerbehovene på en god måte.

N o 4 2020

Fakta om nye Rikshospitalet på Gaustad: Rikshospitalet skal videreutvikles slik at regionale og nasjonale funksjoner samles i et regionsykehus, og med lokalsykehusfunksjoner for enkelte bydeler. Videreutviklingen av Rikshospitalet er planlagt med et bruttoareal på ca. 140.000 m2, inklusive universitetsareal og erstatningsareal for bygg som rives.

Godkjent styringsramme for nytt sykehus er ca. 15,4 mrd. kroner. /

Vi har innovative løsninger for hele sykehuset.

Siden 1968 har vi utviklet belysning- og forsyningskanaler til helse og omsorgssektoren.

fagerhult.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no